DOCSLIB.ORG

Veileder for Bergverksvirksomhet På

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Veileder for Bergverksvirksomhet På 'LUHNWRUDWHWIRU PLQHUDOIRUYDOWQLQJ PHG%HUJPHVWHUHQIRU6YDOEDUG BERGVERKSVIRKSOMHETEN PÅ SVALBARD VEILEDER Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder INNHOLD INNLEDNING OG OVERSIKT OVER 3 Undersøkelser/prøvedrift på tertiære 11 ETATER kullforekomster Generelt 3 Forekomster i Kritt 11 Direktoratet for mineralforvaltning med 3 Forekomster i Karbon 11 Bergmesteren for Svalbard Leteboring etter olje på Svalbard 12 Andre aktuelle etater 3 Malmer, mineraler og blokkstein 13 Produkter og tjenester 4 OM BERGVERKSORDNINGEN FOR SVALBARD 15 SVALBARD EN GEOLOGISK 5 Bergverksordningen 15 BILLEDBOK Bergmesteren for Svalbard 16 Generelt 5 Geologisk utforskning av Svalbard 5 BERGVERKSORDNING FOR Noen trekk av Svalbards geologiske historie 5 SVALBARD 18 Tildeling av utmål på olje på Svalbard, 26 geologiske indikasjoner BERGVERKSDRIFT PÅ SVALBARD 9 Tildeling av utmål basert på funnpunkter i 31 Generelt 9 sjøen Kulldriften 10 Søkeseddel 32 Tertiære kull 10 Funnpunktanmeldelse 33 Krittkull 11 Veiledning for utfylling av funnpunktskjema 34 Karbonkull 11 Tidtabell 36 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder INNLEDNING OG OVERSIKT OVER ETATER Generelt I Svalbardtraktaten av 9.februar 1920 ble det Andre aktuelle etater bestemt at Norge skulle utarbeide en Berg- Sysselmannen er underlagt Justisdepartemen- verksordning for Svalbard. Bergverksordnin- tet og er regjeringens øverste representant på gen for Svalbard ble gitt ved kgl. res av 7. au- øygruppen. Sysselmannen har samme myn- gust 1925 og trådte i kraft ved Norges overtak- dighet som en fylkesmann og er også politi- else av Svalbard 14.august 1925. mester og notarius publicus. Bergmesteren er statens representant når det Den nye ”Svalbardmiljøloven” håndheves av gjelder olje- og bergverksvirksomhet på Sval- Sysselmannen. Loven gir retningslinjer for ak- bard og sorterer administrativt under Nærings- tiviteter som medfører påvirkning av natur- og handelsdepartementet. Bergmesteren er de- miljøet på Svalbard. Sysselmannen er også partementets sakkyndige i bergverkssaker på myndighetsutøver for andre statlige organer. øygruppen. (http://www.sysselmannen.no/) Direktoratet for mineralforvaltning med Arbeidstilsynet. ”Arbeidsmiljøloven” av 4. Bergmesteren for Svalbard februar 1977 gjelder med få endringer for Direktoratet for mineralforvaltning med Berg- Svalbard. Arbeidstilsynet håndhever loven mesteren for Svalbard (DMF) forvalter lov om med tilhørende forskrifter, spesielt ”Forskrifter erverv og utvinning av mineralske ressurser om kullgruvedriften på Svalbard”. Virksom- (mineralloven) og Bergverksordningen for heter har meldeplikt og plikt til å innhente Svalbard. samtykke ved oppføring/endring av bygninger Etaten er statens sentrale fagetat for for- som skal benyttes til arbeidslokale. Arbeids- valtning og utnyttelse av mineralske ressurser tilsynet har samarbeidsavtale med Bergvese- og er direkte underlagt Nærings- og handels- net med Bergmesteren for Svalbard om in- departementet (NHD). speksjon av gruver på Svalbard. ”Bergverksordningen for Svalbard” ble gitt (http://www.arbeidstilsynet.no/) ved Kgl. Res av 7. August 1925. Det er i tillegg utarbeidet utfyllende regler for petrol- Oljedirektoratet: er et statlig fagdirektorat og eumsvirksomheten. forvaltingsorgan som ble opprettet i 1972. Dagens arbeidsoppgaver består blant annet i Direktoratet ligger under Olje- og energide- å tildele søkesedler (undersøkelsestillatelser) partementet (OED) og har hovedkontor i Sta- og bergrettigheter (utmål) på godkjente funn. vanger og kontor i Harstad. Oljedirektoratets Videre fører bergmesteren tilsyn med både overordnede mål er å bidra til å generere størst norsk og utenlandsk gruvedrift og påser at mulig verdier for samfunnet fra olje- og gass- bergverksordningens bestemmelser