DOCSLIB.ORG

Møtebok, Ryfylke Vassområdeutval Saker Til Stades/Ikkje Til Stades

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Møtebok, Ryfylke Vassområdeutval Saker Til Stades/Ikkje Til Stades Møtebok, Ryfylke vassområdeutval Tid: 12.10.20 kl. 18.00-19.00 Sted: Digitalt møte, TEAMS Saksbehandler: Jarle Lunde Saker Sak 23/20: Godkjenning av møteinnkalling Sak 24/20: Orientering - status for vassforvaltningsarbeidet i Ryfylke Sak 25/20: Orientering - status for revidering av regional vassforvaltningsplan Sak 26/20: Prioritering av vassdrag i regionalplan for vassforvaltning i neste planperiode Sak 27/20: Overføring av fylkeskommunale vassmiljømidlar til vassområda Sak 28/20: Eventuelt Til stades/ikkje til stades Både medlem og varamedlem var kalla inn til møte Medlem Møtt Varamedlem Møtt Hjelmeland komune Silje Sværen X Morten Hetland Sauda kommune Kristian Landro X Asbjørn Birkeland Strand kommune Petter Korneliussen X Kalle Stokka Gjesdal kommune Trygve Ravndal X Hanne Tove Hildal Suldal kommune Magne Langeland X Iren Klungtveit Slagstad Ullensvang kommune Dag Sverre Ekkje Meldt forfall Lars O. Seim - Sandnes kommune* Inger Lise Erga X Jan Refsnes Rogaland fylkeskommune Kristoffer Amdal X Ragnvald Nilsen Andre Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen X Rogaland fylkeskommune Anneli Vatshaug Jenssen X Ryfylke vassområde Jarle Lunde X Møteboka er elektronisk godkjend av deltakarane i møte. Sand 16.10.20 Jarle Lunde Sekretariat: Postadr.: Sandsvegen 122, 4230 Sand. Tlf: 52 79 24 35 (404 18 967) E-post: [email protected]. Nettside: http://vannportalen.no/ryfylke Saker Sak 23/20: Godkjenning av møteinnkalling Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner innkallinga til møtet. Behandling Ingen merknad. Vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner innkallinga til møtet. Sak 24/20: Orientering - status for vassforvaltningsarbeidet i Ryfylke Vassområdekoordinator Jarle Lunde gav ein kort status for arbeidet i vassområdet. Oppsummert: 1) Sjøaureprosjektet: Er no kome i tiltaksfasen. Det er gjennomført tiltak i Risvollelva (Sauda, Jelsabekken og Hålandselva (Suldal), Bergsvikbekken (Strand), Eiaåna og Espedalselva med sidebekker (Sandnes) og Kvitlå (Gjesdal). For nokre prosjekt er det nytta entreprenør, men dei fleste er restaurert med hjelp av fantastisk dugnadsånd. Nokre prosjekt er utsett til 2021. Nye bekker blir kartlagt. I Hjelmeland, Strand og Sandnes blir det nytta fagkonsulent til dette. 2) Vasskraft: - Sauda: I Storelva er det gjennomført ein flaskehalsanalyse. Oppfølging blir viktig. - Røldal-Suldal: Det er no gjennomført undersøkingar som gir eit nytt kunnskapsgrunnlag. Blei presentert på eit ope møte på Nesflaten tidlegare i haust. Dialog mellom kommunane og Hydro og vidare framdrift. - Ulla-Førre: Statkraft skulle levert revisjonsdokument 1. oktober. Noko utsett. - Tauvassdraget: Det blir arbeid med søknad for å gjere vassdraget lakseførande. - Sira-Kvina: Vandringshinderet i Giljajuvet i Dirdalsvassdraget er opna opp no på etter- sommaren. Frivillig tiltak frå regulant. 3) Det blir elles arbeid med tiltak innafor landbruk, spreidd avløp med meir innafor den enkelte kommune. Dette er nærare omtalt i siste møtereferat frå arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde 25.09.20). Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval tek saka til orientering. Behandling Magne Langeland meinte det er bra at ein no er komen over i ein tiltaksfase. Han ønskja at vassområdekoordinator kunne orientera om vassforvaltningsarbeidet i relevant politisk utval i kommunen. Vassområdekoordinator tek dette til etterretning og vil prioritere dette framover. Vedtak Ryfylke vassområdeutval tek saka til orientering. Sak 25/20: Orientering - status for revidering av regional vassforvaltningsplan Anneli Vatshaug Jenssen frå Rogaland fylkeskommune orienterte om status for revidering av gjeldande vassforvaltningsplan. Arbeidet er forskyvd med tre månadar i heile landet. I planen vil det bli lagt fram planretningslinjer for arealforvaltning. Utkast til planen vil bli lagt fram for Ryfylke vassområdeutval i desember. Sjå elles vedlagt PowerPoint presentasjon. Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval tek saka til orientering. Behandling Ingen merknad. Vedtak Ryfylke vassområdeutval tek saka til orientering. Sak 26/20: Prioritering av vassdrag i regionalplan for vassforvaltning i neste planperiode Saka Rogaland fylkeskommune ber Ryfylke vassområde om å komme med forslag til prioriterte nedbørsfelt i Ryfylke vassområde 2022-2027. Som i gjeldande vassforvaltningsplan skal det i revidert plan (under arbeid) gis ein oversikt over prioriterte vassdrag og fjordar for tiltaksinnsats og kunnskapsinnhenting. Bakgrunnen for ei geografiske prioritering er å få til ei heilskapleg vassforvaltning på tvers av sektormyndigheiter. For å klare å oppnå måla i desse nedbørfelta er det naudsynt at alle sektorar drar i same retning og gjennomfører tiltak. Noverande geografisk prioritering er å finne på side 30 og 33 i planen. Tiltaksprioritering er å finne frå side 34 (https://www.rogfk.no/_f/p1/i019d9b95-0f68-451c-9b84- 62ee762b14f1/tiltaksprogram-for-vannregion-rogaland-2016-2021.pdf). Det er laga kriterium for utveljing av prioriterte vassdrag i vassregion Rogaland. Det blir lagt opp til a) Prioriterte nedbørsfelt, b) Prioriterte sektor-/tiltaksområder, og c) Prioriterte sektorovergripande verkemidlar. Kriteria er nærare omtalt i vedlegg 1. Vurdering Arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde diskuterte saka i møte 25.09.20. Vassområdekoordinator la i møte fram forslag til prioritering med bakgrunn i ovannemnde kriterium. Arbeidsgruppa slutta opp om forslaget. Forslaget inneberer vidareføring av seks prioriterte nedbørsfelt frå førre periode, samt å leggje til fire nye og ta bort fire. Dei vidareførte er Husstølsåna, Ulla og Førre (Hjelmeland), Leirangbekken /Erevikbekken i Strand, og Årdal- og Saudafjorden. Årdalselva og Espedalselva er føreslått teke ut som prioriterte nedbørsfelt. Vassdraga treng habitatforbetrande tiltak i åra som kjem. Dette er prioritert under «Prioriterte sektor- /tiltaksområder», noko som bør vere tilstrekkeleg for at ein framleis får gjennomført tiltak i vassdraga. Røldalsvassdraget blir og føreslått teke ut som eit eige prioritert nedbørsområde. Årsaka til at denne låg inne i førre periode var eit behov for å kartlegging av miljøtilstand. Dette er no gjennomført. Anadrom sone inngår i «Suldalsvassdraget» (ny). Same årsak var at Jøsenfjorden var prioritert i førre periode. Kunnskapsgrunnlaget er no betre også her. Forslag til nye nedbørsfelt - Tauvassdraget (Strand/Hjelmeland): Vassdraget er påverka av kraftregulering og vassuttak. Elva har eit betydeleg potensiale for produksjon av laks og sjøaure som ikkje kan bli realisert utan at det vert lagt til rette for oppgang av anadrom fisk (pga av vandringshinder), og nedvandring av smolt og vaksen fisk. Opning av vassdraget vil og kunne ta vare på vare på dei truga artane ål og elvemusling. Det er og noko diffus avrenning av næringsstoff til vassdraget. - Storelva (Sauda): Laksebestanden i Storelva har i lengre tid vært lav, og sjøaurebestanden er redusert. Vassdraget er regulert og har i tillegg vært påverka av forsuring og avrenning frå industri og gruvedrift. I 2006 blei det innført minstevassføring i vassdraget og det er utført ei rekkje habitattiltak. Samstundes er og forsuringssituasjonen endra som eit resultat av mindre sur nedbør. Til tross for dette har ikkje bestandane av laks og sjøaure i Storelva tatt seg opp, ein situasjon som synes å stå i sterk kontrast til utviklinga i mange andre laksevassdrag i regionen. - Suldalsvassdraget (Suldal): Vassdraget er påverka av fleire store vasskraftreguleringar (Røldal-Suldal, Ulla-Førre). Dette har mellom anna medført negative effektar for habitat for laksefisk i Suldalslågen, blant annet i form av sedimentering og begroing av substrat. Det er føreslått ei rekkje tiltak både i Lågen og i sidebekker. Suldalslågen blir i dag kalka. Suldalslågen er eit nasjonalt laksevassdrag. Konsesjonsvilkår er under revidering. Brattlandsdalsåna og Roalkvamsåna er historisk sett anadrome. Elvene er ikkje minst viktig som funksjonsområde for storaurebestanden i Suldalsvatnet, men reguleringa her er av stor negativ betydning for bestanden. Det er venta revisjon av konsesjonsvilkår. - Vostervatnet (Strand): Vatnet har vore undersøkt fleire gangar i seinare tid og oppnår ikkje god tilstand. Her er påverknad frå landbruk, men truleg og frå spreidd avløp. Fleire tiltak er iverksett, men meir må til. Ansvarsarten elvemusling er i Fiskåna, nedstrøms vatnet. Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval anbefaler å prioritere følgjande nedbørsfelt i regional plan for vassforvaltning i vassegion Rogaland 2022-2027. Vassdrag Kommune Behov for handling Årsak til prioritering Husstølåna Hjelmeland Konkrete tiltak for å bedre Først og fremst (Steinslandåna) økologisk miljøtilstand elvemusling Miljøtilpassa vannføring Laksevassdrag Leirangbekken og Strand Konkrete tiltak for å bedre Elvemusling Erevikbekken økologisk miljøtilstand Ulla elva (anadrom Hjelmeland, Miljøtilpassa vannføring Fysiske inngrep strekning) Suldal Habitatforbedrende tiltak Viktig laksevassdrag Åpne vandringshinder Sportsfiske Førreåna (anadrom Hjelmeland, Miljøtilpassa vassføring Fysiske inngrep strekning) Suldal Habitatforbedrende tiltak Viktig sjøaure og laksevassdrag Årdalsfjord-indre Strand, Kartlegge Ukjent grad av Hjelmeland forurensningstilstand og forurensning. Behov for vurdere behov for tiltak mer kunnskap Saudafjorden Sauda, Suldal Kartlegge Antatt stor grad av forurensningstilstand og forurensning vurdere behov for tiltak Vostervatnet Strand Konkrete tiltak for å fjerne Forurensning forurensningsbidrag og Rekreasjonsområde bedre økologisk Elvemusling nedstrøms miljøtilstand Tauvassdraget
Load more

Recommended publications
  • Trelastutførsla Frå Tysvær I Første Del Av 1600-Talet 185
    - Årbok for Karmsund 1993-1994 Karm.sund Folkem.useum. Haugesund 1994 Haugesund Bok & Offset A.S. 184 Ei oppgangssag. (Foto frå Bull, E., Nordmenn før oss, Oslo 1980, med løyve av Ta no Forlag). TRELASTUTFØRSLA FRÅ TYSVÆR I FØRSTE DEL AV 1600-TALET 185 TRELASTUTFØRSLA FRÅ TYS VÆR I FØRSTE DEL AV 1600-TALET Av: Svein Ivar Langhelle. Tollistene for første delen av 1600-talet syner at det blei utført store mengder trelast frå det området som idag utgjer Tysvær kommune: Skorne bord og furub­ jelkar til byggjematerialer, bandstakar av hassel til tønneband, ved og noko skipsmaterialer til master og pumper. Det totale omfanget veit me ikkje, men i perioden 1605-1623 kan det i gjennomsnitt årleg ha blitt betalt nærare 4000 skil­ ling i trelasttoll på varer som personar busette i Tysvær utførde. Me veit ikkje så nøyaktig kva desse varene var verd. På varer som ikkje var førde opp spesielt i tollsatslistene, skulle tollsatsen vera fj erdeparten av verdien. I så fa ll låg verdien på nærare 12000 skilling i året, eller verdien av 80-100 kyr. l Men verdien låg nok likevel langt høgare enn dette: Prisen på det viktigaste einskildproduktet, skorne bord, var minst 10-15 gonger høgare enn tollverdien,2 slik at verdien på utførsla i eit gjennomsnittsår på denne tida like gjerne kan ha vore 60000 skilling, eller verdien av 400-450 kyr. Me trur det kan vera nokolunde realistisk å rekna med at verdien på trelasten kan ha vore det tidoble av tollen, og skal i det fylgjande bru­ ka dette som målestokk, sjølv om det må understrekast at tala er svært usikre.
