DOCSLIB.ORG

Retail Banking in European Financial Integration Suomen Pankki 0:077 1993

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Retail Banking in European Financial Integration Suomen Pankki 0:077 1993 Suomen Pankin kirjasto 111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111 0000041376 IVA5a Kirjasto: alaholvi SUOMEN PANKKI 0 Retail banking in European financial integration Suomen Pankki 0:077 1993 roKKA VESALA Retail Banking in European Financial Integration BANK OF FINLAND 1993 D:7' Retail Banking in European Financial Integration JUKKA VESALA Retail Banking in European Financial Integration BANK OF FINLAND Helsinki' 1993 . D:77 ISBN 951-686-378-7 ISSN 0355-6042 Preface A major part of the EC legislation creating the Single Market for banking services has been in force in the Community from 1 January 1993. One example of such legislation is the recognition of a single banking licence in all member states. The EEA agreement will extend practically all of this legislation to the EFTA countri~s other than Switzerland. The economic consequence of this is that the' legal and administrative barrlers to the free cross-border supply of banking services have now been by and large lifted, which paves the way to an increase in the level of banking competition and the associated welfare gains. Furthermore, the harmonization of the key elements of banking regulation - though stiU incomplete in important respects - is creating equal competitive conditions for all credit institutions in the Single Market area. Increasing foreign competition would increase the importance of domestic banks' competitiveness (especially their cost efficiency) and therefore put pressure on inefficient banks and banking systems to restructure. Two caveats are worth mentioning. First, convergence in legal conditions does not necessarily mean economic integration. There are impediments to increases in foreign (and domestic) competition related to banking industry characteristics and banks' strategic countering of changes in their legal environment, which can sustain market segmentation, particularly in retail banking. Secondly, recent changes in banking market structures and competitive behaviour in Europe are not all related to progress in integration - though this has naturally been one of the major underlying forces. Other important forces are financial market liberalization and technological developments. This volume surveys the related literature and draws on industrial economics with the aim of analysing the key micro-level economic issues concerning banking integration - thus broadening the current discussion. It also inc1udes a large amount of descriptive information on the regulatory issues and recent structural changes in European banking markets as well as data for comparing the banking systems of the forthcoming EEA states. This should prove to be useful background material, in a compact form, for anyone requiring an extensive review or detailed information. 5 The study was prepared in the Bank of Finland Research Department. It contributes to an extensive research proj"ect on European financial integration "European Financial Market" being conducted by the Institute of Intemational Economic Law (KATTI) of the University of Helsinki. Helsinki, October 1993 Heikki Koskenkylä Head of Research Department 6 Contents Preface 5 Glossary 11 Introduction 13 1 The economics of banking regulation and EC banking legislation 18 1.1 The economic grounds for banking regulation 19 1.1.1 Financial intermediation and asymmetric information - a brief review 19 1.1.2 Economic services provided by banks 21 1.1.3 Market failure - the need for banking regulation 24 1.1.4 Regulatory failure and proposed remedies 27 1.2 Towards a Single Financial Market in Europe 30 1.2.1 Cornerstones of the Internai Market Programme for banking services 32 1.2.2 Minimum harmonization of banking legislation 35 1.2.2.1 Directives on prudential regulations in force on 1 January 1993 37 1.2.2.2 Rulings on large exposures and deposit guarantee schemes 39 1.2.3 Treatment of credit institutions from third countries 40 1.2.4 EC legislation conceming UCITS and investment firms 41 1.2.5 Outline of the implications