• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Orientering til kontrollutvalget Kommunens lånegjeld Melhus kommune År 2004 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG ..................................................................................... 3 1.1 BAKGRUNN FOR ORIENTERINGEN...................................................................................................................................................3 1.2 PROBLEMSTILLINGER ......................................................................................................................................................................3 1.3 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER ...............................................................................................................................3 2. INNLEDNING ...................................................................................... 4 2.1 BAKGRUNN FOR ORIENTERINGEN...................................................................................................................................................4 3. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER ............................................ 4 3.1 PROBLEMSTILLING ..........................................................................................................................................................................4 3.2 REVISJONSKRITERIER....................................................................................................................................................................4 3.3 METODE OG GJENNOMFØRING.......................................................................................................................................................4 3.4 AVGRENSNINGER ............................................................................................................................................................................4 4. REVISORS FUNN OG VURDERINGER ........................................................... 5 4.1 PROBLEMSTILLING 1 .......................................................................................................................................................................5 4.2 PROBLEMSTILLING 2.......................................................................................................................................................................9 4.3 PROBLEMSTILLING 3.....................................................................................................................................................................12 VEDLEGG - nøkkeltall hentet fra SSB’s KOSTRA-tall for 2002 - nøkkeltallsberegninger Orkanger, 14. april 2004 Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 2 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD 1. SAMMENDRAG 1.1 Bakgrunn for orienteringen KU Melhus ønsket at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt om lå- negjeldssituasjonen i Melhus kommune. Etter vår oppfatning ønsket KU en oversikt over hvor mye lånegjeld Melhus kommune har, sammenliknet med andre kommuner. I tillegg var det ønskelig med en oversikt over hvilken betydning lånegjeldsnivået har for driftssitua- sjonen i Melhus kommune. 1.2 Problemstillinger Vi formulerte tre foreløpige problemstillinger, for å gi svar på KU’s forespørsel: Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune i forhold til andre kommuner? Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handlefri- het? Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen? 1.3 Revisors vurderinger og konklusjoner Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune sammenliknet med andre kommuner? Tallene viser at Melhus kommune har høy lånegjeld, men at kommunen ikke har vesentlig mer lånegjeld enn andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Av de 8 kom- munene vi har sammenliknet, ligger Melhus blant de tre-fire med mest langsiktig gjeld. Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handle- frihet? Både fylkesmannen og kommuneadministrasjonen betrakter den økonomiske situasjonen i Melhus kommune som anstrengt, og tillegger den høye gjeldsbyrden som mye av årsaken til dette. En stor del av lånegjelda er imidlertid knyttet til områder/aktiviteter som helt eller delvis finansierer kommunens utgifter. Vi mener den anstrengte driftssituasjonen derfor ikke alene kan begrunnes med høy lånegjeld. Det forventes en økning i rente- og avdragsbe- lastningen i løpet av de nærmeste årene, og mye tyder på at kommunens situasjon blir vanskeligere. Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen? Politikerne orienteres gjennom årsmelding, budsjett/økonomiplan og ved tertialvise rappor- teringer, og tilfredsstiller kravene i kommunens finansreglement. