DOCSLIB.ORG

Nasjonalmuseet Årsmelding 2010

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonalmuseet Årsmelding 2010 N A S JON A NASJOnaLMUSEET LMUSEET ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING 2010 1 NASJONALMUSEET ÅRSMELDING 2010 2 INNHOLD DIREKTØRENS FORORD 4 1 UTSTILLINGER 6 2 FORMIDLING 26 3 BIBLIOTEK OG ARKIV 32 4 SAMLINGENE 34 5 FORSKNING OG UTVIKLING 45 6 KOMMUNIKASJON 48 7 FORRETNINGSDRIFT 50 8 ORGANISASJON 52 9 SIKKERHET 53 10 MUNCH 2013 54 11 VESTBANEN 56 12 NASJONALMUSEETS STØTTESPILLERE 58 13 STYRETS ÅRSBERETNING 59 14 ÅRSREGNSKAP 64 15 ENGLISH SUMMARY 75 16 (1) Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff (2–4) Fra strategiseminar for Nasjonalmuseets 1 DIREKTØRENS ledergruppe 2 1 FORORD 3 4 asjonalmuseet kan se tilbake på Beslutningen om at prosjektet forum ar- Museet kjøpte kunst for nesten 10 mil- N2010 som et fremgangsrikt år på tis, ved arkitektfirmaet Kleihues + Schu- lioner kroner i 2010 innenfor de ulike de fleste områder. Museet er på vei til werk, skal bli nytt nasjonalmuseum på gjenstandsområdene. Dette var en bety- å bli en velfungerende organisasjon, Vestbanen var utvilsomt den største delig økning fra året før. Hovedvekten lå godt egnet til å utføre sine oppgaver og enkeltbegivenheten for Nasjonalmuseet på det norske materialet, men omfattet forpliktelser. Virksomheten er preget i 2010. Avgjørelsen bekrefter konklu- også enkelte utenlandske nøkkelverk. både av det lange blikket fremover og de sjonen til arkitektonkurransens jury, Museets arbeid med gjennomgang og daglige gjøremålene. ledet av museets styreleder Svein Aaser, forvaltning av de eksisterende samlin- og der styremedlem Kerstin Barup og gene gjorde også betydelige fremskritt Museet vedtok høsten 2009 en ny or- undertegnende også deltok. Dermed er i 2010. ganisasjonsstruktur, der det ble lagt et konkret startskudd gått for den vik- større vekt på museets kunstfaglige tigste saken for museet, og sikkert også Nasjonalmuseet hadde i året som gikk oppgaver, og der museets landsdek- for norsk kunstliv, på svært lang tid. et godt samarbeid med en rekke institu- kende program ble tydeliggjort som sjoner, personer og øvrige aktører innen egen avdeling. I året som gikk tiltrådte Besøket ved museets utstillinger er ulike felt. Jeg vil særlig trekke frem det nyansatte avdelingsdirektører, og den fortsatt på vei opp, etter den gode utvik- gode engasjement og støtten fra Kul- nye organisasjonen trådte i kraft. Et lingen i 2009. Et meget omfattende og turdepartementet (KUD), og det gode omfattende ledelses- og organisasjons- variert formidlings- og arrangements- samarbeidet med Statsbygg. utviklingsprogram ble igangsatt i 2010 program bidro til den økte publikums- som ett av flere virkemidler for å utvikle oppslutningen. Et annet nytt aspekt ved Nasjonalmuseets positive utvikling er museet videre. publikumsarbeidet i året som gikk var ikke minst et resultat av et samarbeid museets nye nettsider – et stort skritt mellom alle gode krefter i museet. Jeg Den nye ledergruppen tok initiativ til fremover i museets kommunikasjons- takker alle museets dyktige ansatte for arbeid med ny overordnet strategi for arbeid. Som første kunstmuseum ble innsatsen. perioden 2011–2016, som ble vedtatt i også grunnlaget lagt for presentasjon styret like ved utgangen av 2010. Planen av et utvalg av museets samlinger på Audun Eckhoff hviler på tre hovedelementer: kunsten, DigitaltMuseum som lanseres på nyåret publikum og bygget. Den legger også 2011. Både intern og ekstern kommu- stor vekt på realiseringen av museets nikasjon er viktige elementer i den nye samfunnsoppdrag, og på museets be- strategiplanen. tydning for hele landets kunstliv. 