DOCSLIB.ORG

2011:5 Kollektivtrafikkbetjening Av Fornebu Åpne Dokument

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2011:5 Kollektivtrafikkbetjening Av Fornebu Åpne Dokument Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag å utrede nærmere en bybaneløsning til Fornebu, med tilknytning til det øvrige kollektivnettet i Oslo ved Skøyen. Utredningen ble senere utvidet til også å omfatte metro, semimetro og superbuss, med utvikling av dagens busstilbud som referansealternativ. I de seneste fasene i utredningen av alternativer for kollektivtrafikkbetjening av Fornebu har det vært en viktig premiss for utredningen at planleggingen av en løsning for Fornebu må sees i sammenheng med kollektivtrafikksystemet i Oslo i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer at etterspørsel, trafikkmål og kapasitet i banenett og på gate og vei i Oslo sentrum og indre by for øvrig er blitt mer sentralt i utredningen. Disse sammenhengene gjør også at det har vært naturlig å konkludere vurderingene for Fornebu, Lysaker og Skøyen parallelt med systembetraktningene i Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K2012. Formålet med den foreliggende utredningen er å skape grunnlag for konseptvalg for fremtidig kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Samtidig med denne traséutredningen har Ruter igangsatt arbeidet med et planprogram og regulering av traseen fra Lysaker til Fornebu med den hensikt å sikre en trasé enten i tunnel eller på overflaten. I tunneltraseen kan alle driftsarter trafikkere, mens metro ikke kan trafikkere på bakken. Når driftsart er valgt, må også den formelle planprosessen for en trasé videre i Oslo igangsettes. Norconsult har vært konsulent for denne konseptvalg- og traséutredningen. Utredningsarbeidet er gjennomført med bistand og råd fra en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Styringsgruppen har bestått av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket ved siden av Ruter. I arbeidsgruppen har også Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS og Oslo T- banedrift AS deltatt. I tillegg har det vært dialog med grunneiere, velforeninger og sentrale aktører på Fornebu og Lysaker. April 2011 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag .................................................................................................................. 5 1.1 Oppsummering .................................................................................................................................................... 5 1.2 Planarbeid ............................................................................................................................................................. 6 1.3 Marked .................................................................................................................................................................. 6 1.4 Alternativer .......................................................................................................................................................... 7 1.4.1 Buss (referansealternativ) ......................................................................................... 7 1.4.2 Automatbane (førerløs bane) (sammenligningsalternativ) ........................................ 8 1.4.3 Bybane ...................................................................................................................... 8 1.4.4 Semimetro ............................................................................................................... 10 1.4.5 Superbuss ............................................................................................................... 11 1.4.6 Metro ....................................................................................................................... 12 1.5 Kjøretider ........................................................................................................................................................... 13 1.6 Antall reisende og kapasitet ........................................................................................................................... 14 1.7 Konsekvenser .................................................................................................................................................... 15 1.7.1 Trafikantnytte ........................................................................................................... 15 1.7.2 Investeringer ............................................................................................................ 15 1.7.3 Driftøkonomi og samfunnsøkonomi ......................................................................... 16 1.7.4 Trafikale konsekvenser ........................................................................................... 18 1.7.5 Sikkerhet ................................................................................................................. 18 1.7.6 Øvrige konsekvenser ............................................................................................... 19 2. Innledning ..................................................................................................................... 20 3. Marked og alternativer ............................................................................................... 21 3.1 Marked ................................................................................................................................................................ 21 3.2 Alternativer og driftsopplegg ......................................................................................................................... 