Årsrapport 2020 Ryfylke Vassområde

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2020 Ryfylke Vassområde Årsrapport 2020 Ryfylke vassområde Vedteke av Ryfylke vassområdeutval 07.05.21 www.vannportalen.no/ryfylke Innhald 1 Om vassområde ........................................................................................................................................ 3 1.1 «Nye» Ryfylke vassområde (geografi) ............................................................................................ 3 1.2 Nye vassførekomstar i 2020 ........................................................................................................... 3 1.3 Tilstandstatus.................................................................................................................................. 4 1.4 Samansetning av Ryfylke vassområdeutval .................................................................................... 4 1.5 Samansetning av arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde .................................................................. 5 1.6 Sekretariat, vassområdekoordinator .............................................................................................. 5 1.7 Oppfølging av vassforskrifta og regional plan (formål) .................................................................. 6 1.8 Mandat ........................................................................................................................................... 6 2 Korleis har vassområde jobba i 2020........................................................................................................ 6 2.1 Status for aktivitetsmål ................................................................................................................... 6 2.2 Auka kunnskapsgrunnlag ................................................................................................................ 8 2.3 Tiltaksgjennomføring .................................................................................................................... 11 2.4 Vasskraft og vilkårsrevisjon .......................................................................................................... 12 2.5 Møteverksemd og representasjon ............................................................................................... 13 3 Økonomi ................................................................................................................................................. 14 3.1 Vassområdekoordinator ............................................................................................................... 14 3.2 Prosjektregneskap ........................................................................................................................ 15 side 2 1 OM VASSOMRÅDE 1.1 «Nye» Ryfylke vassområde (geografi) Rogaland vassregion er delt inn i 4 vassområde: Dalane, Jæren, Haugalandet og Ryfylke. Frå og med 2020 er grensene for Ryfylke vassområde endra grunna kommune- og regionreforma. Kvitsøy er saman med nye Stavanger (inkludert Finnøy og Rennesøy) blitt del av Jæren vassområde. Den del av Sandnes kommune som tidlegare var Forsand kommune, er framleis del av Ryfylke vassområde. Det same gjeld for Røldal/Valldalen som no er del av Ullensvang kommune. Yttergrensa for vassområde følgjer ikkje kommunegrenser, men tek utgangspunkt i nedbørsfelt. Ryfylke vassområde består no av følgjande kommunar der heile eller større delar av arealet ligg innanfor vassområdet: • Gjesdal • Hjelmeland • Sandnes • Sauda • Strand • Suldal • Ullensvang Kommunar der mindre areal ligg innanfor vassområdet: • Bykle • Etne • Sirdal • Vinje Totalt er arealet 5667 km2. 1.2 Nye vassførekomstar i 2020 I Ryfylke er kystvatn, innsjø, elv og grunnvatn delt inn i totalt 982 vassførekomstar (pr 01.03.21). Dette er om lag 300 fleire vassførekomstar enn tidlegare. Bakgrunnen for dette er at NVE og Miljødirektoratet har hatt ein gjennomgang av elve- og innsjøvassførekomstar i heile landet for å optimalisere inndelinga. I Ryfylke blei mange regulerte vassdrag inndelt ytterlegare. I hovudsak vart ei elv delt opp ved inntak og utløp av kraftverk, slik at det som tidlegare var ein vassførekomst no gjerne er tre vassførekomstar. Etter innspel frå vassområde er og det og lagt til vassførekomstar som tidlegare ikkje var registrert. side 3 Endringa gjer at