Bygging Av E18 I Vestfold Mars 2013 Notat: Bygging Av E18 I Vestfold

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bygging Av E18 I Vestfold Mars 2013 Notat: Bygging Av E18 I Vestfold Bygging av E18 i Vestfold Mars 2013 Notat: Bygging av E18 i Vestfold BAKGRUNN Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er en frittstående bransjeforening for kunnskapsbedrifter med virksomhet innenfor rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggssektoren. Medlemsbedriftene har sin kjernekompetanse innen bl.a. ingeniørteknologi og prosjektledelse. Et av formålene til RIF er å synliggjøre bransjens kjernekompetanse og verdiskapning for samfunnet. De om lag 216 RIF-bedriftene sysselsetter til sammen 8400 personer i Norge. RIF er opptatt av norsk samferdsel, da effektiv transport av personer og varer er nøkkelen til all verdiskapning i landet vårt. Vi synes det er svært viktig at vi bygger ut samferdselsanlegg der de trengs mest, og at anleggene kan stå ferdig når vi har behov for dem. Vi mener at samferdselsbyggingen i Norge har gått altfor tregt de siste tiårene. Vi har med denne undersøkelsen tatt for oss et eksempelprosjekt som er en ny, ca 10 mil lang 4-felts E18 i Vestfold (Eik- Langangen) for å se på om denne kunne ha vært bygd ut raskere, og om kostnadene for denne veistrekningen kunne ha blitt lavere ved en raskere og helhetlig utbygging. Da har vi forutsatt at traseen er ferdig regulert og at hele prosjektet er finansiert. Vi har også sett på om samfunnet kan ha tapt noe på at utbyggingen har blitt gjennomført over en lang periode, med første spadetak i 1993 og planlagt ferdigstillelse av strekningen i 2017. Vi har ikke gjennomført en full samfunnsøkonomisk analyse av dette, men kun vurdert tapte tids- og ulykkeskostnader som følge av at siste strekning ikke står klar før i 2017. RIF – Rådgivende ingeniørers forening | 2 Notat: Bygging av E18 i Vestfold INNLEDNING NOEN MOMENTER KNYTTET TIL VÅRE BEREGNINGER 1. Forutsetningen om at reguleringsplanen er ferdig for hele strekningen Forutsetningen om at hele traseen er ferdig regulert er en mer teoretisk tilnærming i forhold til hva som praktiseres nå. Denne veistrekningen, går gjennom flere kommuner. Det kan bli betydelig utfordringer i å få alle kommunene til å godkjenne reguleringsplanen i samme tempo. Erfaringene er at forsinkelsen kan dreie seg om år. Tar det for lang tid, kan man risikere at nye vedtak må fattes, gjerne med nytt kommunestyre som ikke behøver å være enige i tidligere vedtak. 2. «Åpen» pengesekk betyr ikke «carte blanche» Selv om det besluttes nye typer finansieringsformer der finansiering i byggeperioden ikke er «show stopper», betyr ikke det «fritt leide». Prosjektene skal uansett godkjennes i mange runder og politiske prioriteringer. Mange store prosjekter som i realiteten planlegges samlet, fremmes i praksis i en rekkefølge der enten de mest lønnsomme prosjektene prioriteres først – eller med de delprosjektene som først kan realiseres av andre grunner (for eksempel der det er enkelt å få igjennom reguleringsplan). Her ligger kimen til svært mange politiske kamper – og omkamper! 