Fakta Om Folk Og Næringsliv I Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2007 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Forord

Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for Grenland. Rapporten blir oppdatert tre ganger i året, etter hvert som nye data blir tilgjengelig. I denne rapporten er alle data for 2006 på plass. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten er også tilgjengelig på ViG sine hjemmesider på www.vig.no.

Bø, 21.november 2007 Knut Vareide

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Innhold:

SAMMENDRAG 4

BEFOLKNING 5

NYETABLERINGER 10

ATTRAKTIVITET 14

SYSSELSETTING 17

NÆRINGSSTRUKTUR 22

PENDLING 23

VEKST 25

LØNNSOMHET 27

NÆRINGSLIVSINDEKSEN 29

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Sammendrag Veksten i befolkningen i Grenland har vært avtakende de siste årene. Dette skyldes at regionen har gått fra netto innflytting fra andre regioner i landet, til netto utflytting. Fødselsoverskudd og innvandring fra utlandet gjør at det likevel er en liten vekst i befolkningen. Det er et underskudd på unge voksne mellom 20 og 35 år, mens det er overvekt av femtiåringer. Det er forholdsvis mange nyetableringer i Grenland. I 2006 ble det etablert 8,8 nye bedrifter pr 100 eksisterende. Dette plasserer Grenland som nummer 16 av 83 regioner i landet. Grenland har imidlertid en gunstig bransjestruktur for å oppnå mange nyetableringer, og en stor og voksende befolkning. Ut fra dette kunne en forvente flere nyetableringer. Ser vi på flyttemønstrene i Grenland, sammenholdt med utviklingen i antall arbeidsplasser, har regionen klart seg bra. Det har vært en svakere utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2001-2006 i Grenland enn gjennomsnittet. Likevel har det vært balanse mellom flyttingen til og fra andre regioner i landet. Dette gjør at Grenland plasserer seg høyt på attraktivitetsbarometeret. Høyere utflytting de siste to årene kan tyde på at utviklingen vil bli svakere de neste årene. Utviklingen i antall arbeidsplasser i regionen har vært svakere enn i resten av landet. Dette skyldes først og fremst nedgang i industriarbeidsplasser. Det er sterk vekst i forretningsmessig tjenesteyting (inklusive data) og helsevesenet. Industriens andel av sysselsettingen i regionen har falt ganske sterkt. I 2000 var Grenland nummer 12 av 83 regioner når det gjelder industriens andel av sysselsettingen. I 2006 er Grenland nummer 22. Til tross for dette er Grenland er region med høy ”selvforsyningsgrad” av arbeidsplasser. Det er nesten balanse mellom inn og utpendling til regionen. Det blir etter hvert flere pendlere både inn og ut av Grenland. Næringslivet i Grenland hadde en svakere utvikling i vekst og lønnsomhet i 2006 enn næringslivet i resten av landet. Andel vekstforetak i Grenland sank, mens andelen vekstforetak i resten av landet økte. Andel lønnsomme foretak steg i Grenland, men mindre enn i landet for øvrig. Som følge av svak utvikling i vekst og lønnsomhet i næringslivet i Grenland, sank regionens plassering på den nasjonale rangeringen i Nærings-NM. Grenland ble rangert som nr 48 av 83 regioner i 2006, den laveste plasseringen som er registrert. Dette kan være et resultat av nedleggelsen av papirproduksjonen til Norske Skog. Denne virksomheten hadde store ringvirkninger, og bortfallet av denne vil ha bidratt negativt.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

2,5 120000 Vekst i prosent Befolkning Folketall 100000 2,0 Befolkningsutvikling i Grenland Befolkningen i Grenland økte raskt på 50- og 80000 60-tallet. Økende antall sysselsatte i 1,5 industrien var antakelig drivkraften for denne veksten. 60000 Fra 70-tallet og utover har befolkningen 1,0 fortsatt å vokse, men i langsommere takt. 40000 Befolkningen i Grenland passerte 100.000 i 0,5 løpet av 2003. 1. januar 2007 var det 20000 101.096 personer bosatt i regionen.

Befolkningsøkningen i 2006 var på 309 0,0 0 personer, tilsvarende 0,3 prosent. Samme år 3 1 3 51 6 79 9 0 9 9 9 9 0 økte befolkningen i Norge med 0,7 prosent. 1 195519591 1967 197119751 19831987 1 199519992 2007 Grenland har i de siste årene hatt en lavere Figur 1: Utvikling av folketallet i Grenland basert på befolkningsvekst enn landet totalt. folkemengden 1. januar hvert år. Data fra SSB.

Befolkningsutvikling i 220 kommunene etter 1951 Porsgrunn I diagrammet til venstre er befolknings- 200 Skien utviklingen i de forskjellige kommunene i Siljan Grenland indeksert, slik at befolkningen i 180 Bamble 1951=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. 160 Bamble og Siljan har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i 140 Grenland, men i disse kommunene skjedde den store befolkningsveksten mellom 1975 og 120 1990. Etter dette har befolkningsveksten i Siljan og Bamble stagnert. 100 Porsgrunn og Skien hadde nesten ikke vekst på 70- og 80-tallet, men begynte å vokse på 80 nittitallet. I de 15 siste årene er det Skien og 9 1 3 51 55 63 67 71 75 79 83 87 95 99 07 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 0 Porsgrunn som har stått for veksten i 1 1 195 1 1 1 1 1 1 1 199 1 1 200 2 befolkningen i regionen. Skien har imidlertid nedgang i befolkningen siste år. Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1951=100. I 1968 ble det gjort en grenseregulering mellom Skien og Porsgrunn. Datakilde: SSB.

’

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Befolkningsutvikling siste ti år 800 Grenland har et positivt fødselsoverskudd. 700 Dette er imidlertid ganske lite, og bidrar med Fødselsoverskudd Netto innvandring 600 under en promille til befolkningsveksten. Flytting innenlands Innvandringen fra utlandet bidrar betydelig 500 mer, og har ført til årlig befolkningsvekst i størrelsesorden 151 til 311 de siste årene. I 400 2006 var innvandringen til Grenland 300 rekordhøy med netto 311 personer. 200 Flyttebalansen mellom Grenland og andre regioner i Norge har endret seg i negativ 100 retning de siste årene. Tidligere var det som 0 oftest flere som flyttet til Grenland fra andre kommuner i landet enn som flyttet ut. De -100 siste to årene har det imidlertid vært en -200 negativ flyttebalanse i Grenland. Det er nå 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 flere som flytter ut av regionen til andre deler 19 19 19 20 20 20 20 20 20 20 av landet, enn som flytter inn. Figur 3: Utvikling av folketall i Grenland, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting.. Datakilde: SSB.

