Hydro Energi A/S Roaldkvamvegen

4244

Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/10102 / AOD 17.11.2017

HYDRO ENERGI A/S - SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TILTAK I SAMBAND MED FORSTERKING AV DAMANLEGG VED , SVR LANDSKAPSVERNOMRÅDE, HOLMAVASSÅNO BIOTOPVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 1/4, KOMMUNE, GNR/BNR, 68/1, 68/16, 67/14, KOMMUNE

Viser til søknad datert 13.10.2017 om dispensasjon til å gjennomføre tiltak i samband forsterking av damanlegga ve Holmavatnet.

Verneområdestyret for SVR har fatta det dette vedtaket i møtet 15.11.2017.

Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til SVR, postboks 24, 4748 RYSSTAD. Oppgi kva for eit vedtak detvert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram.

Med vennleg helsing

Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR

Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift

Kopi Suldal kommune, Fylkesmannen i

POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: [email protected] POSTBOKS 24 SAKSBEH: ALF ODDEN N-4748 RYSSTAD WEB: WWW.SVR.NO

Side 2/11

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE Saksfremlegg OG FRAFJORDHEIANE

Arkivsaksnr: 2017/10102-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 08.11.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 40/17 15.11.2017

Hydro Energi A/S - Søknad om dispensasjon til tiltak i samband med forsterking av damanlegg ved Holmavatnet, SVR landskapsvernområde, Holmavassåno biotopvernområde, gnr/bnr, 1/4, Bykle kommune, gnr/bnr, 68/1, 68/16, 67/14, Suldal kommune

Saksprotokoll i Verneområdestyret for SVR - 15.11.2017

Vedtak Vedtekter i tråd med innstilling

Forvalters innstilling

I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1.1 i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, kapittel III, kapittel IV, punkt 1 og kapittel VI, punkt 1 i Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde, samt naturmangfaldsloven sin § 48, får Hydro Energi dispensasjon til å gjennomføre forsterkingstiltak på damanlegga Dam Holmavasskilen, Dam Holmavatnet og Dam Naustdalen. Dispensasjonen omfattar tiltak som graving, sprenging, flytting og utfylling av masse, støyping, etablering av riggområder og etablering av mellombels anleggsveg under HRV, slik det er omtalt i søknaden.

I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 5.1, bokstav a, i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, kapittel III, kapittel IV, punkt 3 og kapittel VI, punkt 4 i Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde, samt naturmangfaldsloven sin § 48, får Hydro Energi dispensasjon til naudsynt motorferdsel i samband med gjennomføring av forsterkingstiltak på damanlegga Dam Holmavasskilen, Dam Holmavatnet og Dam Naustdalen. Dispensasjonen omfattar motorferdsel med anleggsmaskinar i dei aktuelle anleggsområda, samt frakt av anleggsmaskinar med båt og lekter over Holmavatnet.

Anleggsarbeid og motorferdsel ved Dam Naustdalen er særleg problematisk for villreinen sin trekkaktivitet i området, og er på grensa for kva som kan tillatast i eit biotopvernområde. Hydro Energi og forvaltningssekretariatet må derfor ha ein tett dialog under planlegging og gjennomføring av anleggsarbeid og motorferdsel. Eventuelle tidsavgrensingar for motorferdsel og anleggsarbeida ved dei tre lokalitetane, avklarast nærare gjennom denne prosessen. I denne prosessen skal og eventuelle avbøtande og

Side 3/11 kompenserande tiltak for å betre tilhøva for villrein og kulturminne drøftast. Ein viser elles til saksutgreiinga.

Delen av søknaden som omfattar damanlegget ved Salttjørn blir ikkje handsama ettersom denne lokaliteten ikkje omfattar verna areal.

Dispensasjonen blir gitt med desse vilkåra:

• Riggområder og kjøretrasear over HRV skal arronderast og tilbakeførast til naturleg tilstand. Dette omfattar og utlegging av stadeigen vegetasjon for å sikre raskare revegetering. Masser og frø frå andre stadar må ikkje tilførast.

• Mellombelse anleggsvegar under HRV skal arronderast slik at dei er minst mogleg synleg når vasstanden i Holmavatnet er lågare enn HRV. • Det gamle steinbrot ved Dam Holmavasskilen skal arronderast med overskotsmasse. Det skal og leggast ut stadeigen vegetasjon for å sikre raskare revegetering. • Dyregrav og hustuft i Naustdalen er viktige kulturminne, og må ikkje skadast av den mellombelse anleggsvegen ved Naustdalstjørn. • Motorferdsla på Holmavatnet og anleggsvegen skal avgrensast så mykje som råd under anleggsperioden.

Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til dispensasjonssøknad frå Hydro Energi A/S (Hydro) datert 13.10.2017, og Hydro sin orientering om planane til SVR og Suldal kommune.Hydro søkar om dispensasjon for å gjennomføre ei rekke forsterkingstiltak på dammane i Holmavatnet. Det søkast og om naudsynt motorferdsel for gjennomføring av tiltaka.

Dammane ved Holmavatnet har blitt vurdert etter «Føreskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg». I denne prosessen vart det registeret nokre avvik i høve til føreskrifta. Dam Naustdalen og Dam Holmavatnet, som er betongdammar, mangla stabilitet mot velting og gliding, mens steinfyllingsdammen i Holmavasskilen mangla opp- og nedstraums skråningsvern og setningsboltar. Tekniske planar for utbetring av dammane Holmevatn I-IV, Holmavasskilen og Naustdalen vart planane godkjende av NVE i brev dagsett 27.05.2014. Hydro har hausten 2017 sendt søknad om arealbruksplan for damforsterkinga til NVE. NVE har sendt arealbruksplanen for Dam Holmavasskilen ut på høyring, og reknar med og sende ut planane for dei andre dammane med det første.

Holmavatnet er ein del av Røldal-Suldal reguleringa frå slutten av 1960-talet, og har ein HRV på 1058 moh og LRV på 1046 moh. Dammane Naustdalen og Holmavatnet ligg langs søraustbreidda og inngår i Holmavassåno biotopvernområde, men Dam Holmavasskilen ligg lengst i søraust og innanfor ligg innanfor Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde.

Side 4/11

Kart over dei aktuelle dammane i Holmavatnet

Hydro opplyser at anleggsarbeida er planlagt gjennomført sommaren 2018. Ein reknar med og kunne starte opp arbeida tidleg i juni, og at ein treng 16 veker fram til midten av september for å gjennomføre arbeida. Arbeidet er planlagt gjennomført på dagtid, til dømes 07-19 på kvardagar og 07-14 på laurdagar. Det vil ikkje bli arbeidd på søndagar.

Dam Holmavatn består av fire ulike betongdammar med ein høgde på 3 m og ei lengde på 20-150 m. Desse dammane vil få innstalert nye setningsboltar og dammane vil få ny betongpåstøyp oppstrøms eksisterande dam. Fundamentet for påstøpen må reinskast for lausmasse og laust fjell, og eksisterande betongflata skal reingjerast. Før arbeidet vert sett i gang må dammane tørrleggjast. Magasinet er normalt tappa ned i løpet av vinteren/ våren og vert derfor ikkje fylt opp over kote 1050 moh før etter nærare avtale. Det ligg att ein del av vegen frå anleggsperioden på 1960 talet på luftsida av dam II, III og IV. Det er naudsynt å jamna vegen for å få tilkomst til damfundamenta på dam I og II.

Arealbruksplan Dam Holmavatnet

Dam Naustdalen består av ein 4 m høg og 10 m lang betongdam. Denne skal forsterkast på same måte som Dam Holmavatn. Anleggsmaskinar vil bli frakta inn til Naustdalen med båt og lekter over Holmavatnet. Det

Side 5/11 vil bli bygd ein midlertidig veg på om lag 600 m inne i magasinet frå terskel av utløpet Naustdalstjørn. Vegen vil liggja under HRV og følgja traseen som vart nytta på 1960 talet.

Arealbruksplan Dam Naustdalen

Dam Holmevasskilen er ein 12 m høg og 60 m lang steinfyllings-dam. Dammen skal forsterkast med eit opp- og nedstraums skråningsvern med tilfredsstillande steinstorleik. For å få gjennomført denne påbygginga, og for å oppnå tilstrekkeleg tryggleik mot utglidingar, vil dammen også bli påbygt med ei innanforliggande sone med samfengt sprengstein. I tillegg skal dammen utstyrast med deformasjonsboltar for måling av deformasjonar på damkrone og skråningar. Grensa for verneområdet går midt gjennom dammen slik at halve dammen, mellomlageret og det gamle steinbrotet blir liggande innanfor vernegrensa. Nytt riggområde og steinbrotet som skal brukast ligg rett på utsida. Steinbrotet ligg og under HRV. I samband med anleggsarbeida skal det gamle steinbrotet i verneområdet arronderast betre.

