SLUTTRAPPORT Kafédialog

Kafédialog Lysaker Lysakerbyen Næringsvel og Metropolitan Area Utgitt 00. februar 2020 INNHOLD

Hvorfor Kafédialog Lysaker: KAFEDIALOG LYSAKER ble initiert av Lysakerbyen Næringsvel som inviterte Oslo Metropolitan Area til Kafédialog: Lysaker Kafédialog 2: Lysaker å gjennomføre to kafédialoger på Lysaker. Utgangs­ – hvordan skape rom for livet på gateplan? – hvordan skape rom for livet på gateplan? punktet for dialogprosessen var å igangsette en Onsdag 6. nov. kl. 18:00 Onsdag 15. jan. kl. 18:00 Lysaker Torg 15 Lysaker Torg 15 ­idemyldring om hvilke tiltak det er mulig å iverksette på Lysaker for å skape utviklingstro i et område preget av omfattende offentlige planer.

Over 50 forslag kom inn da den første Kafédialogen for Lysaker ble avholdt før De mange planene for Lysaker skaper usikkerhet, men jul. Nå er forslagene visualisert og viser livet vårt leves her og nå. Alle gode krefter må derfor en mulig lys framtid for Lysaker. forenes for å ta Lysaker tilbake. Vi inviterer ALLE Kom og diskuter Lysakers framtid. Hvem & Hvordan: til den store dugnaden for Lysakerbyen.

• Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? – Lysakerbyen Næringsvel organiserer de fleste • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? • Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? ­grunneierne på Lysaker, og finansierte ­kafédialogene. • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? • Hvordan kan Sollerudstranda bindes bedre sammen med Lysaker Brygge? • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? – Vi spør og håper dere kan svare. Daglig leder Sturla Strandly bidro med alt det • Hvordan kan Sollerudstranda bindes bedre sammen med Lysaker Brygge? – Vi spør og håper dere kan svare. ­praktiske, samt mobilisering. Enkel servering – Oslo Metropolitan Area er en privatoffentlig forening Arrangører er Oslo Metropolitan Area og Lysakerbyen Næringsvel Arrangører er Oslo Metropolitan Area og Lysakerbyen Næringsvel for byutvikling som jobber for å innfri at Osloregionen skal bli et forbilde innenfor byutvikling. Medvirkning i planprosesser står sentralt i foreningens arbeid. OMA bidro med daglig leder Erling Fossen som ­ressurs. Han fungerte som prosjekt­leder. – A-lab ble valgt som visuelle historiefortellere. Kafédialog Lysaker ...... 02 3.3 Sone 3 ...... 16 De ­hadde sonevakter på begge kafédialogene, 3.3.1 Kafedialog 1 skrev ned alle innspillene som kom og visualiserte 1 Sammendrag ...... 04 3.3.2 Kafedialog 2 dem, og laget referater. 2 Metode ...... 08 3.4 Sone 4 ...... 18 – Øystein Fossen i Øystein Fossen AS var fasilitator 3.4.1 Kafedialog 1 for begge workshopene. 3 Resultater ...... 10 3.4.2 Kafedialog 2 – Storebrand Eiendom stilte sine lokaler i Lysaker Torg 3.1 Sone 1 ...... 11 3.1.1 Kafedialog 1 3.5 Sone 5 ...... 20 15 til disposisjon. 3.1.2 Kafedialog 2 3.5.1 Kafedialog 1 3.5.2 Kafedialog 2 3.2 Sone 2 ...... 13 3.2.1 Kafedialog 1 Auksjon ...... 22 3.2.2 Kafedialog 2

SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 03 1 SAMMENDRAG HVA ER LYSAKER FOR DEG?

