Nesten norsk James Godbolt Nesten norsk Det flerkulturelle Drammen 1970–2020 Innhold 7 Forord 9 Prolog 15 Del I – Drammen og innvandring – en studie verdt Kapittel 1 17 Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020 47 Del II – Sosialt medlemskap Kapittel 2 49 Innvandrere og arbeid Kapittel 3 96 Integreringspolitikk i støpeskeia Kapittel 4 120 Politikk og forvaltning: Fra konflikt til konsensus Kapittel 5 158 Språk – norsk med morsmål attåt Kapittel 6 197 Fjell skole – et flerkulturelt fyrtårn Kapittel 7 233 Å bygge det flerkulturelle samfunnet 270 Sosialt medlemskap – velferd uten grenser? 279 Del III – Kulturelt medlemskap Kapittel 8 281 Omdømme og ordskifte Kapittel 9 355 Det flerreligiøse Drammen Kapittel 10 389 Deltaking og dugnad Kapittel 11 417 Sport og kultur 450 Det kulturelle medlemskapet – ubehaget i det fargerike fellesskapet? 457 Del IV – Politisk medlemskap Kapittel 12 459 Politisk deltaking – fra avmakt til innflytelse 498 Politisk medlemskap – ikke fullt så krevende? 501 Drammen: 50 år med innvandring – fortid og framtid 513 Appendiks 515 Noter 545 Litteraturliste 552 Kilder 554 Stikkord Forord Nesten norsk er først og fremst en historie om integrering. En his- torie om forholdet mellom innvandrere og etterkommerne deres og en flertallsbefolkning uten flerkulturell bakgrunn. Utgangs- punktet til denne historien er sjølsagt utvandring fra et annet land og innvandring til Norge. Framstillingen handler imidlertid lite om selve migrasjonsprosessen, men begynner først etter at inn- vandrerne er kommet til Norge og bosatt seg her. Denne historien utspiller seg i Drammen i en femtiårsperiode, 1970–2020. Drammen er den byen i Norge, etter Oslo, med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Sjøl om begivenhetene og aktørene stammer fra Drammen, vil temaene i denne integrerings- historien være gjenkjennbare for alle som er berørt av følgene av internasjonal migrasjon – og i dag gjelder det vel de fleste. Når en skal undersøke hverdagsintegrering i lokalsamfunnet, kommer en ikke langt uten bakkekontakt, i bokstavelig forstand, og lokal assistanse. Mange drammensere har vært villig til å dele sine historier med meg og har gitt en hjelpende hand når jeg skulle lete fram kilder til denne historien. Yngve Carlsson har vært min viktigste faglige medspiller og har lest gjennom og kommentert et tidligere utkast i sin helhet. Som en drammenser med en utøm- melig brønn av lokalkunnskap har han berget meg fra fadeser som bare en ikke-drammenser kunne gjøre. Som samfunnsforsker har han også bidratt med viktige, sosiologiske perspektiv. Jan Moen og Unni Helland spilte en katalyserende og oppmuntrende rolle da jeg i startgropa famla som verst. Gülcan Özalp har losa meg gjennom «Tyrkerbyen», og Shahid Iqbal Bhatti har åpnet portene 7 til det pakistanske Drammen. Dessverre kom jeg altfor seint i kon- takt med det indiske miljøet i Drammen, men i siste liten sørget Ravi Sunder for at jeg fikk med meg noe om indiske innvandrere. Susan Hill Oppegaard, Robyn Enger, Elisabeth Futsæther Solberg, Monika Bock, Odd Myklebust, Parminder Kaur Bisal og Zahra Moini har, i tillegg til å snakke med meg, bidratt med å skaffe meg ulike kildeopplysninger. På grunn av koronakrisa var det umulig å få tilgang til lokalpressens bildearkiv. Takket være Muhsin Cenar og Bahattin Sunbul ved Samlar-foreningen, Mustafa og Rukiye Cinar, Erling Sørli ved Rundt om Drammen, Espen Hjemdahl ved Drammen kommune, og min kollega ved USN Karolina Nikiel- ska-Sekula fikk boka likevel noen illustrasjoner. Takk også til Ravi Sunder og Shahid Iqbal Bhatti for hjelp med utarbeiding av kartene. Uten tidligere og nå værende medarbeidere ved Drammen byarkiv hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette arbeid: Nina Vikør, Tom Oddby, Kim Schønning Asplin, Catharina Schønning Heiberg-Lykke og Sindre Vik. En stor takk til alle sammen! Jeg vil også takke alle informantene, navnene står nevnt bakerst i boka. Ikke bare har dere tatt dere tid til å snakke med meg, noen opptil flere ganger, men mange har også brukt tid til å lese gjennom, kommentere og godkjenne tekstdelene som bygger på samtalene. Jeg takker Norsk fagforfatterforening for et tre måneds skri- vestipend og Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge for trykkestøtte. Jeg vil også rette en stor takk til forlagsredak- tør Dag Grønnestad for god drahjelp med å få boka i havn. Jeg er også svært takknemlig for de faglige og ikke minst de språklige kommentarene fra forlagets anonyme konsulenter. Nok en gang har jeg benyttet meg av den grenseløse generøsiteten til Knut Kjeldstadli. Han har lest framstillingen og kommet med nyttige innspill. «Kvalitetssikringen» av informasjonen og tolkningene står jeg likevel jeg aleine om. 8 Prolog Hvis det norske samfunnet ikke lykkes