Statistisk Fylkeshefte 1983. Sør-Trøndelag

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Statistisk Fylkeshefte 1983. Sør-Trøndelag OGES OISIEE SAISIKK 35 SAISISK YKESEE 193 SØ-ØEAG SAISISK SEAYÅ OSO - KOGSIGE 193 IS -537-17-1 EMEGUE Oesike SI KKO egioae a FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra e ese omae av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Først i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerer- ing i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte stati- stikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut tre serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, 1977 og 1980 og det er meningen å sende ut neste utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtida vil Byråets publika- sjonsserie Nye distrikstall bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1983. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. 1983-serien har forholdsvis mange tabeller med statistikk fra Landbruksteljing 1979 og Folke- og boligtelling 1980. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å ut- arbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av førstesekretær Ida Bremserud. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1983 Arne Oien Jan Byfuglien INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tabeller i tidligere serier Statistiske fylkeshefter som ikke er med i denne serien 13 Innledning 16 Oversiktstabell 18 Oversiktskart 20 1. Areal, luft og vann 21 2. Befolkning og helseforhold 32 3. Arbeidsmarked 70 4. Nasjonalregnskap 107 5. Jordbruk, skogbruk og jakt 112 6. Fiske og fangst 130 7. Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 135 8. Utenrikshandel 153 9. Innenlandsk handel, tjenesteyting my 155 10. Sjotransport 162 11. Annen samferdsel 165 12. Offentlige finanser 181 13. Penger og kreditt 195 14. Inntekt og formue 200 15. Boliger og boforhold 209 16. Sosiale forhold 216 17. Rettsforhold 222 18. Utdanning 227 19. Valg 239 Vedlegg 1. Oyersiktoyer geografiske inndelinger 247 2. Merknader til tabell 2.1 249 3. Spesifikasjon av ikke-sosialistiske felleslister, upolitiske og lokale lister og andre lister i tabellene 19.3 og 19.4 251 Utkorne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 252 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1983 253 Standarder for norsk statistikk (SNS) 258 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjOres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet 7 FIGURREGISTER Side 1. AREAL, LUFT OG VANN 1.1. Areal over 600 meter over havet i prosent av samlet areal. Kommune 23 2 1.2. Folkemengde pr. km landareal. Kommune. 31. desember 1981 24 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1. Folkemengden 1. november 1980 og prosentvis årlig endring i perioden 1970 - 1980 36 2.2. Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 20-39 år. Kommune. 31. desember 1981 37 2.3. Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. Kommune. 31. desember 1981 38 2.4. Nettoflytting pr. 1 000 innbyggere. Kommune. 1979 - 1981. Årlig gjennomsnitt 39 2.5. Levendefødte pr. 1 000 kvinner 15-44 år. Kommune. 1979 - 1981. Årlig gjennomsnitt 40 2.6. Folkemengden i fylket etter kjønn og alder. Prosent. 31/12 1981 41 3. ARBEIDSMARKED 3.1. Yrkesaktive kvinner 16 år og over med minst 1 000 arbeidstimer i prosent av alle kvinner 16 år og over. Kommune. I. november 1979 - 31. oktober 1980 ... ... 