3. Kapasitet og kompetanse Akkurat nå kan man si at dette ikke er noen begrensende faktor knyttet til kapasitet, i alle fall ikke i entreprenørmarkedet. Store prosjekter vil være av interesse for internasjonale aktører, slik at konkret kapasitet i Norge ikke er avgjørende. Men – den samlede kapasiteten som man kan regne med er tilgjengelig er også knyttet til de internasjonale konjunkturene. En beregning knyttet til rask gjennomføring, må derfor vurderes som en situasjonsbeskrivelse pt – som raskt vil kunne endre seg. 4. Byggetid • For rask utbygging: For eksempel Gardemobanen 1998 og div tiltak til Ski-VM 2011: her ble åpningsdato satt, og anleggene ble kanskje dyrere enn nødvendig- dvs ikke optimal byggetid • For treg utbygging: Mens andre anlegg har brukt lengre tid enn hva som er optimalt (for eksempel nytt dobbeltspor Asker – Sandvika). Et annet ekssempel er ny E6 ved Vestby: her var det start og stopp-kostnader der JBV måtte betale erstatning til entreprenører for å stoppe kontraktene da prosjektet ikke var fullfinansiert; klarte imidlertid å avverge ekstrakostnader ved hjelp av lån). • Optimal byggetid: Eks nytt dobbeltspor IC Vestfoldbanen: optimal byggetid er 14 år, minimum byggetid er 10 år (men 10 år blir dyrere). • Det er ikke vanskeligere å bygge i Norge enn i andre land. Vi ser også tilsvarende byggepriser som i andre land (Danmark må for eksempel kjøpe dyre steinmasser, svenske veipriser er noenlunde like...). EKSEMPELPROSJEKTER SOM HAR BLITT GJENNOMFØRT SOM STØRRE ENTREPRISER OG UTEN FORSINKELSER Ny 4 felts E18 Grimstad – Kristiansand: bygget på 3 år (men burde vært 4). I tillegg 1 år prosjektering og kontrahering Kostnad: 4,3 mrd Lengde: 38 km Meterpris: ca 113 000 kr Ny 4-felts E6 Skaberud –Kolomoen er et annet eksempel: byggekostnad 70-80 000 kr/m Grimstad- Kristiansand er et godt eksempel på hvordan man kan optimalisere en inndeling, vi tror 40 km er en passe inndeling: da får du stordriftsfordelen, samtidig som entreprisen ikke er for stor slik at man oppnår god konkurranse om jobben. RIF – Rådgivende ingeniørers forening | 3 Notat: Bygging av E18 i Vestfold EKSEMPELET E18 VESTFOLD DRAMMEN ( EIK) – PORSGRUNN (LANGANGEN) FORUTSETNINGER, NYTT ANLEGG • Alt er ferdig regulert • Finansiering er ingen begrensning (ingen start og stopp i gjennomføring av plan og bygging pga. manglende finansiering) • Strekningen er 100,5 km • Det meste er jomfruelig terreng (unntak Gulli – Langåker som går langs eksisterende vei) • Plantid etter at trase er ferdig regulert: byggeplanlegging+ kontrahering: absolutt minimum 1 års prosjektering+ ½ års kontrahering. Vi forutsetter 2 år fra en trase er ferdig regulert til man kan ta første spadetak. • Oppdelingen skal være teknisk optimal og uavhengig av kommunegrenser (dagens praksis er ofte motsatt) BYGGETID Dimensjonerende parseller: • Bommestad – Sky (6,7 km): Farriseide er vanskelig pga stor bru og mye tunnel: 5 år byggetid +2 år=7 år. 5 år pga komplisert bru. Denne blir den dimensjonerende parsell på hele strekningen Drammen – Langangen • Gulli – Langåker er vanskelig fordi den ligger inntil eksisterende vei. Trafikk skal gå samtidig: 3 år byggetid+ 2 år=5 år. Her var det én parsell (totalt 24 km) som ble prosjektert, men inndelt i 3 entrepriser– startet høst 2009, åpnes 2014 - denne er ikke dimensjonerende parsell, da Bommestad-Sky er det. Med utgangspunkt i dimensjonerende parsell og 4 samtidige entrepriser (3 generelle entrepriser og 1 spesiell) på den 100 km. lange strekningen, mener vi at hele