of "1992" for credit institutions 44 1.3 Major legal discrepancies remaining after 1 January 1993 45 2 Institutional and regulatory framework in national banking markets 51 2.1 Overview of national banking deregulation in the 1980s 51 2.2 Institutional structure and deregulation in major EC banking industries 53 7 2.2.1 France 53 2.2.2 Italy 56 2.2.3 Germany 58 2.2.4 The United Kingdom 63 2.2.5 Spain 65 2.3 Institutional structure and deregulation in banking industries of Finland and Sweden 68 2.3.1 Finland 68 2.3.1.1 Institutional and legal framework 68 2.3.1.2 Deregulation of the Finnish banking industry 72 2.3.1.3 Characferistic features of the Finnish banking system 73 2.3.2 Sweden 75 2.3.2.1 Institutional and legal framework 75 2.3.2.2 Deregulation of the Swedish banking industry 78 3 Recent supply-side changes in European banking and related issues of market integration 81 3.1 Scale of banking operations in the Single Market - an overview 82 3.1.1 "Determinants" of optimal scale 82 3.1.2 Motives for and means of expanding banking operations cross-border 85 3.2 Production economies in banking - theoretical issues and empirical findings 86 3.2.1 Concepts of production economies in banking 86 3.2.2 Sources of scale and scope economies in banking 87 3.2.3 Empirica1 evidence of scale and scope . economies in banking 89 3.2.4 Cost inefficiencies in the production of bank services 92 3.3 Recent structural changes in European banking industries 93 3.3.1 Mergers, acquisitions and cooperation agreements in the 1980s 93 3.3.1.1 Domestic restructuring 94 3.3.1.2 Cross-border deals 96 8 3.3.2 Universal vs. specialized banking in Europe - recent trends 100 3.3.2.1 Universal banking and business diversification 100 3.3.2.2 Universal·vs. specialized retail banking 103 3.3.3 Developments iri. the mutual institutions sector 105 3.3.3.1 Underlying developments and motives· for restructuring 105 3.3.3.2 Country-specific developments 108 3.4 Summary of the structural trends inEuropean banking 112 3.5 Service capacity and resource employment in European banking systems 114 3.5.1 Differences in service capacities 114 3.5.2 Underlying factors explaining observed capacity differences 116 3.6 Efficiency and technologicallevels in European banking industries 121 3.6.1 Efficiency concepts 121 3.6.2 Operating efficiencies in European banking industrles 122 3.6.3 Level of banking technology in European countries 124 3.6.4 Financial innovation and efficiency in banking 127 4 Competition, strategic conduct and barriers to entry in the Single Banking Market 129 4.1 Intermediation margins and profitability in . _European banking industries 130 4.1.1 Differences in prices for banking services 130 -- - -. -. -- 4.1.2 Evolution of mark-ups in retail deposit and loan markets 133 4.1.3 Banks' aggregate profitability 135 4.1.4 Competitive pressures in European banking markets - asummary 139 4.2 Contestability of banking markets - concepts and evidence 140 4.2.1 Characteristics of contestable markets and direct evide~ce for banking 140 4.2.2 SCP-paradigm, contestability and barriers to entry - empirical evidence 142 9 4.3 Economic barriers to entry in retail banking 147 4.3.1 Economic barriers stemming from the Supply-side 148 4.3.2 Economic barriers stemming from the demand-side 151 4.4 Strategic barriers to entry in retail banking 154 4.4.1 "Supply-side" strategies 156 4.4.1.1 Strategic expansion 156 4.4.1.2 Explicit and implicit collusion 157 4.4.1.3 Network blocking 159 4.4.2 "Demand-side" strategies 163 5 Conc1usions - competitive and welfare effects of banking integration 166 5.1 Competitiveness of the European retail banking industries 166 5.2 On the welfare effects of banking integration 167 5.2.1 Barriers to entry in retail banking ---...: will contestability be achieved? 