Mærradalsbekken – bli med på tur langs dette gamle bekkefaret

Av Ida F. Tønnessen Innhold

Innledning.

DEL 1: Bogstad camping – Huseby skole Her er historien om Voksengårdene, Voksenjordene med edelløvskog og seterområde.

DEL2: Huseby skole–Radiumhospitalet Dette avsnittet dreier seg om Gardeleiren og Nordre Huseby gård, hoppbakken, slalåmbakken, husmannsplassen Mærradalen, Kolsåsbanen,

DELRadiumhospitalet 3: Radiumhospitalet–Maritim og den nye fisketrappen. Her forteller vi om Kirkestien, Bestun stasjon og Maritim.

Del 4: Voksen skole – elveadopsjon. Voksen skole har adoptert en elvestrekning – les om hvordan de bruker elven som utgangspunkt i undervisningen.

2

Oslo elveforum Mærradalsbekken

Bli med på tur langs denne hyggelige, lille elven vår som kommer fra Hol- menkollåsen og Voksenlia og renner ned til Bestumkilen. Ulvene, som var der på 1800 tallet er borte, men kanskje smetter et rådyr forbi, eller du ser elgen. Den stå der stor og trygg i grålysningen og koser seg med rognebær- trærne ved Voksen kirken. Når våren kommer yrer det av småfugl i trærne, hele 65 arter lever der. Se ned i skogbunnen hvor bekkeblommen, maigull og hvitveisen gleder oss med sitt flor. Nedover smalner dalen til, og rommer mang en hemmelighet. Og sannelig har ikke Statens veivesen bygget fisketrapp inne i røret under Ullernchausseen. Bli med da vel, så tar vi turen sammen!

Mærradalsbekken kommer som nevnt nom Hovseterområdet og slutter ved fra mange små kilder i Holmenkollåsen Huseby skole og Sørkedalsveien. Der er og Voksenlia. Den løper fra ovenfor Bog- elven åpen det første stykket, men lagt i stad Camping og til Bestumkilen. Bek- rør gjennom Hovseterområdet. ken renner gjennom Hovseterdalen som Når vi starter på del 2, blir elven slup- var en travel gårds- og seterbygd for 250 pet fri igjen. Del 2 starter nedenfor Sør- år siden, der folk var helt avhengig av kedalsveien der bekken forsvinner inn vannet. Opprinnelsen til navnet Mærra- i en dyp v-dal som ender helt nede ved dalen er usikker. Det kan ha forbindelse Radiumhospitalet. Det er her vi kan se med hesteslepp (mærrene) på gårde- ne, eller det kan være en forvrengning i røret under Ullernchausseen. av Marias dal. Landskapet er fremdeles den nye fisketrappen som er bygget inne åpent, og vi kan lett forestille oss dyr I den siste delen, fra Radiumhospitalet som beitet og barn som hadde sin gje- til utløpet ved Maritim, åpner bekke- terplikt på engene omkring. dalen seg. Vi må lete litt for å få glimt av bekken gjennom villastrøket, men Elven binder sammen tre helt forskjelli- strekningen er full av overraskelser un- ge områder. Vi kan derfor dele turen opp derveis.Det er verdt å lete etter den, selv i tre naturlig atskilte deler. Del 1 starter om man tråkker litt inn på privat grunn. rett sør for Bogstad Camping, går gjen-

3

Foto: Espen Rakli. Bogstad Camping –Del Huseby 1: skole Her er historien om Voksengårdene, Voksenjordene med edelløvskog og seterområde.

