Serres Chaudes .No .No | Boo

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Serres Chaudes .No .No | Boo let K ischer ischer | f SERRES CHAUDES .no .no | Boo arry arry mélodies françaises stad stad | Balance l K USS Bettina smith: mezzo-soprano ri B ond for utøvende for ond e f einar røttingen: piano y y B SERRES rild rild ernest chausson (1855 – 1899) a LUNDER SERRES CHAUDES, oPUS 24 (1893–96) orted orted PoÈMES: MAURICE MAETERLINCK PP 1. i. serre chaude 02:55 u CHAUDES s 2. ii. serre d’ennui 02:46 hotos: hotos: B P 3. iii. lassitude 02:25 ne | | ne mélodies 4. iv. Fauves las 01:55 K 5. v. oraison 02:31 over over françaises c gaBriel fauré (1845-1924) LE JARDIN CLOS, oPUS 106 (1914) er er 2, 2008. | Producer: ichard Bre ichard PoÈMES: CHARLES VAN LERBERGHE B esign esign & r nglish nglish translation of the songs: Bettina smith: MEZZo-SOPRANO d e 6. i. exaucement 01:22 | tem 7 . ii. Quand tu plonges tes yeux dans mes yeux 01:06 einar røttingen: Piano P o e 8. iii. la messagère W 01:45 s 9. iv. Je me poserai sur ton coeur. LA 01:57 urdall urdall | 10. v. dans la nymphée 02:31 Sk 1 1. vi. dans la pénomBre 01:29 12. vii. il m’est cher, amour, le Bandeau. 01:27 13. viii. inscription sur le saBle 02:06 ugust ugust 30 – roducer: roducer: a P versen | Piano tuner: Piano | versen i camille saint-saëns (1835-1921) LA CENDRE ROUGE, oPUS 146 (1914) niversitetet i Bergen. øth- u PoÈMES: GEORGES DOCQUOIS J xecutive xecutive 14. i. prélude 01:31 ch e s 15. ii. ÂME TRISTE 02:03 16. iii. douceur 01:35 1 7. iv. silence 03:57 laire laire ilsen | nglish nglish translation: Jim c 18. v. Pâques e 02:44 n 19. vi. Jour de pluie 02:03 arie- yd og Bilde and 20. vii.amoroso 02:51 l m 2 1. viii. mai 01:26 erleif erleif ordaland ordaland studio, Bergen, h 22. ix. petite main h 02:45 ollsnes | K K v 23. x. reviens (epilogue) 02:28 . NR o ond for f unnar unnar g rvid rvid a unstnere, rench translation: translation: rench ngineer: ecorded ecorded at K f e notes: notes: r LAW 2009 lawo © 2009 lawo classics CLASSICS π forekommer sjelden i hverdagslivet, derfor har Jo, “ved å fjerne beskrivelsen, beskriver musikken en uavhengighet som ingen andre man enda mer”. d.v.s. at ved å bryte opp kunstgrener. symbolistene var på linje med syntaksen, bryte idéassosiasjonene og den tyske filosofens chopenhauer, som mente de vanlige bildene, kan man skape andre, SERRES at musikken presenterer universelle idéer uten fremmede, usammenhengende assosiasjoner, tittelen noen formidlende instans og forestiller verden hvis usammenhengighet, kombinert med Serres chaudes i sin innerste realitet. musikken i verset, bør antyde det uutsigelige, CHAUDES (drivhus) avspeiler litt symbolistenes mål var å overføre denne den idealiserte begripelse av tingene. det av innholdet på denne direkthet og absolutthet til litteraturen, følelse dreide seg for øvrig ikke om å gjøre noe mélodies platen. dette er fransk musikk og opplevelse hadde forrang, fornuften må (meningsfyllt) klart for vår intelligens: det er françaises med franskspråklig tekst fra et vike. alle våre følelser er helt klare. men våre nok å få oss til å føle det. en slik anstrengelse, begrenset tidsrom da europeisk musikk verbale uttrykk for følelser lider under språkets å avplukke verset alle forståelige elementer gjennomgikk store stil- og genreendringer. åk. derfor må de omskrives i symboler. noen og omforme det til