169 5.2.2 The effect of integration on banks' strategies 171 5.3 Some notes on the impact of EMU 172 5.4 Final remark 173 Bibliography 174 Appendices 1-6 185 10 Glossary B Belgium 1) 1)enrnark F France G Germany 1 Italy Nl the Netherlands E Spain UI( the United Kingdom A Austria Fin Finland N (or Nor) Norway S Svveden Svvi Svvitzerland BIS Bank for International Settlements EC European Community ECU European Currency Unit EEA European Economic Area EFTA European Free Trade Association EMU Economic and Monetary Union UCITS Undertakings for Collective Investments in Transferable Securities 11 .' Introduction The aim of this study is to survey the competitive and structural effects of European finanGial integration on banking in the forthcoming European Economic Area, where legal impediments to free cross-border provision of banking services will be largely abolished by the legal measures adopted in the EC. The Single Banking Market came into being in the EC on 1 January 1993, and will be extended to inc1ude the EFTA countries when the EEA Agreement enters into force, with the exception of Swizerland, where the agreement has been rejected in a national referendum. A further aim is to comment on the potential industry-specific efficiency and welfare gains and thei! distribution across countries, which are contingent on the expected competitive and structural consequences of banking integration. These gains constitute the basic economic motive behind the Intemal Market Programme of the EC. Insurance firms and other non-bank financial institutions are exc1uded from the study. By convention, we divide banking operations into wholesale, corporate and retail banking (see e.g. Dixon, 1991). Wholesale operations are defined to comprise interbank trade in marketable instruments - chiefly banks' certificates of deposit - which constitutes banks' liquidity management, Le. the raising and investing funds. Corporate banking refers to all services provided to firms and retail banking to those provided to individuals and households.
Load more

Recommended publications
  • Når Staten Tar Kontroll : Bankkrisen Fra 1991
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Gram, Trond Research Report Når staten tar kontroll: Bankkrisen fra 1991 - 1993 Staff Memo, No. 18/2011 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Gram, Trond (2011) : Når staten tar kontroll: Bankkrisen fra 1991 - 1993, Staff Memo, No. 18/2011, ISBN 978-82-7553-637-0, Norges Bank, Oslo, http://hdl.handle.net/11250/2507318 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/210234 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no www.econstor.eu No. 18 | 2011 Staff Memo Når staten tar kontroll Bankkrisen fra 1991–1993 Trond Gram Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway.
    [Show full text]
  • The Norwegian Banks in the Nordic Consortia: a Case of International Strategic Alliances in Banking 1
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Research Papers in Economics Financial The Norwegian Banks in the Nordic Institutions Consortia: A Case of International Center Strategic Alliances in Banking by Siv Fagerland Jacobsen Adrian E. Tschoegl 97-39 THE WHARTON FINANCIAL INSTITUTIONS CENTER The Wharton Financial Institutions Center provides a multi-disciplinary research approach to the problems and opportunities facing the financial services industry in its search for competitive excellence. The Center's research focuses on the issues related to managing risk at the firm level as well as ways to improve productivity and performance. The Center fosters the development of a community of faculty, visiting scholars and Ph.D. candidates whose research interests complement and support the mission of the Center. The Center works closely with industry executives and practitioners to ensure that its research is informed by the operating realities and competitive demands facing industry participants as they pursue competitive excellence. Copies of the working papers summarized here are available from the Center. If you would like to learn more about the Center or become a member of our research community, please let us know of your interest. Anthony M. Santomero Director The Working Paper Series is made possible by a generous grant from the Alfred P. Sloan Foundation The Norwegian Banks in the Nordic Consortia: A Case of International Strategic Alliances in Banking 1 August 1997 Release 1.05 (Not released yet) Comments are welcome. Abstract: Despite the scholarly interest in joint ventures and strategic alliances, the consortium bank movement represents an under-researched phase in post-war banking history.