    [Show full text]
  • Vedtak I Kommunestyresak 064/19 – Valg Av Nemnder Og Utvalg 2019-2023
    Vedtak i kommunestyresak 064/19 – Valg av nemnder og utvalg 2019-2023 Kommunestyret velger følgande medlemmer til: Representantskapet, til medlem og varamedlem til IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Medlem: Dagfinn Birkeland, H Varamedlem: Hallgeir Amdal, AP Haugaland Vekst IKS Medlem: Ordførar Asbjørn Birkeland, SP Varamedlem: Varaordførar Sigrid Bojesen Fatnes, SP Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Medlem: Tone Storesund Varamedlem: Solfrid L. Handeland Krisesenter Vest IKS Medlem: Rune Kloster Tvedt (rådmann) Varamedlem: Aina Olene Tveit (kommunalsjef) Ryfylke IKS Medlem: Ordførar Asbjørn Birkeland, SP Varamedlem: Varaordførar Sigrid Bojesen Fatnes, SP Administrasjonsutvalget Medlemmer Administrasjonsutvalget 1. Asbjørn Birkeland, SP 2. Sigrid Bojesen Fatnes, SP 3. Morten Maldal, SP 4. Vegard Birkeland Rød, SP 5. Jane Nordhagen Ilstad, SP 6. Halgeir Amdal Ap 7. Siv Hege Lund Ap Fra Arbeidstakerorganisasjonene Siv Jørgensen, HTV Fagforbundet Anita Sandal, Fagforbundet vara: Janne Aaker, Fagforbundet Roar Fiveland, Utdanningsforbundet vara: Vibeke Sørensen, NSF Vara Administrasjonsutvalget SP/KrF 1. vara Kristian Landro, KrF 2. vara Inga Cecilie Sørheim, Sp 3. vara Knut Morten Ask, Sp 4. vara Silje Eriksen, Sp 5. vara Andreas Brekke, Sp 6. vara Per Aksel Birkeland, Sp Vara Administrasjonsutvalget for AP/SV 1. vara Øyvind Grassdal, SV 2. vara Aud Jorunn Nymark, AP 3. vara Fredrik Larsson, AP Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsgiverrepresentanter Rådmann Kommunalsjef Næring og samfunn Kommunalsjef Oppvekst og kultur Kommunalsjef Helse og omsorg Vararepresentanter fra arbeidsgiver 1. vara – økonomisjef 2. vara – rådgiver Målfrid S. Årthun Møtende i AMU fra arbeidstakerne : Fagforbundet : Siv Jørgensen HTV Fagforbundet : Anita Sandal Utdanningsforbundet : Roar Fiveland HTV Hovedtillitsvalgt: Siv Turid Valskår Vara for arbeidstakerne 1 vara Fagforbundet: Tone Storesund 2 vara Fagforbundet: Janne Aaker Barnetalsperson Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3- 3.Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet 3.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020 Ryfylke Vassområde
    Årsrapport 2020 Ryfylke vassområde Vedteke av Ryfylke vassområdeutval 07.05.21 www.vannportalen.no/ryfylke Innhald 1 Om vassområde ........................................................................................................................................ 3 1.1 «Nye» Ryfylke vassområde (geografi) ............................................................................................ 3 1.2 Nye vassførekomstar i 2020 ........................................................................................................... 3 1.3 Tilstandstatus.................................................................................................................................. 4 1.4 Samansetning av Ryfylke vassområdeutval .................................................................................... 4 1.5 Samansetning av arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde .................................................................. 5 1.6 Sekretariat, vassområdekoordinator .............................................................................................. 5 1.7 Oppfølging av vassforskrifta og regional plan (formål) .................................................................. 6 1.8 Mandat ........................................................................................................................................... 6 2 Korleis har vassområde jobba i 2020........................................................................................................ 6 2.1 Status for aktivitetsmål ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • RD01 Planskildring J04 (L)(567687).Pdf