Som mange andre trafikk-knutepunkter opplever ­Lysaker Bærum/Oslo kommune, og resten leietakere/brukere. I de at de trafikale barrierene er nesten uoverstigelig. I tillegg samme lokalene hadde Bærum Kommune og PBE avholdt skaper de mange omfattende og usikre planene apati for åpen dag i timene forutfor Kafédialogen der alle offentlige de som bor og jobber på Lysaker. Ingen ­steder i Norge instanser, Bane NOR, Statens Vegvesen, ­Fornebubanen – er det så mange infrastrukturplaner. Skal E18 heves flere presentert sine langsiktige planer på Lysaker. Vi valgte å meter for å få plass til en ny bussterminal? Når kommer et samkjøre disse to arrangementene for at kafedeltakerne nytt dobbeltspor ? Når kommer Fornebubanen? Som ikke kunne få solid bakgrunn for egne meninger. dette er nok, så er Lysaker delt mellom to kommuner, og ligger i ­periferien – både geografisk og mentalt, hos både Den andre Kafédialogen ble avholdt 15.1, med i overkant Bærum ­kommune og Oslo kommune. Midt oppe i all infra­ av 70 deltakere. Nå var det flest beboere med 30+, ca. 20 strukturen skal altså mennesker både bo, arbeide og leve ­utviklere, 10–12 fra Oslo/Bærum kommune (i all hoved­ sine liv. Da ­Lysakerbyen Næringsvel spurte OMA om de sak fra Bærum kommune), og en liten håndfull brukere. I kunne ­fasilitere en Kafédialog på Lysaker, var de tydelige ­mellomtiden hadde A-lab visualisert alle de vel 50 inn­ på at fokuset måtte være på hvilke mulighetsrom det er spillene som kom på den første Kafedialogen. Slik kunne de for å skape et hyggeligere Lysaker på KORT sikt. Aller «gamle» kafedeltakerne (rundt 50 % var nye på andre kafe­ helst i 2020. dialog) se om innspillene var behandlet­ riktig, og så kunne de nye kafedeltakerne si seg enig/uenig med ­prioriteringene Den første Kafédialogen ble avholdt 6.11, og trakk til seg til de som deltok på den første kafédialogen.­ Den eneste rundt 80 deltakere. Et par og tjue var beboere, mange større justeringen som ble gjort var å endre løpet til eks­ fra Lysaker Brygge, ca. 30 var utviklere, mellom 10–15 fra press-sykkelbanen over Lysaker Torg.

04 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 05 HVA ER DITT DRØMMEAKER?

Begge Kafédialogene var delt inn i 5 geografiske soner: med parkeringsplasser oppe på. Desto viktigere blir det utegriller. Noen savnet også noe så enkelt som en lokal 1. Lysaker stasjon 2. Lysaker Torg 3. Lysaker Brygge 4. å etablere en avgrenset plassdannelse mot de gamle sportsbar. Serveringstilbudene har blitt erstattet av Sollerudstranda 5. Lilleaker. På den andre Kafédialogen byggene mot elva og lage en attraktiv sone mot gang­ showrooms. kom det innspill på at det egentlig burde vært seks soner broa over elva. fordi det historiske trehusområdet på Bærumsiden av 4. Sollerudstranda. Mange av forslagene som kom herfra Lysakerelven ved Granfosområdet er såpass distinkt både 2. Lysaker Torg. Torget fungerer overhodet ikke som torg. hadde samme grobunn: Oslo kommune behandler i geografisk avgrensning, bebyggelse og identitet. Hadde Alle tiltakene som ble foreslått hadde en fellesnevner: stranda veldig stemoderlig. Ingen toaletter, ingen kiosk­ dette innspillet kommet på første Kafédialogmøte hadde Torget må «lunifiseres» som en kafedeltaker ­foreslo. tilbud, ingen aktiviteter utover volleyballbanen, dårlig vi innført 6 soner. Kafedeltakerne har alltid rett. ­Attraktive førsteetasjer, bilfritt byliv, tiltak som renhold. Området burde generelt rustes opp, gjerne få ­begrenser vinden og skille ut ekspress-syklistene. Et food truck (siden fast kioskdrift er lite lønnsomt store I den første kafedialogen var fokus på ren idegenerering. ­annet nøkkelfunn var at Lysaker Torg ligger som et deler av året.) og flytebadstu. Ingen tiltak var for dumme eller problematiske. På den avsondret betongtak som er veldig dårlig ­forbundet andre kafedialogen fikk deltakerne i oppgave å prioritere med områdene rundt. Å lage attraktive gang- og 5. Lysakerelven oppleves som Lysakers største aktivum, tiltak som lettere lot seg gjennomføre, og som fasilitator ­sykkelsoner i alle retninger ble også høyt prioritert. og Lysakers største blågrønne håp. Tilgjengelighet «auksjonerte» bort ved at både Lysakerbyen ­Næringsvel, og attraktive stier på begge sider av elven ble vektet enkeltutviklere og kommunene forpliktet seg til å 3. Lysaker Brygge. Nøkkelutfordringen her ligger å dra høyest. Dernest aktivering av strekningen ned mot ­finansiere og gjennomføre tiltakene. folk sørover fra Sollerudstranda . Kyststien ­stopper fjorden. Et forslag foreslo å etablere et lokalt idrettslag ved ­Godthaap, og strekningen oppleves som en som verken var Oslo eller Bærum, men som uttrykte NØKKELFUNN fra hver sone: ­blindtarm. Tiltakene i denne sonen hadde til felles at verdiene til Lysaker. 1. Lysaker Stasjon. Området fra stasjonen ned til det måtte skape flere opplevelser for å gjøre strekket ­Lysakerelva består av en rekke ubrukelige jordhauger mer ­attraktivt; sjøbad, food trucks, treningsapparater,

