'LUHNWRUDWHWIRU PLQHUDOIRUYDOWQLQJ PHG%HUJPHVWHUHQIRU6YDOEDUG
BERGVERKSVIRKSOMHETEN PÅ SVALBARD
VEILEDER
Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
INNHOLD
INNLEDNING OG OVERSIKT OVER 3 Undersøkelser/prøvedrift på tertiære 11 ETATER kullforekomster Generelt 3 Forekomster i Kritt 11 Direktoratet for mineralforvaltning med 3 Forekomster i Karbon 11 Bergmesteren for Svalbard Leteboring etter olje på Svalbard 12 Andre aktuelle etater 3 Malmer, mineraler og blokkstein 13 Produkter og tjenester 4 OM BERGVERKSORDNINGEN FOR SVALBARD 15 SVALBARD EN GEOLOGISK 5 Bergverksordningen 15 BILLEDBOK Bergmesteren for Svalbard 16 Generelt 5 Geologisk utforskning av Svalbard 5 BERGVERKSORDNING FOR Noen trekk av Svalbards geologiske historie 5 SVALBARD 18 Tildeling av utmål på olje på Svalbard, 26 geologiske indikasjoner BERGVERKSDRIFT PÅ SVALBARD 9 Tildeling av utmål basert på funnpunkter i 31 Generelt 9 sjøen Kulldriften 10 Søkeseddel 32 Tertiære kull 10 Funnpunktanmeldelse 33 Krittkull 11 Veiledning for utfylling av funnpunktskjema 34 Karbonkull 11 Tidtabell 36
Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
INNLEDNING OG OVERSIKT OVER ETATER
Generelt I Svalbardtraktaten av 9.februar 1920 ble det Andre aktuelle etater bestemt at Norge skulle utarbeide en Berg- Sysselmannen er underlagt Justisdepartemen- verksordning for Svalbard. Bergverksordnin- tet og er regjeringens øverste representant på gen for Svalbard ble gitt ved kgl. res av 7. au- øygruppen. Sysselmannen har samme myn- gust 1925 og trådte i kraft ved Norges overtak- dighet som en fylkesmann og er også politi- else av Svalbard 14.august 1925. mester og notarius publicus. Bergmesteren er statens representant når det Den nye ”Svalbardmiljøloven” håndheves av gjelder olje- og bergverksvirksomhet på Sval- Sysselmannen. Loven gir retningslinjer for ak- bard og sorterer administrativt under Nærings- tiviteter som medfører påvirkning av natur- og handelsdepartementet. Bergmesteren er de- miljøet på Svalbard. Sysselmannen er også partementets sakkyndige i bergverkssaker på myndighetsutøver for andre statlige organer. øygruppen. (http://www.sysselmannen.no/)
Direktoratet for mineralforvaltning med Arbeidstilsynet. ”Arbeidsmiljøloven” av 4. Bergmesteren for Svalbard februar 1977 gjelder med få endringer for Direktoratet for mineralforvaltning med Berg- Svalbard. Arbeidstilsynet håndhever loven mesteren for Svalbard (DMF) forvalter lov om med tilhørende forskrifter, spesielt ”Forskrifter erverv og utvinning av mineralske ressurser om kullgruvedriften på Svalbard”. Virksom- (mineralloven) og Bergverksordningen for heter har meldeplikt og plikt til å innhente Svalbard. samtykke ved oppføring/endring av bygninger Etaten er statens sentrale fagetat for for- som skal benyttes til arbeidslokale. Arbeids- valtning og utnyttelse av mineralske ressurser tilsynet har samarbeidsavtale med Bergvese- og er direkte underlagt Nærings- og handels- net med Bergmesteren for Svalbard om in- departementet (NHD). speksjon av gruver på Svalbard. ”Bergverksordningen for Svalbard” ble gitt (http://www.arbeidstilsynet.no/) ved Kgl. Res av 7. August 1925. Det er i tillegg utarbeidet utfyllende regler for petrol- Oljedirektoratet: er et statlig fagdirektorat og eumsvirksomheten. forvaltingsorgan som ble opprettet i 1972. Dagens arbeidsoppgaver består blant annet i Direktoratet ligger under Olje- og energide- å tildele søkesedler (undersøkelsestillatelser) partementet (OED) og har hovedkontor i Sta- og bergrettigheter (utmål) på godkjente funn. vanger og kontor i Harstad. Oljedirektoratets Videre fører bergmesteren tilsyn med både overordnede mål er å bidra til å generere størst norsk og utenlandsk gruvedrift og påser at mulig verdier for samfunnet fra olje- og gass- bergverksordningens bestemmelser overhol- virksomheten gjennom forsvarlig ressurs-for- des. Det utarbeides lister over gyldige funn- valtning med forankring i sikkerhet, bered- punkter og utmål en gang pr. år. Det utarbeides skap og ytre miljø. (http://www.npd.no/no/) også kart over gyldige utmål og funnpunkter. Disse finnes på DMF’s hjemmeside. Petroleumstilsynet. ”Forskrift om sikkerhet Bergmesteren skal søke å fremme berg- for undersøkelse og leteboring etter petro- verksvirksomheten på Svalbard og arbeide for leumsforekomster på Svalbard” Kgl. Res. Av at øygruppens geologiske ressurser forvaltes 25. Mars 1988 gjelder for petroleumsvirk- og utnyttes på en best mulig måte til nytte for somheten innenfor Svalbards territorialfarvann samfunnet. og på land. (http://www.ptil.no/) Bergmesteren er et viktig ledd i suvereni- tetsutøvelsen på Svalbard. Direktoratet for samfunnssikkerhet og Bergvesenet med Bergmesteren for Sval- beredskap. ”Lov om brannfarlige varer samt bard bistår interesserte med råd, veiledning og væsker og gasser under trykk” av 21. Mai 1971 oversikter angående funn og forekomster av og ”Lov om eksplosive varer” av 14. Juni 1974 geologisk art på Svalbard. (gjelder bare for Svalbard). Lov om vern mot
3 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff bergmesteren for Svalbard avgir innstilling til og om brannvesenets redningsoppgaver Nærings- og handelsdepartementet i saker om (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. Juni dispensasjon fra arbeidsplikten. 2002. (http://www.dsb.no/) Inspeksjoner utføres for å føre tilsyn med at Norsk Polarinstitutt driver kartlegging og virksomhetene foregår i samsvar med Berg- praktiske og vitenskapelige undersøkelser av verksordningen. Direktoratet for mineralfor- norske polarområder. valtning med Bergmesteren for Svalbard (http://www.npolar.no/no/) samarbeider i den anledning med Arbeidstil- synet. Produkter og tjenester Søkeseddel utstedes til personer eller selskaper Utmålskart i målestokk 1:500.000 som vises som vil drive prospektering på øygruppen. beliggenheten av utmål på Svalbard ajourføres Tjenesten er gratis hvert år og legges på etatens hjemmeside.
Anmeldelse av funn av kull, petroleum og Funnpunktkart i målestokk 1:500.000 som mineraler som utvinnes gjennom bergverks- viser beliggenheten til gyldige funnpunkt på drift i henhold til Bergverksordningen for Svalbard ajourføres hvert år og legges ut på Svalbard gjøres til Bergvesenet med Bergmes- etatens hjemmeside. teren for Svalbard. Denne tjenesten er gratis Funnpunktliste over gyldige funnpunkter ut- Utmål tildeles på utmålsforretninger. Behand- arbeides en gang pr. år og legges ut på etatens lingsgebyrer og årsavgifter fremgår av Berg- hjemmeside verksordningen.
Arbeidsplikt i utmål kontrolleres og protokoll- Liste over gyldige utmål utarbeides en gang føres. Direktoratet for mineralforvaltning med pr. år og legges ut på etatens hjemmeside.
4 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
SVALBARD - EN GEOLOGISK BILLEDBOK
Ved Audun Hjelle, Norsk Polarinstitutt
Generelt Med sin varierte geologi og vakre geologiske I det 20. århundre har den geologiske ut- formasjoner er Svalbard blitt kalt ”et paradis forskningen økt i omfang, ofte ut fra øko- for geologer”. Alle de geologiske systemene er nomiske motiver. Det er satset mye for å finne representert her, fra mer en 1000 millioner år drivverdige forekomster av kull, olje og mine- gammel prekambrium til dagens kvartær. I raler, mest i de sentrale og vestlige delene av fjellagene er det oppbevart mange forsteininger Spitsbergen. eller fossiler av fortidens dyr og planter og Norsk Polarinstitutt som har ansvaret for berggrunnen er ikke skjult av skog og tett kartleggingen på Svalbard, har nå fullført den vegetasjon. Selv om ca. 60 prosent av landet er geologiske oversiktskartleggingen. Hele Sval- dekket av breer er det få steder i verden hvor bard er dekket av fire kart i målestokk man kan studere jordens utviklingsistorie 1:500.000. En ny serie i målestokk 1:100.000 bedre. er under utgivelse. De eldste bergartene er vanligvis foldet og omdannet, og danner en slags ”grunnmur”, Noen trekk av Svalbards geologiske historie dypest nede. En gjennomgripende fjellkjede- Svalbards grunnmur: Omdannede bergarter fra foldning var stort sett slutt for ca. 400 prekambrium, kambrium og ordovicium (Fra millioner år siden. Etterpå ble fjellene etter mer enn 1000 millioner år til ca. 440 millioner hvert slitt ned og det kom en periode med år før vår tid). Bergartene fra denne tiden er innsynkning og avsetninger. Flere tusen meter alle mer eller mindre omdannete (metamorfe) med sandstein, skifer og kalkstein ble avleiret i og foldet, og inneholder vanligvis få fossiler av horisontale lag over de gamle omdannete dyr og planter. Disse bergartene blir ofte kalt bergartene. Noen av lagene inneholder for- Hecla Hoek-bergarter, etter fjellet Heclahuken steininger av planter og dyr som for lengst er nord-østligst på Spitsbergen. De finnes på utdødd og mange av disse må ha levd i et langt sørspissen av Bjørnøya, på vest- og nord- varmere klima enn det vi har nå. Mye tyder på Spitsbergen og på Nordaustlandet. At slike at Svalbard som i dag er et arktisk land, for ca. bergarter nå finnes langs hele vestkysten av 350 millioner år siden lå i nærheten av ekvator. Spitsbergen skyldes at det gamle underlaget Svalbard har ikke alltid hatt den formen og her ble presset opp under jordskorpebevegelser størrelsen det har i dag. Fordelingen av hav og i tertiærtiden. land skiftet gjennom tidene; noen områder De eldste mineralene som hittil er funnet på sank, mens andre hevet seg. Svalbards land- Svalbard, er fra området øst for Raudfjorden på område som vi ser det i dag er egentlig de nordvest-Spitsbergen. Korn av 3,2 milliarder år oppstikkende delene av Norges kontinental- gammel zircon (et sjeldent mineral), er funnet i sokkel i Barentshavet, Svalbardplattformen. en granitt. Best bevart er de prekambriske bergartene på nordøst-Spitsbergen og nord- Geologisk utforskning av Svalbard vestre del av Nordaustlandet. Mens vestsiden Selv om det ble vanlig å seile til Svalbard alle- av Spitsbergen lå utsatt til under de tertiære rede fra omkring 1600, gikk det mer enn 200 år bevegelsene og lagene her ble foldet og splittet før geologer kom til øyene. Den norske geolo- i flere blokker i den tertiære urotiden, lå lagene gen Baltazar Mathias Keilhau som besøkte i øst mer beskyttet. Bjørnøya og Edgeøya i 1827, var blant de Det er få fossiler å finne i prekambrium. første forskerne som arbeidet på Svalbard. Noen av de eldste som er funnet på Svalbard, Interessen for Svalbards geologi øket betrakte- ligger nær grensen mot kambrium. De som lig da man skjønte at det her nord kunne vanligvis synes best er stromatolitter, det er studeres lagrekke på lagrekke med godt bevar- rester etter algekolonier. Like over disse lagene te forsteininger, lag som det er ingen eller få finnes bergarter som er forsteinete morener eksempler på i Nord-Europa. (tilitter), fra en verdensomspennende istid for
5 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
ca 600 millioner år siden. De finnes både på De eldste fossilene av fisk som er funnet på Spitsbergen og Nordaustlandet og gode lokali- Svalbard er fra disse sedimentære bergartene. teter finnes ved Kapp Lyell i Bellsund, sørvest Det er urfisk med benpanser på hode og deler for Engelskbukta og sør for Murchisonfjorden av kroppen. Fossiler av primitive planter er på Nordaustlandet. Slike tillitter finnes også i også funnet. Finnmark og på nordøst-Grønland. På slutten av devontiden ble det på ny inn- På nordvest-Spitsbergen og nordsiden av synkning av et stort område på Nord-Spitsber- Nordaustlandet er de underste prekambriske gen samtidig som lagene her ble svakt foldet lagene ofte sterkt omdannet. De har ligget så (”den Svalbardiske”) foldningen. Innsynknin- dypt i jordskorpen at de delvis smeltet og ble gen førte til at avsetningene fra silur og devon omkrystallisert, og det ble dannet gneis og her er blitt liggende godt beskyttet mot erosjon. granitt. Helt nordøst på Nordaustlandet, og på Storøya og Kvitøya er det dessuten karakteris- Skoger og grunne hav: Karbon og perm (ca. tiske gabbroer. I de prekambriske lagene finnes 360 – 250 millioner år før vår tid). På de svakt også vulkanske bergarter. De finnes blant foldete devonlagene ble det i karbontiden annet på Nordaustlandet på Botniahalvøya, og avsatt nye lag. Der devonavsetninger mangler på Spitsbergen i Chamberlindalen sør for Bell- ligger karbonlagene rett på det gamle omdan- sund. nete underlaget. En veksling av lag, avsatt dels Lag med kambriske og/eller oroviciske foss- på land og dels i havet, er vanlig i karbon og iler er funnet på begge sider av Hinlopen- perm og grunnhavsområder vekslet med lave stredet, på Sørkapp Land og ved St. Jonsfjor- sletter. I underkarbon ble det avsatt elve- eller den. Det er blant annet funnet trilobitter og deltalag med sand, leire og planterester, som brachiopoder. senere er blitt til sandstein, skifer og kull. Mens sandsteinene i devon ble dannet i et Urolige tider: I siste del av ordovicium