• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Orientering til kontrollutvalget Kommunens lånegjeld kommune

År 2004

ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

Innholdsfortegnelse side

1. SAMMENDRAG ...... 3

1.1 BAKGRUNN FOR ORIENTERINGEN...... 3 1.2 PROBLEMSTILLINGER ...... 3 1.3 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER ...... 3 2. INNLEDNING ...... 4

2.1 BAKGRUNN FOR ORIENTERINGEN...... 4 3. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER ...... 4

3.1 PROBLEMSTILLING ...... 4 3.2 REVISJONSKRITERIER...... 4 3.3 METODE OG GJENNOMFØRING...... 4 3.4 AVGRENSNINGER ...... 4 4. REVISORS FUNN OG VURDERINGER ...... 5

4.1 PROBLEMSTILLING 1 ...... 5 4.2 PROBLEMSTILLING 2...... 9 4.3 PROBLEMSTILLING 3...... 12

VEDLEGG - nøkkeltall hentet fra SSB’s KOSTRA-tall for 2002 - nøkkeltallsberegninger

Orkanger, 14. april 2004

Inge Storås Revisjonssjef

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 2 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

1. SAMMENDRAG

1.1 Bakgrunn for orienteringen KU Melhus ønsket at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt om lå- negjeldssituasjonen i Melhus kommune. Etter vår oppfatning ønsket KU en oversikt over hvor mye lånegjeld Melhus kommune har, sammenliknet med andre kommuner. I tillegg var det ønskelig med en oversikt over hvilken betydning lånegjeldsnivået har for driftssitua- sjonen i Melhus kommune.

1.2 Problemstillinger Vi formulerte tre foreløpige problemstillinger, for å gi svar på KU’s forespørsel:

Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune i forhold til andre kommuner? Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handlefri- het? Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen?

1.3 Revisors vurderinger og konklusjoner

Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune sammenliknet med andre kommuner?

Tallene viser at Melhus kommune har høy lånegjeld, men at kommunen ikke har vesentlig mer lånegjeld enn andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Av de 8 kom- munene vi har sammenliknet, ligger Melhus blant de tre-fire med mest langsiktig gjeld.

Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handle- frihet?

Både fylkesmannen og kommuneadministrasjonen betrakter den økonomiske situasjonen i Melhus kommune som anstrengt, og tillegger den høye gjeldsbyrden som mye av årsaken til dette. En stor del av lånegjelda er imidlertid knyttet til områder/aktiviteter som helt eller delvis finansierer kommunens utgifter. Vi mener den anstrengte driftssituasjonen derfor ikke alene kan begrunnes med høy lånegjeld. Det forventes en økning i rente- og avdragsbe- lastningen i løpet av de nærmeste årene, og mye tyder på at kommunens situasjon blir vanskeligere.

Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen?

Politikerne orienteres gjennom årsmelding, budsjett/økonomiplan og ved tertialvise rappor- teringer, og tilfredsstiller kravene i kommunens finansreglement.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 3 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

2. INNLEDNING

2.1 Bakgrunn for orienteringen KU Melhus ønsket at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt om lå- negjeldssituasjonen i Melhus kommune. Dette begrunnes med at KU har en generell opp- fatning av at Melhus har mer lån enn kommunen makter å forsvare. Rådmannen har be- skrevet i kommentarene til budsjettet for 2003 at man valgte å utsette låneavdrag med 4,5 mill. i 2003 og 2004 for å få budsjettet og handlingsplanen i balanse.

KU ønsker en oversikt over hvor mye lånegjeld Melhus kommune har, sammenliknet med andre kommuner. I tillegg er det ønskelig med en oversikt over hvilken betydning låne- gjeldsnivået har for driftssituasjonen i Melhus kommune.

3. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER

3.1 Problemstilling For å besvare KU’s forespørsel har vi formulert tre foreløpige problemstillinger:

Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune i forhold til andre kommuner? Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handlefri- het? Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen?