overhol- virksomheten gjennom forsvarlig ressurs-for- des. Det utarbeides lister over gyldige funn- valtning med forankring i sikkerhet, bered- punkter og utmål en gang pr. år. Det utarbeides skap og ytre miljø. (http://www.npd.no/no/) også kart over gyldige utmål og funnpunkter. Disse finnes på DMF’s hjemmeside. Petroleumstilsynet. ”Forskrift om sikkerhet Bergmesteren skal søke å fremme berg- for undersøkelse og leteboring etter petro- verksvirksomheten på Svalbard og arbeide for leumsforekomster på Svalbard” Kgl. Res. Av at øygruppens geologiske ressurser forvaltes 25. Mars 1988 gjelder for petroleumsvirk- og utnyttes på en best mulig måte til nytte for somheten innenfor Svalbards territorialfarvann samfunnet. og på land. (http://www.ptil.no/) Bergmesteren er et viktig ledd i suvereni- tetsutøvelsen på Svalbard. Direktoratet for samfunnssikkerhet og Bergvesenet med Bergmesteren for Sval- beredskap. ”Lov om brannfarlige varer samt bard bistår interesserte med råd, veiledning og væsker og gasser under trykk” av 21. Mai 1971 oversikter angående funn og forekomster av og ”Lov om eksplosive varer” av 14. Juni 1974 geologisk art på Svalbard. (gjelder bare for Svalbard). Lov om vern mot 3 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff bergmesteren for Svalbard avgir innstilling til og om brannvesenets redningsoppgaver Nærings- og handelsdepartementet i saker om (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. Juni dispensasjon fra arbeidsplikten. 2002. (http://www.dsb.no/) Inspeksjoner utføres for å føre tilsyn med at Norsk Polarinstitutt driver kartlegging og virksomhetene foregår i samsvar med Berg- praktiske og vitenskapelige undersøkelser av verksordningen. Direktoratet for mineralfor- norske polarområder. valtning med Bergmesteren for Svalbard (http://www.npolar.no/no/) samarbeider i den anledning med Arbeidstil- synet. Produkter og tjenester Søkeseddel utstedes til personer eller selskaper Utmålskart i målestokk 1:500.000 som vises som vil drive prospektering på øygruppen. beliggenheten av utmål på Svalbard ajourføres Tjenesten er gratis hvert år og legges på etatens hjemmeside. Anmeldelse av funn av kull, petroleum og Funnpunktkart i målestokk 1:500.000 som mineraler som utvinnes gjennom bergverks- viser beliggenheten til gyldige funnpunkt på drift i henhold til Bergverksordningen for Svalbard ajourføres hvert år og legges ut på Svalbard gjøres til Bergvesenet med Bergmes- etatens hjemmeside. teren for Svalbard. Denne tjenesten er gratis Funnpunktliste over gyldige funnpunkter ut- Utmål tildeles på utmålsforretninger. Behand- arbeides en gang pr. år og legges ut på etatens lingsgebyrer og årsavgifter fremgår av Berg- hjemmeside verksordningen. Arbeidsplikt i utmål kontrolleres og protokoll- Liste over gyldige utmål utarbeides en gang føres. Direktoratet for mineralforvaltning med pr. år og legges ut på etatens hjemmeside. 4 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder SVALBARD - EN GEOLOGISK BILLEDBOK Ved Audun Hjelle, Norsk Polarinstitutt Generelt Med sin varierte geologi og vakre geologiske I det 20. århundre har den geologiske ut- formasjoner er Svalbard blitt kalt ”et paradis forskningen økt i omfang, ofte ut fra øko- for geologer”. Alle de geologiske systemene er nomiske motiver. Det er satset mye for å finne representert her, fra mer en 1000 millioner år drivverdige forekomster av kull, olje og mine- gammel prekambrium til dagens kvartær. I raler, mest i de sentrale og vestlige delene av fjellagene er det oppbevart mange forsteininger Spitsbergen. eller fossiler av fortidens dyr og planter og Norsk Polarinstitutt som har ansvaret for berggrunnen er ikke skjult av skog og tett kartleggingen på Svalbard, har nå fullført den vegetasjon. Selv om ca. 60 prosent av landet er geologiske oversiktskartleggingen. Hele Sval- dekket av breer er det få steder i verden hvor bard er dekket av fire kart i målestokk man kan studere jordens utviklingsistorie 