strekningen Drammen – Langangen vil kunne bygges på 7 år (uten ekstrakostnader fordi byggetiden har vært for kort). Første spadetak på denne strekningen ble tatt i 1993. Hvis vi antar det var en forutgående prosjektering/kontraheringsperiode på 2 år, vil det si at vi kunne ferdigstille hele prosjektet på 7 år fra 1991. Åpningsår kunne altså ha vært i 1998 i teorien. Isteden er hele prosjektet planlagt ferdig i 2017. Vi har da en del faktorer som samfunnet kunne ha fått nytte av tidligere, deriblant sparte ulykker, over en periode på 19 år for sist bygde parsell. Det må nevnes at sannsynligheten for at alt skulle være ferdig regulert er meget liten med dagens praksis – det kunne fort vært en 15 års forsinkelse (eller mer). Vi tror også at E18 videre fra Langangen til Grimstad bør kunne bygges innenfor samme tidshorisont, dvs 2+5 år (byggeplanlegging og bygging). Strekningen er 133 km lang, og med fire generelle entrepriser a ca 33 km og en «vanskelig» entreprise (som blir liggende på kritisk framdriftslinje) bør dette være overkommelig. BYGGEKOSTNADER Vi mener det bør legges 113 000 kr/m til grunn som en gjennomsnittlig meterpris for hele strekningen unntatt parsellen Bommestad – Sky ved Larvik som koster 4,6 mrd. for 6,7 km. Referanse til løpemeterprisen er OPS E18 Grimstad-Kristiansand. Dette vil gi en totalpris for hele anlegget, ny 4-felts E18 mellom Drammen(Eik) og Porsgrunn (Langangen) på 11,3 mrd. NOK. RIF – Rådgivende ingeniørers forening | 4 Notat: Bygging av E18 i Vestfold Vi mener vi kan oppnå denne lavere kostnaden når hele anlegget blir betraktet som ett stort prosjekt, oppdelt i passe store entrepriser tilpasset markedet. Vi har da forutsatt at alt er ferdig regulert når vi starter, at hele prosjektet er finansiert og at vi har valgt en optimal byggetid for anlegget. MULIGHET FOR BESPARELSE Dagens E18 mellom Eik og Langangen har en estimert kostnad på 17,3 mrd. NOK. (noe er som bygget kostnader og noe er planlagte kostnader). Vi anslår da en besparelse på 5-7 mrd . NOK (35 %) ved å kunne kjøre E18 i Vestfold som et samlet prosjekt, jfr. overslagene som tabellen nedenfor viser. meterpris Kostnad ved Oppstart Total Kostnad som Meterpris samlet Differanse i byggeplan Byggetid Lengde 2012 i bygget/plan med samlet utbygging i mill. 2012 Parsell nr Strekning År Åpnings År mnd (km) mill. kr lagt bygget utbygging mill. 2012 kr kr 1 Eik – Buskerud Grense 2009 3,8 416 108 640 113 000 429 -13 2 Buskerud Grense – Gutu 1995 1,6 201 125 815 113 000 181 20 3 Gutu -Kopstad 2001 33,4 4 668 139 773 113 000 3 774 894 4 Kopstad – Gulli 2003 2007 12 1 907 158 900 113 000 1 356 551 5 Gulli - Langåker 2009 2014 60 24 2 400 100 000 113 000 2 712 -312 6 Langåker - Bommestad 2006 2010 48 8 1 300 162 500 113 000 904 396 7 Bommestad - Sky 2011 2017 84 6,7 4 600 686 567 113 000 757 3 843 8 Sky - Langangen 2007 2012 40 11 1 800 163 636 113 000 1 243 557 Totalsum: 100,5 17 292 11 357 5 936 Snitt meter pris 172 060 113 000 De anleggstekniske besparelsene knytter seg blant annet til at vi kan få en bedre teknisk inndeling av hver entreprise (ikke inndelt pga. kommunegrenser og politiske vedtak). Hvor optimalt man kan utnytte massebalansen i hele prosjektet blir da et viktig aspekt. Hver enkelt entreprise må være så stor at vi kan få en optimal massebalanse innenfor hver entreprise.