21 4. Referansealternativ buss ............................................................................................. 23 4.1 Strekningen Fornebu – Lysaker ..................................................................................................................... 23 4.2 Lysaker terminal ................................................................................................................................................ 24 4.3 Strekningen Lysaker - Oslo sentrum ........................................................................................................... 27 4.4 Planer for ny E18 fra Lysaker og vestover mot Sandvika ........................................................................ 27 5. Sammenligningsalternativ automatbane .................................................................. 28 5.1 Strekningen Fornebu – Lysaker ..................................................................................................................... 28 5.2 Automatbanestasjon på Lysaker .................................................................................................................... 29 6. Alternativ bybane ........................................................................................................ 31 6.1 Strekningen Fornebu - Lysaker ...................................................................................................................... 32 6.1.1 Delstrekning Fornebu senter ................................................................................... 33 6.1.2 Delstrekning Fornebu Senter - Koksa ..................................................................... 36 6.1.3 Delstrekning Koksa - Rolfsbukta ............................................................................. 37 6.1.4 Delstrekning Rolfsbukta - Telenor ........................................................................... 39 6.1.5 Delstrekning Telenor - Oksenøyveikrysset .............................................................. 41 6.1.6 Trasé og stasjon på Lysaker ................................................................................... 43 6.2 Strekningen Lysaker - Skøyen ........................................................................................................................ 45 6.2.1 Bybane langs sjøsiden av E18 ................................................................................ 45 6.3 Strekningen Skøyen – Majorstuen/sentrum ................................................................................................ 48 6.4 Tidligere utredet bybanealternativ til Furulund ......................................................................................... 51 7. Alternativ semimetro ................................................................................................. 52 7.1 Strekningen Fornebu - Lysaker ...................................................................................................................... 52 2 7.2 Strekningen Lysaker - Skøyen ....................................................................................................................... 55 7.3 Skøyen ................................................................................................................................................................. 57 7.4 Strekningen Skøyen - Majorstuen ................................................................................................................. 59 8. Alternativ superbuss ....................................................................................................60 8.1 Fornebu - Skøyen ............................................................................................................................................. 60 9. Alternativ metro ..........................................................................................................62 9.1 Metro med tilknytning til Kolsåsbanen ......................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker
    SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker Kafédialog Lysaker Lysakerbyen Næringsvel og Oslo Metropolitan Area Utgitt 00. februar 2020 INNHOLD Hvorfor Kafédialog Lysaker: KAFEDIALOG LYSAKER ble initiert av Lysakerbyen Næringsvel som inviterte Oslo Metropolitan Area til Kafédialog: Lysaker Kafédialog 2: Lysaker å gjennomføre to kafédialoger på Lysaker. Utgangs­ – hvordan skape rom for livet på gateplan? – hvordan skape rom for livet på gateplan? punktet for dialogprosessen var å igangsette en Onsdag 6. nov. kl. 18:00 Onsdag 15. jan. kl. 18:00 Lysaker Torg 15 Lysaker Torg 15 idemyldring om hvilke tiltak det er mulig å iverksette på Lysaker for å skape utviklingstro i et område preget av omfattende offentlige planer. Over 50 forslag kom inn da den første Kafédialogen for Lysaker ble avholdt før De mange planene for Lysaker skaper usikkerhet, men jul. Nå er forslagene visualisert og viser livet vårt leves her og nå. Alle gode krefter må derfor en mulig lys framtid for Lysaker. forenes for å ta Lysaker tilbake. Vi inviterer ALLE Kom og diskuter Lysakers framtid. Hvem & Hvordan: til den store dugnaden for Lysakerbyen. • Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? – Lysakerbyen Næringsvel organiserer de fleste • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? • Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? grunneierne på Lysaker, og finansierte kafédialogene. • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? • Hvordan kan Sollerudstranda bindes bedre sammen med Lysaker Brygge? • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? – Vi spør og håper dere kan svare.