ein får plassert påverknad meir presist. Samstundes gjer endringa at ein for mange vassførekomstar no manglar informasjon i vann-nett. Dette må oppdaterast. Tabellen viser oversikt over vassførekomstar i Ryfylke vassområde 1.3 Tilstandstatus Av vassførekomstane er om lag 33 % vurdert å ikkje ha ein tilfredsstillande økologisk tilstand (vann-nett pr. 01.03.21). Dette er dei viktigaste påverknadskjeldene: Vasskraftregulering Ryfylke er særs viktig som leverandør av vasskraft. Kraftutbygging endrar tilstanden til naturen i og rundt vassdraga fordi dei fysiske og kjemiske forholda blir endra. Dette påverkar plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. Det er viktig at ein saman med konsesjonær finn gode tiltak som kan betre dei økologiske forholda. I samband med revisjon av konsesjonsvilkår er det viktig å løfte fram eit godt vassmiljø. Sur nedbør I indre og høgare strøk er påverknadene av sur nedbør ennå merkbar, men i betring. Ein må framleis kalke enkelte vassdrag. Avrenning frå landbruk Der det er landbruk er vatnet ofte påverka av næringsstofftilførsel. Dette kan gi dårlegare levevilkår for artar som bor i og nær elvene, og det går utover vår oppleving av vassdraga. Fleire tiltak kan gjennomførast for å redusere næringsbelastning. I Rogaland har forvaltninga gode erfaringar med fokus på frivillige tiltak i landbruket, motivasjon og informasjonsarbeid. Anna Andre påverknadar som treng merksemd og tiltak er øydelegging av habitat, avløp, industriutslepp, akvakultur (lakselus, rømming), spreiing av framande skadelege artar, marin forsøpling. 1.4 Samansetning av Ryfylke vassområdeutval Vassområdeutvalet utgjer styringsgruppa og har det overordna ansvaret for å leie og koordinere arbeidet, syte for nødvendig politisk avklaring og fastsette dei årlege rammene for aktivitetane. Noverande utval blei konstituert i 2020. Leiar er Petter Korneliussen. Oversikt Ryfylke vassområdeutval 2020-2023: Representant Vara Gjesdal kommune Trygve Ravndal Hanne Tove Hildal side 4 Hjelmeland kommune Silje Sværen (nestleiar) Morten Hetland Sandnes kommune Inger Lise Erga Jan Refsnes Sauda kommune Kristian Landro Asbjørn Birkeland Strand kommune Petter Korneliussen (leiar) Kalle Stokka Suldal kommune Magne Langeland Iren Klungtveit Slagstad Ullensvang kommune Dag Sverre Ekkje Lars O. Seim Rogaland fylkeskommune Kristoffer Amdal Ragnvald Nilsen Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen Andre regionale sektormyndigheiter deltar etter behov 1.5 Samansetning av arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde Denne gruppa består av administrative personar frå kvar av kommunane i vassområdet. Fleire av kommunane har berre mindre areal/utfordringar i vassområde og stiller på møte ved behov. Arbeidsgruppa utarbeider framlegg til tiltak og arbeidsoppgåver som skal gjennomførast på vassområdenivå. Viktig er og å skaffe faglege informasjon. Oversikt over medlemmer i arbeidsgruppa i 2020: Bykle kommune Sigrid Bjørgum Gjesdal kommune Gudrun Kristensen Hjelmeland kommune Torborg Kleppa Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Sauda kommune Øyvind Ljung Strand kommune Trond Leirflåt Suldal kommune Ole Martin Dahle (Torill Telstad frå 1.aug.) Ullensvang kommune Torstein Backer-Owe Vinje kommune Anne Sofie Strømme Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen Fylkesmannen i Rogaland Monica Dahlmo Vassområdekoordinator Jarle Lunde Andre regionale sektormyndigheiter deltar etter behov 1.6 Sekretariat, vassområdekoordinator Jarle Lunde er vassområdekoordinator og driftar vassområdet. Stillinga blei oppretta hausten 2016 som ei prosjektstilling fram til 2020. Frå 2020 er stillinga fast og utvida frå 50% til 60-70%. Koordinator er tilsett av Suldal kommune og har kontorstad på Sand. side 5 1.7 Oppfølging av vassforskrifta og regional plan (formål) I tråd med vassforskrifta skal vassområde arbeide for å «…sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (§-1). Vidare skal ein sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette krevje aktiv samordning og målretta prioritering av tiltak og verkemiddel mellom aktuelle sektorar og myndigheiter. «Regional plan for vassforvaltning i vassregion Rogaland 2016 – 2021» blei godkjent av Klima- og miljødepartementet i 2016. Planen med tilhøyrande tiltaksprogram er retningsgivande for arbeidet med å betre vassdraga sin miljøtilstand. Tiltak foreslått i planen skal vere igangsett innan utgangen av 2018, mens måla i tiltaksprogrammet som hovudregel skal være nådd innan 2021. I tråd med regionalplanen har arbeidet i Ryfylke vassområde hatt fokus på å betre kunnskapsgrunnlaget i perioden, men med gradvis større vekt på tiltaksgjennomføring. Det siste kjem tydeleg til uttrykk i 2020. 