74 3.2. Registrerte helt arbeidslose pr. 1 000 innbyggere 16-66 år. Kommune. 1981 75 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1. Jordbruksareal i drift og produktivt skogareal i prosent av brukenes areal i alt. Kommune. 1979 114 9. INNENLANDSK HANDEL, TJENESTEYTING MV. 9.1. Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. Kommune. 1980. 1 000 kr 156 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1. Personer pr. personbil. Kommune. 31. desember 1981 167 12. OFFENTLIGE FINANSER 12.1. Kommuneregnskaper 1980. Brutto driftsutgifter pr. innbygger 183 12.2. Kommuneregnskaper 1980. Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger 184 12.3. Kommuneregnskaper 1980. Samlet lånegjeld pr. innbygger 185 14. INNTEKT OG FORMUE 14.1. Netto inntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/-bys personlig skattyter. Kommune. 1980 201 15. BOLIGER OG BOFORHOLD 15.1. Andel av husholdninger som har telefon. Kommune. 1. november 1980 211 16. SOSIALE FORHOLD 16.1. Barn i barnehager pr. 1 000 barn 0-6 år. Kommune. 1980 217 18. UTDANNING 18.1. Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-19 år i prosent av alle personer i gruppen. Kommune. 1980 229 19. VALG 19.1. Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene 1829 - 1981 og ved kommunevalgene 1901 - 1979. Fylket 240 8 AEEGISE Sie 1 AEA U OG A 11 Same aea aaea eskasaea og ege kysie Kommue 5 1 Same aea ee Oye oe ae Kommue 26 13 uemeau e æsasoe oma og 191 7 1 eO i e ekee måee e æsasoe og uage eosasoe oma og 191 7 15 Maksima eOOye og ae å Og me isse meeooogiske eomee e æ- sasoe oma og 191 9 1 Koseaso a soeioksy i u e måesasoe aåseioe Okoe 1979 i mas 19 3 17 Koseaso a so i u e måesasoe eua 1977 - augus 19 3 1 Koakkeseaegg 1 aua 1979 31 2. EOKIG OG ESEOO 1 okemege 175 - 19 Kommue 42 okemege ee kø og ae Kommue Asoue a og ose 31 eseme 191 3 3 okemege i eyge og seyge søk ee kø og ae Kommue 1 oeme 19 46 yige a/i kommuee i yke og uage omåe ueo yke 1979 - 191 Åig geomsi 48 5 ayig iyig og eoyig ee kø og ae Kommue 191 yke 51 Oe Oe iyig uyig og okeieks Kommue 1979 - 191 Åig geomsi 5 7 esoe som a me åe i okeeige i 197 og okeeige i 19 ee o- seskommue å e o isukee 5 amskee okemege e ugage a åe ee kø og ae Kommue Ae- ai K1 og K 195 - 1 9 Ueaske sasogee ee sasogeska 31 eseme 1977 - 191 64 1 amiie ee amiieye og ae å a ue å Kommue 197 - 19 66 11 Ykesakie ege ee igsgue egeisik eua 191 7 1 ege aege sykeeiee og eeeiee egeisik eua 191 7 13 Sykesege og esoae e sykeus sykesue og sykeem Kommue 19 68 1 Aesem og somaiske sykeem Kommue 19 9 3 AEISMAKE 31 Ykesakie 1 å og oe i gue o ae og kø i ose a ae esoe i e gue Kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 7 3 esoe 1 å og oe ee ekeskaeig saus ykesakiie og aeisi ose Kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 80 33 Ykesakie 1 å og oe ee kø ig og ykessaus oseskommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 82 3 Ae a esoe 1 å og oe som e ykesakie ee ig ose oses- kommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 86 35 Ae a esoe 1 å og oe som e ykesakie ee ykese ose o- seskommue 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 88 3 okemege ee kø og ykesakie 1 å og oe ee ig esee 1 oeme 1979 - 31 okoe 19 9 37 Ykesakie 1 å og oe ee oses- og aeiseskommue 5 - 31 okoe 19 9 3 Ykesakie 1 å og oe me eisei oe 5 miue i aeissee ee oses- og aeisseskommue 5 - 31 okoe 19 9 39 esoe 15 å og oe 1 oeme 197 som a ykesakie e okeeigee åe i 197 og 19 Ykesakie me oskeig oseskommue å e o eigsis- ukee ee ig Kommue 1 9 Side 3. ARBEIDSMARKED (forts.) 