Fylkesmannens kommunebilete kommune 2012 Innhald:

1. Innleiing ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Demografi ...... 4 2.2. Likestilling ...... 4 2.3. Økonomi og økonomistyring ...... 5 2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap ...... 10 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 11 3.1. Arealplanlegging ...... 11 3.2. Naturforvaltning ...... 12 3.3. Forurensning ...... 13 3.4. Landbruk ...... 14 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon ...... 18 4.1. Barnehage ...... 18 4.2. Grunnskule ...... 20 4.3. Kommunehelse ...... 22 4.4. Pleie og omsorg ...... 27 4.5. Sosialtenesta ...... 29 4.6. Barnevern ...... 30 Lenker: ...... 33 Vedlegg: ...... 33

Fylkesmannen i Aust-, kommunebilete 2012 Bygland side: 2 1. Innleiing Kommunebileta er viktige elementet i styringsdialogen mellom kommunane i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebileta Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunane i fylket. Dei vert utforma årleg for alle kommunane i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet: 1. Innleiing 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjene oppbygning:  Fylkesmannens fokusområder – konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen.  Fylkesmannens bilete av kommunen – kort oppsummert statusen til kommunen innan Fylkesmannens fokusområde og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje uttømmande gjengir Fylkesmannens bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på forhold der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 3

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling: Bygland 1 450

1 416 1 400

1 364 1 353 1 350 1 346 1 340 1 340 1 328 1 327 1 319 1 314 1 318 1 300 1 300 1 296

1 272

1 250 1 242 1 239 1 225 1 223 1 219 1 212 1 200

1 150

1 100 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12 Bygland

Framskriven folkemengde Middels Høy Lav Høy Ingen nasjonal Lav nasjonal nasjonal nettoinnva nettoinnva Sterk nettoinnva Ingen vekst vekst vekst ndring ndring aldring Svak aldring ndring flytting (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) LLML) HHMH) MMML) MMMH) LHML) HLMH) MMM0) MM00) 2012 0938 Bygland 0-5 år 58 58 58 58 58 58 58 58 58 6-15 år 155 155 155 155 155 155 155 155 155 16-66 år 804 804 804 804 804 804 804 804 804 67 år eller eldre 202 202 202 202 202 202 202 202 202 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 1 219 2020 0938 Bygland 0-5 år 72 67 83 72 78 68 83 63 72 6-15 år 123 120 128 121 127 120 128 114 115 16-66 år 723 701 733 705 731 704 730 680 746 67 år eller eldre 274 272 281 274 274 281 272 274 278 1 192 1 160 1 225 1 172 1 210 1 173 1 213 1 131 1 211 2030 0938 Bygland 0-5 år 76 61 94 71 83 63 94 60 90 6-15 år 134 116 153 120 145 116 153 102 128 16-66 år 662 622 707 623 704 623 704 572 674 67 år eller eldre 336 319 351 336 337 350 322 335 328 1 208 1 118 1 305 1 150 1 269 1 152 1 273 1 069 1 220 2040 0938 Bygland 0-5 år 69 55 91 60 83 55 92 52 74 6-15 år 133 105 169 118 157 105 169 100 147 16-66 år 641 570 739 582 726 575 731 516 657 67 år eller eldre 342 314 372 338 348 364 318 336 311 1 185 1 044 1 371 1 098 1 314 1 099 1 310 1 004 1 189 2.2. Likestilling

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 4 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Andel sysselsatte Andel fedre Andel kvinner av 2011 kvinner som tar ut kommunestyrerep. som jobber fedrekvote deltid Hele landet 38,2 36,4 62 Aust-Agder 31,3 46,3 60,8 Risør 37,9 47,4 65,5 Grimstad 37,1 47,2 63,8 Arendal 28,2 43,1 58,9 Gjerstad 28,6 53,4 57,1 Vegårshei 42,9 53,1 61 Tvedestrand 20 48,7 54,1 Froland 26,3 48 61,7 Lillesand 22,2 44,7 70,5 Birkenes 33,3 53 59,5 Åmli 41,2 52,7 58,1 Iveland 29,4 54,3 58,6 Evje og 28,6 52,4 46,4 Hornnes Bygland 33,3 53,4 46,7 Valle 46,7 44,2 65,2 Bykle 15,4 39,8 64,7 Figur 2 Likestilling

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 5 Fylkesmannen sin fokusområde  Økonomisk status og balanse: - driftsresultat - lånegjeld - fondsreservar  Økonomistyring, bruk av KOSTRA-tal  Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunane minst ein gong i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet. Fylkesmannens bilete av kommunen