en sangbar formel, var Felles for sangene her er også tekstgrunnlaget, sier at symbolistene ved sin interesse for uten tvil ny. de er alle skrevet av poeter som kalte seg selv eller musikk ville over fra det eksakte til det vage, uttrykket “ren poesi” forekommer ofte i ble regnet som symbolister. men dette er ikke i samsvar med fransk ånd. forbindelse med symbolistene. “historien” symbolistene ville uttrykke idéene mer presise eller “ideen”, det som diktet “handler om”, er Symbolistene er ofte benyttet som en betegnelse på en gruppe franskspråklige litterater som enn de som ord kan formidle. da blir det “sann ikke poesi. det er utenompoetiske elementer. samlet seg om ideene til stéphane mallarmé (1842–98). de ville også være en slags avant-garde, kunnskap”. symbolistene tenkte (drømte) diktets “egentlige innhold” er ufattbart, det de ville være moderne og bygge på det de kalte “de første moderne poetene”, charles Baudelaire også at den materielle verden bare var en kan bare oppleves intuitivt. ren poesi er (1821–67) og paul verlaine (1844–96). overflødig manifestasjon, etsymbol. ikke nødvendigvis bedre poesi. men et dikts men mallarmé betraktet seg selv også som språkforsker og kom med en musikalsk vri: Fransk et annet nøkkelord i symbolismen er derfor verdi ligger mer i uhåndgripelige kvaliteter, språk gjør bruk av 24 bokstaver, og disse tegnene kan på samme vis som de 12 tonene innen en suggesjon. Å presentere et dikt blir mer som som hverken kan oversettes eller diskuteres oktav, kombineres på et utall måter, og slik gi oss litteratur. dette systemet av svarte tegn på et en direkte erfaring enn som en beskrivelse rasjonelt, enn i de emner som behandles hvitt papir kan være et slags “verbalt klaver”, hvor da ordene fremkommer ved kombinasjoner av en erfaring. symbolistene hadde plikt til eller de synsmåter som kommer fram. av de ulike “tangenter”: “… med deres mangfoldige sammensmeltninger innen utpenslingen av å uttrykke den ideelle skjønnhet, “det vidun- ren poesi skal behandle de en setning eller et vers, … oppstår deres egen abstrakte doktrine, som er likeså esoterisk som derlige som finnes bak gravstenen”, som vi fundamentalt grunnleggende noen teologi”. føler instinktivt eller umiddelbart og lengter betingelser som avgjør i tillegg til bokstavene (tegnene/lydene) la mallarmé stor vekt på stillheten, tausheten – den er nostalgisk etter. noe ytre. som de like viktig som noen bokstav, og kanskje langt mer virkningsfull. den virkelige verden er bare et slør som impresjonistiske nøkkelordet i symbolismen er musikk. man må rive i stykker for å nå inn til den malerne om- romantikerne hadde brakt litteraturen nær opp til visuell kunst. mange dikt presenterer bilder rene forståelse av tingene. hvordan kan trent på som sitter igjen lenge etter at vi har glemt ordene som vekket dem til live. men en avbildning på man nå dit, når dikteren ikke har annet til samme den tid var tross alt figurativ,den representerer og virker gjennom referansen til elementer utenfor disposisjon enn ordene, som stadig slites tid, kunstens og emosjonenes felt. musikk er derimot abstrakt, direkte kunst. de lydene som brukes, og fornedres av deres daglige trivielle bruk? som utvisker tingenes kontur i lysets utgangspunkt i symbolistiske dikt. i motsetning gaBriel fauré: Le Jardin cLos op. 106 (1914) Fauré lar linjene bevege seg fleksibelt både i