'LUHNWRUDWHWIRU PLQHUDOIRUYDOWQLQJ PHG%HUJPHVWHUHQIRU6YDOEDUG BERGVERKSVIRKSOMHETEN PÅ SVALBARD VEILEDER Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder INNHOLD INNLEDNING OG OVERSIKT OVER 3 Undersøkelser/prøvedrift på tertiære 11 ETATER kullforekomster Generelt 3 Forekomster i Kritt 11 Direktoratet for mineralforvaltning med 3 Forekomster i Karbon 11 Bergmesteren for Svalbard Leteboring etter olje på Svalbard 12 Andre aktuelle etater 3 Malmer, mineraler og blokkstein 13 Produkter og tjenester 4 OM BERGVERKSORDNINGEN FOR SVALBARD 15 SVALBARD EN GEOLOGISK 5 Bergverksordningen 15 BILLEDBOK Bergmesteren for Svalbard 16 Generelt 5 Geologisk utforskning av Svalbard 5 BERGVERKSORDNING FOR Noen trekk av Svalbards geologiske historie 5 SVALBARD 18 Tildeling av utmål på olje på Svalbard, 26 geologiske indikasjoner BERGVERKSDRIFT PÅ SVALBARD 9 Tildeling av utmål basert på funnpunkter i 31 Generelt 9 sjøen Kulldriften 10 Søkeseddel 32 Tertiære kull 10 Funnpunktanmeldelse 33 Krittkull 11 Veiledning for utfylling av funnpunktskjema 34 Karbonkull 11 Tidtabell 36 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder INNLEDNING OG OVERSIKT OVER ETATER Generelt I Svalbardtraktaten av 9.februar 1920 ble det Andre aktuelle etater bestemt at Norge skulle utarbeide en Berg- Sysselmannen er underlagt Justisdepartemen- verksordning for Svalbard. Bergverksordnin- tet og er regjeringens øverste representant på gen for Svalbard ble gitt ved kgl. res av 7. au- øygruppen. Sysselmannen har samme myn- gust 1925 og trådte i kraft ved Norges overtak- dighet som en fylkesmann og er også politi- else av Svalbard 14.august 1925. mester og notarius publicus. Bergmesteren er statens representant når det Den nye ”Svalbardmiljøloven” håndheves av gjelder olje- og bergverksvirksomhet på Sval- Sysselmannen. Loven gir retningslinjer for ak- bard og sorterer administrativt under Nærings- tiviteter som medfører påvirkning av natur- og handelsdepartementet. Bergmesteren er de- miljøet på Svalbard. Sysselmannen er også partementets sakkyndige i bergverkssaker på myndighetsutøver for andre statlige organer. øygruppen. (http://www.sysselmannen.no/) Direktoratet for mineralforvaltning med Arbeidstilsynet. ”Arbeidsmiljøloven” av 4. Bergmesteren for Svalbard februar 1977 gjelder med få endringer for Direktoratet for mineralforvaltning med Berg- Svalbard. Arbeidstilsynet håndhever loven mesteren for Svalbard (DMF) forvalter lov om med tilhørende forskrifter, spesielt ”Forskrifter erverv og utvinning av mineralske ressurser om kullgruvedriften på Svalbard”. Virksom- (mineralloven) og Bergverksordningen for heter har meldeplikt og plikt til å innhente Svalbard. samtykke ved oppføring/endring av bygninger Etaten er statens sentrale fagetat for for- som skal benyttes til arbeidslokale. Arbeids- valtning og utnyttelse av mineralske ressurser tilsynet har samarbeidsavtale med Bergvese- og er direkte underlagt Nærings- og handels- net med Bergmesteren for Svalbard om in- departementet (NHD). speksjon av gruver på Svalbard. ”Bergverksordningen for Svalbard” ble gitt (http://www.arbeidstilsynet.no/) ved Kgl. Res av 7. August 1925. Det er i tillegg utarbeidet utfyllende regler for petrol- Oljedirektoratet: er et statlig fagdirektorat og eumsvirksomheten. forvaltingsorgan som ble opprettet i 1972. Dagens arbeidsoppgaver består blant annet i Direktoratet ligger under Olje- og energide- å tildele søkesedler (undersøkelsestillatelser) partementet (OED) og har hovedkontor i Sta- og bergrettigheter (utmål) på godkjente funn. vanger og kontor i Harstad. Oljedirektoratets Videre fører bergmesteren tilsyn med både overordnede mål er å bidra til å generere størst norsk og utenlandsk gruvedrift og påser at mulig verdier for samfunnet fra olje- og gass- bergverksordningens bestemmelser overhol- virksomheten gjennom forsvarlig ressurs-for- des. Det utarbeides lister over gyldige funn- valtning med forankring i sikkerhet, bered- punkter og utmål en gang pr. år. Det utarbeides skap og ytre miljø. (http://www.npd.no/no/) også kart over gyldige utmål og funnpunkter. Disse finnes på DMF’s hjemmeside. Petroleumstilsynet. ”Forskrift om sikkerhet Bergmesteren skal søke å fremme berg- for undersøkelse og leteboring etter petro- verksvirksomheten på Svalbard og arbeide for leumsforekomster på Svalbard” Kgl. Res. Av at øygruppens geologiske ressurser forvaltes 25. Mars 1988 gjelder for petroleumsvirk- og utnyttes på en best mulig måte til nytte for somheten innenfor Svalbards territorialfarvann samfunnet. og på land. (http://www.ptil.no/) Bergmesteren er et viktig ledd i suvereni- tetsutøvelsen på Svalbard. Direktoratet for samfunnssikkerhet og Bergvesenet med Bergmesteren for Sval- beredskap. ”Lov om brannfarlige varer samt bard bistår interesserte med råd, veiledning og væsker og gasser under trykk” av 21. Mai 1971 oversikter angående funn og forekomster av og ”Lov om eksplosive varer” av 14. Juni 1974 geologisk art på Svalbard. (gjelder bare for Svalbard). Lov om vern mot 3 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff bergmesteren for Svalbard avgir innstilling til og om brannvesenets redningsoppgaver Nærings- og handelsdepartementet i saker om (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. Juni dispensasjon fra arbeidsplikten. 