Turens lengde er 1,9 km. Det er en god søkket. I dag ligger Bogstad Camping på turvei hele strekningen. Bekken er i ho- oversiden av de gamle jordene der turen vedsak åpen men er overdekket fra Vok- starter. sen skole til Huseby skole. Denne øvre delen av området har i hundrevis av år Voksengårdene vært dyrket eller brukt til seterdrift og Vi er nå på gammelt jordbruksland, for senere husmannsplasser, inntil det ble Voksen gård nevnes i middelalderen bygd boliger her i senere tid. Ikke minst som klostergods under Hovedøya klos- har Voksen gård med Voksenåsen som ter. Som selvstendig gårdsbruk kan går- ruvende nabo i øst, satt sitt preg på dal- den følges tilbake til 1426. Navnet Vok-

4

Voksen gård. elveforum sen kommer av Vågsvin: Vin betyr eng, møteplassen i bygda for både barn og og våg forteller at vågen eller vika ved voksne i helger og ved spesielle anled- var gammel beitemark. ninger. Plassen har i dag navnet Peder Gårdsbebyggelsen ligger på en rygg Ankers plass, siden porten til Bogstad langs Sørkedalsveien. Denne ryggen er gård opprinnelig lå her. en forlengelse av israndavsetningene som demmer opp Bogstadvannet. Voksenjordene og edelløvskogen Voksen gård hadde i sin tid 1000 Elvedalen har det typisk gode klima- mål innmark, 1000 mål skog og tolv et med et næringsrikt jordsmonn som husmannsplasser. I tillegg hadde den bidrar til en sterkt voksende løvskog. egen dampsag, teglverk og mølle. Damp- Skogen langs elven ved Voksenjordene saggen og møllen lå ved Lysakerelven. er registrert som svært verneverdig. Teglverket lå inne i skogen ved Voksen - kirke. Først var det én gård, men den ner vi også bjørk, osp og rogn, der det er ble delt i østre og vestre gård mellom to myeSelv bjørk, om gråor er det og også hegg selje. dominerer, Det vokser fin brødre, og den samme slekten har hatt mjødurt, springfrø, skogburkne og ven- gårdene i 250 år. Gårdsklokken på Østre Voksen gård tyrihjelm og humle. var i bruk helt fram til 1954. Den ring- delrotForurensingen her, og vi kan i bekken dessuten er finneman turt,ikke te seks ganger om dagen for å markere helt blitt kvitt. Feil på rør og ledninger er dagsrytmen på gården og preget hele området omkring. I 1952 var det stor- brann på Vestre Voksen, og i 1954 gikk herén av – tilflere det årsaker. er vannmengdene Mye er gjort for og små. flere også låven og stabburet på Østre Voksen Bekkentiltak er underveis.renner åpen Men langsfisk er turveiendet ikke med i en brann. (Turvei A4) forbi Voksen kirke og ned til «Voksentåje», eller Voksentorget, var stikrysset der Røahagan starter.

5

Oslo elveforum Seterområdet – Hovseterdalen. «Sætra» har gitt navnet til boligfeltet Seterdriften i Aker ble nedlagt rundt Hovseter, som ble bygd i 1970-årene. 1750, og småbrukene gikk over til å bli Her lå mange små husmannsplasser husmannsplasser. Dette sikret hjelp til som i dag stort sett er revet. Men minne- våronn, slåttonn og skuronn. Rundt 1770 ne opprettholdes ved at barnehagene og hadde Hoff gård seks husmannsplasser. veiene i området har beholdt de gamle Det var Hovseter (Sætra), Michelborg navnene. (Meklenborg), Hamborg, Teigen, Braa- I dette tidligere seterområdet går bek- ten og Lusebraaten. Her har det vært et ken inn i en kulvert og dukker ikke opp livlig samfunn der alle kjente alle. Det ble igjen før godt nedenfor Sørkedalsveien. blant annet dyrket lin og lagd lin hånd- Årsaken er byggingen av Hovseter bo- duker, derav Linhusveien som ligger vest ligområde. Ved å skape fotballløkker og for området. På et kart fra 1772 er også akebakker ble bekkedraget fylt igjen. husmannsplassene Nordre og Søndre Dermed unngikk man lang transport av Jarbakken og Lybekk med. Jarbakken- utgravd masse. plassene tilhørte Voksen gård. Løkkene og banene er mye i bruk. Det er imidlertid utarbeidet et spennende Hovseterdalen: forslag til åpning av bekken. Det er ennå Fra Røahagan går vi inn i fortidens sete- ikke er avgjort om skal utføres eller ikke. rområde for «Sætra», senere husmanns- Prosessen i forhold til nærmiljøet blir plass til Hoff gård lengre sør. Hoff (Hov) startet opp i år. Åpning vil uansett ha en forteller at det har stått et gudehov på rensende effekt på vannkvaliteten og en hovedbølets grunn en gang før landet positiv virkning på det økologiske sam- ble kristnet på 1000-tallet. spillet i dalen.