    [Show full text]
  • Mærradalsbekken – Bli Med På Tur Langs Dette Gamle Bekkefaret
    Mærradalsbekken – bli med på tur langs dette gamle bekkefaret Av Ida F. Tønnessen Innhold Innledning. DEL 1: Bogstad camping – Huseby skole Her er historien om Voksengårdene, Voksenjordene med edelløvskog og seterområde. DEL2: Huseby skole–Radiumhospitalet Dette avsnittet dreier seg om Gardeleiren og Nordre Huseby gård, hoppbakken, slalåmbakken, husmannsplassen Mærradalen, Kolsåsbanen, DELRadiumhospitalet 3: Radiumhospitalet–Maritim og den nye fisketrappen. Her forteller vi om Kirkestien, Bestun stasjon og Maritim. Del 4: Voksen skole – elveadopsjon. Voksen skole har adoptert en elvestrekning – les om hvordan de bruker elven som utgangspunkt i undervisningen. 2 Oslo elveforum Mærradalsbekken Bli med på tur langs denne hyggelige, lille elven vår som kommer fra Hol- menkollåsen og Voksenlia og renner ned til Bestumkilen. Ulvene, som var der på 1800 tallet er borte, men kanskje smetter et rådyr forbi, eller du ser elgen. Den stå der stor og trygg i grålysningen og koser seg med rognebær- trærne ved Voksen kirken. Når våren kommer yrer det av småfugl i trærne, hele 65 arter lever der. Se ned i skogbunnen hvor bekkeblommen, maigull og hvitveisen gleder oss med sitt flor. Nedover smalner dalen til, og rommer mang en hemmelighet. Og sannelig har ikke Statens veivesen bygget fisketrapp inne i røret under Ullernchausseen. Bli med da vel, så tar vi turen sammen! Mærradalsbekken kommer som nevnt nom Hovseterområdet og slutter ved fra mange små kilder i Holmenkollåsen Huseby skole og Sørkedalsveien. Der er og Voksenlia. Den løper fra ovenfor Bog- elven åpen det første stykket, men lagt i stad Camping og til Bestumkilen. Bek- rør gjennom Hovseterområdet. ken renner gjennom Hovseterdalen som Når vi starter på del 2, blir elven slup- var en travel gårds- og seterbygd for 250 pet fri igjen.
    [Show full text]
  • Rapport Bane Til Fornebu Tilleggsutredning
    Definisjoner: Automatbane: Banesystem med automatisk drift uten fører, og som opererer på en reservert trasé opphøyd i luften eller i tunnel. Automatbanen må ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel, og kan ikke samkjøres med dagens banenett i Oslo. Automatbaner finnes i mange størrelser og varianter. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Metro: Et annet ord for T-bane (tunnelbane). Banen går på skinner og får strøm fra en strømskinne langs sporet. På grunn av den lave strømskinnen må banen ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel. Metro har fører og kan kjøre på det øvrige T-bane nettet i Oslo. Det er forutsatt stasjoner med lengde 110 m. Bybane: Høystandard trikk med prioritert fremkommelighet, og som i stor grad går i egen trasé. Bybane kan kjøre på det øvrige sporvognsnettet i Oslo. Traséene kan også trafikkeres med buss, eventuelt på delstrekninger. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Til venstre: Automatbane i Moskva (Intamin). Til høyre Automatbane i Singapore (Bombardier) Til venstre Bybane (trikk) i Strasbourg Til høyre: Metro (t-bane) i Oslo Bane til Fornebu Tilleggsutredning Februar 2003 1. Forord Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det: "Fylkestinget ber om at det utredes en forlengelse av automatbanen fra Lysaker til nye Lysakerelven stasjon, alternativt til Lilleaker stasjon. Denne traséen blir å betrakte som etappe 2. Resultatet av utredningen legges fram samtidig med behandlingen av helhetsplan for Kolsåsbanen høsten 2002." Akershus fylkeskommune orienterte Oslo kommune om vedtaket i brev av 25.06.2002 og inviterte til et samarbeid om etappe 2, som delvis ligger i Oslo kommune.
