Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser Type B, Skjerholmen September 2019

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser Type B, Skjerholmen September 2019 Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Skjerholmen September 2019 Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Skjerholmen Rapportnummer (s): 0533/19 Lokalitetsnavn: Skjerholmen Lokalitetsnummer: 20115 Kartkoordinater: 60-14.976 N 005-10.441 E Fylke: Hordaland Kommune: Sund MTB-tillatelse: 3120 t Driftsleder: Tonny Frode Nygård Oppdragsgiver: Sjøtroll Havbruk AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Ørret og laks Biomasse ved 2845 t undersøkelse: Utfôret mengde: 3226 t (2019) Produsert mengde: 2489 t (2019) Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: X Oppfølgende undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II. pH/Eh: 0,54 Gr. II. pH/Eh: 1 Gr.III. Sensorikk: 0,52 Gr. III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 0,53 GR. II+ III: 1 Dato feltarbeid: 17.09.2019 Dato rapport: 04.10.2019 Lokalitetstilstand (NS 9410): 1 Ansvarlig feltarbeid: Sondre Kvalsvik Signatur: Stenberg Kvalitetskontroll: Trine Dale Signatur: Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn ............................................................................................................................................... 1 2 Metodikk ............................................................................................................................................... 2 3 Utstyr ..................................................................................................................................................... 2 4 Resultat .................................................................................................................................................. 3 5 Diskusjon .............................................................................................................................................. 5 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS9410……………………………………………………...6 Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøver………………………………………………………….10 Vedlegg 3 Prøvetakningsposisjoner og Olex kart………………………………………….13 1 Bakgrunn Lokaliteten Skjerholmen ligger i Sund kommune i Hordaland. Det har vært gjennomført jevnlige B- undersøkelser på lokaliteten som er oppsummert med resultat og dato i Tabell 1. Tabell 1 Tidligere gjennomførte B-undersøkelser ved lokaliteten. Dato Rapport Type undersøkelse Lokalitetstilstand prøvetaking September 2017 NIVA, rapport 1329-2017 Maks biomasse 1 August 2016 NIVA, Rapport 1352-2016 Brakklegging 1 NIVA, Rapport 6959-2016 Oppfølgende 2 Desember 2015 undersøkelse NIVA, Rapport 6856-2015 Oppfølgende 1 Mai 2015 undersøkelse Mars 2013 Resipientanalyser AS, Rapport 966-2013 Brakklegging 1 Oppfølgende Desember 2010 Resipientanalyser AS, Rapport 519-2011 1 undersøkelse Denne undersøkelse er gjennomført av NIVA på oppdrag fra Sjøtroll Havbruk AS. Lokaliteten Skjerholmen består av syv runde plastikmerder (Ø 50 m) og ligger nord for Lerøyna i Raunefjorden. Raunefjorden ligger mellom Sotra og Flesland/Hjellestad, og er en del av fjordsystemet som strekker seg fra Korsfjorden i sør til Askøy i nord. Bunnen under oppdrettsanlegget skråner i retning nordvest og dybde på prøvetakingspunktene varierte mellom 90 og 120 meter. Strømmen i vannutskiftingslaget viser en dominerende retning mot vest, mens strømbildet er mer variert dypere nede vannsøylen (Resipientanalyse AS, Rapport 985-2013). Den gjennomsnittlige spredningsstrømmen er 6 til 7 cm/s. Lokaliteten lå sist brakk fra januar til august 2018. Ny fisk ble satt ut i september 2018. Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene er vist i Tabell 2. Tabell 2 Produsert biomasse og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene. Alle tall oppgitt i tonn. År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Produksjon 2517 3607 442 4681 938 4224 492 2489 (tonn) Fôrforbruk 2610 4693 728 6340 1250 5774 569 3226 (tonn) 1 2 Metodikk MOM-systemet (matfiskanlegg - overvåking - modellering) er et system for standardisering av miljøovervåkings for oppdrettsanlegg i sjø. Alle lokaliteter som er i bruk, skal regelmessig overvåkes. Overvåkningsprogrammet er hjelmet i akvakultur driftsforskriften undersøkelsene er beskrevet i Norsk Standard 9410:2016. MOM overvåkningen omfatter to undersøkelser; B- og C undersøkelsen. B-undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm2). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametre; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (pH og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Det skal tas minst ti grabbhogg, og det er samlet gjennomsnitt for alle forholdene som fastsetter tilstanden på lokaliteten. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres det videre overvåkningsnivået (se Tabell 3). Tabell 3 Frekvens for B-undersøkelse på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand) Lokalitetstilstand ved maksimal Overvåkningsfrekvens for B-undersøkelse organisk belastning 1-meget god Ved neste maksimale belastning. 2-god Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3-dårlig Før utsett Dersom undersøkelse før utsett gir: - tilstand 1 – undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 – undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning; - tilstand 3 – undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. 4-meget dårlig Overbelastning 3 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen. Grabb: KC Van Veen grabb (0,025 m2) Sikt: NIVA 1 mm sikt pH måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redox-måler: Elektrode, YSI Professional Plus 2 4 Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 4 nedenfor. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som Vedlegg 1. Tabell 4 Resultat fra klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, pH/Eh 1 Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Vi fikk opp sediment på 4 av 13 stasjoner. Prøvetakingen viser at sedimentene bestod primært av silt. Det ble ikke registrert gassbobling, men det luktet sterkt av H2S på to stasjoner og noe lukt på en stasjon. Dyr ble registrert på alle stasjoner hvor det ble tatt opp sedimenter. Kjemisk og sensorisk undersøkelse gav karakteren 1 «meget god» på en stasjon, karakteren 2 «god» på to stasjoner og karakteren 3 – «dårlig» på en stasjon. Ni stasjoner bestod av hard bunn. Her var det trolig fjell eller stein og det var ikke tilstrekkelig materiale til hverken fauna, kjemisk eller sensorisk undersøkelse. Oppsummert gav kjemisk og sensorisk undersøkelse karakteren 1 – «meget god». 3 Figur 1 Skjematisk oversikt over anlegget som viser prøvetakningsstasjoner med tilhørende tilstand (farge) og bunntype (mønster). Lokalitetstilstand var 1 i 2016, 2017 og 2019. 4 5 Diskusjon Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunktet fikk tilstand 1 – «meget god». Det ble gjennomført 23 grabbhugg med Van Veen grabb (0.025 m2), fordelt på 13 stasjoner. Av enkeltprøver hvor det ble tatt opp sedimenter fikk en stasjon karakteren 3 – «dårlig», to stasjoner karakteren 2 - «god» og en stasjon karakteren 1 - «meget god». I denne undersøkelsen ligger stasjonene med mest belastning i anleggets midtre og nordvestlige del. Her ligger anlegget over en skråning i vestlig-nordvestlige retning. Dominerende strømretning er mot vest og det er derfor trolig at organisk materiale fra anlegget akkumuleres i denne fordypningen. Resultatene viser lite tegn til belastning av organisk materiale fra oppdrettsanlegget på tidspunktet for denne B-undersøkelsen som er tatt ved maksimal belastning. Ved tidligere undersøkelser ved maksimal belastning har lokaliteten fått tilstand 2 – «god» og 1 – «meget god» (Fig 2). På forrige undersøkelse tatt ved/nær maksimal belastning (des 2015) fikk lokaliteten også tilstand 1 - «meget god». Ved forrige undersøkelse ved maksimal belastning ble det registrert fem hardbunnstasjoner, mens i innværende undersøkelse ble det registrert ni hardbunnstasjoner (Fig 1). Antall registrerte hardbunnstasjoner vil kunne påvirke resultatet betydelig, så B undersøkelser ved lokaliteter som denne kan ha et «tilfeldig» element. Til tross for en eventuell effekt av et varierende antall hardbunnstasjoner ved undersøkelsene, ser lokaliteten Skjerholmen ut til å ha god restitusjonsevne med stabilt god tilstand på B undersøkelsene. I henhold til frekvens for B-undersøkelser angitt i NS 9410:2016 skal lokaliteten Skjerholmen har ny undersøkelse igjen ved maksimal belastning. Figur 2 Fôrforbruk og utvikling av MOM-B tilstand ved lokaliteten i perioden oktober 2012 til august 2019. 5 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS9410 Prøveskjema B.1 Firma: Sjøtroll Havbruk AS Dato: 17.09.2019 Lokalitet: Skjerholmen Lokalitetsnr: 20115 Prøvetakingsansvarlig: Sondre Kvalsvik Stenberg Gr Parameter Poeng Prøvepunkt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bunntype: B (bløt) eller H (hard) H H H H H B B B B H I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) 0 0 0 0 II pH verdi 7,8 7,0 7,6 7,5 ORP -184 -343 -180 -311 Eh (mV) med