Side 6/11

Arealbruksplan Dam Holmavasskilen

Formell bakgrunn for vurdering og vedtak • Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.2000. • Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde av 26.09.1997. • Naturmangfaldlova • Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 • Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, veileder M106-2014, Miljødirektoratet 2014

Heimelsgrunnlag

Holmavassåno biotopvernområde vart oppretta ved kongeleg resolusjon 26.09.1997.

I kapittel III i verneføreskrifta for Holmavassåno biotopvernområde heiter det at «Føremålet med biotopvernet er å sikre viktige trekkvegar for villreinen i fjellområdet mellom Kvanndalen landskapsvernområde og Dyraheio landskapsvernområde».

Tiltak i samband med kraftutbygging i Holmavassåno biotopvernområde blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1, kor det heiter at det ikkje må iverksetjast tiltak som kan endre dei naturgjevne produksjonstilhøva, gjera villreinen sitt livsmiljø ringare eller hindre villreinen i å trekkje gjennom området, herunder «oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, veg, parkerings- og rasteplassar, oppsetting av autovern, merking og rydding av stiar og løyper, sprenging, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførsler, framføring av luftleidningar eller røyrgater, vasstandsreguleringar, plassering av campingvogner, e.l. Opplistinga er ikkje fullstendig». Vidare heiter det i kapittel VI, punkt 1, at når verksemda kan skje utan at det strir mot føremålet med vernet, kan forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, på nærare vilkår gje løyve til: «Endring, ombygging eller utviding av vegar, bygningar og andre anlegg.»

Motorferdsle i Holmavassåno blir regulert av verneføreskrifta sitt kapittel IV, punkt 3. Her heiter det at ”Motorisert ferdsel i utmark og i vassdrag er forbode. Flyging lågare enn 300 m over bakken og landing er forbode”. Vidare heiter det i kapittel IV, punkt 4 at ”Når verksemda kan skje utan at det strir med føremålet med vernet, kan forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, på nærare vilkår gje løyve til: Motorferdsel i utmark og landing med luftfartøy».

Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering må derfor dei omsøkte tiltak og motorferdsel, ha dispensasjon etter kapittel VI, punkt 1 og kapittel VI, punkt 4, for å kunne gjennomførast.

Side 7/11

Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne.

2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa.

Tiltak i samband med damforsterking i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1.1, kor det heiter at det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endre eller innverke på landskapet sin art eller karakter. Blant tiltaka som er forbode finn ein mellom anna «Oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, …, bygging av vegar og rasteplassar, … uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, lausbryting og fjerning av stein og mineral». Slike tiltak er heller ikkje blant tiltaka som er direkte heimla i punkt 1.2, eller blant tiltak det kan søkast om i punkt 1.3. Etter forvaltningsstyresmakta er sitt synspunkt er dei omsøkte tiltaka for omfattande til å komme inn under punkt 1.2, bokstav d som har ordlyden: «Manøvrering av regulerte vassdrag i tråd med gjeldande konsesjonsvilkår og vedlikehald og tilsyn av konsesjonsgjevne kraftanlegg, herunder anleggsvegar, luker, dammar, radiolinkar og kraftliner og herunder naudsynt auke i linetverrsnitt.» Dei omsøkte tiltaka treng derfor dispensasjon etter § 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast.

Motorisert ferdsel i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde blir regulert av verneforskrifta kapittel 5, punkt 5.1, bokstav a, kor det heiter at motorisert ferdsle på land er forbode. Etter forvaltningsstyresmakta sitt syn kjem ikkje motorferdsla det er søkt om, inn under verksemd som er direkte heimla i verneføreskrifta sitt punkt 5.3. Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering er motorferdsla det er søkt om og for omfattande til å komme inn under 5.4, bokstav b, der forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til «Naudsynt luft- og snøscootertransport som trengst ved tilsyn og vedlikehald av kraftanlegg». Den omsøkte motorferdsla treng derfor dispensasjon etter § 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast.

I §48 i Naturmangfaldslova heiter det at ”Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig”.

Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter § 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet.

Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter § 48 er snevert: ”Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigåendeforstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak”. I rundskrivet heter det vidare at: ”I vurderinga av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet”.

Side 8/11

I Forvaltningsplan for SVR denne type forsterkingstiltak omtala på side 23-24: «Fleire av tiltaka til kraftprodusentane i verneområda, gjeld oppfølgjing av lovpålagte krav til tryggleik, tilsyn, drift og vedlikehald etter vassdragsreguleringslova, vassressurslova og energilova. …. I høve der slike tiltak er søknadspliktige, vil verneområdestyret legge stor vekt på at dei er heimla i anna sektorlovgjeving, når dispensasjonssøknadane blir handsama».

Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Holmavassåno biotopvernområde og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde.

Vurdering Naturmangfaldlova Etter § 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i §§ 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane.

Innverknad på verneverdiar og verneføremål Holmavatnet ligg om lag 1050 m.o.h. i eit ope storkupert heilandskap. Holmavatnet er relativt stort med eit areal på 10.77 km2. Vatnet har fleire større og mindre øyer. Vegetasjonen i området er relativt frodig, og består i hovudsak av lyng- og grasartar.

Området rundt Holmavatnet blir mykje brukt av villreinen i Setesdal- villreinområde. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at tre av dei sju simlene som har nytta nordområdet hadde vore i dei aktuelle områda ved Holmavatnet den tida dei hadde sendar under dette prosjektet (2007-2010). Nyare GPS data frå www.dyreposisjoner.no viser og at simlene har ein omfattande bruk av området. Området blir og årvisst brukt av bukk.

Villreinen sin bruk av områda ved Holmavatnet 2011-2017, data frå www.dyreposisjoner.no

I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert fleire viktige villrein trekk i området. Det går to heilt sentrale villreintrekk frå Storhidlernuten og over til Gravetjørnsnuten. Dette er hovudtrekket mellom villreinen sine beiteområde i Dyraheio og SVR og beiteområda i Kvanndalen. Tradisjonelt var dette eit viktig trekk for fostringsflokkane, men etter kraftutbygginga er trekket mest brukt av bukk. Dei siste to åra har det

Side 9/11 likevel vore tendensar til at fostringsflokkane på nytt har tatt i bruk trekket. Hovudtrekkaktiviteten skjer i august. I tillegg er det betydelege villreintrekk i Naustdalen og i områda ved Holmavasskilen.

Villreintrekk i området ved Holmavatnet

Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no), samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til frå nemnte rapportar og søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalde naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserer seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase (www.askeladden.no). Her er det registrert kulturminne som kan ta skade av anleggsarbeida i Naustdalen. Langs nordvestbreidda av Naustdalstjørn er det registrert ei dyregrav frå førreformatorisk tid. Denne dyregrava ligg under HRV, men er synleg når magasinet er litt nedtappa. Like ved dyregrava er det registrert ei hustuft på om lag 3.5 x 2 m. Hustufta er datert til førreformatorisk tid, men er tuftene etter ei fjellstove som Stavanger Amt sette opp rundt 1840. Fjellstova var sett opp for å trygge ferdsla atter den mykje brukte ferdselsvegen mellom og Suldal. I tillegg er det registrert ein steinalder buplass under damfoten av dam Holmavatnet. I Holmavasskilen var det heile tre dyregraver før reguleringa, men desse vart truleg øydelagt av dammen.

Kunnskapsgrunnlaget (§8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. §9 om ”Føre var prinsippet” vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane.

§10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Eksisterande inngrep og forstyrringar Områda rundt Holmavatnet er sterkt påverka av Røldal-Suldal reguleringa. Holmavatnet har ei reguleringssone på 12 m, og det er seks større og mindre demningar. Det går ein anleggsveg opp til Holmavatnet, og to 300 kW kraftlinjer går gjennom området. Rundt Holmavatnet er det seks private hytter, ei kraftverkshytte og ei turisthytte. Det går og turistløyper langs halve søraust bredda og heile nordvest bredda av vatnet.

Side 10/11

Ferdsla på turistløypene i området er relativt omfattande. Holmavasshytta på nordvestbredda av vatnet hadde om lag 750 overnattingar i 2016, og ein reknar med at om lag 400 gjekk turistløypa til Sloaros på søraustsida av vatnet. Anleggsvegen opp til Holmavatnet er og ein innfallsport til verneområdet. Det er og ein del motorferdsel på anleggsvegen. Vegen er stengt med bom 8 km lengre sør ved Sandvatnet, men Hydro og grunneigarane rundt vatnet har nøklar. Eit estimat for trafikken i august 2017, var på 20 bilpasseringar i døgnet, dei dagane trafikken var størst. I tillegg kjem om lag tilsvarande ferdsel til fots og med sykkel. Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering, må derfor den samla belastninga på økosystemet i området, frå tekniske inngrep, ferdsel og motorferdsel, karakteriserast som høg.