3.10. Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet, etter kjønn. Arbeidskontordistrikt. Arsgjennomsnitt 1980 og 1981 102 3.11. Statsansatte etter kjonn. Arbeidsstedskommune. 1980 og 1981 103 3.12. Statsansatte etter kjønn og næring. 1980 og 1981 104 3.13. Ansatte i skoleverket etter kjOnn. Aeisseskommue 19 og 191 15 3.14. Personer meldt til arbeids- og sjømannskontorene som helt arbeidsløse, etter kjønn og alder. Kommune. Arsgjennomsnitt og månedstall for januar og juli. 1980 og 1981 106 4. NASJONALREGNSKAP 4.1. Produksjon og faktorinntekt. Fylket. 1976 108 4.2. Bruttoprodukt etter anvendelse. Fylket. 1976 108 4.3. Privat konsum pr. innbygger etter konsumgruppe. Fylket. 1976 108 4.4. Bruttoprodukt etter produksjonssektor. Fylket. 1976 109 4.5. Statlig konsum etter formålsgruppe. Fylket. 1976 110 4.6. Kommua kosum ee omåsgue yke 197 11 4.7. Bruttoinvestering i fast realkapital. Fylket. 1976 111 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1. Avgang av dyrket jord (fulldyrket og overflatedyrket) ved omdisponering etter jordloven, ved regulering etter bygningsloven og ved ekspropriasjon. Absolutte tall og prosent. 1965 - 1981 115 5.2. Jorddyrking, grOfting og planering med statstilskott. Apsolutte tall og prosent. 1965 - 1981. 1965 = 100 116 5.3. Avling av de enkelte jord- og hagebruksvekstene. Avling i tonn og pr. dyrkingsenhet. 1970 - 1981 117 5.4. Skogavvirkning til salg og industriell produksjon. Kommune. 1979-80 og 1980-81 118 5.5. Jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og annet areal. Absolutte tall og prosent. Handelsdistrikt og kommune. 1979 119 5.6. Eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storrelsen på jordbruksarealet. Handelsdistrikt og kommune. 1979 121 5.7.
Recommended publications
  • Invitasjon Og Program Brekstad 21. Mai.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Stein-Arne Andreassen, «POSTNR» «POSTSTED» Tlf 73199212/99523935 «KONTAKT» Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av nettverk klimatilpasning Trøndelag. Nettverk klimatilpasning Trøndelag inviterer kommunene i Trøndelag til regionale temasamlinger om hvordan kartlegge klimasårbarhet. I tillegg vil tema som styringssystem, klimahistorikk, bruk av kart og geodata, arbeidsformer og intern organisering også bli tatt opp. Kommunene blir invitert regionvis til samlingene, grupperingen av kommunene framgår av vedlegg 1. De angitte tema over går på tvers av sektorer. Det betyr at temaene er aktuelle for flere, og særlig for fagfolk innen arealplan, kart og geodata, miljø, teknisk, beredskap, landbruk eller annen næringsutvikling. Kommunene må selv vurdere om de ønsker å delta på samlingen og hvilke fagfolk som bør delta. For Åfjord, Roan, Bjugn, Ørland og Indre Fosen er samlingen vil samlingen bli gjennomført 21. mai 2019 fra kl. 9.30 – 14.00, på Brekstad. Bakgrunn for samlingen Fra november 2017 til juni 2018 gjennomførte prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag en «Besøksrunde” til nær alle kommunene i Trøndelag. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på.