4 5 (1) Nasjonalgalleriet (2) Nasjonalmuseet 1 UTSTILLINGER – Arkitektur (3) Museet for samtidskunst (4) Kunstindustrimuseet 2 2 3 4 asjonalmuseet for kunst, arki- og design. Museets utstillinger blir vist industrimuseet – i resten av Norge Ntektur og design tar vare på den i museumsbygningene i Oslo – Nasjo- gjennom et landsdekkende program, norske kulturarven og inviterer til ut- nalgalleriet, Museet for samtidskunst, og i utlandet. fordrende møter med kunst, arkitektur Nasjonalmuseet – Arkitektur og Kunst- UTSTILLINGSPROGRAM I OSLO 2010 Nasjonalgalleriet Museet for samtidskunst Norge, Norge mitt Fædreneland. Stir Heart – Urolig hjerte Bendik Riis – malerier og arbeider på papir 23. januar–23. mai 5. mars–23. mai Ludvig Eikaas – retrospektiv Kunst på høyden. Sejersted Bødtkers samling 31. januar–30. mai 11. juni–29. august Goddesses Sakrale skatter fra Kreml-museene i Moskva 2. juli–21. november 24. september 2010–16. januar 2011 Marte Aas. Film og fotografier Kunst 3. Verk fra samlingen 1814–1950 18. juni–19. september Basisutstilling Take Me To Your Leader! The Great Escape Into Space 16. oktober 2010– 30. januar 2011 Kunstindustrimuseet Marimekko – mote og design Nasjonalmuseet – Arkitektur 14. februar–9. mai Arne Henriksen. På sporet av en arkitektur Vær så god, sitt. Levende norsk møbeldesign 16. januar–7. mars 28. mai–29. august Høydepunkter i europeisk samtidsarkitektur. Kunsthåndverk 2010 Mies van der Rohe Award 2009 19. september–5. desember 12. februar–11. april Yes is more. BIG – Bjarke Ingels Group 12. mars–25. april Basisutstillinger Slottet og Linstow. Stil 1100–1905 Den nye hovedstadens grunnstein Design og kunsthåndverk 1905–2005 7. mai–10. oktober Draktgalleriene Brytninger. Norsk arkitektur 1945–1965 14. november 2010–3. april 2011 Per Spook – haute couture Studiesamlinger for glass og keramikk 6 7 UTSTILLINGER I NASJONALMUSEETS (1) Fra utstillingen «Norge, Norge mitt Fædrene- land. Bendik Riis – malerier og arbeider på papir» 1 2.1 VISNINGSSTEDER I OSLO (2) Fra utstillingen «Kunst på høyden. Sejersted Bødtkers samling» 2 Eldre og moderne kunst Utstillingen «Kunst på høyden. Sejer- Høydepunkter fra 2010 I Nasjonalgalleriet ble to viktige utstil- sted Bødtkers samling» viste 79 av de linger med norsk kunst produsert i viktigste verkene i ekteparet Sejersted Det gode samarbeidet i 2010. Utstillingen «Norge, Norge mitt Bødtkers samling samt tegninger til prosjektgruppen, det flotte Fædreneland. Bendik Riis – malerier og deres galleribygg, utført av arkitekt arbeider på papir» var en omfattende Nicolai Beer. Johannes og Ingeborg Se- resultatet og det fornøyde presentasjon av Bendik Riis’ arbeider, jersted Bødtker begynte å samle norsk publikummet som besøkte og ga et sammensatt bilde av kunst- samtidskunst i 1920-årene. De fikk raskt utstillingen «Sakrale skatter neren. Den rommet mange av hans en av de største privatsamlingene i Nor- fra Kreml-museene i Moskva» viktigste malerier og tegninger, men den. Galleribygget ble oppført i tilknyt- viste også for første gang et stort utvalg ning til ekteparets bolig i 1930-årene, i Nasjonalgalleriet. Personlig skisseblokker, dikt og andre tekster. og ble omtalt som «Nasjonalgalleriet på var opplevelsen nesten Kunstnerens produksjon fra tiden som Holmenkollen». Her var alle de viktig- magisk da hundre korister i et tvangsinnlagt på Gaustad sykehus etter ste samtidskunstnerne representert, til fullsatt auditorium avsluttet krigen, ble også løftet frem. Utstillingen dels med verk som har blitt stående som var basert på utstillingskurator Jon-Ove hovedverk i norsk kunsthistorie. Sejer- lysbildekonserten «Åpninger Steihaugs mangeårige forskningsarbeid sted Bødtker virket også som mesen og mot det hellige» med siste sats og doktoravhandling fra 2008. ga en rekke verk i gave til Nasjonalgal- av Rachmaninovs «Vesper» leriet. i mørket med et lysbilde av et Fra september ble de temporære utstil- russisk ikon på lerretet. lingsrommene på Nasjonalgalleriet be- Seniorkurator formidling Frithjof Bringager nyttet til den store utstillingen «Sakrale skatter fra Kreml-museene i Moskva». Basisutstillingen «Kunst 3» i Nasjonal- galleriets 2. etasje viser samlingens høydepunkter og nasjonale ikoner. 