DOCSLIB.ORG

Pasienttransport På Helgeland - Akutte Transporter Og Planlagte Reiser

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Pasienttransport På Helgeland - Akutte Transporter Og Planlagte Reiser Pasienttransport på Helgeland - akutte transporter og planlagte reiser Trond Walter Enhet for Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset 1. juni 2018 Innhold 1 Sammendrag ................................................................................................................................... 4 2 Innledning ....................................................................................................................................... 5 2.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 6 2.2 Mandat og gjennomføring ...................................................................................................... 9 2.3 Tidligere utredninger ............................................................................................................ 10 2.3.1 Helgelandssykehuset. Prosjekt for samordning av sykehusene på Helgeland. 1996.[3] 10 2.3.2 Optimal lokalisering av hovedsykehuset på Helgeland. Masteroppgave, UiN. 1997 [4] 10 2.3.3 Rapport om organisering av framtidig kirurgisk akuttberedskap i Helse Nord. Helse Nord, 2003 [5] ............................................................................................................................... 10 2.3.4 Geografi, demografi og høyteknologisk medisin – hvordan kan det leveres et likeverdig helsetilbud i Norge? En helsemodell basert på reisetid, befolkningsgrunnlag og medisinsk kvalitet. Masteroppgave UiO, 2017 [6] ...................................................................... 11 2.4 Luftambulansens rolle i den akuttmedisinske kjeden ......................................................... 11 2.5 Infrastruktur .......................................................................................................................... 11 2.6 Aktivitet ................................................................................................................................. 12 2.6.1 Generelt ........................................................................................................................ 12 2.7 Skader .................................................................................................................................... 14 2.7.1 Oppgavefordeling og pasientflyt .................................................................................. 16 2.7.2 Bilambulansetjenesten ................................................................................................. 18 2.7.3 Båtambulansetjenesten................................................................................................ 18 2.7.4 Luftambulansetjenesten ............................................................................................... 18 2.8 Pasientreiser ......................................................................................................................... 20 3 Metode .......................................................................................................................................... 21 3.1 Modellvalg og destinasjoner ................................................................................................ 21 3.2 Ambulansetransporter ......................................................................................................... 23 3.2.1 Egne beregninger .......................................................................................................... 23 3.2.2 Helsedirektoratets reisetidsberegninger ..................................................................... 24 3.3 Pasientreiser ......................................................................................................................... 25 3.4 Forslag til indikatorer for optimal plassering av sykehus ................................................... 25 3.4.1 Hvor lang tid tar det før 90 % av akuttransporter er framme ved stort akuttsykehus? 26 3.4.2 Transportbelastning (gjennomsnittlig transporttid) ................................................... 26 3.4.3 Pasientgrunnlag ............................................................................................................ 26 3.4.4 Andel innenfor akseptabel reisetid til komplett behandlingstilbud ........................... 27 2 3.4.5 Utnyttelse av behandlingsvindu ................................................................................... 27 3.5 Økonomiske beregninger ..................................................................................................... 28 4 Resultat ......................................................................................................................................... 29 4.1 Reisetidstabeller ................................................................................................................... 