DOCSLIB.ORG

Standardbrevmal På Bokmål

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Standardbrevmal På Bokmål Hydro Energi A/S Roaldkvamvegen 4244 NESFLATEN Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/10102 / AOD 17.11.2017 HYDRO ENERGI A/S - SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TILTAK I SAMBAND MED FORSTERKING AV DAMANLEGG VED HOLMAVATNET, SVR LANDSKAPSVERNOMRÅDE, HOLMAVASSÅNO BIOTOPVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 1/4, BYKLE KOMMUNE, GNR/BNR, 68/1, 68/16, 67/14, SULDAL KOMMUNE Viser til søknad datert 13.10.2017 om dispensasjon til å gjennomføre tiltak i samband forsterking av damanlegga ve Holmavatnet. Verneområdestyret for SVR har fatta det dette vedtaket i møtet 15.11.2017. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til SVR, postboks 24, 4748 RYSSTAD. Oppgi kva for eit vedtak detvert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift Kopi Suldal kommune, Fylkesmannen i Rogaland POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: [email protected] POSTBOKS 24 SAKSBEH: ALF ODDEN N-4748 RYSSTAD WEB: WWW.SVR.NO Side 2/11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE Saksfremlegg OG FRAFJORDHEIANE Arkivsaksnr: 2017/10102-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 08.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 40/17 15.11.2017 Hydro Energi A/S - Søknad om dispensasjon til tiltak i samband med forsterking av damanlegg ved Holmavatnet, SVR landskapsvernområde, Holmavassåno biotopvernområde, gnr/bnr, 1/4, Bykle kommune, gnr/bnr, 68/1, 68/16, 67/14, Suldal kommune Saksprotokoll i Verneområdestyret for SVR - 15.11.2017 Vedtak Vedtekter i tråd med innstilling Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1.1 i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, kapittel III, kapittel IV, punkt 1 og kapittel VI, punkt 1 i Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde, samt naturmangfaldsloven sin § 48, får Hydro Energi dispensasjon til å gjennomføre forsterkingstiltak på damanlegga Dam Holmavasskilen, Dam Holmavatnet og Dam Naustdalen. Dispensasjonen omfattar tiltak som graving, sprenging, flytting og utfylling av masse, støyping, etablering av riggområder og etablering av mellombels anleggsveg under HRV, slik det er omtalt i søknaden. I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 5.1, bokstav a, i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, kapittel III, kapittel IV, punkt 3 og kapittel VI, punkt 4 i Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde, samt naturmangfaldsloven sin § 48, får Hydro Energi dispensasjon til naudsynt motorferdsel i samband med gjennomføring av forsterkingstiltak på damanlegga Dam Holmavasskilen, Dam Holmavatnet og Dam Naustdalen. Dispensasjonen omfattar motorferdsel med anleggsmaskinar i dei aktuelle anleggsområda, samt frakt av anleggsmaskinar med båt og lekter over Holmavatnet. Anleggsarbeid og motorferdsel ved Dam Naustdalen er særleg problematisk for villreinen sin trekkaktivitet i området, og er på grensa for kva som kan tillatast i eit biotopvernområde. Hydro Energi og forvaltningssekretariatet må derfor ha ein tett dialog under planlegging og gjennomføring av anleggsarbeid og motorferdsel. Eventuelle tidsavgrensingar for motorferdsel og anleggsarbeida ved dei tre lokalitetane, avklarast nærare gjennom denne prosessen. I denne prosessen skal og eventuelle avbøtande og Side 3/11 kompenserande tiltak for å betre tilhøva for villrein og kulturminne drøftast. Ein viser elles til saksutgreiinga. Delen av søknaden som omfattar damanlegget ved Salttjørn blir ikkje handsama ettersom denne lokaliteten ikkje omfattar verna areal. Dispensasjonen blir gitt med desse vilkåra: • Riggområder og kjøretrasear