1.8 Mandat Mandat og arbeidsoppgåver i vassområde blei vedteke i arbeidsutvalet 12.juni -2017 (last ned her). 2 KORLEIS HAR VASSOMRÅDE JOBBA I 2020 2.1 Status for aktivitetsmål I juni 2020 vedtok Vassområdeutvalet «Arbeidsplan for Ryfylke vassområde 2020/21». I denne er det oppført ei rekkje aktivitetsmål. Status er gitt i tabellen nedanfor. Aktivitetsmål i 2020/21 Ansvar Status Auka Fagleg habitatkartlegging av sjøaurebekkar i Hjelmeland, Vasskoordinator Gjennomført kunnskaps- Strand og Sandnes kommunar. grunnlaget Kartfesting av alle sjøaurebekkar, fellesprosjekt for Vasskoordinator Pågåande arbeid Rogaland. Samarbeid
Recommended publications
  • Trelastutførsla Frå Tysvær I Første Del Av 1600-Talet 185
    - Årbok for Karmsund 1993-1994 Karm.sund Folkem.useum. Haugesund 1994 Haugesund Bok & Offset A.S. 184 Ei oppgangssag. (Foto frå Bull, E., Nordmenn før oss, Oslo 1980, med løyve av Ta no Forlag). TRELASTUTFØRSLA FRÅ TYSVÆR I FØRSTE DEL AV 1600-TALET 185 TRELASTUTFØRSLA FRÅ TYS VÆR I FØRSTE DEL AV 1600-TALET Av: Svein Ivar Langhelle. Tollistene for første delen av 1600-talet syner at det blei utført store mengder trelast frå det området som idag utgjer Tysvær kommune: Skorne bord og furub­ jelkar til byggjematerialer, bandstakar av hassel til tønneband, ved og noko skipsmaterialer til master og pumper. Det totale omfanget veit me ikkje, men i perioden 1605-1623 kan det i gjennomsnitt årleg ha blitt betalt nærare 4000 skil­ ling i trelasttoll på varer som personar busette i Tysvær utførde. Me veit ikkje så nøyaktig kva desse varene var verd. På varer som ikkje var førde opp spesielt i tollsatslistene, skulle tollsatsen vera fj erdeparten av verdien. I så fa ll låg verdien på nærare 12000 skilling i året, eller verdien av 80-100 kyr. l Men verdien låg nok likevel langt høgare enn dette: Prisen på det viktigaste einskildproduktet, skorne bord, var minst 10-15 gonger høgare enn tollverdien,2 slik at verdien på utførsla i eit gjennomsnittsår på denne tida like gjerne kan ha vore 60000 skilling, eller verdien av 400-450 kyr. Me trur det kan vera nokolunde realistisk å rekna med at verdien på trelasten kan ha vore det tidoble av tollen, og skal i det fylgjande bru­ ka dette som målestokk, sjølv om det må understrekast at tala er svært usikre.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Water Chemistry and Acidification Recovery in Rogaland County
    INNSENDTE ARTIKLER Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County By Espen Enge Espen Enge is senior engineer, Environmental Division, County Governor of Rogaland. Sammendrag Introduction Redusert forsuring av fjellvann i Rogaland Due to exceptionally slow weathering bedrock, fylke. Her bearbeides resultater fra i alt 1144 the concentrations of ions in river and lake water prøver fra 2002, 2007 og 2012. Tre ulike forsurings­ in the mountain areas of southern Norway are modeller antydet at forsuringen i fjellområdene i generally very low (Wright and Henriksen 1978). Rogaland (>500 m) i dag er begrenset, og at In Rogaland, 12% of the surveyed lakes in 1974­ vannkvaliteten trolig er nær en opprinnelig ufor­ 1979 (Sevaldrud and Muniz 1980) had conduc­ suret vannkvalitet. Mange lavereliggende inn­ tivity of <10 µS/cm, and the minimum value was sjøer var tilsynelatende fortsatt forsuret, men 4.2 µS/cm. disse estimatene kan være forbundet med usik­ Dilute, weakly buffered water is highly sensi­ kerhet. Ioneinnholdet i vannet i fjellområdene er tive to acidification. Thus, as early as the 1870s ekstremt lavt, noe som i seg selv trolig utgjør en the brown trout population (Salmo trutta) in begrensning for utbredelsen av aure. Sandvatn in Hunnedalsheiene declined close to extinction (Huitfeldt­Kaas 1922), possibly due to Summary emerging acidification (Qvenild et al. 2007). In The current study compiles data from 1144 water the 1920s massive fish kills due to acidic water samples from three large regional water chemical were observed in the salmon rivers Dirdal, Fra­ surveys, performed in 2002, 2007 and 2012. fjord and Espedal (Huitfeldt­Kaas 1922).