29 4.2 Hvor lang tid tar det før 90 % av akuttransporter er framme ved stort akuttsykehus? .... 31 4.3 Transportbelastning (gjennomsnittlig transporttid) ........................................................... 34 4.4 Pasientgrunnlag .................................................................................................................... 35 4.5 Pasientreiser ......................................................................................................................... 35 4.6 Økonomi ................................................................................................................................ 36 4.6.1 Beregninger basert på aktivitet .................................................................................... 36 4.6.2 Forskjeller i behov for beredskap ................................................................................. 37 5 Luftambulanse, regularitet og anvendelse .................................................................................. 38 6 Vurdering og konklusjon .............................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. 7 Litteratur ....................................................................................................................................... 42 8 Vedlegg .......................................................................................................................................... 43 3 1 Sammendrag Rapporten er en sammenstilling av alle tilgjengelige data på pasienttransport internt på Helgeland, dog begrenset til transporter til sykehus. Den oppsummerer også tidligere arbeider. Rapporten inneholder aktivitetsdata, egne og andres beregninger av transporttider og en vurdering av de fem alternativene for plassering av stort akuttsykehus. Vi prøver å unngå skarpe konklusjoner, men drar en del sammenlikninger mellom alternativene. Tabellene er såpass omfattende at de bør kunne brukes i alternative beregninger. Vi ønsker gjennom dette arbeidet å rette fokus mot følgende: • Reisetid må vurderes i forhold til lokalisering av stort akuttsykehus, uavhengig av hvilke tilleggselementer (akuttsykehus, DMS) man måtte velge å supplere med. • Akuttransporter: Det er til dels store forskjeller i hvor lang tid det tar å transportere den femtedelen av befolkningen som bor lengst unna til de forskjellige lokasjonene. Disse vil bruke mellom en og to timer mer til det minst gunstige alternativet i forhold til det mest gunstige. • Akuttransporter: Dersom man velger det minst gunstige alternativet vil 15 % av befolkningen ha kortere vei med bakketransport og høyere regularitet med luftambulanse til Helse Nord- Trøndelag enn til Helgelandssykehuset. Det er grunn til å vurdere om en slik løsning også vil innebære endring av foretaksgrensene. • Akuttransporter: Det er store forskjeller i luftambulanseregularitet mellom det gunstigste alternativet og det minst gunstige. • Planlagte transporter: Det minst gunstige alternativet vil gi 38 % av befolkningen reisetid til stort akuttsykehus som er lenger enn to timer, mens tilsvarende for det gunstigste alternativet er 20 %. • Planlagte transporter: Ved det gunstigste alternativet vil 80 % av befolkningen kunne utnytte poliklinikk og dagbehandling ved stort akuttsykehus på en optimal måte, mens det tilsvarende for det minst gunstige alternativet er 62 %. • Kostnader knyttet til de forskjellige alternativene er vanskelig å vurdere. Et forsiktig anslag er likevel at det dyreste alternativet vil ligge minst 30 mill høyere enn det billigste på årlige transportutgifter. 4 2 Innledning Helgeland er et utfordrende område for pasienttransport. Folk bor spredt, værforholdene begrenser bruken av luftambulanse og 20 % av befolkningen er i dag avhengig av båt for å komme seg til sykehus. 10.000 mennesker bor på øyer uten fast veiforbindelse. Helgelandssykehusets utviklingsprosjekt «Helgelandssykehuset 2025» er nå kommet til et punkt hvor pasienttransport og logistikk må beskrives på en mest mulig objektiv måte. Transport og tilgjengelighet vil være viktig for at ny organisering skal fungere. Feil plassering av sykehuset vil være dyrt og føre til pasientlekkasje. I det lange løp påvirker dette også sykehusets omdømme og evne til å rekruttere dyktige fagfolk, fordi ustrakt lekkasje gir et svakere pasientgrunnlag og mindre fagmiljø. Dette dokumentet beskriver pasienttransport på Helgeland. Det er utarbeidet av Enhet for prehospitale tjenester og tar for seg både akutte transporter og planlagte reiser. Dokumentet er grundig diskutert internt i enheten og det er ingen uenighet om tallgrunnlaget bak beregningen. Dokumentets innhold kommer til å bli grundig debattert. Vi både forventer og ønsker en drøfting. Dokumentet kan inneholde
Load more

Recommended publications
  • Neotectonics in Norway