8 9 (1) Nathalie Djurberg, Putting Down the Prey, 2008. Fra utstillingen «Stir Heart – Urolig hjerte» (2) Cinéma (2010). Fra utstillingen «Marte Aas. Film 1 og fotografier» (3) Børre Sæthre: UNTITLED (Blast Fragments), 2001–10. Fra utstillingen «Take Me To Your Leader! The Great Escape Into Space» 2 (4) Fra utstillingen «Ludvig Eikaas – retrospektiv» 3 4 Samtidskunst «Goddesses» var den andre utstillin- Den internasjonale gruppeutstillingen «Stir Heart – Urolig hjerte» åpnet i ja- gen der Nasjonalmuseet presenterte «Take Me To Your Leader! The Great nuar og var første del av to satsinger i kvinnelige kunstnere fra egen samling. Escape Into Space» synliggjorde hvor- 2010 med verk av kvinnelige kunstnere Totalt ble over 190 verk av 116 kunstnere dan kunstfeltet og science fiction- basert på Nasjonalmuseets samling. valgt ut, med et spenn over de siste sjangeren har inspirert og påvirket Utstillingen presenterte kunstverk av 50 årene. Tittelen «Goddesses», hentet hverandre. Som sjanger utfordrer åtte markante nasjonale og internasjo- fra Lara Schnitgers skulptur Fuck You / science fiction ofte status quo, og nale samtidskunstnere: Pipilotti Rist, Fuck Me Goddess, er en klisjé som utstil- fungerer som et sensitivt barometer Nathalie Djurberg, Unn Fahlstrøm, lingen kaster nytt lys over. Utstillingen på det rådende kulturelle og politiske Gerd Tinglum, Vanessa Baird, Vibeke ønsket å ta et oppgjør med en tradisjo- klimaet. Utstillingen tok opp temaer Tandberg, Lotte Konow Lund og Josefine nell forestilling om hva kvinners kunst som utopiske reiser, trusselen fra atom- Lyche. Tittelen var inspirert av Pipilotti skal være. Temaene som ble behandlet bombekappløpet, den kalde krigen, Rists videoinstallasjon Stir Heart, Rinse fokuserte ikke bare på klassiske, femi- miljøutfordringer, afrofuturisme og Heart fra 2004, et sentralt verk i utstillin- nistiske
Load more

Recommended publications
  • Blaa-Hawaii-2020-1
    Den Blaa Hawaii MEDLEMSBLAD FOR STAVANGER FILATELIST-KLUB * JANUAR 2020 1 Ett år å huske Godt nytt år og velkommen til et nytt frimerkeår! Årets høydepunkt var da Stavanger Filatelist-Klub mottok et synlig bevis på at FEPA utpekte oss som «- the best Euro- pean Philatelic Club of the year 2018». Gratulerer med dagen til oss alle som deltar på klubbens mø- ter med engasjement og interesse for frimerkesamleriets mange fasetter. Antall fremmøtte på møtene har hatt en gledelig stigning også dette året. Klubben har også dette året fått nye medlemmer. Dessverre har også, i år, flere av klubbens høyt verd- satte medlemmer gått bort. Det er en utfordring å rekruttere nye medlemmer, annonsen i dagens blad er en henvendelse til frimerke- og postkort- samlere som inviteres til SFK’s møter. Annonsen rykkes inn i Mortepumpen i vårens utgave. I NorStamps frimerkebutikk på Bystasjonen i Sandnes vil det ligge blad til interesserte. Har du interesserte bekjente, send meg en epost med deres adresse, og de får Den Blaa Hawaii tilsendt. Styret i Stavanger: Filatelist-Klub: Erik Chr. Martens (leder), Karl Kalvik (nestleder/kasserer), Gjert Bergesen (sekretær), Eirik Ovesen, Bernt Tjensvold. Varamedlemmer: Siri Hodne, Kåre Skjæveland Den Blaa Hawaii Redaktør: Erik Chr. Martens [email protected] Medlemsblad utgitt av Stavanger Filatelist-Klub. Org.nr. 984 102 062, Bank 3201 13 84 349, Vipps 10 4869 Den Blaa Hawaii 2 VÅRENS MØTER 2020 VÆR OPPMERKSOM PÅ AT MØTEDAGENE I JANUAR OG MARS ER FØRSTE OG TREDJE TIRSDAG For de øvrige månedene andre og fjerde tirsdag Januar 7. M a r s 3.