Driftsresultat

Hovedoversikt drift

20 000 15 332 15 000 11 403 11 255

10 000 7 364 5 705 5 528 3 966 3 635 5 000 2 722 2 920 1 862 1 348 230 127 0 -743 -1 620 -1 698 -2 205 -2 870 -5 000 -4 119 -3 856 -4 543 -5 063 -6 435 -6 231 -10 000 -11 030 -15 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2010 2011 2012 År

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012 1 Skatt på inntekt og formue 15 806 16 462 17 361 19 305 20 845 23 008 23 623 24 396 23 669 21 408 27 696 +2 Eiendomsskatt 3 259 3 207 3 200 3 869 4 559 5 300 5 650 5 105 6 568 7 636 7 150 +3 Ordinært rammetilskudd 31 326 29 360 30 044 28 698 33 458 34 445 33 244 38 631 41 310 51 479 52 335 =4 Sum frie inntekter 50 391 49 029 50 605 51 872 58 862 62 753 62 517 68 132 71 547 80 523 87 181 +5 Øvrige driftsinntekter 32 538 52 495 37 937 50 764 37 149 36 103 46 084 45 285 38 984 43 193 34 983 =6 Sum driftsinntekter 82 929 101 524 88 542 102 636 96 011 98 856 108 601 113 417 110 531 123 716 122 164 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 85 089 87 620 89 543 93 739 99 230 99 106 107 336 115 524 116 418 120 912 120 816 =8 Brutto driftsresultat -2 160 13 904 -1 001 8 897 -3 219 -250 1 265 -2 107 -5 887 2 804 1 348 -9 Netto renter og avdrag 2 390 1 428 2 863 2 358 1 014 2 972 4 262 6 073 4 268 4 559 -1 221 10 Netto driftsresultat 230 15 332 1 862 11 255 -2 205 2 722 5 527 3 966 -1 619 7 363 127 10 i % av 6 (handlefrihet) 0,28 % 15,10 % 2,10 % 10,97 % -2,30 % 2,75 % 5,09 % 3,50 % -1,46 % 5,95 % 0,10 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat kan brukast til finansiering av investeringar eller avsetjast til seinare bruk og er dermed ein indikasjon på den økonomiske handlefridomen til kommunen. Fylkesmannen si tilråding for god kommuneøkonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3–5 %.

Bygland har vært ein jo-jo kommune med eit godt og deretter eit dårleg år. For 2007 og 2008 blei det to år med oppgang, mens resten av landet hadde ein nedgang. For 2009 og 2010 har Bygland hatt ein nedgang, mens resten av landet har hatt ein oppgang første år og ein liten nedgang for 2010. For 2011 har Bygland fått ein kraftig oppgang, mens landet og Aust-Agder har fått ein nedgang. Det er berre Bykle som har eit betre resultat enn Bygland i 2011.

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligg Bygland (6 %) godt over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 6

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 16,0 % 15,1 %

14,0 %

12,0 %

11,0 % 10,0 %

8,0 %

6,0 % 6,0 % 5,2 % 5,1 %

4,0 % 4,1 % 3,5 % 3,5 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 2,5 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 2,02,1 % 1,9 % 1,4 % 0,7 % 0,9 % 0,3 % 0,5 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008-0,6 % 2009 2010 2011 B2012

-1,6 % -1,5 % -2,0 % -2,3 %

-4,0 %

Bygland Landet eksl. Oslo Aust-Agder

Dersom vi trekkjer frå momskompensasjon, så ville kommunen sitt netto driftsresultat vore 2,4 % (reelt 3,5 %) i 2009, -2 % (reelt -1,5 %) i 2010 og 5,86 % (5,95 %) i 2011.

Inntekta frå momskompensasjon frå investeringar er avhengig av kor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr. dags dato kan kommunen bruke 40 % denne inntekta på drift, men i frå 2013 skal minst 80 % overføras til investeringsregnskapet. Frå rekneskapsår 2014 skal all momskompensasjon frå investeringar rekneskapsførast i investeringsregnskapet.