06 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 07 2 METODE

Vi har brukt kafédialog som metode. Metoden er En person, kafeverten, blir igjen ved hvert bord for å kunne I tillegg har vi valgt å supplere denne tradisjonelle Ved overgangen til Kafedialog 2 fikk deltakerne forelagt omtalt i «Medvirkning i planlegging fra Kommunal- og oppsummere­ de tidligere diskusjonene­ til de nye deltakerne ­dialogen med elektronisk fangst og vurdering av de rangerte forslagene fra den første kafedialogen, i moderniserings­departementet» (juni 2014). Veilederen rundt bordet, samtidig som denne verten også oppsum­ ­resultatene. Alle forslag som fremkom gjennom tillegg til at sentrale forslag fra hver sone var presentert ble laget fordi KMD fant ut etter en gjennomgang av en merer diskusjonene i plenum på slutten­ av arrangementet. ­dialogen ved hver sone ble skrevet over fra gule og visualisert på postere i A-1 format. Dette sikrer god rekke planprosesser, at kun 5 % hadde medvirkning utover ­lapper til et ­elektronisk format, og vist på storskjerm i sporbarhet mellom dialogene. Det gir også et ekstra lovens minstekrav til informasjonsmøter og høring. Avhengig av temaets kompleksitet kan det være aktuelt å ­plenum. Ved hjelp av mobiltelefon kunne så hver ­enkelt bidrag til bredde og legitimitet til forslagene at det på avholde en serie med kafedialoger for å oppnå best ­resultat. ­deltaker ­vurdere anonymt på en skala fra 1–10 hvor dialog 2 var opp mot 50 % nye deltakere og en overvekt «Kafèdialog Kafedialogen er egnet for plansaker hvor det er viktig å viktig hvert enkelt forslag er for å gjøre Lysaker mer av beboere. Kafedialog eller også kalt kafèseminar og verdens kafè, er inkludere innbyggere med forskjellig bakgrunn, og hvor den ­attraktivt. ­Styrken ved den digitale uttestingen er at alle et nyttig verktøy for å få frem flest mulige ideer på bordet gode samtalen har en egenverdi. Verktøyet egner seg i liten ­deltakere får anledning til å vurdere alle forslag, også fra Det som skiller et tradisjonelt informasjonsmøte fra en reell ved å la små grupper på 4 til 6 personer samtale rundt grad som beslutningsmetode for detaljerte planer.» soner der de selv ikke deltok i første runde. Dette sikrer medvirkningsprosess er at alle innspillene som ­kommer bestemte tema. Det er i prinsippet ingen grense for hvor en bedre ­representativitet og mot­virker at enkeltstemmer skal bli skrevet ned og danne utgangspunktet for slutt­ mange grupper som kan diskutere samtidig. Kafedialog går I et område som Lysaker vil det typisk være ildsjeler, får for stor vekt den ene eller andre vei. Denne form for rapporten. Det burde være forbudt ved lov å invitere folk ut på at hver gruppe setter seg ned ved et rundt bord, med ­utbyggere og kommunal myndighet som i fellesskap må ­kombinasjon av analog dialog og digital vurdering sikrer til medvirkning, uten at det som kommer frem blir ned­ store papirark som dekker bordet. Spørsmålene, som er blitt dra lasset og skape ny virkelighet sammen. For å skape at den gode praten og alle ­forslagene blir nedtegnet på tegnet og gjort tilgjengelig i skriftlig form for ettertiden. laget på forhånd, er gjerne litt forskjellige for hvert bord, sterke relasjoner må mennesker møtes. Da er den nære en transparent og legitim måte for ­ettertiden, og i tillegg Alle skal bli både sett og hørt. Alt som står i sluttrapporten men sentrerer rundt det samme hovedtemaet. Deltakerne ­dialogen mellom mennesker rundt et bord å foretrekke. at forslag gis en prioritet og rangering slik at ikke alt skal kunne spores tilbake til de gule lappene. Dermed blir skal skrive ned sine meninger og ideer fra diskusjonen rett Derfor valgte vi Kafedialog som metode for å utnytte den ­fremstår som like viktig. medvirkningsprosessen transparent, og kan ikke la seg mis­ på bordet, og man roterer grupper og bord hver halve time. styrke og kraft som ligger i ansikt-til-ansikt-­kommunikasjon bruke, enten det er av aktivistgrupper eller utviklere.