og i tørt klima og ofte er rødlige, er sandsteinene i begynnelsen av silur var jordskorpen i Sval- underkarbon mest lyse grå, noe som kan tyde bardområdet i bevegelse. Fjellet ble utsatt for på fuktigere klima. Kullag med plantefossiler press og varme og kraftig foldet og omdannet. forteller oss at det på den tiden må ha vært en Etter foldningen mot slutten av silur, trengte ganske rik sumpvegetasjon på Svalbard. størkningsbergarter, mest granitter opp og inn Sent i karbon begynte havet å trenge inn over mellom de gamle bergartene. Svalbards land, og en del av lagene ble avsatt i havet. I høyeste fjell, Newtontoppen, 1717 m på nord- overgangen mellom karbon og perm trekker øst-Spitsbergen og Hornemantoppen og Auri- havet seg tilbake. Typiske bergarter fra denne villiusfjellet på nordvest-Spitsbergen er bygget tiden er kalkstein og dolomitt, lokalt finnes og- opp av slike granitter. Forvitring og erosjon så gips eller anhydritt. I midtre perm trenger gjør at vi i dag bare ser nedslitte rester av de havet igjen inn over store områder av det lave gamle foldete og omdannete fjellene. På Sval- landet. I avsetningene fra denne tiden ser vi nå bard danner de fundamentet for de yngre mange harde flintlag rike på fossiler av havdyr. lagene, fra øvre silur til tertiær, som er be- Langs vestkysten av Spitsbergen er disse skrevet nedenfor. Disse er lite foldet og lagene ofte foldet og satt på kant og står som bortsett fra på vestligste Spitsbergen ligger de nord-sørgående rygger som er lette å følge i nesten vannrett på de gamle foldete og om- landskapet. Eksempler er Akseløya i Bellsund dannete bergartene. og Festningen og Vermlandsryggen i ytre delen av Isfjorden. Pansrete urfisk: Øverste del av silur, devon (ca. 415 til 360 millioner år før vår tid). I Blekkspruter og øgler: Trias, jura og kritt (me- overgangen mellom silur og devon begynte en sozoikum, ca. 250 til 65 millioner år før vår innsynkning av sentrale deler av Nord-Spits- tid). I jordens mellomtid beveget Svalbard- bergen samtidig som sedimenter ble avsatt i de området seg fra 50º til 70º nordlig bredde, og nedsenkete områdene. Disse silur- og devon- klimaet var stort sett temperert og fuktig. Som avsetningene kan nå sees som flere tusen meter for karbon og perm er det også i disse lagene tykke lag, mest av sandsteiner og skifre. Rød- en veksling mellom hav- og landavsetninger lige sandsteiner tyder på at det var perioder etter som landet har hevet eller senket seg. med svært tørt klima. Andre lag er avsatt i Havavsetningene er ofte skifre rike på fossiler brakkvann eller ferskvann, ofte i elvedeltaer. av muslinger og blekkspruter. Sent i jura og
6 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
tidlig i kritt var det lokalt bevegelser i jord- trauformet struktur med tertiærlagene øverst. skorpen langs forkastninger, blant annet i om- De rikeste kullagene finnes her i de undre rådet ved Billefjorden-Wijdefjorden. delene av tertiær. Kullene ble dannet ved opp- Det var også vulkansk virksomhet på denne hopning, bevaring og omdannelse av rester av tiden og tallrike ganger av den mørke bergar- døde planter i sumpområder. I kullagene kan ten doleritt har trengt inn mellom lagene særlig man flere steder, blant annet nær Longyear- i de østre delene av Svalbard. Gode eksempler byen, finne vakre fossiler av blader og rester på slike ganger, som mest er flattliggende, av nåletrær. Nord for Isfjorden er det meste av finnes ved inngangen til Billefjorden og Sas- tertiærlagene erodert bort, bare noen mindre senfjorden og i Ingeborgfjellet og Midterhu- områder ved Forlandsundet og ved Ny-Åle- ken ved Bellsund. I noen områder, som på sund er forkastet ned og på den måten beskyt- Kongs Karls Land, trengte de mørke smelte- tet mot erosjon. massene helt opp til overflaten hvor de rant ut som basaltlava. Disse lavabergartene har ofte i- øynefallende oppsprekking i sekskantede Vulkaner og istid: Kvartær (ca. 2 millioner år søyler. til nåtiden. På nordvestre delen av Spitsbergen Funn av fossile fotspor etter planteetende har det vært vulkanutbrudd med dannelse av dinosaurer fra den undre delen av kritt tyder på lavaer så sent som i kvartærtiden. Disse et mildt klima med rikelig vegetasjon. I midtre lavaene er de yngste bergartene på Svalbard, kritt er det en veksling av avsetninger både fra kanskje ikke mer enn 70.000 år gamle. Varme hav og land. Viktige fossiler i disse lagene er kilder ved Bockfjorden er ettervirkninger av muslinger, blekkspruter, snegler og biter av denne vulkanske aktiviteten. Noen av kildene trestammer. Lag fra øverste kritt mangler på holder ca. 25ºC. Svalbard. I overgangen mellom kritt og tertiær Svalbards landskap slik vi ser det i dag er kom det en ny uroperiode med store bevegelser stort sett formet i kvartærtiden. Den siste istid- i jordskorpen som gjorde at Spitsbergen ble ens tykkeste bredekke lå i de østlige deler av utsatt for øst-vestpress. Dette resulterte i Svalbard, mot Kongs Karls Land. På samme folding og forkastning, særlig langs vestkysten. måte som i Skandinavia trykket isen landmas- Her ser vi nå de spisse og takkete fjellene som sene ned. Etter at klimaet ble mildere og isen Willem Barentsz så da han i 1596 kalte landet begynte å smelte, steg landet igjen. Kong Karls for Spitsbergen. Ytterst i Isfjorden finnes gode Land har for eksempel steget mer enn 100 m i eksempler på yngre lag som er satt på kant. I løpet av 10.000 år. Langs Svalbardkystene det berømte ”Festningsprofilet” (etter odden finnes de fleste steder rekker av hevete strand- Festningen) langs stranden vest for Grøn- linjer som ble dannet på denne tiden. Enkelte fjorden er lagene foldet opp så de står nesten strandlinjeterrasser inneholder skjell og mus- loddrett. Langs stranden kan man derfor over linger som krever varmere vann enn det er på få kilometer gå over steile lag som er dannet Svalbard i dag, for eksempel blåskjell. Det gjennom et tidsrom på mer enn 250 millioner viser at klimaet i en periode etter siste istid har år, fra karbon til tertiær. Lag av samme slag vært mildere enn det er nå. finner man ytterst i van Mijenfjorden der Breene har vært svært aktive ved utfor- Akseløya ligger med harde, flintførende berg- mingen av landoverflaten på Svalbard. Stein arter som en barriere mot Bellsund og hvor og grus som blir slept med langs undersiden av man kan se vakre foldestrukturer i Midter- breer i bevegelse sliper på fjellet som gjennom huken. årtusener slites ned. Innlandsisen på Svalbard var mest sammenhengende i nord og i øst, og Sumpland, kull og sandsten: Tertiær (ca. 65 til fjellene her er ofte slitt ned til runde koller, 2 millioner år før vår tid). Indre del av forskjellig fra de spisse fjellene i vest. På vest- Spitsbergen fikk ikke så sterk føling med Spitsbergen har breenes erosjon mest skjedd urotiden i kritt-tertiær som områdene i vest. langs fjorder og daler som ofte følger svak- Bevegelsene i øst var svakere og lagene er her hetssoner i fjellet. Et godt eksempel er den mer stort sett lite foldet. Mellom Isfjorden og enn 100 km lange Wijdefjorden som er gravet Storfjorden ligger de med svak helling i en stor ut langs en nord-sørforkastning.
7 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
Figur 1. Stratigrafisk oversikt Svalbard
8 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
BERGVERKSDRIFT PÅ SVALBARD
Generelt Kullforekomstene på Svalbard har vært kjent den. Han ønsket å etablere en koloni som siden begynnelsen av 1600-tallet, dvs. helt si- skulle drive fangst og bergverksdrift og den øygruppen ble gjenoppdaget. Årsaken til at samtidig være en base for svenske vitenskaps- kullene ble funnet, skyldes de spesielle natur- menn. Et selskap ble dannet, og ”Svenskhuset” forholdene på øygruppen. Sparsom vegetasjon ble bygget i 1872. Det ble ikke noe av og sterk erosjon ved at bl.a. breer og elver gruvedriften og heller ingen permanent blottlegger fjellsidene. bosetning. Det var den svenske polarforskeren Adolf Nedenfor er det gitt en grov oppsummering Erik Nordenskiöld som først lanserte tanken av bergverksdriften på Svalbard. Oppsum- om bergverksdrift på Svalbard. I 1864 fant han meringen er ikke uttømmende. De viktigste fosforitt på Kapp Thordsen, øst for Nordfjor- forekomstene fremgår av figur 2.
Figur 2. De viktigste kull- og mineralforekomstene på Svalbard
9 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
Kulldriften Opp gjennom århundrene har overvintrende og eksplosjonsulykker i 1948, 1952 og 1953 fangstfolk og skip benyttet seg av denne sted- hvor det omkom henholdsvis 15, 9 og 19 lige energikilden. Kommersiell utnyttelse av mennesker, ble driften innstilt. Driften kom i kullforekomstene ble imidlertid først satt i gang igjen i 1959, men 5. nov. 1962 inntraff en gang ved begynnelsen av det 20. århundre. Is- ny stor eksplosjonsulykke med tap av 21 havsskipperen Søren Zachariassen hentet en menneskeliv. Et granskingsutvalg avdekket last kull fra Bohemanneset på nordsiden av Is- manglende sikkerhetstiltak og gruvedriften ble fjorden sommeren 1899. Salget av kullasten etter beslutning i Stortinget sommeren 1963 vakte interessen for å utnytte de mineralske avviklet. Til sammen er det skipet ut 1,44 mill. ressursene på Svalbard. tonn fra dette kullfeltet. I årene som fulgte raste skjerpefeberen over Hiorthhavn: Kullfeltet ligger på nordøstsiden øygruppen. Det ble okkupert flere kullfore- av Adventfjorden, men ligger lenger inn i Ad- komster, men det var smått med kapital for å ventfjorden i forhold til Advent City. Kullene sette i gang drift. Det måtte utenlandske krefter ligger litt vanskelig til høyt oppe i fjellsiden. til. Driften foregikk i avbrutte perioder (1917-21, På nordøstsiden av Adventfjorden, rett over- 1923-24 og 1937-40 (i regi av De Norske for Longyearbyen forsøkte ”The Spitsbergen Kulfelter, Spitsbergen AS, den siste perioden Coal and Trading Company Ltd.” allerede i Norske Kulfelter A/S). Den siste driftsperioden 1905 å få i gang drift på kullforekomster fra må karakteriseres som forsøksdrift. Fra dette kritt. Advent City ble det første helårsanlegget feltet er det skipet ca. 44 tusen tonn kull for kulldrift på Svalbard. Det hører med til Longyearbyen: Gruvebyen ligger på sørvest- historien at virksomheten ble kortvarig. siden av Adventfjorden og ble anlagt i 1906 av Amerikanske interesser som etablerte seg på det amerikanske gruveselskapet Arctic Coal sørvestsiden av Adventfjorden ved det som Company fra Boston USA. I 1916 solgte ame- senere skulle bli Longyearbyen i 1906, hadde rikanerne gruvefeltet sammen med flere andre større hell med seg. Arctic Coal Co. bygget eiendommer på Spitsbergen solgt til Store gjennom systematiske undersøkelser opp et Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. I områ- gruveanlegg som i 1916 ble overtatt av Store det ved Longyearbyen og Adventdalen har det Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK). vært i drift 7 kullgruver. I dag er det bare gruve Under og like etter 1. verdenskrig ble det satt 7 som er i drift. Kullproduksjonen fra gruve 7 i gang flere kullgruver på øygruppen. Felles for går til dekking av behovet for det lokale ener- de fleste av disse er at virksomheten ble kort- giverket og til eksport som metallurgiske kull. varig. De viktigste kullforekomstene ligger ved Staten overtok aksjemajoriteten i selskapet i Isfjorden, van Mijenfjorden og ved Kongsfjor- 1975 og eier pr. 2012 99,9 % av aksjene i sel- den. Nedenfor er det gitt en kort oversikt over skapet. Totalt er det skipet 22,2 mill. tonn kull de viktigtste forekomstene. fra området. Grumantbyen: Kullfeltet ligger på sørsiden av Tertiære Kull Isfjorden. Området ble opprinnelig okkupert av Ny-Ålesund: Gruvebyen ble anlagt i 1917 av et engelsk/russisk selskap omkring 1912. Like Kings Bay Kull Compagnie AS. Kullfeltet etter 1. verdenskrig ble det tatt ut en del kull i omfatter flere fløtser av varierende mektighet. området, men i midten av 1920-årene ble Driften har foregått i periodene (1917-29 og området solgt til Trust Arktikugol. Trust 1945-62. Etter første driftsperiode ble driften Arktikugol gikk i gang med kulldrift omkring innstilt etter flere eksplosjonsulykker, den siste 1930 og drev anlegget, avbrutt av krigsårene med to omkomne, samt vanninnbrudd i 1941-45, frem til 1961, da forekomsten var gruvene. Kings Bay selskapet ble overtatt av utdrevet. Etter krigen ble det bygget jernbane Staten i 1931, som fortsatt står som eier. Under fra Grumantbyen til Colesbukta hvor utskip- annen verdenskrig (1941) ble det gjort forbe- ningen fant sted. Til sammen er det skipet redelser til drift, men før det kom så langt ble 1,98 mill. tonn kull fra denne forekomsten i bosetningene på Svalbard evakuert. Etter den tiden den har vært i drift. Trust Arktikugol krigen ble driften gjenopptatt, men arbeidet var eier grunn og utmål og planlegger nå å ta opp forfulgt av uhell. Som en følge av flere uhell igjen gruvedriften i området.