    [Show full text]
  • Naturverdier Langs Lysakerelva I Oslo- Og Bærum Kommuner
    Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2006 - 9 Siste Sjanse har på oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner utført Tittel kartlegging av biologisk mangfold langs Lysakerelva fra Bogstadvann Naturverdier langs Lysakerelva i Oslo- og Bærum til utløpet i sjøen. Rapporten er kommuner ment å gi et naturfaglig kunnskaps- grunnlag for forvaltning av Forfatter området, bl.a. regulering av Terje Blindheim og Hilde Friis området etter plan- og bygningsloven og gjennomføring Dato av skjøtselstiltak. 28. november 2006 Notatet fokuserer på verdifulle naturtyper og forekomst av Antall sider rødlistede arter. Trusler og 62 forvaltning diskuteres. Økonomisk støtte Det er totalt kartlagt 31 lokaliteter Oppdraget er finansiert av Oslo og Bærum kommuner. fordelt på 9 ulike naturtyper. 5 av disse er vurdert som svært viktige (A verdi), 21 som viktige (B verdi) og 5 som lokalt viktige (C verdi). De siste 10 år er det dokumentert 19 ulike rødlistearter i området. Lokalitetene er registrert og verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtype Rødlisteart Bekkekløft Reguleringsplan Oslo Bærum Akershus Siste Sjanse Oslo-kontor: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Nettadresse: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Siste Sjanse fikk sommeren 2004 i oppdrag av Oslo kommune v/Friluftsetaten og Bærum kommune v/ miljøvernansvarlig i natur- og idrettsforvaltningen å kartlegge naturverdier langs Lysakervassdraget fra Bogstadvann til utløpet. Arbeidet baserer seg i all hovedsak på nye feltkartlegging i 2004-2006, men all tilgjengelig litteratur er også gjennomgått og integrert i rapporten. Terje Blindheim har vært prosjektleder og har gjennom ført en stor del av feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Lysakerelven
    Vandring langs Oslos elver OSLO ELVEFORUM ER NAVNET PÅ VENNEFORENINGEN TIL ALLE hoVEDSTADENS ELVER. I TILLEGG PAsseR LOKALE ENTUSIASTER PÅ DEN ENKELTE ELV. ALDRI HAR BYELEVENE HATT BEDRE STØTTesPILLERE. I EN ARTIKKELseRIE INVITERER ELVEFORUMETS LEDER TIL VANDRING I HISTORIEN OG LANGS OSLos «BLÅ-GRØNNE INFRASTRUKTUR». VI BEGYNNER MED GRENseeLVEN I VesT: LYSAKERELVEN. AV IDA F. TØNNesseN I alt er det 10 elver og bekker som kan regnes som Oslos byelver. Fra vest til øst har vi følgende elver: Helt i vest som grense mot Bærum finner vi Lysakerelven. Den ren- ner ut fra Bogstadvannet. Vår neste elv er Mærradalsbekken, som har sin start i Voksenåsen og renner ut i Bestumkilen. Så møter vi et større vassdrag som nederst heter Hoffselven, men som lenger opp heter Makrellbekken, Styggedalsbekken, Skådalsbekken. De to sistnevnte møtes i Holmendammen, og Makrellbekken kom- Opprinnelig var den samlede elve- og bekkestrekning i Oslos bygge- Kartutsnittet til venstre mer innpå Hoffselven ved Hoff gård, og så renner de sammen ut som sone 300 km. I dag er vannet forsvunnet i ¾ av byens elver og bekker, viser Oslos turveier, par- Hoffselven i Bestumkilen. hvilket vil si at mer enn 200 km av Oslos bekke- og elvestrekninger ker, m.m. Lysakerelvens Frognerbekken/Sognsvannsbekken kommer fra Sognsvann via Frog- forsvant i rør i løpet av de par siste hundreår. Forsøpling, forurensing løp fra Bogstadvannet til nerparken til Frognerkilen. og dårlig lukt og utseende svekket bevisstheten om verdien av vass- Lysaker går henimot rett Akerselven renner ut fra Maridalsvannet til Bjørvika. dragene. Noen uttrykte også frykt for vann i nærmiljøet. Veien lå der- sørover.