    [Show full text]
  • Vedtak I Kommunestyresak 064/19 – Valg Av Nemnder Og Utvalg 2019-2023
    Vedtak i kommunestyresak 064/19 – Valg av nemnder og utvalg 2019-2023 Kommunestyret velger følgande medlemmer til: Representantskapet, til medlem og varamedlem til IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Medlem: Dagfinn Birkeland, H Varamedlem: Hallgeir Amdal, AP Haugaland Vekst IKS Medlem: Ordførar Asbjørn Birkeland, SP Varamedlem: Varaordførar Sigrid Bojesen Fatnes, SP Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Medlem: Tone Storesund Varamedlem: Solfrid L. Handeland Krisesenter Vest IKS Medlem: Rune Kloster Tvedt (rådmann) Varamedlem: Aina Olene Tveit (kommunalsjef) Ryfylke IKS Medlem: Ordførar Asbjørn Birkeland, SP Varamedlem: Varaordførar Sigrid Bojesen Fatnes, SP Administrasjonsutvalget Medlemmer Administrasjonsutvalget 1. Asbjørn Birkeland, SP 2. Sigrid Bojesen Fatnes, SP 3. Morten Maldal, SP 4. Vegard Birkeland Rød, SP 5. Jane Nordhagen Ilstad, SP 6. Halgeir Amdal Ap 7. Siv Hege Lund Ap Fra Arbeidstakerorganisasjonene Siv Jørgensen, HTV Fagforbundet Anita Sandal, Fagforbundet vara: Janne Aaker, Fagforbundet Roar Fiveland, Utdanningsforbundet vara: Vibeke Sørensen, NSF Vara Administrasjonsutvalget SP/KrF 1. vara Kristian Landro, KrF 2. vara Inga Cecilie Sørheim, Sp 3. vara Knut Morten Ask, Sp 4. vara Silje Eriksen, Sp 5. vara Andreas Brekke, Sp 6. vara Per Aksel Birkeland, Sp Vara Administrasjonsutvalget for AP/SV 1. vara Øyvind Grassdal, SV 2. vara Aud Jorunn Nymark, AP 3. vara Fredrik Larsson, AP Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsgiverrepresentanter Rådmann Kommunalsjef Næring og samfunn Kommunalsjef Oppvekst og kultur Kommunalsjef Helse og omsorg Vararepresentanter fra arbeidsgiver 1. vara – økonomisjef 2. vara – rådgiver Målfrid S. Årthun Møtende i AMU fra arbeidstakerne : Fagforbundet : Siv Jørgensen HTV Fagforbundet : Anita Sandal Utdanningsforbundet : Roar Fiveland HTV Hovedtillitsvalgt: Siv Turid Valskår Vara for arbeidstakerne 1 vara Fagforbundet: Tone Storesund 2 vara Fagforbundet: Janne Aaker Barnetalsperson Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3- 3.Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet 3.