1:500.000. En ny serie i målestokk 1:100.000 bedre. er under utgivelse. De eldste bergartene er vanligvis foldet og omdannet, og danner en slags ”grunnmur”, Noen trekk av Svalbards geologiske historie dypest nede. En gjennomgripende fjellkjede- Svalbards grunnmur: Omdannede bergarter fra foldning var stort sett slutt for ca. 400 prekambrium, kambrium og ordovicium (Fra millioner år siden. Etterpå ble fjellene etter mer enn 1000 millioner år til ca. 440 millioner hvert slitt ned og det kom en periode med år før vår tid). Bergartene fra denne tiden er innsynkning og avsetninger. Flere tusen meter alle mer eller mindre omdannete (metamorfe) med sandstein, skifer og kalkstein ble avleiret i og foldet, og inneholder vanligvis få fossiler av horisontale lag over de gamle omdannete dyr og planter. Disse bergartene blir ofte kalt bergartene. Noen av lagene inneholder for- Hecla Hoek-bergarter, etter fjellet Heclahuken steininger av planter og dyr som for lengst er nord-østligst på Spitsbergen. De finnes på utdødd og mange av disse må ha levd i et langt sørspissen av Bjørnøya, på vest- og nord- varmere klima enn det vi har nå. Mye tyder på Spitsbergen og på Nordaustlandet. At slike at Svalbard som i dag er et arktisk land, for ca. bergarter nå finnes langs hele vestkysten av 350 millioner år siden lå i nærheten av ekvator. Spitsbergen skyldes at det gamle underlaget Svalbard har ikke alltid hatt den formen og her ble presset opp under jordskorpebevegelser størrelsen det har i dag. Fordelingen av hav og i tertiærtiden. land skiftet gjennom tidene; noen områder De eldste mineralene som hittil er funnet på sank, mens andre hevet seg. Svalbards land- Svalbard, er fra området øst for Raudfjorden på område som vi ser det i dag er egentlig de nordvest-Spitsbergen. Korn av 3,2 milliarder år oppstikkende delene av Norges kontinental- gammel zircon (et sjeldent mineral),
Load more

Recommended publications
  • Handbok07.Pdf
    - . - - - . -. � ..;/, AGE MILL.YEAR$ ;YE basalt �- OUATERNARY votcanoes CENOZOIC \....t TERTIARY ·· basalt/// 65 CRETACEOUS -� 145 MESOZOIC JURASSIC " 210 � TRIAS SIC 245 " PERMIAN 290 CARBONIFEROUS /I/ Å 360 \....t DEVONIAN � PALEOZOIC � 410 SILURIAN 440 /I/ ranite � ORDOVICIAN T 510 z CAM BRIAN � w :::;: 570 w UPPER (J) PROTEROZOIC � c( " 1000 Ill /// PRECAMBRIAN MIDDLE AND LOWER PROTEROZOIC I /// 2500 ARCHEAN /(/folding \....tfaulting x metamorphism '- subduction POLARHÅNDBOK NO. 7 AUDUN HJELLE GEOLOGY.OF SVALBARD OSLO 1993 Photographs contributed by the following: Dallmann, Winfried: Figs. 12, 21, 24, 25, 31, 33, 35, 48 Heintz, Natascha: Figs. 15, 59 Hisdal, Vidar: Figs. 40, 42, 47, 49 Hjelle, Audun: Figs. 3, 10, 11, 18 , 23, 28, 29, 30, 32, 36, 43, 45, 46, 50, 51, 52, 53, 54, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 71, 72, 75 Larsen, Geir B.: Fig. 70 Lytskjold, Bjørn: Fig. 38 Nøttvedt, Arvid: Fig. 34 Paleontologisk Museum, Oslo: Figs. 5, 9 Salvigsen, Otto: Figs. 13, 59 Skogen, Erik: Fig. 39 Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK): Fig. 26 © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo English translation: Richard Binns Editor of text and illustrations: Annemor Brekke Graphic design: Vidar Grimshei Omslagsfoto: Erik Skogen Graphic production: Grimshei Grafiske, Lørenskog ISBN 82-7666-057-6 Printed September 1993 CONTENTS PREFACE ............................................6 The Kongsfjorden area ....... ..........97 Smeerenburgfjorden - Magdalene- INTRODUCTION ..... .. .... ....... ........ ....6 fjorden - Liefdefjorden................ 109 Woodfjorden - Bockfjorden........ 116 THE GEOLOGICAL EXPLORATION OF SVALBARD .... ........... ....... .......... ..9 NORTHEASTERN SPITSBERGEN AND NORDAUSTLANDET ........... 123 SVALBARD, PART OF THE Ny Friesland and Olav V Land .. .123 NORTHERN POLAR REGION ...... ... 11 Nordaustlandet and the neigh- bouring islands........................... 126 WHA T TOOK PLACE IN SVALBARD - WHEN? ....