Ut i frå siste prognosen frå Børre Stolp (prok1205ks) vil Bygland få ca. 0,5 millionar kroner mindre i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 7 Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

100 738 Gjerstad 99 471 81 710 Lillesand 76 038 75 432 Valle 80 792 73 100 Birkenes 66 416 65 134 Arendal 58 666 64 092 Åmli 49 803 61 463 Froland 64 004 58 083 Risør 56 611 58 072 Aust-Agder 54 339 57 970 Bygland 58 706 57 624 Vegårshei 51 651 48 326 Landet uten Oslo 45 129 37 326 Grimstad 36 645 34 806 Evje og Hornnes 28 202 33 988 Bykle 40 990 33 152 Tvedestrand 34 132 5 863 Iveland 6 916 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

2011 2010

Bygland kommune har kr 57 970,– pr. innbyggar i netto lånegjeld i 2011 mot kr 58 706,– i 2010. Det er ein nedgang på kr 736,– pr. innbyggar frå 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,– (økte 3 733,–) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,– (økte 3 197,– ) pr. innbyggar i 2011. Bygland ligg rett under snittet i Aust-Agder for 2011.

Frie inntekter

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 8 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

68 576 Bykle 62 983 62 403 Bygland 54 970 58 052 Åmli 52 238 57 798 Valle 52 104 55 512 Iveland 46 801 51 367 Vegårshei 43 643 51 187 Gjerstad 44 286 44 245 Evje og Hornnes 36 522 44 111 Risør 37 926 42 636 Landet uten Oslo 35 271 42 564 Birkenes 34 171 42 380 Tvedestrand 35 612 41 753 Aust-Agder 34 642 41 020 Froland 32 417 39 896 Lillesand 33 419 39 342 Grimstad 31 439 38 935 Arendal 32 091

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

2011 2010

I 2011 ligg Bygland over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Bygland har kr 62 403,– pr. innbyggar mens snittet i Aust-Agder er kr 41 753,– og landet er på kr 42 636,–

Skjønnstildeling 2009 2010 2011 2012

5 mill til 6 mill til 5 mill til 7 mill til Diff inntekts inntekts inntekts inntekt hoved svake svake svake s svake og innt. kom i kom i kom i kom i svake Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- 2012- Kommune skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn 2011 Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100 Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650 Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350 Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50 Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150 Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100 Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100 Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100 Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0 Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10 Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10 Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100 Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100 Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0 Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0 Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100 Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300 30 200 31 500 30 800 33 100

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 9 Finansforvaltninga Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep) Vedtatt innen 30. juni 2010 Utarbeidet rutiner Rutinene er Kvalitetssikret for sin kvalitetssikret av Vedtatt i reglement før finansforvaltning en uavhenig Kommune kommunestyret vedtak (jf. § 5) (jf. § 8) instans Notat Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet Arendal 17.06.2010 Ok Ja Nei av november. Sendt purremail 17.01.11 Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding Birkenes 22.06.2010 Ok Ok Ok 2. des 2010 Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke Bygland 22.06.2010 Ok OK OK meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010 Bykle 24.06.2010 Ok OK Ok Evje og Hornnes 11.06.2010 Ok OK Ok

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring Froland Ikke vedtatt 28. februar 2011

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag Gjerstad 15.12.2010 ok ok ok 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10 Grimstad 21.06.2010 Ok Ok Ok Iveland 09.06.2010 Ok OK Ok Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi Lillesand 16.06.2010 Ok Ok Ok sendte brevet til dep

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12. Risør 09.12.2010 Ok OK Ok Tvedestrand 14.09.2010 Ok OK Ok Valle 30.06.2010 Ok OK Ok Kommunen har ikke etablert administrative rutiner. Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28. februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011 Vegårshei 15.06.2010 Ok Ok OK Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative Åmli 25.11.2010 Ok Ok ok rutinene

Fondsmidlar 1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposjonsfond 537 437 794 3 433 863 1 132 3 787 3 727 1 418 8 374 Bundne driftsfond 4 749 20 730 20 101 20 651 21 820 21 665 27 920 29 295 -4 653 24 178 Ubundne investeringsfond 18 142 8 165 9 344 1 653 1 139 0 3 992 1 982 871 3 517 Bundne investeringsfond 227 227 227 227 226 226 226 99 0 264 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 465 0 0 1 439 0 0 1 199 4 657 Regnskapsmessig merforbruk 0 -449 0 -572 -2 196 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 708 799 647 0 115 268 2 274 -89 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 -827 0 0 0 0 Likviditetsreserve 3 175 2 031 755 2 603 0 1 297 0 0 0 0

2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 10 Risiko og sårbarhets analyse (ROS)

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal Er helhetlig ROS behandlet i beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble kommunestyret (jf forskrift om Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen den sist gjennomført? kommunal beredskapsplikt § 2)? Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivareta gjennom arealforvaltninga. - Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - Landbruksarealene skal ha sikras gjennom aktivt jordvern. - Barn og unges interesser skal ha sikras gjennom arealforvaltninga. - Samfunnssikkerheit og beredskap skal ivareta i arealplanlegginga. - Ivareta villreinens leveområder i eit langsiktig perspektiv.

