Konsern-Aarsrapport-Dnb-2014.Pdf

DNB-KONSERNET |ÅRSRAPPORT 2014

Årsrapport 2014

DNB- KONSERNET Temaer som DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING X. KAPITTELTITTEL A

Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 DNB-konsernet DNB- KONSERNET DNB RISIKO- OG SAMFUNNS- KAPITALSTYRING omhandles i flere ANSVARSRAPPORT Redegjørelse i henhold til Pilar 3 2014 DNB-rapporter for 2014 →

TEMA ÅRSRAPPORT SAMFUNNSANSVAR RISIKO- OG KAPITALSTYRING Etikk, herunder Samfunnsansvar Etikk og antikorrupsjon Operasjonell risiko antikorrupsjon og Medarbeidere Antihvitvasking antihvitvasking Styrets årsberetning Kapitalstyring og Styrets årsberetning Kapitalstyring og ICAAP kapitaldekning Note 4 til regnskapet Kapitaldekning Klima og miljø Samfunnsansvar Klimasmart kontordrift Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging Kreditt og kredittrisiko Styrets årsberetning Ansvarlig kreditt Kredittrisiko Note 5 til regnskapet Kunder og markedsandeler DNB i korte trekk Om DNB-konsernet Redegjørelse fra konsernsjefen Styring og organisering Makroøkonomiske Redegjørelse fra konsernsjefen Globale utviklingstrekk Viktigste utviklingstrekk utviklingstrekk Styrets årsberetning Grunnleggende om norsk økonomi Medarbeidere, ledere og Medarbeidere Medarbeidere Informasjon om DNBs godtgjørelser Styrets årsberetning godtgjørelsesordning Note 51 til regnskapet Nøkkeltall DNB i korte trekk Nøkkeltall Nøkkeltall Operasjonell risiko / Styrets årsberetning Klimasmart kontordrift Operasjonell risiko kvalitet Note 5 til regnskapet Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging Oppsummering av året og Viktige hendelser Tillit og samfunnsrolle CROs oppsummering av året fremtidsutsikter Redegjørelse fra konsernsjefen Produkter og tjenester Viktigste utviklingstrekk Styrets årsberetning Ansvarlig drift og medarbeidere Viktige hendelser i 2014 Personvern, herunder Kundesegmenter Personvern og informasjonssikkerhet Operasjonell risiko datasikkerhet Styrets årsberetning Rammebetingelser Nye rammebetingelser Antihvitvasking Forretningsrisiko, Nye rammebetingelser, Styrets årsberetning Land-for-land-rapportering Kapitalstyring og ICAAP, DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring Regler og retningslinjer Eierstyring og selskapsledelse Tilslutning til globale initiativer Stryring og kontroll av risiko i DNB Styrets årsberetning Kapitalstyring og ICAAP Regnskapsprinsipper Risikostyring Eierstyring og selskapsledelse Ansvarlige investeringer Stryring og kontroll av risiko i DNB, Styrets årsberetning Ansvarlig kreditt Likviditetsrisiko og balansestyring, Note 5-18 til regnskapet Ansvarlig leverandøroppfølging Kredittrisiko, Markedsrisiko, Operasjonell risiko, Forretningsrisiko, DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring Samfunnsrolle DNB i korte trekk Tillit og samfunnsrolle Samfunnsansvar Styrets årsberetning Skatt Styrets årsberetning Land-for-land-rapportering Note 29 til regnskapet Nøkkeltall Strategi og mål DNB i korte trekk Tillit og samfunnsrolle Kapitalstyring og ICAAP Kundesegmenter Produkter og tjenester Styrets årsberetning Ansvarlig drift og medarbeidere Prioritering av samfunnsansvarstemaer Redgjørelse fra konsernsjefen Styring og organisering Juridisk struktur Om DNB-konsernet Juridisk struktur og konsolideringsregler Presentasjon av styret og konsernledelsen Om samfunnsansvarsrapporten Styring og kontroll av risiko i DNB Eierstyring og selskapsledelse DNBs styringsmodell Kundesegmenter Styrende organer

Se dnb.no/ir for mer informasjon. INNHOLD

DNB I KORTE TREKK

2 Viktige hendelser 3 Norges ledende finanskonsern 3 Visjon og verdier 4 Strategi og mål 6 Hovedtall 9 Historie 10 Til stede i Norge 11 Til stede internasjonalt 12 Redegjørelse fra konsernsjefen

14 DNB-AKSJEN

22 STYRING OG ORGANISERING

24 Kort om DNBs virksomhetsstyring 25 Juridisk struktur 26 Styret 28 Eierstyring og selskapsledelse 48 Konsernledelsen 52 Styringsmodell 54 Kundesegmenter 54 – Personkunder 58 – Små og mellomstore bedriftskunder 62 – Store bedrifter og internasjonale kunder 66 Styrende organer

68 NYE RAMMEBETINGELSER

70 Nye kapitalkrav innføres i EU 71 Innføring av nye kapitalkrav i Norge

73 Nytt betalingsdirektiv og regulering av formidlingsgebyr for korttransaksjoner 74 Rammebetingelser for livsforsikring 76 Viktige endringer i IFRS 76 Skatter og avgifter for finansnæringen 77 Rapportering av personer med skatteplikt utenfor Norge

78 SAMFUNNSANSVAR

86 MEDARBEIDERE

92 REDEGJØRELSE OG RESULTATER

94 Styrets årsberetning 109 Årsregnskap 208 Revisors beretning 209 Kontrollkomiteens uttalelse 210 Nøkkeltall 2 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

VIKTIGE HENDELSER

1. KVARTAL

▪▪ DNBs aksjefond DNB Global (II) og DNB Obligasjon (I) ble av Morningstar kåret til beste aksjefond i sine klasser for året 2013. Q1 ▪▪ 1. januar økte Finansdepartementet maksimale sparesatser for innskuddsbasert tjenestepensjon til 7 prosent på lønn opptil 7,1G og 25,1 prosent på lønn mellom 7,1G og 12G.

2. KVARTAL

▪▪ DNB hadde ved utgangen av kvartalet fullført samlokaliseringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. Q2 ▪▪ Representantskapet i DNB valgte Jaan Ivar Semlitsch som nytt aksjonærvalgt medlem av styret i DNB ASA. Han erstattet Bente Brevik. ▪▪ Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB definert som en systemviktig finans institusjon, SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på 2 prosent fra 1. juli 2015. ▪▪ Finanstilsynet fastsatte regler for hvordan livsforsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsut betalinger som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes over en periode på syv år med et egenkapitalbidrag på minimum 20 prosent av avsetningsbehovet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2015.

3. KVARTAL

▪▪ DNB ble nok en gang tatt opp i Dow Jones Sustainability Index som den eneste nordiske banken. Indeksen måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, samfunn og miljø. Q3 ▪▪ Salget av eierandelen i Nets ble gjennomført i juli. ▪▪ Salget av datterselskapet JSC DNB Bank i Russland ble gjennomført i juli. ▪▪ 19. september arrangerte DNB reklamekampanjen “Døgnet” på TV2. Formålet var å formidle at DNB har døgnåpen kundeservice som kundene kan ringe hvis de trenger råd og tips fra banken. Kampanjen fikk stor oppmerksomhet. ▪▪ Finanstilsynet informerte om ytterligere innstramming av risikovekter for boliglån for banker som benytter interne metoder, såkalt IRB-metode. Finanstilsynet krever at endringen skal reflekteres i kapitaldekningsrapporteringen senest per første kvartal 2015. ▪▪ Finansdepartementet fastsatte endringer i flere forskrifter om kapitalkrav mv. Blant annet ble det fastsatt at beregningsgrunnlaget for IRB-banker ikke kan være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter Basel I. Dette innebærer at Basel I-gulvet også gjelder for bufferkravene. De fleste forskriftsendringene trådte i kraft i tredje kvartal.

4. KVARTAL

▪▪ DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for konsernet på kapitalmarkedsdagen i London. ▪▪ DNB bestod EUs stresstest av banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til banksektoren Q4 overfor mulige negative økonomiske utviklingstrekk. Hele 25 av 150 banker bestod ikke testen, mens DNB var blant bankene som kom godt ut. ▪▪ DNB lanserte, i samarbeid med Telenor og SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalings- løsning med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent), Telenor (42,5 prosent) og SpareBank 1 Gruppen (15 prosent). ▪▪ DNB Markets kom på andreplass i TNS SIFO Prosperas kåring, der norske institusjonelle aksjekunder sa sin mening om blant annet selskapsanalyser, aksjemegling, priser og oppgjør. ▪▪ Scheel-utvalget kom med forslag til ny skattereform, noe som vil påvirke både finansbransjen og DNBs kunder. ▪▪ I desember satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosent. Forrige rentenedsettelse fant sted i mars 2012. ▪▪ Finansdepartementet sendte på høring et utkast til forskrift om gjennomføring av Solvens II for norske forsikringsselskaper hvor det blant annet ble foreslått en overgangsperiode på 16 år for innfasing av forsikringstekniske avsetninger beregnet etter Solvens II-metodikk. Høringsfristen utløper 20. mars 2015. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 3

NORGES LEDENDE FINANSKONSERN

DNB er Norges største finanskonsern med en forvaltet kapital på 2 936 milliarder kroner per 31. desember 2014.

Konsernet har et komplett tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing og investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person- og bedriftskunder.

DNB er blant verdens ledende banker innenfor sine internasjonale satsingsområder, spesielt energi, shipping, fiskeri og sjømat. Banken er representert i 19 land og på 2 700 steder over hele Norge gjennom egne bankkontorer, postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk.

Selskapets største aksjonær er Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet med 34 prosent, og nest størst er Sparebankstiftelsen DNB med 9,5 prosent.

VISJON OG VERDIER

DNBs visjon DNBs verdier DNBs kundeløfte

Vi skaper verdier gjennom kunsten Hjelpsom, profesjonell Til stede. Hver dag. å møte kunden og initiativrik Når det gjelder som mest.

DNB vil skape verdier for kunder, eiere, Verdiene reflekterer hva som skal kjenne ansatte og samfunnet. tegne DNB. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike ansatte skal sørge for at kundene alltid får gode opplevelser i sitt møte med banken.

DNBs visjon, verdier og kundeløfte handler om å sette kundene i sentrum. Gjennom tilfredse kunder som får dekket sine behov for finansielle tjenester på en god måte, ønsker DNB å være den ledende banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder.

Som Norges største finanskonsern spiller DNB en viktig rolle i samfunnet. Gjennom å tilby finansielle tjenester bidrar konsernet til utvikling av lokalt næringsliv og arbeidsplasser landet rundt. DNB er også ledende innen samfunnsansvar og en viktig samarbeidspartner for idrett og kultur. 4 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STRATEGI OG MÅL

DNBs stategiske plattform består av visjonen, verdiene og et felles kundeløfte.

Plattformen viser hva som skal kjennetegne konsernet og gir DNBs sterke posisjon i Norge og en solid norsk økonomi gir felles retning i form av: konsernet et godt grunnlag for vekst. Endringer i kundeadferd og rammebetingelser vil kreve tilpasningsevne og være viktig ▪▪ Strategiske prioriteringer som gir best mulig risikojustert for DNBs strategi. Økende krav til kjernekapitaldekning gjør at avkastning på allokert kapital tilgjengelige kapitalressurser må utnyttes best mulig. Tiltak for ▪▪ Tettere kunderelasjoner og økt kundelønnsomhet gjennom å effektivisere kapitalbruken blir derfor nødvendige for å styrke dreining fra “min til vår” kunde konsernets kapitaldekning og skape rom for lønnsom vekst. ▪▪ Økt fleksibilitet og bedre tilpasningsevne

DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og markedsverdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til nordiske konkurrenter.

Finansielle ambisjoner

DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå: Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha: en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016 en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet Inntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden. ambisjon er å ha: Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent av utbytte for 2016. Kapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016.

FINANSIELLE AMBISJONER 2016 OG 2017

Egenkapitalavkastning >12 % Min.14 % >50 % kjernekapitaldekning1) utbytte

som kapitalnivå når kapitalnivået er nådd

1) Basert på overgangsreglene DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 5

Områder DNB må lykkes med i strategiperioden

KAPITAL KUNDER KULTUR

DNB skal DNB skal DNB skal ▪▪ Innfri kapitalkravet på minimum ▪▪ Styrke omdømmet og bedre ▪▪ Bli best blant de nordiske bankene 14 prosent senest ved utgangen kundeopplevelsen på lederkommunikasjon og av 2016 ▪▪ Dekke et bredere spekter av kundens medarbeiderengasjement ▪▪ Levere en egenkapitalavkastning på behov ▪▪ Sikre tilpasningsevne og over 12 prosent fra 2016 ▪▪ Øke selvbetjeningen endringskapasitet ▪▪ Forbli blant de mest kostnadseffektive ▪▪ Møte kunden med ett felles uttrykk ▪▪ Dyrke en forbedringskultur bankene ▪▪ Sikre effektiv bruk av knappe ressurser

DNBs ambisjon er fortsatt vekst og DNB ønsker å gi kundene gode DNBs kultur skal preges av endrings konkurransedyktig avkastning samtidig opplevelser hver gang de er i kontakt kapasitet, engasjement, godt leder- som konsernet skal styrke sin kjerne med banken. Innovasjon og utvikling skap og effektiv kommunikasjon. kapitaldekning. Dette krever tydelige og god tilgjengelighet til konsernets Godt samarbeid mellom ulike deler av prioriteringer. DNB vil prioritere vekst tjenester er viktig. DNB vil ta initiativ, virksomheten skal sikre at kundene får innenfor de områdene som gir best risiko bygge tillit og gjøre konsernets størrelse tilgang til hele konsernets produkt- og justert avkastning, med spesiell vekt på til en fordel for kundene. DNBs kunde- tjenestespekter. DNBs organisering produkter og tjenester som binder lite løfte understreker dette: “Til stede. Hver gjenspeiler konsernets kundesegmenter kapital. dag. Når det gjelder som mest.” Gode og skal sikre at konsernet raskt og effek- kundeopplevelser skal, sammen med tivt tilpasser seg endringer i kundeadferd lokal konkurransekraft og dyp bransje og utvikler produkter og tjenester som kunnskap, befeste og styrke DNBs møter behovene i segmentene. kundeposisjon.

DNBs kundesegmenter

DNBs kunderettede virksomhet er delt inn i tre segmenter. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Les mer om DNBs kundesegmenter på side 54-65.

SMÅ OG MELLOMSTORE STORE BEDRIFTER OG PERSONKUNDER BEDRIFTSKUNDER INTERNASJONALE KUNDER

Segmentet omfatter alle aktiviteter Segmentet omfatter konsernets samlede Segmentet omfatter konsernets samlede og produkter rettet mot konsernets salg av produkter og tjenester til små og salg av produkter til store bedriftskunder i 2,1 millioner personkunder i Norge. mellomstore bedrifter. Norge og i internasjonale enheter. I tillegg inngår all virksomhet i Baltikum, herunder person- og småbedriftskunder. 6 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

HOVEDTALL

NØKKELTALL 2014 2013 2012 2011 2010 Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,6 Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,66 Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,26 1,27 1,18 1,12 1,15 Kostnadsgrad (%) 41,9 45,7 49,1 47,1 47,6 Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder 0,12 0,17 0,24 0,28 0,26 Aksjekurs ved utgangen av året (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,90 Pris/bokført verdi (P/B) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,20 Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5 74,2 74,6 72,8

Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

→ Se side 210 for flerenøkkeltall

Egenkapitalavkastning i prosent Utbytte per aksje i kroner 1) 13,8 (13,1) 3,80 (2,70)

1) Utbytteforslag for 2014. Antall årsverk ved utgangen av året

AKSJEUTBYTTE OG UTDELINGSGRAD

AKSJEUTBYTTE I KRONER UTDELINGSGRAD I PROSENT

11 643 (12 016) % , ,

Innskuddsdekning i prosent , % % % , % , 65,4 (64,7)

(Tall i parentes gjelder 2013) Utbytte kroner Utdelingsgrad prosent DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 7

RESULTATUTVIKLING

MILLIONER KRONER

Netto renteinntekter Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Resultat for året

KOSTNADSGRAD EGENKAPITALAVKASTNING

PROSENT PROSENT

, , , , , , , , , ,

REN KJERNEKAPITALDEKNING, OVERGANGSREGLER NETTO MISLIGHOLDTE OG NETTO TAPSUTSATTE UTLÅN OG GARANTIER ¹⁾

PROSENT PROSENT

, , , , , , , , , , , , , , ,

MILLIARDER KRONER , , , , ,

. des. . des. . des. . des. . des. . des. . des. . des. . des. . des.

Baltikum og Polen I prosent av netto utlån DNBkonsernet ekskl. I prosent av netto utlån Baltikum og Polen ekskl. Baltikum og Polen

Omfatter misligholdte engasjementer og engasjementer som har vært gjenstand for individuelle nedskrivninger. Tallene er fratrukket akkumulerte individuelle nedskrivninger. 8 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SEGMENTER DRIFTSRESULTAT FØR SKATT ¹⁾

MILLIONER KRONER

Personkunder Små og mellomstore Store bedrifter og Egenhandel Tradisjonelle bedriftskunder internasjonale kunder pensjonsprodukter

Grunnet omorganisering av segmentene i vises tall for siste tre år.

UTVIKLING I DNBKONSERNETS MARKEDSVERDI OG EGENKAPITAL

MILLIARDER KRONER

. des. . des. . des. . des. . des.

Markedsverdi Egenkapital

RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING

Lokal valuta. . januar = , kroner = DNBs åpningsnotering i

.. .. . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

DNB OBX ¹⁾

Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 9

HISTORIE

DNB representerer mer enn 190 DNB Navneendring til DNB 2011 års finanshistorie, fra etableringen Oppkjøp 2010 (49 %) av Christiania Sparebank i 1822 til DnB NOR DnB NORD posisjonen som Norges ledende finanskonsern. DnB NOR Oppkjøp 2005 (51 %) DnB NORD

Fusjon 2003

DnB Oppkjøp 2003 Gjensidige NOR

Nordlandsbanken Fusjon 2002 Omdannet til Omdannet til DnB Oppkjøp 2002 aksjeselskap aksjeselskap

Skandia AM Gjensidige NOR Oppkjøp 1999 Sparebank Fusjon 1999 Gjensidige Bank/ Elcon Finans DnB Postbanken Gjensidige NOR Spareforsikring Sparebanken NOR Oppkjøp 1993 DnB Oppkjøp 1996 Den norske Vital Hypotekforening Gjensidige Oppkjøp 1992 Liv DnB Oppkjøp 1992 Forenede Forsikring Realkreditt Fusjon 1990 Fusjon 1990 Sparebanken Fire store ABC sparebanker DnC Bergen Bank

Fusjon 1985

Sparebanken Fellesbanken Oslo/Akershus

DNBs MODERNE HISTORIE HAR VÆRT PREGET AV ET SKIFTENDE FINANSMARKED, FUSJONER OG OPPKJØP

1985 1990–1999 2000–2014

1985: Sparebanken ABC ble opprettet 1990: To av landets største forretnings- 2002: Gjensidige NOR Sparebank fusjo- ved fusjon mellom Sparebanken Oslo banker, Bergen Bank og DnC, fusjonerte nerte med Gjensidige Spareforsikring og Akershus, med røtter tilbake til 1822, og dannet Den norske Bank, DnB. Samme dannet Gjensidige NOR. og Fellesbanken. år fusjonerte Sparebanken ABC med 2003: DnB og Gjensidige NOR fusjonerte fire store regionsparebanker og dannet og dannet DnB NOR. Samme år kjøpte Sparebanken NOR. DnB Nordlandsbanken. 1996: DnB kjøpte Vital Forsikring. 2005/2010: DnB kjøpte DnB NORD og ble 1999: DnB og Postbanken fusjonerte. representert i Baltikum og Polen. Sparebanken NOR kjøpte Gjensidige 2011: DnB, Postbanken og Vital Forsikring Bank/Elcon Finans og fikk navnet endret navn til DNB. Gjensidige NOR Sparebank. 10 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

TIL STEDE I NORGE

NORGES LEDENDE FINANSKONSERN

▪▪ Norges ledende finansforetak med 2,1 millioner personkunder og 220 000 bedriftskunder. ▪▪ Fysisk til stede i hele Norge med 137 bankkontorer. Banktjenester gjennom 1 116 Bank i Butikk, 1 377 Post i Butikk og 61 postkontorer. ▪▪ Tilgjengelig på telefon, mail og chat hele døgnet, alle dager, hele året. ▪▪ Norges største mobilbank med over 480 000 brukere og 11,1 millioner besøk i måneden. ▪▪ Norges største nettbank med 1,9 millioner brukere. ▪▪ Tydelig til stede i sosiale medier. Nest største norske kommersielle merkevare på Facebook med 327 000 følgere. ▪▪ Norges største kapitalforvaltningsselskap med rundt 480 000 fondskunder i Norge og 276 institusjonelle kunder i Norge og Sverige. ▪▪ Norges ledende verdipapirforetak. ▪▪ En av Norges største eiendomsmeglere. ▪▪ Leverer livsforsikrings- og pensjonsprodukter til ca. én million personer og har kollektive avtaler med om lag 23 000 bedrifter, kommuner og offentlige foretak. ▪▪ Om lag 227 100 skadeforsikringskunder. ▪▪ 8 752 ansatte i Norge.

MARKEDSANDELER I NORGE

PERSONMARKEDET PER . DESEMBER

UTLÅN FRA INNSKUDD FORSIKRINGSFOND PLASSERING I FOND FINANSINSTITUSJONER

% % % %

BEDRIFTSMARKEDET PER . DESEMBER

UTLÅN FRA INNSKUDD FORSIKRINGSFOND 1) PLASSERING I FOND FINANSINSTITUSJONER

% % % %

DNBs markedsandeler

) Inkluderer oentlig marked. Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansnæringens Fellesorganisasjon. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 11

TIL STEDE INTERNASJONALT

Norge Sverige Danmark Finland

Skottland Estland Latvia England Litauen Tyskland Polen Luxembourg USA – New York Hellas

USA – Houston Kina – Shanghai

Kina – Hong Kong India

Singapore

Brasil

Chile

NORGES MEST INTERNASJONALE FINANSKONSERN ANDEL INNTEKTER I DNBs INTERNASJONALE ENHETER I ANDEL INNTEKTER I DNBs land i tillegg filialer INTERNASJONALE ENHETER I 18 til Norge 87 i Baltikum % 3 312 ansatte utenfor Norge %

En av verdens ledende ANDEL UTLÅN I DNBs shippingbanker INTERNASJONALE ENHETER PER . DESEMBER ANDEL UTLÅN I DNBs INTERNASJONALE ENHETER PER . DESEMBER En betydelig internasjonal aktør innenfor finansiering av energisektoren % En ledende valutabank %

Markedsleder innen Cash Management Internasjonale enheter i Norge og en viktig global samarbeids Norske enheter partner for internasjonale kunder Internasjonale enheter

Norske enheter 12 DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN

Året 2014 ga et solid resultat for DNB, med fremgang i alle forretningsområdene og en vesentlig styrket kapitaldekning.

I flere år har vi snakket om den nye bankvirkeligheten. Den slår innover hele banksektoren med full kraft og har allerede ført til og kommer til å bringe med seg ytterligere fundamentale – DNB har en ambisjon om å bli endringer i bransjens struktur og bankenes virksomhet. den banken som best evner å møte

Det er tre hoveddrivere i den nye bankvirkeligheten. Den første kundenes behov i en tid med høy driveren er strengere reguleringer og høyere kapitalkrav. I 2014 endringstakt. tok vi viktige steg på veien til å oppfylle myndighetenes kapitalkrav og er blant de mest solide bankene i verden.

Den andre driveren er endret kundeadferd. Kundene blir stadig mer digitale, og i 2014 passerte antall månedlige besøk i våre digitale kanaler 18,5 millioner, hvorav 11 millioner på mobil. En halvering av oljeprisen i andre halvdel av 2014 vil få konse- I tillegg kommer bruk av bankens SMS-tjenester. Dette gjør kvenser for norsk økonomi. Oljeinvesteringene, som har vært DNB til Norges største mobilbank. Med lanseringen av Valyou, blant Norges viktigste vekstdrivere, har flatet ut og ventes å kontaktløs betaling på mobil, har DNB også vist at vi skal være avta de neste tre årene. Norsk petroleumsindustri står overfor med i kampen om å utvikle morgendagens betalingsløsninger. en omstilling, med visse ringvirkninger for fastlandsøkonomien. Likevel forventes positiv BNP-vekst og fortsatt lav arbeids Den tredje driveren er vedvarende makroøkonomisk uro. For ledighet. På tross av lavere fart har ikke den makroøkonomiske Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten samlet utviklingen lagt noen demper på etterspørselen etter kreditt. sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom landene. DNB oppnådde en økning i både innskudd og utlån, noe som USA, Kina og India er de store vekstlokomotivene og står for over medførte en vekst i netto renteinntekter på 7,6 prosent fra 2013. halvparten av verdens BNP-vekst. Europa sliter derimot med lav Økt konkurranse i alle segmenter førte til noe reduserte utlåns- vekst, høye gjeldsnivåer og ny usikkerhet knyttet til Hellas. marginer, men i sum bidro utlånsporteføljen til gode resultater. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN 13

DNB har en ambisjon om å bli den banken som best evner å I 2014 lanserte vi et nytt kundeløfte “Til stede. Hver dag. Når møte kundenes behov i en tid med høy endringstakt. Vi har det gjelder som mest”. For oss betyr det at vi skal være til stede derfor definert tre hovedområder som vi skal lykkes med: for kundene i de viktige hendelsene i deres liv, som ved første kapital, kunder og kultur. boligkjøp, oppstart av en bedrift eller børsnotering. Samtidig skal vi være der i hverdagen med digitale tjenester og gode råd. På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte vi Gjennom 2014 leverte over 12 000 DNB-ere hver eneste dag målene om en kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent bevis på dette løftet i møte med kundene. Denne innsatsen har og en egenkapitalavkastning på over 12 prosent. I en verden sikret videre styrking av konsernet og lagt et godt grunnlag for med knapphet på kapital vil effektiv og dynamisk kapitalbruk bli 2015, slik at vi kan fortsette å etterleve vår visjon om “å skape avgjørende for å nå disse målene. Med en kjernekapitaldekning verdier gjennom kunsten å møte kunden”. på 12,7 prosent og en egenkapitalavkastning på 13,8 prosent ved utgangen av 2014 har vi et godt utgangspunkt ved inngangen til 2015.

Etter et lite fall i kundetilfredsheten på vårparten hentet DNB seg opp utover i 2014 og avsluttet litt under nivået ved starten av året. For å sikre fornøyde kunder må vi sørge for gode opplevelser i hvert eneste møte med banken. Innova- sjon og tilstedeværelse er viktige stikkord for hvordan vi skal oppnå dette i året som kommer. Måten vi jobber sammen på er avgjørende for at vi skal lykkes, og det er bakgrunnen for ønsket Rune Bjerke om å skape en felles kultur som i større grad kjennetegnes av Konsernsjef endringskapasitet, engasjement og god ledelse.

SKAPER VERDIER FOR AKSJO- NÆRENE

DNB-AKSJEN

16 Avkastning og aksjekursutvikling 17 Markedsverdi og omsetning 18 Utbyttepolitikk 18 Aksjekapital og aksjonærsammensetning 20 Analytikerdekning 20 Investor Relations 20 Funding og rating 21 Beskatning av aksjonærer etter norsk rett 16 DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

DNB-AKSJEN

Børsåret 2014 var preget av svakt stigende aksjemarkeder frem mot sommeren og stabile kurser til begynnelsen av oktober. Deretter fulgte en periode med svært urolige markeder og et fall i det norske aksjemarkedet drevet av en kraftig nedgang i oljeprisen. Likevel ble DNB-aksjen notert til høyeste kurs noen gang, 126,90 kroner, i slutten av november.

AVKASTNING OG AKSJEKURSUTVIKLING

DNB-aksjen hadde en totalavkastning inkludert utbytte på 4,5 prosent i 2014. Dette var på linje med Oslo Børs’ hovedindeks. Olje- prisen begynte å falle kraftig på slutten av 2014. Bekymring i markedet for at dette kunne føre til lavere vekst i fastlandsøkonomien og høyere nedskrivninger på utlån fikk en negativ effekt på verdien av DNB-aksjen. DNB kom dermed svakere ut enn andre nordiske finanskonsern.

ÅRLIG TOTALAVKASTNING PER . DESEMBER

PROSENT

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Siste år Siste to år Siste tre år Siste ﬁre år Siste fem år Siste seks år Siste syv år Siste åtte år Siste ni år Siste ti år

DNB Nordiske ﬁnanskonsern ¹⁾

Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank.

RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING

DNB sammenlignet med nordiske ﬁnanskonsern, OBX og KBX Lokal valuta. . januar = , kroner = DNBs åpningsnotering i

.. .. .. .. .. .. .. .. . . .. .. .. ..

DNB Nordiske ﬁnanskonsern ¹⁾ OBX ²⁾ KBX ³⁾

Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank. Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs. KBWs europeiske bankindeks. ? DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB-AKSJEN 17

DNB-aksjen har over de siste ti årene vært priset høyere enn egenkapitalen. Dette gjaldt ikke under finanskrisen i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 og heller ikke i slutten av 2011 og gjennom hele 2012, da nedskrivninger på utlån og garantier økte.

UTVIKLING I DNBs AKSJEKURS OG BOKFØRT EGENKAPITAL PER AKSJE ¹⁾

KRONER

DNBs aksjekurs Bokført egenkapital per aksje

Tallene for perioden er justert for aksjeemisjonen høsten .

MARKEDSVERDI OG OMSETNING ?

Ved utgangen av 2014 var DNB, som året før, det tredje største selskapet notert ved Oslo Børs med en markedsverdi på 180 milliarder kroner, en økning på 3 milliarder fra 2013. Rangert etter markedsverdi var DNB det sjette største finanskonsernet i Norden ved utgangen av 2014.

Handelen med DNB-aksjen tok seg opp gjennom 2014 etter noe lavere aktivitet i 2013. Omsetningen i 2014 økte med 16 prosent til 2 011 millioner aksjer, om lag 8 millioner aksjer per dag, hvorav halvparten ble handlet på åpne handelsplasser, hovedsakelig Oslo Børs. Verdien av alle handler i DNB-aksjen økte med 61,4 milliarder kroner til 221,6 milliarder.

NØKKELTALL 2014 2013 2012 2011 2010 Antall aksjer ved utgangen av året (millioner) 1 629 1 629 1 629 1 629 1 629 Antall aksjer omsatt (millioner) 2 011 1 740 2 242 2 500 2 052

Totalverdien av antall aksjer omsatt per dag (millioner kroner) 886 643 584 721 570 Omsetning på åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs) i prosent 49,4 54,5 63,6 63,3 65,0 Omsetning på lukkede handelsplasser (dark pools) i prosent 9,6 9,0 5,6 5,4 4,6 Omsetning utenfor kjente markedsplasser (OTC) i prosent 41,1 36,5 30,8 31,3 30,4 Gjennomsnittlig antall aksjer omsatt per dag (millioner) 8,0 6,9 8,9 10,0 8,2 Antall handledager 250 249 251 253 252

Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,66 Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,6 Sluttkurs ved utgangen av året (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,90 Høyeste sluttkurs (kroner) 126,50 110,80 74,80 90,65 83,15 Laveste sluttkurs (kroner) 98,90 71,00 54,00 51,25 60,95 P/E (pris/inntjening) 8,7 10,1 8,3 7,3 9,5 P/B (pris/bokført verdi) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,20 Utbytte per aksje (kroner) 3,80 2,70 2,10 2,00 4,00 Utdelingsgrad (%) 30,0 25,1 24,8 25,1 46,3 Direkteavkastning (%) 3,16 2,49 2,98 3,42 4,88 Egenkapital per aksje inkl. avsatt utbytte ved utgangen av året (kroner) 97,45 87,15 78,11 72,33 68,27

Verdien av omsetningen som foregikk på åpne markedsplasser, for eksempel Oslo Børs, økte for første gang på tre år, fra 87 til 109 milliarder kroner, mens andelen av totalomsetningen gikk ned med 5 prosentpoeng til 49,4 prosent. På ikke kjente markedsplasser (OTC eller “over-the-counter”) økte omsetningen markant fra 58 til 91 milliarder kroner, en fremgang på 4,5 prosentpoeng til 41,1 prosent. Omsetningen på lukkede markedsplasser, såkalte “dark pools”, økte med 0,6 prosentpoeng til 9,6 prosent eller 21 milliarder kroner. 18 DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

OMSETNING PER MARKEDSPLASS ¹⁾

MILLIARDER KRONER

Åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs) Lukkede handelsplasser dark pools Ikke kjente markedsplasser OTC

Inklusive andre markedsplasser enn Oslo Børs fra og med . mai .

INDEKSER AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRSAMMENSETNING DNB-aksjen var representert i alle relevante indekser på Oslo Børs ved inngangen til 2015, med vektene 11,95, 10,23, Ved utgangen av 2014 var aksjekapitalen 16 288 millioner 13,58 og 8,44 prosent i henholdsvis total-, hoved-, OBX- og kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer pålydende 10 kroner. fondsindeksen. DNB var også representert i internasjonale DNB har om lag 40 000 private og institusjonelle aksjonærer, indekser, men med en relativt lav vekt. der de to største er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For omtale av statens eierskap, UTBYTTEPOLITIKK se ”Eierstyring og selskapsledelse”, pkt. 4 om likebehandling av aksjonærer. Sparebankstiftelsens formål er å være en langsiktig DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape eier i DNB og å understøtte DNB i selskapets videreføring av verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen sparebanktradisjoner. Stiftelsen kan benytte deler av sitt årlige og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og overskudd til bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsens øverste konkurransedyktig avkastning. Alle aksjonærer likebehandles og organ er generalforsamlingen, valgt blant bankens innskytere og har samme mulighet for innflytelse gjennom prinsippet én aksje av fylkesting i østlandsområdet. Generalforsamlingen har valgt – én stemme. et styre på seks medlemmer.

DNB har som mål at mer enn halvparten av konsernets overskudd skal utdeles som utbytte eller benyttes til tilbakekjøp av aksjer, forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det bli tatt hensyn til EIERANDEL FORDELT PÅ TYPE INVESTOR forventet resultat i en normalisert markedssituasjon, eksterne Per . desember Staten v/Nærings rammebetingelser, ambisjoner for utlånsvekst og behov for PROSENT og ﬁskeridepartementet , % kjernekapital. Sparebankstiftelsen DNB , % N O R Andre norske , % E S K K S E Amerikanske , % Konsernet har en ambisjon om en ren kjernekapitaldekning på D N A Britiske , % minimum 14 prosent i henhold til overgangsreglene senest ved L

E Luxemburgske , % utgangen av 2016. Inntil konsernet har nådd målsatt nivå på T U Tyske , % kapitaldekningen, vil behovet for å styrke kapitaldekningen være % Japanske , % styrende for utdelingsgraden. Det er et mål å få til en gradvis Andre utenlandske , % opptrapping frem til utbetaling av utbytte for 2016. Norske investorer: % % Utenlandske investorer: % % tall for i parentes DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB-AKSJEN 19

STØRSTE AKSJONÆRER PER 31. DESEMBER 2014 1) Antall aksjer i tusen Andel i prosent Endring fra 2013 Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 553 792 34,00 0,00 Sparebankstiftelsen DNB 154 400 9,48 (0,40) Folketrygdfondet 100 938 6,20 0,25 MFS Investment Management 27 563 1,69 0,42 SAFE Investment Company 26 378 1,62 (0,04) Blackrock Investments 25 833 1,59 Ny på topp 20 UBS Global Asset Management 21 224 1,30 Ny på topp 20 Vanguard Group 20 916 1,28 (0,24) DNB Asset Management 20 137 1,24 0,10 Fidelity Worldwide Investments 19 880 1,22 (0,42) Saudi Arabian Monetary Agency 17 667 1,08 0,09 Standard Life Investments 17 375 1,07 Ny på topp 20 T Rowe Price Global Investments 16 986 1,04 0,17 KLP Asset Management 15 555 0,96 0,05 Jupiter Asset Management 15 396 0,95 (0,17) Storebrand Investments 14 923 0,92 0,19 BNP Paribas Investment Partners 14 791 0,91 0,12 Henderson Global Investors 13 931 0,86 Ny på topp 20 Schroder Investment Management 13 759 0,84 (0,50) Newton Investment Management 13 725 0,84 0,14 Øvrige aksjonærer 503 629 30,92 (0,16) Totalt 1 628 799 100,00

1) Det reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger.

NORSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL UTENLANDSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL

ANTALL AKSJONÆRER EIERANDEL I PROSENT ANTALL AKSJONÆRER EIERANDEL I PROSENT

, %

, % , % , % , % , % , % , % , % , % > > aksjer mill. aksjer mill. aksjer aksjer aksjer aksjer aksjer aksjer aksjer aksjer

Antall aksjonærer Eierandel i prosent 20 DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

GJENNOMSNITTLIG ANALYTIKERANBEFALING I GJENNOMSNITTLIG KURSMÅL OG AKSJEKURSUTVIKLING I

ANBEFALING KRONER

Kjøp

Hold

Selg . jan. . mars . mai . juli . sept. . nov. . des. . jan. . mars . mai . juli . sept. . nov. . des.

Vektet gjennomsnitt DNBs aksjekurs Analytikernes kursmål

ANALYTIKERDEKNING som ikke blir hele markedet til del. Informasjon om hendelser av kurssensitiv art som vil ha ekstraordinær innvirkning på Det er i DNBs interesse at det jevnlig publiseres aksjeanalyser resultatet, skal offentliggjøres når den foreligger, slik at hele av høy kvalitet som reflekterer informasjonen som distribueres markedet får informasjonen samtidig. til aksjemarkedet. DNB-aksjen følges aktivt av 34 meglerhus, hvorav 13 nordiske. DNB legger stor vekt på å gi relevant og Investor Relations bistår konsernet med å sikre en effektiv pris- fullstendig informasjon slik at alle investorer og analytikere til dannelse for selskapets aksjer på børs, håndtere forventninger enhver tid behandles likt. En oversikt over analytikere som følger til aksjen i markedet og skape god likviditet. aksjen, finnes på dnb.no/ir. Daglig kontakt med investorer og analytikere håndteres av avdelingen Investor Relations. Les mer om likebehandling av aksjonærer under punkt 4 i Eierstyring og selskapsledelse på side 30. Gjennom hele 2014 var analytikernes kursmål på DNB-aksjen høyere enn faktisk aksjekurs, noe som illustrerte analytikernes FUNDING OG RATING tro på konsernet og forventninger om fortsatt god lønnsomhet. Majoriteten av anbefalingene var i favør av kjøp gjennom hele I DNB-konsernet er det to selskaper som utsteder gjeldspapirer. 2014. Nedgang i aksjemarkedet og fallende oljepris resulterte DNB Bank ASA utsteder senior lån og ansvarlige lån, mens i at DNB-aksjen den siste delen av 2014 og ved inngangen til datterselskapet DNB Boligkreditt AS utsteder obligasjoner 2015 ble handlet til en vesentlig lavere kurs enn analytikernes med fortrinnsrett, OMF. Det norske regelverket krever at OMF anslag. I starten av 2015 nedjusterte noen analytikere sine utstedes av en separat juridisk enhet. estimater som følge av økt usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien. Ettersom det norske kapitalmarkedet er av begrenset størrelse, må DNB dekke deler av sitt totale lånebehov i de internasjonale INVESTOR RELATIONS kapitalmarkedene. En betydelig andel av den internasjonale finansieringen gjennomføres i euro-markedet, men DNB har DNB Investor Relations skal gi informasjon til og kommunisere også etablerte låneprogrammer i USA, Australia og Japan. med aktørene i kapitalmarkedet, herunder aksjonærer, potensielle investorer, analytikere, porteføljeforvaltere, investerings- DNB jobber kontinuerlig med å forbedre bankens kreditt banker og andre som har interesser i selskapets aksjer. Formålet vurdering. Dette er viktig, siden høyere kredittvurdering vil med Investor Relations er først og fremst å gi markedet et føre til lavere finansieringskostnader over tid. korrekt bilde av selskapets aktiviteter og fremtidsutsikter. All børssensitiv informasjon må gis samtidig til alle markedsaktører. DNB Bank ASA blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody’s, DNB følger således Oslo Børs’ IR-anbefaling fra juni 2014. Standard & Poor’s og DBRS (Dominion Bond Rating Service). Ratingen for DNB Bank ASA var per 31. desember 2014 A1 fra I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser Moody’s, A+ fra Standard & Poor’s og AA fra DBRS. Ratingen fra arrangerer Investor Relations presentasjoner for å bidra til økt Moody’s hadde “negative outlook”, mens ratingene fra Standard & forståelse for forretningsdriften. I tillegg avholder avdelingen Poor’s og DBRS hadde “stable outlook”. Utviklingen de siste fem møter, med og uten konsernets ledelse, for eksisterende og årene har vært stabil, med unntak av ratingen fra Moody’s, som potensielle investorer i Norge og i utlandet. Investor Relations ble nedjustert i mai 2012. pleier kontakt med investorer i både egenkapital- og gjelds- markedet. Presentasjoner som benyttes i møter med enkelt OMF utstedt av DNB Boligkreditt rates AAA fra Standard & investorer, avviker ikke fra det som tidligere er offentliggjort av Poor’s og Aaa fra Moody’s, begge med “stable outlook”. konsernet. Enkeltinvestorer får heller ikke muntlig informasjon DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB-AKSJEN 21

KREDITTRATING FOR DNB BANK ASA

AAA/Aaa

AA+/Aa1

AA/Aa2

AA-/Aa3

A+/A1

A/A2

A-/A3

BBB/Baa

B/Ba

B/B 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Standard & Poor’s Moody’s DBRS

BESKATNING AV AKSJONÆRER ETTER NORSK RETT

Aksjeselskap og tilsvarende selskap som aksjonær Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere Fritaksmetoden i skattelovens paragraf 2-38 innebærer at aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. aksjonærer som er organisert som aksjeselskap mv., i stor Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi grad er fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter som har aksjer og andeler som faller inn under fritaks Utenlandsk aksjonær metoden, som underliggende objekt. Tap ved realisasjon Gevinst ved realisasjon av aksjer er som hovedregel ikke av aksjer og andeler er på den annen side som utgangspunkt skattepliktig til Norge når aksjonæren er hjemmehørende ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden gjelder både for i utlandet. selskapsaksjonærer mv. hjemmehørende i Norge og i utgangspunktet for tilsvarende selskapstyper hjemme Utenlandske aksjonærer er i utgangspunktet skattepliktige hørende i utlandet. For aksjeutbytte som faller inn under til Norge for mottatt utbytte dersom utbyttet er utdelt fra et fritaksmetoden, og utdeling fra deltagerlignet selskap skal aksjeselskap hjemmehørende i Norge (kildeskatt). For aksjo- det som hovedregel foretas 3 prosent inntektsføring. nærer som er fysiske personer bosatt i utlandet, skal det trekkes og utlignes kildeskatt på utbytte. Det er selskapet Fysisk person som aksjonær som utbetaler utbytte, som plikter å foreta forskuddstrekk til For aksjonærer som er fysiske personer bosatt i Norge, dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. Norsk kildeskatte- gjelder aksjonærmodellen. Denne innebærer at utbytte sats på utbytte er 25 prosent. I skatteavtaler mellom Norge på aksjer og gevinst ved salg av aksjer beskattes med og andre land er imidlertid kildeskattesatsen ofte redusert, 27 prosent ut over et skjermet beløp (skjermingsfra normalt til 15 prosent. Dersom aksjonæren er skattemessig draget). Tilsvarende gis det fradragsrett for tap ved salg bosatt i en annen EØS-stat, har vedkommende krav på av aksjer. fradrag for skjerming.

Reglene om skjerming skal sikre at en inntekt tilsvarende Utbytte som betales til selskaper som kvalifiserer for fritak normalavkastningen på en aksjonærs investering i selskapet etter fritaksmetoden, og som er hjemmehørende innenfor ikke skattlegges som utbytte. For hvert år skal det beregnes EØS-området, vil i utgangspunktet være fritatt for norsk et skjermingsfradrag som danner grunnlag for hvor stort kildeskatt. Det er en forutsetning at selskapet er den reelle utbytte personlige aksjonærer kan motta uten beskatning. rettighetshaver til utbyttet.

22 KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 GOD STYRING SKAPER TILLIT

STYRING OG ORGANISERING

24 Kort om DNBs virksomhetsstyring 25 Juridisk struktur 26 Styret 28 Eierstyring og selskapsledelse 48 Konsernledelsen 52 Styringsmodell 54 Kundesegmenter: 54 Personkunder 58 Små og mellomstore bedriftskunder 62 Store bedrifter og internasjonale kunder 66 Styrende organer 24 STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

KORT OM DNBs VIRKSOMHETSSTYRING

DNB ASAs øverste organ er generalforsamlingen, som består Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for av selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen velger aksjonæ- forretningsdriften. Styret har fra 1. januar 2015 tre underutvalg: renes medlemmer til representantskapet og kontrollkomiteens risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget. og valgkomiteens medlemmer. Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen for virksomheten. valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse av selskapet. Organiseringen skal sikre at konsernet raskt Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, produkter og tjenester som møter kundenes behov. I tillegg forskrifter og retningslinjer. sørger støttefunksjonene for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten. Les mer om organisering av kunde- Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med segmenter senere i dette kapitlet. styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Represen- tantskapet velger selskapets styre. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING 25

Virksomhetsstyring A ksjonær- og ansattevalgte organer GENERALFORSAMLING VALGKOMITÉ

REPRESENTANTSKAP KONTROLLKOMITÉ

STYRE

Styrets revisjonsutvalg Styrets utvalg for risikostyring Kompensasjonsutvalg

KONSERNSJEF K Kommunikasjon Konsernfinans onsernledelse

Risikostyring HR konsern

Personmarked Bedriftsmarked Storkunder og Wealth Markets Produkt IT og Operations Norge Norge internasjonal Management

Juridisk struktur

DNB ASA

DNB Asset Management DNB Bank ASA DNB Livsforsikring AS DNB Skadeforsikring AS Holding AS

Vesentlige datterselskaper:

DNB Nærings- DNB DNB DNB DNB DNB Invest DNB Eiendom AS megling AS Meglerservice AS Boligkreditt AS Næringskreditt AS Luxembourg S.A. Denmark A/S

AS DNB Pank AS DNB Banka AB DNB Bankas Bank DNB DNB Capital LLC DNB Asia Ltd. (Estland) (Latvia) (Litauen) Polska S.A. 26 STYRING OG ORGANISERING / STYRET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRET

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Fødselsår 1954 1962 1945 1955 1952 1958 1971 1963 Fødselsår

Styreleder i DNB og Nestleder i styret i DNB Styremedlem i DNB og Ansattevalgt styremedlem i Ansattevalgt styremedlem i Ansattevalgt styremedlem Styremedlem i DNB fra juni Styremedlem i DNB siden DNB Bank siden 2008 siden 2012 (styremed- nestleder i styret i DNB Bank DNB og DNB Bank siden 2011. DNB siden 2011. i DNB og DNB Bank siden 2014. Medlem av revisjons 2012 (tidligere styremedlem (styremedlem siden lem siden 2008). Leder siden 2011. Medlem av 2012. utvalget og risikoutvalget. i DNB Bank 2010–2012). Rolle i styret 1999) og leder av av revisjonsutvalget og revisjonsutvalget og Medlem av kompensasjons Rolle i styret kompensasjonsutvalget. risikoutvalget og medlem av risikoutvalget. utvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget. risikoutvalget.

Cand. jur. fra Universitetet i Siviløkonom og autori- Sosialøkonom fra Ansatt i Ringsaker Sparebank Hovedverneombud og Bedriftsøkonom fra Handels- Siviløkonom fra Norges Sivilingeniør og Master of Oslo. Mangeårig admini sert finansanalytiker fra Universitetet i Oslo. Ulike i 1977 og heltids tillitsvalgt tillitsvalgt i DNB. Ble ansatt høyskolen BI og flere kurs Handelshøyskole. CEO i Technology Management strerende direktør og eier Norges Handelshøyskole. stillinger i Norges Bank fra siden 1986. som assurandør i 1988 og innen ledelse fra samme sted. Elkjøp Nordic AS. Tidligere fra NTNU. Konserndirektør i av Tanum AS. Tidligere Administrerende direktør slutten av 60-tallet, sist som har jobbet som markedssjef Ansatt i DNB siden 1983 og Chief Operating Officer for Telenor og administrerende Bakgrunn styremedlem i DnB Holding, i E-CO Energi. Tidligere visesentralbanksjef. i salg og som driftsleder ved valgt som konsernhovedtil- Statoil ASA – Retail Europe direktør for Telenor Norge. Bakgrunn Den norske Bank og Vital administrasjons- og Kundesenteret i DNB. litsvalgt i Finansforbundet og CEO for Plantasjen ASA Tidligere teknologidirektør i Forsikring. finansdirektør i NRK og DNB i 2012. og Rema Industrier AS. Telenor og leder for Telenors konserndirektør økonomi og fastnettvirksomhet i Norge finans i SpareBank 1 Gruppen. samt administrerende direktør Erfaring fra Kreditkassen. for Conax.

Styreleder i Stiftelsen Styreleder i Oslo Lysverker, Tidligere Alternate Executive Styremedlem i DNB også i Har tidligere fem års erfaring Har vært og er styreleder Tidligere styreleder i Data Litteraturhuset, Kilden Opplandskraft DA og Director i International tidligere perioder og tidligere fra styrene i Den norske Bank eller -medlem i en rekke Respons og styremedlem IKS og Oslo Kino AS. Energi Norge. Tidligere Monetary Fund, forretnings styremedlem i Gjensidige og DnB Holding. norske bedrifter. Styreleder i EMGS og Ekornes, samt Andre Nestleder i styret for Oslo politisk sekretær for Høyres fører for Statens Banksikrings NOR Sparebank. Nestleder i Elkjøp Norge AS og Lefdal medlem av EU-kommisjonens Andre sentrale verv Universitetssykehus HF og stortingsgruppe. fond og styremedlem i Oslo for Finansforbundet avd. Elektromarked AS. Tidligere rådgivende gruppe for sentrale verv Henie-Onstad Kunstsenter. Børs. Deltok i ulike komiteer Hedmark. styreleder i Statoil Norge AS. IKT-spørsmål. Styremedlem i Cappelen og ekspertgrupper, bl. a. i Damm, Try AS og IRIS. komiteen for etiske retnings- Tidligere styreleder i NRK linjer for Statens Pensjonsfond og nestleder for styret i Den i 2002. norske Opera.

13 av 13 13 av 13 13 av 13 13 av 13 12 av 13 13 av 13 6 av 13 12 av 13 (valgt inn i styret 18. juni 2014) Antall Antall styremøter styremøter i 2014 i 2014

300 000 6 111 225 8 485 1 040 222 0 0

Antall Antall aksjer 1) aksjer 1)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRET 27

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Fødselsår 1954 1962 1945 1955 1952 1958 1971 1963 Fødselsår

13 av 13 13 av 13 13 av 13 13 av 13 12 av 13 13 av 13 6 av 13 12 av 13 (valgt inn i styret 18. juni 2014) Antall Antall styremøter styremøter i 2014 i 2014

300 000 6 111 225 8 485 1 040 222 0 0

Antall Antall aksjer 1) aksjer 1)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. 28 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Ledelsen og styret i DNB vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. DNB avlegger en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse.

Regnskapslovens paragraf 3-3b, 2. ledd (redegjørelse om foretaksstyring)

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan regnskapslovens 5. Vedtektsbestemmelse som helt eller delvis utvider eller paragraf 3–3b, 2. ledd er dekket i DNB. Inndelingen refererer til fraviker bestemmelser i allmennaksjelovens kapittel 5 nummerering i paragrafen. DNB ASA har ingen vedtektsbestemmelser som avviker fra allmennaksjelovens kapittel 5, som omhandler 1–3. Angivelse av anbefaling som DNB følger, opplysning generalforsamlingen. om hvor anbefalingen er tilgjengelig og begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalingen 6. Sammensetningen til ledende organer samt en Strukturen for eierstyring og selskapsledelse i DNB-konsernet beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og er basert på norsk lov. DNB følger den norske anbefalingen for retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid eierstyring og selskapsledelse utgitt 30. oktober 2014 av Norsk Se punktene 6, 7, 8 og 9 under Norsk anbefaling for eierstyring utvalg for eierstyring og selskapsledelse, NUES. Anbefalingen og selskapsledelse nedenfor. er tilgjengelig på nues.no. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen 7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og etterleves nedenfor. utskiftning av styremedlemmer Se punkt 8 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps 4. Beskrivelse av hovedelementene i konsernets ledelse nedenfor. systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen 8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret Se punkt 10 B under Norsk anbefaling for eierstyring og adgang til å beslutte å kjøpe tilbake eller utstede egne selskapsledelse nedenfor. aksjer eller egenkapitalbevis Se punkt 3 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps ledelse nedenfor. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 29

Norsk anbefaling for eierstyring og investor. Målet for aktivt eierskap eller eierskapsutøvelse er å selskapsledelse påvirke selskaper i ønsket retning.

Samfunnsansvar, helse, miljø og sikkerhet samt likestilling er Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i nærmere beskrevet i egne kapitler i årsrapporten og i styrets anbefalingen er fulgt opp i DNB. årsberetning. DNBs årlige samfunnsansvarsrapport redegjør for konsernets mål, retningslinjer, tiltak og resultater innen PUNKT 1 bærekraftig utvikling. Rapporten er tilgjengelig på konsernets nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og Ansatte og tillitsvalgte i DNB-konsernet er i henhold til konser- hvordan denne etterleves i DNB. Det er redegjort for ett avvik nets retningslinjer for informasjonsbehandling pålagt taushets- under punkt 7 og ett i punkt 14. plikt om den informasjonen de i sitt arbeid får kjennskap til om konsernets eller kunders forhold. Taushetsplikten gjelder ikke DNBs visjon er: Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden. bare overfor utenforstående, men også i forhold til kolleger som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Visjonen og verdiene ligger til grunn for konsernets regler for Reglene gjelder også opplysninger om konsernets strategi og etikk og samfunnsansvar. markedsplaner og andre forhold av konkurransemessig betydning. De enkelte ansatte eller tillitsvalgte er selv ansvarlige for Verdiene som skal støtte opp under visjonen, er hjelpsom, å holde seg orientert om de generelle og spesielle reglene om profesjonell og initiativrik. taushetsplikt som gjelder innenfor deres arbeidsområde. Videre skal ingen medarbeider i DNB, via datasystemene eller på annen DNB tar hensyn til miljøet, sosiale forhold og temaer knyttet måte, aktivt søke opplysninger om andre medarbeidere, kunder til styring og ledelse i utviklingen av produkter og tjenester, eller utenforstående når det ikke er nødvendig for vedkom rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger og mendes arbeid i selskapet. produksjon og drift, inkludert forholdet til leverandører. Slik ansvarlig forretningsvirksomhet vil bidra til redusert risiko og Avvik fra anbefalingen: Ingen lavere kostnader, nye forretningsmuligheter, stolte og motiverte medarbeidere og et godt omdømme. På denne måten bidrar PUNKT 2 arbeidet med samfunnsansvar til bærekraftig utvikling og til å skape merverdi i møte med kundene. VIRKSOMHET DNBs formål er å drive bank-, forsikrings- og finansierings DNB-konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard og god virksomhet samt tilknyttet virksomhet innenfor rammen eierstyring og selskapsledelse. Etikkreglene fastslår at medar- av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene til beidere, medlemmer av styrende organer, innleid personell og DNB ASA finnes i sin helhet på konsernets nettside, konsulenter i konsernet skal opptre med respekt og omtanke, dnb.no/generalforsamling. Styrets årsberetning inneholder og at kommunikasjonen skal være åpen, sannferdig og tydelig. en redegjørelse for konsernets mål og strategier, og markedet DNBs etikkregler omhandler også korrupsjon, habilitet, taus- oppdateres gjennom investorpresentasjoner i forbindelse med hets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og kvartalsvis finansiell rapportering, kapitalmarkedsdager og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel egne temapresentasjoner. og relevante privatøkonomiske forhold. I de årlige strategiprosessene vurderer styret om de mål og Konsernets etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal retningslinjer som følger av strategiene, er entydige, dekkende, informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom godt operasjonalisert og lettfattelige for de ansatte. Alle han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeld vesentlige retningslinjer er tilgjengelige for de ansatte via ende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd DNBs intranett eller på annen måte. på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, Avvik fra anbefalingen: Ingen skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på etikkreglene kan medføre konsekvenser for ansettelses PUNKT 3 forholdet. Reglene finnes i sin helhet på konsernets nettside, dnb.no/om-oss/samfunnsansvar. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys DNB ønsker å være en aktiv eier gjennom sine ulike roller som av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For nærmere 30 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper DNB PUNKT 4 legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i konsernets kapitaldekning, vises LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER det til konsernets rapport om risiko og kapitalstyring (Pilar 3), OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE som er publisert på konsernets nettside dnb.no/ir. DNB ASA har én aksjeklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle aksjonærer skal like- I 2013 vedtok EU kapitaldekningsdirektivet CRD IV, som behandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle aksjer har stiller nye krav til både egenkapital, langsiktig finansiering og lik stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende likviditetsreserver. Regelverket vil bli gradvis innfaset frem mot aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier 2019. Se nærmere omtale av både regelverket og hvordan det at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. skal implementeres i Norge i kapitlet Nye rammebetingelser. I tilfeller der styret ber generalforsamlingen om fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer, skal dette skje i markedet til børskurs. Styret vurderer konsernet som tilfredsstillende kapitalisert i forhold til nåværende regulatoriske krav. DNB fortsetter Største aksjonær tilpasningene til nye likviditets- og kapitalkrav som ventes Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet er DNB ASAs største innført i løpet av de nærmeste årene. Konsernets finansierings- aksjonær med en eierandel på 34 prosent. I henhold til Statens aktiviteter i perioden frem til et nytt og strengere regelverk er eierskapsmelding (Meld. St. 27 2013-2014 Et mangfoldig og på plass vil være innrettet mot en gradvis tilpasning til et slikt verdiskapende eierskap) er formålet med statens eierskap regelverk. i DNB ASA å opprettholde et stort og kompetent finans konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal Utbytte drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere DNB har som overordnet mål å skape langsiktige verdier for konkurransemessig avkastning. Regjeringen viser til at en statlig sine eiere, dels gjennom en positiv kursutvikling og dels gjennom eierandel som gir negativ kontroll, bidrar til dette. Regjeringen en forutsigbar utbyttepolitikk. Det langsiktige målet er å dele vil derfor opprettholde statens eierandel i DNB ASA og ser det ut mer enn 50 prosent av overskuddet. Nye reguleringer stiller ikke som aktuelt å redusere eierandelen til under 34 prosent. høyere krav til kapitaldekning, og styret vil derfor i en periode foreslå et lavere utbytte. Forvaltningen av aksjene hos departementet skjer gjennom eierskapsavdelingen. Forvaltningen er underlagt spesielle Tilbakekjøp av aksjer retningslinjer som blant annet fastslår at staten ikke kan ha For å ha fleksibilitet i kapitalstyringen har styret i tidligere representanter i styret eller representantskapet i finans perioder anmodet generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe institusjoner, men skal gjennom deltagelse i valgkomiteen sikre tilbake egne aksjer. Det har tidligere vært inngått avtale med at selskapets organer får en sammensetning som representerer staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer alle aksjonærgrupper. Retningslinjene stiller blant annet krav om at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en at departementet skal opptre på en måte som bidrar til like forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten, slik at behandling av DNBs aksjonærer. statens eierandel holdes konstant. For å optimalisere selskapets kapitalsituasjon ga generalforsamlingen 24. april 2014 styret Nest største aksjonær fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil Sparebankstiftelsen DNB er nest største aksjonær med en 325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent av selskapets aksje- eierandel på 9,48 prosent ved utgangen av desember 2014. kapital. Aksjene skal kjøpes på regulert marked. Hver aksje kan Norsk lovgivning krever at stiftelsen skal ha et langsiktig og kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Ervervede aksjer skal stabilt formål med sitt eierskap i konsernet. For å skaffe midler til innløses i henhold til allmennaksjelovens regler om kapitalned sin virksomhet har stiftelsen et behov for å oppnå høyest mulig settelse. Fullmakten er gyldig i 12 måneder regnet fra general risikojustert avkastning på sin forvaltede kapital. Mer informa- forsamlingens beslutning. sjon finnes på sparebankstiftelsen.no.

Kapitalforhøyelse Vedtektene for DNB ASA slår fast at dersom Sparebankstiftelsen Det foreligger for tiden ingen styrefullmakt til å foreta kapital- DNB eier 10 prosent eller mer av DNB ASAs aksjekapital, skal forhøyelse i DNB ASA. spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer i DNB Bank ASA behandles av generalforsamlingen i DNB ASA. Det samme Avvik fra anbefalingen: Ingen gjelder spørsmål om fusjon eller fisjon av banken, avhendelse av en vesentlig del av bankens virksomhet eller utstedelse av aksjer i banken til andre enn DNB ASA. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 31

Transaksjoner med nærstående PUNKT 6 Styreinstruksen i DNB ASA slår fast at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der GENERALFORSAMLING OG KONTROLLKOMITÉ vedkommende eller nærstående parter må anses for direkte Generalforsamling eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i Øverste myndighet i DNB er generalforsamlingen, som repre- saken. Det samme følger av konsernets etikkregler. Den enkelte senterer DNBs aksjonærer. Ordinær generalforsamling skal i plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av april måned av en sak. Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og hvert år. Innkalling og påmeldingsskjema sendes aksjonærene og styremedlemmer eller konsernsjef. Styret skal også godkjenne publiseres på konsernets nettside senest 21 dager før general avtaler mellom selskapet og tredjepart der et styremedlem eller forsamlingsdatoen. Prosedyre for stemmegivning og for å konsernsjefen må antas å ha en særlig interesse. fremsette forslag er angitt i innkallingen.

Styrets medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte I henhold til vedtektene ledes generalforsamlingen av repre- har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet sentantskapets leder, som bidrar til uavhengig møteledelse. eller annet selskap i DNB-konsernet. Det samme gjelder om På generalforsamlingen deltar minst styreleder fra styret, avtalen inngås av et selskap utenfor DNB-konsernet hvor styre- minst én representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. medlemmet er eier, styremedlem eller ledende ansatt. Melding Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar skal gis til styrets leder med kopi til Konsernsekretariatet. konsernsjef, konserndirektør finans, konserndirektør revisjon og fagspesialister. Generalforsamlingsprotokollen er tilgjengelig på Styrets medlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør dnb.no/generalforsamling. ikke påta seg særskilte oppdrag for selskaper i DNB-konsernet ut over styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret Generalforsamlingen velger aksjonærenes medlemmer til informeres. Honorar for slike oppdrag skal godkjennes av styret. representantskapet og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Avstemningsopplegget gir mulighet for å stemme For konsernets øvrige tillitsvalgte og ansatte er transaksjoner separat på hvert enkelt medlem av de ulike organene. General- med nærstående utførlig behandlet i og regulert av konsernets forsamlingen velger også ekstern revisor. etikkregler. Generelt er en ansatt eller tillitsvalgt definert som inhabil dersom det foreligger omstendigheter som kan føre til at Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Beslut- han eller hun av andre kan oppfattes å legge vekt på annet enn ninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhendelse av en DNB-konsernets interesser. Ansatte må være oppmerksomme vesentlig del av DNB Bank ASAs virksomhet eller utstedelse av på mulige interessekonflikter dersom de kombinerer tillitsverv aksjer i banken til andre enn DNB ASA krever tilslutning fra minst med andre roller i konsernet. to tredeler av både de avgitte stemmene og aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom DNB-konsernet og nærstående vil styret, med mindre det gjelder saker som Det er mulig for aksjonærene å gi fullmakt til andre. Det behandles av generalforsamlingen etter reglene i allmenn oppnevnes også en person som kan stemme for aksjonærene aksjeloven, sørge for at det foreligger en verdivurdering fra som fullmektig. Fullmaktsskjemaet søkes så langt det er mulig en uavhengig tredjepart. Dette gjelder også ved eventuelle utformet slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal transaksjoner mellom selskaper i DNB-konsernet der det er behandles og kandidater som skal velges. minoritetsaksjonærer. Ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående parter omtales i en egen note til årsregnskapet. Styret kan også bestemme at aksjonærene i en periode før generalforsamlingen skal kunne avgi sin stemme skriftlig, Avvik fra anbefalingen: Ingen herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

PUNKT 5 Kontrollkomité Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på FRI OMSETTELIGHET en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, Aksjene i DNB ASA er notert på Oslo Børs og er fritt forskrifter og retningslinjer. Komiteen skal også føre tilsyn med omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger at styret og konsernsjefen har tilstrekkelig tilsyn og kontroll for omsetteligheten. med datterselskapene. I den utstrekning den finner det påkrevet skal komiteen undersøke konsernets protokoller, regnskap, Avvik fra anbefalingen: Ingen korrespondanse og beholdninger, såvel konsernets egne som deponerte. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og to varamedlemmer som er valgt av generalforsamlingen. 32 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Varamedlemmene stiller fast i kontrollkomitémøtene. Kontroll Det er representantskapets ansvar å velge styret. Representant komiteen avholdt ni møter i 2014. skapet har 30 medlemmer, hvorav 20 er aksjonærvalgte medlemmer som velges av generalforsamlingen. Det legges Avvik fra anbefalingen: Ingen vekt på bred representasjon fra selskapets aksjonærer. Videre velges ti representanter av og blant de ansatte. I 2014 hadde PUNKT 7 representantskapet tre møter.

