Til Bokas Pris Utredning Av Litteraturpolitiske Virkemidler I Europa
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Til bokas pris Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa Helge Rønning, Tore Slaatta, Olav Torvund, Håkon Larsen, Terje Colbjørnsen Overlevert til Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet 15. februar 2012. 2 Utredningsmandat Norsk bokbransje gjennomgår endringer også mht. rammebetingelser. Bok- og forlagsbransje i EU-land virker innenfor ulike økonomiske og regulatoriske virkemidler og rammebetingelser. Som tillegg til en hovedundersøkelse om virkemidler for å fremme norsk skjønn- og faglitteratur skal det gjennomføres en egen kartlegging av rammebetingelser for bokbransjen i EU. Utredningen skal: a) kartlegge virkemidler i sentrale EU-land, for eksempel Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Spania, Sverige og Danmark. Også Sveits bør inngå i kartleggingen. b) gi en beskrivelse av disse virkemidlene mht. innhold, virkeområde, form etc. c) vurdere om elementer ved de kartlagte virkemidlene i EU-land kan ha overføringsverdi til norske forhold d) spesielt se på virkemidler som har som mål å fremme bredde i skjønnlitteratur, og et litteraturtilbud på eget lands språk – også i faglitteraturen. e) KD er ansvarlig for gjennomføringen av de delene av utredningen som omhandler fagbøker. KUD er ansvarlig for gjennomføringen av de delene som omhandler skjønnlitteratur. De to delene håndteres som to separate oppdrag, men koordineres med hensyn til utforming og gjennomføring. Utredningen skal gjennomføres i samsvar med utredningsinstruksen og innen 15. februar 2012. 3 Overordnet sammendrag 1. Denne studien omfatter bokbransjen i 15 europeiske land. 9 av disse har boklover med fastprisbestemmelser og 6 har friprissystemer. Generelt er det kontinentale Europa regulert med boklover. Friprislandene er Sverige og Finland, som har hatt fripris fra henholdsvis 1970 og 1971, Belgia fra 1981, Storbritannia fra 1995 og Danmark siden 2011. Landene med boklover har enten hatt det fra en tid tilbake: Spania fra 1975, Frankrike, 1981, Portugal 1996, Hellas 1997, eller fått det i nyere tid: Østerrike i 2000, Italia i 2001, Tyskland i 2002, Nederland i 2005 og Sveits i 2012, forutsatt positivt folkeavstemmingsresultat. 2. En viktig motivasjon for de senere årenes boklover har vært EUs avvisning av bransjeavtaler og aksept av kulturpolitisk regulering på nasjonalt nivå. De europeiske boklovene er begrunnet i ønsker om å opprettholde boken som skriftmedium på egne språk, og en bokproduksjon med stort mangfold og god distribusjon. Å fortsette bransjeavtaler i Norge virker ikke å være tidsmessig eller fornuftig ut fra de europeiske erfaringene vi har studert. Derimot vil innføring av en norsk boklov kunne bli sett som en tilslutning til et system av boklover som for tiden synes å bli styrket i Europa. 3. De europeiske landene er svært forskjellige med tanke på hvordan de nasjonale bokmarkedene er strukturert, i hvilken grad forlagene i de enkelte land er internasjonale eller lokale, om de importerer og eksporterer bøker, og hvordan konsentrasjon og integrasjon opptrer i ulike markeder. Det er således ikke enkelt å trekke enkle slutninger om generelle årsaker mht. hva som er utviklingen i ett land, til det som er utviklingen i ett annet. Det er også vanskelig å sammenholde statistikk og opplysninger fra de ulike landene, da metoder for innsamling og registrering varierer. Det foreligger ingen enhetlig statistikk på europeisk nivå, og det er heller ingen tanker om en enhetlig europeisk politikk gjennom f. eks EU på dette området. At flere land har nasjonale boklover er derfor et uttrykk for en felles, kontinental regulering, så langt det lar seg gjøre. Boklovene varierer likevel fra land til land mht en rekke elementer, f. eks hvor lenge fastprisen gjelder, hvor store rabatter som kan gis, og mht. om f. eks skolebøker er inkludert. 4. Andre kulturpolitiske virkemidler varierer, f. eks moms. I flere land er det støtteordninger til forfattere og ulike produksjoner, om enn ingen andre land ser ut til å ha innkjøpsordninger på linje med Norge. Norge fremstår også som spesielt godt utbygget med tanke på bruk av normalkontrakter mellom forlag og forfattere og med tanke på forvaltning av kollektive rettigheter. Det er således ikke ett land som man kan sammenligne med Norge, og i flere tilfeller kan man heller snakke om at norske forhold har overføringsverdi til Europa enn omvendt. 5. Ser man litt stort på det, er det sammenfallende utviklingstrekk mellom fastprisland og friprisland i den lange vekstperioden som forlagsbransjen og bokmarkedene har hatt i Europa. Noen forskjeller er likevel påvist i en del sammenlignende og longitudinale studier vi har hatt tilgang til: • Valg av prissystem har ingen innvirkning på hvor mange bøker som produseres eller selges (det har økt jevnt i begge systemer). 