DOCSLIB.ORG

Mærradalsbekken – Bli Med På Tur Langs Dette Gamle Bekkefaret

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mærradalsbekken – Bli Med På Tur Langs Dette Gamle Bekkefaret Mærradalsbekken – bli med på tur langs dette gamle bekkefaret Av Ida F. Tønnessen Innhold Innledning. DEL 1: Bogstad camping – Huseby skole Her er historien om Voksengårdene, Voksenjordene med edelløvskog og seterområde. DEL2: Huseby skole–Radiumhospitalet Dette avsnittet dreier seg om Gardeleiren og Nordre Huseby gård, hoppbakken, slalåmbakken, husmannsplassen Mærradalen, Kolsåsbanen, DELRadiumhospitalet 3: Radiumhospitalet–Maritim og den nye fisketrappen. Her forteller vi om Kirkestien, Bestun stasjon og Maritim. Del 4: Voksen skole – elveadopsjon. Voksen skole har adoptert en elvestrekning – les om hvordan de bruker elven som utgangspunkt i undervisningen. 2 Oslo elveforum Mærradalsbekken Bli med på tur langs denne hyggelige, lille elven vår som kommer fra Hol- menkollåsen og Voksenlia og renner ned til Bestumkilen. Ulvene, som var der på 1800 tallet er borte, men kanskje smetter et rådyr forbi, eller du ser elgen. Den stå der stor og trygg i grålysningen og koser seg med rognebær- trærne ved Voksen kirken. Når våren kommer yrer det av småfugl i trærne, hele 65 arter lever der. Se ned i skogbunnen hvor bekkeblommen, maigull og hvitveisen gleder oss med sitt flor. Nedover smalner dalen til, og rommer mang en hemmelighet. Og sannelig har ikke Statens veivesen bygget fisketrapp inne i røret under Ullernchausseen. Bli med da vel, så tar vi turen sammen! Mærradalsbekken kommer som nevnt nom Hovseterområdet og slutter ved fra mange små kilder i Holmenkollåsen Huseby skole og Sørkedalsveien. Der er og Voksenlia. Den løper fra ovenfor Bog- elven åpen det første stykket, men lagt i stad Camping og til Bestumkilen. Bek- rør gjennom Hovseterområdet. ken renner gjennom Hovseterdalen som Når vi starter på del 2, blir elven slup- var en travel gårds- og seterbygd for 250 pet fri igjen. Del 2 starter nedenfor Sør- år siden, der folk var helt avhengig av kedalsveien der bekken forsvinner inn vannet. Opprinnelsen til navnet Mærra- i en dyp v-dal som ender helt nede ved dalen er usikker. Det kan ha forbindelse Radiumhospitalet. Det er her vi kan se med hesteslepp (mærrene) på gårde- ne, eller det kan være en forvrengning i røret under Ullernchausseen. av Marias dal. Landskapet er fremdeles den nye fisketrappen som er bygget inne åpent, og vi kan lett forestille oss dyr I den siste delen, fra Radiumhospitalet som beitet og barn som hadde sin gje- til utløpet ved Maritim, åpner bekke- terplikt på engene omkring. dalen seg. Vi må lete litt for å få glimt av bekken gjennom villastrøket, men Elven binder sammen tre helt forskjelli- strekningen er full av overraskelser un- ge områder. Vi kan derfor dele turen opp derveis.Det er verdt å lete etter den, selv i tre naturlig atskilte deler. Del 1 starter om man tråkker litt inn på privat grunn. rett sør for Bogstad Camping, går gjen- 3 Foto: Espen Rakli. Bogstad Camping –Del Huseby 1: skole Her er historien om Voksengårdene, Voksenjordene med edelløvskog og seterområde. Turens lengde er 1,9 km. Det er en god søkket. I dag ligger Bogstad Camping på turvei hele strekningen. Bekken er i ho- oversiden av de gamle jordene der turen vedsak åpen men er overdekket fra Vok- starter. sen