Medlemsmagasin Nr06
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ROMANI PROFIL Arkivkatalog fra nr. 6 (mars 1998) til nr. 23 (september 2001) Redaksjonelt Redaksjonelt Ny Romaniprofil - klubbvalg 5 LITT OM HISTORIEN Etnisk Musikklubb lanse- grere, gjorde at Romanifol- ca 1000 år siden, har de 1998. I dag er Romanifol- rer i dette nummeret av ket utviklet en sterk intern- vært på vandring og flukt ket den største statløse mi- «Toner på Tvers» et femte kultur. Gjennom denne tok gjennom Europa og Nord- noriteten i Europa og sta- profilvalg, nemlig Romani- de særlig vare på sin egen Afrika. Ulike vandringsru- dig den mest forfulgte. Ikke profil. Denne profilen vil rike kulturarv av indisk/ori- ter førte over tid til forskjel- minst i Sentral- og Øst-Eu- inneholde CD’er av artis- entalsk opphav som gjen- lig påvirkning og utvikling ropa er de nye demokrati- ter fra Romanifolket fra for- nom vandringer/flukt over av egenart. Derfor er Ro- ers nazi-skinnhead igjen en skjellige land. Hovedtyng- tid ble ispedd et mangfold manifolket ingen homogen konstant dødelig trussel for den vil være folkemusikk, av musikalske impulser, ut- gruppe, men har variasjo- Romanifolket. Vi leser om men vil også omfatte det vi trykk og retning. Det er ner av språk/dialekter og tsjekkiske skinnheads som kaller lokal «etnisk» popu- derfor viktig å være klar bl.a. varierende kulturut- angriper to sigøyner-kvin- lærmusikk utenfor den an- over den store variasjons- trykk. Til Norden kom den ner og kaster dem i elven glo/amerikanske popmu- rikdommen i Romanimu- første innvandrerbølge for Labe der den ene firebarns- sikkens kultursfære. sikken, som ble formet av ca 500 år siden. I Norge moren druknet. Slike episo- tid, sted og møte med uli- kalt tatere. Nesten overalt der er dessverre fortsatt Gjennom fire års arbeid i ke kulturer. Siden musike- hvor de kom er de blitt mange og skjer uten særli- Etnisk Musikklubb har jeg re var et tradisjonelt yrke møtt med forfølgelse og un- ge internasjonale prostester. blitt mer og mer klar over ble romaniartister dyktige dertrykkelse fra store deler Romanifolket har hittil Romanifolkets sentrale rol- utøvere av sine respektive av majoritetsbefolkninge- vært uten mektige og effek- le som dyktige musikere, vertslands musikk og tok ne. Til tider har mistenk- tive pressgrupper, er statlø- både som profesjonelle og ofte vare på musikkuttrykk, somhet, hat, forakt og for- se, og undertrykkelse av amatører og i særdeleshet noen ganger som de enes- dommer overfor de som er denne folkegruppen repre- som dyktige folkemusikk- te, som ble fargelagd med annerledes ført til bestialsk senterer ikke noen trussel artister. Historisk har mu- egne musikktradisjoner di- overgrep, slik som i mid- mot fred og sikkerhet i Eu- sikere vært et tradisjonelt rekte overlevert mellom delalderen, og under den ropa. Derfor blir slikt fort- yrke blant Romanifolket. generasjoner gjennom år- annen verdenskrig og etter. satt stort sett oversett. Opp- Skal en dømme etter alle de hundrer. En Romaniartist Dette stiller romanifolket i blomstringen av rasisme i CD’ene vi får tilsendt prø- bør sees på som et kvalitets- samme kategori som jøde- Europa fører til ny flukt. Til ver av fra plateselskaper i merke innen folkemusikk. ne. Ikke minst Norge har tross for offentlig «unn- Europa, så ser dette ut til De både er og har vært emi- i nær historie vært svært så skyldning», er norske gren- fortsatt å gjelde. Det viser nente musikere innen både systematisk og grundig i ser stengt når forfulgte ro- seg nemlig at mange av de tradisjonsmusikk (egen in- forfølgelsen av Romanifol- manifolk banker på. aller beste folkemusikkal- tern og storsamfunns tradi- ket; tvangsterilisering, lo- Som historien viser har det bum i Etnisk Musikklubb sjoner) og ulike populær- botomering, offentlig bar- ikke alltid vært særlig stas er av Romaniartister. Vi genre. CD’ene av greske si- nekidnapping og forbud å være romani, hverken fant derfor grunn til å tyde- gøynere er et ekempel på mot tradisjonell nærings- som artist eller ellers. Men liggjøre dette ytterligere i det siste. Hos oss er f.eks vei og levesett hører med historien viser at kulturelt en egen profil, der vi i det- Karl Jularbo et slikt popu- til de norske metodene i til- mangfold skaper gode leve- te nummeret har samlet bå- lær eksempel, mens flere ta- legg til den alminnelige kår for musikk. Uvettige de gamle og nye romanial- terspelemenn var gode tol- motviljen over etniske krav om tilpassing dreper bum i en egen profil. kere av norsk slåttemusikk, grupper som skilte seg ut. mangfold og skaper ensret- og noe av dette ble senere Resultatet for Romanifol- ting. Romanifolket er et grense- kjent som fanteslåtter. Den ket hos oss har vært alt fra løst folk på tvers av stats- interne musikken kunne sosialt, mentalt og kulturell Selv om vi nå åpner en egen grenser, i dag delvis assimi- ofte være forskjellig fra den destabilisering, med isole- Romaniprofil, betyr ikke lert i storsamfunn. Men ho- det var «marked» for å spil- ring, sjølforakt, kriminali- det nødvendigvis at CD’er vedsida har historisk like- le for storsamfunnene (jfr tet, fornektelse av egen av romaniartister kun er for- vel vært og er et stolt folk ungarske romanimusikere bakgrunn og usynliggjør- beholdt denne profilen. med eget språk, religion, sin egen cafestil og russiske ing, skjult «indre eksil» og Romaniartister er jo også en kultur og med utpreget sans cabaretstil). Eksempler bå- assimilering i storsamfun- del av sine vertslands fol- for å ta vare på tradisjon, de på intern og eksterne net - men for mange også kemusikktradisjoner, og er og som nektet å la seg assi- romanistiler finnes i dette motstand, samhold, seighet rett og slett noen ganger milere og integrere på stor- magasinet. og ikke minst stolthet. Et- topp utøvere innen sine samfunnenes premisser. ter 500 år i Norge, ble Ro- vertslands tradisjoner. Det- Kanskje nettopp dette, at så Siden Romanifolket forlot manifolket først annerkjent te gjelder månedens album mange nektet å la seg inte- det nordvestlige India for som nasjonal minoritet i i flere av denne utgavens profiler. 6 MÅNEDENS ALBUM: Nordisk profil ROMANIMUSIKK I NORSK FOLKEMUSIKK 5-001 Gia - viser fra et folk på 5-002 Barn av den bortglemte rase - vandring - Laila Yrvum (S1) Elias Akselsen, Hulda Johansen (S1) 1-160 MÅNEDENS ALBUM I NORDISK PROFIL BESTÅR AV SOMMERPAKKE MED DISSE TO CD’ENE TIL EN RABATTERT SPESIALPRIS KR 278, (SPAR KR 78,-) Denne gangen utgjør sommerpakken i Nordisk profil to knallsterke og rykende ferske album med Romanitradisjon i norsk folkemusikk med de fremste romaniartister i dag; Elias Akselsen, Laila Yrvum og Lasse Johansen. Selv om vi har opprettet en egen Romaniprofil, så er disse to album samtidig det beste innen norsk folkemusikk i mai 2000 og derfor høyst kvalifisert i Nordisk profil. Laila Yrvum har lært å synge de gamle san- Elias Akselsen er en navngjeten romaniar- gene fra sine besteforeldre, men har også tist innen norsk folkemusikkmiljø. Elias tante og mor som kilder. Gia betyr å synge imponerer med framføring av bygdeviser, på romani, og synge kan Laila såvist! Med kjempeviser, stev og middelalderballader, varm, fyldig og følsom stemme framfører hun med et naturtalent av en røst et sted i gren- sitt arvesølv - visene som ofte er mollstemte seland mellom en førsteklasses Setesdalsk- og vemodige. Noen av visene er velkjente vedar og en operasanger! Dette er hans på bygde rundt om i Norge, men har kan- beste CD hittil, der han a capella framfører skje en annen melodi eller vri og mange tretten lange viser kun med gitaren som slår synges på et slags norsk-svensk språk, som an noen innledende akkorder. Som bonus- var helt vanlig da mange reisende i Norge spor får vi ytterligere åtte sanger i privat og Sverige hadde hyppig kontakt og i til- arkivopptak av en av Elias sine kilder og legg ofte bodde i grensetraktene. Laila er tante Hulda Johansen. Som et kjennemer- derfor tro mot kildene. Som medsanger på ke på Sylvartun sine produksjoner er også flere spor har hun Lasse Johansen som også denne spesielt godt utstyrt både med sang- er produsent. Ånon Egeland og Leiv Solberg tekster, biografier om Elias og Hulda og ikke medvirker nennsomt med instrumentering. minst med mye fint bildemateriale. 7 MÅNEDENS ALBUM: Romani profil THE KING! 5-003 Svadbena ora i coceci - 5004 Gypsies Bar - Music and Songs Ferus Mustafov from countries where Gypsies lives 5-005 MÅNEDENS ALBUM I ROMANI PROFIL BESTÅR AV EN SOMMERPAKKE MED DISSE CD’ENE TIL EN RABATTERT SPESIALPRIS PÅ KR 278, (SPAR KR 58,-) Ferus Mustafov er en velkjent romaniartist Gypsies Bar er en sammensatt samle-CD av fra den tidligere jugoslaviske republikk musikk og sanger for det meste av romani- Makedonia. Ferus fikk sin første musikkopp- musikere fra Hellas, Albania, Tyrkia, Bulga- læring av faren Ilmi Jasarov, og startet tid- ria, Jugoslavia, Romania, Spania, Russland, lig å spille saksofon og klarinet i ulike folk- Ungarn. Dette albumet viser at romanimu- musikkgrupper og popband og ble etter- sikk ikke er en ting, men et mangfold av ut- hvert anerkjent som litt av en virtuos på trykk som reflekterer vertslandenes musikk. disse to instrumentene. Han har vært og er Både historisk såvel som i dag er musikere fortsatt den mest etterspurte saksofonisten et sentralt yrke blant Romanifolket. Dette gjør og klarinettspilleren i landene fra ex-Jugo- at de ikke sjelden er blandt de aller fremste slavia. Spillestilen hans er ikke kun make- utøvere av vertslandets musikk. Det gjelder donsk med oro og cocek, men hans musikk folkemusikk i særdeleshet men også popu- er influert av folkemusikk fra Serbia, Bul- lærmusikk og klassisk materiale. Som vi hø- garia og Tyrkia, samt influert av jazz og funk. rer på denne CD’en tilfører romaniartister Han har utviklet sitt helt personlige stil og egne musikalske talentfulle kulturarv og la- uttrykk med en masse improvisasjon over ger iblant egne tonefarger på kjente melodi- folkedansemusikk som gaida, kolo, ora og er.