DOCSLIB.ORG

Municipal Masterplan 2015-2030

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Municipal Masterplan 2015-2030 Municipality of Levanger Municipality of Verdal Municipal Masterplan 2015-2030 Vision: Quality of life and growth sustainable societies - a good start and coping throughout the lifespan - generous and robust life environments PURPOSE OF THE PLAN The Municipal Masterplan 2015-2030 is a common plan for Levanger and Verdal. The Municipal masterplan includes long- term goals and strategies for the municipal community as a whole and the municipality as an organisation, which is intended to be harmonised with the ongoing social development - locally, regionally, nationally and internationally. The goals and strategies in the Municipal masterplan provide the guidelines for all sectors in the development of the municipality, including the priorities in the economic plan and budget. The plan has been drawn up on the basis of the long term challenges in the Strategy Plan and the target profile for 2030, a holistic social analysis for the municipalities and through the subsidiary municipal planning processes for the activity of the municipalities. VISION AND DIRECTION The vision of the municipalities is QUALITY OF LIFE AND GROWTH. Growth here means both the growth of the citizen and growth for the community. The vision is intended to provide guiding principles for our endeavour to achieve good quality of life and good health for the inhabitants of Verdal and Levanger. This is the central goal in itself, but it is also the most important resource of the municipality for further growth and the increase in development and a fundamental investment for a sustainable society. The population's health and quality of life are developed in the communities where people play, learn, work, spend leisure time and live their lives. Good local and municipal development improves the residents' living conditions and makes it easier for people to make health-promoting choices. It also enhances the citizens' ability and willingness to care about and take care of each other and the community they are a part of. We shall therefore focus our work on community development that promotes public health and reduces social inequalities in health and conditions of life. The focus on the residents will give everyone the opportunity to participate in the community regardless of age, gender, orientation, social and cultural background and disability. Public health is affected by all social sectors, as shown in Figure 1. That is why public health strategy is woven like a red thread through the entire local government plan, in which quality of life, health and control are key concepts. We have chosen the definition of health1 provided by Peter F. Hjort as the basis for our goals and strategies for the community: "Good health is what a person has when he has the ability and the capacity to cope with and adapt to life's inevitable difficulties and day-to-day requirements." What affects health and quality of life? The factors affecting quality of life and health may be presented in a causal chain that stretches from the general community situation to the characteristics of the individuals. This is illustrated in Figure 12. Although social networks and living habits have a more immediate impact on health and quality of life, they are also greatly affected by underlying factors in which all the social sectors play an important role. We must therefore consider the Figure 1 Public health is affected by all sectors consequences for health, quality of life and a fair distribution of the conditions of life in everything we do. For the community the vision focuses on factors such as growth in population, increased development capacity, innovation and value creation. This requires a focus on measures that promote the attractiveness of the region, for example, through infrastructure, residential areas, industrial development and an employment trend that matches and promotes population growth. The region's reputation will also have an impact on the ability to develop the municipalities in the direction of increased quality of life and growth for all. Ensuring good communities in a robust and sustainable region requires the participation of, and a joint commitment by, all the players in the community. The municipal plan is intended to enhance the ability and capacity of our municipalities to cope with and adapt to the inevitable difficulties of social development and the day-to-day requirements. We will achieve this through targeted efforts and constant development within the four main areas in which a municipality operates: As the arena of local politics, a force for social development, a service provider and an authority. Figure 1 Four main areas of municipal initiative MISSION STATEMENT The municipalities' exercise of these roles must be transparent and build on a trust relationship with the stakeholders we interact with. Our activity and interaction with others must be recognisably based on our values. Values define a basic platform for us, and in the processes within the organisations the focus is on three value concepts: Loyalty, honesty and respect We, and our actions, must be recognised and predictable from our basic values in interaction both externally and internally. GOALS We are working to achieve the following objectives: • Our municipalities are good communities to live in for a whole lifetime, and everyone feel as a valued part of the community • All children must be given the best possible start in life • All the inhabitants feel secure, they have control of their everyday life and they have added several active years of life with good health and well-being • Our municipalities are a force for development in a sustainable and robust part of Central Norway STRATEGIES In order to achieve the objectives, the municipalities must A) ensure sustainable societies, B) give priority to a good start and coping throughout the lifespan and C) create generous and robust living environments. The blue text boxes expand on some of the strategies. A) Ensuring sustainable societies • Prioritising prevention and early intervention • Prioritising measures that benefit large sections of the population • Ensuring that municipal efforts are prioritised according to the citizens' needs • Arranging for an innovative and profitable working and business world and increased food production • Taking still clearer responsibility for environmental and climate challenges • Mobilising local community resources through transparency, the involvement of citizens and collaboration and alliances with knowledge institutions, business, the cultural and the voluntary sector and public players • Ensuring holistic solutions, coordinated work processes and future-oriented and knowledge-based services • Reconciling policy and service provision through binding, coherent and economically sustainable planning • Contribute to a sustainable development in the region with emphasis on infrastructure, business and cooperation with other municipalities Sustainable development is based on three pillars: The natural environment, the economy and social conditions Sustainability involves a development that meets the needs of today's inhabitants without reducing the possibilities of future generations to meet their requirements3. Achieving this requires close interaction between citizens, social players and the municipalities, through dialogue, negotiation and a clearer management of social development. We have to prioritise universal services and settings! It is well documented that measures aimed at large groups of the population, including low-risk groups, can be more efficient overall, compared with measures aimed at small high-risk groups. The explanation is that a small effect on the many produces greater benefits than a large effect on the few. At the same time the universal approach must be arranged in such a way that those with the greatest need receive the most support. 4.5 B) Prioritising a good start and coping throughout the lifespan • Prioritising the child's early conditions of life and opportunities to cope with life • Facilitating inclusion, safety and participation in social communities • Prioritising measures that reduce social inequalities in health and conditions of life • Facilitating and fostering a healthy lifestyle • Emphasising the residents' own resources and experiences in the provision of services • Emphasising the family and network perspective as underpinning perspectives in our work • Achieving a close and equal partnership with the citizens • Improving the learning outcomes in schools • Working to ensure a good and inclusive workplace • Giving all citizens the opportunity for cultural experiences A good childhood lasts a lifetime! The basis for good quality of life, health and coping is created before birth and develops throughout life. A good childhood lasts a lifetime and becomes part of the social heritage. A good and sustainable society that is characterised by quality of life and growth requires that we make it a priority to give all children the best possible start in life. This does not mean that all initiatives must be addressed directly to children, but that everything we do must contribute to a positive development in children, with particular emphasis on the youngest children6.7. Coping with life ensures quality of life and growth Coping is all about people feeling that they are able to take control of their own life and situation, including how people deal with problems, stress and the challenges of everyday life. Coping throughout life depends on people's belief that they can
Load more

