Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Lade flyplass i krig og fred

Av Thor J. Hafstad 1800-tallet foreslått å danne området for den første Norges Landbrukshøgskole, I Strinda historielags årbok for 2003 som i 1897 ble åpnet på Ås i Akershus. kunne vi lese om lufthavn Landbruksområdene på Lade fikk såle- Jonsvatnet. des ligge i fred helt fram til krigsutbrud- det i 1940. For å gjøre bildet av lufttrafikken på Trondheim mer komplett skal vi nå gå Krigen 1940 - 45 inn på bruken av Lade flyplass, som ble anlagt under andre verdenskrig av den Da tyskerne kom 9. april 1940, landet de tyske okkupasjonsmakt. første transportflyene på Ladejordene. Tyskerne var imidlertid ikke de første De gamle planene for utbygging av som landet her. I 1930 landet et norskeid landflyplass på Heimdalsmyrene var skolefly på jordene. Flyet var en foreløbig skrinlagt av våre politikere. engelskbygd todekker av typen Sim- mons Spartan, som på den tiden konkur- Jordbruksarealene på Lade under gårde- rerte med DeHaviland Tiger Moth om å ne Devle og Ringve var på slutten av bli RAF’s nye skolefly. Vi vet i dag at

Jordene som ble flyplass - bilde fra august 1936. Legg merke til Devle, Ringve og Rognli i for- grunnen, videre Gasstanken på Reina og endelig Voldsmindebyggene bak røyken fra Lilleby smelteverk. Utsnitt av flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim

59 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

I 1930 landet et sivilt skolefly av type Simmons Spartan på Ladejordene. Flyet var registert 2. april 1930 med kjennetegn N-43. Eier var Wilhelm Omsted, . Etter reparasjon etter et havari i 1931 fikk det kjennetgn LN-ABG. Bildet er utlånt av Randi Wist Dalseg.

En speiderving (9 fly) av Fokkermaskiner fra Værnes i fin formasjon over Lade i 1933.

60 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 valget falt på Tiger Moth’en som senere øvde stupbombing mot skjærene ved er blitt produsert i tusenvis. Munkholmen ute i fjorden. Senere da ubåtbunkerne Dora I og senere Dora II Tyskerne besluttet å bygge ut området kom, tjente Lade som nærforsvar av og lage en permanent rullebane på Lade. ubåthavnen. Det var Jagdgruppe Dront- Værnes flyplass var på våren i elendig heim fra Jagdgeschwader 5 som hadde forfatning og var ikke beregnet på de nærforsvaret av Dora-bunkerne. JG5 store, tunge, tyske maskinene. Både isen opererte i Norge for øvrig fra Ørland, på Jonsvatnet og jordene på Lade ble , Værnes og Kirkenes, og tok del derfor brukt mens utbyggingen på Vær- i kampene rundt Murmansk. nes ble forsert. Utover våren og somme- ren ble også utbyggingen på Lade Fullt utbygget ble rullebanen 1150 me- forsert, enda mens kampene i Nord- ter lang, og banebredden var 40 meter. Norge fremdeles foregikk. Rullebanen Adkomstbanene (taxeveiene) mellom ble klargjort, hangarer ble bygget og parkeringsplasser og hangarer og taxeveier støpt i betong. Ladejordene, hovedrullebanen fikk etter hvert fast be- som var dyrket mark, måtte forsterkes tongdekke som stedvis enda i dag er med store rammeformede trerister som kjørbare. ble lagt ut på både rullebanen og taxe- veiene. Flyplassens nærområde var beskyttet mot angrep fra luften av sperreballong- De første flyenhetene som kom til Lade, er, antiluftskyts og røykleggingsanlegg. var ved siden av transportflyene en en- Flak-anleggene, som antiluftskytset het het med Ju-87 Stukas stupbombefly. De på tysk, var i hovedsak bemannet med

Dette er en av de første Ju-52 transportmaskinene som kom opp fra Holtenau ved Kiel på formid- dagen 9. april 1940. Flyet kjørte ned i en grøft.