VALGKOMITÉ Styret Generalforsamlingen og representantskapet har i samsvar Styret har inntil 12 medlemmer, hvorav inntil åtte aksjonær- med DNB ASAs vedtekter etablert en valgkomité som består valgte representanter og fire ansatterepresentanter. Ingen i av fire medlemmer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks konsernledelsen er medlemmer av styret. Ved valg av styrets for komiteens arbeid. Valgkomiteen skal bestå av eiere eller medlemmer søkes behovet for både kontinuitet og uavhengig- representanter for eiere og så langt som mulig representere hele het oppnådd i tillegg til en balansert styresammensetning. aksjonærfellesskapet. Ingen styremedlemmer eller represen Medlemmer av styret, representantskapet eller kontroll tanter for ledelsen er medlem av valgkomiteen. komiteen kan ikke ha slike tillitsverv i et sammenhengende tidsrom på mer enn 12 år eller i mer enn 20 år totalt. Medlem- Valgkomiteens instruks fastsetter at det bør tilstrebes rotasjon mene velges for inntil to år av gangen. Per 31. desember 2014 av komiteens medlemmer. Komiteen ledes av representant hadde styret åtte medlemmer, hvorav fem aksjonærvalgte og skapets leder, og medlemmene velges av generalforsamlingen tre ansattevalgte representanter. Tre av styrets medlemmer var for inntil to år av gangen. kvinner, hvorav to var aksjonærvalgte representanter og én var ansatterepresentant. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til generalforsamlingen for valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltagelse på og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Videre styremøter i 2014 er beskrevet i presentasjonen av styret i dette avgir valgkomiteen innstilling til representantskapet for valg kapitlet og på konsernets nettside. Styret vurderer medlem- av styrets aksjonærvalgte medlemmer. Innstillingen skal gi menes uavhengighet, og konklusjonen er anmerket i oversikten relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og uavhengig- over styrende organer. Ved innstilling av nye styremedlemmer het. Valgkomiteen foreslår også honorar for medlemmer av foretas en egnethetsvurdering som blant annet omfatter organer nevnt ovenfor. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes vurdering av uavhengighet. Vurderingen følges opp årlig ved av generalforsamlingen. Informasjon om valgkomiteen og frister skriftlig bekreftelse fra styremedlemmene. Konsernet har for å gi innspill finnes på dnb.no/generalforsamling. iverksatt prosesser for å ha løpende kontroll over hvilke andre oppdrag styremedlemmene innehar. Se også beskrivelse Valgkomiteen avholdt ti møter i 2014, hvor det blant annet ble i punkt 4 ovenfor om transaksjoner med nærstående parter. avgitt innstilling på valg av nye medlemmer til representantskapet, I presentasjonen av styret fremkommer eventuelle oppdrag herunder leder og nestleder. Det ble videre innstilt på valg av medlemmene har for konsernet og vesentlige oppdrag og verv medlemmer til styret, kontrollkomiteen og valgkomiteen. Valg i andre selskaper og organisasjoner. komiteen gjorde også forberedelser til saker til behandling i 2015. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet. I Avvik fra anbefalingen: NUES anbefaler at valgkomiteens leder blir valgt oversikten over styrende organer fremkommer hvor mange av generalforsamlingen. I DNB velges valgkomiteens leder indirekte av aksjer i DNB-konsernet som var eid av medlemmene av styrende representantskapet, ettersom lederen av representantskapet i henhold organer og deres nærstående parter per 31. desember 2014. til vedtektene også skal være leder av valgkomiteen. Avvik fra anbefalingen: Ingen PUNKT 8 PUNKT 9 REPRESENTANTSKAP OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET STYRETS ARBEID Representantskap Styrets oppgaver Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med styrets Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Representantskapet arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styre- treffer avgjørelser basert på styrets forslag i saker knyttet til behandles, konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor betydelige investeringer, målt i forhold til selskapets samlede styret og regler for innkalling og møtebehandling. Styrets ressurser, og i saker vedrørende rasjonaliseringer eller omlegging instruks er tilgjengelig på dnb.no. Styret utarbeider en årlig av driften som vil medføre en større endring i arbeidsstyrken. plan for sitt arbeid som dekker oppgaver som er fastsatt i lover, DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 33

STYRETS ARBEID I 2014

JAN FEB MARS APR MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES

Strategi

Finansiell plan

Årsrapport

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Pilar 3-rapport

Årlig gjennomgang av risk appetite

Årlig ICAAP

Årlig gjennomgang kredittstrategier

Månedlig status – økonomisk resultat

Månedlig status – risikostyring

Årsrapport samfunnsansvar

Evaluering av konsernsjef

Foreløpig årsregnskap 2013

Kvartalsregnskap og risikorapport

Gjennomgang av operasjonell risiko, internkontroll og compliance-rapport

Fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte

Styreevaluering

forskrifter, myndighetsvedtak, vedtekter og vedtak i general- for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon er forsamlingen og representantskapet. Styret har også fastsatt forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten. instruks for konsernsjefen. Styrets ansvar, gjennomgang og rapportering av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt 10 nedenfor. Styret frem Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeids- legger også erklæring med forslag til retningslinjer for godt form som gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas gjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen, se nærmere en evaluering av styrets kompetanse, samlet og for hvert enkelt i punkt 12 nedenfor. Se oversikt over styrets arbeid i 2014 styremedlem. ovenfor.

Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Styrets nestleder gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av fungerer som møteleder i tilfeller der styreleder ikke kan eller bør virksomheten. Styret fastsetter DNBs årlige planprosess med lede styrets arbeid. Dersom verken styrets leder eller nestleder overordnede mål og strategiske valg for konsernet samt budsjett er til stede, velger styret en leder for styrebehandlingen. og finansielle treårsplaner for konsernet og forretningsom rådene. Videre holder styret seg orientert om DNBs økonomiske Konsernsjefen forbereder saker som skal behandles av styret stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrap- i samråd med styrets leder. Det legges vekt på at sakene porter og en månedlig gjennomgang av finansiell stilling og forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende utvikling. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand behandlingsgrunnlag. 34 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Styreutvalg for revisjon og risikostyring Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3- Styreutvalg for revisjon og risikostyring bestod i 2014 av inntil rapporten, inneholder en beskrivelse av risikostyring og ramme- fire av styrets uavhengige medlemmer. For å tilpasse styrets struktur, kapitalstyring og kapitalberegning, i tillegg til vurdering organisering av utvalg til endringer i finansieringsvirksomhets- og oppfølging av ulike typer risikoer. Videre redegjøres det for loven paragraf 2-9b og kapitalkravsforskriften paragraf 47-4 ble DNBs tilpasninger til og oppfyllelse av regelverket om kapital- Styreutvalg for revisjon og risikostyring fra januar 2015 delt i to krav. Rapporten er tilgjengelig på konsernets nettsider dnb.no/ir. separate utvalg: Styrets revisjonsutvalg, revisjonsutvalget, og Styrets utvalg for risikostyring, risikoutvalget. Utvalgene har Avvik fra anbefalingen: Ingen uendrede arbeidsoppgaver innenfor sine respektive ansvars områder og består av de samme medlemmene. A) Organisering, gjennomføring og oppfølging Internkontrollen i DNB bygger på rammeverket fra Committee Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions, styret. Medlemmene velges for inntil to år, og leder oppnevnes COSO. COSO er et rammeverk med fem nivåer: for ett år av gangen. Utvalgene skal samlet ha den kompetansen som ut fra konsernets organisasjon og virksomhet er nødvendig 1. Kontrollmiljø for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i 2. Risikovurdering: vurdering av interne og eksterne forhold utvalgene skal være uavhengig av virksomheten. Minst ett av som påvirker måloppnåelse medlemmene i revisjonsutvalget skal ha kvalifikasjoner innen 3. Kontrollaktiviteter: retningslinjer og prosedyrer som skal regnskap og/eller revisjon. Medlemmene av utvalgene (tidligere sikre at risikoer reduseres og håndteres på en effektiv måte Styreutvalg for revisjon og risikostyring) står oppført i over- 4. Informasjon og kommunikasjon: prosesser som sikrer at sikten over styrende organer. Utvalgenes formål, oppgaver relevant informasjon identifiseres og kommuniseres i tide og funksjoner er fastsatt i samsvar med internasjonale regler 5. Overvåking: prosesser for å sikre at internkontrollen er og standarder og er beskrevet i konserninstrukser. Utvalgene hensiktsmessig definert og gjennomført og at den er effektiv møtes normalt syv til åtte ganger årlig. Se punkt 10 Risikostyring og tilpasningsdyktig og internkontroll for en nærmere beskrivelse av utvalgenes oppgaver. De fem nivåene skal bidra til at konsernet når sine mål om effektiv drift, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse av Kompensasjonsutvalg lover og regler. Styret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer av selskapets styre, og som normalt møtes seks til syv ganger årlig. Utvalget innstiller på styrets retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje lovens paragraf 6-16a. Utvalget forbereder og anbefaler forslag ILLUSTRASJON AV RAMMEVERKET COSO til styret om kompensasjon til konsernsjefen og er samtidig rådgiver for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef. OVER- Avvik fra anbefalingen: Ingen VÅKING

Informasjon og kommunikasjon PUNKT 10 KONTROLL- AKTIVITETER

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL God risikostyring er i DNB et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Den interne kontrollen skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer for RISIKOVURDERING å oppnå konsernets forretningsmessige mål. Informasjon og kommunikasjon

I punkt A nedenfor beskrives hvordan arbeidet med risikostyring og internkontroll i konsernet organiseres, gjennomføres og følges KONTROLLMILJØ opp. Styrets rapportering av hovedelementene i den interne kontrollen knyttet til finansiell rapportering beskrives i punkt B. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 35

STYRENDE ORGANER I DNB-KONSERNET

GENERALFORSAMLING VALGKOMITÉ

REPRESENTANTSKAP KONTROLLKOMITÉ

STYRE

Styrets revisjonsutvalg Styrets utvalg for risikostyring Kompensasjonsutvalg TILSYNSMYNDIGHETER KONSERNSJEF OG KONSERNLEDERMØTE

FØRSTELINJEFORSVAR ANDRELINJEFORSVAR TREDJELINJEFORSVAR Internkontroll Operasjonell drift Sikkerhet Compliance Risikostyring Konsernrevisjon Internkontroll finansiell rapportering EKSTERN REVISOR

Utøvende organ Rådgivende organ

Førstelinjeforsvar Andrelinjeforsvar, overvåkende funksjon Tredjelinjeforsvar

Styrende organer i DNB-konsernet samt risikostyring og intern- ▪▪ Andrelinjeforsvar er en uavhengig funksjon som overvåker og kontroll er illustrert i figuren ovenfor. følger opp den operative ledelsens styring og internkontroll. Andrelinjeforsvaret har ansvar for å sette premisser for Risikostyring og internkontroll er fordelt mellom tre risikostyring, for koordinering på tvers av organisasjonen og forsvarslinjer: for risikorapportering.

▪▪ Førstelinjeforsvar er den operative ledelsens styring og ▪▪ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen, som gjennomgår og internkontroll, herunder prosesser og aktiviteter for å nå vurderer konsernledelsens samlede styring og internkontroll. fastsatte mål knyttet til effektiv drift, pålitelig finansiell Konsernrevisjonen er uavhengig av administrasjonen og rapportering og etterlevelse av lover og regler. rapporterer til styret i DNB ASA. 36 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

ORGANISERING OG ANSVAR

Styrene Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften og skal blant annet påse at virksomheten, finansiell rapportering og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. DNB-konsernet har vedtatt policyer og retningslinjer på følgende områder for å understøtte dette:

▪▪ etikk ▪▪ samfunnsansvar ▪▪ effektiv utvikling og drift ▪▪ risikostyring, herunder retningslinjer om fullmaktsforhold og operasjonell risikostyring ▪▪ compliance (etterlevelse) ▪▪ kommunikasjon, herunder retningslinjer om mediekontakt ▪▪ finansiell styring, herunder retningslinjer om kvalitetssikring av finansiell rapportering ▪▪ medarbeidere og organisasjon, herunder retningslinjer for variabel godtgjørelse ▪▪ eierrelasjoner ▪▪ sikkerhet

Det er etablert egne instrukser for styret og styreutvalgene.

Styret i DNB ASA har vedtatt DNBs konsernpolicy for risikostyring, som er retningsgivende for DNBs samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet med risiko i DNB-konsernet.

Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en lav risikoprofil og om å påta seg risiko som forstås og kan følges opp. Konsernet skal ikke bli forbundet med virksomhet som kan skade omdømmet. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt, som ble tatt i bruk i 2013. Ramme- verket representerer en operasjonalisering av konsernets eksisterende risikopolicy og -retningslinjer og skal sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets andre styringsprosesser på en praktisk, tydelig og synkronisert måte. Rammeverket for risikoappetitt skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens risiko og består av 15 utsagn som målsetter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNB-konsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflekteres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av risikonivå, rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.

Styret i DNB ASA har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og for å sørge for at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter, blir overholdt. Konser- nets retningslinje for kapitalisering skal sikre at konsernets egenkapital er tilpasset virksomhetens omfang og risikoprofil. Denne bygger på myndighetenes kapitalkrav og DNBs interne vurdering av behovet for kapital. Styret foretar en løpende vurdering av konsernets kapitalsituasjon, se nærmere under Gjennomføring og oppfølging nedenfor. DNB Bank ASA har som mål å opprettholde en internasjonal rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.

DNB skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten, ”compliance”. Policy for compliance beskriver hovedprinsippene for compliance og organiseringen av compliancefunksjonen. Det er også fastsatt retningslinjer for operasjonell risikostyring på konsernnivå.

Styret i DNB ASA har vedtatt regler for etikk som skal bidra til bevisstgjøring og etterlevelse av den etiske standarden som kreves i konsernet. Konsernets etikkregler slår blant annet fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk, vesentlige brudd på interne bestemmelser eller andre vesentlige kritikkverdige forhold. Styret i DNB ASA har også vedtatt regler for samfunnsansvar. Se nærmere omtale på konsernets nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

Intern og ekstern rapportering skal ha høy kvalitet, og konsernet skal operere i samsvar med relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder konsernets verdigrunnlag og regler for etikk og samfunnsansvar. Organiseringen av DNB tar sikte på å sikre uavhengighet i risikorapporteringen. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 37

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

Styret i DNB ASA gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og internkontroll. Gjennomgangen, som Styrene bygger på konsernsjefens rapportering, tar sikte på å dokumentere kvaliteten på arbeidet i de viktigste risiko områdene og avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres, slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes.

Risikoutvalget gir råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil, overvåker systemene for internkontroll og risikostyring og ser etter at de fungerer effektivt. I tillegg gir utvalget råd til styret angående konsernets risiko profil, herunder konsernets nåværende og fremtidige risikoappetitt og -strategi. Revisjonsutvalget vurderer kvaliteten på Konsernrevisjonens og ekstern revisors arbeid. Styrene i DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS og øvrige vesentlige datterselskaper evaluerer årlig selskapenes viktigste risikoområder og internkontroll.

Revisjonsutvalget, risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA mottar hvert kvartal en risikorapport for konsernet. Rapporten gir en status for risikosituasjonen, målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt. Rapporten inkluderer utnyttelse av rammer fastsatt av styrene i DNB ASA, DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS. Styret i DNB Livsforsikring mottar periodisk en rapport med en vurdering av selskapets risikosituasjon.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler årlig ICAAP-rapporteringen (Internal Capital Adequacy Assessment Process), som inneholder en egenevaluering av risiko- og kapitalsituasjonen i DNB- konsernet. Konsernrevisjonen foretar en gjennomgang av ICAAP-prosessen i DNB, og en rapport med revisjonens oppsummeringer behandles i samme styremøte som egenevalueringen.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandlet i 2013 for første gang en gjenopprettingsplan for konsernet. Planen vil bli en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen vil bli oppdatert årlig. Gjenopprettingsplanen er en del av det nye krisehåndteringsregelverket for banker, se også omtale i kapitlet Nye rammebetingelser.

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets compliancerapport, som gir en gjennomgang av konsernets overordnede compliancerisiko og nødvendige tiltak for å redusere denne.

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets valideringsrapport. Validering, det vil si etterprøving, er en sentral del av kvalitetssikringen av IRB-systemet. Konsernrevisjonen utarbeider en årlig IRB- compliancerapport som viser overholdelse av IRB-kravene, og som behandles samtidig med valideringsrapporten i bankstyret.

Det gis informasjon om konsernets risikosituasjon til markedet, aksjonærer og myndigheter gjennom kvartalsvis rapportering. Se også nærmere omtale av konsernets gjennomføring av risikostyring i note 5 Risikostyring og i Pilar 3-rapporten på dnb.no/ir. 38 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

ORGANISERING OG ANSVAR

Konsernsjef Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret i DNB ASA setter og lederfora for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll.

Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter besluttes i styret i DNB ASA sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder.

I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, støtte- og stabsområder. Det er etablert flere rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:

▪▪ Balansestyringsutvalget, Asset and Liability Committee, ALCO, er et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og risikostyring som behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risiko modellering, kapitalstruktur og avkastningsmål. ▪▪ Tre sentrale kredittutvalg: Konsernkredittutvalget, Kredittutvalg Storkunder og internasjonal og Kredittutvalg Bedriftsmarked Norge. Kredittutvalgene er rådgivende organer for beslutningstagere i linjen og i Kreditt styring konsern, som påtegner kredittsaker på basis av personlige fullmakter etter behandling i de respektive utvalgene. Konsernkredittutvalget behandler kreditter til særskilte låntagere som hører inn under flere forretningsområder, og rådgir konsernsjefen og styret ved behandling av større enkeltengasjementer og andre saker av spesiell karakter. Konsernkredittutvalget er sentralt ved utforming av konsernets kredittpolicy, kredittstrategier, kredittregelverk og vurderinger av porteføljerisiko. Kredittutvalgene i Storkunder og internasjonal og Bedriftsmarked Norge behandler administrative saker samt kredittsaker innen gitte fullmakter for de respektive forretningsområdene. Kredittutvalgene ledes av konsernkredittsjef. ▪▪ Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk Officer og skal bidra til å utvikle konsernets løsninger innenfor styring av operasjonell risiko slik at oppfølging og rapportering skjer på en effektiv og konsistent måte i hele konsernet. En viktig oppgave er å påse at konsernets rutiner knyttet til internkontroll og kvalitetsarbeid utformes slik at det skapes merverdi i den operative driften. ▪▪ Forum for anti-hvitvasking og internasjonale sanksjoner er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk Officer og skal gi råd og veiledning om DNBs etterlevelse av internasjonale sanksjoner og arbeid mot hvit vasking og terrorfinansiering.

Risikostyring Risikostyring konsern, RSK, ledes av konsernets Chief Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjef. konsern CRO setter premisser for internkontroll og vurderer og rapporterer konsernets risikosituasjon. Hovedtyngden av konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er samlet i RSK, selv om deler av operativ risikostyring er organisert i forretningsområdene.

Compliance Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Funksjonen ledes av Group Compliance Officer, GCO. GCO er organisatorisk plassert i RSK og rapporterer til konsernsjefen på sak. Alle forretnings- og støtteområder samt større datterselskaper og internasjonale kontorer har en compliancefunksjon som skal sikre at aktuelt regelverk blir etterlevd. Compliance- funksjonen i internasjonale kontorer og virksomheten i Baltikum og Polen rapporterer direkte til GCO.

Konsernets funksjon for overvåking av hvitvasking, Group AML Officer, ble i 2014 overført til Risikostyring konsern og rapporterer direkte til CRO. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 39

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

Utgangspunktet for risikostyringen i DNB er at den enkelte leder i konsernet har ansvar for risiko innen eget Konsernsjef ansvarsområde og derfor skal ha nødvendig innsikt i og forståelse for eget risikobilde, slik at dette kan forvaltes og lederfora på en økonomisk og administrativt forsvarlig måte.

Alle områder i konsernet foretar årlig en gjennomgang som omfatter:

▪▪ en egenevaluering av eget arbeid med risikostyring og internkontroll ▪▪ områdenes risikovurderinger ▪▪ en vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk ▪▪ planlagte forbedringstiltak

Rapporteringen skjer minimum på divisjonsnivå og gir grunnlag for samlede rapporter for forretningsområder og støtteområder som inngår i konsernsjefens rapportering til styret i DNB ASA. Der vurderingen viser spesielt alvorlige risikoer, skal disse rapporteres sammen med en angivelse av aktuelle forbedringstiltak.

Konsernledermøtet mottar månedlig en statusrapport om risikosituasjonen, målt mot de fastsatte nivåene for risikoappetitt.

Risikostyring konsern, RSK, utarbeider en kvartalsvis risikorapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA. Risikostyring RSK har også ansvar for å utarbeide konsernets ICAAP-rapport, gjenopprettingsplan, valideringsrapport og konsern statusrapport om styring og kontroll av operasjonell risiko.

Risikorapportering skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. Konsernets risiko tallfestes i form av økonomisk kapital. Avkastning på økono- misk kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging.

Group Compliance Officer, GCO, har ansvar for rapportering av compliancerisiko og eventuelle brudd på regelverk Compliance som konsernet er underlagt. Det utarbeides en årlig compliancerapport. Compliancefunksjonene i forretnings- og støtteområdene rapporterer periodisk om status og eventuelle brudd på regelverk til GCO og linjevei til leder for den respektive enhet. Identifisering, vurdering og overvåking av konsernets risiko for feil i finansiell rapportering utføres av Konsernstab økonomi og regnskap på vegne av konserndirektør finans. 40 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

ORGANISERING OG ANSVAR

Konsern- Uavhengig og effektiv revisjon skal bidra til hensiktsmessig risikostyring og internkontroll og pålitelighet i revisjon den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret i DNB ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.

Konsernrevisjonens oppgaver kan noe forenklet deles i to:

▪▪ På vegne av DNB ASA, konsernsjef og styrene i selskapene i konsernet, se etter at det er etablert og gjennom- føres tilstrekkelig og effektiv risikostyring og internkontroll ▪▪ Vurdere om risikoidentifisering og etablerte styringsprosesser og kontrolltiltak effektivt bidrar til å styrke konsernets evne til måloppnåelse

Konsernrevisjonen omtales nærmere nedenfor. Ekstern revisor omtales i punkt 15 nedenfor.

Tilsyns myndigheter DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 41

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

Konsernrevisjonen reviderer enheter i DNB-konsernet. Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres med Konsern- konsernledelsen, behandles i revisjonsutvalget og godkjennes av styret. Konsernrevisjonens risikovurderin- revisjon ger ligger til grunn for hvilke områder som skal prioriteres i revisjonsarbeidet. Etter gjennomførte revisjoner utarbeides revisjonsrapporter som inneholder resultatene av revisjonen, en redegjørelse for eventuelle svakheter eller mangler og forslag til tiltak med identifisering av ansvarlig person og fastsettelse av tidsfrister for gjen- nomføring av tiltakene. Revisjonsrapportene sendes til ansvarlig leder i revidert enhet. Et sammendrag med revisjonens vurdering av alle enhetene i DNB-konsernet rapporteres hvert halvår til styret i DNB ASA. Styret i DNB Bank ASA mottar månedlig et sammendrag av revisjonsrapportene for enhetene i DNB Bank-konsernet. Styrene i DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS mottar kvartalsvise sammendrag av revisjonsrapporter for sine respektive enheter. Konsernrevisjonens rapporter blir også presentert for kontroll komiteen og ekstern revisor.

DNB-konsernets virksomhet er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Tilsynet gjennomgår blant annet års- og Tilsyns delårsregnskaper og konsernets interne kapitalvurderingsprosess, som følger av kapitaldekningsregelverket myndigheter (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Fra 2013 gjennomgår Finanstilsynet konsernets gjenopprettingsplan. Styret tilstreber en åpen og konstruktiv dialog med Finanstilsynet.

B) Styrets rapportering av hovedelementene i den interne Utgangspunktet for internkontrollen er en vurdering av hvorvidt kontrollen knyttet til finansiell rapportering virksomheten medfører risiko for feil i finansiell rapportering. DNB skal ha lav operasjonell risiko, og det er i konsernets Deretter vurderes iboende risikonivå, det vil si risiko før etablert retningslinjer for kvalitetssikring av finansiell rapportering internkontroll. Prosesser som håndterer risikoene, identifiseres stilt klare krav til kvalitet i rapporteringen. Nedenfor beskrives og utgjør samlet omfanget av internkontrollen. Gjenværende hvordan konsernets arbeid med internkontroll over finansiell risikonivå, det vil si risiko etter etablert internkontroll, define- rapportering organiseres, gjennomføres og følges opp. res, og det foretas en vurdering av hvorvidt det er nødvendig å implementere ytterligere tiltak for å styrke internkontrollen. Internkontrollprosessen over finansiell rapportering i DNB Resultatet av internkontrollen følges løpende opp. illustreres i figuren på nedenfor.

PROSESS FOR INTERNKONTROLL OVER FINANSIELL RAPPORTERING I DNB-KONSERNET

FORRETNINGSMESSIGE RISIKOER Risiko for feil i ﬁnansiell Iboende rapportering risikonivå

Kontroll Prosess er evaluering som håndterer risikoen

Tiltak Gjenværende risikonivå 42 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

B) STYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING

ORGANISERING OG ANSVAR

Styrene DNB ASAs styre ved revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering. Styret har gitt retningslinjer som skal sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til aksjonærer og andre aktører i verdipapirmarkedet. Retningslinjene dekker også interne behov. Samlet benevnes de retningslinjer for finansiell rapportering. Retningslinjene stiller krav til kvalitetssikring av finansiell rapportering for alle enhetene i konsernet, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon.

Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og se etter at konsernets internkontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Utvalget skal blant annet gjennomgå DNB-konsernets kvartals- og årsregnskaper og oversikt over utviklingen i konsernets viktigste risikokategorier hvert kvartal. Utvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Utvalget skal også gjennomgå årsregnskapet til DNB ASA, selskaps- og konsernregnskapene til DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS og årsregnskapet til DNB Boligkreditt AS.

Konsernsjef Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert utenfor forretningsområdene. Konsernansvar- og lederfora lig for finansiell rapportering rapporterer til konserndirektør finans og har ansvar for fagområder som finansiell styring og rapportering, finansiell oppfølging, skatt, avgift og internkontroll over finansiell rapportering i konsernet.

Lederne for rapporterende enheter har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering. Alle enhetene har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Lederne skal sørge for å implementere hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med fastsatte krav og har ansvar for å etterleve kravene. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 43

B) STYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for DNB-konsernet. Utvalget foretar en grundig Styrene gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.

Utvalget skal overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon, herunder se etter at disse fungerer effektivt, og vurdere endringer i systemer og rutiner som fremlegges styret til godkjennelse.

I sin gjennomgang har utvalget diskusjoner med ledelsen, Konsernrevisjonen og ekstern revisor. Ekstern revisor gir utvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder en særlig gjennomgang av vesentlige svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til finansiell rapportering.

Utvalget behandler administrasjonens årlige egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen over finansiell rapportering.

Minst en gang i året har utvalget møte med ekstern revisor og konserndirektør revisjon hver for seg uten tilstedeværelse fra administrasjonen.

Revisjonsutvalget behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for DNB ASA og DNB-konsernet. Styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for de respektive selskapene etter behandling i administrasjonen og revisjonsutvalget. Årsregnskapene fastsettes av generalforsamlingen.

Revisjonsutvalget behandler også forslag til selskaps- og konsernregnskapene til DNB Bank ASA og DNB Livsfor- sikring AS og selskapsregnskapet til DNB Boligkreditt AS. Styret i DNB Livsforsikring AS behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap. Årsregnskapene besluttes av de respektive selskapers generalforsamlinger.

Rapporterende enheter De ansvarlige for rapporterende enheter skal sørge for hensiktsmessig og effektiv Konsernsjef internkontroll i samsvar med krav og påse at disse etterleves. Enhetene vurderer internkontroll over finansiell og lederfora rapportering kvartalsvis og rapporterer resultatet av vurderingen til konsernansvarlig for finansiell rapportering. Enhetene vurderer årlig egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk og rapporterer resultatet av internkontrollen sammen med planlagte forbedringstiltak til konsernansvarlig for finansiell rapportering.

Konsernfinans På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for finansiell rapportering risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende enheter. Risikovurderingen behandles i konsernets Risikoutvalg.

Konsernfinans utarbeider finansiell rapportering for DNB-konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer. Konsernansvarlig for finansiell rapportering utarbeider retningslinjer som utdyper kravene som lokale enheter må overholde. Det er etablert prosesser og en rekke kontrolltiltak som skal sørge for kvalitetssikring av finansiell rapportering. Tiltakene omfatter regler for fullmakter, arbeidsdeling, avstemminger, endringshåndtering, IT-kontroller og ledelsesgjennomganger.

Konsernledelsen Konsernsjef og konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, kritiske forhold og hendelser som påvirker fremtidig utvikling og optimal ressurs- utnyttelse. En gjennomgang av blant annet disse temaene gjennomføres med de enkelte forretningsområdene minimum hvert kvartal. På møtene vurderes blant annet risikoer knyttet til finansiell rapportering på både kort og lang sikt. Konsernsjef, konserndirektør finans, ledelsen i det aktuelle området samt relevant fagekspertise deltar på møtene, som ledes av konsernsjef. Konserndirektør finans gjennomgår slike temaer i egne møter med støtteområdene.

Konsernledermøtet gjennomgår månedlig finansiell rapportering og risikoappetitt, herunder utvikling i resultat- og balansestørrelser, status i forhold til lovkrav, resultater for juridiske enheter og analyse av og kommentarer til resultater i forretnings- og støtteområder. 44 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

B) STYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING

ORGANISERING OG ANSVAR

Compliance På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for finansiell rapportering risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende enheter.

Internrevisjon Se beskrivelse under A) Organisering, gjennomføring og oppfølging. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 45

B) STYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING

Det er etablert en prosess for egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen over finansiell Compliance rapportering. Enhetenes kvartalsvise vurdering av internkontroll over finansiell rapportering diskuteres ved behov med konsernansvarlig for finansiell rapportering i særskilte møtefora, og en oppsummering blir presentert for konserndirektør finans, konsernledelsen, revisjonsutvalget og styret i DNB ASA i forbindelse med behandlingen av kvartals- og årsregnskapene.

Finansiell rapportering for DNB-konsernet, DNB Bank-konsernet og DNB Livsforsikring AS gjennomgås over Internrevisjon ordnet kvartalsvis av Konsernrevisjonen. Årsregnskaper for alle selskaper i DNB-konsernet revideres av ekstern revisor, som innenfor rammene fastsatt i internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll, ISA, samarbeider med Konsernrevisjonen.

Som et ledd i revisjonsarbeidet vurderer Konsernrevisjonen etablert internkontroll over finansiell rapportering i utvalgte prosesser. Resultatene fra revisjon av finansiell rapportering omhandles i Konsernrevisjonens halvårlige rapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA og til revisjonsutvalget. Videre omhandles revisjon av finansiell rapportering i årlige rapporter til styrene i DNB Livsforsikring AS, DNB Skadeforsikring AS, DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS. Ekstern revisor utarbeider hvert år en rapport som oppsummerer resultatene av den finansielle revisjonen. Rapporten redegjør for eventuelle svakheter og mangler i internkontrollen knyttet til finansiell rapportering. Rapporten sendes de ansvarlige for finansiell rapportering i de reviderte enhetene og selskapene for uttalelse før den behandles i revisjonsutvalget og styret i DNB ASA. 46 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

PUNKT 11 to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan omsettes. GODTGJØRELSE TIL STYRET Styrehonorarene, som innstilles av valgkomiteen og fastsettes Øvrige ledende ansatte av representantskapet, er ikke resultatavhengige eller knyttet Totalkompensasjonen til øvrige ledende ansatte fastsettes ut til opsjoner i DNB ASA. Styret skal godkjenne eventuell annen fra behovet for å gi konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, godtgjørelse enn styrehonorar, honorar til revisjonsutvalget og betingelser. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurranse- risikoutvalget og kompensasjonsutvalgshonorar fra selskapet dyktig i arbeidsmarkedet og fremme konsernets lønnsomhet, til medlemmer av styret. Representantskapet skal orienteres i herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Totalkompen- slike saker. Note 51 til årsregnskapet for DNB-konsernet viser sasjonen skal sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende godtgjørelser til ledende ansatte og tillitsvalgte i DNB ASA. ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.

Avvik fra anbefalingen: Ingen De individuelle tildelingene av variabel godtgjørelse skjer innenfor rammer som fordeles på de enkelte enhetene og baseres på PUNKT 12 helhetlige vurderinger av den enkeltes oppnåelse av forhånds bestemte finansielle og ikke-finansielle mål. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Retningslinjer for lederlønninger Ordningen med variabel godtgjørelse er resultatavhengig uten DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsern- å være risikodrivende. Dette sikres gjennom en sterk kobling sjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid mellom individuell målfastsettelse og konsernets styrings understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å modell. Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles nå konsernets mål. Den totale godtgjørelsen til konsernsjefen som aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredje- og ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), natural del, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan ytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den omsettes. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel variable godtgjørelsen til konsernsjef og øvrige ledende ansatte godtgjørelse for ledende ansatte på 50 prosent av fastlønn. ble også for 2014 fastsatt med en sterk vektlegging av konsern- Nivået på variabel godtgjørelse i DNB vurderes som moderat felles måleparametre for finansielle nøkkeltall, kundetilfredshet sammenlignet med nivået i internasjonale finansinstitusjoner og omdømme. og andre store norske konsern.

DNB har en ordning for variabel godtgjørelse som er i tråd Styrets erklæring vedrørende ledergodtgjørelser med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, Styret fremlegger en erklæring med forslag til retningslinjer verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. for godtgjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen. Konsernet har utarbeidet en egen konsernretningslinje for Erklæringen og informasjon om godtgjørelse utbetalt til hvert ordningen. I tråd med retningslinjen fastsetter styrets kompen- medlem av konsernledelsen er oppgitt i note 51 til årsregnskapet sasjonsutvalg årlig konsernets totale ramme for variabel for DNB-konsernet. godtgjørelse. Videre har konsernet identifisert ledende ansatte, risikotagere og selvstendige kontrollfunksjoner mv., heretter kalt Øvrige forhold ledende ansatte. Kompensasjon til konsernsjef og øvrige ledende Det er ingen utestående tegningsrettigheter eller lignende til ansatte beskrives nærmere nedenfor. ansatte i DNB-konsernet. Se også omtale av styrets kompensasjonsutvalg i punkt 9 ovenfor. Konsernsjef Totalkompensasjonen til konsernsjefen fastsettes på bakgrunn Avvik fra anbefalingen: Ingen av en helhetlig vurdering, blant annet basert på sammenligninger i markedet og omdømmehensyn. Kompensasjonen skal være PUNKT 13 konkurransedyktig, men ikke markedsledende. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Den variable godtgjørelsen til konsernsjefen er prestasjons Konsernet gir markedet i Norge og internasjonalt omfattende basert og fastsettes på bakgrunn av konsernets egenkapital analytisk informasjon i tilknytning til regnskapsavleggelser avkastning, kjernekapitaldekning, kundetilfredshet og hvert kvartal og ved egne temapresentasjoner. Informasjonen omdømme samt en helhetlig vurdering relatert til konser- gjøres samtidig tilgjengelig for alle interesserte på Oslo Børs og nets verdier og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse til konsernets nettside. konsernsjefen kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles som Det er utarbeidet retningslinjer for rapportering av finan- aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel, siell informasjon til aksjonærer, investorer og analytikere. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 47

Retningslinjene omhandler også konsernets kontakt med aksje- generalforsamlingen. Utvalget avholder minst ett årlig møte eiere utenfor generalforsamlingen. Retningslinjene er basert på med revisor uten at konsernsjef eller andre fra administrasjonen åpenhet og hensyn til likebehandling av aktørene i markedet er til stede. og finnes på selskapets nettside dnb.no/om-oss. Utvalget innstiller til styret på godkjennelse av ekstern revisors En oversikt over datoer for viktige hendelser som general honorar. Styret fremlegger deretter forslagene til honorar for forsamling, publisering av delårsrapporter, åpne presentasjoner generalforsamlingen til godkjennelse. og utbetaling av utbytte publiseres på konsernets nettside. Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hoved Alle ansatte i DNB har tilgang til retningslinjer for finansiell elementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder rapportering, herunder krav til internkontroll over finansiell særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved intern rapportering. Konsernfinans avholder regelmessige møter kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Revisor med enheter i konsernet for å sørge for å gi informasjon om skal dessuten overfor utvalget: og økt forståelse for kravene til internkontroll over finansiell rapportering. ▪▪ hvert år skriftlig bekrefte sin uavhengighet ▪▪ opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som Avvik fra anbefalingen: Ingen er levert til foretaket i løpet av regnskapsåret ▪▪ opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og PUNKT 14 dokumentere tiltak som er iverksatt for å redusere disse

SELSKAPSOVERTAGELSE Revisjonsutvalget evaluerer årlig ekstern revisors arbeid. Styret i DNB ASA vil håndtere eventuelle overtagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Avvik fra anbefalingen: Ingen Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får mest mulig fullstendig informasjon i alle situasjoner som påvirker aksjonæ- renes interesser. Se for øvrig punkt 4, hvor det er redegjort for at staten vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DNB ASA slik Stortinget har forutsatt.

Avvik fra anbefalingen: Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at den norske stat eier 34 prosent av aksjene i DNB ASA, noe som gjør det lite relevant med slike hovedprinsipper. For øvrig slutter styret seg til anbefalingens formuleringer på dette punktet.

PUNKT 15

EKSTERN REVISOR Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og kontrollkomiteen. Det er utarbeidet retningslinjer for forholdet til ekstern revisor, herunder begrensninger for hvilket tilleggsarbeid som kan utføres, godkjennelse av honorarer og retningslinjer om å innhente tilbud på ekstern revisjon. I henhold til retningslinjene er funksjonstid for valgt revisjonsselskap og oppdragsansvarlig revisor fire år med opsjon på ytterligere tre år, der opsjonen vurderes hvert år. Dette innebærer at avtalen med revisjonsselskapet normalt refor- handles første gang etter fire år med mulighet for etterfølgende årlig reforhandling i inntil to år, og at anbudsprosessen normalt iverksettes hvert syvende år.

Revisjonsutvalget innstiller på valg av ekstern revisor til styret. Forslaget fremlegges for representantskapet, som innstiller til 48 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

KONSERNLEDELSEN

Kjerstin Ottar Harald Bjørn Erik Kari Olrud Tom Braathen Ertzeid Serck-Hanssen Næss Moen Rathke Bedriftsmarked Markets Storkunder og Konsernfinans Produkt Wealth Norge internasjonal Management DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN 49

Thomas Liv Terje Trond Solveig Rune Midteide Fiksdahl Turnes Bentestuen Hellebust Bjerke Kommunikasjon IT og Operations Risikostyring Personmarked HR Konsernsjef konsern Norge 50 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN

KONSERNLEDELSEN per 12. mars 2015

Rune Bjørn Erik Trond Kjerstin Harald Ottar Tom Kari Olrud Liv Solveig Terje Thomas Bjerke Næss Bentestuen Braathen Serck-Hanssen Ertzeid Rathke Moen Fiksdahl Hellebust Turnes Midteiede

Fødselsår 1960 1954 1970 1970 1965 1965 1956 1969 1965 1967 1963 1974 Fødselsår

Konsernsjef Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør Konserndirektør siden 2007 Konsernfinans Personmarked Norge Bedriftsmarked Storkunder og Markets siden Wealth Manage- Produkt IT og Operations HR siden 2009 Risikostyring Kommunikasjon siden 2008 siden 2013 Norge siden 2013 internasjonal 2003 ment siden 2013 siden 2013 siden 2013 siden 2015 siden 2013 Rolle i DNB siden 2013 Møter i Rolle i DNB konsernledelsen

Tidligere konsern Tidligere leder Tidligere Tidligere leder Tidligere leder Tidligere konsern- Tidligere leder for Tidligere leder for Tidligere informa direktør for Marked, for og mange års divisjonsdirektør og nestleder for av Forsikring og direktør for Operations, hatt virksomhetene sjonsdirektør. kommunikasjon og erfaring fra Ship- for og seksjons- DnB Markets kapitalforvaltning, Corporate Centre. ulike lederstillin- i Baltikum og Kom til DNB i Annen eBusiness. Kom til ping, Offshore og leder i Shippping, og hatt ulike administrerende Kom til DNB i ger innenfor drift London, samt leder 2009. Annen DNB- DNB i 2008. Logistics (SOL) i Offshore og Logi stillinger innenfor direktør i DNB 2005. og administrasjon, for både industri- DNB- erfaring Oslo. Kom til DNB stics (SOL). Kom til valuta- og kapital Livsforsikring og vært divisjons- og energiseksjonen erfaring i 1999. DNB i 1998. markedsområdet. administrerende direktør for i storkundeom Har også vært direktør i fondssel- Bankproduksjon i rådet. Kom til DNB økonomi- og skapet Avanse. Har Bedriftsmarked og i 1989. finansdirektør i også vært styrefor- betalingstjenester DnB Boligkreditt mann i DNB Asset og hatt kunde- og finanssjef i Management og rettet stilling i Realkreditt. Kom DNB Skadeforsik- Gjensidige NOR til DNB i 1989. ring. Kom til DNB Sparebank. Kom i 2002. til DNB i 1998.

Tidligere konsern- Tidligere finans- Expert og Telenor. Hydro Agri Stolt-Nielsen Lederstillinger Statssekretær i Kunderettede Tidligere HR- og Kommunikasjons- sjef i Hafslund ASA direktør i Aker International. Shipping og i Vesta og If Finansdeparte- stillinger i kommunikasjons- direktør i SAS, og blant annet Kværner ASA Odfjell Group. Skadeforsikring og mentet, konsulent Handelsbanken direktør i Pronova informasjonssjef Annen administrerende og tilsvarende erfaring fra SAS og i McKinsey & Co., og Fokus Bank. BioPharma ASA. i VISA Norge og Annen erfaring direktør i Scancem stillinger i Orkla Dyno. rådgiver for Har også mange reporter i NRK. erfaring International. og Carlsberg Høyres Stortings års erfaring fra HR Har hatt en rekke (Danmark). gruppe og i Telenor og som styreverv i større konsulent i førsteamanuensis i selskaper. Har også Finansavdelingen samfunnsøkonomi vært finansbyråd i i Finansdeparte- ved Handelshøy- Oslo kommune og mentet. skolen BI. politisk rådgiver i Olje- og energi departementet.

Sosialøkonomi Siviløkonom fra Bachelor of Arts Master in Siviløkonom fra Siviløkonom fra Siviløkonom fra Siviløkonom fra Utdannelse Ph.D. i Internasjo- Utdannelse fra Journalist ved ved Universitetet NHH og execu- in Journalism and Management ved University of Handelshøy Handelshøyskolen Norges Handels- fra Trondheim nal økonomi fra Trondheim Økono- Høgskolen i Oslo. i Oslo. Master i tive-program fra Political Science fra Ecole Supérieure Stirling. Advanced skolen BI. BI. Har en Master høyskole og Økonomiske Universitetet for miske Høgskole Utdanning Public Administra- Darden Business Temple University, de Commerce management- of Business Master of Business Høgskole. miljø- og bioviten- og Norges Utdanning tion fra Harvard School, USA. USA, og utdanning de Nice-Sophia program Administration Administration, skap, M. Sc. i Markedshøyskole. University. fra Forsvaret. Antipolis. fra INSEAD fra University of MBA, fra Univer- Landbruksøkonomi Fontainebleau. Wisconsin og et sity of California fra University of advanced manage- at Berkeley. Illinois og M. Sc. ment-program fra i Økonomi og Harvard University. ledelse ved Handelshøyskolen BI.

41 630 41 635 14 052 16 495 23 139 179 444 26 674 17 516 19 178 12 099 14 405 3 281

Antall Antall aksjer 1) aksjer 1)

Rune Bjørn Erik Trond Kjerstin Harald Ottar Tom Kari Olrud Liv Solveig Terje Thomas Bjerke Næss Bentestuen Braathen Serck-Hanssen Ertzeid Rathke Moen Fiksdahl Hellebust Turnes Midteiede

Fødselsår 1960 1954 1970 1970 1965 1965 1956 1969 1965 1967 1963 1974 Fødselsår

41 630 41 635 14 052 16 495 23 139 179 444 26 674 17 516 19 178 12 099 14 405 3 281

Antall Antall aksjer 1) aksjer 1)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. 52 STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRINGSMODELL

OPERASJONELL STRUKTUR

DNBs operasjonelle struktur skal sikre at konsernet raskt og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov. Kundeområdene er ansvarlige for kunderelasjoner og kundebetjening, mens produkt områdene står for produktutviklingen. Konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konsern tjenester og sørger for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten.

DNB

Kommunikasjon Konsernfinans

Risikostyring HR konsern

Personmarked Bedriftsmarked Storkunder og Wealth IT og Markets Produkt Norge Norge internasjonal Management Operations

Kundeområder Produktområder Stabs- og støtteområder

▪▪ Personmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester ▪▪ Wealth Management er ansvarlig for konsernets virksomhet og salg av produkter til norske forbrukere og husholdninger. innen private banking og har som mål å styrke DNBs posisjon ▪▪ Bedriftsmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester i det raskt voksende velstående-segmentet og i markedet for og salg av produkter til små og mellomstore bedrifter i Norge. langsiktig sparing og kapitalforvaltning. Wealth Management ▪▪ Storkunder og internasjonal betjener bankens største videreutvikler konsernets spareprodukter og tilbyr, i tett næringslivskunder og er ansvarlig for DNBs internasjonale samarbeid med kundeområdene, innskuddspensjon og bankvirksomhet. pensjonsprodukter med investeringsvalg til alle DNBs kunder. ▪▪ Markets tilbyr alle konsernets kunder investeringsbank- ▪▪ Produkt utvikler og forvalter produkter i nært samarbeid tjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finan- med kundeområdene. Området tilbyr et bredt utvalg av sieringsprodukter i kapitalmarkedene. Områdets kundeteam produkter innen livsforsikring, skadeforsikring, factoring, tilbyr også produkter og løsninger i samarbeid med kunde leasing og annen objektfinansiering. Produktene tilbys områdene, gir råd og utvikler skreddersydde løsninger for de alle kundesegmenter og selges primært gjennom bankens ulike kundesegmentene. Markets’ egenhandelsvirksomhet distribusjonskanaler. skal støtte opp om kundebetjeningen med produkter og priser. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL 53

FINANSIELL STYRING OG RAPPORTERINGSSTRUKTUR

Resultatregnskapet og balansen for segmentene presenteres i Tjenester fra stabs- og støtteområdene dimensjoneres og henhold til interne finansielle rapporteringsprinsipper og DNBs prises så langt som mulig basert på forbruk. Prisingen av slike finansielle styringsmodell. Prinsippene innebærer at konsernets interne transaksjoner reguleres av interne avtaler basert på inntekter, kostnader og kapitalbehov blir fordelt på segmentene markedsmessige vilkår. Felleskostnader knyttet til konsernets basert på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige stabsområder og andre konsernkostnader som ikke kan fordeles fordelinger. basert på forbruk, blir belastet etter relevante fordelingsnøkler. Kostnader knyttet til konsernets egenkapitaltransaksjoner, Rapporterte tall for de ulike segmentene gjenspeiler dermed inklusive strategiske investeringer, direkte aksjonærrettede konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle kostnader og kostnader relatert til konsernets styrende organer, kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønn- belastes ikke segmentene. somhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Konsernets samlede rene kjernekapital blir allokert til segmentene. Allokert kapital gjenspeiler konsernets langsiktige kapitaliserings- Margininntekter på utlån og innskudd beregnes i forhold til mål, og fordelingsnøkkelen er basert på en tilnærming til Basel III- interne mellomregningsrenter fastsatt basert på observer- regelverket. Avkastning på allokert kapital måles som resultat bare markedsrenter, som i de fleste tilfeller er tilnærmet lik etter skatt i forhold til gjennomsnittlig allokert kapital. 3-måneders NIBOR. I tillegg belastes segmentene med merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering.

RAPPORTERINGSSTRUKTUR – SEGMENTER

DNB

Små og mellomstore Store bedrifter og Tradisjonelle Øvrig virksomhet/ Personkunder Egenhandel bedrifter internasjonale kunder pensjonsprodukter elimineringer

Se presentasjon av kundesegmentene Personkunder, Små og mellomstore bedrifter og Store bedrifter og internasjonale kunder på de neste sidene. For ytterligere informasjon om alle segmentene, se styrets beretning og note 3 til årsregnskapet.

Egenhandel omfatter konsernets egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter og i aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen i konsernet med produkter og priser.

Tradisjonelle pensjonsprodukter omfatter betjening av kunder som har tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter. Slike produkter er ikke lenger en del av konsernets tilbud til nye kunder, men er erstattet med fremtidsrettede produkter som innskuddspensjon og pensjonsprodukter med investeringsvalg. 54 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

PERSONKUNDER

Personkundesegmentet omfatter samlet salg av produkter og tjenester til konsernets 2,1 millioner personkunder i Norge.

DNB er markedsleder i det norske personmarkedet med en millioner stor kundebase, et bredt produkt- og tjenestespekter og sterk personkunder distribusjonskraft.

2,1 Segmentet har solid lønnsomhet og viste en positiv resultat utvikling i 2014. Den gode utviklingen skyldtes primært økte bankkontorer netto renteinntekter, god kostnadskontroll og lave nedskrivninger som følge av høy kvalitet i låneporteføljen. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav 137 risiko.

Post i Butikk og Fremtidig utvikling og lønnsomhet i personkundesegmentet vil Bank i Butikk utfordres av økt konkurranse fra eksisterende og nye tilbydere av finansielle tjenester og av høye forventninger fra kundene. 2 550 Attraktive produkter, høy servicegrad og konkurransedyktige priser er forutsetninger for å lykkes. markedsandel lån

DNB skal styrke kundetilfredsheten ved å være den beste banken i de situasjonene som er viktigst for kundene. DNB skal se 26,0 % kundenes samlede behov og tilby enkle og konkurransedyktige produkter og tjenester. Kundenes totale bruk av produkter og markedsandel sparing tjenester gjennom et langt liv er avgjørende for lønnsomheten 32,6 % i personmarkedet. Modernisering er nødvendig for å utnytte ressurser på en effektiv og smart måte. Økt vekt på digitale og selvbetjente løsninger og opplæring av kundene i bruk av disse er viktige tiltak for å øke kundetilfredsheten og redusere kostnadene. Høyere selvbetjeningsgrad vil også frigjøre kapasitet til økt kundeaktivitet. Kundemøter av god kvalitet er viktig. Kundene skal oppleve ett DNB uavhengig av hvor og når de møter banken, DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 55

og dette krever et godt samspill mellom personlig og nettbasert FINANSIELL UTVIKLING betjening. Personkunder Resultat i millioner kroner 2014 2013 2012 For å øke kundelønnsomheten i personmarkedet er det satt mål Netto renteinntekter 13 806 12 632 10 250 for utvikling i viktige parameter: Netto andre driftsinntekter 4 767 4 829 4 579 Sum inntekter 18 573 17 461 14 828

Mål Driftskostnader 8 649 8 655 8 096 2013 2014 2016/17 Driftsresultat før nedskrivninger 9 924 8 806 6 732 Netto gevinster varige driftsmidler (3) 154 (0) Finansieringsbevis 50 % 59 % 60 %/65 % Netto nedskrivninger utlån 126 374 447 – konvertering til utlån Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 6 285 Skatt 2 645 2 404 1 760 Lånekunder med Resultat fra virksomhet holdt for salg 0 3 4 skadeforsikring 10 % 21 % 40 % – andel nye kunder Resultat etter skatt 7 150 6 185 4 529

DNB Eiendom Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner – andel solgte boliger 40 % 35 % 50 % Netto utlån til kunder 669,7 650,2 617,3 finansiert av DNB Innskudd fra kunder 356,8 339,1 317,2

Pensjonssparing 4 % 10 % 10 %/20 % Nøkkeltall i prosent – andel kunder Marginer på utlån 1) 2,38 2,36 1,82 Marginer på innskudd 1) (0,45) (0,54) (0,24)

Månedlige spareavtaler 2) 40 % 51 % 60 % Avkastning på allokert kapital 23,9 36,3 28,5 – andel kunder Kostnadsgrad 46,6 49,6 54,3 Innskuddsdekning 53,3 52,1 51,4

1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente. 2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom heten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndig hetenes signaler om økt kapitalkrav. 56 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER . DESEMBER ¹⁾

DNB-konsernet – totale engasjementer milliarder kroner Personkunder – totale engasjementer milliarder kroner

% %

Personkunder % Boliglån SMB % Øvrige engasjementer Store bedrifter %

Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement ved mislighold EAD.

UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER UTVIKLING I ANTALL AKTIVE MOBILBANKBRUKERE ¹⁾

MILLIARDER KRONER

, ,

Desember Desember

Netto utlån gjennomsnitt per år Aktive mobilbankbrukere Innskudd fra kunder gjennomsnitt per år Aktive brukere av saldo i app Netto renteinntekter En aktiv mobilbankbruker er deﬁnert som en unik kunde som har logget seg inn i mobilbanken minst én gang i løpet av siste måned.

PRIVATE BANKING

Private Banking-segmentet er inkludert i Personkunder i MIDLER TIL FORVALTNING VED UTGANGEN AV ÅRET resultatrapporteringen, men kundesegmentet er et eget MILLIARDER KRONER satsingsområde for DNB. Private Banking i DNB betjener privatpersoner, investeringsselskaper og stiftelser i Norge med en plasserbar finansiell formue på over 5 millioner kroner. Gjennom DNB Luxembourg betjenes nordmenn og skandinaver med inter nasjonale behov for investeringsrådgivning og finansiering. DNB ønsker å styrke sin posisjon blant et raskt økende antall velstående i Norge og har en ambisjon om å bli deres førstevalg som formuesforvalter. For å oppnå dette må DNBs rådgivere være interessante samtalepartnere som kan tilby kundene komplette og attraktive finansielle løsninger med kvalitet i alle ledd. Et tett samarbeid med Bedriftsmarked Norge og Markets er viktig for å vinne nye kunder og posisjoner i markedet og sikre god betjening av kundene.

Utviklingen de siste årene viser at DNB er på rett vei. Innskudd Investeringer DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 57

PERSONKUNDENE BETJENES AV PERSONMARKED NORGE (PM NORGE) PM Norge betjener personkunder i hele Norge gjennom et landsdekkende nett av bankkontorer, døgnåpen kundeservice per telefon, nett- og mobilbank. I tillegg kan kundene få utført enkle banktjenester på postkontorer og gjennom Bank i Butikk og Post i Butikk. PM Norge driver salg og rådgivning overfor personkunder og foreninger og lag. Produkttilbudet skal være enkelt og tilpasset kundenes behov. Kunnskap om kundebehovene bestemmer hvilke produkter og tjenester som skal tilbys de ulike kundegruppene.

Intervju

Trond Bentestuen Hvordan skal dere være kundenes foretrukne leder av Personmarked Norge tilbyder av banktjenester?

Vi må levere mer enn kundene forventer og forbli en godt likt Hvordan var 2014 for Personmarked Norge? merkevare. For kundene vil det si at vi skal ha et konkurransedyktig tilbud med et servicenivå som gjør at de føler seg verdsatt og sett i møte med DNB, hver gang. Det innebærer 2014 var et godt år, og vi leverte solide økonomiske at vi lever ut våre verdier – hjelpsom, initiativrik og profe- resultater i et marked med økt konkurranse. Dette greide sjonell – i møte med kundene. Vi styrket vår posisjon som vi gjennom økt kundeaktivitet, bedre og enklere løsninger den foretrukne banken for de unge i 2014, og i 2015 jobber vi som ivaretar kundenes behov, og målrettet arbeid for å målrettet for å bli best når det gjelder i kundens “boligreise”. bli best når det gjelder som mest for kundene. Dette gir Med “boligreise” mener vi alle behov som kundene trenger å mer fornøyde kunder og gode resultater, og vi er spesielt få dekket i forbindelse med kjøp eller bytte av bolig. fornøyde med utviklingen i boliglån, hvor vi etter en litt treg start på året kom sterkt tilbake og leverte lønnsom vekst. Hva er de viktigste målene for 2015, og hvordan skal dere nå målene? Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte om å være til stede, hver dag, når det gjelder som mest? Vårt viktigste mål for 2015 er lønnsom vekst. Dette krever at vi opprettholder nivået på netto renteinntekter samtidig som vi øker vårt mersalg innen produktområder som Vi er unike gjennom vår tilstedeværelse, både fysisk, på forsikring og kort. I tillegg blir pensjon en viktig satsing for telefon døgnet rundt og på digitale flater. fremtiden. Vi må samtidig opprettholde et lavt kostnadsnivå og ligge langt fremme innen utvikling og bruk av digitale Vi har en unik mulighet til å gjøre “til stede” til et av løsninger. Dette gjør bankhverdagen enklere og mer effektiv våre kjennetegn og til det kundene oppgir til andre som for våre kunder samtidig som det gir økt konkurransekraft grunnen til at de velger DNB. Til stede betyr at vi er overfor både nye og etablerte konkurrenter. tilgjengelige både i tid og i menneskelighet. Vi må vise at vi er opptatt av kundene våre og at vi bryr oss. Hva ser du som de største utfordringene og Vi har lenge hatt døgnåpent kundesenter, men har nå mulighetene for Personmarked Norge? også utvidet åpningstidene ved fjorten av våre større filialer og flaggskip. Vi har samtidig blitt mer aktive overfor kundene våre, forenklet språket vårt, bedret Endringene rundt oss skjer raskt. Kompleksiteten og dyna- kvaliteten i våre kundemøter og ikke minst forenklet mikken øker. De største utfordringene ligger helt klart i de vårt produkt- og tjenestetilbud. raske endringene i kundeadferd. Vi ser at kombinasjonen av økt digitalisering og globalisering er i ferd med i gi oss nye konkurrenter med andre og alternative forretningsmodeller som utfordrer bankenes tradisjonelle verdikjede. Dette ser vi allerede på betalingsområdet. Samtidig skaper dette store muligheter. Gjennom å kombinere det digitale med det menneskelige kan vi tilby våre kunder en høyere servicegrad. 58 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter og tjenester til små og mellomstore bedrifter i Norge.

DNB skal bidra til utviklingen av et aktivt og velfungerende næringsliv i Norge. Det er ca. 500 000 små og mellomstore bedrifter i landet. Disse utgjør grunnfjellet i norsk næringsliv og bidrar til betydelig verdiskaping i det norske samfunnet. Bedrif- 66 ter har ulike behov basert på størrelse og kompleksitet, og DNB tilpasser produkttilbud og betjeningsform til kundenes behov. kontorer

Det var god vekst i inntektene i 2014. Dette skyldtes vekst i utlåns- og innskuddsvolumer kombinert med høyere innskuddsmarginer. Økte inntekter fra pensjonsprodukter og rente- og valutaprodukter bidro også positivt. Netto nedskrivninger på utlån økte fra 2013. Fem engasjementer fordelt på ulike bransjer 130 000 stod for nesten 60 prosent av netto nedskrivninger i 2014. aktive små og mellomstore bedriftskunder i Norge1) Porteføljekvaliteten for øvrig vurderes som tilfredsstillende.

DNB har en lavere markedsandel hos de mindre bedriftene enn hos de store, og målet er å øke markedsandelen blant 1) Aktive kunder er definert som kunder som har minimum 1 000 kroner i lån kunder som ønsker å starte nye eller videreutvikle eksisterende eller innskudd eller har gjennomført minst én transaksjon i løpet av de siste tre månedene. bedrifter. Bedrifter som befinner seg i disse livsfasene, har klart definerte behov for både målrettede produktpakker og veiledning. Etablering av en egen veiledningstjeneste, oppstartslos, for kunder som ønsker å starte for seg selv, er et av tiltakene for å nå disse kundene. Endret kundeadferd sammen med ny teknologi gjør at kunder med enkle behov betjenes godt og mer effektivt gjennom bankens digitale kanaler.

Gjennom å ta initiativ overfor kundene, gi relevant rådgivning og ha ledende kompetanse om bedriftene og bransjene de opererer i, skal DNB få mer fornøyde og lojale kunder. Helhetstenkning gir muligheter for økt salg av flere produkter tilpasset kundenes behov, herunder forsikrings-, pensjons- og plasseringsprodukter. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 59

For å nå DNBs mål om økte markedsandeler og lønnsomhet i FINANSIELL UTVIKLING segmentet er det satt en del konkrete mål: Små og mellomstore bedriftskunder Resultat i millioner kroner 2014 2013 2012 Netto renteinntekter 6 553 6 176 5 896 2014 Mål 2017 Netto andre driftsinntekter 1 717 1 489 1 169

Pensjonsavtaler Sum inntekter 8 269 7 665 7 066 24 % 35 % – andel kunder Driftskostnader 3 843 3 724 3 541 Driftsresultat før nedskrivninger 4 427 3 941 3 524 Produktpakken «Pliktig&Riktig», som Netto gevinster varige driftsmidler 42 (0) 1 dekker lovpålagt pensjon 〜 0 % 80 % Netto nedskrivninger utlån 895 586 554 og yrkesskadeforsikring Resultat overtatt virksomhet (23) (11) (48) – andel nye kunder Driftsresultat før skatt 3 551 3 343 2 924

Leasing Skatt 959 936 819 +30 % – nysalg Resultat etter skatt 2 593 2 407 2 105

Digital betjening av Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner småbedrifter +35 % Netto utlån til kunder 215,5 206,5 203,6 – antall kunder Innskudd fra kunder 159,8 146,7 144,1

Nøkkeltall i prosent Marginer på utlån 1) 2,70 2,75 2,49 Marginer på innskudd 1) (0,05) (0,09) 0,00 Avkastning på allokert kapital 2) 12,4 11,8 12,2 Kostnadsgrad 46,5 48,6 50,1 Innskuddsdekning 74,1 71,0 70,8

1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente. 2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten. 60 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER . DESEMBER ¹⁾

DNB-konsernet – totale engasjementer milliarder kroner Små og mellomstore bedrifter – totale engasjementer milliarder kroner

% %

SMB % Næringseiendom Industri Personkunder % Energi Telekom og media Store bedrifter % Oentlig sektor Tjenesteyting Fiske og ﬁskeoppdrett Boliger og privatpersoner Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement Handel Andre bedriftskunder ved mislighold EAD.

UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER ANTALL NYE KUNDER

MILLIARDER KRONER

, , ,

Netto utlån gjennomsnitt per år Innskudd fra kunder gjennomsnitt per år Netto renteinntekter DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 61

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER BETJENES AV BEDRIFTSMARKED NORGE (BM NORGE) BM Norge betjener små og mellomstore bedriftskunder i hele Norge gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank og et landsdekkende fysisk distribusjonsnett. BM Norge driver salg og rådgivning til små og mellomstore bedrifter. Kundene i dette segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedriftskunder, og produktutvalg og betjeningsform er tilpasset kundenes ulike behov. DNB kan tilby et bredt produktutvalg og kompetanse i de lokale markedene. Betjeningen av de største bedriftskundene støttes av bransjekompetansen i storkundemiljøet og produktkompetansen hos de sentrale produktleverandørene.

Intervju

Kjerstin Braathen leder av Bedriftsmarked Norge Hvordan skal dere være kundenes foretrukne tilbyder av banktjenester?

Vi skal sørge for at kundene våre får det de trenger når de Hvordan var 2014 for Bedriftsmarked Norge? trenger det. Vi skal forstå bedriftene og bransjene de driver i, og bidra til å løse behovene deres på en best mulig måte. Vi skal bli enda bedre i kunsten å møte kunden og levere på 2014 var et spennende år for BM Norge, blant annet fordi verdiene hjelpsom, profesjonell og initiativrik. Vi heier på de små og mellomstore bedriftene fikk en tydeligere kundene, og det skal de merke. plass i DNB. Vi kom godt i gang med satsingen vår på oppstartsbedrifter gjennom lanseringen av blant annet oppstartsboken og oppstartslosene. Vi innførte også nye Hva er de viktigste målene for 2015, måter å jobbe på, blant annet digital betjening av de minste og hvordan skal dere nå målene? bedriftskundene. I tillegg jobbet vi med å bli enda bedre til å forstå kundenes behov. Vi har tre hovedmål: øke markedsandelen blant de minste bedriftskundene, øke lønnsomheten og ha de mest fornøyde Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte bedriftskundene. Vi skal øke markedsandelen ved å utnytte om å være til stede, hver dag, når det gjelder den store kundebasen i DNB godt og bli den foretrukne som mest? banken for alle som vil starte for seg selv. Lønnsomheten skal opp gjennom riktig prising og effektiv bruk av kapital. Samtidig skal vi løse flere av behovene kundene har, noe som Vi gjør det lett for kundene å nå oss – når og hvor de igjen vil føre til en økning i breddesalget. For å få de mest ønsker det. Vi møter mange kunder gjennom vår nettbank, fornøyde bedriftskundene må bedriftene oppleve at vi er til mobilbank og døgnåpne kundeservice og i våre bedrifts- stede, at vi forstår dem og at vi tilbyr relevante produkter og sentre rundt omkring i landet. I tillegg til å være tilgjenge- tjenester. lige skal vi også være en relevant samarbeidspartner for bedriftene gjennom tykt og tynt. Gjennom oppstarts losene har vi for eksempel hjulpet over 1 600 gründere med Hva ser du som de største utfordringene og å komme i gang. mulighetene for Bedriftsmarked Norge?

Vi har satt ambisiøse mål for økt lønnsomhet og økt kundetilfredshet som vi må jobbe hardt og bevisst for å nå. Vi vil være til stede for kundene og gi gode råd selv om det ventes et tøffere økonomisk klima i 2015. 62 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter til store bedriftskunder i Norge og internasjonalt. I tillegg inngår person- og småbedrifts kunder i Baltikum.

DNBs ambisjon i storkundesegmentet er å opprettholde posi- internasjonale filialer og sjonen som nummer én i Norge og styrke sin ledende posisjon innenfor utvalgte bransjer internasjonalt. DNB har et globalt representasjonskontorer perspektiv innenfor shipping, offshore og logistikk, energi og sjømat, mens i andre bransjer, som helse og bioteknologi, er den 13 internasjonale satsingen konsentrert om utvalgte bedrifter.

filialer i Baltikum Driftsresultat før skatt viste en positiv utvikling fra 2013. God utvikling i netto renteinntekter og økt salg av ikke-lånerelaterte produkter var de viktigste årsakene til resultatfremgangen. En 87 økning i utlånene, som var påvirket av en svekket norsk krone, bidro til inntektsveksten. God kvalitet i porteføljen medførte reduserte netto nedskrivninger på utlån fra 2013.

Storkundesegmentet kjennetegnes av tilfredse kunder, sterke kunderelasjoner og solid bank- og industrikompetanse. DNBs finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurranse dyktige tjenester og en evne til rask respons på ulike kundebehov er viktige faktorer for å lykkes i dette segmentet.

DNB har som ambisjon å styrke lønnsomheten i et marked hvor konkurransen om de beste og mest lønnsomme bedriftene ventes å øke. Dette skal oppnås ved å prioritere de rette kundene og produktene. DNB har som mål å bli strategisk rådgiver for flere kunder gjennom å utnytte konsernets bransje ekspertise og tilpasse produkter og tjenester til kundenes totale finansielle behov. For å kunne ta en attraktiv posisjon som hovedbank må DNB være konkurransedyktig på hele bredden av finansielle tjenester, fra finansierings-, risikostyrings- og cash management-tjenester til rådgivning og salg knyttet til pensjon. Et godt samspill mellom ulike enheter i konsernet er nødvendig for å lykkes. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 63

DNB skal sikre lønnsomheten i storkundesegmentet gjennom å: FINANSIELL UTVIKLING Store bedrifter og internasjonale kunder ▪▪ Øke netto renteinntekter minst i takt med volumveksten Resultat i millioner kroner 2014 2013 2012 ▪▪ Opprettholde en lav kostnadsgrad Netto renteinntekter 12 376 11 458 11 384 Netto andre driftsinntekter 5 586 5 319 5 216

Nedskrivninger på utlån er ventet å ligge under normalisert nivå. Sum inntekter 17 962 16 777 16 600 Driftskostnader 6 335 6 054 6 134 Driftsresultat før nedskrivninger 11 627 10 723 10 466 Netto gevinster varige driftsmidler 21 (13) (3) Netto nedskrivninger utlån 632 1 225 2 071 Resultat overtatt virksomhet (102) (143) (148) Driftsresultat før skatt 10 914 9 342 8 244 Skatt 3 383 2 803 2 407 Resultat fra virksomhet holdt for salg 2 (5) 0 Resultat etter skatt 7 532 6 534 5 837

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 478,2 462,8 476,8 Innskudd fra kunder 373,7 346,8 304,4

Nøkkeltall i prosent Marginer på utlån 1) 2,18 2,14 1,95 Marginer på innskudd 1) (0,14) (0,18) (0,12) Avkastning på allokert kapital 2) 13,8 12,1 11,5 Kostnadsgrad 35,3 35,7 37,0 Innskuddsdekning 78,1 74,9 63,8

1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente. 2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten. 64 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER . DESEMBER ¹⁾

DNB-konsernet – totale engasjementer milliarder kroner Store bedrifter og internasjonale kunder – totale engasjementer milliarder kroner

% %

Store bedrifter % Næringseiendom Handel Personkunder % Shipping Industri SMB % Logistikk Telekom og media Olje, gass og oshore Tjenesteyting Energi Boliger og privatpersoner Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement Oentlig sektor Andre bedriftskunder ved mislighold EAD. Fiske og ﬁskeoppdrett

UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER ØKENDE INNTEKTER FRA KRYSSALG

MILLIARDER KRONER MILLIONER KRONER

, , ,

Netto utlån gjennomsnitt per år Investeringsbanktjenester Pensjonsprodukter Innskudd fra kunder gjennomsnitt per år Valuta, renter og råvarer Cash management Netto renteinntekter Trade ﬁnance Verdipapirtjenester Asset Management Andre Factoring og leasing DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 65

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER BETJENES AV STORKUNDER OG INTERNASJONAL (STI) STI betjener bankens største bedriftskunder, i hovedsak kunder med omsetning over 1 milliard kroner, og har ansvar for DNBs internasjonale bankvirksomhet. STI driver salg og rådgivning til store norske og internasjonale bedriftskunder og finansinstitusjoner og til kommuner, fylkeskommuner og offentlige foretak i Norge. DNB vektlegger god bransje- og relasjonskompetanse og er en dominerende aktør i Norge. I tillegg er DNB en av verdens ledende banker innen shipping og sjømat og har en solid posisjon innenfor energiområdet. De ulike bransjemiljøene i STI støtter BM Norge i betjeningen av store bedriftskunder i regionene. DNB er en av Baltikums største banker med om lag 90 kontorer og over 2 000 ansatte som betjener 1 million kunder, hovedsakelig personkunder og småbedrifter i Latvia, Litauen og Estland.