Folketallet i Grenland sammenliknet med andre regioner 110 Grenland er som region sammenlignbar med Sørlandet Drammensregionen senterregionene i nabofylkene. I figuren er 108 befolkningsutviklingen de siste ti årene vist 9K Vestfold Nedre Glomma for Grenland og et knippe referanseregioner. 106 Sandefjord/Larvik Utviklingen i folketallet i Grenland er lavere Hamar-regionen Østre Agder enn alle referanseregionene. Regioner som 104 Sørlandet, Drammensregionen, 9K (Tønsberg- Grenland regionen), Nedre Glomma (Fredrikstad- 102 regionen) og Sandefjord/Larvik har alle langt høyere befolkningsvekst enn Grenland. 100 Regioner som Østre Agder (Arendalregionen) og Hamarregionene har en befolknings- 98 utvikling som er ganske lik Grenland, men

Grenland har også sakket akterut i forhold til 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 disse regionene de siste årene. Figur 4: Utvikling av folketall i Grenland og sammenliknbare regioner, indeksert slik at nivået 1998=100. Datakilde: SSB.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

80 år Aldersfordeling 79 år 78 år I figuren til venstre har vi sett på andelen av 77 år 76 år befolkningen i hvert alderstrinn, og 75 år 74 år sammenliknet denne andelen med tilsvarende 73 år 72 år andel for hele landet. 71 år 70 år 69 år Grenland har lavere andel barn opp til 10 år 68 år enn landet for øvrig. 67 år 66 år 65 år I aldersgruppen 10 til 20 år har Grenland 64 år 63 år høyere andel enn landsgjennomsnittet for de 62 år 61 år fleste alderstrinn. 60 år 59 år I aldersgruppen 20 til 45 er det relativt færre i 58 år 57 år Grenland enn i landet ellers. 56 år 55 år 54 år Fra 46 år og oppover er det igjen høyere andel 53 år 52 år i Grenland enn landsgjennomsnittet. 51 år 50 år 49 år Aldersfordelingen reflekterer at mange flytter 48 år ut av regionen etter endt videregående skole. 47 år 46 år Det er forholdsvis lavest andel i aldersgruppen 45 år 44 år 25-30 år. Dette er også årsaken til at det er 43 år 42 år 2007 færre små barn, ettersom andelen kvinner i 41 år 40 år 2006 fødedyktig alder er lavere enn 39 år 38 år landsgjennomsnittet. 37 år 36 år Det kan se ut til at en del flytter inn i regionen 35 år 34 år etter at de passerer 30 år, og at de tar med 33 år 32 år seg barn. 31 år 30 år 29 år Telemark har sterk negativ flyttebalanse i 28 år 27 år aldersgruppen 20-29 år, men positiv 26 år flyttebalanse både for de over 40, og for barn 25 år 24 år under 15 år. 23 år 22 år 21 år Det ser ut til at mønstrene i aldersfordelingen 20 år 19 år forsterker seg i 2007. Andelen nyfødte i 2007 18 år 17 år er lavere enn for 2006. Samtidig er det også 16 år økende underskudd i en del årsklasser mellom 15 år 14 år 25 og 35 år. Mange av årskullene blant de 13 år 12 år middelaldrende øker sitt overskudd. 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år

-0,25 -0,15 -0,05 0,05 0,15

Figur 5: Avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn mellom Grenland og Norge, Data: SSB.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Kart med befolkningsendringer

Figur 6: Endring i folketall i 2006 og i perioden 2002-2006 i 83 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver.

Veksten i folketallet er konsentrert til områdene rundt storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger,

Bergen, Trondheim og Tromsø. Regioner med sterk nedgang i folketallet finner vi i perifere områder i Sør-Norge, og i Nord-Norge. Som vi ser er Grenland markert med lys blå, som betyr at regionen plasserer seg blant de regionene som har nest høyest økning i folketallet.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Figur 7: Endring i folketall i 2006 og i perioden 2002-2006 i kommunene i BTV. Kommunene i Norge er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange kommuner i hver. I BTV er det sterk vekst i kommunene som er nærmest Oslo, mens de mer perifere kommunene har nedgang i folketallet. Kommuner som skiller seg ut er Hemsedal, Gol og Bø. I 2006 har også Seljord en god befolkningsutvikling til tross for at det er en liten kommune langt fra sentra. Det er også et trekk at vekstområdet rundt Oslo har krympet. Mange kommuner som tidligere var innenfor vekstområdet rundt Oslo, har nå stagnerende folketall. Skien og Siljan har hatt stagnasjon i folketallet i 2006.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Nyetableringer 9,5 I denne rapporten måler vi etablerings- 9,0 aktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper, og 8,5 selskapstyper som ikke er næringsdrivende, er holdt utenfor statistikken. 8,0 I figuren er etableringsfrekvensen i Grenland målt for hvert år, og sammenliknet med 7,5 etableringsfrekvensen for Telemark og Norge. 7,0 Etableringsfrekvensen i Grenland har ligget ganske nær landsgjennomsnittet, men i de to Grenland 6,5 Telemark siste årene har Grenland hatt marginalt lavere Norge etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet. Grenland har imidlertid langt høyere 6,0 etableringsfrekvens enn resten av Telemark. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Etableringsfrekvensen i Grenland i 2006 var Figur 8: Etableringsfrekvens i Grenland, på 8,8 prosent, mens etableringsfrekvensen i Telemark og Norge. Datakilde: Norge var 9,1 prosent. Enhetsregisteret.

Oslo 12,2 Etableringer i Grenland og andre Akershus Vest 10,4 Drammensregionen 9,7 regioner Nedre Romerike 9,5 Nedre Glomma 9,4 Det er mulig å sammenlikne etablerings- Follo 9,3 frekvensen i Grenland med tilsvarende Mosseregionen 9,1 Sandefjord/Larvik 9,0 etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er 9K Vestfold 9,0 gjort i diagrammet til venstre. Grenland 8,8 Halden og Aremark 8,5 Oslo har høyest etableringsfrekvens blant Lillehammerregionen 8,5 Hamar-regionen 8,3 regionene på Østlandet i 2005. Regioner med Vestmar 8,1 høy etableringsfrekvens er ofte Øvre Romerike 8,1 Ringerike/Hole 7,6 storbyregioner, eller regioner som ligger inntil Hallingdal 7,4 storbyer. Kongsbergregionen 7,1 Hadeland 7,0 Sør Østerdal 7,0 Grenland er rangert som nr 19 i 2006. Indre Østfold 6,9 Gjøvik-regionen 6,7 Grenland er rangert som nr 16 når vi ser på Midtfylket 6,5 gjennomsnittet de siste fem årene. Midt-Telemark 5,9 Glåmdal 5,9 Valdres 5,9 Vest-Telemark 5,7 Midt-Gudbrandsdal 5,6 Nord-Gudbrandsdal 5,4 Fjellregionen 5,3 81 76 67 71 69 70 53 64 48 51 55 40 37 54 20 17 47 28 27 25 16 13 21 15 9 11 12 8 4 2

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Figur 9: Etableringsfrekvens i 2006 i regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 83 regionene i Norge i perioden 2002-2006. Datakilde: Enhetsregisteret.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

2006 Snitt 2002-2006 Nyetableringer kommunevis 12

Etableringsfrekvensen kan også måles 10,1 innenfor hver enkelt kommune. I figuren til 10 8,8 8,7 8,8 venstre er etableringsfrekvensen i 8,6 8,3 7,9 8,2 kommunene i Grenland vist, både for 2006, og 8 for gjennomsnitt i perioden 2002-2006. Porsgrunn, Skien og Siljan hadde høyere 6 etableringsfrekvens i 2006, enn gjennomsnittet de siste fem årene, mens Bamble gikk 4 noe tilbake. Bamble har likevel den høyeste etableringsfrekvensen de siste fem årene. 2

Siljan har høyest etableringsfrekvens i 2006, 0 men ettersom dette er en liten kommune PORSGRUNN SKIEN SILJAN BAMBLE varierer etableringsfrekvensen mye fra år til Figur 10: Etableringsfrekvens i kommunene i år. Siljan har lavest etableringsfrekvens i Grenland. Datakilde: Enhetsregisteret. gjennomsnitt de siste fem årene.

