Igmatisering I Sigurd Hoels Roman Trollringen (1958)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
GUNVOR ØSTERUD PETERSEN Maktrelasjoner, begjær og stigmatisering i Sigurd Hoels roman Trollringen (1958) Masteroppgave i nordisk språk og litteratur Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Våren 2008 Forord Denne masteroppgaven er skrevet i perioden august 2007 til mai 2008 ved Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Takk til min veileder, professor Liv Bliksrud, for faglig inspirasjon, oppmuntring og kyndig veiledning! Takk til Gyldendal Forlag som lot meg få tilgang til sine arkiver! Sarpsborg, 5. mai 2008 Gunvor Østerud Petersen 2 Innhold Forord………………...…………………………………………………………….2 Innhold ……………………………………………………………………………. 3 Innledning ………………………………………………………………………… 5 Første del: Trollringen i litteraturhistorisk kontekst 1 Én dikterisk verden …………………………………………………………….. 8 1.1 Sigurd Hoel i eldre og nyere litteraturhistorie ………………………………... 8 1.2 Det moderne og det historiske ……………………………………………… 13 2 Arvestålet og Trollringen - tilblivelse og resepsjon …………………………… 17 2.1 Arvestålet ......................................................................................................... 17 2.2 Trollringen …………………………………………………………………... 19 2.2.1 Hoels kilder ……………………………………………………………. 19 2.2.2 Historisk troverdighet ............................................................................... 22 2.2 3 Resepsjonen i samtiden ………………………………………………... 24 3 Trollringen i litteraturforskningen ……………………………………………. 27 3.1 Mylius ………………………………………………………………………. 27 3.2 Tvinnereim ………………………………………………………………….. 28 3.3 Skaar ………………………………………………………………………... 29 3.4 Oppsummering av forskningen …………………………………………….. 30 Annen del: Analyse av Trollringen 4 Teoretisk grunnlag for analysen ………………………………………………. 31 4.1 René Girard - syndebukkmekanismer og mimetiske bindinger ……………... 32 4.2 Erving Goffmann og det stigmatiserte menneske …………………………….34 4.3 Erich Fromm og flukten fra friheten ………………………………………… 35 5 Trollringens komposisjon ……………………………………………………… 38 5.1 Handlingsreferat …………………………………………………………….. 38 5.2 Struktur ……………………………………………………………………… 39 5.3 Spenningskurve ………………………………………………………………41 5.3.1 Skjematisk fremstilling av handlingsgang og spenningskurve …………42 5.4 Fortelleren …………………………………………………………………… 46 6 Miljø og samfunn ………………………………………………………………. 47 6.1 Bygdelivsskildring og sosial roman ………………………………………….47 6.2 Ideologi, verdisyn og livsforståelse …………………………………………..48 6.3 Klassestruktur, maktrelasjoner, stigmatisering og begjær ……………………50 6.4 Det nye anslaget mot bonden …………………………………………………52 6.5 ”Det lukkede rom” ……………………………………………………………54 3 7 Fremstilling av litterære personer …………………………………………….56 7.1 Romanens personer ………………………………………………………….57 7.2 Håvard……………………………………………………………………….58 7.2.1 Utabygding og inntrenger………………………………………………58 7.2.2 Misjonær, frelser og helgen ……………………………………………60 7.2.3 Idol og syndebukk …………………………………………………….. 64 7.2.4 Håvard, Rønnau og Kjersti ……………………………………………. 66 7.2.5 Den lange dagen ………………………………………………………. 68 7.2.6 Det trekker opp ………………………………………………………... 69 7.2.7 ”Alle har lås for kjeften” ……………………………………………… 71 7.2.8 Øvelsen ………………………………………………………………... 72 7.3 De kondisjonerte…………………………………………………………….. 74 7.3.1 Prestefamilien …………………………………………………………. 74 7.3.2 Verkseieren ……………………………………………………………. 77 7.4 Bøndene ……………………………………………………………………... 78 7.4.1 Hans Nordby ……………………………………………………………78 7.4.2 Strøm, Flateby og Nordset ……………………………………………... 81 7.4.3 Kerstaffer Berg ………………………………………………………… 84 7.4.4 Amund Moen …………………………………………………………...86 7.4.5 Den rettferdige haugianer ……………………………………………… 87 7.5 Husmennene ………………………………………………………………… 90 7.5.1 Husmennene på Olstad ………………………………………………… 90 7.5.2 Anton …………………………………………………………………... 92 7.5.3 Jon Skytter ……………………………………………………………... 93 7.6 De utstøtte …………………………………………………………………….94 7.6.1 I kjelleren til Kerstaffer …………………………………………………94 7.6.2 Erik Nordby og Høgne Lien …………………………………………….95 8 Mobbingens psykologi …………………………………………………………..96 8.1 Vold og utstøtelse …………………………………………………………….96 8.2 Deklassering og avhumanisering ……………………………………………100 8.3 En bygd av mordere? ………………………………………………………..102 8.4 ”Når rettferdigheten er ute og går” - forfølgelsen av Kjersti ……………….. 104 8.5 Flukten fra friheten …………………………………………………………. 106 Oppsummering …………………………………………………………………...109 Bibliografi …………………………………………………………………………112 Sammendrag ……………………………………………………………………... 