Direktoratet for Mineralforvaltning Med BergmeSteren for Svalbard

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Direktoratet for Mineralforvaltning Med Bergme�Steren for Svalbard DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ÅRSRAPPORT 201 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard ÅRSRAPPORT 2011 INNHALD 1. DIREKTORATET FOR MINE- RALFORVALTNING MED BERGMEISTEREN FOR 6 4. SIKRING AV NEDLAGDE SVALBARD GRUVER 16 1.1 Generelt om etaten 6 4.1 Statens sikringsansvar 16 1.2 Minerallova 6 4.2 Sikring av nedlagde gruver 16 1.3 Verksemdsidé, hovudmålsetnader 4.3 Utførte sikringsarbeid i 2011 17 og styringsparametrar 7 4.4 Heimfalne gruveområde i statleg eige 17 4.5 Gruvesikringsregister 17 2. ADMINISTRASJON 10 2.1 Administrasjon og lokalisering 10 5. TILTAK MOT UREINING 18 2.2 Budsjett/økonomi 11 5.1 Avrenning frå nedlagde gruver 18 2.3 Kommunikasjon og samfunns- 5.2 Sulitjelma 18 kontakt 11 5.3 Løkken 19 2.3.1 Direktoratets databasar 11 5.4 Folldal verk 20 2.3.2 Rapport- og kartarkivet 11 5.5 Nordgruvefeltet Røros 21 2.3.3 Bergverksstatistikk 12 5.6 Kjøli og Killingdal 22 2.3.4 Internasjonale studiegrupper for metall 12 2.4 Direktoratets heimeside og 12 6. MINERALNÆRINGA I 2011 24 prospekteringsportalen 6.1 Produksjonsdata frå mineral- 24 2.5 Samiske forhold 12 næringa 6.2 Malmgruver 25 6.2.1 Rana Gruber AS 25 3. FORVALTNING OG 6.2.2 Sydvaranger Gruve AS 25 SAKSHANDSAMING 13 6.2.3 Titania AS 26 3.1 Generelt 13 6.3 Industrimineral 26 3.1 Rettar etter minerallova 13 6.4 Bygnings- og monumentstein 27 3.1.1 Undersøkingsrett 14 6.5 Byggeråstoffa sand, grus, pukk og 28 3.1.2 Utvinningsrett 14 leire 3.1.3 Prøvedriftsløyve 14 3.1.4 Driftskonsesjon 14 3.1.5 Bergteknisk ansvarleg 14 7. OVERSIKTER 30 3.2 Driftsplanar og tilsyn 14 7.1 Direktoratets personale 30 3.2.1 Driftsplanar 14 7.2 Forvaltning og saksbehandling 30 3.2.2 Tilsyn 15 7.2.1 Forvaltning og saksbehandling 30 3.2.3 Kontroll av dammar og 2007-2011 betongpluggar 15 7.3 Bergrettar 31 7.3.1 Driftskonsesjonar gjevne i 2011 31 8. MELDING OM BERG- VERKSDRIFTA PÅ 32 SVALBARD 8.1 Verksemda på Svalbard 2011 32 8.2 Budsjett/økonomi 33 8.2 Kolproduksjon 33 8.3.1 Store Norske Spitsbergen Grube- kompani AS 33 8.3.2 Trust Arktikugol 34 8.4 Store Norske Gull AS 35 8.5 Petroleumsverksemda 35 8.6 Funnpunktmeldingar og utmål 35 9. SVALBARD OVERSIKTER 36 9.1 Oversikt over funnpunkt 36 9.2 Oversikt over utmål 38 10 MINERALMARKNADEN 2011 40 10.1 Gull 40 10.2 Sølv 41 10.3 Platina 41 10.4 Kopar 42 10.5 Bly 42 10.6 Nikkel 43 10.7 Sink 43 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Årsrapport 2011 1. DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMEISTEREN FOR SVALBARD Nedlagt feltspatbrot ved foten av Stetind, i Tysfjord kommune, foto: Peter J. Brugmans 1.1 Generelt om etaten I tillegg administrerer Direktoratet miljø- Då minerallova vart sett i kraft 1. januar 2010 tiltak og sikringsarbeid ved gamle gruver der skifta Bergvesenet med Bergmeisteren for staten har eit forvaltaransvar. Svalbard namn til Direktoratet for mineralfor- valtning med Bergmeisteren for Svalbard 1.2 Minerallova (Direktoratet). Minerallova inneber til dels store endringar i Grunnlaget for verksemda ved Direktoratet arbeidsoppgåvene for etaten. Arbeidet med å er minerallova og ei rekkje oppgåver og full- implementere lova som starta opp hausten makter som vart tildelte Bergvesenet frå mai 2009 heldt fram i 2011. Etaten har lagt stor 1993 og seinare. vekt på intern gjennomgang av problem- Bergmeisteren for Svalbard administrerer stillingar knytte til forståing av lovbruk, Bergverksordninga for Svalbard med utfyl- saksbehandling og forskriftsarbeidet. lande reglar