Recommended publications
  • International-Newsletter-02-15.Pdf
    International Newsletter 2/15 2 | International Newsletter 2/2015 Contents 1. Our partner regions 3 2. Cooperation through European organisations 9 3. Projects 11 4. Youth and internationalisation 14 5. West Norway Office in Brussels 20 6. Other activities 21 Hordaland County Council is responsible for county policies within the follow- ing fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activi- ties. Our region has signed cooperation agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an opportunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries as a member of European organisations. The County Mayor of Hordaland has been elected as president of the North Sea Commission and the NSC secretariat has been set up in Hordaland. We are also member of West Norway Office, one of six Norwegian regional offices in Brussels. EU-programmes such as Interreg and Erasmus+ are among the most important tools for internationalisation in Hordaland. Hordaland County Council publishes an International Newsletter twice a year, giving you a short introduction to the county’s international activities over the previous six months. The list is not extensive, but nevertheless we hope it gives an idea of the breadth of international activities that take place within our region. All photos are produced by Hordaland County Council, unless otherwise stated. For more information: www.hordaland.no/internasjonalt Editor: [email protected] Front page: Finnish pupils visited Hordaland in November 2015, in connection with the Erasmus+ strategic partnership project “The City Rings“, coordinated by Laksevåg Upper Secondary School.
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Nfa Norway Ling & Tusk and Nfa Norway Lumpfish
    Surveillance NFA NORWAY LING & TUSK AND NFA NORWAY LUMPFISH FISHERIES Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 3rd Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Date 18.05.2021 NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of the original assessment .............................................................................. 8 3.2.2 First annual surveillance- February
    [Show full text]
  • Zoning Plan for Parts of Bergen Airport, Flesland Proposer's Plan Description and Impact Assessment
    ZONING PLAN FOR PARTS OF BERGEN AIRPORT, FLESLAND PROPOSER’S PLAN DESCRIPTION AND IMPACT ASSESSMENT REVISED FOR 2ND READING DATED 30 MARCH 2012 ZONING PLAN (DETAIL PLAN) W/ IMPACT ASSESSMENT FOR BERGEN AIRPORT, FLESLAND, LAND NO. 109, TITLE NO. 14 ET AL. AVINOR AS P.O. BOX 150 2061 Gardermoen Switchboard: +47 815 30 550 Fax: +47 64 81 20 01 E-mail: [email protected] www.avinor.no Org.no: 985198292 Contact person: Project director Alf Sognefest REPORT TITLE Zoning plan (detail plan) w/ Impact assessment for Bergen Airport, Norconsult AS, Main office Flesland, land no. 109, title no. 14 et al. P.O. Box 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Phone: +47 67 57 10 00 CLIENT Fax: 67 54 45 76 Avinor AS E-mail: [email protected] www.norconsult.no CLIENT’S CONTACT PERSON Bus. reg. no.: NO 962392687 VAT Project director Alf Sognefest ASSIGNMENT NO. DOCUMENT NUMBER PREPARED 5008543 01 Mona Hermansen DATE REVISION TECHNICAL QUALITY CONTROL 12 May 2011 01 Ragne Rommetveit 11 July 2011 02 30 March 2012 03 NUMBER OF PAGES APPROVED 140 Ragne Rommetveit 2 1 BACKGROUND AND REASON FOR DRAFT PLAN - SUMMARY Avinor hereby submits a proposal for a zoning plan for parts of the landside at Bergen Airport Flesland. Implementation of this plan ensures that Bergen Airport, Flesland will not be a limiting factor in the positive development for citizens, public activities as well as business and tourism in Bergen and the Western Region. The plan furthermore facilitates increasing the public transport share of traffic to the airport by the construction of a light rail transit (LRT) station at the airport, integrated in the air terminal.