116 4 Innledning I år (2008) er det 50 år siden Sigurd Hoels roman Trollringen kom ut. Den kom ut to år før hans død og ble hans siste utgivelse. Det var en ren tilfeldighet som gjorde at jeg begynte å interessere meg for Hoels forfatterskap. Men da jeg først hadde tatt skrittet inn i hans dikterverden, ble jeg fascinert. Det er ikke til å komme bort fra at Hoels diktning har kommet noe på sidelinjen de senere år. Mange ser kanskje på Hoels romaner som svært tidsbestemte. Han beskrives i dag først og fremst som en kulturradikaler fra mellomkrigstiden, og det er hans interesse for Freud og psykoanalysen som vektlegges. Journalist Jan E. Hansen kommenterer i en artikkel ved Hoel-jubileet i 1990, Hoels skrivestil. Han er ikke av de mest poetiske forfatterne. Som kjølig og beregnende rasjonalist klarer han ikke å tiltrekke seg ettertidens oppmerksomhet, slik for eksempel Hamsun har gjort. Hans saklighet appellerer ikke til lesere av i dag (Hansen, Aftenposten, 11.juli, 1991). Men Hoel er en betydelig stilist og en intelligent forfatter som behandler det allmenngyldige og allmennmenneskelige. Han utfordrer leseren til å tenke nytt, og derfor bør han heller ikke glemmes. Det som i utgangspunktet interesserte meg mest ved Hoels diktning, var hans forhold til selvoppgjøret. Hoel stiller eksistensielle spørsmål når karakterene hans gransker sitt eget livsgrunnlag. Han mener at vi må ta ansvar får våre egne liv, men han får samtidig fram at det er dette ansvaret vi er redde for. Han knytter sammen skyld og svik på en måte som gjør at karakterene ikke klarer å flykte fra sin skjebne, og han mener at fortiden alltid vil komme tilbake i form av skyldfølelse. Enkeltindividet kan ikke gjøre annet enn å takle sitt eget selvoppgjør på best mulig måte. Denne vinklingen var også mitt utgangspunkt da jeg satte meg ned for å lese Trollringen. Men etter å ha lest romanen var det ikke lenger selvoppgjøret eller de psykologiske aspektene som fascinerte meg mest. I stedet ønsket jeg å se nærmere på de sosiologiske aspektene ved romanen. Trollringen er en roman med historisk forankring i 1800-tallets bygde -Norge og skiller seg dermed ut fra Hoels samtidsromaner. Romanen er en bygdelivsskildring med bakgrunn i historier og myter fra Hoels hjembygd. Her står ikke bare enkeltmennesket i fokus, men en hel bygd der gruppetilhørighet er et viktig stikkord. Hva slags samfunn er det egentlig Hoel beskriver i Trollringen? Håvard Gjermundsen Viland kommer til Nordbygda, gifter seg med en av bygdas kvinner, lever der i en tiårsperiode, for så å støtes ut, dømmes uskyldig til døden og henrettes. Hvilke krefter eller mekanismer i et samfunn fører til at en innflytter som Håvard får en slik skjebne? Hva karakteriserer disse kreftene, og hvordan fungerer de? Forandring i form av modernisering er et sentralt begrep i fortellingen om Håvard. Moderniseringen innebærer større frihet for et 5 tidligere bundet samfunn. Men er den friheten Håvard søker etter bare et gode, eller finnes det skyggesider? Hva oppnår befolkningen i Nordbyda ved Håvards død? Oppgavens hovedmål har blitt å utforske maktrelasjoner, begjær og stigmatisering i Trollringen. I min analyse ønsker jeg å benytte sosiologiske og sosialpsykologiske teorier som berører temaet mobbing og utstøtelse. Jeg vil også se nærmere på frihetsproblematikken i Trollringen, og hvordan frihetsdrømmen kan virke truende på et samfunn. Jeg har funnet nyttige teorier som berører disse temaene. Jeg kommer i første rekke til å benytte meg av René Girards, Erving Goffmans og Erich Fromms teorier, men vil også komme inn på nyere mobbeteori av Erling Roland og Eva Larsson. Girard tar opp hvordan begjær kan vokse og skape en krise i et samfunn. Han utforsker hvordan et samfunn i oppløsning velger seg en syndebukk som ofres for at samfunnet på nytt kan falle til ro. En hypotese for mitt arbeid er at det er det som Girard kaller mimetisk begjær og syndebukkmekanismer som fører til at Håvard støtes ut. Han fungerer som et offerlam, en slags kristusskikkelse, i fortellingen. Goffmann behandler den stigmatisertes rolle og posisjon i samfunnet. Fromms studie Flukten fra friheten tar opp ulike sider ved frihet: både frihetsdrøm og frihetsflukt. Fromm hevder at det er flere aspekter ved frihetsbegrepet, og at friheten også har sine negative sider. Fromms teorier er anvendelige for forståelsen av Hoels frigjøringsprosjekt. Det finnes en indre motsetning i Hoels frigjøringsprosjekt som er knyttet til en grunnleggende skjebneforestilling: frihetens umulighet. Tidligere forskningsarbeider om Trollringen har hovedsakelig forholdt seg til det psykologiske aspektet ved romanen og karakteren Håvards indre. Audun Tvinnereim og Johan E. De Mylius har kommet med utførlige studier av verket, men jeg synes ingen av dem utdyper eller klargjør det sosiologiske aspektet nok. Oppgaven vil falle i to deler. I den første delen, ”Trollringen i litteraturhistorisk kontekst” (kap.1-3), vil et av målene være å undersøke hvordan Hoels forfatterskap generelt og Trollringen spesielt, er blitt behandlet i så vel en litteraturhistorisk som en resepsjonshistorisk sammenheng. Jeg vil også gå inn på Hoels forarbeider til romanen, og i noen