    [Show full text]
  • Femmes Artistes-Peintres À Travers Les Siècles Tome 2
    Christine Huguenin FEMMES ARTISTES PEINTRES À TRAVERS LES SIÈCLES Tome 2 : 19e et 20e siècle 2014 édité par les Bourlapapey, bibliothèque numérique romande www.ebooks-bnr.com Table des matières XIXe SIÈCLE ..................................................... 3 Kitty LANGE KIELLAND 1843 – 1914......... 3 Laura Theresa ALMA-TADEMA 1852 – 1909 ............................................................... 17 Louise Catherine BRESLAU 1856 – 1927 .. 26 XXe SIÈCLE .................................................... 62 Anna Mary ROBERTSON dite Grandma Moses 1860 – 1961 ...................................... 62 Romaine BROOKS 1874 – 1970 .................. 77 Sonia DELAUNAY 1885 – 1979 ................ 102 Georgia O’KEEFFE 1887 – 1986 ............... 129 Table des Illustrations. .................................. 162 Ce livre numérique ........................................ 165 XIXe SIÈCLE Kitty LANGE KIELLAND 1843 – 1914 Le 8 octobre 1843, dans la petite ville portuaire de Stavanger en Norvège, naît Christine Lange Kielland. Elle est la fille de Christiane Janna Lange Kielland (1820-1862) et de Jens Zetlitz Kielland (1816-1881), descendant d’une longue lignée de commerçants de la ville. Ce dernier après avoir été consul de Norvège au Portugal, reprendra l’entreprise familiale. Par la suite son – 3 – père vendra sa société, Jacob Kielland and Son, ce qui lui permettra de vivre de ses rentes, et mettra Kitty à l’abri du besoin pour le restant de sa vie. Kitty grandit au milieu d’une fratrie de huit en- fants, composée de cinq garçons et de trois filles. Sa famille, d’un milieu aisé, montre un grand in- térêt pour l’art, la musique et la littérature. D’ailleurs, l’un de ses frères cadets, Alexander Kielland (1849-1906), deviendra l’un des plus grands auteurs de la littérature norvégienne. Kitty entretiendra avec lui des liens très proches. Kitty n’a que dix-neuf ans, en 1862, quand sa mère décède prématurément.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • World's Columbian Exposition, 1893 : Official Catalogue. Part X
    > * * ■ . * * • / Official Catalogue /» OF EXHIBITS^ W ORIsD’S COLUMBIAN Exposition Department K. FlNB f\RTS» Chicago W. B. GONKEY COMPANY, PUBLISHERS TO THE EXPOSITION (A 1893 606 9 4 * f , i World’s Columbian Exposition 1893 ♦ OFFICIAL CATALOGUE Pf\RT X. ART GALLERIES and ANNEXES Department K. FINE ARTS Painting, Sculpture, Architecture,, DE.GORATION HALSEY G. IV&S, Chief » —— . .. • • • - ^ Edited by The Department of Publicity and Promotion M. P. HANDY, Chief CHICAGO: W. B. CONKEY COMPANY, PUBLISHERS TO THE World's Columbian exposition, 1693. 4 Entered according to Act of Congress in the year A. D. 1893, in the office of Librarian of Congress at Washington, D. C., by The World’s Columbian Exposition, For the exclusive use of W. B. Conkey Company, Chicago. This Catalogue presents the lists of exhibitors and exhibits as they were installed or accepted for installation, according to information filed with the editor of the Catalogue at the time of going to press. Additional entries, withdrawals, or changes in location of exhibits, will be noted in a subsequent edition. W. B. CONKEY COMPANY PRINTERS AND BINDERS CHICAGO. DEPARTMENT OF FINE ARTS. (K> HALSEY C. IVES, CHIEF. CHARLES M. KURTZ, ASSISTANT CHIEF. SARA T. HALLOWELL, ASSISTANT. LOUIS J. MILLET, SUPERINTENDENT OF ARCHITECTURAL AND DECORATIVE EXHIBITS GEORGE CORLISS, SUPERINTENDENT OF GALLERIES. I 6 DEPARTMENT K.—FINE ARTS. GROUP 143.—ENGRAVINGS AND ETCHINGS; PRINTS. FOR ETCHINGS NEW YORK. Carleton T. Chapman. C. F. W. Mielatz. Samuel Colman. C. A. Platt. James D. Smillie. PHILADELPHIA. Hermann Faber. Max Rosenthal. Bernhard Uhle. BOSTON. W. B. Closson. S. R. Koehler. Charles A.