    [Show full text]
  • Annual Report
    2014 ANNUAL REPORT (This translation from Norwegian has been prepared for information purposes only.) 1 2 Content 4 The year 2014 6 Report of the Board of Directors 16 Profit and losses account 17 Balance sheet 18 Equity statement 19 Cash flow statement 20 Notes 70 Corporate Governance 76 Declaration from the Board of Directors and CEO 77 Auditor’s report 79 The control committee’s annual report 80 Organisation 80 The Bank’s branches 81 The Group Management 83 Information 84 Key figures Group 3 The year 2014 ONE BANK 1 January 2014 was the beginning of a new era in the history of the bank. Two traditional and well-run banks merged, one with a history dating back to 1824 in Kristiansand and the other from 1825 in Arendal. Two complementary banks, with different perspectives and strengths, merged together. Two banks, which individually delivered historically good results in 2013 and in so doing, showed that they could maintain a steady course on their own, but which nevertheless became one bank. Our first year of operation is now behind us and we are satisfied with the presented financial statements. The result has been achieved by almost 500 employees, who through the whole of 2014 have worked hard in the customers and region’s best interests. We have had one clear aim from the outset and that is to be the bank for our region. This is expressed through our powerful ambition which says that we will; • Contribute to further growth and development in the region through developing a large and energetic bank that focuses on the region and is regional.
    [Show full text]
  • DNB-KONSERNET | Årsrapport 2013
    DNB-KONSERNET | Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 DNB-KONSERNET VIKTIGE HENDELSER I 2013 1. KVARTAL 2. KVARTAL ▪ Det ble oppnådd politisk enighet i EU om nytt regelverk for ▪ DNB og Posten Norge avtalte å fortsette samarbeidet som kapitaldekning i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, sikrer betjening av bankens kunder i Postens ekspedisjonsnett. CRR og CRD IV. Avtalen ble forlenget frem til utgangen av 2019. ▪ DNB tapte en sak i Høyesterett knyttet til to lånefinansierte ▪ Porteføljen av personkunder og små og mellomstore bedrifter strukturerte produkter og ble dømt til å betale erstatning i Polen ble overført til en polsk bank i henhold til tidligere til saksøker. Som en konsekvens ble det regnskapsført en inngått salgsavtale. avsetning på 450 millioner kroner til inndekning av mulige ▪ Indiske Tata Consultancy Services, TCS, ble valgt som frem- erstatninger til andre kunder som har gjort lånefinansierte tidig leverandør av IT utviklings- og forvaltningstjenester investeringer i enkelte strukturerte produkter. for DNB. 3. KVARTAL 4. KVARTAL ▪ DNB var fortsatt eneste nordiske bank som ble tatt opp i ▪ Finansdepartementet innførte ny forskrift om motsyklisk kapital- Dow Jones Sustainability Index, DJSI. DJSI er en global indeks buffer på mellom 0 og 2,5 prosent. Bufferen ble i desember som måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, fastsatt til 1 prosent som startverdi og vil gjelde fra 30. juni 2015. samfunn og miljø, og omfatter de 10 prosent beste bedriftene ▪ Finansdepartementet fastsatte nye regler for hvordan innen hver bransje. bankenes boliglån skal vektes i kapitaldekningsberegningene. ▪ Resultatene fra en undersøkelse utført av analyseselskapet ▪ Det ble inngått avtale om drift av konsernets ikke-stormaskin- Socialbakers viste at DNB var blant de bankene i verden som baserte IT-systemer med HCL Technologies.