Recommended publications
  • National Treasure of Global Significance. Dimension-Stone Deposits in Larvikite, Oslo Igneous Province, Norway
    National treasure of global significance. Dimension-stone deposits in larvikite, Oslo igneous province, Norway Tom Heldal1, Idunn Kjølle2, Gurli B. Meyer1 and Sven Dahlgren3 1Geological Survey of Norway (NGU), 7491 Trondheim, Norway. 2Directorate of mining, 7491 Trondheim, Norway. 3Geological advisor, Buskerud, Telemark and Vestfold, Fylkeshuset, 3126 Tønsberg, Norway. E-mail: [email protected] Larvikite has for more than a hundred years been appreciated as one of the world’s most attractive dimension stones, and at present, its production and use is more extensive than ever. The main reason for the continuous success of larvikite on the world market is the blue iridescence displayed on polished surfaces, which is caused by optical interference in microscopic lamellae within the ternary feldspars. The larvikite complex consists of different intrusions, defining several ring- shaped structures, emplaced during a period of approximately five million years. Following this pattern, several commercial subtypes of larvikite, characterised by their colour and iridescence, have been mapped. Four of these subtypes are being exploited at the present time and define the most important reserves in the short run. Some other subtypes are less attractive in the present market situation, but may provide an interesting potential for the future. However, the industrial value of the larvikite also depends on other geological features, such as various types of dykes, faults and fractures, ductile deformation zones, late-stage magmatic and hydrothermal alteration and deep weathering. When combining the distribution pattern of such features with the map of the larvikite subtypes, it is possible to delineate various types of larvikite deposit that are considered to have commercial value in the short or long term.
    [Show full text]
  • Partiprogram Kommunevalget 2015
    Partiprogram Kommunevalget 2015 Contains short version in English Innhold Short version in English ..................................................................................................... 3 Målsetning ....................................................................................................................... 4 Ideologi ............................................................................................................................ 5 Administrasjon, økonomi og kommunale tjenester ........................................................... 6 Regional infrastruktur ....................................................................................................... 7 Lokal infrastruktur ............................................................................................................ 9 Næring ........................................................................................................................... 11 Arealbruk, utbygging og byforskjønnelse......................................................................... 11 Miljø ............................................................................................................................... 14 Skole og oppvekst ........................................................................................................... 15 Helse og sosial ................................................................................................................ 16 Idrett og kultur ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • E18 Langangen-Rugtvedt KOMMUNEDELPLAN MEDKONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave
    KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave Erik Hagen E18 Langangen - Rugtvedt Hovedrapport Porsgrunn kommune og Bamble kommune Region sør 10.3.2015 Innhold Forord ......................................................................................................................... 4 1 Sammendrag ............................................................................................................. 6 1.1 Innledning ...................................................................................................... 6 1.2 Bakgrunn ........................................................................................................ 6 1.3 Beskrivelse av tiltaket ...................................................................................... 6 1.4 Vegstandard ................................................................................................... 8 1.5 Trafikale forhold ............................................................................................. 8 1.6 Støy og luft ..................................................................................................... 9 1.7 Samfunnsøkonomisk analyse og sammenstilling ........................................... 10 1.8 Lokale og regionale virkninger ...................................................................... 15 1.9 Risikovurderinger .......................................................................................... 16 1.10 Prosjektets måloppnåelse .............................................................................