61 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Lade flugplatz fullt utbygget, tegnet av det tyske tekniske kontoret på Lade. Kartet er utlånt av H. Eidissen.

Skisse av de tyske røykleggingsfatene. De var utplassert overalt i Flyplassen var utstyrt med byen - på broer og alle strategiske punkter. Fatene inneholdt klor- sperreballonger mot lavtfly- sulfonsyre som er sterkt hygroskopisk, og som danner en hvit tåke gende angrep. Disse ble når den reagerer med luftens fuktighet. sendt opp i ca. 600 m når fly- Tegning av Thor J. Hafstad. angrep var ventet.

62 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Tyske Stukasflygere i en pause på Lade sommeren 1940. Hangaranleggene er ennå ikke ferdig- bygd, så man fikk holde til utendørs i det fine sommerværet. Bundesarchiv Koblenz. folk fra . De hadde skyts Da amerikanerne angrep Dora-bunkerne med kaliber 10,5 cm og 8,8 cm. Maskin- 24. juli 1943, gjorde røykleggingen det kanonene hadde 3,7 cm og 2 cm skyts. I vanskelig for jagerflyene å ta av for å tillegg fantes et utall med maskingevæ- forsvare de tyske anleggene. Vanligvis rer med kaliber 7,92 millimeter. Røyk- ble hele byen og deler av fjorden røyk- leggingsanleggene besto av trykktanker lagt når man ventet større flyangrep. med klorsulfonsyre, en meget hygrosko- Vindretningen var den dagen imidlertid pisk væske som med trykk ble sprøytet slik at selv om de tyske jagerne ble hin- ut av dyser på trykkfatene. Syren var dret, så lå allikevel Dora-bunkerne del- sterkt etsende og var spesielt plagsom vis ubeskyttet av røyken. for folk med pustebesvær. Dråpene trakk til seg fuktighet fra luften, og dan- Da tyskerne kapitulerte i mai 1945, ble net mikroskopiske små dråper som ble anleggene overtatt av de allierte styrke- til en hvit tåke. ne som sto for uskadeliggjørelse av det tyske krigsmateriellet. Senere overtok norske myndigheter.

63 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Etter krigen faste flyplasser på de faste flyrutene her til lands. Det var av største betydning Siden den sivile lufttrafikken til og fra både av hensyn til regulariteten og sik- Trondheim startet tidlig på tredvetallet, kerheten. Denne avisartikkelen kom i har både Ilsvika, Hommelvik og Jons- samband med det tragiske flyhavariet i vatnet vært benyttet som sjøflyhavner. Hommelvik 2. oktober 1948, der en av DNL’s Short Sandringham flybåter med Den sivile lufttrafikken, som naturlig navnet Bukken Bruse havarerte, og hvor nok lå nede under krigsårene, ble for nitten menneskeliv gikk tapt. Trondheims del startet opp igjen på for- sommeren 1946. Da åpnet DNL (Det Ulykken viste hvor vanskelig landing på Norske Luftfartselskap) 27. mai den så- sjøen kunne være ved ugunstige vind- kalte Nord-Norgesruten. Flyet, en Jun- og bølgeforhold. I 1952 flyttet DNL alle kers Ju 52 med registreringen LN-KAF, sine flyginger til Værnes. (Askeladden) ble fløyet opp fra Fornebu sjøflyhavn. Turen tok 2 timer. På åp- Trøndelag flygeselskap A/S ningsturen satt DNL’s sjefsflyger Jon Stranderud ved spakene. Våren og sommeren 1946 foregikk planlegging av et eget privat flyselskap Selve Nord-Norgesruten, som skulle gå på Lade. ut fra Trondheim, startet fra sjøflyhav- nen i Ilsvika og fløy via Brønnøysund, Med disponent Anders Estenstad i spis- Sandnessjøen, Bodø, Harstad til Trom- sen ble Trøndelag flygeselskap A/S dan- sø. Hele turen tok fra 5 til 6 timer inklu- net. Selskapet ble registrert 6. august sive mellomlandingene. Senere på 1946, og ved siden av Estenstad ble sommeren ble sjøflyhavna på Jonsvat- Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo net brukt av denne ruta. med som medeiere. Startkapitalen var kr. 50.000. Flyruten ble av media også kalt ”Den nye hurtigruten”. Flytypen Junkers Ju- Tre fly ble innkjøpt: To treseters Auster 52 ble i 1947 byttet ut med den noe stør- med registreringene LN-DAR og LN- re Short Sandringham flybåt. Da var fly- NAH, samt en fireseters amfibium Re- havna i Hommelvik. Junkeren fløy fram public Seabee, med registreringen LN- til 1954 mellom Tromsø og Kirkenes RAB. før den helt ble tatt ut av bruk. Selskapet leide to av hangarene som tys- Flypioneren og politikeren Hjalmar Rii- kerne hadde etterlatt seg. ser-Larsen skrev i 1947 en artikkel i Adresseavisen hvor han mente at det nå Som flygere de første årene virket Kjell var på høy tid at man kom over på land- Lefstad, Carl O. Hagstrøm, Arne Høer-