10 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
Barentsburg; området ved Barentsburg ble 1921 overtok Svenska Stenkolsaktiebolaget opprinnelig okkupert av norske interesser om- Spetsbergen, og i 1926 overtok selskapet kring 1912, for så for en kort periode å gå over Russky Grumant (Русский Грумант) kull- til russiske interesser som i 1920 solgte kullfel- feltet. Fra 1931 har Trust Arktikugol (Трест tet til et nederlansk selskap som gikk i gang Арктикуголь) drevet virksomhet på feltet. I med kulldrift. Nederlenderne solgte kullfeltet årene før 2. verdenskrig drev Trust Arktikugol til den sovjetrussiske statstrusten Trust Arktik- omfattende undersøkelser i området. Under- ugol i 1932. Trust Arktikugol har fortsatt gru- søkelsene fortsatt etter krigen og ordinær drift vedriften, avbrutt av krigsårene 1941-1945. I ble satt i gang i midten av 1950-årene. Driften de senere årene har produksjonen vært på ca. foregikk frem til våren 1998. Fra driften ble 120-140.000 tonn pr.år. Til sammen er det satt i gang og frem til nedleggelsen er det skipet ca. 15,1 mill. tonn fra Barentsburg. skipet ut 7,8 mill. tonn fra dette anlegget. Sveagruva: Kullfeltet ligger innerst i van Mijenfjorden på nordsiden av Braganzavågen. Undersøkelser/prøvedrift på tertiære kull- Gruvene ble tatt opp i 1917 av AB Spetsber- forekomster gens Svenska Kolfalt og overtatt i 1921 av Erdmannflya: Denne forekomsten består av Svenska Stenkolsaktiebolaget Spetsbergen, noen tynne kullfløtser som foreløpig ikke har som drev den fram til 1925. En brann gjorde at vist seg å være av økonomisk betydning. gruvedriften ble innstilt. Det ble drevet på to Lunckefjell: Denne forekomsten er godt under- forskjellige fløtser. Den øverste, Todalsfløtsen søkt og er nå under planlegging for drift. For- og den nederste Sveafløtsen. Store Norske beredende arbeider mhp. åpning er i gang. Spitsbergen Kulkompani overtok gruvefeltet i Store Norske regner med å begynne selve åp- 1934 og gjorde en del undersøkelser før krigen. ningsarbeidene på forekomsten i 2013. I 1944 ble mesteparten av bebyggelsen brent Operafjellet: Forekomsten ligger på nordsiden av en tysk ubåtbesetning. Anleggene ble av Adventdalen, kort vei fra Longyearbyen. På gjenreist etter krigen. SNSK drev så gruvedrift denne forekomsten er det drevet avdekninger i fram til 1949. I 1970 ble undersøkelsesdriften 1970- og 1980-årene. Det er også gjennomført tatt opp igjen. I perioden 1970 til 1987 kan en del diamantboringer som har gitt lovende driften i Svea karakteriseres som en kombinert resultater. oppfarings og undersøkelsesdrift. Etter 1987 Kolfjellet; ligger på nordsiden av van Mijen- ble driften i Svea lagt i driftshvile, mens fjorden. Et stykke innenfor Akseløya. Området undersøkelsene ble videreført. I 1989 ble det ble tidlig okkupert, men undersøkelser gjen- satt i gang en forsiktig produksjon som i 1997 nomført av blant annet Northern Exploration var kommet opp i 230.000 tonn pr.år. Company i perioden 1918-19 har ikke påvist Svea Nord: Stortinget ga klarsignal til å sette i drivverdige kullreserver. gang Svea Nord i desember 2001. Fra 2001 og Ispallen: Forekomsten ligger på sørsiden av frem til utgangen av 2010 er det produsert ca. Braganzavågen. Det er gjennomført en del 25,4 mill. tonn fra Svea Nord. kjerneboringer på forekomsten, men det gjen- står enda en del før den er ferdig undersøkt. Kritt-kull Hedgehogfjellet: Forekomstene ble undersøkt Advent City: Kullfeltet ligger på nordøstsiden av Northern Exploration omkring 1920, uten at av Adventfjorden. Kullforekomstene som det det førte til drift. En av årsakene er trolig fra- ble drevet på her er av kritt alder. Kulldriften været av en god havn. Området ligger i dag ble satt i gang omkring 1905 og må karak- innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark. teriseres som forsøksdrift. Etter få år ble drif- ten innstilt og gruvefeltet gikk senere over det Forekomster i Kritt norske selskapet ”De Norske Kulfelter Spits- Bohemanneset: Det var i dette området Søren bergen”. Uttaket av kull i dette området er ube- Zakariassen tok ut kull i 1899. Senere omkring tydelig. 1920 ble det gjort forsøk på å ta ut kull, men kullene viste seg å være av dårlig kvalitet med Karbon-kull høyt askeinnhold. Pyramiden: Kullfeltet ligger ved Mimerbukta innerst i Billefjorden. Kullene i Pyramiden er Forekomster i Karbon av karbon alder. Kullfeltene ble opprinnelig Kulmodden: En prøvesynk på kull er også av- okkupert og undersøkt av svenske interesser. I senket i lag fra nedre karbon nær Kulm-odden
11 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
på den vestlige delen av Brøggerhalvøya, men Gipsdalen: Scottish Spitsbergen Syndicate det er ikke funnet kull av økonomisk interesse. forsøkte seg også i Gipsdalen der de fant kull, Brucebyen: Sør for Pyramiden ligger Bruce- men hvor det ikke ble satt i gang drift. Det er byen hvor The Scottish Spitsbergen Syndicate også drevet undersøkelser på dette feltet Ltd. (SSS), drev undersøkelser etter kull. senere, i 1980 årene. Men undersøkelsene ført Undersøkelsene førte ikke til igangsettese av ikke til igangsettelse av drift. Området ligger i drift. dag innenfor verneområde.
Tabell 1 Oversikt over kullproduksjon på de forskjellige kullefeltene pr. utgang 2011
I II III IV V VI VII SUM Område Alder 1907-15 1916-25 1926-45 1946-65 1966-75 1976-00 2001-11
Ny Ålesund (T) - 488,6 345,0 605,9 - - - 1 439,5 Hiorthavn (T) - 33,9 10,4 - - - - 44,3 Longyearbyen (T) 146,7 701,5 3782,4 6 147,3 3 992,0 7 202,4 688,0 22 660,0 Grumant (T) - 53,2 422,2 1 507,0 - - - 1 982,4 Barentsburg (T) - 220,1 2 011,1 2 792,3 2 195,2 6 790,7 1 231,2 15 240,6 Sveagruva (T) - 444,7 - 202,3 - 1 930,8 25 861,7 28 439,5 Advent City (Cr) 4,0 ------4,0 Bohemanneset (Cr) - 2,0 - 2,0 Pyramiden (Cb) - - - 1 328,2 2 142,3 4 340,5 - 7 811,0 Tunheim (Bjørnøya) (Cb) - 116,8 - - - - - 116,8
Sum 150,7 2060,8 6 571,1 12 583,0 8 329,5 20 264,4 27 780,9 77 740,4 Tabellen viser kullskipningen (salget) fra Svalbard og er hentet fra bergverksstatistikken. Skipningen er oppgitt i 1 000 tonn. Det er videre opplyst hvilke geologisk alder kullene har. Følgende forkortelser for alder er benyttet: T, Tertiær, Cr. Kritt, Cb, Karbon. I oversikten er kun tatt med de kullfeltene som er nevnt i den offisielle statistikken.
Leteboring etter olje på Svalbard Allerede de første geologene som kom til Sval- mill. år). Kildebergartene er stort sett mørke bard fant spor av hydrokarboner. I 1918 ble skifrige bergarter avsatt som bunnslam som var den første ”gasskilden” okkupert i Grønfjor- rikt på marine alger og som ikke ble nedbrutt den. Det ble noe senere gjort forsøk på boring. før lagene ble begravet av andre sedimenter. I midten av 1920-årene gjennomførte Store Avsetning av så store mengder sedimenter Norske Spitsbergen Kulkompani undersøkelser over skifrene brakte disse ned til dyp i jord- etter olje på sine eiendommer uten at dette før- skorpen hvor temperatur og trykk er tilstrek- te til at det ble satt i gang boringer. kelig til å danne petroleum av de organiske Det var først i 1960 årene at Svalbard ble restene i skifrene. Petroleum vil under gunstige gjenstand for interesse fra oljeselskapene. I forhold kunne forflytte seg i lagrekken til por- 1960 og 1970 årene ble det drevet en øse bergarter som er forseglet av tettere lag forholdsvis intens oljeleting på øygruppen. (takbergarter). Strukturer i dypet (foldninger Senere ble det en ny periode med oljeleting i forkastninger o.l.) kan danne feller som petrol- midten av 1980-årene hvor det blant annet ble eum kan samle seg i. skutt en del seismikk. Ved hjelp av kartlegning i dagen, seismikk De geologiske forholdene som gjør det in- og opplysninger fra borhull er det mulig å fin- teressant å drive petroleumsleting på øygrup- ne frem til strukturene hvor det er en sannsyn- pen er tilstedeværelsen av gode kildebergarter i lighet for å påtreffe hydrokarboner. det sentrale sedimentbassenget, samt reser- De tidligste boringene foregikk på prospek- voar- og takbergarter. ter på jura-kritt-nivå i lagrekken. De siste bo- Blant kildebargartene finner vi den 300 – ringene foregikk på dypere prospekter i karbon 800 m mektige Janusfjellet-formasjonen av sen og perm i fossile korallrev (biohermer) og lig- jura alder (140-160 mill. år), Botneheialeddet i nende strukturer som kan danne lokale reser- Barentsøyaformasjonen (300-600 meter mek- voarer. Modningsgraden i sedimentene på tig) av tidlig trias alder (210-230 mill. år) samt Svalbard varierer fra høy modningsgrad i sør formasjoner av karbon og perm alder (230-345 og vest til lavere modningsgrad mot nord og
12 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
øst. Lav porøsitet i sedimentene i vest redu- tikugol på olje og gass i et 600 m dypt serer mulighetene for å finne olje der. kullborhull øst for Petuniabukta. Det kan være Det er til sammen gjennomført 17 leteborin- skifer og sandstein av karbon alder som er ger etter petroleum siden 1963. En rekke sel- kilde- og reservoarbergart, men det er også skaper har vært involvert i letevirksomheten. mulig at devonske skifre kan være kilden til Letevirksomheten har påvist mindre mengder oljen. gass i flere av borhullene som det går frem av Tabell 2 gir en oversikt over de brønnene tabell 2. Tidlig i 1990-årene traff Trust Ark- som er boret på Svalbard.
Tabell 2 Oversikt over oljebrønner som er boret på Svalbard
Koordinater brønn Alder Nr Brønn Lokalitet Total . Bredde Lengde Dato Selskap t dyp O.fl. TD
1. Grønfjorden Nordenskiöld Land 77°57’34” 14°20’36” 1963-1964 NPN 972 Cr ? 2. Ishøgda I* Van Mijenfjorden 77°50’22” 15°58’00” 1965-1966 Amoseas 3.304 T Tr 3. Bellsund Berzeliusdalen 77°47’00” 14°46’00” 1967-1981 NPN 405 Ju ? 4. Hopen 1 Hopen 76°26’57” 25°01’45” 1971 Fina 908 Tr Tr 5. Raddedalen Edgeøya 77°54’10” 22°41’50” 1972 Total 2.823 P Cb 6. Plurdalen Edgeøya 77°44’33” 21°50’00” 1972 Fina 2.351 Tr Cb 7. Kvadehuken I Brøggerhalvøya 78°57’03” 11°23’23” 1972-1973 NPN 479 P-Cb ? 8. Hopen II Hopen 76°41’15” 25°28’00” 1973 Fina 2.848 Tr Cb 9. Kvadehuken II Brøggerhalvøya 78°55’32” 11°33’11” 1973-1974 NPN 394 P ?Cb 10. Sarstangen Forlandsrevet 78°43’36” 11°28’40” 1974 NPN 1.114 T ? 11. Colesbukta* Nordenskiöld Land 78°07’00” 15°02’00” 1974-1975 TA 3.180 T ? 12. Tromsøbreen I Haketangen 76°52’30” 17°05’30” 1976-1977 NPN 990 Cr ? 13. Tromsøbreen II* Haketangen 76°52’31” 17°05’38” 1987-1988 T-PG 2.337 Cr ? 14. Vassdalen II* Van Mijenfjorden 77°49’57” 15°11’15” 1985 TA 2,481 T ? 15. Vassdalen III* Van Mijenfjorden 77°49’57” 15°11’15” 1988-1989 TA 2.352 T Tr 16. Reindalspasset I* 78°03’28” 16°56’31” 1991 NH/SNSK 2.315 Cr Cb 17. Kapp Laila I* Nordenskiöld Land 78°06’52” 14°53’38” 1994 SNSK 504 T Cr Data er hentet fra Oljedirektoratets årsrapporter. I brønner merket med * er det påtruffet mindre mengder olje eller gass i brønnen. I brønnet Tromsøbreen nr. II ble det testet på mindre mengder gass fra permiske karbonater. Følgende forkortelser er benyttet for selskapene: NPN, Norsk Polar Navigasjon, Amoseas, American Overseas Petroleum, TA, Trust Arktikugol, T- PG, Tundra-Polargas, NH/SNSK, Norsk Hydro/Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, SNSK Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.