08 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 09 3 RESULTATER SONE 1 STASJONSOMRÅDET

Referatene fra begge møtene er ført i ­pennen Møte 2: av soneverter fra A-lab.I tillegg Har Olaug 5. LIL Eidet, ­seniorarkitekt i Bærum kommune, LE Områdeutvikling sendte inn sitt eget referat A K fra sone2, Lysaker torg, som også er avbildet. E På den andre ­kafedialogen var arkitekt Arne R Sune sonevert, og vi vedlegger også hans

illustrasjoner.

T

E

D

Å

R M

O

S

N O J S TA 1.S

2 A

. D L

Y N S A A K R ER T T S ORG E G D Møte 1: U G Det var i hovedsak bransjefolk i gruppen, Y R E og det var 4 bord tilsammen. Et av hoved­ R LL B punktene som kom frem var å knytte SO R 3. kollektiv­knutepunktet til Lysakerelva og tur­ E stiene langs elva. Elverommet kan også bli en

K ­sterkere del av knutepunktet visuelt. Mellom

A S stasjonen og elva foreslås det å etablere et

Y torg sammen med de historiske byggene. L

. Her ble det foreslått å ha noen skilt som

4 forteller om områdets historie. Noen foreslo et høyt ­signalbygg som markerte knute­ punktet.

På lang sikt ønsket gruppen et kompakt stasjonsområde.­

10 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 11 SONE 1 SONE 2 LYSAKER TORG