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 232 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 232 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.prp. nr. 60 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- for to separate envegs bomstasjoner nord og sør for miteen om utbygging og finansiering av E18 på Larvik. strekningen Sky–Langangen i Vestfold og Tele- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til mark Stortinget med endelig opplegg for utbygging og finansiering av de øvrige delstrekningene Gulli– Langåker og Bommestad–Sky så snart det foreligger Til Stortinget tilstrekkelige avklaringer. E18 Gulli–Langangen (samlet utbygging) SAMMENDRAG Med åpningen av prosjektet Frydenhaug–Eik i Drammen er det sammenhengende firefelts veg mel- Innledning lom Oslo og Gulli ved Tønsberg. I proposisjonen legges fram et forslag for utbyg- Stortinget ga gjennom behandlingen av St.prp. ging og finansiering av strekningen E18 Sky-Lan- nr. 78 (2005–2006) sin tilslutning til at utbygging av gangen i Larvik og Porsgrunn kommuner. strekningen Langåker–Bommestad kunne startes opp I tillegg skisseres opplegget for videre utbygging før utredningen om et samlet opplegg for E18-utbyg- og finansiering av E18 mellom Gulli i Tønsberg og gingen i Vestfold var sluttført. Prosjektet startet opp i Langangen i Telemark basert på foreløpige kostnader 2007 og åpnes for trafikk sommeren 2009. og takstnivåer. Det er lokalpolitisk tilslutning til det Gjenstående utbygging omfatter tre delstreknin- framlagte opplegget. ger med lengde på om lag 43 km: Ny E18 vil bedre fremkommeligheten og redu- sere transportkostnadene mellom Grenlandsområdet – Strekningen Gulli–Langåker på om lag 25,5 km og Vestfoldbyene samt stimulere til vekst og utvik- har godkjent reguleringsplan i Stokke og Sande- ling i regionen.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 60 (2008–2009)
    St.prp. nr. 60 (2008–2009) Om utbygging og finansiering av E18 på strekningen Sky-Langangen i Vestfold og Telemark Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning ende firefelts veg på hele strekningen mellom Oslo og Telemark. Det foreligger imidlertid ikke til­ I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transport- strekkelig planavklaring for E18 gjennom Vestfold plan 2006-2015 er det høyt prioritert å få videreført til at et endelig forslag til finansieringsopplegg for utbygging av E18 i Vestfold for å få sammenheng- samtlige delstrekninger kan legges fram for Stor­ tinget nå. For å spare tid legges det derfor opp til å fremme finansierings- og utbyggingsopplegg for videre utbygging for Stortinget i flere omganger. Det legges i denne proposisjonen fram et for- slag for utbygging og finansiering av strekningen E18 Sky-Langangen i Larvik og Porsgrunn kom­ muner. I tillegg skisseres opplegget for videre utbygging og finansiering av E18 mellom Gulli i Tønsberg og Langangen i Telemark basert på fore­ løpige kostnader og takstnivåer. Det er lokalpoli­ tisk tilslutning til det framlagte opplegget. I St.prp. nr. 78 (2005-2006) er det forutsatt at prosjektet E18 Langåker-Bommestad skal inngå i samlet opplegg for videre utbygging av E18 i Vest- fold. I tråd med lokale vedtak legges det derfor opp til å etablere en automatisk bomstasjon på strek­ ningen i stedet for to separate énvegs bomstasjo­ ner nord og sør for Larvik. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med endelig opplegg for utbygging og finansiering av de øvrige delstrekningene Gulli- Langåker og Bommestad-Sky så snart det forelig­ Figur 1.1 Oversiktskart ger tilstrekkelige avklaringer.
    [Show full text]
  • Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic South-Eastern Norway
    1 Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic 2 South-Eastern Norway 1,* 3 Isak Roalkvam 4 04 August, 2021 5 Abstract 6 This paper leverages multivariate statistics to explore the composition of 54 Mesolithic assemblages 7 located in south-eastern Norway. To provide analytical control pertaining to factors such as variable 8 excavation practices, systems for artefact categorisation and raw-material availability, the sites chosen 9 for analysis have all been excavated relatively recently and have a constrained geographical distribution. 10 The assemblages were explored following two strains of analysis. The first of these entailed the use of 11 artefact categories that are established within Norwegian Mesolithic archaeology, while the other involved 12 drawing on measures that have been linked directly to land-use and mobility patterns associated with 13 lithic assemblages more widely. The findings pertaining to the established artefact categories largely reflect 14 the temporal development previously reported in Norwegian Mesolithic research, which has been based on 15 more subjectively driven methods. Furthermore, the chronological trends associated with variables taken 16 from the so-called Whole Assemblage Behavioural Indicators (e.g. Clark and Barton 2017), originally 17 devised for characterising Palaeolithic assemblages in terms of associated mobility patterns, also align 18 with the development previously proposed in the literature. This provides an initial indication that these 19 measures are applicable in a Norwegian Mesolithic setting as well, setting the stage for a more targeted 20 and rigorous model evaluation outside this exploratory setting. Furthermore, this finding supports the 21 notion that these measures can offer a powerful comparative tool in the analysis of lithic assemblages 22 more generally.