    [Show full text]
  • ZACKS-DISSERTATION.Pdf (2.094Mb)
    Copyright by Aaron Shanohn Zacks 2012 The Dissertation Committee for Aaron Shanohn Zacks Certifies that this is the approved version of the following dissertation: Publishing Short Stories: British Modernist Fiction and the Literary Marketplace Committee: Michael Winship, Supervisor Mia Carter Alan Friedman Wayne Lesser Ira Nadel Publishing Short Stories: British Modernist Fiction and the Literary Marketplace by Aaron Shanohn Zacks, B.A.; M.A. Dissertation Presented to the Faculty of the Graduate School of The University of Texas at Austin in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy The University of Texas at Austin August 2012 Acknowledgements I would not have completed this project without the professional and personal support of many people. Michael Winship proved a challenging and supportive Director who knew when to push, when to lay off, and, in my weaker moments, when all I needed was a little encouragement. A compliment from Michael means a great deal, and I will always remember mine. I have truly enjoyed sharing this experience with him and hope we will stay in touch. I am thankful to Alan Friedman and Mia Carter, who offered valuable comments on drafts of the dissertation as well as work I produced throughout my time in graduate school. I owe special thanks to Wayne Lesser, who supported me in a variety of ways in his role as Graduate Adviser and stepped in as a member of my committee to ensure that I could defend in Summer 2012. My debt to Ira Nadel goes back farther than to the rest of my committee, as he advised me when I was applying to graduate schools in 2002.
    [Show full text]
  • The Lesbian Paintbrush
    The Lesbian Paintbrush Essay by writer and visual artist Jane Eaton Hamilton, Canada I’ve been studying art in Paris museums further to my certificate work in painting from Emily Carr University in Vancouver, BC, Canada. I have investigated the collections at the Musée d’Orsay, Musée Marmottan Monet, Musée de Montmartre, Centre Pompidou and the Palais de Chaigall (Art Deco exhibit). The art in the galleries, particularly the art from 1850-1950, is almost without exception male. I have been chasing down information and further artworks of women artists as I discover them – Lucy Bason, Henrietta Shore, Marie Bashkirtseff, Anna Boch, Rosa Bonheur, Anna Klumke, Olga Boznaska, Marie Bracquemond, Mary Cassatt, Camille Claudel, Marie Ellenrieder, Kate Greenaway, Kitty Lange Kielland, Edmonia Lewis, Constance Mayer, Victorine Meurent, Berthe Morisot, Eva Gonzales, Suzanne Valadon, Romaine Brookes, Enid Yandell, Wilhelmina Weber Furlong, Marie-Denise Villers, Jeanne Elizabeth Claudette, to name a few. Heterosexual women see (heterosexual figurative) art differently than do men. Their gaze cannot help but encompass what they know of being female, the experience of being gazed upon–the model’s body and heart. Thus, for instance, to view a Picasso cubism painting that has deconstructed a woman asks more of a female viewer than it does of the male, and this fact is entirely ignored by museums. What does it mean to a woman viewer that her torso has come off, her teeth are jagged, her body bony (Seated Bather 1930)? Did the painter despise his model, and if he did (likely since they were at the time breaking up), what does it mean for a female viewer to respond to the image—to admire it as a piece of art, to be scintillated by its shapes, aroused by it, moved by it, to love it? It is not a simple act to engage with male figurative art as a female, but a freighted and uneasy experience.