over HRV skal arronderast og tilbakeførast til naturleg tilstand. Dette omfattar og utlegging av stadeigen vegetasjon for å sikre raskare revegetering. Masser og frø frå andre stadar må ikkje tilførast. • Mellombelse anleggsvegar under HRV skal arronderast slik at dei er minst mogleg synleg når vasstanden i Holmavatnet er lågare enn HRV. • Det gamle steinbrot ved Dam Holmavasskilen skal arronderast med overskotsmasse. Det skal og leggast ut stadeigen vegetasjon for å sikre raskare revegetering. • Dyregrav og hustuft i Naustdalen er viktige kulturminne, og må ikkje skadast av den mellombelse anleggsvegen ved Naustdalstjørn. • Motorferdsla på Holmavatnet og anleggsvegen skal avgrensast så mykje som råd under anleggsperioden. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til dispensasjonssøknad frå Hydro Energi A/S (Hydro) datert 13.10.2017, og Hydro sin orientering om planane til SVR og Suldal kommune.Hydro søkar om dispensasjon for å gjennomføre ei rekke forsterkingstiltak på dammane i Holmavatnet. Det søkast og om naudsynt motorferdsel for gjennomføring av tiltaka. Dammane ved Holmavatnet har blitt vurdert etter «Føreskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg». I denne prosessen vart det registeret nokre avvik i høve til føreskrifta. Dam Naustdalen og Dam Holmavatnet, som er betongdammar, mangla stabilitet mot velting og gliding, mens steinfyllingsdammen i Holmavasskilen mangla opp- og nedstraums skråningsvern og setningsboltar. Tekniske planar for utbetring av dammane Holmevatn I-IV, Holmavasskilen og Naustdalen vart planane godkjende av NVE i brev dagsett 27.05.2014. Hydro har hausten 2017 sendt søknad om arealbruksplan for damforsterkinga til NVE. NVE har sendt arealbruksplanen for Dam Holmavasskilen ut på høyring, og reknar med og sende ut planane for dei andre dammane med det første. Holmavatnet er ein del av Røldal-Suldal reguleringa frå slutten av 1960-talet, og har ein HRV på 1058 moh og LRV på 1046 moh. Dammane Naustdalen og Holmavatnet ligg langs søraustbreidda og inngår i Holmavassåno biotopvernområde, men Dam Holmavasskilen ligg lengst i søraust og innanfor ligg innanfor Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Side 4/11 Kart over dei aktuelle dammane i Holmavatnet Hydro opplyser at anleggsarbeida er planlagt gjennomført sommaren 2018. Ein reknar med og kunne starte opp arbeida tidleg i juni, og at ein treng 16 veker fram til midten av september for å gjennomføre arbeida. Arbeidet er planlagt gjennomført på dagtid, til dømes 07-19 på kvardagar og 07-14 på laurdagar. Det vil ikkje bli arbeidd på søndagar. Dam Holmavatn består av fire ulike betongdammar med ein høgde på 3 m og ei lengde på 20-150 m. Desse dammane vil få innstalert nye setningsboltar og dammane vil få ny betongpåstøyp oppstrøms eksisterande dam. Fundamentet for påstøpen må reinskast for lausmasse og laust fjell, og eksisterande betongflata skal reingjerast. Før arbeidet vert sett i gang må dammane tørrleggjast. Magasinet er normalt tappa ned i løpet av vinteren/ våren og vert derfor ikkje fylt opp over kote 1050 moh før etter nærare avtale. Det ligg att ein del av vegen frå anleggsperioden på 1960 talet på luftsida av dam II, III og IV. Det er naudsynt å jamna vegen for å få tilkomst til damfundamenta på dam I og II. Arealbruksplan Dam Holmavatnet Dam Naustdalen består av ein 4 m høg og 10 m lang betongdam. Denne skal forsterkast på same måte som Dam Holmavatn. Anleggsmaskinar vil bli frakta inn til Naustdalen med båt og lekter over Holmavatnet. Det Side 5/11 vil bli bygd ein midlertidig veg på om lag 600 m inne i magasinet frå terskel av utløpet Naustdalstjørn. Vegen vil liggja under HRV og følgja traseen som vart nytta på 1960 talet. Arealbruksplan