skole til Huseby skole. Denne øvre delen av området har i hundrevis av år Voksengårdene vært dyrket eller brukt til seterdrift og Vi er nå på gammelt jordbruksland, for senere husmannsplasser, inntil det ble Voksen gård nevnes i middelalderen bygd boliger her i senere tid. Ikke minst som klostergods under Hovedøya klos- har Voksen gård med Voksenåsen som ter. Som selvstendig gårdsbruk kan går- ruvende nabo i øst, satt sitt preg på dal- den følges tilbake til 1426. Navnet Vok- 4 Voksen gård. Oslo elveforum sen kommer av Vågsvin: Vin betyr eng, møteplassen i bygda for både barn og og våg forteller at vågen eller vika ved voksne i helger og ved spesielle anled- Bogstadvannet var gammel beitemark. ninger. Plassen har i dag navnet Peder Gårdsbebyggelsen ligger på en rygg Ankers plass, siden porten til Bogstad langs Sørkedalsveien. Denne ryggen er gård opprinnelig lå her. en forlengelse av israndavsetningene som demmer opp Bogstadvannet. Voksenjordene og edelløvskogen Voksen gård hadde i sin tid 1000 Elvedalen har det typisk gode klima- mål innmark, 1000 mål skog og tolv et med et næringsrikt jordsmonn som husmannsplasser. I tillegg hadde den bidrar til en sterkt voksende løvskog. egen dampsag, teglverk og mølle. Damp- Skogen langs elven ved Voksenjordene saggen og møllen lå ved Lysakerelven. er registrert som svært verneverdig. Teglverket lå inne i skogen ved Voksen - kirke. Først var det én gård, men den ner vi også bjørk, osp og rogn, der det er ble delt i østre og vestre gård mellom to myeSelv bjørk,om gråor er det og ogsåhegg selje. dominerer, Det vokser fin brødre, og den samme slekten har hatt mjødurt, springfrø, skogburkne og ven- gårdene i 250 år. Gårdsklokken på Østre Voksen gård tyrihjelm og humle. var i bruk helt fram til 1954. Den ring- delrotForurensingen her, og vi kan i bekken dessuten er finneman turt,ikke te seks ganger om dagen for å markere helt blitt kvitt. Feil på rør og ledninger er dagsrytmen på gården og preget hele området omkring. I 1952 var det stor- brann på Vestre Voksen, og i 1954 gikk herén av – tilflere det årsaker. er vannmengdene Mye er gjort for og små. flere også låven og stabburet på Østre Voksen Bekkentiltak er underveis.renner åpen Men langsfisk er turveiendet ikke med i en brann. (Turvei A4) forbi Voksen kirke og ned til «Voksentåje», eller Voksentorget, var stikrysset der Røahagan starter. 5 Oslo elveforum Seterområdet – Hovseterdalen. «Sætra» har gitt navnet til boligfeltet Seterdriften i Aker ble nedlagt rundt Hovseter, som ble bygd i 1970-årene. 1750, og småbrukene gikk over til å bli Her lå mange små husmannsplasser husmannsplasser. Dette sikret hjelp til som i dag stort sett er revet. Men minne- våronn, slåttonn og skuronn. Rundt 1770 ne opprettholdes ved at barnehagene og hadde Hoff gård seks husmannsplasser. veiene i området har beholdt de gamle Det var Hovseter (Sætra), Michelborg navnene. (Meklenborg), Hamborg, Teigen, Braa- I dette tidligere seterområdet går bek- ten og Lusebraaten. Her har det vært et ken inn i en kulvert og dukker ikke opp livlig samfunn der alle kjente alle. Det ble igjen før godt nedenfor Sørkedalsveien. blant annet dyrket lin og lagd lin hånd- Årsaken er byggingen av Hovseter bo- duker, derav Linhusveien som ligger vest ligområde. Ved å skape fotballløkker og for området. På et kart fra 1772 er også akebakker ble bekkedraget fylt