    Neotectonics in Norway N TNU Trondheim NGU Report 2000.002 Neotectonics in Norway Final Report Geological Survey of Norway N-7491 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 11 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2000.002 ISSN 0800-3416 Grading: Confidential to 01.07.2001 Title: Neotectonics in Norway, Final Report Authors: Clients: Odleiv Olesen, John Dehls, Hilmar Bungum, Fridtjof BP-Amoco, Norsk Hydro, Phillips Petroleum, Riis, Erik Hicks, Conrad Lindholm, Lars Harald Statkraft, NFR, NGU, NORSAR, NPD and Blikra, Willy Fjeldskaar, Lars Olsen, Oddvar Longva, SK Jan Inge Faleide, Lars Bockmann, Leif Rise, David Roberts, Alvar Braathen and Harald Brekke. County: Number of pages: 135 Price (NOK): Finnmark, Troms, Nordland, Møre & Romsdal, Sogn Map enclosures: 1 & Fjordane, Hordaland and Rogaland Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 31.01.2000 2757.00 Summary: Geodynamic modelling of the present crustal uplift indicates that the uplift of western Norway and northern Norway is partly due to other mechanisms that the glacioisostatic rebound. We have also deduced a new model based on the ‘seismic pumping’ mechanism to explain the observed correlation between land uplift and groundwater yield in Norway. Rock avalanches and landslides represent the most hazardous effects of earthquakes in Norway with its mountainous terrain, deep fjords and relatively large areas with unstable quick-clay. New seismic mini-arrays in the Ranafjord area and the northern North Sea have sharply defined zones of increased seismicity. A total of 350 earthquakes have been detected in the outer Ranafjord area during the project period (2½ years), with magnitudes up to 2.8.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • (Mecoptera) in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 21 June 2011 Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway SIGMUND HÅGVAR & EIVIND ØSTBYE Hågvar, S. & Østbye, E. 2011. Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58, 73–80. An extensive material collected during nearly fifty years adds new detailed information on the distribution of the winter active insects Boreus westwoodi Hagen, 1866 and B. hyemalis (L., 1767) in Norway. Since females are difficult to identify, the new data rely on males. Based on the revised Strand-system, the following geographical regions are new to B. westwoodi: Ø, BØ, VAY, ON, TEI, TEY, MRI, MRY, and TRY. For B. hyemalis, AK, BØ, TEI, RY, SFI, and NTI are new regions. While B. westwoodi is widespread in Norway, including the three northernmost counties, B. hyemalis seems to be restricted to the south, with the northernmost record in NTI. In Sweden, the situation is similar: B. westwoodi is widespread, while B. hyemalis has been recorded as far north as Västerbotten, at a latitude corresponding to the northernmost record in Norway. The known distribution of both species in Norway is presented on EIS-grid map. Key words: Boreus hyemalis, Boreus westwoodi, Mecoptera, distribution, Norway. Sigmund Hågvar, Department of Ecology and Natural Resource Management, P.O. Box 5003, Norwegian University of Life Sciences, NO-1432 Ås, Norway. E-mail: [email protected] Eivind Østbye, Ringeriksveien 580, NO-3410 Sylling, Norway. E-mail: [email protected] Introduction county was described by Greve (1966).
    [Show full text]
  • New Data on the Distribution of Chionea Dalman, 1816 (Diptera, Limoniidae), and on Habitat Choice of C
    © Norwegian Journal of Entomology. 9 December 2013 New data on the distribution of Chionea Dalman, 1816 (Diptera, Limoniidae), and on habitat choice of C. araneoides Dalman, 1816 at high altitudes SIGMUND HÅGVAR, NILS HEIN, JÖRG LÖFFLER, STIG LUNDMO & PER STRAUMFORS Hågvar, S., Hein, N., Löffler, J., Lundmo, S. & Straumfors, P. 2013. New data on the distribution of Chionea Dalman, 1816 (Diptera, Limoniidae), and on habitat choice of C. araneoides Dalman, 1816 at high altitudes. Norwegian Journal of Entomology 60, 176–181. A number of new records of Chionea araneoides Dalman, 1816 from the county of Nordland (NSI and NSY) are presented. The total knowledge today indicates a distribution over the whole country. A single individual of Chionea crassipes Boheman, 1846 collected in Rana (NSI) contradicts an earlier assumption of a bicentric distribution in Norway. While C. crassipes has been found to be more common than C. araneoides in Finnmark, the opposite is the case south of Troms. In order to find out at which latitude the dominance between the two species shifts, more records of Chionea Dalman, 1816 from Troms are needed. At Vågå in northern Oppland County (ON), C. araneoides has been collected repeatedly above the tree line, up to 1465m above sea level, which is a new Norwegian altitude record. Habitat choice at high altitudes is commented on. Key words: Diptera, Limoniidae, Chionea araneoides, Chionea crassipes, distribution, alpine habitat, altitude. Sigmund Hågvar, Department of Ecology and Natural Resource Management, P.O. Box 5003, Norwegian University of Life Sciences, NO-1432 Ås, Norway. E-mail: [email protected] Nils Hein, University of Bonn, Department of Geography, Meckenheimer Allee 166, 53115 Bonn, Germany.