    [Show full text]
  • Omlegging Av 300 Kv Fana–Litlesotra Og 132 Kv Breivik–Litlesotra
    Bakgrunn for vedtak Omlegging av 300 kV Fana–Litlesotra og 132 kV Breivik–Litlesotra Fjell og Bergen kommuner i Hordaland fylke Tiltakshaver BKK Nett AS Referanse 201505469-33 Dato 27.05.2016 Notatnummer KN-notat 10/2016 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Øistein Løvstad Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir BKK Nett tillatelse til å legge om eksisterende kraftledninger mellom Fana og Litlesotra transformatorstasjoner for å frigjøre eksisterende kraftledningstrase til ny riksvei 555 mellom Sotra og Bergen. Ny riksvei 555 er vedtatt og vurdert som samfunnsmessig rasjonell. Omleggingen av ledningene skal betales av Statens vegvesen. Konsesjonen innebærer å legge dobbeltkurs kraftledningen 300 kV Fana–Litlesotra og 132 kV Breivik–Litlesotra mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner som jord- og sjøkabel på en strekning på 4,1 km. Kablene vil legges i tunneler, i bru, på sjøbunnen og i grøft. Når kabelanlegget er ferdig, skal dagens luftledning rives. NVE gir også ekspropriasjonstillatelse til å erverve nødvendige rettigheter for å gjennomføre tiltakene. NVE mener at det ferdige kabelanlegget ikke vil ha vesentlige virkninger for omgivelsene, men at anleggsarbeidet vil medføre ulemper i form av støy, rystelser og økt trafikk.
    [Show full text]
  • Fyrliste for Vest
    Fyrnr. Område Posisjon Karakter Lys Beskrivelse Lysvidde Sektor - farge - retning - beskrivelse Kartnr. Navn høyde Høyde over grunnen [m] R [m] G Beliggenhet W 090100 Åna-Sira 58 16.5362 Fl WRG 5s 52,0 FL/SC 4,5 1 R 308,9 - 312,9 Fra inn på Brufjellet til retning S av Dragøya, 946m SV av 12 Egdeholmen 006 22.9734 4,2 Rossøy lykt. Løyodden 3,0 6,3 2 W 312,9 - 78,4 Til klar S av Rasmusgrunnen. 3 G 78,4 - 89,6 Til klar N av Kollen. 4 W 89,6 - 99,4 Til klar S av Skjelshammarflua og Olsflua. 5 R 99,4 - 193,2 Til inn over Årebakken 090300 Åna-Sira 58 16.7086 Oc G 6s 13,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, øvre 006 23.3744 3,5 0,0 Overett med: 090400 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090400 Åna-Sira 58 16.6945 7,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, nedre 006 23.2557 3 På odden Nibben 0,0 Overett med: 090300 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090800 Åna-Sira 58 16.7120 Iso R 2s 6,1 Lanterne på stativ 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Sandsodden 006 23.2143 På molohodet 4,5 090802 Mjelkholmsundet 58 17.0798 Iso R 2s 11,2 HIB på stang 2,8 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Mjelkholman 006 20.7230 Mjelkholman 7,2 090803 Mjelkholmsundet 58 17.1311 Iso G 2s 11,4 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Presteskjeret 006 20.8294 2,7 Presteskjeret 7,9 090900 Åna-Sira 58 17.3485 Fl R 3s 5,1 Lanterne på stang 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende.