64 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Bildet viser flyplassen sett mot øst 31. juli 1951. Ved flystripa øverst i bildet ligger hangarene. Trøndelag flygeselskap og senere Widerøe disponerte bygningen til venstre, den tredje mot høyre var leid av NTH flyklubb og den fjerde av Trondheim flyklubb. Øverst til høyre er tyskernes store hangar som i dag eies av A/S Jernbetong. I vindstille virket røyken fra smelteverket som et fyrtårn som var synlig fra fly i mange mils omkrets. Vindstyrken i samband med landing fikk man fra "vindpølsa" utenfor Widerøe-hangaren. Utsnitt av flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Ladehalvøya i 1949. Beliggenheten ga gunstige inn- og utflygingsforhold. Flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim.

65 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 løck og senere Hans Petter Gramnæs og Den store flyaktiviteten av Trøndelag Johan Øyen. Som mekanikere ble først flygeselskap på Lade førte til økende Jørgensen fra Luftforsvaret og senere flyinteresse i Trondheim og omegn. Kjell Hansen ansatt. Per Ristan var med Dette førte igjen til at Trondheim fly- som mekanikerassistent. klubb ble dannet i desember 1947. Trondheim flyklubb og NTH’s flyklubb Selskapet skulle drive med ambulanse- fikk også tilhold på Lade i hangarer ut- flyging, taxiflyging, rundflyging, og en- leid av Luftforsvaret. NTH flyklubb var delig ble flygeskole for privatflygere startet allerede i 1934. startet. Selskapet hadde avtale med Røde Kors. Oppgavene var mange og Trøndelag flygeselskap A/S holdt det oppdragene sto i kø. gående til 1950.

Påsken 1947 fløy selskapet mange på- Samme år ble et nytt selskap, A/S Trøn- sketurister til fjells. Samtidig hadde man derfly, dannet. Denne gang med nye ei- beredskap for ambulanseflyging. En an- ere: Anton S. Vinje, Wilhelm Nagel og nen viktig oppgave var den såkalte ”kik- Martin Klein. Dette nye selskapet ble re- hosteflygingen”. Denne metoden for å gistrert 11. juli 1950. Startkapitalen var lindre plagene til barn med kikhoste var kr. 15.000. Selskapets formål var ifølge utprøvet i USA og besto i å fly opp i konsesjonserklæringen: ”å drive ambu- høyder på minst 4000 meter med små- lanse-, taxi- og rundflyging”. Røde Kors barna. Lindrende virkning ble også her var intensjonsmessig med i avtalen, dog registrert hos noen av de små pasiente- uten noen økonomiske bindinger. Sel- ne. skapet gikk inn igjen året etter da de mistet sitt nylig innkjøpte fly som var uforsikret.

Trøndelag Flyselskap sin Republic Seabee, LN-RAB, kalt Rabben. Dette var et amfibiefly - det kunne lande på land og på vann. På van- net fløt det på buken, og de flottørene vi ser på vingene, var støtteflottører. Flyet tok 3 - 4 passasjerer.