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • Neotectonics in the Ranafjorden Area, Northern Norway
    NGU - BULL 427. 1995 O. Otesen, S. Gjell e. H. Henkel, TA Kertsen. L. Olsen & T. Skogseth 5 Neotectonics in the Ranafjorden area, northern Norway ODLEIV OLESEN. SVEIN GJELLE . HERBERT HENKEL. TOR ARNE KARLSEN. LARSOLSEN & TERJE SKOGS ETH O. Otesen, S. Gjelle & L. Olsen, Norges geol ogiske undersokelse, P.O.Box 3006-Lade. N-7002 Trondheim, Norway. H. Henkel, Kungliga Tekniske Hogskolan. S- tOO44 Stockholm. Sweden. T. A. Karlsen & T. Skogseth. Norges tekniske boqsko te, N-7034 Trondbeim, Norway. Introduction ching for postglacial faults in northern Norway. New data on Late Quaternary faults (Fig. 1), land In the following we describe one such effort. uplift and earthquake distribution show that the bedrock of Fennoscandia is less stable than ear­ Land uplift lier anticipated. Opinions differ on the age of for­ There is ample evidence for recent movements mation of individual postglacial faults ; from for­ in the Ranafjorden area (Fig. 2): mation immediately after deglac iation in northern 1) A total of 0.89 m uplift of a bladder wrack mark Sweden (Lagerback 1992) to present active faul­ from 1894 to 1990 (Bakkelid 1990) in ting in southwestern and northern Norway Hemnesberget. This observation represents an (Anundsen 1989, Olesen et al. 1992). There are annual average uplift of 9.2 mm (Fig. 2), which is numerous sharp lineaments representing poten­ similar to the present maximum uplift of tial postglacial faults along the coast of Norway. Fennoscandia in the Bay of Bothnia due to glaci­ It is, however , very time consum ing to map these al rebound . lineaments to check if they represent young 2) Three measurements of uplift of bladder faults.