Faktisk og forventet etableringsfrekvens Lillehammerregionen 0,4 Hamar-regionen 0,2 Etableringsfrekvensen i et område blir sterkt Halden og Aremark 0,2 påvirket av næringsstrukturen. Dersom det er Oslo 0,1 Vestmar 0,1 mange foretak i tjenesteyting, vil det medføre Drammensregionen 0,1 mange nyetableringer og nedleggelser. Nedre Glomma 0,0 Hallingdal 0,0 Etableringsfrekvensen blir også positivt Midt-Gudbrandsdal 0,0 påvirket dersom befolkningen er stor og Nord-Gudbrandsdal 0,0 Mosseregionen 0,1 voksende. Sandefjord/Larvik 0,1 Valdres 0,2 I figuren til venstre har vi beregnet hvilken 9K Vestfold 0,2 etableringsfrekvens regionene ”normalt” vil få Sør Østerdal 0,3 Grenland 0,3 når vi tar hensyn til næringsstruktur, Nedre Romerike 0,4 befolkningsvekst og størrelse. Deretter har vi Midtfylket 0,4 Fjellregionen 0,4 målt avviket mellom faktisk og ”normal” Glåmdal 0,4 næringsstruktur. Hadeland 0,4 Vest-Telemark 0,5 Gjøvik-regionen 0,5 Vi ser da at selv om Oslo er den regionen som Indre Østfold 0,6 har høyest etableringsfrekvens, ligger verdien Øvre Romerike 0,6 Akershus Vest 0,6 likevel bare 0,1 prosent over normalen. På Kongsbergregionen 0,7 Østlandet er det Lillehammerregionen som har Follo 0,7 Ringerike/Hole 0,8 høyest etableringsfrekvens i forhold til Midt-Telemark 0,9 30 20 74 56 76 68 77 54 45 52 64 58 75 66 59 70 53 43 78 49 29 15 63 47 25 73 50 40 34 23 normalen. 1,00,80,60,40,20,0 0,2 0,4 0,6 Grenland har en etableringsfrekvens som Figur 11: Avvik mellom faktisk og forventet ligger 0,3 prosent under forventningen. etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i 2006.

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Kart over etableringsfrekvens i regionene

Kartene viser variasjon i etableringsfrekvens gjennomsnittet, men i nest beste kategori i blant regionene i Norge. 2006. Det er 17 regioner som er med i beste kategori. Grenland er nr 16 siste fem år, men Mange regioner i den sørligste delen av Norge, nr 19 i 2006. Regionen ligger således på spesielt langs kysten, har høy vippen mellom beste og nest beste regioner. etableringsfrekvens. Nord-Norge har også en del regioner som hevder seg når det gjelder nyetableringer. Mange regioner i fjellstrøkene i Sør-Norge har lav etableringsfrekvens. Vi kan også se at mønstrene når det gjelder regionale variasjoner i etableringsfrekvens er ganske stabile. Det er liten forskjell på kartet med gjennomsnittstall og kartet med 2006- tall. Grenland er med i beste kategori når vi måler

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Kart med forventet etableringsfrekvens

I kartene over er den faktiske etablerings- høyest etableringsfrekvens gitt frekvensen i 2006 sammenliknet med avvik forutsetningene. Grenland er faktisk i nest fra ”normal” etableringsfrekvens. dårligste gruppe når vi sammenlikner den faktiske etableringsfrekvensen i 2006 med Vi ser at det er mange regioner rundt normalen. Oslofjorden, og langs kysten ned til Kristiansand som har høy faktisk etableringsfrekvens. Dette skyldes at dette er regioner med gunstig næringsstruktur og høy vekst i befolkningen. Når vi korrigerer for dette, i kartet til høyre, ser vi at ingen av regionene i dette området har særlig høy etableringsfrekvens i forholdet til forventet etableringsfrekvens. Det er i området sørvest i landet, samt i Trøndelag hvor vi finner regioner som har

______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Alle regioner Grenland Vest-Telemark Midt-Telemark Vestmar Lineær (Alle regioner) Attraktivitet 12 10 Deler av flyttestrømmene mellom regionene Øvre Romerike 8 kan forklares av endringer i arbeidsmarkedet. 6 I figuren til venstre ser vi sammenhengen Nedre Glomma 4 Øygarden og mellom endringer i antall arbeidsplasser og Halden Sotra

2001-2006 2 netto flytting i regionene. Ca 48 prosent av Oslo 0 flyttemønsteret kan forklares av endringer i Akershus Vest antall arbeidsplasser i regionene. -2 Dette betyr samtidig at 52 prosent av -4 Vest-Finnmark flyttemønsteret skyldes andre forhold enn Netto innflytting -6 Hardanger HALD arbeidsmarkedet. Enkelte regioner er mer -8 Øst-Finnmark y = 0,4901x - 3,8498 attraktive enn andre, og trekker til seg folk av -10 R2 = 0,4761 andre årsaker enn arbeid. -12 -10-50 5 10152025 Oslo har f eks en nedgang i antall arbeids- Endring arbeidsplasser 2001-2006 plasser i perioden 2001-2006, men har likevel netto innflytting fra andre deler av landet. Figur 12: Regioner i Norge plassert etter vekst i Også regioner som Haldenregionen, Nedre arbeidsplasser (horisontal akse) og netto Glomma og Øvre Romerike har mer innflytting innenlands flytting (vertikal akse) i perioden 2001- 2006. enn hva som kan forklares av økning i arbeidsplasser. Grenland hadde lavere økning i antall arbeidsplasser fra 2001 til 2006 enn

landsgjennomsnittet. Likevel hadde regionen 1 Øvre Romerike 8,4 balanse mellom inn- og utflytting i denne 2 Oslo 5,3 perioden. Grenland har dermed bedre 3 Halden_og_Aremark 5,1 flyttebalanse enn forventet ut fra utviklingen 4 Nedre Glomma 5,0

5 Ringerike/Hole 3,7 i arbeidsmarkedet.

6 Glåmdal 3,5

I figuren til venstre har vi rangert regionene i 7 Mosseregionen 3,4 Norge med hensyn til attraktivitet. Øvre 8 Nedre Romerike 3,3

9 Stjørdalsregionen 3,2 Romerike er rangert som den mest attraktive Osterfjorden 3,1 10 regionen. I denne regionen har netto 9K Vestfold 3,0 11 innflytting mellom 2001 og 2006 vært 8,4 Sør Østerdal 2,8 12 Grenland 2,8 prosent høyere enn forventet ut fra endringen 13 Hamar-regionen 2,4 i antall arbeidsplasser. 14 Indre Østfold 2,3 15 Grenland er rangert som nr 13 med hensyn til Hadeland 2,1 16 Gjøvik-regionen 2,1 attraktivitet. Grenland er dermed med blant 17 de mest attraktive regionene i landet. 0246810

Figur 13: Attraktivitetsindeksen, målt som avvik mellom faktisk og forventet innenlands flytting gitt endringer i arbeidsplasser i perioden 2001- 2006, for de mest attraktive regionene i Norge.