3.2 Revisjonskriterier Vår analyse baserer seg på KOSTRA1-data for 2002 innrapportert og publisert på SSB’s KOSTRA-sider. Vi har benyttet nøkkeltall basert på ”Veileder til økonomistyring i kommuner i omstillingstider” (2001), for å kunne si noe om lånegjelden i Melhus kommune sammen- liknet med andre kommuner. Vi har ikke gitt noen inngående analyse av driftsvirkningen av lånegjelda for Melhus kommune. Vi har i stedet benyttet kommunens egne dokumenter (årsbudsjett, årsmelding, årsregnskap) samt fylkesmannens forventningsbrev for å kunne si noe om virkningen på driftssituasjonen for Melhus kommune. Informasjonen gitt til politi- kere er beskrevet ut i fra kommunens dokumentasjon og interne regelverk.

3.3 Metode og gjennomføring I arbeidet har revisor gjennomgått årsmeldinger, årsregnskaper, budsjett- og handlingspla- ner, økonomireglementet og andre relevante dokumenter. I tillegg er regnskapsinformasjon innhentet fra SSB’s KOSTRA-sider.

Denne orienteringen er utarbeidet av revisor Ann Katharine Gardner.

3.4 Avgrensninger Ved sammenlikning av kommunene har vi benyttet KOSTRA-tall. For å kunne bruke KOSTRA-data, har vi valgt å vurdere lånegjeldssituasjonen pr. 31.12.02. Vi har derfor ikke mulighet til å gå mer i dybden av regnskapsdataene enn det de innrapporterte tallene viser. Ved sammenlikning av lånegjeld vil følgende forhold kunne påvirke regnskapsinformasjo- nen:

1 KOmmune STat RApportering

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 4 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

- KOSTRA-tall for langsiktig gjeld 2002, vil for kommunen inneholde pensjonsforpliktel- ser til KLP. - Husbankmidler til videreutlån skal i utgangspunktet ikke belaste kommunen som or- dinær lånegjeld. KOSTRA-tall for langsiktig gjeld inneholder imidlertid også formid- lingslån. - Avdragsfrihet i kortere perioder kan påvirke avdragsbelastningen i det aktuelle året. - Avdragsbelastningen vil også påvirkes av om kommunen utgiftsfører minimumsavdrag i stedetfor å følge ordinære betalingsplan. - Eventuell refinansiering som er gjort i løpet av 2003 kommer ikke fram i tallmaterialet.

Noen prosjekter vil være delfinansiert ved tilskudd fra staten, slik at lånegjeld også har en ”tilhørende” inntektsside for disse prosjektene. Vår analyse har ikke gått ”i dybden” på hvil- ke investeringsprosjekter som er lånefinansiert og i hvor stor grad disser delfinansieres ved tilskudd fra staten.

Sammenliknbarhet Hvilke kommuner skal man sammenlikne med? Det finnes ingen entydig metode for å sammenlikne kommuner som gir et fullstendig svar på de spørsmål man sitter med. Sam- menliknbarhet avhenger av mange forhold som befolkningstall og -sammensetning, infra- struktur, geografiske forhold, bynærhet, næringsliv osv. Innbyggertall er ofte brukt for å sammenlikne kommuner. Sannsynligvis fordi det er enkelt og relativt objektivt.

KS og KRD har inngått et samarbeid der kommunene inviteres til å bli med i et ”Effektivi- tetsnettverk”. Her kan kommunene sammenlikne seg med andre kommuner på ulike om- råder. I 2002 og 2003 er Melhus med i et prosjekt der kommuner sammenlikner seg med hverandre innenfor pleie- og omsorgstjenester, skole og barnehager. I samme gruppe som Melhus finner vi kommunene , , , , Stjørdal og .

SSB har også gruppert norske kommuner ved sortering av KOSTRA-informasjon. I Melhus’ gruppe finner vi også , mens Steinkjer og Stjørdal ikke er med.

Hvilke kriterier skal man legge for sammenliknbarhet? Vi har valgt å sammenlikne Melhus med de samme kommuner som ligger i ”Effektivise- ringsnettverket”, men at vi i tillegg tar med Namsos. På den måten har jeg tatt med alle de trønderske kommunene som sammenliknes ved de to metodene.

Ved vurdering av informasjonen gitt til politikerne, har vi tatt utgangspunkt i kommunens dokumenter for 2002.

4. REVISORS FUNN OG VURDERINGER

4.1 Problemstilling 1 Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune sammenliknet med andre kommuner?

I denne sammenhengen har vi hentet inn KOSTRA-tall for sammenlikningskommunene for regnskapsåret 2002. Jf. regneark KOSTRA-tall.xls. I regnearket har vi foretatt beregning av enkelte nøkkeltall som skal si noe om lånegjeldsituasjonen for Melhus kommune.