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]
  • Naturmangfold Sjonfjellet Og Ledningstrase, 31 7
    Sjonfjellet vindkraftverk i Nesna og Rana kommuner Konsekvenser for naturmangfold Stavanger, juli 2012 Sjonfjellet vindkraftverk – konsekvenser for naturmangfold AMBIO Miljørådgivning AS AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: [email protected] Sjonfjellet vindkraftverk i Nesna og Rana kommuner – konsekvenser for naturmangfold Oppdragsgiver: Rambøll AS Forfatter: Solbjørg Engen Torvik og Toralf Tysse Prosjekt nr.: 25563 Rapport nummer: 25563-1 Antall sider: 66 Distribusjon: Åpen Dato: Juli 2012 Kvalitetssikrer: Toralf Tysse/Solbjørg Engen Torvik Arbeid utført av: Solbjørg Engen Torvik, Toralf Tysse Stikkord: Sjonfjellet vindkraftverk, biologisk mangfold, naturmangfold, naturtyper, fugl, rødlistede arter, virkninger, konsekvenser 2 Sjonfjellet vindkraftverk – konsekvenser for naturmangfold AMBIO Miljørådgivning AS SAMMENDRAG Status Norsk Grønnkraft AS planlegger utbygging av Sjonfjellet vindkraftverk i Nesna og Rana kommune i Nordland fylke. Utbyggingsplanene er underlagt konsesjon, og er også av et slikt omfang at de utløser konsekvensutredninger. Denne fagrapporten omhandler naturmangfold. Naturtyper og flora Planområdet og trasé for atkomstvei Planområdet for vindkraftverket er plassert på et fjellplatå som varierer mellom 600-850 moh. Nedstigningen er bratt på alle sider av platået, noe som gjenspeiler forkastningen som omkranser platået i øst, nord og vest. Berggrunnen i planområdet er vekslende og domineres av bergarter som har normal til lett forvitring og kan gi forutsetninger for en rik og kalkkrevende flora. Floraen i nord og nordøstlige deler av planområdet, Sjonfjellet - Laupen - Sørgrønlia, er tydelig preget av rikere berggrunn. Mange kalkkrevende planter forekommer spredt i hele denne delen av planområdet. Fra Nordvikfjellet og sørvestover til Remtinden og Hammarøyfjellet har vegetasjonen et mer fattig preg. Likevel er det også her spredte forekomster av noen kalkkrevende arter.
    [Show full text]
  • Bilder Fra Tiden Omkring 1940 – 1945
    www.helgeland-historielag.no Årgang 31 Nr.3 2012 Bilder fra tiden omkring 1940 – 1945 På Politimestergår- Det nye styret i Helgeland Historielag valgt den i Mosjøen fant på årsmøte i september 2012 vi mange bilder. Mange av bildene Martin Grønås fra Dønna, Gunnar Breimo fra Alstahaug (1. vara), Olav Håkon Dybvik mangler identitet. fra Terråk, Rigmor Bosness fra Alstahaug og Er det noen av Kjartan Zahl fra Mosjøen. leserne av Helgelen- Ann Kristin Klausen fra Nesna er med i styret, dingen som vet? men var ikke tilstede da styret var samlet i SE OGSÅ SIDE 4-5. Mosjøen. Britt Bosness og Ingvild Dahl er også varamedlemmer. - Se meir på side 7. 2 Om å gå tur med bestefar og nasjonale prøver å sit du med eit nytt nummer av berre snakk om kunnskapsløft og fl eire S«Helgelendingen» framom deg. Det timar i «kjernefag». Vi ser samstundes er ei trykksak som verken er prangande at stadig fl eire urolege ungdomar søker eller omfangsrik, og som ikkje vil selje identitet gjennom fellesskap rundt LEDER: deg noko anna enn gode og kanskje meir eller mindre aparta tankegods og nyttige opplevingar. Vi som no har vidare at kapitalsterke foretak som har overtatt stafettpinnen i historielaget og som einaste mål å auke forbruket i ei har tatt på oss å gje ut bladet, gjer det tid der overfl oden er eit problem, gnir ikkje for å bli rike eller berømte, men seg i hendene. Dette er lett å forstå dei rett og slett fordi vi trur at det arbeid- unge, men det er ei utvikling som eg et som Helgeland Historielag driv, er meiner spesielt lokalsamfunna våre bør direkte samfunnsnyttig og er med på å utfordre.