14 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

15 Attraktivitet i kommunene Alle kommuner i Telemark Vi måler attraktivitet gjennom å se på 10 Lineær (Alle kommuner) kommunens netto innenlands flytting, i forhold til vekst i arbeidsplasser. Det er 5 normalt en positiv sammenheng mellom Porsgrunn nettoflytting og arbeidsplasser, som vist med Siljan linjen i diagrammet. Noen kommuner har 0 Skien imidlertid en bedre flyttebalanse enn veksten i Bamble arbeidsmarkedet tilsier. Disse kommunene vil -5 derfor karakteriseres som attraktive. Kommuner som evner å trekke til seg -10 Nettoi. flytting 2002-2006 innbyggere, vil i neste omgang også få stimulert næringslivet gjennom økt lokal -15 etterspørsel. Attraktivitet blir viktigere, ettersom stadig større andel av -20 sysselsettingen i næringslivet er rettet mot -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 lokal etterspørsel. Folk pendler også stadig Vekst arbeidsplasser 2001-2006 mer, og dermed blir det en svakere sammenheng mellom arbeidsplasser og befolkning. Figur 14: Sammenhengen mellom nettoflytting og endring i arbeidsplasser i kommuner i Norge og Kommunene i Grenland har hatt en svak Telemark. utvikling i antall arbeidsplasser de siste fem årene. Ut fra dette skulle en statistisk Porsgrunn 4,1 forvente en viss netto utflytting til andre Notodden 2,5 deler av landet. Vi ser av figur 13 at Skien 2,0

Porsgrunn og Siljan likevel har netto Siljan 1,8 innflytting, mens Skien har omtrent balanse mellom inn- og utflytting. Ettersom Hjartdal 1,8 flyttebalansen i disse kommunene er bedre Drangedal 1,3 enn veksten i antall arbeidsplasser skulle tilsi, Kragerø 1,1 vil vi karakterisere Porsgrunn , Skien og Siljan Tokke 0,0 som attraktive. Bamble hadde nedgang i Seljord -0,1 antall arbeidsplasser i perioden, og har en Bamble -0,1 netto utflytting ganske nær forventnings- Bø -0,5 linjen. Nome -0,6 I figur 14 har vi rangert kommunene i Fyresdal -0,6 Telemark med hensyn til attraktivitet. Denne indeksen viser differansen mellom faktisk Vinje -1,4 netto innenlands innflytting og forventet Sauherad -2,2 innflytting basert på arbeidsplassveksten. Kviteseid -2,4 Dette tilsvarer den vertikale avstanden Nissedal -3,8 mellom kommunens plassering i figur 13 og Tinn -4,7 forventningslinjen. 403 386 348 343 296 252 247 242 229 225 219 148 135 119 117 101 81 39 -6 -4 -2 0 2 4 6 Vi ser at Porsgrunn er den mest attraktive kommunen i Telemark, og nummer 39 i landet Figur 15: Attraktivitetsindeksen for kommuner i når det gjelder attraktivitet. Skien og Siljan er Telemark, periode 2002-2006. Tallene til venstre også attraktive. Bamble er så vidt under angir rangering på attraktivitetsbarometeret blant gjennomsnittlig attraktiv. de 431 kommunene i Norge.

15 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Hva forklarer attraktivitet i Arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for attraktiviteten. Kommuner som har gode kommunene? pendlingsmuligheter er mer attraktive. Kommunenes attraktivitet er analysert sammen med en rekke andre kjennetegn ved Størrelsen på folketallet i seg selv er kommunene, for å forsøke å forklare attraktivt. Folkerike kommuner trekker til seg variasjonen i attraktivitet. innflyttere. Resultatene av denne statistiske analysen er Høy kafetetthet er positivt for vist i figur 15. attraktiviteten. Nettopendling virker negativt. Dette betyr Innvandring -0,29 at kommuner med høy netto utpendling har en Boligbygging 0,29 tendens til å være mer attraktive. Dette er Arbeidsmarkeds- noe overraskende, ettersom kommuner med 0,22 integrasjon netto innpendling har overskudd på Folketall 0,22 arbeidsplasser. Rent intuitivt skulle en forvente at slike kommuner trekker til seg nye Kafetetthet 0,15 innbyggere. En forklaring på dette er at Nettopendling -0,12 kommuner med underskudd på arbeidsplasser Vekst -0,06 kan sies å ha overskudd på folk. Dette univ/høgskole overskuddet har kommunen opparbeidet seg Andel ikkevestlig -0,05 innv over tid, kanskje nettopp fordi det er attraktivt

Boligpris -0,04 å bosette seg der.

Kvinneoverskudd 0,03 Skien og Porsgrunn er store kommuner, noe som gjør dem mer attraktive. Samtidig har alle Videregående sk -0,02 kommunene tilgang på relativt store Univ/høgskole -0,01 arbeidsmarked like utenfor kommune- grensene. Dette gjør hver enkelt kommune Nabovekst 0,00 Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja mer attraktiv. -0,4 -0,3 -0,2 -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Både Porsgrunn, Skien og Bamble har høy Figur 16: Sammenheng mellom ulike forklarings- ”kafefaktor”, og vinner attraktivitet på dette. faktorer og nettoflytting, justerte betaverdier. I Porsgrunn har det blitt bygget relativt mange Forhold som har signifikant betydning er markert boliger de siste årene, mens i de tre andre med ”ja” til venstre i figuren. kommunene har boligbyggingen vært forholdsvis svak. Dette forklarer delvis hvorfor Innvandring. Kommuner med høy Porsgrunn kommer ut som mer attraktiv enn innvandring har lavere attraktivitet. de andre. Forklaringen på dette er antakelig at mange Når vi korrigerer attraktiviteten for alle kjente distriktskommuner med synkende folketall har faktorer, kommer Porsgrunn fremdeles hatt høy innvandring i perioden. Innvandrerne positivt ut, i den forstand at kommunen har en er imidlertid svært mobile, og flytter ofte fra positiv ”restfaktor”. den kommunen de innvandrer til. Statistisk sett fører 100 innvandrere i perioden til netto utflytting på 73. Boligbygging. Det er en klar positiv sammenheng mellom boligbygging og innflytting. Årsakssammenhengen her går antakelig begge veier. Høy innflytting fører til økt boligbygging, men kommunens tilrettelegging for boligbygging vil også kunne bety høyere innflytting. Det siste vil antakelig være mest merkbart i pressområder. 16 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

107 Privat Grenland Offentlig Grenland Sysselsetting 105 Privat Norge Offentlig Norge

Utviklingen i Grenland 103 Grenland mistet mange arbeidsplasser i privat næringsliv fra 2000 til 2003. Nedgangen var 101 på over fire prosent i denne perioden. Rasjonalisering i prosessindustrien var 99 hovedårsaken til denne nedgangen. Fra 2003 har utviklingen snudd, og det er igjen vekst i 97 private arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser i privat næringsliv er nå høyere enn i 2000. 95 Denne veksten har vi også sett andre steder i 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 landet. Antall offentlige arbeidsplasser har økt i Figur 17: Utvikling i antall arbeidsplasser. perioden, og ligger nesten fire prosent høyere Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. i 2006 enn i 2000. Denne utviklingen er ganske lik utviklingen ellers i landet.