    [Show full text]
  • Møtereferat, Arbeidsgruppa I Ryfylke Vassområde Saker
    Møtereferat, arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde Tid: 08.04.21 kl. 13.00-14.50 Sted: Digitalt møte, TEAMS Saker Sak 01/21: Status for vassarbeidet, runde rundt «bordet» Sak 02/21: Utkast til Årsrapport 2020 – Ryfylke vassområde Sak 03/21: Utkast til arbeidsplan for 2021-22 Sak 04/21: Drøfting omkring utkast til revidert regional vassforvaltningsplan Sak 05/21: Eventuelt Til stades Møtt Hjelmeland kommune Torborg Kleppa X Gjesdal kommune Gudrun Kristensen X Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Fråfall Sauda kommune Øyvind Ljung X Strand kommune Trond Leirflåt Fråfall Suldal kommune Torill Telstad X Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavd. Monica Dahlmo X Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. Ørjan Simonsen X Odda kommune Torstein Backer-Owe X Vinje kommune Anne-Sofie B. Strømme Fråfall (møter etter sak/behov) Bykle kommune Sigrid Bjørgum Fråfall (møter etter sak/behov) Ryfylke vassområde, sekretariat Jarle lunde X Sekretariat: Postadr.: Sandsvegen 122, 4230 Sand. Tlf: 52 79 24 35 (404 18 967) E-post: [email protected]. Nettside: http://vannportalen.no/ryfylke Saker Sak 01/21: Status for vassarbeidet, runde rundt «bordet» Det blei gitt ei statusoppdatering frå kvar enkelt i møte, men og generelle innspel til arbeidet. Sandnes: - Det blir vurdert å krevje vilkårsrevisjon for Fløyrli der Espedalsvassdraget er fråført vatn. Eventuelt frivillige tiltak knyt til regulering. - Espedal elveeigarlag har klaga på utslepp av partiklar frå masseuttak. Kommunen følgjer opp saka. - Kommunen har starta arbeidet med å følgje opp eksisterande hovudplan avløp i tidlegare Forsand kommune. - Det er vedtatt ein ny lokal avløpsforskrift (mindre avløpsanlegg) som er felles for kommunane på Jæren og sørlege deler av Ryfylke.
    [Show full text]
  • RD01 Planskildring J04 (L)(567687).Pdf
    Elfinn Birkeland, Hallgeir Amdal, Halvard Rød og Lars Reidar Fosstveit Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 PlanID: 2014005 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Dato: 2020-12-08 Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Oppdragsgjevar: Elfinn Birkeland, Hallgeir Amdal, Halvard Rød og Lars Reidar Fosstveit Oppdragsgjevars kontaktperson: Rådgjevar Norconsult AS avd Ryfylke Toppadalen 3, NO-4200 Sauda Oppdragsleiar: Arne Espeland Fagansvarleg: Arne Espeland Andre nøkkelpersonar: Kristin Hafstad Stokka / Anne Margrethe Myhre J04 2020-12-08 Korrigert innsending ArEsp KrHSt ArEsp J03 2020-09-25 Oppdaterrt etter ny Kommuneplan ArEsp KrHSt ArEsp J02 2020-09-17 Revidert etter kommentarar frå Sauda kommune Arne Espeland Kristin H. Stokka Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. c:\docserver\00000000-0000-0000-0000-000000000001\working\b82f8e42-6533-482d-a016- 2020-12-08 | Side 2 av 30 c5fc4603d7eb\websak_sauda_office2pdf_567678.docx Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Samandrag Detaljreguleringsplan for Nordstøldalen er utarbeidd av Kon-Sul AS og sluttført etter at dei vart del av Norconsult AS. Planframlegget er resultat av samarbeid med fire grunneigarar med felles mål å utvikle Nordstøldalen til eit attraktivt og levande hyttemiljø.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Standardbrevmal På Bokmål
    Hydro Energi A/S Roaldkvamvegen 4244 NESFLATEN Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/10102 / AOD 17.11.2017 HYDRO ENERGI A/S - SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TILTAK I SAMBAND MED FORSTERKING AV DAMANLEGG VED HOLMAVATNET, SVR LANDSKAPSVERNOMRÅDE, HOLMAVASSÅNO BIOTOPVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 1/4, BYKLE KOMMUNE, GNR/BNR, 68/1, 68/16, 67/14, SULDAL KOMMUNE Viser til søknad datert 13.10.2017 om dispensasjon til å gjennomføre tiltak i samband forsterking av damanlegga ve Holmavatnet. Verneområdestyret for SVR har fatta det dette vedtaket i møtet 15.11.2017. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til SVR, postboks 24, 4748 RYSSTAD. Oppgi kva for eit vedtak detvert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift Kopi Suldal kommune, Fylkesmannen i Rogaland POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: [email protected] POSTBOKS 24 SAKSBEH: ALF ODDEN N-4748 RYSSTAD WEB: WWW.SVR.NO Side 2/11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE Saksfremlegg OG FRAFJORDHEIANE Arkivsaksnr: 2017/10102-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 08.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret
    [Show full text]
  • Både Og for Turistveg