Malmer, mineraler og blokkstein Interessen for malmer, industrimineraler og Millar ved Ingeborgfjellet lette de angivelig blokkstein, har stort sett ikke kommet ut over etter gull, men uten at det ble gjort funn. skjerpe- og undersøkelsesstadiet. Derfor skal Jarnfjellet: Ved Recherchefjorden startet NEC det bare nevnes noen få forekomster her. De prøvedrift på jernmalm i Järnfjellet. Selskapet fleste forekomstene er knyttet til de metamorfe knyttet store forventninger til jernmalmen på eller eruptive bergarter tilknyttet Hecla Hoek. Järnfjellet. Etter undersøkelsene som ble utført, Kapp Mineral: Ikke så langt fra Isfjord Radio trodde man forekomsten var større enn Kiruna- på Kapp Mineral finnes en bly- og sink-mine- og Sydvarangermalmene til sammen. Nok en ralisering. Undersøkelsesdrift ble satt i gang av gang viste det seg at optimismen var for stor. Northern Exploration Co. (NEC). Mer detaljerte undersøkelser viste at fore- Sinkholmen: Lenger syd i Bellsund finnes det komstene var ubetydelige. en sink-mineralisering på Sinkholmen. NEC Copper Camp i St. Jonsfjorden: I Forland- drev prospektering i området og ved Camp sundet finner man en rik kobbermalm som løse
13 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
stykker ved siden av utsprengte skjerp i fjellet. hevdet å ha funnet en hel øy med ren og fin Mineraliseringen er ikke funnet igjen i fast fjell marmor. Marmoren viste seg å være full av og det kan hende malmen er fraktet dit fra et sprekker og var derfor ikke brukbar. Maskiner annet sted. og utstyr ble forlatt på stedet og driften oppgitt. Asbestodden: På Asbestodden, ble det gjort Skansbukta: Øst for Kapp Thordsen ligger forsøk på å ta ut serpentinasbest av A/S Kul- Skansbukta hvor det foregikk prøvedrift på spids i 1917-17, men med negativt resultat. gips. Gipsen gikk over til å bli anhydritt Blomstrandøya: På nordøstsiden av Kongsfjor- innover i fjellet og prosjektet ble stanset. den ligger Blomstrandøya hvor det i sin tid var Senere er det gjort forsøk steder i Tempel- store forventninger til marmordrift. NEC fjorden, men uten hell.
4 000 Trust Arktikugol
Tusen tonn 3 500 Store Norske
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 3. Kullskipningen fra Svalbard i perioden 1986-2011.
14 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
OM BERGVERKSORDNINGEN FOR SVALBARD
Bergverksordningen I Svalbardtraktaten av 1920 ble Norge pålagt å verksdrift på øygruppen, men må gjøre dette på utarbeide en bergverksordning for Svalbard. lik linje med de andre nasjonene som har Ved Kgl. Resolusjon av 7. August 1925 ble tiltrådt traktaten. ”Bergverksordningen for Svalbard” godkjent. Den som ønsker å gå i gang med undersøk- Bergverksordningen regulerer erverv av berg- elser, må ha en søkeseddel som han får hos rettigheter og eventuell drift på disse. Bergmesteren. Søkeseddelen gjelder i 2 år og Svalbardtraktaten fastslår det at de som gir rett til å drive med prospektering under hadde okkupert grunn på Svalbard før traktaten forutsetning av at lover og regler som gjelder trådte i kraft, skulle få sine krav rettslig vur- på Svalbard følges. Det er to grunner til at vi dert. Kravene ble gjennomgått av ”Svalbard- ønsker en slik registrering. For det første gir kommissæren”, den danske professor Kristian det en oversikt over de personer eller selskaper Sindballe. som er interessert i å drive prospektering på Sindballe fikk ingen enkel oppgave. Det var øygruppen, og for det andre kan vi føre kon- mange krav, og flere av dem kolliderte innbyr- troll med om de har lov til å drive slik virk- des og var bestridt av andre parter, bl. a. den somhet. Det vil si om de kommer fra et land norske stat. Sindballe valgte å løse konfliktene som har underskrevet traktaten. ved forhandlinger, noe han klarte å gjennom- Bergverksordningen baserer seg på prinsip- føre. pet om første finners rett. Det vil si at den som Det kom inn til sammen 74 krav om traktat- først oppdager en forekomst, merker den av i eiendommer hvorav 41 ble godkjent. All grunn terrenget i nærvær av to vitner og sender skrift- som ikke er blitt dekket av traktateiendommer lig melding til bergesteren innen 10 måneder er statsgrunn. Staten har siden den gang kjøpt etter at merkingen har funnet sted, kan få ene- opp over halvparten av de opprinnelige traktat- rett til å utnytte forekomsten. Sammen med eiendommene og er den største grunneier på funnpunktanmeldelsen skal det innleveres en Svalbard med ca. 60.000km2, eller over 90% prøve av det som er funnet. av alt landareal. Den nest største er SNSK som Bergmesteren vurderer deretter om det inn- eier ca. 2.000 km2. Det norske statsselskapet leverte materialet kan godkjennes, det vil si om Bjørnøen A/S eier hele Bjørnøya som er ca. det kan være teoretisk mulig å drive bergverks- 300 km2. Trust Arktigugol eier ca. 250 km2. drift på forekomsten. Johan Horn 220 km2, KBKC (nå Kings Bay Når det gjelder prospektering etter hydrokar- AS) 180 km2 og Kulspids AS 60 km2. boner, er ikke Bergverksordningen særlig godt Traktateiendommene er tegnet inn på kart og tilpasset dette. Det er sjelden mulig å fremskaf- grensene er beskrevet. På traktateiendommene fe en prøve av olje eller gass uten å sette i gang har eieren grunneierrettigheter. Ønsket grunn- boring. Ingen er særlig interessert i å legge ned eier også å opprettholde retten til de geologiske mye penger før de er sikret retten til de fore- ressursene som måtte finnes på eiendommene, komster de eventuelt måtte finne. Industride- må eiendommene dekkes med utmål. partementet, nå Nærings- og handelsdeparte- Bergverksordningen gjelder for hele Sval- mentet, har derfor bestemt at geologisk materi- bard, dvs. alle øyer og skjær med tilhørende ale som sannsynliggjør at hydrokarboner kan territorialfarvann innenfor den såkalte Sval- være til stede, kan godtas i stedet for innlever- bardkassen (mellom 10º - 35º Ø og 74º -81º ing av prøve. Det kreves her en forholdsvis N). Jan Mayen hører også inn under Berg- omfattende dokumentasjon, med blant annet mesteren for Svalbard, men der gjelder norsk påvisning av kildebergart, reservoarbergart og bergverkslovgivning. struktur. Bergverksordningen gir enhver person eller Bergmesteren har 4 eksperter å rådføre seg selskap som hører hjemme i et av de landene med ved godkjenning av funnpunktanmeldel- som har tiltrådt Svalbardtraktaten, i alt 39 land, ser og ved tildeling av utmål på hydrokar- rett til: ”å søke efter og til å erverve og utnytte boner. naturlige forekomster av kull, jordolje og andre Etter det som her er nevnt fremgår det at det mineraler og bergarter som utvinnes gjennom er mye enklere og billigere å sikre seg bergret- bergverksdrift.” Norge har ingen særrett til å tigheter på tradisjonell måte ved innlevering av skaffe seg bergrettigheter eller drive berg- prøve enn å fremlegge geologiske dokumen-
15 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
tasjon på hydrokarboner. Dette har ført til at en som reserve for igangværende drift. Reservene del anmelder funn på mineraler og bergarter på i utmålene må dokumenters, ellers gis det ikke overflaten, mens de i realiteten håper å finne dispensasjon og utmålene faller i det fri. olje eller gass i dypet. Etter hvert som oljeselskapene gjorde sitt Den om er blitt tildelt et utmål, har rett til å inntog på Svalbard i 1960-årene, har det utvik- utvinne alle de mineraler eller bergarter som let seg en dispensasjonspraksis hvor kapital- måtte finnes innenfor utmålets grenser. I tidens innsats vil kunne gi grunnlag for dispensasjon. løp har det blitt innlevert mye rart i håp om å Oljeboringer er kostbare, men antall dagsverk få det godkjent. Bergmesteren går derfor nøye kan bli få. Dersom det gjennomføres en oljebo- igjennom prøvene. Dersom det oppstår tvist ring, vil det normalt bli gitt dispensasjon for om hvorvidt et mineral eller en bergart skal de oljeutmål selskapet har. godtas eller ikke blir saken sendt til Nærings- Dersom arbeidsplikten ikke oppfylles, eller og handelsdepartementet for avgjørelse etter at dispensasjon ikke blir gitt, faller utmålet i det bergmesteren har avgitt sin innstilling. Vi har fri. Det er imidlertid mulig å sitte med bergret- hatt en rettssak som har fastslått at ikke alt som tighetene sine i 16-17 år før arbeidspliktsbe- leveres inn kan godkjennes. Under rettssaken stemmelsene fører til at utmålene faller i det fri ble sandstein og kvartsitt avvist og det ble (se tidstabellen). Dette er en lang periode og fastslått at det å drive bergverksdrift på Sval- det burde være tilstrekkelig tid til å undersøke bard må sees på som en næring som også inne- utmålene for å finne ut om det kan drives bærer et økonomisk aspekt. bergverksdrift på dem. Innen 5 år etter at forekomsten er merket i Utmålsretten gir ingen grunnrettigheter, men terrenget må det begjæres utmål, ellers går ret- bare retten til å ta ut geologiske ressurser som ten til funnet tapt. Etter at utmålsbegjæringen måtte finnes innenfor utmålet. Før det blir er kommet inn har Bergmesteren 2 år på seg til igangsatt undersøkelsesarbeider av noe større å vurdere søknaden. Han befarer da funn- omfang og eventuell senere bergverksdrift, punktene som det er begjært utmål på. Her blir tildeler bergmesteren grunn i henhold til BVO det kontrollert om merkingen har skjedd på for å kunne utføre arbeidene. I dette ligger det foreskreven måte, om den forekomst som er også en begrensning. Utmålshaveren får ikke anmeldt virkelig finnes på stedet og om den spre seg over større områder enn det som forekommer i en viss mengde. strengt tatt er nødvendig. Et utmål er på maksimalt 10 km2 og har en Eier av grunn som det er tildelt utmål på, har årlig avgift på kr. 6.000,-. Når det er gått ca. 4 rett til å delta i driften med inntil 25%. Staten – 5 år etter tildelingen, plikter utmålshaver å som er den største grunneier på Svalbard, sier sette i gang bergverksarbeider innenfor utmålet som oftest i fra at de ønsker at denne i en slik utstrekning at det i løpet av hver 5 – muligheten skal stå åpen. års arbeidspliktperiode blir utført minst 1.500 Hvis drift blir igangsatt, skal Bergmesteren dagsverk, det vil si ca. 300 dagsverk pr. utmål kontrollere virksomheten. Denne kontrollen pr. år. Selskapene må årlig rapportere til går i dag hovedsakelig ut på å påse at driften bergmesteren om sin aktivitet i utmålene. foregår såkalt bergmessig. Dette begrepet er Etter søknad fra selskapene og innstilling fra noe vagt definert og betyr at driften må foregå Bergmesteren, kan Nærings- og handelsdep- etter de retningslinjer som gjelder for faglig artementet dispensere fra denne arbeidsplikten forsvarlig gruvedrift. Det skal blant annet og dette gjøres også i stor utstreking. I Berg- påses at den som driver bergverksdrift har verksordningen er det satt opp to vilkår som kvalifisert ledelse og teknikere, at geologiske kan gi grunnlag for dispensasjon. Det første er undersøkelser og oppfaring (tilrettelegging av at utmålshaver må godtgjøre at vesentlige driftsområder) ligger foran driften at hindringer, som han ikke kan noe for, har av- forekomsten utnyttes rasjonelt og at ikke for skåret ham fra å utføre bergverksarbeider i mye av reservene blir satt igjen. Bergverks- utmålet. Det andre er at han må godtgjøre at arbeidene må heller ikke forårsake innsynk- utmålet inneholder geologiske råstoffer som ninger (setninger) i områder hvor det er kan betraktes som en reserve for den gruvedrift bebyggelse og lignende over gruvene. han driver på stedet. Vi ser her en klar fordel for dem som driver bergverksdrift på øygrup- Bergmesteren for Svalbard pen når det gjelder å beholde utmålene. SNSK Tidligere var det slik at Bergmesteren kontrol- og TA har således en rekke utmål liggende lerte det meste av den virksomheten som
16 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
kunne knyttes til bergverksaktivitet på øygrup- ble over over 56 % av landarealet vernet mot pen. Etter hvert har andre etater på fastlandet, industriell virksomhet. Etter dette er det ikke som har spesielle kontrolloppgaver der, også lenger tillatt å søke etter malmer og mineraler fått i oppdrag å utføre de samme kontroller og eller få tildelt utmål i de vernede områdene. inspeksjoner på Svalbard. Olje- og bergverksvirksomhet utenfor verne- Kullgruvedrift medfører spesielle faremo- områdene reguleres av Svalbard-miljøloven. menter som faren for eksplosjon og brann i til- Ved siden av å administrere Bergverks- legg til de som er vanlige for annen gruvedrift. ordningen, er Direktoratet for mineralfor- Det er derfor laget egne sikkerhetsforskrifter valtning med Bergmesteren for Svalbard sak- for kullgruvene på Svalbard. Dette er arbeids- kyndig organ for Nærings- og handelsdeparte- tilsynets ansvarsområde. Arbeidsmiljøloven er mentet når det gjelder bergverkssaker på øy- innført med visse tilpasninger. gruppen. Etaten er administrativt lagt under Det er også gitt spesielle forskrifter for un- dette departementet. dersøkelse og leteboring etter petroleumsfore- Bergmesteren for Svalbard bistår også med komster, som Petroleumstilsynet og Oljedirek- råd og opplysninger om funn og forekomster toratet håndhever, samt egne regler om bruk og samt utnyttelse av disse og ”skal ha for øyet lagring av sprengstoff og brannfarlige varer forhold som kan gagne og fremme bergverks- som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og driften på Svalbard til beste for samfunnet”. Beredskap har ansvaret for. Kontoret i Longyearbyen er vanligvis be- I 1973 ble det innført store begrensninger i mannet i perioden mars-oktober. Om vinteren prospekteringsvirksomheten på øygruppen. Da har Bergmesteren kontor i Trondheim.