Hovseterplassen «Sætra». Foto: Oslo Bymuseum.

6

Oslo elveforum Nordre Huseby gård og Huseby skole i forgrunnen, elven til venstre i bildet. Foto: Oslo Bymuseum.

Hovseterdalen.

7

Oslo elveforum Huseby skole – RadiumhospitaletDel2: Dette avsnittet dreier seg om Gardeleiren og Nordre Huseby gård, hoppbakken, slalåmbakken, husmannsplassen Mærra- dalen, Kolsåsbanen, Radiumhospitalet og den nye fisketrappen.

Turens lengde: 2 km. Terreng: God turvei Geologi og botanikk hele strekningen. På nedsiden av Sørkedalsveien smalner dalen inn til en dyp v-dal med bekken i Etter å ha gått under t-bane og vei ser bunnen. vi restene av jordene til Nordre Huse- Berggrunnen er i hovedsak kam- by gård øst for elven. Våningshuset sto bro-siluriske sedimentbergarter dannet der inntil for noen få år siden. Rundt for 410–550 mill. år siden. Forkastnin- 1900 var denne gården den største i gen som dannet selve dalsøkket, oppsto området. Den hadde tolv tjenestefolk, mye senere, i Permtiden for 230–280 500–600 mål innmark, åtte hester og ca. 70 kuer. England (englandet) var en av midtparti ganger av vulkanske bergar- husmannsplassene som fremdeles står ter.mill. år siden. Derfor finner vi i dalens her, rett vest for dagens Gardeleir. På høyden ligger Gardeleiren som 200 m sørover i forhold til Ullernåsen. huser ca. 1000 gardister. Gardistene har BerggrunnenForkastningen veksler flyttet i hovedsak Husebyåsen mellom en kontinuerlig vakttjeneste for kon- knollekalk og skifer. Knollekalk er en gefamilien i krig og fred. H.M. Kongens bergart sammensatt av lyse knoller av garde ble opprettet i 1905 da Haakon kalkstein i en grunnmasse av mørkere VII ble Norges konge. skifer. Etter krigens slutt i 1945 var garden innlosjert i en gammel brakkeleir på Hu- De næringsrike og lettoppløselige ber- seby. Den ble revet i 1981, og avløst av en ny og moderne leir som sto ferdig i her. En botanisk undersøkelse fra 1993– 1985. gartene er grunnen til at floraen er så rik-

8 1995 viser at flere sjeldne arter som tid

Oslo elveforum ligere har blitt registrert, dessverre er borte i dag. Men både vanlige og uvan- lige arter er kommet i ste- det, så fremdeles er enkel- te spesielle sopp, moser og planter i området. Et særegent trekk i den fuktige dalbunnen og skrentene er at arter høyereliggendesom vi ellers bare og finnerkjøli- pågere fjellet områder, i langt trives fuktigere, her. Høyere opp i skrentene det tørrere og varmere. De gamlefinner viengene arter som villigger ha på Husebysiden har like- ledes spesiell vegetasjon

9

Oslo elveforum preget av den kulturpåvirkningen de minste berøring og slynger frøene ut.