for petroleumsverksemd. Utover Resultatet av dette er at det er vorte utarbeidd dette hjelper etaten til med råd, rettleiing og nye sakshandsamingsrutinar der dette har vore oversikter om funn og førekomstar av naudsynt. Det er også lagt ned eit stort arbeid i geologisk art på Svalbard. å leggje inn nye opplysningar attåt å ajourføre Bergmeisteren for Svalbards distrikt omfattar heimesida for etaten. både Svalbard og Jan Mayen. På Jan Mayen På bestilling frå Nærings- og handelsdepar- gjeld minerallova. tementet (NHD) har etaten utarbeidd forslag til 6 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Årsrapport 2011 nye forskriftsføresegner om gruvekart, krav om Saksbehandlingstid innhald i søknader om driftskonsesjon og Direktoratet skal utføre enkeltsaks- rapportering ved avslutta drift. Etaten har også handsaminga slik at sakshandsamingstida ligg utarbeidd forslag til endringar av innhaldet til innanfor fastsette mål, slik dei kjem fram i nokre av føresegnene i forskrifta som vart serviceerklæringa frå etaten, og at sakene blir vedteken 23.12.2009. handsama i tråd med reglane om Etaten har inngått avtale med Statens sakshandsamingstid i § 11a i forvaltningslova. innkrevjingssentral (SI) om at dei tek hand om etaten sine oppgåver i saker der Direktoratet Kompetanse om samiske forhold pålegg tvangsmulkt eller gebyr. For å utføre oppgåvene sine etter dei nye Minerallova inneber ikkje berre store reglane i minerallova for Finnmark fylke skal utfordringar for Direktoratet, men også for Direktoratet syte for god dialog og samarbeid omgjevnadene, både fordi ho stiller nye krav med dei samiske organa/organisasjonane det og fordi ho omfattar alle uttaksverksemder. vedkjem. Direktoratet skal syte for å ha Etaten har derfor i samarbeid med Norsk naudsynt kompetanse for å handsame bergindustri halde kurs i Stavanger, Oslo, mineralsaker der samiske interesser er Trondheim, Rana og Alta med til saman involverte. Samstundes skal etaten medverke ca 150 deltakarar. til å utvikle mineralkompetanse i samiske miljø knytte til mineralaktivitet. 1.3 Verksemdsidé, hovudmålsetnader og styringsparametrar Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHD’s NHD har i tildelingsbrevet for 2011 sett desse heimfalne eigedommar hovudprioriteringane med resultatmål og krav. NHD har gjeve Direktoratet fullmakt til å utføre oppgåver på vegner av departementet Verksemdsidé: knytte til forvaltning av gruveeigedommar som ”DMFs verksemdsidé er at dei mineralske er heimfalne til staten etter reglar i tidlegare ressursane Noreg har, skal forvaltast og bergverkskonsesjonar. utnyttast til beste for samfunnet. Ut frå Arbeidet med å kartleggje bygningsmassen verksemdsideen er det fastsett slike hovudmål og vedlikehaldsbehovet på eigedommane held for etatens verksemd i Fastlands-Noreg og på fram i 2010. Når kartlegginga er gjennomført, Svalbard:” skal Norsk Bergverksmuseum utarbeide ein rapport med oversikt over bygningsmassen og Målsetnader: vedlikehaldsbehovet for eigedommane. På - effektivt forvalte gjevne fullmakter basis av denne rapporten skal Direktoratet og vere eit sakkunnig organ i saker hjelpe departementet med å utarbeide ein plan som gjeld mineralnæringa. med tidsperspektiv for det vidare arbeidet med - arbeide for å redusere miljø- eigedommane. konsekvensar av mineraluttak og medverke til ei balansert Forskriftsarbeid miljøforvaltning. Samstundes med at den nye minerallova vart - arbeide for auka verdiskaping in- sett i kraft 01.01.2010, vart også forskrifter til nan mineralnæringa. lova sette i kraft. Enkelte forskrifter til lova er - arbeide for auka forståing av kva ikkje utarbeidde, og departementet og