1200 Andre Statoil Finagruppen AEC/FCD
AEC Trust Arktikugol Norsk Polar navigasjon Store Norske 1000
800
600
400
200
0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 4. Utviklingen i antall utmål på Svalbard i perioden 1986-2011.
17 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
BERGVERKSORDNING FOR SVALBARD
Kgl. Res av 7. August 1925 1. Den fremlagte i henhold til svalbard- 3. Tvist om hvorvidt et mineral eller en bergart traktaten av 9. februar 1920 art. 8 istandbragte er av den art som nevnes i post 1 avgjøres med og av signatarmaktene godkjente bergverks- endelig virkning av vedkommende departe- ordning for Spitsbergen (Svalbard) utferdiges ment efter innstilling fra bergmesteren. som alminnelige forskrifter for bergverks- driften på Svalbard. § 3. 1. Personer som ikke har bopel eller fast opholdssted i Norge eller på Spitsbergen 2. Disse forskrifter, som trer i kraft den dag da (Svalbard), og selskaper hvis styre ikke har sitt øgruppen offisielt overtas av Norge, er sæte i Norge eller på Spitsbergen (Svalbard), sålydende: må for å kunne erhverve og utøve de i § 2 nevnte rettigheter ha en i Norge eller på Første kapitel. Innledende bestemmelser. Spitsbergen (Svalbard) fast bosatt fullmektig, § 1. Denne bergverksordning gjelder for hele hvis navn, stilling og bosted er anmeldt for Spitsbergenøgruppen (Svalbard), som foruten bergmesteren, og som er bemyndiget til å Bjørnøya omfatter alle øer mellem 10° og 35° representere dem overfor domstolene og andre lengde øst for Greenwich og mellem 74° og myndigheter i alle saker som vedrører søkning, 81° nordlig bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, utmål eller drift på Spitsbergen (Svalbard). Nordostlandet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land, Hopen og Prins Karls Forland, 2. Opfylles ikke denne forpliktelse, kan tillikemed alle de øer, holmer og skjær som underdommeren på det sted hvor bergmesteren hører til. har sitt kontor efter begjæring av en interessert opnevne en fullmektig. Denne har da samme § 2. 1. Rett til å søke efter og til å erhverve og myndighet som under post 1 nevnt, inntil utnytte naturlige forekomster av kull, jordoljer vedkommende selv anmelder en annen og andre mineraler og bergarter som utvinnes fullmektig. gjennem bergverksdrift tilkommer, under iakttagelse av forskriftene i denne § 4. 1. Skal en henvendelse til norsk myndighet bergverksordning og på fullstendig like vilkår i henhold til denne bergverksordning skje så vel med hensyn til beskatning som i andre innen en viss frist, må henvendelsen være henseender, foruten den norske stat: innkommet til vedkommende myndighet innen fristens utløp. a. Alle undersåtter av de stater som har 2. Er en henvendelse ikke avfattet på norsk, ratifisert eller sluttet sig til Spitsbergen- kan vedkommende myndighet forlange en traktaten. bekreftet oversettelse innsendt innen en fastsatt b. Selskaper som er hjemmehørende og lovlig frist, og hvis dette forlangende ikke stiftet i nogen av de nevnte stater. efterkommes, sette henvendelsen ut av betraktning. Et selskap anses for hjemmehørende i den stat, hvor dets styre har sitt sæte. § 5. 1. Den myndighet som efter bergverks- ordningen er tillagt bergmesteren kan 2. At en person eller et selskap opfyller de her vedkommende departement i fornøden fastsatte betingelser, må på forlangende av utstrekning overdra til underordnede bergmesteren godtgjøres ved behørig bergtjenestemenn. bevidnelse fra kompetent myndighet i deres hjemland, og denne myndighets kompetanse 2. Disse tjenestemenns avgjørelser kan må, forsåvidt det ikke er norsk myndighet, innbringes for bergmesteren og bergmesterens være bekreftet av norsk legasjon eller konsulat avgjørelser for departementet til prøvelse, i vedkommende land eller av dette lands forsåvidt avgjørelsene ikke er truffet under legasjon eller konsulat i Norge. utmålsforretninger, i hvilket tilfelle reglene i § 13 kommer til anvendelse.
18 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
3. Andre underordnede administrative antas å inneholde et mineral eller en bergart myndigheters avgjørelser i henhold til som nevnt i § 2, erhverver han rett til fundet bergverksordningen kan likeledes innbringes fremfor senere finnere, hvis han i nærvær av to for høiere myndighet til prøvelse. vidner ved merker i fast fjell eller på annen varig og fyldestgjørende måte i marken synbart § 6. Offentlige tjenestemenn har ikke adgang avmerker et fundpunkt og dessuten i en til å anmelde fund, ta utmål eller være eier av skriftlig anmeldelse, senest innen 10 måneder eller parthaver i utmål eller mellemmann ved efterat fundet er avmerket, underretter salget av fund eller utmål i sine distrikter. bergmesteren herom.
Annet kapitel. Om søkning og fund. Anmeldelsen kan også rettsgyldig innen denne § 7. 1. Søkning efter naturlige forekomster av frists utløp innleveres til politichefen, som i så de i § 2 nevnte mineraler og bergarter kan fall snarest skal oversende den til foretas så vel på egen som på annen manns bergmesteren. eiendom og på statens grunn. 2. Anmeldelsen skal være underskrevet av 2. Den som vil søke på annen manns eiendom anmelderen og inneholde: eller på statens grunn må ha søkeseddel fra a. Anmelderens og vidnenes navn, hjemsted og bergmesteren eller politichefen og plikter på nasjonalitet, samt - i de tilfelle som er nevnt forlangende å forevise denne. i § 3 - navn og adresse på den opnevnte fullmektig. 3. Søkesedlen gjelder i 2 år fra utstedelsen og b. Nøiaktig beskrivelse av fundpunktets gir søkeren rett til å foreta ethvert arbeide som beliggenhet og merkets art, ledsaget av må anses fornødent eller hensiktsmessig for å kartskisse i målestokk 1:100.000 hvorpå opsøke de i § 2 nevnte mineraler og bergarter fundpunktet er avlagt. eller for å undersøke allerede gjorte fund, derunder også sådan drift hvis formål er en c. Nøiaktig angivelse av tidspunktet da fundet foreløbig undersøkelse av forekomsten for å blev avmerket. bedømme dens drivverdighet. d. Oplysning om fundets art med henvisning til en samtidig innlevert prøve av det funne. 4. Innenfor annen manns utmål må søkning ikke foretas medmindre utmålshaveren har gitt e. Henvisning til en vedlagt erklæring fra tillatelse. vidnene om at fundpunktet er avmerket i deres nærvær og om når og hvorledes 5. Innenfor en avstand av 500 m. fra fabrikk avmerkning er foregått. eller industrielt anlegg under opførelse eller 3. Vil nogen anmelde flere fund, må han inngi drift, transportanlegg eller kaianlegg samt særskilt anmeldelse for hvert av dem. våningshus, herunder ikke innbefattet fangsthytter som kun leilighetsvis brukes, må 4. Er en anmeldelse som ikke opfyller for- søkning ikke foretas medmindre samtykke er skriftene i post 2 og 3 innkommet i rett tid, gitt av anleggets eller bygningens eier og bevares retten til fundet hvis manglene blir bruker. Heller ikke må søkning foretas avhjulpet innen en av bergmesteren fastsatt innenfor en sådan avstand fra offentlig eller frist. videnskapelig anlegg, kirke eller kirkegård.
5. Bestemmelsene i post 1-4 får tilsvarende § 8. 1. Søkeren plikter å erstatte all skade som anvendelse når nogen vil opta en forekomst ved søkningen voldes grunneieren eller nogen som er falt i det fri, enten den har vært drevet annen. eller ikke.
2. Den som hindrer nogen i lovlig søkning § 10. 1. Den rett til et fund som en finner har plikter å erstatte det tap som søkeren bevislig erhvervet overensstemmende med § 9 gir ham, har lidt ved forgjeves reise eller på annen måte. foruten rett til å utføre på fundstedet de
arbeider som er nevnt i § 7, post 3, adgang til § 9. 1. Opdager nogen ved lovlig søkning en fremfor senere finnere å kreve utmål over naturlig forekomst som inneholder eller kan fundpunktet.
19 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
2. Retten til fundet faller bort, hvis begjæring Betalingen for de begjærte utmål erlegges til om utmål ikke er innkommet til bergmesteren bergmesteren samtidig med at utmål begjæres. innen 5 år efterat fundet blev avmerket, eller hvis nogen annen innen utløpet av denne frist Endret ved res. 11 juni 1971, 27 mars 1987 nr. 497, 28 aug har fått utmål over fundpunktet, jfr. § 12, post 1992 nr. 634 (nye satser med virkning fra 1 jan 1993).
2 d.
3. Retten til et anmeldt fund kan overdras.
Overdragelsen er ikke gyldig før den er meldt § 12. 1. Under utmålsforretningen avgjør berg- til bergmesteren. mesteren først om rekvirenten har rett til å få
utmål.
2. I bekreftende fall gir han utmål under Tredje kapitel. Om utmål. iakttagelse av følgende forskrifter: § 11. 1. Utmålsforretning holdes av bergmes- a. Fundpunktet må ligge innenfor utmålets teren senest innen 2 år efterat begjæringen er grenser. innløpet, hvis ikke naturforholdene eller andre omstendigheter gjør det umulig. b. Hvis flere anmeldte fundpunkter ligger så nær hverandre at adgangen til å få utmål for 2. Om berammelsen utferdiges en kunngjørelse et av fundene er avhengig av hvorledes i den dertil fastsatte offisielle tidende innen utmål gis for et annet, kan den som først har utgangen av mars måned det år hvori avmerket et fundpunkt velge hvorledes han forretningen skal holdes. ønsker utmål. Møter han ikke under utmålsforretningen, bestemmer Kunngjørelsen skal inneholde: bergmesteren hvorledes utmålet for hans a. Rekvirentens navn, hjemsted og nasjonalitet. fund senere skal gis, hvis han krever utmål. b. Angivelse av fundpunktets beliggenhet og c. Utmålet gis som flateutmål med den anmeldte tid for avmerkning av fundet. kvadratinnhold efter rekvirentens begjæring c. Tid og sted for forretningen. og forekomstens natur inntil 1.000 hektar. I regelen skal utmålet gis formen av en d. Opfordring til alle som mener å ha en bedre rettvinklet firkant, hvis lengde og bredde rett til utmål til å møte og vareta sitt tarv fastsettes av rekvirenten selv med den under forretningen. begrensning at lengden ikke må være større enn 4 ganger bredden. Avvikelser fra den Bergmesteren bør dessuten sende avtrykk av rektangulære form bør gjøres efter begjæring kunngjørelsen til dem som kan antas å være av rekvirenten, når det tilsis av hensynet til interessert i utmålsspørsmålet. At sådan kystlinjens form eller andre naturlige underretning ikke er sendt eller ikke er grenselinjer og utmålet ikke i nogen retning kommet frem til en interessert, er dog uten får en større lengde enn 7 km. Grensene for betydning for adgangen til å fremme flateutmålet regnes loddrett mot dypet. forretningen. d. Dekker utmålet flere fundpunkter, bortfaller
adgangen til å få utmål for de andre. 3. For behandlingen av en begjæring om et enkelt utmål betales kr. 6.000. 3. Forretningen innføres i en autorisert proto- Hvis en anmelder begjærer flere utmål i koll. samme trakt og på samme tid, eller hvis flere Bergmesteren skal på forlangende levere anmeldere i fellesskap begjærer utmål i samme bekreftet utskrift av protokollen mot en trakt og på samme tid, betales kr. 2.500 i godtgjørelse av kr. 14,00 pr. ark eller del tillegg for hvert av de øvrige utmål derav. begjæringen omfatter. De begjærte utmål anses 4. Når utmål er gitt, skal bergmesteren tilstille som liggende i samme trakt, når der mellem de rekvirenten et utmålsbrev for hvert enkelt lengst fra hverandre liggende fundpunkter ikke utmål som under forretningen er tildelt ham. er større avstand enn 30 km.