Mongolspringfrø. påfikk fagspråk da områdene kalles ble tørrbakke- dyrket eller og engvebeitet.- Her finnes en mindre variant som heter getasjon,Her finnes men fremdeles dette er resteri ferd med av det å vokse som En kraftlinje gjennom dalen er sannsyn- igjen. ligvis årsaken til at en del trær og busker Av spesielle planter kan nevnes i noen år er blitt hugd ned. Fordi plante- grønnburkne, smaltimotei, vårveronika ne og det spesielle klimaet i elvedalen er avhengig av den kraftige skogveksten, er bregnen strutseveng og springfrø, der en viss balanse mellom rydding og beva- deog modne lerkespore. frøbelgene Mer vanlig «eksploderer» er den flotte ved ring klokt å få til nettopp her.

- kart for Mærrada- len»Det finneslaget «Naturav Na- turvernforbundet i Oslo og . Gå inn på www.noa.no - tet og kan fordype dereså finner i detaljene dere kar i Mærradalen.

Dyreliv Det er observert både elg, rådyr, rev, grevling, hare og røyskatt i dalen. Elg vil mest sannsyn- lig være streifdyr. Fuglelivet er livlig med mer enn 65 fuglearter. Kattug- le er tidligere blitt hørt og sett her, men er ikke regis- trert de siste årene. I en av skråningene opp fra dalen har grevling et gam- melt ynglehi med hele 25 utganger.

10

Oslo elveforum I 1860 årene skal det ha vært svært net etter beste evne. I februar 1946 var mye ulv i Mærradalen. Opptil tretti styk- det åpningsrenn, og i desember 1948 ker kan vi lese i kapitlet «Ulvenatten på Husebye» i Henrik Haugstøls bok De gode gamle dager, utgitt i 1943. avtokfikk bakken i 1950-årene. lys for Sidenførste bygdegang. SelvaagBakken blokkeneble flittig sine brukt her, i snørikeog i dag år,er menSlalåmvei dette- Hoppbakken en, nær toppen av bakken, eneste minne. I skråningen nedenfor Huseby gård lå det fra 1902 til 1930-årene en hoppbak- Husmannsplassen Mærradalen ke kalt Nordre Husebybakke. Bakken var Det fortelles at Johannes Mærradalen krevende fordi den ikke endte i en slette, var glad i en dram. Han voktet nøye da- men i en bratt motbakke på den andre lens hasseltrær, som hadde godt med siden. Her gjaldt det å konsentrere seg nøtter. Hvis byfolk kom inn på hans ene- hele veien. Flere storheter har hoppet merker, ble de bryskt jagd derfra, inntil her, blant annet Kong Olav da han var en fulgte rådet å by ham en dram mot å kronprins. Hopprennene var veldig po- få noen nøtter. Resultatet var overvel- pulære blant publikum og framsto som rene folkefester. ville. Halvveis nede i dalen krysser stien dendeLitt – hannedenfor fikk plukke slalåmbakken så mange hanlå bekken fra østside til vestside. Herfra husmannsplassen Mærradalen. Jorda ser man en sti gå opp skråningen øst- som tidligere ble dyrket er nå tilgrodd, over mot Gardeleiren. Dette området og bare syrinene minner om at det har kalles Husebyskogen og brukes mye stått et hus her. Johannes Mærrada- som øvingsområde for gardistene. len, og senere sønnen Andreas og hans For ti–tjue år siden var bekken faktisk kone, bodde på plassen som hadde 15 en stinkende kloakk. En del av foruren- mål jord. Rundt 1900 reiste Andreas til singen blir i dag håndtert av et separat Amerika, mens kona og barna ble boen- ledningsnett, men likevel er Mærra- de enda en tid. Hoffsjef Løvenskiold på dalsbekken fremdeles en av de mest ville nødig de skulle bo der alene. forurensede i Oslo. Hovedgrunnen er at bekken ikke har noen kilde i marka, men plassert ved andedammen på gården. kommer fra bebygde områder. Derfor ble huset revet i 1904, flyttet og Kolsåsbanen og naturvernkamp Slalåmbakken Stien svinger litt fram og tilbake over Skogen langs Mærradalsbekken er en bekken i området der vi passerer under blanding av gråor–heggeskog og edel- Kolsåsbanen. Kryssingene skjer stort løvskog. Det er også granskog i dalen, sett via bruer, men vannet går også en- helt til like ovenfor brua til Kolsåsbanen. kelte steder i lukkede rør av betong eller På vestsiden er det plutselig løvskogen liknende, dvs. kulverter. som dominerer. Her ble det rett etter Kolsåsbanen går høyt over bekken på krigen bygd en slalåmbakke. I 1945 et mektig og vakkert utformet bruspenn. ble trærne i Mærradalskleiva hugd i et I 1937 var det planlagt en kjempefylling 15–20-meters belte, og bakken ble jev- i forbindelse med banen, slik man har