    [Show full text]
  • Fod-Nytt Nr 3
    FÒĐNYTT – 5 Lysakervassdragets Venner Våren er i anmarsj og arbeidssesongen nærmer seg uhyre raskt. Så vi går rett på sak. Dugnadskveld onsdag 10.mai, kl. 18 til kl. 20. Som kunngjort på årsmøtet holder vi dugnad for å hente ut avfallshauger fra steder hvor Friluftsetatens maskiner ikke kommer til. For å planlegge omfanget av dugnaden trenger vi å vite hvor mange som vil delta. I utgangspunkt skal området ved Gravdalsveien og Voksen mølle ryddes, men hvis vi får nok folk kan vi også hente opp fra området langs turveien i sør enden av kunstgressbanen til Røa IF. En melding til [email protected] med antall dugnadsdeltagere (voksen og barn) innen tirsdag 9. mai vil la oss melde til Friluftsetaten om hvor de skal hente opp vår ’gevinst’. Ha med arbeidshansker, passende fottøy og klær. Ekstra utstyr som trillebår og raker blir nyttig. Ellers forsyner LvV søppelsekker og tau til å bunte sammen med. Med saft og noe å bite i skal LvV sørge for at alle duger i et par timer! Tromsøpalmen eller kjempe bjørnekjeks (bildet) er en plage langs flere vannveier i distriktet. Bærum kommune ønsker å utrydde denne giftige innvandreplanten fra sine vassdrag og ber om hjelp til å kartlegge den og ruske den opp. Den vokser opp tidlig i juni gjerne i vannkanten og hvis den fjernes innen Sankt Hans rekker den ikke å sette frø. Hvis noen kjenner til forekomster fra i fjor eller finner noen i år, meld fra til LvV på telefon 22 52 32 74 eller [email protected] med angivelse av lokaliteten.
    [Show full text]
  • BLI MED PÅ NABOFESTEN De Beste Merkevare- Kjøpene, Hoppeslott, Gratis Popcorn Og CC Is, Lek, Moro Og DAGENE Konkurranser!! 17
    NR. 5/2016 CC DAGENE 17. - 18. JUNI BLI MED PÅ NABOFESTEN De beste merkevare- kjøpene, hoppeslott, gratis popcorn og CC is, lek, moro og DAGENE konkurranser!! 17. & 18. JUNI KLE DEG SPORTY TIL SOMMEREN DE FINESTE SOMMER- PLAGGENE FERIEMORO FOR DE MINSTE KONKURRANSE Vinn billetter til Hunderfossen Familiepark! CC Magasinet Juni.indd 1 30.05.2016 13.54 Senterinfo CC VEST Nytt om butikker Sommeren er over oss, og CC Dagene står for tur. Vi feirer disse dagene med de aller beste merkevarekuppene til deg. Ikke gå glipp av alle godbitene. – De beste kjøpene! Endelig er sommeren her med lyse netter, varme dager (hvis vi har flaks) og mye fristende i butikkene, som nå til og med er på salg. Jeg har vokst opp rett ved CC Vest, og jeg har alltid brukt nærmiljøet, sommer TATLER som vinter. Som barn pleide vi blant annet å sykle til Sollerudstranda for å Nytt tilskudd bade, eller i kulpene som du finner langs Lysakerelven. Det finnes en helt perfekt på motefronten kulp som ligger mellom Jar og Lilleaker. Motebutikken Tatler har nettopp åpnet hos CC Vest, nærmere bestemt i 3.etg i lyse og Her kan man både svømme mot strøm­ lekre lokaler. Tatler fører merker som Arnie men og stupe, da den er veldig dyp. Says, J Brand, Tory Burch og Ganni, og Det finnes også fantastiske tur­ satser på sporty og klassiske plagg med fokus på trend for damer. Butikken ligger muligheter langs Lysakerelven. Her vis-à-vis Mats & Martin. kan man løpe fra Lysaker og helt opp til Røa for en skikkelig bra treningsøkt, FOTO: FRED JONNY FOTO: eller gå i rolig tempo langs den vakre elven og bare nyte den frodige naturen.