    8 fredag 17. april 2015 Både og for turistveg Ryfylkerådet ber Ryfylke IKS om å jobba for at Riksveg 13 får behalda statusen som Nasjonal Turistveg frå Oanes til Hjelmeland sjølv om det blir lagt opp til ein rund- tur i Suldal. Magnar riveland [email protected] Kvalitetsrådet for nasjonale tu- ristvegar meiner at Riksveg 13 ikkje oppfyller krava på strek- ninga Oanes-Hjelmeland. Årsaka er Ryfast og nye tunnelar mellom Tau og Årdal. Dei meiner også at strekninga Tau-Oanes ikkje har ein estetisk kvalitet som tilseier JUBel i SUldal: Torkel Myklebust (til høgre) kan få Nasjonal Turistveg Ryfylke gjennom store delar av kommunen sin. Ole Tom Guse kan samstundes status som nasjonal turistveg. mista statusen på vegen gjennom Forsand, men trur Preikestolen er viktigare for reiselivet enn heile turistvegstatusen. Kvalitetsrådet går inn for at Na- sjonal Turistveg Ryfylke startar ristvegane. Tau-Oanes blir ikkje skjula at han var nøgd med den – Eg har følt at Statens veg- ikkje engasjera meg sterkt i det, på Nesvik og går via Erfjord og vurdert som ein slik avstikkar. føreslegne endringa. vesen har motarbeidd Nasjonal meinte Guse. Lovraeidet, over Sandsfjordbrua Den blir i staden kalla blindveg. – Men eg har fått telefonar Turistveg frå dag ein. Me har nett- Trine Danielsen (H) frå Hjel- til Sauda, vidare over fjellet til Det gjer at Preikestolen blir lig- frå andre delar av Ryfylke, der opp regulert ferdig utkikkspunk- meland hadde vanskar med å for- Røldal og med ein rundtur via gande på ein blindveg. Det er folk ber meg om å ikkje vera tet på Høllesli.
    [Show full text]
  • Determination of Trace Elements in Ground Drinking Water in Norway
    Master’s Thesis 2017 60 ECTS Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management Determination of trace elements in ground drinking water in Norway Beka Abiyos Master of Science in Environment and Natural Resources ACKNOWLEDGEMENTS This thesis is submitted in partial fulfillment of Master in Science in Environmental and Natural Resource – Specialization in Environmental Pollutants and Ecotoxicology at Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås. This work involved many institutions and people. The work was financially supported by “Småforsk NMBU”, in addition to the Norwegian Institute of Public Health (NIPH). Norwegian water supply agencies, both private and public have provided the water samples for analyses. Many individuals have one way or the other, contributed to the present study. I am particularly grateful to my supervisors Associate Professor Elin Lovise Folven Gjengedal and Associate Professor Michael Heim, Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), for their guidance and unreserved support from the start to the conclusion of the study. I am also grateful for senior scientist Ragna Bogen Hetland and senior scientist Vidar Lund, NIPH, for their guidance and support during this work. My special thanks to Dr. Hubert Dirven, Senior Scientist and head of the Department of Toxicology (NIPH) who conceived the research idea and encouraged me to carry out the study. I would like to thank the laboratory personell at the Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, NMBU; Senior Engineer Karl Andreas Jensen and Head Engineer Solfrid Lohne, for analyzing water samples using ICP-MS; Jonny Kristiansen for his guidance and assistance in the analysis of pH, conductivity, alkalinity, turbidity, and color, and for analyzing fluoride, sulphates and nitrates.
    [Show full text]
  • 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-Western Norway Through Burials with Brooches, AD 200–1000
    Mari Arentz Østmo 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200–1000 This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongo- ing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities. 2.1 Introduction Throughout the Iron Age, dress accessories included brooches, clasps, and pins that held garments together while simultaneously adding decorative and communi- cative elements to the dress. While the functional aspects of brooches are persis- tent, their form and ornamentation vary greatly within the first millennium AD; the typologies of brooches thus constitute a major contribution to the development of Iron Age chronology (Klæsøe 1999:89; Kristoffersen 2000:67; Lillehammer 1996; Røstad 2016a). As such, the brooches deposited in burials provide an exceptional opportunity to address both spatial and temporal variations in burial practices, and furthermore in the social groups that performed those rituals. Regionality, defined as the spatial dimension of cultural differences (Gammeltoft and Sindbæk 2008:7), is here approached on a microscale, focusing on intra-regional diversity in the selective and context-specific use of a particular part of material cul- ture, namely the brooches.
    [Show full text]
  • Heiplanen (PDF)
    Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2.
    [Show full text]