4 • Men valg av prissystem virker inn på hvilke bøker som selges og presumptivt leses: Valg av friprissystem fører til økt bestselgersalg og lavere priser på utvalgte bøker, mens fastpris fører til salg av et bredere utvalg bøker. Men systemene kan ikke skilles ut fra effekter på gjennomsnittlige priser: Målt i gjennomsnitt er det ikke mulig å si at valg av friprissystem fører til lavere priser enn fastprissystemer. • Valg av prissystem synes ikke å ha noe innvirkning på konsentrasjonstendenser eller integrasjonstendenser, hverken horisontalt eller vertikalt. Dette finnes i begge systemer, og uansett stort sett i lav grad. 6. De digitale og industrielle omveltningene er mest omfattende på kunnskapslitteraturens felt, og erfaringer tilsier at en norsk boklov bør omfatte alle boktyper. På dette feltet bør også andre kulturpolitiske tiltak vurderes. 7. I alle sammenhenger mener vi forfatterens rolle for tiden er utsatt, og erfaringer fra Europa tilsier at man i Norge verner om de gode ordningene man allerede har, og styrker rettighetsregimer. 8. Innenfor det kunnskapslitterære felt finnes det fire delfelter med hver sin logikk. • Det vitenskapelige området er dominert av de mektigste og mest lønnsomme delene av forlagsindustrien som i stor grad satser på tidsskriftpublisering og digital distribusjon. • Denne er av og til overlappende med, men også skilt fra bredere akademiske utgivelser, som ofte omfatter universitetsforlag og andre akademiske spesialforlag. Begge disse utgivertypene er også sterke innenfor læremiddelfeltet for høyere utdanning. • Skolebokmarkedet domineres i mange land av særlige undervisningsforlag, men også av store integrerte nasjonale forlagsgrupper. Distribusjonssystemet for dette markedet er svært uensartet i Europa. • Utgivelser rettet mot den allmenne offentlighet innenfor feltet kommer ut både på akademiske forlag og på allmennforlag med en sterk intellektuell profil. Økonomien i dette feltet varierer: Det mest lønnsomme er forlagene innenfor Science, Technology, Medicine og Engineering. Læremiddelforleggeriet leverer viktige økonomiske bidrag til bokbransjen som helhet. Feltet som helhet er utsatt for press fra internasjonale engelskspråklige utgivere, og det er viktig å styrke mulighetene for å utvikle og styrke de nasjonale fagspråklige utgivelseskanalene. I land med boklov regnes feltet som helhet som utsatt og med behov for særlig oppmerksomhet. 9. Studien ender ut i følgende konklusjoner (se kapittel 5): De analyser og studier vi har hatt tilgang til konkluderer gjennomgående med at boklover best ivaretar kulturpolitiske mål. På kunnskapsfeltet vil en boklov bidra til å sikre bredde og sterke faglige miljøer I boklovland holdes kvaliteten og mangfoldet i utgivelsene oppe, og antall salgs- og distribusjonsenheter er større enn i friprisland. 5 Våre analyser viser at land med boklover ikke har priser som gjennomsnittlig er høyere enn i land med frie priser. Om det er boklov eller friprissystem, later ikke til å innvirke på bransjens mulighet for å være innovativ, men en boklov kan bidra til å beskytte nasjonale aktører. De norske fagmiljøene både innenfor allmenn- og det faglitterære området er relativt sterke og nyter godt av en velregulert bokbransje innenfor alle ledd. Forfatternes rettigheter later til å være bedre beskyttet i fastprissystem. Det later ikke til å være noen forskjell på fastpris- og friprissystemer når det gjelder å moderere konsentrasjons- og integrasjonstendenser. Bransjeavtaler er ikke gangbar politikk i Europa, og Norge må enten velge boklov eller fripris. 6 Innhold Kapittel 1 Innledning ........................................................................................................................... 8 Kapittel 2 Reguleringsregimer .......................................................................................................... 19 2.1. Kort bakgrunn ........................................................................................................................ 19 2.2. Fastprisbestemmelsenes logikk .............................................................................................. 21 2.3. Begrunnelser og kulturpolitiske legitimeringer ...................................................................... 23 2.4. Digitalisering, e-bøker og reguleringssystemer ...................................................................... 25 Kapittel 3 Oversikt over de ulike lands reguleringsregimer .............................................................. 29 3.1. Land med boklover ................................................................................................................. 29 3.2. Land med fastpris, men ikke lov ............................................................................................ 46 3.3. Merverdiavgift .......................................................................................................................