2002. (http://www.dsb.no/) Inspeksjoner utføres for å føre tilsyn med at Norsk Polarinstitutt driver kartlegging og virksomhetene foregår i samsvar med Berg- praktiske og vitenskapelige undersøkelser av verksordningen. Direktoratet for mineralfor- norske polarområder. valtning med Bergmesteren for Svalbard (http://www.npolar.no/no/) samarbeider i den anledning med Arbeidstil- synet. Produkter og tjenester Søkeseddel utstedes til personer eller selskaper Utmålskart i målestokk 1:500.000 som vises som vil drive prospektering på øygruppen. beliggenheten av utmål på Svalbard ajourføres Tjenesten er gratis hvert år og legges på etatens hjemmeside. Anmeldelse av funn av kull, petroleum og Funnpunktkart i målestokk 1:500.000 som mineraler som utvinnes gjennom bergverks- viser beliggenheten til gyldige funnpunkt på drift i henhold til Bergverksordningen for Svalbard ajourføres hvert år og legges ut på Svalbard gjøres til Bergvesenet med Bergmes- etatens hjemmeside. teren for Svalbard. Denne tjenesten er gratis Funnpunktliste over gyldige funnpunkter ut- Utmål tildeles på utmålsforretninger. Behand- arbeides en gang pr. år og legges ut på etatens lingsgebyrer og årsavgifter fremgår av Berg- hjemmeside verksordningen. Arbeidsplikt i utmål kontrolleres og protokoll- Liste over gyldige utmål utarbeides en gang føres. Direktoratet for mineralforvaltning med pr. år og legges ut på etatens hjemmeside. 4 Bergverksvirksomheten på Svalbard, veileder SVALBARD - EN GEOLOGISK BILLEDBOK Ved Audun Hjelle, Norsk Polarinstitutt Generelt Med sin varierte geologi og vakre geologiske I det 20. århundre har den geologiske ut- formasjoner er Svalbard blitt kalt ”et paradis forskningen økt i omfang, ofte ut fra øko- for geologer”. Alle de geologiske systemene er nomiske motiver. Det er satset mye for å finne representert her, fra mer en 1000 millioner år drivverdige forekomster av kull, olje og mine- gammel prekambrium til dagens kvartær. I raler, mest i de sentrale og vestlige delene av fjellagene er det oppbevart mange forsteininger Spitsbergen. eller fossiler av fortidens dyr og planter og Norsk Polarinstitutt som har ansvaret for berggrunnen er ikke skjult av skog og tett kartleggingen på Svalbard, har nå fullført den vegetasjon. Selv om ca. 60 prosent av landet er geologiske oversiktskartleggingen. Hele Sval- dekket av breer er det få steder i verden hvor bard er dekket av fire kart i målestokk man kan studere jordens utviklingsistorie 1:500.000. En ny serie i målestokk 1:100.000 bedre. er under utgivelse. De eldste bergartene er vanligvis foldet og omdannet, og danner en slags ”grunnmur”, Noen trekk av Svalbards geologiske historie dypest nede. En gjennomgripende fjellkjede- Svalbards grunnmur: Omdannede bergarter fra foldning var stort sett slutt for ca. 400 prekambrium, kambrium og ordovicium (Fra millioner år siden. Etterpå ble fjellene etter mer enn 1000 millioner år til ca. 440 millioner hvert slitt ned og det kom en periode med år før vår tid). Bergartene fra denne tiden er innsynkning og avsetninger. Flere tusen meter alle mer eller mindre omdannete (metamorfe) med sandstein, skifer og kalkstein ble avleiret i og foldet, og inneholder vanligvis få fossiler av horisontale lag over de gamle omdannete dyr og planter. Disse bergartene blir ofte kalt bergartene. Noen av lagene inneholder for- Hecla Hoek-bergarter, etter fjellet Heclahuken steininger av planter og dyr som for lengst er nord-østligst på Spitsbergen. De finnes på utdødd og mange av disse må ha levd i et langt sørspissen av Bjørnøya, på vest- og nord- varmere klima enn det vi har nå. Mye tyder på Spitsbergen og på Nordaustlandet. At slike at Svalbard som i dag er et arktisk land, for ca. bergarter nå finnes langs hele vestkysten av 350 millioner år siden lå i nærheten av ekvator. Spitsbergen skyldes at det gamle underlaget Svalbard har ikke alltid hatt den formen og her ble presset opp under jordskorpebevegelser størrelsen det har i dag. Fordelingen av hav og i tertiærtiden. land skiftet gjennom tidene; noen områder De eldste mineralene som hittil er funnet på sank, mens andre hevet seg. Svalbards land- Svalbard, er fra området øst for Raudfjorden på område som vi ser det i dag er egentlig de nordvest-Spitsbergen. Korn av 3,2 milliarder år oppstikkende delene av Norges kontinental- gammel zircon (et sjeldent mineral),