ASKØY RV. 562 MIDTHORDLAND KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL

TEMA: T32, Kirke og kloster T52 KART

Talrike fornfunn viser at busetnaden på HERDLA går attende til forhistorisk tid, og storgarden på Herdla har hatt ein sentral plass i rikssoga sidan høgmellom alderen. Liksom Ask var Herdla ein del av det jordegodset HARALD HÅRFAGRE tok hand om då han la under seg Vestlandet.

EIN STORGARD FRÅ VIKINGTIDA 1139 vart Herdla herja av kongane tingsete på i Osterfjorden. innbyggjarar, vart det skipa i mindre Sigurd Slembe og Magnus Blinde, Filippus Simonsson, dotterson til lend- parti til sjøhusa ved Nykirken i . Imedan eigaren, Lakse-Pål, sat på mannen Arne på Stårheim i og I 1662 vart garden Herdla kjøpt av lag- nevø av den mektige oslobispen Nikolas mann Hans Hannssøn Smith. Han vart Herdla kyrkje frå 1863. Arnesson, var heime på Herdla då han adla under namnet Lilienskiold og var vart vald til baglarkonge i 1207. I sein- mellom Bergens rikaste menn, med store mellom al de ren vart Herdla adeleg sete - jorde gods i alle vestlandsfylka. Seinare gard, for så atter å gå over til kongen gjekk garden over til sonen med same under reformasjonen. I 1637 vart garden namn, som vart amtmann i Finnmark ein del av eigedomane til Crijin Hooft, 1684-1701 og mest kjend for sitt verk Bergens fremste kjøpmann, skipsreiar og Speculum Boreale, 1698. Fram gjen nom hovud interessent i «Det russiske rug- hundreåra møter vi kjende embets - kompani». Han bygde ein kornsilo, slekter og kjøpmannsslekter på Herdla «Korn speicher», på garden, som lager- gard: Svanenhielm, Heiberg, Krüger og plass for korn importert frå Arkhan- Konow. Sidan 1841 har garden vore gelsk. Når kornet skulle seljast til byens familien Bjørnstads eigedom. ❑

ST. NIKOLAUS-KYRKJA OG HERDLA KYRKJE Eit brev frå pave Eugenius 3. i 1146 nemner St. Nikolaus-kyrkja kyrkja i privat eige fram til 1859, då ho vart kjøpt av Herdla sokn. på Herdla. Denne kyrkja høyrde inn under Munkeliv kloster, som Etter ein stormskade vart kyrkja riven i 1861, og ei større kyrkje vart grunnlagt i Bergen av kong Øystein kring 1110. HERDLA - vart reist på dei same tuftene i 1863. Denne gjekk opp i flammar i KYRKJA kan skriva seg frå denne tida. Kring 1190 veit vi at denne 1934, og etter gjenreisinga vart kyrkja kalla «Øygardskate dralen». kyrkja vart lagd under Kristkyrkja i Bergen, og i 1308 finn vi Under krigen fekk bygningen store skadar. Tyskarane sprengde Herdla som eitt av dei 14 kongelege kapella underordna hovud- tårnet og nytta skipet til ammunisjonslager. Under golvet vart det kapellet, Apostelkyrkja i Bergen. (R254, R274) grave nedgang til eit vidt forgreina tunnellanlegg under gravplassen. Herdlakyrkja var ei steinkyrkje i ein enkel romansk stil, men ho Etter krigen vart kyrkja gjenreist, og ho vart innvigd av biskop vart seinare bygd om i gotisk stil med spissbogar. Frå 1727 var RAGNVALD INDREBØ i 1951. 272