Dam Naustdalen Dam Holmevasskilen er ein 12 m høg og 60 m lang steinfyllings-dam. Dammen skal forsterkast med eit opp- og nedstraums skråningsvern med tilfredsstillande steinstorleik. For å få gjennomført denne påbygginga, og for å oppnå tilstrekkeleg tryggleik mot utglidingar, vil dammen også bli påbygt med ei innanforliggande sone med samfengt sprengstein. I tillegg skal dammen utstyrast med deformasjonsboltar for måling av deformasjonar på damkrone og skråningar. Grensa for verneområdet går midt gjennom dammen slik at halve dammen, mellomlageret og det gamle steinbrotet blir liggande innanfor vernegrensa. Nytt riggområde og steinbrotet som skal brukast ligg rett på utsida. Steinbrotet ligg og under HRV. I samband med anleggsarbeida skal det gamle steinbrotet i verneområdet arronderast betre. Side 6/11 Arealbruksplan Dam Holmavasskilen Formell bakgrunn for vurdering og vedtak • Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.2000. • Forskrift om vern av Holmavassåno biotopvernområde av 26.09.1997. • Naturmangfaldlova • Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 • Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, veileder M106-2014, Miljødirektoratet 2014 Heimelsgrunnlag Holmavassåno biotopvernområde vart oppretta ved kongeleg resolusjon 26.09.1997. I kapittel III i verneføreskrifta for Holmavassåno biotopvernområde heiter det at «Føremålet med biotopvernet er å sikre viktige trekkvegar for villreinen i fjellområdet mellom Kvanndalen landskapsvernområde og Dyraheio landskapsvernområde». Tiltak i samband med kraftutbygging i Holmavassåno biotopvernområde blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1, kor det heiter at det ikkje må iverksetjast tiltak som kan endre dei naturgjevne produksjonstilhøva, gjera villreinen sitt livsmiljø ringare eller hindre villreinen
Load more

Recommended publications
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$
    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Water Chemistry and Acidification Recovery in Rogaland County
    INNSENDTE ARTIKLER Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County By Espen Enge Espen Enge is senior engineer, Environmental Division, County Governor of Rogaland. Sammendrag Introduction Redusert forsuring av fjellvann i Rogaland Due to exceptionally slow weathering bedrock, fylke. Her bearbeides resultater fra i alt 1144 the concentrations of ions in river and lake water prøver fra 2002, 2007 og 2012. Tre ulike forsurings­ in the mountain areas of southern Norway are modeller antydet at forsuringen i fjellområdene i generally very low (Wright and Henriksen 1978). Rogaland (>500 m) i dag er begrenset, og at In Rogaland, 12% of the surveyed lakes in 1974­ vannkvaliteten trolig er nær en opprinnelig ufor­ 1979 (Sevaldrud and Muniz 1980) had conduc­ suret vannkvalitet. Mange lavereliggende inn­ tivity of <10 µS/cm, and the minimum value was sjøer var tilsynelatende fortsatt forsuret, men 4.2 µS/cm. disse estimatene kan være forbundet med usik­ Dilute, weakly buffered water is highly sensi­ kerhet. Ioneinnholdet i vannet i fjellområdene er tive to acidification. Thus, as early as the 1870s ekstremt lavt, noe som i seg selv trolig utgjør en the brown trout population (Salmo trutta) in begrensning for utbredelsen av aure. Sandvatn in Hunnedalsheiene declined close to extinction (Huitfeldt­Kaas 1922), possibly due to Summary emerging acidification (Qvenild et al. 2007). In The current study compiles data from 1144 water the 1920s massive fish kills due to acidic water samples from three large regional water chemical were observed in the salmon rivers Dirdal, Fra­ surveys, performed in 2002, 2007 and 2012. fjord and Espedal (Huitfeldt­Kaas 1922).