bedre med inte- greringen av innvandrere og flyktninger fra land utenfor Europa, er det risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnla- get for samhørighet, tillit og samfunnsmodellens legitimitet. Brochmann-utvalget II, februar 2017. Hva skjer når et samfunn med nærmest total kulturell enhet blir omskapt til et flerkulturelt samfunn? Hvilke tilpasninger kreves av innvandrerne og medlemmene i storsamfunnet for å få et nytt og langt mer komplekst samfunn til å fungere? Denne boka er et bidrag til å svare på disse spørsmålene og gir en framstilling av hvordan integreringen har gått for seg siden de første ikke-vestlige arbeidsinnvandrerne kom til Norge rundt 1970. Ved å kartlegge og analysere integreringsprosessen på et lokalt nivå kan en få innsikt i mekanismene som kulminerer i nasjonale trender og til slutt er med og forme globale integreringsmønster. Historien om forholdet mellom innvandrerbefolkningen og flertallsbefolkningen i Dram- men i tida fra 1970 fram til 2020 kan bidra til å øke forståelsen av hvordan og hvorfor integrering – i et samtidshistorisk perspektiv – skjer og i hvilken grad, og på hvilke områder integrering skjer eller eventuelt ikke skjer. Nesten norsk handler om framveksten av et flerkulturelt sam- funn, en type samfunn som de fleste nordmennene omgås daglig. Det handler om hvordan nordmenn og innvandrere i fellesskap 9 har skapt et nytt samfunn der flerkulturell samhandling utgjør en grunnmur. Det handler om hvordan ulike folkegrupper får mekket til en sameksistens trass i store forskjeller på mange plan – i språk og religion, i hudfarge og hårfeste, i utdanningsnivå og syssel- setting og i normer og verdisett. Det er snakk om stor kulturell og sosial ulikhet, eller stort mangfold som det også gjerne kalles. Og som det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget (II) slo fast i 2017, er det mye som står på spill. Dramatikken i denne femti år lange historien er til å ta og føle på. Noen ganger har vi med en komedie å gjøre, andre ganger en tragedie. Noen ganger er det happy ending, i andre tilfeller er utfallet både trist og i noen tilfeller tragisk. Det er en historie om hvordan folkegrupper tilpasser seg hverandre, hvordan de gjennom konflikter og kompromisser er med på å skape og omforme en felles kollektiv orden som setter rammer for hvordan vi lever ut vårt liv uavhengig av kulturelt opphav. Scenen som dette dramaet utspiller seg på, er den norske storbyen Drammen, og mye av handlingen foregår på Fjell, byens flerkulturelle bydel par excellence. I hoved- rollene finner vi de første arbeidsinnvandrerne og familiene deres, mange med tyrkisk opphav, og flere «ur-drammensere», altså etnisk norske: lærere og lokale aktører fra kommunal forvaltning og lokalpolitikken. Innehaverne av viktige biroller er flyktninger og frivillige på Fjell, massemedia og minoritetspolitikere, kor- anskoler og kulturentreprenører. Bak kulissene står den norske staten og trekker i trådene, eller sagt mer direkte: staten trekker opp retningslinjene for det lokale spillet om integrering. Staten har definitivt regi, men manuset er ufullstendig og gir rolleinne- haverne rom for improvisert samspill. Sjøl om lokalsamfunnet ved utløpet av Drammenselva utgjør rammen for denne framstillingen, er utgangspunktet først og fremst globalt. Internasjonal migrasjon er en svært sentral kom- ponent i globaliseringen, og i motsetning til andre globaliserings- prosesser, slik som i varehandel og finanstransaksjoner, er den 10 menneskelige dimensjonen sterkt til stede. Ja, migrasjon dreier seg om mennesker på vandring. De historiske erfaringene fra Dram- men inngår nettopp i «det store spelet» om mennesker som krysser grenser uten returbillett, en globaliseringshistorie som siden 1970 har utspilt seg i så å si alle norske lokalsamfunn. Koronaviruset i 2020 har utvilsomt dempet tempoet i globaliseringen. Likevel er det lite som tyder på at norske lokalsamfunn i framtida kommer til å utvikle seg upåvirket av internasjonal migrasjon. Integreringsfortellingene fra Drammen kunne like godt ha stammet fra andre steder i landet. Det kunne ha handlet om den første flyktningkonsulent på Vinstra, pakistaneren som i 1970 sto i oppvasken på Grand Hotel på Karl Johan, den kurdiske diasporaen bosatt på Heimdal utenfor Trondheim, eller en tidligere varaordfø- rer på Røst – ei indiskfødt kvinne, den første innvandreren til å nå så langt opp i norsk lokalpolitikk. Det er et håp om at deltakerne i den norske integreringshistorien vil kjenne seg igjen og kunne se sine egne erfaringer i lys av liknende erfaringer brakt fram i denne lokalhistorien. Integreringshistorie er samtidshistorie og framstår som en moderne tv-serie der mange episoder alt er spilt inn, men der en venter i spenning på de neste episodene. Jeg har derfor håp om