    [Show full text]
  • The Coastal Road (State Highway 17) from Holandsfjorden to Nesna
    The coastal road (state highway 17) from Holandsfjorden to Nesna 93 Locality 39 - Blokktinden, Tjong On the road to Tjong and onwards to Reppa there is a good view towards Blokktinden and its very large avalanche cone. Blokktinden is carved in granitic gneiss and belongs to one of the Precambrian basement windows. Strong vertical jointing in the bedrock is one of the reasons for the large quantities of scree material which have accumulated here. The main shore line forms a break in the avalanche slope and can be seen as a horizontal line. Here it represents the marine limit and is clearly developed in the fallen material. This means that most of the cone is a little older than the last part of the Younger Dryas. Probably most of the stoneblocks fell from the mountain wall a little after the mountain emerged from the ice masses 12,000-11,000 years ago. The climate during the first part of Younger Dryas time was very cold which enhanced fracturing of the rock walls and initiated stone-block production. Blokktinden with its 400 m avalanche cone, looking south from Tjong. Photo: Terje H. Bargel. 94 Locality 40 - Nordværnes On a branch road, about 15 km from Straumsvika and only a few hundred metres from Nordværnes, is a body of peridotite (olivine/pyroxene rock). It is easily seen because of ifs reddish yellow alteration colour. Parts of this body, particularly the marginal zone and intersecting veins, are very special. In a groundmass which consists mostly of orthopyroxene there are olivine crystals 5 cm to 1 m in length and randomly orientated.
    [Show full text]
  • 55229 NGT Innmat Nr.3-05
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The 31st of August 1819 Lurøy earthquake 245 The 31st of August 1819 Lurøy earthquake revisited Hilmar Bungum & Odleiv Olesen Bungum, H. & Olesen, O.: The 31st of August 1819 Lurøy earthquake revisited. Norwegian Journal of Geology, Vol. 85, pp. 245 - 252. Trondheim 2004. ISSN 029-196X. The 31st of August 1819 Lurøy earthquake has, for a long time, been considered as the largest known historical earthquake in Fennoscandia, possi- bly even on the mainland of northern Europe. Triggered by a recent claim that the magnitude (MS) of this earthquake should be 5.1 rather than 5.8, which implies a reduction in radiated energy by about a factor of 10, we have reassessed the original macroseismic observations together with the published literature. Our conclusion is that a MS magnitude of 5.8 for the 1819 Rana region earthquake still remains a reasonable, justifiable and defendable estimate. Such a magnitude is moreover consistent with present hazard models for the region, which include the possibility that magni- tude 6+ earthquakes can occur today in the most seismically active areas in Norway, such as the coastal parts of western Norway, Nordland and the Oslo rift zone. Rock avalanches and landslides, potentially triggered by earthquakes, could moreover generate tsunamis in fjords and lakes and con- stitute the greatest seismic hazard to society in Norway. Hilmar Bungum, NORSAR, POB 53, NO-2027 Kjeller, Norway. Odleiv Olesen, Geological Survey of Norway, NO-7491 Trondheim, Norway. Introduction hors (Husebye & Kebeasy 2004b). The present discus- sion is concerned with the Husebye & Kebeasy (2004a) Earthquakes differ from other environmental loading paper (hereafter called H&K).
    [Show full text]
  • Kystsoneplan for Rana Kommune - NINA Utgir Følgende Faste Publikasjoner: Delplan Sjø
    c)( NINA Norskinstitutt for naturforskning Rana- kystsoneplanfor Ranakommune - delplansjø TrineBekkby NINAOppdragsmelding 775 0)) NINA Norskinstitutt for naturforskning nina oppdragsmelding 775 Rana Kystsoneplanfor Ranakommune - delplansjø Prosjektleder TrineBekkby NINANorsk institutt for naturforskning © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 775 NINAs publikasjoner Publikasjonens referanse Bekkby, T. 2003. Rana -kystsoneplan for Rana kommune - NINA utgir følgende faste publikasjoner: delplan sjø. —NINA Oppdragsmelding 775: 1-37. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, Oslo, februar, 2003 problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISSN: 0802-4103 alternativ eller et supplementtil internasjonal publisering, ISBN: 82-426-1381-8 der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Arealforvaltning, kystøkologi Land use planning, coastal ecology NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til Rettighetshaver C): oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- NINA prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Norsk institutt for naturforskning vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra Publikasjonen
    [Show full text]