    [Show full text]
  • Elenco Opere Da Dahl a Munch. Romanticismo, Realismo E Simbolismo Nella Pittura Di Paesaggio Norvegese
    Elenco opere Da Dahl a Munch. Romanticismo, realismo e simbolismo nella pittura di paesaggio norvegese I. Romanticismo 1. Johan Christian Dahl Veduta da Pimonte nei pressi di Castellamare di Stabia, 1820 Olio su tela, cm 44 x 73,5 Firmato e datato in basso a sinistra: “JDahl d. 4-5 Septbr 1820” Oslo, Nasjonalgalleriet, NG. 766 2. Johan Christian Dahl Caserma a Pizzofalcone nei pressi di Napoli, 1820 Olio su carta applicata su tela, cm 29,5 x 44 Firmato e datato in basso a destra: “JDahl Neapel d. 27 Decbr. 1820” Oslo, Nasjonalgalleriet, NG. 773 3. Johan Christian Dahl Litorale nei pressi di Posillipo, 1821 Olio su carta applicata su tela, cm 23,5 x 35 Firmato e datato in basso a sinistra: “JDahl d. 14 Janr. 1821. Neapel” Oslo, Nasjonalgalleriet, NG. 372 4. Johan Christian Dahl Inverno nel fiordo di Sogn, 1827 Olio su tela, 61,5 x 75,5 Firmato e datato in basso a destra: “JDahl Febr 1827.” Oslo, Nasjonalgalleriet, NG. 3138 5. Johan Christian Dahl Velieri presso la costa di Bergen, 1827 Olio su tela, cm 45 x 68,5 Firmato e datato in basso a destra: “Dahl 1827”. Firenze, Appartamenti Reali di Palazzo Pitti, inv.OdA 1911 nr. 854. 6. Johan Christian Dahl La fattoria Miland nella valle di Vestfiordallen, 1829 Olio su tela, cm 45 x 68,5 Firmato e datato in basso a destra: “Dahl 1829” Firenze, Appartamenti Reali di Palazzo Pitti, inv.OdA 1911 nr. 853 7. Johan Christian Dahl Naufragio sulla costa norvegese, 1832 Olio su tela, cm 71,5 x 111 Firmato e datato in basso a sinistra: “JDahl 1832” Oslo, Nasjonalgalleriet, NG.
    [Show full text]
  • Nasjonalmuseet Årsmelding 2010
    NASJOnaLMUSEET ÅRSMELDING 2010 1 INNHOLD DIREKTØRENS FORORD 4 1 UTSTILLINGER 6 2 FORMIDLING 26 3 BIBLIOTEK OG ARKIV 32 4 SAMLINGENE 34 5 FORSKNING OG UTVIKLING 45 6 KOMMUNIKASJON 48 7 FORRETNINGSDRIFT 50 8 ORGANISASJON 52 9 SIKKERHET 53 10 MUNCH 2013 54 11 VESTBANEN 56 12 NASJONALMUSEETS STØTTESPILLERE 58 13 STYRETS ÅRSBERETNING 59 14 ÅRSREGNSKAP 64 15 ENGLISH SUMMARY 75 16 2 (1) Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff (2–4) Fra strategiseminar for Nasjonalmuseets 1 DIREKTØRENS ledergruppe 2 1 FORORD 3 4 asjonalmuseet kan se tilbake på Beslutningen om at prosjektet forum ar- Museet kjøpte kunst for nesten 10 mil- N2010 som et fremgangsrikt år på tis, ved arkitektfirmaet Kleihues + Schu- lioner kroner i 2010 innenfor de ulike de fleste områder. Museet er på vei til werk, skal bli nytt nasjonalmuseum på gjenstandsområdene. Dette var en bety- å bli en velfungerende organisasjon, Vestbanen var utvilsomt den største delig økning fra året før. Hovedvekten lå godt egnet til å utføre sine oppgaver og enkeltbegivenheten for Nasjonalmuseet på det norske materialet, men omfattet forpliktelser. Virksomheten er preget i 2010. Avgjørelsen bekrefter konklu- også enkelte utenlandske nøkkelverk. både av det lange blikket fremover og de sjonen til arkitektonkurransens jury, Museets arbeid med gjennomgang og daglige gjøremålene. ledet av museets styreleder Svein Aaser, forvaltning av de eksisterende samlin- og der styremedlem Kerstin Barup og gene gjorde også betydelige fremskritt Museet vedtok høsten 2009 en ny or- undertegnende også deltok. Dermed er i 2010. ganisasjonsstruktur, der det ble lagt et konkret startskudd gått for den vik- større vekt på museets kunstfaglige tigste saken for museet, og sikkert også Nasjonalmuseet hadde i året som gikk oppgaver, og der museets landsdek- for norsk kunstliv, på svært lang tid.