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold - Kommuneplanen rullert i 2011. Fylkesmannen hadde eit godt samarbeid med kommunen i dette arbeidet. Planer det meldes oppstart om er i tråd med kommuneplanen. - Kommunen har starta arbeid med ein strandsoneplan for . Fylkesmannen ser positivt på dette plangrepet. - Klagesaker – antall 2011: 1. - Vurdering av dispensasjonsbruk: Fylkesmannen vil berømme kommunen for godt opplyste dispensasjonssaker. Disse gjør saksbehandlinga hos oss meir effektiv, og legger grunnlaget for riktige avgjørsler.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 11 - Fylkesmannen har ikkje fremma innsigelser til planer i Bygland i 2011. - Fylkesmannen forventar at kommunen følgjer den vedtatt Heiplanen.

Dialogpunkter – Forhold fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle på planområdet.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og merksemd på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. - Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlova sine prinsipp i sin myndighetsutøvelse. - Kommunen har eit eiget ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvann. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarlegge sakens konsekvens for førekomstar av utvalt naturtyper og ta særskilt omsyn til førekomstane. - Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til førekomstar av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter, men solblom kan på sikt få slik status). - Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltninga, med særlig fokus på bleka. - Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

Naturmangfold - Kommunen har til dels store naturverdiar, særlig knytet til kulturlandskap, løvskogsliene i hovuddalføret og villrein, og har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen må sikre eit aktivt forhold til temaet og må arbeide målretta med å sikre gode vurderingar etter naturmangfoldlova i all relevant saksbehandling. Vurderingane som frem går i enkeltvedtak bør betras. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt samen med annen kommune). - Kommunen har lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13). Det er gjennomført ein runde med naturtypekartlegging (frå 2003). Kvaliteten på data er middels god. Det bør gjennomføras supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekninga av viktige naturtyper betras vesentlig. Ivaretakas av

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 12 naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må begrenses. - Kommunen har registrerte førekomstar av utvalt naturtyper “slåttemark” og “slåttemyr”. Naturmangfoldlova § 53 krevjar at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike førekomstar, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til kva for naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi høstingsskoger status som utvalt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012. Bygland har dokumenterte førekomstar av høstingsskog. Dersom naturtypen blir utvalt og det registreras førekomstar i kommunen, vil det medføre økt oppmerksamheit på Bygland sitt ansvar for å klarlegge konsekvensar av foreslått inngrep og eller skjøtselstiltak i slike førekomstar. - Bygland har førekomstar av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har eit nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å be kjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmende arter vil være klar hausten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krevjar oppfølging både med konkret nedkjemping, for eksempel i vassdragsforvaltning, langs kommunale vegar, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning - Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltninga, med særlig vekt på bleka. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksamheit på denne oppgåva. Fylkesmannen er tilfreds med kommunens ivaretakas av denne oppgåva. - Kommunen må bidra til å forhindre forureiningar i vann og vassdrag - Fylkesmannen er tilfreds med måten vassdragsforvaltninga forgår gjennom vassdragsstyret for Øvre Otra, og ber om at dette vidareføras. - Kommunen skal i høve til vannforskrifta bidra i vannforvaltninga på vannområdenivå. Kommunen utøver god innsats. - Vidareføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag. - Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

3.3. Forureining Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. - Kommunens evne til å følgje opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. - Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forureining.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 13 - Behandling av forureina grunn.

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Fylkesmannen manglar kunnskap om kommunens kompetanse på forureiningsområdet, pga. få saker/lite kontakt. - Fylkesmannen er kjent med vesentlige avvik ved kommunens nye avløpsrenseanlegg. Fylkesmannen vil følgje dette opp, og ber om at kommunen prioriterer egen oppfølging. - Fylkesmannen ønskjer at kommunen aukar sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshandtering/forsøplingssaker. - Bygge- og rivningsavfall. Korleis sikrar kommunen at dette blir forsvarlig handtert etter at ansvaret ble flyttet frå teknisk/forureining til plan- og byggesaksavdelingen? - Kommunen har hyttebebyggelse med vann tilførsel, men utan utslippstillatelse. Kommunen må prioritere å rydde opp i dette.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Korleis vil kommunen følgje opp utfordringane med avløpsrenseanlegget? - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følgjer opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Korleis utfører kommunen tilsyn med forureining og avfallsdisponering/forsøpling? - Korleis sikrar kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig handtert?