11

Oslo elveforum gjort i Lysakerelva ved banen. Da natur- dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser, samt hele naturforekomster bredde på 60 meter og en høyde på 30, og steder som kan antas å ha vitenska- startetvernere en fikk av vite de atførste fyllingen naturvernkam ville få en- pelig eller historisk betydning, hvor det- pene i Oslo. Både norske og utenland- te kan skje uten særlige vanskeligheter og utgifter». valfartet til Mærradalen på grunn av de Som en følge av dette ble det foreslått spesielleske botanikere plantene. hadde Forløperen i flere slektsledd til Natur- å ha en naturpark i Mærradalen. Ordet vernforbundet, Naturfredningsforenin- naturpark betyr ikke at det er en frisert gen i Norge, tok affære. park, men at den nettopp skal beholde Det endte heldigvis med at de spesi- noe av det ville og ubearbeidede preget elle bestemmelsene for jernbaner ble dalen har i dag. fulgt, de såkalte konsesjonsbestemmel- sene, og brua ble bygd i 1942. Ifølge dis- Uteliggerne se bestemmelsene er «selskapet forplik- Ved mange av Osloelvene bodde det ute- tet til å unngå ødeleggelse av plante- og

12 liggere. Dalsøkkene var et fint sted der

Oslo elveforum Foto: Tore Berntsen. de var i fred og kunne leve et fritt liv. Mærradalen» at faren hadde vondt av Slik var det også ved Mærradalsbekken. uteliggerne og tilbød dem å bo i et rom Uteliggerne livnærte seg ofte ved å slipe på låven hans. Men uteliggerne valgte kniver til villabeboere eller selge buket- å bli der de var. Etter hvert ble hyttene ter av liljekonvall som det vokste mye bedre utstyrt med både ovn og skorstein. av i dalen. Hyttene lå på hyllene vest for Utover i andre halvdel av 1900-tallet ble elven nær brua til Kolsåsbanen, og noen dalsøkkene stadig mer brukt av turfolk, lå også høyere oppe i dalen, rett sør for og uteliggerlivet døde ut. Sørkedalsveien. I 1960 ble det anslått at ca. 20 uteliggere bodde i Mærradalen, Radiumhospitalet både kvinner og menn. I 1940–50 åre- Trærne blir stadig større og mer ruven- ne var hyttene glisne og dårlige. Enkelte de jo lenger ned i dalføret man kommer. av dem var bygd med bare tre vegger, Vegetasjonen er variert og spennende. Heldigvis har både døde og levende trær stort bål, nærmest som en gapahuk. Axel fått stå, til glede for fugler og andre dyr. Løvenskioldog den fjerde forteller veggen ible boka erstattet «Varghyl av fra et Like før man er ute av skogen og dalen,