    [Show full text]
  • 800 Trondheim
    reiseplanlegger ogvedåringereiseplanlegger 177. rutetilbud.Dette eroppdatert på avvikende med I forbindelse Helligdagsruter finnerdupå flybuss Oppdaterte ruterfor og Værnes. Trondheim mellom selskapsomkjørerflybuss Det erulike Flybuss reiseplanleggeren. Dette gjelderogså På Rutetabellene iruteheftetviserutvalgteholdeplasser. Rutetabeller medalleholdeplassene finner dupå somkjøresmedbuss.Rutetabellene Dette gjelderskoleruter alle. eråpenfor iregionene iSør-Trøndelag Skoleruter alle for Skoleruter Nyttig info! Br atb.no u finnerdurutetabellenemedalleholdeplassene. atb.no atb.no M k p a s te å N Fyll høytid- oghelligdager r eller vedåringe 177. Ca ettb rd p atb å e d l le itt t:k t:k r V 92 92 o IS rt o u A rt e be . Ve tik s nk til rd e .no le vildetvære lt o i e r d lle g tr k atb.no u på r pe y en gt a rio , t me b d atb.no . n e d o . Vedlegg 2.3b - Anbud Sjø 2014 v 4 Pakke 3 - Mandag - Torsdag 800 Trondheim - Brekstad - Kristiansund + retur Operatør: FosenNamsos Sjø k stad k stad man. - tors. ristiansund ristiansund Trondheim Lensvik Hysnes Bre Fillan Sandstad KjørsvikbugenEdøy RingholmenK K RingholmenEdøy KjørsvikbugenSandstad Fillan Bre Hysnes Lensvik Trondheim 05.30 06.15 06.40 07.15 06.20 07.10 07.20 07.30 07.40 08.00 08.35 B07.00 07.45 08.00 C 08.40 09.20 B09.50 10.30 11.20 08.10 08.55 09.10 B09.50 10.20 B11.00 C 11.40 93 93 10.20 11.10 11.20 12.10 12.00 C B12.40 13.20 B13.50 14.30 14.40 15.30 12.15 13.10 B13.50 14.20 15.00 C 15.40 14.45 15.20 15.45 15.55 16.05 16.55 16.30 C B17.10 17.50 B18.20 19.00 19.10 20.00 16.30 17.05 17.35
    [Show full text]
  • Kampflybase Ørland
    Siste nytt om KAMPFLYBASE ØRLAND VIKTIG Juni 2014 Å VITE FOR DEG! Nyttig informasjon til alle hustander i Ørland og Bjugn VI BYGGER FORSVARSEVNE HVER DAG Planarbeid FORSVARSBYGG har utarbeidet følgende dokumenter som grunn- lag for Ørland kommunes behand- ling av forslag til reguleringsplan MYE SKAL for Ørland hovedflystasjon. Planmaterialet består av: SKJE PÅ ØRLAND • planbeskrivelsen med sammen- drag av temarapporter og forslag til avbøtende tiltak • forslag til reguleringsplan bestående av plankart og reguleringsbestemmelser • temarapporter som beskriver konsekvensene av tiltaket Temarapportene omhandler i hovedsak konsekvenser av utbyggingen sammenlignet med dagens virksomhet, samt konsekvenser av driften med det nye flyet. I november skal Ørland kommune etter planen vedta en ferdig reguleringsplan. STORTINGETS VEDTAK ETTER ET OMFATTENDE utred- ningsarbeid vedtok Stortinget 14. juni 2012 at de nye kamp- flyene F-35 skal stasjoneres på MED DETTE NYHETSBREVET, Ørland, og at basen skal være som er i stand til å ta i mot de første kampflyene høsten 2017. Samtidig sendt til alle husstander i Ørland med at nye F-35 fly innfases vil F-16 flyene bli utfaset. Utbygging og Bjugn, ønsker vi å gi dere en av basen og anskaffelsen av nye kampfly har et stort investerings- omfang og vil medføre konse- bred orientering om arbeidet kvenser for lokalsamfunnet. med kampflybasen på Ørland. Bygge- og anleggsvirksomhet for etablering av hovedbasen for nye kampfly forventes å pågå i hovedsak fra 2015 til 2020. EN T TVE I L T RY G LJE I YGG/S SB VAR S OR F O: T O 3 F DIALOGEN FORORD GANSKE NØYAKTIG TO ÅR har gått siden Stortinget bestemte at de nye F-35 kampflyene skulle stasjoneres på Ørland, noe som medfører at basen må bygges ut.