    [Show full text]
  • Petroleum, Coal and Research Drilling Onshore Svalbard: a Historical Perspective
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 99 Nr. 3 https://dx.doi.org/10.17850/njg99-3-1 Petroleum, coal and research drilling onshore Svalbard: a historical perspective Kim Senger1,2, Peter Brugmans3, Sten-Andreas Grundvåg2,4, Malte Jochmann1,5, Arvid Nøttvedt6, Snorre Olaussen1, Asbjørn Skotte7 & Aleksandra Smyrak-Sikora1,8 1Department of Arctic Geology, University Centre in Svalbard, P.O. Box 156, 9171 Longyearbyen, Norway. 2Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx), University of Tromsø – the Arctic University of Norway, P.O. Box 6050 Langnes, 9037 Tromsø, Norway. 3The Norwegian Directorate of Mining with the Commissioner of Mines at Svalbard, P.O. Box 520, 9171 Longyearbyen, Norway. 4Department of Geosciences, University of Tromsø – the Arctic University of Norway, P.O. Box 6050 Langnes, 9037 Tromsø, Norway. 5Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, P.O. Box 613, 9171 Longyearbyen, Norway. 6NORCE Norwegian Research Centre AS, Fantoftvegen 38, 5072 Bergen, Norway. 7Skotte & Co. AS, Hatlevegen 1, 6240 Ørskog, Norway. 8Department of Earth Science, University of Bergen, P.O. Box 7803, 5020 Bergen, Norway. E-mail corresponding author (Kim Senger): [email protected] The beginning of the Norwegian oil industry is often attributed to the first exploration drilling in the North Sea in 1966, the first discovery in 1967 and the discovery of the supergiant Ekofisk field in 1969. However, petroleum exploration already started onshore Svalbard in 1960 with three mapping groups from Caltex and exploration efforts by the Dutch company Bataaffse (Shell) and the Norwegian private company Norsk Polar Navigasjon AS (NPN). NPN was the first company to spud a well at Kvadehuken near Ny-Ålesund in 1961.
    [Show full text]
  • Variability of Fast-Ice Thickness in Spitsbergen Fjords
    Annals of Glaciology 44 2006 231 Variability of fast-ice thickness in Spitsbergen fjords Sebastian GERLAND, Richard HALL* Norwegian Polar Institute, Polar Environmental Centre, NO-9296 Tromsø, Norway E-mail: [email protected] ABSTRACT. Detailed measurements of sea-ice thickness and snow on sea ice were recorded at different locations in fjords along the western coast of Spitsbergen, the largest island in the Svalbard archipelago, in 2004. Data corresponding to the ice situation before and after melt onset were collected for Kongsfjorden and Van Mijenfjorden, while Hornsund was investigated once during early spring. Profiles of total thickness (snow plus ice thickness) were measured, together with some snow-thickness measure- ments. Total thicknesses were measured with a portable electromagnetic instrument and at selected sites by drilling. The three fjords show some differences in measured thicknesses, connected to individual conditions. However, total thickness does not differ substantially between the three fjords before melt onset. The modal total thickness for all three fjords before melt onset was 1.075 m, and the corresponding modal snow thickness was 0.225 m (bin width 0.05 m). Long-term Kongsfjorden ice-thickness data since 1997 show that the maximum ice thickness varies significantly interannually, as observed at other Arctic sites. The average maximum ice thickness for Kongsfjorden was 0.71 m (years 1997–98, 2000 and 2002–05), and the respective average maximum snow thickness was 0.22 m. In Kongsfjorden, 2004 was the year with highest maximum total thickness and snow thickness relative to the other years. INTRODUCTION Characteristics of fast-ice formation and evolution in The variability, distribution and trends of sea-ice thickness Kongsfjorden differ from those in most other high-Arctic are central issues in current polar climate research (e.g.