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 14

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettinga i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 15

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 16 Tabellane under viser fordeling av ulike tilskotsordningar i jord- og skogbruket i kommunane i Aust-Agder i 2011.

EVJE OG ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE HORNNES Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000 SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000 Skogsveg 45000 325000 390000 Produksjonstilskot 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354 Avløyser 2281649 802168 890646 225653 975148 RMP 623780 172180 258160 121900 290600 Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000 SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000 Skogsveg 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskot 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588 Avløyser 616815 418632 2141601 511579 440369 RMP 170250 131811 448385 124700 173600 Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000 SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000 Skogsveg 421000 175000 530000 250000 Produksjonstilskot 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708 Avløyser 294722 592655 1259246 201353 997084 RMP 72440 122930 421575 54505 413542 Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 17 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 18 140

120

100

80

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60 i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass 40 i forhold til innbyggere 3-5 år

20

0

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 9 Fulltid / deltid

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 19 4.2. Grunnskule Ansvarlig: Karen Junker

Indikator og nøkkeltall Offentleg

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune 45 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune 42,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune 37,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune 37,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune 38,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune 34,9 Figur 10 Grunnskulepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

2,5

2

1,5 Nasjonalt Aust-Agder 1 Bygland

0,5

0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Figur 11 Nasjonale prøver lesing 5. trinn off. 2011-12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 20 Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Figur 12 Grunnskule - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Figur 13 Læringsmiljø – Elevundersøkelse 7. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 21

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen

Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovudtrekk i folkehelsa i kommunen All statistikk er basert på dagens kommunegrenser. Temaområde er valt ut frå eit førebyggingspotensial, det gjeld også området helse og sjukdom. Indikatorane tar høgde for alders- og kjønnssamansetninga i kommunen.

Om befolkninga  Det har vore befolkningsvekst i kommunen i 2010.  Prosentdelen eldre over 80 år er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Forventa levealder for menn er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Levekår  Prosentdelen med grunnskule som høgaste utdanning er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet når det gjeld prosentdelen personar i hushald med låg inntekt.  Arbeidsløysa er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Prosentdelen uføretrygda under 45 år er høgare enn elles i landet.

Miljø  Andel personar tilknytta vassverk med forskriftsmessig tilfredsstillande analyseresultat m.o.t. E. coli, i prosent av befolkning tilknytta rapportpliktig vassverk, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Talet på dei som blir lagt inn på sjukehus for personskadar etter ulykker, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Skule  Skuletrivsel hos 10.-klassingar er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Talgrunnlaget for meistringsnivå i lesing er utilstrekkeleg for statistisk testing.  Fråfallet i vidaregåande skule er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Levevanar  Røyking i kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet, vurdert etter prosentdelen gravide som røykjer ved første svangerskapskontroll. Vi har ikkje tal for resten av befolkninga.  Tal for overvekt på kommunenivå er under utarbeiding.

Helse og sjukdom  Fleire personar brukar legemiddel mot psykiske lidingar, som blant anna angst og depresjon, samanlikna med resten av landet.  Hjarte- og karsjukdom, vurdert etter talet på pasientar behandla i sjukehus, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 22  KOLS og astma hos vaksne ser ut til å vere meir utbreidd enn elles i landet, basert på bruk av legemiddel (45-74 år).  Utbreiinga av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemiddel, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikskap i helse De siste 30 åra har alle grupper i landet fått betre helse, men helsegevinsten har vore størst for personar med lang utdanning og høg inntekt. For eksempel har denne gruppa lengre forventa levetid enn personar med lågare utdanning og inntekt. Særleg de siste ti åra har helseforskjellane auka, det gjeld både fysisk og psykisk helse, og både barn og vaksne. Utjamning av sosiale helseforskjellar er derfor ei viktig målsetjing i folkehelsearbeidet.

Store sosiale forskjellar kan vere ein peikepinn på at det også er store sosiale helseforskjellar i kommunen.

Figuren er eit bilete på inntektsforskjellar i kommunen samanlikna med landet i 2009. Målet for inntektsforskjellar (Gini- koeffisienten) varierer mellom 0, som vil seie at det ikkje er inntektsforskjellar, og 1, som vil seie at éin person eig all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påverka av ekstremverdiar, for eksempel dersom få personar har svært høg inntekt. Den må derfor tolkast med varsemd.