Direkto- mineralnæringa har å seie for ratet har vore samde om at arbeidet med å lage samfunnet. dei gjenståande forskriftene skal setjast i gang når lova vart sett i kraft. På denne bakgrunnen Direktoratet skal vere serviceorientert med har departementet bede Direktoratet om å vekt på rask sakshandsaming av god kvalitet, utarbeide utkast til forskrifter om gruvemåling og å gje informasjon og rettleiing til enkelt- og gruvekart, om sakshandsaming i samband personar, bedrifter, kommunar mv. om saker med tildeling av utvinningsrett til statens som gjeld undersøking, utvinning og foredling mineral, om krav til innhald i søknader om av mineralske ressursar. driftskonsesjon og om rapportering ved avslutta gruvedrift. Direktoratet skal også vurdere ulike sider av å innføre eit eventuelt 7 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Årsrapport 2011 tilsynsgebyr, medrekna å vurdere kriterium for kva det eventuelt er naturleg å leggje gebyr på. Arbeide for auka verdiskaping innanfor mineralnæringa. Arbeide for å redusere miljøkonsekvensane Direktoratet skal medverke til å gje av mineraluttak og medverke til ei balansert mineralnæringa i Noreg føremålstenlege miljøforvaltning. rammevilkår. Då er det ein viktig målsetnad å Direktoratet skal kartleggje avrenning av tung- sikre at uttak skjer på ein bergmessig metall og utføre tiltak for å forhindre avren- forsvarleg måte gjennom godkjenning av ning frå nedlagde gruver i samsvar med krav driftsplanar og ved å føre tilsyn med drifta. frå ureiningsetatane, og sikre farlege gruveopningar der staten står som eigar eller Tilsynsverksemd har eit forvaltaransvar. Vidare skal Direk- For å sikre at omsynet til forsvarleg ressurs- og toratet arbeide for å vareta miljøomsyn under miljøforvaltning blir vareteke, skal planlegging og drift av mineraluttak. Direktoratet gjennom tilsyn sjå til at undersøkingsarbeid og uttak av mineralske Ureiningstiltak ressursar blir gjennomført i samsvar med Departementet føreset som tidlegare at etaten godkjende driftsplanar og den nye minerallova. skal kartleggje og gjennomføre tiltak for å Tilsynsaktiviteten skal tilpassast omfanget av hindre avrenning/ureining frå nedlagde gruver og kompleksiteten ved verksemda. Talet på der staten har eigar- eller forvaltaransvar. tilsyn skal vurderast jamleg og haldast på eit I 2010 skulle særleg ureiningssituasjonen på fagleg forsvarleg nivå. Direktoratet skal halde Løkken og
Recommended publications
  • Climate in Svalbard 2100
    M-1242 | 2018 Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation NCCS report no. 1/2019 Photo: Ketil Isaksen, MET Norway Editors I.Hanssen-Bauer, E.J.Førland, H.Hisdal, S.Mayer, A.B.Sandø, A.Sorteberg CLIMATE IN SVALBARD 2100 CLIMATE IN SVALBARD 2100 Commissioned by Title: Date Climate in Svalbard 2100 January 2019 – a knowledge base for climate adaptation ISSN nr. Rapport nr. 2387-3027 1/2019 Authors Classification Editors: I.Hanssen-Bauer1,12, E.J.Førland1,12, H.Hisdal2,12, Free S.Mayer3,12,13, A.B.Sandø5,13, A.Sorteberg4,13 Clients Authors: M.Adakudlu3,13, J.Andresen2, J.Bakke4,13, S.Beldring2,12, R.Benestad1, W. Bilt4,13, J.Bogen2, C.Borstad6, Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) K.Breili9, Ø.Breivik1,4, K.Y.Børsheim5,13, H.H.Christiansen6, A.Dobler1, R.Engeset2, R.Frauenfelder7, S.Gerland10, H.M.Gjelten1, J.Gundersen2, K.Isaksen1,12, C.Jaedicke7, H.Kierulf9, J.Kohler10, H.Li2,12, J.Lutz1,12, K.Melvold2,12, Client’s reference 1,12 4,6 2,12 5,8,13 A.Mezghani , F.Nilsen , I.B.Nilsen , J.E.Ø.Nilsen , http://www.miljodirektoratet.no/M1242 O. Pavlova10, O.Ravndal9, B.Risebrobakken3,13, T.Saloranta2, S.Sandven6,8,13, T.V.Schuler6,11, M.J.R.Simpson9, M.Skogen5,13, L.H.Smedsrud4,6,13, M.Sund2, D. Vikhamar-Schuler1,2,12, S.Westermann11, W.K.Wong2,12 Affiliations: See Acknowledgements! Abstract The Norwegian Centre for Climate Services (NCCS) is collaboration between the Norwegian Meteorological In- This report was commissioned by the Norwegian Environment Agency in order to provide basic information for use stitute, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Norwegian Research Centre and the Bjerknes in climate change adaptation in Svalbard.