    [Show full text]
  • Appendix: Economic Geology: Exploration for Coal, Oil and Minerals
    Downloaded from http://mem.lyellcollection.org/ by guest on October 1, 2021 PART 4 Appendix: Economic geology: exploration for coal, oil and Glossary of stratigraphic names, 463 minerals, 449 References, 477 Index of place names, 455 General Index, 515 Alkahornet, a distinctive landmark on the northwest, entrance to Isfjorden, is formed of early Varanger carbonates. The view is from Trygghamna ('Safe Harbour') with CSE motorboats Salterella and Collenia by the shore, with good anchorage and easy access inland. Photo M. J. Hambrey, CSE (SP. 1561). Routine journeys to the fjords of north Spitsbergen and Nordaustlandet pass by the rocky coastline of northwest Spitsbergen. Here is a view of Smeerenburgbreen from Smeerenburgfjordenwhich affords some shelter being protected by outer islands. On one of these was Smeerenburg, the principal base for early whaling, hence the Dutch name for 'blubber town'. Photo N. I. Cox, CSE 1989. Downloaded from http://mem.lyellcollection.org/ by guest on October 1, 2021 The CSE motorboat Salterella in Liefdefjorden looking north towards Erikbreen with largely Devonian rocks in the background unconformably on metamorphic Proterozoic to the left. Photo P. W. Web, CSE 1989. Access to cliffs and a glacier route (up Hannabreen) often necessitates crossing blocky talus (here Devonian in foreground) and then possibly a pleasanter route up the moraine on to hard glacier ice. Moraine generally affords a useful introduction to the rocks to be traversed along the glacial margin. The dots in the sky are geese training their young to fly in V formation for their migration back to the UK at the end of the summer.
    [Show full text]
  • Svalbardstatistikk 2003 Svalbard Statistics 2003
    D 253 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Svalbardstatistikk 2003 Svalbard Statistics 2003 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo-Kongsvinger Internasjonale oversikter Oslo Telefon / Telephone +47 21 09 00 00 Telefaks / Telefax +47 21 09 49 73 Besøksadresse / Visiting address Kongens gt. 6 Postadresse / Postal address Pb. 8131 Dep N-0033 Oslo Kongsvinger Telefon / Telephone +47 62 88 50 00 Telefaks / Telefax +47 62 88 50 30 Besøksadresse / Visiting address Otervn. 23 Postadresse / Postal address N-2225 Kongsvinger Internett / Internet http://www.ssb.no/ E-post / E-mail [email protected] © Statistisk sentralbyrå, august 2003 © Statistics Norway, August 2003 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. When using material from this publication, please give Statistics Norway as your source. Standardtegn i tabeller / Symbol Explanation of Symbols Tall kan ikke forekomme / . Category not applicable Oppgave mangler / . Data not available ISBN 82-537-6406-5 Trykt versjon / Printed version Oppgave mangler foreløpig / . ISBN 82-537-6407-3 Elektronisk versjon / Electronic version Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres / Not for publication : Omslagsdesign / Cover design: Enzo Finger Design Null / Nil - Omslagsillustrasjon / Mindre enn 0,5 av den brukte enheten / 0 Cover illustration: Siri Boquist Less than 0.5 of unit employed Omslagsfoto / Mindre enn 0,05 av den brukte enheten / 0.0 Less than 0.05 of unit employed Cover photo: Torfinn Kjærnet Piktogrammer / Foreløpig tall / Provisional or preliminary figure * Pictograms: Trond Bredesen Brudd i den loddrette serien / _ Break in the homogeneity of a vertical series Trykk / Print: PDC Tangen Brudd i den vannrette serien / Break in the homogeneity of a horizontal series 2 Forord Svalbardstatistikk 2003 inneholder en sammenstilling av tilgjengelig statistikk om Svalbard som Statistisk sentralbyrå har samlet inn.