    [Show full text]
  • Temautredning Nr. 6 Transport
    REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON Temautredning Transport og infrastruktur 10.01.2014 Forsvarsbygg kampflybase Forsvarsbygg kampflybase – Reguleringsplan og konsekvensutredning Temautredning Infrastruktur, vegnett og transportsystem SIDE 2/38 Forsvarsbygg kampflybase – Reguleringsplan og konsekvensutredning Temautredning Infrastruktur, vegnett og transportsystem FORORD Prosessen med valg av nytt kampfly og senere valg av lokalisering av base for flyene har pågått over flere år. De politiske beslutningene om valg av nytt fly og baselokalisering er forankret i: - Stortingets beslutning av 8. juni 2009 – valg av F-35 som nytt kampfly - Stortingets beslutning av 14. juni 2012 – valg av Ørland som ny hovedbase og Evenes som framskutt base Forsvarsbygg fikk i 2012 i oppdrag av Forsvarsdepartementet å bygge ut Ørland hovedflystasjon for å ta imot de nye kampflyene og legge til rette for at Forsvaret kan gjennomføre effektiv utdanning og trening fra Ørlandet, og å forberede Evenes som framskutt base. Forsvarsbygg sitt oppdrag er forankret i IVB LTP 2013-2016. Den nåværende virksomheten med dagens F-16 fly skal opprettholdes og utvides mens utbyggingen av basen pågår. F-16 flyene vil bli utfaset parallelt med at F-35 flyene innfases. Utbygging av basen og anskaffelsen av nye kampfly har et stort investeringsomfang og vil medføre konsekvenser for lokalsamfunnet. Bygge- og anleggsvirksomhet forventes å pågå fra 2014 til ca 2020. Utbyggingen vil bli gjennomført i henhold til en reguleringsplan som etter planen skal vedtas av Ørland kommune. Reguleringsplanen skal gi de nødvendige rammer for forsvarets definerte behov som er bygg og anlegg for to skvadroner med F-35 og andre beslektede flyttinger, og mulige fremtidige behov, nærmere beskrevet i planbeskrivelsen.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Årshefte Stjørna 2018
    STJØRNA HEIMBYGDA VÅR Stjørna heimbygdslag Årshefte nr. - 1 - 14 - 2018 Vi fornyer oss! Nå har vi kjørt med samme oppsett av sider og bidragsyter som har levert stoff i mange år. Alle bilder i 13 år. Årsaken har vært at hjelpemidlene skal ha mange takk, for variert stoff er svært viktig har vært begrenset og ikke minst kunnskapen hos så alle finner noe de liker. Det flotte bildet på forsi- undertegnede i å lage et mer moderne uttrykk på da er også i år tatt av John Arthur Winsjansen. årsheftet. I år har jeg fått hjelp av Helene Solheim som er journalist og vant med nyere hjelpemidler. Medlemstallet har i 2018 økt med 7 nye medlem- Vi håper det blir mer inspirerende å lese og bildene mer. Det er vi veldig glade for da det viser inter- kommer bedre fram. Vi vet alle at vi åpner heller esse for det vi holder på med. Nå har vi 291 med- et blad som er fargerikt og har litt «luft» på sidene. lemmer fra hele landet. Likevel er det viktig at det stoffet som er med er interessant for alle. Noen vil ha stoff fra sin bygd, Det er mer vanlig at folk flytter og da er det fint andre vil ha fra sin. Dessuten vil vi presentere st- om dere sender melding til Elin Worpvik, Nordfjord- veien 37, 7114 Råkvåg. Posten er blitt nøye på rett off der bilder utfyller teksten og kanskje er det vi og fullstendig adresse, derfor får vi i retur årshefter husker. Det er også svært viktig at vi har stoff som og brev.