fargerefleks, renonserte symbolistene på til tidligere sykluser har komponistene gitt / teKst: ch. van lerBerghe takt og rytme, det er som han overfører kirkens å uttrykke den faste form, den eksakte avkall på musikalsk tematisk enhet mellom gabriel Fauré (1845–1924) fikk en lang psalmodiske gregorianske sang til salongens skjæringslinje, tingenes massive volum. de sangene. det er emnene som først og fremst periode dominere fransk musikkliv både som musikk. sangene blir anti-tyske, og de er ikke arbeidet med å gripe den flyktige refleks av skaper fellesskapet. komponist og gjennom sin stilling som rektor “skrevet i sand”. tiden på dagen eller årstiden, den ustoppelige ved Konservatoriet i paris. hans mest berømte rytmen av liv i arbeid, dekomposisjon og ernest chausson: serres chaudes op. 24 verk, det vakre Requiem, brukte han 20 år på å camille saint-saëns: La CENDRE ROUGe rekomposisjon. (1893–96) / teKst: maurice maeterlincK forbedre, og selv om han skrev mange sanger op. 146 (1914) / teKst: g. docQuois slik ble de mest flyktige nyansene benyttet ernest chausson (1855–99) utdannet seg til og sangsykluser, lot han dem ligge og modnes camille saint-saëns (1835–1921) var i til å uttrykke naturens og det levendes jurist før han studerte komposisjon med Jules gjennom små endringer før han offentlig- ungdommen svært opptatt av romantikkens hemmelige lover, mellom det ytres flyktighet massenet på Konservatoriet i paris, en klassisk gjorde dem. nye ekspressivitet, slik han fant den hos og årsakenes evighet. det materielles spesielle fransk musikkutdannelse på den tid. med sin han sa selv at han til tider led av “spleen”, schumann og liszt. men gradvis økte realitet synes å forsvinne. hele naturen er juridiske ballast ble han engasjert i mange det engelske moteordet som ble viktig for interessen for det han kalte “klassikerne”, Bach ikke annet enn et bevegelig bilde, et tilsløret foreninger og institusjoner innen kulturlivet, det moderne mennesket (også i norge) og og händel, samt den franske tradisjonen. som symbol, utvisket av de evige lover. han hadde sin egen salong, og tiden ble knapp betegner en slags melankoli, en livstretthet chausson og Fauré dannet han sin forening for for komponering. i hans opusliste finnes bare hos åndelige mennesker som finner den fransk kultur: Ars gallica. Fransk musikk skulle For de franske komponistene rundt år- 39 nummer, og hans mest kjente verk i dag er materielle verden for støyende. spleen var et ha måtehold, klarhet, balanse, presisjon og hundreskiftet 1900 representerte symbolismen Poème for fiolin og orkester. ideelt ord for symbolister, og Fauré benyttet logikk, alle franske dyder, og da ville musikken det moderne, noe nytt og framtidsrettet, noe i 1890-årene ble chausson kjent med verlaines dikt med denne tittelen allerede bli klassisk i betydningen mønstergyldig og som uttrykte den nye tids ånd og mennesker. debussy og hans musikk, og da endret han før 1890. som sin lærer saint-saëns hadde velformet. men i fransk tradisjon ville komponistene ikke sin stil bort fra senromantikkens linjer og Fauré en bevisst holdning til å være “fransk” saint-saëns skrev sanger nesten gjennom ha noe brudd med det bestående, de kunne klanger mot debussys fargerike ufunksjonelle i sin musikk og i sitt arbeid for den nasjonale hele sitt lange virke som komponist, også noen bare avvise noe av det etablerte.