    [Show full text]
  • Palaeogene Deposits and the Platform Structure of Svalbard
    NORSK POLARINSTITUTT SKRIFTER NR. 159 v JU. JA. LIVSIC Palaeogene deposits and the platform structure of Svalbard NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1974 DET KONGEUGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG IlANDVERK NORSK POLARINSTITUTT Rolfstangveien 12, Snareya, 1330 Oslo Lufthavn, Norway SALG AV B0KER SALE OF BOOKS Bekene selges gjennom bokhandlere, eller The books are sold through bookshops, or bestilles direkte fra : may be ordered directly from: UNlVERSITETSFORLAGET Postboks 307 16 Pall Mall P.O.Box 142 Blindem, Oslo 3 London SW 1 Boston, Mass. 02113 Norway England USA Publikasjonsliste, som ogsa omfatter land­ List of publications, including maps and og sjekart, kan sendes pa anmodning. charts, wiZ be sent on request. NORSK POLARINSTITUTT SKRIFTER NR.159 JU. JA. LIVSIC Palaeogene deposits and the platform structure of Svalbard NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1974 Manuscript received March 1971 Published April 1974 Contents Abstract ........................ 5 The eastern marginal fault zone 25 The Sassendalen monocline ...... 25 AHHOTaU;HH (Russian abstract) 5 The east Svalbard horst-like uplift 25 The Olgastretet trough .. .. .. .. 26 Introduction 7 The Kong Karls Land uplift .... 26 Stratigraphy ..................... 10 The main stages of formation of the A. Interpretation of sections ac- platform structure of the archipelago 26 cording to areas ............ 11 The Central Basin ........... 11 The Forlandsundet area ..... 13 The importance of Palaeogene depo- The Kongsfjorden area ....... 14 sits for oil and gas prospecting in The Renardodden area ...... 14 Svalbard .. .. .. .. .. .. .. 30 B. Correlation of sections ....... 15 Bituminosity and reservoir rock C. Svalbard Palaeogene deposits properties in Palaeogene deposits 30 as part of the Palaeogene depo- Hydrogeological criteria testifying sits of the Polar Basin ...... 15 to gas and oil content of the rocks 34 Tectonic criteria of oil and gas con- Mineral composition and conditions of tent .
    [Show full text]
  • Svalbard 2015–2016 Meld
    Norwegian Ministry of Justice and Public Security Published by: Norwegian Ministry of Justice and Public Security Public institutions may order additional copies from: Norwegian Government Security and Service Organisation E-mail: [email protected] Internet: www.publikasjoner.dep.no KET T Meld. St. 32 (2015–2016) Report to the Storting (white paper) Telephone: + 47 222 40 000 ER RY M K Ø K J E L R I I Photo: Longyearbyen, Tommy Dahl Markussen M 0 Print: 07 PrintMedia AS 7 9 7 P 3 R 0 I 1 08/2017 – Impression 1000 N 4 TM 0 EDIA – 2 Svalbard 2015–2016 Meld. St. 32 (2015–2016) Report to the Storting (white paper) 1 Svalbard Meld. St. 32 (2015–2016) Report to the Storting (white paper) Svalbard Translation from Norwegian. For information only. Table of Contents 1 Summary ........................................ 5 6Longyearbyen .............................. 39 1.1 A predictable Svalbard policy ........ 5 6.1 Introduction .................................... 39 1.2 Contents of each chapter ............... 6 6.2 Areas for further development ..... 40 1.3 Full overview of measures ............. 8 6.2.1 Tourism: Longyearbyen and surrounding areas .......................... 41 2Background .................................. 11 6.2.2 Relocation of public-sector jobs .... 43 2.1 Introduction .................................... 11 6.2.3 Port development ........................... 44 2.2 Main policy objectives for Svalbard 11 6.2.4 Svalbard Science Centre ............... 45 2.3 Svalbard in general ........................ 12 6.2.5 Land development in Longyearbyen ................................ 46 3 Framework under international 6.2.6 Energy supply ................................ 46 law .................................................... 17 6.2.7 Water supply .................................. 47 3.1 Norwegian sovereignty .................. 17 6.3 Provision of services .....................