    [Show full text]
  • Checklist of Lichenicolous Fungi and Lichenicolous Lichens of Svalbard, Including New Species, New Records and Revisions
    Herzogia 26 (2), 2013: 323 –359 323 Checklist of lichenicolous fungi and lichenicolous lichens of Svalbard, including new species, new records and revisions Mikhail P. Zhurbenko* & Wolfgang von Brackel Abstract: Zhurbenko, M. P. & Brackel, W. v. 2013. Checklist of lichenicolous fungi and lichenicolous lichens of Svalbard, including new species, new records and revisions. – Herzogia 26: 323 –359. Hainesia bryonorae Zhurb. (on Bryonora castanea), Lichenochora caloplacae Zhurb. (on Caloplaca species), Sphaerellothecium epilecanora Zhurb. (on Lecanora epibryon), and Trimmatostroma cetrariae Brackel (on Cetraria is- landica) are described as new to science. Forty four species of lichenicolous fungi (Arthonia apotheciorum, A. aspicili- ae, A. epiphyscia, A. molendoi, A. pannariae, A. peltigerina, Cercidospora ochrolechiae, C. trypetheliza, C. verrucosar- ia, Dacampia engeliana, Dactylospora aeruginosa, D. frigida, Endococcus fusiger, E. sendtneri, Epibryon conductrix, Epilichen glauconigellus, Lichenochora coppinsii, L. weillii, Lichenopeltella peltigericola, L. santessonii, Lichenostigma chlaroterae, L. maureri, Llimoniella vinosa, Merismatium decolorans, M. heterophractum, Muellerella atricola, M. erratica, Pronectria erythrinella, Protothelenella croceae, Skyttella mulleri, Sphaerellothecium parmeliae, Sphaeropezia santessonii, S. thamnoliae, Stigmidium cladoniicola, S. collematis, S. frigidum, S. leucophlebiae, S. mycobilimbiae, S. pseudopeltideae, Taeniolella pertusariicola, Tremella cetrariicola, Xenonectriella lutescens, X. ornamentata,
    [Show full text]
  • Arctic Territories Svalbard As a Fluid Territory Contents
    ARCTIC TERRITORIES SVALBARD AS A FLUID TERRITORY CONTENTS Introduction ........................................................................... 01 Part I Study trip ................................................................................ 04 Site visits ................................................................................ 05 Fieldwork ............................................................................... 07 Identifying themes/subjects of interest ................................... 11 Introducing short sections ...................................................... 14 Part II Sections: Introduction ............................................................. 17 Sections: Finding a narrative .................................................. 19 Sections: Introducing time ...................................................... 20 Describing forces through glossaries ......................... 21 Describing forces through illustrations ....................... 22 Long sections .................................................................... 24 Part III Interaction Points: Introduction ............................................... 40 Interaction Points: Forces overlay .......................................... 41 Interaction points: Revealing archives .................................... 42 Model making - terrain model ................................................ 52 SVALBARD STUDIO - FALL SEMESTER 2015 MASTER OF LANDSCAPE ARCHITECTURE Part IV TROMSØ ACADEMY OF LANDSCAPE AND TERRITORIAL STUDIES Return to