Recommended publications
  • Yhtenäistetty Gabriel Fauré : Teosten Yhtenäistettyjen Nimekkeiden Ohjeluettelo / Heikki Poroila
    Suomen musiikkikirjastoyhdistyksen julkaisusarja 108 Yhtenäistetty Gabriel Fauré Teosten yhtenäistettyjen nimekkeiden ohjeluettelo Heikki Poroila Suomen musiikkikirjastoyhdistys Helsinki 2012 Julkaisija Suomen musiikkikirjastoyhdistys ry Ulkoasu Heikki Poroila © Heikki Poroila 2012 Toinen laitos, verkkoversio 2.0 01.4 Poroila, Heikki Yhtenäistetty Gabriel Fauré : Teosten yhtenäistettyjen nimekkeiden ohjeluettelo / Heikki Poroila. – Toinen laitos, verkkoversio 2.0. – Helsinki : Suomen musiikkikirjas- toyhdistys, 2012. – 19 s. – (Suomen musiikkikirjastoyhdistyksen julkaisusarja, ISSN 0784-0322 ; 108) – ISBN 952-5363-07-4 (PDF) ISBN 952-5363-07-4 (PDF) Yhtenäistetty Gabriel Fauré 2 Luettelon käyttäjälle GABRIEL FAURÉ (1845 – 1924) ei ole kirjastodokumentoinnin näkökulmasta erityisen hankala sävel- täjä. Useiden sävellysten pysyvä suosio antaa kuitenkin aihetta koko tuotannon standardointiin. Varsinaista teosluetteloa ei ole olemassa, vaan tiedot pohjautuvat keskeisissä hakuteoksissa oleviin luetteloihin. Pääosa Faurén sävellyksistä on opusnumeroituja, numerottomia on vain muutama kymmenen, nekin pääosin vähemmän tunnettuja teoksia. Opusnumerolistassa näyttäisi puuttuvan muutamia numeroita (9, 53, 60, 64, 71, 81, 100), joita ei ole ainakaan toistaiseksi löytynyt. Helsingin Viikissä lokakuussa 2012 Heikki Poroila Yhtenäistetty Gabriel Fauré 3 Opusnumeroidut teokset [Le papillon et la fleur, op1, nro 1] ► 1861. Lauluääni ja piano. Teksti Victor Hugo. ■ La pauvre fleur disait au papillon céleste [Mai, op1, nro 2] ► 1862. Lauluääni ja piano. Teksti Victor Hugo. ■ Puis-que Mai tout en fleurs dans les prés nous réclame [Dans les ruines d’une abbaye, op2, nro 1] ► 1866. Lauluääni ja piano. Teksti Victor Hugo. ■ Seuls, tous deux, ravis, chantants,comme on s’aime [Les matelots, op2, nro 2] ► 1870. Lauluääni ja piano. Teksti Théophile Gautier. ■ Sur l’eau bleue et profonde [Seule!, op3, nro 1] ► 1870. Lauluääni ja piano. Teksti Théophile Gautier. ■ Dans un baiser, l’onde au ravage dit ses douleurs [Sérénade toscane, op3, nro 2] ► 1878.
    [Show full text]
  • Gabriel Fauré
    Intégrale GABRIEL pour voix des mélodies et piano FAURÉ HÉLÈNE GUILMETTE JULIE BOULIANNE ANTONIO FIGUEROA MARC BOUCHER OLIVIER GODIN | piano Érard (1859) ACD2 2741 4 CD Intégrale GABRIEL pour voix des mélodies et piano FAURÉ Hélène Guilmette soprano Julie Boulianne mezzo-soprano Antonio Figueroa ténor | tenor Marc Boucher baryton | baritone Olivier Godin piano Érard (1859) CD 1 1 w LE PAPILLON ET LA FLEUR, op.1 no 1 HG [ 2:18 ] 14 w AUBADE, op. 6 no 1 MB [ 1:45 ] 2 w MAI, op. 1 no 2 AF [ 1:49 ] 15 w TRISTESSE, op. 6 no 2 MB [ 2:24 ] 3 w PUISQUE J’AI MIS MA LÈVRE AF [ 3:15 ] 16 w SYLVIE, op. 6 no 3 AF [ 2:22 ] 4 w TRISTESSE D’OLYMPIO MB [ 3:50 ] 17 w APRÈS UN RÊVE, op. 7 no 1 MB [ 2:49 ] 5 w DANS LES RUINES D’UNE ABBAYE, op. 2 no 1 AF [ 1:50 ] 18 w HYMNE, op. 7 no 2 AF [ 1:40 ] 6 w LES MATELOTS, op. 2 no 2 MB [ 1:20 ] 19 w BARCAROLLE, op. 7 no 3 AF [ 1:56 ] 7 w L’AURORE, op. posth HG [ 1:24 ] 20 w AU BORD DE L’EAU, op. 8 no 1 JB [ 2:03 ] 8 w SEULE, op. 3 no 4 JB [ 2:50 ] 21 w ICI-BAS, op. 8 no 3 HG [ 1:19 ] 9 w LA CHANSON DU PÊCHEUR, op. 4 no 1 MB [ 2:57 ] 22 w LA RANÇON, op. 8 no 2 MB [ 1:58 ] 10 w LYDIA, op.