Nye inngrep og forstyrringar I Naustdalen vil det bli nye inngrep i form av ei mindre utviding av betongdammen, etablering av eit mindre riggområde ved dammen, samt oppgradering av eksisterande anleggsveg under HRV. Etter fullført tilbakeføring vil effektane på landskapet bli relativt små. Anleggsvegen vil og kunne leggjast slik at den ikkje skader kulturminna ved Naustdalstjørn. Anleggsarbeida vil medføre ei omfattande forstyrring av villreinen i område, og truleg medføre at villreintrekket går ut av bruk så lenge anleggsarbeida pågår. For villreinen ville det være ein fordel om anleggsperioden blir kort og kjem så tidleg på sommaren som mogleg. Ved Dam Holmavatnet vil det bli nye inngrep i form av utviding av dei fire betongdammane. Det vil og bli etablert eit større riggområde ved dammane. Eksisterande anleggsvegar både over og under HRV. Vil bli opprusta. Dette området er allereie sterkt påverka av ulike tiltak i samband med kraftutbygginga. Dei nye tiltaka er relativt små samanlikna med eksisterande inngrep og vil i liten grad påverke landskapet negativt. Etter fullført tilbakeføring vil effektane på landskapet bli relativt små. Villreinen brukar i liten grad områda rett ved dammane og vil bli lite påverka av motorferdsla i samband med anleggsarbeida. Derimot vil auka trafikk på anleggsvegen medføre alvorlege forstyrringar av villreinen der trekkrutene kryssar anleggsvegen om lag 1-2 km nedanfor Holmavatnet. Dette vil bli særleg merkbart under hovudtrekket i august og september. Dette trekket over Gravetjørnsnuten er allereie sårbart slik at det er ein reell fare for at trekket vil stoppe opp i 2018. Ein må vidare merke seg at kraftselskapet si motorferdsel på anleggsvegen er tillat etter verneføreskrifta. I Holmavasskilen vil det bli nye inngrep i form av ei større utviding av steinfyllingsdammen. Denne har nå grodd til slik at effekten av det nye inngrepet vil bli ekstra synleg. Samstundes vil eit gamalt steinbrot som er svært skjemmande i landskapet bli betre arrondert og revegetert. Riggområde vil ligge utanfor verneområdet, mens plass for mellomlagring vil bli liggande under HRV. Alt i alt vil truleg dei negative verknadane på landskapet bli relativt små. Motorferdsel og anleggsarbeid i Holmavasskilen vil medføre store forstyrringar av villreinen i området. Det er registrert villreintrekk både nordvest og sørvest for Holmavasskilen, og GPS data visar at området er mykje brukt. Samstundes er landskapet i nordaust for Holmavatnet relativt opent, slik at villreinen har fleire trekkalternativ.

For å oppsummere vil nye inngrep i all hovudsak være knytt til eksisterande inngrep, og vil ha ein relativt avgrensa negativ effekt på landskapet. Summen av forstyrringar, forårsaka av anleggsarbeid og motorferdsel, ved dei tre dammane vil truleg bli så omfattande at villreinen sin trekkaktivitet på sørsida av Holmavatnet vil opphøyra i 2018. Trekkvegane på nordsida av Holmavatnet vil truleg ikkje bli særleg påverka, slik at villreinen framleis kan ta seg mellom viktige beiteområde.

§12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Sikring av dammar er eit nødvendig og viktig tiltak. Hydro viser og stor vilje til å gjennomføre tiltaka så skånsamt som mogleg. §11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Som ei avbøtande og kompenserande tiltak kan det være aktuelt at Hydro kostar informasjonstavler om eksisterande og tapte kulturminne i områda ved Holmavatnet.

Side 11/11

Konklusjon I Holmavassåno biotopvernområde vil nye inngrep i all hovudsak være knytt til eksisterande inngrep, og av eit slik omfang at dei vil ha ein relativt avgrensa negativ effekt på landskapet. Skadeverknadane for villreinen er meir omfattande, men kan avgrensast ved ei innkorting av anleggsperioden i Naustdalen. Med denne føresetnaden er det grunnlag for å gje dispensasjon etter verneføreskrifta.

I Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vil og nye inngrep være knytt til eksisterande. Den negative effekten på landskapet blir og redusert av betre terrengtilpassing av det gamle steinbrotet. Forstyrringane av villreinen er omfattande, men den negative effekten er relativt liten og avgrensa i tid. Den samla effekten av inngrep og forstyrringar blir derfor vurdert til å være så avgrensa at det er grunnlag for å gje dispensasjon etter §48 i naturmangfaldslova.

I tråd med føringane i forvaltningsplanen blir det vektlagt at damtryggleik er eit viktig samfunnsområde, og at forsterkinga av dammane er pålagt Hydro etter anna sektorlovgjeving.