4.1.1. Revisors funn

Figur 1 - Langsiktig gjeld pr. innbygger

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 5 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

80 000

60 000 40 000

20 000 Serie1 0 l l a a d rdal e Malvik V Orkd einkjer Melhus t Stjør Namsos S Levanger

For 2002 er denne på kr 62.091,- (inkl. pensjonsforpl.) for Melhus kommune. Blant sam- menlikningskommunene ligger Melhus noe over Malvik, og omtrent på nivå med Levanger. Bare Namsos har vesentlig høyere andel langsiktig gjeld pr. innbygger.

Figur 2 -Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivinger - alle tall i 1000)

80 000 70 000

60 000 50 000

40 000 Serie1 30 000

20 000

10 000

0 Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Dette er resultatet før fratrekk av renter og avdrag. For Melhus var dette på kr 4,76 mill. i 2002 etter at avskrivinger er trukket fra. Hensyntatt avskrivingene er brutto driftsresultat på kr 25,3 mill. Bare Orkdal har lavere brutto driftsresultat av sammenliknings- kommunene.

Figur 3 - Rente- og avdragsbelastning 1

140 %

120 %

100 %

80 % Serie1 60 %

40 %

20 %

0 % Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Nøkkeltallet viser hvor stor andel av brutto driftsresultat som går med til å finansiere renter og avdrag (netto). For 2002 er denne på 118% for Melhus. Dette betyr at brutto driftsresul- tat alene ikke dekker netto rente- og avdragsutgifter. Malvik og Namsos har vesentlig høyere tall, mens de øvrige ligger lavere.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 6 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

Figur 4 - Rente- og avdragsbelastning 2

16 % 14 % 12 % 10 %

8 % Serie1 6 % 4 % 2 % 0 % Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Viser hvilken andel av de frie driftsinntektene (skatteinntekter og rammetilskudd) som går med til dekning av rente- og avdragsutgifter. Fylkesmannen bruker som tommelfingerregel at denne ikke bør overstige 15%. For 2002 var denne på 10% i Melhus. Her er det bare Orkdal som har lavere tall. De øvrige sammenlikningskommunene ligger vesentlig over Mel- hus og Orkdal.

Figur 5 - Netto driftsresultat (alle tall i 1000)

20 000

15 000

10 000

5 000 Serie1 0

-5 000

-10 000

-15 000 Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Dette er resultatet etter fratrekk av renter og avdrag og øvrige utgifter. Tallet viser hvor mye av driftsinntektene kommunen har til investeringer og avsetninger. For 2002 var dette tallet negativt for samtlige av sammenlikningskommunene med unntak av Orkdal, Levanger og Verdal. For Melhus var det på kr - 4.77 mill.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 7 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

Figur 6 - Brutto resultatgrad

14 %

12 %

10 %

8 % Serie1 6 %

4 %

2 %

0 % Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Denne viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponibel til å dekke andre utgifter enn sektorenes driftsutgifter. For 2002 var denne på 5 % i Melhus, hensyntatt avskrivinger. Sammenliknet med de øvrige kommunene er det bare Orkdal som har lavere brutto resul- tatgrad.

Figur 7 – Netto rente- og avdragsutgift (alle tall i 1000)

70 000

60 000

50 000

40 000 Serie1 30 000

20 000

10 000

0 Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

En analyse av netto rente- og avdragsutgifter, viser at Melhus har de nest laveste netto ren- te- og avdragsutgifter av kommunene (Orkdal har lavest). Dette skyldes hovedsakelig at kommunen har store renteinntekter i forhold til de øvrige kommunene.