    [Show full text]
  • Plan for Forvaltning Av Svalbardrein
    Rapport 1/2009 Plan for forvaltning av svalbardrein En beskrivelse av miljømål og status for reinen på Svalbard, og en veileder for forvaltningen og forskningen april 2009 Adresse Telefon 79 02 43 00 Internett Sysselmannen på Svalbard, Telefaks 79 02 11 66 www.sysselmannen.no Pb. 633, 9171 Longyearbyen E-post [email protected] www.miljostatus.no/svalbard Tilgjengelighet ISBN: ISBN 978-82-91850-32-0 (PDF) Internett: www.sysselmannen.no Opplag: Ingen trykte eksemplarer Utgiver Rapport nr: 1/2009 Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelinga Årstall: 2009 prosjektutførelse: Sysselmannen Sider: 45 Forfatter Naturvernrådgiver Tor Punsvik Deltakende institusjoner Sysselmannen på Svalbard, Norsk Polarinstitutt (NP), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk Institutt for naturforskning (Tromsø & Trondheim), Universitetet i Tromsø, Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening. Tittel Title Plan for forvaltning av svalbardrein, Management plan for the Svalbard reindeer, kunnskaps- og forvaltningsstatus, april 2009. status of knowledge and management, April 2009. Referanse Sysselmannen på Svalbard 2009. Plan for forvaltning av svalbardrein, kunnskaps- og forvaltningsstatus, april 2009, Rapport 1/2009. 45 s. Tilgjengelig på Internett: www.sysselmannen.no. Sammendrag Svalbardreinen er en viktig del av svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning, jakt og opplevelse. Forvaltningsplanen presenterer operative miljømål, samt nødvendige tiltak og virkemidler for å nå disse. Planen synliggjør Sysselmannens ambisjoner, ansvar, oppgaver
    [Show full text]
  • 1. Philippe D'auvergne's Glacier Amsterdamøya, Smeerenburg View
    1. Philippe d’Auvergne’s Glacier Amsterdamøya, Smeerenburg View east across Smeerenburgfjorden from Smeerenburgsletta. Inserted historical images from left to right, top: 1693 version of Jan Jansz map of “Hollantsche Bay” as published by Hendrick Donker in his De nieuwe geoctroyeerde verbeterde en vermeerdede stuurmans zee-spiegel: T Eerste en tweede deel Van de Nieuwe Stu- urmans Zee-Spiegel. Verlichtende de Noordsche, Ostersche, en Westersche Ship- Vaert, Amsterdam (courtesy, National Library, Portugal). Jan Jan- sz, 1651, “De Hollantsche ofte Mourits-Bay” engraved map published in De Lichtende Columne ofte Zee-Spiegel by Jan Jansz, Amsterdam, 1651 (this version from Wieder 1919). This is the first printed local map of the whaling area in northwest Spitsbergen. To identify the plate of the 1651 version of this map number 22 1/2 is printed in the lower right corner. It also seems to be the first map where two glaciers are each marked as “ysbergh”. Judging from their positions it is most likely todays Kenne- dybreen (left) and Frambreen. Pieter Goos, 1657, “Spitzberga” in De Lichtende Co- lumne ofte Zee-Spiegel originally published by Jan Jansz, Amsterdam, 1651 (cour- tesy, National Library, Spain). Below from left to right: John Clevely’s 1774 ver- sion of “View of an iceberg” in Spitsbergen (courtesy, British Museum). Clevely’s version of the glacier is based on a sketch by Philippe d’Auvergne. The chart of the area made by Constantine Phipps in 1773 and W. Byrne’s print of the “View of an iceberg” based on the sketch by Philippe d’Auvergne as published in 1774 in A voy- age towards the North Pole, undertaken by His Majesty’s Command 1773 by Constantine John Phipps.