    [Show full text]
  • Informasjon Om Resultater Etter Rekartlegging Av Naturtyper I Skog - Fritzkløvåsen I Porsgrunn - 2020
    Vår dato: Vår ref: 9.4.2021 2019/15948 Deres dato: Deres ref: Jan Erik Langangen Saksbehandler, innvalgstelefon Markavegen 57 Linda Myhre, 33371193 3947 Langangen Informasjon om resultater etter rekartlegging av naturtyper i skog - Fritzkløvåsen i Porsgrunn - 2020 Det ble rekartlagt 14 naturtyper i skog i Porsgrunn og 4 naturtyper i Hjartdal i 2020 jf. vårt tidligere informasjonsbrev til grunneierne i mai og juni 2020. Likelydende brev går nå ut til grunneierne med informasjon om resultatet fra hvert enkelt område. Se vedlagt kart for oppdatert naturtype på din eiendom. Formålet med kartleggingen har vært å kvalitetssikre og styrke datagrunnlaget for skogbruksplanlegging og annen natur- og arealforvaltning. Områdene som er valgt ut for kvalitetssikring er plukket ut på bakgrunn av at eksisterende naturtypedata var gamle eller unøyaktige. Rekartleggingen er gjennomført etter DN- håndbok 13 i samsvar med tidligere brukt kartleggingsmetodikk, med bruk av siste reviderte utgave og henvisning til rødliste for naturtyper sist oppdatert i 2018. De opprinnelige naturtypelokalitetene har fått avgrensningene justert, og for de fleste dreier det seg om mindre justeringer, men større for enkelte og kartlegging av nytt areal. For noen lokaliteter har rekartleggingen medført at flere naturtyper har blitt avgrenset, samt endring i verdisetting av naturtypen. I enkelte områder er tilgrensende naturtypelokaliteter oppdatert. Reviderte og nye naturtyper med områdebeskrivelse legges inn i Miljødirektoratets naturbase (www.naturbase.no) i løpet av mai- juni. Funn av rødlistearter (Norsk rødliste for arter 2015) og andre interessante arter blir tilgjengeliggjort i Artskart (www.artsdatabanken.no). Dataene er sammenstilt i BioFokus-notat 2021-12 «Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark 2020».
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse E18 Langangen-Rugtvedt: Lanner - Preståsen
    PLANBESKRIVELSE E18 LANGANGEN-RUGTVEDT: LANNER - PRESTÅSEN Detaljreguleringsplan E18 Lanner - Preståsen (Utskilt etter offentlig ettersyn av reguleringsplan for E18 Langangen - Kjørholt) Beregnet til: Porsgrunn kommune Plan-ID: 836 01.09 20 Dokumentnummer: Rap-078 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Rune Sølland Erling Gunnufsen Samir Sahman 00 09.06.2017 Rambøll Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 01 14.12.2017 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 02 22.12.2017 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll 03 15.01.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 04 16.02.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 05 22.03.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman Svenn Arild Ramlo Erling Gunnufsen Marius F. Normann 06 20.12.2018 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Ole Thorleif Bommen, Erling Gunnufsen Marius F. Normann 07 13.2.2019 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Marius F. Normann 08 20.02.2019 Ole Thorleif Bommen Asplan Viak Rambøll Ole Thorleif Bommen, Erling Gunnufsen Marius F. Normann 09 29.03.2019 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Marius F. Normann Marius F. Normann Marius F. Normann 10 02.04.2019 Rambøll Rambøll Rambøll Eli Eikeland Ole Thorleif Bommen Ole Thorleif Bommen 01.09.2020 11 Asplan Viak Asplan Viak Asplan Viak Endringshistorie Revisjon Detaljer 00 Første utgivelse av leveransen til kommunen. 01 Leveranse til gjennomsyn hos Nye Veier. 02 Oppretting etter kommentar fra Nye Veier. 03 Oppdatert trafikkanalyse. 04 Justert veilinje ved Lillegården. 05 Oppdatert støy- og luftkvalitetsberegning. Endelig leveranse til kommunen. 06 Leveranse til gjennomsyn av Nye Veier 07 Oppretting etter gjennomsyn av NV 08 Leveranse til Porsgrunn kommune 09 Leveranse etter gjennomsyn av Porsgrunn kommune 10 Leveranse etter gjennomsyn av Porsgrunn kommune 11 Endring av planområde til Lanner- Preståsen Nye Veier AS Side 2 FORORD Dette dokumentet gjelder detaljreguleringsplan for E18 Lanner – Preståsen.