Figur 8 – Rentekostnader, avdragsutgifter, renteinntekter (alle tall i 1000)

40 000

35 000

30 000

25 000 Renteinntekter 20 000 Renteutgifter 15 000 Avdragsutgifter 10 000

5 000

0 Steinkjer Stjørdal Orkdal Melhus Malvik Namsos Levanger Verdal

Ser en på renteutgifter isolert har Orkdal, Verdal og Malvik lavere renteutgifter enn Melhus. Dette tilsvarer forholdet mellom kommunene på langsiktig gjeld. Melhus har de nest laveste avdragsutgifter blant sammenlikningskommunene. Dersom kommunene har avdragsfrie lån i 2002 vil dette virke inn på tallene. I tillegg vil det ha stor betydning om kommunen har valgt å utgiftsføre minimumsavdrag på lån, eller følge ordinær betalingsplan.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 8 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

4.1.2 Revisors vurdering Tallene viser at Melhus ikke har mest lånegjeld av våre 8 sammenlikningskommuner. Mel- hus ligger imidlertid blant de tre – fire med høyest andel når det gjelder langsiktig gjeld pr. innbygger og rente- og avdragsbelastning. Melhus bruker en lavere andel av skatter og rammetilskudd til å dekke renter og avdrag enn de øvrige kommunene (med unntak av Orkdal), og har også de nest laveste avdragsutgiftene.

4.1.3 Revisors konklusjon Vår analyse gir ingen klare indikasjoner på at kommunen har særlig høy lånegjeld i forhold til kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med.

4.2 Problemstilling 2 Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handlefrihet?

4.2.1 Revisors funn Fylkesmannens forventningsbrev for 2004 inneholder noen betraktninger om Melhus kommunes økonomiske situasjon. Brevet er skrevet etter at kommunens budsjett for 2003, og handlingsprogram 2003-2006 er vedtatt.

Fylkesmannen skriver at Melhus kommune har budsjettert med renter og avdragsutgifter på 7,1% av driftsinntektene, mens fylkesmannens anbefaling er at disse maksimalt bør til- svare 6% av disse. I en kommentar skriver fylkesmannen: ”dette synliggjør at kommunens høye lånegjeld begrenser kommunens handlingsrom ved at en høy andel av driftsinntektene må gå til betjening av gjeld.”

Videre anbefaler fylkesmannen at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene bør være over 3% for å øke kommunens økonomiske handlingsrom. For 2003 har Melhus budsjettert med et netto driftsresultat på 0,7% av driftsinntektene. I flg. fylkesmannen viser dette at driftsnivået ikke er tilpasset driftsinntektene.

For øvrig skriver fylkesmannen at man betrakter økonomistyringen i kommunen som god, men at man samtidig ser at kommunen har utfordringer i planperioden. Videre påpeker han at selv om kommunen uttrykker at handlingsrommet ikke vil styrkes i planperioden, er det ikke fattet vedtak slik at nødvendig omstilling kan iverksettes på et tidlig tidspunkt.

Rådmannen kommenterer også kommunens økonomiske situasjon bl.a. i årsmeldingen 2002. I flg. rådmannen må det være villighet til å budsjettere med avsetninger til disposi- sjonsfond dersom man skal bedre handlefriheten i Melhus kommune. Pr i dag legges det opp til å bruke alle pengene som kommer inn.

I budsjettdokumentet for 2003, og handlingsprogram for 2003-2006 skriver rådmannen føl- gende i en kommentar: ”For å kunne legge fram et handlingsprogram i balanse for årene 2003-06 har rådmannen høsten 2002 utsatt låneavdrag tilsvarende 4,5 mill. både i 2003 og 2004. Dette innebærer høyere avdrag i den resterende løpetiden hvilket er innarbeidet med fullt fradrag i 2005 og 2006.” Når det gjelder investeringsbudsjettet i handlingsplanen skriver rådmannen: ”Rådmannen har gjennom sitt budsjettforslag for 2003 ikke klart å skape bedre handlefrihet i løpet av 2003. Økonomiplanen i en periode med anstrengt økonomi må karakteri- seres som meget ekspansiv hva angår investeringer. Rådmannen antar imidlertid at kommu- nen klarer disse utfordringene over driften i de kommende år, men ser samtidig at driften må reduseres betraktelig fra 2008 til 2009. Det at virkningen kommer så sent, henger sammen med statens kompensasjonsordning og at kommunens låneopptak gjøres med 5 års avdrags- frihet i de første årene etter ferdigstillelse.”

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 9 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

Fra 2001 har det hovedsakelig vært investert innenfor selvkostområdene (vann, avløp, fei- ing, renovasjon) og innenfor statlige satsingsområder som dermed utløser tilskudd og guns- tige lån (handlingsplan for eldre og skolepakke for opprusting av skolene). I 2002 ble det vedtatt et selvkostprinsipp for fastsetting av husleie for kommunens sosial- og omsorgsboli- ger2. Med unntak av selvkostområdene, er det likevel ikke fullstendig statlig finansiering av de øvrige investeringstiltakene. Når rådmannen viser til at driften må reduseres betraktelig fra 2009, er dette bl.a. pga rentefrie lån i forbindelse med skoleinvesteringene som er av- dragsfrie de første 5 årene.