    [Show full text]
  • Iron and Manganese Speciation and Cycling in Glacially Influenced High-Latitude Fjord Sediments
    Available online at www.sciencedirect.com ScienceDirect Geochimica et Cosmochimica Acta 141 (2014) 628–655 www.elsevier.com/locate/gca Iron and manganese speciation and cycling in glacially influenced high-latitude fjord sediments (West Spitsbergen, Svalbard): Evidence for a benthic recycling-transport mechanism Laura M. Wehrmann a,b,⇑, Michael J. Formolo b,1, Jeremy D. Owens a,2, Robert Raiswell c, Timothy G. Ferdelman b, Natascha Riedinger a, Timothy W. Lyons a a Department of Earth Sciences, University of California, Riverside, CA, USA b Biogeochemistry Department, Max Planck Institute for Marine Microbiology, Bremen, Germany c School of Earth and Environment, Leeds University, Leeds, UK Received 16 August 2013; accepted in revised form 9 June 2014; available online 20 June 2014 Abstract Glacial environments may provide an important but poorly constrained source of potentially bioavailable iron and man- ganese phases to the coastal ocean in high-latitude regions. Little is known about the fate and biogeochemical cycling of gla- cially derived iron and manganese in the coastal marine realm. Sediment and porewater samples were collected along transects from the fjord mouths to the tidewater glaciers at the fjord heads in Smeerenburgfjorden, Kongsfjorden, and Van Keulen- fjorden along Western Svalbard. Solid-phase iron and manganese speciation, determined by sequential chemical extraction, could be linked to the compositions of the local bedrock and hydrological/weathering conditions below the local glaciers. The concentration and sulfur isotope composition of chromium reducible sulfur (CRS) in Kongs- and Van Keulenfjorden sedi- ments largely reflect the delivery rate and isotope composition of detrital pyrite originating from adjacent glaciers.
    [Show full text]
  • Meddelelser139.Pdf
    MEDDELELSER NR. 139 Soviet Geological Research in Svalbard 1962-1992 Extended abstracts of unpublished reports Edited by: A.A. Krasil'scikov Polar Marine Geological Research Expedition NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1996 Sponsored by: Russian-Norwegian Joint Venture "SEVOTEAM", St.Petersburg lAse Secretariat, Oslo ©Norsk Polarinstitutt, Oslo 1996 Compilation: AAKrasil'sCikov, M.Ju.Miloslavskij, AV.Pavlov, T.M.Pcelina, D.V.Semevskij, AN.Sirotkin, AM.Teben'kov and E.p.Skatov: Poljamaja morskaja geologorazvedocnaja ekspedicija, Lomonosov - St-Peterburg (Polar Marine Geological Research Expedition, Lomonosov - St.Petersburg) 189510, g. Lomonosov, ul. Pobedy, 24, RUSSIA Figures drawn by: N.G.Krasnova and L.S.Semenova Translated from Russian by: R.V.Fursenko Editor of English text: L.E.Craig Layout: W.K.Dallmann Printed February 1996 Cover photo: AM. Teben'kov: Field camp in Møllerfjorden, northwestem Spitsbergen, summer 1991. ISBN 82-7666-102-5 2 CONTENTS INTRODUCTORY REMARKS by W.K.DALLMANN 6 PREFACE by A.A.KRASIL'SCIKOV 7 1. MAIN FEATURES OF THE GEOLOGY OF SVALBARD 8 KRASIL'SCIKOV ET 1986: Explanatory notes to a series of geological maps of Spitsbergen 8 AL. 2. THE FOLDED BASEMENT 16 KRASIL'SCIKOV& LOPA 1963: Preliminary results ofthe study ofCaledonian granitoids and Hecla TIN Hoek gneis ses in northernSvalbard 16 KRASIL'SCIKOV& ABAKUMOV 1964: Preliminary results ofthe study of the sedimentary-metamorphic Hecla Hoek Complex and Paleozoic granitoids in centralSpitsbergen and northern Nordaustlandet 17 ABAKUMOV 1965: Metamorphic rocks of the Lower