    [Show full text]
  • Brev KOMMUNALT AVLØP I FJELL
    Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Ved: Sissel Storebø Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5114077\Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA 2013-05-28 KOMMUNALT AVLØP I FJELL KOMMUNE, SØKNAD OM UNNTAK FRÅ KRAV OM SEKUNDÆRREINSING BAKGRUNN Tettbygd område på Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit – Morlandstø svarer til avlaupsvatn frå meir enn 10 000 personar og det er difor krav om at utslepp skal gjennomgå sekundærreinsing. På vegne av Fjell kommune søker vi med dette Fylkesmannen om unntak frå krav om sekundærreinsing, slik at reinsekravet vert primærreinsing Dokument som underbygger denne søknaden er: Nr. Sak/dok/møte Dato Vedlegg 1 Uttale frå Fylkesmannen (FM) til utkast til kommunedelplan for 11.08.2011 Nei vassforsyning og avløp/vassmiljø 2 Kommunedelpan for vassforsyning og avløp/vassmiljø 2011 - 2022 01.09.2011 Nei 3 Orienteringsbrev til Fylkesmannen (FM) 02.01.2012 Nei 4 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. Rapport 7 – 21.09.2012 Ja Hovudrapport. Norconsult. 5 Resipientundersøkelse i forbindelse med unntak om sekundærrensing 16.05.2013 Ja for Fjell kommune. SAM e-Rapport nr. 22 - 2013. 6 Oversikt over utslepp av kommunalt avløpsvatn over 50 pe. 21.05.2013 Ja I samband med stadfesting av Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011 – 2022 gjorde kommunestyret den 1. september 2011 følgjande vedtak: 3. Endeleg plassering av hovudavlaupsreinseanlegg mellom Knarrevik, Basvika og Vågo vert å kome attende til ved detaljplanlegging av prosjektet. FjellVAR vert beden om å utarbeide eit forprosjekt for aktuelle lokalitetar med utgreiing av konsekvensar, kostnader og framdrift for aktuelle lokalitetar. 4. Kommunestyret ber administrasjonen om å søkje om unntak frå krav om sekundærreinsing for tettbebygging Litle Sotra / Bildøyna / Kolltveit dersom ein kan dokumentere at utslepp etter primærreinsing ikkje vil vere til skade for miljøet.
    [Show full text]
  • Søre Litlesotra
    Søre Litlesotra OMRÅDEANALYSE AV GAVLEN, SNEKKEVIKA OG EBBESVIKA arealanalyse Knappskog 1 Forord Denne analysen omhandlar søredelen av Litlesotra som eit nautruleg utviklingsom- råde for bustadbygging. Området ligg i gangavstand frå Sartor Senter på Straume og vel vere ei naturleg burstadrandsone til byutviklinga der. Grunneigarane som står bak initiativet ønskjer å utvikle området til eit moderne og miljøvenleg bustadområde med eit mangfald som imøtekjem unge, vaksne og eldre sine behov for å trivast. Området legg særs godt til rette for ei attrativ utvikling ved å bruke naturen med fjell, våtmark og sjø som ein miljøskapande og nær nabo. Analysen vil gje ei meir detaljert skildring av korleis ein tenkjer området utvikla. Målet er å stille til rådvelde eit attraktivt områder for utbygging som fell saman med kommunen sine planar for bustadutvikling. Bergen, september 2005 Opus Bergen AS 2 opus bergen as / p03031 Innhold arealanalyse Knappskog 3 4 opus bergen as / p05015 Samandrag Fjell kommune var på 1970-talet rekna for ein mindre bygdekommune. Etter at Sotrabrua opna i 1972 har kommunen vakse frå kring 6000 innbyggjarar til i dag knapt 19000. Og veksten ser ut til å fortsetje. I befolkningsprognosen frå 2002 til 2010 (SSB) forventar ein ei samla auke i innbyggjartalet på 13,1 prosent – ca. 1,6 prosent per år. Noko lågare vekst er forventa for perioden 2010-2020. Slår progno- sen til, vil Fjell ha ei folkemengde i 2020 på 24058. Fjell kommune har som mål å vekse med 2 prosent per år – med ein slik vekst vil kommunen i 2020 ha nærmare 26.000 innbyggjarar. Nye tal frå SSB viser ein vekst på 2,1 prosent i gjennomsnitt for åra 1990-2005.