Tabell 1.1.: Historisk utvikling av lånegjelden i Melhus kommune 1997-2002 (tall i mill):

1997 1998 1999 2000 2001 2002 Lånegjeld til invest. 303,3 334,2 410,4 416,4 431,3 443,1 Endring i % 10% 23% 1% 4% 3%

Lånegjeld til videreutlån 29,3 32,9 33,6 34,8 36,4 37,0 Endring i % 12% 2% 4% 5% 2%

Pensjonsforpliktelse 371,3

Sum lånegjeld pr. 31.12 332,6 367,1 444,0 451,2 467,7 851,4 Endring i % 10% 21% 2% 4% 82%

I 1998 og 1999 ble det en kraftig økning i låneopptak som følge av byggingen av Melhus omsorgssenter Buen, og det ble derfor en kraftig oppbremsing i låneopptak fra 2000.

Vi har forsøkt å vise hvilke lån som blir finansiert ved gebyrinntekter (VAR-området) og hus- leier (sosial- og omsorgsboliger). I tillegg har vi trukket ut lån knyttet til formidlingslån og lån som det er knyttet statstilskudd eller annen kompensasjon til.

En relativt stor andel av kommunens lån blir direkte finansiert ved husleieinntekter (sosial- og omsorgsboliger) eller kommunale avgifter (VAR-området). Lån til videreutlån skal ikke be- laste kommunens økonomiske handlingsrom. Prosjekter som for eksempel reform 973 og handlingsplan for eldre, utløser investeringstilskudd og rentekompensasjon som dekker de- ler av investerings- og lånekostnaden for kommunen.

Vår gjennomgang viser i grove trekk hvor stor andel av lånene som omfattes av slike pro- sjekter. Oversikten er ikke fullstendig, da vi ikke har lykkes i å identifisere hva samtlige av kommunens lån har gått til. Dette skyldes dels at dette er flere små lån som er slått sam- men, og at disse er refinansiert flere ganger. I tillegg er lånene så gamle at de er avdratt over flere år. Det har ikke vært mulig å avdekke hvor stor andel av restlånene som har gått til disse områdene.

2 K-sak 54/02 Nytt husleiesystem sosiale boliger og omsorgsboliger i Melhus kommune 3 Grunnskolereformen som ga ordinær skolestart for 6-åringene

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 10 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

Tabell 1.2.: Lånegjeld pr. 31.12.02

Samlet lån pr. 31.12.02 ekskl. pensj.forpl. 488,1 mill. Lånegjeld til VAR-området 37,3 mill. Lånegjeld til reform’97 29,0 mill. Lånegjeld til sosial- og omsorgsboliger 112,4 mill. Lånegjeld til videreutlån 37,0 mill.

Oversikten viser at av en total lånemasse på kr 488,1 mill. pr 31.12.02, er minst kr149,7 mill. lån knyttet til områder der kommunens utgifter skal dekkes inn ved gebyrinntekter og husleier. Dette betyr at minimum 186,7 mill. ikke skal belaste kommunens driftsbudsjett uten at det finnes tilhørende inntekt som skal dekke inn utgiftene.

For å få et innblikk i rente- og avdragsbelastningen i økonomiplanperioden har vi laget føl- gende oversikt:

Tabell 1.3.: Rente- og avdragsbelastningen i økonomiplanperioden 2003-2006:

Rente- og avdragsbelastning 2003 2004 2005 2006 Avdragsutgifter ekskl. form.lån 22,4 24,4 31,9 33,1 Renteutgifter ekskl. form.lån 30,4 33,9 36,1 35,2

Både rente- og avdragsbelastningen forventes ut i fra oversikten å øke relativt mye i økono- miplanperioden. Kommunen har i hovedsak fastrente-avtaler på sine lån, og har kun noen få lån med flytende rentebetingelser. Fastrenteavtalene er i hovedsak av kort varighet. De lengste går ut i 2006. Dette gir kommunen en noe mer forutsigbar situasjon, og mindre sår- barhet overfor rentesvingninger.