Vest-Telemark 5,8 Akershus Vest 4,7 Regionene på Østlandet Vestmar 4,6 9K Vestfold 4,3 Samtlige regioner på Østlandet hadde vekst i Kongsbergregionen 4,1 arbeidsplasser fra 2005 til 2006. Dette Nedre Glomma 3,8 Follo 3,7 illustrerer den sterke konjunkturoppgangen, Halden og Aremark 3,5 som forsetter med økt kraft i 2007. Hamar-regionen 3,5 Oslo 3,4 Noe overraskende er Vest-Telemark på toppen Mosseregionen 3,4 Nedre Romerike 3,3 blant Østlandsregionene, og nummer tre på Drammensregionen 3,2 landsbasis. Også Vestmar gjør det svært bra, Lillehammerregionen 3,0 Ringerike/Hole 3,0 som nummer tre på Østlandet og ti i Norge. Indre Østfold 2,9 Grenland 2,6 Grenland hadde en vekst på 2,6 prosent i Midt-Telemark 2,5 Øvre Romerike 2,4 2006, noe som plasserer regionen litt under Glåmdal 2,2 middels. Gjøvik-regionen 2,2 Hadeland 2,1 I 2006 slo virkningene av nedleggelsen av Midtfylket 2,1 Sandefjord/Larvik 2,0 Union inn i statistikken. Dette medførte et Midt-Gudbrandsdal 2,0 betydelig bortfall av arbeidsplasser. På Fjellregionen 1,9 Nord-Gudbrandsdal 1,9 bakgrunn av det, er utviklingen faktisk ganske Hallingdal 1,8 positiv. Veksten i antall arbeidsplasser i andre Valdres 1,8 Sør Østerdal 0,8 bedrifter har mer enn absorbert bortfallet av 75 64 63 62 60 58 55 54 51 50 49 48 44 42 38 37 35 31 29 27 26 24 23 22 19 17 14 10 7 3 01234567 arbeidsplasser i Union. Figur 18: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i 2006 for regionene på Østlandet. Nasjonal ranking helt til venstre. Data: SSB.

17 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

140 Utvikling i de ulike bransjene 135 De ulike bransjene har hatt svært ulik utvikling Forr tjeneste 130 de siste årene. 125 Annen pers tjeneste Forretningsmessig tjenesteyting har hatt en 120 formidabel vekst i antall arbeidsplasser, med 115 Bygg og anlegg nesten 35 prosent fra 2000 til 2006. Annen 110 personlig tjenesteyting har også vokst mye. Handel 105 Handel og bygg og anlegg har hatt vekst, men 100 Hotell og i gjennomsnitt mindre enn en prosent per år. restaurant 95 Transport Hotell og restaurantnæringen og transport har 90 hatt synkende antall arbeidsplasser. Her har 85 nesten ti prosent av arbeidsplassene Industri forsvunnet. 80 75 I industrien har nedgangen i antall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 arbeidsplasser vært på hele 23,3 prosent i hele perioden. Nesten hver fjerde Figur 19: Utviklingen av antall arbeidsplasser i de arbeidsplass i Grenlandsindustrien har ulike bransjene, indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. forsvunnet.

Strukturendringene Endring 2006 Endring 2000-2006 De store forskjellene i utviklingen mellom de Offentlig adm ulike bransjene fører til store struktur- endringer i næringslivets i Grenland. Undervisning 2515 arbeidsplasser i industrien forsvant fra Helse- og sosial 2000 til 2006. Samtidig økte antall Annen pers tjeneste arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting med 1419 og i helsevesenet Forr tjeneste med 1677. Disse bransjene mer enn Transport absorberte nedgangen i industri- Hotell og restaurant sysselsettingen. Handel Grenland er på rask vei bort fra å være en industriregion. Dette til tross for flere Bygg og anlegg betydelige industrietableringer de siste årene, Industri som f eks REC. Primær De andre bransjene har ikke hatt store -3000 -2000 -1000 0 1000 2000 endringer i perioden i absolutte tall. Figur 20: Endring i antall arbeidsplasser i 2006, og årlig endring i perioden 2000-2006. Data: SSB.

18 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Arbeidsplassutvikling i 110 kommunene

Alle de fire kommunene i Grenland har hatt 105 Siljan vekst i antall arbeidsplasser de to siste årene. Skien Porsgrunn I prosent er det Siljan som har hatt sterkest Bamble vekst. I absolutte tall er veksten mer 100 beskjeden. Antall arbeidsplasser i Siljan økte fra 466 i 2005 til 505 i 2006. 95 Skien har den største veksten i antall arbeidsplasser. Økningen var på 627 arbeidsplasser fra 2005 til 2006. 90

85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 21: Utvikling i arbeidsplasser, indeksert slik

at nivået i 2000=100. Data: SSB.

Private arbeidsplasser i kommunene Det har vært sterkere svingninger i privat sektor enn i offentlig sektor. Industri- kommunene Porsgrunn og Bamble hadde 115 dypere fall i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003, og sterkere vekst etter 2003. 110 Siljan Siljan hadde svært høy vekst i privat sektor Skien siste år. Det er imidlertid ganske få private Porsgrunn Bamble arbeidsplasser i Siljan, og økningen i 2006 var 105 på 32 arbeidsplasser.

Utviklingen i Skien har vært mer stabil enn i de 100 andre kommunene. Siste år i Skien var veksten i private arbeidsplasser på 445. Da var også tapet av nesten like mange 95 arbeidsplasser i Union tatt. Det vil si at tapet av arbeidsplassene i Union halverte veksten i Skien i 2006. 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 I Porsgrunn steg antall private arbeidsplasser med 446 fra 2005 til 2006. Det er en vekst Figur 22: Utvikling i arbeidsplasser i privat sektor, på en arbeidsplass mer enn i Skien. indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB.

19 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Kart med endring i sysselsetting regioner

Kartene over viser variasjonene i vekst i arbeidsplasser i privat sektor i 2006, og siste fem år. I den siste femårsperioden har Grenland tapt mange arbeidsplasser i industrien, og er dermed med blant regioner med størst nedgang. Vest- og Midt-Telemark har hatt en sterk vekst i privat sektor, og er blant regionene med størst arbeidsplassvekst. I 2006 er både Vest-Telemark og Vestmar med blant regionene med størst sysselsettingsvekst i privat næringsliv. Grenland og Midt-Telemark hadde middels vekst i private arbeidsplasser.

20 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Kart med vekst i privat sysselsetting, kommuner

Kartene over viser variasjonene i vekst i arbeidsplasser i privat sektor i 2006, og i siste fem år, for kommunene i BTV. Her ser vi at Vest-Telemark og Vestmar har hatt sterk vekst i alle kommunene i 2006, og mange har også sterk vekst de siste femårsperioden. Dette er litt overraskende, ettersom disse regionene har hatt synkende folketall. I Grenland har Skien, Porsgrunn og Bamble hatt middels vekst i privat sysselsetting i 2006. I de siste fem årene har Porsgrunn hatt en dårligere utvikling enn gjennomsnittet, mens Bamble og Skien har hatt middels vekst. Siljan har hatt sterk vekst både på kort og lang sikt, men er så liten at det ikke har særlig påvirkning på regionen.

21 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

6,5 Offentlig adm Næringsstruktur 6,5 7,8 Undervisning Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å 6,8 19,4 se på hvordan sysselsettingen fordeler seg Helse- og sosial 21,9 mellom de ulike næringene. 4,2 Annen pers tjeneste 3,8 I figuren til venstre har vi sammenliknet 13,1 Forr tjeneste næringsstrukturen i Grenland med 11,8 6,7 Transport Norge næringsstrukturen i Norge. 5,3 Grenland 3,3 Det som har vært framtredende med Hotell og restaurant 2,5 15,1 næringsstrukturen i Grenland er den store Handel andelen industri. Industriandelen har 14,8 7,1 Bygg og anlegg imidlertid sunket de siste årene, og i 2006 er 7,6 13,6 17,5 prosent av arbeidsplassene i regionene i Industri 17,5 industrien. Dette er fremdeles høyere enn 3,4 Primær landsgjennomsnittet på 13,6 prosent. 1,4 Ellers er bygg og anleggsnæringen og 0 5 10 15 20 25 helsesektoren større enn landsgjennom- Figur 23: Prosentvis fordeling av arbeids- snittet. plassene på hovednæringer i 2006. Data fra I de andre næringene er sysselsettingen i SSB. Grenland relativt mindre enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt primærnæringer, transport, hotell og restaurant og forretningsmessig Storfjord tjenesteyting. Dalane Osterfjorden