    [Show full text]
  • Sivilsamfunnet Ørland Bjugn 18 Mai.Docx
    Oppdragsgiver Ørland kommune Rapporttype Dato 2010-05-18 SIVILSAMFUNNET I ØRLAND/ BJUGN-REGIONEN LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION 2 (38) SIVILSAMFUNNET I ØRLAND/ BJUGN-REGIONEN LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION Oppdragsnr.: 6100228 Oppdragsnavn: Utredning av sivilsamfunnet Ørland/Bjugn Dokument nr.: 1 Filnavn: Sivilsamfunnet Ørland Bjugn 18 mai.docx Revisjon 0 1 2 Dato 2010-05-05 2010-05-11 2010-05-18 Utarbeidet av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Erik Spilsberg Kontrollert av Hans Brattås Godkjent av Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION 3 (38) Ramboll 4 (38) LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION INNHOLD 1. INNLEDNING........................................................................... 6 1.1 Bakgrunn for analysen................................................................ 6 1.2 Hovedformål med rapporten........................................................ 6 1.3 Kort beskrivelse av en kampflybase på Ørland ............................... 6 2. ØRLAND/BJUGN-REGIONEN.................................................... 8 2.1 Befolkning................................................................................. 9 2.2 Næringsliv, arbeidsmarked.........................................................10 2.3 Skole/ utdanning ......................................................................13 2.4 Offentlig service........................................................................13
    [Show full text]
  • Årsrapport 2019
    Årsrapport 2019 1 AtB AS / 5 2 AtB leverer mobilitet til Trøndelag / 7 3 Kampanjemateriell oppstart 3. august / 8 4 Mål og strategier for kollektivtrafikken / 11 5 Utvikling i tall / 13 6 Markedsutvikling/ 16 7 Utvikling av billettsalg / 19 8 Anskaffelser / 21 9 Kundenes tilbakemeldinger / 23 10 Tilbudsutvikling – fremtidens mobilitet / 27 11 Infrastruktur / 31 12 Kvalitet oppfølging av tilbudet / 33 13 Beredskap / 35 14 Markedsarbeid, kommunikasjon og informasjon / 37 15 Trafikantinformasjon / 41 16 CO2-utslipp og miljø / 43 17 Årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning / 45 3 TRFK Trøndelag fylkeskommune AtB styre Administrerende direktør Økonomi og Strategi og Rutetilbud og Kommunikasjon administrasjon utvikling infrastruktur og drift 1 AtB AS AtB AS er et mobilitetsselskap med hovedansvar for den fylkes- AtB er et aksjeselskap som eies 100 % av Trøndelag fylkeskom- kommunale kollektivtransporten i Trøndelag. Selskapet er heleid av mune. Selskapet ble opprettet i 2009. All transport utføres av Trøndelag fylkeskommune (TrFK) og har kontoradresse i Trondheim. ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for AtB. Kontraktene tildeles etter anbudskonkurranser som gjennomføres etter Lov om AtB skal med utgangspunkt i det offentlige kollektivtilbudet bidra offentlig anskaffelser. til å utvikle en samlet og kombinert mobilitet. I den samlede kombinerte mobiliteten inngår også andre deler av det offentlige AtB har i perioden fra 2009 til 2019 gradvis overtatt ansvaret kollektivtilbudet som ikke AtB har ansvar for, samt andre trans- for alle kollektivtransporttjenester i fylket, både når det gjelder portformer som sykkel, taxi, bildeling og mikromobilitet. buss, båt og ferge. AtBs ansvar og oppgaver er regulert gjennom en rammeavtale og årlige leveranseavtaler mellom Trøndelag For den delen av det offentlige kollektivtilbudet som AtB har fylkeskommune og AtB.