igjen. husmannsplassene Nordre og Søndre Dermed unngikk man lang transport av Jarbakken og Lybekk med. Jarbakken- utgravd masse. plassene tilhørte Voksen gård. Løkkene og banene er mye i bruk. Det er imidlertid utarbeidet et spennende Hovseterdalen: forslag til åpning av bekken. Det er ennå Fra Røahagan går vi inn i fortidens sete- ikke er avgjort om skal utføres eller ikke. rområde for «Sætra», senere husmanns- Prosessen i forhold til nærmiljøet blir plass til Hoff gård lengre sør. Hoff (Hov) startet opp i år. Åpning vil uansett ha en forteller at det har stått et gudehov på rensende effekt på vannkvaliteten og en hovedbølets grunn en gang før landet positiv virkning på det økologiske sam- ble kristnet på 1000-tallet. spillet i dalen. Hovseterplassen «Sætra». Foto: Oslo Bymuseum. 6 Oslo elveforum Nordre Huseby gård og Huseby skole i forgrunnen, elven til venstre i bildet. Foto: Oslo Bymuseum. Hovseterdalen. 7 Oslo elveforum Huseby skole – RadiumhospitaletDel2: Dette avsnittet dreier seg om Gardeleiren og Nordre Huseby gård, hoppbakken, slalåmbakken, husmannsplassen Mærra- dalen, Kolsåsbanen, Radiumhospitalet og den nye fisketrappen. Turens lengde: 2 km. Terreng: God turvei Geologi og botanikk hele strekningen. På nedsiden av Sørkedalsveien smalner dalen inn til en dyp v-dal med bekken i Etter å ha gått under t-bane og vei ser bunnen. vi restene av jordene til Nordre Huse- Berggrunnen er i hovedsak kam- by gård øst for elven. Våningshuset sto bro-siluriske sedimentbergarter dannet der inntil for noen få år siden. Rundt for 410–550 mill. år siden. Forkastnin- 1900 var denne gården den største i gen som dannet selve dalsøkket, oppsto området. Den hadde tolv tjenestefolk, mye senere, i Permtiden for 230–280 500–600 mål innmark, åtte hester og ca. 70 kuer. England (englandet) var en av midtparti ganger av vulkanske bergar- husmannsplassene som fremdeles står ter.mill. år siden. Derfor finner vi i dalens her, rett vest for dagens Gardeleir. På høyden ligger Gardeleiren som 200 m sørover i forhold til Ullernåsen. huser ca. 1000 gardister. Gardistene har BerggrunnenForkastningen veksler flyttet i hovedsak Husebyåsen mellom en kontinuerlig vakttjeneste for kon- knollekalk og skifer. Knollekalk er en gefamilien i krig og fred. H.M. Kongens bergart sammensatt av lyse knoller av garde ble opprettet i 1905 da Haakon kalkstein i en grunnmasse av mørkere VII ble Norges konge. skifer. Etter krigens slutt i 1945 var garden innlosjert i en gammel brakkeleir på Hu- De næringsrike og lettoppløselige ber- seby. Den ble revet i 1981, og avløst av en ny og moderne leir som sto ferdig i her. En botanisk undersøkelse fra 1993– 1985. gartene er grunnen til at floraen er så rik- 8 1995 viser at flere sjeldne arter som tid Oslo elveforum ligere har blitt registrert, dessverre er borte i dag. Men både vanlige og uvan- lige arter er kommet i ste- det, så fremdeles er enkel- te spesielle sopp, moser og planter i området. Et særegent trekk i den fuktige dalbunnen og skrentene er at arter høyereliggendesom vi ellers bare og finnerkjøli- gerepå fjellet områder, i langt trives fuktigere, her. Høyere opp i skrentene det tørrere og varmere. De gamlefinner viengene arter som villigger ha på Husebysiden har like- ledes spesiell vegetasjon 9 Oslo elveforum preget av den kulturpåvirkningen de minste berøring og slynger frøene ut.