66 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Widerøes Flyveselskap ter 1956 utført med Lockheed L-12 Electra. Widerøes flyveselskap etablerte seg nå på Lade med flyger og mekaniker. Sel- SAFE skapet ble på Lade så lenge plassen var i drift, nesten 15 år! Den 9. mai 1952 ble den første prøvefly- gingen for Braathens SAFE gjennom- Den flygeren som ble lengst på Lade, ført for den fremtidige Trondheim- var Harald Petersen. Mekaniker var Oslo-linjen. Flytypen de Haviland He- først Kjell Hansen og senere mekaniker ron, et lite firemotors passasjerfly, ble og flyger Iver Havdal. Selskapet operer- benyttet. te med Republic Seabee til taxi-, ambu- lanse- og rundflyging. Tidvis ble Allerede høsten 1948 hadde flyklub- selskapets ene Fairchild Cornel brukt til bene på Lade fått pålegg av luftfarts- skråfotograferingsoppdrag. Vertikalfo- myndighetene om at alle tografering for kartverket ble i tiden et- baneforsterkninger av tre (plattinger)

Øverst: Widerøes flyger Harald Petersen foran Sea- bee'en på Lade.

Nederst: Seabee'en og Fairchild Cornel. Cornelen ble benyttet til skråfotogra- feringsoppdrag. Merk Lademoen kirke i bak- grunnen. Fotografier fra Wide- røe.

67 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 skulle fjernes for at rullebanen skulle Braathens rutetabell i 1954 om Lade kunne godkjennes. Dette gjennomførte klubbmedlemmene på dugnad på I 50-årsjubileumsboka til Braathens finner vi: kveldstid utover høsten 1948. Således kunne banen i 1952 godkjennes for sivil “Under spesielle opplysninger i tidtabellen rutetrafikk etter at permanente banemar- kunne man lese følgende: keringer var montert langs rullebanen. Da Lade flyplass har gressbane vil denne en- kelte tider på året være ubrukelig når dekket er Braathens lokalt ansatte med agent Rag- for bløtt, som f.eks under regnværsperioder, te- nar Hoff jr. i spissen fikk ansvaret for leløsning, store snemengder og lignende. Un- sikkerheten på plassen i samband med der slike forhold må vi benytte Værnes start og landing. flyplass. Passasjerer får beskjed om hvilken flyplas som benyttes gjennom sitt reisebyrå el- ler hos vår agent i Trondheim, Paulsen & Hoff, Den faste Osloruten ble så offisielt åp- Olav Trygvasonsgate 8/10 tlf 21761 net 18. august 1953. Man baserte seg på (privat 53147). visuelle flygeregler, slik at om værmini- ma (minimum skyhøyde og/eller sikt) Dette må ha vært verdens eneste tidtabell med privat telefonnummer!”

Braathens De Havilland Heronfly LN-PSC (Per) under den første prøveflygingen på Lade 9. mai 1952. Adresseavisen fortalte at flyet landet “kl. 10.15, lett og lekende på ca 500 m, trass at det gikk inn med medvind”. Det fortsatte til Bodø ca. kl. 1400. I mellomtiden hadde det vært en snartur til Ørlandet med pressen og representanter for kommunen. Dette flyet ble av Braathens kalt “Luftens drosje”, da det kunne lande på korte rullebaner og slik kunne brukes på mindre flyplasser i Norge. Braathens kunne utnytte at Lade flyplass var nært sen- trum og derved kundene. Flyet tok 15 passasjerer (“alle har vindusplass”) og hadde en marsjfart på 250 km/t. Dette flyet hadde fast understell. Det var trangt i flyet, og det var ingen kabinbetje- ning. Det hadde ikke trykkabin, og derfor fikk passasjerene utdelt drops ved ombordstigning mot øresus. Braathens kjøpte 2 slike fly i 1952, og de ble brukt til 1957. Selskapet hadde tilsammen 6 slike fly - det siste ble brukt fram til 1959. Trøndelag folkemuseum/Schrødersamlingen.