SAMMENHENGENDE TURVEI LANGS ELVEBREDDEN

SKILTING

KOMPAKT STASJONSOMRÅDE MED BYGG OG BY

REFERANSEBILDE: LYSUTSILLING, TATE MODERN

REFERANSEBILDE: BLYSNING UNDER EN BRO

Møte 1: bygninger» gjaldt ­imidlertid forslag til dekor innvendig VEI OG TOG UNDER BAKKEN På gruppen var det to bord, og flest profesjonelle og i tunnelen og ikke selve Lysakerlokket. Tegningene gav eiendomsbesittere. Gruppen var enig om at en hurtig også godt uttrykk for det som kom fram sist, bortsett fra sykkelvei gjennom torget var uhensiktsemessig for torget. at ny sykkelvei bør ligge utenom Lysaker Torg. Tre punkter I tillegg ble det foreslått å gjøre torget bilfritt med et var viktige for gruppa på kort sikt: taxistopp utenfor torget. En lunifisering av torget, hvor man reduserer støy og vind inn i byrommet vil bidra • Etablere et samarbeidsforum med fokus på ­aktivitet til å øke oppholdskvaliteten. Et grønt og frodig byrom i førsteetasje på Lysaker torg og grønnere, bedre ville øke attraktiviteten og bruken av lokket. Gruppen ­utearealer på lokket. (Tilstedeværende gårdeiere i ­diskuterte også etablere et forum og i felleskap utvikle ­gruppa påtok seg å ta initiativ til dette) en felles ­bygulvsplan. Og at alle som eier byggene skulle jobbe for å fylle opp første etasjene med ­funksjoner • Etablere støyskjerm mot E18 (tilstedeværende og ­aktiviteter som er brukbare for de som jobber i ­representant fra Bærum kommune påtok seg å ­området, men også gjør det mer levende og attraktivt for ­undersøke hva som skal til.) REFERANSEBILDE: TORG RUNDT HISTORISKE BYGG BLYSNING UNDER EN BRO besøkende. • Tiltak for å få å endre nylig politisk vedtatt trase på KUNST OG LYS, FORBINDELSE TIL FJORDEN Møte 2: hoved­sykkelveien, slik at Torget ikke ødelegges av Alle stilte seg stort sett bak den tekstlige sykling i høy fart. (Tilstedeværende naboer påtok seg ­oppsummeringen. Punket: «Male silhouetter av tidligere å opprette beboer initiativ).

12 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 13 SONE 2

KAFEDIALOG LYSAKERBYEN – DEL II – 15.01.2020 er for trekkfullt og støyutsatt til å innby til opphold. Helst Referat fra gruppe 2 – Lysaker Torg. burde det vært bygget boliger på østenden av lokket. De (Kun én gruppe jobbet med dette tema denne dagen.) ville også kunnet utgjøre skjerm for torgarealet.

Flere av deltakerne hadde også vært med på forrige • Viktig med utadrettet virksomhet og aktivitet i dialog­ -samling. første-etasjene på begge sider av torget. ­Konsentrere satsingen viktig. Samle dynamiske virksomheter, Stort sett enighet om at gruppen stilte seg bak den ­klynger av utesteder f.eks., for å skape liv. Trekke ­tekstlige oppsummeringen fra forrige samling. ­serveringen ut på torget når det er blitt lunere og triveligere. Folk trekker folk. FORBINDLESE PÅ KRYSS OG TVERS, FOTGJENGERE Punket: «Male silhouetter av tidligere bygninger» var ­imidlertid forslag til dekor innvendig i tunnel. Det hadde • Satse på et flott bygulv på torget, kanalisering av MER GRØNT PÅ LOKKET ikke med Lysaker Torg å gjøre. trafikk­strømmer og hyggelige oppholdssoner. Bil­ trafikk bør begrenses. Finne alternativ løsning for Tegningene gav også godt uttrykk for det som kom fram taxi-­holdeplassen som nå er innerst på torget. Torg­ sist, bortsett fra illustrasjonen i den største sirkelen. Den arealet eies av et sameie mellom de som eier ­tilstøtende bør endres m.h.t å vise tydeligere en separat ekspress-­ ­arealer. Representanter fra Storebrand og KLP tar sykkeltrasé, fortrinnsvis langs E-18 jf. Fornebu Vel. (VPOR ­ansvar for å etablere et forum for å drøfte felles innsats viser prinsippskisse for sykkelruter på side 79. Der er hov­ for å forbedre torget og for å skap mer liv og virksom­ edforbindelsen –Oslo vist gjennom Lysaker Torg. het. Lage en felles bygulvsplan? Det er helt i tråd med VPOR å heve den opp på en bro, i form av en «sykkelslange» slik at øvrige trafikanter kan • Ekspress-syklistene må ha sin effektive og foretrukne SYKKELSTI EKSPRESS ferdes tryggere på det nivået som er dagens Lysaker Torg.) trasé et annet sted, gjerne på bro over torget. Disse må separeres fra andre trafikantgrupper. Lang­distanse- ARBEIDET/DISKUSJONEN I GRUPPE 2 den 15.01.2020 syklistene oppleves som aggressive og lite hensynsfulle. Oppgave: De skaper farlige situasjoner for andre som ferdes på • Hvilke to ideer er det verdt å gå videre med tanke på å torget. Andre myke trafikanter føler seg presset ut av få noe til å skje på kort sikt? området. Noen i gruppen etterlyser sykkelbommer REFERANSEBILDE: HIGHLINE, NEW YORK BEDRE GANGVEI • Hvem vil ta ansvar for å gjøre hva for å få satt i gang og/eller skilt som forbyr sykling. På noen punkter av MER LYS oppfølging av de definerte ideene? ­dagens distansesykkel-trasé trengs det sladrespeil, f.eks. ved Fornebuveien 10. Langdistansesyklistene Flere boliger omkring torget er påkrevet for å skape liv passerer innenfor et kort rushtidsintervall morgen og utover vanlig kontorarbeidstid. Karré-bebyggelse best i ettermiddag i ukedagene. støyutsatte områder. Slike gir effektiv arealutnyttelse. De har en stille side og skjermet uteoppholdsareal i gårds­ • For å demme opp for bilbruk er det viktig å tilrette­ rommet. Stille krav i planbestemmelser om at 50 % av legge slik at det blir enkelt og attraktivt å sykle. Ulike BRA i nye prosjekter skal ha boligformål. Hotell vil hjelpe grupper har ulike behov og preferanser. Derfor viktig å litt, men trolig ikke gi så mye liv på øvrige arealer. skille de som vil raskt fram fra de som er mer opptatt av REFERANSEBILDE: trygghet og opplevelser underveis. SYKKEL SLANGE, KØBENHAVN Støy- og vindskjerm må etableres i østre ende av torg­