Load more

Recommended publications
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • 2011:5 Kollektivtrafikkbetjening Av Fornebu Åpne Dokument
    Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag å utrede nærmere en bybaneløsning til Fornebu, med tilknytning til det øvrige kollektivnettet i Oslo ved Skøyen. Utredningen ble senere utvidet til også å omfatte metro, semimetro og superbuss, med utvikling av dagens busstilbud som referansealternativ. I de seneste fasene i utredningen av alternativer for kollektivtrafikkbetjening av Fornebu har det vært en viktig premiss for utredningen at planleggingen av en løsning for Fornebu må sees i sammenheng med kollektivtrafikksystemet i Oslo i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer at etterspørsel, trafikkmål og kapasitet i banenett og på gate og vei i Oslo sentrum og indre by for øvrig er blitt mer sentralt i utredningen. Disse sammenhengene gjør også at det har vært naturlig å konkludere vurderingene for Fornebu, Lysaker og Skøyen parallelt med systembetraktningene i Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K2012. Formålet med den foreliggende utredningen er å skape grunnlag for konseptvalg for fremtidig kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Samtidig med denne traséutredningen har Ruter igangsatt arbeidet med et planprogram og regulering av traseen fra Lysaker til Fornebu med den hensikt å sikre en trasé enten i tunnel eller på overflaten. I tunneltraseen kan alle driftsarter trafikkere, mens metro ikke kan trafikkere på bakken. Når driftsart er valgt, må også den formelle planprosessen for en trasé videre i Oslo igangsettes. Norconsult har vært konsulent for denne konseptvalg- og traséutredningen. Utredningsarbeidet er gjennomført med bistand og råd fra en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Styringsgruppen har bestått av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket ved siden av Ruter.
    [Show full text]
  • SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker
    SLUTTRAPPORT Kafédialog Lysaker Kafédialog Lysaker Lysakerbyen Næringsvel og Oslo Metropolitan Area Utgitt 00. februar 2020 INNHOLD Hvorfor Kafédialog Lysaker: KAFEDIALOG LYSAKER ble initiert av Lysakerbyen Næringsvel som inviterte Oslo Metropolitan Area til Kafédialog: Lysaker Kafédialog 2: Lysaker å gjennomføre to kafédialoger på Lysaker. Utgangs­ – hvordan skape rom for livet på gateplan? – hvordan skape rom for livet på gateplan? punktet for dialogprosessen var å igangsette en Onsdag 6. nov. kl. 18:00 Onsdag 15. jan. kl. 18:00 Lysaker Torg 15 Lysaker Torg 15 idemyldring om hvilke tiltak det er mulig å iverksette på Lysaker for å skape utviklingstro i et område preget av omfattende offentlige planer. Over 50 forslag kom inn da den første Kafédialogen for Lysaker ble avholdt før De mange planene for Lysaker skaper usikkerhet, men jul. Nå er forslagene visualisert og viser livet vårt leves her og nå. Alle gode krefter må derfor en mulig lys framtid for Lysaker. forenes for å ta Lysaker tilbake. Vi inviterer ALLE Kom og diskuter Lysakers framtid. Hvem & Hvordan: til den store dugnaden for Lysakerbyen. • Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? – Lysakerbyen Næringsvel organiserer de fleste • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? • Hvor er potensialet for å lage attraktive byrom? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? • Hva kan vi gjøre med den mørke undergangen der elva møter orden? grunneierne på Lysaker, og finansierte kafédialogene. • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? • Hvordan kan Lysaker Torg bli den pulserende hovedgata på Lysaker? • Hvordan kan Sollerudstranda bindes bedre sammen med Lysaker Brygge? • Hva kan vi gjøre med parkeringsplassen mellom jernbanestasjonen og Lysakerelva? – Vi spør og håper dere kan svare.
    [Show full text]
  • Rapport Bane Til Fornebu Tilleggsutredning
    Definisjoner: Automatbane: Banesystem med automatisk drift uten fører, og som opererer på en reservert trasé opphøyd i luften eller i tunnel. Automatbanen må ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel, og kan ikke samkjøres med dagens banenett i Oslo. Automatbaner finnes i mange størrelser og varianter. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Metro: Et annet ord for T-bane (tunnelbane). Banen går på skinner og får strøm fra en strømskinne langs sporet. På grunn av den lave strømskinnen må banen ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel. Metro har fører og kan kjøre på det øvrige T-bane nettet i Oslo. Det er forutsatt stasjoner med lengde 110 m. Bybane: Høystandard trikk med prioritert fremkommelighet, og som i stor grad går i egen trasé. Bybane kan kjøre på det øvrige sporvognsnettet i Oslo. Traséene kan også trafikkeres med buss, eventuelt på delstrekninger. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Til venstre: Automatbane i Moskva (Intamin). Til høyre Automatbane i Singapore (Bombardier) Til venstre Bybane (trikk) i Strasbourg Til høyre: Metro (t-bane) i Oslo Bane til Fornebu Tilleggsutredning Februar 2003 1. Forord Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det: "Fylkestinget ber om at det utredes en forlengelse av automatbanen fra Lysaker til nye Lysakerelven stasjon, alternativt til Lilleaker stasjon. Denne traséen blir å betrakte som etappe 2. Resultatet av utredningen legges fram samtidig med behandlingen av helhetsplan for Kolsåsbanen høsten 2002." Akershus fylkeskommune orienterte Oslo kommune om vedtaket i brev av 25.06.2002 og inviterte til et samarbeid om etappe 2, som delvis ligger i Oslo kommune.