    [Show full text]
  • KYSTEKSPRESSEN KRISTIANSUND – TRONDHEIM – EN REGIONAL SUKSESS – MEN HVEM BETALER HVA? Siviløkonom Lars Erik Furu, Asplan Viak AS
    KYSTEKSPRESSEN KRISTIANSUND – TRONDHEIM – EN REGIONAL SUKSESS – MEN HVEM BETALER HVA? Siviløkonom Lars Erik Furu, Asplan Viak AS Hurtigbåtene i Kystekspressen har siden 1994 pløyd kysten mellom Trondheim og Kristian- sund til glede for mange reisende. Før kontrakten om støtte fra Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylkeskommune skal fornyes i 2008 er Kystekspressen evaluert av Asplan Viak AS1, som klart kunne gi ruten ”bestått” karakter. Fylkene vil ikke konkurranseutsette ruten for en ny periode. Hvordan da finne riktig godtgjørelse for trafikken? Kystekspressen drives av Kystekspressen ANS som eies av FJORD1-MRF AS og Fosen Tra- fikklag AS. Ruten utføres med hurtigbåtene ”M/S Mørejarl” og ”M/S Ladejarl” med 274 passasjer- plasser og med ”M/S Agdenes” (195 passasjerer) som supplement og reserveskip. ”M/S Agdenes” utfører ellers det meste av trafikken i Sularuten mellom Trondheim/Brekstad og steder på Hitra, Frøya og øyer utenfor, trafikkmessig og økono- misk integrert med Kystekspressen. De to fartøyene utfører på hverdager tre daglige turer i hovedruten. I tillegg utfører fartøyene en- keltturer fra Kristiansund og Trondheim til hen- holdsvis Edøy på Smøla og Brekstad i Ørland kommune om kvelden med retur om morgenen. Nord- og sørgående båt møtes tre ganger daglig i Kystekspressens trafikkområde Sandstad på Hitra, hvor bussruter gir Hitra og Nord- og sørgående skip møtes på Sandstad – tilbringerrute Frøya forbindelse til og fra både Trondheim og med buss Kristiansund. Gjennom Sularuten har Frøya og de største øyene i kommunen direkte ruteforbindelse med Trondheim tre ganger ukentlig. For innbyggerne på Smøla er det Kystekspressen som gjøre det greit å dagpendle til og fra Kristi- ansund.
    [Show full text]
  • Brekstad – Kristiansund
    Hydrogendrift av hurtigbåt Trondheim – Brekstad – Kristiansund En mulighetsstudie for omgjøring fra dieselmekanisk drift til implementering av hydrogendrift på hurtigbåtene M/S Terningen og M/S Tyrhaug, med hydrogenproduksjon på Smøla som fyllestasjon Magnus Øgård Master i Fornybar Energi Dato: 15.11.2017 NMBU Forord Denne semesteroppgaven er skrevet for faget; FORN300: Vind- og vannkraft – ressursgrunnlag, lønnsomhet, og valg av løsninger - Høst 2017. Semesteroppgaven er skrevet med veiledning fra Norges Vindenergisenter (NVES) som er lokalisert på Smøla. Jeg vil gi en takk til NVES ved Thomas Bjørdal, Trondheim Fylkeskommune ved Lars Fabricius, Maritim Forening Sogn og Fjordane ved Trond Strømgren, SINTEF Ocean ved Dag Stenersen, Teknisk Ukeblad ved Tore Stensvold og FosenNamsos Sjø ved Joachim Ofstad Ness for verdifull data og informasjon med god veiledning. Jeg vil også gi en takk til forelesningshavere i faget for god veiledning. Fagkunnskap som er opparbeidet gjennom bachelor og enkeltemneår, pensum i FORN300 og annet relevant stoff som nettkilder og artikler/rapporter er brukt for å komplementere oppgaven på best mulig måte. 2 NMBU 2017 Sammendrag Rapporten skal frembringe en konklusjon på om hurtigbåtene M/S Terningen og M/S Tyrhaug kan mulig endres fra dieseldrift til hydrogendrift, og å se på om dette vil være lønnsomt økonomisk, driftsmessig og miljømessig. Det vil bli sett på om det er mulighet for om Smøla med sin fortrinnsmessige plassering på Nord-Vestlandet kan bli brukt som fyllestasjon for hurtigbåtene. Rapporten vil se på om hydrogenproduksjon fra vindturbiner lokalisert på Smøla vil være tilstrekkelig til å virke til fremdrift for hurtigbåtene (rapporten vil i så måte ha et regionalt/nasjonalt overblikk).