    [Show full text]
  • Konsern-Aarsrapport-Dnb-2013.Pdf
    DNB-KONSERNET | Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 DNB-KONSERNET VIKTIGE HENDELSER I 2013 1. KVARTAL 2. KVARTAL ▪ Det ble oppnådd politisk enighet i EU om nytt regelverk for ▪ DNB og Posten Norge avtalte å fortsette samarbeidet som kapitaldekning i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, sikrer betjening av bankens kunder i Postens ekspedisjonsnett. CRR og CRD IV. Avtalen ble forlenget frem til utgangen av 2019. ▪ DNB tapte en sak i Høyesterett knyttet til to lånefinansierte ▪ Porteføljen av personkunder og små og mellomstore bedrifter strukturerte produkter og ble dømt til å betale erstatning i Polen ble overført til en polsk bank i henhold til tidligere til saksøker. Som en konsekvens ble det regnskapsført en inngått salgsavtale. avsetning på 450 millioner kroner til inndekning av mulige ▪ Indiske Tata Consultancy Services, TCS, ble valgt som frem- erstatninger til andre kunder som har gjort lånefinansierte tidig leverandør av IT utviklings- og forvaltningstjenester investeringer i enkelte strukturerte produkter. for DNB. 3. KVARTAL 4. KVARTAL ▪ DNB var fortsatt eneste nordiske bank som ble tatt opp i ▪ Finansdepartementet innførte ny forskrift om motsyklisk kapital- Dow Jones Sustainability Index, DJSI. DJSI er en global indeks buffer på mellom 0 og 2,5 prosent. Bufferen ble i desember som måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, fastsatt til 1 prosent som startverdi og vil gjelde fra 30. juni 2015. samfunn og miljø, og omfatter de 10 prosent beste bedriftene ▪ Finansdepartementet fastsatte nye regler for hvordan innen hver bransje. bankenes boliglån skal vektes i kapitaldekningsberegningene. ▪ Resultatene fra en undersøkelse utført av analyseselskapet ▪ Det ble inngått avtale om drift av konsernets ikke-stormaskin- Socialbakers viste at DNB var blant de bankene i verden som baserte IT-systemer med HCL Technologies.
    [Show full text]
  • CV for ÅSMUND SKÅR
    CV for ÅSMUND SKÅR Mobiltelefon: +47 917 31345 E-post: [email protected] Født: 05.12.1959 i Stryn Sivilstand: Gift, to barn Adresse: Nes Terrasse 11, 1394 Nesbru _______________________________________________________________ OVERSIKT STILLINGER Selvstendig næringsdrivende 2016- Konsulentavtale med Pareto AS 2016- Pareto Bank ASA, styreleder 2016- Pareto Wealth Management AS, styreleder 2016- DNB EVP, Senior Advisor, DNB Energy, Oslo 2015-2015 CEO, DNB Latvia, Riga, 2012-2014 SVP, Head of Energy Americas, Houston 2009-2012 Konserndirektør, leder Forretningsområde Personmarked, Oslo 2003-2009 Gjensidige NOR Konserndirektør, leder Hovedområde Sparebanken, Oslo 2002-2003 Konserndirektør, leder Hovedområde Oslo/Akershus/Østfold 2000-2002 Sparebanken NOR Adm. direktør, leder Region Oslo/Akershus, Oslo 1997-2000 Banksjef, leder Næringslivsområdet Oslo/Akershus, Oslo 1997-1997 Distriktsbanksjef, leder Distrikt Syd/Buskerud, Drammen, 1994-1996 Avdelingsbanksjef, leder Avdelingsbank Bærum, Sandvika 1993-1994 Skaarfish Group Controller, Florø 1992-1993 Sparebanken ABC/Sparebanken NOR Ass. banksjef, leder Seksjon Tjenesteytende næringer, Oslo 1991-1992 Ass. banksjef, leder Bedriftssenter Oslo Sentrum 1990-1991 Soussjef, valutavdelingen/Internasjonale konsernkunder, Oslo 1989-1990 Avdelingssjef (kundeansvarlig næringsliv), Oslo 1986-1989 Statoil Økonomikonsulent senere fung. leder for Budsjettgruppen, Konsernstaben, Stavanger 1984-1986 _______________________________________________________________ OVERSIKT STYREARBEID Norsk-Amerikansk Handelskammer,