68 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 ikke holdt, så fløy flyet til Værnes. Lade Heron-flyet hadde 15 passasjerseter, og flyplass var aldri utstyrt med noen form flyturen tok i gjennomsnitt 1 time og 50 for instrumentlandingssystem. minutter.

Ved normale forhold sjekket passasjere- Widerøe satte opp en anleggsbrakke ved ne fra Trondheim inn i resepsjonen på hangarene på Lade. Dette var “kom- hotell Astoria. Der var det egen skranke mandosentralen” på flyplassen. Den var for passasjerene. Den lokale stasjonssje- utstyrt med et to-veis VHF-radiosett for fen Ragnar Hoff jr. kjørte så passasjere- kontakt med flyene under innflyging. ne med en folkevognsbuss inn til flyet Kjell Hansen var mekaniker, “flygele- på Lade, samtidig som ankommende der”, bakkemannskap (oftest sammen passasjerer fra Oslo ble hentet inn til by- med Hoff), sørget for bensinfylling og en. Bussen hadde 10 passasjerseter.

Heronflyet under landing på Lade om vinteren. Legg merke til markeringskjeglene som var montert på begge sider av rullebanen i hele banens lengde. I mørke og ved dårlig sikt ble parafinfakler tent langs rullebanen. Disse ble kalt Goosenecks - veken stakk ut av tuten på en langhalset smørekanne. En planke med lyspærer på markerte enden av rullebanen.

Høsten og vinteren 1953/54 var det en flyving annenhver dag (ikke lørdag). Høsten og våren gikk flyet fra Lade kl. 08.30, og om vinteren kl. 14.00. Fra mai 1954 var det en daglig flyging begge veier. Flyet gikk fortsatt fra Lade om morgenen, og fra Fornebu om ettermiddagen. Vinteren 1954/55 gikk flyene begge veger midt på dagen, mens de både sommeren 1955 og høsten og vinteren 1955/56 gikk fra Lade om morgenen og fra Fornebu kl. 17.15. I tidtabellen sto en flytid på 2 timer. Billett- prisen var kr. 130. Fram til nyttår 1953/54 reiste 3900 passasjerer med denne ruta. I bakgrunnen er gårdene Ringve og Devle. Bilde fra Braathens SAFE.

69 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 for rydding inne i kabinen. Han klar- Flyklubbene gjorde flyet for turen sørover. NTH's flyklubb og Trondheim flyklubb Denne ordningen fungerte bra om man skapte stor aktivitet på Lade flyplass. ser bort fra noen få hendelser der fot- Klubbene drev hovedsakelig med skole- balltrenende ungdommer holdt til i rul- flyging der yrkesflygerne fra Trøndelag lebanens nordvestre del. Om de ikke flygeselskap og senere Widerøe virket fulgte de lokalt ansattes henstillinger om som instruktører. Senere skaffet noen av å flytte på seg, måtte ordenspolitiet vars- klubbenes egne eldre medlemmer seg les. Stort sett gikk det allikevel bra. trafikkflygerkompetanse og drev som instruktører videre ut gjennom 50- og Braathens flyging på Lade pågikk frem 60-årene. til og med vinteren 1956. Klubbene hadde de første årene et godt samarbeid med Heimevernet (observa-

Noen av Trondheim flyklubbs medlemmer fotografert utenfor hangaren på Lade våren 1948. Fra venstre : Ukjent, Sverre Gjølmesli, Knut Grendahl, Agnar Ålberg, ukjent, Anthon Vinje, Arne Saanum (kasserer), Johannes Moe, Olav Berg, Iver Havdal (oppe ved cockpit), tre ukjente, Per Ris- tan, Martin Ludvigsen (Omkom ved flyhavari i Kongo i 1975. Vraket ble funnet først i fjor) , ukjent. Merk “Rauchen Verboten” over inngangen. Foto: Schrøder.