    [Show full text]
  • Ferries Along Kystriksveien
    KRV Forside UK.indd 1 12-12-06 10:49:58 160 KRV Forside UK.indd 2 12-12-06 10:50:00 C o n t e n t s Map......................................... 2 Vega............................ 59 Welcome to Kystriksveien....... 4 Vevelstad..................... 62 Map of: Nord-Trøndelag......... 5 Alstahaug..(Sandnessjøen) 64 Steinkjer................................ 6 Herøy......................... 70 Namdalseid............................ 12 Dønna........................ 72 Flatanger................................ 14 Leirfjord..................... 75 Namsos.................................. 17 Nesna......................... 78 Fosnes................................... 27 Lurøy.......................... 84 Overhalla............................... 29 Træna......................... 87 Høylandet.............................. 33 Rødøy......................... 89 Nærøy.................................... 35 Map of : Salten...... 92 Vikna (Rørvik)...................... 38 Meløy (Ørnes,Glomfjord) 93 Leka...................................... 42 Gildeskål..................... 101 Map of: Helgeland.......... 44 Bodø.......................... 104 Bindal ................................ 46 Fly and Bike ........... 110 Sømna.................................. 49 Ferry timetables......... 113 Brønnøy................................ 53 Fosen.......................... 126 S y m b o l s Dining Kiosk Cottage/cabin Camping Tent Sanitary facilities Room /Apartment Fishing Inndoor swimming Sight Car repair shop Sauna pool Gym Wine and beer Fully licensed Bicycle rental
    [Show full text]
  • Oppsummering Fra Alle Samlingene
    OPPSUMMERING FAGDAGER I PLANNETTVERKET HØSTEN 2019 TIRSDAG 19. NOVEMBER KOLVEREID : 10.00 – 15.00 – Kommunestyresalen, Rådhuset ONSDAG 20. NOVEMBER BREKSTAD : 10.40 – 15.50 – Møterom Yrjar, Rådhuset TORSDAG 21. NOVEMBER STØREN : 10.00 – 15.00 – Kommunestyresalen, Rådhuset FREDAG 22. NOVEMBER LEVANGER : 10.00 – 15.00 – Kommunestyresalen, Rådhuset GJENNOMFØRING OG DELTAKELSE 39 kommuner var påmeldt. Dvs. at alle kommunene i den nye Trøndelag 2020 (bortsett fra Osen - lang reisevei) var representert selv, ved sammen- slåingskommune eller gjennom planfaglig samarbeidskommune/firma. Det var god fordeling av kommunene og sammenslåingskommuner deltok samme sted. Det var stor deltakelse også fra regionale og statlige etater og aktører på de fleste samlingene: Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Statens vegvesen, NVE, Kartverket, Mattilsynet, Nye Veier AS og Husbanken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet møtte med 2 fra administrasjons avdelinga på siste samling som observatører. Det var totalt 28 påmeldte på Kolvereid, 32 på Brekstad, 36 på Støren og 47 på Levanger. Samlingene ble gjennomført med likt program alle fire dagene. Plannettverkets sekretariat var ansvarlig for program og gjennomføring. Vertskommunene stilte lokaler til rådighet og bisto med praktisk gjennomføring – en stor takk til disse! Gunhild Kvistad fra fylkeskommunen og Jan-Åge Sneve Gundersen fra fylkes- mannen stod for de faglige hovedinnleggene alle dagene. Ulike kommuner deltok med innlegg under bolken om oppstartsfasen og ROS-analyser. Diskusjonene i plenum handlet mye om de samme temaene alle steder, men ble preget av hvem som deltok og hva de ulike kommunene var mest opptatte av. Noen av hovedpoengene fra det som ble debattert i plenum er sammenstilt og oppsummert på de neste sidene.
    [Show full text]