13

Oslo elveforum forsvinner bekken inn i en kulvert under å se på overlevelsesmulighetene i for- Ring 3, via en rist. Det er her i dette røret hold til vannmengde og kvalitet. Fiske-

overlevd og blitt stor. Funn av års yngel videreat fisketrappen oppover forer bygget. å gyte. Det er nemlig undersøkelser i 2011 viste at fisken har fisk i bekken, og den vil gjerne vandre- Unntak er helt øverst i Mærradalsbek- ken ved Huseby og Ullernchausseen for kenindikerer ved Voksen at fisken kirke. også reproduserer. Høsten 2003 ble det satt ut fisk i bek

14

Oslo elveforum 3: Radiumhospitalet–Maritim I dette avsnittet omtales Kirkestien,Del Bestun stasjon og Maritim.

Turens lengde: 1,3 km. nå dessverre er borte. Det går ingen sti Terreng: Herfra til utløpet går turen på langs bekken herfra. Bekken renner vi- bilvei, en gangbru og en mindre strek- dere mellom boligene og inn i en impo- ning på sti. nerende slukt under St. Edmunds vei. For å se elva skikkelig må man kikke For å komme videre fra Radiumhospita- over en privat mur der Abbedisvingen let må man følge fortauet langs bilveien munner ut i St. Edmunds vei. Men vi bør under Ring 3. I hagen ved rekkehusene så absolutt få med oss kuriositetene i i Bekkefaret 9–21 kommer bekken ut Kirkestien, derfor anbefales det å gå til- etter sin ferd under motorveien. Bred- bake til Bekkefaret og sørover langs Ul- dene var her tidligere bevokst med sto- lernveien. re almetrær, hassel og platanlønn som

Elvens utløp i fjorden.

15

Oslo elveforum Maritim Bekken går igjen inn i en kulvert, denne gan- gen under motorveien for rett etter å munne ut i Bestumkilen ved Maritim. For å kom- me til utløpet må man gå på en gangbru over Drammensveien. Mel- lom Stenhuset AS og tømmerhuset til Oslo Kajakklubb kommer bekken igjen frem i dagen for siste gang før utløpet. Gamle Bestun stasjon Planleggingen av Fornebubanen vil be- Bestun stasjon var en gang et stoppested røre dette området, og skissen viser hvil- på lokalbanen til Drammen.Den gamle ke muligheter man ser for seg i å få laget en bred turveiundergang slik at man kan - seetflotte på stasjonsbygningen Hamar. I dagens stasjonsbygning i sveitserstil er liggerimidlertid Galleri flyttet «Erry og står Marie på Jernbanemu Kulø» Her krysse trafikkfritt under motorveien. utstilles moderne og klassiske bilder og malerier, antikviteter, skulpturer og smykker. På bygningen står det Bestun, ikke Bestum. Dette er et navn statlige in- stitusjoner brukte og var ment som en fornorsking av navnet. I lokalmiljøet er det imidlertid Bestum som er kjent som det eldste navnet. I dag drives det kunstgalleri i Bestun stasjon. Bekken går i kulvert under jernba- nen. Ved å følge Bestumveien ender vi i Bes-tumstubben, der lyden fra Dram- mensveien ikke er til å ta feil av. En gang lå det en liten dam rett nord for Bestumstubben. Nå er denne erstat- tet av ny bebyggelse, og det er laget en kunstig dam inne på et privat område. I og avløpsetatens mange målestasjoner. enden av veien finner man en av Vann- 16