lokket for å gjøre det triveligere på torget. Dagens miljø REFERANSEBILDE: GANGBRO, TIEL, NL

BEDRE GANGVEI AKTIVISERE BYGULVET MER LYS

14 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 15 SONE 3 SOLLERUDSTRANDA SONE 3

ÅPENT VERKSTED, TOOL LIBRARY

DRIFT /SIKKERHET

TOILETTER

INFRASTRUKTUR FOR MYKE TRAFIKANTER

REFERANSEBILDE: BÅTREPARASJONSVERKSTED

REFERANSEBILDE: FLYTENDE BADSTUE, OSLO

Møte 1: Bydel og en planlegger fra Bærum kommune. Sam­ I gruppen var det bare beboere, og ganske samstemt stemt stemning i dette møtet også. Nytt forslag til tiltak: stemning. Det var ca. 8 personer på ett bord. Det var båtdelingsplasser.­ Alle var enige om dette tiltaket. Samtlige enighet om en generell oppgradering og å rydde opp forslag fra sist ble foreslått tatt inn i en plan for området REFERANSEBILDE: i forbindelseslinjene var viktig. I tillegg ønsket gruppen som VAV er pålagt å utarbeide i forbindelse med deres KIOSK, AUSTRALIA å etablere flere møteplasser, som et felles båtverksted, omfattende og relativt langvarige prosjekt med utskiping av hvor man kan komme og få hjelp til å reparere båter. masser fra Sollerudstranda. Gruppen foreslo at det ikke kun ­Sollerudstranda er viktig som friområde, og det er viktig ble laget en plan for midlertidig situasjon/ avbøtende tiltak,

med god drift og standard på området som betyr så mye men at det må utarbeides en helhetlig plan for en fremtidig FLYTENDE BADSTUE for lokalbefolkningen. permanent situasjon. I tillegg til dette må det utarbeides en

plan for bruk og funksjoner i VAVs driftsperiode. Planene må KIOSK Møte 2: sees i sammenheng. VAVs arbeid starter opp til sommeren, I gruppen deltok flere av de samme beboerne som på så arbeidet med planer må straks iverksettes. Medvirkning forrige møte. Nytt tilskudd i gruppa med planlegger fra fra lokalbefolkningen i planprosessen forutsettes.