Tabell 2: Oversikt over investeringer i 2000-2003 samt finansieringsmåte (tall i mill, hentet fra årsmeldingen):

2000 2001 2002 Årets investeringer 36,3 29,0 48,8 Andel lånefinansiert 23,7 22,2 28,5 Andel fin. ved likv.reserve 3,4 2,0 4,0

4.2.2 Revisors vurdering Både fylkesmannen og kommuneadministrasjonen betrakter den økonomiske situasjonen i Melhus kommune som anstrengt, og tillegger den høye gjeldsbyrden som mye av årsaken til dette. Vår analyse gir et grunnlag for å si at den økonomiske situasjonen er anstrengt. Rådmannens egne kommentarer i årsmelding og budsjett/økonomiplan understreker dette. Selv om situasjonen er anstrengt, er fylkesmannen forsiktig med å betegne det som noen krise. Foreløpig går drifta ”rundt”, men den gir ikke rom til å sette av midler. En stor del av kommunens lånegjeld er knyttet til områder som helt eller delvis finansierer lånekostnadene for kommunen. Vi mener dette tyder på at den anstrengte driftssituasjonen ikke alene kan begrunnes med høy lånegjeld. Oversikten over rente- og avdragsbelastningen viser en for- holdsvis sterk økning i økonomiplanperioden. Slik driftssituasjonen er i dag, mener vi det er viktig å ha en stabil rentebelastning. Etter vårt syn er fastrentelån et godt virkemiddel for å begrense risikoen ved rentesvingninger.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 11 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD

4.2.3 Revisors konklusjon KOSTRA-tallene viser at Melhus kommune har høy lånegjeld og dette påvirker kommunens økonomiske handlefrihet. Det understøtter rådmannens utsagn om at kommunen må legge om drifta, for å få det nødvendige handlingsrom.

4.3 Problemstilling 3 Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen?

4.3.1 Revisors funn Vedtatt finansreglement legger til grunn at det skal rapporteres i årsmeldingen over den samlede låneporteføljen fordelt på långivere. Årsmeldingene fra 1997 og fram til i dag har slik rapportering (tidligere årsmeldinger er ikke kontrollert). I tillegg skal det rapporteres i forbindelse med de tertialvise regnskapsrapportene, jf. kommunens finansreglement. I flg. fungerende økonomisjef Oddvar Berg rapporteres det da på endringer i rentebetingelsene for de av kommunens lån som er tatt opp til flytende renter.

I budsjett- og handlingsplandokumentene gir rådmannen en generell betraktning om de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn for budsjettarbeidet. I denne sammenheng- en kommenteres også rente- og avdragsutgiftene i kommunen, herunder en oversikt over fordeling av lån til fast rente og flytende rente. Fra og med 2002 inneholder budsjett- og handlingsplan-dokumentene spesifikk informasjon om driftsvirkningen på de investerings- tiltak som er satt opp i planperioden. Dette bidrar til at politikerne får bedre forståelse for virkningen av investeringenes betydning på driftsbudsjettet.

Alle investeringssaker skal primært behandles i forbindelse med budsjett/handlingsplan. Dersom en sak må fremmes utenom budsjettbehandlingen, angir økonomireglementets kap. 9.6 hvilke opplysninger som skal være med i saksframlegget for bevilgning til en inves- tering. Foruten å angi totalkostnad for prosjektet samt finansieringsmåte, skal det også an- gis hvilke driftsmessige konsekvenser investeringen får. På den måten skal det være mulig å se hvilke driftskostnader som påløper dersom investeringen gjennomføres.

4.3.2 Revisors vurderinger Administrasjonen orienterer politikerne gjennom årsmelding og budsjett/økonomiplan. Vi mener administrasjonens informasjon om lånegjeldssituasjonen er god. Det er svært viktig at driftsmessig virkning av en investering klart går fram for beslutningstakerne. I en tid med sterke svingninger i flytende rente, vil det være viktig å informere om hvilke rentebetingelser kommunen har for sin lånegjeld.

4.3.3 Revisors konklusjon Administrasjonen orienterer politikerne gjennom årsmelding, budsjett/økonomiplan og ved de tertialvise rapporteringene, og tilfredsstiller kravene i kommunens finansreglement.

Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 12 av 13