    [Show full text]
  • Prioriterte Kulturminner Og Kulturmiljøer Pa Svalbard
    KATALOG PRIORITERTE KULTURMINNER OG KULTURMILJØER PA SVALBARD Versjon 1.1 (2013) Irene Skauen Sandodden Sysselmannen på Svalbard Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard, versjon 1.1 Side 1 Telefon 79 02 43 00 Internett Adresse Telefaks 79 02 11 66 www.sysselmannen.no Sysselmannen på Svalbard, E-post [email protected] Pb. 633, 9171 Longyearbyen ISBN: Tilgjengelighet Internett: www.sysselmannen.no Opplag: Trykkes ikke, kun digitalt Utgiver Årstall: 2013 Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelingen Sider: 220 Forfattere Irene Skauen Sandodden. Tekt er hentet fra ulike kilder. Per Kyrre Reymert, Tora Hultgreen, Marit Anne Hauan og Thor Bjørn Arlov har skrevet artikler om de ulike fasene i Svalbard historie (kapittel 2). Deltakende institusjoner Sysselmannen på Svalbard Tittel Title Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard. Versjon Catalogue of the cultural heritage sites with high priority in Svalbard. 1.1 (2013). Version 1.1 (2013). Referanse Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard. Versjon 1.1 (2013). Tilgjengelig på Internett: www.sysselmannen.no. Sammendrag Katalogen gir et kort innblikk i historien til Svalbard og representative kulturminner. Videre beskrives de om lag 100 prioriterte kulturminnene og kulturmiljøene som er valgt ut i Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023. Katalogen er utarbeidet som et vedlegg til kulturminneplanen, men kan revideres ved behov. Emneord norsk Keywords English - Kulturminner og kulturmiljø - Cultural heritage (monuments and cultural
    [Show full text]
  • Svalbard Airport
    D E C E M B E R 2 0 2 0 NEWSLETTER PROMOTING KNOWLEDGE, AVIATION SAFETY AND CO-OPERATING WITH AUTHORITIES WORLDWIDE PRESIDENT´S WORDS President Mikkel Drescher. The year 2020 is a year we will never forget. On the bright side, we successfully managed to What we thought would be a great year with an hold our first and hopefully only online General expansion of activities for IFISA, turned upside Assembly. down in March when the corona pandemic It was good to see so many of you under these threw the world of aviation off of its feet. unusual terms. Despite the pandemic, IFISA has worked all 3 of our board members chose to leave the year to enhance our influence and recognition. board after several years of service and I would This has surely not been an easy task when all like to say thank you to the Board Members of the normal conferences, meetings and that resigned. assemblies were cancelled or postponed to 2021. D E C E M B E R 2 0 2 0 PRESIDENT´S WORDS The aviation industry is in a historical crisis, President Mikkel Drescher. and yet we still have companies willing to support us. For that, we are truly grateful. So Slawomir Balazy, a huge thank you seems a huge thank you to our sponsors and like it is not enough. corporate members, we would not be able to Thank you for your hard work, within the achieve what we do without your support. board as well as on our Licensing Thank you!! Workgroup.
    [Show full text]
  • Svalbardstatistikk 2005 Svalbard Statistics 2005
    D 330 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Svalbardstatistikk 2005 Svalbard Statistics 2005 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo-Kongsvinger Internasjonale oversikter Oslo Telefon / Telephone +47 21 09 00 00 Telefaks / Telefax +47 21 09 49 73 Besøksadresse / Visiting address Kongens gt. 6 Postadresse / Postal address Pb. 8131 Dep N-0033 Oslo Kongsvinger Telefon / Telephone +47 62 88 50 00 Telefaks / Telefax +47 62 88 50 30 Besøksadresse / Visiting address Otervn. 23 Postadresse / Postal address N-2225 Kongsvinger Internett / Internet http://www.ssb.no/ E-post / E-mail [email protected] © Statistisk sentralbyrå, august 2005 © Statistics Norway, August 2005 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. When using material from this publication, please give Statistics Norway as your source. Standardtegn i tabeller / Symbol Explanation of Symbols Tall kan ikke forekomme / . Category not applicable Oppgave mangler / . Data not available ISBN 82-537- 6809-5 Trykt versjon / Printed version Oppgave mangler foreløpig / . ISBN 82-537- 6810-9 Elektronisk versjon / Electronic version Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres / Not for publication : Omslagsdesign / Null / Nil - Cover design: Enzo Finger Design Omslagsillustrasjon / Mindre enn 0,5 av den brukte enheten / 0 Less than 0.5 of unit employed Cover illustration: Siri Boquist Omslagsfoto / Mindre enn 0,05 av den brukte enheten / 0.0 Less than 0.05 of unit employed Cover photo: Torfinn Kjærnet Piktogrammer / Foreløpig tall / Provisional or preliminary figure * Pictograms: Trond Bredesen Brudd i den loddrette serien / _ Break in the homogeneity of a vertical series Trykk / Print: PDC Tangen Brudd i den vannrette serien / Break in the homogeneity of a horizontal series 2 Forord Svalbardstatistikk 2005 inneholder en sammenstilling av tilgjengelig statistikk om Svalbard som Statistisk sentralbyrå har samlet inn.