Arbeidsdeltaking og sjukefråver Lange sjukemeldingar aukar risikoen for seinare uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å kome tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sjukefråver og uførepensjon er ofte samansette. Det er derfor viktig å tolke arbeidsløyse, sjukefråver og uføre i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser prosentdelen uføretrygda under 45 år i kommunen samanlikna med landet (treårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordningar gir den enkelte eit viktig sikkerheitsnett, men det kan òg vere uheldig for helsa dersom ein ikkje lenger har eit arbeid å gå til. Ein mistar blant anna det sosiale nettverket som ein har på jobben. Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har ofte dårlegare psykisk helse og meir usunne levevanar enn personar som er i arbeid. Dei siste

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 23 ti åra har prosentdelen som får sjukemelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land.

Skulemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påverkar elevane sin motivasjon for læring og dermed deira evne til å meistre faglege utfordringar. Trivsel og skuleprestasjonar i grunnskulen påverkar derfor moglegheitene til å fullføre vidaregåande utdanning. Grupper som fell ut av vidaregåande skule, har oftare dårlegare helse, mindre sunne levevanar og dårlegare økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse vidare i livet gjennom arbeid og deltaking i samfunnet. Skulen er dessutan ein viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og kjensle av å høyre til.

Data om faglege ferdigheiter, trivsel og fråver av mobbing i barne- og ungdomsskulen kan saman gi ei breiare forståing av skulemiljøet i kommunen og peike på område for å førebyggje fråfall i vidaregåande skule.

Figuren viser prosentdelen elevar på 10. trinn som trivst på skulen i 2011. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her eit femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sin verdiar ikkje blir vist.

Skadar og ulykker Dødelegheita av skadar og ulykker har gått jamt ned sidan 1950-talet. Likevel er skadar og ulykker framleis eit betydeleg helseproblem, særleg blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Ei sterkt medverkande årsak til brot blant eldre, særleg for kvinner, er låg beinmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn er trafikkulykker årsak til både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskadar etter ulykker behandla i sjukehus (alle aldrar) i 2010. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her eit treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sin verdiar ikkje kan visast.

Statistikk over dødsårsaker og sjukehusbehandla personskadar viser berre omfanget av dei mest alvorlege ulykkesskadane. I tillegg er det mange mindre alvorlege ulykkesskadar. Det blir arbeidd med å få betre oversikt over ulykker og skadar i Noreg.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 24

Levevanar Røyking er den levevanen som i dag har størst betyding for folkehelsa. Sjølv om prosentdelen røykjarar har gått ned, røykjer framleis ein stor del av befolkninga. Hos eldre ser vi at mange blir ramma av røykjerelaterte sjukdommar som lungekreft, kols og hjarte- og karsjukdommar. Førekomsten av slike sjukdommar i kommunen seier noko om levevanane for tidlegare år, sjå også punktet ”helse og sjukdom” nedanfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sin verdiar ikkje blir vist.

Fysisk aktivitet, kosthald, sosiale aktivitetar og bruk av rusmiddel er eksempel på andre levevanar som har stor betyding for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Å leggje til rette for fysisk aktivitet, gode nærmiljø og stimulering av sosiale aktivitetar er eksempel på område der det er mogleg for kommunen å påverke folkehelsa på ein positiv måte.

Helse og sjukdom Førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, kols, diabetes og røykjerelaterte kreftsjukdommar seier noko om tidlegare levevanar. Vi har dessverre lite statistikk om førekomst av livsstilssjukdomar i kommunane.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklinga i dødelegheit av hjarte- og karsjukdommar i aldersgruppa 0-74 år. Kommunen er samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Dersom dødelegheita er høg, er det ofte eit signal om at mange er sjuke på grunn av bl.a. infarkt og hjerneslag. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sin verdiar ikkje blir vist.

Legemiddelstatistikken kan indirekte òg seie noko om førekomsten av livsstilssjukdomar, men data frå Reseptregisteret må tolkast med varsemd. Føreskrivingspraksis kan variere mellom kommunar, og eitt legemiddel blir ofte brukt mot fleire ulike sjukdommar.