20 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
Kunngjørelse om utferdigelsen offentliggjøres § 15. 1. Når 4 år er forløpet fra 1 oktober året i den offisielle tidende. efterat utmålet blev endelig, er utmålshaveren forpliktet til å sette i gang bergverksdrift Endret ved res. 28 aug 1992 nr. 634 (nye satser med virkning fra 1 jan 1993). innenfor utmålet i sådan utstrekning at der i løpet av hver følgende 5 års periode blir anvendt minst 1.500 dagsverk til bergverk- sarbeide i utmålet. § 13. 1. Vil nogen angripe de avgjørelser bergmesteren har truffet under en 2. For et antall av ikke over 25 utmål som helt utmålsforretning, må søksmål være reist innen ligger innenfor en avstand av ikke over 15 km. 6 måneder efterat kunngjørelse om utferdigelse fra et av utmålshaveren til bergmesteren opgitt av utmålsbrev er offentliggjort i den offisielle fast punkt, anses utmålshaverens arbeidsplikt tidende, eller hvis forretningen er nektet opfylt, hvis han innenfor ett eller flere av disse fremme, innen 6 måneder efter nektelsen. utmål utfører så mange dagsverk som han efter 2. Utmålet er endelig når fristen for søksmål er post 1 er forpliktet til å utføre på de utløpet uten at søksmål er reist, eller når et i forskjellige utmål tilsammenlagt. rette tid reist søksmål er rettskraftig avgjort, hevet eller avvist. 3. Anmeldelse om det antall dagsverk som er utført hvert driftsår regnet fra 1 oktober det ene Endret ved res. 27 mars 1987. år til 30 september det næste år, inngis til bergmesteren innen den påfølgende 31 § 14. 1. Når utmålsforretningen er blitt endelig, desember. har utmålshaveren erhvervet enerett til å utvinne alle i § 2 nevnte mineraler og bergarter 4. Når ansøkning fremkommer til bergmes- ved bergverksdrift innenfor utmålet, under teren i løpet av en periode, eller senest 31 forutsetning av at han opfyller den forpliktelse desember det år perioden løper ut, kan til drift som § 15 pålegger ham. vedkommende departement efter innstilling fra bergmesteren dispensere fra bestemmelsene i 2. Andre mineraler og bergarter har utmåls- post 1 og 2 for vedkommende periode ved å haveren rett til å bryte ut og beholde i den frita for plikten til drift eller ved å nedsette det utstrekning som er nødvendig eller antall dagsverk som utkreves til opfyllelse av hensiktsmessig for driften. Det som er utbrutt, plikten. men ikke anvendes på denne måte, kan grunneieren råde over. Vilkårene for sådan dispensasjon er: a. At utmålshaveren godtgjør at vesentlige 3. Frivillig og tvungen overdragelse av retten hindringer som ikke kan tilregnes ham, er til et utmål og frivillig eller stiftelse eller eller har vært til hinder for drift, såsom overdragelse av panterett eller andre rettigheter særegne og forbigående omstendigheter ved over utmålet kan med full rettsvirkning bare driften eller ved produktenes tilgodegjørelse skje på den måte som gjelder for fast eiendom. eller avhendelse, eller b. at utmålshaveren godtgjør at ett eller flere 4. Efter begjæring av utmålshaveren kan utmål som ønskes satt ut av betraktning ved bergmesteren dele et utmål ved å utskille en beregning av dagsverkene, er nødvendig del av dette som et særskilt utmål. Delingen som reserve for utmål som holdes i drift. foretas uten utmålsforretning på stedet.
Bestemmelsene i § 12, post 3 og 4, samt § 13 § 16. 1. Har en utmålshaver ikke opfylt sine får tilsvarende anvendelse. forpliktelser efter § 15, post 1 og 2, og han
heller ikke i rett tid har søkt om dispensasjon For behandlingen av en begjæring om deling og får den, faller hans utmål i det fri ved betales kr. 2.500 for hver del som begjæres utløpet av det påfølgende kalenderår, forsåvidt utskilt fra det oprinnelige utmål. han ikke i løpet av dette innhenter det forsømte
Endret ved res. 11 juni 1971, 27 mars 1987 nr. 497, 28 aug og dessuten utfører det gjennemsnittlige antall 1992 nr. 634 (nye satser med virkning fra 1 jan 1993). dagsverk som faller på et år av den nye periode.
21 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
2. Er der utført arbeide tilstrekkelig til å stedet inntil overenskomst om vilkårene for oprettholde retten til ett eller flere av utmålene, deltagelse er oprettet. men ikke til alle, avgjør bergmesteren hvilke utmål skal anses for å være falt i det fri, Er utmål gitt på forskjellige eieres grunn, har forsåvidt utmålshaveren ikke selv har truffet et de rett til i forening å delta i driften for inntil valg og meddelt dette til bergmesteren innen en fjerdedel med innbyrdes like fordeling av utløpet av det i post 1 nevnte år. utgift og inntekt. Hvis nogen av dem ikke vil, inntrer de andre i hans rett. 3. Når et utmål er falt i det fri efter foranstående bestemmelser, kan utmålet eller 2. Når grunneieren eller den til hvem han måtte nogen del av det ikke på nytt tildeles ha overdradd sin rett har erklært å ville delta i utmålshaveren eller noget selskap hvori han driften, skal skriftlig kontrakt oprettes om innehar aktiemajoriteten, såfremt en annen vilkårene på grunnlag av at grunneieren eller innehaver av et anmeldt fund fremsetter innehaveren av hans rett for den forlangte begjæring om utmål innenfor det nevnte anpart plikter å delta i samtlige utgifter ved område før utløpet av den løpende 5 års driften og anlegg for tilgodegjørelse av det periode. utvunne og med rett til andel i utbyttet, i begge tilfelle fra driftens begynnelse. § 17. 1. Når utmålsforretningen er blitt endelig, plikter utmålshaveren for hvert utmål å erlegge Blir partene ikke enig, kan enhver av dem en årlig avgift av inntil kr. 6.000. For denne innen 6 måneder efter utløpet av den i post 1 avgift har Staten første prioritets panterett i nevnte frist kreve at bergmesteren skal fastsette vedkommende utmål og avgiften kan inndrives vilkårene. Vil grunneieren ikke vedta efter de regler som blir fastsatt for inndrivelse bergmesterens avgjørelse, kan han innen 6 av skatter av fast eiendom. måneder efterat den er meddelt ham enten overdra sin rett til nogen som vedtar vilkårene, 2. Hvis der ved tvangsauksjon over utmålet eller tre tilbake fra enhver deltagelse i driften. ikke opnås dekning for skyldige avgifter, faller utmålet i det fri. Det kan da ikke på nytt § 20. 1. Enhver utmålshaver har rett til å kreve tildeles utmålshaveren eller noget selskap utvist av bergmesteren fornøden grunn til hvori han innehar aktiemajoriteten, medmindre gangstier, veier, jernbaner, sporveier, taubaner, de skyldige avgifter med påløpne berghaller, bygninger over dagen, oplag, omkostninger først blir betalt og i tilfelle også kaianlegg og andre anlegg som står i de avgifter som vilde ha påløpet i mellemtiden. forbindelse med grubedriften.
Endret ved res. 11 juni 1971, 27 mars 1987 nr. 497, 28 aug 1992 nr. 634 (nye satser med virkning fra 1 jan 1993). 2. Innenfor de områder som er nevnt i § 7, post 5, kan ikke nogen annen avståelse kreves enn § 18. Foruten i de tilfelle som er nevnt i §§ 16 den som er nødvendig for en utmålshavers drift og 17, faller et utmål i det fri når til gangstier, veier, jernbaner, sporveier, utmålshaveren efter å ha betalt skyldige taubaner, kraftledninger og kaianlegg. Til avgifter ved skriftlig erklæring til erhvervelse av rådighet over grunn på sådanne bergmesteren frafaller sin rett til utmålet. I steder utkreves i mangel av overenskomst dette tilfelle får bestemmelsen i § 16, post 3, tillatelse av bergmesteren. Før avgjørelse tilsvarende anvendelse. treffes, skal bergmesteren gi grunneieren og andre rettighetshavere anledning til å uttale sig. Fjerde kapitel. Om forholdet til grunn- Tillatelse må ikke gis medmindre eieren. bergmesteren finner at andres interesser ikke § 19. 1. Eier av grunn på hvilken utmål er gitt, blir vesentlig skadet, og der skal i fornødent har rett til å delta i driften for inntil en fall settes betingelser til sikring mot sådan fjerdedel. Vil han benytte sig av denne rett, må skade. han gi utmålshaveren meddelelse om den 3. For den skade og ulempe som voldes ved brøkdel for hvilken han vil delta, innen 1 år avståelser i henhold til post 1 eller 2, kan så vel efterat utmålsbrevet er kunngjort i den grunneieren som andre rettighetshavere offisielle tidende. Han kan da også forlange at en tilsvarende del av det utvunne skal forbli på
22 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
forlange en erstatning som i mangel av § 23. 1. Ved enhver grube skal der, hvis berg- overenskomst fastsettes ved skjønn. mesteren finner det påkrevet, være en protokoll hvori månedlig skal innføres en oversikt over 4. Det som en grunneier efter post 1 eller 2 har driften og alt som inntreffer av betydning for avgitt, faller igjen tilbake til grunnen til full gruben og leiestedenes forhold. eiendom når bruken er endelig opgitt, eller når utmålet er falt i det fri. Av denne protokoll skal der for hvert driftsår innen 31 desember sendes bergmesteren et Utmålshaveren har en frist av 3 år efter den utdrag efter et av ham fastsatt skjema. endelige nedleggelse av driften til å ryddiggjøre grunnen i den utstrekning han 2. Over enhver grube som ikke i sin helhet kan måtte ønske. Det som da ikke er fjernet tilfaller overskues fra dagen, skal der enn videre optas grunneieren. Har nogen innen den nevnte frist et kart som fullstendiggjøres eftersom driften fått nytt utmål over den nedlagte grube, har skrider frem. dog den tidligere utmålshaver rett til å overdra til den nye sine anlegg, bygninger og maskiner. Et eksemplar av kartet skal være ved gruben og et annet tilstilles bergmesteren. Femte kapitel. Om bergverksdriften. § 21. Bestemmelsene i dette kapitel om gruber 3. De oplysninger og karter som bergmesteren får tilsvarende anvendelse på dagbrudd så langt mottar i henhold til denne paragraf, skal bare det passer. benyttes i offentlig øiemed og må ikke meddeles uvedkommende. § 22. 1. Driften av enhver grube skal foregå bergmessig. § 24. I den utstrekning hvori det kan gjøres uten særlige vanskeligheter og utgifter, må det 2. Den eller de menn som skal forestå den under driften søkes undgått å ødelegge tekniske ledelse på stedet må ha den for geologiske og mineralogiske dannelser eller stillingen nødvendige fagkunnskap og erfaring. andre naturforekomster og steder som kan 3. Drift må ikke uten tillatelse av eier eller antas å ha videnskapelig eller historisk bruker åpnes på de steder hvor søkning efter § betydning. 7, post 5, er forbudt. Drift under dagen kan heller ikke finne sted på disse steder § 25. 1. Vil innehaveren midlertidig eller medmindre bergmesteren finner at driften er av endelig innstille driften i en grube for hvilken sådan art eller foregår på en sådan måte at den kartoptagning er påbudt, skal han snarest mulig ikke kan forårsake synkninger eller på annen underrette bergmesteren derom. måte kan være til skade for de i dagen værende bygninger eller anlegg. Er vedkommende 2. Den forbygning som er anbragt av hensyn til bygning eller anlegg opført efterat grubens sikkerhet, må i disse tilfelle ikke utmålsforretningen er blitt endelig, er tillatelse skades eller fjernes uten tillatelse av som foran nevnt dog ikke nødvendig. bergmesteren. 3. Åpninger i dagen skal fylles eller omgis med Forat drift skal kunne åpnes eller finne sted forsvarlig gjerde. under dagen innenfor den i § 7, post 5, nevnte avstand fra offentlig eller videnskapelig Sjette kapitel. Om arbeidervern. anlegg, kirke eller kirkegård, utkreves tillatelse § 26. 1. De lovbestemmelser om arbeidervern av Kongen. som til enhver tid gjelder for bergverksdrift i 4. Ved enhver bedrift som sysselsetter ikke- Norge, skal også gjelde for bergverksdrift på norske arbeidere skal der være minst én Spitsbergen (Svalbard), men med de endringer funksjonær som forstår og kan gjøre sig og tillempninger som Kongen fastsetter under forståelig på norsk og i tilfelle på det hensyntagen til de stedlige forhold. fremmede sprog som er almindelig brukt ved gruben. 2. Det som er bestemt om arbeidere i §§ 27-33 skal også gjelde andre som er ansatt ved bergverksdriften på stedet.