    [Show full text]
  • Naturverdier Langs Lysakerelva I Oslo- Og Bærum Kommuner
    Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2006 - 9 Siste Sjanse har på oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner utført Tittel kartlegging av biologisk mangfold langs Lysakerelva fra Bogstadvann Naturverdier langs Lysakerelva i Oslo- og Bærum til utløpet i sjøen. Rapporten er kommuner ment å gi et naturfaglig kunnskaps- grunnlag for forvaltning av Forfatter området, bl.a. regulering av Terje Blindheim og Hilde Friis området etter plan- og bygningsloven og gjennomføring Dato av skjøtselstiltak. 28. november 2006 Notatet fokuserer på verdifulle naturtyper og forekomst av Antall sider rødlistede arter. Trusler og 62 forvaltning diskuteres. Økonomisk støtte Det er totalt kartlagt 31 lokaliteter Oppdraget er finansiert av Oslo og Bærum kommuner. fordelt på 9 ulike naturtyper. 5 av disse er vurdert som svært viktige (A verdi), 21 som viktige (B verdi) og 5 som lokalt viktige (C verdi). De siste 10 år er det dokumentert 19 ulike rødlistearter i området. Lokalitetene er registrert og verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtype Rødlisteart Bekkekløft Reguleringsplan Oslo Bærum Akershus Siste Sjanse Oslo-kontor: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Nettadresse: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Siste Sjanse fikk sommeren 2004 i oppdrag av Oslo kommune v/Friluftsetaten og Bærum kommune v/ miljøvernansvarlig i natur- og idrettsforvaltningen å kartlegge naturverdier langs Lysakervassdraget fra Bogstadvann til utløpet. Arbeidet baserer seg i all hovedsak på nye feltkartlegging i 2004-2006, men all tilgjengelig litteratur er også gjennomgått og integrert i rapporten. Terje Blindheim har vært prosjektleder og har gjennom ført en stor del av feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Lysakerelven
    Vandring langs Oslos elver OSLO ELVEFORUM ER NAVNET PÅ VENNEFORENINGEN TIL ALLE hoVEDSTADENS ELVER. I TILLEGG PAsseR LOKALE ENTUSIASTER PÅ DEN ENKELTE ELV. ALDRI HAR BYELEVENE HATT BEDRE STØTTesPILLERE. I EN ARTIKKELseRIE INVITERER ELVEFORUMETS LEDER TIL VANDRING I HISTORIEN OG LANGS OSLos «BLÅ-GRØNNE INFRASTRUKTUR». VI BEGYNNER MED GRENseeLVEN I VesT: LYSAKERELVEN. AV IDA F. TØNNesseN I alt er det 10 elver og bekker som kan regnes som Oslos byelver. Fra vest til øst har vi følgende elver: Helt i vest som grense mot Bærum finner vi Lysakerelven. Den ren- ner ut fra Bogstadvannet. Vår neste elv er Mærradalsbekken, som har sin start i Voksenåsen og renner ut i Bestumkilen. Så møter vi et større vassdrag som nederst heter Hoffselven, men som lenger opp heter Makrellbekken, Styggedalsbekken, Skådalsbekken. De to sistnevnte møtes i Holmendammen, og Makrellbekken kom- Opprinnelig var den samlede elve- og bekkestrekning i Oslos bygge- Kartutsnittet til venstre mer innpå Hoffselven ved Hoff gård, og så renner de sammen ut som sone 300 km. I dag er vannet forsvunnet i ¾ av byens elver og bekker, viser Oslos turveier, par- Hoffselven i Bestumkilen. hvilket vil si at mer enn 200 km av Oslos bekke- og elvestrekninger ker, m.m. Lysakerelvens Frognerbekken/Sognsvannsbekken kommer fra Sognsvann via Frog- forsvant i rør i løpet av de par siste hundreår. Forsøpling, forurensing løp fra Bogstadvannet til nerparken til Frognerkilen. og dårlig lukt og utseende svekket bevisstheten om verdien av vass- Lysaker går henimot rett Akerselven renner ut fra Maridalsvannet til Bjørvika. dragene. Noen uttrykte også frykt for vann i nærmiljøet. Veien lå der- sørover.