    [Show full text]
  • STYLISTIC CHARACTERISTICS of GABRIEL FAURE's PIANO QUARTETS and PIANO QUINTETS
    STYLISTIC CHARACTERISTICS OF GABRIEL FAURE's PIANO QUARTETS AND PIANO QUINTETS A minor dissertation in partial fulfilment of the requirements for the award of the degree of Master of Music This material has not previously been submitted for a degree at this or any other university Veranza 'W'interbach WNTSUS003 Supervisor: Associate Professor Hendrik Hofmeyr Faculty of the Humanities University of Cape Town 2003 The copyright of this thesis vests in the author. No quotation from it or information derived from it is to be published without full acknowledgement of the source. The thesis is to be used for private study or non- commercial research purposes only. Published by the University of Cape Town (UCT) in terms of the non-exclusive license granted to UCT by the author. University of Cape Town DECLARATION This workhas not beenpreviously submitted in whole, or in part, forthe award of anydegree. lt is my own work. Each significantcontribution to, and quotation in, thls dissertation fromthe work or worksof other people has been attributed, and hasbeen cited andreferenced. Signature Removed 2/12/2003 Signature Date ACKNOWLEDGEMENT I wish to acknowledge the assistance and encouragement of Professor Hendrik Hofmeyr and his generosity in sharing his valuable time and knowledge with me. Professor Hofrneyr's thesis contributed greatly to my insight. I also appreciate his understanding of Faure's unique integration of modality and tonality, and his enth~iasm for and interest in Faure's work. INTRODUCTION Gabriel Faure has been neglected as composer in tenns of international recognition. It is indeed true that the art of his music is not revealed at first sight: one must take time to discover the beauty and authentic meaning concealed in the depths thereof.
    [Show full text]
  • A Performance Guide to Gabriel Fauré's La Chanson D'ève, Op
    University of Kentucky UKnowledge Theses and Dissertations--Music Music 2014 A PERFORMANCE GUIDE TO GABRIEL FAURÉ’S LA CHANSON D’ÈVE, OP. 95 Sarah E. Klopfenstine-Wear University of Kentucky, [email protected] Right click to open a feedback form in a new tab to let us know how this document benefits ou.y Recommended Citation Klopfenstine-Wear, Sarah E., "A PERFORMANCE GUIDE TO GABRIEL FAURÉ’S LA CHANSON D’ÈVE, OP. 95" (2014). Theses and Dissertations--Music. 28. https://uknowledge.uky.edu/music_etds/28 This Doctoral Dissertation is brought to you for free and open access by the Music at UKnowledge. It has been accepted for inclusion in Theses and Dissertations--Music by an authorized administrator of UKnowledge. For more information, please contact [email protected]. STUDENT AGREEMENT: I represent that my thesis or dissertation and abstract are my original work. Proper attribution has been given to all outside sources. I understand that I am solely responsible for obtaining any needed copyright permissions. I have obtained needed written permission statement(s) from the owner(s) of each third-party copyrighted matter to be included in my work, allowing electronic distribution (if such use is not permitted by the fair use doctrine) which will be submitted to UKnowledge as Additional File. I hereby grant to The University of Kentucky and its agents the irrevocable, non-exclusive, and royalty-free license to archive and make accessible my work in whole or in part in all forms of media, now or hereafter known. I agree that the document mentioned above may be made available immediately for worldwide access unless an embargo applies.