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Rogaland Per Januar 2013
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ¢ ] ] ] ]]] ] ¢ ] ] ] ]] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ] ¢ ] - ] ] ¢ ] ¢ ¢ ¢ ¢ ustevoll ] -- ] - ] A ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] ] O ] ¢ ¢ ] ] ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ - ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] -> -- ¢ ] ] ] ] ¢ - ¢ ¢¢ ] ] - -- ] ] ¢ ] - - ¢ Tysnes ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] -¢ ] ] O O-] ] ] ¢ D ¢ ----- D ] - ] D ] DDD O ¢ D D ¢ D ] ¢ DD ¢ ] D O ] D¢ D ¢ D ¢ ] D ] O - ] O DD O - ¢ ] --- DD D ] rad DDD ] innhe Kv] DD ] D DDDD ] - ] D D ] ¢ ¢ ¢ D D O ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] 3 ¢ -¢ -1 D - ] 0 D D ] ] ¢ D ¢ 2 - ¢ ] ] O ] r ] ¢ ] a D ] u O n - D a ] jar D ] ] ] j O ¢ it ] F r -O] O ] ] e p -O- - ] -] ] ¢ d ¢ D n ] - a - ¢ l ] D a -- - ¢ D g ] ] -- ¢ D ] -- ¢ o ¢ R ] i ] - - ¢ r D ] e - - ] ¢ d ¢ å - ] - ] - ¢ ¢ r ¢ m ] - O O ¢ o - ¢ a ie ¢ ] Odd ] ] sfr ¢ p ] ] - ¢ ¢ ¢ ¢ e ¢ ] r ] ] ¢ ¢ ¢ g ¢ O - ¢ n ¢ ] ] n ¢ ] - ¢ I ¢ ¢ ¢ - ¢ ¢ O O ¢ O ¢ - ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ¢ ] - ¢ O ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ - ] ] 13 ¢ - 20 ¢ n 1998 -- e ¢ d ] io - ] ] ] r pe ] ] i ] ger ] ] n ¢ i ] ¢ ] d endr ] O O--- e ] m ] ¢ ¢ ¢ ] ] p ¢ ] e ] r ] ] ] g ] ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ n ] in iske¢ ] ¢ O . kn] ] ] e ¢ t ¢ ] ] ] e ] r ] ] g ¢ ] O ] ¢ n ¢ ] y ] ¢ fra t ¢ tand ] ] O - ¢ s ¢ av ¢ - ] i ] . - . n ¢ - ] ] n ] ] - - u ] O - r ] ¢ g ¢ k . ¢ a ] ] ¢ ] ¢ ¢ b ] ed ¢ ¢ ] ¢ ¢ m ¢ t ¢ ¢ r ¢ ] ¢ ¢ e ] ¢ ¢ ¢ r ¢ ist ¢ O O g ¢ re ] ¢ ¢ ] ¢ er ] ¢ ] ] ] e ] en ] ¢ ¢ åd ] ¢ ] ¢ r ] ] - ] m ] ¢ O ¢ O ¢ Stord O O ¢ O - ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] . ¢ ] ] O ¢ ] ] ] ] ] - ] ] ] ¢ O ¢ ] . ] ] ] ] ¢ ] - ] - ] ] ] ¢ ] ¢ - ¢ ¢¢ ¢ ¢ ] - ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ Dyrskar- ] ] ] ] a ia ¢ ¢ ] vatn Sandvasshe ] ]
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020 Ryfylke Vassområde
    Årsrapport 2020 Ryfylke vassområde Vedteke av Ryfylke vassområdeutval 07.05.21 www.vannportalen.no/ryfylke Innhald 1 Om vassområde ........................................................................................................................................ 3 1.1 «Nye» Ryfylke vassområde (geografi) ............................................................................................ 3 1.2 Nye vassførekomstar i 2020 ........................................................................................................... 3 1.3 Tilstandstatus.................................................................................................................................. 4 1.4 Samansetning av Ryfylke vassområdeutval .................................................................................... 4 1.5 Samansetning av arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde .................................................................. 5 1.6 Sekretariat, vassområdekoordinator .............................................................................................. 5 1.7 Oppfølging av vassforskrifta og regional plan (formål) .................................................................. 6 1.8 Mandat ........................................................................................................................................... 6 2 Korleis har vassområde jobba i 2020........................................................................................................ 6 2.1 Status for aktivitetsmål ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske
    LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers 1 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI UNI MILJØ TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49b E-POST: [email protected] 5006 BERGEN ISSN NR: ISSN-1892-889 LFI-RAPPORT NR: 193 TITTEL: Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for DATO: 11.09.2011 aure. GEOGRAFISK OMRÅDE: FORFATTERE: Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers Hordaland Oppdragsgiver: AS Tyssefaldene ANTALL SIDER: 35 UTDRAG: Målsettinger for fiskeundersøkelsene i Tyssedal i 2010 var å oppdatere bestandsstatus for aure, undersøke innslag av naturlig rekruttering, vurdere tiltak for å styrke naturlig rekruttering og tilslag på utsatt fisk, og å fremskaffe et grunnlag for evt. revurdering av utsettingspålegg og konsesjoner. Utsettingen av fisk i Tyssedalsfjellene har vært preget både av revisjoner av påleggene, og av endringer i krav til kultiveringspraksis. Fra 2007 har det hovedsakelig vært brukt ensomrig aure av lokal stamme. Utsettingspålegget er nå på inntil 14 500 ensomrige aure pr år. All utsatt fisk har siden 2003 vært merket. Prøvefisket i 2010 ble gjennomført i perioden 10.-19. august, i Langavatnet, Håvardsvatnet, Nibbehøl, Øvre Tyssevatnet, Holmavatnet og Vendevatnet. Langavatnet var fremdeles det magasinet som hadde høyest bestandstetthet av aure. De øvrige magasinene hadde middels tette bestander. Veksthastigheten for enkeltårsklasser i de forskjellige magasinene var ca 3-5 cm i året. Næringsvalget til auren var i hovedsak fjærmygg, krepsdyrplankton og landinsekter, dvs. ganske små næringsdyr. Langavatnet hadde den generelt beste kvaliteten på fisken.
    [Show full text]
  • Møtereferat, Arbeidsgruppa I Ryfylke Vassområde Saker
    Møtereferat, arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde Tid: 08.04.21 kl. 13.00-14.50 Sted: Digitalt møte, TEAMS Saker Sak 01/21: Status for vassarbeidet, runde rundt «bordet» Sak 02/21: Utkast til Årsrapport 2020 – Ryfylke vassområde Sak 03/21: Utkast til arbeidsplan for 2021-22 Sak 04/21: Drøfting omkring utkast til revidert regional vassforvaltningsplan Sak 05/21: Eventuelt Til stades Møtt Hjelmeland kommune Torborg Kleppa X Gjesdal kommune Gudrun Kristensen X Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Fråfall Sauda kommune Øyvind Ljung X Strand kommune Trond Leirflåt Fråfall Suldal kommune Torill Telstad X Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavd. Monica Dahlmo X Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. Ørjan Simonsen X Odda kommune Torstein Backer-Owe X Vinje kommune Anne-Sofie B. Strømme Fråfall (møter etter sak/behov) Bykle kommune Sigrid Bjørgum Fråfall (møter etter sak/behov) Ryfylke vassområde, sekretariat Jarle lunde X Sekretariat: Postadr.: Sandsvegen 122, 4230 Sand. Tlf: 52 79 24 35 (404 18 967) E-post: [email protected]. Nettside: http://vannportalen.no/ryfylke Saker Sak 01/21: Status for vassarbeidet, runde rundt «bordet» Det blei gitt ei statusoppdatering frå kvar enkelt i møte, men og generelle innspel til arbeidet. Sandnes: - Det blir vurdert å krevje vilkårsrevisjon for Fløyrli der Espedalsvassdraget er fråført vatn. Eventuelt frivillige tiltak knyt til regulering. - Espedal elveeigarlag har klaga på utslepp av partiklar frå masseuttak. Kommunen følgjer opp saka. - Kommunen har starta arbeidet med å følgje opp eksisterande hovudplan avløp i tidlegare Forsand kommune. - Det er vedtatt ein ny lokal avløpsforskrift (mindre avløpsanlegg) som er felles for kommunane på Jæren og sørlege deler av Ryfylke.