Intervju

Harald Serck-Hanssen leder av Storkunder og internasjonal

Hvordan var 2014 for Storkunder og Hva er de viktigste målene for 2015, internasjonal? og hvordan skal dere nå målene?

2014 var et godt år med solid inntektsvekst og reduserte Det viktigste målet er å bidra til at konsernet oppnår tilstrek- nedskrivninger på utlån sammenlignet med 2013. Samtidig kelig avkastning på egenkapitalen. Dette skal nås gjennom klarte vi å holde kostnadene lave, og medarbeiderunder riktig produktsammensetning og ved å arbeide enda tettere søkelser viser at vi har veldig motiverte medarbeidere. med våre nøkkelkunder. Samtidig skal vi opprettholde god kostnadskontroll.

Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte om å være til stede, hver dag, når det gjelder Hva ser du som de største utfordringene og som mest? mulighetene for Storkunder og internasjonal?

Industri- og bransjekunnskap er helt nødvendig for å være Lave oljepriser er en utfordring, men vi har en robust porte- til stede og forstå kundenes behov. Målet er å komme tett følje innenfor både olje og gass og offshore. Vi ser muligheter på kundenes virksomhet, bygge langsiktige relasjoner og for lønnsom vekst i en rekke bransjer ved å tilby mer helhet- bistå med gode strategiske råd. Samtidig jobber vi aktivt lige finansielle løsninger basert på økt innsikt i kundenes med å tilby en bredde av produkter og tjenester som totale behov. Vi ser også et potensial for vekst gjennom dekker dagens og morgendagens kundebehov. satsing på helse og bioteknologi og telekommunikasjon internasjonalt.

Hvordan skal dere være kundenes foretrukne På produktsiden er det fortsatt muligheter for å øke salget tilbyder av banktjenester? av investeringsbankprodukter. Vi ser også at omleggingen til innskuddsbaserte pensjonsordninger gir oss gode muligheter.

Vi satser på å ha den beste kompetansen i alle de bransjene vi har som særskilte satsingsområder. Vi ønsker å være en langsiktig samarbeidspartner og en strategisk rådgiver for våre kunder. I denne forbindelse vil vi i 2015 også jobbe med å styrke våre kundeteam slik at vi blir en enda bedre partner for våre kunder. 66 STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRENDE ORGANER I DNB ASA PER 31. DESEMBER 2014

REPRESENTANTSKAP

Medlemmer valgt av aksjonærene Medlemmer valgt av de ansatte Eldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200) Atle Havrevoll (0) Randi Eek Thorsen, Gran (nestleder) (0) Mona Drønen (1 417) Inge Andersen, Oslo (0) Lillian Hattrem (0) Toril Eidesvik, Bergen (0) Randi Justnæs (778) Sondre Gravir, Bærum (0) Mariell Lyngbø (67) Camilla Marianne Grieg, Bergen (0) Irene Buskum Olsen (632) Jørgen Ole Haslestad, Oslo (489) Einar Pedersen (67) Nalan Koc, Tromsø (0) Jørn Ramberg (1 511) Tomas Leire, Kristiansand (0) Eli Solhaug (1 260) Helge Møgster, Storebø (0) Viktor Sæther (0) Christian Printzell, Nesøya (0) Gudrun B. Rollefsen, Hammerfest (0) Varamedlemmer valgt av de ansatte Widar Salbuvik, Moss (0) Rune Asprusten (3 559) Torild Skogsholm, Oslo (0) Terje Bakken (851) Merete Smith, Oslo (0) Rune André Bernbo (0) Ståle Svenning, Trondheim (0) Gunn M. Carlsen (148) Turid Sørensen, Sandefjord (0) Ronny Eikerol (2 075) Lars Tronsgaard, Drammen (0) Solvor Hagen (1 070) Gunvor Ulstein, Ulsteinvik (0) Svein Arne Kristoffersen (134) Gine Wang, Stavanger (0) Børre Lande (0) Oddmunn Olsen (1 387) Varamedlemmer valgt av aksjonærene Sissel Tove Rist (1) Erik Buchmann, Oslo (500) Mia Strand (0) Harriet Hagan, Alta (0) Unni Strand (75) Bente Hagem, Ås (0) Astrid Waaler (0) Liv Johannson, Oslo (3 031) Herman Mehren, Nevlunghamn (0) KONTROLLKOMITÉ Gry Merckoll Nilsen, Drammen (0) Asbjørn Olsen, Skedsmo (1 313) Medlemmer Oddbjørn Paulsen, Bodø (10) Frode Hassel, Trondheim (leder) (0) Anne Bjørg Thoen, Oslo (416) Karl Olav Hovden, Kolbotn (nestleder) (0) Elsbeth Sande Tronstad, Stabekk (0) Ida Helliesen, Oslo (0)

Varamedlemmer Ida Espolin Johnson, Oslo (0) Ole Trasti, Oslo (0) DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER 67

STYRE KONSERNLEDELSE

Medlemmer Konsernsjef Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000) Rune Bjerke (41 630) Tore Olaf Rimmereid, Oslo (nestleder) (6 111) Konserndirektør finans Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225) Bjørn Erik Næss (41 635) Sverre Finstad, Moelv (8 485) 1) Konserndirektør Personmarked Norge Carl A. Løvvik, Bergen (1 040) 1) Trond Bentestuen (14 052) Vigdis Mathisen, Asker (222) 1) Konserndirektør Bedriftsmarked Norge Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0) Kjerstin Braathen (16 495) Berit Svendsen, Oslo (0) Konserndirektør Storkunder og internasjonal Harald Serck-Hanssen (23 139) Varamedlemmer for de ansattes representanter Konserndirektør Markets Jørn O. Kvilhaug, Hokksund (1 705) 1) Ottar Ertzeid (179 444) Marianne Haldis Steinsbu (4 856) Konserndirektør Wealth Management Hans-Kristian Sætrum, Oslo (9 773) 1) Tom Rathke (26 674) Konserndirektør Produkt VALGKOMITÉ Kari Olrud Moen (17 516) Konserndirektør IT og Operations Eldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200) Liv Fiksdahl (19 178) Camilla Grieg, Bergen (0) Konserndirektør HR Karl Moursund, Oslo (0) Solveig Hellebust (12 099) Mette Wikborg, Oslo (0) Konserndirektør Risikostyring Trygve Young (15 668) STYREUTVALG FOR REVISJON OG RISIKOSTYRING Konserndirektør Kommunikasjon Thomas Midteide, møter i konsernledelsen (3 281) Tore Olaf Rimmereid, Oslo (leder) (6 111) Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225) KONSERNREVISJON Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0) Berit Svendsen, Oslo (0) Tor Steenfeldt-Foss (0)

KOMPENSASJONSUTVALG EKSTERN REVISOR

Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000) Ernst & Young AS Tore Olaf Rimmereid, Oslo (6 111) Berit Svendsen, Oslo (0)

1) Ikke uavhengige, se side 31 om eierstyring og selskapsledelse.

Tallene i parentes gir en oversikt over hvor mange aksjer vedkommende eide i DNB ASA per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap mv., paragraf 7–26. 68 KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE REGULER INGER KREVER ØKT KAPITAL

NYE RAMMEBETINGELSER

70 Nye kapitalkrav innføres i EU 71 Innføring av nye kapitalkrav i Norge 73 Nytt betalingstjenestedirektiv og regulering av formidlingsgebyr for korttransaksjoner 74 Rammebetingelser for livsforsikring 76 Viktige endringer i IFRS 76 Skatter og avgifter for finansnæringen 77 Rapportering av personer med skatteplikt utenfor Norge 70 NYE RAMMEBETINGELSER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

NYE RAMMEBETINGELSER

I løpet av de siste årene er det blitt introdusert eller varslet en rekke nye reguleringer som setter krav til finansnæringen. I Norge har myndighetene innført strengere krav til kapital og tidligere implementering sammenlignet med EU.

Finansnæringen støtter opp om hovedlinjene i det internasjonale alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil bli arbeidet med ny og strengere regulering av banker. De nye gradvis innfaset frem til 2019. kravene har stor betydning for norske bankers virksomhet og konkurranseforhold. EUs BANKUNION EN REALITET EU opprettet i 2014 et felles, overnasjonalt tilsyn for banker i Endringene er så omfattende at de vesentlig påvirker hvordan eurosonen. Den europeiske sentralbanken, ECB, har ansvaret for finansinstitusjonene må innrette viktige deler av virksomheten. direkte tilsyn med de rundt 130 største bankene i eurosonen. De Videre medfører de at kostnadene øker, både fordi reguleringene andre elementene i bankunionen er en felles innskuddsgaranti i seg selv innebærer høyere kostnader og fordi arbeidet med å ordning og regelverk for krisehåndtering av banker, herunder et etterkomme kravene blir mer omfattende og komplisert. felles redningsfond. CRR/CRD IV-regelverket er også et viktig grunnlag for bankunionen. Til sammen utgjør dette et svært De mest omfattende kravene springer ut av finanskrisen og er omfattende regelverk med vidtrekkende konsekvenser for et uttrykk for myndighetenes ambisjoner om å styrke soliditet, finansforetakene og deres brukere. Land utenfor eurosonen vil likviditet og finansiering i finansinstitusjonene. Andre krav har kunne slutte seg til bankunionen, men både Storbritannia og sin opprinnelse i endringer i internasjonale regnskapsregler. Sverige har sagt at dette ikke er aktuelt i overskuelig fremtid. De samlede rammebetingelsene må være balanserte, slik at Danmark er noe mer avventende, men en tilslutning synes lite det fortsatt vil være mulig å tilby kundene relevante og gode trolig de nærmeste årene. produkter på en økonomisk tilfredsstillende måte. Det er viktig at innføringen av slike endringer skjer på en transparent måte, Bankunionen er et tiltak for å bryte sammenhengen mellom slik at investorer, kunder og andre interessenter kan forstå bankkrise og krise i statsfinansene og bidra til at skattebetalerne virkningene av reguleringene. Videre er det avgjørende at i fremtiden ikke skal måtte redde banker som går over ende. Det endringer i de enkelte land innføres i samsvar med utviklingen er knyttet stor spenning til hvilke konsekvenser bankunionen, internasjonalt, slik at det oppnås like rammebetingelser og like med blant annet mer felles tilsyn, vil få på sikt. Norge berøres konkurransevilkår. ikke direkte, men hvis tilsynspraksis blir mer harmonisert over tid og mulighetene for nasjonale særløsninger blir mindre, kan det NYE KAPITALKRAV INNFØRES I EU ha konsekvenser også for norske myndigheter og banker.

EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og AVVIKLINGS- OG KRISEHÅNDTERINGSREGELVERK betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen FOR BANKER og CRD IV er direktivet. Reglene bygger på Baselkomiteens Finanskrisen viste at det er behov for bedre løsninger knyttet anbefalinger fra desember 2010 om nye og strengere kapital- til avvikling og restrukturering av banker. EU innførte 1. januar og likviditetsstandarder, Basel III. CRR/CRD IV innebærer krav 2015 et regelverk på dette området, Bank Recovery and til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig finan- Resolution Directive, BRRD. Direktivet gjelder også for Norge siering og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde for gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 71

for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette Norge deltar ikke i EUs bankunion og blir derfor verken underlagt skal kunne skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. System- tilsyn av Den europeiske sentralbanken eller del av Den felles viktige funksjoner skal kunne videreføres gjennom en rekapi- europeiske krisehåndteringsmekanismen. DNBs bankvirksomhet talisering av hele eller deler av bankene ved at ansvarlige lån og i Litauen er imidlertid på grunn av sin størrelse underlagt Den usikret senior gjeld skrives ned eller omgjøres til aksjekapital. europeiske sentralbankens tilsyn, Single Supervisory Mechanism, Myndighetene har fått vide fullmakter til å restrukturere banker SSM, fra 1. januar 2015. Siden Norge er EØS-medlem, vil som vurderes som ”ikke levedyktige”. implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgaranti- direktivet kreve betydelige endringer i kriseløsningssystemet i Krisehåndteringsfond Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen Direktivet krever at det opprettes et fond som skal kunne til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å finansiere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant. utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk. Trolig kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet, og det åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende INNFØRING AV NYE KAPITALKRAV I NORGE innskuddsgarantifond kan integreres. Norge har en grense for garanterte innskudd på 2 millioner kroner. EU vedtok i 2014 På grunn av den såkalte tilsynsfloken er ikke CRR/CRD IV-regel- også et revidert direktiv med nye, harmoniserte regler for verket tatt inn i EØS-avtalen. Les mer om dette nedenfor. innskuddsgaranti. Direktivet innebærer at Norge må senke sin Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav som første garanti til det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene i Norge inne- en overgangsperiode frem til utgangen av 2018 for land med bærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning frem til 1. juli høyere dekning. 2016. Disse reglene gjelder frem til EU-regelverket tas inn i EØS-avtalen og innarbeides i norsk lovverk. Øvrige krav i Bail-in CRR/CRD IV-regelverket er foreløpig ikke innført i Norge. Regler om bail-in gjøres gjeldende i EU fra 1. januar 2016 og innebærer at usikret senior gjeld som del av en kriseløsning kan Reglene om kapitalisering av norske banker innebærer at nedskrives eller omdannes til egenkapital uten medvirkning fra minstekravet til ren kjernekapital er økt til 4,5 prosent. Minste- investorene. Formålet er å sikre videre drift av bankens viktige kravet til kjernekapital, hvorav inntil 1,5 prosent kan bestå av funksjoner. Investorene kan i en slik situasjon ikke kreve banken hybridkapital, er således økt til 6 prosent. Minstekravet til total avviklet etter de vanlige konkursreglene og mister på denne ansvarlig kapital på 8 prosent er videreført. Av dette kan inntil måten et ”maktmiddel” overfor myndighetene i de tilfeller hvor 2 prosent være tilleggskapital. Det stilles vesentlig strengere en videreføring av banken anses som samfunnsøkonomisk viktig. krav til reell tapsabsorberende evne for hybridkapital under Basel III sammenlignet med dagens regulering. BRRD fastslår at bail-in er siste alternativ og at banken må være nær insolvens før slike tiltak kan utløses. Et prinsipp lagt til Systemet innebærer at bankene pålegges å holde betydelig mer grunn for gjennomføringen er at investorene skal komme minst kapital enn minstekravet i form av ulike bufferkrav. Dette vil like godt ut som i en situasjon der banken hadde vært avviklet. være buffere som bankene under spesielt ugunstige forhold kan Direktivet legger videre opp til at så mye som mulig av bankens tære på, men som de i normale tider skal ha i tillegg til å oppfylle usikrede gjeld skal inngå i bail-in. Det innebærer at tapet vil minstekravene. Disse bufferne skal bestå av ren kjernekapital. bli begrenset i størrelse fordi det deles på mange. Selv om de dekkede innskuddene er unntatt fra bail-in som sådan, skal Det internasjonale regelverket krever at alle banker skal ha en innskuddsgarantiordningen dekke tapet som ellers ville ha blitt bevaringsbuffer på 2,5 prosent. I tillegg kan nasjonale myndig belastet de dekkede innskuddene. Sett fra de øvrige kreditorenes heter innføre buffere når dette kan begrunnes i særskilte risiko- side vil derfor i praksis også de dekkede innskuddene økonomisk forhold i økonomien eller i banksektoren. I Norge ble det 1. juli sett inngå i bail-in-løsningen og redusere det potensielle tapet 2014 innført et krav til en systemrisikobuffer på 3 prosent. for andre kreditorer. Videre innføres en egen buffer for systemviktige institusjoner Kriseplaner på inntil 1 prosent per 1. juli 2015 som økes til inntil 2 prosent Krisehåndteringsdirektivet stiller en rekke andre krav til institu- per 1. juli 2016. Finansdepartementet har fastsatt kriterier for sjonene. Blant annet skal bankene utarbeide gjenopprettings å definere systemviktige finansinstitusjoner og særlige krav til planer som beskriver hvordan de vil øke kapitaldekningen og soliditet og virksomhetsregler for slike institusjoner. Tre norske bedre likviditeten og finansieringen når de har fått svekket sin banker, herunder DNB, vurderes i henhold til kriteriene som stilling i vesentlig grad. Myndighetene på sin side skal utarbeide nasjonalt systemviktige og pålegges særskilte krav i tillegg til avviklingsplaner for bankene. Dette vil være ressurskrevende for bufferkravet på inntil 2 prosent. finansnæringen og innebære nye, omfattende prosesser overfor tilsynsmyndighetene. I tillegg er det innført krav om en motsyklisk kapitalbuffer som 72 NYE RAMMEBETINGELSER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

KRAV TIL REN KJERNEKAPITALDEKNING FOR DNB Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere når og hvordan et krav til uvektet egenkapitalandel med tilhørende PROSENT definisjoner skal gjennomføres i Norge og utarbeide et forslag til

eventuelle regler innen juni 2015. Det bes også om en vurdering , av hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på,

hensyntatt at et slikt krav skal fungere som en nedre grense for Tilleggs bu ere det risikovektede kapitalkravet. Finanstilsynet skal også vurdere , om et slikt krav bør differensieres etter for eksempel systemviktighet og forretningsmodell. Tilsvarende vurderinger vil også

bli gjort av EU-kommisjonen, som innen utgangen av 2016 skal foreslå et Leverage Ratio-krav som skal gjelde i EU fra 2018.

Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydeliggjort i Krav Forventet krav kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder for beregningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket gis imidlertid Andre bu ere, herunder egenbu er og et eventuelt Pilar krav en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en nedre grense for Bevaringsbu er , prosent ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i EU-kommisjonens Minstekrav til ren kjernekapital , prosent felles rapporteringsstandard for banker i EU/EØS. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i internasjonale skal variere mellom 0 og 2,5 prosent i takt med konjunkturut- sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert enn om EUs viklingen. Finansdepartementet har, etter råd fra Norges Bank, praktisering av Basel I-gulvet hadde vært lagt til grunn. fastsatt krav om 1 prosent motsyklisk kapitalbuffer fra 30. juni 2015, dagen før bufferkravet for systemviktige institusjoner på “TILSYNSFLOKEN” ER LØST 1 prosent blir innført. I månedsskiftet juni/juli 2015 økes dermed Den norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang til kravet til ren kjernekapital med hele 2 prosentenheter. å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger ikke har kunnet bli implementert i EØS-avtalen. Som følge av dette har Systemrisikobufferen på 3 prosent og bufferen for systemvik- om lag 90 relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet tige banker på 2 prosent kan ifølge CRR/CRD IV-regelverket som gir tilsynene kompetanse til å treffe vedtak direkte overfor summeres kun dersom systemrisikobufferen avgrenses til å foretak, ikke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Situasjonen har etter omfatte norske eksponeringer. Alternativt gjelder bare det hvert medført store ulemper i form av manglende harmonise- høyeste av de to bufferkravene. Finansdepartementet har ring og svekket konkurransekraft for norske aktører. Høsten imidlertid gjennom forskrift fastsatt at hele beregningsgrunn- 2014 ble Norge og EU enige om en løsning. I henhold til avtalen laget skal legges til grunn ved beregning av bufferkrav. Dette skal EFTAs overvåkingsorgan, ESA, gis kompetanse til å treffe betyr at både norske og utenlandske eksponeringer skal inngå rettslig bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter i beregningsgrunnlaget for de systemviktige bankene. og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island. Vedtak vil være basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. Med unntak av motsyklisk buffer er øvrige bufferkrav gjort Avtalen innebærer også at ESA og de nasjonale tilsynsmyndig permanente av norske myndigheter, til tross for at bufferkrav for hetene i de tre EØS/EFTA-landene skal få delta uten stemme- systemviktighet og systemrisiko som et minimum skal evalueres rett i EUs tre finanstilsynsmyndigheter, EBA, ESMA og EIOPA. henholdsvis hvert og annethvert år, ifølge CRR/CRD IV-regel- Samtidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter få delta i ESAs verket. Dersom den motsykliske kapitalbufferen skrus fullt arbeid på dette området, men uten stemmerett. Det samme skal på, utgjør det samlede kapitalkravet 18 prosent av den risiko gjelde for forberedende organer. EUs finanstilsynsmyndigheter vektede balansen. Av dette utgjør minstekravet til ansvarlig kan komme med anbefalinger, det vil si ikke-bindende vedtak, kapital 8 prosentenheter, mens bufferkravene som skal oppfylles til nasjonale myndigheter og foretak i EØS/EFTA-landene. med ren kjernekapital, utgjør 10 prosentenheter. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon om saken i første halvår 2015, og siden det overføres kompetanse til et Som et supplement til de risikovektede kapitalkravene og som et EØS-organ, vil det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget. Først tiltak for å motvirke tilpasninger og mangler i regelverket innføres etter at proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV og de øvrige også et uvektet egenkapitalkrav, Leverage Ratio. Utformingen av rettsaktene tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk. kravet er fortsatt til vurdering internasjonalt, men det er foreslått at kjernekapitalen skal utgjøre minimum 3 prosent av summen av ØKTE KAPITALKRAV FOR BOLIGLÅN balansen og risikoeksponeringer utenfor balansen. Utenombalan- Norske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt seposter regnes om til balanseposter etter nærmere regler. kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 73

modeller. Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet opsjoner for land med små kapitalmarkeder. Et for høyt LCR- til modellparameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given krav i norske kroner kan føre til økt systemrisiko ved en for stor Default), økt fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. konsentrasjon av OMF i bankenes likviditetsreserver, begrenset Minstekravet gjelder gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. tilgang til likvide eiendeler i norske kroner og ytterligere økt Den 1. juli 2014 offentliggjorde Finanstilsynet ytterligere krav til volatilitet. På bakgrunn av dette har Norges Bank anbefalt at kalibrering av IRB-bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes kravet til LCR i lokal valuta settes til 60 prosent. minstekravet til bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD (Probability of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I NSFR tilsier at bankene skal ha en stabil finansiering som mini- tillegg økes nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene mum tilsvarer såkalt ”nødvendig stabil finansiering”. Dette foretok rekalibreringen i andre halvår 2014 og rapporterer betyr at det stilles krav om stabil finansiering av bankenes kapitaldekningstall i henhold til de rekalibrerte modellene fra ulike eiendeler, som utlån og verdipapirer. Stabil finansiering første kvartal 2015. er innskudd og innlån med gjenværende løpetid på minimum 12 måneder. For både eiendeler og innskudd foreligger DNB hadde per 31. desember 2013 en gjennomsnittlig risiko det vektingsregler som avspeiler likviditetsegenskaper ved vekt på boliglån på 9,9 prosent. Som et resultat av modell postene. NSFR skal etter Baselkomiteens forslag være oppfylt kalibreringen økte den gjennomsnittlige risikovekten til innen 1. januar 2018. 16,6 prosent per 31. desember 2014. NSFR er ennå ikke endelig definert i CRR/CRD IV-regelverket, Til sammenligning har svenske myndigheter fastsatt et gulv og EBA skal innen 31. desember 2015 rapportere til EU-kom på 25 prosent risikovekt. Gulvet er imidlertid innført som en del misjonen om hvordan man kan sikre at institusjonene benytter av Finansinspektionens samlede kapitalbedømmelse av fore stabile finansieringskilder. På bakgrunn av EBAs anbefalinger kan takene gjennom tilsynsmessig kontroll og overvåkning, Pilar 2. EU-kommisjonen eventuelt legge frem et forslag til EU-parla- For svenske banker slår dermed det økte kapitalkravet ut i en mentet og EU-rådet innen utgangen av 2016. høyere kapitaldekningsprosent, mens norske myndigheter krever mer kapital for å opprettholde den samme kapital I Norge har Finanstilsynet fått i oppdrag av Finansdepartemen- dekningsprosenten, Pilar 1. Svenske banker fremstår således tet å vurdere hvordan kravene til LCR og NSFR skal innføres i som like solide som tidligere, mens den norske løsningen har Norge og å utarbeide et forslag innen utgangen av mai 2015. en negativ virkning på bankenes rapporterte soliditet. NYTT BETALINGSTJENESTEDIREKTIV OG REGULERING AV KRAV TIL BANKENES LIKVIDITET FORMIDLINGSGEBYR FOR KORTTRANSAKSJONER CRR/CRD IV-regelverket inneholder Basel III-rammeverkets krav til bankers likviditet: et kortsiktig krav, Liquidity Coverage Ratio, Det er ventet at EU i løpet av første halvår 2015 vedtar revidert LCR, og et langsiktig krav, Net Stable Funding Ratio, NSFR. LCR betalingstjenestedirektiv, PSD2 (Payment Services Directive), og tilsier at bankene skal ha en beholdning av kvalifiserte likvide en forordning om formidlingsgebyr for korttransaksjoner, IFR eiendeler som minimum tilsvarer netto utbetalinger de neste (Interchange Fee Regulation). Disse rettsaktene vil i vesentlig 30 dager i en stresset situasjon. Netto utbetalinger hensyntar grad endre rammevilkårene i markedet for betalingsformidling. derfor mulig bortfall av innskudd fra kunder, stater og sentralbanker. Kravet innføres fra 1. oktober 2015 med en gradvis Formidlingsgebyr er et gebyr som betales av kortinnløsere opptrapping til full effekt fra 1. januar 2018. til kortutstedere ved hver transaksjon med internasjonale betalingskort. Gebyret skal blant annet dekke kostnader EU-kommisjonen har fastsatt at obligasjoner med fortrinnsrett, forbundet med reklamasjonshåndtering og den risiko kortut OMF, kan utgjøre inntil 70 prosent av bufferen i likviditetskravet steder påtar seg ved å garantere kortinnløser oppgjør. Gjennom LCR, mot 40 prosent i tidligere forslag. Dette gir bankene gene- IFR innføres en maksimalsats på 0,3 prosent på kredittkort og relt større fleksibilitet i sammensetningen av likviditetsporte 0,2 prosent på debetkort. Maksimalsatsene vil gjelde for kort- føljene, og behovet for å holde statsobligasjoner reduseres. nettverkene MasterCard og Visa, mens såkalte trepartssystemer 1 Det er likevel viktig at Norge benytter seg av EU-regelverkets som Diners Club og American Express holdes utenfor.

1) Betalingskortsystemer kan være organisert som enten treparts- eller firepartssystemer. I firepartssystemer, slik som Visa og MasterCard, blir transaksjonen utført mellom kortholder og brukersted via en utsteder (typisk kortholderens bank) og en innløser (typisk brukerstedets bank). Firepartssystemer er åpne nettverk der det innenfor nettverket kan være flere lisensierte utstedere og innløsere som spesialiserer seg som enten rene utstedere eller rene innløsere, eller som opererer som både utsteder og innløser. American Express og Diners Club er eksempler på trepartssystemer. Dette er mer lukkede systemer hvor det vanligvis er en og samme aktør som direkte betjener både kortholdere (som utsteder) og brukersteder (som innløser). Det er ikke noe eksplisitt formidlingsgebyr i trepartssystemer siden systemet selv fastsetter priser på begge sider av nettverket. Når et trepartssystem gir lisens til andre betalingstjenestetilbydere for utstedelse og/eller innløsning av kortbaserte betalingsinstrumenter eller utsteder betalingskort med en co-brandingpartner eller gjennom en agent, anses det i henhold til IFR som et firepartssystem. 74 NYE RAMMEBETINGELSER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Rettsaktene går langt i å definere nye spilleregler for bransjen. norske forsikringsselskaper. Ved dagens lave rentenivå, hvor I henhold til PSD2 skal tredjepartsaktører, det vil si betalings diskonteringsrenten i tillegg skal underlegges stress, vil nye tjenestetilbydere som ikke selv tilbyr konto, men som baserer beregninger av forsikringsmessige forpliktelser øke, med sine tjenester på kundens etablerte bankkonto, få direkte tilgang påfølgende krav til økt soliditetskapital. til kontoopplysninger. Dermed legges det bedre til rette for at flere aktører kan tilby betalingstjenester til publikum. Hvordan Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt regelverket endelig utformes for å sikre slik tilgang kan imidlertid tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Et sentralt prinsipp er få stor betydning for publikums tillit til betalingstjenestene og tydeliggjøring av ansvar for risikostyring på tre nivåer. Som sikkerheten for midler på konto. første nivå har den operative linjeorganisasjonen gjennom ledelsen eierskap til og ansvar for å kartlegge, kontrollere og tilpasse Det er ventet at IFR trer i kraft i EU i 2016. PSD2 skal etter planen risiko i samsvar med enhetens forhåndsdefinerte risikoappetitt. tre i kraft i EU to år etter at det er vedtatt. Både direktivet og Nivå to ivaretas av en uavhengig risikostyringsenhet som over- forordningen antas å være EØS-relevante og kan få betydelige våker og måler risiko. I tillegg bidrar risikostyringsenheten med økonomiske konsekvenser for norsk finansnæring og for DNB i å utvikle effektive risikostyringssystemer samt rapportere risiko form av både reduserte inntekter og økte kostnader. Det antas til relevante ledere og kontrollinstanser. Tredje nivå ivaretas av at EU-rettsaktene vil medføre behov for endringer i finansav Konsernrevisjonen gjennom en risikobasert tilnærming hvor taleloven og finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. kvaliteten i risikohåndteringen i første og andre linje rapporteres til selskapets ledelse og styre. RAMMEBETINGELSER FOR LIVSFORSIKRING Pilar 3 stiller krav om informasjonsplikt til markedet og rappor- Fremtidige rammebetingelser for norske livsforsikringsselskaper teringsplikt overfor tilsynsmyndighetene. er i det alt vesentlige avklart. Dette gjelder både Solvens II og endringer i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. I 2014 Deler av Solvens II-regelverket som er knyttet til risikostyring og ble det også mulig å omdanne fripoliser med rentegaranti til internkontroll, er for praktiske formål allerede trådt i kraft. Fra 2015 investeringsvalg. Både rammebetingelsene og kundenes prefe- skal selskapene rapportere i hvilken grad de selskapsspesifikke ranser vil medføre en dreining fra produkter med rentegaranti til solvenskapitalkravene gitt av nasjonale myndigheter er oppfylt. produkter med investeringsvalg. I tillegg forventer DNB at økte Solvenskapitalkravene trer i kraft 1. januar 2016. For å lette over- sparesatser for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger vil gangen til nytt soliditetsregelverk er det på europeisk nivå fastsatt bidra til økt avvikling av ytelsespensjonsordninger. et overgangsregelverk. Overgangsregelverket skal tiltres og fast settes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynets forslag til SOLVENS II overgangsregelverk inneholder to vesentlige elementer: 1. januar 2016 skal det implementeres et nytt solvensregelverk for europeiske forsikringsselskaper betegnet som Solvens II. ▪▪ 16 års innfasing av forsikringsmessige avsetninger På overordnet nivå angir Solvens II-direktivet både hvordan Det er foreslått at forsikringsmessige avsetninger basert på solvenskapitalkravet skal beregnes og hvordan forsikrings Solvens II-metodikk skal innfases lineært over en periode på messige avsetninger og selskapenes solvenskapital skal 16 år. I overgangsperioden kan forpliktelser verdsettes etter fremkomme. Solvens II medfører økte kapitalkrav, spesielt Solvens I-regelverket og gradvis erstattes med verdsettelse knyttet til langsiktige forsikringskontrakter med finansielle basert på Solvens II-metodikk. Effekten av regelverket er garantier. Som følge av dette er det foreslått overgangsregler. betydelig ved lavt rentenivå og avtar i takt med stigende Deler av overgangsregelverket skal fastsettes og godkjennes renter. Detaljer knyttet til regelverket blir fastsatt i 2015. av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet offentliggjorde høsten 2014 forslag til overgangsregelverk for norske ▪▪ Redusert krav til kapital for aksjer livsforsikringsselskaper. Ved full implementering av Solvens II skal investeringer i aksjer tilordnes solvenskapital basert på en forutsetning Nytt soliditetsregelverk vil bygge på en 3-pilarstruktur: om at verdien av aksjene kan bli redusert med 39 prosent. Finanstilsynet har i samsvar med europeiske retningslinjer Pilar 1 omfatter verdivurdering av eiendeler og forsikrings foreslått en innfasing av krav til solvenskapital for aksjer messige forpliktelser, kapital og kapitalkrav. Sentralt i fra 22 til 39 prosent over syv år. Overgangsregelen skal kun regelverket er at både eiendeler og forpliktelser skal verdset- gjelde børsnoterte aksjer innenfor EØS/OECD-området. tes til markedsverdi. Tradisjonelt har forpliktelser blitt neddiskontert med utgangspunkt i en fastsatt grunnlags- I tillegg til overgangsregelverket har Finanstilsynet foreslått rente. Verdsettelse av forsikringsmessige forpliktelser vil som permanent tiltak at selskapene gis mulighet til å benytte etter nytt regelverk baseres på en diskonteringsrente som en volatilitetsjustering av rentekurven. Et påslag på rentekurven representerer risikofri rente, noe som er et nytt prinsipp for skal bidra til at effekten av renteendringer i obligasjonsmarkedet DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 75

som ikke representerer reelle endringer i kredittrisiko, dempes. blir høyere enn forventet. Produktet synes lite attraktivt for Regler for kalibrering av rentepåslaget er ikke besluttet. kundene, og så langt har ingen av DNBs tjenestepensjonskunder kjøpt produktet. Finanstilsynets vurderinger knyttet til overgangsregelverket er gjenstand for offentlig høring i forkant av Finansdepartemen- Økte sparesatser for innskuddspensjon tets fastsettelse av forskrift for implementering av Solvens II. Med virkning fra 1. januar 2014 ble det også fastsatt nye maksi- Forskriften ble sendt på høring 19. desember 2014 med hørings- male sparesatser for innskuddspensjon. Tidligere var innskudd frist 20. mars 2015. begrenset til 5 prosent av lønn opptil 6G og 8 prosent av lønn mellom 6G og 12G. Nye maksimale innskuddssatser er harmo- ENDRINGER I PRODUKTREGELVERKET nisert med ny tjenestepensjon og utgjør 7 prosent av lønn opptil FOR TJENESTEPENSJON OG FRIPOLISER 7,1G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G. På innskudds Alderspensjon fra Folketrygden er vesentlig endret gjennom pensjonsproduktet er det et bunnfradrag, slik at innskudd pensjonsreformen. Et viktig element er at alle år i arbeid skal beregnes basert på lønn som overstiger 1G (p.t. 88 370 kroner). bidra til pensjonsopptjening, noe som understøtter målet om at Fra 1. januar 2014 kan bedrifter som ønsker det, betale innskudd flere skal jobbe lenger. I tillegg skal opptjente pensjoner avkortes for sine ansatte fra første lønnskrone. Bedrifter som betaler i takt med forventet utvikling i levealder. For livsforsikrings minimumsinnskudd på 2 prosent i henhold til lov om obligatorisk selskapene er det vedtatt endringer i produktregelverket og tjenestepensjon, kan fortsatt ha et bunnfradrag på 1G. Nye maksi- innført nye produkter som bedre understøtter den nye Folke- male sparesatser for innskuddspensjon har lenge vært etterlyst, og trygden. Produktene er også bedre tilpasset livsforsikringssel- relativt mange bedrifter økte sparesatsene gjennom 2014. skapenes kapitalkrav i henhold til Solvens II. Ytelsesbasert tjenestepensjon De fire vesentlige regelverksendringene er: Finansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede et nytt, modifisert ytelsespensjonsprodukt hvor det Fripoliser med investeringsvalg blant annet forutsettes levealderjustering av pensjoner og Rettigheter som er utledet av ytelsesbaserte tjenestepensjoner 0 prosent rentegaranti på innbetalte midler. Det forventes at innenfor privat sektor, fripoliser, har hittil blitt forvaltet av Banklovkommisjonen i løpet av første halvår 2015 vil beskrive livsforsikringsselskapene kun i kollektive porteføljer med produktets egenskaper og konkludere på om det er ønskelig rentegaranti. Høye rentegarantier og lavt rentenivå medfører med et nytt ytelsesbasert tjenestepensjonsprodukt. at kapitalkravene for fripolisene øker betydelig når Solvens II blir implementert, samtidig som solvensregelverket bidrar til at Ny uførepensjon fripoliser blir forvaltet i lange rentepapirer og med lav ekspone- Folketrygdens regelverk for uføretrygd ble endret med virkning ring i aksjemarkedet. Dette tilsier lav forventet avkastning og i fra 1. januar 2015. Medlemmer av Folketrygden som blir uføre, liten grad oppregulering av pensjonsytelsene. har som hovedregel krav på uføretrygd tilsvarende 66 prosent av lønn, hvor beregningsgrunnlaget begrenses til 6G. Det nye Fra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser regelverket gjør det enklere å kombinere inntekt og uføretrygd. til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver Uføre beholder sin uføregrad og kan motta arbeidsinntekt ved velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt- siden av basert på arbeidsevne. Uføretrygden justeres ned når ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes inntekten overstiger en viss grense. renterisiko reduseres. Investeringsvalget omfatter i utgangspunktet perioden frem til pensjonsutbetaling. I utbetalings Uførepensjoner som forsikres og utbetales fra livsforsikrings- perioden kan kunden velge om midlene skal forvaltes med eller selskapene, skal harmoniseres med Folketrygdens regelverk. uten rentegaranti. Omdanning av fripoliser til investeringsvalg Finansdepartementet fremla en proposisjon om nytt regelverk er basert på kundens samtykke, og loven setter strenge krav til 12. desember 2014. Det er foreslått at livsforsikringsselskapene rådgivning. kan forsikre inntil 9 prosent av lønn som påslag til Folketrygden, slik at samlet uførepensjon kan utgjøre inntil 75 prosent av Ny tjenestepensjon og økte sparesatser for innskuddspensjon lønn før uførhet. Nivået på uførepensjon som kan forsikres, Ny tjenestepensjon (hybrid) er degressivt og begrenset for høye lønninger, slik at samlet Et nytt tjenestepensjonsprodukt, også omtalt som hybrid, uførepensjon ikke kan overstige 71,1 prosent av lønn før uførhet. ble innført 1. januar 2014. Produktet bygger i vesentlig grad DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016 med romslige på prinsippene i den nye Folketrygden og er innskuddsbasert overgangsregler, slik at næringslivet får tid til å tilpasse seg. i opptjeningsperioden med samme sparerammer som for innskuddspensjon. Utbetaling av pensjon forutsettes i utgangs- Privat sparing til pensjon punktet å være livsvarig, hvor livsforsikringsselskapene har Økt levealder og lavere ytelser fra Folketrygden, kombinert med risikoen for økte utbetalinger dersom gjennomsnittlig levealder at mange ansatte har dårlige tjenestepensjonsavtaler, medfører 76 NYE RAMMEBETINGELSER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

økt behov for privat pensjonssparing. Privat sparing gjennom forslaget fra IASB om regnskapsmessig behandling av forsi- forsikringsbaserte ordninger har de siste årene vært lav. Dette kringskontrakter. Det har i etterkant vært mange diskusjoner har sammenheng med at skattemotiverte pensjonsordninger rundt de foreslåtte reglene, og det ble foreslått en rekke har dårlige betingelser, både gjennom lave fradragsrammer og endringer i det opprinnelige høringsutkastet. Som følge av dette som følge av at inntektsskatten på utbetalte pensjoner er høyere ble det publisert et revidert høringsutkast i 2013. IASB har etter enn skattefradraget ved innbetaling av premie. Livsforsikrings- dette hatt en rekke møter hvor ytterligere detaljer i regelverket næringen ønsker at sparebeløpet skal økes samt at det innføres er diskutert. skattesymmetri mellom fradragsrett og skatt ved utbetaling. Regelverket for individuell sparing tilknyttet tjenestepensjons- Det foreliggende høringsutkastet innebærer måling av ordninger bør også endres slik at arbeidstagere på en fleksibel og forsikringsforpliktelsene til nåverdi av kontantstrømmene enkel måte kan spare innenfor skatterammer som bedriften ikke som følger av kontraktene, inklusive en risikomargin og en utnytter. Regjeringen har varslet at regelverket for privat sparing servicemargin. Effekter av endringer i henholdsvis estimerte skal gjennomgås og forbedres. Nytt regelverk kan være på plass kontantstrømmer og diskonteringsrente skal regnskaps- tidligst fra 1. januar 2016. føres enten i resultatregnskapet eller i totalresultatet etter nærmere bestemte regler. Det nye forslaget ventes å føre til VIKTIGE ENDRINGER I IFRS større grad av kompleksitet i utarbeidelse og presentasjon av regnskapet. Etter nåværende regler måles forpliktelsene i Det er de siste årene introdusert en rekke forslag til nye henhold til nærmere bestemte regler i forsikringsvirksomhets- regnskapsregler innenfor IFRS. En del av standardene er loven, og endringer i forsikringsforpliktelser regnskapsføres i allerede vedtatt av det standardsettende organet International resultatregnskapet. Accounting Standards Board, IASB, se omtale under regnskapsprinsipper til årsregnskapet, punkt 21 Vedtatte, ikke ikraft- Det er forventet at endelige regler vil bli publisert mot slutten trådte standarder og fortolkninger. Endringene vil få virkning av 2015, og den nye standarden ventes å tre i kraft tidligst fra for norske børsnoterte foretak, inklusive foretak med noterte 2018. Det er påpekt et behov for at forsikringsselskaper skal obligasjoner, etter godkjennelse i EU-kommisjonen og av norske kunne implementere IFRS 9 og en ny IFRS 4 fra samme tids- myndigheter. punkt. Det diskuteres hvorvidt forsikringsselskaper vil kunne få egne overgangsregler knyttet til IFRS 9 dersom ikrafttredelse Den nye standarden IFRS 9 Finansielle instrumenter, som ble for ny IFRS 4 blir på et senere tidspunkt enn 2018. vedtatt av IASB i juli 2014 med virkning fra 1. januar 2018, vil få størst betydning for finansinstitusjoner. Her introduseres en mer SKATTER OG AVGIFTER FOR FINANSNÆRINGEN forretningsorientert tilnærming for klassifisering av finansielle eiendeler og en forventet tap-modell for nedskrivninger. IASB SCHEEL-UTVALGETS RAPPORT har også vedtatt noen endringer i reglene knyttet til sikrings- Scheel-utvalget, som ble oppnevnt av Regjeringen Stolten bokføring som i større grad enn tidligere skal sikre samsvar berg II, fikk i mars 2013 mandat til å vurdere den norske mellom effekter i regnskapet og selskapets risikostyring. Se selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen. Regje- videre omtale under regnskapsprinsipper til årsregnskapet. ringen Solberg ga utvalget et tilleggsmandat om å vurdere avskrivningsreglene og fremlegge et forslag som gir samlede For å kunne komme i mål med en ferdig standard for finansielle skattelettelser. instrumenter besluttet IASB i 2012 at sikringsbokføring knyttet til makrosikring skulle skilles ut som et eget prosjekt og bli Utvalget la i desember 2014 frem sin rapport “NOU 2014:13 omfattet av en ny standard på et senere tidspunkt. Prosjektet – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi”, med en rekke er fortsatt i en tidlig fase, og IASB publiserte et diskusjonsnotat endringsforslag. Forslagene er sendt på høring, og det forventes i april 2014 der formålet var å utrede en modell som på en god derfor å ta noe tid før endelige lovendringsforslag fremmes. De måte skal kunne reflektere effekter av dynamisk risikostyring i vesentligste forslagene omtales under. selskapenes regnskaper. Redusert selskapsskattesats Fremtidige endringer i IFRS som påregnes å få størst betydning Dagens modell for skattlegging av selskaper beholdes, men for norske finansinstitusjoner, er nye regnskapsregler for vurde- utvalget foreslår at skattesatsen settes ned fra 27 til 20 prosent. ring av forsikringskontrakter. Beskatning av finanssektoren NYE REGNSKAPSREGLER FOR VURDERING AV Finansielle tjenester er i stor grad unntatt merverdiavgift. FORSIKRINGSKONTRAKTER Merverdiavgiftsgrunnlaget er foreslått utvidet til å omfatte I juli 2010 offentliggjorde IASB høringsutkastet til ny IFRS 4 finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av Forsikringskontrakter, som representerte det første omfattende gebyrer, provisjoner mv., for eksempel innen skadeforsikring. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 77

Utvalget anbefaler videre at det innføres en særskilt avgift på omfattet av FATCA-reglene og rapportere til amerikanske margininntekter i finanssektoren. ligningsmyndigheter enten direkte eller via lokale myndigheter i det aktuelle landet. Det siste forutsetter at det inngås særskilt Utvalget mener at særregelen i skattelovens paragraf 8-5 om avtale mellom det aktuelle landet og USA. Definisjonen av fradrag for forsikringstekniske avsetninger for livsforsikrings- finansforetak er vid og omfatter banker, forsikringsselskaper, selskaper bør vurderes nærmere. Videre mener utvalget at det meglerforetak og investerings- og fondsstrukturer. Rappor- er grunn til å vurdere om et markedsverdiprinsipp kan være teringskravet omfatter kundeforhold med personer som er egnet for å tidfeste gevinster og tap på finansielle instrumenter rapporteringspliktige for skatt til USA og amerikanere med i banker mv. betydelig eierinteresser i selskaper som er kunder av ikke- amerikanske finansforetak. Rapporteringskravet for 2014 Kildeskatt på renter omfattet hovedsakelig innskudd og investeringer og utvides Det er forslått å innføre kildeskatt på gjeldsrenter som betales i 2015 og 2016 til også å omfatte inntekter og gevinster på ut av Norge. Det antas at satsen vil bli 15 prosent. innskudd og investeringer. I tillegg må finansforetak rapportere akkumulerte transaksjoner med ikke-amerikanske finans Innstramninger i dagens rentebegrensningsregel foretak som ikke følger FATCA-reglene og bidra til at det trekkes Rentebegrensningsregelen skjerpes til å omfatte både interne kildeskatt på transaksjoner med slike finansforetak. Etter 2016 og eksterne renter, mens fradragsrammen endres fra 30 prosent er det varslet krav om rapportering og skattetrekk på kilde av inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger skattepliktige transaksjoner. (EBITDA) til 45 prosent av inntjening før renter og skatt (EBIT). Terskelen for når regelen skal få anvendelse foreslås senket fra Amerikanske myndigheter har inngått bilaterale avtaler om 5 millioner kroner til 1 million. FATCA med myndighetene i en rekke land. Alle land hvor DNB har virksomhet som omfattes av reglene, har inngått avtale med Grenseoverskridende aksjeinntekter USA. Norge inngikk en slik avtale i 2013. Avtalen medfører at Det er foreslått en forenkling av fritaksmetoden gjennom at norske finansinstitusjoners rapportering til norske myndigheter kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatte- utvides til å inkludere opplysninger i henhold til FATCA-reglene. land utenfor EØS oppheves. FATCA representerer store utfordringer for finansforetak over Videre er det foreslått endringer i NOKUS-reglene (norsk hele verden og kan potensielt få vesentlige negative konse- kontrollerte selskaper og innretninger hjemmehørende i kvenser for finansforetak som ikke overholder identifiserings- lavskatteland) og nivået for hva som skal anses som lavskatteland, og rapporteringskravene. DNBs internasjonale virksomhet og det anbefales en vurdering av reglenes anvendelsesområde. medfører at konsernet må forholde seg til lokale tilpasninger til FATCA i en rekke land. Det er i tillegg foreslått endringer i reglene om kildeskatt på utbytte betalt ut fra Norge. I perioden etter at USA vedtok å innføre FATCA ble det tatt initiativ til tilsvarende rapportering innenfor EU, G20-landene Boligsparing for ungdom, BSU og OECD. Dette har ledet frem til en felles OECD-standard for Det er foreslått å oppheve BSU-ordningen. identifisering og rapportering benevnt Common Reporting Standard, CRS. I tillegg er det utarbeidet en modellavtale for Andre forslag utveksling av denne type informasjon mellom nasjonalstater, Det er foreslått en rekke endringer i aksjonærbeskatningen og kalt Model Competent Authority Agreement, CAA. Norge skatt på formue og eiendom. undertegnet sammen med 50 andre land denne modellavtalen i oktober 2014. Avtalen innebærer utveksling av finansielle RAPPORTERING AV PERSONER opplysninger allerede fra inntektsåret 2016 for de land som MED SKATTEPLIKT UTENFOR NORGE velger tidlig innføring. Det er ventet at flere land vil inngå slik avtale. Gjennomføring av disse reglene forutsetter endring i Den amerikanske kongressen vedtok i 2010 Foreign Account nasjonal lovgivning. Tax Compliance Act, FATCA, med formål å bekjempe skatte unndragelser fra personer som er skattepliktige til USA. DNB overholder de forpliktelsene som følger av FATCA og følger Amerikanske myndigheter offentliggjorde oppdaterte regler om utviklingen i reglene på området for å kunne etterleve kravene FATCA i januar 2013. Kravene ble gjort gjeldende fra 1. juli 2014 innenfor rammer som er kostnadseffektive, ivaretar forretnings og innføres gradvis frem til 2017. messige hensyn og er i tråd med lovgivningen i landene der konsernet har virksomhet. Reglene innebærer at ikke-amerikanske finansforetak må etablere prosesser for å identifisere og verifisere kundeforhold

BÆRE- KRAFTIG VERDI- SKAPING

SAMFUNNSANSVAR

80 Prioritering av samfunnsansvarstemaer 82 Arbeidet med de prioriterte temaene 80 SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SAMFUNNSANSVAR

DNB har ansvar for å bidra til bærekraftig økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig utvikling der konsernet driver virksomhet.

DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig er det flere faktorer som påvirker DNBs prioritering av verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunnsmessige samfunnsansvarstemaer: hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende retningslinjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid ▪▪ DNBs interessenter innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksom- ▪▪ DNBs strategi het. I tillegg har konsernet retningslinjer, forretningsmodeller og ▪▪ Globale utviklingstrekk møteplasser som skal sikre at samfunnsansvar er en integrert del av den daglige driften. INTERESSENTER DNB har jevnlig samtaler med sine interessenter, det vil si DNBs arbeid med samfunnsansvar har disse hovedprinsippene: grupper eller personer som enten vesentlig berøres av selskapets virksomhet, eller som kan påvirke DNBs virksomhet på en ▪▪ DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og vesentlig måte. De viktigste interessentene for DNB er kunder, arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller eiere, myndigheter, investorer, medarbeidere og organisasjoner. andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. ▪▪ DNB skal søke å bidra til bærekraftig utvikling innenfor de I tillegg til løpende innspill DNB får fra interessentene, ble det områder og bransjer der konsernet driver virksomhet. i 2014 gjennomført en strukturert interessentdialog som ga konkrete innspill til prioritering av samfunnsansvarstemaer. PRIORITERING AV SAMFUNNSANSVARSTEMAER Interessentenes prioriteringer sammenstilles med DNBs egen I tillegg til myndighetspålagte krav om å ivareta etikk og oppfatning av viktighet, DNBs strategi, i en vesentlighetsanalyse miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften og (se illustrasjon på neste side). selvpålagte forpliktelser (se oversikt over globale initiativer),

TILSLUTNING TIL GLOBALE INITIATIVER DNB har valgt å støtte og delta i en rekke globale initiativer og internasjonale retningslinjer. Det gir mulighet til å lære, dele kunnskap og påvirke den internasjonale utviklingen innen samfunnsansvar. I tillegg til det norske regelverket er følgende initiativer og retningslinjer viktige rettesnorer for arbeidet med samfunnsansvar i konsernet:

▪▪ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ▪▪ Retningslinjer for miljø og sosiale standarder fra International Finance Corporation (IFC) ▪▪ FNs miljøprogram for finans (UNEP FI) ▪▪ FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI) ▪▪ FNs Global Compact, ti prinsipper knyttet til menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon og miljø ▪▪ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ▪▪ Global Reporting Initiative (GRI), internasjonal standard for rapportering av bærekraft. Se også dnb.no/om-oss/samfunnsansvar for fullstendig GRI-tabell ▪▪ Ekvatorprinsippene, et kredittrammeverk for risikostyring i prosjektfinansiering ▪▪ Dow Jones Sustainability Indices (DJSI), verdens ledende bærekraftsindeks ▪▪ CDP, en internasjonal, ideell organisasjon som tilbyr et globalt system for bedrifter for å måle, offentliggjøre, administrere og dele viktig miljøinformasjon DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 SAMFUNNSANSVAR 81

STRATEGI GLOBALE UTVIKLINGSTREKK DNBs strategiske plattform består av visjonen, verdiene og et Kunnskapsmiljøer, internasjonale organisasjoner og forsknings- felles kundeløfte. Det er definert tre områder DNB må lykkes miljøer har de siste årene identifisert ulike bærekraftstrender med i strategiperioden: kapital, kunder og kultur. Les mer om som de mener vil påvirke all forretningsvirksomhet fremover. DNBs strategi på side 4. Trender som går igjen er klimaendringer, energi og drivstoff,

VESENTLIGHETSANALYSE

De viktigste temaene , Etikk og antikorrupsjon Poeng

, Produktkvalitet Driftsstabilitet

Personvern og informasjonssikkerhet , Tilgang til ﬁnansielle tjenester

Ansattes insentiver og kompensasjoner Åpenhet Kundetilfredshet ,

Samfunnsansvarlig proﬁl på produkter og tjenester Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere , Ansvarlige investeringer

Ansvarlig kreditt , Viktig for interessentene Arbeidstagerrettigheter Forskning og innovasjon Ansattes helse, miljø og sikkerhet , Klimarisiko i porteføljen

Ansvarlig leverandøroppfølging Mangfold og likestilling

, Samfunnsansvar Utslipp av klimagasser og ﬁlantropi Menneskerettigheter Aktivt eierskap og interessentdialog , Poeng , , , , , , , , ,

Strategisk viktig for DNB

DNB rapporterer på de tolv viktigste temaene fra vesentlighetsanalysen. Dette er temaer som scorer 2,5 eller høyere, både på aksen som viser viktighet for interessenter, og på aksen som viser strategisk viktighet for DNB. Temaer som rapporteres ut over de tolv prioriterte temaene fra vesentlighetsanalysen, er: menneskerettigheter, ansvarlig leverandøroppfølging, utslipp av klimagasser (klimasmart kontordrift) og mangfold og likestilling. 82 SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

mangel på naturressurser, mangel på vann, befolkningsvekst, samlet ansvar for disse områdene. Divisjonen har konsernansvar velstandsøkning, urbanisering, matsikkerhet, forfall av for etterlevelse av relevant regelverk. I tillegg ble det i 2014 gjen- økosystemer og avskoging. nomført en analyse av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i de ulike områdene i DNB, et arbeid som vil bli videreutviklet Det er en ambisjon for konsernet å redusere risikoen og utnytte og gi grunnlag for prioriteringene fremover. Alle ansatte deltok mulighetene disse trendene representerer, og det er satt ned et i 2014 i forskjellige opplærings- og informasjonstiltak på dette eget prosjekt som skal identifisere de viktigste konsekvensene området. og typer av risiko for DNB. I 2015 vil IT-infrastruktur og modeller for overvåking av kunder ARBEIDET MED DE PRIORITERTE TEMAENE og transaksjoner blir oppdatert, mens kundeinformasjon, herunder opplysninger om reelle rettighetshavere, også vil bli TILLIT OG SAMFUNNSROLLE oppdatert og forbedret. DNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester, EUs hvitvaskingsdirektiv er grunnlaget for den norske hvit- infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping. vaskingsloven. Dagens lov er fra 2009 og bygger på det tredje direktivet, som kom i 2005. Det fjerde direktivet ventes vedtatt Etikk og antikorrupsjon i EU i løpet av våren 2015. Selv om det vil ta tid å gjøre dette om For å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer til norsk lov, vil DNB starte forberedelsene i 2015. for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB. Det ble i 2014 rapportert om lag 2 000 mistenkelige transaksjoner fra DNB til ØKOKRIM. DNB bidro gjennom sin rapportering DNB-konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og etablerte en til at flere personer ble tiltalt og dømt. ny retningslinje og en veileder i 2014. Alle forretnings- og støtte områder gjennomførte i løpet av året analyser for å vurdere Land-for–land-rapportering risikoen for korrupsjon i sine enheter. Denne kartleggingen Land-for-land-rapportering har sitt utspring i ønsket om å danner grunnlaget for interne prioriteringer og tiltak som må forhindre uthuling av skattefundamentet og overskuddsflyt- iverksettes for å hindre at korrupsjon skal skje i DNB. Det videre ting. OECD og G20-landene har tatt initiativ spesielt overfor arbeidet vil være risikobasert, det vil si at opplæring og andre multinasjonale selskaper og skissert hvordan land-for-land- aktiviteter tilpasses slik at enheter og medarbeidere som har rapportering bør utformes som del av selskapenes intern størst risiko for å havne i en korrupsjonsutsatt situasjon, får best prisingsdokumentasjon. Formålet med rapporteringen er å mulig bistand. gi skattemyndighetene større innsikt i selskapenes globale virksomhet. Ifølge forslaget fra OECD skal en land-for-land- I 2014 gjennomførte mer enn 85 prosent av DNBs medarbeidere rapport inneholde en oversikt over omsetning, overskudd, trening i å løse etiske dilemmaer som er relevante for den jobben betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler per de utfører til daglig. Årets dilemmaer var spesielt knyttet til land, samt en oversikt over juridiske enheter og deres hoved- økonomisk kriminalitet. Da opplæringsprogrammet var avsluttet virksomhet. DNB følger med på utviklingen i OECD og i de i slutten av februar 2015, var prosentandelen 90 prosent. enkelte land der konsernet har virksomhet og vurderer hvilke interne systemendringer som kreves for å kunne gjennomføre Antihvitvasking slik rapportering. DNB venter at disse kravene vil bli iverksatt Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen hvit- tidligst for året 2015. vasking, terrorfinansiering og internasjonale sanksjoner. I 2014 styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon med et DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 SAMFUNNSANSVAR 83

Personvern og informasjonssikkerhet Scoren var akkurat under grensen for et “godt omdømme” DNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både (70 poeng). av personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av informasjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter Menneskerettigheter og tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjons DNB skal respektere menneskerettighetene både i egen sikkerhet og behandling av personopplysninger som skal ivare virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet tas i alle systemløsninger, produkter og tjenester. er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy I tillegg til en rekke tekniske sikringstiltak er DNB opptatt for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettigheter av opplæring i og bevisstgjøring om informasjonssikkerhet. og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske I 2014 ble en omfattende kampanje gjennomført for å styrke investeringer som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse. kunnskapen på området hos alle medarbeidere som en del av Nasjonal sikkerhetsmåned. PRODUKTER OG TJENESTER DNB skal levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og DNB ønsker også å hjelpe kunder å sikre seg bedre. På dnb.no får innfri kundenes forventninger for å bygge og opprettholde tillit kunder informasjon og råd om trygg bruk av nettbank, kort, mobil og et godt omdømme. og andre tjenester. DNB samarbeider med private og offentlige aktører for å redusere kriminalitet på internett. Konsernet har et Produktkvalitet og forenkling betydelig kompetansemiljø innen sikkerhet og hadde i 2014 en Fusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert sentral rolle i oppbyggingen av FinansCERT, en organisasjon som i at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje. skal bidra til kriminalitetsbekjempelse på tvers av bransjen. DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen. Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og Tilgang til finansielle tjenester forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets DNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap kunder og rådgivere enklere. Som et resultat av dette arbeidet om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført ble blant annet antall fond redusert med elleve i løpet av 2014. kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for I tillegg ble flere konto- og debetkortprodukter sanert, mens en totalt 250 personer. rekke betalingstjenester ble forenklet eller fjernet.

DNB gir økonomisk støtte til humanitære organisasjoner Antall reklamasjoner, kundeklager og svindelsaker behand- som er involvert i mikrofinans og har investert midler i Norsk let av reklamasjonsenheten økte med nærmere 38 prosent i Mikrofinansinitiativ, NMI. NMI er et samarbeid mellom 2014. Mer enn 55 000 saker ble behandlet. Økningen skyldtes private og statlige aktører som direkte og indirekte investerer i hovedsak at stadig flere forbrukere bruker sin rett til å klage i mikrofinansinstitusjoner gjennom egenkapital, lån eller til kredittyter når de opplever feil eller mangler ved varer kjøpt garantier. Initiativet opererer på kommersielt grunnlag og skal på nettet. gi en attraktiv avkastning i form av både utviklingseffekter og tradisjonell finansiell avkastning. DNB-kundenes tilfredshet med egen bank, kundetilfredsheten, var på 71,1 poeng i 2014, en nedgang på 1,4 poeng fra 2013. Omdømme DNB måler jevnlig omdømmet, som er summen av oppfatnin- Ansvarlige investeringer gene omgivelsene har av en virksomhet. DNB oppnådde i fjerde DNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre kvartal 2014 en score på 67,8 poeng i RepTraks omdømme at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og måling, en nedgang på 3,2 poeng fra fjerde kvartal 2013. arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller 84 SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal DNB er også tilsluttet Ekvatorprinsippene, som er felles retnings- heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av linjer som brukes i mange store internasjonale finansinstitusjoner tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i for å vurdere miljømessige og sosiale forhold ved prosjekt selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til finansiering. I 2014 ble totalt ni prosjekter behandlet i henhold masseødeleggelsesvåpen 1. til Ekvatorprinsippene.

DNB skal være en aktiv eier og engasjerer seg primært gjennom DNB finansierer et økende antall prosjekter for fornybar energi dialog med enkeltselskaper for å påvirke disse i ønsket retning. i inn- og utland. Utlån til vind-, vann- og solenergi økte med Selskaper som bryter med DNBs retningslinjer eller over tid ikke nær 25 prosent i løpet av året, og fornybar energi er en av viser vilje til å endre adferd, kan bli ekskludert fra konsernets bransjene som vokser mest i DNB. Storparten av utlånene, investeringsportefølje. rundt 40 milliarder kroner, er plassert i vannkraft, men sol- og vindkraftprosjekter tar en stadig større andel. Klimaendringer har vært og vil fortsatt være et viktig tema for eierskapsutøvelse. Som et ledd i arbeidet med klima vil DNB i ANSVARLIG DRIFT OG MEDARBEIDERE 2015 måle hvor utsatt bærekraftsfondene Sverige Hållbar og Høy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig Global Hållbar er for klimarisiko gjennom å måle porteføljenes drift, innovasjon og gode kundeopplevelser. såkalte karbonavtrykk. Driftsstabilitet DNB vil fortsette å videreutvikle prosessene for å ivareta sosiale En av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk- og miljømessige hensyn i investeringsvirksomheten. Et planlagt sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige tiltak er ytterligere integrasjon av DNBs miljøstyringssystem i for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke investeringsvirksomheten. Som et ledd i dette vil miljømessige driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde temaer systematisk tas opp i dialog med selskapene i vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og investeringsporteføljene. kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret.

Ansvarlig kredittgivning Arbeidet med å flytte fra syv ulike datasentre til ett datasenter DNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksom- ble startet i 2014 og vil bli ferdigstilt i løpet av 2015. heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes DNB styrket i 2014 samarbeidet med det indiske selskapet utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og HCL Technologies, som sammen med EVRY står for driften av samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder mange av konsernets store og sentrale IT-systemer. De etablerte all kredittvirksomhet i DNB. Det foretas en vurdering av alle nye avtalene er viktige brikker i arbeidet med å sikre fortsatt stabil kunder og av eksisterende kunder ved fornyelser av avtaler. DNB og effektiv drift. gjennomfører årlig et seminar for bankens ledere hvor formålet er læring og styrking av kredittkompetanse. I 2014 var den nye Utvikling av tjenester og vedlikehold av applikasjoner på tvers av konsernretningslinjen for samfunnsansvar i kredittvirksomheten bankens IT-systemer ble ytterligere forsterket i 2014 gjennom en sentral del av denne opplæringen, hvor 510 personer deltok, samarbeidet med Tata Consultancy Services. hovedsakelig innen storkunde- og bedriftsmarkedsvirksom heten i Norge.

1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen). DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 SAMFUNNSANSVAR 85

Klimasmart kontordrift DNBs miljøstyringssystem inkluderer konsernets direkte miljø- DNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til påvirkning ikke bare gjennom reiser, avfall og energiforbruk, men energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten. også gjennom miljørisiko og -muligheter innen områdene utlån,

DNBs CO2-utslipp ble redusert med 15,6 prosent i 2014. Det investeringer og innkjøp. største bidraget til reduksjonen var nedgangen i energiforbruk i DNBs kontorvirksomhet. Utslipp knyttet til flyreiser ble redusert Ansvarlig leverandøroppfølging med 5 prosent. DNB har satt nye miljømål for energiforbruk og DNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan tjenestereiser for perioden 2015-2018. de ivaretar sitt samfunnsansvar. I 2014 ble det rekruttert en person som skal ivareta konsernets modell for oppfølging av For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og leverandørers samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører. miljøstyringssystem basert på den internasjonale standarden ISO 14001. I mai 2014 ble deler av DNBs virksomhet i Norge Medarbeidere sertifisert i henhold til standarden, mens resten av virksomheten Kompetente og engasjerte medarbeidere er en forutsetning i Norge og Norden gjennomgikk ekstern revisjon i desember for å lykkes med å fylle DNBs samfunnsrolle. Les mer om 2014 og fikk sitt sertifikat i første kvartal 2015. Arbeidet med å hvordan DNB jobber med rekruttering og utvikling, insentiver sertifisere resten av konsernet utenfor Norden fortsetter i 2015. og kompensasjon i kapitlet Medarbeidere.

NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB 2014 2013 Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5 Score fra RepTraks omdømmemåling fjerde kvartal 2014 (poeng) 67,8 71,0 – Etikk 67,2 69,7 – Samfunnsansvar 69,2 73,1 Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen (engasjementsindeks) 85,0 81,0 Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall) 30 39 Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall) 63 60 Ekvatorprosjekter (antall) 9 6 Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning og kultur (millioner kroner) 133,2 122,0 Antall personer som har gjennomført kurs i personlig økonomi 250 330 Klima og miljø 2:

– CO2-utslipp (tonn) 17 112 20 267

– CO2-utslipp per ansatt (tonn) 1,4 1,7 – Energiforbruk (Gwh) 87,8 96,1 – Energiforbruk per ansatt (kWh) 7,4 8,2 – Flyreiser (1 000 km) 39 875 39 498 – Avfall (kg) 1 670 403 1 663 452 – Innkjøpt papir (tonn) 732,7 808,0

2) I tallet for flyreiser inkluderes reiser bestilt fra DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Energiforbruk- og avfallstall inkluderer DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Innkjøpt papir gjelder kun for Norge. Avfallstall for 2013 er oppjustert med 94 643 kilo fra fjorårets rapportering på grunn av oppdatert tallgrunnlag.

Les mer om DNBs samfunnsansvar på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

KUNSTEN Å MØTE KUNDEN

MEDARBEIDERE

88 Organisatoriske tilpasninger 88 Rekruttering og mobilitet 88 Utvikling av ledere og medarbeidere 90 Medarbeiderundersøkelsen 90 Helse, miljø og sikkerhet 90 Sykefravær og inkluderende arbeidsliv 90 Variabel godtgjørelse 91 Likestilling og diskriminering 88 MEDARBEIDERE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

MEDARBEIDERE

DNB har høyt engasjerte ansatte som strekker seg etter visjonen “Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”. Ny bankhverdag med krav til mer kapital og raske endringer i kundeadferd og markedsforhold var fortsatt førende for virksomheten i 2014.