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltall i kommune og fylke samanlikna med tal for heile landet. Kommunar og fylke kan ha ei anna alders- og kjønnsfordeling enn landsgjennomsnittet, og det er korrigert for dette både i figuren og i dei to talkolonnane til venstre. I dei tre kolonnane heilt til høgre finn du nøkkeltalet utan alders- og kjønnskorrigering.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 25

Figuren viser forholdstala på ein skala som aukar frå 50 til 200 eller fell frå 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstal som er lågare enn 50 eller høgare enn 200 blir vist som ein halvsirkel i ytterkant av figuren. Forskjellen mellom kommunen og landet er testa for statistisk signifikans, sjå www.fhi.no/kommunehelsa

Utfordringsbilete Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgjevarar ein runde til alle kommunane for å kartlegge status i folkehelsearbeidet. Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på førebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunane i Aust-Agder. Tema vi fokuserte på var om kommunane hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deira

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 26 organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det fanst ein eigen folkehelseplan. I tillegg om kommunane er i gang med helseovervaking etter den nye loven og korleis satsingsområder som nå er aktuelle. Bygland har nylig komet med i folkehelsesamarbeidet, og har nå ein 20 % stilling som folkehelsekoordinator, som sitter i rådmannen sin stab. Kommunen har noe om folkehelse i kommuneplanen vedtatt i 2011, men ingen folkehelseplan. I denne omgang jobbar Bygland med forankring av folkehelse og har også fokus på oppbygging av eitt interkommunalt friskliv- og/eller lærings- og mestringstilbod.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklinga i Aust- Agder Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010. Ser vi isolert på perioden frå 2009 til 2010 har det vært ein liten auke på 36 årsverk for fylket som heilheit. Blant de større kommunane er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt auke, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært ein reduksjon i hele perioden. Dei mindre kommunane har til dels ein betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % auke.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 27

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer 0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 % 0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 % 0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 % 0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 % 0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 % 0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 % 0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 % 0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 % 0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 % 0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 % 0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % 0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 % 0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 % 0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 % 0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 % Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 % Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 % Figur 15 Hjelpepleiarar, omsorgsarbeidarar og helsefagarbeidarar i brukerretta pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 28

4.5. Sosialtenesta Ansvarlig: Knut Kleven

BYGLAND ligger lavt har en lav andel sosialhjelpsmottakare i forhold til innbyggar og lav andel med sosialhjelp som hovudinntektskilde.

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4

3 0938 Bygland 2 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 1 EKG06 Kostragruppe 06 0 EAK Landet 2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 60

0938 Bygland 40 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG06 Kostragruppe 06 0 EAK Landet 2009 2010 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer ikke tall 2011 40 0938 Bygland 30 20 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 10 EKG06 Kostragruppe 06 0 EAK Landet 2009 2010 2011

andel forsørgere ikke tall 2010/2011 30 25 20 0938 Bygland 15 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 10 EKG06 Kostragruppe 06 5 EAK Landet 0 2009 2010 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 29 Deltakere KVP 2

1 0938 Bygland Måltall

0 Jan Feb Mars Apr Mai Jun

UTFORDRINGSBILDE BYGLAND ligger lavt har en lav andel sosialhjelpsmottakare i forhold til innbyggar og lav andel med sosialhjelp som hovudinntektskilde. Det manglar data for stønadsperiode og andel forsørgjer. Datagrunnlaget er dessutan for mangelfullt og omhandlar få personer Kommunen har en høy andel uføretrygda.

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Valle kommune som vertskommune for barnevernsamarbeidet i . Sidan sist har BLD satt i verk Barnevernsløftet der til saman 10 stillingar er fordelt til 12 kommunar i vårt fylke. Barnevernsamarbeidet fekk i den samanhengen 0,5 stilling til barnevern teneste fordelt på dei tre kommunane.

Kompetanseheving er ein viktig del av kompetanseløftet, og frå barnevernsamarbeidet deltok kommune med 2 personar på vidareutdanninga som blei satt i gong av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland.

I fjor og i år har Fylkesmannen og gjennomført tilsyn med fleire kommunar som ledd i eit landsomfattande tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet var undersøking og evaluering av hjelpetiltak for heimebuande barn. De har ikkje vore blant desse kommunane.

Fylkesmannen har ved hjelp av rapporteringsbanken til BLD laga ein oversikt over kva som er rapportert frå kommunane sidan første halvår 2010:

Meldingar: Bygland Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 10 40 0 2h10 10 0 0 1h11 14 21 0 2h11 9 0 0 1h12 6 33 17

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 30 Meldingar: Bykle Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 16 0 0 2h10 13 8 8 1h11 12 0 0 2h11 5 0 0 1h12 12 0 8

Meldingar: Valle Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 4 0 0 2h10 4 0 0 1h11 7 29 0 2h11 6 0 0 1h12 7 29 29

Undersøkingar Bygland: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 6/11 64 0 2h10 10/10 90 0 1h11 11/2 100 0 2h11 9/12 25 17 1h12 4/5 0 40