    [Show full text]
  • Shipwreck at Cape Flora: the Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’S Forgotten Arctic Explorer
    University of Calgary PRISM: University of Calgary's Digital Repository University of Calgary Press University of Calgary Press Open Access Books 2013 Shipwreck at Cape Flora: The Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’s Forgotten Arctic Explorer Capelotti, P. J. University of Calgary Press Capelotti, P.J. "Shipwreck at Cape Flora: The Expeditions of Benjamin Leigh Smith, England’s Forgotten Arctic Explorer". Northern Lights Series No. 16. University of Calgary Press, Calgary, Alberta, 2013. http://hdl.handle.net/1880/49458 book http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/ Attribution Non-Commercial No Derivatives 3.0 Unported Downloaded from PRISM: https://prism.ucalgary.ca University of Calgary Press www.uofcpress.com SHIPWRECK AT CAPE FLORA: THE EXPEDITIONS OF BENJAMIN LEIGH SMITH, ENGLAND’S FORGOTTEN ARCTIC EXPLORER P.J. Capelotti ISBN 978-1-55238-712-2 THIS BOOK IS AN OPEN ACCESS E-BOOK. It is an electronic version of a book that can be purchased in physical form through any bookseller or on-line retailer, or from our distributors. Please support this open access publication by requesting that your university purchase a print copy of this book, or by purchasing a copy yourself. If you have any questions, please contact us at [email protected] Cover Art: The artwork on the cover of this book is not open access and falls under traditional copyright provisions; it cannot be reproduced in any way without written permission of the artists and their agents. The cover can be displayed as a complete cover image for the purposes of publicizing this work, but the artwork cannot be extracted from the context of the cover of this specific work without breaching the artist’s copyright.
    [Show full text]
  • Myhre.Pdf (14.96Mb)
    Master Thesis in Geosciences The tectonomagmatic evolution of Svalbards North- Western Terrane. U/Pb-ages for Proterozoic crust and Caledonian magmatic evolution in Spitsbergen. Per Inge Myhre The tectonomagmatic evolution of Svalbards North-Western Terrane. U/Pb-ages for Proterozoic crust and Caledonian magmatic evolution in Spitsbergen. Per Inge Myhre Master Thesis in Geosciences Discipline: Tectonics, Petrology and Geochemistry Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO [December 15, 2005] © Per Inge Myhre, 2005 Tutor(s): Professor Arild Andresen, Professor Fernando Corfu This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS (http://www.bibsys.no/english) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover photo: The Hornemantoppen nunatak, 1097 m.a.s.l., north-west Spitsbergen. Bjørnfjorden and the Smeerenburgbreen glacier in the foreground, view towards south-east. Acknowledgements Professor Arild Andresen was the main supervisor for this thesis. I have greatly appreciated his enthusiasm in everything he does; field geology, teaching, thesis supervision, social events… I thank Arild for providing me with this thesis, and for having faith in me. Professor Fernando Corfu supervised the geochronology-part of the thesis, and patiently thought me most of what I know about “the business”. Fernando has been genuinely interested in my thesis all the way, and spent a lot of his time in helping me out. Additionally, he is generally a great guy! The field season 2005 would not have been possible without the help of Hans Amundsen and the AMASE-expedition.