    [Show full text]
  • Skriftserie Nr. 48 (Pdf)
    NORGES BANKS ROLLE PÅ FINANSSEKTOROMRÅDET I PERIODEN 1945–2013, MED SÆRLIG VEKT PÅ FINANSIELL STABILITET HARALD HAARE, ARILD J. LUND OG JON A. SOLHEIM NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 48 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O.Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2015 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. Previously issued in this series: (Prior to 2002 this series also included doctoral dissertations written by staff members of Norges Bank. These works are now published in a separate series: ”Doctoral Dissertations in Economics”.) Nr. 1 Leif Eide: Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1973, No. 25 Ingunn M. Lønning: Controlling Inflation by use of the utgått, erstattet med nr. 23 Interest Rate: The Critical Roles of Fiscal Policy and No. 1 Leif Eide: The Norwegian Monetary and Credit System, Government Debt, Oslo 1997 (Doct.d.) Oslo 1973, replaced by No. 23/24 No. 26 ØMU og pengepolitikken i Norden, Oslo 1998 Nr. 2 En vurdering av renteutviklingen og rentestruk turen i No. 27 Tom Bernhardsen: Interest Rate Differentials, Capital Norge, Oslo 1974 Mobility and Devaluation Expectations: Evidence from No. 3 Arne Jon Isachsen: The Demand for Money in Norway, European Countries, Oslo 1998 (Doct.d.) Oslo 1976 No. 28 Sentralbanken i forandringens tegn. Festskrift til No. 4 Peter Karl Kresl: The Concession Process and Foreign Kjell Storvik, Oslo 1999 Capital in Norway, Oslo 1976 No.
    [Show full text]
  • Når Staten Tar Kontroll Bankkrisen Fra 1991 - 1993
    Når staten tar kontroll Bankkrisen fra 1991 - 1993 Trond Gram Masteroppgave i historie Våren 2011 Forord Denne oppgaven har blitt til på kvelder, i helger og en og annen fridag de siste to og et halvt årene. Det er den heltidsarbeidende tobarnsfarens lodd at han ikke kan være heltidsstudent samtidig. Det lider denne oppgaven under. Det er ingen andres ansvar enn mitt. Det har vært spennende, og flere skal takkes for at dette arbeidet har blitt så meningsfylt for meg som det har. Min veileder, professor Einar Lie, som foreslo denne tematikken og som har gitt faglig solide råd hele veien. Alltid krevende, aldri helt fornøyd. Jeg vil også takke studentene på prosjektet Norges Bank 200 år, særlig Bastian Engelsen Klunde og Christoffer Kleivset, som har vært et anker på Bankplassen 2 gjennom to år. Dere har bidratt til et faglig og sosialt fellesskap som har vært uvurderlig. I samme åndedrag kan jeg nevne Tine Pettersen og Ragnar Trøite som var med på en lærerik og hyggelig tur til Norges Banks sommerskole i Venezia i 2010, og resten av studentene på Norges Bank-prosjektet. Takk også til Øyvind Eitrheim og Harald Bøhn i Norges Bank, som har lagt til rette for at masterstudentene skal trives i prosjektet. Samt arkivansatte i Norges Bank og Finansdepartementet for samarbeidsvilje. En spesiell takk til Christian Venneslan, som kom med innsiktsfulle kommentarer til et par av kapitlene i innspurten. Å studere ved siden av fulltidsjobb krever fleksible arbeidsgivere. Det har jeg hatt, både i Teknisk Ukeblad og LO. Det krever også en forståelsesfull kone. Takk, Ragnhild, for at du ikke kastet arkivmateriale og bøker som har ligget strødd de siste to årene.