16 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 17 SONE 4 LYSAKER BRYGGE SONE 4

SYKKEL OG GANGSTI

REFERANSEBILDE: BELYSNING, DEKOR OG ELVEPROMENADE, PARIS KUNSTGARASJER

REFERANSEBILDE: ELVEINSTALLASJON, SØR-KOREA Møte 1: Gruppen var opptatt av at det er lite ­utadrettede funksjoner Det var to bord som jobbet med Lysaker Brygge. Det på Lysaker Brygge, og ønsket billigere ­parkering blant annet var flest beboere og eiere av området, men også noen som middel for å gjøre området mer tilgjengelig. uavhengige fagpersoner. De kortfattet sin interesse i; Det kom frem at det var et veldig rolig område, med få A) Oppgradere badeplassen i ‘Godthaab bukta’ personer som brukte bryggen og de andre offentlige a. Utbedre stranden rommene. Det var et ønske om et samlingsted, eller et b. Flytte foreslått stupebrett (illustrasjon møte 1) hit uformelt sted å gå ut på ettermiddagen, som en fotball på tuppen av Moloen

pub. Det kom frem at området trengte mer belysning fra, OPPGRADERE OMRÅDET spesielt fra Lysaker stasjon og langs elva. I tillegg kunne B) Gjøre forbindelsen til ‘Godthaab’ fra Lysaker stasjon VED BÅTANLØP det vært enklere å komme seg til Lysaker torg, både til attraktiv. FOODTRUCKS, fots og på sykkel. a. Fjerne parkeringsplasser b. Legge til rette for varierte oppholdsmuligheter, REFERANSEBILDE: En måte å aktivisere området kunne vært om en fikk flere også sosiale sitteplasser HAVNEBAD, FAABORG avganger med båten, også til Aker brygge. Det vil gjøre c. Tuftepark ved fergeanløp området mer attraktivt og skape mer liv. Ved båtbrygga d. Gjenetablere boules-banen kunne en fjernet tilgang for biler, og heller utviklet en liten e. Synliggjøre historien via plaketter e.l. park med banker og oppholdssteder. (Snakket mye om Nansen og Lysaker-gjengen)

I et kontorbygg får lokale ungdom lage graffitikunst i Gruppen var også klar over at det er én eier som ­sitter parkeringskjelleren. Dette kunne man gjort i flere andre på kontroll både på førsteetasjer, ­parkeringsplasser og bygg, og laget en egen lokal kunstscene og attraksjon. uteområder. Denne eieren er ikke del av ­Lysakerbyen STRAND, BAD OG FLYTEBRYGGE Næringsvel. Med dette som bakteppe var ­gruppen var

Møte 2: undrende til hvordan innspillene skulle tas ­videre og om HYPPIGERE BÅTANLØP, FLERE STOPP Det var to bord som jobbet med Lysaker Brygge. Det var det var realistisk å få til noe av dette. ­Lysaker Næringsvel flest beboere i området, men også et par eiendomsutviklere.­ bekreftet at de ønsket å ta innspillene videre.

18 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 19 SONE 5 LILLEAKER SONE 5

VISULISAERING FRA MUSTAD: FÅBROHAGEN

BEBOERDAG I FÅBROHAGEN

REFERANSEBILDE: AKERSELVA, OSLO

KULTURHUS OG VISNINGSSENTER

Møte 1: Møte 2: Det var flere fulle bord som jobbet med Lilleaker Alle var enige om at punktene fra forrige runde ­stemmer. på kafedialogen. Det viktigste som kom frem under Det dukket opp to punkt som var svært viktige for gruppearbeidet­ var å få utviklet potensialet som ligger ­gruppen på kort sikt: i ­Lysakerelva. Området kunne også trenge et samlings­ ELVELANGS, FULL PAKKE REFERANSEBILDE: stedet, for eksempel en fremtidig kultur og mathall. • Gjøre elva mer synlig fra turveier (tynne buskas, MATHALLEN, STOCKHOLM ­belysning, vedlikehold, avfallsdunker) Området er under utvikling, og det er bra med midler­ tidige tiltak og god informasjonsflyt. Det kan gjerne være • Gjøre det mulig å ta i bruk dagens tomme kontorlokaler flere visningssenter for å informere om utviklingen. De til kultur, servering, trening, sport osv. Gjøre det lett å midlertidige tiltakene bidrar til å utvikle en lokal identitet booke. som området muligens savner litt i dag. Beboerdag på Fåbro er veldig bra. Det var også ønskelig å gjøre Fossekallen mer synlig og VISULISAERING FRA MUSTAD: TREHUSREKKA POP-UP MATHALL, markedsføre den bedre. Det kom også innspill om at LOKAL SPORTSKLUBB Mustad burde presse mer på Statens vegvesen for å få lokk på E18 på sikt.

