Serres Chaudes .No .No | Boo
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
let K ischer ischer | f SERRES CHAUDES .no .no | Boo arry arry mélodies françaises stad stad | Balance l K USS Bettina smith: mezzo-soprano ri B ond for utøvende for ond e f einar røttingen: piano y y B SERRES rild rild ernest chausson (1855 – 1899) a LUNDER SERRES CHAUDES, oPUS 24 (1893–96) orted orted PoÈMES: MAURICE MAETERLINCK PP 1. i. serre chaude 02:55 u CHAUDES s 2. ii. serre d’ennui 02:46 hotos: hotos: B P 3. iii. lassitude 02:25 ne | | ne mélodies 4. iv. Fauves las 01:55 K 5. v. oraison 02:31 over over françaises c gaBriel fauré (1845-1924) LE JARDIN CLOS, oPUS 106 (1914) er er 2, 2008. | Producer: ichard Bre ichard PoÈMES: CHARLES VAN LERBERGHE B esign esign & r nglish nglish translation of the songs: Bettina smith: MEZZo-SOPRANO d e 6. i. exaucement 01:22 | tem 7 . ii. Quand tu plonges tes yeux dans mes yeux 01:06 einar røttingen: Piano P o e 8. iii. la messagère W 01:45 s 9. iv. Je me poserai sur ton coeur. LA 01:57 urdall urdall | 10. v. dans la nymphée 02:31 Sk 1 1. vi. dans la pénomBre 01:29 12. vii. il m’est cher, amour, le Bandeau. 01:27 13. viii. inscription sur le saBle 02:06 ugust ugust 30 – roducer: roducer: a P versen | Piano tuner: Piano | versen i camille saint-saëns (1835-1921) LA CENDRE ROUGE, oPUS 146 (1914) niversitetet i Bergen. øth- u PoÈMES: GEORGES DOCQUOIS J xecutive xecutive 14. i. prélude 01:31 ch e s 15. ii. ÂME TRISTE 02:03 16. iii. douceur 01:35 1 7. iv. silence 03:57 laire laire ilsen | nglish nglish translation: Jim c 18. v. Pâques e 02:44 n 19. vi. Jour de pluie 02:03 arie- yd og Bilde and 20. vii.amoroso 02:51 l m 2 1. viii. mai 01:26 erleif erleif ordaland ordaland studio, Bergen, h 22. ix. petite main h 02:45 ollsnes | K K v 23. x. reviens (epilogue) 02:28 . NR o ond for f unnar unnar g rvid rvid a unstnere, rench translation: translation: rench ngineer: ecorded ecorded at K f e notes: notes: r LAW 2009 lawo © 2009 lawo classics CLASSICS π forekommer sjelden i hverdagslivet, derfor har Jo, “ved å fjerne beskrivelsen, beskriver musikken en uavhengighet som ingen andre man enda mer”. d.v.s. at ved å bryte opp kunstgrener. symbolistene var på linje med syntaksen, bryte idéassosiasjonene og den tyske filosofens chopenhauer, som mente de vanlige bildene, kan man skape andre, SERRES at musikken presenterer universelle idéer uten fremmede, usammenhengende assosiasjoner, tittelen noen formidlende instans og forestiller verden hvis usammenhengighet, kombinert med Serres chaudes i sin innerste realitet. musikken i verset, bør antyde det uutsigelige, CHAUDES (drivhus) avspeiler litt symbolistenes mål var å overføre denne den idealiserte begripelse av tingene. det av innholdet på denne direkthet og absolutthet til litteraturen, følelse dreide seg for øvrig ikke om å gjøre noe mélodies platen. dette er fransk musikk og opplevelse hadde forrang, fornuften må (meningsfyllt) klart for vår intelligens: det er françaises med franskspråklig tekst fra et vike. alle våre følelser er helt klare. men våre nok å få oss til å føle det. en slik anstrengelse, begrenset tidsrom da europeisk musikk verbale uttrykk for følelser lider under språkets å avplukke verset alle forståelige elementer gjennomgikk store stil- og genreendringer. åk. derfor må de omskrives i symboler. noen og omforme det til en sangbar formel, var Felles for sangene her er også tekstgrunnlaget, sier at symbolistene ved sin interesse for uten tvil ny. de er alle skrevet av poeter som kalte seg selv eller musikk ville over fra det eksakte til det vage, uttrykket “ren poesi” forekommer ofte i ble regnet som symbolister. men dette er ikke i samsvar med fransk ånd. forbindelse med symbolistene. “historien” symbolistene ville uttrykke idéene mer presise eller “ideen”, det som diktet “handler om”, er Symbolistene er ofte benyttet som en betegnelse på en gruppe franskspråklige litterater som enn de som ord kan formidle. da blir det “sann ikke poesi. det er utenompoetiske elementer. samlet seg om ideene til stéphane mallarmé (1842–98). de ville også være en slags avant-garde, kunnskap”. symbolistene tenkte (drømte) diktets “egentlige innhold” er ufattbart, det de ville være moderne og bygge på det de kalte “de første moderne poetene”, charles Baudelaire også at den materielle verden bare var en kan bare oppleves intuitivt. ren poesi er (1821–67) og paul verlaine (1844–96). overflødig manifestasjon, etsymbol. ikke nødvendigvis bedre poesi. men et dikts men mallarmé betraktet seg selv også som språkforsker og kom med en musikalsk vri: Fransk et annet nøkkelord i symbolismen er derfor verdi ligger mer i uhåndgripelige kvaliteter, språk gjør bruk av 24 bokstaver, og disse tegnene kan på samme vis som de 12 tonene innen en suggesjon. Å presentere et dikt blir mer som som hverken kan oversettes eller diskuteres oktav, kombineres på et utall måter, og slik gi oss litteratur. dette systemet av svarte tegn på et en direkte erfaring enn som en beskrivelse rasjonelt, enn i de emner som behandles hvitt papir kan være