Kongsbergregionen Nordhordland Industrien i Grenland Søre Sunnmøre Grenland har vært en stor industriregion, men Sunnhordland industriandelen har falt de siste årene. I Stavangerregionen figuren har vi rangert regionene etter Hitra/Frøya Halden og Aremark industriens andel av sysselsettingen, og viser Bjørnefjorden de 25 regionene med høyest andel industri. Nordfjord Grenland er nå nummer 22 av 83 regioner når Sogn det gjelder industriandel. I 2000 var Grenland Lister nummer 12. Nesten alle regionene har lavere Haugalandet industriandel i 2006 enn i 2000. Unntak er Mandalsregionen Vefsn Stavangerregionen og Mandalsregionen, som Gjøvik-regionen Industriandel 2006 har økt industriandelen i perioden. Nordmøre Industriandel 2000 Fallet i industriandelen i Grenland er langt Hardanger større enn i de fleste andre industriregioner. Øygarden og Sotra Bare tre regioner har større fall i Grenland industriandelen fra 2000 til 2006 enn Romsdal Nedre Glomma Grenland. En av disse er Vestmar. Ålesundregionen 25242322212019181716151413121110987654321

0 1020304050 Figur 24: Prosentvis andel industri av samlet antall arbeidsplasser. Data fra SSB.

22 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Pendling 2500

Netto innpendling i kommunene i 2000 Grenland 1500 Mange arbeidstakere krysser kommune- grenser for å arbeide i andre kommuner. 1000 Dersom et område har flere arbeidstakere enn 500 arbeidsplasser, må en del av arbeidstakerne finne arbeid utenfor området. 0 I figuren til venstre er nettopendlingen i de -500 fire Grenlandskommunene illustrert.

Porsgrunn har et overskudd på arbeidsplasser -1000 på 1371. De andre kommunene i Grenland har underskudd på arbeidsplasser. -1500

Overskuddet på arbeidsplasser i Porsgrunn har -2000 vært synkende de siste årene. Skien og Porsgrunn Skien Siljan Bamble Bamble har også en negativ utvikling, med Figur 25: Netto innpendling - overskudd på økende underskudd på arbeidsplasser. arbeidsplasser, i perioden 2000-2006. Datakilde: SSB.

Oslo 38,3 Pendling i ulike regioner Akershus Vest 6,8 Lillehammerregionen 3,5 Vi kan også sammenlikne Grenlands Kongsbergregionen 1,4 underskudd på arbeidsplasser med andre Grenland -3,0 Hallingdal -3,3 regioner på Østlandet. Det som kjennetegner Nedre Glomma -5,1 arbeidsmarkedet på Østlandet er at Oslo har et Valdres -5,6 Gjøvik-regionen -5,9 stort overskudd på arbeidsplasser. Det er over 9K Vestfold -6,0 100.000 personer (netto) som pendler inn til Hamar-regionen -6,2 Sør Østerdal -7,0 Oslo fra andre deler av landet. Sandefjord/Larvik -7,4 Fjellregionen -7,5 Det er bare fire regioner på Østlandet som har Nord-Gudbrandsdal -8,1 overskudd av arbeidsplasser, det er Oslo, Ringerike/Hole -9,6 Halden og Aremark -9,6 Akershus Vest, Lillehammer- og Midt-Gudbrandsdal -11,2 Kongsbergregionen. Grenlands lille Mosseregionen -12,4 underskudd på arbeidsplasser plasserer Vest-Telemark -13,7 Glåmdal -16,1 regionen på femteplass når det gjelder Øvre Romerike -16,2 selvforsyningsgrad av arbeidsplasser av Drammensregionen -16,3 Vestmar -18,4 regionene på Østlandet. Midtfylket -19,4 Midt-Telemark -19,8 På landsbasis er Grenland nr 17 av 82 regioner Nedre Romerike -22,9 når det gjelder netto innpendling. Indre Østfold -24,7 Hadeland -29,6 Follo -30,1 82 81 77 76 73 74 72 67 66 68 65 60 56 53 55 38 39 43 29 35 36 31 33 28 20 17 9 6 4 1

-40,0 -20,0 0,0 20,0 40,0 60,0 Figur 26: Netto innpendling i prosent av bosatte arbeidstakere i regionene på Østlandet i 2006. Tallene til venstre angir rangeringen blant regionene i Norge mht nettopendling. Datakilde: SSB.

23 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Utpendling fra Grenland Oslo I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra Grenland. Sokkelen

Oslo er den kommunen med klart flest Larvik arbeidstakere fra Grenland. Det er 1493 personer som er bosatt i Grenland som Tonsberg arbeider i Oslo. I 2005 og 2006 økte antall pendlere fra Grenland til Oslo igjen, etter en Sandefjord 2000 nedgang de foregående årene. 2001 Bergen 2002 Det er 796 personer som arbeider på 2003 Bærum Sokkelen. Antallet som arbeider på sokkelen 2004 er økende. Andre kommuner med mange Drammen 2005 arbeidstakere fra Grenland er Larvik (556), 2006 Tønsberg (310), og Sandefjord (281). Kragero Antallet arbeidstakere fra Grenland som arbeider i andre Telemarkskommuner er lavt. Nome

En del pendler imidlertid til Kragerø (166), 0 500 1000 1500 2000 Nome (134), Notodden (62) og Bø (50). Det er Figur 27: Antall arbeidstakere fra Grenland over dobbelt så mange som pendler til som pendler ut av regionen 2000-2006. Vestfold, enn som pendler til andre Datakilde: SSB. Telemarkskommuner.

Innpendling til Grenland I diagrammet til venstre er det vist antall Larvik personer som pendler inn til Grenland fra andre kommuner. Nome

Utenom Telemark er det Larvik (645), Kragero Sandefjord (229) og Oslo (226) som leverer flest arbeidstakere til Grenland. Det er flere Drangedal personer fra Larvik som arbeider i Grenland, enn omvendt. Pendling mellom Grenland og Sandefjord Vestfold øker begge veier. 2000 2001 Oslo Listen med kommuner som har mange 2002 sysselsatte som pendler inn til Grenland er i Notodden 2003 stor grad dominert av andre kommuner i 2004 Telemark. Grenland sysselsetter dermed Bo 2005 mange personer fra det øvrige Telemark, mens 2006 personer fra Grenland i mindre grad drar nytte Sauherad av arbeidsmarkedet i det øvrige Telemark. 0 100 200 300 400 500 600 700 Figur 28: Antall arbeidstakere utenfor Grenland som pendler inn til regionen 2000- 2005. Datakilde: SSB.

24 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Vekst 63 For å undersøke regionale variasjoner i Telemark næringslivets vekst, har vi målt hvor stor 61 Norge andel av foretakene i ulike områder som har Grenland 59 omsetningsvekst høyere enn prisstigningenii. Datakilde for dette kapitlet er regnskaps- 57 registeret i Brønnøysund. 55

53 Andel vekstforetak i Grenland, 51 Telemark og Norge 49 I figuren ser vi utviklingen i andel vekstforetak i Grenland, Telemark og Norge i perioden 47 1999-2006. 45 Vi ser at Grenland hadde en dypere bunn i 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2003 enn landsgjennomsnittet, og en høyere topp i 2004. I 2005 sank andel vekstforetak Figur 29: Prosentvis andel av regnskapspliktige både i Norge og i Grenland, men Grenland foretak med realvekst i omsetning. hadde fremdeles en høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet.