Konsernstrategien “New Deal” er godt kjent i organisasjonen ansatt 640 nye medarbeidere, hvorav 325 kvinner og 315 menn. og gir retning i det daglige arbeidet. Utvikling av bedriftskulturen 401 ansatte i Norge byttet jobb internt i 2014. er en sentral del av konsernstrategien, og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke medarbeiderengasjementet og ledernes I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn kommunikasjonsevner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise og erfaring til konserntrainee-programmet. Programmet har undersøkelser for å måle dette. en varighet på to år og består av opphold i fem forskjellige fagmiljøer, derav tre måneder ved et av DNBs kontorer utenfor Nytt hovedkontor i Bjørvika og nye regionale hovedkontorer Norge. Kandidatene får et individuelt utviklingsløp og en mentor i Bergen og Trondheim muliggjør økt samhandling og bidrar i lederposisjon. sterkt til en felles bedriftskultur på tvers av forretnings- områdene. DNBs eget vikarbyrå, som koordinerer alle vikaroppdrag, tilbyr også alternative oppgaver av midlertidig varighet for ansatte ORGANISATORISKE TILPASNINGER under omstilling.

Konsernet nådde sitt nedbemanningsmål i 2014, og antall Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet, årsverk ble redusert med 373. Prosessene fulgte konsernets økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte omstillingsregelverk og ble gjennomført etter drøftinger med medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var ut fra tillitsvalgte. Det ble innvilget 169 virkemiddelpakker etter Norge. søknad i 2014. Ansiennitet og alder bestemte sluttvederlagets størrelse, og søknadene ble innvilget under forutsetning av at Ved utgangen av 2014 var det 12 064 ansatte i konsernet, den ansatte ikke erstattes. hvorav 8 752 i Norge. Det var en reduksjon i antall ansatte på 388 fra 2013. Kjønnsfordelingen holder seg stabil med Som ledd i arbeidet med omstilling og bemanningsstyring bidro 8,4 prosentpoeng flere kvinner enn menn. DNBs jobbsenter til å sikre intern mobilitet og var et viktig tilbud til ansatte på alle nivåer i omstillingsprosessene. 49 ansatte ble UTVIKLING AV LEDERE OG MEDARBEIDERE overført til jobbsenteret i 2014, 45 fikk ny jobb internt, og 38 sluttet i DNB. Av de totalt 116 som var i jobbsenteret, utførte DNBs ledere spiller en avgjørende rolle for at DNB skal nå sine 99 oppdrag av kortere varighet i konsernet. 408 ansatte fikk mål. Lederskap i DNB skal følge tre prinsipper: skape resultater, coaching og veiledning fra jobbsenteret. utvikle individer og team samt vise vei og drive endring.

REKRUTTERING OG MOBILITET Konsernstrategien “New Deal”, som vektlegger kapitaleffektivi- tet, kundeopplevelse og kultur, preget lederskapet i DNB i 2014. DNB er en av de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge og ble av Strategien dannet også rammen for lærings- og utviklings økonomistudenter rangert som nummer to i Universums under- aktiviteter for konsernets ledere. søkelse i 2014. Dette bidrar til at DNB har stor tiltrekningskraft når det søkes etter nye medarbeidere utenfor konsernet. DNBs De fleste av konsernets ledergrupper gjennomførte i løpet av “summer internship”-program, som er rettet mot studenter, fikk året samlinger for å konkretisere egne bidrag til “New Deal”. 521 søkere til 28 praksisplasser i 2014. Det var et høyt aktivitetsnivå også innen konsernets leder- og DNB-konsernet ansatte 816 eksterne søkere i 2014, mot 440 talentprogrammer i 2014, og den røde tråden i alle aktiviteter i 2013. Av disse var 417 kvinner og 399 menn. Gjennomsnitts var konsernets prioriteringer og ambisjoner. alderen var 30,2 år. I den norske delen av virksomheten ble det DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE 89

ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ ALDER ANSATTE FORDELT PÅ LAND

Norge % Sverige % Baltikum %

Polen % Europa øvrig % % Asia og Amerika %

år år år år år

DNB ønsker å gi den enkelte medarbeider lærings- og opplæringsprogrammet var avsluttet i slutten av februar 2015, utviklingsmuligheter i tråd med konsernets forretningsmes- var prosentandelen 90 prosent. I tillegg fikk nyansatte spesiell sige mål og strategiske plattform. Det gis utstrakt opplæring opplæring i etikk, og nye ledere ble trent i å løse etiske dilem- i regi av konsernet, og det er gode muligheter for faglig og maer. Utviklingen av etisk bevissthet skjer også via lederkom- personlig utvikling. For å gjøre opplæringstiltakene så effek- munikasjon, intranettartikler, foredrag og avdelingsdiskusjoner. tive og tilgjengelige som mulig var det også i 2014 utstrakt bruk av elektronisk opplæring. Totalt deltok 7 217 ledere og Videre hadde konsernet opplæring innen antihvitvasking og medarbeidere på interne opplæringstiltak i 2014. antiterrorfinansiering. Opplæringen var tilrettelagt i henhold til lovgivningen i de landene hvor DNB er representert. For ansatte DNB har etablert fire fagakademier som leverer forretnings- med ansvar for å utrede mistenkelige transaksjoner er det utviklet kritisk opplæring innen kreditt, sparing, forsikring og cash en egen opplæring. Det ble i tillegg avholdt månedlige møter management til hele konsernet. Akademiene tilbyr blant annet for å styrke samarbeid og læring på tvers av organisasjonen for opplæring i henhold til bransjekrav satt av Finans Norge for salg ansatte med fagansvar for antihvitvasking og antiterrorfinan- av spare- og skadeforsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen siering. For relevante miljøer ble det holdt presentasjoner for å for finansielle rådgivere, AFR, og godkjenningsordningen for øke bevisstheten og kunnskapen om internasjonale sanksjoner. selgere og rådgivere i skadeforsikring, GOS, skal styrke bransjens omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller de Nye teknologiske løsninger og et stadig mer komplekst trussel nødvendige kompetansekravene. bilde krever at ansatte forstår aktuelle risikoer og hvordan kundeinformasjon forvaltes på en trygg måte. DNB la i 2014 Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt stor vekt på å styrke ansattes kunnskap om og bevissthet rundt stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt informasjonssikkerhet. Dette er også et tema ved opplæring av på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det nyansatte medarbeidere og nye ledere. ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte I 2014 ble en felles mål- og utviklingsprosess benyttet av gjennomførte konsernets elektroniske etikk-kurs i 2014. Da alle ledere og medarbeidere i konsernet. Prosessen skal sikre 90 MEDARBEIDERE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

at konsernets strategiske retning innarbeides i den enkelte i enheter med økende sykefravær i 2014. Videre ble det gjen- ansattes arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom individuelle nomført opplæring av ledere i håndtering av sykefravær samt arbeids- og adferdsmål. veiledning i og holdningsarbeid om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Den obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide med Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november arbeidere hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte 2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene i 2014 og ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere viste at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning sykefraværet blant gravide medarbeidere. basert på en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte har et høyt engasjement. Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med Medarbeidertilfredsheten viste en økning fra 75 poeng i 2013 til humanitære organisasjoner og andre bedrifter. 77 poeng i 2014. DNBs engasjementsindeks steg fra 81 poeng i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeiderundersøkelsen for 2014 Avtalen som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, ble tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt fornyet i 2014 og gjelder til 2018. Avtalens mål er en reduksjon gjennom betydelige endringer. i sykefraværet, tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne og en økning i den gjennomsnittlige pensjonerings- HELSE, MILJØ OG SIKKERHET alderen. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014 62,6 år i den norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013. Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets Antall personer under 62 år som gikk av med uførepensjon, var policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende 22 i 2014, mot 18 i 2013. arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og VARIABEL GODTGJØRELSE medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og integrert i den daglige driften. DNBs ordning for variabel godtgjørelse er utformet i tråd med konsernets retningslinjer og underbygger strategier, finansielle Alle ledere i DNB skal ha HMS-kunnskap, og nye ledere med mål og verdier. Den totale avlønningen skal være konkurranse personalansvar skal gjennomføre HMS-opplæring. Opplæringen dyktig og kostnadseffektiv og skal ikke bidra til å påføre er rettet mot den norske delen av virksomheten og gir nød konsernet uønsket risiko. Konsernets totale ramme for variabel vendig innsikt og kunnskap til å oppfylle arbeidsmiljølovens godtgjørelse fastsettes årlig av styrets kompensasjonsutvalg. De og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte individuelle tildelingene skjer innenfor gitte rammer i de enkelte 258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014. enhetene og baseres på helhetlige vurderinger av den enkeltes forhåndsavtalte finansielle og ikke-finansielle mål. SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV For å sikre muligheten til å tiltrekke og beholde kritisk kompe- Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,52 tanse kan forretningsområdene i tillegg ha belønningsordninger prosent i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt av ulikt omfang og struktur basert på markedsmessige vurderin- 1 804 657 mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk ger. Det er et bærende prinsipp at all belønning skal baseres på tapt som følge av sykefravær. helhetlige vurderinger av medarbeiderens bidrag til oppnåelsen av konsernets, enhetens og individuelle mål. Det ble gjennomført en rekke sykefraværsreduserende tiltak DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE 91

KJØNNSFORDELING I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for PROSENT medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkerings- plasser for handikappede tilpasses behovet i det enkelte bygg.

De ﬁre øverste , , ledernivåene , , Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal sikres gjennom konsernets retningslinje for rekruttering. Lokale , , De fem øverste regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke ledernivåene , , i rekrutteringsprosessene i DNB.

, , Total for konsernet , ,

Kvinner Menn

For DNBs kontorer og datterselskaper i utlandet er ordningene tilpasset lokalt arbeidsmarked og reguleringer.

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING

Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammer. Som en del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere til lederstillinger ved like kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konsernet var 54,2 prosent i 2014. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år for kvinner og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid, ble andelen kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6 prosent i 2014. Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av virksomheten i 2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697 kroner for menn etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle stillinger.

Kvinneandelen i konsernledelsen var i 2014 uforandret fra 2013 på 36,4 prosent. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra 28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent i 2014. På ledernivå fire økte kvinneandelen fra 29,9 til 31,5 prosent, og på ledernivå fem var det en liten økning fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål at det på ledernivå en til fire skal være minst 40 prosent kvinner. I 2014 var andelen 30,5 prosent. 92 KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 VOLUM- VEKST OG ØKT EGEN KAPITAL

REDEGJØRELSE OG RESULTATER

94 Styrets årsberetning 109 Årsegnskap 208 Revisors beretning 209 Kontrollkomiteens uttalelse 210 Nøkkeltall 94 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRETS ÅRSBERETNING

VIRKSOMHETEN I 2014 innen personkunde- og shippingsegmentene, samt i Baltikum og Polen. Det var også større tilbakeføringer av gruppe DNBs resultat var 20 617 millioner kroner i 2014, en økning på nedskrivninger i 2014 enn i 2013. 3 105 millioner fra 2013. Fratrukket effekten av basisswapper var det en økning på 1 836 millioner kroner. DNB er fortsatt den eneste nordiske banken som er tatt opp i Dow Jones Sustainability Index, DJSI. DJSI er en global indeks Økte netto renteinntekter, reduserte kostnader og lave som måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, nedskrivninger på utlån var hovedårsakene til resultatveksten. samfunn og miljø, og omfatter de 10 prosent beste bedriftene innen hver bransje. DNB økte den rene kjernekapitalen med 14,0 milliarder kroner fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014. Ren kjernekapital- Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB dekning etter overgangsreglene økte fra 11,8 til 12,7 prosent. i andre kvartal definert som en systemviktig finansinstitusjon, Egenkapitalavkastningen økte fra 13,1 til 13,8 prosent i samme SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på inntil periode. Korrigert for basisswapper falt avkastningen fra 13,9 til 1 prosent per juli 2015 som økes til inntil 2 prosent per 1. juli 2016. 13,6 prosent. DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital gjennom organisk vekst for å møte myndighetenes krav. Ved slutten av andre kvartal hadde DNB fullført samlokaliseringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis Oslo, Bergen og Høyere innskudds- og utlånsvolumer og høyere marginer påvirket Trondheim. På denne måten har konsernet lagt grunnlaget for netto renteinntekter positivt i 2014. Utlånsmarginene økte med både kostnadsbesparelser og bedre miljøeffektivitet. 0,01 prosentpoeng og innskuddsmarginene med 0,06 prosentpoeng sammenlignet med 2013. Netto renteinntekter økte med I mai lanserte DNB “Kortlappen“, et opplæringsprogram for 7,6 prosent fra 2013. Volumvektede marginer ble i gjennomsnitt bankens yngste kortbrukere fra ti år og oppover. Formålet er redusert med 0,01 prosentpoeng i samme periode. å lære barn om kortbruk før de får sitt eget bankkort.

Andre driftsinntekter var 450 millioner kroner høyere enn i 2013. Finanstilsynet fastsatte i andre kvartal regler for hvordan livs- Netto provisjoner og gebyrer økte med om lag 6 prosent i 2014 forsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsutbetalinger som følge av inntekter knyttet til kapitallette produkter innenfor som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes kapitalforvaltning, eiendomsmegling og investeringsbank over en periode på syv år med et egenkapitalbidrag på minimum tjenester. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene 20 prosent av avsetningsbehovet. Regelverket trådte i kraft med 1 308 millioner kroner. De viktigste årsakene var store 1. januar 2015. svingninger i kursen på norske kroner og norske renter mot slutten av 2014 og et negativt finans- og risikoresultat fra Salget av datterselskapet JSC DNB Bank ble gjennomført i juli, DNB Livsforsikring. og DNB avsluttet dermed sin forretningsvirksomhet i Russland. I samme måned ble salget av Nets gjennomført. Driftskostnadene ble redusert med 1 201 millioner kroner fra 2013. Fratrukket engangseffekter var det en økning på DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for 266 millioner kroner eller 1,3 prosent. Ordinære lønnskostnader konsernet på kapitalmarkedsdagen i London i november. viste en svak nedgang fra 2013, og bemanningsreduserende Ambisjonene innebærer at DNB frem mot 2017 skal oppnå en tiltak kompenserte dermed for mer enn lønnsveksten i perioden. egenkapitalavkastning på over 12 prosent, en ren kjernekapital dekning på minimum 14 prosent og en utdelingsgrad på mer enn Nedskrivninger på utlån og garantier ble redusert med 50 prosent av konsernets overskudd gitt at kapitaldekningen er 546 millioner kroner fra 2013. Reduksjonen kom i hovedsak tilfredsstillende. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 95

DNB bestod European Banking Authoritys stresstest for euro- DNBs ambisjon er å ha en moderat vekst samtidig som kjerne peiske banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til kapitaldekningen skal styrkes. Dette krever tydelige prioriterin- banksektoren overfor mulige negative økonomiske utviklings- ger. DNB vil prioritere vekst innenfor de områdene som gir best trekk. Dette underbygger i stor grad konsernets soliditet. risikojustert avkastning, og innenfor produkter og tjenester som binder lite kapital. I fjerde kvartal lanserte DNB, i samarbeid med Telenor og SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalingsløsning DNBs organisering skal sikre en rask og effektiv tilpasning til med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent), endret kundeadferd og utvikling av produkter og tjenester som Telenor (42,5 prosent) og SpareBank 1 Gruppen (15 prosent). møter behovene i de ulike kundesegmentene. DNBs kultur skal preges av endringskapasitet, engasjement, godt lederskap og For å styrke konsernets driftsstabilitet på IT-området ble det i 2014 effektiv kommunikasjon. Godt samarbeid mellom ulike deler av startet et arbeid med å flytte syv ulike datasentre til ett samlet virksomheten skal sikre at kundene får tilgang til hele konser- datasenter. Arbeidet vil bli fullført i løpet av andre halvår 2015. nets produktspekter.

Engasjementsindeksen fra medarbeiderundersøkelsen viste DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og en fremgang på 4 poeng fra 2013, til 85 poeng i 2014. Dette har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt markedsverdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til gjennom betydelige endringer. Sykefraværet i den norske delen nordiske konkurrenter. Samtidig vil det være nødvendig å bygge av virksomheten var 4,5 prosent i 2014, en liten nedgang fra tilstrekkelig kapital i konsernet for å tilfredsstille de økende 4,6 prosent i 2013. Arbeidet med oppfølging av enheter med kapitalkravene. høyt sykefravær ble videreført. FINANSIELL MÅLOPPNÅELSE Styret foreslår et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014 På kapitalmarkedsdagen i november 2013 offentliggjorde DNB som tilsvarer ca. 30 prosent av resultat per aksje. Styret har i nye langsiktige finansielle ambisjoner. Mens konsernet tidligere sin vurdering av forslag til utbytte lagt vekt på de regulatoriske hadde flere parallelle finansielle mål, ble antall måltall redusert kravene til kapitaldekning. Konsernets langsiktige utbytte til ett overordnet finansielt mål, et langsiktig mål om en egen politikk ligger fast. kapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016. Dette måltallet ble bekreftet på kapitalmarkedsdagen i november 2014. Styret vil takke alle ansatte for en meget god innsats i 2014. En konkurransedyktig egenkapitalavkastning er nødvendig for STRATEGI OG MÅL at DNB skal fremstå som attraktiv i markedet. I tillegg er en tilstrekkelig kapitalisering en forutsetning for konsernets virk- DNBs visjon og verdier handler om å sette kunden i sentrum. somhet. DNB hevet i 2014 sitt mål for ren kjernekapitaldekning Gjennom tilfredse kunder ønsker DNB å være den ledende til minimum 14 prosent senest ved utgangen av 2016. banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder. Utviklingen i 2014 viser at DNB er på rett vei mot å innfri målene. Egenkapitalavkastningen i 2014 ble på 13,8 prosent, men behov Målet om en sterk kundeorientering i hele konsernet er for å bygge ytterligere kapital i årene som kommer, vil medføre reflektert i DNBs visjon: ”Vi skaper verdier gjennom kunsten at det blir utfordrende å opprettholde avkastningsnivået. å møte kunden”. En enhetlig kultur bygget på konsernets Utviklingen i makroøkonomien, spesielt rentenivået, vil også verdier ”hjelpsom, profesjonell og initiativrik” skal bidra til bedre få betydning for konsernets evne til å innfri avkastningsmålet. kundetilfredshet. Verdiene reflekterer hva som skal kjennetegne Kravet til bankenes kapitaldekning har økt gjennom de siste DNB. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike medarbeidere årene, og DNB oppnådde en ren kjernekapitaldekning etter skal sørge for at kundene alltid får gode opplevelser i sine møter overgangsreglene på 12,7 prosent ved utgangen av 2014, som med konsernet. Målet er å styrke kundetilfredsheten ytterligere, var en økning på 0,9 prosentpoeng fra året før. særlig i personmarkedet og blant de mindre bedriftskundene. DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå: DNB er Norges største finanskonsern, og en solid norsk økonomi en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016 har gitt konsernet et godt grunnlag for videre vekst. Fortsatt usikkerhet knyttet til fremtidig økonomisk utvikling og nye krav Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs ambisjon fra myndighetene vil imidlertid kreve betydelig omstillingsevne er å ha: og være førende for DNBs strategiske avveininger. Kapitaleffek- en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent tiv vekst, styrket kundetilfredshet og redusert kostnadsnivå vil Kapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016. ha høy prioritet fremover. 96 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha: av verdsettelsesmodeller samt lavere inntekter fra konsernets en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet egenhandel påvirket resultatet betydelig. Dette skyldtes blant Inntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for annet stor volatilitet i aksje-, rente- og valutamarkedene å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden. mot slutten av 2014. Økningen i netto provisjoner og gebyrer Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling kommer primært fra investeringsbankvirksomhet. Det var også av utbytte for 2016. en positiv effekt knyttet til verdijusteringer av investerings eiendom. Resultatet i DNB Livsforsikring ble negativt påvirket REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET av en reduksjon i finans- og risikoresultatet.

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret DRIFTSKOSTNADER at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen Beløp i millioner kroner 2014 Endring 2013 om fortsatt drift er til stede. Driftskostnader ekskl. engangseffekter 20 452 266 20 186 Inntektsrelaterte kostnader: Ordinær avskrivning operasjonell leasing 92 DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, Driftsrelaterte kostnader: International Financial Reporting Standards, godkjent av EU. IT-kostnader 200 DNB ASAs selskapsregnskap avlegges etter forenklet IFRS. Eksterne distribusjonskanaler 88 Øvrige kostnader (114)

NETTO RENTEINNTEKTER Engangseffekter 223 (1 467) 1 690 Beløp i millioner kroner 2014 Endring 2013 Tilbakeføring av avsetning 83 Netto renteinntekter 32 487 2 295 30 192 Restrukturering IT 70 Valutakurseffekter 679 Andre restruktureringskostnader og engangseffekter (253) Utlåns- og innskuddsmargin 645 Restruktureringskostnader – ansatte (359) Utlåns- og innskuddsvolum 412 Avsetning til lånefinansierte strukturerte Renteinstrumenter 355 produkter (450) Langsiktige finansieringskostnader 278 Nedskrivninger av goodwill og balanseført Egenkapital og ikke rentebærende poster 135 systemutvikling (557) Amortiseringseffekter internasjonal Driftskostnader 20 675 (1 201) 21 875 obligasjonsportefølje (87) Andre netto renteinntekter (121) Samlede driftskostnader falt med 5,5 prosent fra 2013. Netto renteinntekter økte med 2 295 millioner kroner fra 2013. Vesentlige engangseffekter påvirket kostnadene positivt og Det var valutakurseffekter og økte utlåns- og innskuddsmarginer, utgjorde samlet en kostnadsreduksjon på 1,5 milliarder kroner. sammen med inntekter fra renteinstrumenter, som primært Korrigert for engangseffekter var det en økning i kostnadene bidro til inntektsveksten. Utlånsmarginene økte i gjennomsnitt på 1,3 prosent. Konsernet oppnådde målet om en flat utvikling med 0,01 prosentpoeng fra 2013 til 2014, mens innskudds- i løpende driftskostnader. Dette skyldtes en rekke restrukture- marginene økte med 0,06 prosentpoeng i samme periode. De ringstiltak som førte til reduksjoner i både antall ansatte, antall friske utlånene økte i gjennomsnitt med 50,8 milliarder kroner filialer og antall produksjonsenheter. Antall ansatte ble redusert og innskuddene med 100,4 milliarder fra 2013. Det bidro til at med 388 fra 2013 til 2014. innskuddsdekningen gikk opp fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved utgangen av 2014. NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN OG GARANTIER Samlede nedskrivninger på utlån og garantier var 1 639 millioner NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER kroner, en reduksjon på 546 millioner fra 2013. Av reduksjonen Beløp i millioner kroner 2014 Endring 2013 utgjorde 337 millioner kroner individuelle nedskrivninger. Netto andre driftsinntekter 16 877 450 16 427 Basisswapper 1 758 Nedskrivningene økte for små og mellomstore bedriftskunder og Netto provisjoner og gebyrer 432 nordiske konsernkunder, mens det var reduserte nedskrivninger Netto gevinster på investeringseiendom 168 i personkunde- og shippingsegmentene og i Baltikum og Polen. Øvrige driftsinntekter (24) Tilbakeføringer av gruppenedskrivninger utgjorde 341 millioner Netto finans- og risikoresultat fra kroner i 2014, mot 133 millioner i 2013. I prosent av utlån ble DNB Livsforsikring 1) (412) Netto gevinster andre finansielle instrumenter (1 472) nedskrivningene redusert fra 0,17 prosent i 2013 til 0,12 prosent.

1) Fratrukket garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde Netto andre driftsinntekter økte med 450 millioner kroner fra 17,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en reduksjon fra 2013. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene med 20,7 milliarder ved utgangen av 2013. Netto misligholdte og 1 308 millioner kroner. Endringer i virkelig verdi som følge av tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,96 prosent av utlånsporte- negativ utvikling i kredittspreader, enkelte mindre kalibreringer føljen, en reduksjon på 0,41 prosentpoeng fra utgangen av 2013. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 97

SKATT EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-konsernets skattekostnad var 6 463 millioner kroner i 2014 eller 23,9 prosent av resultat før skatt. Skatteprosenten Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og den økte med 0,9 prosent fra 2013. Skatteprosenten var lavere enn norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Se også den langsiktige forventningen, primært som følge av skattefrie egen artikkel om hvordan regnskapsloven og anbefalingen blir aksjeinntekter. fulgt opp i DNB på side 28.

FINANSIERING, LIKVIDITET OG BALANSE I løpet av 2014 avholdt styret i DNB ASA 13 møter. Konsernets strategi, finansielle utvikling og risikostyring var viktige saker Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014, i møtene. Kapitalisering av konsernet og varslede endringer og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB i rammebetingelsene for finansnæringen var også sentrale hadde god tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året. temaer i 2014.

I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalget, risikoutvalget og god i 2014, og prisene ble betydelig redusert i løpet av året. kompensasjonsutvalget. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av I 2014 var revisjonsutvalget og risikoutvalget samlet i ett utvalg: foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første Styreutvalg for revisjon og risikostyring. Utvalget bestod av fire kjøpene startet i oktober, og i etterkant av dette viste særlig av styrets uavhengige medlemmer og avholdt åtte møter i 2014. prisene på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling. Utvalget gjennomgikk blant annet kvartals- og årsregnskaper samt oversikter over utviklingen i konsernets viktigste risiko- Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 812 milliarder kategorier. I tillegg vurderte utvalget konsernets internkontroll, kroner ved utgangen av 2014 og 712 milliarder ved utgangen herunder internkontrollen av den finansielle rapporteringen, av 2013. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av verdi samt kvaliteten i risikostyringssystemene og intern og ekstern papirgjeld var 4,25 år ved utgangen av 2014, omtrent uendret revisors arbeid. Utvalget forberedte også styrets oppfølging fra utgangen av 2013. av risikostyringen i konsernet og ga råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil. For å holde konsernets likviditetsrisiko på et lavt nivå er det etablert kortsiktige og langsiktige rammer for likviditetsrisiko Kompensasjonsutvalget bestod av tre av styrets medlemmer og i samsvar med beregningsmetoden i Basel III-regelverket. avholdt seks møter i 2014. Utvalget foreslår interne retningslinjer Dette innebærer blant annet at utlån til kunder i hovedsak blir for kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje- finansiert med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og loven. Videre utarbeider utvalget blant annet forslag til styret ansvarlig kapital. Konsernet holdt seg godt innenfor likviditets- om kompensasjon til konsernsjefen. Utvalget er også rådgivende rammene gjennom 2014. Det er lagt opp til en gradvis tilpasning organ for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre til likviditetskravene innenfor tidsrammene slik de er beskrevet vesentlige personalrelaterte saker som gjelder konsernledelsen av Baselkomiteen og norske myndigheter. og eventuelle andre som rapporterer til konsernsjefen.

DNB-konsernet forvaltet totalt 2 936 milliarder kroner ved For å optimalisere selskapets kapitalsituasjon ga generalforsam- utgangen av 2014, en økning fra 2 656 milliarder ved utgangen av lingen 24. april 2014 styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer for 2013. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 2 649 milliarder samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent kroner ved utgangen av 2014 og 2 406 milliarder ett år tidligere. av selskapets aksjekapital. Aksjene skal kjøpes i et regulert Av dette utgjorde DNB Livsforsikrings totale balanse henholdsvis marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 287 og 289 milliarder kroner på de samme tidspunktene. kroner. Fullmakten er gyldig i ett år og ble ikke benyttet i 2014.

Netto gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 50,8 milliarder RISIKOFORHOLD OG KAPITALISERING kroner eller 3,9 prosent fra utgangen av 2013. Gjennomsnitt- lige kundeinnskudd økte med 100,4 milliarder kroner eller ORGANISERING OG OPPFØLGING 11,1 prosent i samme periode. Innskuddsdekningen, målt Styret foretar en løpende vurdering av konsernets kapital som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, økte situasjon og har som mål at DNB Bank ASA skal ha en rating på fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå. utgangen av 2014, som er i tråd med konsernets ambisjon om en innskuddsdekning på minst 60 prosent. DNBs konsernpolicy for risikostyring, med tilhørende retningslinjer, er retningsgivende for konsernets samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet 98 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

med risiko. Konsernet har et mål om å holde en lav risikoprofil Konsernkredittutvalget gir råd til konsernsjefen og styret ved og kun ta risiko som forstås og kan følges opp, og som ikke behandling av store engasjementer og andre saker av spesiell kan skade omdømmet. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes karakter og behandler kreditter til låntagere som hører inn av transparente metoder og prosesser som understøtter god under flere forretningsområder. risikostyring. Alle ledere har ansvar for risiko innenfor eget ansvarsområde. Ansvaret for å inngå avtaler som påfører Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende organ konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom person- for CRO. AGOR er et konsernovergripende utvalg som skal bidra lige fullmakter og rammer. Risikostyringsfunksjoner og utvikling i utviklingen av DNBs arbeid og løsninger innenfor styring av av risikostyringsverktøy er organisert i enheter som er uavhen- operasjonell risiko. gige av enhetene som utøver forretningsvirksomheten. AML/Sanksjonsforum er et rådgivende utvalg ledet av CRO der Vurdering av risikoappetitt er beste praksis i finansnæringen flere konserndirektører og juridisk direktør deltar for å sikre en og gjør finansinstitusjonene bedre i stand til å integrere risiko bred forankring av arbeidet med antihvitvasking og etterlevelse i strategi- og planprosessen for dermed å kunne reagere raskere av sanksjoner i konsernet. når det skjer endringer i omgivelsene. DNB implementerte et rammeverk for risikoappetitt i 2013, som representerer en UTVIKLINGEN I 2014 operasjonalisering av konsernets risikopolicy og retningslinjer DNBs risikobilde utviklet seg positivt gjennom det meste av og sikrer at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets 2014. Utviklingen i fjerde kvartal innebar imidlertid at usikker- øvrige styringsprosesser. Rammeverket eies av styret og skal heten økte betydelig. En halvering av oljeprisen betød mest for gjennomgås minst én gang per år. Risikonivå målt i henhold til Norge, men også økt geopolitisk spenning virket inn. Rente rammeverket rapporteres månedlig. nivået fortsatte å falle internasjonalt, og Norges Bank satte ned styringsrenten for å stimulere norsk økonomi i en situasjon Konsernretningslinjer for risikostyring og årlige rammer for hvor fall i oljeinvesteringene kunne gi negative vekstimpulser. likviditetsrisiko og markedsrisiko blir fastsatt i et fellesmøte for Kronekursen har svekket seg betydelig, noe som vil kunne lette styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA. Markedsrisiko er knyttet til omstillingen som norsk økonomi står overfor. aksje-, eiendoms-, valuta-, rente- og råvareeksponeringer. Styret i DNB ASA har et eget risikoutvalg. Styrene i de øvrige operative Verdensøkonomien vokste i 2014 med 3,2 prosent til tross selskapene, blant annet DNB Livsforsikring AS, fastsetter for et nyhetsbilde dominert av konflikter og krise. USA og rammer for relevant risiko i sin virksomhet. Storbritannia kom opp i en brukbar veksttakt etter en periode med rekordlave renter. I eurosonen har de fleste landene fortsatt I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, mange år igjen før de har hentet seg inn etter finanskrisen. I støtte- og stabsområdene. Det er etablert flere rådgivende den fremvoksende delen av verden har farten avtatt, og veksten organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging har stoppet helt opp i Brasil og Russland. India og Kina vokser og kontroll innenfor ulike fagområder. fremdeles tre ganger så raskt som vestlige industriland.

Balansestyringsutvalget, ALCO (Asset and Liability Committee), DNB-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikoer et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og justert kapitalbehov. Kapitalbehovet gikk opp med 8,4 milliarder risikostyring og behandler saker knyttet til styring av markeds- kroner fra utgangen av 2013, til 89,1 milliarder. og finansieringsrisiko, risikomodellering, kapitalstruktur og avkastningsmål. RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV FOR DNB-KONSERNET Beløp i milliarder kroner 31. des. 2014 31. des. 2013 Kredittrisiko 58,8 60,0 Konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er organisert i Markedsrisiko 7,5 10,0 støtteområdet Risikostyring konsern. Området ledes av Chief Markedsrisiko i livsforsikring 21,3 8,1 Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjefen. Forsikringsrisiko 2,0 1,9 Det er etablert divisjoner i området som har konsernansvar for Operasjonell risiko 10,7 10,7 kredittrisiko, markeds- og likviditetsrisiko, operasjonell risiko, Forretningsrisiko 6,8 4,8 Brutto risikojustert kapital 107,1 95,5 risikokvantifisering, validering, risikorapportering og analyse, Diversifiseringseffekt1) (18,0) (14,8) IRB compliance og AML sanksjoner. Leder for risikostyring Netto risikojustert kapital 89,1 80,7 i DNB Livsforsikring rapporterer også direkte til CRO. Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 1) 16,8 15,5 For å sikre at DNB-konsernet etterlever hvitvaskings- og 1) Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å ha virksomhet innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. sanksjonsregelverket ble det høsten 2014 besluttet å opprette divisjonen AML Sanksjoner. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 99

Risikojustert kapitalbehov for kreditt gikk ned med 1,2 milliarder Det var gjennomgående god kvalitet i drift, styring og kontroll kroner gjennom 2014. Kredittkvaliteten var stabil og god i alle av alle konsernets områder i 2014. Antall rapporterte hendelser porteføljene gjennom året. knyttet til operasjonell risiko var noe høyere enn året før. Tapene var lave og på samme nivå som i 2013. Konsernets IT-drifts Ved utgangen av 2014 var det fortsatt utfordringer i noen av situasjon var tidvis krevende. Det ble iverksatt omfattende tiltak, shippingmarkedene, men segmentene utviklet seg forskjellig herunder utkontraktering av tjenester og bytte av drifts gjennom året. Generelt utviklet tanksegmentet seg positivt, leverandør, for å redusere risikoen. Konsernet gjennomfører en mens tørrbulk- og containersegmentene utviklet seg svakt. omfattende og kompleks flytting fra i alt syv ulike sentre til ett Utviklingen ventes å vedvare i 2015. stort datasenter med tilhørende beredskapsløsninger i løpet av 2015. Når flytteprosessen er sluttført høsten 2015, ventes Oljeprisen kan bli liggende på et relativt lavt nivå på grunn av konsernets IT-driftssikkerhet å være betydelig forbedret. Krav høy produksjon, manglende vilje til et koordinert produksjons- til datasikkerhet øker over tid, ikke minst som følge av økende kutt og relativt lav etterspørselsvekst. Oljeselskapenes redu- IT-kunnskap i kriminelle miljøer. Sikring av data og konfidensiell serte investeringsevne og økende kostnadsfokus vil legge press informasjon har derfor høy prioritet. på hele oljeleverandørindustrien. Basert på overgangsreglene gikk risikovektet volum opp med DNBs portefølje av norske næringseiendommer har god kvalitet, 32 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 1 121 milliarder. Ren men risikoen ved å finansiere næringseiendom er økende. kjernekapitaldekning utgjorde 12,7 prosent, mens samlet kapital- I markedet for kontoreiendom økte ledigheten i 2014. I Oslo, dekning utgjorde 15,2 prosent. Asker og Bærum var ledigheten ved utgangen av 2014 rundt 9 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng siden forrige Les mer om risikoforhold og kapitalisering i konsernets Pilar 3- årsskifte. Årsaken er den store byggeaktiviteten de siste årene. rapport på dnb.no/ir. I den tøffere konkurransesituasjonen er gårdeiere villige til å gå lenger ned i pris for å beholde leietagerne. SEGMENTER

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger i Norge var Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene. stabil og var mot slutten av året i overkant av 6 prosent. Bolig- Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundeseg- prisene økte med 8,1 prosent på landsbasis, men med betydelige mentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og regionale forskjeller. Prognosene for 2015 og 2016 indikerer en fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler utflating i boligprisene. konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle segmentene. Risikojustert kapitalbehov for markedsrisiko i DNB Livsforsikring økte med 13,2 milliarder kroner. De lange rentene falt gjennom PERSONKUNDER 2014, og dette øker risikoen for at avkastningen på livsfor Segmentet omfatter konsernets 2,1 millioner personkunder i sikringsselskapets investeringsmidler ikke skal bli stor nok til Norge. Personkundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom å dekke de garanterte forpliktelsene. Gjennom oppbygging av Norges største distribusjonsnett, som omfatter bankkontorer, bufferkapital og avsetninger for høyere levealder ble selskapets døgnåpen telefon- og nettbank, mobile løsninger, eiendoms- soliditet styrket med 6 milliarder kroner i 2014. Selskapets under- megling og eksterne kanaler som postkontorer, Post i Butikk liggende risiko og kapitalbehov økte likevel gjennom 2014 som og Bank i Butikk. følge av rentefallet. Solvens II tillater en 16-års overgangsperiode for verdivurdering av forpliktelser til markedsverdi. DNB Livsfor- Driftsresultat før skatt utgjorde 9 795 millioner kroner i 2014, sikring vil ha behov for å kunne anvende overgangsregelverket som var 1 209 millioner høyere enn i 2013. Høyere netto fra 1. januar 2016. Med anvendelse av overgangsregler vil DNB renteinntekter og lavere nedskrivninger på utlån var de viktigste Livsforsikring oppfylle kapitalkravet i Solvens II med god margin. årsakene til resultatfremgangen.

DNBs markedsrisikoeksponering utenom livsforsikring var i all hovedsak stabil gjennom 2014. Aksjeeksponeringen ble noe redusert som følge av salg av aksjeposter. Kredittspread eksponeringen økte svakt som et resultat av oppbygging av den norske likviditetsporteføljen. Det er ikke planlagt noen økning i markedsrisikoeksponeringen i 2015. Rammene for markedsrisiko er endret ved at eiendomsrisiko nå er skilt ut som egen risiko- form i rammestrukturen for markedsrisiko. 100 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

PERSONKUNDER Endring DNB arbeider kontinuerlig med å effektivisere distribusjonen og Resultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % tilrettelegge for selvbetjente løsninger. Antall aktive brukere av Sum inntekter 18 573 17 461 1 113 6,4 mobilbanken økte med 36 prosent i løpet av året. Som følge av Driftskostnader 8 649 8 655 (6) (0,1) høyere selvbetjeningsgrad ble ti bankkontorer avviklet i 2014, Driftsresultat før nedskrivninger 9 924 8 806 1 119 12,7 Netto gevinster varige driftsmidler (3) 154 (158) og i alt 64 kontorer ble gjort kontantløse, som vil si at manuell Netto nedskrivninger utlån 126 374 (248) betjening med kontantkasser ble fjernet. Resterende kontorer Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 1 209 14,1 med unntak av Gardermoen skal bli kontantløse i løpet av første Resultat etter skatt 7 150 6 185 966 15,6 kvartal 2015. Antall årsverk i Personmarked Norge inklusive vikarer ble redusert med 122 i 2014. Antall fast ansatte viste Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner en liten økning, mens bruken av vikarer ble redusert. Netto utlån til kunder 669,7 650,2 19,4 3,0 Innskudd fra kunder 356,8 339,1 17,7 5,2 Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede Nøkkeltall i prosent boliglån som gir lav risiko i porteføljen. Netto nedskrivninger Avkastning på allokert kapital 1) 23,9 36,3 på utlån ble redusert med 66 prosent fra 2013 og utgjorde 1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom 0,02 prosent av netto utlån i 2014. heten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndig hetenes signaler om økt kapitalkrav. Sterk konkurranse om boliglånskundene har påvirket markedsandelen av kreditt til husholdninger, og andelen var 26,0 prosent 2014 var preget av sterk konkurranse om boliglånskundene ved utgangen av 2014, ned fra 26,5 prosent i 2013. Markeds og moderat vekst i både utlån og innskudd. Det var en god andelen av sparing ved utgangen av 2014 utgjorde 32,6 prosent, utvikling gjennom året, med økende utlånsvekst i andre halvår, mot 33,5 prosent i 2013. og fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014 viste sum utlån en økning på 4,8 prosent. På gjennomsnittsbasis økte utlån Lavere rentenivå, usikkerhet rundt utviklingen i norsk økonomi til personkunder med 3,0 prosent fra 2013 til 2014, mens og sterk konkurranse i markedet vil påvirke vekst og margin innskuddene økte med 5,2 prosent i samme periode. utvikling fremover. Det ble iverksatt rentereduksjoner på utlån og innskudd i januar 2015 med effekt fra midten av mars. Netto renteinntekter økte med 9,3 prosent fra 2013 og utgjorde Gjennomførte renteendringer ventes å få en tilnærmet nøytral 13,8 milliarder kroner i 2014. Høyere volumer kombinert med en effekt på margininntektene, men vedvarende lavt og synkende økning i volumvektede marginer var hovedårsaken til bedrin- rentenivå kombinert med sterk konkurranse ventes å medføre gen. Volumvektede marginer økte med 0,03 prosentpoeng fra press på volumvektede marginer gjennom året. Det ventes 2013 og utgjorde 1,40 prosent i 2014. Det ble gjennomført moderat kredittvekst i markedet. DNB har som ambisjon å ha to prisendringer på utlån og innskudd i løpet av 2014, en med en utlånsvekst i personkundesegmentet som i stor grad følger effekt fra juni og en med effekt fra begynnelsen av desember. markedet for øvrig, men lønnsomhet i virksomheten vil priori- Prisendringene ga en reduksjon i utlånsmarginene målt mot teres fremfor vekst. Nedskrivninger på utlån ventes å ligge på pengemarkedsrenten, mens innskuddsmarginene ble noe et stabilt lavt nivå. styrket. SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER Andre driftsinntekter utgjorde 4,8 milliarder kroner i 2014, Segmentet omfatter salg av produkter og rådgivningstjenester som var en liten reduksjon fra året før som følge av reduserte til konsernets små og mellomstore bedriftskunder. Kunder inntekter fra aksjeinvesteringer. Produktsalget viste en god i dette segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede utvikling, og både inntekter fra skadeforsikring og inntekter fra selskaper til relativt store bedriftskunder, og produktutvalget verdipapirforvaltning viste en god vekst fra 2013. DNB Eiendom er tilpasset kundenes ulike behov. DNB tilbyr kundene betjening er en viktig kanal for salg av boliglån, og både antall omsatte gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank og et enheter og inntekter fra eiendomsmegling viste en positiv landsdekkende fysisk distribusjonsnett. utvikling fra 2013. Driftsresultat før skatt utgjorde 3 551 millioner kroner i 2014, De totale driftskostnadene var stabile sammenlignet med 2013. som var en økning på 208 millioner eller 6,2 prosent sammen Kostnader knyttet til omstilling var lavere i 2014 enn året før, lignet med 2013. God vekst i både netto renteinntekter og andre og korrigert for dette var det en økning i kostnadene på om lag driftsinntekter var årsaken til resultatøkningen. 3 prosent. Høy aktivitet og god inntektsutvikling fra salg av produkter medførte noe høyere kostnader. Videre var det en økning i IT-kostnadene. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 101

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER Endring Driftsresultat før skatt utgjorde 10 914 millioner kroner i 2014, Resultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % som var en økning på 1 572 millioner sammenlignet med 2013. Sum inntekter 8 269 7 665 605 7,9 God inntektsvekst og reduserte nedskrivninger på utlån var Driftskostnader 3 843 3 724 119 3,2 vesentlige årsaker til resultatfremgangen. Driftsresultat før nedskrivninger 4 427 3 941 486 12,3 Netto gevinster varige driftsmidler 42 (0) 42 Netto nedskrivninger utlån 895 586 309 52,6 STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER Endring Resultat overtatt virksomhet (23) (11) (11) Resultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Driftsresultat før skatt 3 551 3 343 208 6,2 Sum inntekter 17 962 16 777 1 185 7,1 Resultat etter skatt 2 593 2 407 186 7,7 Driftskostnader 6 335 6 054 280 4,6 Driftsresultat før nedskrivninger 11 627 10 723 905 8,4 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto gevinster varige driftsmidler 21 (13) 33 Netto utlån til kunder 215,5 206,5 9,0 4,4 Netto nedskrivninger utlån 632 1 225 (593) (48,4) Innskudd fra kunder 159,8 146,7 13,1 8,9 Resultat overtatt virksomhet (102) (143) 41 Driftsresultat før skatt 10 914 9 342 1 572 16,8 Nøkkeltall i prosent Resultat etter skatt 7 532 6 534 998 15,3 Avkastning på allokert kapital 1) 12,4 11,8

1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner heten. Netto utlån til kunder 478,2 462,8 15,5 3,3

Innskudd fra kunder 373,7 346,8 26,8 7,7

Netto utlån til kunder økte gjennomsnittlig med 4,4 prosent fra Nøkkeltall i prosent 2013, og DNBs vekst i utlån til små og mellomstore bedriftskun- Avkastning på allokert kapital 1) 13,8 12,1 der i Norge var høyere enn den generelle markedsveksten i 2014. 1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom heten. Innskuddsveksten var høy med en økning på 8,9 prosent fra 2013, og gjennomsnittlig innskuddsdekning var 74,1 prosent i 2014. Utlånsveksten var sterkt påvirket av en svekket norsk krone mot Netto renteinntekter økte med 6,1 prosent fra 2013 som følge slutten av 2014, og fra utgangen av 2013 var økningen i utlån av vekst i både utlåns- og innskuddsvolumer samt høyere på 11,2 prosent målt i norske kroner. På gjennomsnittsbasis marginer på innskudd. Andre driftsinntekter viste en sterk økte netto utlån til kunder med 3,3 prosent fra 2013, mens vekst på 15,3 prosent fra 2013. Høyere inntekter fra pensjon og innskuddsveksten var på 7,7 prosent i samme periode. Korrigert forsikring bidro til økningen. Videre medførte rente- og valuta- for utviklingen i valutakurser var det en reduksjon i gjennom- kursutviklingen økte inntekter fra valuta og renteinstrumenter snittlige utlån på ca. 1 prosent fra 2013. Den underliggende i siste halvdel av 2014. utviklingen i utlån var påvirket av strategiske tilpasninger av porteføljen, gjennomgående mer krevende markeder og aktiv Kostnadsveksten fra 2013 var hovedsakelig knyttet til økt salg bruk av obligasjonsmarkedet. av pensjons-, valuta- og renteprodukter, i tillegg til IT-utvikling og lokaler. Volumvekst kombinert med en økning i både utlåns- og innskuddsmarginer målt mot 3-måneders pengemarkedsrente Netto nedskrivninger på utlån utgjorde 895 millioner kroner bidro til en økning i netto renteinntekter på 8,0 prosent fra 2013. i 2014, som var en økning fra 586 millioner i 2013. Nedskriv Gjennomsnittlige utlånsmarginer økte med 0,04 prosentpoeng ningene tilsvarte 0,42 prosent av gjennomsnittlige netto utlån, til 2,18 prosent i 2014. Innskuddsmarginene var fortsatt negative sammenlignet med 0,28 prosent i 2013. Fem engasjementer på 0,14 prosent, men økte med 0,04 prosentpoeng fra 2013. fordelt på ulike bransjer stod for nesten 60 prosent av netto nedskrivninger i 2014. Kvaliteten i utlånsporteføljen vurderes Andre driftsinntekter viste en vekst på 5 prosent fra 2013. Lavere som tilfredsstillende. Tett oppfølging av kunder og forebyggende gevinster fra aksjer og eierandeler trakk inntektene ned, mens arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde kvaliteten. inntekter fra investeringsbanktjenester bidro til veksten.

Det ventes moderat kredittvekst i markedet fremover, og DNB Driftskostnadene økte med 4,6 prosent fra 2013. Høy aktivitet, forventer å ha en utlånsvekst til små og mellomstore bedrifts- økt salg av produkter og høyere IT-kostnader var hovedårsakene kunder på linje med bankmarkedet for øvrig. til kostnadsveksten. Antall årsverk i Storkunder og internasjonal ble redusert med 331 i løpet av 2014, og hele reduksjonen skjedde STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER i den internasjonale virksomheten, herunder Baltikum og Polen. Segmentet omfatter konsernets største norske næringslivs kunder og internasjonale kunder, inkludert alle kunder i Baltikum Netto nedskrivninger på utlån ble nesten halvert fra 2013 til og Polen. Virksomheten bygger på bred og solid bransjekunn- 2014 og utgjorde 0,13 prosent av netto utlån til kunder, sammen skap og langsiktige kunderelasjoner. lignet med 0,26 prosent i 2013. Nedskrivninger på utlån var 102 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

positivt påvirket av tilbakeføringer av gruppenedskrivninger, Driftsresultat før skatt ble 1 212 millioner kroner i 2014, som var spesielt som følge av utviklingen i shippingmarkedene. De en reduksjon på 387 millioner fra 2013. Høyere avsetninger for individuelle nedskrivningene utgjorde 0,21 prosent i 2014, økt levealder forklarer nedgangen i resultatet. sammenlignet med 0,30 prosent i 2013.

TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTER Endring DNB jobber målrettet for å opprettholde kvaliteten i porteføljen Resultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % gjennom tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid. Forhåndsprising risiko og rentegaranti 647 682 (35) (5,1) Utviklingen i næringer som påvirkes av oljeprisutviklingen, følges Eiers andel av administrasjonsresultat 128 66 62 95,2 Eiers andel av risikoresultat 275 143 132 92,7 tett. DNBs kredittpraksis er basert på et scenario med relativt Eiers andel av renteresultat (490) 150 (640) (427,7) lave oljepriser, og DNB har en robust portefølje innenfor både Avkastning på selskapsporteføljen 652 559 93 16,5 olje, gass og offshore. Netto misligholdte og tapsutsatte enga- Driftsresultat før skatt 1 212 1 599 (387) (24,2) sjementer utgjorde 11,6 milliarder kroner ved utgangen av 2014, Resultat etter skatt 1 113 1 487 (373) (25,1) som var 3,2 milliarder lavere enn ett år tidligere. Nøkkeltall i prosent DNB vektlegger sterke, langsiktige og lønnsomme kunderela- Kostnadsgrad 35,8 34,7 Avkastning på allokert kapital 1) 6,6 9,0 sjoner samt utvikling av prioriterte kundesegmenter, som på virksom- global basis er energi, shipping og sjømat. Konsernets betydelige 1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til heten. produktbredde og fagkompetanse er grunnleggende i arbeidet med å styrke kunderelasjonene og er grunnpilarene i virksomheten fremover. Det ventes fortsatt marginpress på utlån, og Vedvarende lavt rentenivå og avsetninger for økt levealder vil reprising i enkelte segmenter vil ikke nødvendigvis være tilstrek- medføre et press på livsforsikringsselskapenes inntjening. Som kelig for å opprettholde utlånsmarginene på dagens nivå. Dette følge av dette tilpasser DNB Livsforsikring virksomheten til vil bli kompensert av en reprising av innskudd. nye rammebetingelser gjennom en konservativ innretning av kapitalforvaltningen, avvikling av selskapets virksomhet innen EGENHANDEL offentlig marked og stans i salget av ytelsespensjon og fripoliser. Segmentet omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvare Ved utgangen av 2014 utgjorde den offentlige porteføljen produkter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko 17,5 milliarder kroner. Det er inngått avtale med alle gjen knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal værende kommunekunder om å avslutte kundeforholdet med støtte opp om kundebetjeningen. DNB Livsforsikring, og det ventes at avviklingen vil være fullført i løpet av 2015. Hvert kvartal gjennomfører DNB Livsforsikring Driftsresultat før skatt utgjorde 1 500 millioner kroner i 2014, en tilstrekkelighetstest av om de avsatte premiereservene er som var en reduksjon på 443 millioner fra 2013. tilstrekkelige. Testen viste positive marginer ved utgangen av 2014.

EGENHANDEL Endring Resultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Oppjustering av forutsetningene for levealder har medført Sum inntekter 2 013 2 588 (575) (22,2) behov for forsterkning av premiereserven til kollektiv pensjon Driftskostnader 513 645 (132) (20,4) de neste årene. Per 31. desember 2014 var det beregnet et Driftsresultat før skatt 1 500 1 943 (443) (22,8) totalt avsetningsbehov for selskapets portefølje frem til 2020 Resultat etter skatt 1 095 1 380 (284) (20,6) på 12,3 milliarder kroner, hvorav 7,0 milliarder var avsatt ved

Nøkkeltall i prosent utgangen av 2014. Eiers andel av avsetningen vil påvirkes av Avkastning på allokert kapital 1) 16,1 17,1 oppnådd gjennomsnittsavkastning i perioden 2014-2020.

1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom- Forutsatt at ventet avkastning oppnås vil DNB måtte dekke heten. rundt 25 prosent av det totale behovet. I 2014 ble regnskapet belastet med 852 millioner kroner i eierbidrag. Lavere oljepris og økt usikkerhet om norsk økonomi bidro til svakere kronekurs, kursfall på norske statsobligasjoner og aksjer Det nye europeiske soliditetsregelverket, Solvens II, trer i kraft samt økning i kredittspreader mot slutten av 2014. Inntektene fra fra 1. januar 2016. I april 2014 ble det besluttet flere endringer i egenhandel ble som følge av dette redusert i fjerde kvartal 2014. regelverket som blant annet innebærer innføring av permanente tiltak og overgangsordninger som skal lette implementeringen TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTER av nye kapitalkrav. Finansdepartementet sendte i desember en Segmentet omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte forskrift på høring som skal regulere innføringen av Solvens II pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikke lenger for norske forsikringsselskaper. Vesentlige deler av overgangs slike produkter til nye kunder. regelverket er foreslått implementert også i Norge. Spesielt viktig er det at verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 103

basert på solvensregelverket kan innfases lineært over 16 år. og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et lavere og mer forutsigbart investeringer som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse. kapitalkrav. PRODUKTER OG TJENESTER SAMFUNNSANSVAR DNB må levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og innfri kundeforventninger for å bygge og opprettholde tillit og DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig et godt omdømme. verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende retnings- Produktkvalitet og forenkling linjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid Fusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert i innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksomhet. at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje. DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen. TILLIT OG SAMFUNNSROLLE Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og DNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester, kunder og rådgivere enklere. infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping. Ansvarlige investeringer Etikk og antikorrupsjon DNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre For å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB. andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av Antihvitvasking tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen anti- selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til hvitvasking, antiterrorfinansiering og internasjonale sanksjoner. masseødeleggelsesvåpen 1. I 2014 styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon med et samlet ansvar for dette området. Ansvarlig kredittgivning DNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksom- Personvern og informasjonssikkerhet heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan DNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både av forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av infor- utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og masjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter og samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjonssikker- all kredittvirksomhet i DNB. DNB er også tilsluttet Ekvator het og behandling av personopplysninger som skal ivaretas i prinsippene, som er felles retningslinjer som brukes i mange alle systemløsninger, produkter og tjenester. I tillegg til en rekke store internasjonale finansinstitusjoner for å vurdere miljø tekniske sikringstiltak er DNB opptatt av opplæring i og bevisst- messige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering. gjøring om informasjonssikkerhet. DRIFT Tilgang til finansielle tjenester Høy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig DNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap drift, innovasjon og gode kundeopplevelser. om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for Driftsstabilitet totalt 250 personer. DNB gir økonomisk støtte til humanitære En av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk- organisasjoner som er involvert i mikrofinans og har investert sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige midler i Norsk Mikrofinansinitiativ. for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde Menneskerettigheter vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og DNB skal respektere menneskerettighetene både i egen kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret. virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og Klimasmart kontordrift prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy DNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettigheter energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten.

1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen). 104 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og medarbeidernes engasjement og ledernes kommunikasjons oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et evner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise undersøkelser for å miljøstyringssystem basert på den internasjonale standarden måle resultatene av disse tiltakene. ISO 14001. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november Ansvarlig leverandøroppfølging 2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene viser DNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning basert på de ivaretar sitt samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte har et høyt DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører. engasjement. DNBs medarbeidere var i 2014 mer engasjerte i jobben sin enn noen gang, og det var en økning i engasjements

NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB indeksen fra 81 poeng i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeider- 2014 2013 undersøkelsen i 2014 tegner et bilde av en robust organisasjon Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5 som har klart seg godt gjennom betydelige endringer. Score fra RepTraks omdømmemålingfra fjerde kvartal 2014 (poeng) 67,8 71,0 Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt – Etikk 67,2 69,7 – Samfunnsansvar 69,2 73,1 stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det (engasjementsindeks) 85,0 81,0 ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall) 30 39 med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall) 63 60 gjennomførte konsernets e-læringskurs i etikk i 2014. Da Ekvatorprosjekter (antall) 9 6 opplæringsprogrammet var avsluttet i slutten av februar 2015, Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning var prosentandelen 90 prosent. Etisk bevissthet utvikles i tillegg og kultur (millioner kroner) 133,2 122,0 gjennom lederkommunikasjon, intranettartikler, foredrag og Antall personer som har gjennomført kurs i personlig økonomi 250 330 avdelingsdiskusjoner. Klima og miljø 2 : – CO -utslipp (tonn) 17 112 20 267 2 Konsernets opplæringsprogram innen antihvitvasking og – CO -utslipp per ansatt (tonn) 1,4 1,7 2 antiterrorfinansiering er tilrettelagt i henhold til lovgivningen – Energiforbruk (GWh) 87,8 96,1 i de landene hvor DNB er representert. I 2014 gjennomførte – Energiforbruk per ansatt (kWh) 7,4 8,2 – Flyreiser (1 000 km) 39 875 39 498 4 803 ansatte i Norge og 709 ansatte internasjonalt denne – Avfall (kg) 1 670 403 1 633 452 opplæringen. – Innkjøpt papir (tonn) 732,7 808,0 DNB har etablert fire fagakademier som leverer opplæring Se for øvrig mer informasjon om konsernets arbeid for å ivareta innen kreditt, sparing, forsikring og cash management til hele sitt samfunnsansvar, mål og resultater i kapitlet Samfunns- konsernet. Akademiene tilbyr blant annet opplæring i henhold ansvar, på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar og i konsernets til bransjekrav satt av Finans Norge for salg av spare- og skade samfunnsansvarsrapport. forsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen, AFR, og den nasjonale godkjenningsordningen, GOS, skal styrke bransjens MEDARBEIDERE OG LEDERE omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller de nødvendige kompetansekravene. Ved utgangen av 2014 DNB har høyt engasjerte ansatte på alle nivåer som strekker seg tilfredsstilte DNB kravet om at alle medarbeidere og ledere etter visjonen “Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”. som arbeider med finansiell rådgivning, skal være autoriserte.

Konsernet nådde sitt bemanningsmål for 2014, og antall ansatte Totalt deltok 7 217 ledere og medarbeidere på konsernets ble redusert med 388, tilsvarende 373 årsverk. Nedbemannings opplæringstiltak i 2014. prosessene fulgte konsernets omstillingsregelverk og ble gjen- nomført etter drøftinger med tillitsvalgte. Det ble innvilget 169 I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn og søknader om virkemiddelpakker i 2014. Ved utgangen av 2014 erfaring til konserntrainee-programmet. Det ble i tillegg rekruttert var det 12 064 ansatte i konsernet, hvorav 8 752 i Norge. én ny kandidat til konsernets executive trainee-program i 2014.

Utvikling av DNBs bedriftskultur er en sentral del av konsernets Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet, strategi, og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte

medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var fra SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Norge. Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,5 prosent HELSE, MILJØ OG SIKKERHET i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt 1 804 657 mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk tapt som Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets følge av sykefravær. policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel Det ble gjennomført en rekke tiltak i enheter med økende syke- og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og fravær i 2014. Videre ble det gjennomført opplæring av ledere medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og i håndtering av sykefravær samt veiledning og holdningsarbeid integrert i den daglige driften. om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager. Den obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide medarbeidere Konsernet har retningslinjer som omhandler trakassering, hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte i 2014 og mobbing og annen utilbørlig adferd. Retningslinjene skal sikre ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere sykefraværet at en rapportert hendelse blir vurdert raskt, forutsigbart og blant gravide medarbeidere. konsekvent. Som en del av arbeidet for å hindre trakassering og mobbing inneholder også den årlige medarbeiderundersøkelsen Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også konkrete spørsmål om slike forhold. varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med humanitære organisasjoner og andre bedrifter. Alle lederne i DNB skal ha kunnskap om HMS, og alle nye ledere med personalansvar skal gjennomføre obligatorisk HMS-opp DNBs avtale om inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, læring. Opplæringen er rettet mot den norske delen av virksom- ble fornyet i 2014. Avtalens mål er en reduksjon i sykefraværet, heten og gir nødvendig innsikt til å oppfylle arbeidsmiljølovens tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne og og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte en økning i den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Den 258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014. gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014 62,6 år i den norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013. Antall perso- Det gjennomføres en årlig elektronisk HMS-undersøkelse i DNB ner under 62 år som gikk av med uførepensjon, var 22 i 2014, i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge det fysiske sammenlignet med 18 i 2013. arbeidsmiljøet og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre et godt fysisk arbeidsmiljø. Undersøkelsen er i samsvar med myndig- LIKESTILLING OG DISKRIMINERING hetenes krav om kartlegging av arbeidsmiljøet. HMS-undersøkel- sen kommer i tillegg til den årlige medarbeiderundersøkelsen. Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er et eget mat deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammene. Som en konsept, ergonomisk tilrettelegging og fysisk aktivitet viktige del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere forebyggende tiltak for å fremme de ansattes helse. til lederstillinger ved like kvalifikasjoner.

DNB forebygger skader som følge av ran og trusler, gjennom Kvinneandelen i konsernet var 54,2 prosent i 2014, ned fra omfattende sikkerhetsrutiner og opplæringstiltak. I den norske 54,5 prosent i 2013. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år for kvinner delen av virksomheten ble det i 2014 gjennomført kurs for 134 og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid, ble andelen medarbeidere i håndtering av ranssituasjoner. Totalt deltok 391 kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6 prosent i 2014. medarbeidere på kurs innenfor trusselhåndtering, sikkerhet og Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av virksomheten i brannvern. DNB ble ikke utsatt for ran i 2014, men 65 medarbei- 2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697 kroner for menn dere i den norske delen av virksomheten ble utsatt for trusler. etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle stillinger.

I 2014 ble det gjennomført 22 evakueringsøvelser i den norske Kvinneandelen i konsernledelsen var på 36,4 prosent ved delen av virksomheten. Det ble registrert 18 ulykker og skader utgangen av 2014. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra i arbeidstiden eller i forbindelse med reise til eller fra arbeid, 28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent, og på ledernivå fire økte men ingen av alvorlig art. Arbeidsulykker registreres i konser- andelen fra 29,9 til 31,5 prosent. På ledernivå fem økte andelen nets hendelsesdatabase og meldes til NAV som yrkesskade. fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål at det på de fire Hendelsene rapporteres til konsernets arbeidsmiljøutvalg, øverste ledernivåene i konsernet skal være minst 40 prosent og alvorlige hendelser meldes til Arbeidstilsynet. Straffbare kvinner. I 2014 var denne andelen 30,5 prosent. handlinger som har preg av vold eller tvang, meldes i tillegg til konsernets avdeling for sikkerhet for videre oppfølging. I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for 106 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkerings- fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. Minstekravet gjelder plasser for handikappede tilpasses behovet. gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. Den 1. juli 2014 offentlig gjorde Finanstilsynet ytterligere krav til kalibrering av IRB- Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes minstekravet til sikres gjennom konsernets retningslinjer for rekruttering. Lokale bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD (Probability regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg økes nivået for i rekrutteringsprosessene i DNB. langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene foretok rekalibreringen i andre halvår 2014 og rapporterer kapitaldekningstall i henhold I forbindelse med utvelgelse av kandidater til konserntrainee- til de rekalibrerte modellene fra første kvartal 2015. og sommervikarordninger skal kandidater som har annen nasjonalitet eller etnisitet enn norsk, og som oppfyller kriteriene Som et element i EUs bankunion innførte EU 1. januar 2015 til stillingen, være med i sluttvurderingen. et regelverk knyttet til avvikling og restrukturering av banker, BRRD (Bank Recovery and Resolution Directive). Direktivet NYE RAMMEBETINGELSER gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette for at selv de største bankene skal NYE KAPITALKRAV kunne avvikles og at dette skal kunne skje uten å kreve tilførsel EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og av statlige midler. Systemviktige funksjoner skal kunne videre- betegnes CRR/CRD IV-regelverket. CRR/CRD IV innebærer føres gjennom en rekapitalisering av hele eller deler av bankene krav til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig ved at ansvarlige lån og usikret senior gjeld skrives ned eller finansiering og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde omgjøres til aksjekapital. Myndighetene har fått vide fullmakter for alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil til å restrukturere banker som vurderes som ”ikke levedyktige”. bli gradvis innfaset frem til 2019. For bankene innebærer de nye reguleringene store utfordringer i form av krav om økt inntjening Direktivet krever at det opprettes et fond som skal kunne finan- for å bygge egenkapital samtidig som kravene om økt langsiktig siere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant. Trolig finansiering og likviditet vil øke finansieringskostnadene. kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet, og det åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende innskudds- Den norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang garantifond kan integreres. Norge har en grense for garanterte til å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger, CRR/ innskudd på 2 millioner kroner. EUs reviderte innskuddsgaranti- CRD IV og en rekke andre rettsakter ikke har kunnet bli imple- direktiv innebærer imidlertid at Norge må senke sin garanti til mentert i EØS-avtalen. Høsten 2014 ble Norge og EU enige om det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er en overgangs- en løsning. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon periode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning. om saken i løpet av første halvår 2015. Først etter at proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV tas inn i EØS-avtalen og norsk Implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgaranti- lovverk. Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav direktivet krever betydelige endringer i kriseløsningssystemet i som første ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen i Norge innebærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å frem mot 1. juli 2016. utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk.

Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre SOLVENS II det såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydelig- Solvens II for norske forsikringsselskaper trer i kraft 1. januar gjort i kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder 2016. Gjennomføring av Solvens II i norsk rett reguleres gjennom for beregningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket ny finansforetakslov og særskilte forskrifter. Forskriftene ble gis imidlertid en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en sendt på høring 19. desember 2014 med høringsfrist 20. mars nedre grense for ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i 2015. En vesentlig del av forskriftene er overgangsregelverk som EU-kommisjonens felles rapporteringsstandard for banker i EU/ fastsettes av hvert lands tilsynsmyndigheter. Forslag utarbeidet EØS. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i inter- av Finanstilsynet legger opp til at forsikringstekniske avsetninger nasjonale sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert basert på Solvens II-regler skal implementeres lineært over 16 år enn om EUs definisjon av Basel I-gulvet hadde vært lagt til regnet fra 1. januar 2016. Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et grunn. vesentlig lavere kapitalkrav og større forutsigbarhet for porte- føljer med langsiktige rentegarantier. Norske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne modeller. FRIPOLISER MED INVESTERINGSVALG Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet til modell- Fra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser parameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given Default), økt til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 107

velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt- prisstigning. I eurosonen falt konsumprisene i 2014. Andre land ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes hadde nesten ikke prisvekst. Ledig kapasitet, lav lønnsvekst og renterisiko reduseres. Så langt har relativt få av DNBs kunder press på marginene betyr at faren for selvforsterkende deflasjon valgt å omdanne garanterte fripoliser til investeringsvalg. er høyere enn vanlig, og av den grunn kan oljeprisfallet tvinge frem en enda mer ekspansiv pengepolitikk. UFØREPENSJON I løpet av 2015 skal Stortinget behandle og vedta nytt regelverk Norsk fastlandsøkonomi økte med om lag 2,5 prosent i 2014. De for uførepensjon som tilbys av livsforsikringsselskapene som et fleste makroindikatorer tyder på at veksttakten er på vei ned. tillegg til tjenestepensjonsordningene. Regelverket er i stor grad Fallende oljepris og lavere oljeinvesteringer peker mot en ytter- harmonisert med nytt regelverk for uføretrygd i Folketrygden ligere svekkelse. Redusert oljepris gir mindre aktivitet på norsk hvor målet er at uføre lettere skal kunne komme tilbake i jobb, sokkel, noe som har ringvirkninger for fastlandsøkonomien. helt eller delvis. DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016 Selskapenes anslag for oljeinvesteringer i 2015 ble i løpet av med romslige overgangsregler slik at næringslivet får tid til å høsten 2014 justert ned, og lavere oljepris gir grunn til å forvente tilpasse seg. at investeringene kuttes ytterligere i både 2016 og 2017. Det vil isolert sett bidra til redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og MAKROØKONOMISK UTVIKLING lavere reallønnsvekst i Norge. Oljeprisfallet har allerede ført til redusert verdi av den norske kronen i forhold til andre valutaer. For Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten Det svekker husholdningenes kjøpekraft, men bedrer samtidig samlet sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom konkurranseevnen til eksportører og norske produsenter på landene. I USA og Storbritannia holdt veksten seg godt oppe. hjemmemarkedet. Norske eksportører vil også dra nytte av at I eurolandene, derimot, var det en tilnærmet stagnasjon. I Japan konjunkturutsiktene internasjonalt bedrer seg noe som følge av falt BNP i andre og tredje kvartal etter momsøkningen i april. oljeprisfallet. Dette motvirker noen av de negative virkningene Blant fremvoksende økonomier var bildet blandet, med høy vekst av lavere aktivitet i oljesektoren. i Kina og India, mens veksten stoppet opp i Russland og Brasil. Boligprisene fortsatte å vokse utover høsten 2014 og lå ved I OECD-området har særlig investeringene i privat sektor utgangen av året 8 prosent høyere enn på samme tid året før. utviklet seg meget svakt etter finanskrisen i 2008. For euro- Høy befolkningsvekst, fortsatt stabil arbeidsledighet, høye området er investeringene fortsatt på samme nivå som i 2009 byggekostnader, lavere renter og knapphet på boliger i noen etter et fall på 20 prosent fra 2007. Dette må ses i sammenheng områder bidro til den sterke utviklingen. med en generelt meget svak realøkonomisk utvikling. Et markert oppsving i euroøkonomien forutsetter en betydelig økning i UTSIKTENE FREMOVER investeringene. Med høy arbeidsledighet og svake vekstutsikter kan det ta lang tid. De økonomiske prognosene for 2015 viser at det fortsatt forventes vekst i verdensøkonomien, spesielt i de fremvoksende USA og Storbritannia har ført en svært ekspansiv pengepolitikk økonomiene. Det gjelder også i Norge, til tross for kraftig fall i med kvantitative lettelser for å presse ned de lange rentene, og oljeprisen og en svekket norsk krone. Veksten i norsk økonomi der har investeringene vist en langt mer positiv utvikling enn i vil trolig avta i 2015 som følge av fall i oljeinvesteringene og de de fleste europeiske land. tilhørende ringvirkningene til fastlandsøkonomien. Redusert aktivitet på norsk sokkel, som har blitt forsterket av et bratt fall 2014 ble det mest utfordrende året for de baltiske økonomiene i oljeprisen, vil hemme investeringsaktiviteten i mange fast- siden finanskrisen. Regionen ble rammet både av Ukraina-krisen landsbedrifter, gjøre husholdningene mer forsiktige og bidra til og av en oppbremsing innenlands. Stagnerende markeder i et moderat lønnsoppgjør. Arbeidsledigheten ventes å stige. På eurosonen og tilbakegang i Russland hadde en negativ effekt på den positive siden løfter høyere internasjonal vekst og den svake eksporten fra Baltikum. Innenlandsk etterspørsel vil derfor bli kronen veksten i tradisjonell eksport. den viktigste vekstkraften fremover. Forbruket vil bli løftet av reduserte energipriser, lav inflasjon og fortsatt brukbar lønns- På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte DNB vekst. Investeringene vil også ta seg opp, blant annet støttet av oppdaterte finansielle ambisjoner. Det overordnede målet er nye bevilgninger fra EU-fond. fortsatt en egenkapitalavkastning på minimum 12 prosent. Det er flere forhold som bidrar til at DNB mener det er mulig å nå I løpet av andre halvår 2014 ble oljeprisen mer enn halvert, målene. Fortsatt vekst i den norske økonomien, noen justeringer regnet i amerikanske dollar. Dette har ulike konsekvenser. i porteføljen for å øke kvaliteten, god kostnadsstyring og økt vekt Oljeprisfallet har ført til en inntektsoverføring fra oljeprodu- på kapitallette produkter vil gi grunnlag for en positiv resultatut- senter til oljekonsumenter og vil bidra til en viss vekst i verdens vikling. Det er fortsatt nødvendig for DNB å bygge opp kapital for økonomien. Oljeprisfallet betyr også billigere energi og lavere å tilfredsstille de nye kapitalkravene som gradvis vil bli innført. 108 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Volumvektede marginer ventes å bli stabile i 2015. Utlåns Sett i sammenheng med utbytteutbetalingen og den finansielle volumene ventes å øke med 3 til 4 prosent årlig. Ved utgangen måloppnåelsen har styret besluttet å sette av 217 millioner av 2014 var veksttakten 3,9 prosent. DNB holder fortsatt fast på kroner for tildeling til de ansatte. den langsiktige forventningen til volumvekst, med noe høyere vekst innen personmarkedet og til små og mellomstore bedrifter Disponeringer og noe lavere vekst i storkundesegmentet. Nedskrivninger i 2015 Årsresultatet for 2014 i DNB ASA utgjorde 6 438 millioner ventes å ligge under normalisert nivå. Forventningen til langsik- kroner, sammenlignet med 7 130 millioner i 2013. Resultatet tig skattesats opprettholdes i størrelsesorden 25,5 prosent. DNB i 2014 bestod i hovedsak av overføring av konsernbidrag og er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital organisk i utbytte fra datterselskaper. henhold til myndighetenes krav.

Beløp i millioner kroner 2014 2013 UTBYTTE OG DISPONERINGER Resultat for regnskapsåret 6 438 7 130 Utbytteforslag per aksje (kroner) 3,80 2,70 DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape Aksjeutbytte 6 189 4 398 verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen Overføring til annen egenkapital 249 2 732 Totalt disponert 6 438 7 130 og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning. Det er selskapets langsiktige mål å utbetale mer enn 50 prosent av årets overskudd som Styret foreslår videre å gi et konsernbidrag på 875 millioner kroner utbytte når målet om minimum 14 prosent kjernekapital før skatt til DNB Livsforsikring AS. Beløpet utgjør 639 millioner dekning er nådd. kroner etter skatt. Samtidig mottar DNB ASA 2 525 millioner kroner i konsernbidrag fra DNB Livsforsikring AS. Netto mottar Styret har i sin vurdering av forslag til utbytte for 2014 lagt vekt DNB ASA konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt. på kravene til kapitaloppbygging de nærmeste årene. Styret har derfor foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Den samlede kapitaldekningen for DNB-konsernet utgjorde Det foreslåtte utbyttet gir en direkteavkastning på 3,4 prosent 15,2 prosent ved utgangen av 2014, og den rene kjernekapital- basert på en børskurs per 31. desember 2014 på 110,70 kroner dekningen utgjorde 12,7 prosent. Etter styrets oppfatning har og innebærer at DNB ASA vil utbetale til sammen 6 189 millioner DNB ASA, etter de foreslåtte disponeringene, tilfredsstillende kroner i utbytte for 2014. Utdelingen tilsvarer et utdelingsfor- finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksom hold på ca. 30 prosent av resultat per aksje. For 2013 ble det heten i datterselskapene og møte konsernets behov for vekst utbetalt 2,70 kroner i utbytte per aksje. og endringer i rammebetingelser på en god måte.

Oslo, 11. mars 2015 I styret for DNB ASA

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid (styreleder) (nestleder)

Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik

Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Rune Bjerke (konsernsjef) DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 109

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

DNB-konsernet Balanse Resultatregnskap ...... 110 Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ...... 168 Totalresultat ...... 110 Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter Balanser ...... 111 til amortisert kost ...... 169 Endring i egenkapital ...... 112 Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi ...... 171 Kontantstrømoppstilling ...... 113 Note 33 Motregning ...... 175 Regnskapsprinsipper ...... 114 Note 34 Aksjer...... 176 Note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner ..... 177 Note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes ...... 178 Noter til regnskapet Note 37 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, Note 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger ...... 125 kunder bærer risikoen ...... 178 Note 2 Endring i konsernstruktur ...... 126 Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall ...... 179 Note 3 Segmenter ...... 127 Note 39 Investeringseiendommer...... 181 Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning...... 130 Note 40 Investeringer etter egenkapitalmetoden ...... 183 Note 5 Risikostyring ...... 133 Note 41 Immaterielle eiendeler ...... 184 Note 42 Goodwill...... 185 Kredittrisiko Note 43 Varige driftsmidler ...... 186 Note 6 Kredittrisiko...... 137 Note 44 Leieavtaler...... 187 Note 7 Engasjementer fordelt på kundegrupper ...... 142 Note 45 Andre eiendeler...... 188 Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder...... 143 Note 46 Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper...... 188 Note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper...... 145 Note 47 Verdipapirgjeld ...... 189 Note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier ...... 145 Note 48 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ...... 190 Note 11 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på Note 49 Avsetninger ...... 191 kundegrupper ...... 146 Note 50 Annen gjeld ...... 191 Note 12 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier ...... 146 Øvrige opplysninger Markedsrisiko Note 51 Godtgjørelser og lignende...... 192 Note 13 Markedsrisiko ...... 147 Note 52 Opplysninger om nærstående parter ...... 197 Note 14 Rentefølsomhet ...... 148 Note 53 Resultat per aksje ...... 199 Note 15 Valutaposisjoner ...... 149 Note 54 Største aksjeeiere ...... 199 Note 16 Finansielle derivater ...... 149 Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen ...... 200 Likviditetsrisiko Note 17 Likviditetsrisiko ...... 151 DNB ASA Forsikringsrisiko Resultatregnskap...... 202 Note 18 Forsikringsrisiko...... 153 Balanser...... 202 Endring i egenkapital ...... 202 Resultatregnskap Kontantstrømoppstilling ...... 203 Note 19 Netto renteinntekter...... 159 Regnskapsprinsipper...... 203 Note 20 Renter på enkelte balanseposter ...... 159 Note 21 Netto provisjonsinntekter...... 160 Noter til regnskapet Note 22 Andre inntekter ...... 160 Note 1 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper...... 204 Note 23 Netto gevinster på finansielle instrumenter Note 2 Godtgjørelser og lignende...... 204 til virkelig verdi ...... 161 Note 3 Skatt ...... 204 Note 24 Lønn og andre personalkostnader ...... 161 Note 4 Eierinteresser i konsernselskaper...... 205 Note 25 Andre kostnader ...... 162 Note 5 Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper ...... 205 Note 26 Avskrivninger og nedskrivninger varige og Note 6 Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer immaterielle eiendeler ...... 162 av styrende organer og ledende ansatte ...... 206 Note 27 Pensjoner ...... 163 Note 28 Antall ansatte/årsverk...... 165 Styrets underskrifter ...... 206 Note 29 Skatt...... 166 Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven ...... 207 110 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Note 2014 2013 Sum renteinntekter 19 61 445 60 404 Sum rentekostnader 19 28 959 30 212 Netto renteinntekter 19 32 487 30 192 Provisjonsinntekter m.v. 21 11 565 10 916 RESULTATREGNSKAPProvisjonskostnader m.v. 21 2 597 2 379 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 23 5 317 5 032 Netto finansresultat, DNB Livsforsikring (79)DNB-konsernet554 NettoBeløp risikoresultat, i millioner kroner DNB Livsforsikring Note 2014688 2013467 NettoSum renteinntekterforsikringsresultat, DNB Skadeforsikring 19 61 491445 60 418404 ResultatSum rentekostnader investeringer etter egenkapitalmetoden 4019 28 226959 30 362212 NettoNetto gevinster renteinntekter på investeringseiendom 3919 32 48782 30 (86)192 AndreProvisjonsinntekter inntekter m.v. 2221 111 182565 101 144916 NettoProvisjonskostnader andre driftsinntekter m.v. 21 162 877597 162 427379 SumNetto inntekter gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 23 495 363317 465 619032 LønnNetto og finansresultat, andre personalkostnader DNB Livsforsikring 24 10 872(79) 11 307554 AndreNetto risikoresultat,kostnader DNB Livsforsikring 25 7 645688 7 850467 AvskrivningerNetto forsikringsresultat, og nedskrivninger DNB Skadeforsikring varige og immaterielle eiendeler 26 2 158491 2 719418 SumResultat driftskostnader investeringer etter egenkapitalmetoden 40 20 675226 21 875362 DriftsresultatNetto gevinster før på nedskrivninger investeringseiendom og skatt 39 28 68982 24 744(86) NettoAndre gevinster inntekter varige og immaterielle eiendeler 22 1 18252 1 151144 NedskrivningerNetto andre driftsinntekter på utlån og garantier 10, 11 161 639877 162 185427 DriftsresultatSum inntekter før skatt 2749 102363 2246 709619 SkattekostnadLønn og andre personalkostnader 2924 106 463872 115 202307 ResultatAndre kostnader virksomhet holdt for salg, etter skatt 25 7 (22)645 7 8504 ResultatAvskrivninger for regnskapsåret og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 26 202 617158 172 511719 Sum driftskostnader 20 675 21 875 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 53 12,67 10,75 Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 28 689 24 744 Resultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner) 53 (0,01) 0,00 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 52 151 Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 53 12,68 10,75 Nedskrivninger på utlån og garantier 10, 11 1 639 2 185 Driftsresultat før skatt 27 102 22 709 Skattekostnad 29 6 463 5 202 Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (22) 4 Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511

Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 53 12,67 10,75 TOTALRESULTATResultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner) 53 (0,01) 0,00 Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 53 12,68 10,75 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511 Aktuarielle gevinster og tap, etter skatt (2 101) (469) Verdiregulering eiendom 191 124 TOTALRESULTATTotalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (191) (124) TOTALRESULTATØvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt (2 101) (469) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 7 149 3 478 Sikring av nettoinvestering, etter skatt (4 526)DNB-konsernet(2 425) ØvrigeBeløp iresultatelementer millioner kroner som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 2 2014623 1 2013053 ØvrigeResultat resultatelementer for regnskapsåret for regnskapsåret 20 522617 17 584511 TotalresultatAktuarielle gevinster for regnskapsåret og tap, etter skatt 21(2 138101) 18 (469)096 Verdiregulering eiendom 191 124 Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (191) (124) Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt (2 101) (469) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 7 149 3 478 Sikring av nettoinvestering, etter skatt (4 526) (2 425) Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 2 623 1 053 Øvrige resultatelementer for regnskapsåret 522 584 Totalresultat for regnskapsåret 21 138 18 096 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 111

BALANSER BALANSER DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Note 31.12.14 31.12.13 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 30, 31, 32 58 505 167 171 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, 8, 30, 31, 32, 33 373 409 180 882 Utlån til kunder 7, 8, 30, 31, 32, 33 1 438 839 1 340 831 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 30, 32, 36 268 302 277 764 Aksjer 30, 32, 34, 36 26 870 29 826 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 30, 32, 37 42 866 35 512 Finansielle derivater 16, 30, 32, 33 235 736 130 939 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 30, 31, 38 118 667 152 883 Investeringseiendommer 39 30 404 32 753 Investeringer etter egenkapitalmetoden 40 5 866 5 802 Immaterielle eiendeler 41, 42 6 286 6 511 Utsatt skattefordel 29 1 213 1 104 Varige driftsmidler 43 13 830 12 498 Eiendeler holdt for salg 692 225 Andre eiendeler 45 27 855 30 806 Sum eiendeler 2 649 341 2 405 507 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 30, 31, 32, 33 214 214 234 219 Innskudd fra kunder 30, 31, 32, 33, 46 941 534 867 904 Finansielle derivater 16, 30, 32, 33 184 971 111 310 Verdipapirgjeld 30, 31, 32, 47 812 025 711 555 Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 18, 37 42 866 35 512 Forpliktelser til forsikringstagere i DNB Livsforsikring 18 216 799 230 906 Forsikringsforpliktelser, DNB Skadeforsikring 18 1 964 1 958 Betalbar skatt 29 1 723 3 277 Utsatt skatt 29 6 018 3 205 Annen gjeld 30, 50 31 908 31 934 Forpliktelser holdt for salg 100 53 Avsetninger 49 1 172 1 454 Pensjonsforpliktelser 27 6 006 4 001 Ansvarlig lånekapital 30, 31, 32, 48 29 319 26 276 Sum gjeld 2 490 619 2 263 564

Aksjekapital 16 273 16 278 Overkurs 22 609 22 609 Annen egenkapital 119 841 103 057 Sum egenkapital 158 723 141 944 Sum gjeld og egenkapital 2 649 341 2 405 507

Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen 55

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper. 112 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

ENDRING I EGENKAPITAL ENDRING I EGENKAPITAL DNB-konsernet Netto- Aktuarielle Revaluerings- Valutakurs- investerings- Opptjent Sum Aksje- gevinster reserve fast omregnings- sikrings- egen- egen- Beløp i millioner kroner kapital 1) Overkurs og tap eiendom reserve reserve kapital 1) kapital 1) Balanse per 31. desember 2012 16 269 22 609 (678) 0 (2 079) 1 306 90 066 127 492 Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2) (269) (269) Balanse per 1. januar 2013 16 269 22 609 (678) 0 (2 079) 1 306 89 797 127 223 Resultat for perioden 17 511 17 511 Øvrige resultatelementer (469) 124 3 478 (2 425) 708 Øvrige resultatelementer allokert til kunder (livsforsikring) (124) (124) Totalresultat for perioden 0 0 (469) 0 3 478 (2 425) 17 511 18 096 Resultatført valutakursreserve (1) (1) Endret rapporteringsvaluta DNB Invest Denmark 7 (7) 0 Utbetalt utbytte for 2012 (2,10 kr per aksje) (3 420) (3 420) Endring i beholdning av egne aksjer 10 37 47 Balanse per 31. desember 2013 omarbeidet 16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 103 918 141 944

Balanse per 31. desember 2013 16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 104 201 142 227 Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2) (283) (283) Balanse per 31. desember 2013 omarbeidet 16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 103 918 141 944 Resultat for perioden 20 617 20 617 Øvrige resultatelementer (2 101) 191 7 149 (4 526) 713 Øvrige resultatelementer allokert til kunder (livsforsikring) (191) (191) Totalresultat for perioden 0 0 (2 101) 0 7 149 (4 526) 20 617 21 138 Resultatført valutakursreserve 118 (29) 89 Utbetalt utbytte for 2013 (2,70 kr per aksje) (4 398) (4 398) Endring i beholdning av egne aksjer (5) (45) (50) Balanse per 31. desember 2014 16 273 22 609 (3 247) 0 8 671 (5 645) 120 063 158 723

1) Herav beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet: Balanse per 31. desember 2013 (10) (97) (107) Endring i beholdning av egne aksjer (5) (45) (50) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer 0 0 Balanse per 31. desember 2014 (15) (142) (157)

2) Se Regnskapsprinsipper.

Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.

Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner.

Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant.

Styret i DNB ASA har foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Se Note 1 til regnskapet for DNB ASA. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 113

KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONTANTSTRØMOPPSTILLING DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (50 439) (11 368) Innbetaling av renter fra kunder 54 878 53 483 Netto innbetaling av innskudd fra kunder 32 530 29 904 Utbetaling av renter til kunder (14 050) (15 336) Netto utbetaling av lån til kredittinstitusjoner (224 864) (158 476) Innbetaling av renter fra kredittinstitusjoner 1 788 1 375 Utbetaling av renter til kredittinstitusjoner (2 120) (2 368) Netto inn-/utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål 85 913 20 257 Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer 5 654 4 998 Netto innbetaling av provisjonsinntekter 8 962 7 376 Utbetaling til drift (21 127) (19 285) Betalt skatt (2 993) (7 648) Innbetaling av premier 21 291 21 098 Netto utbetaling ved flytting av premiereserver (24 668) (1 338) Utbetaling av erstatninger (14 601) (14 523) Annen utbetaling (3 720) (5 016) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (147 566) (96 866) Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (2 512) (3 881) Netto inn-/utbetaling, investeringseiendom 566 1 061 Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 463 642 Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i aksjer (50) (16) Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 172 319 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (1 360) (1 875) Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47) 1 463 719 996 386 Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47) (1 423 956) (1 031 094) Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld (12 446) (12 219) Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note 48) 0 7 528 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note 48) 0 (3 709) Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital (1 053) (749) Utbetaling av utbytte (4 398) (3 420) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 21 867 (47 277) Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter 19 269 13 934 Sum kontantstrøm (107 791) (132 085) Kontanter per 1. januar 172 162 304 247 Netto inn-/utbetaling av kontanter (107 791) (132 085) Kontanter per 31. desember *) 64 371 172 162

*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 58 505 167 171 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1) 5 866 4 991

1) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker, samt fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. 114 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

REGNSKAPSPRINSIPPER

Innhold 1. SELSKAPSINFORMASJON DNB ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. 1. Selskapsinformasjon Konsernregnskapet for 2014 ble godkjent av styret 11. mars 2015. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investerings- 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet tjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. 3. Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning 4. Konsolidering Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo. - Datterselskaper 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV - Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger REGNSKAPET - Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta DNB avlegger konsernregnskap for 2014 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av 5. Segmentinformasjon International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av 6. Virksomhetssammenslutninger den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med 7. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet, investeringseiendommer og eierbenyttet 8. Finansielle instrumenter eiendom. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om - Innregning og fraregning ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million. - Klassifikasjon og presentasjon Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur- - Fastsettelse av virkelig verdi dering av balansepostenes likviditet. - Nedskrivning av finansielle eiendeler 3. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG 9. Sikringsbokføring PRESENTASJON Fra og med første kvartal 2014 er presentasjonen av DNB Livs- 10. Motregning forsikring og DNB Skadeforsikring i konsernets resultatregnskap endret fra seks linjer til tre linjer. De tre nye linjene er Netto finans- 11. Leieavtaler resultat, DNB Livsforsikring, Netto risikoresultat, DNB Livsforsikring - DNB som utleier og Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring. I tillegg er - DNB som leietager presentasjonen av inntekter fra DNB Eiendomsmegling endret og er fra og med første kvartal 2014 flyttet fra Andre inntekter til 12. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Provisjonsinntekter m.v. Fra og med fjerde kvartal 2014 er også prinsippet for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendoms- 13. Immaterielle eiendeler selskaper endret. Tidligere ble det i konsernregnskapet lagt til - Goodwill grunn at eiendomsverdiene ble gjenvunnet ved salg av aksjer og - Utvikling av IT-systemer og programvare ikke eiendom. Fra og med fjerde kvartal legges det til grunn salg av eiendommen og at utsatt skatt beregnes med dette som forut- 14. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler setning i konsernregnskapet. Prinsippendringen har ikke hatt 15. Pensjoner vesentlige effekter i regnskapet. Som en følge av prinsippendringene nevnt over er sammen- - Ytelsesbasert ordning ligningstall endret tilsvarende. - Innskuddsbasert ordning Nye eller endrede regnskapsstandarder eller tolkninger som trådte i kraft i 2014, og som har effekt av betydning for konsernet, 16. Inntektsskatt er omtalt nedenfor. Konsernet anvendte de nye reglene 17. Forpliktelser til forsikringstagerne fra 1. januar 2014. - Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring IFRS 10 Konsernregnskap - Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring Standarden erstatter de delene av IAS 27 som omhandler konsoli- 18. Restrukturering derte regnskaper og inkluderer i tillegg strukturerte enheter som tidligere var omhandlet i SIC -12 Konsolidering - foretak med sær- 19. Kontantstrømoppstilling skilt formål. IFRS 10 etablerer en modell for vurdering av kontroll som 20. Utbytte gjelder for alle selskaper. Innholdet i kontrollbegrepet er endret fra IAS 27. Kontroll foreligger når investoren har makt over inve- 21. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger steringsobjektet, er utsatt for eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet og har evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. Potensielle stemmerettigheter, opsjoner, konvertibel gjeld og andre forhold skal inngå i vurderingen. Den nye standarden vil medføre økt grad av skjønn i vurderingen av hvilke enheter som kontrolleres av selskapet. Som følge av endret DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 115

Regnskapsprinsipper (forts.) definisjon av kontrollbegrepet er enkelte fond blitt konsolidert i Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- konsernets konsernregnskap. Dette gjelder hovedsakelig fond som interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak- er eid av DNB Livsforsikring der DNB Asset Management er for- sjoner mellom enheter i konsernet. valter. Tabellen med sammenligningstall for 2013 med implementering fra 1. januar 2013 er presentert til slutt i denne noten, Datterselskaper umiddelbart etter punkt 21 under overskriften Implementerings- Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller effekter av nye IFRS standarder. indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom konsernets evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin Standarden vil erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet involvering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal og SIC – 13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer konsolideres er basert på en rekke forhold, inkludert: fra deltagere, og fjerner muligheten for proporsjonalkonsolidering . formålet ved og utformingen av selskapet for felleskontrollerte virksomheter. . relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes Standarden angir to kategorier av felles kontroll (joint arrange- . hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de ments): felles virksomhet (joint venture) og felles drift (joint opera- relevante aktivitetene tions). Ved konsolidering av felles virksomhet skal egenkapitalmetoden benyttes. Ved felles drift skal partene balanseføre sine . hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel rettigheter i eiendeler og forpliktelser og resultatføre sin andel av avkastning inntekter og kostnader som følger av samarbeidet. . hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt for å Som en konsekvens av implementeringen av den nye påvirke beløpet for avkastningen sin standarden er noen mindre eierandeler i fast eiendom nå konsolidert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet, der Når stemmerettigheter er relevante antas DNB å inneha kontroll konsernet tidligere proporsjonal konsoliderte. Tabellen med når konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- sammenligningstall for 2013 med implementering fra 1. januar 2013 interessene i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en er presentert til slutt i denne noten, umiddelbart etter punkt 21 annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de rele- under overskriften Implementeringseffekter av nye IFRS vante aktivitetene. For selskaper hvor konsernet har mindre enn standarder. halvparten av eierandelen gjør DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper IFRS 12 Informasjon om interesser i andre selskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, opphører. felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoli- Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller derte strukturerte enheter (structured entities). Standarden erstatter definisjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap i balansen (Annen gjeld). og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg Konsolidering av strukturerte enheter introduseres det en rekke nye opplysningskrav til blant annet IFRS Enkelte fond har blitt konsolidert inn i konsernets balanse som en 10 og IFRS 11. Konsernet har gitt noteopplysninger etter de nye følge av definisjonen av kontroll i IFRS 10, som konsernet har tatt kravene i IFRS 12 i note 34 Aksjer og note 35 Overførte eiendeler i bruk med virkning for 2014. Dette gjelder i hovedsak fond som er eller eiendeler med andre restriksjoner. eid av DNB Livsforsikring og der DNB Asset Management er forvalter. Endringer IAS 32 Motregning av finansielle eiendeler Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk og finansielle forpliktelser av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt Endringene i standarden klargjør reglene rundt netto presentasjon forretningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap ut- av finansielle eiendeler og gjeld. De nye reglene endrer ikke formet slik at stemmerettigheter eller lignende rettigheter ikke er vesentlig motregningen av finansielle eiendeler og forpliktelser i den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer regnskapet. selskapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene Revidert IAS 27 Separat finansregnskap og IAS 28 avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler. Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i virksomhet investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og Som resultat av introduksjon av IFRS 10, 11 og 12 har IASB i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter revidert IAS 27 og IAS 28, som samordner standardene med de brukes hovedsakelig for å skaffe klienter tilgang til spesifikke porte- nye regnskapsstandardene. Etter revisjonen regulerer IAS 27 kun føljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fonds- separate finansregnskap, mens IAS 28 regulerer investeringer i forvaltere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine både tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet som skal respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden. ved å utstede innløselige aksjer som kan innløses etter innehavers 4. KONSOLIDERING valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investeringsstrategi I konsernregnskapet for DNB ASA ("DNB") inngår DNB Bank ASA, medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig DNB Livsforsikring AS, DNB Asset Management Holding AS og kapitalvekst. DNB Skadeforsikring AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den rapporteringsperiodene som for morselskapet. strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av kontraktsmessige avtaler. 116 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapsprinsipper (forts.)

Se note 34 Aksjer for mer informasjon om strukturerte enheter rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for som ikke konsolideres å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av driftssegmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger regnskapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- estimater og skjønnsmessige fordelinger. flytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene i selskapet, men ikke har kontroll, alene eller sammen med andre, fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for av- over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig kastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunderettede innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eier- aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanse- andel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes poster, inntekter og kostnader. etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- Etter IFRS 11 er felleskontrollerte ordninger klassifisert som seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- enten felleskontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og For regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egen- konsernets finansieringssituasjon. kapitalmetoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert drifts- Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle ordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår i balansen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter eller simulerte markedsvilkår gjennom avtaler. og kostnader pådratt i felleskap. DNB har vurdert sine felles- Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- kontrollerte ordninger og vurdert dem til å være felleskontrollerte segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er virksomheter. indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler. anskaffelseskost på kjøpstidspunktet og justeres for etterfølgende En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke endringer i konsernets andel av egenkapitalen i det tilknyttede er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- selskapet eller den felleskontrollerte virksomheten. Eventuell messig samlet i Konsernfunksjoner. Dette omfatter inntekter og goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posi- eller underskudd resultatføres og tillegges anskaffelseskostnad sjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egen- renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kapitalendringer. Konsernets andel av underskudd resultatføres kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje. ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier konsernet, er presentert netto på linjen "Resultat overtatt virksom- for det tilknyttede selskapets forpliktelser. het" i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Konsern- foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger funksjoner. slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av Investeringens balanseførte verdi blir sammenlignet med gjenvinn- risikojustert kapitalbehov. Se note 3 Segmenter for en nærmere bart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgs- beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. kostnader og bruksverdi), og den balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp om nødvendig. 6. VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagelsesmetoden. mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felles- Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låne- urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning opptaksutgifter. av den overførte eiendelen. Overtatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger ver- Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta dien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres diffe- Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er ransen som goodwill i balansen. Se punkt 13 Immaterielle eien- norske kroner. Konsernets største datterselskap, DNB Bank ASA, deler for mer informasjon om goodwill. Dersom anskaffelseskost har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes differansen på transaksjonstidspunktet. til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på Ved trinnvise oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle balansedagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på tidligere eierandeler i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før transaksjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres. valutakursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer i Betingede vederlag måles til virkelig verdi. Endring i virkelig totalresultatet. verdi av det betingede vederlaget innregnes i resultatregnskapet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for 7. INNTEKTSFØRING I RESULTATREGNSKAPET slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og OG I TOTALRESULTATET balansedag, resultatføres. Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av 5. SEGMENTINFORMASJON amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. er å anse som en integrert del av den effektive renten. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kunde- Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- segmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer festede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontant- og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segment- strømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- ene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester kostnader som ikke betales direkte av kunden. til de relevante kundesegmentene. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 117

Regnskapsprinsipper (forts.) balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note 36 Mottatte unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som verdipapirer som kan selges eller pantsettes. inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne Verdipapirer som er solgt basert på en avtale om tilbakekjøp, engasjementer beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og verdi. avkastning normalt ikke er overført. Dette er gjort uavhengig av Renteinntekter på finansielle instrumenter presentert som utlån hvorvidt mottakeren har rett til å selge eller pantsette verdipapirene. innregnes i linjen for "Netto renteinntekter”. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets I "Netto andre driftsinntekter" inngår blant annet gebyrer og balanse og spesifisert i note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler provisjoner knyttet til betalingsformidling, kapitalforvaltning inklusive med andre restriksjoner. suksesshonorar, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapirtjenester, forsikring og leieinntekter fra invester- Verdipapirinnlån og -utlån ingseiendommer. Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikerings- Transaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer. inntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sikker- DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller het i kontanter eller verdipapirer. deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, inn- effektive renten som tilfaller øvrige deltagere. Gebyrer som ikke regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller i perioden tjenesten er levert eller oppdraget er fullført. overført. Suksesshonorarer resultatføres når honorarene med stor grad Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor av sikkerhet er opptjent og kan måles på en pålitelig måte. balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pant- Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier, sette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil inntektsføres over garantienes løpetid under "Netto gevinster på konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer finansielle instrumenter til virkelig verdi". informasjon se note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet pantsettes. utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottager har rett til Inntekter fra netto resultat på finansielle instrumenter til virkelig å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i verdi med verdiendring over resultatet er beskrevet under punkt konsernets balanse og er spesifisert i note 35 Overførte eiendeler 8 Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investerings- eller eiendeler med andre restriksjoner. eiendom under punkt 12 Investeringseiendommer og varige driftsmidler. Klassifikasjon og presentasjon Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultat- Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle eiendeler klass- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om ifisert i en av følgende kategorier avhengig av typen instrument og postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et fremtidig formålet med investeringen: tidspunkt. . finansielle eiendeler holdt for tradingformål og derivater balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet 8. FINANSIELLE INSTRUMENTER (tradingportefølje) Innregning og fraregning . finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi med Innregning av eiendeler og gjeld verdiendringer over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på handledagen, . finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter det vil si tidspunktet konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. . utlån og fordringer, balanseført til amortisert kost . holde-til-forfall investeringer, balanseført til amortisert kost Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle forpliktelser kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt. klassifisert i en av følgende kategorier: Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at eiendeler over- . finansielle forpliktelser holdt for tradingformål og derivater føres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av (tradingportefølje) konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, . finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi fraregnes ikke den finansielle eiendelen, men reklassifiseres til en med verdiendringer over resultatet egen eiendel eller gjeld som reflekterer de rettigheter etter for- . finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter pliktelser som er etablert eller tilbakeholdt i overføringen. En slik transaksjon kan for eksempel innebære overføring av en låne- . andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost portefølje hvor konsernet gjennom å garantere for all risiko i Retningslinjer for klassifikasjon i ulike porteføljer i DNB-konsernet porteføljen eller ved inngåelse av en ”total-return swap” likevel fremkommer nedenfor. beholder risiko og avkastning knyttet til den overførte porteføljen. Finansielle eiendeler og forpliktelser i tradingporteføljen Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle instrumenter i tradingporteføljen innregnes på dag en Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige til virkelig verdi. Virkelig verdi vil være transaksjonsprisen, med betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. mindre en annen verdi kan begrunnes ut fra observerbare markedstransaksjoner. Se avsnitt under om fastsettelse av virkelig Gjenkjøps- og salgsavtaler verdi ved etterfølgende verdimåling. Verdipapirer som er kjøpt basert på en avtale om tilbakesalg, er Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultat- har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av regnskapet. Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instru- hvorvidt konsernet har rett til å selge eller pantsette verdipapiret. menter inngår i "Netto renteinntekter". Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsfører konsernet en Verdiendringer på finansielle instrumenter innen livsforsikring 118 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapsprinsipper (forts.)

inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring". regnes til transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjons- Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig utgifter. Resultatføring og etterfølgende verdimåling følger effektiv verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. rentemetode. Den effektive rentemetoden er beskrevet under Tradingporteføljen omfatter i hovedsak finansielle eiendeler og punkt 7 Inntektsføring. gjeld i Markets-segmentet og finansielle derivater med unntak av Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til derivater som anvendes til sikringsformål. I tillegg inneholder nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet porteføljen verdipapirinnlån og innskudd der instrumentene løpetid neddiskontert med den effektive renten. benyttes aktivt i rente- og likviditetsstyringen og har kort Renteinntekter knyttet til instrumentene inngår i "Netto rente- gjenværende løpetid. inntekter". Kategorien omfatter i hovedsak den internasjonale obligasjons- Finansielle eiendeler og forpliktelser bestemt regnskapsført porteføljen i Markets og investeringer i obligasjoner i DNB Livs- til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet forsikring. Finansielle instrumenter i porteføljen innregnes til virkelig verdi. Se avsnitt under om fastsettelse av virkelig verdi ved etterfølgende Andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost verdimåling. Finansielle instrumenter klassifiseres i denne kate- Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost innregnes til gorien dersom et av følgende kriterier er oppfylt: transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter. . klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer måle- Rentekostnader på instrumentene inngår i "Netto rente- eller innregnings-inkonsistens som ellers ville ha oppstått ved inntekter" basert på effektiv rentemetode. måling av eiendeler eller forpliktelser eller ved regnskapsføring Kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag utstedte sertifikater, obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fonds- . de finansielle instrumentene er en del av en portefølje som obligasjonsinnlån. styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultat- samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som regnskapet. Renteinntekter og -kostnader knyttet til utlån bestemt utstedte finansielle garantier. regnskapsført til virkelig verdi og andre rentebærende instrumenter Ved førstegangs regnskapsføring av utstedte finansielle garan- inngår i "Netto renteinntekter". tier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Verdiendringer på finansielle instrumenter innenfor livsfor- Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier sikring inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring". til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag Porteføljene omfatter sertifikater og obligasjoner, aksjer, utlån for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for med rentebinding utstedt i norske kroner, finansielle eiendeler der vederlag ved eventuell innfrielse av garantien. kunden bærer risikoen, finansielle omløpsmidler i livsforsikring, Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget fastrenteverdipapirer i norske kroner, som aksjeindekserte obliga- for garantien under "Avsetninger" i balansen. Endring i balanseført sjonsinnlån, bankinnskudd med aksjeavkastning og andre innlån verdi av finansielle garantier inngår på linjen "Netto gevinster på med rentebinding i norske kroner. finansielle instrumenter til virkelig verdi", bortsett fra verdiendring på garantier som inngår i engasjementer som er individuelt ned- Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument skrevet. Verdiendring for slike garantier er inkludert i "Nedskriv- Konsernet inngår sikringstransaksjoner for å styre renterisiko på ninger på utlån og garantier". langsiktige innlån og innskudd i utenlandsk valuta. Disse regn- skapsføres som virkelig verdi-sikringer. Se punkt 9 Sikrings- Fastsettelse av virkelig verdi bokføring. Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet Utlån og fordringer balanseført til amortisert kost transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet. Finan- Utlån og fordringer vurdert til amortisert kost innregnes til transak- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den sjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter. Resultat- prisen som er innenfor kjøpskurs-salgskurs-marginen, og som er føring og etterfølgende verdimåling følger effektiv rentemetode. mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste Den effektive rentemetoden er beskrevet under punkt 7 Inntekts- tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den føring. Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og for- nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet pliktelser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser løpetid neddiskontert med den effektive renten. på balansedagen. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter" ved bruk av den på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som effektive rentemetoden. verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare Verdiendringer som kan knyttes til identifiserte objektive priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd- indikasjoner på verdifall på balansedagen for utlån som balanse- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på føres til amortisert kost, og for porteføljene av utlån med rente- anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som binding vurdert til virkelig verdi, inngår i "Nedskrivninger på utlån og benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og garantier". kontrollprosedyrer. Øvrige verdiendringer på porteføljene av utlån med rente- Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdi-måling av finansielle binding vurdert til virkelig verdi og verdiendringer på utlån i trading- instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- porteføljen inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instru- tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder menter til virkelig verdi". kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds- Holde-til-forfall investeringer balanseført til amortisert kost og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at Holde-til-forfall investeringer vurderes til amortisert kost og inn- verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 119

Regnskapsprinsipper (forts.) verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet verdifall omfatter: til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan . vesentlige finansielle problemer hos debitor være vesentlige eller særlig utfordrende. For vesentlige eiendeler . betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd i denne kategorien utarbeides det i tillegg en beskrivelse av verd- . tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede settelsesprinsipper, effekter for kvartalet og eventuelle utfordringer gjeldsforhandling i verdsettelsen. Dette presenteres for konsernets ledelse, revisjon og Styreutvalg for revisjon. . andre konkrete forhold som har inntruffet.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked Reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den regnes som en objektiv indikasjon på verdifall. noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris- settingsbyrå. Individuelle nedskrivninger på utlån Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne Dersom det foreligger objektive indikasjoner på verdifall, beregnes observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- nedskrivning på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner med lånets opprinnelige effektive rente. handles i aktive markeder. Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes balanseførte verdi. Periodens nedskrivning resultatføres Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to Gruppenedskrivninger på utlån kategorier: Utlån som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i gruppe. Vurderingen baseres på hvorvidt det foreligger Verdsettelse basert på observerbare markedsdata: objektive indikasjoner for verdifall som kan relateres til en gruppe . nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet av finansielle eiendeler. mellom informerte, villige og uavhengige parter Utlån er gruppert ut fra lik kredittrisiko og i samsvar med inndeling av kundene etter hovedsektorer eller -næringer samt . instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt risikoklasse. Beregning av nedskrivning foretas per gruppe av det instrumentet som verdsettes finansielle eiendeler med utgangspunkt i estimater for konjunktur- . andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene situasjonen samt tapserfaring for de respektive gruppene. er basert på observerbare markedsdata. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanse- førte verdi. For utlån resultatføres periodens endringer under Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata: "Nedskrivninger på utlån og garantier". Gruppenedskrivningene . estimerte kontantstrømmer er på samme måte som individuelle nedskrivninger neddiskontert. . vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper Neddiskonteringsfaktoren er basert på observerte erfaringstall fra . modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne observerbare markedsdata gruppevurderte engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasje- . eventuelle bransjestandarder. menter. Ved bruk av verdsettelsesteknikker justeres den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivater for motpartens kredittrisiko Overtagelse av eiendeler (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Konsernet Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold og virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventuelle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet tapsgrad gitt mislighold. De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kredittspread og ingen ekstern rating. og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Etterfølgende verdivurdering og klassifi- Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt løpende CDS-indekser for å estimere sering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten. tilnærmede CDS-spreader. Dette betyr at konsernet utnytter sine egen kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko blant markedsdeltagere. DVA 9. SIKRINGSBOKFØRING er basert på samme tilnærming der en vurdering av DNBs kreditt- Ved individuell sikring eksisterer det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdisvingninger på sikrings- spread er brukt. For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd- objektet som skyldes den sikrede risikoen, og verdisvingninger for det finansielle derivatet (sikringsinstrumentet). settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- Ved inngåelse av sikringstransaksjonen dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og -objektet. I tillegg prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputparameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke dokumenteres den underliggende risikostyringmålsettingen og strategi for sikringstransaksjonen. Endring i virkelig verdi relatert til innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skylds forhold som sikret risiko for sikringsobjektet og instrumentet vurderes periodisk for å sikre nødvendig sikringseffektivitet. Sikringsinstrumentene markedsaktører ville tatt i betraktning. vurderes til virkelig verdi og endring i virkelig verdi resultatføres Nedskrivning av finansielle eiendeler under "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". På hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det fore- For sikringsobjektet regnskapsføres endring i virkelig verdi knyttet til den sikrede risiko som et tillegg til eller fradrag i balanse- ligger objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler nedskrives hvis det foreligger ført verdi av finansiell gjeld og eiendeler og resultatføres under ”Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi”. objektive indikasjoner på verdifall. Objektive indikasjoner på 120 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapsprinsipper (forts.)

Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- metoder. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den akkumulerte verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet over gjenværende løpetid. sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det Konsernet foretar en sikring av investeringer i utenlandske gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensi- datterselskaper for å eliminere valutarisiko på investert beløp. tivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i Sikringsforretningene gjøres gjennom valutaswapper eller lange en totalvurdering av virkelig verdi målingen. Verdsettelses- innlån i valuta. I konsernregnskapet regnskapsføres disse sikrings- leverandører følges også opp løpende gjennom dialog og fore- relasjonene som sikring av netto investeringer i utenlandske datter- spørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Det ut- selskaper. arbeides et kvartalsvis notat som beskriver verdsettelsen av de vesentligste investeringseiendommene, som presenteres for 10. MOTREGNING konsernets ledelse, revisjon og Styreutvalg for revisjon. Verdi- Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og endring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultat- presenteres med et nettobeløp i balansen når konsernet har en føres under "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring". Verdiendring juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å gjøre for øvrige investeringseiendommer i konsernet fremkommer på opp eiendeler og forpliktelser på nettogrunnlag eller å realisere linjen "Netto gevinster på investeringseiendom" i resultatet. eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Masternetting- Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, verdireguleringsmodellen. Konsernets avkastning og risiko for disse men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene bygningene er forskjellig sammenlignet med øvrige bygninger og etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav derfor vurdert å være en egen klasse i den regnskapsmessige be- om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige handlingen. Bygningene avskrives løpende og måles til virkelig kontantstrømmer netto. verdi ved periodeslutt. Vurderingen av virkelig verdi på disse bygningene følger samme prinsipp som beskrevet for investerings- 11. LEIEAVTALER eiendommer. Økning i verdier for bygninger som benyttes i egen En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i virksomhet, resultatføres ikke, men regnskapsføres under øvrige det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier- resultatelementer i totalresultatet (revalueringsreserve). En ned- skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. skrivning av bygningens verdi regnskapsføres først mot tidligere positive verdireguleringer på den aktuelle bygningen. Dersom ned- DNB som utleier skrivningen overstiger revalueringsreserven, resultatføres det Operasjonelle leieavtaler resterende. Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaf- DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som felseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eien- regnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden. Regnskaps- deler når det er sannsynlig at det er knyttet fremtidige økonomiske messige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles ordinære avskrivninger. pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Finansielle leieavtaler Eiendelenes restverdier og brukstider revurderes årlig og Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp- justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av varige startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- driftsmidler inngår i "Netto gevinster på varige og immaterielle investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og eiendeler". utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets- 13. IMMATERIELLE EIENDELER prinsipp, hvor renteelementet inngår i "Netto renteinntekter", mens Goodwill avdrag reduserer balanseverdien av utlån. Goodwill innregnes første gang med det beløpet som summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende DNB som leietager eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare Operasjonelle leieavtaler eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning Leiebetalinger kostnadsføres i resultatregnskapet lineært over på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver løpetiden med mindre et annet systematisk grunnlag gir et bedre kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenererende uttrykk for hvordan DNBs bruk av eiendelen fordeler seg over tid. enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammen- slutningen. Etter førstegangs innregning måles goodwill til kostpris 12. INVESTERINGSEIENDOMMER OG VARIGE med fradrag for eventuelle akkumulerte tap for verdifall. DRIFTSMIDLER Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinn- Utvikling av IT-systemer og programvare tekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter presenteres som eierbenyttet eiendom. til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklingsutgiftene midler. på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved Vurderingen av de balanseførte verdiene evaluerer de økonomiske førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklingsutgifter I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i program- virkelig verdi. Det foretas ikke årlige avskrivninger av investerings- utviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare felles- eiendommer. Investeringseiendommer verdsettes minst på utgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT- kvartalsmessig basis og er basert på anerkjente verdsettelses- systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 121

Regnskapsprinsipper (forts.)

Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet benyttes mot fremtidige forpliktelser. Når pensjonsforpliktelsene økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av nedskriv- overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som ningsbehov følger de samme prinsipper som beskrevet nedenfor. gjeld i balansen. Hver ordning vurderes for seg. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de esti- 14. NEDSKRIVNING AV MATERIELLE OG merte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses IMMATERIELLE EIENDELER opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktels- Dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immateri- ene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om elle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres blant annet levealder, lønnsvekst og førtidspensjonering. Diskon- for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og immaterielle teringsrenten er fastsatt ut fra renten på obligasjoner med fortrinns- eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig rett (OMF) på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant selv om det ikke foreligger indikasjoner på at eiendelene har falt i løpetid for forpliktelsene. verdi. De økonomiske konsekvensene av endringer i pensjons- Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi ordninger skal kostnadsføres på det tidligste av følgende tids- med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelenes punkter: balanseførte verdi nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp . når endringen av eller avkortingen i ordningen skjer, eller dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart . når foretaket innregner eventuelle tilknyttede beløp. Se note 42 Goodwill, for en beskrivelse av nedskrivnings- omstruktureringsutgifter eller sluttvederlag test. Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for Ved beregning av pensjonskostnaden skal diskonteringsrenten å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i benyttes på netto pensjonsforpliktelse. Pensjonskostnadene er verdi: presentert på følgende måte: . fall i eiendelens markedsverdi . kostnaden ved pensjonsopptjeningen for inneværende og . endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke tidligere perioder, gevinster og tap ved oppgjør og netto diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens renteinntekter/-utgifter inngår i resultatregnskapet i lønn og bruksverdi andre personalkostnader, og . planer om restrukturering eller avvikling . ny måling som omfatter aktuarmessige gevinster og tap . eiendelens inntjening er lavere enn forventet. regnskapsføres i totalresultatet i den perioden hvor slike gevinster eller tap oppstår. Ved gjennomføring av en nedskrivningstest for goodwill vurderes hensiktsmessig vurderingsenhet ut fra hensyn til hvor det er mulig å Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En En vesentlig andel av konsernets pensjonsordninger i Norge vurderingsenhet kan omfatte goodwill fra flere transaksjoner, og administreres gjennom konsernets livsforsikringsselskap DNB ved nedskrivningstest av vurderingsenheten er all goodwill allokert Livsforsikring AS. Det foretas ingen elimineringer vedrørende til enheten inkludert. konsernets pensjonsforpliktelser og -midler i balansen eller for Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske pensjonskostnader og premieinntekter i resultatregnskapet. resultater samt budsjetter og plantall som er godkjent av ledelsen. Se note 27 Pensjoner for mer informasjon. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en fremtidig kontantstrøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte Innskuddsbasert ordning består av resultat fra virksomheten korrigert for behov for å bygge Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapital- løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig behov som følge av vekst i virksomheten kan medføre behov for å innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pen- holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital sjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige fra eier dersom resultatet i virksomheten ikke er tilstrekkelig til å avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markeds- innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte forventninger for den type virksomhet som inngår i vurderings- pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. enheten. Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er 16. INNTEKTSSKATT markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på somheten. Goodwill knyttet til oppkjøp av virksomhet som gene- midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom rerer kontantstrømmer i utenlandsk valuta, omregnes til kurs på balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens balansedagen. eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og 15. PENSJONER gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskriv- Ytelsesbasert ordning ninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte frem- Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning tidig pensjon av nærmere angitt størrelse. om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er en Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte Pensjonsforpliktelser som administreres gjennom livsfor- skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres sikringsselskaper, vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Når opp. samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er på balansetidspunktet, klassifiseres nettoverdien som en eiendel i sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot fremtidig skattepliktig balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern 122 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapsprinsipper (forts.)

blir presentert netto i balansen. risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd på presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i risikoresultatet og dekning av avkastningsgaranti for særskilt totalresultatet. investeringsvalgportefølje og skal tilsvare forventet utbetaling fra selskapet til kunden ved oppnådd pensjonsalder. 17. FORPLIKTELSER TIL FORSIKRINGSTAGERNE Vurdering av forpliktelser til forsikringstagere DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsfor- Forpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. sikring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet steringsvalg, gruppelivsforsikring og yrkesskade. DNB Livs- utarbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- forsikring tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko, ansvar for å påse at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og til- gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som hørende dekninger. benyttes. For kollektiv pensjonsforsikring er selskapet i gang med å Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring styrke premiereservene for å møte økt levealder. Hele rente- Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikrings- resultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon i perioden virksomhetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, 2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig. kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og Selskapet gikk inn i den formelle opptrappingsperioden fra 1. januar andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskudds- 2014 etter en plan godkjent av Finanstilsynet. Det totale oppreser- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige av- veringsbehovet vil bli finansiert primært av kundeoverskudd, mens setningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapitalen vil dekke minst 20 prosent. egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avsetningene For eksisterende individuell pensjonsforsikringskontrakter klassifisert som kundeforpliktelse. gjennomførte selskapet en oppreservering i perioden 2009-2013 for Premiereserve er avsetning for å sikre fremtidige forsikrings- å møte økt levealder. Oppreserveringen er finansiert av resultat til messige forpliktelser overfor forsikringstagerne og forsikrede. fordeling, som fordeles 65/35 mellom kunder og selskap. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser tar hensyn til økningen av uførhet som er observert i samfunnet inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av fremtidig generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av avtalt premie. fremtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor Finanstilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten, årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksomhets- vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Fra og med loven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggs- 1. januar 2015 er høyeste grunnlagsrente 2,0 prosent for ny opp- avsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter tjening. de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det Tilstrekkelighetstest enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Konsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til for- når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten. pliktelsene overfor kundene. Tilstrekkelighetstesten er følsom for Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte endringer i rentekurven samt forutsetninger for oppreservering for gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektiv- økt levealder. Testen er nærmere beskrevet i note 18 Forsikrings- porteføljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et risiko. netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstagerne valutasikring av eiendommer, utlån og holde-til-forfall obligasjoner Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp i utenlandsk valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet. som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på årets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år. utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdig- Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- behandlet. setninger, kursreguleringsfond og årets resultat. Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring" inngår avkastning risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demo- og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller grafiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det oppløsning av kursreguleringsfond. I den grad det under øvrige avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat til resultatelementer i totalresultatet er ført verdiendringer på eier- risikoutjevningsfondet. Den årlige avsetningen vurderes i for- benyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektiv- bindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet porteføljen, regnskapsføres tilsvarende andel av endring i for- klassifiseres som egenkapital i balansen. pliktelsen til forsikringstagerne i totalresultatet. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring " inngår selskapets forsikringstagerne i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. garanterte rente til kundene, oppreservering for økt levealder Pensjonistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd innenfor kollektiv forsikring samt kundenes andel av overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- inklusive tilleggsavsetninger. bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Premieinntekter og erstatninger inneholder de elementer som legges til grunn ved beregning av risikoresultatet. Den andelen av Forpliktelser, kunder bærer risikoen innbetalinger fra kundene som avsettes til forsikringsfondene, Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden bærer balanseføres. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 123

Regnskapsprinsipper (forts.)

Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- 21. VEDTATTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE innbetaling, avkastning og frigjøring av reserver. Samlet belastning STANDARDER OG FORTOLKNINGER av kundene inngår i "Provisjonsinntekter m.v.". Driftskostnader og IASB har publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat. trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering. Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring Forsikringstekniske avsetninger er vurdert i henhold til Forsikrings- IFRS 9 Finansielle instrumenter virksomhetsloven med tilhørende forskrifter. Finanstilsynet har I juli 2014 utga IASB den nye standarden for finansielle instru- utformet separate minstekrav for de ulike avsetningstypene. menter, IFRS 9 Finansielle instrumenter, som vil erstatte dagens Disse omfatter avsetning for ikke opptjent bruttopremie, brutto IAS 39. Den nye standarden introduserer en forretningsorientert erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning. modell for klassifisering av finansielle eiendeler, en forventet Innenfor premie- og erstatningsavsetningene skal minste- tapsmodell for nedskrivninger og en ny generell modell for kravene være oppfylt per bransje og sikkerhetsavsetningen per sikringsbokføring. IASB jobber fortsatt med nye krav knyttet til bransjegruppe. makrosikring. Dette arbeidet er etablert som et eget prosjekt og Avsetningen for ikke opptjent bruttopremie er en periodisering forventes å ferdigstilles på et senere tidspunkt, av forfalte premier. Avsetningen er relatert til de uopptjente delene IFRS 9 er gjeldende fra 1. januar 2018, men det er tillatt med av den forfalte premien. tidligere anvendelse. Standarden er foreløpig ikke godkjent av EU, Erstatningsavsetningen skal dekke forventede fremtidige men dette forventes i løpet av 2015. DNB planlegger på nåv- erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på balansetidspunktet ærende tidspunkt ikke å benytte muligheten for tidlig anvendelse. er inntruffet, men ikke ferdig oppgjort. Dette inkluderer både meldte Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres basert på saker (RBNS – reported but not settled) og skader som er inn- den forretningsmodellen som brukes for styring av eiendelen og truffet, men ikke meldt ennå (IBNR – incurred but not reported). egenskapene ved de kontraktsmessige kontantstrømmene, Avsetningene knyttet til kjente skader er individuelt vurdert av inkludert innebygde derivater. Eiendeler som holdes med mål om oppgjørsapparatet, mens IBNR-avsetningen er basert på erfarings- å motta kontraktsmessige kontantstrømmer som kun består av tall, hvor man beregner omfanget av etteranmeldte skader basert hovedstol og renter, skal måles til amortisert kost. Eiendeler som på statistiske modeller. I tillegg inkluderes en avsetning for frem- holdes med det formål å både motta kontraktsmessige kontant- tidig skadebehandling knyttet til RBNS- og IBNR-avsetningen. strømmer og salg, og som samtidig har kontraktsmessige Premieavsetning og erstatningsavsetning skal dekke sel- kontantstrømmer som kun består av betaling av hovedstol og skapets forventede erstatningsutbetalinger på inngåtte forsikrings- renter, måles til virkelig verdi der verdiendringene innregnes i avtaler. Sikkerhetsavsetningen skal beskytte selskapets økonomi øvrige resultatelementer. Dette resulterer i eiendeler som måles mot en uforutsett utvikling i erstatningsutbetalingene. Summen av til virkelig verdi i balansen og til amortisert kost i resultatregnskapet. premie-, erstatnings- og sikkerhetsavsetningen skal med minst Andre eiendeler måles til virkelig verdi med verdiendringen inn- 99 prosent sannsynlighet, basert på statistiske beregninger, regnet i resultatregnskapet. Opsjonen i IAS 39 til å utpeke eien- dekke selskapets forpliktelser på rapporteringstidspunktet. deler regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet er videreført i den nye standarden. Resultatføring i skadeforsikring For finansiell gjeld er reglene i hovedsak uendrede sammen- I "Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring" inngår premie- lignet med dagens IAS 39. Som hovedregel skal finansiell gjeld inntekter for egen regning. Forsikringspremier inntektsføres i takt fortsatt måles til amortiser kost med unntak av finansielle derivater med forsikringsperioden. målt til virkelig verdi, finansielle instrumenter som inngår i en I tillegg inngår erstatningskostnader for egen regning, tradingportefølje og finansiell gjeld utpekt som målt til virkelig verdi kostnader knyttet til behandling av skadetilfeller og endringer i med verdiendringer innregnet i resultatet. Endringer i virkelig verdi sikkerhetsavsetningen. Erstatningskostnadene består av betalte som skyldes den iboende kredittrisikoen for finansiell gjeld målt til bruttoerstatninger og endringer i brutto erstatningsavsetninger virkelig verdi med verdiendring innregnet i resultatet, skal innregnes redusert for gjenforsikringsandel. i øvrige resultatelementer. Metoden for måling av nedskrivninger for forventet tap for 18. RESTRUKTURERING finansielle eiendeler målt til amortisert kost i resultatregnskapet Dersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden opprinnelig restrukturering som endrer omfanget av DNBs virksomhet eller innregning. Hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal ned- måten DNBs virksomheten drives på, vurderes behov for skrivning som skal innregnes, være lik 12-måneders forventet tap. avsetninger til omstillingstiltak. Avsetningene vurderes på hvert Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig, skal nedskrivningen som skal rapporteringstidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene innregnes, være lik forventet tap over hele levetiden. påløper. Den foreløpige forventningen er at implementeringen av IFRS 9 vil medføre en økning i nedskrivninger som følge av endringen fra 19. KONTANTSTRØMOPPSTILLING en faktisk tap-modell til en forventet tap-modell. Konsernet har Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter startet arbeidet med å implementere den nye standarden men det kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert er for tidlig å gi estimat på forventet effekt i konsernets resultat- som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansie- regnskap. ringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelses- IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder frist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden. IFRS 15 ble utgitt av IASB i mai 2014 og etablerer en ny femtrinns modell som vil være gjeldende for inntekter som oppstår fra kon- 20. UTBYTTE trakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er beløpet som reflekterer vederlaget som et selskap forventer å ha besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. De utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i nye prinsippene i IFRS 15 har en mer strukturert tilnærming til beregningen av kapitaldekningen. måling og innregning av inntekter. Den nye inntektsstandarden gjelder for alle foretak og vil 124 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapsprinsipper (forts.)

erstatte alle gjeldende inntektsføringsregler etter IFRS. Imidlertid IFRS 15 er gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2017 skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet er i ferd med å IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor vurdere effektene av IFRS 15, og det er foreløpig for tidlig å gi et virkeområdet i IFRS 15. estimat på forventet effekt i konsernets resultatregnskap.

Implementeringseffekter av nye IFRS standarder Tabellen under viser effektene i DNB konsernregnskap som følge av implementering av IFRS 10 Konsernregnskap og IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll som beskrevet i punkt 3 Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon.

Balanse 1) DNB-konsernet 31. desember 2013 1. januar 2013 Effekt Om- 31. des. 2012 Effekt Om- Beløp i millioner kroner Rapportert IFRS 10/11 arbeidet Rapportert IFRS 10/11 arbeidet Investeringseiendommer 2) 33 599 (846) 32 753 39 746 (889) 38 857 Aksjer 47 252 (17 426) 29 826 48 288 (20 988) 27 300 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 260 338 17 426 277 764 224 750 20 988 245 738 Investeringer etter egenkapitalmetoden 3 113 2 689 5 802 2 882 2 394 5 276 Andre eiendeler 16 847 13 959 30 806 14 200 7 369 21 569 Annen gjeld 16 132 15 801 31 934 18 451 8 873 27 325

1) De nye reglene har ikke påvirket konsernets resultat, egenkapital eller kapitaldekning. 2) Rapportert tall er i tillegg endret som følge av endret prinsipp for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendomsselskaper, jfr. over. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 125

Note 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på utlån Dersom objektive indikasjoner for verdifall er identifisert, bokføres nedskrivning på utlån individuelt eller gruppevis. Nedskrivning på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi av utlånet og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. Estimater av fremtidig kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøkonomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene basert på forholdene på balansedagen. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer ledelsens beste skjønn. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet knyttet til flere elementer, både ved identifisering av objektive indikasjoner på verdifall, estimering av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer, herunder verdivurdering av sikkerheter.

Individuelle nedskrivninger Ved estimering av nedskrivning av lån til enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for hvorvidt kunden vil være i stand til å tilbakebetale lånet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller baseres på erfaringsdata om perioden det normalt tar å finne en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

Gruppenedskrivninger Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i en gruppe. Engasjementene er gruppert i grupper av lån med like egenskaper i samsvar med hovedsektorer, risikoklasse og kredit risiko. Forventet fremtidig kontantstrøm estimeres på bakgrunn av forventet tap og estimat for konjunktursituasjonen for de respektive kundegruppene. Forventet tap er basert på historisk tapserfaring innenfor de relevante gruppene. Konjunktursituasjonen vurderes ved hjelp av en konjunkturindikator som beregnes for de enkelte gruppene basert på tilgjengelig informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av gruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap, som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping. Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger. For å beregne nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer for engasjementene som er gjenstand for gruppenedskrivninger, benyttes en neddiskonteringsfaktor basert på observerte erfaringstall fra de individuelt vurderte engasjementene.

Estimert verdifall på goodwill Vurderingen av hvorvidt goodwill må nedskrives bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om fremtiden. Beregning av gjenvinnbare beløp kan være komplekse når beløp må beregnes med utgangspunkt i relevante fremtidige kontant- strømmer som estimeres basert på forutsetninger om fremtiden og neddiskonteres til nåverdi. Testing for tap ved verdifall krever at det eta- bleres langsiktige forutsetninger knyttet til en rekke ofte volatile økonomiske faktorer, slik som rentemarginer, valutakurser, fremtidig økonomisk vekst, diskonteringsrente og andre faktorer som er nødvendige for å kunne estimere relevante fremtidige kontantstrømmer. For mer informasjon se note 42 Goodwill.

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskonterte fremtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de fremtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av hoved forutsetninger om fremtiden. Se note 39 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.

Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden i resultatregnskapet.

Estimeringen av diskonteringsrenten er forbundet med usikkerhet knyttet til tilstrekkelig dybde og kvalitet på markedene for foretaksobligasjoner. Det vurderes at det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) oppfyller kravene til bedriftsobligasjoner med et tilstrekkelig dypt marked. Diskonteringsrenten er ved utgangen av 2014 fastsatt ut fra renten på OMF, med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene.

Andre forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og dødelighetsstatistikk.

Forutsetningene følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. For mer informasjon se note 27 Pensjoner for parametere benyttet ved utgangen av året, samt sensitivitetsanalyse knyttet til de viktigste parameterne. 126 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger (forts.) Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.

Betingede utfall Gjennom sin ordinære virksomhet vil konsernet regelmessig være part i en rekke rettstvister. Eventuelle regnskapsmessige effekter vurderes i hvert enkelt tilfelle. Konsernet vurderer blant annet sannsynligheten for ugunstig utfall og muligheten til å foreta et pålitelig estimat av mulige tap. For mer informasjon se note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall og uførhet, samt rentenivået. Økende levealder påvirker fremtidige forventede utbetalinger og avsetninger. For mer informasjon se note 18 Forsikrings- risiko.

Note 2 Endring i konsernstruktur

JSC DNB Bank Datterselskapet JSC DNB Bank i Russland bestod av åtte filialer og ca. 190 ansatte. I slutten av april 2014 ble det inngått avtale om salg av selskapet. Salget ble gjennomført i juli 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" er belastet med rundt 205 millioner kroner som følge av salget.

Amports Inc. DNB ervervet i 2010 en eierandel i Amports Inc. på i overkant av 29 prosent, som ledd i restruktureringen av et engasjement. Amports er et selskap med hovedkontor i Florida og er ledende som serviceleverandør i bilindustrien i USA og Mexico, herunder operatør av havner for frakt av biler. Eierandelen har blitt regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Den 17. april 2014 inngikk DNB avtale om salg av eierandelen, og salget ble gjennomført i andre kvartal 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" ble godskrevet med en regnskapsmessig gevinst på 211 millioner kroner.

BankID Norge AS Selskapet ble stiftet i juni 2014. Selskapet har som formål å utvikle, drifte, forvalte og selge elektroniske ID-tjenester for banknæringen. DNB eier 34,3 prosent av aksjene i BankID Norge AS. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.

BankAxept AS BankAxept AS skal utvikle og drifte elektroniske betalingstjenester. Selskapet er eiet av 127 banker. Etter en emisjon i april 2014 eier DNB 37,8 prosent av aksjene i selskapet. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.

BRPH Top Holding AB I forbindelse med restruktureringen av DNBs engasjement med Bastuban 1 AB i Sverige i fjerde kvartal 2014 overtok banken 18. desember 2014 samtlige aksjer i datterselskapet BRPH Top Holding AB for 1 svensk krone. BRPH Top Holding-konsernet eier en næringseiendom i Mølndal i Sverige verdsatt til 427 millioner svenske kroner. Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernets regnskap ved utgangen av fjerde kvartal 2014. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 127

Note 3 Segmenter

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av DNBs ressurser til virksomheten. For deler av produktspekteret ligger ansvaret for produksjon og utvikling i egne produktområder. Disse skal bidra til at konsernet dekker de ulike kundegruppenes behov. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle kundesegmentene.

Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter bankkontorer, telefonbank (24/7), nettbank, eiendomsmegling og eksterne kanaler (postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk).

Små og mellomstore - omfatter salg av produkter til og rådgivningstjenester for små og mellomstore bedrifter i Norge. DNB skal bedriftskunder være hele Norges lokalbank og samtidig tilby storbankens produkter og kompetanse. Kunder i dette segmentet omfatter alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedriftskunder, og produkttilbudet er tilpasset disse kundenes ulike behov. Små og mellomstore bedriftskunder betjenes i konsernets landsdekkende fysiske distribusjonsnett og tilbys også nettbank og telefonbank (24/7).

Store bedrifter og - omfatter store norske og internasjonale bedriftskundene samt alle kunder i datterbankene i Baltikum og Polen. internasjonale kunder DNBs betjening av kundesegmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.

Egenhandel - omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen.

Tradisjonelle - omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikke pensjonsprodukter lenger slike produkter til nye kunder.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstager), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på DNBs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene er omarbeidet i samsvar med konsernets gjeldende prinsipper for fordeling av kostnader og allokering av kapital mellom områdene og bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

DNB allokerer kapital til virksomheten, og allokert kapital er beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliserings- ambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel II, full IRB, for alle enheter, og allokert kapital i 2014 tilsvarte en ren kjernekapitaldekning på 12,9 prosent. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet som fordelingsgrunnlag. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet volum, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.