    Elfinn Birkeland, Hallgeir Amdal, Halvard Rød og Lars Reidar Fosstveit Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 PlanID: 2014005 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Dato: 2020-12-08 Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Oppdragsgjevar: Elfinn Birkeland, Hallgeir Amdal, Halvard Rød og Lars Reidar Fosstveit Oppdragsgjevars kontaktperson: Rådgjevar Norconsult AS avd Ryfylke Toppadalen 3, NO-4200 Sauda Oppdragsleiar: Arne Espeland Fagansvarleg: Arne Espeland Andre nøkkelpersonar: Kristin Hafstad Stokka / Anne Margrethe Myhre J04 2020-12-08 Korrigert innsending ArEsp KrHSt ArEsp J03 2020-09-25 Oppdaterrt etter ny Kommuneplan ArEsp KrHSt ArEsp J02 2020-09-17 Revidert etter kommentarar frå Sauda kommune Arne Espeland Kristin H. Stokka Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. c:\docserver\00000000-0000-0000-0000-000000000001\working\b82f8e42-6533-482d-a016- 2020-12-08 | Side 2 av 30 c5fc4603d7eb\websak_sauda_office2pdf_567678.docx Planskildring Nordstøldal, Gnr./Bnr. 23/2, 24/1, 24/2 og 26/4 Oppdragsnr.: 5180926 Dokumentnr.: RD01 Versjon: J04 Samandrag Detaljreguleringsplan for Nordstøldalen er utarbeidd av Kon-Sul AS og sluttført etter at dei vart del av Norconsult AS. Planframlegget er resultat av samarbeid med fire grunneigarar med felles mål å utvikle Nordstøldalen til eit attraktivt og levande hyttemiljø.
    [Show full text]
  • Både Og for Turistveg
    8 fredag 17. april 2015 Både og for turistveg Ryfylkerådet ber Ryfylke IKS om å jobba for at Riksveg 13 får behalda statusen som Nasjonal Turistveg frå Oanes til Hjelmeland sjølv om det blir lagt opp til ein rund- tur i Suldal. Magnar riveland [email protected] Kvalitetsrådet for nasjonale tu- ristvegar meiner at Riksveg 13 ikkje oppfyller krava på strek- ninga Oanes-Hjelmeland. Årsaka er Ryfast og nye tunnelar mellom Tau og Årdal. Dei meiner også at strekninga Tau-Oanes ikkje har ein estetisk kvalitet som tilseier JUBel i SUldal: Torkel Myklebust (til høgre) kan få Nasjonal Turistveg Ryfylke gjennom store delar av kommunen sin. Ole Tom Guse kan samstundes status som nasjonal turistveg. mista statusen på vegen gjennom Forsand, men trur Preikestolen er viktigare for reiselivet enn heile turistvegstatusen. Kvalitetsrådet går inn for at Na- sjonal Turistveg Ryfylke startar ristvegane. Tau-Oanes blir ikkje skjula at han var nøgd med den – Eg har følt at Statens veg- ikkje engasjera meg sterkt i det, på Nesvik og går via Erfjord og vurdert som ein slik avstikkar. føreslegne endringa. vesen har motarbeidd Nasjonal meinte Guse. Lovraeidet, over Sandsfjordbrua Den blir i staden kalla blindveg. – Men eg har fått telefonar Turistveg frå dag ein. Me har nett- Trine Danielsen (H) frå Hjel- til Sauda, vidare over fjellet til Det gjer at Preikestolen blir lig- frå andre delar av Ryfylke, der opp regulert ferdig utkikkspunk- meland hadde vanskar med å for- Røldal og med ein rundtur via gande på ein blindveg. Det er folk ber meg om å ikkje vera tet på Høllesli.