    [Show full text]
  • Press Kit "Felice Varini, Quatorze Triangles"
    press release at la maison rouge June 1st to September 16th 2007 press preview Thursday May 31st 2007, 3pm to 6pm preview Thursday May 31st 2007, 6pm to 9pm Patrick van Caeckenbergh, Les Bicoques (Home Sweet Home) Seroussi Pavilion, architecture for a collector Felice Varini Flavio Favelli, Bureau September 12th to 16th Marie Cool and Fabio Balducci press relations la maison rouge Claudine Colin Communication fondation antoine de galbert Pauline de Montgolfier 10 bd de la bastille – 75012 Paris 5, rue Barbette – 75003 Paris www.lamaisonrouge.org [email protected] [email protected] t: +33 (0)1 42 72 60 01 t: +33 (0)1 40 01 08 81 f: +33 (0)1 42 72 50 23 f: +33 (0)1 40 01 08 83 contents p.3 presentation of la maison rouge the building the bookstore the café p.4 activities at la maison rouge the suite for children les amis de la maison rouge the vestibule publications p.5 Patrick van Caeckenbergh, Les Bicoques (Home Sweet Home) press release artist's biography selected works from the exhibition list of works p.9 The Seroussi Pavilion, architecture for a collector press release agencies taking part in the competition ancillary events p.15 Felice Varini press release p.17 the patio at la maison rouge, Flavio Favelli, Bureau press release p.19 practical info 2 presentation A private, non-profit foundation, la maison rouge opened in June 2004 in Paris. Its purpose is to promote contemporary creation through a programme of three solo or thematic temporary exhibitions a year, certain of which are staged by independent curators.
    [Show full text]
  • Gabriel Fauré
    World Premiere Gabriel Fauré Jonathan Freeman-Attwood trumpet Roy Howat piano Gabriel Fauré Jonathan Freeman-AttwoodLydia’s trumpet Vocalises with Roy Howat Piano La Cour Gabriel Fauré (1854–1924) 16. Appendix No. 3 ............................. 0:24 1. Lydia in F major .............................. 2:00 17. Vocalise No. 7 ................................ 0:35 18. Vocalise No. 17 .............................. 0:39 La Beauté 19. Vocalise No. 13 .............................. 0:46 2. Vocalise No. 9 ................................. 0:29 20. Vocalise No. 25 ............................. 0:41 3. Vocalise No. 15 ................................. 0:46 21. Vocalise No. 21 .............................. 0:36 4. Vocalise No. 16 ............................... 0:42 22. Vocalise No. 22 ............................. 0:47 5. Vocalise No. 12 ............................... 0:49 6. Vocalise No. 1 ................................. 0:32 La Tendresse 23. Vocalise No. 8 ............................... 0:54 L’Envie 24. Vocalise No. 4 ............................... 0:42 7. Vocalise No. 28 ................................ 2:23 25. Vocalise No. 11 .............................. 0:42 8. Vocalise No. 6 ................................. 0:46 26. Vocalise No. 18 ............................. 0:41 9. Vocalise No. 26 ............................... 1:02 27. Appendix No. 4 ............................. 0:41 10. Vocalise No. 20 ............................. 1:34 11. Vocalise No. 5 ................................ 0:43 Les Regrets 12. Vocalise No. 14 ............................