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 3 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for orienteringen KU Melhus ønsket at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt om lå- negjeldssituasjonen i Melhus kommune. Dette begrunnes med at KU har en generell opp- fatning av at Melhus har mer lån enn kommunen makter å forsvare. Rådmannen har be- skrevet i kommentarene til budsjettet for 2003 at man valgte å utsette låneavdrag med 4,5 mill. i 2003 og 2004 for å få budsjettet og handlingsplanen i balanse. KU ønsker en oversikt over hvor mye lånegjeld Melhus kommune har, sammenliknet med andre kommuner. I tillegg er det ønskelig med en oversikt over hvilken betydning låne- gjeldsnivået har for driftssituasjonen i Melhus kommune. 3. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 3.1 Problemstilling For å besvare KU’s forespørsel har vi formulert tre foreløpige problemstillinger: Problemstilling 1: Hvor mye lånegjeld har Melhus kommune i forhold til andre kommuner? Problemstilling 2: Hvordan påvirker lånegjelden Melhus kommunes økonomiske handlefri- het? Problemstilling 3: Hvordan informeres politikerne om gjeldssituasjonen? 3.2 Revisjonskriterier Vår analyse baserer seg på KOSTRA1-data for 2002 innrapportert og publisert på SSB’s KOSTRA-sider. Vi har benyttet nøkkeltall basert på ”Veileder til økonomistyring i kommuner i omstillingstider” (2001), for å kunne si noe om lånegjelden i Melhus kommune sammen- liknet med andre kommuner. Vi har ikke gitt noen inngående analyse av driftsvirkningen av lånegjelda for Melhus kommune. Vi har i stedet benyttet kommunens egne dokumenter (årsbudsjett, årsmelding, årsregnskap) samt fylkesmannens forventningsbrev for å kunne si noe om virkningen på driftssituasjonen for Melhus kommune. Informasjonen gitt til politi- kere er beskrevet ut i fra kommunens dokumentasjon og interne regelverk. 3.3 Metode og gjennomføring I arbeidet har revisor gjennomgått årsmeldinger, årsregnskaper, budsjett- og handlingspla- ner, økonomireglementet og andre relevante dokumenter. I tillegg er regnskapsinformasjon innhentet fra SSB’s KOSTRA-sider. Denne orienteringen er utarbeidet av revisor Ann Katharine Gardner. 3.4 Avgrensninger Ved sammenlikning av kommunene har vi benyttet KOSTRA-tall. For å kunne bruke KOSTRA-data, har vi valgt å vurdere lånegjeldssituasjonen pr. 31.12.02. Vi har derfor ikke mulighet til å gå mer i dybden av regnskapsdataene enn det de innrapporterte tallene viser. Ved sammenlikning av lånegjeld vil følgende forhold kunne påvirke regnskapsinformasjo- nen: 1 KOmmune STat RApportering Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag IKS Side 4 av 12 ORIENTERING TIL KONTROLLUTVALGET MELHUS KOMMUNE - KOMMUNENS LÅNEGJELD - KOSTRA-tall for langsiktig gjeld 2002, vil for kommunen inneholde pensjonsforpliktel- ser til KLP. - Husbankmidler til videreutlån skal i utgangspunktet ikke belaste kommunen som or- dinær lånegjeld. KOSTRA-tall for langsiktig gjeld inneholder imidlertid også formid- lingslån. - Avdragsfrihet i kortere perioder kan påvirke avdragsbelastningen i det aktuelle året. - Avdragsbelastningen vil også påvirkes av om kommunen utgiftsfører minimumsavdrag i stedetfor å følge ordinære betalingsplan. - Eventuell refinansiering som er gjort i løpet av 2003 kommer ikke fram i tallmaterialet. Noen prosjekter vil være delfinansiert ved tilskudd fra staten, slik at lånegjeld også har en ”tilhørende” inntektsside for disse prosjektene. Vår analyse har ikke gått ”i dybden” på hvil- ke investeringsprosjekter som er lånefinansiert og i hvor stor grad disser delfinansieres ved tilskudd fra staten. Sammenliknbarhet Hvilke kommuner skal man sammenlikne med? Det finnes ingen entydig metode for å sammenlikne kommuner som gir et fullstendig svar på de spørsmål man sitter med. Sam- menliknbarhet avhenger av mange forhold som befolkningstall og -sammensetning, infra- struktur, geografiske forhold, bynærhet, næringsliv osv. Innbyggertall er ofte brukt for å sammenlikne kommuner. Sannsynligvis fordi det er enkelt og relativt objektivt. KS og KRD har inngått et samarbeid der kommunene inviteres til å bli med i et ”Effektivi- tetsnettverk”. Her kan kommunene sammenlikne seg med andre kommuner på ulike om- råder. I 2002 og 2003 er Melhus med i et prosjekt der kommuner sammenlikner seg med hverandre innenfor pleie- og omsorgstjenester, skole og barnehager. I samme gruppe som Melhus finner vi kommunene Levanger, Malvik, Orkdal, Steinkjer, Stjørdal og Verdal. SSB har også gruppert norske kommuner ved sortering av KOSTRA-informasjon. I Melhus’ gruppe finner vi også Namsos, mens Steinkjer og