    [Show full text]
  • Reliable Power Supply of Islanded Locations Through Microgrids
    International Conference on Renewable Energies and Power Quality (ICREPQ’19) Tenerife (Spain), 10th to 12th April, 2019 Renewable Energy and Power Quality Journal (RE&PQJ) ISSN 2172-038 X, No.17 July 2019 Reliable Power Supply of Islanded Locations through Microgrids I. Zamora1, J.I. San Martin2, F.J. Asensio2, G. Saldaña2, O. Oñederra1, U. Goitia1 Department of Electrical Engineering - University of the Basque Country (UPV/EHU) 2 2 1 Engineering School of Bilbao Engineering School of Gipuzkoa Escuela de Ingeniería de Gipuzkoa, Alda. Urquijo s/n, 48013 Bilbao (Spain) Avda. Otaola, 29, 20600 Eibar (Spain) Avda. Otaola, 29, 20600 Eibar (Spain) e_mail: [email protected] e_mail: [email protected] e_mail: [email protected] Abstract. Due to the increase in the price of oil and the attempt - Areas of high ecological importance, which are to meet the limits of established CO2 emissions, the technology of characterized by their wealth of natural resources and great microgrids (MGs) has been growing considerably for some years. biodiversity. Most of the reserves and natural parks are Its implementation is recommended above all in weak electrical within this group. networks, such as the networks of isolated areas and islands, with the aim of solving the typical quality problems in the supply of - Areas with scarce and deficient basic services, such as: such networks. energy, access to drinking water and communication. In this paper, the analysis to estimate the implementation of an isolated MG is carried out, located on islands in the Hordaland region of southwestern Norway. Special importance is given to the 2.
    [Show full text]
  • Søknad Om Endring Av Anleggskonsesjoner for Omlegging Av 132 Kv Litlesotra- Hammersland Og 132 Kv Litlesotra-Ågotnes
    Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12190507 Dato: 21.06.2019 Søknad om endring av anleggskonsesjoner for omlegging av 132 kV Litlesotra- Hammersland og 132 kV Litlesotra-Ågotnes 1. Sammendrag BKK Nett AS (heretter benevnt BKK Nett) søker med dette om konsesjon for omlegging av ca. 1,4 km eksisterende kabel og ca. 1,1 km luftledning av 132 kV Litlesotra-Hammersland og ca. 1,3 km kabel og 1,3 km luftledning av 132 kV Litlesotra-Ågotnes. BKK Nett søker om å koble ut og kortslutte endene på eksisterende kabel, samt rive dagens luftledning og reetablere forbindelsene som kabelanlegg på strekningen mellom Litlesotra transformatorstasjon og fremtidige Bildøybakken transformatorstasjon (sendes som separat konsesjonssøknad). Tiltaket er lokalisert i Fjell kommune. Kablene går i dag hovedsakelig i fellesgrøft etablert i forbindelse med 300 kV til Kollsnes. Over Bildøy er det linjer, med ca. 150 meter avstand mellom linjene. BKK Nett søker om å erstatte dagens kabeltrasé med ny trasé, samt rive dagens luftledning på denne strekningen og erstatte den med kabel. Den nye traséen vil bli ca. 5,3 km. I 2012 ble kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt veisamband rv. 555 mellom Kolltveit på Sotra og kryssområdet ved Storavatnet i Bergen vedtatt i Bergen og Fjell kommuner. Vedtatt veitrasé mellom Litlesotra-området og Bildøybakken, begge i Fjell kommune, berører traséen til eksisterende 132 kV Litlesotra-Hammersland og 132 kV Litlesotra-Ågotnes ved flere punkter. Dette er bakgrunnen for BKK Netts søknad om omlegging av 132kV-anleggene. BKK NETT AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen | T: +47 55 12 70 00 | E: [email protected] Org.nr.: NO 976 944 801 | BKK AS: NO 880 309 102 MVA | Bankkonto: 5205 05 16571 2 2.