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 9 (1999)
    St.meld. nr. 9 (1999) Svalbard Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 29. oktober 1999, godkjent i statsråd samme dag. Forklaring på forkortinger LL Longyearbyen lokalstyre SND Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SNU Svalbard Næringsutvikling AS SSD Svalbard Samfunnsdrift AS SSS Svalbard ServiceSenter AS Store Norske Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS St.meld. nr. 39 Stortingsmelding nr. 39 (1974–75) Vedrørende Sval- bard St.meld. nr. 40 Stortingsmelding nr. 40 (1985–86) Svalbard St.meld. nr. 50 Stortingsmelding nr. 50 (1990–91) Næringstiltak for Svalbard St.meld. nr. 42 Stortingsmelding nr. 42 (1992–93) Norsk polarfors- kning St.meld. nr. 22 Stortingsmelding nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Svalbard UNIS Universitetsstudiene på Svalbard Kapittel 1 St.meld. nr. 9 3 Svalbard 1 Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994–95) Miljøvern på Svalbard ba Stor- tinget regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet der miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold ble sett i sammenheng. I tillegg ble regjeringen i Dokument nr. 8:85 (1994–1995) bedt om å legge opp til en styringsmodell for Longyear- byen som gir befolkningen muligheter til demokratisk innflytelse i lokalsam- funnet i den helhetlige gjennomgangen av svalbardsamfunnet Stortinget har bedt om. I forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen om Svalbard har det vært nedsatt en interdepartemental styringsgruppe bestående av repre- sentanter fra Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljø- verndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdeparte- mentet. Som ledd i arbeidet med meldingen har det også vært nedsatt to arbeids- grupper, som har utredet spørsmålet om lokaldemokrati nærmere.
    [Show full text]
  • Review Article: Permafrost Trapped Natural Gas in Svalbard, Norway
    https://doi.org/10.5194/tc-2021-226 Preprint. Discussion started: 9 August 2021 c Author(s) 2021. CC BY 4.0 License. 1 Review Article: Permafrost Trapped Natural Gas in 2 Svalbard, Norway 3 Authors: Thomas Birchall*1, 2, Malte Jochmann1, 3, Peter Betlem1, 2, Kim Senger1, Andrew 4 Hodson1, Snorre Olaussen1 5 1Department of Arctic Geology, The University Centre in Svalbard, P.O. Box 156, N-9171 Longyearbyen, 6 Svalbard, Norway 7 2Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway 8 3Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Vei 610 2, 9170 Longyearbyen, Svalbard. Norway 9 *Correspondence to: Thomas Birchall ([email protected]) 10 11 Abstract. Permafrost has become an increasingly important subject in the High Arctic archipelago of Svalbard. 12 However, whilst the uppermost permafrost intervals have been well studied, the processes at its base and the 13 impacts of the underlying geology have been largely overlooked. More than a century of coal, hydrocarbon and 14 scientific drilling through the permafrost interval shows that accumulations of natural gas trapped at the base 15 permafrost is common. They exist throughout Svalbard in several stratigraphic intervals and show both 16 thermogenic and biogenic origins. These accumulations combined with the relatively young permafrost age 17 indicate gas migration, driven by isostatic rebound, is presently ongoing throughout Svalbard. The accumulation 18 sizes are uncertain, but one case demonstrably produced several million cubic metres of gas over eight years. Gas 19 encountered in two boreholes on the island of Hopen appears to be situated in the gas hydrate stability zone and 20 thusly extremely voluminous.
    [Show full text]