    [Show full text]
  • Farriseidet–Porsgrunn Vi Skaper Fremtidens Vestfoldbane Nøkkeltall for Prosjektet
    Farriseidet–Porsgrunn Vi skaper fremtidens Vestfoldbane Nøkkeltall for prosjektet 22,5 km 250 km/t 10 Dobbeltspor Dimensjonert topphastighet Bruer 20 min 7,4 mrd. kr. 7 Redusert kjøretid hver vei Budsjett (uten overskridelse) Tunneler En moderne Vestfoldbane Sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen er en viktig del av intercity- satsingen på Østlandet. Utbyggingen binder byene og tettstedene langs Vestfold banen sammen, reduserer reisetiden, gir økt kapasitet og et mer pålitelig togtilbud. Vestfoldbanen er landets mest trafikkerte regiontog- Utbyggingen av Vestfoldbanen har skjedd stykkevis strekning. I 2017 reiste omlag 6,5 millioner mellom siden 1993. Den nyeste strekningen fra Farriseidet ved Skien, Oslo og Eidsvoll. Larvik til Porsgrunn åpnet i september 2018. Planene for videre ombygging er omfattende, med oppstart Et moderne togtilbud gjennom Vestfold vil styrke av to nye prosjekter i 2019. Nykirke–Barkåker skal stå distriktet og byene, og gjøre det mer attraktivt ferdig i 2024, og Drammen–Kobbervikdalen i 2025. Når å dagpendle med tog mellom Grenland, Vestfold og disse strekningene åpner for trafikk, gir det sammen- Oslo. Moderniseringen er avgjørende for å tilby de hengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. reisende et konkurransedyktig alternativ til bil. Det gir Strekningen videre fra Tønsberg til Larvik skal stå ferdig kortere reisetider, flere tog i timen og flere tog til tiden. i 2032, i henhold til gjeldende Nasjonal transportplan. Farriseidet–Porsgrunn Mandag 24. september 2018 åpnet Bane NOR 22,5 km med nytt dobbelt
    [Show full text]
  • Biofokus: Notat 2021-12.Pdf
    Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark 2020 Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. og Haugen, H. BioFokus-notat 2021-12 Ekstrakt BioFokus-notat 2021-12 BioFokus har rekartlagt 18 naturtypelokaliteter i skog av eldre dato i Vestfold og Telemark. Somfølge av undersøkelsen ble det Tittel avgrenset totalt 26 Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold naturtypelokaliteter fordelt og Telemark 2020 på 14 i Porsgrunn og 11 i Hjartdal. Det ble registrert 24 Forfatter rødlistede arter og én ikke Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. vurdert (NE). Videre arbeid med kvalitetssikring av og Haugen, H. naturtyper i skog anbefales rettet mot store lokaliteter av Dato eldre dato i lavlandet. 1. mars 2021 Antall sider Nøkkelord 44 sider inkl. vedlegg Vestfold og Telemark Porsgrunn Hjartdal Naturtyper DN-håndbok 13 Refereres som Kartlegging Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. og Haugen, H. Kvalitetssikring 2021. Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Rødlistearter Vestfold og Telemark 2020. BioFokus-notat 2021-12. ISBN 978-82-8209-934-9. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker. Omslag Skoginteriør fra rik edellauvskog mellom Reiersåsen og Hanakne i Oppdragsgiver Porsgrunn kommune. Statsforvalteren i Veestfold og Telemark Foto: John G. Brynjulvsrud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1893-2851 Telefon 22 95 85 98 ISBN: 978-82-8209-934-9 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Innledning/bakgrunn På oppdrag fra Statsforvalteren Vestfold og Telemark har John Gunnar Brynjulvsrud, Sigve Reiso, Joachim Restad og Hanne Haugen (alle BioFokus) rekartlagt tidligere registrerte naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark.