    [Show full text]
  • Mapping of Fracture Corridors in the Basement Rocks of the Øygarden Complex, Western Norway
    Mapping of fracture corridors in the basement rocks of the Øygarden Complex, Western Norway Master Thesis Basin and Reservoir Studies Eirin Hermansen University of Bergen Department of Earth Science June, 2019 i ii ABSTRACT Fracture corridors, defined as tabular zones of enhanced fracture intensity, are common features in both sedimentary and crystalline rocks. As potential high permeable structures, research has shown that fracture corridors have significant effect on fluid flow in subsurface reservoirs, e.g. by causing early water break through or compromise top seal integrity in hydrocarbon reservoirs. Yet, the mechanisms for their development, geometrical and fluid flow properties are poorly understood. With a growing interest in basement plays on the Norwegian continental shelf following the Rolvsnes hydrocarbon discovery, an improved knowledge of the intrinsic architecture of fracture corridors in basement rocks is valuable. By detailed outcrop mapping and digitization of fracture patterns in fracture corridors in the basement rocks of the Øygarden Complex on Sotra, SW Norway, this study aims to broaden the knowledge of the spatial distribution of fractures and topological parameters within fracture corridors. The methodology combines a characterisation of the geometric properties (fracture orientations, abundance, distribution) with topology, which characterise the spatial relationship between fractures. This enabled both geometric and fluid flow properties, such as the connectivity, of different types of fracture corridors to be quantified. Results show that the fracture intensity within fracture corridors are about three to six times higher than in the immediate surroundings. The fracture corridors mainly consist of sub- parallel fractures, resulting in a low to intermediate connectivity and an anisotropic flow direction.
    [Show full text]
  • Regional Report on the Energy and Blue Sectors Hordaland County
    Regional Report on the Energy and Blue Sectors Hordaland County WP3 – Mapping the Skills Gap / Building a Knowledge Base page 1 Content Content .......................................................................... 1 0.0 Acknowledgments ................................................. 3 1.0 Introduction ............................................................. 4 2.0 Highlights of the analyses ..................................... 5 2.1 Part 1A: Socioeconomic and R&D Profile 5 General Information of The Region 5 Infrastructure Profile 5 Employment Profile 6 Education Profile 6 Research and Innovation Profile 6 2.2 Part 1B: SWOT Analyses of Regional Innovation Ecosystem 7 Theme – Technology orientation 7 Theme – Regional Attractiveness 8 Theme – Policy 14 Theme – Triple Helix 15 Theme – Entrepreneurial Environment 20 Theme – Innovation Ecosystem 21 Theme – Clusters and Networks 22 Theme – Research and Technological Development (RTD) / Innovation Funding 23 Theme – Smart Specialisations 24 2.3 Part 2: SME innovation capacity and needs 25 Topic – Defining Companies 25 Topic – Defining Urgent Challenges 26 Topic – Defining Path Dependency 27 Topic – Defining Future Strategies 27 Topic – Defining Direction 29 Topic – Leveraging Innovation Potential 29 Topic – Defining Innovation Steering 29 Topic – Defining Emergent Patterns 30 Date 30.04.2019 Regional Report on the Energy and Blue Sectors – Hordaland County page 2 2.4 Part 3: Job Forecasting and Skills Gaps 31 3.0 Key Conclusions of Parts 1-3............................... 32 4.0
    [Show full text]