Recommended publications
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Mulig Deltakelse I Trondheim Havn IKS for Frøya Kommune
    fi/'CØC LTÉC; f W Trondheim ^ Havn j" Forprosiektrapport Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKSfor Frøya kommune Dokumentopplysninger Prosjektleder: Rolf Aarland, Trondheim Havn Prosjektdeltager: Martin Østtveit-Moe, Frøya kommune Dato: 13.11.2014 Antall sider: 24 Forsidefoto: MF Frøyaferja (Wikipedia) Mulig deltagelse i Trondheim Havn IKS Forprosiektrapport Innhold INNHOLD ........................................................................................................................................................ .. 3 1. SAMMENDRAG OG ANBEFALING ....................................................................................................... ..4 ANBEFALING.......................................................................................................................................................... .. 5 2. BAKGRUNN ........................................................................................................................................ .. 6 FORPROSJEKT......................................................................................................................................................... .. 6 3. NÅSITUASJON...................................................................................................................................... 7 TRONDHEIMHAVN................................................................................................................................................. .. 7 Organisering av havneselskapet ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
    HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken.
    [Show full text]
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
    Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1.
    [Show full text]
  • Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute
    Trøndelag Forskning og Utvikling Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute PROSÆKTBESKRIVELSE: Undersøkelser blant seniorene i Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Mosvik, Steinkjer og Verran. Bakgrunn Innherred Seniorforum BA(ISFo) er en organisasjon som skal dekke opplæringsbehov og etablere møteplasser som ivaretar faglige, sosiale, kulturelle og helsemessige behov hos seniorgruppen i de fire kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal. Forumet har som hovedmål å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen, og bidra til livsvekst for denne gruppen. Seniorgruppen defineres som alle innbyggere over 55 år. Et BA er et andelslag som bygger på samvirkeselskapsforrnen. Deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet. Andelstegning koster i dag kr 350, og gir et livsvarig medlemskap. Laget eies og drives av andelseierne i henhold til vedtekter og de retningslinjer for drift som årsmøtet fastsetter. Per i dag har ISFo ca 370 medlemmer og er en voksende organisasjon. Det gjennomføres i dag mange ulike tiltak som er med på å nå målene til forumet: seniorkino, datakurs, seniortreff, seniorturer, reiser, skrivekurs og lignende. ISFo har ingen dokumentasjon på at det er de riktige tiltakene som arrangeres. Tiltakene er utviklet av styret, men er ikke behovsprøvd. "Eldrebølgen" - Dobbelt så mange eldre i 2015 De nærmeste årene vil antall eldre flate ut - før det kommer en "boom" relativt brått på. Problemstillingen er derfor ikke påtrengende i kommunale planer som er lagt fram mot år 2010. Men fra 2015 begynner det, og vil deretter bare øke i omfang. I 2015 er det snakk om dobbelt så mange eldre som i dag, viser utregninger basert på folketallsprognosene til Statistisk sentralbyrå.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Utkast Til Disposisjon for Utredninger: Kunnskapsgrunnlag for Beslutning
    Kommunereformen Rapport felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 14.09.2015 14.09.2015 INNHOLD 1 Sammendrag/konklusjon ............................................................................................................................. 2 2 Bakgrunn ...................................................................................................................................................... 3 2.1 Om kommunereformen ..................................................................................................................... 3 2.2 Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen ......................................................................... 7 2.3 Beskrivelse av regionen .................................................................................................................... 11 2.4 Kommunale vedtak .......................................................................................................................... 13 2.5 Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen ......................................................................... 16 3 Utredningsalternativene ............................................................................................................................ 17 3.1 Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) .............. 17 3.2 Alternativ 2: 4K minus Snåsa ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]