et slags “verbalt klaver”, hvor da ordene fremkommer ved kombinasjoner av en erfaring. symbolistene hadde plikt til eller de synsmåter som kommer fram. av de ulike “tangenter”: “… med deres mangfoldige sammensmeltninger innen utpenslingen av å uttrykke den ideelle skjønnhet, “det vidun- ren poesi skal behandle de en setning eller et vers, … oppstår deres egen abstrakte doktrine, som er likeså esoterisk som derlige som finnes bak gravstenen”, som vi fundamentalt grunnleggende noen teologi”. føler instinktivt eller umiddelbart og lengter betingelser som avgjør i tillegg til bokstavene (tegnene/lydene) la mallarmé stor vekt på stillheten, tausheten – den er nostalgisk etter. noe ytre. som de like viktig som noen bokstav, og kanskje langt mer virkningsfull. den virkelige verden er bare et slør som impresjonistiske nøkkelordet i symbolismen er musikk. man må rive i stykker for å nå inn til den malerne om- romantikerne hadde brakt litteraturen nær opp til visuell kunst. mange dikt presenterer bilder rene forståelse av tingene. hvordan kan trent på som sitter igjen lenge etter at vi har glemt ordene som vekket dem til live. men en avbildning på man nå dit, når dikteren ikke har annet til samme den tid var tross alt figurativ,den representerer og virker gjennom referansen til elementer utenfor disposisjon enn ordene, som stadig slites tid, kunstens og emosjonenes felt. musikk er derimot abstrakt, direkte kunst. de lydene som brukes, og fornedres av deres daglige trivielle bruk? som utvisker tingenes kontur i lysets utgangspunkt i symbolistiske dikt. i motsetning gaBriel fauré: Le Jardin cLos op. 106 (1914) Fauré lar linjene bevege seg fleksibelt både i fargerefleks, renonserte symbolistene på til tidligere sykluser har komponistene gitt / teKst: ch. van lerBerghe takt og rytme, det er som han overfører kirkens å uttrykke den faste form, den eksakte avkall på musikalsk tematisk enhet mellom gabriel Fauré (1845–1924) fikk en lang psalmodiske gregorianske sang til salongens skjæringslinje, tingenes massive volum. de sangene. det er emnene som først og fremst periode dominere fransk musikkliv både som musikk. sangene blir anti-tyske, og de er ikke arbeidet med å gripe den flyktige refleks av skaper fellesskapet. komponist og gjennom sin stilling som rektor “skrevet i sand”. tiden på dagen eller årstiden, den ustoppelige ved Konservatoriet i paris. hans mest berømte rytmen av liv i arbeid, dekomposisjon og ernest chausson: serres chaudes op. 24 verk, det vakre Requiem, brukte han 20 år på å camille saint-saëns: La CENDRE ROUGe rekomposisjon. (1893–96) / teKst: maurice maeterlincK forbedre, og selv om han skrev mange sanger op. 146 (1914) / teKst: g. docQuois slik ble de mest flyktige nyansene benyttet ernest chausson (1855–99) utdannet seg til og sangsykluser, lot han dem ligge og modnes camille saint-saëns (1835–1921) var i til å uttrykke naturens og det levendes jurist før han studerte komposisjon med Jules gjennom små endringer før han offentlig- ungdommen svært opptatt av romantikkens hemmelige lover, mellom det ytres flyktighet massenet på Konservatoriet i paris, en klassisk gjorde dem. nye ekspressivitet, slik han fant den hos og årsakenes evighet. det materielles spesielle fransk musikkutdannelse på den tid. med sin han sa selv at han til tider led av “spleen”, schumann og liszt. men gradvis økte realitet synes å forsvinne. hele naturen er juridiske ballast ble han engasjert i mange det engelske moteordet som ble viktig for interessen for det han kalte “klassikerne”, Bach ikke annet enn et bevegelig bilde, et tilsløret foreninger og institusjoner innen kulturlivet, det moderne mennesket (også i norge) og og händel, samt den franske tradisjonen. som symbol, utvisket av de evige lover. han hadde sin egen salong, og tiden ble knapp betegner en slags melankoli, en livstretthet chausson og Fauré dannet han sin forening for for komponering. i hans opusliste finnes bare hos åndelige mennesker som finner den fransk kultur: Ars gallica. Fransk musikk skulle For de franske komponistene rundt år- 39 nummer, og hans mest kjente verk i dag er materielle verden for støyende. spleen var et ha måtehold, klarhet, balanse, presisjon og hundreskiftet 1900 representerte symbolismen Poème for fiolin og orkester. ideelt ord for symbolister, og Fauré benyttet logikk, alle franske dyder, og da ville musikken det moderne, noe nytt og framtidsrettet, noe i 1890-årene ble chausson kjent med verlaines dikt med denne tittelen allerede bli klassisk i betydningen mønstergyldig og som uttrykte den nye tids ånd og mennesker. debussy og hans musikk, og da endret han før 1890. som sin lærer saint-saëns hadde velformet. men i fransk tradisjon ville komponistene ikke sin stil bort fra senromantikkens linjer og Fauré en bevisst holdning til å være “fransk” saint-saëns skrev sanger nesten gjennom ha noe brudd med det bestående, de kunne klanger mot debussys fargerike ufunksjonelle i sin musikk og i sitt arbeid for den nasjonale hele sitt lange virke som komponist, også noen bare avvise noe av det etablerte.