23 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
§ 27. 1. Arbeidsgiveren er forpliktet til å skaffe § 30. 1. Nettooverskuddet av den handel med sine arbeidere sundt og forsvarlig husrum og i arbeiderne som arbeidsgiveren selv eller den utstrekning forholdene tillater det å sørge gjennem andre driver eller er interessert i på for sanitære innretninger. stedet skal efter revidert årsregnskap anvendes til almennyttig øiemed for arbeiderne. Nærmere forskrifter om bebyggelsen og Anvendelsen fastsettes av arbeidsgiveren i husenes innretning utferdiges av forening med et av arbeiderne opnevnt utvalg, vedkommende departement. Departementet som i tilfelle av tvist kan forlange saken kan også, når behov foreligger, pålegge forelagt til avgjørelse av politichefen. Ved arbeidsgiveren å holde forsamlingslokale og en beregningen av nettooverskuddet er passende samling av bøker i et sprog som arbeidsgiveren berettiget til å fratrekke en arbeiderne forstår. rimelig rente av den kapital han har nedlagt til anlegg av handelsbod. 2. Arbeidsgiveren er forpliktet til å ha til stede ved anlegget de fornødne lægemidler, 2. Bestemmelsen i post 1 gjelder også hvis kirurgiske instrumenter og forbindssaker. arbeidsgiveren har nogen fortjeneste på sitt underhold av arbeiderne på Spitsbergen Nærmere forskrifter herom utferdiges av (Svalbard). vedkommende departement. § 31. 1. Arbeidsgiveren skal i sykdomstilfelle 3. Departementet kan pålegge arbeidsgiveren å sørge for pleie av sine arbeidere inntil de blir holde et for øiemedet tjenlig sykehus med helbredet eller iallfall er i stand til å bli sendt isolasjonslokale og fornødent utstyr og hjem. Hjemsendelsen skal i dette tilfelle betjening, beregnet på et så stort antall betales av arbeidsgiveren. pasienter som departementet bestemmer. Når departementet finner det påkrevet, plikter 2. Dessuten plikter arbeidsgiveren å yde arbeidsgiveren dessuten å sørge for lægehjelp erstatning for tap av arbeidsfortjeneste under på stedet. sykdommen. 3. Kongen fastsetter de nærmere regler om § 28. 1. Arbeidsgiveren er forpliktet til å sørge plikten til sykepleie og om betingelsene for og for at der på den tid av året da forbindelsen størrelsen av den erstatning som skal betales med utenverdenen kan ventes avbrutt ved for tap av arbeidsfortjeneste under sykdom. isforholdene er til stede ved anlegget de beholdninger av proviant, klær og andre § 32. Blir en arbeider under utførelsen av sin livsfornødenheter som hans arbeidere trenger virksomhet rammet av en ulykke som ikke til minst ett års opphold. Beholdningene skyldes forsett hos den forulykkede, påhviler fordeles i betryggende depoter. der arbeidsgiveren, foruten de i § 31 nevnte forpliktelser, en plikt til å betale den Nærmere forskrifter til gjennemførelse av disse forulykkede, eller i tilfelle av dødsfall hans bestemmelser utferdiges av vedkommende efterlatte, skadeserstatning efter nærmere departement. regler som fastsettes av Kongen. 2. Politichefen kan i fornødent fall påby eller selv iverksette hjemsendelse av så mange § 33. 1. Arbeidsgiveren skal overfor arbeidere som han finner bydende nødvendig vedkommende departement gjennem forat beholdningene skal være tilstrekkelig for bankgaranti, forsikring eller på annen måte de gjenværendes opphold. stille betryggende sikkerhet for arbeidernes fordringer. Sikkerhetsbeløpets størrelse Klage har ikke opsettende virkning. fastsettes og den tilbudte sikkerhet godkjennes av departementet. § 29. Våben, ammunisjon og sprengstoffer samt alkoholholdige drikker og bedøvende 2. Opfylles ikke plikten til sikkerhetsstillelse, midler kan kun innføres til Spitsbergen kan departementet fastsette en tvangsmulkt (Svalbard) efter regler fastsatt av Kongen som påløper inntil forholdet er bragt i orden. under fornøden hensyntagen til behovet.
24 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
Tvangsmulkten inndrives ved utpantning. Den efterat kravsmannens hjemmelsbrev på anvendes som bestemt i § 30. eiendommen er utferdiget i henhold til bestemmelsene i bilaget til Syvende kapitel. Overgangsbestemmelser. Spitsbergentraktaten § 1, post 9, eller § 2, § 34. 1. Personer og selskaper som fremsetter post 11, forutsatt at hjemmelsbrevet er eller territoriale krav på grunnlag av blir endelig. besiddelsestagelser eller okkupasjoner som har funnet sted før undertegningen av Gebyret beregnes med kr. 500,00 for det første Spitsbergentraktaten skal forsåvidt deres krav og kr. 200,00 for hvert av de følgende utmål er notifisert overensstemmende med § 1, post innenfor grensene av samme eiendom. 1, i bilaget til nevnte traktat, ha adgang til uten hinder av bestemmelsene i denne I de her omhandlede tilfelle får bestemmelsene bergverksordning, men også uten at deri ligger i § 11, post 1, og post 3, siste ledd, samt § 12, nogen anerkjennelse av deres krav, å utføre post 1, post 2 c, post 3 og 4, tilsvarende søkning og drive bergverksdrift innenfor de anvendelse mens de øvrige bestemmelser i §§ påståtte områder, så lenge deres krav ikke er 9-12 er uten anvendelse. falt bort eller forkastet i henhold til bestemmelsene i nevnte bilag. I dette tidsrum 2. Inntil utløpet av den i post 1 under b, nevnte har ingen annen rett til å foreta søkning eller frist og forsåvidt utmålsbegjæring frem- drive bergverksdrift innenfor de nevnte kommer i rett tid inntil utmålsforretningen er områder. blitt endelig, har den godkjente eier enerett til å foreta søkning og drive bergverksdrift innenfor 2. Bestemmelsene i kapitel 5 og 6 skal også sitt eiendomsområde. I dette tidsrum kommer gjelde bergverksdrift som drives i henhold til bestemmelsene i kap. 5 og 6 til anvendelse. post 1 fra 1 september året efterat bergverksordningen er trådt i kraft. 3. For de utmål som de i post 1 nevnte personer og selskaper erholder i henhold til § 35. 1. De personer og selskaper som i post 1, er de fritatt for den i § 17 nevnte henhold til bestemmelsene i bilaget til utmålsavgift. Det samme gjelder for de utmål Spitsbergentraktaten blir kjent som de begjærer i henhold til fund som de har eiendomsberettiget til et visst område, skal anmeldt i løpet av de i post 1 b nevnte 10 år. tildeles så mange utmål som de ønsker innenfor grensene av sitt eiendomsområde For øvrig kommer bestemmelsene i denne under følgende betingelser: bergverksordning i sin helhet til anvendelse på a. At den besiddelsestagelse eller okkupasjon utmålene. hvorpå den tilkjente eiendomsrett grunner sig, fra først av har funnet sted i det øiemed Slutningsbestemmelse. å utnytte området til bergverksdrift eller § 36. Denne bergverksordning trer i kraft fra senere er efterfulgt av sådan utnyttelse; den tid som bestemmes ved lov.1 b. at begjæring om utmål inneholdende 1 Ifølge lov 17 juli 1925 nr. 11 § 30, jfr. res. 7 aug og 14 oplysning om forekomstens art med aug 1925 ble Svalbard overtatt som en del av kongeriket henvisning til en samtidig innlevert prøve av Norge 14 aug 1925. det funne og ledsaget av det fastsatte gebyr fremkommer til bergmesteren innen 10 år
25 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG HÅNDVERK
Bergmesteren for Svalbard
Deres ref. Vår ref. Dato: Jnr. utg./66 A 3.juni 1966 LS/KG
Tildeling av utmål på olje på Svalbard. Geologiske indikasjoner.
Det vises til tidligere korrespondanse.
Industridepartementet antar at utmål på olje på Svalbard etter Bergverksordningen av 7.august 1925 bør kunne gis
I) på grunnlag av en anmeldelse ledsaget av oljeprøve, II) på grunnlag av en anmeldelse ledsaget av geologisk materiale som tilfredsstiller følgende krav:
"Følgende materiale kreves fremlagt.
1. Et geologisk kart i en målestokk som er tjenelig for fremstillingen av de aktuelle geologiske for- hold, dog ikke i mindre målestokk enn 1:50 000. Det stilles følgende krav:
a. Kartet skal dekke minst den antatte forekomst og dens nærmeste omgivelser.
b. Dersom det foreligger topografiske kart med ekvidistante høydekurver, skal det fremlagte geologiske kart ha disse angitt.
c. Målte og antatte bergarts- eller formasjons- grenser skal være angitt slik at det fremgår klart hvilke som er pålitelig oppgått i felten, hvilke som er fotogeologisk angitt og hvilke som er satt på grunnlag av interpolasjon og tolkning.
2. Generell redegjørelse for de bergartsmessige (litologisk-stratigrafiske) forhold, hvor lag- rekken skal fremstilles for å vise mulighetene for dannelse og ansamling av petroleum. Det vil
26 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
stilles følgende krav til materialet og dets fremstilling: a. Lagrekken skal fremstilles ved tekst eller som stratigrafiske søyleprofiler. b. Det skal følges nomenklaturregler som er i vanlig bruk i petroleumsgeologien. c. Målemetode og nøyaktighet skal være oppgitt. De enkelte lags tykkelse skal være angitt med en målenøyaktighet på +/- 5 meter, dersom ikke særlige forhold gjør seg gjeldende. d. Lokalitetene for observasjonene skal være oppgitt. e. Det skal gjøres sannsynlig at det forekommer moderbergarter for petroleum. Eventuelle overflate- indikasjoner på petroleum som bitumen, olje eller hydrokarbonførende gasser i sprekker, kilder o.s.v. skal være angitt enten på profilene eller på kart.
3. Redegjørelse for de litologisk-stratigrafiske forhold i den strukturform som kan antas å inneholde petroleum. a. Dokumentasjon av at det forekommer reservoir- bergarter i den antatte forekomst, basert på den generelle redegjørelsen i punkt 2. b. Reservoirbergartenes mektighet, porøsitet og permeabilitet skal være anført på grunnlag av observasjoner i det nærmeste område hvor disse bergarter opptrer i dagen. c. Dokumentasjon av at reservoirbergartene er dekket av lukkende bergarter.
4. To eller flere geologiske profiler som oppfyller følgende krav: a. Profilene skal gi et samlet bilde av de regionale, stratigrafiske og strukturelle forhold. b. Profiltraceene skal være angitt. c. Målte og antatte grenseflater skal være angitt ved forskjellige symboler slik at det fremgår klart hva som er basert på sikre data målt i felten og hva som er antatt forløp.
5.Strukturkonturkart over den geologiske strukturform som antas å inneholde petroleum. Med strukturkonturkart
27 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
menes et kart hvor formen av en nøkkelhorisont i en aktuell geologisk struktur er angitt ved høydekurver. Et slikt fremkommer ved at man bestemmer posisjon og høyde av et passende antall punkter på over- eller undersiden av et karakteristisk lag og forbinder alle punkter som ligger i samme høyde. De derved forekomne kurver projiseres på et kart og gir en visuell og kvantitativ fremstilling av formen og konfigurasjonen av den kartlagte horisont i rommet. Kartet skal være fremstillet i en målestokk som er tjenelig for avbildning av den aktuelle geologiske struktur, dog ikke i mindre målestokk enn 1:50 000. Strukturkonturkartet skal inneholde: a. Konturlinjer med 50 meters ekvidistanse eller kortere ekvidistanse dersom forholdene tilsier dette. b. De angitte strukturelle forhold må være basert på tilstrekkelig antall feltobservasjoner. Observasjonspunktene må være avmerket på kartet med de i felten målte høyder slik at de angitte data eventuelt kan bli kontrollert i felten. Det må klart fremgå fra kartet hvilke konturlinjer som er basert på sikre feltobservasjoner og hvilke som er basert på mindre sikre tolkninger c. Hvilke stratigrafiske horisonter som er benyttet ved utarbeidelsen av strukturkonturkartet og hvilke som er benyttet som nøkkelhorisont. d. Hvilke feltmetoder som ble benyttet ved kartleggingen av strukturen.
Når den angitte struktur ikke er lukket kreves en redegjørelse for de forhold som kan betinge ansamling av petroleum i strukturen.
6. Geofysiske undersøkelser.
Hvor formen og den arealmessige utstrekning av den aktuelle geologiske strukturform ikke kan sannsynliggjøres ved overflatekartlegging alene, eller hvor strukturformen i dypet kan avvike fra den som kan iakttas i overflaten, må det fremlegges geofysiske data. En tenker her på områder som helt eller delvis er dekket av isbre, vann, løsmasser eller overliggende bergarter. a. Når det i et område gjennom overflatekartlegging ikke foreligger muligheter til å påvise "feller" som kan tenkes å inneholde petroleum, bør det ikke
28 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
gis utmål på slike strukturer med mindre seismiske undersøkelser er utført og rapport om undersøkelsene er vedlagt søknaden om utmålsrett.
b. Kombinert med overflatekartleggingen eller seismiske undersøkelser bør gravimetriske målinger også kunne tillegges stor vekt under vurderingen av krav om utmål.
c. Kombinert med overflatekartleggingen eller seismiske undersøkelser vil også andre geofysiske data kunne bli et verdifullt supplement til sannsynliggjøring av petroleumsførende strukturer.
Punktene a til c angir hvilken preferanse som bør tillegges de forskjellige geofysiske undersøkelsesmetoder ved behandlingen av søknaden om utmål.
I det følgende skal behandles mer detaljert de krav som bør stilles til presentasjonen av geofysiske data som skal brukes som vurderingsgrunnlag for utmålskrav.
Seismiske målinger.
For å kunne vurdere omfanget av slike strukturundersøkelser må søknad om utmålsrett være vedlagt kart som viser geofon- og skuddpunktplassering. For å vurdere registreringenes, instrumentenes og databehandlingens kvalitet må der vedlegges en skjematisk beskrivelse av registreringsinstrumentene og den databehandling som registreringene har gjennomgått.
Resultatene av de seismiske strukturbestemmelsene bør presenteres som:
1. Seismiske profiler og/eller 2. Seismiske undergrunnskart.
Vertikaldimensjonen for seismiske profiler eller undergrunnskart kan være tid eller dybde i meter i forhold til et angitt datumplan. Refleksjon- og refraksjonskvaliteten må være klart dokumentert ved et tilstrekkelig antall kopier av typiske seismogrammer.