    [Show full text]
  • 1. Risikofaktorer
    DnB NOR Bank ASA, prospekt av 26. oktober 2006 REGISTRERINGSDOKUMENT Prospekt for obligasjonslån Registreringsdokument Tilrettelegger Oslo, 26. oktober 2006 Utarbeidet av DnB NOR Markets 1 av 47 DnB NOR Bank ASA, prospekt av 26. oktober 2006 REGISTRERINGSDOKUMENT Viktig informasjon* Registreringsdokumentet har blitt utarbeidet i forbindelse med tilbud om tegning eller kjøp av Låntakers obligasjonslån og eventuelt søknad om opptak av ett eller flere av disse på Oslo Børs eller annen relevant børs. Oslo Børs har kontrollert og godkjent Registreringsdokumentet i henhold til Verdipapirhandellovens § 5-7. Ny informasjon av vesentlig betyding for Selskapet eller dets datterselskaper kan bli kjent etter offentliggjøring av Registreringsdokumentet, men før tegningsperiodens utløp eller notering av obligasjonslån. Slik informasjon vil bli publisert som et tillegg til Registreringsdokumentet i henhold til Verdipapirhandellovens § 5-15. Verken utgivelsen eller utleveringen av Registreringsdokumentet skal, under noen omstendighet, skape inntrykk av at informasjonen heri er fullstendig eller korrekt på et tidspunkt etter datering av Registreringsdokumentet eller at Selskapets eller dets datterselskapers forretningsvirksomhet ikke kan ha blitt endret. Det er kun Selskapet og Tilrettelegger som er berettiget til å skaffe informasjon om forhold beskrevet i Registreringsdokumentet. Informasjon som er skaffet av enhver annen person har ikke relevans i forhold til Registreringsdokumentet og skal derfor ikke bli stolt på. Registreringsdokumentet er underlagt norsk lov, såfremt ikke annet er uttrykkelig uttalt. Enhver uenighet vedrørende Registreringsdokumentet skal bli løst ved norsk rett. Distribusjon av Registreringsdokumentet kan være begrenset ved lov i enkelte jurisdiksjoner, dette kan gjelde eksempelvis USA og Storbritannia. Oslo Børs' kontroll og godkjennelse av Registreringsdokumentet innebærer at dokumentet kan benyttes i enhver annen EØS-stat.
    [Show full text]
  • CV for ÅSMUND SKÅR
    CV for ÅSMUND SKÅR Mobile: +47 917 31345 Email: [email protected] Date of birth: 05/12/1959 in Stryn Civil status: Married with two children Address: Nes Terrasse 11, 1394 Nesbru _______________________________________________________________ EMPLOYMENT HISTORY Managing own business 2016- Consulting agreement with Pareto AS 2016- Pareto Bank ASA, Chair of the Board of Directors 2016- Pareto Wealth Management AS, Chair of the Board of Directors 2016- DNB EVP, Senior Advisor, DNB Energy, Oslo 2015-2015 CEO, DNB Latvia, Riga 2012-2014 SVP, Head of Energy Americas, Houston 2009-2012 Group EVP, Head of Personal Banking, Oslo 2003-2009 Gjensidige NOR Group EVP, Head of Sparebanken Division, Oslo 2002-2003 Group EVP, Head of Oslo/Akershus/Østfold Division 2000-2002 Sparebanken NOR Director, Head of Oslo/Akershus Division, Oslo 1997-2000 General Manager, Head of Corporate Division for Oslo/Akershus, Oslo 1997-1997 District Manager, Head of Syd/Buskerud District, Drammen 1994-1996 Branch Manager, Head of Bærum branch, Sandvika 1993-1994 Skaarfish Group Controller, Florø 1992-1993 Sparebanken ABC/Sparebanken NOR Deputy General Manager, Head of Service Companies Section, Oslo 1991-1992 Deputy General Manager, Head of Oslo Sentrum Business Centre 1990-1991 Deputy Manager, FX department/large international corporates, Oslo 1989-1990 Department Manager (corporate relationship officer), Oslo 1986-1989 Statoil Financial officer, later acting head of the Budget team, Group staff, Stavanger 1984-1986 _______________________________________________________________
    [Show full text]
  • Kundeutbytte I Norske Sparebanker