Resultatregnskap Store DNB-konsernet Små og bedrifter og Tradisjonelle Øvrig mellomstore internasjonale pensjons- virksomhet/ DNB- Personkunder bedriftskunder kunder Egenhandel produkter elimineringer 1) konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Netto renteinntekter - ordinær virksomhet 13 334 12 329 6 218 5 818 11 511 10 524 315 415 0 0 1 108 1 107 32 487 30 192 Renter av allokert kapital 2) 471 303 335 358 864 934 114 145 0 0 (1 784) (1 740) 0 0 Netto renteinntekter 13 806 12 632 6 553 6 176 12 376 11 458 429 559 0 0 (676) (633) 32 487 30 192 Netto andre driftsinntekter 4 767 4 829 1 717 1 489 5 586 5 319 1 584 2 029 1 843 2 445 1 379 317 16 877 16 427 Sum inntekter 18 573 17 461 8 269 7 665 17 962 16 777 2 013 2 588 1 843 2 445 703 (316) 49 363 46 619 Driftskostnader 8 545 8 530 2 902 2 825 5 915 5 602 504 638 617 831 34 731 18 516 19 157 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 104 125 941 899 420 453 9 7 14 15 671 1 220 2 158 2 719 Sum driftskostnader 8 649 8 655 3 843 3 724 6 335 6 054 513 645 630 846 705 1 952 20 675 21 875 Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 9 924 8 806 4 427 3 941 11 627 10 723 1 500 1 943 1 212 1 599 (2) (2 268) 28 689 24 744 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (3) 154 42 (0) 21 (13) (0) 0 0 1 (7) 8 52 151 Nedskrivninger på utlån og garantier 3) 126 374 895 586 632 1 225 0 0 0 0 (14) 0 1 639 2 185 Resultat overtatt virksomhet 4) 0 0 (23) (11) (102) (143) 0 0 0 0 125 155 0 0 Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 3 551 3 343 10 914 9 342 1 500 1 943 1 212 1 600 129 (2 105) 27 102 22 709 Skattekostnad 2 645 2 404 959 936 3 383 2 803 405 564 99 127 (1 028) (1 631) 6 463 5 202 Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0 3 0 0 2 (5) 0 0 0 0 (24) 7 (22) 4 Resultat for regnskapsåret 7 150 6 185 2 593 2 407 7 532 6 534 1 095 1 380 1 113 1 473 1 133 (467) 20 617 17 511 128 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 3 Segmenter (forts.)

Balanser Store DNB-konsernet Små og bedrifter og Tradisjonelle Øvrig mellomstore internasjonale pensjons- virksomhet/ DNB- Personkunder bedriftskunder kunder Egenhandel produkter elimineringer konsernet Beløp i milliarder kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Netto utlån til kunder 5) 688 658 219 211 522 469 10 4 3 2 (1) (3) 1 439 1 341 Eiendeler holdt for salg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 Andre eiendeler 48 44 47 38 159 163 1 067 850 209 232 (321) (264) 1 210 1 064 Sum eiendeler 735 702 266 249 681 632 1 077 854 212 235 (321) (267) 2 649 2 406 Midler til forvaltning 41 38 15 13 219 193 0 0 0 0 12 7 287 251 Sum forvaltede midler 776 740 281 262 900 826 1 077 854 212 235 (309) (260) 2 936 2 656 Innskudd fra kunder 5) 366 344 166 151 380 371 31 20 0 0 (1) (18) 942 868 Forpliktelser holdt for salg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Annen gjeld 340 342 79 78 240 208 1 039 827 194 218 (343) (277) 1 549 1 396 Sum gjeld 705 686 244 229 621 579 1 070 846 194 218 (344) (295) 2 491 2 264 Allokert kapital 6) 30 17 22 20 60 53 6 8 17 16 23 28 159 142 Sum gjeld og egenkapital 735 702 266 249 681 632 1 077 854 212 235 (321) (267) 2 649 2 406

1) Øvrig virksomhet/elimineringer: Konsern- Elimineringer funksjoner *) Totalt Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Netto renteinntekter - ordinær virksomhet (41) (36) 1 149 1 143 1 108 1 107 Renter av allokert kapital 2) 0 0 (1 784) (1 740) (1 784) (1 740) Netto renteinntekter (41) (36) (635) (597) (676) (633) Netto andre driftsinntekter (1 467) (1 405) 2 846 1 722 1 379 317 Sum inntekter (1 508) (1 441) 2 211 1 124 703 (316) Driftskostnader (1 508) (1 441) 1 542 2 172 34 731 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 0 0 671 1 220 671 1 220 Sum driftskostnader (1 508) (1 441) 2 212 3 392 705 1 952 Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 0 0 (2) (2 268) (2) (2 268) Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 0 0 (7) 8 (7) 8 Nedskrivninger på utlån og garantier 3) 0 0 (14) 0 (14) 0 Resultat overtatt virksomhet 4) 0 0 125 155 125 155 Driftsresultat før skatt 0 0 129 (2 105) 129 (2 105)

Elimineringene gjelder i stor grad interne tjenester fra støtteenhetene til segmentene og mellom segmentene. Videre elimineres mellomværende mellom selskaper som inngår i konsernet og gevinster og tap på transaksjoner mellom disse selskapene.

Konsernfunksjoner omfatter IT og Operations, HR, Konsernfinans inkludert Konserntreasury, Risikostyring, Kommunikasjon, det deleide selskapet Eksport- finans, investeringer i IT infrastruktur og aksjonærrelaterte kostnader. Konsernfunksjoner inneholder også den delen av konsernets egenkapital som ikke er allokert ut til segmentene. Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt virksomhet” i den interne rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner.

*) Konsernfunksjoner - driftsresultat før skatt i millioner kroner 2014 2013 + Renter av uallokert egenkapital m.v. (882) (567) + Investeringen i Nets Holding 913 767 + Inntekter fra egenkapitalinvesteringer (se note 23) (125) 52 + Gevinster varige og immaterielle eiendeler (7) 8 + Markedsjusteringer Konsern treasury og virkelig verdi på utlån (se note 23) (318) 174 + Basisswapper (se note 23) 394 (1 364) + Eksportfinans ASA 248 321 + Netto gevinster på investeringseiendom 84 (104) + Resultat overtatt virksomhet 125 155 - Avsetning for lånefinansierte strukturerte produkter (se note 25) 0 450 - Uallokerte nedskrivninger på utlån og garantier (14) 0 - Eierkostnader (kostnader vedrørende aksjonærforhold, investorrelasjoner, strategisk planlegging m.v.) 391 439 - Uallokerte personalkostnader 188 288 - Uallokerte IT-og Operations kostnader (234) 92 - Finansieringskostnad goodwill 36 39 - Nedskrivninger av goodwill og balanseførte systemutvikling (se note 41,42) 1 501 - Nedskrivninger av leiekontrakter 27 43 - Uallokerte driftskostnader i sentrale bygg 146 108 - Tilbakeført avsetning (se note 25) (73) (157) - Nedskrivninger av eiendommer og varige driftsmidler 61 125 Øvrig 226 381 Driftsresultat før skatt 129 (2 105) DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 129

Note 3 Segmenter (forts.)

2) Allokert kapital som tilsvarer eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Beregningen er foretatt på grunnlag av gjennomsnittlige balanseposter. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. 3) Se note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet. 4) Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt virksomhet” i den interne rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner. 5) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter og verdijusteringer. 6) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall Store DNB-konsernet Små og bedrifter og Tradisjonelle Øvrig mellomstore internasjonale pensjons- virksomhet/ DNB- Personkunder bedriftskunder kunder Egenhandel produkter elimineringer konsernet Prosent 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Kostnadsgrad 1) 46,6 49,6 46,5 48,6 35,3 35,7 25,5 24,9 34,2 34,6 41,9 45,7 Innskuddsdekning per 31. desember 2) 53,2 52,3 75,9 71,6 72,9 79,1 65,4 64,7 Avkastning allokert kapital 3) 23,9 37,4 12,0 12,0 12,5 12,3 17,7 17,8 6,4 9,0 13,8 13,1

1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. Kostnadene er eksklusive nedskrivning av goodwill og immaterielle eiendeler. 2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Dette medførte reduserte kapitalavkastninger sammenlignet med tidligere perioder. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.

Geografiske områder

Resultatregnskap DNB-konsernet Øvrig Baltikum internasjonal DNB- og Polen virksomhet Norge konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Netto renteinntekter 1 252 1 078 5 331 4 664 25 904 24 450 32 487 30 192 Netto andre driftsinntekter 700 922 2 780 2 488 13 397 13 017 16 877 16 427 Sum inntekter 1 952 2 000 8 111 7 152 39 301 37 467 49 363 46 619

Balanser DNB-konsernet Øvrig Baltikum internasjonal DNB- og Polen virksomhet Norge konsernet Beløp i milliarder kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Netto utlån til kunder 62 57 207 170 1 170 1 114 1 439 1 341 Sum eiendeler 91 82 581 535 1 977 1 788 2 649 2 406 Garantier 2 2 32 27 69 71 104 100

Produktinformasjon Se note 19 Netto renteinntekter, note 20 Renter på enkelte balanseposter, note 21 Netto provisjonsinntekter og note 22 Andre inntekter for produktinformasjon. 130 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning

Forslag til nye internasjonale regulatoriske krav til kapital og likviditet for banker ble utarbeidet av Baselkomiteen i 2010 (Basel III). EU har gjennomført disse reguleringene i sitt nye kapitalkravsdirektiv, CRD IV, og gjennom en forordning CRR. Det nye regelverket trådte i kraft fra 1. januar 2014. I Norge ble viktige deler av Basel III regelverket gjennomført i lovgivningen med virkning allerede fra 1. juli 2013. Styret har som del av konsernets risiko- og kapitalvurderingsprosess (ICAAP) en dialog med Finanstilsynet om konsernets kapitalisering. Konsernet offentliggjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et økt mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total kapitaldekning for finanskonsernet innen utgangen av 2016. Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til en hver tid gjeldende beregningsgrunnlag.

Konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. DNB-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,8,og 14,0 prosent ett år tidligere. Basel I-gulvet for beregningsgrunnlaget er effektivt for DNB og dette reduserte den rene kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning med henholdsvis 1,1 og 1,4 prosentpoeng ved utgangen av 2014. DNB-konsernet er godt rustet til å møte usikkerhet i den økonomiske utviklingen og økte krav til kapitalisering fra markedet og myndigheter. Planlagt kapitaloppbygging vil påvirke rammene for vekst.

Konsernets kapitalstrategi og utbyttepolitikk tilsier at konsernet reelt sett, basert på likeartede beregningsregler, skal være blant de best kapita- liserte finanskonsern i Norden. Videre skal konsernet styre mot å ha tilfredsstillende rating. Ved fastsettelse av utbytte blir det blant annet tatt hensyn til behovet for å opprettholde en tilfredsstillende soliditet og utviklingen i eksterne rammebetingelser. For øvrig fastsettes utbytte ut fra en vurdering av forventet resultat i en normalsituasjon.

Etter gjennomførte årsoppgjørsdisposisjoner og utbyttebetaling vil holdingselskapet DNB ASA ha en likviditetsreserve på om lag 4,5 milliarder kroner.

DNB Bank-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,5 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,4 og 13,9 prosent ett år tidligere. Det er i tillegg et separat krav fra amerikanske myndigheter til bankkonsernet som grunnlag for å kunne drive virksomheten i datterselskapet DNB Markets Inc. i New York, som forutsetter en kjernekapitaldekning for bankkonsernet på 6 prosent og en samlet kapitaldekning på 10 prosent. Ved utgangen av 2014 ble dette kravet oppfylt med god margin.

DNB Livsforsikring hadde en kapitaldekning på 21,9 prosent og en solvensmargin på 245,2 prosent ved utgangen av 2014, som er godt over de myndighetspålagte kravene på henholdsvis 8 prosent og 100 prosent. Årsresultatet etter skatt var på 1 592 millioner kroner. DNB Livsforsikring avgir netto konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt. Det vil bli tilført tilsvarende ny kjernekapital. Fra 2016 er det antatt at nåværende soliditetsregler blir erstattet av et felles regelverk for forsikringsselskaper i Europa, Solvens II. DNB Livsforsikring forbereder seg til dette blant annet ved å tilpasse styringen av selskapet til Finanstilsynets stresstester og tilsynsmetodikk og ved regelmessig å oppdatere solvens- beregninger basert på det antatt nye regelverket.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 14,9 prosent.

Ved siden av den regulatoriske målingen og allokeringen av kapital til konsernets juridiske enheter, gjennomføres det også for styringsformål en allokering av kapital til de operative forretningsområdene. Konsernets egenkapital er fullfordelt til forretningsområdene. Fordelingen skjer på bakgrunn av en kombinasjon av regulatoriske krav og risikojustert kapitalbehov. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 131

Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Kapitaldekning Til og med 30. juni 2014 fulgte DNB-konsernet Basel II-reglene for beregning av kapitaldekning. Finansdepartementet fastsatte 22. august 2014 endringer i flere forskrifter om kapitalkrav og endret samtidig konsolideringsforskriften. Endringene er en tilpasning til EUs nye kapitaldeknings- regelverk for banker og verdipapirforetak (CRD IV/CRR).

Tall for kapitaldekning følger de nye kravene for rapportering fra og med 30. september 2014. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering som er regulert i Konsolideringsforskriften.

Ansvarlig kapital DNB Bank ASA DNB Bank-konsernet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Aksjekapital 18 314 18 314 18 314 18 314 16 273 16 278 Øvrig egenkapital 109 406 96 276 122 938 108 093 142 599 125 949 Ikke tellende kapital - - - - (1 253) (1 013) Egenkapital 127 720 114 591 141 253 126 407 157 619 141 214 Fradrag Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (7) 0 (7) (4) (7) (25) Goodwill (2 963) (2 956) (2 979) (3 654) (4 714) (5 482) Utsatt skattefordel 1) 0 (4 145) (514) (1 093) (514) (1 111) Andre immaterielle eiendeler (831) (955) (1 224) (1 425) (1 460) (1 643) Avsatt utbytte m.v. 0 0 (4 000) (5 000) (6 189) (4 398) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 0 (30) 0 (30) 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2) Justert forventet tap, IRB-porteføljer 2) (1 466) (610) (2 075) (712) (2 075) (712) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (509) - (917) - (917) - Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi 278 240 646 281 646 281 Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser ført til virkelig verdi (DVA) (821) - (268) - (266) - Minstekrav til reassuranseavsetning - - - - (16) (21) Ren kjernekapital 121 402 106 162 129 915 114 770 142 108 128 072 Fondsobligasjoner 4 028 3 515 4 028 3 515 4 028 3 515 Kjernekapital 125 430 109 677 133 944 118 285 146 136 131 587 Evigvarende ansvarlig lånekapital 4 792 4 011 4 792 4 011 4 792 4 011 Ordinær ansvarlig lånekapital 19 322 17 822 19 322 17 850 19 322 17 850 Fradrag 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2) Justert forventet tap, IRB-porteføljer - (610) - (712) - (712) Tillegg 45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler 0 0 0 18 0 18 Tilleggskapital 24 115 21 221 24 115 21 165 24 115 21 165 Sum tellende ansvarlig kapital 149 545 130 898 158 058 139 450 170 251 152 752 Risikovektet volum, overgangsregel 919 238 933 433 1 038 396 1 004 716 1 120 659 1 089 114 Minimumskrav ansvarlig kapital, overgangsregel 73 539 74 675 83 072 80 377 89 653 87 129 Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,2 11,4 12,5 11,4 12,7 11,8 Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,6 11,7 12,9 11,8 13,0 12,1 Kapitaldekning, overgangsregel (%) 16,3 14,0 15,2 13,9 15,2 14,0

1) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes kun utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller, fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. 2) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes beløpet i sin helhet fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. Frem til 30. september 2014 ble 50 prosent av beløpet trukket fra ren kjernekapital og 50 prosent fra tilleggskapital. 132 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Basel III De fleste låneporteføljene er rapportert i henhold til IRB-metoden. Noen porteføljer avventer imidlertid fremdeles IRB-godkjenning fra Finans- tilsynet. Dette gjelder banker og finansinstitusjoner (DNB Bank) og storkunder som vurderes ved hjelp av simuleringsmodeller (DNB Bank).

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB-konsernet Gjennom- snittlige Eksponering, risikovekter Risikovektet nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13 IRB-metode Foretak 1 020 495 830 157 44,7 371 240 29 699 30 362 Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35,2 2 239 179 153 Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 16,6 108 813 8 705 4 884 Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27,9 25 195 2 016 1 984 Verdipapirisering 31 927 31 927 71,2 22 747 1 820 2 380 Sum kredittrisiko, IRB metode 1 822 882 1 613 308 32,9 530 233 42 419 39 763 Standardmetode Stater og sentralbanker 90 494 104 283 0,2 229 18 4 Institusjoner 303 519 114 301 29,9 34 125 2 730 1 837 Foretak 267 424 216 393 93,3 201 915 16 153 17 055 Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50,2 20 715 1 657 1 867 Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 77,6 34 466 2 757 2 249 Egenkapitalposisjoner 2 865 2 865 105,0 3 007 241 321 Verdipapirisering 2 746 2 746 30,1 827 66 44 Øvrige eiendeler 7 397 7 397 113,9 8 423 674 1 019 Sum kredittrisiko, standardmetoden 806 076 533 670 56,9 303 707 24 297 24 395 Sum kredittrisiko 2 628 958 2 146 977 38,8 833 941 66 715 64 158 Markedsrisiko Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 17 248 1 380 2 239 Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104 Valutarisiko 0 0 0 Varerisiko 107 9 9 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 7 518 601 Sum markedsrisiko 25 367 2 029 2 352 Operasjonell risiko 81 830 6 546 6 408 Netto forsikring, etter elimineringer 85 351 6 828 6 982 Fradrag 0 0 (60) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 1 026 489 82 119 79 840 Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 94 170 7 534 7 289 Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 120 659 89 653 87 129

1) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 2) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning ikke utgjøre mindre enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 133

Note 5 Risikostyring

Risikostyring i DNB Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en samlet lav risikoprofil. DNB Bank ASA har som mål å opprettholde en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå. DNBs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester.

Organisering og fullmaktsstruktur . Styret. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Risikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer. . Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. . Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet. . Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av virksomheten i de enkelte forretningsområdene.

Oppfølging og anvendelse . Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid. . Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. . Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres kvartalsvis i en egen risikorapport til styret i DNB ASA. . Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene.

Relevante risikomål . Risikoappetitt. Fra og med januar 2013 har DNB fulgt opp risiko gjennom definerte mål. Rammeverket for risikoappetitt består av 15 utsagn som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av betydning for DNB-konsernet, og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen. Utvikling i måltallene følges og rapporteres månedlig til konsernledelsen og kvartalsvis til styret i DNB. Se avsnitt om "Risikoappetitt" for mer informasjon. . Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for alle forretningsområder i konsernet og for hovedkategorier av risiko, med unntak av likviditetsrisiko. Se avsnitt om "Risikojustert kapital for DNB-konsernet" for mer informasjon. . Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretnings- områdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål.

Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DNB mellom følgende risikoformer: . Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder (motparter) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter og interbankplasseringer, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel. Dessuten er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. I note 6 fremkommer en vurdering av konsernets kredittrisiko ved utgangen av 2013 og 2014. . Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente- råvare-, og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Markedsrisiko inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet. Dessuten oppstår markedsrisiko i DNB Livsforsikring AS, gjennom risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig for å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. I notene 13 til 16 fremkommer en vurdering av konsernets markedsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014. . Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko, som er risikoen for tap forårsaket av brudd på lover og regler eller tilsvarende forpliktelser, samt juridisk risiko, som er en risiko som ofte følger av problemstillinger omkring dokumentasjon og tolkning av kontrakter og varierende rettspraksis der konsernet driver virksomhet. . Forsikringsrisiko er risiko knyttet til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS, og gjelder endringer i forsikringsforpliktelsene, blant annet som følge av endringer i forsikringstakernes levealder og uførhet for livsforsikringsvirksomheten. I skadeforsikring er forsikringsrisikoen knyttet til hyppighet og størrelse på de erstatninger som selskapet er forpliktet til. . Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men denne risikokategorien vil ofte være betinget, i den forstand at den først blir synlig når andre hendelser skaper bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg. I note 17 fremkommer en vurdering av konsernets likviditetsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014. 134 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 5 Risikostyring (forts.)

. Forretningsrisiko er risiko knyttet til svingninger i resultatet på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen, myndighetenes reguleringer eller bortfall av inntekter som følge av svekket omdømme. Omdømmerisiko er ofte en konsekvens av andre risikoformer. Håndteringen av konsernets forretningsrisiko skjer i første rekke gjennom strategiprosessen og ved løpende arbeid for å ta vare på og forbedre konsernet omdømme. Ved fastsettelse og oppfølging av konsernets risikoappetitt er omdømmerisiko skilt ut som et eget tema- område.

I tillegg til overnevnte risikoformer er konsernet eksponert mot strategisk risiko som kan defineres som risikoen for resultatbortfall som følge av at konsernet ikke greier å utnytte de strategiske muligheter som finnes. Konsernets strategiske risiko er ikke gjenstand for spesiell måling eller rapportering, men blir diskutert som et ledd i de årlige strategiprosesser.

Risikoappetitt Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Dette ble utviklet i 2012 og tatt i bruk fra 1. januar 2013. Risikoappetitt skal sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets styringsprosesser på en praktisk, tydelig og synkronisert måte. Rammeverket skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens risiko og bestod i 2014 av 15 utsagn som mål- setter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNB- konsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflekteres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av risikonivå, rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.

Utsagn om risikoappetitt Rammeverket for risikoappetitt består av utsagn som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av størst betydning for DNB-konsernet og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen. Utsagnene er formulert langs følgende dimensjoner: . Lønnsomhet og inntjening . Kapitalisering . Markedsrisiko . Forsikringsrisiko . Kredittrisiko . Likviditetsrisiko . Operasjonell risiko . Omdømmerisiko

Rammene avledet av risikoappetitt som gjelder for konsernet operasjonaliseres i forretnings- og støtteområdene. I konsernets styringssystem implementeres risikoappetitt i form av måltall for utvalgte indikatorer. Gjennom å følge risikoindikatorer som er tilpasset den delen av virksomheten de dekker, sikrer man en gjennomgående oppfølging av at risikonivået holdes innenfor det som er ønsket. Risikoindikatorer vil typisk være uttrykt som rammer (for kvantifiserbar risiko) eller kvalitative vurderinger av nivå. De trenger ikke være uttrykt gjennom de samme måle- parametrene som brukes på konsernnivå, men de må understøtte samme risikotema og -utvikling. Gjennom løpende oppfølging av disse mål- tallene sikres at de risikotemaene som er utpekt som de mest sentrale også er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen.

Styringsprinsipper Som en del av rammeverket er det utarbeidet styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar som gjelder hele DNB-konsernet. Dette er viktig for å sikre at risikoappetitt bidrar til at risiko blir styrt og integrert i organisasjonens andre viktige styringsprosesser. Samtidig skal det understøtte at rammeverket har den nødvendige uavhengighet til å fungere som et referansepunkt for hvilke konsekvenser organisasjonens strategiske og finansielle planlegging vil ha på risikoutviklingen: . Eierskap: Rammeverket eies av styret. Alle endringer i rammeverket og styringsprinsippene må godkjennes av styret. . Årlig gjennomgang: Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig etter initiativ fra konsernets chief risk officer, CRO. Den årlige gjennomgangen skal finne sted uavhengig av den strategiske og finansielle planprosessen. . Rapportering: Det skal være en månedlig rapportering av faktisk risikonivå i konsernet i form av en ”trafikklysvurdering”. Basert på denne rapporteringsstrukturen er det laget rutiner for hvordan risikoer som nærmer seg et kritisk nivå, skal følges opp og håndteres i forhold til risikoappetittutsagnene. Det samme gjelder risikoer som har oversteget disse nivåene. . Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en personlig eier. Denne vil være ansvarlig for oppfølging og eventuelle handlingsplaner dersom risikonivåene overstiges. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 135

Note 5 Risikostyring (forts.) Risikojustert kapital for DNB-konsernet Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som forskjellige forretningsaktiviteter medfører, og gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer. Gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus er en forventet kostnad som i hovedsak skal inndekkes gjennom korrekt prising av konsernets produkter. Risikojustert kapital skal dekke de uventede tapene. Kvantifiseringen av risikojustert kapital er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har DNB fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap innenfor en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med målet om AA-gradering for ordinære langsiktige innlån i DNB Bank ASA.

Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen av DNB-konsernet. Beregningen inngår i den finansielle planleggingen for forretnings- områdene og rapporteres månedlig. Risikojustert avkastning er en måleparameter i prisingsmodeller og rapporteres månedlig i automatiserte styringssystemer. Risikojustert kapital benyttes også som beslutningsstøtte for risikostyring.

Likhetstrekkene mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket øker etter hvert som en større del av konsernets engasjement IRB-rapporteres. De underliggende risikodriverne for kreditt, dels også operasjonell risiko, er langt på vei de samme. Sikkerhets- nivået er imidlertid forskjellig.

DNB beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, forsikringsrisiko, risiko i skadeforsikring, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Det oppstår en betydelig diversifiserings- eller porteføljeeffekt når risikoene vurderes samlet, fordi det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil de fleste områdene bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder vil bli truffet like hardt. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir betydelig lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

Ved utgangen av 2014 var netto risikojustert kapital for konsernet beregnet til 89,5 milliarder kroner, en økning på 8,8 milliarder sammenlignet med ett år tidligere.

DNB-konsernet Beløp i milliarder kroner 2014 2013 1) Kredittrisiko 58,8 60,0 Markedsrisiko 8,2 10,0 Markedsrisiko i livsforsikring 21,3 8,1 Forsikringsrisiko i livsforsikring 1,0 1,0 Risiko i skadeforsikring 1,0 0,9 Operasjonell risiko 10,7 10,7 Forretningsrisiko 6,8 4,8 Brutto risikojustert kapital 107,7 95,5 Diversifiseringseffekt 2) (18,2) (14,8) Netto risikojustert kapital 89,5 80,7 Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 2) 16,9 15,5

1) Tall for 2013 er reberegnet for å hensynta kredittspread og bankens egen pensjonsforpliktelse. 2) Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig.

Det er etablert prosesser i DNB for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer. Utvikling i kapitalnivå er en sentral størrelse som hensyntas i den finansielle langtidsplanleggingen. Det er et myndighetskrav å ha en slik egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov i, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Som del av denne prosessen gjøres det en separat vurdering av kapitalbehovet for DNB Livsforsikring. Vurderingen behandles i styret i DNB Livsforsikring. Egenvurderingen vurderes årlig av Finanstilsynet gjennom SREP, Supervisory Review and Evaluation Process. I denne vurderingen gir Finanstilsynet en tilbake- melding på konsernets kapitalisering, herunder DNB Livsforsikring.

Nærmere om risiko i DNB Livsforsikring AS Risiko i DNB Livsforsikring AS omfatter markeds-, forsikrings-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Markeds- og forsikringsrisiko i livsforsikring er henholdsvis risiko for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene, og risiko relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet.

Rammevilkårene for livsforsikring i Norge innebærer at DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelser selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger, som er en bufferkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen.

Styring av DNB Livsforsikrings risiko inngår som en del av selskapets strategi vedtatt av styret. Risikosituasjonen i DNB Livsforsikring blir sett i sammenheng med konsernets samlede risikoprofil gjennom jevnlig behandling i konsernets balansestyringsutvalg (ALCO). DNB Livsforsikrings administrerende direktør og styret skal bidra til en hensiktsmessig koordinering mellom risikostyring og strategi i DNB Livsforsikring og konsernets risikoprofil. Området Risikostyring rapporterer, overvåker og følger opp DNB Livsforsikrings totale risiko. Risikostyring er organisert i stab, uavhengig av finansforvaltningen og forretningsområdene. 136 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 5 Risikostyring (forts.)

Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov hvor DNB Livsforsikring inngår. Kapitalbehovet reflekterer markeds-, forsikrings-, operasjonell og forretningsrisiko. Ansvarlig kapital i DNB Livsforsikring holdes på et tilstrekkelig nivå sammenlignet med risikojustert kapital, men kapitaliseringen skal også sikre nødvendige buffere mot de regulatoriske minstekravene til kapitaldekning og solvensmargin. I kapitaliseringen av DNB Livsforsikring tas det hensyn til at selskapet inngår i DNB-konsernet og at DNB-konsernets egenkapitalreserver også vil kunne utnyttes til fordel for DNB Livsforsikring. Risikojustert kapital for DNB Livsforsikring før diversifiseringseffekter var på 25,2 milliarder kroner ved utgangen av 2014, sammenlignet med 11,8 milliarder ved utgangen av 2013. Av 25,2 milliarder kroner utgjør 86 prosent markedsrisiko, 4 prosent forsikringsrisiko, 7 prosent operasjonell risiko og resterende 3 prosent forretningsrisiko. Det hensyntas diversifiseringseffekter mellom de ulike risiko- kategoriene.

I notene 13 til 16 fremkommer markedsrisiko for DNB-konsernet, inklusive risiko vedrørende DNB Livsforsikrings finansielle instrumenter. Ytterligere opplysninger knyttet til risiko ved DNB Livsforsikrings virksomhet er presentert i notene 16, 17 og 18.

Risikostyring er et fagfelt i kontinuerlig utvikling, og målemetoder og verktøy forbedres løpende.

Konsentrasjoner av risiko Konsentrasjoner av finansiell risiko oppstår når finansielle instrumenter med like karakteristika påvirkes ensartet av endringer i økonomiske eller andre faktorer. Identifikasjon av konsentrasjoner av risiko inkluderer skjønnsmessige vurderinger. I konsernets risikostyring er det et gjennom- gående formål å redusere og kontrollere risikokonsentrasjoner. For kredittrisiko er det et mål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder, se notene 3, 7 og 8. Samlet kredittrisiko per 31. desember 2014 fremkommer i note 6. For markedsrisiko begrenses konsentrasjons- risikoen gjennom rammesetting som sikrer at eksponeringene fordeles på mange instrumenter som gir god diversifikasjon mot endringer i aksje- og valutakurser, endrede råvarepriser og endret rentenivå. Konsentrasjoner av renterisiko er presentert i note 14. Spesifikasjon av valutarisiko er presentert i note 15. Konsernets største investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis er spesifisert i note 34. Konsernet har ikke identifisert betydelige konsentrasjoner av risikoer utover kjernevirksomheten, herunder strategiske utvalgte områder, enn de som fremkommer av de nevnte noteopplysningene. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 137

Note 6 Kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, interbankplasseringer og motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel med valuta- og rentederivater. I tillegg er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer, eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. Styring og måling av kredittrisiko er nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernets retningslinjer for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Se også note 5 Risikostyring, hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov.

Den maksimale kreditteksponeringen vil være de balanseførte beløp for de finansielle eiendeler og ikke balanseført eksponering som i all hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud. Garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud fremgår av note 55 Forret- ninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Nedenfor fremgår den maksimale eksponeringen for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2014 DNB-konsernet Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 56 316 0 0 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373 409 0 346 634 121 Utlån til kunder 1 438 839 872 708 14 273 362 224 Sertifikater og obligasjoner 386 970 0 0 0 Finansielle derivater 235 736 0 1 536 135 208 Andre eiendeler 27 134 0 0 0 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 518 404 872 708 362 444 497 554 Garantier 103 017 8 230 154 30 813 Udisponerte kredittrammer og tilbud 608 157 55 270 75 96 913 Andre forpliktelser 5 132 1 0 43 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 716 306 63 501 229 127 768 Sum 3 234 710 936 210 362 672 625 322

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2013 DNB-konsernet Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 164 317 0 0 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 180 882 0 161 491 130 Utlån til kunder 1 340 831 830 727 8 544 274 183 Sertifikater og obligasjoner 413 221 0 0 0 Finansielle derivater 2) 130 939 0 369 62 036 Andre eiendeler 16 054 0 0 0 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 246 244 830 727 170 404 336 349 Garantier 99 472 8 237 101 23 176 Udisponerte kredittrammer og tilbud 580 460 56 708 13 69 520 Andre forpliktelser 4 531 5 0 9 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 684 463 64 950 114 92 705 Sum 2 930 707 895 677 170 518 429 054

1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. 2) I forbindelse med implementeringen av revidert IFRS 7 Finansielle instrumenter - Opplysninger i 2013, gjennomgikk selskapet motregning og sikkerheter. Basert på gjennomgangen ble noen reklassifiseringer utført i balanseoppstillingen.

Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparameter for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. 138 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 6 Kredittrisiko (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2014: . Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 15 030 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land. . Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side. . Sertifikater og obligasjoner: Se omtale under avsnittet ”Kreditteksponering øvrige finansielle eiendeler”. . Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet. . Garantier: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side. . Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 95 648 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side.

Kreditteksponering utlån, garantier og udisponerte kredittrammer I notene 7 og 8 fremgår konsernets kreditteksponering for engasjementer fordelt på kundegrupper og geografiske områder. I tillegg fremgår oversikter over nedskrevne engasjementer med tilhørende nedskrivninger på utlån og garantier i notene 9 til 12.

Klassifisering av engasjementer DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parameterne som inngår i modellene. DNB har godkjenning for bruk av IRBA-modeller i kapitaldekningen. De samme modellene brukes i den interne risikostyringen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fleste sakene besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Forventet misligholdsfrekvens (probability of default, PD), brukes som mål på kvalitet. DNB deler inn engasjementer i ti risikoklasser som funksjon av kredittengasjementenes PD.

1) DNBs risikoklassifisering Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's Standard & Poor's 1 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A- 2 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 0,75 1,25 Ba2 BB 6 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 nedskrevet B3, Caa/C B-, CCC/C

1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 139

Note 6 Kredittrisiko (forts.)

Engasjementer fordelt på risikogrupper DNB-konsernet Brutto utlån Garanti- Udisponerte Totale Beløp i millioner kroner til kunder ansvar kredittrammer engasjementer Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 810 405 68 073 444 418 1 322 896 5 - 6 373 351 19 748 96 358 489 457 7 - 10 135 493 5 209 26 177 166 879 Misligholdte og nedskrevne engasjementer 29 886 839 0 30 725 Totale engasjementer per 31. desember 2013 1) 1 349 135 93 869 566 953 2 009 957 Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 911 225 68 067 389 446 1 368 738 5 - 6 361 268 21 418 79 194 461 881 7 - 10 146 403 6 020 22 098 174 522 Misligholdte og nedskrevne engasjementer 26 744 306 0 27 051 Totale engasjementer per 31. desember 2014 1) 1 445 641 95 811 490 738 2 032 191

1) Basert på nominell hovedstol.

Tapsnivå 1) 2014 2013 Normaliserte tap inklusive tap av renter i prosent av netto utlån 0,27 0,29

1) Beregning av tapsnivå er basert på en vurdering av sannsynlighet for at tap vil oppstå i fremtiden (misligholdsfrekvens), anslått eksponering på et slikt fremtidig tidspunkt og størrelsen på anslått tap (tapsgraden). Beregningene bygger i noen grad på skjønn og estimater.

Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak Kreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. Utgangspunktet er en vurdering av kundens gjeldsbetjeningsevne i form av løpende fremtidig kontantstrøm. Hovedkilder for kontantstrøm som inngår i slik vurdering er lønnsinntekter og inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering ved et eventuelt fremtidig mislighold eller ved svekkelse av fremtidige kontantstrømmer vil kunne inndekkes ved realisasjon av sikkerhetene.

I tillegg til omfattende prosesser for kredittvurdering og oppfølging av engasjementene, benytter konsernet sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, skip, rigger, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, landbruksløsøre og oppdrettskonsesjoner. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. I tillegg benyttes såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis alle långivere.

Ved vurdering av pant i bolig legges til grunn omsetningsverdi eller eksternt fastsatte verdiestimater. Den alt overveiende delen av boliglånene ligger innenfor 85 prosent av vurdert verdi av boligen, og det benyttes eksterne parametere for jevnlig revurdering av boligverdiene. DNB benytter en konservativ vurdering i beregningen av belåningsgrad og hele lånevolumet per sikkerhetsobjekt plasseres i samme belåningsgrad.

Ved vurdering av sikkerhetenes verdi i bedriftsmarkedet legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter og salgskostnader. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være hvis banken på et fremtidig tidspunkt har behov for at sikkerheten realiseres, skal legges til grunn. Verdivurdering av sikkerheter skal foretas ved ny bevilgning, minimum en gang per år og anses å være en del av kredittbeslutningen. Det er etablert en rutine for uavhengig periodisk vurdering av de verdiene som legges til grunn i kredittgivningen.

Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler og produktavtaler i Markets.

I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne, fremtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, mottatte garantier og motregningsadgang er det inntatt finansielle klausuler i kredittavtaler. Disse klausulene er et supplement for å redusere risiko og sikre oppfølging og styring av engasjementene. Slike klausuler kan for eksempel være knyttet til krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

I styringen av kredittvirksomheten er det også vedtatt rammer for eksponering innenfor enkelte segmenter for å redusere konsentrasjonsrisiko.

Engasjementer med negativ utvikling blir identifisert og fulgt opp særskilt. Risikoklassifiseringssystemene omtalt over anvendes for beslutnings- støtte, overvåkning og rapportering.

Uordnede utlån uten nedskrivninger Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd og samlet restgjeld for disse utlånene fordelt på antall dager etter forfall som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Uordnede utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at det er identifisert behov for nedskrivning. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen nedenfor, men er inkludert i tabeller som viser nedskrevne engasjementer, se note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper. 140 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 6 Kredittrisiko (forts.)

DNB-konsernet 31. desember 2014 31. desember 2013 Uordnet/ Uordnet/ Beløp i millioner kroner overtrukket Restgjeld overtrukket Restgjeld 10-29 dager 697 12 458 728 11 732 30-59 dager 526 3 347 523 3 304 60-89 dager 149 608 197 751 > 90 dager 203 960 433 1 269 Totalt 1 575 17 373 1 881 17 056

Kreditteksponering øvrige finansielle eiendeler Konsernets investeringer i andre finansielle eiendeler, som blant annet omfatter sertifikater og obligasjoner, gjøres innenfor risikorammer godkjent av styret. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall, for omtale av blant annet den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets og obligasjoner holdt til forfall i DNB Livsforsikring.

Bankkonsernets eksponering mot de såkalte PIIGS-landene, Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania, var ved utgangen av 2014 på om lag 24,3 milliarder kroner, hvorav 13,2 milliarder kroner lå i den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets. I tillegg til dette utgjorde investeringer i kollektivporteføljen i DNB Livsforsikring 6,3 milliarder. Konsernet hadde ingen eksponering mot Hellas.

Motpartsrisiko for derivater DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Derivatkontrakter handles oftest "over the counter" (OTC), noe som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene.

Derivater handles med mange ulike motparter, som også gjør andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Måling og oppfølging utføres på daglig basis. For å minimere motpartsrisikoen mot enkelt- motparter er det inngått nettingavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler. I tillegg motregnes (cleares) ulike renteprodukter via såkalte clearing- sentraler som eksempelvis LCH.Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen fra en enkeltmotpart til LCH.

Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste største bankmotpartene samt et vesentlig antall andre motparter. Dette betyr at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig og motpartsrisikoen vil derfor i stor grad raderes ut. I all hovedsak er sikkerhetene som stilles for disse transaksjonene kontanter, men også statsobligasjoner og covered bonds blir benyttet. Disse avtalene baseres normalt ikke på ratingtriggere, men for et fåtall av avtalene er det slik at minimum eksponeringsnivå vil bli senket dersom DNB blir nedgradert. Effekten av en eventuell nedgradering er svært begrenset. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og marginer avregnes daglig.

Overtatte eiendommer og andre eiendeler – balanseført verdi Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av enheter i konsernet i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet. Tilgang faste eiendommer i 2013 var knyttet til boligmarkedet i Latvia. Tilgang andre eiendeler omfattet overtagelse av selskapet Godfjellet AS/Nye Notabene AS. Avgang faste eiendommer i 2013 var i hovedsak knyttet til salget av deler av selskapet Propinvest. Tilgang faste eiendommer i 2014 omfattet i hovedsak overtagelse av selskapet Polish Properties AS. Tilgang andre eiendeler omfattet overtagelse av selskapet BRPH Top Holding AB. Avgang faste eiendommer i 2014 var i hovedsak knyttet til salget av deler av selskapet Propinvest. DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 1. januar 4 838 5 064 Tilgang faste eiendommer 750 550 Tilgang andre eiendeler 482 194 Avgang faste eiendommer 883 834 Avgang andre eiendeler 63 0 Netto gevinst/tap som resultat av justering til virkelig verdi (investeringseiendom) 61 136 Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 31. desember 5 185 4 838

Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2014 Polish Properties AS Etter en konkurs i Polen overtok banken tre eiendommer. Eiendommene er organisert i tre selskaper i Polen og er 100 prosent eiet av DNB Polish Properties AS. DNB Bank ASA eier 100 prosent av DNB Polish Properties AS. Eiendommene ble overtatt for 32 millioner euro. Verdien var 232 millioner kroner ved utgangen av 2014. Verdien av eiendommene inngår i tabellen ovenfor. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 141

Note 6 Kredittrisiko (forts.)

Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernets regnskap. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.

Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2013 Godfjellet AS/Nye Notabene AS Bokhandlerkjeden Notabene gikk konkurs i januar 2013. Etter konkursen overtok Nye Notabene AS det vesentligste av eiendelene i Notabene fra konkursboet. Selskapet er 100 prosent eiet av Godfjellet AS som igjen er 100 prosent eiet av DNB Bank ASA. Eiendelene ble overtatt for rundt 70 millioner kroner.

Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode fra overtagelse. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernregnskapet. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.

Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdi DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdi 116 295 123 910 Maksimal kreditteksponering 116 295 123 910 Verdijustering fra kredittrisiko 1) 334 495 Verdijustering fra endring i kredittrisiko (160) (171)

1) Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

Effekter av endringer i kredittmarginer Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014, og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB hadde god tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året. I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært god i 2014, og prisene ble betydelig redusert i løpet av året. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første kjøpene startet i oktober, og i etterkant viste særlig prisene på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling. Endringer i kredittmarginer har påvirket en rekke poster i DNB-konsernets balanse.

Som et ledd i konsernets løpende likviditetsstyring, investerer Markets i en internasjonal portefølje av obligasjoner med fortrinnsrett og statspapirer. Beholdningen av slike papirer økte gjennom 2014. Urealisert gevinst i denne porteføljen utgjorde 620 millioner kroner ved utgangen av 2014, sammenlignet med en urealisert gevinst på 819 millioner kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte gevinster vil reverseres over obligasjonenes løpetid, forutsatt at det ikke skjer endringer i obligasjonenes kredittstatus eller at obligasjonene realiseres. I 2014 var det betydelig omsetning i porteføljen.

DNB-konsernet har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent, og selskapet tas inn i konsernets regnskap etter egenkapitalmetoden. Store deler av Eksportfinans' gjeld føres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksport- finans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige innlån. Effekten av slike urealiserte gevinster i fjerde kvartal 2011 på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi av Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i selskapet i fjerde kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap på egen gjeld. Nedskrivningen som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Samlet tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner etter skatt. Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner etter skatt. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med andelen av resultatet i selskapet.

Lange innlån i norske kroner i DNB-konsernet vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Den positive utviklingen i finansmarkedene gjennom 2014 medførte lavere marginkrav blant investorene, selv om marginkravet økte i fjerde kvartal. Ved utgangen av 2014 var det et urealisert tap på porteføljen av lange innlån på 1 340 millioner kroner, sammenlignet med et urealisert tap i porteføljen på 845 millioner kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte tap på konsernets gjeld vil reverseres over lånenes løpetid.

DNB-konsernets fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlånene i norske kroner vurderes til virkelige verdi med verdiendring over resultatet. Urealiserte tap målt i forhold til swaprenter for disse lånene utgjorde 397 millioner kroner ved utgangen av 2014, mens det ved utgangen av 2013 var et urealisert tap på 329 millioner kroner. Urealiserte gevinster og tap vil reverseres over lånenes løpetid, forutsatt at det ikke skjer endringer i lånenes kredittstatus. 142 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 7 Engasjementer fordelt på kundegrupper 1)

Engasjementer per 31. desember 2014 DNB-konsernet Utlån og Utrukne Sum Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Personmarkedet 709 948 330 136 488 846 766 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 123 695 11 730 38 774 174 199 Eiendomsdrift 194 215 2 679 15 267 212 161 Industri 77 414 26 660 56 596 160 670 Tjenesteyting 79 044 7 182 27 319 113 544 Handel 36 710 5 330 20 050 62 090 Olje og gass 28 591 4 987 58 146 91 724 Transport og kommunikasjon 45 280 9 033 23 937 78 251 Bygg og anleggsvirksomhet 49 160 13 584 20 770 83 514 Kraft og vannforsyning 35 100 12 122 25 588 72 810 Fiske og fangst 17 405 202 6 579 24 187 Hotell og restaurant 6 961 321 2 094 9 377 Jordbruk og skogbruk 8 359 69 3 558 11 986 Offentlig forvaltning 13 020 304 7 054 20 379 Øvrige kundegrupper 11 093 1 279 44 423 56 795 Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 1 435 995 95 811 486 646 2 018 453 – Gruppenedskrivninger, kunder 2 139 - - 2 139 + Øvrige verdiendringer 4 982 (154) - 4 829 Utlån til kunder 1 438 839 95 657 486 646 2 021 143 Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 373 325 7 063 25 863 406 251 + Øvrige verdiendringer 84 0 - 84 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373 409 7 063 25 863 406 335

Engasjementer per 31. desember 2013 DNB-konsernet Utlån og Utrukne Sum Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Personmarkedet 672 812 337 130 404 803 553 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 123 484 10 943 30 630 165 057 Eiendomsdrift 188 664 3 125 15 647 207 436 Industri 57 547 16 602 32 122 106 271 Tjenesteyting 71 548 8 393 32 218 112 159 Handel 33 599 4 767 22 068 60 434 Olje og gass 25 349 14 310 51 048 90 707 Transport og kommunikasjon 33 396 3 098 21 478 57 972 Bygg og anleggsvirksomhet 47 348 12 702 20 258 80 309 Kraft og vannforsyning 30 054 14 135 32 588 76 776 Fiske og fangst 18 933 282 5 525 24 740 Hotell og restaurant 9 208 409 1 598 11 215 Jordbruk og skogbruk 8 090 798 4 617 13 505 Offentlig forvaltning 8 085 297 6 855 15 237 Øvrige kundegrupper 11 324 3 670 67 799 82 792 Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 1 339 439 93 869 474 855 1 908 163 – Gruppenedskrivninger, kunder 2 315 - - 2 315 + Øvrige verdiendringer 3 707 (170) - 3 537 Utlån til kunder 1 340 831 93 700 474 855 1 909 386 Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 180 853 5 318 13 507 199 678 + Øvrige verdiendringer 28 0 - 28 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 180 882 5 318 13 507 199 707

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på EUs standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 143

Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder 1)

Engasjementer per 31. desember 2014 DNB-konsernet Utlån og Utrukne Sum Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Oslo 253 042 12 451 91 639 357 132 Østlandet og Sørlandet 460 017 19 475 137 478 616 970 Vestlandet 183 915 10 064 53 693 247 672 Nord-Norge og Midt-Norge 197 778 10 426 40 388 248 593 Sum Norge 1 094 752 52 416 323 198 1 470 367 Sverige 67 436 6 438 31 372 105 247 Storbritannia 143 118 5 087 18 962 167 166 Vest-Europa for øvrig 289 827 10 329 37 653 337 810 Russland 1 498 162 253 1 912 Estland 4 801 187 356 5 344 Latvia 16 575 395 1 879 18 849 Litauen 26 893 1 010 2 970 30 872 Polen 18 133 709 2 626 21 468 Øst-Europa for øvrig 937 218 16 1 171 Sum Europa utenom Norge 569 218 24 535 96 087 689 839 USA og Canada 56 260 15 041 74 493 145 794 Bermuda og Panama 2) 24 143 2 276 3 026 29 445 Latin-Amerika for øvrig 10 298 2 268 3 566 16 132 Sum Amerika 90 701 19 585 81 084 191 371 Singapore 2) 13 426 1 247 1 507 16 180 Hong Kong 5 835 0 63 5 898 Asia for øvrig 20 278 2 832 4 123 27 233 Sum Asia 39 540 4 079 5 693 49 312 Liberia 2) 9 590 1 970 504 12 064 Afrika for øvrig 765 95 35 896 Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 14 401 337 5 908 20 645 Sum engasjementer 3) 1 818 968 103 017 512 509 2 434 494 – Individuelle nedskrivninger 9 647 143 - 9 790 – Gruppenedskrivninger 2 139 - - 2 139 + Øvrige verdiendringer 5 066 (154) - 4 912 Netto engasjementer 1 812 248 102 720 512 509 2 427 478

1) Basert på kundens adresse. 2) Gjelder shippingengasjementer. 3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger. 144 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder 1) (forts.)

Engasjementer per 31. desember 2013 DNB-konsernet Utlån og Utrukne Sum Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Oslo 239 112 39 893 90 272 369 276 Østlandet og Sørlandet 440 386 21 946 167 772 630 104 Vestlandet 175 217 11 547 43 142 229 906 Nord-Norge og Midt-Norge 187 912 9 374 34 848 232 134 Sum Norge 1 042 627 82 759 336 034 1 461 420 Sverige 68 033 800 30 734 99 567 Storbritannia 65 868 761 14 738 81 367 Vest-Europa for øvrig 161 962 5 485 30 992 198 439 Russland 2 183 566 96 2 845 Estland 4 363 87 5 4 455 Latvia 17 028 445 1 747 19 220 Litauen 23 870 980 2 270 27 120 Polen 17 569 1 059 2 465 21 092 Øst-Europa for øvrig 502 105 9 616 Sum Europa utenom Norge 361 378 10 288 83 055 454 721 USA og Canada 35 374 465 56 378 92 217 Bermuda og Panama 2) 17 924 1 367 3 901 23 192 Latin-Amerika for øvrig 11 368 2 350 4 220 17 938 Sum Amerika 64 666 4 182 64 498 133 347 Singapore 2) 12 016 16 287 12 320 Hong Kong 3 578 0 9 3 588 Asia for øvrig 14 022 2 151 2 993 19 166 Sum Asia 29 616 2 168 3 290 35 074 Liberia 2) 15 352 57 753 16 161 Afrika for øvrig 490 16 11 516 Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 15 934 2 722 16 659 Sum engasjementer 3) 1 530 063 99 472 488 362 2 117 898 – Individuelle nedskrivninger 9 770 284 - 10 055 – Gruppenedskrivninger 2 315 - - 2 315 + Øvrige verdiendringer 3 735 (170) - 3 565 Netto engasjementer 1 521 713 99 018 488 362 2 109 093

1) Basert på kundens adresse. 2) Gjelder shippingengasjementer. 3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 145

Note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet Brutto nedskrevne Samlede individuelle Netto nedskrevne engasjementer nedskrivninger engasjementer Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Personmarkedet 5 368 6 410 2 297 2 928 3 071 3 482 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 5 753 6 509 1 891 1 556 3 862 4 953 Eiendomsdrift 3 864 5 475 1 347 1 767 2 517 3 708 Industri 2 149 3 026 1 373 844 776 2 182 Tjenesteyting 1 293 1 214 620 708 673 506 Handel 1 855 818 590 431 1 265 387 Olje og gass 42 175 41 38 0 137 Transport og kommunikasjon 859 1 305 363 538 495 767 Bygg og anleggsvirksomhet 1 899 1 836 937 861 962 975 Kraft og vannforsyning 45 113 16 45 29 68 Fiske og fangst 146 99 120 41 26 58 Hotell og restaurant 160 322 57 94 103 228 Jordbruk og skogbruk 231 183 87 80 144 103 Offentlig forvaltning 0 0 0 0 0 0 Øvrige kundegrupper 68 60 49 49 19 11 Sum kunder 23 733 27 545 9 790 9 980 13 943 17 565 Kredittinstitusjoner 0 80 0 75 0 5 Totalt nedskrevne utlån og garantier 23 733 27 625 9 790 10 055 13 943 17 570 Misligholdte utlån og garantier uten nedskrivninger 3 318 3 179 - - 3 318 3 179 Totalt misligholdte og nedskrevne engasjementer 27 051 30 804 9 790 10 055 17 261 20 749

1) Inkluderer utlån og garantier hvor det er foretatt individuell nedskrivning og sum misligholdte ikke nedskrevne utlån og garantier. Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.

Note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier

DNB-konsernet 2014 2013 Beløp i millioner kroner Utlån 1) Garantier Sum Utlån 1) Garantier Sum Kostnadsførte konstateringer 823 0 823 966 0 966 Nye individuelle nedskrivninger 2 984 95 3 078 2 871 200 3 071 Sum nye individuelle nedskrivninger 3 806 95 3 901 3 837 200 4 037 Reduserte individuelle nedskrivninger 1 007 238 1 245 1 182 81 1 263 Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger 677 0 677 457 0 457 Netto individuelle nedskrivninger 2 123 (143) 1 980 2 199 119 2 318 Endring i gruppenedskrivninger på utlån (341) 0 (341) (133) 0 (133) Nedskrivninger på utlån og garantier 1 782 (143) 1 639 2 066 119 2 185 Konstateringer som er dekket av tidligere års individuelle nedskrivninger 2 422 0 2 422 1 837 0 1 837

1) Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi. 146 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 11 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet 2014 2013 Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto individuelle individuelle konstaterte ned- individuelle individuelle konstaterte ned- Beløp i millioner kroner nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger Personmarkedet 1 066 334 537 195 1 175 236 408 531 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 666 296 89 281 916 354 0 562 Eiendomsdrift 450 173 5 272 454 142 4 308 Industri 635 116 4 515 248 237 9 2 Tjenesteyting 260 62 3 195 166 60 5 101 Handel 362 34 14 314 184 64 12 108 Olje og gass 36 20 0 16 16 14 0 2 Transport og kommunikasjon 81 98 6 (23) 349 38 3 308 Bygg og anleggsvirksomhet 155 75 9 71 377 60 5 312 Kraft og vannforsyning 48 1 0 47 51 1 1 49 Fiske og fangst 85 3 0 82 19 1 0 18 Hotell og restaurant 20 22 0 (2) 17 19 0 (2) Jordbruk og skogbruk 30 9 1 20 28 30 0 (2) Offentlig forvaltning 0 0 0 0 0 0 0 0 Øvrige kundegrupper 11 1 8 2 36 7 8 21 Sum kunder 3 905 1 245 677 1 984 4 037 1 263 457 2 318 Kredittinstitusjoner (4) 0 0 (4) 0 0 0 0 Endring i gruppenedskrivninger på utlån - - - (341) - - - (133) Nedskrivninger på utlån og garantier 3 901 1 245 677 1 639 4 037 1 263 457 2 185

Herav individuelle nedskrivninger på garantier 95 238 0 (143) 200 81 0 119

1) Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.

Note 12 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier

DNB-konsernet 2014 2013 Utlån Utlån til kreditt- Utlån til til kreditt- Utlån til Beløp i millioner kroner institusjoner kunder Garantier Sum institusjoner kunder Garantier Sum Nedskrivninger per 1. januar 79 12 720 284 13 084 25 12 337 139 12 501 Nye nedskrivninger 0 1 831 64 1 895 0 1 340 39 1 380 Økte nedskrivninger 1) 0 1 153 31 1 183 50 1 480 161 1 691 Reduksjon i nedskrivninger 0 1 007 238 1 245 0 1 182 81 1 263 Konstateringer mot tidligere nedskrivninger 1) 74 2 348 0 2 422 0 1 837 0 1 837 Endring i individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering (4) (31) - (35) 4 1 - 5 Endring i gruppenedskrivninger 0 (341) - (341) 0 (133) - (133) Endring i konsernsammensetning 0 0 0 0 0 0 0 0 Valutakursendring 0 487 2 489 0 712 27 739 Nedskrivninger per 31. desember 1 12 464 143 12 608 79 12 720 284 13 084

Herav: Individuelle nedskrivninger 1 9 646 143 9 790 75 9 695 284 10 055 Individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering 0 680 - 680 4 710 - 714 Gruppenedskrivninger 0 2 139 - 2 139 0 2 315 - 2 315

1) Avsetninger på swapavtaler er reklassifisert fra avsetninger til nedskrivninger på utlån fra og med andre kvartal 2013. Avsetningen ble resultatført i 2008 og konstatert mot tidligere nedskrivninger i 2014. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 147

Note 13 Markedsrisiko

Forutsetninger for beregninger av markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Samlet sett utgjør markedsrisiko i underkant av en tredjedel av konsernets samlede risiko.

DNB kvantifiserer risiko ved å beregne risikojustert kapital for de enkelte risikoformer og for konsernets samlede risiko, se note 5 Risikostyring. Risikojustert kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,97 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko. Tids- horisonten i modellen er ett år. Eksponeringene som inngår i modellen kan være enten faktisk eksponering eller rammer, og vurderes konserva- tivt ved at man forutsetter at konsernet er feil posisjonert i forhold til hvordan markedet utvikler seg. Realiseringstid er tiden det vil ta å realisere posisjonene i svært volatile markeder og varierer fra to dager for de mest handlede valutaene til 250 dager for bankens investeringsportefølje.

Finansielle instrumenter i konsernet, eksklusive DNB Livsforsikring, er fordelt på 24 risikogrupperinger. Finansielle instrumenter i DNB Livsforsikring inndeles i ni risikogrupperinger. Risikojustert kapital for risikogrupperingene beregnes på bakgrunn av forventet verdiutvikling per aktivaklasse eller risikofaktor. For å beregne det årlige tapet simuleres hvert underliggende instrument gjennom et helt år, for deretter å beregne tapet for hver mulige realiseringsperiode.

DNB har valgt å skille på beregningen av markedsrisiko i livsforsikring og markedsrisiko i resten av konsernet, da beregningsmåten er ulik. Beregningen av risikojustert kapital for markedsrisiko i livsforsikring er en vurdering av risikoen knyttet til de finansielle instrumentene i livsforsikring. Beregningen tar hensyn til forpliktelsene som følge av rentegarantien, bufferne som beskytter egenkapitalen og dynamisk porte- føljestyring. DNB er direkte eksponert for markedsrisikoen i bankvirksomheten.

Markedsrisikoen i livsforsikring var 21,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en økning på 13,2 milliarder fra 2013. Den sterke økningen skyldes i all hovedsak nedgangen i rentenivå som gir økt risiko i DNB Livsforsikring. Gjennom 2014 har norsk 10 års swaprente falt fra 3,37 til 1,92 prosent. Lave renter gir økt risiko for tap som følge av tilstrekkelighetstesten. Bidraget til markedsrisiko fra Livsforsikring er nå på 73 prosent, og er fortsatt tiltagende med fallende renter. Lavere renter er også en langsiktig utfordring for livsforsikringsbransjen, ettersom selskapene er forpliktet til å innfri en garantert minimumsavkastning.

Risikojustert kapital for markedsrisiko, utenom livsforsikring, falt fra 10,0 milliarder kroner ved utgangen av 2013 til 8,2 milliarder ved utgangen av 2014. Risiko fra egenkapitalinvesteringene er redusert, primært som følge av salg av strategiske aksjeinvesteringer. Basisswaprisikoen fra handelsaktivitetene er redusert som følge av lavere volatilitet. Markedsverdiendringer på swapkontrakter som inngås i forbindelse med konsernets langsiktige finansiering av utlån, basisswapper, inngår ikke i målingen av risikojustert kapital for markedsrisiko. Disse kontraktene kan gi betydelige regnskapsmessige effekter fra kvartal til kvartal, men fordi avtalene i stor grad holdes til forfall, vil resultatene jevne seg ut over tid. 148 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 14 Rentefølsomhet

Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.

DNB-konsernet 1) Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2014 NOK 327 59 79 173 248 113 USD 78 29 47 72 9 65 EUR 44 7 2 6 20 35 GBP 10 15 3 8 1 8 SEK 26 17 19 5 1 19 Annen valuta 30 17 11 9 11 37 31. desember 2013 NOK 327 41 386 271 106 147 USD 61 21 31 24 6 28 EUR 28 1 45 28 8 53 GBP 1 0 6 6 0 10 SEK 21 15 34 40 4 34 Annen valuta 28 15 10 10 3 40

1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen.

Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng.

DNB Livsforsikring Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2014 NOK 8 57 40 468 292 865 USD 1 13 2 36 149 174 EUR 1 6 6 66 76 141 GBP 0 2 0 8 27 33 Annen valuta 0 4 0 2 10 8 31. desember 2013 NOK 11 57 125 538 290 1 021 USD 2 4 2 56 169 216 EUR 3 2 6 92 94 178 GBP 0 1 1 10 48 56 Annen valuta 0 2 1 4 21 23

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstagere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån.

Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.

I note 18 Forsikringsrisiko fremkommer beskrivelse av en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 149

Note 15 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Netto- posisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan være opptil 15 prosent av ansvarlig kapital. Den aggregerte valutaposisjonen må holdes innenfor 30 prosent av ansvarlig kapital. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 USD 56 (381) (419) (188) EUR 63 17 (19) (891) GBP 30 46 11 15 SEK 405 257 4 (223) DKK 1 (3) 1 (417) CHF 20 (5) 9 (523) JPY 19 (40) 135 (292) NOK 1) (4) 1 427 - - Øvrige 27 436 29 (22) Sum utenlandsk valuta 618 1 754 (249) (2 542)

1) Aksje- og rentefond denominert i NOK med utenlandsk valutaeksponering i blant annet EUR, GBP, JPY og USD.

Note 16 Finansielle derivater

Generelt om bruk av finansielle derivater Finansielle derivater er avtaler som inngås for å fastsette finansielle verdier i form av rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Tilsvarende avtaler vedrørende prising av råvarer og indekser defineres også som finansielle derivater. Derivater omfatter bytteavtaler (swapper), terminkontrakter og opsjoner samt kombinasjoner av disse, herunder også avtaler om fastsettelse av fremtidige rentebetingelser (FRAer), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og avtaler om overdragelse av verdipapirer. Finansielle derivater i DNB handles for å håndtere likviditets- og markedsrisiko som oppstår som følge av konsernets ordinære virksomhet. I tillegg benytter konsernet finansielle derivater i sin egenhandel.

"Over the counter" (OTC)-derivater er kontrakter som aktørene inngår seg i mellom utenfor børs. Kontraktene skreddersys i henhold til investors ønske både når det gjelder underliggende objekt, antall, pris, betingelser om bortfall og løpetid. Fordelen med OTC-derivater er at en kunde ikke er begrenset til standardiserte kontrakter, og kan handle nøyaktig den posisjonen som kunden ønsker. Ulempen i forhold til det standardiserte markedet er at det kan være vanskelig å finne en motpart, og å få omsatt kontraktene i annenhåndsmarkedet.

Følgende derivater benyttes for både trading- og sikringsformål i DNB-konsernet: . Terminer: en avtale om å kjøpe eller selge rentebetingelser, valutabeløp, aksjer eller råvarer på et bestemt tidspunkt i fremtiden til en på forhånd avtalt pris. Terminer er skreddersydde kontrakter handlet mellom motparter i OTC-markedet. . FRA-kontrakter: avtale om en rentesats for en fremtidig periode for et bestemt beløp. Når oppgjør skal skje, utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente. . Rentefutures: standardiserte kontrakter om mottak/leveranse av spesifiserte renteinstrumenter på spesifikke datoer til avtalte priser. Kontraktene handles over børs. Verdiene på rentefutures følger prisutviklingen på underliggende renteinstrumenter. . Swapper: transaksjoner der to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en avtalt periode. De fleste swapper er skreddersydde og handles utenfor børs. De viktigste swapformene som handles av DNB er: - renteswapper der det byttes enten fra fast til flytende rente eller fra flytende til fast rente - rente- og valutaswapper der partene bytter både valuta- og rentebetingelser - aksjeswapper der det byttes renteavkastning mot aksjeavkastning. . Opsjoner: avtaler der selgeren gir kjøperen rettighet, men ikke plikt, til enten å kjøpe (call opsjon) eller å selge (put opsjon) en spesifisert mengde av et finansielt instrument eller råvare til en på forhånd avtalt pris. Kjøper betaler en premie til selger for denne rettigheten. Opsjoner handles både som OTC-kontrakter (skreddersøm), og som standardkontrakter.

Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier fordelt på type derivat i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positiv markedsverdi blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. For nærmere beskrivelse av verdsettelse av finansielle derivater, se Regnskapsprinsipper. 150 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 16 Finansielle derivater (forts.)

DNB-konsernet 31. desember 2014 31. desember 2013 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 2 813 508 2 211 2 295 1 576 725 713 862 Swapper 1 401 958 116 982 78 953 2 386 085 80 997 38 606 OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 62 891 1 023 695 29 003 886 719 Andre OTC-kontrakter 1 687 19 0 1 562 20 0 Sum OTC-derivater 4 280 044 120 236 81 943 3 993 376 82 616 40 187 Sum børsomsatte kontrakter - futures, kjøpt og solgt 0 0 0 5 720 0 0 Sum renterelaterte kontrakter 4 280 044 120 236 81 943 3 999 095 82 616 40 187 Valutarelaterte kontrakter Terminer 150 499 8 846 2 333 1 173 804 3 088 1 461 Swapper 2 795 749 56 116 41 924 651 522 19 760 46 458 OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 68 692 972 907 52 447 628 610 Sum valutarelaterte kontrakter 3 014 940 65 934 45 165 1 877 774 23 477 48 530 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 11 737 1 956 475 779 611 949 OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 2 014 174 128 3 982 299 85 Sum OTC-derivater 13 751 2 130 603 4 761 910 1 033 Futures, kjøpt og solgt 23 777 1 1 8 089 9 11 Opsjoner, kjøpt og solgt 3 862 77 90 2 017 32 18 Sum børsomsatte kontrakter 27 639 78 91 10 106 41 29 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 41 390 2 209 694 14 867 951 1 062 Varerelaterte kontrakter Swapper 41 930 7 172 6 576 67 644 1 873 1 204 Sum varerelaterte kontrakter 41 930 7 172 6 576 67 644 1 873 1 204 Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 0 40 184 50 593 22 023 20 327 Sum finansielle derivater 7 378 304 235 736 184 971 5 959 381 130 939 111 310

Herav: Anvendt til sikringsformål 464 316 41 781 1 103 350 458 20 069 3 365 - Renteswapper 0 40 960 597 18 101 2 529 - Rente- og valutaswapper 0 820 506 1 968 835

Bruk av finansielle derivater i Markets Markets opptrer som "market maker", noe som medfører forpliktelse om å stille både salgs- og kjøpskurs i angitte opsjons-, "forward"- eller "futures"-serier med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskurs samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning. Hensikten med egenhandel i tillegg til å være "market maker", er posisjonstaging, det vil si bevisst risikotaging innen valuta-, rente- og egen- kapitalområdene for å oppnå fortjeneste som oppstår på grunn av gunstige svingninger i priser, valutakurser og indekser. Arbitrering, det vil si gevinsttaging ved svingninger i priser, kurser og indekser i samme produkt i ulike markeder, er også en del av egenhandelsvirksomheten.

Kundehandel innebærer strukturering og markedsføring av finansielle derivater til kunder slik at de kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. En stor del av derivattransaksjonene relaterer seg til slik kundehandel.

DNB benytter rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2014 var det en økning i verdien på 394 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenlignet med en nedgang i verdien på 1 364 millioner kroner (negativ resultateffekt) i 2013.

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note 14 Rentefølsomhet og 15 Valutaposisjoner. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 151

Note 16 Finansielle derivater (forts.) Bruk av finansielle derivater i DNB Boligkreditt Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Boligkreditt er å avdekke og redusere valuta- og renterisiko.

Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note 5 Risikostyring og 13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note 6 Kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

Note 17 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB-konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper samt filialer og datterbanker i utlandet. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder.

Styret har vedtatt interne rammer som legger begrensninger på kortsiktige netto likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Det foretas stress- testing på ulike løpetider for bankspesifikk krise, systemkrise og en kombinasjon av dette, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til kunder i det alt vesentlige skal finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. De langsiktige innlånene tas hovedsakelig opp i form av ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett. Innskuddsdekningen i konsernet utgjorde 65,4 prosent ved utgangen av 2014, opp fra 64,7 prosent ett år tidligere. Innskuddsdekningen i DNB Bank ASA utgjorde 124,8 prosent ved utgangen av 2014.