    [Show full text]
  • Debussy, Fauré and Ravel During World War 1
    Technological University Dublin ARROW@TU Dublin Dissertations Conservatory of Music and Drama 2013-09-20 Pierrots Fâchés avec la Lune: Debussy, Fauré and Ravel during World War 1 Arun Rao Technological University Dublin, [email protected] Follow this and additional works at: https://arrow.tudublin.ie/aaconmusdiss Part of the Musicology Commons Recommended Citation Rao, A. (2013). Pierrots Fâchés avec la Lune: Debussy, Fauré and Ravel during World War 1. Masters Dissertation. Dublin: Technological University Dublin. This Dissertation is brought to you for free and open access by the Conservatory of Music and Drama at ARROW@TU Dublin. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of ARROW@TU Dublin. For more information, please contact [email protected], [email protected]. This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 4.0 License “PIERROTS FÂCHÉS AVEC LA LUNE” : Debussy, Fauré and Ravel during World War I MMus Dissertation DIT Conservatory of Music and Drama Supervisor: Dr Marian Deasy 20 September 2013 Arun RAO I CONTENTS DECLARATION, II LIST OF FIGURES & MUSICAL EXAMPLES, III ABSTRACT, VII INTRODUCTION, VIII CHAPTER 1 : PROLOGUE 1.1 Delicate personal situations, 2 1.2 The revival of French Chamber Music, 8 1.3 The nationalist climate, 20 CHAPTER 2 : SERENADE, 29 2.1 ‘Down with “Kubism” ’: the war on Modernism, 30 2.2 ‘The tact to know how far one can go too far’: Cocteau’s Parade, 36 2.3 Artistic masquerade: the U-turn of the Parisian avant-garde, 42 CHAPTER 3 : FINALE, 51 3.1 Debussy as Pierrot : early avatars and wartime symbolism, 52 3.2 Fauré’s wartime sonatas, 76 3.3 Ravel’s ‘mad ideas’, 90 BIBLIOGRAPHY, 107 I I hereby certify that this material, which I now submit for assessment on the programme of study leading to the award of Master’s Degree (MMus) in Music Performance is entirely my own work and has not been submitted for assessment for any academic purpose other than in partial fulfilment for that stated above.
    [Show full text]
  • Gabriel Fauré and L'organisation Du Mouvement
    Gabriel Fauré and l’organisation du mouvement: Poetic prosody and rhythmic continuity in the songs (1861–1921) Volume 1 Darquise Bilodeau Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of PhD (Music) in the Faculty of Arts, Design and Media at Birmingham City University May 2016 Abstract The songs of Gabriel Fauré form a significant part of the recitalist’s repertoire and have been the subject of in-depth musical analysis, particularly from the middle of the twentieth century to this day. However, relatively little has been written about the relationship between poetic and musical rhythm in Fauré’s romances and mélodies. This is especially important in light of Fauré’s very personal compositional style in the songs, namely forward motion based on the musical pulse. This thesis investigates the origins of this motion from the angle of French poetics, drawing upon the work of Henri Meschonnic and Gérard Dessons as they consider l’organisation du mouvement (the organisation of motion) in poetry. In applying a similar approach to consider the way in which Fauré creates, controls and sustains musical motion and intensity in his songs, this thesis sheds new light on the role of French speech rhythms and versification in the mélodie. Through analysis of text, musical excerpts and discussion of select sound recordings, this thesis highlights the means by which Fauré achieves expressive prosody in his songs as his settings reflect the changing poetic practice of the second half of the nineteenth century into the early twentieth century through the Romantic, Parnassian and Symbolist poetic styles.
    [Show full text]
  • FAURÉ EDITION Liner Notes and Sung Texts Liner Notes
    FAURÉ EDITION Liner notes and sung texts Liner notes ORCHESTRAL WORKS spiritual home for the young generation of French composers, The 'Dolly' of Fauré's suite was Hélène, the daughter of Emma whom he inspired tremendously. All this must be rated as Bardac, to whom Fauré was emotionally attached some years something extraordinary, because Fauré until then had chosen an before her marriage to Debussy. The six‐movement suite has an unusually quiet way of life, being simple church musician, not appropriate tenderness that has always ensured its popularity. It showing any special ambitions, cautious and reserved also with was originally written for piano between 1893 and 1897; the regard to his compositional work. In fact, even today he is orchestral score was made by Henri Rabaud c.1906. The difficult to place. No comparison could help to classify his work. arrangement of Masques et Bergamasques, on the other hand, His style is guided by a special kind of aesthetics, which one might was done primarily by Fauré himself. This is a suite of four pieces call unrealistic. His musical thinking is dominated by one great taken from a one‐act Iyrical divertissement, first staged in 1919; flow, one total process; he does not stick to any rules, he just the orchestral suite dates from the same year. Fauré's score for follows his inspiration. Fauré is never concrete, neither in writing Pelléas et Mélisande was composed as incidental music for the songs, his first field of composition, nor in liturgical works, not Maeterlinck play and was first heard in that form when the play even in symphonic and operatic works.
    [Show full text]