    Kundeutbytte i norske sparebanker Betyr kundeutbytte noe for kundens lojalitet og valg av bank? KJETIL B. ASPENES GAUTE A. LEVANG VEILEDER Roy Mersland Universitetet i Agder, 2020 Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Institutt for økonomi Forord Denne avhandlingen gjennomføres som et avsluttende ledd ved fullførelsen av vår mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen, Universitet i Agder, og utgjør 30 studiepoeng. Arbeidet med denne oppgaven har vært interessant og lærerikt. Vi har fått et godt innblikk rundt fenomenet og praktiseringen av kundeutbytte i sparebankbransjen, en bransje vi over lengre tid har hatt interesse for. Arbeidet har også vært utfordrende og spennende da vi ikke har hatt tidligere studier å støtte oss på. Valg av tema ble derfor enkelt etter interessante samtaler med vår veileder Roy Mersland. Samarbeidet har fungert svært godt, og vi har utfylt hverandre på flere områder. Grunnet situasjonen rundt Covid-19 har vi møtt på utfordringer. Datainnsamlingen og store deler av arbeidet ble gjennomført før pandemien inntraff, og vi ser dermed bort fra pandemiens økonomiske konsekvenser i avhandlingen. Videre ønsker vi å takke vår veileder Roy Mersland for hyggelige samtaler, gode råd og konstruktive tilbakemeldinger gjennom arbeidet med oppgaven. Vi vil også takke familie og venner som har støttet oss under hele prosessen. Avslutningsvis håper vi oppgaven vil være av interesse og bidra til innsikt i en spennende bransje. Kjetil B. Aspenes & Gaute A. Levang Kristiansand, 29. mai 2020 ii Sammendrag Formål - Formålet med denne oppgaven er å undersøke om kundeutbytte betyr noe for personers valg av bank. Kundeutbytte er en overskuddsdisponering som utbetales til kundene. For å besvare problemstillingen, har vi fokusert på ulike former for kundelojalitet og kundetilfredshet.
    [Show full text]
  • Sparebankenes Strukturutvikling 1960- 2004
    Sparebankenes strukturutvikling 1960- 2004 Innledning Svært lite skjedde med sparebankstrukturen frem til 1960-tallet. Det var åpenbart bakgrunnen for at det ble opprettet strukturutvalg både i 1962 og i 1965. Det første utvalget førte tydeligvis lite med seg, og det var "Områdekomiteen" som avgav innstillingen i 1967, som satte fart i utviklingen. Frem til 1960 hadde vi rundt 600 sparebanker og selv om tallet var redusert til 528 i 1967, endret dette lite på hovedstrukturen, siden det i alt vesentlig var meget små sparebanker som ble fusjonert inn i de større nabobankene i disse årene. Det er derfor med god grunn Områdekomiteen slo fast at sparebankvesenet fortsatt hadde et sterkt lokalt og desentralisert preg. Det var neppe tilfeldig at Sparebankforeningens styre oppnevnte fylkesmann Nicolai Schei som formann i Områdekomiteen. Schei hadde kort tid i forveien ledet komiteen som foreslo revisjon av landets kommunedeling, og som førte til at antall kommuner ble redusert fra 745 til 453. Banksjefene Tor Nilsen og Tor Sekse var medlemmer av Områdekomiteen. Områdekomiteen var forutseende og så for seg store endringer i næringsstrukturen og dermed også i bosettings- og sysselsettingsmønstret her i landet. Det ble vist til omfattende flyttestrømmer mot fylkene omkring Oslofjorden og fra spredtbygde kommuner til tettbygde. Man så for seg store strukturendringer innen industrien og en omfattende bransjerasjonalisering i handelsnæringen. I tråd med utviklingen innen industri og handel måtte man også regne med en mer vidtgående spesialisering og større bruksendringer i primærnæringene. Alt dette betinget større enheter innen sparebankvesenet dersom man skulle kunne konkurrere med forretningsbankene, der strukturen allerede var preget av få og store enheter.
    [Show full text]