    [Show full text]
  • 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-Western Norway Through Burials with Brooches, AD 200–1000
    Mari Arentz Østmo 2 Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200–1000 This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongo- ing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities. 2.1 Introduction Throughout the Iron Age, dress accessories included brooches, clasps, and pins that held garments together while simultaneously adding decorative and communi- cative elements to the dress. While the functional aspects of brooches are persis- tent, their form and ornamentation vary greatly within the first millennium AD; the typologies of brooches thus constitute a major contribution to the development of Iron Age chronology (Klæsøe 1999:89; Kristoffersen 2000:67; Lillehammer 1996; Røstad 2016a). As such, the brooches deposited in burials provide an exceptional opportunity to address both spatial and temporal variations in burial practices, and furthermore in the social groups that performed those rituals. Regionality, defined as the spatial dimension of cultural differences (Gammeltoft and Sindbæk 2008:7), is here approached on a microscale, focusing on intra-regional diversity in the selective and context-specific use of a particular part of material cul- ture, namely the brooches.
    [Show full text]
  • Kyrkjebakken
    KKyrkjeyrkjeBBakkenakken NR. 1 • APRIL 2014 • 13. ÅRGANG HELLANDSBYGD – SAUDA – SAUDASJØEN PÅSKESALME Hosianna! Syng for Jesus, syng for kongen uten prakt. Hosianna! Det er påske. Jesus drar mot død og grav. Se, han rider på et esel slik profeten før har sagt. Ydmyk, for å tjene andre, legger han sin allmakt av. Hosianna! Han er salvet til å dø for folket sitt. Hosianna! Syng for Jesus! Syng for kongen når han drar Han vil bære bånd og lenke, så hans folk kan være fritt. mot sitt kors, ja mot den trone der hans makt blir åpenbar! Salmen er skreven av Eyvind Skeie og er nr 149 i den nye salmeboka. 2Påskeandakt KyrkjeBakken KVA ER DET MED KORSET? Dei fleste har vel fått med seg debatten som har vore i vin- denne opne vegen inn ter om det skulle vera tillate å bera eit korssmykke på jobb i Guds armar. på tv. Korset det var snakk om var så lite at det ikkje skulle Dette er korset si ha grunn til å vekke oppsikt. NRK-journalist Siv Kristin Sæll- betydning: Jesus har mann var ute i hardt vêr, og sa 13.november i fjor til avisa gjort opp for meg Vårt Land at ho synest Jesus fortener å bli meir anerkjent i forholdet til Gud. enn han blir i dagens samfunn. For henne er korset person- Dette kan ikkje noko leg, ho ønskte å bera det, men let det vere etter ordre frå menneske klare sjølv. arbeidsgjevar. Alle menneske har synda, sjå Rom.3.23. Kva er det med korset? Overfor Gud er det Påsken me nå går inn i gir svaret på kva korset betyr for det ikkje forskjell på små me som kristne bygger liv og tru på.
    [Show full text]
  • Vedlegg 2E Naturmangfold Del2
    Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 3-28. Oversikt over verdifulle naturtyper. Kilde: Naturbase og egne registreringer. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 51 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 3-29. Oversikt over verdifulle naturtyper. Kilde: Naturbase og egne registreringer. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 52 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 3-30. Oversikt over verdifulle naturtyper. Kilde: Naturbase og egne registreringer. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 53 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 3-31. Oversikt over verdifulle naturtyper. Kilde: Naturbase og egne registreringer. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 54 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Figur 3-32. Oversikt over verdifulle naturtyper. Kilde: Naturbase og egne registreringer. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 55 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik 3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 3.3.6 Naturverdier knyttet til gamle edellauvtrær, inkludert hule eiker Slike trær utgjør en såpass viktig del av påviste naturverdier i utredningsområdet at det her er valgt å gi en litt utdypende omtale av dem. Gamle eiketrær blir trukket fram som et ekstremt artsrikt miljø, der det kan være hundrevis av ulike arter knyttet til bare ett tre. Hule eiker er da av denne grunn også blitt en utvalgt naturtype i Norge, med spesiell beskyttelse gjennom naturmangfoldloven.