    [Show full text]
  • Kultur Program 1990-2015
    KULTURPROGRAM 1990 - 2014 UTSTILLINGER, KONSERTER, TEATER, FOREDRAG, PUBLIKASJONER 1990-2014 MED UTGANGSPUNKT I BARONIET ROSENDALS HISTORIE OG DE TRADISJONER SOM KNYTTER SEG TIL STEDET HISTORISKE KUNSTUTSTILLINGER OG SAMTIDSKUNSTUTSTILLINGER Stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823-1896) var svært interessert i samtidskunst, og i slottets Røde Sal kan vi i dag beundre storslagne originalmalerier fra nasjonalromantikken. 1990: LUL KRAG (1878-1956): Lul Krags Rosendal 1991: AMALDUS NIELSEN (1832-1932): Fjord og skip – naturstudier fra Kvinnherad 1992: LARS HERTERVIG (1830-1902): Det ytre og det indre landskap 1993: ANDERS ASKEVOLD (1834-1900): Fra fjord til fonn 1994: HANS F. GUDE (1825-1903) 1995: J.C. DAHL (1788-1857): J.C. Dahl og det danske landskap 1996: J.C. DAHL (1788-1857): Då landet først fekk syna seg – J.C. Dahl og det norske landskap 1997: FRANTS BØE (1820-1891): Stilleben 1998: KLASSISK INSPIRASJON: FRA POMPEI TIL ROSENDAL 1999: LEVANDE VATN – FOSSEN SOM NATUR OG SYMBOL 2001: OPPDAGELSEN AV DET NORSKE LANDSKAP: DANSKE KUNSTNERE I NORGE CA. 1780-1840 2002: MORTEN MÜLLER (1828-1911) 2003: MARCUS GRØNVOLD (1845-1929)/BILETE FRÅ JAN HENRIK KAYSERS SAMLING 2004: LEIS SCHJELDERUP (1856-1933) 2005: VIKINGSKATTEN FRA HATTEBERG 2006: JOHANNES L. NESS (1865-1944): Det løfter livet 2007: ADOLPH TIDEMAND (1814-1876) 2008: KITTY LANGE KIELLAND (1843-1914) 2009: DET DANSKE LANDSKAP: De danske malere på J.C. Dahls tid 2010: VEGEN OVER HAVET: Frå Mowattane på Shetland til Baroniet Rosendal 2011: NIKOLAI ASTRUP (1880-1928): Å møtast
    [Show full text]
  • Advancedaudioblogs1#1 Top10norwegiancities/Regions: Oslo
    LESSON NOTES Advanced Audio Blog S1 #1 Top 10 Norwegian Cities/Regions: Oslo CONTENTS 2 Norwegian 2 English 3 Vocabulary 4 Sample Sentences 5 Cultural Insight # 1 COPYRIGHT © 2013 INNOVATIVE LANGUAGE LEARNING. ALL RIGHTS RESERVED. NORWEGIAN 1. Oslo 2. Oslo er hovedstaden i Norge og strekker helt tilbake til 1048-tallet da kong Harald III grunnla byen. Som landets hovedstad er byen et knutepunkt for økonomi, shipping, og industri. Den spiller også en viktig rolle i den maritime næringen og i den kulturelle og vitenskapelige verden. 3. Byen ligger like ved munningen av Oslofjorden. Fjorden ligger på sørsiden av byen og Oslo er omgitt av åser og fjell på de andre sidene. To små elver flyter inn i byen, og om lag to tredjedeler av området er fredet for dyreliv. 4. Byen har blitt ødelagt i brann flere ganger, men har alltid blitt gjenoppbygget. Den siste brannen var i 1624 og varte i tre hele dager. Kong Christian IV erklærte da at byen ikke skulle bygges opp igjen og beordret alle byens innbyggere til å flytte tvers over fjorden til Christiania, en ny by like utenfor Oslo. Byen beholdt sitt navn Christiania fram til 1925 da det ble offisielt endret tilbake til Oslo. 5. I dag er Oslo hjem til en rekke kjente museer, deriblant Munch-museet, hvor Edvard Munchs berømte "Skrik" maleri er utstilt. Andre store museer i byen inkluderer Norges Nasjonalmuseum og Vigeland-museet. 6. Det som Oslo er trolig mest kjent for er å være den byen der Nobels fredspris blir gitt ut hvert år. Tradisjonelt har byen også blitt kjent ved å gi et juletre som gave hvert år til en rekke byer rundt om i verden, inkludert Washington D.C., Antwerpen, Reykjavik, New York og London.