70 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Flystevne på Lade 1949. Klubbene arrangerte nesten årlige flystevner for å spe på økonomien samt å øke flyinteressen. Det var øsregn hele dagen, men stevnet gikk bra allikevel. Olaf T. Ranum stilte med gratis høyttaleranlegg og Divisjonsmusikken spilte. Bildet, som er tatt fra klubbens hangar, vi- ser fra venstre: Harvard skolefly, tre Fairchild Cornel skolefly samt tomotors Airspeed Oxford, alle fra Luftforsvaret på Værnes. Legg merke til "vindpølsa " som indikerer vindretning og vindstyrke. sjonsfly) og senere også med Røde Kors sa at vi ikke kunne drive ervervsmessig redningstjeneste i fjellet ved påsketider. taxiflyging. Det var det kun selskaper med konsesjon som fikk lov til. Derfor De første årene lå vi i påskeuken på begrenset det seg til egne medlemmer Geittjønna på Røros i beredskap. senere som fløy til selvkost, for å si det slik. ved Langen gård i Søndervika ved Fe- munden. Ved siden av ambulansebered- I Hedmark ved Elverum har fremdeles skap fløy vi også medlemmer til ulike flyklubbene skogbrannvakt om somme- hytter rundt om i fjellheimen. Mange av ren. En fin og samfunnsnyttig aktivitet Norsk Aeroklubbs lokalavdelinger drev for unge privatflygere. Der får de masse denne virksomheten i påsken. Oslo Fly- flytid, og kostnadene dekkes av skog- veklubb f.eks. hadde sine årlige leire på forvaltningen. Mjøsa på Vingnes ved Lillehammer. Det var en balansegang fordi lovverket

71 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004

Da Lade flyplass ble stengt på høsten ger og forretningsvirksomhet. Den store 1965, måtte aktivitetene flyttes til Vær- hangaren (vanlig kalt Storhangaren) nes. Dette virket jo også noe hemmende som ligger med ryggen mot Leangen på den tidligere frie flyaktiviteten på La- jernbanestasjon, eies i dag av investe- de. Dels måtte privatflygerne skaffe seg ringsselskapet Hangare Lade A/S. Det radiotelefonisertifikat for å kunne kom- var tidligere eid av A/S Jernbeton. munisere med flykontrollen på Værnes. Parkerings- og hangarleiekostnader Kilder: gjorde at flytimeprisen måtte settes opp. Hafstad, Thor J. Trondheim flyklubb 50 Mange av de mer aktive medlemmene år. Trondheim flyklubb 1997. forsvant fra det ellers så fine flygermil- jøet. I dag har Trondheim flyklubb til- Opplysninger fra Ragnar Hoff jr. hold på Jonsvatnet, men der presser miljøfolket i kommunen på for å ha oss Tjomsland, Audun og Wilsberg, Kjell bort. G.: Mot alle odds: Braathens SAFE - 50 Fra flyplass til industri og han- år på norske vinger. 1946 - 1996. Braa- thens SAFE 1996 del Høsten 1964 var siste gang flyklubbene Opplysninger i 2004 fra Kjell G. Wils- kunne arrangere seilflykurs på Lade berg, SAS Braathens. med full banelengde. Sommeren 1965 var noen hundre meter av nordvestre del Thor Jomar Hafstad, født i 1930, er utdannet si- av banen avdelt til treningsbaner for fot- vilingeniør fra NTH. Tok flysertifikat allerede i 1950, og videregående flygerutdanning i Eng- ballklubbene. Flyklubbene hadde da land 1955. Tidligere bl.a. ansatt ved vedlike- kun ca. 700 meter banelengde å fly på, holdsavdelingen i SAS i Stockholm i 5 år. De inntil plassen utpå høsten ble helt ned- siste tolv årene ansatt som førstelektor ved Høg- lagt som flyplass. skolen i Sør-Trøndelag. Skolesjef i Trondheim flyklubb fra 1963 til 1967 . I dag er hele det gamle flyplassområdet Alle bildene i denne artikkelen bortsett fra bildet utbygd til industri- og handelsvirksom- av Braathens Heronfly i 1952 er utlånt av Thor het. Mange av de mindre hangarene er Hafstad. forlengst revet og har gitt plass til boli-

72