20 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 21 AUKSJON

Avslutningsvis på den andre kafedialogen ble deltakerne • Båtplasser for utleie av båter. Miljøskapende båtplasser i på de ulike sonene bedt om å komme med 1–3 konkrete elva under motorveien og toget. forslag som enkelt lot seg realisere. Hensikten var å få • Tette hull i mur mot gangveien ned mot bussen så det utviklerne og beslutningstakerne i rommet til å forplikte ikke renner vann ut i gangveien som skaper glatte. seg med finansiering. Både utviklerne i Lysakerbyen • Belyse kyststripen mellom Sollerudstranda og ­Næringsvel, enkeltutviklere og Bærum kommune lovet Bestumkilen.­ å se nøye på disse resultatene når de får sluttrapporten. • Bygge lokk over E18 så Lilleaker kobles til vannet og Forhåpentligvis følger de opp slik at denne sluttrapporten Lysaker Brygge. ikke er slutten, men kun slutten på begynnelsen. • Økt boligutvikling med fokus på å koble eldre med siste generasjon rundt felles grøntområder rundt Vårt beste forslag for Lysaker Elveparken.­ • Trapper ned fra jernbaneplattform i østre ende. • Gjøre elva mer synlig fra turveier (tynne buskas, god • Bysykler som tillater transport gjennom Lysaker; belysning, vedlikehold, søppelbøtter). kontinuitet­ Bærum-Oslo. • VAV utarbeider helhetlig plan basert på inb.­involvering • Synliggjøre restaurant Fossekallen ved Fabrofossen som på kort og lang sikt sikrer bedret garderobe/­ • Utvidet tid for anløp mot Nesodden. toalettforhold, gangforbindelse, tilgang og skilting, • Endre det som idag er ledig lokaler til kultur, servering, lys og universell utforming, drift, støyskjerming og trening, sport osv. publikumsrettede­ tilbud. • Ruter-annonsering på venterommet ved jernbanen. • Utegriller plassert med tanke på å sikre mot skadedyr • Bedre undergang (under jernbanen og E18) for og hygiene. Elektrisk eller gass? ­fotgjengere på Oslo-siden av elven. • Utendørs treningsapparat for voksne og barn. Plassert • Sykkelbud. ved Lysaker Brygge/ved hurtigbåt. • Ornitologisk «hot-spot» Skarven ved moloen ved • Plakat med beskrivelse og illustrasjon av området. ­Godthaab. Kikkert montert på stedet. • Støyskjerm på lokket. BK undersøker hva skal til og • Beboerinitiativ for å endre trasé på sykkelforbindelse guider til rett person i kommunen. over lokket/Fornebuveien (VPOR løsning ønskes). • «Destinasjon Godthaab» + veien til dit og videre. ­Erling Kjell Pedersen fra Bjørnekroken 24 tar tak. • Samarbeidsforum med fokus på å få aktivitet i første­ ­Kontakter politikere og inviterer naboer med. etasje på Lysaker Torg, grønne og bedre oppholds­ • Lovlig parkering for food truck på båtopplagsplassen arealer på lokket. Lokale gårdeiere tar ansvar. om sommeren. • Stupetårn på skjæret. Kulturelle plakater. Åpne boule • Billigere parkering for besøkende på Lysaker Brygge bane. Flere benker. Ny sand i bukten. Gjøre veien parkeringshus. tilgjengelig.­

22 SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker 23 Sluttrapport Kafédialog Lysaker Lysakerbyen Næringsvel og Oslo Metropolitan Area Utgitt 00. februar 2020