    [Show full text]
  • Fod-Nytt Nr 3
    FÒĐNYTT – 5 Lysakervassdragets Venner Våren er i anmarsj og arbeidssesongen nærmer seg uhyre raskt. Så vi går rett på sak. Dugnadskveld onsdag 10.mai, kl. 18 til kl. 20. Som kunngjort på årsmøtet holder vi dugnad for å hente ut avfallshauger fra steder hvor Friluftsetatens maskiner ikke kommer til. For å planlegge omfanget av dugnaden trenger vi å vite hvor mange som vil delta. I utgangspunkt skal området ved Gravdalsveien og Voksen mølle ryddes, men hvis vi får nok folk kan vi også hente opp fra området langs turveien i sør enden av kunstgressbanen til Røa IF. En melding til [email protected] med antall dugnadsdeltagere (voksen og barn) innen tirsdag 9. mai vil la oss melde til Friluftsetaten om hvor de skal hente opp vår ’gevinst’. Ha med arbeidshansker, passende fottøy og klær. Ekstra utstyr som trillebår og raker blir nyttig. Ellers forsyner LvV søppelsekker og tau til å bunte sammen med. Med saft og noe å bite i skal LvV sørge for at alle duger i et par timer! Tromsøpalmen eller kjempe bjørnekjeks (bildet) er en plage langs flere vannveier i distriktet. Bærum kommune ønsker å utrydde denne giftige innvandreplanten fra sine vassdrag og ber om hjelp til å kartlegge den og ruske den opp. Den vokser opp tidlig i juni gjerne i vannkanten og hvis den fjernes innen Sankt Hans rekker den ikke å sette frø. Hvis noen kjenner til forekomster fra i fjor eller finner noen i år, meld fra til LvV på telefon 22 52 32 74 eller [email protected] med angivelse av lokaliteten.
    [Show full text]
  • BLI MED PÅ NABOFESTEN De Beste Merkevare- Kjøpene, Hoppeslott, Gratis Popcorn Og CC Is, Lek, Moro Og DAGENE Konkurranser!! 17
    NR. 5/2016 CC DAGENE 17. - 18. JUNI BLI MED PÅ NABOFESTEN De beste merkevare- kjøpene, hoppeslott, gratis popcorn og CC is, lek, moro og DAGENE konkurranser!! 17. & 18. JUNI KLE DEG SPORTY TIL SOMMEREN DE FINESTE SOMMER- PLAGGENE FERIEMORO FOR DE MINSTE KONKURRANSE Vinn billetter til Hunderfossen Familiepark! CC Magasinet Juni.indd 1 30.05.2016 13.54 Senterinfo CC VEST Nytt om butikker Sommeren er over oss, og CC Dagene står for tur. Vi feirer disse dagene med de aller beste merkevarekuppene til deg. Ikke gå glipp av alle godbitene. – De beste kjøpene! Endelig er sommeren her med lyse netter, varme dager (hvis vi har flaks) og mye fristende i butikkene, som nå til og med er på salg. Jeg har vokst opp rett ved CC Vest, og jeg har alltid brukt nærmiljøet, sommer TATLER som vinter. Som barn pleide vi blant annet å sykle til Sollerudstranda for å Nytt tilskudd bade, eller i kulpene som du finner langs Lysakerelven. Det finnes en helt perfekt på motefronten kulp som ligger mellom Jar og Lilleaker. Motebutikken Tatler har nettopp åpnet hos CC Vest, nærmere bestemt i 3.etg i lyse og Her kan man både svømme mot strøm­ lekre lokaler. Tatler fører merker som Arnie men og stupe, da den er veldig dyp. Says, J Brand, Tory Burch og Ganni, og Det finnes også fantastiske tur­ satser på sporty og klassiske plagg med fokus på trend for damer. Butikken ligger muligheter langs Lysakerelven. Her vis-à-vis Mats & Martin. kan man løpe fra Lysaker og helt opp til Røa for en skikkelig bra treningsøkt, FOTO: FRED JONNY FOTO: eller gå i rolig tempo langs den vakre elven og bare nyte den frodige naturen.