    [Show full text]
  • Eiksmarka Senter 2005 Er Friluftslivets År, Og LA21 – Turveiselskapet Sammen Med Natur- Og Idrettsforvaltningen Presenterer Kulturminner Langs Hovedturveiene I Bærum
    Eiksmarka senter 2005 er friluftslivets år, og LA21 – turveiselskapet sammen med Natur- og idrettsforvaltningen presenterer kulturminner langs hovedturveiene i Bærum. Månedens turvei i desember er Turvei J 1: Sandvika – langs Engervannet – Nadderud – Eikeli – Øvrevoll – Eiksmarka – Ankerveien ved Fossum. Butikksenteret på Eiksmarka regnes som Norges første kjøpesenter, og ble åpnet i 1953, Arkitekt var Odd Gengenbach. Bygningen i hesteskoform er på en etasje og har et moderne preg. Senteret er senere bygget ut i flere trinn. I 1985 ble det inne i hesteskoen oppført en svalgang, som noen år senere ble bygget inn. Tross utvidelser har butikksenteret på Eiksmarka beholdt hesteskoformen og den småkoslige stilen. Senteret er stort sett tilgjengelig for rullestolbrukere. Før utbyggingen av Eiksmarka var nærmeste butikk på Røa, men i forbindelse med første byggetrinn (DNL-blokkene) ble det i 1947 etablert en liten brød- og melkebutikk i Eiksveien. Virksomheten flyttet over i nye lokaler da Eiksmarka senter sto ferdig. Det var en selvbetjeningsforretning som var moderne for sin tid, men ennå veide kjøpmannen opp tørrvarer i små enheter. Sukker og mel ble levert butikken i store sekker. Kundene fikk "kjøpe på bok" og kunne få varene levert hjem. Begge deler tok slutt i før 1970. Siden da har vareutvalget har økt. Det har også butikkarealet. Fra de første 130 kvadratmeterne, er matvarebutikken i dag på 750 kvadratmeter. Senteret har ikke bare bestått av matvarebutikk. I 1958 var der også baker, blomsterforretning, frisørsalong, tobakk- og konfekt, bok og papir, manufaktur, og radio-elektro, og det kom jern- og farge, fiskebutikk, lege- og tannlegekontor. I 1962 fikk senteret bank- og eget postkontor.
    [Show full text]
  • Oslo Elveforums Årsmelding 2017
    1 ÅRSBERETNING FOR OSLO ELVEFORUM 2017 INNLEDNING Oslo er kåret av EU til Europas miljøhovedstad i 2019. Dette er en anerkjennelse av Oslos blågrønne satsing. I begrunnelsen berømmes Oslo blant annet for sitt systematiske arbeid med å gjenåpne vassdrag. Miljøprisen bør anspore Oslo kommune til å sette fortgang i planene om å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger, parallelt med at det satses på bygging av gode turveier og parkområder. Samtidig må det påpekes at tida er overmoden for at kommunen tar i bruk nye teknologiske løsninger for å tilby gode turkart til byens befolkning. Gjenåpning har stått på Oslo Elveforums agenda helt fra starten i år 2000. I begynnelsen gikk arbeidet trått. Men det kommunale styringsdokumentet «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo», som kom på plass i 2015, representerte et stort gjennombrudd. I et klima- og miljøperspektiv er gjenåpning av elver og bekker og bevaring og etablering av kantsoner svært viktig, blant annet fordi elver og bekker kan ta unna enormt mye overvann ved styrtregn. Brede kantsoner og grønne parkbelter i stedet for harde flater langs elver og bekker gjør at overvannet infiltreres i grunnen og fordrøyes. Dermed reduseres de mest akutte og mest skadelige flomtoppene. I framtida vil vi få våtere klima og mer styrtregn. Desto viktigere er det å bevare og styrke Oslos blågrønne årenett. I forvaltningen av våre elver og bekker må vi minst tenke i et 100-årsperspektiv. Oslos blågrønne nettverk skal være rekreasjonsområder for en raskt voksende befolkning – ikke bare i vår tid, men i mange framtidige generasjoner. Samtidig må vi i all planlegging ta høyde for klimaendringer og behovet for å ta unna enorme mengder med regnvann.