De kortsiktige markedene for innlån var gjennomgående gode gjennom hele året, og det er nå mindre prisforskjell på de beste og de nest beste bankene. Også i markedene for langsiktige innlån var tilgangen svært god gjennom året. Prisene på langsiktig finansiering bedret seg i løpet av året, og kostnadene knyttet til nye innlån i form av obligasjoner med fortrinnsrett (OmF) hadde en spesielt gunstig utvikling etter at den europeiske sentralbanken (ECB) presenterte sitt Covered Bond Purchase-program som et av flere stimuleringstiltak for europeisk økonomi.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio, LCR, for alle valutaer samlet holdt seg stabilt over 100 prosent gjennom året. Ved utgangen av 2014 viste LCR totalt 135 prosent, og 130 og 190 prosent for henholdsvis euro og USD.

Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån og obligasjoner med fortrinnsrett var 4,3 år ved utgangen 2014, uendret fra året før. DNB tilstreber en jevn fordeling av forfallsstrukturen for innlånene over kommende femårsperiode. 152 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 17 Likviditetsrisiko (forts.)

Restløpetid per 31. desember 2014 1) DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 58 506 58 506 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 282 050 62 797 6 091 22 376 13 373 325 Utlån til kunder 159 915 86 886 78 234 292 100 822 348 (2 139) 1 437 344 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 90 640 3 600 17 765 119 424 31 864 263 293 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 500 6 865 30 020 79 246 116 631 Aksjer 0 32 745 32 745 Andre eiendeler 2 774 831 0 3 605 Sum 591 111 156 556 108 954 464 750 933 470 30 606 2 285 448 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 202 809 4 893 3 130 3 335 33 214 201 Innskudd fra kunder 941 120 941 120 Verdipapirgjeld 63 553 99 163 107 084 324 693 180 111 774 604 Annen gjeld m.v. 1 002 4 036 267 5 305 Ansvarlig lånekapital 4 937 18 747 4 792 28 476 Sum 1 208 483 108 092 115 419 346 775 184 937 1 963 705 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 626 933 526 125 335 505 482 062 258 019 2 228 644 Utstrømmer 608 274 518 659 332 828 494 515 267 354 2 221 630 Finansielle derivater netto oppgjør 1 958 1 677 4 168 21 846 14 968 44 617 Sum finansielle derivater 20 616 9 143 6 845 9 392 5 634 51 631

Restløpetid per 31. desember 2013 1) DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 166 019 477 675 167 170 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 147 504 27 790 5 606 180 900 Utlån til kunder 132 158 73 791 71 527 263 917 801 616 (2 315) 1 340 695 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 13 481 45 579 38 248 122 759 37 625 257 693 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 793 1 897 26 351 29 181 94 660 152 883 Aksjer 46 312 46 312 Andre eiendeler 2 917 805 3 722 Sum 459 955 152 452 142 406 416 662 933 902 43 997 2 149 375 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 179 437 25 457 16 938 12 347 234 179 Innskudd fra kunder 867 487 867 487 Verdipapirgjeld 84 501 85 291 63 427 291 017 170 595 694 831 Annen gjeld m.v. 581 4 009 272 4 861 Ansvarlig lånekapital 310 21 337 4 011 25 658 Sum 1 132 317 114 757 80 637 324 701 174 606 1 827 017 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 768 974 365 380 223 961 487 327 265 834 2 111 475 Utstrømmer 771 544 365 767 224 852 493 183 271 768 2 127 115 Finansielle derivater netto oppgjør 1 039 1 482 4 375 21 259 15 746 43 902 Sum finansielle derivater (1 531) 1 095 3 484 15 402 9 813 28 262

1) Inkluderer ikke nominelle fremtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Udisponerte kreditter m.v. under 1 år 259 843 384 750 Udisponerte kreditter m.v. over 1 år 351 903 199 883 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 153

Note 18 Forsikringsrisiko FORSIKRINGSRISIKO I LIVSFORSIKRING Risiko i DNB Livsforsikring AS består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene, se beskrivelse i note 13-15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet.

Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen, og forpliktelser til forsikringstagere DNB-konsernet 1) Forsikringsforpliktelser Forpliktelser til Beløp i millioner kroner kunder bærer risikoen forsikringstagere Balanse per 31. desember 2012 28 269 221 185 Innskudd 4 585 13 394 Avkastning 4 594 11 245 Mottatte reserver 621 733 Avgitte reserver 930 1 591 Forsikringsytelser 1 134 12 548 Øvrige endringer (492) (1 513) Balanse per 31. desember 2013 35 512 230 906 Innskudd 5 361 12 730 Avkastning 3 008 11 673 Mottatte reserver 1 574 703 Avgitte reserver 1 034 24 772 Forsikringsytelser 1 072 12 675 Øvrige endringer (483) (1 764) Balanse per 31. desember 2014 42 866 216 799

1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring.

Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregningsrente for å fastsette avsetninger og premier. Høyeste beregningsrente fastsettes av Finanstilsynet. Denne renten benevnes ofte som grunnlagsrenten og er for nye forsikringskontrakter 2,0 prosent. Grunnlagsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten over- skuddsdeling og med årlig reprising.

Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opp- hører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Kunden betaler for- skuddsvis en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet for å endre premien årlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan selskapet anvende tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ettårige avtaler med uføre- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet.

Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opp- hørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet.

Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inngår som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. 154 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)

Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon.

Kontrakter i investeringsvalgsporteføljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp.

Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter.

Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014 DNB-konsernet 1) Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings- pensjons- Kapital- livs- Skade- Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2014 2013 Premiereserver 169 056 16 057 3 607 35 036 20 817 215 0 244 789 251 250 Tilleggsavsetninger 3 396 333 160 1 127 397 0 0 5 413 4 916 Kursreguleringsfond 2 191 35 47 477 214 1 (35) 2 930 2 735 Erstatningsavsetning 184 0 12 191 358 569 1 403 2 716 2 638 Premiefond 2 339 1 035 13 139 0 0 0 3 526 4 599 Pensjonistenes overskuddsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Supplerende avsetninger 7 0 0 0 0 0 0 7 16 Andre tekniske avsetninger 0 0 0 0 0 0 284 284 264 Forpliktelser til forsikringstagere 177 174 17 460 3 839 36 970 21 785 785 1 652 259 666 266 418 Merverdier obligasjoner som holdes til forfall 2) 12 568 5 369

1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring. 2) Merverdier på sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall, inngår ikke i balanseførte verdier.

Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet.

Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring AS er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personal- forsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet god- skrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond.

Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og avgangsrisiko avviker fra det som er forutsatt i beregningsgrunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevningsfondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008.

Risiko for DNB Livsforsikring AS knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre ut- betalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd på fremtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 155

Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)

DNB Livsforsikring AS forsterket premiereservene med totalt 2,9 milliarder kroner i 2014 som følge av økt levealder. Totalt avsetningsbehov for eksisterende portefølje utgjorde 12,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Hele renteresultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon i perioden 2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig. Gjenstående avsetningsbehov per 31. desember 2014 utgjør 5,3 milliarder kroner. Finanstilsynet har godkjent en formell opptrappingsperiode fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020 hvor det stilles krav om at minst 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal dekkes av egenkapitalen. Basert på gjeldende forventninger om bokført avkastning i perioden frem mot 31. desember 2020 forventes det at selskapet bidrag vil utgjør omlag 25 prosent av totalt avsetningsbehov. Selskapets bidrag vil fordeles lineært over opptrappingsperioden på sju år. Øvrig avsetningsbehov vil bli finansiert av kundeoverskudd, forutsatt tilstrekkelig avkastning i perioden.

Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortløpende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter.

For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at DNB Livsforsikring AS står ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense.

For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre, kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risikoklasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde.

DNB Livsforsikring AS har sin hovedvirksomhet i Norge. I dette markedet er porteføljen godt diversifisert og uten vesentlig geografisk eller bransjemessig konsentrasjon av risiko.

Risikoresultat Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2014 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene. Kostnaden ved omlegging til nytt beregningsgrunnlag for rente-, pensjons- og foreningsforsikringer er ført under “Annet”. DNB Livsforsikring Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring bransjer 2014 2013 Risikoresultat Risikoresultat i 2014 *) 388 144 14 77 84 (1) 706 Risikoresultat i 2013 413 (57) (4) (8) 90 19 452 Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 2014 5 prosent reduksjon i dødelighet (20) (9) (1) (10) 2 3 (36) (33) 10 prosent økning i uførhet (132) (18) (1) (9) (7) (15) (181) (188)

*) Herav: Dødsrisiko (20) 25 9 (1) 58 1 72 149 Opplevelsesrisiko (11) 57 (3) 20 (1) (2) 59 (169) Uførhet 356 85 10 61 20 2 534 449 Personalforsikring 69 0 0 0 6 0 75 72 Annet (5) (23) (1) (3) 1 (1) (34) (49)

Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. For kollektiv pensjonsforsikring og individuelle kontrakter solgt etter 1. januar 2008 vil økt premiereservekrav kunne finansieres av årets risikoresultat, eller av årets og fremtidig avkastningsresultat. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 kan økt premiereservekrav finansieres av resultat til fordeling, eller av fremtidig resultat til fordeling. 156 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 18 Forsikringsrisiko (forts.) Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve. DNB Livsforsikring Effekt på brutto Beløp i millioner kroner Endring i prosent premiereserve Dødelighet -5 +1 955 Uførhet +10 +2 289

Dødelighet og uførhet Tabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig ektefellepensjon på 10 000 kroner fra hovedforsikredes død frem til ektefelle er 77 år som er angitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon med 12 måneders karens på 10 000 kroner frem til 67 år som er angitt. Alle premier knyttet til individuell uførepensjon er kjønnsnøytrale.

DNB Livsforsikring Menn Kvinner Beløp i millioner kroner 30 år 45 år 60 år 30 år 45 år 60 år Individuell livsforsikring 84 216 924 84 216 924 Individuell uførekapital 289 993 0 289 993 0 Individuell uførepensjon 490 1 433 4 301 490 1 433 4 301

Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 14 106 447 12 63 184 Uførepensjon innen kollektiv pensjon 256 456 1 230 370 1 146 2 141

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefonds har selskapet en samlet gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.

Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premiereserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres gradvis hvert år.

DNB Livsforsikring Prosent 2014 2013 2012 2011 Kollektiv pensjon, privat sektor 3,2 3,3 3,4 3,4 Kollektiv pensjon, offentlig sektor 2,9 2,9 3,0 3,1 Individuell pensjon 3,4 3,4 3,4 3,5 Individuell kapital 2,3 2,6 2,7 2,7 Kollektiv foreningspensjon 4,0 4,1 4,1 4,1 Totalt 3,2 3,2 3,3 3,3

Tilstrekkelighetstest Selskapet har i henhold til IFRS 4 vurdert om selskapets avsetninger står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Dersom testen viser at premiereservene er for lave til å bære de fremtidige forpliktelsene selskapet har, skal differansen regnskapsføres ved testtidspunktet. Tilstrek- kelighetstesten blir gjennomført kvartalsvis.

Alle pristariffer som selskapet benytter, baserer seg på erfaringer innen produktsegment eller bransje. Produkter vil dermed kunne ha forskjellige grunnlagsrenter, dødelighets- og uførhetsantagelser, samt forskjellige omkostninger. Tilstrekkelighetstesten vurderer marginene i tariffene samt framtidig oppreserveringsbehov knyttet til langt liv.

Tilstrekkelighetstesten beregnes basert på nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer knyttet til forsikringskontraktene, neddiskontert med en spotrentekurve. Rentekurven beregnes med basis i observerbare norske swap-renter. Til å estimere rentekurven utover 10 år, benyttes Smith Wilson-modell og det antas at spot rente konvergerer mot et langsiktig makroøkonomisk rentepunkt. Tilstrekkelighetstesten er følsom for endringer i rentekurven samt forutsetninger om oppreservering til langt liv.

Tilstrekkelighetstesten indikerte ikke behov for ytterligere avsetninger for forpliktelser overfor forsikringstagerne per 31. desember 2014. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 157

Note 18 Forsikringsrisiko (forts.) Soliditetskapital Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån, fondsobligasjoner og merverdier på obligasjoner som holdes til forfall. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet og deler av sikkerhetsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastningsgarantien på forsikringsmidlene.

DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kursreguleringsfond 2 930 2 735 Tilleggsavsetninger 5 413 4 916 Sikkerhetsfond 222 205 Risikoutjevningsfond 1 253 1 013 Egenkapital 19 584 16 836 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 1 435 1 335 Merverdi obligasjoner som holdes til forfall 12 568 5 369 Sum soliditetskapital 43 406 32 409 Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene 1) 6 810 7 350

1) Avkastningsgaranti knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden.

Kapitaldekning Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. Livsfor- sikringsselskapene er underlagt krav om minstenivå for kapitaldekning på 8 prosent. DNB Livsforsikring AS hadde ved utgangen av 2014 en kapitaldekning på 21,9 prosent, mot 18,8 prosent ved utgangen av 2013. Kjernekapitaldekningen utgjorde 20,5 prosent, mot 17,6 prosent ett år tidligere.

Risikovektet volum og ansvarlig kapital DNB Livsforsikring 31. desember 2014 31. desember 2013 Bokført Vektet Bokført Vektet Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Sum eiendeler 287 929 89 085 290 652 95 119 Ansvarlig kapital Kjernekapital 18 288 16 780 Netto tilleggskapital 1 210 1 110 Finansfradrag 0 0 Tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889 Kapitaldekningskrav 7 127 7 609 Overdekning 12 371 10 280

Solvensmarginkapital Solvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser. Kravet til livsforsikringsselskapenes solvensmarginkapital er regulert i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital, fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995.

DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889 Tilleggsavsetninger (50 prosent) 2 707 2 458 Risikoutjevningsfond (50 prosent) 626 506 Sikkerhetsavsetning i skadeforsikring (utover 55 prosent av minstekrav) 100 92 Solvensmarginkapital 22 931 20 946 Solvensmarginkrav 9 353 10 100 158 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 18 Forsikringsrisiko (forts.) FORSIKRINGSRISIKO I SKADEFORSIKRING DNB Skadeforsikring AS distribuerer skadeforsikringsprodukter primært gjennom salgskanalen i DNB-konsernet. Premieporteføljen er i all hovedsak knyttet til personmarkedet, og utgjorde 1 996 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Risiko i DNB Skadeforsikring omfatter forsikrings-, markeds-, motparts-, operasjonell og forretningsrisiko. Forsikringsrisikoen omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger. I tillegg inkluderes risikoen for at selskapet ikke har avsatt tilstrekkelig skadereserver for inntrufne skader. Erstatningsbeløpene påvirkes av flere faktorer, blant annet av store skader, skadefrekvens og inflasjon. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. En varig endring av skadefrekvensen, som for eksempel endret kundeadferd og nye skadetyper, vil ha størst påvirkning på lønnsomheten. Mangel på risikospredning når det gjelder risikotype og forsikringssum, geografisk plassering og art av virksomhet som forsikringen dekker kan også ha negativ innvirkning på forsikringsrisikoen.

DNB Skadeforsikring har etablert et reassuranseprogram for å bidra til at resultateffekten av spesielt store skader utjevnes. Programmet er tilpasset selskapets totalrisiko, det vil si summen av forsikrings-, markeds-, motparts- og operasjonell risiko. Risikoutnyttelsen måles opp mot både gjeldende Solvens I-regelverk og det kommende Solvens II-regelverket.

DNB Skadeforsikring hadde i 2014 et reassuranseprogram (excess of loss-program) som dekket enkeltskader og hendelser over gitte størrelser innenfor de ulike produktgruppene. Programmet var tilpasset risikoprofilen i porteføljen, og var fordelt på flere reassurandører for å redusere motpartsrisikoen.

Forsikringsrisikoen overvåkes kontinuerlig gjennom oppfølging av lønnsomhet på alle produkter og kvartalsvis risikomåling. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 159

Note 19 Netto renteinntekter

DNB-konsernet 2014 2013 Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert virkelig amortisert Beløp i millioner kroner verdi kost 1) Totalt verdi kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 511 303 1 814 1 058 240 1 299 Renter av utlån til kunder 4 038 48 100 52 139 4 734 47 284 52 019 Renter av nedskrevne engasjementer 0 643 643 0 682 682 Renter av sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 4 419 0 4 419 4 373 0 4 373 Renter av sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall - 659 659 - 944 944 Etableringsprovisjoner m.v. 5 312 316 8 321 329 Andre renteinntekter (1 181) 2 637 1 456 (1 152) 1 911 759 Sum renteinntekter 8 792 52 654 61 445 9 021 51 383 60 404 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 1 411 344 1 755 2 065 309 2 374 Renter på innskudd fra kunder 617 13 209 13 827 850 13 776 14 626 Renter på verdipapirgjeld 3 149 9 485 12 633 3 373 8 757 12 130 Renter på ansvarlig lånekapital 44 528 572 52 401 453 Banksikringsfondsavgift - 780 780 - 754 754 Andre rentekostnader 2) (814) 205 (608) (336) 212 (125) Sum rentekostnader 4 407 24 552 28 959 6 002 24 209 30 212 Netto renteinntekter 4 385 28 102 32 487 3 018 27 174 30 192

1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av inngåtte renteswapper. Derivater blir vurdert til virkelig verdi.

Note 20 Renter på enkelte balanseposter

DNB-konsernet 1) Gjennomsnittlig rente i prosent 2) Gjennomsnittlig volum i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,34 0,27 527 384 474 955 Utlån til kunder 3,84 3,99 1 373 168 1 322 447 Sertifikater og obligasjoner 2,34 2,43 189 141 179 832 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0,60 0,76 291 075 312 183 Innskudd fra kunder 1,41 1,58 977 967 923 892 Verdipapirgjeld 1,67 1,72 756 576 706 504

1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring. 2) Gjennomsnittlig rente i prosent er beregnet som samlet rentebeløp i kroner for de konkrete produkter sett i forhold til den tilhørende gjennomsnittlige kapitalen. 160 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 21 Netto provisjonsinntekter

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Provisjonsinntekter fra betalingsformidling 3 476 3 330 Provisjonsinntekter fra fondsforvaltning 1 259 1 119 Provisjonsinntekter fra verdipapirtjenester 353 320 Provisjonsinntekter fra verdipapiromsetning 350 262 Emisjonsinntekter 740 497 Interbankprovisjoner 35 37 Provisjonsinntekter fra kredittformidling 630 473 Provisjonsinntekter fra salg av forsikringsprodukter 2 800 2 810 Andre provisjonsinntekter fra eiendomsomsetning 1 095 1 144 Andre provisjonsinntekter 829 923 Sum provisjonsinntekter m.v. 11 565 10 916

Provisjonskostnader ved betalingsformidling 1 341 1 225 Provisjonskostnader ved fondsforvaltning 225 179 Provisjonskostnader ved verdipapirtjenester 160 134 Interbankprovisjoner 67 73 Provisjonskostnader ved kredittformidling 56 102 Provisjonskostnader ved salg av forsikringsprodukter 131 85 Andre provisjonskostnader ved banktjenester 617 581 Sum provisjonskostnader m.v. 2 597 2 379 Netto provisjonsinntekter 8 969 8 537

Note 22 Andre inntekter

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inntekter fra leide/eide lokaler 92 69 Inntekter fra investeringseiendommer 250 239 Salgsinntekter 110 107 Øvrige driftsinntekter 729 729 Sum andre inntekter 1 182 1 144 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 161

Note 23 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Valuta og finansielle derivater 236 3 418 Sertifikater og obligasjoner 1 486 (868) Aksjer (30) (1) Andre finansielle eiendeler 3 (24) Finansiell gjeld (1) 171 Netto gevinster på finansielle instrumenter, trading 1 694 2 695 Utlån til virkelig verdi 1 555 1 Sertifikater og obligasjoner 1 623 31 Aksjer 141 733 Finansiell gjeld (1 478) 259 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 1 842 1 024 Finansielle derivater, sikring 15 087 (1 029) Finansielle eiendeler, sikret (0) (9) Finansiell gjeld, sikret (14 605) 1 112 Netto gevinster sikrede poster 1) 2) 482 74 Finansielle garantier 879 828 Mottatt utbytte 420 411 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 317 5 032

1) For finansiell gjeld som er sikret vurderes den sikrede risikoen til virkelig verdi, mens resten av instrumentet vurderes til amortisert kost. Sikringsderivater vurderes til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. 2) DNB-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DNB Boligkreditt og DNB Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet.

Note 24 Lønn og andre personalkostnader

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Lønnskostnader *) 7 959 7 892 Arbeidsgiveravgift 1 146 1 127 Pensjonskostnader 1) 899 787 Omstillingskostnader 1) 239 776 Andre personalkostnader 628 724 Sum lønn og andre personalkostnader 10 872 11 307

*) Herav: Ordinær lønn 6 336 6 412 Resultatbasert lønn 1 349 1 280

1) Med bakgrunn i restruktureringsprosessen i DNB ble det kostnadsført avsetninger for restrukturering i 2013. Det er samtidig beregnet en avkortning av pensjonsforpliktelsen for ansatte som har fått virkemiddelpakker, og dette har gitt en redusert pensjonskostnad. 162 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 25 Andre kostnader

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Honorarer 1) 1 391 1 164 IT-kostnader 2 223 2 346 Porto og telekommunikasjon 297 303 Rekvisita 101 90 Markedsføring og informasjon 863 847 Reisekostnader 258 229 Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester 231 143 Opplæring 61 49 Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) 1 284 1 364 Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar 103 130 Øvrige driftskostnader 3) 834 1 184 Sum andre kostnader 7 645 7 850

1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 890 millioner kroner i 2014 og 658 millioner i 2013. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 918 millioner kroner i 2014 og 989 millioner i 2013. 3) I 2014 ble det tilbakeført avsetninger på 73 millioner kroner. I 2013 ble det tilbakeført avsetninger på 157 millioner kroner. I 2013 ble det resultatført 450 millioner kroner i forbindelse med dommen i Høyesterett knyttet til enkelte lånefinansierte strukturerte produkter.

Note 26 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 1)

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler 1 348 1 271 Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler 701 700 Nedskrivning aktivert systemutvikling 2) 4 501 Goodwillnedskrivninger 3) 5 57 Øvrige nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 99 188 Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 2 158 2 719

1) Se note 41 Immaterielle eiendeler og note 43 Varige driftsmidler. 2) For året 2013 ble det resultatført nedskrivninger på balanseført systemutvikling i Baltikum med 500 millioner kroner. 3) For året 2014 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 5 millioner kroner i DNB Eiendom. For året 2013 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 57 millioner kroner i JSC DNB Bank. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 163

Note 27 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet hadde frem til utgangen av 2010 ytelsesbasert tjenestepensjon for alle ansatte i Norge i form av en kollektiv pensjonsforsikring dekket i DNB Livsforsikring. Pensjonsytelsene omfattet alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon og supplerte ytelsene fra Folketrygden. Full pensjon krevde en opptjeningstid på 30 år og ga rett til alderspensjon på differansen mellom 70 prosent av lønn og beregnet ytelse fra Folketrygden. Ordningen oppfylte kravene i Lov om foretakspensjon.

Ytelsespensjonsordningen for alders- og uførepensjon for ansatte i Norge ble lukket per 31. desember 2010. Fra 1. januar 2011 inngår nyansatte i en innskuddspensjonsordning for alderspensjon og en ytelsespensjonsordning for uføredekninger. Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G, folketrygdens grunnbeløp. Premiesatsene for innskuddspensjonen følger lovens tidligere maksimum: . Lønn tilsvarende 1 til 6 ganger G: 5 prosent . Lønn tilsvarende 6 til 12 ganger G: 8 prosent

I tillegg er om lag 420 ansatte fra tidligere Postbanken dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Konsernet har også forpliktelser knyttet til lønn over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, G, og avtaler om førtidspensjonering. Pensjons- forpliktelsene knyttet til lønn over 12G og førtidspensjonering finansieres over driften i selskapene. Topplønnspensjonsordningen ble lukket for medarbeidere ansatt etter 30. juni 2008. Ytterligere begrensninger ble foretatt per 30. april 2011. De som på det tidspunktet ikke hadde lønn over 12G kan ikke komme inn i ordningen selv om de på et senere tidspunkt passerer 12G i lønn. Fra 1. juli 2011 er ansatte med lønn over 12G dekket av en egen dødsrisikoforsikring som utgjør 2,9 ganger årslønn, maksimert til 80G.

Fra 1. januar 2011 opphørte pensjonsdekningene for ektefelle- og barnepensjon. Disse ble erstattet av økt forsørger- og barnetillegg i gruppe- livsforsikringen fra samme tidspunkt. For ansatte som er født før 1. januar 1956 og som dør som pensjonist vil det fortsatt være ektefelle- pensjonsdekning.

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut fra AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Premien for 2015 er fastsatt til 2,5 prosent (2014: 2,4 prosent). Alle norske selskaper i DNB-konsernet er tilsluttet privat AFP-ordning. For medlemmer i Statens Pensjonskasse vil AFP-ordningen videreføres uendret i 2015.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 136 millioner kroner av konsernets samlede pensjonskostnad på 899 millioner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser:

Økonomiske forutsetninger DNB-konsernet Kostnader Forpliktelser Prosent 2014 2013 31.12.14 31.12.13 Diskonteringsrente 4,00 3,80 2,40 4,00 Forventet lønnsregulering 3,75 3,50 2,75 3,75 Forventet G-regulering 3,50 3,25 2,50 3,50 Forventet pensjonsregulering 0,60 0,50 0,50 0,60 Uttakstilbøyelighet AFP Faktisk uttak Faktisk uttak Faktisk uttak Faktisk uttak Demografiske forutsetninger om dødelighet 1) K2013 K2013 K2013 K2013

1) Konsernets pensjonskostnader og -forpliktelser er basert på dødelighetsgrunnlaget K2013, beste estimat. Grunnlaget er utarbeidet av Finans Norge. K2013 er et oppdatert tariffgrunnlag for statistiske forutsetninger om befolkningsdødelighet. 164 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 27 Pensjoner (forts.)

Pensjonskostnader DNB-konsernet 2014 2013 Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening 431 62 493 466 58 524 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 540 69 609 490 65 555 Beregnet avkastning på pensjonsmidlene (488) 0 (488) (457) 0 (457) Avkorting (92) (1) (94) (177) (10) (187) Administrasjonskostnader 7 0 7 4 0 4 Sum ytelsesbaserte ordinger 399 129 527 326 113 439 Avtalefestet pensjon, ny ordning 93 97 Risikopremie 78 75 Innskuddsbaserte ordninger 200 175 Netto pensjonskostnader 899 787

Pensjonsforpliktelser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inngående balanse 15 621 15 248 Årets opptjening 493 499 Årets rentekostnad 609 555 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 3 112 682 Planendring (88) 0 Avkorting (75) (651) Utbetaling til pensjonister (859) (788) Valutakurseffekter 128 76 Utgående balanse 18 941 15 621

Pensjonsmidler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inngående balanse 11 649 11 365 Beregnet avkastning 496 457 Aktuariell gevinst/(tap), netto 213 46 Avkorting (75) (466) Innbetaling premier 1 106 705 Utbetaling pensjoner (540) (527) Administrasjonskostnader (7) (10) Valutakurseffekter 103 80 Utgående balanse 12 945 11 649

Netto pensjonsforpliktelser 5 996 3 972

Herav: Balanseført ytelsesbasert pensjonsforpliktelse 6 006 4 001 Balanseført ytelsesbaserte pensjonseiendeler 9 29

Premieoverføringer i 2015 anslås til 848 millioner kroner. Utbetalinger over drift forventes å utgjøre 110 millioner kroner.

Effekter ført over totalresultatet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2013 1 750 (141) 1 609 Estimatavvik - endring diskonteringsrente 3 611 442 4 053 Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsforpliktelser (948) (140) (1 089) Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsforpliktelser 282 (132) 151 Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsmidler 117 0 117 Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsmidler (426) 0 (426) Forvaltningskostnader 96 0 96 Sum avvik ført over totalresultatet 2 732 170 2 902 Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2014 4 482 29 4 511

Historisk utvikling DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.12 01.01.12 31.12.11 31.12.10 Brutto pensjonsforpliktelser 1) 18 941 15 621 15 248 18 715 18 715 16 129 Brutto pensjonsmidler (12 945) (11 649) (11 365) (10 727) (10 727) (10 178) Ikke-regnskapsførte forpliktelser (5 035) (2 754) Netto balanseførte pensjonsforpliktelser 5 996 3 972 3 883 7 988 2 953 3 197

1) Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 165

Note 27 Pensjoner (forts.)

Medlemmer DNB-konsernet 31.12.14 31.12.13 Antall personer som er med i pensjonsordningene - i ytelsesordninger 6 961 7 873 - pensjonister og uføre 6 683 6 363 - med innskuddspensjon 2 927 2 351

Plassering av pensjonsmidlene Den sikrede pensjonsordningen i Norge er i hovedsak forsikret i DNB Livsforsikring AS og pensjonsmidlene er således knyttet til en forsikrings- polise. Det er knyttet en rentegaranti til forsikringen som innebærer at det er DNB Livsforsikring som har risiko for avkastningen på pensjonsmidlene.

Tabellen nedenfor viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene i de kollektive pensjonsordningene som administreres av DNB Livsforsikring. DNB Livsforsikring administrerer 10 703 millioner kroner av konsernets totale pensjonsmidler.

DNB-konsernet Prosent 31.12.14 31.12.13 Aksjer, norske 1,2 0,8 Aksjer, internasjonale 9,5 6,9 Obligasjoner til virkelig verdi, norske 9,5 9,9 Obligasjoner til virkelig verdi, internasjonale 4,4 5,3 Pengemarked 19,7 22,2 Obligasjoner, holdes til forfall 39,4 40,0 Eiendom 14,2 14,0 Annet 2,1 1,0 Sum 100,0 100,0

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2014, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. DNB-konsernet Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1 % -1 % +1 % -1 % +1 % 0% reg. +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 12-14 14-16 7-9 6-9 10-11 5 4 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-18 23-24 11-13 10-11 10-11 4-6 4 3

Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. Ett prosentpoengs reduksjon i diskonteringsrenten vil gi en økning i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 14 til 16 prosent og en økning i pensjonskostnaden på 23 til 24 prosent. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil medføre en økning i pensjonsforpliktelsen og i pensjonskostnaden.

Note 28 Antall ansatte/årsverk

DNB-konsernet 2014 2013 Antall ansatte per 31. desember 12 064 12 452 - herav antall ansatte i utlandet 3 312 3 533 Antall årsverk per 31. desember 11 643 12 016 - herav antall årsverk i utlandet 3 253 3 481 Gjennomsnittlig antall ansatte 12 165 13 091 Gjennomsnittlig antall årsverk 11 735 12 642 166 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 29 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Betalbar skatt 2 822 3 503 Endring utsatt skatt 3 641 1 699 Sum skattekostnad 6 463 5 202

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 27 102 22 709 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 27 % (28 % i 2013) 7 318 6 359 Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 103 94 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer (188) (155) Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) (340) (997) Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader (282) 136 Skatteeffekt av fremførbare underskudd som ikke er balanseført 2) (7) 23 Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt 3) 0 (91) Skatt vedrørende tidligere år (141) (166) Skattekostnad på driftsresultat før skatt 6 463 5 202 Effektiv skattesats 24 % 23 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Pensjoner (802) (168) Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet (1 674) (435) Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat (2 476) (603)

1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. 2) Utsatt skatt for skattereduserende forskjeller (hovedsakelig fremførbare underskudd) i datterselskaper blir ikke balanseført med mindre konsernet kan sannsynliggjøre fremtidig utnyttelse av disse skatteposisjonene. 3) Satsen for inntektsskatt er 27 prosent i Norge i 2014. Skattesatsen ble endret fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2014. Utsatt skatt per årsslutt 2013 er beregnet på grunnlag av 27 prosent skatt. Effekten av omvurdering av inngående balanse utsatt skatt fra 28 til 27 prosent er innregnet i skattekostnad ved utsatt skatt i 2013. Effekten av endret skattesats vil som følge av dette fremkomme som en avstemmingspost i avstemming av forventet 28 prosent skattekostnad mot driftsresultat før skatt i 2013.

Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land Konsernet driver virksomhet i forskjellige land med ulik skattesats fra Norge (27 prosent).

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.

Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge er 27 prosent for inntektsåret 2014. Virksomhet utenfor Norge er underlagt varierende skattesatser, avhengig av lokale skatteregler i det land der virksomheten utøves. Virksomhet utenfor Norge skattlegges effektivt med skattesatser varierende fra 12 prosent til 55 prosent. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 27 prosent. Samlet forventes over tid en effektiv skattesats på ca. 25,5 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra fremførbare underskudd medført variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen, mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 167

Note 29 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) DNB-konsernet Det beregnes 27 prosent utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller (Norge) Beløp i millioner kroner 2014 2013 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (2 101) (698) Endring ført mot ordinært resultat (3 641) (1 699) Endring ført mot øvrige resultatelementer 802 168 Omregningsdifferanser på utsatt skatt 135 128 Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 805) (2 101)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Utsatt skattefordel Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (6) (25) Sertifikater og obligasjoner (15) 0 Verdipapirgjeld (7) 0 Finansielle derivater (27) (21) Øvrige finansielle instrumenter 9 0 Netto pensjonsforpliktelser 110 58 Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 610 583 Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 539 509 Sum utsatt skattefordel 1 213 1 104 Utsatt skatt Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 448 1 192 Sertifikater og obligasjoner 5 887 3 278 Verdipapirgjeld (10 663) (4 860) Finansielle derivater 15 969 4 488 Øvrige finansielle instrumenter 736 474 Netto pensjonsforpliktelser (1 572) (1 057) Netto andre skatteøkende midlertidige forskjeller 453 154 Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag (6 240) (464) Sum utsatt skatt 6 018 3 205

Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller Beløp i millioner kroner 2014 2013 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 237 312 Sertifikater og obligasjoner 1) 2) 2 624 3 807 Verdipapirgjeld 1) 2) (5 796) 2 273 Finansielle derivater 1) 2) 11 508 (5 210) Øvrige finansielle instrumenter 1) 2) 232 63 Pensjoner 235 180 Andre midlertidige forskjeller 372 (229) Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 2) (5 771) 503 Utsatt skatt 3 641 1 699

1) En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet vurdert til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utlignes over tid. 2) Store endringer i valutakursnivåer i 2014 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.

Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper. 168 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 29 Skatt (forts.)

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til fremføring DNB-konsernet 31. desember 2014 31. desember 2013 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført Beløp i millioner kroner fremførbare grunnlag for utsatt fremførbare grunnlag for utsatt Underskudd til fremføring underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Norge 22 794 22 794 6 153 302 302 82 Latvia 2 020 365 99 2 204 337 91 Litauen 547 195 53 610 241 65 Danmark 2 419 1 436 388 2 260 1 307 353 Sverige 20 20 5 254 254 56 Sum fremførbare underskudd og utsatt skattefordel 27 800 24 810 6 697 5 630 2 441 647

Kreditskatt til fremføring 1) 82 326 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til fremføring 6 779 973

1) All kreditskatt til fremføring vedrører norske skattesubjekter.

Balanseføring av utsatt skatt Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt knyttet til fremførbart underskudd/ubenyttet kreditskatt innenfor skattekonsern vil kunne benyttes ved bruk av konsernbidrag. Utsatt skatt på midlertidige forskjeller innen samme skattekonsern blir utlignet og nettoført.

Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2014 DNB-konsernet Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle virkelig verdi over resultatet derivater instrumenter Finansielle Bestemt regn- brukt som vurdert til instrumenter skapsført til sikrings- amortisert som holdes Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 515 15 034 42 956 58 505 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 340 082 15 032 18 295 373 409 Utlån til kunder 8 120 101 264 1 329 456 1 438 839 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 123 500 144 803 268 302 Aksjer 7 989 18 880 26 870 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 42 866 42 866 Finansielle derivater 193 955 41 781 235 736 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 118 667 Andre eiendeler 27 855 27 855 Sum finansielle eiendeler 674 161 337 879 41 781 1 418 561 118 667 2 591 050 Gjeld til kredittinstitusjoner 183 865 2 708 27 641 214 214 Innskudd fra kunder 48 209 1 466 891 859 941 534 Finansielle derivater 183 868 1 102 184 971 Verdipapirgjeld 206 669 81 399 523 957 812 025 Annen gjeld 50 31 858 31 908 Ansvarlig lånekapital 1 261 28 058 29 319 Sum finansiell gjeld 2) 622 662 86 834 1 102 1 503 373 0 2 213 971

1) Inkluderer sikret gjeld. 2) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 82 798 millioner kroner. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 169

Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)

Per 31. desember 2013 DNB-konsernet Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle virkelig verdi over resultatet derivater instrumenter Finansielle Bestemt regn- brukt som vurdert til instrumenter skapsført til sikrings- amortisert som holdes Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 73 897 266 93 008 167 171 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 166 158 313 14 411 180 882 Utlån til kunder 3 604 123 597 1 213 630 1 340 831 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 116 119 161 645 277 764 Aksjer 9 743 20 082 29 826 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 35 512 35 512 Finansielle derivater 110 870 20 069 130 939 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 152 883 152 883 Andre eiendeler 30 806 30 806 Sum finansielle eiendeler 480 392 341 416 20 069 1 351 855 152 883 2 346 614 Gjeld til kredittinstitusjoner 172 597 37 235 24 386 234 219 Innskudd fra kunder 54 943 3 496 809 465 867 904 Finansielle derivater 107 945 3 365 111 310 Verdipapirgjeld 181 989 68 716 460 850 711 555 Annen gjeld 83 0 31 850 31 934 Ansvarlig lånekapital 1 252 25 025 26 276 Sum finansiell gjeld 2) 517 558 110 698 3 365 1 351 576 0 1 983 198

1) Inkluderer sikret gjeld. 2) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 108 454 millioner kroner.

Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

DNB-konsernet 31. desember 2014 31. desember 2013 Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 42 956 42 956 93 008 93 008 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18 295 18 295 14 411 14 411 Utlån til kunder 1 329 456 1 331 211 1 213 630 1 213 010 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 130 814 152 883 158 092 Sum finansielle eiendeler 1 509 374 1 523 277 1 473 932 1 478 520 Gjeld til kredittinstitusjoner 27 641 27 641 24 386 24 386 Innskudd fra kunder 891 859 891 859 809 465 809 465 Verdipapirgjeld 523 957 532 557 460 850 467 367 Ansvarlig lånekapital 28 058 28 233 25 025 25 198 Sum finansiell gjeld 1 471 515 1 480 290 1 319 726 1 326 416

DNB-konsernet Verdsettelse Verdsettelse Verdsettelse basert på basert på noterte basert på annet enn priser i aktivt observerbare observerbare marked markedsdata markedsdata Periodiserte Beløp i millioner kroner Nivå 1 1) Nivå 2 1) Nivå 3 1) renter Totalt Eiendeler per 31. desember 2014 Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 42 956 0 0 42 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 18 265 0 30 18 295 Utlån til kunder 0 0 1 328 716 2 495 1 331 211 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 2 598 94 385 31 803 2 028 130 814 Gjeld per 31. desember 2014 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 27 615 0 25 27 641 Innskudd fra kunder 0 891 797 0 62 891 859 Verdipapirgjeld 0 506 677 19 181 6 699 532 557 Ansvarlig lånekapital 0 15 383 12 519 331 28 233

1) Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en definisjon av nivåene. 170 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) Finansielle instrumenter til amortisert kost De fleste eiendels- og gjeldsposter i DNB-konsernets balanse vurderes til amortisert kost i regnskapet. Det gjelder i første rekke utlån, innskudd og innlån i bankkonsernets balanse, men også investeringer i obligasjoner som holdes til forfall. Lange innlån i norske kroner vurderes til virkelig verdi, mens lange innlån i valuta vurderes til amortisert kost. Eventuelt benyttes sikringsbokføring.

Amortisert kost innebærer verdsetting av balansepostene etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for verdiforringelse. Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumentene. Avvik skyldes blant annet forskjellige oppfatninger om makroutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon. Tabellen ovenfor gir en oversikt over beregnet virkelig verdi av poster som er bokført til amortisert kost.

Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Disse verdiene omfatter imidlertid ikke de samlede verdier av kundeforhold, markedstilgang, merkevarer, organisasjon, medarbeidere og strukturkapital. Slike immaterielle eiendeler er i hovedsak ikke regnskapsførte. Videre vurderes og prises de fleste kundeforretninger i sammenheng for flere produkter under ett, hvor produkter på balansen ses i sammenheng med andre produkter og tjenester som kunden også benytter. De enkelte balanseførte eiendeler og gjeldsposter gir derfor ikke et dekkende uttrykk for den samlede verdien av konsernets virksomhet.

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder Markedet for kjøp og salg av utlånsporteføljer ved utgangen av 2014 var begrenset. I verdsettingen av utlån har utlånsporteføljen blitt delt inn i følgende kategorier: personkunder, små og mellomstore bedriftskunder, nordiske konsernkunder, internasjonale konsernkunder, shipping, offshore og logistikk samt energi. I tillegg er det foretatt egne beregninger for DNB Finans, Baltikum og Polen.

Vurderingen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2014 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver portefølje, som er spesifisert ovenfor, basert på estimerte kostnader relatert til utlån. Marginkravet inneholder kostnader for normaliserte tap, som i motsetning til nedskrivninger bokført i årsregnskapet er en langsiktig vurdering av tapsnivået.

Personmarkedslån som er vurdert til amortisert kost består i hovedsak av lån med flytende rente. Virkelig verdi av personmarkedslån er satt lik amortisert kost.

For nedskrevne lån er det gjort en vurdering av sannsynlig kontantstrøm for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for endringer i markedsvilkår for tilsvarende ikke nedskrevne lån. Lånerenten før nedskrivninger tar høyde for den økte kredittrisikoen i engasjementet. Gitt den generelle usikkerhet som ligger i beregninger av virkelig verdi, er det DNBs vurdering at nedskrevet verdi gir et godt bilde av virkelig verdi av disse utlånene.

I mange tilfeller vil kunder benytte låneprodukter som dels vurderes til amortisert kost og dels til virkelig verdi. Lønnsomheten av kunde- forretningene vurderes samlet, og prising skjer etter en samlet vurdering. Tilsvarende vurderes eventuell verdiforringelse av kundeforholdet under ett. Eventuell verdiforringelse ut over det produktspesifikke som reflekteres ved prisendringene, inngår i samlet vurdering av kreditter i kundeforholdet. Eventuell verdiforringelse i det samlede kundeforholdet vurderes etter amortisert kost og rapporteres som nedskrivning på utlån.

Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Verdivurderinger i nivå 2 baserer seg i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baserer seg verdsettelsen på modeller. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall for mer informasjon.

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for gjeld til kredittinstitusjoner. For innskudd fra kunder er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig. Verdi- papirgjeld og ansvarlig lånekapital i nivå 3 verdsettes basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 171

Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

DNB-konsernet Verdsettelse Verdsettelse Verdsettelse basert på basert på noterte basert på annet enn priser i aktivt observerbare observerbare marked markedsdata markedsdata Periodiserte Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 renter 1) Totalt Eiendeler per 31. desember 2014 Fordringer på sentralbanker 0 15 545 0 4 15 549 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 355 070 0 44 355 114 Utlån til kunder 0 8 118 100 986 279 109 384 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 38 759 227 387 251 1 906 268 302 Aksjer 8 633 10 616 7 621 26 870 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 0 42 866 0 42 866 Finansielle derivater 1 233 858 1 877 235 736 Gjeld per 31. desember 2014 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 186 544 0 30 186 574 Innskudd fra kunder 0 49 564 0 111 49 675 Verdipapirgjeld 0 287 527 0 541 288 068 Ansvarlig lånekapital 0 1 259 0 2 1 261 Finansielle derivater 1 183 507 1 463 184 971 Annen finansiell gjeld 2) 50 0 0 0 50

Eiendeler per 31. desember 2013 Fordringer på sentralbanker 0 74 162 0 1 74 163 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 166 453 0 18 166 471 Utlån til kunder 0 3 604 123 207 391 127 201 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 69 554 205 419 311 2 481 277 764 Aksjer 13 666 5 246 10 914 29 826 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 0 35 512 0 35 512 Finansielle derivater 41 129 456 1 442 130 939 Gjeld per 31. desember 2013 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 209 434 0 398 209 832 Innskudd fra kunder 0 58 304 0 135 58 439 Verdipapirgjeld 0 250 005 0 700 250 705 Ansvarlig lånekapital 0 1 250 0 2 1 252 Finansielle derivater 28 110 034 1 248 111 310 Annen finansiell gjeld 2) 0 83 0 0 83

1) Periodiserte renter på finansielle derivater inngår i verdiene under nivå 2 og 3. 2) Short-posisjoner knyttet til aksjetrading.

Nivåene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og obligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. 172 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2014 eller 2013.

Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2) Posten gjelder hovedsakelig Markets. Verdimålingen av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er i hovedsak basert på avtalte rentebetingelser målt mot en swapkurve. Rentebindingstiden er relativt kort.

Utlån til kunder (nivå 3) Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og deler av porteføljen av marginlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. For margin- lånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3) Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3) Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Postene som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer, andeler i hedgefond og investeringer i unoterte aksjer.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regnskap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av et parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3) Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kredittmarginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i NOK samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2) Se "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner" ovenfor. Ved utgangen av 2013 inneholdt posten også 35,8 milliarder kroner i innlån fra Norges Bank i forbindelse med bytteordningen i statens tiltakspakke. Bytteordningen ble avviklet i 2014.

Innskudd fra kunder (nivå 2) Innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter blant annet særvilkårsinnskudd. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld (nivå 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For innlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2) Ansvarlige innlån som vurderes til virkelig verdi består av to innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 173

Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer 1) derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2012 130 116 593 9 619 877 607 Netto gevinster på finansielle instrumenter (3) (3) 1 762 89 107 Tilgang/kjøp 2 933 646 587 1 053 914 Avhending 0 1 432 1 055 0 0 Forfalt 9 839 4 0 579 386 Overført fra nivå 1 eller 2 0 1 332 0 0 0 Overført til nivå 1 eller 2 0 856 0 0 0 Annet 0 35 2 2 6 Balanseført verdi per 31. desember 2013 123 207 311 10 914 1 442 1 248 Netto gevinster på finansielle instrumenter 1 562 (2) 1 479 395 176 Tilgang/kjøp 5 906 389 893 474 468 Avhending 0 607 5 648 0 0 Forfalt 29 687 7 0 494 488 Overført fra nivå 1 eller 2 0 333 3 0 0 Overført til nivå 1 eller 2 0 164 20 0 0 Annet 0 (3) 0 60 58 Balanseført verdi per 31. desember 2014 100 986 251 7 621 1 877 1 463

1) Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter i tillegg til rene aksjeinvesteringer andeler i eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer og andeler i hedgefond.

Utlån til kunder Porteføljen av utlån til virkelig verdi består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlån i norske kroner.

Fastrentelån Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Fastrentelån vurdert til virkelig verdi utgjorde 62 167 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Marginlån vurdert til virkelig verdi For et marginlån består avtalt rente av en referanserente og et marginpåslag. Renterullering for referanserenten vil vanligvis være tre måneder, men marginen kan være fastsatt for vesentlig lengre perioder. I tider med store rentebevegelser og redusert likviditet i markedet som under finansuroen, har finansieringskostnadene for langsiktige innlån økt. Dette har betydning for marginkravene som banken benytter i sine kalkyler. Marginkravene måles mot avtalte marginer og avvik neddiskonteres over gjennomsnittlig periode frem til antatt justering av marginen. Denne perioden er basert på vurderinger fra forretningsområdene, men vil innebære klare elementer av skjønn basert på erfaring. Tiden frem til faktisk regulering av marginen representerer den største usikkerhetsfaktoren i disse beregningene. Marginlån vurdert til virkelig verdi utgjorde 38 820 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Sertifikater og obligasjoner Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av kommune- og statspapirer med kort rentebinding. Papirene har god kvalitet, men begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fond Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Finansielle derivater, eiendeler og gjeld Postene som er klassifisert i nivå 3 består i hovedsak av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner og derivater knyttet til utviklingen i konsumprisindeksen. 174 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet Obligasjoner Utlån til og kunder sertifikater Aksjer Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 Nominell verdi/kostpris 98 108 270 7 230 1) Virkelig verdi justering 2 879 (19) 391 Sum virkelig verdi, eksklusive periodiserte renter 100 986 251 7 621

1) Endring i virkelig verdi på utlån til kunder skyldes i all hovedsak endringer i swap-rente, med tilsvarende negativ endring i virkelig verdi på finansielle instrumenter som er benyttet som økonomisk sikring.

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 DNB-konsernet Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2014 673 1 164 1 390 4 367 26 7 621

Sensitivitetsanalyse, nivå 3 DNB-konsernet Effekt av mulige Balanseført alternative verdi forut- Beløp i millioner kroner 31.12.14 setninger Utlån til kunder 100 986 (183) Sertifikater og obligasjoner 251 (1) Aksjer 7 621 0 Finansielle derivater, netto 414 0

For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån og marginkravet på marginbaserte lån økt med 10 basispunkter. DNB inngår, som en del av bankens rentestrategi, jevnlig rentebytteavtaler ved utstedelse av nye fastrenteutlån. En endring i rente, som påvirker virkelig verdi av fastrenteutlån, vil derfor gi en motsvarende effekt på de aktuelle rentederivatene.

Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske kommuner, fylkeskommuner, sparebanker og kraftselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun små utslag.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 5 964 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

Bankkonsernets portefølje av aksjer og fondsandeler i nivå 3 utgjorde 1 589 millioner kroner per 31. desember 2014. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 175

Note 33 Motregning

Tabellen omfatter poster som i hovedsak ligger i Markets og DNB Livsforsikring, og hvor det foreligger avtaler om motregning og utveksling av sikkerheter.

Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler og produktavtaler i Markets. Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste av de største bankene. Dette innebærer at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig. Master nettingavtaler gir adgang til å motregne annet mellomværende med kundene dersom visse betingelser inntrer. Beløpene er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel ikke vil gjøres opp på nettogrunnlag. DNB-konsernet Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2014 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 332 675 332 675 332 675 0 Utlån til kunder 2) 8 948 8 948 8 948 0 Finansielle derivater 3) 195 552 0 195 552 79 178 57 567 58 807 Gjeld per 31. desember 2014 Finansielle derivater 4) 134 378 134 378 79 178 42 661 12 539

1) Inkluderer både verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) I balanseførte derivater inngår avgitte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet. 4) I balanseførte derivater inngår mottatte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet. 176 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 34 Aksjer

Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 9 877 13 785 Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 16 992 16 041 Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 26 870 29 826

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

Spesifikasjon av de største investeringene i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis per 31. desember 2014

DNB-konsernet ekskl. DNB Livsforsikring DNB Livsforsikring Antall Eierandel Balanseført Antall Eierandel Balanseført Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 2) verdi Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 2) verdi Finansinstitusjoner Finansinstitusjoner Bank of New York 33 000 0,0 243 779 Finansinstitusjoner totalt 0 Gjensidige Forsikring 3) 806 464 0,2 98 389 Storebrand ASA 3) 5 652 557 1,3 165 055 Andre finansinstitusjoner 82 059 Finansinstitutsjoner totalt 589 281

Norske selskaper Norske selskaper 3) American Shipping Company 4 005 100 6,6 150 191 Marineholmen Forskningspark 8 154 0,6 48 981 DNB Eiendomsinvest I 22 299 943 53,4 417 708 NMI Frontier Fund 182 429 22 222 Grieg Seafood 3) 22 220 738 19,9 633 291 NMI Global Fund 338 625 46 141 Hexagon Composites 3) 6 015 000 4,5 137 142 Nordic Trustee 26 214 24,3 66 522 Koksa Eiendom 16 198 752 12,6 101 667 Oslo Børs VPS Holding 8 522 045 19,8 647 675 Marine Harvest 3) 10 730 360 2,6 1 104 154 Sektor Fond 1 999 999 10,0 81 400 Nordic Semiconductor 3) 1 775 000 1,1 83 780 Andre norske selskaper 87 654 Norsk Hydro 3) 15 373 255 0,7 652 447 Norske selskaper totalt 1 000 595 Norway Royal Salmon 3) 2 595 447 6,0 168 055 Norwegian Air Shuttle 3) 688 700 2,0 190 219 Odfjell 3) 5 843 429 8,9 168 291 Opera Software 3) 977 731 0,7 92 884 Orkla 3) 2 842 730 0,3 145 406 Sevan Drilling 3) 216 065 464 36,3 231 190 Statoil 3) 857 145 0,0 112 457 Telenor 3) 929 401 0,1 140 804 Yara International 3) 485 534 0,2 162 071 Andre norske selskaper 1 174 306 Norske selskaper totalt 5 866 065

Utenlandske selskaper Utenlandske selskaper Archer Ltd 24 178 163 4,2 97 680 Novo Nordisk A/S 111 284 0,0 35 293 BW LPG Ltd 335 536 0,2 17 193 Andre utenlandske selskaper 174 Cape Investment Corp. 9 261 13,9 110 356 Utenlandske selskaper totalt 35 467 CLS Group Holdings AG 3 451 1,2 24 087 Deep Sea Supply 3) 33 523 000 12,8 177 337 Golar LNG 3) 4 375 000 5,4 1 124 611 Golar Ocean Group 3) 9 065 676 2,0 42 971 North Atlantic Drilling 3) 3 536 700 1,6 42 760 Seadrill 3) 7 720 069 1,6 667 402 Subsea 7 SA 1 437 935 0,4 110 074 Andre utenlandske selskaper 166 965 Utenlandske selskaper totalt 2 581 436

Andeler i fond 4) Andeler i fond 4) Rentefond 269 904 Rentefond 5 139 082 Kombinasjonsfond 0 Kombinasjonsfond 18 389 Aksjefond 325 Aksjefond 4 845 521 Private equity fond 502 534 Hedgefond 3 865 256 Øvrige fond 67 932 Private equity fond 2 087 793 Andeler i fond totalt 840 695 Andeler i fond totalt 15 956 041

Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 9 877 477 Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 16 992 103

1) Egenkapitalbevis representerer investeringer i sparebanker. 2) Beregning av eierandel i prosent er basert på selskapets totale aksjekapital. Inngåtte derivatkontrakter er ikke medregnet i eierandelen. 3) Aksjer og fond til virkelig verdi i Markets utgjorde 7 915 millioner kroner ved utgangen av 2014. Aksjer i Markets er i hovedsak anskaffet som et ledd i kurssikring av eksponeringen i aksjederivater gjennom områdets market-making aktiviteter. Value at risk for aksjevirksomheten i Markets utgjorde rundt 3,0 millioner kroner ved utgangen av 2014. 4) Investeringene i ikke-konsoliderte strukturerte enheter utgjorde 16 797 millioner kroner ved utgangen av 2014, som representerte investeringenes virkelige verdi. Investeringenes maksimale tapspotensial tilsvarte samlet virkelig verdi. Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for ytterligere informasjon om virkelig verdi og sensitivitetsanalyse. Investeringene er ikke konsolidert siden konsernet ikke kontrollerer disse investeringene gjennom stemmerettigheter, kontrakter, finansieringsavtaler eller på annen måte. Eierandeler i de ikke-konsoliderte fondene som eies av DNB Livsforsikring AS og forvaltes av DNB Asset Management representerte mindre enn 40 prosent ved årsslutt. 5) Ved utgangen av 2014 utgjorde kapitalforpliktelsene knyttet til DNB Livsforsikrings investeringer i private equity fond 56,3 millioner kroner. Konsernet ga ikke noen støtte av økonomisk eller annen art til ikke-konsoliderte strukturerte enheter i løpet av året. Konsernet mottar forvaltningshonorarer og av og til avkastningsbaserte honorarer for sine forvaltningstjenester relatert til fondene. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 177

Note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Garantier Lån overført til Eksportfinans 2 809 3 111 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 2 096 12 914 Tiltakspakken - bytteordningen med Norges Bank 0 35 755 Verdipapirutlån Aksjer 1 374 5 597 Sum garantier, gjenkjøpsavtaler og verdipapirutlån 6 279 57 376

Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Garantier Innskudd fra Eksportfinans 2 809 3 111 Gjenkjøpsavtaler Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 890 12 914 Innlån fra Norges Bank 0 35 755 Verdipapirutlån Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 379 6 856 Innskudd fra kunder 65 314 Sum forpliktelser 6 142 58 949

DNB Bank ASA har lån i sin balanse som i henhold til en rettslig avtale er blitt overført til Eksportfinans, men som er garantert for av banken. I henhold til avtalen har banken fortsatt rente-, oppgjørs- og kredittrisiko knyttet til de overførte lånene. Motposten til lånene er bokført som innskudd fra Eksportfinans.

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene I konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler: . Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Se note 55 for mer informasjon. . Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note 16 for mer informasjon. . Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Konsernets eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 15 337 millioner og 13 959 millioner kroner ved utgangen av 2014 og 2013. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen. . Eiendelene som forvaltes av konsernets forsikringsselskaper, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2014 utgjorde de samlede eiendelene i konsernets forsikringsselskaper 288 093 millioner kroner, mot 290 287 millioner ved utgangen av 2013. Eiendelene er relatert til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS og inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen. 178 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 1)

Mottatte verdipapirer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 333 739 136 980 Verdipapirinnlån Aksjer 4 882 5 396 Sum mottatte verdipapirer 338 621 142 377

Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 15 418 12 527 Aksjer 3 331 3 347

1) Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om tilbakesalg innregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene normalt ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen.

Note 37 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Aksjefond 19 037 15 918 Obligasjonsfond 14 159 11 215 Pengemarkedsfond 5 193 4 271 Kombinasjonsfond 2 931 2 592 Bankinnskudd 1 547 1 516 Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 1) 42 866 35 512 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 42 866 35 512

1) Tallene viser fordeling av kundemidler plassert i produkter med investeringsvalg. For slike eiendeler bærer kundene den finansielle risikoen. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 179

Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Internasjonal obligasjonsportefølje 31 927 63 087 DNB Livsforsikring AS 88 330 92 421 Øvrige enheter 1) (1 590) (2 626) Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 152 883

1) Inkludert elimineringer av DNB Livsforsikrings investeringer i obligasjoner utstedt av DNB Boligkreditt.

DNB Bank eier obligasjoner og sertifikater som blant annet benyttes i likviditetsstyring, som likviditetsbuffere og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet i forskjellige land. Den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets ble, med virkning fra 1. juli 2008, omklassifisert fra kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holdes til forfall". Porteføljer i denne kategorien verdsettes til amortisert kost og nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall.

Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert noen nedskrivningsbehov i porteføljen.

Verdivurdering av den omklassifiserte obligasjonsporteføljen Omklassifisering i henhold til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling, betinger at det må opplyses om verdien av porteføljen etter de prinsipper som gjaldt før omklassifiseringen. I en normal markedssituasjon ville porteføljen før omklassifisering vært verdsatt til eksternt observerbare priser. På grunn av finansuroen var det ikke lenger mulig å observere slike priser i markedet i 2008. For å oppfylle informasjons- kravet ble derfor porteføljens virkelige verdi beregnet ved anvendelse av modeller som benyttes for finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked. Modellene var basert på en regresjonsanalyse hvor historiske markedsdata (forklaringsvariabler) som var observerbare selv under finansuroen, ble brukt til å forklare historiske verdiendringer i porteføljen. I perioden fjerde kvartal 2006 til og med andre kvartal 2008 viste modellen god samvariasjon mellom endringer i gitte markedsdata og verdiendringer i porteføljen, som da var priset i et aktivt marked eller gjennom oppgitte meglerpriser (broker quotes) som ble antatt rimelig pålitelige. Fra og med første januar 2014 er virkelig verdi av porteføljen fastsatt med utgangspunkt i meglerpriser. Dersom virkelig verdi hadde vært lagt til grunn for verdsettelsen av porteføljen i 2014, ville resultatet økt med 83 millioner kroner.

Effekter av omklassifisering av den internasjonale obligasjonsporteføljen Vurdering av porteføljen til amortisert kost ga en verdi per 31. desember 2014 som var 0,4 milliarder kroner høyere enn verdien en videreføring av tidligere vurderingsprinsipp ville gitt. På omklassifiseringstidspunktet utgjorde bokført verdi av porteføljen 88,0 milliarder kroner, mens den ved utgangen av desember 2014 utgjorde 17,6 milliarder. Porteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 5,6 år, og verdiendring som følge av en renteendring på ett basispunkt utgjorde 10 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.

Resultateffekt av omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Resultatført amortiseringseffekt 106 163 Netto gevinst, dersom verdsatt til virkelig verdi 189 452 Resultateffekter av omklassifisering (83) (289)

Balanseeffekt av omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Resultatført urealisert mindreverdi 497 603 Urealisert kurstap, dersom verdsatt til virkelig verdi 943 1 132 Balanseeffekter av omklassifisering 446 529

Utvikling i porteføljen etter omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Omklassifisert portefølje, bokført verdi 17 558 20 313 Omklassifisert portefølje, dersom verdsatt til virkelig verdi 17 112 19 784 Balanseeffekter av omklassifisering 446 529 180 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (forts.) Internasjonal obligasjonsportefølje (virkelig verdi og holdes til forfall) Nye investeringer i den internasjonale obligasjonsporteføljen fra og med 2011 har i hovedsak vært obligasjoner med fortrinnsrett og statsgaranterte obligasjoner, disse vurderes til virkelig verdi. Den internasjonale obligasjonsporteføljen utgjorde 124,6 milliarder kroner ved utgangen av desember 2014. Av verdipapirene i porteføljen hadde 69,2 prosent AAA-rating og 24,6 prosent AA-rating. Det var ingen syntetiske verdipapirer i porteføljen og ingen plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations, CDO’er. Det var heller ingen investeringer i statspapirer i Portugal, Italia, Irland, Hellas eller Spania. Nedenfor vises sammensetningen av den internasjonale obligasjonsporteføljen. DNB-konsernet Prosent Millioner kroner 31.12.14 31.12.14 Aktivaklasse Pantesikrede boliglån 23,60 29 531 Bedriftslån 0,01 13 Statsrelatert 34,90 43 670 Obligasjoner med fortrinnsrett 41,49 51 916 Sum internasjonal obligasjonsportefølje, nominelle verdier 100,00 125 130 Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer (520) Sum internasjonal obligasjonsportefølje 124 610 Sum internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall 31 927 Herav omklassifisert portefølje 17 558

Den internasjonale obligasjonsporteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 3,0 år, og verdiendring som følge av en renteendring på ett basispunkt utgjorde 11 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.

DNB Livsforsikring Obligasjoner klassifisert som "holdes til forfall" i DNB Livsforsikring AS utgjorde 88,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Porteføljen består i det vesentlige av verdipapirer utstedt av låntagere med høy kredittverdighet. Det investeres bare unntaksvis i papirer utstedt av tradisjonelle industriselskap.

Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert noen nedskrivningsbehov i porteføljen. DNB-konsernet Prosent Millioner kroner 31.12.14 31.12.14 Aktivaklasse Stat/statsgaranterte 23,39 20 186 Overnasjonal garanti 1,51 1 300 Kommune/fylkeskommune 8,48 7 321 Bank og kredittforetak 15,07 13 001 Obligasjoner med fortrinnsrett 35,30 30 463 Andre utstedere 16,25 14 023 Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall, nominelle verdier 100,00 86 293 Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer 2 036 Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall 88 330 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 181

Note 39 Investeringseiendommer

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 DNB Livsforsikring 31 414 33 658 Eiendommer til eget bruk 1) (5 753) (5 520) Øvrige investeringseiendommer 2) 4 743 4 615 Sum investeringseiendommer 30 404 32 753

1) Enkelte eiendommer i DNB Livsforsikring klassifiseres i konsernregnskapet som eiendommer til eget bruk og regnskapsføres til virkelig verdi. 2) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

Virkelig verdi Investeringseiendommer i konsernet eies i all hovedsak av DNB Livsforsikring. Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt oppnådd for å selge den enkelte eiendom i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måledato. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Som supplement innhentes eksterne takster for et representativt utvalg av porteføljen på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 90 prosent av porteføljeverdien. I fjerde kvartal 2014 ble i alt 9 eiendommer, som representerer 51 prosent av porteføljeverdien, vurdert eksternt. Hensikten med de eksterne takstene er å sammenligne de interne vurderingene mot uavhengige referanser. Den svenske delen av porteføljen samt deleide eiendommer verdsettes på grunnlag av eksterne takster.

Intern verdivurderingsmodell Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. For kontorporteføljen er det benyttet et avkastningskrav på 8,5 prosent. Samme generelle avkastningskrav benyttes for hotell- og kjøpesenterporteføljene, men etter individuell vurdering er det for en del hotell og kjøpesentre foretatt en justering av avkastningskravet i intervallet minus 0,4 til pluss 0,4 prosentpoeng. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.

Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie, fremtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietagertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål).

Utvikling markeds- og kontraktsleie Gjennom 2014 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge ned med 138 millioner kroner til 1 301 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie ned med 111 millioner kroner til 1 370 millioner. Korrigert for endringer i porteføljen har kontraktsleie økt med 63 millioner kroner, mens markedsleie har økt med 43 millioner.

Verdiutvikling og sensitivitet Verdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 587 millioner kroner i 2014.

Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om fremtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,9 prosent eller 843 millioner kroner. En endring i fremtidige markedsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,3 prosent eller 714 millioner kroner.

Ledighet og kredittrating Ved utgangen av 2014 var den økonomiske ledigheten 5,5 prosent mot 3,0 prosent ved utgangen av 2014.

Det gjennomføres halvårlig en kredittvurdering av leietagerne i DNB Livsforsikrings eiendommer. I sist gjennomførte vurdering utgjorde andelen som ble kategorisert som sikre betalere 90,1 prosent.

Øvrige investeringseiendommer Øvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå tre i verdsettelseshierarkiet. 182 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 39 Investeringseiendommer (forts.)

Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder DNB Livsforsikring Brutto Gjennomsnittlig Virkelig verdi leieareal leietid Type bygg Beliggenhet Millioner kroner m 2 Antall år Kontorbygg Østlandet 11 748 314 826 6,5 Kontorbygg Norge for øvrig 4 230 216 004 4,6 Kjøpesentre Norske byer 6 078 136 744 4,2 Hoteller Norske byer 3 570 116 419 14,1 Kontorbygg/kjøpesentre/hoteller London/Stockholm/Gøteborg/Malmø 5 789 91 201 9,0 Annet Øst-/Vestlandet 0 0 1,0 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014 31 414 875 194 6,8

Sum investeringseiendommer per 31. desember 2013 33 658 1 146 515 7,2 Endring i 2014 (2 244) (271 321) (0,4) Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014 31 414 875 194 6,8

Prosjekter, forventet ferdigstillelse DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 2015 2016 2017 Kontraktsmessige forpliktelser til kjøp og utvikling av eiendom 412 0 0

Beløp inkludert i resultatregnskapet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Leieinntekter fra investeringseiendommer 1 835 2 079 Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som genererer leieinntekter 384 421 Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som ikke genererer leieinntekter 37 32 Sum 1 413 1 626

Verdiendringer investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Investeringseiendommer Balanseført verdi per 31. desember 2012 38 857 Tilgang, kjøp av nye eiendommer 387 Tilgang, aktivering av investeringer 297 Tilgang, overtatte selskaper 0 Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi (74) Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter (1) Avhendelser 8 102 Valutakursendringer 1 406 Annet (17) Balanseført verdi per 31. desember 2013 32 753 Tilgang, kjøp av nye eiendommer 423 Tilgang, aktivering av investeringer 302 Tilgang, overtatte selskaper 304 Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi 1) 472 Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter (1) Avhendelser 3 440 Valutakursendringer 383 Annet 2) (792) Balanseført verdi per 31. desember 2014 30 404

1) Urealiserte tap på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 46 millioner kroner. 2) DNB Livsforsikring anskaffet og aktiverte et bygg i 2013 som i 2014 ble tatt i bruk av DNB-konsernet og klassifisert som eierbenyttet eiendom.