    [Show full text]
  • Spitsbergen Nordaustlandet Polhavet Barentshavet
    5°0'0"E 10°0'0"E 15°0'0"E 20°0'0"E 25°0'0"E 30°0'0"E 35°0'0"E 81°0'0"N Polhavet Prins Oscars Land Orvin Land Vesle Tavleøya Gustav V Land Nordaustlandet Karl XII-øya Phippsøya Sjuøyane Gustav Adolf Land 80°0'0"N Martensøya Parryøya Kvitøyjøkulen Waldenøya Foynøya Nordkappsundet Kvitøya Repøyane Castrénøyane 434 433 ZorgdragerfjordenDuvefjorden Snøtoppen Nordenskiöldbukta Scoresbyøya Wrighttoppen Brennevinsfjorden 432 Laponiahalvøya Damflya Lågøya Storøya Kvitøyrenna Storøysundet Botniahalvøya Sabinebukta Orvin Land 437 Rijpfjorden Prins Lady Franklinfjorden Maudbreen Oscars Franklinsundet Worsleybreen Sverdrupisen 80°0'0"N Land Andrée Land Rijpbreen Albert I Land Norskebanken Ny-Friesland Storsteinhalvøya Olav V Land Franklinbreane James I Land Oscar II Land 401 Hinlopenrenna Haakon VII Land Gustav V Moffen Celsiusberget Murchisonfjorden Land Rijpdalen Søre Russøya Vestfonna Harald V Land Mosselhalvøya Austfonna Sorgfjorden 436 Heclahuken Gotiahalvøya Nordaustlandet Harald V Land Fuglesongen Oxfordhalvøya Breibogen Bragebreen Etonbreen IdunfjelletWahlenbergfjorden 435 Amsterdamøya Reinsdyrflya 427 Raudfjorden Balberget Hartogbukta Danskøya Vasahalvøya Smeerenburgfjorden Valhallfonna 79°0'0"N Ben Nevis 428 Woodfjorden Reuschhalvøya Palanderbukta Gustav Adolf Liefdefjorden Magdalenefjorden Åsgardfonna Albert I Glitnefonna Roosfjella Wijdefjorden Land 430 431 Hoelhalvøya Scaniahalvøya Land Bockfjorden Lomfjorden Hinlopenstretet Vibehøgdene Lomfjordhalvøya Svartstupa Monacobreen 429 Seidfjellet Svartknausflya Bråsvellbreen 402 Lomfjella Vibebukta
    [Show full text]
  • Twenty of the Most Thermophilous Vascular Plant Species in Svalbard and Their Conservation State
    Twenty of the most thermophilous vascular plant species in Svalbard and their conservation state Torstein Engelskjøn, Leidulf Lund & Inger Greve Alsos An aim for conservation in Norway is preserving the Svalbard archi- pelago as one of the least disturbed areas in the Arctic. Information on local distribution, population sizes and ecology is summarized for 20 thermophilous vascular plant species. The need for conservation of north- ern, marginal populations in Svalbard is reviewed, using World Conser- vation Union categories and criteria at a regional scale. Thirteen species reach their northernmost distribution in Svalbard, the remaining seven in the western Arctic. Nine species have 1 - 8 populations in Svalbard and are assigned to Red List categories endangered or critically endangered: Campanula rotundifolia, Euphrasia frigida, Juncus castaneus, Kobresia simpliciuscula, Rubus chamaemorus, Alchemilla glomerulans, Ranuncu- lus wilanderi, Salix lanata and Vaccinium uliginosum, the last four spe- cies needing immediate protective measures. Five species are classifi ed as vulnerable: Betula nana, Carex marina ssp. pseudolagopina, Luzula wahlenbergii, Ranunculus arcticus and Ranunculus pallasii. Six species are considered at lower risk: Calamagrostis stricta, Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, Hippuris vulgaris (only occurring on Bjørnøya), Juncus triglumis, Ranunculus lapponicus and Rhodiola rosea. The warmer Inner Arctic Fjord Zone of Spitsbergen supports most of the 20 target species and is of particular importance for conservation. Endan- gered or vulnerable species were found in a variety of edaphic conditions; thus, several kinds of habitats need protection. T. Engelskjøn, I. G. Alsos, Tromsø Museum, University of Tromsø, NO-9037 Tromsø, Norway, torstein@ tmu.uit.no; L. Lund, Phytotron, University of Tromsø, NO-9037 Tromsø, Norway.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]