I 2006 økte andelen vekstforetak igjen på landsbasis, mens andelen vekstforetak sank i Vest-Telemark 67,0 Fjellregionen 62,7 Grenland. Dermed var andelen vekstforetak i Hallingdal 61,0 Grenland klart under gjennomsnittet. Valdres 60,7 Follo 60,5 Øvre Romerike 60,1 Ringerike/Hole 59,0 Indre Østfold 58,5 Gjøvik-regionen 57,3 Andel vekstforetak i Grenland og 9K Vestfold 57,3 Midtfylket 57,3 andre regioner Hadeland 57,1 Kongsbergregionen 56,9 Noe overraskende er det Vest-Telemark som Nedre Romerike 56,8 har høyest andel vekstforetak av regionene på Drammensregionen 56,8 Halden og Aremark 56,7 Østlandet. Når vi ser at andre regioner med Lillehammerregionen 56,7 mange vekstforetak er Valdres, Hallingdal og Mosseregionen 56,6 Sandefjord/Larvik 56,5 Fjellregionen, er det nærliggende å anta at Oslo 56,1 boomen i hyttemarkedet er årsaken. Midt-Gudbrandsdal 55,8 Akershus Vest 55,6 Vestmar 55,5 Grenland har bare fem av 30 regioner på Midt-Telemark 55,3 Østlandet under seg på denne statistikken. På Grenland 55,2 Hamar-regionen 54,9 landsbasis er det ti regioner med lavere andel Nord-Gudbrandsdal 54,5 vekstforetak. Grenland var dermed svært nær Nedre Glomma 54,3 Sør Østerdal 54,2 å komme på ”ti på bunn” når det gjelder vekst i Glåmdal 52,7 31 44 59 26 29 48 47 43 76 52 74 34 50 24 83 35 69 30 73 25 53 21 15 72 56 68 13 23 22 42

årets Nærings-NM. 30 35 40 45 50 55 60 65 70

Figur 30: Figur 15: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning.

25 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

80 Utvikling i veksten i kommunene

Siljan har få regnskapspliktige virksomheter, 75 og derfor varierer andel vekstforetak ganske mye fra år til år. 70 Både Porsgrunn, Skien og Bamble hadde høyere andel vekstforetak enn gjennomsnittet 65 Bamble i 2004 og 2005. Siljan I 2006 hadde Bamble og Siljan høyest andel 60 vekstforetak, godt over landsgjennomsnittet. Porsgrunn Disse kommunene utgjør imidlertid ikke så 55 Skien mye for gjennomsnittet i Grenland. 50 Norge I både Skien og Porsgrunn sank andelen vekstforetak i 2006. I Skien var nedgangen størst. 45

40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 31: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning.

Vekst i kommunene i Telemark Kviteseid 73,9

Veksten i Bamble plasserte kommunen på Seljord 70,7 femteplass i Telemark, bak fire kommuner fra Vinje 66,3

Vest-Telemark. Fyresdal 65,5 Siljan og Porsgrunn har henholdsvis litt over Bamble 64,8 og litt under gjennomsnittlig andel Hjartdal 64,0 vekstforetak. Drangedal 62,5 Skien hadde lavest andel vekstforetak av alle Siljan 60,0 kommunene i Telemark. Nome 59,2 Notodden 58,6

Tokke 58,3

Porsgrunn 55,8

Bø 54,6

*Nissedal * *** * 54,5

Kragerø 54,4

Tinn 53,9

Sauherad 53,2

Skien 53,0 280 401 249 289 24 258 243 316 290 102 364 301 158 152 420 58 54 33

0 1020304050607080

Figur 32: Andel foretak med realvekst i kommunene I Grenland. Rangering i forhold til andre kommuner i landet med hensyn til vekst de siste fem årene er vist til venstre. Kommuner med * har mindre enn 50 regnskapspliktige virksomheter.

26 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Lønnsomhet 76 Regionale variasjoner i næringslivets Norge lønnsomhet måler vi gjennom å se på andelen 74 Telemark foretak som går med overskudd. Datakilde i Grenland dette kapitlet er regnskapsregisteret i 72 Brønnøysund. 70

68 Lønnsomhet i Grenland, Telemark 66 og Norge Grenland hadde relativt svak lønnsomhet i 64 næringslivet i årene 1999 til 2001. I årene 62 2003-2005 var andelen lønnsomme foretak i Grenland godt over landsgjennomsnittet. 60 Grenland har tidligere alltid hatt høyere andel lønnsomme foretak enn resten av Telemark. 58 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 I 2006 økte andelen lønnsomme foretak i hele landet, men økningen var svakere i Grenland Figur 33: Prosentvis andel av regnskapspliktige enn ellers i Telemark og Norge. Dermed ble foretak med positivt resultat. andelen lønnsomme foretak lavere i Grenland i 2006 enn både fylkes- og landsgjennomsnitt.

Drammensregionen 77,4 Hadeland 77,1 Lønnsomhet i Grenland og andre Ringerike/Hole 76,3 Nedre Romerike 76,2 regioner Øvre Romerike 75,6 Vest-Telemark 75,5 I figuren har vi sammenliknet lønnsomheten i Ake rshus Ve st 75,3 Hamar-regionen 75,0 næringslivet i Grenland med andre regioner på Oslo 74,9 Østlandet. Gjøvik-regionen 74,7 Sandefjord/Larvik 74,7 Midtfylket 74,4 Grenland har en andel lønnsomme bedrifter Mosseregionen 74,1 som er under gjennomsnittet av regionene på Midt-Telemark 74,1 Indre Østfold 74,1 Østlandet. Follo 73,9 Nedre Glomma 73,8 Tradisjonelt har næringslivet i Grenland vært Lillehammerregionen 73,7 Kongsbergregionen 73,6 forholdsvis lønnsomt, og vi kan se av figuren 9K Vestfold 73,4 at Grenland er nummer 34 av 83 regioner med Grenland 73,1 Valdres 72,6 hensyn til lønnsomhet de siste fem årene. Halden og Aremark 72,6 Glåmdal 72,2 Dette er etter at den relativt dårlige Vestmar 71,6 lønnsomheten i 2006 er tatt med. I 2006 ble Sør Østerdal 71,5 Midt-Gudbrandsdal 70,8 Grenland rangert på plass nummer 46 av 83 Hallingdal 70,1 regioner. Det er første gang Grenland er blant Fjellregionen 69,7

76 71 44 49 62 64 47 57Nord-Gudbrandsdal 32 34 30 40 41 28 26 9 31 29 10 13 7 39 6 14 50 18 11 12 1 4 65,7 regionene i nedre halvdel for denne 55 60 65 70 75 80 indikatoren. Figur 34: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Til venstre vises rangering med hensyn til de siste fem årene.

27 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Utvikling lønnsomhet i 90 kommunene i Grenland 85 Siljan har få regnskapspliktige virksomheter, og derfor varierer andel lønnsomme foretak 80 ganske mye fra år til år. Skien har fram til 2006 hatt høyere andel 75 Porsgrunn lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet. Skien I 2006 hadde Skien for første gang en lavere 70 Bamble andel lønnsomme foretak enn Siljan landsgjennomsnittet. 65 Norge

Porsgrunn har hatt ganske store svingninger i 60 lønnsomheten. I de siste tre årene har imidlertid lønnsomheten i næringslivet i 55 Porsgrunn vært over landsgjennomsnittet. 50 Bamble har stort sett hatt ganske lav 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 lønnsomhet i næringslivet.