    [Show full text]
  • Eiksmarka Senter 2005 Er Friluftslivets År, Og LA21 – Turveiselskapet Sammen Med Natur- Og Idrettsforvaltningen Presenterer Kulturminner Langs Hovedturveiene I Bærum
    Eiksmarka senter 2005 er friluftslivets år, og LA21 – turveiselskapet sammen med Natur- og idrettsforvaltningen presenterer kulturminner langs hovedturveiene i Bærum. Månedens turvei i desember er Turvei J 1: Sandvika – langs Engervannet – Nadderud – Eikeli – Øvrevoll – Eiksmarka – Ankerveien ved Fossum. Butikksenteret på Eiksmarka regnes som Norges første kjøpesenter, og ble åpnet i 1953, Arkitekt var Odd Gengenbach. Bygningen i hesteskoform er på en etasje og har et moderne preg. Senteret er senere bygget ut i flere trinn. I 1985 ble det inne i hesteskoen oppført en svalgang, som noen år senere ble bygget inn. Tross utvidelser har butikksenteret på Eiksmarka beholdt hesteskoformen og den småkoslige stilen. Senteret er stort sett tilgjengelig for rullestolbrukere. Før utbyggingen av Eiksmarka var nærmeste butikk på Røa, men i forbindelse med første byggetrinn (DNL-blokkene) ble det i 1947 etablert en liten brød- og melkebutikk i Eiksveien. Virksomheten flyttet over i nye lokaler da Eiksmarka senter sto ferdig. Det var en selvbetjeningsforretning som var moderne for sin tid, men ennå veide kjøpmannen opp tørrvarer i små enheter. Sukker og mel ble levert butikken i store sekker. Kundene fikk "kjøpe på bok" og kunne få varene levert hjem. Begge deler tok slutt i før 1970. Siden da har vareutvalget har økt. Det har også butikkarealet. Fra de første 130 kvadratmeterne, er matvarebutikken i dag på 750 kvadratmeter. Senteret har ikke bare bestått av matvarebutikk. I 1958 var der også baker, blomsterforretning, frisørsalong, tobakk- og konfekt, bok og papir, manufaktur, og radio-elektro, og det kom jern- og farge, fiskebutikk, lege- og tannlegekontor. I 1962 fikk senteret bank- og eget postkontor.
    [Show full text]
  • Oslo Elveforums Årsmelding 2017
    1 ÅRSBERETNING FOR OSLO ELVEFORUM 2017 INNLEDNING Oslo er kåret av EU til Europas miljøhovedstad i 2019. Dette er en anerkjennelse av Oslos blågrønne satsing. I begrunnelsen berømmes Oslo blant annet for sitt systematiske arbeid med å gjenåpne vassdrag. Miljøprisen bør anspore Oslo kommune til å sette fortgang i planene om å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger, parallelt med at det satses på bygging av gode turveier og parkområder. Samtidig må det påpekes at tida er overmoden for at kommunen tar i bruk nye teknologiske løsninger for å tilby gode turkart til byens befolkning. Gjenåpning har stått på Oslo Elveforums agenda helt fra starten i år 2000. I begynnelsen gikk arbeidet trått. Men det kommunale styringsdokumentet «Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo», som kom på plass i 2015, representerte et stort gjennombrudd. I et klima- og miljøperspektiv er gjenåpning av elver og bekker og bevaring og etablering av kantsoner svært viktig, blant annet fordi elver og bekker kan ta unna enormt mye overvann ved styrtregn. Brede kantsoner og grønne parkbelter i stedet for harde flater langs elver og bekker gjør at overvannet infiltreres i grunnen og fordrøyes. Dermed reduseres de mest akutte og mest skadelige flomtoppene. I framtida vil vi få våtere klima og mer styrtregn. Desto viktigere er det å bevare og styrke Oslos blågrønne årenett. I forvaltningen av våre elver og bekker må vi minst tenke i et 100-årsperspektiv. Oslos blågrønne nettverk skal være rekreasjonsområder for en raskt voksende befolkning – ikke bare i vår tid, men i mange framtidige generasjoner. Samtidig må vi i all planlegging ta høyde for klimaendringer og behovet for å ta unna enorme mengder med regnvann.