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 183

Note 40 Investeringer etter egenkapitalmetoden

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Balanseført verdi 1. januar 5 802 5 276 Andel av resultat etter skatt (1 493) (1 872) Nedskrivning av eierandel i Eksportfinans AS 1) 1 719 2 234 Tilgang/avgang (148) 205 Utbytte (14) (41) Balanseført verdi per 31. desember 2) 5 866 5 802

DNB-konsernet Eierandel Balanseført Balanseført Eiendeler Gjeld Inntekter Resultat i prosent verdi verdi Beløp i millioner kroner 31.12.14 3) 31.12.14 3) 2014 3) 2014 3) 31.12.14 31.12.14 31.12.13 Eksportfinans AS 1) 85 629 77 869 (5 599) (4 273) 40 3 200 2 952 Sørlandssenteret DA 2 258 10 120 91 50 1 124 1 565 Lade Handelspark DA 1 140 3 84 77 85 966 549 Andre tilknyttede selskaper 575 736 Sum 5 866 5 802

1) Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksportfinans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige innlån. Effekten av de urealiserte gevinstene på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi av Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i selskapet i fjerde kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap på egen gjeld. Nedskrivningen som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner. Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med andelen av resultatet i selskapet. 2) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 3) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.

Eksportfinans Tidligere omtalt rettstvist i årsrapporten for 2013 hvor Eksportfinans var klaget inn av Silver Point Capital Fund LP and Silver Point Capital Offshore Master Fund LP (Silver Point) for Tokyo District Court ble avgjort ved dom av 28. mars 2014 i Eksportfinans’ favør. Dommen er rettskraftig.

DNB Livsforsikring Konsernet har gjennom DNB Livsforsikring felles kontroll over fire eiendomsselskaper gjennom eierandeler i selskapene og avtale om enstem- mighet i styret for alle avgjørelser knyttet til de relevante aktivitetene. Investeringene er fra og med 1. januar 2013 klassifisert som felleskontrollert virksomhet i henhold til IFRS 11 og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tidligere ble proporsjonal konsolidering benyttet i konsernregnskapet. Avkastning av investeringene inngår i sin helhet i kollektivporteføjen i DNB Livsforsikring og presenteres i linjen Netto finansresultat, DNB Livsforsikring i resultatregnskapet. Endringen påvirker klassifiseringen av investeringen i balansen, men har ingen effekter for presentasjonen av resultatregnskapet. Se Regnskapsprinsipper for effekter av IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll. 184 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 41 Immaterielle eiendeler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Goodwill 1) 4 781 4 870 Utvikling av IT-systemer 1 260 1 382 Øvrige immaterielle eiendeler 244 259 Sum immaterielle eiendeler 6 285 6 511

DNB-konsernet Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill 1) IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2013 9 237 4 542 1 061 14 840 Tilgang 13 430 45 488 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 0 Endring kostpris 0 Avhendelser 2) 442 16 33 491 Valutakursendring 458 159 29 646 Anskaffelseskost per 31. desember 2013 9 266 5 115 1 103 15 483 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2013 4 520 2 806 797 8 123 Avskrivninger 453 57 510 Nedskrivninger 3) 57 501 559 Avhendelser 2) 442 34 14 489 Valutakursendring 260 6 3 269 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013 4 396 3 732 843 8 972 Balanseført verdi per 31. desember 2013 4 870 1 382 259 6 511

Anskaffelseskost per 1. januar 2014 9 266 5 115 1 103 15 483 Tilgang 297 47 344 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 0 Endring kostpris 0 Avhendelser 19 27 46 Valutakursendring (84) 57 10 (17) Anskaffelseskost per 31. desember 2014 9 182 5 451 1 132 15 765 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2014 4 396 3 732 843 8 972 Avskrivninger 420 64 484 Nedskrivninger 5 (3) 2 Avhendelser 4 23 26 Valutakursendring 45 3 47 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014 4 401 4 190 888 9 479 Balanseført verdi per 31. desember 2014 4 781 1 261 244 6 286

1) Se note 42 Goodwill. 2) Det ble i september 2012 inngått avtale om salg av SalusAnsvar AB i Sverige, og eiendelene ble klassifisert som ”holdt for salg” fra oktober 2012. Salget ble formelt gjennomført ved utgangen av januar 2013. Svensk Fastighetsförmedling AB ble solgt i fjerde kvartal 2013. 3) Arbeidet med utviklingen av nye IT-løsninger for virksomheten i Baltikum ble i løpet av 2013 ferdigstilt. Som følge av reduserte vekstforutsetninger og økte kapitalkrav knyttet til den kontantstrømsgenererende enheten, ble det besluttet å skrive ned IT-løsningene i Baltikum med 500 millioner kroner i 2013. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 185

Note 42 Goodwill

De enkelte goodwillposter og immaterielle eiendeler med udefinert levetid i DNB-konsernets balanse er allokert til vurderingsenheter i henhold til hvilke virksomheter som nyter godt av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan ha goodwill fra flere transaksjoner, og nedskrivningstesten foretas da på samlet balanseført goodwill i vurderingsenheten.

Testing av verdier og sentrale forutsetninger for beregning av bruksverdi Nedskrivningstesting av balanseførte verdier foretas ved en neddiskontering av forventet fremtidig kontantstrøm fra virksomheten. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi ("value in use") av vurderingsenheten. Bruksverdi fremkommer ved summen av beregnede nåverdier av forventede kontantstrømmer for en planperiode og fremskrevne kontantstrømmer etter planperioden. Kontantstrømmene for planperioden er vanligvis tre år og tar utgangspunkt i budsjetter og planer som er godkjent av ledelsen. Budsjetter og planer må kunne sannsynliggjøres ut fra historiske resultater i enheten. Ut over planperioden er det på mellomlang sikt lagt til grunn en fremskrivning basert på forventet økonomisk vekst for vurderingsenhetene. På lang sikt er det lagt til grunn en årlig vekst på 2,5 prosent, som tilsvarer forventet langsiktig inflasjon. For vurderingsenheter hvor det er lagt til grunn en avvikende langsiktig veksttakt, er det gitt en begrunnelse i beskrivelsen nedenfor.

Diskonteringsfaktoren er basert på en vurdering av hva som er markedets langsiktige avkastningskrav for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risiko i virksomheten. Nedskrivningstestene er i utgangspunktet gjennomført på kontant- strømmer etter skatt for å kunne benytte markedets avkastningskrav direkte. Dersom testen viser at det kan foreligge behov for nedskrivning, foretas en grundigere gjennomgang av enheten som også omfatter en vurdering av verdien på kontantstrømmer før skatt. I vurderingen for regnskapsåret 2014 er det brukt en diskonteringsrente basert på en justert kapitalverdimodell med en normalisert risikofri rente i enhetens hjemmemarked og en normalisert risikopremie på 4 prosent. Beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. For enheter i Norge og Sverige er normalisert risikofri rente estimert til 5 prosent.

For enheter hvor balanseført goodwill ligger tett opp til beregnet bruksverdi, har DNB utført sensitivitetsanalyser. I sensitivitetsanalysene vurderes hvorvidt en endring innenfor et rimelig mulighetsområde av viktige forutsetninger lagt til grunn i verdivurderingen av en enhet, ville føre til at balanseført verdi av enheten hadde oversteget dens bruksverdi. Sensitivitetsvurderinger i 2014 viste at sannsynlige endringer i viktige forutsetninger for kontantstrømmene ikke medførte behov for nedskrivninger.

Goodwill fordelt på enheter DNB-konsernet Balanseført Balanseført Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 DNB Asset Management 1 705 1 800 Personmarked Norge 982 982 Små og mellomstore bedriftskunder 483 483 Cresco 502 502 DNB Finans - bilfinansiering i Norge 365 365 DNB Finans - bilfinansiering i Sverige 459 398 Øvrige 285 340 Sum goodwill 4 781 4 870

DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhets- området er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen, og samlet kapitalforvaltningsvirksomhet er laveste nivå hvor kontantstrømmer kan identifiseres. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 13,4 prosent før skatt.

Personkunder – morbank Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtagelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

Små og mellomstore bedriftskunder – morbank Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

Cresco Enheten omfatter ekstern distribusjon av kortkreditter under merkenavnet Cresco. Goodwill stammer fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR samt tidligere oppkjøpspremie fra kjøp av Gjensidige Banks kredittkortportefølje. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volum og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt. 186 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 42 Goodwill (forts.)

DNB Finans – bilfinansiering i Norge Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabanken Bilfinans i Norge. Virksom- heten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

DNB Finans – bilfinansiering i Sverige Enheten omfatter DNB Finans' virksomhet av bilfinansiering og leasingportefølje i Sverige. Goodwill stammer fra tidligere kjøp av leasing- portefølje og virksomhet innen forhandlerbasert bilfinansiering i Sverige og fra kjøp av Skandiabankens bilfinansieringsvirksomhet i Sverige i 2008. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene er nivået på bilsalget i Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivninger på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

Note 43 Varige driftsmidler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Bankbygninger og andre faste eiendommer 1 913 2 002 Fast eiendom til virkelig verdi 4 630 3 660 Maskiner, inventar og transportmidler 1 567 1 410 Driftsmidler, operasjonell leasing 5 569 5 314 Andre varige driftsmidler 152 110 Sum varige driftsmidler 13 830 12 498

DNB-konsernet Maskiner, Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler til historisk til virkelig transport- operasjonell Beløp i millioner kroner kost verdi midler leasing Totalt 1) Akkumulert anskaffelseskost per 31. desember 2013 2 231 3 733 3 522 7 624 17 111 Reklassifiserte driftsmidler (184) 0 184 0 0 Tilgang 248 830 327 2 229 3 633 Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper 41 0 32 0 73 Verdiregulering 0 191 0 0 191 Varige driftsmidler reklassifisert til holdt for salg 0 0 0 0 0 Avhendelser 211 0 188 1 673 2 073 Valutakursendringer 37 0 27 83 146 Anskaffelseskost per 31. desember 2014 2 159 4 755 3 907 8 263 19 083 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013 227 73 2 111 2 310 4 721 Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper 23 0 8 0 31 Avhendelser 40 0 120 800 961 Avskrivninger 2) 35 52 315 1 150 1 552 Nedskrivninger (1) 0 10 (0) 9 Tilbakeføring av tidligere nedskrivning 0 0 0 0 0 Valutakursendringer 1 0 17 34 53 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014 245 125 2 340 2 694 5 404 Balanseført verdi per 31. desember 2014 *) 1 913 4 630 1 567 5 569 13 679 *) Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost prinsippet 4 269

1) Totalen inkluderer ikke "Andre varige driftsmidler". 2) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 187

Note 44 Leieavtaler

Finansielle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år 11 051 10 293 Forfaller 1 - 5 år 28 230 26 007 Forfaller senere enn 5 år 2 673 2 459 Total bruttoinvestering i leieavtalen 41 955 38 759 Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år 10 436 9 815 Forfaller 1 - 5 år 23 145 21 318 Forfaller senere enn 5 år 1 787 1 640 Total nåverdi av utestående minsteleie 35 368 32 774 Ikke opptjent finansinntekt 6 586 5 985

Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 52 48 Akkumulert tapsavsetning 1 613 1 525 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 95 94

Operasjonelle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år 1 777 1 761 Forfaller 1 - 5 år 5 528 5 592 Forfaller senere enn 5 år 2 852 2 954 Total fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 10 157 10 308

Operasjonelle innleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år 87 108 Forfaller 1 - 5 år 849 796 Forfaller senere enn 5 år 2 450 2 529 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 3 386 3 433 Totalt minimum fremtidige fremleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare fremleieavtaler 211 352

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Leieavtaler kostnadsført i perioden Minimum leiebetalinger 898 1 016 Variabel leie 0 0 Totalt kostnadsførte leieavtaler i perioden 898 1 016

Nedskrivning av leiekontrakter 33 54

Finansielle utleieavtaler DNB-konsernets finansielle leasingvirksomhet gjelder DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen.

Operasjonelle utleieavtaler Omfatter operasjonell leasingvirksomhet i DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen, i tillegg til utleie av investeringseiendommer i DNB Livsforsikring.

Operasjonelle innleieavtaler Omfatter i hovedsak innleide lokaler i DNB Bank ASA. 188 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 45 Andre eiendeler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Tidsavgrensede poster 721 793 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 156 2 492 Uoppgjorte sluttsedler 4 308 3 412 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 447 507 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 15 337 13 959 Andre tilgodehavender 5 885 9 644 Sum andre eiendeler 27 855 30 806

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

Note 46 Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Personmarkedet 343 765 323 102 Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 61 909 66 090 Eiendomsdrift 41 309 36 213 Industri 63 669 33 535 Tjenesteyting 154 339 137 780 Handel 37 190 40 573 Olje og gass 31 648 40 928 Transport og kommunikasjon 45 873 37 395 Bygg og anleggsvirksomhet 20 143 18 713 Kraft og vannforsyning 29 096 27 576 Fiske og fangst 4 446 5 863 Hotell og restaurant 2 573 2 636 Jordbruk og skogbruk 4 735 3 546 Offentlig forvaltning 45 693 40 786 Finansieringsvirksomhet 54 559 52 527 Sum innskudd fra kunder, nominell hovedstol 940 947 867 262 Verdiendringer 587 642 Innskudd fra kunder 941 534 867 904

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på EU's standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 189

Note 47 Verdipapirgjeld

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sertifikatgjeld, nominell verdi 206 715 183 619 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 560 650 504 159 Verdijusteringer 44 660 23 777 Sum verdipapirgjeld 812 025 711 555

Endringer i verdipapirgjeld DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.14 2014 2014 2014 2014 31.12.13 Sertifikatgjeld, nominell verdi 206 715 1 394 909 1 371 813 (0) 183 619 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 560 650 68 810 52 143 39 823 504 159 Verdijusteringer 44 660 20 884 23 777 Sum verdipapirgjeld 812 025 1 463 719 1 423 956 39 823 20 884 711 555

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost per 31. desember 2014 1) 2) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2015 0 0 0 Sum sertifikatgjeld, nominell verdi 0 0 0 2015 0 53 377 53 377 2016 0 74 786 74 786 2017 0 77 209 77 209 2018 0 65 771 65 771 2019 0 50 638 50 638 2020 0 20 854 20 854 2021 og senere 495 140 717 141 212 Sum obligasjonsgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi 495 483 353 483 848 Total verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi 495 483 353 483 848

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2014 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2015 0 206 715 206 715 Sum sertifikatgjeld, nominell verdi 0 206 715 206 715 2015 2 469 0 2 469 2016 8 829 0 8 829 2017 12 267 0 12 267 2018 17 082 0 17 082 2019 18 110 0 18 110 2020 6 714 0 6 714 2021 og senere 11 331 0 11 331 Sum obligasjonsgjeld, nominell verdi 76 802 0 76 802 Total verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi, nominell verdi 76 802 206 715 283 517

Verdijusteringer 4 648 40 013 44 660 Verdipapirgjeld 81 945 730 081 812 025

1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 440,0 milliarder kroner per 31.desember 2014. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 551,6 milliarder kroner. 2) Inkluderer sikret gjeld. 190 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 48 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 17 822 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 4 011 Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 3 515 Verdijusteringer 1 176 929 Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 29 319 26 276

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.14 2014 2014 2014 2014 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 1 500 17 822 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 782 4 011 Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 514 3 515 Verdijusteringer 1 176 247 929 Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 29 319 0 0 2 795 247 26 276

DNB-konsernet Første Balanseført Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2008 GBP 400 7,25 % p.a. 2020 2015 4 604 2012 EUR 750 4,75 % p.a. 2022 2017 6 734 2013 NOK 1 250 3 mnd NIBOR + 1,70 % 2023 2018 1 250 2013 EUR 750 3,00 % p.a. 2023 2018 6 734 Sum, nominell verdi 19 322 Evigvarende ansvarlig lånekapital 1985 USD 215 3 mnd LIBOR + 0,25 % 1 588 1986 USD 150 6 mnd LIBOR + 0,13 % 1 477 1986 USD 200 6 mnd LIBOR + 0,15 % 1 108 1999 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 619 Sum, nominell verdi 4 792 Fondsobligasjonslån 2007 GBP 350 6,01 % p.a. 2017 4 028 Sum, nominell verdi 4 028 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 191

Note 49 Avsetninger

DNB-konsernet Utstedte finansielle Andre Sum Beløp i millioner kroner garantier avsetninger avsetninger 1) Balanseført verdi per 31. desember 2013 529 925 1 454 Nye avsetninger, resultatført 132 453 586 Anvendte avsetninger 1 551 551 Tilbakeførte ubenyttede avsetninger 299 34 333 Øvrige endringer 4 12 16 Balanseført verdi per 31. desember 2014 366 806 1 172

1) Andel av avsetninger som antas å komme til oppgjør etter 12 måneder utgjorde 548 millioner kroner per 31. desember 2014.

Note 50 Annen gjeld

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kortsiktige innlån 1 002 581 Tidsavgrensede poster 4 551 4 602 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 1 230 2 340 Uoppgjorte sluttsedler 3 311 3 830 Leverandørgjeld 522 705 Generell bonus til ansatte 217 218 Ikke-kontrollerende eierinteresser 15 337 15 801 Øvrig gjeld 5 738 3 857 Sum annen gjeld 1) 31 908 31 934

1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper. 192 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 51 Godtgjørelser og lignende

Styret vil legge følgende erklæring for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven paragraf 6-16a:

"Informasjon om DNBs godtgjørelsesordning Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner mv. fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2010 med senere endringer, fastsetter at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte. Informasjonen i denne noten, herunder styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte inntatt nedenfor, utgjør informasjon som følger av kravene i godtgjørelses- forskriften.

Konsernretningslinjer for belønning i DNB-konsernet gjelder total belønning for alle fast ansatte i DNB-konsernet. Retningslinjene omfatter monetær belønning (fastlønn, kort- og langsiktige insentiver), ansattegoder (pensjon, personalforsikring og øvrige ansattegoder) samt utvikling og karriere (kurs og utviklingsprogrammer, karriereprogrammer og annen ikke-monetær belønning).

Retningslinjene fastsetter at total belønning skal gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av konsernets resultater samt enhetens og den enkelte ansattes bidrag til verdiskaping. Total belønning skal utformes slik at den ikke bidrar til å påføre konsernet uønsket risiko. Belønningen skal være konkurransedyktig, men samtidig kostnadseffektiv for konsernet.

Retningslinjene fastsetter videre at monetær belønning skal bestå av fastlønn, samt en variabel del der det er hensiktsmessig. Fastlønn skal være en godtgjørelse for det ansvar, krav og kompleksitet som er knyttet til stillingen, mens variabel lønn skal stimulere til gode prestasjoner og ønsket adferd.

Konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse DNB har siden 2011 hatt egne konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse for å sikre etterlevelse av godtgjørelsesforskriften og Finans- tilsynets rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Herunder er det vedtatt særskilte retningslinjer for variabel godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering (risikotagere) samt ansatte som er ansvarlige for uavhengige kontrollfunksjoner. DNBs retningslinjer for variabel godtgjørelse har til hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktig verdiskaping. Retnings- linjene for variabel godtgjørelse er vedtatt av styrets kompensasjonsutvalg. Variabel godtgjørelse baseres på helhetlig vurdering av resultater knyttet til definerte målområder for konsernet, enheten og det enkelte individ, samt etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse skal være resultatavhengig uten å være risikodrivende. Videre skal den motvirke overdreven risikotaging samt fremme en sunn og effektiv risikohåndtering i DNB. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel godtgjørelse (bonus) på inntil 50 prosent av fastlønn for ledende ansatte.

Ordningen for variabel godtgjørelse i DNB er global, dog slik at ikke-norske filialer og datterselskaper i tillegg vil være underlagt lokal lovgivning, forskrifter og retningslinjer. Det vil kunne være juridiske utfordringer i tilfeller hvor det norske regelverket er avvikende i forhold til lokal lovgivning og lokale regler for godtgjørelse i finansinstitusjoner. Konsernet vil i slike tilfeller søke råd hos relevante myndigheter og internasjonal ekspertise for å sikre at praksis er i overensstemmelse med både norske og lokale reguleringer.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Godtgjørelsen skal fremme adferd som bygger ønsket kultur i forhold til prestasjons- og resultat- orientering. Styret har i forbindelse med avgivelsen av denne erklæringen fattet vedtak som innebærer mindre endringer i prinsippene for fastsettelse av variabel godtgjørelse sammenlignet med tidligere avgitte erklæringer.

Beslutningsprosess Styret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder, nestleder og ett styremedlem.

Kompensasjonsutvalget skal forberede saker for styret og har i hovedsak ansvar for å: . Årlig vurdere og foreslå total kompensasjon til konsernsjef . Årlig utarbeide forslag til mål for konsernsjef . Etter forslag fra konsernsjef, beslutte kompensasjon og andre personalrelaterte forhold for konserndirektør revisjon . Være rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef . Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/eller kompensasjonsutvalget . Gjennomgå andre personalpolitiske saker som kan antas å innebære stor omdømmerisiko DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 193

Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)

A. Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåret Godtgjørelse til konsernsjef Den totale godtgjørelse til konsernsjefen består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel godtgjørelse og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor hovedvekten i den variable delen av godtgjørelsen baseres på egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning, som skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme. Den helhetlige vurderingen vil i tillegg være knyttet til etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt, i finansnæringen spesielt samt avlønningsnivå for sammenlignbare stillinger.

Variabel godtgjørelse til konsernsjefen fastsettes basert på en helhetlig vurdering av oppnådde resultater på definerte målområder. Variabel godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Konsernsjefen tildeles ingen resultatbaserte ytelser utover nevnte variable godt- gjørelse.

Konsernsjefen kan i tillegg til variabel godtgjørelse gis naturalytelser som bilordning, aviser/tidsskrifter og telefon-/kommunikasjonsordninger. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet eller være i tråd med markedsmessig praksis og bør ikke være vesentlig i forhold til konsernsjefens fastlønn.

Styret vil respektere tidligere inngått avtale med konsernsjef hvoretter pensjonsalder er 60 år med en pensjon som utgjør 70 prosent av fastlønn. Dersom ansettelsesforholdet opphører før konsernsjef fyller 60 år, skal han fortsatt ha rett til pensjon fra fylte 60 år med avkorting med 1/14 for hvert hele år som gjenstår til han fyller 60 år. Etter avtalen skal konsernsjef gis etterlønn i to år hvis ansettelsesforholdet avsluttes før fylte 60 år. Dersom konsernsjef inngår i annet ansettelsesforhold i denne perioden, skal det gjøres avkorting i etterlønn med lønn som mottas i det nye ansettelsesforholdet. Tilleggsytelser beholdes i en periode på tre måneder.

Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte Konsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte i samråd med styrets leder. Der det er inngått forpliktende avtaler, vil styret overholde disse.

Den totale godtgjørelsen til ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene. Godt- gjørelsen skal gjøre konsernet konkurransedyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet og skal fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Den totale godtgjørelse skal ta hensyn til DNBs omdømme og sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt.

Naturalytelser kan tilbys ledende ansatte i den grad ytelsene har en relevant sammenheng med den ansattes funksjon i konsernet eller er i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til den ansattes fastlønn.

Målstruktur 2015 Styrets kompensasjonsutvalg godkjenner overordnede kriterier, prinsipper og rammer for variabel godtgjørelse. Styrets kompensasjonsutvalg har for 2015 besluttet at egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkel- tallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme.

Konsernets finansielle måltall er brutt ned til relevante mål for de ulike forretnings-, stabs- og støtteområdene, for i størst mulig utstrekning å understøtte implementering av nye reguleringer knyttet til kapitaldekning og likviditet.

Ovennevnte mål vil være de bærende elementene når variabel godtgjørelse for 2015 skal vurderes og utbetales. Alle finansielle mål er definert og kommunisert til de relevante forretnings-, stabs- og støtteområdene som en del av arbeidet med mål og oppfølging av disse for 2015.

Fastsettelse av variabel godtgjørelse for 2015 Variabel godtgjørelse for 2015 vil fastsettes ut fra en helhetlig vurdering av prestasjoner. Dette vil være en kombinasjon av kvantitativ oppnåelse av fastsatte resultatmål og en kvalitativ helhetlig vurdering av hvordan målene er oppnådd.

Styret vil fastsette en øvre total bonusramme for konsernet, eksklusive DNB Markets og DNB Eiendom, basert på oppnåelse av konsernmål, kombinert med en helhetlig vurdering av andre viktige parametere samt konsernets finansielle kapasitet. Denne fordeles videre basert på de enkelte områdenes måloppnåelse og bidrag til konsernets resultat. For DNB Markets avsettes det i tråd med markedspraksis for denne type virksomhet en egen ramme for variabel godtgjørelse basert på enhetens oppnådde risikojusterte resultat samt en helhetlig vurdering. Til- svarende er avlønningsmodellen i DNB Eiendom tilpasset markedspraksis med høy andel av variabel belønning ut fra individuell resultat- oppnåelse.

Særskilt om ledende ansatte, identifiserte risikotagere og selvstendige kontrollfunksjoner DNB har utarbeidet og implementert særskilte behandlingsregler for identifiserte risikotagere, selvstendige kontrollfunksjoner og ledende ansatte, heretter kalt risikotagere. De særskilte behandlingsreglene utfyller de generelle konsernretningslinjene for variabel godtgjørelse og er utformet i tråd med godtgjørelsesforskriften med tilhørende rundskriv fra Finanstilsynet.

I henhold til nye krav har DNB gjennomført en kartlegging av hele organisasjonen for å indentifisere risikotagere ut fra de nye kriteriene som følger av rundskrivet og EU-forordningen. 194 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)

For risikotagere gjelder følgende hovedprinsipper for variabel godtgjørelse: . Toårig opptjeningsperiode . Variabel godtgjørelse kan maksimalt tilsvare avtalt fast godtgjørelse . Minimum 50 prosent av opptjent variabel godtgjørelse utbetales utsatt og betinget i DNB-aksjer. Aksjedelen deles i tre deler med bindingstid (utsatt og betinget) med en tredjedel hvert år over tre år. Den utsatte og betingede utbetalingen vil følge godtgjørelsesforskriftens bestemmelser. . For ansatte som på grunn av ny stilling eller endringer i regelverket kommer inn under regelverkets definisjon av risikotagere, vil man første år kun gjøre en vurdering av prestasjonen for det året. Tilsvarende vil kunne gjelde for risikotagere som endrer stilling der innhold, organisasjonsnivå, risikorammer eller lignende i ny stilling i vesentlig grad avviker fra tidligere stilling.

Pensjoner mv. Pensjonsordning og eventuell avtale om etterlønn og lignende skal sees i sammenheng med øvrig godtgjørelse og skal gi konkurransedyktige betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag må ikke i sine ulike komponenter eller i sum være egnet til å skade DNBs omdømme.

Som hovedregel inntrer rettigheter til pensjon for ledende ansatte ved fylte 65 år, med muligheter for tilpasninger. I henhold til konsernets ordning for ytelsesbasert pensjon bør rettigheter ikke overstige 70 prosent av fastlønn begrenset oppad til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det etablert en innskuddsbasert pensjonsordning for konsernet begrenset oppad til pensjonsgrunnlag inntil 12 ganger grunnbeløpet. Samtidig ble konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning lukket for opptak av nye medlemmer fra 31. desember 2010.

Etterlønnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler.

Retningslinjene gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, og omfatter alle ledende ansatte.

Se oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte nedenfor.

B. Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter, opsjoner mv. for det kommende regnskapsåret Av den variable godtgjørelsen til konsernsjef, ledende ansatte og risikotagere investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel lønn i aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel.

Ytterligere aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som kun er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, tildeles ikke til konsernsjef eller ledende ansatte. Konsernsjef og ledende ansatte gis imidlertid, på lik linje med øvrige ansatte i DNB-konsernet, adgang til å delta i et aksjetegningsprogram for ansatte.

C. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår Konsernets retningslinjer fastsatt i 2011 har blitt fulgt.

D. Redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse i form av tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner mv. Av variabel lønn opptjent i 2014 til konsernsjef og ledende ansatte investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel lønn i aksjer i DNB ASA. Målt mot totalt antall aksjer i selskapet, er det styrets vurdering at tildelingen av aksjer til ledende ansatte ikke antas å ha noen negative konsekvenser for selskapet eller aksjonærene."

Styreleders betingelser Anne Carine Tanum mottok i 2014 en godtgjørelse på 511 tusen kroner for styreledervervet i DNB ASA, sammenlignet med 485 tusen i 2013. I tillegg mottok styrelederen i 2014 godtgjørelse på 413 tusen kroner for styreledervervet i DNB Bank ASA, sammenlignet med 397 tusen i 2013.

Konsernsjefens betingelser Rune Bjerke mottok i 2014 en ordinær godtgjørelse på 5 427 tusen kroner, mot 5 257 tusen i 2013. Styret i DNB ASA fastsatte konsernsjefens bonus for 2014 til 2 170 tusen kroner, uendret fra 2013. Bonusen for 2014 vil bli utbetalt i 2015. Beregnet fordel av naturalytelser var 262 tusen kroner, mot 256 tusen i 2013. Konsernsjefens pensjonsordning er regnskapsmessig kostnadsført med 3 716 tusen kroner for regnskapsåret 2014, mot 3 461 tusen i 2013. Kostnadene fordeles mellom DNB ASA og DNB Bank ASA. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 195

Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)

Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.

Godtgjørelser og lignende i 2014 DNB-konsernet Natural- ytelser Totale godt- Fast Utbetalt Utbetalt Bonus og andre gjørelser Periodisert årslønn honorar lønn opptjent ytelser opptjent Utlån per pensjons- Beløp i tusen kroner 31.12.14 1) i 2014 2) i 2014 3) i 2014 4) i 2014 i 2014 31.12.14 5) kostnad 6) Styret i DNB ASA Anne Carine Tanum (leder) 7) - 924 - - - 924 - - Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8) - 567 - - - 567 22 - Jarle Bergo 8) - 604 - - 3 607 - - Bente Brevik (til 18.06.14) 8) - 193 - - 8 201 - - Sverre Finstad 645 604 654 20 59 1 337 568 47 Carl A. Løvvik 692 315 701 20 18 1 054 75 80 Vigdis Mathisen 692 604 693 20 22 1 339 3 873 60 Jaan Ivar Semlitsch (fra 18.06.2014) 8) - 219 - - - 219 2 302 - Berit Svendsen 7) 8) - 430 - - - 430 15 346 -

Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef 5 250 - 5 427 2 170 262 7 858 72 3 716 Bjørn Erik Næss, konserndirektør 3 688 - 3 835 1 505 204 5 545 1 367 4 168 Trond Bentestuen, konserndirektør 2 835 - 2 912 1 210 206 4 329 6 697 517 Kjerstin Braathen, konserndirektør 2 795 - 2 903 1 195 203 4 301 1 165 418 Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 382 - 8 692 3 830 210 12 732 45 396 Liv Fiksdahl, konserndirektør 2 835 - 2 914 1 230 203 4 347 1 694 714 Solveig Hellebust, konserndirektør 2 322 - 2 404 940 202 3 546 15 221 Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 683 - 2 764 1 065 203 4 032 0 540 Tom Rathke, konserndirektør 3 235 - 3 504 1 340 209 5 054 10 600 1 820 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 921 - 4 091 1 640 205 5 936 5 575 749 Leif Teksum, konserndirektør (til 02.07.2014) 9) - 97 2 661 810 1 189 4 757 4 040 580 Trygve Young, konserndirektør 3 048 - 3 092 500 203 3 795 2 -

Kontrollkomiteen Frode Hassel (leder) - 427 - - - 427 - - Karl Olav Hovden (nestleder) 9) - 212 - - 296 509 1 - Vigdis Merete Almestad (til 24.04.2014) - 149 - - - 149 - - Ida Helliesen (fra 24.04.2014) - 196 - - - 196 3 - Ida Espolin Johnson - 343 - - - 343 171 - Ole Trasti (fra 24.04.2014) - 196 - - - 196 2 001 - Thorstein Øverland (til 24.04.2014) 9) - 91 - - 22 112 5 -

Representantskapet 6 857 1 161 8 343 240 339 10 083 66 643 443

Utlån til øvrige ansatte 18 458 857

1) Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året. 2) Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 3 128 tusen kroner i 2014. Enkelte personer er medlem i flere organer. 3) Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus- utbetalinger. 4) Bonusopptjening eksklusive feriepenger. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner. 7) Medlem også av kompensasjonsutvalget. 8) Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring. 9) Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger. 196 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)

Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.

Godtgjørelser og lignende i 2013 DNB-konsernet Natural- ytelser Totale godt- Fast Utbetalt Utbetalt Bonus og andre gjørelser Periodisert årslønn honorar lønn opptjent ytelser opptjent Utlån per pensjons- Beløp i tusen kroner 31.12.13 1) i 2013 2) i 2013 3) i 2013 4) i 2013 i 2013 31.12.13 5) kostnad 6) Styret i DNB ASA Anne Carine Tanum (leder) 7) - 882 - - 1 882 - - Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8) - 573 - - 1 573 15 - Jarle Bergo 8) - 581 - - 6 587 - - Bente Brevik 8) - 391 - - 3 395 - - Sverre Finstad 624 580 644 20 55 1 299 1 256 41 Carl A. Løvvik 669 290 699 20 17 1 026 148 58 Vigdis Mathisen 635 582 681 20 20 1 303 3 986 44 Berit Svendsen 7) - 318 - - 1 319 15 867 -

Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef 5 087 - 5 257 2 170 256 7 683 168 3 461 Bjørn Erik Næss, konserndirektør 3 630 - 3 704 1 514 198 5 416 1 764 3 901 Trond Bentestuen, konserndirektør 2 650 - 2 680 1 094 209 3 984 6 174 465 Kjerstin Braathen, konserndirektør (fra 14.01.13) 2 600 - 2 562 1 213 203 3 977 2 252 396 Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 250 - 8 433 3 828 203 12 465 3 363 Liv Fiksdahl, konserndirektør 2 650 - 2 657 1 210 198 4 065 1 996 690 Solveig Hellebust, konserndirektør 2 250 - 2 318 930 196 3 444 6 202 Cathrine Klouman, konserndirektør (til 14.01.13) - - 2 409 - 173 2 582 3 040 900 Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 600 - 2 570 1 136 194 3 901 11 493 Karin Bing Orgland, konserndirektør (til 14.01.13) - - 3 169 - 102 3 271 3 654 697 Tom Rathke, konserndirektør 3 185 - 3 407 1 376 192 4 976 4 432 1 698 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør (fra 14.01.13) 3 800 - 3 773 1 635 207 5 616 5 691 708 Leif Teksum, konserndirektør 3 630 - 3 721 1 552 209 5 482 1 457 1 026 Trygve Young, konserndirektør (fra 14.01.13) 3 000 - 3 022 500 209 3 731 15 -

Kontrollkomiteen Frode Hassel (leder) - 401 - - - 401 - - Thorstein Øverland (nestleder) - 283 - - 21 304 - - Vigdis Merete Almestad - 268 - - - 268 - - Karl Olav Hovden 9) - 267 - - 280 547 0 - Ida Espolin Johnson - 268 - - - 268 121 - Merete Smith (til 30.04.13) - 294 - - - 294 - -

Representantskapet 8 224 1 680 8 608 300 369 10 957 60 850 468

Utlån til øvrige ansatte 17 788 776

1) Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året. 2) Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 2 928 tusen kroner i 2013. Enkelte personer er medlem i flere organer. 3) Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus- utbetalinger. 4) Bonusopptjening eksklusive feriepenger. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner. 7) Medlem også av kompensasjonsutvalget. 8) Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring. 9) Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 197

Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.) Øvrige opplysninger om pensjonsavtaler Rune Bjerke har en avtale som innebærer pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget fra fylte 60 år. Bjørn Erik Næss, Liv Fiksdahl, Kari Olrud Moen og Tom Rathke har avtalt aldersgrense på 62 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Leif Teksum tiltrådte sin pensjonsavtale 1. august 2014 med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trygve Young hadde en avtalt aldersgrense på 62 år med nedtrap- pende dekningsnivå: pensjon lik 90 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 62 år, 80 prosent fra 63 år og 70 prosent fra 64 år. Trygve Young tiltrådte pensjonsavtalen 6. februar 2015. Fra samme tidspunkt ble Terje Turnes medlem av konsernledelsen. Terje Turnes har en avtalt aldersgrense på 67 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trond Bentestuen, Kjerstin Braathen og Harald Serck-Hanssen har en avtalt aldersgrense på 65 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ottar Ertzeid har en avtale om fratredelse ved fylte 62 år, senest 65 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Solveig Hellebust har en avtale om aldersgrense 65 år, som innebærer pensjon lik 70 prosent av fastlønn uten avkortning fra 65 til 67 år, med pensjonsgrunnlag begrenset oppad til 12G.

Tegningsrettprogram for ansatte Det var ikke etablert tegningsrettprogram i DNB-konsernet ved utgangen av 2014.

Godtgjørelse til valgt revisor DNB ASA DNB-konsernet Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2014 2013 2014 2013 Lovpålagt revisjon 1) 550 599 21 589 24 342 Andre attestasjonstjenester 0 0 3 625 5 115 Skatte- og avgiftsrådgivning 2) 0 0 3 933 3 534 Andre tjenester utenfor revisjon 0 0 1 097 3 105 Sum godtgjørelse til valgt revisor 550 599 30 244 36 096

1) Inkluderer honorar for revisjon av fond forvaltet av DNB. 2) I hovedsak knyttet til skattebistand for konsernets ansatte i utlandet.

Note 52 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og handelsdepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB ASA. Se note 54 Største aksjeeiere.

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær- stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note 40 for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

Transaksjoner med nærstående parter DNB-konsernet Konsernledelse og styre Nærstående selskaper Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 Utlån per 1. januar 64 57 2 062 1 682 Nye utlån/tilbakebetalinger i året 4 6 (752) 374 Endringer i nærstående parter (2) 1 (16) 6 Utlån per 31. desember 67 64 1 294 2 062

Renteinntekter 2 3 37 39

Innskudd per 1. januar 24 22 1 911 2 691 Innskudd/uttak i året 88 3 1 314 (780) Endringer i nærstående parter (7) (1) 102 (1) Innskudd per 31. desember 105 24 3 307 1 911

Rentekostnader 1 1 25 34

Garantier 1) - - 14 083 19 783

1) DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Ved utgangen av 2014 og 2013 utgjorde disse porteføljene henholdsvis 2 809 og 3 111 millioner kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. DNB Bank ASA har også stilt garanti for øvrige utlån i Eksportfinans. Det samlede garanti- ansvaret inngår i tabellen ovenfor. 198 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 52 Opplysninger om nærstående parter (forts.)

Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2013 og 2014. Det vises for øvrig til note 51 for informasjon om utlån til medlemmer i konsernledelse og styre. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvise, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Vesentlige transaksjoner og avtaler med nærstående parter

Eksportfinans ASA DNB Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. Turbulente finansmarkeder medførte store urealiserte tap i likviditetsporteføljen til Eksportfinans i første kvartal 2008. For å sikre en tilstrekkelig kapitalbase for selskapet iverksatte styret i selskapet tre tiltak:

. Det ble foretatt en aksjeemisjon mot eierne på 1,2 milliarder kroner, hvor alle eierne deltok med sin forholdsmessige andel. . Det ble inngått en porteføljesikringsavtale hvor eierne ble invitert til å delta. DNB Bank ASAs andel i avtalen tilsvarte 40,43 prosent. Gjennom avtalen sikres Eksportfinans mot ytterligere verdifall i porteføljen etter 29. februar 2008 med inntil 5 milliarder kroner. Eventuell gjenvinning av verdier sett i forhold til nominell verdi tilfaller deltagerne i porteføljesikringsavtalen som betaling for sikringen. . Eksportfinans' største eierbanker, DNB Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S, innvilget i første kvartal 2008 en kommitert kredittlinje som ga selskapet tilgang til en likviditetsreserve på inntil 4 milliarder US dollar. Avtalen fornyes årlig. Ved fornyelsen i 2010 ble rammen for likviditetsreserven redusert til 2 milliarder US dollar. DNB Bank ASAs andel av denne avtalen utgjør rundt 1,1 milliarder US dollar. Eksportfinans har ikke benyttet seg av denne kreditten.

DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk sett er overført til Eksportfinans, og hvor banken har stilt garanti. Avtalen medfører at banken fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje, og etter IFRS-regelverket er lånene derfor ikke tatt ut av bankens balanse. Ved utgangen av 2014 utgjorde disse lånene 2,8 milliarder kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. Banken har også stilt garanti for andre utlån i Eksportfinans.

Transaksjonene med Eksportfinans er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 199

Note 53 Resultat per aksje

DNB-konsernet 2014 2013 Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) 20 617 17 511 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 20 617 17 511 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 20 639 17 507 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (22) 4 Gjennomsnittlig antall aksjer (i hele 1 000) 2) 1 627 566 1 628 323 Gjennomsnittlig antall aksjer, utvannet (i hele 1 000) 2) 1 627 566 1 628 323 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 12,68 10,75 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) (0,01) 0,00

1) Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer.

Note 54 Største aksjeeiere

Aksjer Andel i 1) Aksjonærstruktur i DNB ASA per 31. desember 2014 i tusen prosent Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 553 792 34,00 Sparebankstiftelsen DNB 154 400 9,48 Folketrygdfondet 100 938 6,20 MFS Investment Management 27 563 1,69 SAFE Investment Company 26 378 1,62 Blackrock Investments 25 833 1,59 UBS Global Asset Management 21 224 1,30 Vanguard Group 20 916 1,28 DNB Asset Management 20 137 1,24 Fidelity Worldwide Investments 19 880 1,22 Saudi Arabian Monetary Agency 17 667 1,08 Standard Life Investments 17 375 1,07 T Rowe Price Global Investments 16 986 1,04 KLP Asset Management 15 555 0,96 Jupiter Asset Management 15 396 0,95 Storebrand Investments 14 923 0,92 BNP Paribas Investment Partners 14 791 0,91 Henderson Global Investors 13 931 0,86 Schroder Investment Management 13 759 0,84 Newton Investment Management 13 725 0,84 Sum største aksjonærer 1 125 169 69,08 Øvrige aksjonærer 503 629 30,92 Totalt 1 628 799 100,00

1) Det reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger. 200 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen

Forretninger utenfor balansen og tilleggsopplysninger DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kontraktsgarantier 46 603 45 721 Betalingsgarantier 29 930 23 811 Lånegarantier 1) 17 417 19 054 Garantier for skatter m.v. 6 684 6 596 Annet garantiansvar 2 384 4 291 Sum garantiansvar 103 017 99 472 Inneståelseserklæringer 13 202 10 200 Sum garantiansvar m.v. *) 116 220 109 672 Udisponerte kredittrammer og tilbud 608 157 580 460 Rembursforpliktelser 4 432 3 860 Andre forpliktelser 700 671 Sum forpliktelser 613 289 584 990 Sum garantiansvar og andre forpliktelser utenfor balansen 729 509 694 662

Pantsatte verdipapirer 393 63 241

*) Herav kontragarantert av finansinstitusjoner 299 148

1) DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Balanseført verdi per 31. desember 2014 utgjorde 2,8 milliarder kroner i utlån til kunder, og volumene inngår ikke som garantier i tabellen.

DNB Bank ASA er deltager og aksjonær i oppgjørssystemet Continuous Linked Settlement (CLS). Som aksjonær forplikter DNB Bank ASA å bidra til å dekke eventuell underbalanse på CLS Banks felles oppgjørskonto for medlemsbankene selv om misligholdet er forårsaket av en annen medlemsbank. En slik underbalanse vil først bli søkt dekket av andre medlemsbanker basert på transaksjoner de respektive banker har hatt med den medlemsbanken som har forårsaket underbalansen i CLS Bank. Dersom det fortsatt skulle være udekket underbalanse i CLS Bank, blir denne dekket proratarisk av medlemsbankene i CLS, i henhold til CLS Bank International Rules, paragraf 9 "Loss Allocations". I henhold til dette avtaleverket mellom CLS og medlemsbankene, er den proratariske betalingsforpliktelsen knyttet til slik inndekning av gjen- stående underbalanse begrenset til USD 30 millioner per medlemsbank. Ved utgangen av 2014 hadde DNB ikke balanseført forpliktelse i forbindelse med samarbeidet i CLS.

DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) Boligkreditt hadde utstedt obligasjoner med fortrinnsrett med en samlet nominell verdi på 440 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Ved en eventuell konkurssituasjon har obligasjonseierne fortrinnsrett til sikkerhetsmassen i selskapet. DNB Bank ASA hadde ved utgangen av 2014 investert 25,5 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt, som er benyttet i bytteordningen med staten. I tillegg hadde DNB Livsforsikring investert 1,9 milliarder kroner i slike obligasjoner.

Verdipapirgjeld DNB Boligkreditt Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sum børsnoterte obligasjoner med fortrinnsrett før verdijusteringer 382 788 355 746 Sum private plasseringer under obligasjonsprogrammet før verdijusteringer 57 238 48 461 Verdijusteringer Periodiserte renter 4 768 4 222 Mer-/mindreverdi 27 574 12 022 Sum verdipapirgjeld 472 368 420 451

Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig �eller borettslagsandel (bolighypoteklån) 551 598 527 558 Fordringer i form av derivatavtaler 76 438 33 799 Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 0 0 Sikkerhetsmasse 628 036 561 357

Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 133,2 133,6 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 201

Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen (forts.) Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke rettstvister. Ingen av disse rettstvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

DNB-konsernet er involvert i flere klage- og tvistesaker knyttet til strukturerte produkter og andre investeringsprodukter.

DNB Bank ASA har anlagt sak mot syv norske kommuner med krav om oppgjør av rentebytteavtaler til markedsmessige betingelser. Kommunene har stanset betalingene under avtalene under henvisning til at de anser at fullt oppgjør har funnet sted ved innbetaling av restverdien av foretatte investeringer. Bankens krav i søksmålet er 825 millioner kroner med tillegg av renter.

DNB Markets Inc. (Minc) er sammen med de andre tilretteleggerne saksøkt for amerikanske domstoler etter bistand knyttet til Overseas Shipholding Groups (OSG) utstedelse av 300 millioner USD i Senior Notes i 2010. Mincs andel av utstedelsen var ca. 19 millioner USD tilsvarende ca. 6,25 prosent.

Hendelser etter balansedagen Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2014 og frem til styrets endelige behandling av regnskapet 11. mars 2015. 202 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

RESULTATREGNSKAPRESULTATREGNSKAP DNB ASA Beløp i millioner kroner Note 2014 2013 Sum renteinntekter 157 131 Sum rentekostnader 299 335 Netto renteinntekter (142) (204) Provisjonskostnader m.v. 6 (6) Andre inntekter 1 7 214 9 550 Netto andre driftsinntekter 7 209 9 544 Sum inntekter 7 067 9 340 Lønn og andre personalkostnader 6 5 Andre kostnader 385 434 Sum driftskostnader 391 439 Driftsresultat før skatt 6 676 8 901 Skattekostnad 3 239 1 771 Resultat/totalresultat for regnskapsåret 6 438 7 130 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 3,95 4,38 Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 3,95 4,38

BALANSER DNB ASA Beløp i millioner kroner Note 31.12.14 31.12.13

Eiendeler Fordringer på DNB Bank ASA 5 5 810 5 826 Utlån til andre konsernselskaper 5 1 437 1 349 Eierinteresser i konsernselskaper 4 66 085 66 464 Fordringer på konsernselskaper 5 7 214 9 579 Sum eiendeler 80 547 83 218

Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld til DNB Bank ASA 5 14 51 Gjeld til andre konsernselskaper 5 879 5 014 Annen gjeld og avsetninger 1 6 193 5 413 Langsiktig gjeld til DNB Bank ASA 5 12 054 11 581 Sum gjeld 19 140 22 058

Aksjekapital 16 288 16 288 Overkurs 22 556 22 556 Annen egenkapital 22 563 22 315 Sum egenkapital 61 408 61 159 Sum gjeld og egenkapital 80 547 83 218

ENDRING I EGENKAPITA I EGENKAPITALL DNB ASA Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital Overkurs egenkapital egenkapital Balanse per 31. desember 2012 16 288 22 556 19 583 58 427 Periodens overskudd 7 130 7 130 Avsatt utbytte for 2013 (2,70 kroner per aksje) (4 398) (4 398) Balanse per 31. desember 2013 16 288 22 556 22 315 61 159 Periodens overskudd 6 438 6 438 Avsatt utbytte for 2014 (3,80 kroner foreslått per aksje) (6 189) (6 189) Balanse per 31. desember 2014 16 288 22 556 22 563 61 408

Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.

Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner. Se Note 54 for DNB-konsernet, som spesifiserer de største aksjeeiere i DNB ASA. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 203

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGKONTANTSTRØMOPPSTILLING DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Operasjonelle aktiviteter Netto rentebetaling til konsernselskaper (181) (319) Utbetaling til drift (14) (16) Betalt skatt (1 014) (2 180) Netto kontantstrøm fra driften (1 209) (2 515) Investeringsaktiviteter Netto innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 905 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 905 0 Finansieringsaktiviteter Netto innbetaling av konsernbidrag 6 879 8 461 Utbetaling av utbytte (4 398) (3 420) Netto utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner 0 (682) Netto utbetaling av lån fra andre konsernselskaper (2 191) 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 290 4 359 Sum kontantstrøm (14) 1 844 Kontanter per 1. januar 5 824 3 980 Netto inn-/utbetaling av kontanter (14) 1 844 Kontanter per 31. desember 5 810 5 824

REGNSKAPSPRINSIPPER REGNSKAPSPRINSIPPER Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift paragraf 1-6 om forenklet IFRS. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at forenklet IFRS også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Endringer i regnskapsprinsipper Den regnskapsmessige virkningen av endring i regnskapsprinsipper bokføres direkte mot egenkapitalen.

Eierinteresser i konsernselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB ASA, direkte eller indirekte har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom DNB ASA’s evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering.

Når stemmerettigheter er relevante antas DNB ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de relevante aktivitetene. For mer informasjon om se note 4 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014.

Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt for det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Transaksjoner med konsernselskaper Transaksjoner med konsernselskaper gjøres i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, slik at inntekter, kostnader, tap og gevinster blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom konsernselskapene.

Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Avgitt utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld etter styrets forslag på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under "annen gjeld og avsetninger" i balansen.

Skatt Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel.

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Vurde- ringen baseres på balanse- og skatteposisjoner på balansedagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Utsatt skattefordel bokføres som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende elementene vil kunne realiseres. 204 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 1 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper

Utbytte/konsernbidrag DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Mottatt konsernbidrag fra: DNB Bank ASA 4 230 6 944 DNB Livsforsikring AS 2 525 2 414 DNB Skadeforsikring AS 200 0 DNB Asset Management Holding AS 259 190 Sum konsernbidrag 7 214 9 548

Disponeringer DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Utbytteforslag per aksje (kroner) 3,80 2,70 Aksjeutbytte 6 189 4 398 Overføring til/(fra) annen egenkapital 249 2 732 Totalt disponert 6 438 7 130

Note 2 Godtgjørelser og lignende

DNB ASA har ikke egne ansatte som ikke også er ansatt i et av datterselskapene, men kjøper tjenester fra øvrige selskaper i konsernet. Konsernsjef og konserndirektører har sitt ansettelsesforhold både i DNB ASA og i et av de underliggende konsernselskapene. Personal- kostnader og øvrige administrative kostnader knyttet til disse personene fordeles mellom datterselskapene og DNB ASA basert på forbruk.

Se note 51 for DNB-konsernet, hvor godtgjørelser og lignende er spesifisert nærmere. Se også note 6 for DNB ASA, som spesifiserer aksjer i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte.

Note 3 Skatt

DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Skattegrunnlag Driftsresultat før skatt i DNB ASA 6 676 8 901 Skattefrie inntekter, konsernbidrag (5 905) (2 471) Andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 113 (106) Årets skattegrunnlag 884 6 324 Skattekostnad Betalbar skatt 239 1 771 Sum skattekostnad 239 1 771

Effektiv skattesats i 2014 var 4 prosent. Differanse mellom effektiv skattesats og nominell skattesats på 27 prosent skyldes at det ble mottatt skattefrie inntekter i form av konsernbidrag og utbytte. Effektiv skattesats i 2013 var 20 prosent. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 205

Note 4 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014 1)

DNB ASA Beløp i tusen Selskapets Antall Pålydende Eierandel Balanseført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt aksjekapital aksjer verdi i prosent verdi DNB Bank 18 314 311 183 143 110 18 314 311 100,0 49 892 502 DNB Capital 2) USD USD 100,0 DNB Invest Denmark DKK 12 765 228 12 765 228 468 DKK 12 765 228 100,0 DNB Bankas LTL 656 665 5 710 134 LTL 656 665 100,0 DNB Banka EUR 191 178 191 178 337 EUR 191 178 100,0 DNB Pank EUR 9 376 937 643 EUR 9 376 100,0 DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 PLN 1 257 200 100,0 Bryggetorget Holding 3 000 3 000 3 000 100,0 Den Norske Syndicates GBP 200 200 000 GBP 200 100,0 DNB Asia 3) SGD 20 000 20 000 000 SGD 20 000 100,0 DNB Asia 3) USD 1 500 000 150 000 000 USD 1 500 000 100,0 DNB Boligkreditt 3 077 000 30 770 000 3 077 000 100,0 DNB Eiendom 10 003 100 033 10 003 100,0 DNB Eiendomsutvikling 91 000 91 000 000 91 000 100,0 DNB Invest Holding 100 000 200 000 100 000 100,0 DNB Luxembourg EUR 30 000 70 000 EUR 30 000 100,0 DNB Markets Inc. USD 1 1 000 USD 1 100,0 DNB Meglerservice 1 200 12 1 200 100,0 DNB Næringskreditt 550 000 550 000 550 000 100,0 DNB Næringsmegling 1 000 10 000 1 000 100,0 DNB Reinsurance 21 000 21 000 21 000 100,0 Godfjellet 8 030 8 030 8 030 100,0 Nordlandsbanken Invest 2 600 2 600 2 600 100,0 DNB Asset Management Holding 274 842 220 050 274 842 100,0 2 182 107 DNB Asset Management 109 680 548 402 109 680 100,0 DNB Private Equity 10 000 10 000 10 000 100,0 DNB Asset Management (Asia) HKD 25 000 25 000 000 HKD 25 000 100,0 DNB Asset Management SEK 3 921 39 206 SEK 3 921 100,0 DNB Asset Management EUR 425 5 000 EUR 425 100,0 Carlson Fonder SEK 50 500 SEK 50 100,0 DNB Skadeforsikring 265 000 265 000 265 000 100,0 462 790 DNB Livsforsikring 1 685 509 64 827 288 1 685 509 100,0 13 547 795 DNB Næringseiendom 1 000 20 000 1 000 100,0 DNB Eiendomsholding 56 433 4 341 56 433 100,0 DNB Pensjonstjenester 1 400 1 400 1 400 100,0 Sum eierinteresser i konsernselskaper 66 085 194

1) Vesentlige datter- og datterdatterselskaper i DNB-konsernet. 2) DNB Capital LLC, Limited Liability Company har en innskutt egenkapital på 2,4 milliarder USD. 3) DNB Asia Ltd har en del av sin aksjekapital i SGD (som følge av lokale krav) og en del i USD.

Note 5 Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper

Transaksjoner med andre selskaper i DNB-konsernet DNB ASA Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Fordringer konsernselskap Bankinnskudd i DNB Bank ASA 5 810 5 826 Ansvarlige utlån 1 437 1 349 Fordring konsernbidrag 7 214 9 579

Gjeld konsernselskap Gjeld til DNB Bank ASA 12 072 11 632 Skyldig konsernbidrag DNB Livsforsikring AS 875 2 700 Gjeld til DNB Asset Management Holding AS 0 2 314

Alle transaksjoner med nærstående parter er til markedsbetingelser. 206 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Note 6 Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte

Antall aksjer Antall aksjer Antall aksjer 31.12.14 tildelt i 2014 31.12.14

Representantskapet i DNB ASA Kontrollkomiteen i DNB ASA Medlemmer valgt av aksjonærene Frode Hassel, leder 0 Eldbjørg Løwer, leder 200 Karl Olav Hovden, nestleder 0 Randi Eek Thorsen, nestleder 0 Ida Helliesen 0 Inge Andersen 0 Ida Espolin Johnson 0 Toril Eidesvik 0 Ole Trasti 0 Sondre Gravir 0 Camilla Marianne Grieg 0 Styret i DNB ASA Jørgen Ole Haslestad 489 Anne Carine Tanum, leder 300 000 Nalan Koc 0 Tore Olaf Rimmereid, nestleder 6 111 Tomas Leire 0 Jarle Bergo 225 Helge Møgster 0 Sverre Finstad 8 485 Christian Printzell 0 Carl A. Løvvik 1 040 Gudrun B. Rollefsen 0 Vigdis Mathisen 222 Widar Salbuvik 0 Jaan Ivar Semlitsch 0 Torild Skogsholm 0 Berit Svendsen 0 Merethe Smith 0 Ståle Svenning 0 Ledende ansatte Turid Sørensen 0 Rune Bjerke, konsernsjef 5 273 41 630 Lars Tronsgaard 0 Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 3 664 41 635 Gunvor Ulstein 0 Trond Bentestuen, konserndirektør 2 742 14 052 Gine Wang 0 Kjerstin Braathen, konserndirektør 3 044 16 495 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 4 284 23 139 Medlemmer valgt av de ansatte Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 959 179 444 Atle Havrevoll 0 Tom Rathke, konserndirektør 3 598 26 674 Mona Drønen 1 417 Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 849 17 516 Lillian Hattrem 0 Liv Fiksdahl, konserndirektør 3 157 19 178 Randi Justnæs 778 Solveig Hellebust, konserndirektør 2 322 12 099 Mariell Lyngbø 67 Trygve Young, konserndirektør 1 201 15 668 Irene Buskum Olsen 632 Einar Pedersen 67 Konsernrevisjon Jørn Ramberg 1 511 Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 0 Eli Solhaug 1 260 Viktor Sæther 0 Valgt revisor har ikke aksjer i DNB ASA

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap mv. paragraf 7-26.

Oslo, 11. mars 2015 I styret for DNB ASA

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid (styreleder) (nestleder)

Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik

Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Rune Bjerke (konsernsjef) DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ERKLÆRING 207

ERKLÆRING

I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS PARAGRAF 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2014 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Oslo, 11. mars 2015 I styret for DNB ASA

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid (styreleder) (nestleder)

Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik

Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Rune Bjerke Bjørn Erik Næss (konsernsjef) (konserndirektør finans)

208 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / REVISORS BERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

REVISORS BERETNING

Til generalforsamlingen og representantskapet i DNB ASA ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om Uttalelse om årsregnskapet de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om Vi har revidert årsregnskapet for DNB ASA, som består av regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrøm- Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig oppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon om selskaps- beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre regnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet. noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over total Konklusjon om selskapsregnskapet resultat, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontant- Etter vår mening er selskapsregnskapet for DNB ASA avgitt i strømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper selskapets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av dets og andre noteopplysninger. resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens Styrets og konsernsjefens ansvar for årsregnskapet regler og god regnskapsskikk i Norge. Styret og konsernsjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregn- skapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med Konklusjon om konsernregnskapet regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for Etter vår mening er konsernregnskapet for DNB ASA avgitt i selskapsregnskapet og i samsvar med International Financial samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet, konsernets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av og for slik intern kontroll som styret og konsernsjefen finner dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. følge av misligheter eller feil. Uttalelse om øvrige forhold Revisors oppgaver og plikter Konklusjon om årsberetningen og om redegjørelser om Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette foretaksstyring og samfunnsansvar årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjons- om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for resultatet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. lov og forskrifter.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente Konklusjon om registrering og dokumentasjon revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet oven- De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder for, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesent- internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 lig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en “Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisor- slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen kontroll av historisk finansiell informasjon”, mener vi at styret og som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap konsernsjefen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og over- som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjons- siktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskaps- handlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men opplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Oslo, 11. mars 2015 ERNST & YOUNG AS

Anders Gøbel statsautorisert revisor DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE 209

KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE

TIL REPRESENTANTSKAPET OG GENERALFORSAMLINGEN I DNB ASA Kontrollkomiteen har ført tilsyn med DNB ASA og konsernet i henhold til lov og instruks fastsatt av representantskapet.

Kontrollkomiteen har i forbindelse med årsavslutningen for regnskapsåret 2014 gjennomgått årsberetningen, årsregnskapet og revisors beretning for DNB ASA.

Komiteen finner at styrets vurdering av DNB og konsernets økonomiske stilling er dekkende og tilrår at årsberetningen og årsregn- skapet for regnskapsåret 2014 godkjennes.

Oslo, 11. mars 2015

Frode Hassel Karl Olav Hovden (leder) (nestleder)

Ida Helliesen

Ida Espolin Johnson Ole Trasti (varamedlem) (varamedlem)

210 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

NØKKELTALL

DNB-konsernet 2014 2013 2012 2011 2010 Renteanalyse 1. Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,26 1,27 1,18 1,12 1,15 2. Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%) 2,36 2,34 2,00 1,59 1,61 3. Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%) (0,22) (0,28) (0,12) 0,30 0,32 Rentabilitet/lønnsomhet 4. Netto andre driftsinntekter i prosent av samlede inntekter 34,2 35,2 34,8 39,9 40,8 5. Kostnadsgrad (%) 41,9 45,7 49,1 47,1 47,6 6. Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,6 7. Riskojustert egenkapitalavkastning (%) 12,3 12,8 11,5 10,0 11,1 8. Gjennomsnittlig egenkapital inklusive avsatt utbytte (millioner kroner) 149 460 133 242 118 261 113 934 103 292 9. Avkastning på gjennomsnittlig risikovektet volum (%) 1,89 1,61 1,25 1,22 1,17 Soliditet ved utgangen av perioden 10. Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 12,7 11,8 10,7 9,4 9,2 11. Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,0 12,1 11,0 9,9 10,1 12. Kapitaldekning, overgangsregel (%) 15,2 14,0 12,6 11,4 12,4 13. Ren kjernekapital ved utgangen av perioden (millioner kroner) 142 108 128 072 115 627 104 191 94 946 14. Risikovektet volum, overgangsregel (millioner kroner) 1 120 659 1 089 114 1 075 672 1 111 574 1 028 404 Utlånsportefølje og nedskrivninger 15. Periodens individuelle nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder 0,14 0,18 0,22 0,27 0,36 16. Periodens nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder 0,12 0,17 0,24 0,28 0,26 17. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer i prosent av netto utlån 0,96 1,38 1,50 1,50 1,55 18. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer ved utgangen av perioden (millioner kroner) 17 261 20 749 19 740 19 465 18 409 Likviditet 19. Innskuddsdekning ved utgangen av perioden (%) 65,4 64,7 62,5 57,8 54,8 Kapital eiet eller forvaltet av DNB 20. Kundemidler under forvaltning ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 549 519 459 506 509 21. Forvaltet kapital ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 2 936 2 656 2 537 2 395 2 141 22. Gjennomsnittlig forvaltningskapital (milliarder kroner) 2 712 2 543 2 411 2 148 1 970 23. Sparemidler ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 1 490 1 387 1 270 1 246 1 151 Ansatte 24. Antall årsverk ved utgangen av perioden 11 643 12 016 13 291 13 620 13 021 DNB-aksjen 25. Antall aksjer ved utgangen av perioden (1 000) 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 26. Gjennomsnittlig antall aksjer (1 000) 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 27. Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,66 28. Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 12,68 10,75 8,42 7,99 8,62 29. Utbytte per aksje (kroner) 1) 3,80 2,70 2,10 2,00 4,00 30. Aksjonæravkastning (%) 4,7 57,6 23,7 (25,2) 33,9 31. Direkteavkastning (%) 3,16 2,49 2,98 3,42 4,88 32. Egenkapital per aksje inklusive avsatt utbytte ved utgangen av perioden (kroner) 97,45 87,15 78,11 72,33 68,27 33. Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,90 34. P/E (price/earnings) 8,74 10,09 8,37 7,33 9,50 35. P/B (pris/bokført verdi) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,20 36. Børsverdi (milliarder kroner) 180,3 176,7 114,7 95,4 133,4

1) Utbytteforslag for 2014.

Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

DNB Bank ASA er av EBA (European Banking Authority) definert som en potensiell global systemviktig bank, da samlet eksponering på og utenfor balansen overstiger 200 milliarder euro. DNB Bank ASA leverer derfor data til EBA til beregning av definerte indikatorverdier. Se bis.org/bcbs/gsib/ for mer informasjon. DNBs indikatorverdier per 31. desember 2014 vil være tilgjengelige på dnb.no/ir primo april 2015.

Se neste side for definisjoner av utvalgte nøkkeltall. DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL 211

Definisjoner

1, 2, 3 Basert på nominelle verdier eksklusive nedskrevne lån, målt mot 3-måneders pengemarkedsrente. 5 Sum driftskostnader i forhold til sum inntekter. Sum kostnader er eksklusive nedskrivninger på goodwill og andre immaterielle eiendeler. 6 Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet med utgangspunkt i regnskapsført egenkapital. 7 Risikojustert egenkapitalavkastning er definert som risikojustert resultat i forhold til gjennomsnittlig egenkapital. Det risikojusterte resultatet gir et uttrykk for hva resultatet ville vært i en normalisert situasjon. 9 Resultat for perioden i forhold til gjennomsnittlig risikovektet volum. 20 Sum midler til forvaltning for eksterne kunder i DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring. 21 Sum eiendeler og kundemidler under forvaltning. 23 Sum innskudd fra kunder, kundemidler under forvaltning og aksjeindeksobligasjoner. 25 Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant. 27 Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av resultat per aksje. 28 Eksklusive virksomhet holdt for salg. Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer. 30 Sluttkurs ved utgangen av perioden minus sluttkurs ved begynnelsen av perioden, inkludert utbytte reinvestert i DNB-aksjer den dagen utbytte mottas, i forhold til sluttkurs ved begynnelsen av perioden. 32 Egenkapital ved utgangen av perioden i forhold til antall aksjer ved utgangen av perioden. 34 Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til resultat per aksje. 35 Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til bokført egenkapital ved utgangen av perioden. 36 Antall aksjer multiplisert med sluttkurs ved utgangen av perioden. 212 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

FINANSKALENDER 2015

Årsregnskap 2014 (foreløpige tall) og 4. kvartal 2014 5. februar Generalforsamling 23. april Utbetaling av utbytte fra 7. mai 1. kvartal 30. april 2. kvartal 10. juli 3. kvartal 22. oktober

KONTAKTPERSONER

Bjørn Erik Næss Konserndirektør finans Telefon: 4150 5201 [email protected]

Jan Erik Gjerland Investor Relations Telefon: 2326 8408 / 4693 0410 [email protected]

GENERALFORSAMLING

Ordinær generalforsamling avholdes 23. april 2015 kl. 15.00 i DNBs lokaler, Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo. Informasjon om påmelding og dagsorden er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling.

Aksjonærer som er registrert som eiere i DNB ASA gjennom VPS, Verdipapirsentralen, kan motta innkalling til generalforsamlingen elektronisk. Den enkelte VPS-kontofører kan gi ytterligere informasjon om Investortjenester. Aksjonærer med VPS-konto i DNB som ikke ønsker å motta innkalling per post, og som ikke har nettbank i DNB, kan registrere seg på dnb.no/investortjenester. Velg ”Bestill-person” eller ”Bestill-bedrift”. Aksjonærer som har nettbank i DNB, kan i nettbanken gå til meny “Sparing og Investering”. Velg Investortjenester og følg prosedyre derfra. Kunder som har BankID, kan også logge seg inn via vps.no. FORBEHOLD I FORBINDELSE MED UTTALELSER OM FREMTIDEN

Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs fremtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om fremtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet.

KOLOFON

Årsrapport 2014 er produsert av DNB ved Konsernstab økonomi og regnskap / Design: DNB og Itera / Rådgivning, layout og produksjon: Itera / Foto: Anne Valeur / Foto konsernledelsen og styret: Stig B. Fiksdal, DNB / Papir omslag: 300 g Munken Lynx / Papir innmat: 120 g Munken Lynx og 80 g Colorit lysgrå / Opplag: 550 / Trykk: X-idé DNB-KONSERNET | ÅRSRAPPORT 2014

Sentrum

1600

Oslo

0021 SOM MEST. SOM NÅR DET GJELDER DET NÅR HVER DAG. DAG. HVER TIL STEDE. STEDE. TIL dnb.no Dronning Eufemias gate Bjørvika, Oslo N- Besøksadresse: Postadresse: Postboks DNB