Målestokken for kart og profiler må avpasses etter de strukturer som fremstilles.
Gravimetriske målinger.
Når gravimetriske data vedlegges søknad om utmålsrett, bør dataene presenteres som "residual gravity map". På kartet bør være angitt de observasjonspunkter som er benyttet under kartleggingen. Videre må vedlegges en beskrivelse av feltmålingene, korreksjonsmetodene og vurdering av feilgrensene. Det må vedlegges en begrunnet
29 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
tolkning av tyngdedataene som benyttes til sannsynliggjøring av den struktur man hevder finnes i området.
Andre geofysiske målinger.
Når det gjelder presentasjon av andre geofysiske data, må disse fremstilles på kart- eller profilform som er passende i forhold til de strukturer som fremstilles. Alle observasjonspunkter eller kontinuerlig registrerte profiler må være inntegnet slik at det vil bli lett å vurdere det observasjonsgrunnlag som tolkningen bygger på. Videre bør man forlange en kort beskrivelse av feltmålingene, instrumentene og databehandlingen, samt en grunngitt tolkning av måleresultatene."
Industridepartementet antar at retningslinjene foran straks bør legges til grunn, således også for krav som er innkommet, men ennå ikke avgjort.
Hvis en anmeldelse basert på geologisk materiale ikke tilfredsstiller de foran fastsatte krav, skal den avvises og rekvirenten underrettes herom. For ordens skyld skal Industridepartementet i den forbindelse peke på at den adgang bergmesteren har etter paragraf 9 punkt 4 i bergverksordningen til å sette frist for å avhjelpe mangler ved materialet, bør brukes med stor varsomhet. Man antar således at bestemmelsen bare bør nyttes når det fremlagte materiale er i alt vesentlig fyldestgjørende, og den frist som eventuelt blir satt bør være kortvarig.
Det er forutsetningen at det skal opprettes et organ bestående av 2 eksperter, som skal være bergmesteren behjelpelig med behandlingen av de forskjellige saker vedkommende anmeldelse av og utmål på olje. Dette organs oppgave skal bare være konsultativt, men bergmesteren bør forelegge alle saker om anmeldelse på grunnlag av geologiske indikasjoner for det rådgivende organ med mindre det er åpenbart at anmeldelsen må avvises. Industridepartementet tar sikte på å oppnevne dette rådgivende organ snarest mulig.
S.Walter Rostoft
Knut Dæhlin
30 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG HÅNDVERK
Bergmesteren for Svalbard
Deres ref. Vår ref. Dato: Jnr. ID 742/67 11.mars 1967 LS/BD
Tildeling av utmål basert på funnpunkter i sjøen.
Bergmesterens brev av 25.august 1966. Saken har vært forelagt for Utenriksdepartementet og Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse. På grunnlag av de innkomne svar fra disse departementer vil Industridepartementet uttale:
Bergverksordningen gjelder også for territorialfarvannet rundt Svalbard. Herav følger at utmål på vanlige vilkår kan tildeles i sjøen innenfor territorialgrensen. Hvis funnpunktet, i slike tilfeller ikke kan avmerkes tilfredsstillende på stedet, antas at punktet kan angis ved fastmerker på land. I slike tilfeller bes bergmesteren stille spesielt strenge krav til merkingen og forvisse seg om at de hensyn merkeplikten skal tilgodese blir ivaretatt.
Utmål kan ikke tildeles utenfor territorialfarvannets grenser. Disse grenser er ennå ikke fastlagt, og spørsmålet om grensene for de aktuelle utmål må derfor forelegges Utenriksdepartementet før utmål tildeles.
Kopi av dette brev er sendt Utenriksdepartementet.
Etter fullmakt
Knut Dæhlin
Leif Sæther
31 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
S Ø K E S E D D E L
Bergverksordningen for Svalbard Kgl. res. av 7. august 1925.
Innehaveren av denne søkeseddel for Svalbard
FIRMANAVN ADRESSE meddeles herved adgang til for et tidsrom av 2 - to - år fra i dag å foreta søking etter naturlige forekomster av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som er nevnt i § 2.1. i Bergverksordningen for Svalbard
Tillatelsen gis med de begrensninger, de forpliktelser samt de rettigheter som er fastsatt i nevnte Bergverksordning.
Søkingstillatelsen gjelder for hele Svalbard med de enkelte øyers territorialfarvann og med de begrensninger som følger av lover og bestemmelser som er fastsatt for øygruppen.
Søking i fredet område er ikke tillatt.
Trondheim: Dato
Peter J. Brugmans senioringeniør
______HOVEDKONTOR: SVALBARDKONTOR: Postboks 3021 Lade Postboks 520 7441 TRONDHEIM 9171 LONGYEARBYEN Tlf: 73 90 40 50 Tlf. 79 02 12 92
32 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
'LUHNWRUDWHWIRU PLQHUDOIRUYDOWQLQJ PHG%HUJPHVWHUHQIRU6YDOEDUG
ANMELDELSE AV FUNNPUNKT PÅ SVALBARD 1. Funnpunktnr.:
I henhold til Bergverksordningen for Svalbard gitt ved Kgl. res. av 7. august 1925
2. Anmeldelsen gjøres på vegne av:
3. Evt. fullmektiges navn: Adresse: Postnr.: Poststed:
4. Anmelder Vitne 1 Vitne 2 Navn: Adresse: Postnr.: Poststed:
Nasjonalitet 5. Sted/koordinater Kart‐ Koordinater Sted: datum nord øst
Kartvedlegg: H.o.h.:
6. Merking av funnpunktet i felt:
7. Dato og tidspunkt for merkingen: / ‐20 Kl.
8. Funnets art.
9. Funnpunktprøvens nr.:
10. Dato: / ‐20
Anmelders underskrift: 11. VITNEERKLÆRING
Herved bevitnes at dette funnpunkt ble avmerket i undertegnedes nærvær på nevnte tidspunkt og på nevnte måte.
underskrift vitne 1 underskrift vitne 2
30.10.2012 PJB
33 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
VEILEDNING FOR UTFYLLING AV FUNNPUNKTANMELDELSESSKJEMA
Bergverksordningen for Svalbard, Kgl.res. av 7. 6. MERKING AV FUNNPUNKTET I FELT: august 1925 (BVO) regulerer funnpunktanmel- Skal skje i fast fjell eller på annen varig og fyl- delser, jfr. BVO.§ 9. destgjørende måte. Merket skal beskrives, hvor- Skriftlige anmeldelser skal være Bergmester- dan det står og hvor funnet er gjort i forhold til en i hende senest 10 måneder etter at funnpunk- merket dersom ikke selve forekomsten kan tet er avmerket i felt. (jfr. BVO. § 9.1 og 4.1). merkes på en varig og fyldestgjørende måte. Det skal innleveres en anmeldelse for hvert Merket bør være slik at det lett kan oppdages funnpunkt. fra helikopter. F.eks. en stake med en kjeglefor- Fyll ut skjemaet med maskin eller trykte met plastkrage i kontrastfarge på bakken. Sta- bokstaver. ken bør være minst 50 cm høy. Plastkragen bør ha en nedre diameter på minst 30 cm. Merket 1. FUNNPUNKTNUMMER: bør inneholde funnpunktnummer. Hvert funnpunkt skal gis et nummer som bør Merking av funnpunkter på sjø, isbre o.l.: inneholde selskapets initialer (eller en lignende Anmeldes funnpunkter i sjøen eller på grunn kort bokstavkode) samt et tall. som er vanskelig å merke, settes det ned referansestaker på fast grunn i samme trakt som 2. ANMELDELSE GJØRES PÅ VEGNE AV: funnpunktet. Samme trakt vil i hht. BVO. § Navn og adresse til selskaper eller personer 11.3 si at alle de funnpunktene som refereres til funnet blir gjort for. samme referansestake, må ligge innenfor en sirkel med diameter 30 km som også inkluderer 3. EVENTUELL FULLMEKTIG: referansestaken. På denne måten blir ikke Personer som ikke har bopel eller fast opp- avstanden mellom de lengst fra hverandre holdssted i Norge eller på Svalbard, eller liggende funnpunktene i samme trakt mer enn firmaer som ikke har sitt sete i Norge eller på 30 km. Svalbard, jfr. BVO. § 3.1 må ha en fullmektig Referansestaken bør ha samme utforming fast bosatt i Norge eller på Svalbard. Navn og som funnpunktmerket beskrevet ovenfor. Funn- adresse for vedkommende skal oppgis her. punktene i området kan da f.eks. angis ved krysspeiling til to referansestaker i samme trakt, 4. ANMELDERS OG VITNERS NAVN: eller angis ved avstand og retning fra en For at anmeldelsen skal være gyldig, må funnet referansestake i samme trakt. Man kan referere avmerkes i nærvær av to vitner. Disse må oppgi flere funnpunkter til samme referansestake navn og nasjonalitet samt signere nederst på såsant alle disse funnpunktene ligger i samme skjemaet, jfr. BVO. § 9.1. trakt. Referansestakene bør anmeldes på skjema 5. BELIGGENHET: (Jfr. BVO. § 9.2.). for Anmeldelse av funnpunkt for Svalbard ved Koordinater målt med GPS i felt. Husk å oppgi at man bytter ut ordet "funnpunkt" med hvilket kartdatum som er brukt ved målingen. "referansestake". Det presiseres at referanse- Har man ikke målt koordinatene i felt vil staken ikke er noe funnpunkt. Det må inn- funnpunktet digitaliseres av oss fra det leveres separat anmeldelse for hvert funn- innsendte kart. Det er da viktig at funnpunktet punkt. Ved anmeldelse av funnpunkt på grunn er tegnet nøyaktig inn på originalkart og ikke på som er vanskelig å merke, må det altså under kopi som kan ha fått varierende målestokk i rubrikken "Merking av funnpunkt i felt" vises forskjellige retninger. til referansestaken(e). Tidspunkt for nedsetting Sted angis som beliggenheten av funnet i av referansestakene gjelder som alder i felt for forhold til navngitt geografisk sted med funnpunktene. detaljert beskrivelse av hvor funnstedet ligger i terrenget slik at det blir lettere å finne tilbake. 7. DATO OG TIDSPUNKT FOR H.o.h. er funnpunktets høyde over havet og bør OPPSETTING AV MERKET: angis. Angis nøyaktig med dato og klokkeslett for Kartvedlegg: Navn og nummer på vedlagte oppsettingen av merket og gir ved anmeldelse kartblad i målestokk 1:100 000 der funnpunktet til bergmesteren innen 10 mnd., prioritet i er plottet inn. forhold til senere anmeldelser.
34 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
8. FUNNETS ART: Beskrivelse av forekomsten og innlevert prøve. geologiske indikasjoner" (Industridepartemen- Den innleverte prøve bør veie minst 200 g eller tet, Brev av 3.6.1966), gjelder følgende lover og ha et volum på minst 100 cm3. Hver anmeldelse forskrifter: kan kun gjelde en type forekomst. - Svalbardmiljøloven som finnes på: http://www.lovdata.no/cgi- 9. FUNNPUNKTPRØVENUMMER: wift/wiftldles?doc=/app/gratis/ww Bør være det samme som funnpunktnummer. w/docroot/all/nl-20010615- Prøven bør merkes direkte i tillegg til merking 079.html&emne=SVALBARDMI av prøvepose. LJØLOV*& - Forskrift om sikkerhet for under- 10. ANMELDERS UNDERSKRIFT: søkelse og leteboring etter petro- Underskrift og dato for utfylling av skjemaet. leumsforekoms-ter på Svalbard. (1988-03-25) URL: 11. VITNEERKLÆRING: http://www.lovdata.no/cgi- Begge vitners egenhendige underskrift. wift/wiftldles?doc=/app/gratis/ww w/docroot/for/sf/ad/ad-19880325- 0250.html&emne=petroleum*%20 ANNET: %2b%20svalbard*& Mange leverer også inn foto av funnpunkt- og Dersom De har spørsmål i forbindelse med referansemerker med vitner eller anmelder. anmeldelsesskjemaet, kan De ringe Direktoratet Dette er en god praksis som letter arbeidet med for mineralforvaltning med Bergmesteren for å finne igjen merkene. Svalbard. Utfylt anmeldelsesskjema med prøver Foruten "Bergverksordningen for Svalbard" og sendes til Direktoratet for mineralforvaltning "Retningslinjer for tildeling av utmål på med Bergmesteren for Svalbard.
35 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder
TIDSTABELL
5 ÅR osv. 17 1. ARBEIDSPLIKTPERIODE 2. ARBEIDSPLIKTPERIODE SLUTTER 30. SEPTEMBER BEGYNNER 5 ÅR ETTER 1. PERIODE
16
15 1500 DAGSVERK MÅ UTFØRES I 5 ÅR HVERT UTMÅL I PERIODEN 14
13
4 ÅR ETTER 1. OKTOBER ÅRET 12 1. ARBEIDSPLIKTPERIODE ETTER AT UTMÅLENE ER BLITT BEGYNNER 1. OKTOBER ENDELIGE BEGYNNER 1. ARBEIDSPLIKT PERIODE 11
10 4-5 ÅR
9
8 UTMÅLENE ER ENDELIGE 6 MÅNEDER ETTER AT DE 7 ER OFFENTLIGGJORT 6 MND UTMÅLSFORRETNING HOLDES SENEST 2 ÅR ETTER BEGJÆRINGEN
6 2 ÅR
5 BEGJÆRING AV UTMÅL
4
3
5 ÅR 2
1 SKRIFTLIG MELDING TIL TIDSPUNKT FOR BERGMESTEREN OM MERKING AV FUNNET FUNNET 10 MND 0
36