    [Show full text]
  • Kalkingsplan for Kvam Herad 1995
    Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 200, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir H. Johnsen Cand.scient. Steinar Kålås Cand.scient. Annie E. Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Kvam herad. ved miljøvernleder Jon Nedkvitne, 5600 Norheimsund. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: April 1995 1995 13.mai 1996 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 200 40 ISBN 82-7658-099-8 RAPPORT SAMMENDRAG: Forsuringssituasjonen er god i størstedelen av Kvam herad, men i fjellområdene nord i heradet er det meldt om reduserte og tapte fiskebestander. Dette kan sannsynligvis skyldes forsuringsforhold. Det er imidlertid sannsynligvis ikke forsuringsproblemer for de mange vassdragene med laks og eller sjøaure i heradet. Det er foreslått at kalking vurderes i Tjørnadalen nord for Geitafjell, i Fugladalsvassdraget sør og øst for Fuglafjell, Kjerringadalsvassdraget sør for Kjerringafjell og i området nord for Ålvik ved Bjølsegrø. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Kvam herad RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Kvam herad. Gjennomføringen av arbeidet er utført i henhold til de krav som er gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling for dette arbeidet. Arbeidet er finansiert likelig fra Fylkesmannen og fra Kvam herad, og planen er en direkte oppfølging av "Vassdragskalking i Hordaland. Rammeplan 1995-2005" som ble utgitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 1994. Planen for Kvam inngår som en av 29 kommunale kalkingsplaner som er utarbeidet i Hordaland i løpet av 1995. Denne serien av kommunale kalkingsplaner utgjør et sentralt grunnlag for den offentlige forvaltningen av de statlige kalkingsmidlene i Hordaland i årene som kommer.
    [Show full text]
  • Arkeologisk Museum I Stavanger Vedlegg 3
    AM-Profil 8 GRETE LILLEHAMMER KULTURARV I NÅTID OG FRAMTID Med bidrag av Sverre Bakkevig, Sveinung Bang-Andersen, Bitten Bakke, Sean Dexter Denham, Inger Marie Egenberg, Hege Hollund, Mari Høgestøl, Christin Jensen, Siv Kristoffersen, Trond Løken, Marianne Nitter, Håkan Petersson, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Mads Ravn, Lotte Selsing, Paula Utigard Sandvik, Eli-Christine Soltvedt og Anne Ytterdal AM-Profil8 Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaksjon/Editorial office: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger Redaktør av serien/Editor of the series: Marianne Nitter Redaktør av dette volumet/Editor of this volume: Einar Solheim Pedersen Bilderedaktør/Photo editor: Bente Brønnick Formgiving/Layout: Ingund Svendsen Redaksjonsutvalg/Editorial board: Marianne Nitter (leder/Chief Editor) Wenche Brun Grete Lillehammer Einar Solheim Pedersen Lisbeth Prøsch-Danielsen Ingund Svendsen Utgiver/Publisher: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger N–4036 Stavanger, Norway Tel.: (+47) 51 83 26 00 Telefax: (+47) 51 83 26 99 E-mail: [email protected] www.arkeologiskmuseum.no ISSN 2387-5437 ISBN 978-82-7760-168-7 Stavanger 2016 Redigert av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Edited by Museum of Archaeology, University of Stavanger Forsidebilde: Se hva vi fant på jernalderboplassen! Wenche Brun (til venstre), Siv Anita Lundø og Kate Syvertsen lager solskygge under utgraving av arbeidsgrop med funn av leirkarfliser fra jernalder (550 f.Kr.–1050 e.Kr) i 1997. Fra Høgavollen, Sørbø, Sandnes k., Jæren. Foto: Jan Aakvik. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ©. © Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gjengivelse eller formidling av hele eller deler av denne boken, elektronisk, mekanisk eller annen metode kjent eller senere utviklet, er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra forlaget.
    [Show full text]