Undersøkingar Bykle: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 16/12 25 0 2h10 12/13 70 0 1h11 12/9 56 11 2h11 5/12 25 25 1h12 12/12 25 17

Undersøkingar Valle: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 4/4 50 0 2h10 4/2 50 0 1h11 5/3 100 0 2h11 6/6 67 50 1h12 5/3 0 0

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 31

Barn i hjelpetiltak Bygland: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 6 100 4 75 2h10 5 100 4 75 1h11 5 20 4 25 2h11 13 100 4 75 1h12 15 80 4 75 4/0

Barn i hjelpetiltak Bykle: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 5 100 0 2h10 0 - 0 1h11 3 67 0 2h11 4 100 0 - - 1h12 6 33 0 - 1/0

Barn i hjelpetiltak Valle: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 4 100 0 2h10 3 100 0 1h11 1 0 0 - - 2h11 2 100 0 - - 1h12 2 0 0 - 0

Fylkesmannen si vurderingar og kommentarar

Gjennomgang av meldingar Medan ingen av kommunane har hatt fristoversittingar tidlegare, har alle rapportert om dette i siste rapportering.

Undersøkingssaker Det er eit stort spenn her i korleis dei tre kommunane rapporterer ved siste høve. Frå Valle som ikkje har fristoversittingar, Bykle som har 17 prosent og Bygland som har 40 prosent av alle undersøkingar med fristoversittingar. Fylkesmannen finner dette urovekkjande.

Barn i tiltak/ fosterbarn Også med omsyn til barn i hjelpetiltak er tala for dei som har planar for tiltaka i siste rapportering lågare enn før. I Valle har ingen av dei to barna tiltaksplan. I Bykle har 33

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 32 prosent tiltaksplan og i Bygland har 80 prosent tiltaksplan. Her er og tala små, men Fylkesmannen meiner dette og er urovekkjande.

Internkontroll I alle rapportane er det kryssa av for at kommunane jamnleg gjennomgår internkontroll og at ein har prosedyrar for sakshandsaminga. Sidan det no er ein barnevern teneste, reknar vi med at ansvaret for dette no ligg i Valle. Fylkesmannen vil få framheve at vi har god tru på modellen der kommunane no har laga ei felles barnevern teneste for den faglege kvaliteten på arbeidet med barnevern og håper tala representerer “nybyrjar”problem. Vi meiner likevel at kommunen bør ha fokus på utviklinga slik at det blir retta snarast.

Lenker: Opplæringsvinduet 2011: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3158&amid=3536578

ROS Agder: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3305&amid=3508447

Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/

KOSTRA: www.ssb.no/kostra

Folkehelseprofilen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5670: 0:15,5341:1:0:0:::0:0

Vedlegg: 1. Utvalt nøkkeltall Nivå 1, 2010-2011, KOSTRA tall pr. 29.6.12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 33 Vedlegg 1 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EAKUO EKG06 EKA09 Landet 0938 0938 Kostragr Aust- uten EAK Bygland Bygland uppe 06 Agder Oslo Landet 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -10 -1,4 1,3 -1,4 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,5 6 2,9 0,9 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 212,8 203,3 196,1 216 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 32,1 32,6 25,6 19 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 54 970 62 403 61 510 41 753 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 57 986 57 229 53 562 38 180 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 49 179 134 902 114 368 104 268 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 118 815 119 968 137 728 91 864 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 3 740 3 874 4 063 1 809 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 25 600 28 176 25 729 13 746 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 963 1 845 2 289 3 238 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 9 151 9 094 7 540 5 602 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9 890 11 285 9 965 4 209 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 103,6 109,8 90,4 88,3 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 13,5 10,9 12,4 10,8 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 14,5 14,8 17,6 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,7 7,8 11,7 8,3 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. 51,7 64,1 50,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 93,1 95,9 99,6 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 37,5 30,5 19,2 14,8 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,2 2,1 4,7 4,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 7,8 7,3 6,5 5,7 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 32 16 115 28 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 35 30 36 20 21 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,5 ...... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 146 534 161 607 150 911 149 454 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 117 755 113 003 136 802 91 118 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,7 14,7 9,4 14,9 14,5 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 164 707 164 753 206 755 166 596 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 757 393 762 379 896 444 819 857 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2 094 2 408 3 549 2 809 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 5 804 6 385 3 188 4 395 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 389 2 389 2 548 2 544 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 110 140 ...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 70 .. 48 53 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 53 879 69 091 85 160 125 520 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 96 .. 97 97 95 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget .. .. 90 84 78 78

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bygland side: 34