    [Show full text]
  • Ulrich Von Hutten, 1516, 1869. Medium, Size, Study of a Woman
    1 List of Illustrations Please Note: all illustrations are oil on canvas unless otherwise stated. 1. Gustave Courbet, The Stonebreakers , 1849, formerly Staatliche Gemäldegalerie, Dresden – destroyed. (165 x 238cm.) 2. Wilhelm von Lindenschmit, Ulrich von Hutten, 1516, 1869. Medium, size, location, unknown. 3. Erik Werenskiold, Study of a Woman, Semi-Nude, 1877, Bergen Kunstmuseum, 88 x 64.5cm. 4. Hans Heyerdahl, The Expulsion of Adam and Eve from Paradise,1877, Norwegian National Museum of Art, Architecture and Design, Oslo. (Hereinafter referred to as “The Norwegian National Gallery”), 257 x 183cm. 5. Wilhelm Leibl Politicising Farmers (Die Dorfpolitiker), 1877, Museum Oskar Reinhart am Stadtgarten, Winterthur, Switzerland. Oil on wood. 76 x 97cm. 6. Adolph Tidemand, Politicising Farmers (Politiserende bønder), 1849, sold by Grev Wedels Plass, Oslo, 27 November 2007, Lot No. 23. 67 x 85cm. 7. Erik Werenskiold, Berrypickers (Kinderscherze), 1878, private collection. 81 x 97cm. 8. Jean-Baptiste-Camille Corot, Saint-Nicholas-les Arras: Willows on the Bank of the Scarpe, 1871-2, private collection, 38 x 47cm. 9. Charles-François Daubigny, On the Banks of the Oise, 1859, Musée des Beaux-arts, Bordeaux, 90 x 182cm. 10. Charles-François Daubigny, Moonrise, 1877, sold at Christies, London, 26 June 2007, Lot No. 209, 134 x 227cm. 11. Mihály Munkácsy, The blind Milton dictating “Paradise Lost” to his Daughters, 1878, New York public library. 12. Jules Breton, The Gleaner, 1877, Musée des Beaux-arts, Arras, ex Musée d’Orsay, Paris, 230 x 125cm. 13. Erik Werenskiold, A Confession, 1879, private collection, 97 x 82cm. 14. Camille Pissarro, La Sente du Choux en Mars (Pathway at Choux in March), 1878, Musée des Beaux-arts, Douai (detail).
    [Show full text]
  • Population and the Environment
    POPULATION AND THE ENVIRONMENT John Scales Avery July 21, 2018 2 Contents 1 MALTHUS REVISITED 1 1.1 The education of Malthus . .1 1.2 Debate on the views of Godwin and Condorcet . .2 1.3 Publication of the first essay in 1798 . .8 1.4 The second essay published in 1803 . .9 1.5 Systems of equality . 14 1.6 The Poor Laws . 16 1.7 Replies to Malthus . 17 1.8 Ricardo's Iron Law of Wages; the Corn Laws . 23 1.9 The Irish Potato Famine of 1845 . 25 1.10 The impact of Malthus on biology . 28 1.11 Malthus importance of Malthus today . 29 1.12 Limits to environmental carrying capacity . 33 1.13 What would Malthus say today? . 37 2 STEPS NEEDED FOR POPULATION STABILIZATION 45 2.1 All the needed reforms are desirable in themselves . 45 2.2 Higher status and higher education for women . 46 2.3 Primary health care for all . 47 2.4 Clean water supplies near homes . 49 2.5 State provision of care for the elderly . 49 2.6 Abolition of child labor and slavery . 50 2.7 General economic progress . 52 3 THE BATTLE FOR BIRTH CONTROL 59 3.1 Economics without ethics . 59 3.2 The reform movement . 66 3.3 Birth Control in England: The Utilitarians . 73 3.4 Birth control in the United States . 82 3.5 China and India . 87 3.6 Population projections in Africa . 92 3.7 What is the future of megacities? . 94 3 4 CONTENTS 4 WOMEN'S RIGHTS 101 4.1 Woman's rights and population stabilization .
    [Show full text]