    [Show full text]
  • Vestfold Og Telemark Fylkeskommune Som Vegeier Og Samfunnsutvikler
    Fra riksveg til fylkesveg 8. juni 2021 Vestfold og Telemark fylkeskommune som vegeier og samfunnsutvikler Gunnar Berg Treidene Direktør Samferdsel, mobilitet og miljø Omklassifisering • Omklassifisering fra fylkeskommunal vei til kommunal, men også • Opprydning og omklassifisering av kommunale veier, gs-vei, og teknisk infrastruktur til fylkeskommunale • Omklassifisering fra riksveg til fylkesvei Case: Ny E18 Bamble-Kragerø (Nye Veier) • Ny E18 (rød) - Firefelt motorveg - Planlagt anleggstart 2023 - 12 min redusert reisetid - Estimert ÅDT: 12.000 • Dagens E18 (grønn) - Bygget 1960-70-tallet - Ca. 23 km - Avkjørselsfri motortrafikkveg - ÅDT: 8.500 i dag - ÅDT etter 2023: < 500 Kart: Nye Veier Dagens E18 etter omklassifisering til fylkesveg • Liten trafikkmengde (ÅDT<500) • 45 bruer/konstruksjoner • Behov for utbedring/rehabilitering og tilpasning til ny veifunksjon • Årlig driftskostnad omkring 25 mill. kr Foto: Google Dagens E18 etter omklassifisering til fylkesveg • Flere parallelle veger i området - Ny E18 - Dagens E18 - Øvrige fylkesveger • Viktigste funksjon for dagens E18: Omkjøringsveg og beredskapsveg for nye E18 Foto: Google Case: E18 Langangen – Rugtvedt (Nye Veier) Strekningen E18 Rugtvedt – Langangen er om lag 17 km lang, og utbyggingen har en kontraktsverdi på ca 4,9 milliarder kroner eks. mva. Det er et komplekst prosjekt med blant annet store brukonstruksjoner og tunneler. Prosjektet inkluderer bygging av den nye Grenlandsbrua. Utbyggingen vil løse de til tider store utfordringene med trafikkavviklingen gjennom Porsgrunn.
    [Show full text]
  • Innst. 178 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 178 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 56 S (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – Langåker–Bommestad (8 km), åpnet for trafikk miteen om utbygging og finansiering av E18 på sommeren 2009, jf. behandlingen av St.prp. nr. strekningen Gulli–Langåker i Vestfold 78 (2005–2006) – Sky–Langangen (9,5 km), åpent for trafikk som- meren 2012, jf. behandlingen av St.prp. nr. 60 Til Stortinget (2008–2009) – Gulli–Langåker (25,5 km) – Bommestad–Sky (7,5 km) Sammendrag Det er nå sammenhengende firefelts veg på E18 Det er foreløpig lagt til grunn et samlet kostnads- mellom Oslo og Gulli i Vestfold, ved avkjøringen til overslag på 6,1 mrd. kroner for utbygging av strek- Tønsberg. ningene Gulli–Langåker og Bommestad–Langangen, basert på Statens vegvesens anbefalte løsning for Samferdselsdepartementet legger i proposisjo- strekningen Bommestad–Sky. Utbyggingen mellom nen fram forslag om finansiering og utbygging av Langåker og Bommestad inngår ikke i disse kostna- strekningen Gulli–Langåker i kommunene Tønsberg, dene. Stokke og Sandefjord i Vestfold. Det legges opp til anleggsstart på hovedprosjektet Gulli–Langåker Den lokalpolitiske behandlingen er nærmere sommeren 2011, med åpning for trafikk i 2014. omtalt i kapittel 3 i proposisjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelig planavklaring for Trafikkgrunnlaget for hele strekningen Gulli– siste utbyggingsetappe på E18 mellom Bommestad Langangen er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen. og Sky i Larvik til at finansieringsopplegget for Videre er foreløpig finansieringsopplegg for samlet strekningen kan legges fram for Stortinget nå. utbygging av E18 på strekningen Gulli–Langåker og I proposisjonen gjennomgås opplegget for samlet Bommestad–Langangen omtalt i kapittel 5 i proposi- finansiering av utbyggingen av E18 på strekningene sjonen.
    [Show full text]