    [Show full text]
  • Snarveier Til Trivsel – 150 Grønne Lunger I Bærum
    Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum Naturvernforbundet i Bærum Et grunnlag for bevaring av grønne lunger Denne boken viser de fleste eksisterende grønne lungene i Bærum, høsten 2007. De dokumenterte grønne lungene er både private og kommunale. Hensikten med vårt prosjekt har vært å kartlegge og her pre- sentere hva vi har kartlagt. Det blir opp til politikerne å bestemme om områdene skal bevares eller disponeres til andre formål. I kartleggingsfasen fikk vi god hjelp av vel- foreninger i Bærum. Mange av Bærums 46 velforeninger svarte på vår henvendelse. Vi vet at noen av dem ikke svarte fordi de mente at de ikke hadde grønne lunger innen sitt velområde. Styret i Naturvern- forbundet i Bærum og to engasjerte medlemmer tok imidlertid for seg de resterende velområdene og registrerte de grønne lungene som fantes der. Bokens tittel ”Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum” henspeiler på hvor trivselsskapende det er å ha et natur- eller kulturlandskap i sitt nærområde. Og her kan det visuelle – det estetiske – av mange oppfattes som like verdifullt som de bio- logiske verdiene. Naturvernforbundet i Bærum håper at bokens innhold vil være en vekker for både befolkningen og politikerne, slik at de grønne lungene kan sikres for ettertiden. Finn Otto Kvillum Leder i Naturvernforbundet i Bærum Innhold Forord .......................................................................................................................................................................2 Bidragsytere .........................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Bane Til Fornebu”, Datert 22.Januar 2007
    Kredittering: Ruter/IT-Fornebu – Illustrasjon: Placebo Effects AS 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As ansvar for å utrede en bybaneløsning til Fornebu med tilknytning til det øvrige kollektivnettet i Oslo ved Skøyen. Hensikt I oppdragsbeskrivelsen til Ruter er det formulert et hovedmål om å frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning i Oslo, og plandokumenter som grunnlag for igangsetting av utbygging i Akershus. Med bakgrunn i prosjektets omfang og kompleksitet er oppgaven definert til å omfatte en trasé- og konsekvensutredning for bybanen sammenlignet med referansealternativ for buss, og et sammenligningsalternativ for dagens regulerte automatbane. I løpet av prosjektprosessen er oppdraget utvidet til også å omfatte et sammenligningsalternativ for en metroløsning. Oppgaven har i hovedsak bestått av å finne frem til en best mulig egnet trasé for hhv. bybane- og metroløsning, med en vurdering av tilhørende konsekvenser for alle alternativer. Traséløsningene sett i sammenheng med det øvrige kollektivnettet i form av en systembetraktning er viktig, men ligger utenfor denne utredningens mandat. Prosjektorganisering og planprosess Prosjektansvaret er tillagt Ruter, og Norconsult AS er engasjert som konsulent. Arbeidet styres av en administrativ styringsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Koordineringsgruppen i Oslopakke 2 fungerer som en referansegruppe. Ruter har gjennomført en planprosess i samarbeid med en plansamarbeidsgruppe hvor de samme enheter er representert på et planfaglig nivå. Oslo kommune representeres ved Plan- og bygningsetaten og Samferdselsetaten, og Kollektivtransportproduksjon AS representert ved Infrastrukturenheten, Oslotrikken AS og Oslo T-banedrift AS.
    [Show full text]