Figur 35: Andel lønnsomme foretak i kommunene i Grenland i perioden 1998-2006

Lønnsomhet i kommunene i Kviteseid 82,5

Telemark Drangedal 79,5 Kommunene i Grenland plasserer seg ganske Sauherad 78,3 beskjedent blant kommunene i Telemark når Nissedal 77,8 det gjelder lønnsomhet i 2006. Porsgrunn er Seljord 76,8 nummer syv i fylket med hensyn til Notodden 76,3 lønnsomhet. Porsgrunn 74,8 Tinn 74,6 De andre kommunene i Grenland plasserer seg Tokke 74,4 i den laveste enden. Vinje 73,5 Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, Nome 73,0 er Skien nest best i Telemark, bare slått av Bø, Bø 72,9 som heller ikke hadde et spesielt lønnsomt år i Skien 72,8 2006. Kragerø 70,3 Bamble 69,1

Fyresdal 68,8 Hjartdal 65,4

***Siljan * * * 65,2 289 203 330 329 272 119 82 143 247 326 182 138 213 221 148 277 197 164 0 20406080100

Figur 36: Andel lønnsomme foretak i kommunene I Grenland. Rangering i forhold til andre kommuner i landet med hensyn til lønnsomhet de siste fem årene er vist til venstre. Kommuner med * har mindre enn 50 regnskapspliktige virksomheter.

28 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Oslo 7,4 Næringslivsindeksen Akershus Vest 6,2 Drammensregionen 6,0 Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor Øvre Romerike 5,9 Vest-Telemark 5,8 vellykket næringsutviklingen har vært i et Ringerike/Hole 5,6 Nedre Romerike 5,5 område. Sandefjord/Larvik 5,5 Mosseregionen 5,3 Næringslivet er vurdert i forhold til fire Hallingdal 5,3 faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, 9K Vestfold 5,3 Follo 5,3 lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall Lillehammerregionen 5,3 (næringstetthet). Kongsbergregionen 5,0 Valdres 5,0 Hamar-regionen 5,0 Indeksen er konstruert slik at den regionen Nedre Glomma 5,0 som har lavest verdi på en av indikatorene får Halden og Aremark 4,9 Gjøvik-regionen 4,9 indeks 0, kommunen i midten får 5 og den Grenland 4,9 regionen som har høyest verdi får verdi 10. Hadeland 4,7 Midtfylket 4,7 Deretter er kommunene rangert i forhold til Indre Østfold 4,7 gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. Fjellregionen 4,6 Vestmar 4,0 En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Midt-Gudbrandsdal 3,8 Midt-Telemark 3,6 Figuren til høyre viser hvordan regionene på Sør Østerdal 3,6 Glåmdal 3,0 Østlandet skårer på næringslivsindeksen i Nord-Gudbrandsdal 3,0 69 66 62 65 53 72 59 24 40 49 27 16 67 39 15 38 35 21 45 31 33 30 18 37 34 48 25 10 12 4

2006. Grenland oppnådde en skår op 4,9 i 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 2006 og ble rangert som nr 48 av 83 regioner Figur 37: Næringslivsindeksen 2006, for i landet. Stavangerregionen ble rangert som regionene på Østlandet. Tallene til venstre nr 1, og Oslo som nr 2 i 2006. Målt etter angir rangeringen blant de 83 regionene i gjennomsnitt siste fem år er Grenland nå nr Norge siste fem år. 27.

Utvikling av næringslivsindeksen 11 12 17 Grenland hadde et fremgangsrikt næringsliv i 21 2004 og 2005, og var blant de beste 26 28 regionene. 31 30 I 2006 har vi sett at veksten og lønnsomheten 35 i næringslivet i Grenland har falt ganske 41 sterkt. Dermed har Grenland falt sterkt på 48 næringslivsindeksen, og for første gang har 51 regionen havnet i den nedre halvdelen. 61

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 38: Grenlands rangering på næringslivs- indeksen i perioden 2000-2006

29 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

Delindekser i Grenland 8 Figuren viser de ulike delindeksene som utgjør 2006 6,8 næringslivsindeksen 2006 og gjennomsnittet 7 6,6 Gjennomsnitt 2002-2006 for perioden 2002-2006. En score på 5 er 6 5,6 middels blant regionene i Norge. 5,3 5,3 4,8 Grenland skårer best når det gjelder 5 nyetableringer. Både i 2006 og siste fem år 4,1 har etableringsfrekvensen vært langt over 4 2,9 gjennomsnittet. 3 Næringslivet i Grenland har hatt lavere andel 2 vekstforetak enn gjennomsnittet de siste fem årene. I 2006 har andelen vekstforetak 1 sunket i Grenland, til et nivå klart under gjennomsnittet, 0 Nyetabler- Lønn- Vekst Nærings- Når det gjelder lønnsomhet, har næringslivet i inger somhet tetthet Grenland vært bedre enn gjennomsnittet tidligere, men i 2006 er lønnsomheten litt under landsgjennomsnittet. Figur 39: Delindekser som inngår i næringslivsindeksen for Grenland. Næringstetthet er en indikator som forandrer seg svært langsomt. Grenland har en høyere næringstetthet enn gjennomsnittet.

72 Seljord 24 30 Porsgrunn 77 190 Kviteseid 80 163 Næringslivsindeks kommuner Bamble 136 170 Figuren viser hvordan kommunene i Telemark Notodden 161 230 skårer på næringslivsindeksen. Nissedal 162 214 Vinje 190 Porsgrunn gjorde det ganske bra i 2006, og 373 Drangedal 204 ble rangert som nummer 77. Porsgrunn har 51 tradisjonelt hatt gode resultater, og er rangert Bø 206 89 som nummer 30 når det gjelder resultater i de Skien 210 207 siste fem årene. Kragerø 224 209 Tinn 273 Bamble gjorde det bedre i 2006, med plass 362 Fyresdal 282 nummer 136, enn gjennomsnittet for de siste 331 fem årene hvor kommunen er nummer 163, Tokke 284 307 Hjartdal 288 Skien hadde mye dårligere resultat enn 353 Siljan 293 287 tidligere, og ble plassert som nummer 210 i Nome 2006. Dette er langt lavere enn tidligere, og 340 Sauherad 392 langt under gjennomsnittsresultatene de siste 348 0 100 200 300 400 500 fem årene, der Skien er nummer 89 i Norge. Siljan ble plassert som nummer 293 i 2006, og Figur 40: Kommunens rangering på næringslivs- som nummer 353 siste fem år. indeksen blant de 431 kommunene i landet for 2006 og gjennomsnitt 2002-2006.

30 ______Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____

i Se mer om attraktivitet i rapporten ”Attraktivitetsbarometer 2007”, som kan lastes ned fra NHOs nettsider. Telemarksforsking-Bø har også laget attraktivitetsbarometer for fylkeskommunen i Telemark med mer utfyllende stoff om dette. ii Merk at alle bedrifter teller likt med denne metoden. Små bedrifter vil telle likt med de største. Det samme gjelder målingene av lønnsomhet i neste kapittel. Dersom en bruker summerte tall vil en ofte bare avspeile utviklingen i de største bedriftene, derfor vil metoden vi har brukt være bedre for å få fram geografiske forskjeller. Ettersom både vekst og lønnsomhet er målt med regnskapsdata, vil en ikke fange opp avdelinger av konsern med hovedkontor andre steder. Disse er ofte store arbeidsgivere, men få av antall. Dermed vil dette ikke ha særlig påvirkning på resultatene. I det foregående kapitlet om arbeidsplasser, har vi imidlertid brukt andre datakilder der vi også fanger opp avdelinger med hovedkontor andre steder og ikke regnskapspliktige virksomheter.