Oslo elveforum 4: Voksen skole – elveadopsjon Del En av hovedoppgavene til Oslo Elve- skole fortelle hvordan de bruker elven i forum retter seg mot byens befolkning, undervisningen. særlig barn og unge, gjennom prosjektet Blågrønn hovedstadsaksjon. Vi arbeider «Mærradalsbekken ble adoptert av for å informere om betydningen av Oslos Voksen skole for noen år siden. blågrønne struktur som et element for Den er i bruk på mange måter til vann- trivsel og glede i nærmiljøet og for å in- prosjekter, bygge vannhjul, fange insekter og for å se på alle de vekster som vokser til å engasjere seg i et «lokalt eierskap» langs bekken. Det er en rik flora og bare å gjennomspirere flest en muligordning barn, med unge elveadopsjon og voksne gå en liten tur kan man finne utrolig man- for skoler, boligsameier, institusjoner, ge sorter blomster og andre vekster. Mær- bedrifter og andre interesserte. radalsbekken er meget forurenset idag. 16 november 2010 var datoen da Første tur vi var ute, undersøkte vi hvor Voksen skole ved rektor og leder av Oslo elva gikk. Mange bekker små renner ut i Elveforum underskrev adopsjonsbre- Mærradalsbekken og den får større vann- vet for elveadopsjonen. Så lar vi Voksen føring ved Voksen kirke og Voksen gård.

Elever i klasse 3b fikk i 2012 første premie i yngste klasse i konkurransen «Levende vassdrag».

17

Oslo elveforum Dampsaga. Foto Johannes Woxen.

Vi så at den var lagt i rør ved Røahagan . lands penger . Edvard fant et sykkelstyre. (Niels skrev). Bekken går i rør i 900 m. Her er tur- Teglesteinene var mosegrodde og jeg veier og skiløyper om vinteren. Elev- tok opp en. (Mari skrev) ene kom selvfølgelig med spørsmålet Tegleverket var en av fire arbeidsplas- om hvor kommer bekken ut igjen? ser under Voksen gård. Det var gøy at vi Den kommer ut nedenfor Sørke- fant restene. dalsveien. Under Voksen gård hørte 4 arbeids- plasser som var selvstendige. De var Vi fant leire og det var det de lagde tegle- selvstendige på den måten at de som job- steiner av. Vi lette skikkelig etter Ole Høy- bet der ikke behøvde å samle seg under

Husmannsplassen Grindbakken. Foto: Johannes Woxen år. 1900.

18

Oslo elveforum Teglverket. Foto: Nils Fr. Woxen. gårdsklokken om morgenen, men kunne gå rett til arbeidsplassen. Herunder hørte Voksen Dampsag som lå der Den gamle Ankerveien og omtrent der hvor Nils Collette Vogts vei går opp. Sagbruket var i drift til ca. 1930. Voksen tegleverk var en arbeidsplass hvor teglesteinene ble laget for hånd, ve- sentlig i vår og sommerhalvåret for at lei- ren skulle tørke.»

Voksen teglverk var i drift på 1700- og 1800-tallet. Det hadde 6 arbeidskarer og en produksjon på 135000 murstein og 38000 takstein. Teglverket leverte blant annet takstein og murstein til hu- sene på nordre og søndre Jarbakken og Hovseter-plassen. Teglverket lå øst for turveien som går fra Voksen kirke og opp til Ankerveien. Dette området er i dag et vernet edelløvskogsområde. Området er regulert til kirkegård.

19

Oslo elveforum Kilder:

Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget. HistoriebokElvelangs – Turguide for bydel til36 elvene i Oslo i– Oslo Røa, –Voksen, Ida Hvoslef Huseby, m. fl.Hovseter, Oslo Elveforum. Holmen gjennom tidene. Skrifter utgitt av Ullern Historielag.

Bilder og kart:

Ved bilder for øvrig er kilder oppgitt. KartDe fleste innledningsvis bildene er tatter ved av IdaVann- F. Tønnessen. og avløpsetaten

Grafisk produksjon: X-idé, Larvik

Heftet er utgitt av Oslo Elveforum

For mer informasjon om Mærradalsbekken: www.osloelveforum.no www.vav.oslo.kommune.no

Gå inn på www.noa.no Det finnes «Naturkart for Mærradalen» laget av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. så finner dere kartet og kan fordype dere i detaljene i Mærradalen.