    [Show full text]
  • Snarveier Til Trivsel – 150 Grønne Lunger I Bærum
    Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum Naturvernforbundet i Bærum Et grunnlag for bevaring av grønne lunger Denne boken viser de fleste eksisterende grønne lungene i Bærum, høsten 2007. De dokumenterte grønne lungene er både private og kommunale. Hensikten med vårt prosjekt har vært å kartlegge og her pre- sentere hva vi har kartlagt. Det blir opp til politikerne å bestemme om områdene skal bevares eller disponeres til andre formål. I kartleggingsfasen fikk vi god hjelp av vel- foreninger i Bærum. Mange av Bærums 46 velforeninger svarte på vår henvendelse. Vi vet at noen av dem ikke svarte fordi de mente at de ikke hadde grønne lunger innen sitt velområde. Styret i Naturvern- forbundet i Bærum og to engasjerte medlemmer tok imidlertid for seg de resterende velområdene og registrerte de grønne lungene som fantes der. Bokens tittel ”Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum” henspeiler på hvor trivselsskapende det er å ha et natur- eller kulturlandskap i sitt nærområde. Og her kan det visuelle – det estetiske – av mange oppfattes som like verdifullt som de bio- logiske verdiene. Naturvernforbundet i Bærum håper at bokens innhold vil være en vekker for både befolkningen og politikerne, slik at de grønne lungene kan sikres for ettertiden. Finn Otto Kvillum Leder i Naturvernforbundet i Bærum Innhold Forord .......................................................................................................................................................................2 Bidragsytere .........................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Bane Til Fornebu”, Datert 22.Januar 2007
    Kredittering: Ruter/IT-Fornebu – Illustrasjon: Placebo Effects AS 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As ansvar for å utrede en bybaneløsning til Fornebu med tilknytning til det øvrige kollektivnettet i Oslo ved Skøyen. Hensikt I oppdragsbeskrivelsen til Ruter er det formulert et hovedmål om å frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning i Oslo, og plandokumenter som grunnlag for igangsetting av utbygging i Akershus. Med bakgrunn i prosjektets omfang og kompleksitet er oppgaven definert til å omfatte en trasé- og konsekvensutredning for bybanen sammenlignet med referansealternativ for buss, og et sammenligningsalternativ for dagens regulerte automatbane. I løpet av prosjektprosessen er oppdraget utvidet til også å omfatte et sammenligningsalternativ for en metroløsning. Oppgaven har i hovedsak bestått av å finne frem til en best mulig egnet trasé for hhv. bybane- og metroløsning, med en vurdering av tilhørende konsekvenser for alle alternativer. Traséløsningene sett i sammenheng med det øvrige kollektivnettet i form av en systembetraktning er viktig, men ligger utenfor denne utredningens mandat. Prosjektorganisering og planprosess Prosjektansvaret er tillagt Ruter, og Norconsult AS er engasjert som konsulent. Arbeidet styres av en administrativ styringsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Koordineringsgruppen i Oslopakke 2 fungerer som en referansegruppe. Ruter har gjennomført en planprosess i samarbeid med en plansamarbeidsgruppe hvor de samme enheter er representert på et planfaglig nivå. Oslo kommune representeres ved Plan- og bygningsetaten og Samferdselsetaten, og Kollektivtransportproduksjon AS representert ved Infrastrukturenheten, Oslotrikken AS og Oslo T-banedrift AS.
    [Show full text]