    [Show full text]
  • Seismic Stratigraphy of Y O Unger Dryas Ice-Marginal Deposits in Western Norwegia·N Fjords
    Seismic stratigraphy of Yo unger Dryas ice-marginal deposits in western Norwegia·n fjords INGE AARSETH, PER KRISTIAN AUSTBØ & HARALD RISNES Aarseth, 1., Austbø, P. K. & Risnes, H.: Seismic stratigraphy of Younger Dryas ice-marginal deposits in western Norwegian fjords. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 65-85. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. The submarine portions of ice-marginal moraines and their distal sediments have been studied in the fjords between Stavanger and Åndalsnes, western Norway (59°-62°30'N). Echosounder, sparker, and high-resolution seismic profiles are used to record the thickness, morphology and structure of the deposits, which are divided into four main seismostratigraphic sequences describing the different phases of sedimentation. Evidence of several ice-push events is observed in some of the fjords, and models of glacial dynamics are presented for deep water and shallow water environments. Volumes of the different sedimentary fa cies have been estimated for some of the fjords. Coarse sediments (mainly glacioftuvial foreset beds) represent less than 10% of the Younger Dryas sequence. Dating of the moraines is accomplished through morphological correlation to the established chronostratigraphy of terrestrial sections. Inge Aarseth, Department of Geo/ogy, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen, Norway; Per Kristian Austbø, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen, Postboks 0059, N-4001 Stavanger, Norway; Harald Risnes, Petro-Data AS, P.O. Box 585, Madla, N-4040 HafrsfJord, Norway. Introduction & Molnia 1989; Syvitski 1989), and several models for such environments are put forward (Powell 1981, 1984; The mapping of Younger Dryas end moraines in western Elverhøi, Lønne & Seland 1983; Syvitski, Burrel & Skei Norway has shown that the ice margin crossed many 1987).
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik OPPDRAGSGIVER: STATNETT EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDE: NATURMANGFOLD DATO: 28. FEBRUAR 2020 / REV. 02 DOKUMENTKODE: 10200439-RIM-RAP-01A Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Grov alm- og lindeskog på nordsiden av Stordalsvatnet i Etne kommune. Ett av alternativene er planlagt ned denne lia. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning. 10200439-RIM-RAP-01A 28. februar 2020 / 02 Side 2 av 128 Statnett multiconsult.no 420 kV Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik Sammendrag RAPPORT OPPDRAG 10200439 DOKUMENTKODE 10200439-RIM-RAP-01A EMNE Ny 420 kV kraftledning Blåfalli/Sauda- TILGJENGELIGHET Åpen Håvik/Gismarvik - Konsekvensutredning OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork / Randi Osen KONTAKTPERSON Maria Kløverud Lyngstad SAKSBEHANDLERE Kjetil Mork, Geir Gaarder, Sylvelin Tellnes og Kirstin M. Flynn Steinsvåg. TELEFON 986 46 247 ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Multiconsult Norge AS og underkonsulent Miljøfaglig Utredning AS har på oppdrag fra Statnett utredet konsekvenser for miljø og samfunn av tidligere meldt ny kraftledningsforbindelse på Haugalandet. Utredningene er gjennomført basert på utredningsprogram fastsatt av NVE i februar 2018, etter melding og høring av forslag til utredningsprogram i 2017. Foreliggende konsekvensutredning vurderer alle alternativer som utredningsprogrammet fra NVE har fastsatt skal utredes, med unntak av Håvik transformatorstasjon og sjøkabler. Håvik transformatorstasjon er tatt ut av dette prosjektet og vil bli behandlet som en separat sak videre.
    [Show full text]
  • Visit Haugesund
    HAUGESUND & HAUGALANDET // NORWAY 2018 VISITHAUGESUND.NO Ph oto: Terje Rakke The brochure you are now reading is designed as an adviser about where you can stay and eat, and what you can see and experience in the CONTENTS Haugesund region. The Pathfinder with maps WELCOME ................................................................... s. 4 and symbols will lead you wherever you want to go while you are in the region. HOMELAND OF THE VIKING KINGS ................... s. 10 DESTINASJON HAUGESUND & HAUGALANDET AS ATTRACTIONS ............................................................. s. 14 (publisher) is a membership organisation that ARCHITECTURE .......................................................... s. 24 includes eight municipalities and over 200 member companies. Member companies appear in this EXPERIENCES ............................................................ s. 28 publication. ACTIVE EXPERIENCES / OUTDOOR PURSUITS ... s. 42 Editing was completed in January 2018 and some SKIING AND WINTER ............................................... s. 64 information may have changed. Please contact SHOPPING ................................................................ s. 66 us for more information about Haugesund and Haugalandet. FAMILIES AND CHILDREN ...................................... s. 72 ACCOMMODATION ..................................................... s. 76 INFORMATION FOR THE GENERAL PUBLIC: The tourist information centre in Haugesund LOCAL FOOD .............................................................. s. 86 Strandgata
    [Show full text]