Lade Flyplass I Krig Og Fred
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 Lade flyplass i krig og fred Av Thor J. Hafstad 1800-tallet foreslått å danne området for den første Norges Landbrukshøgskole, I Strinda historielags årbok for 2003 som i 1897 ble åpnet på Ås i Akershus. kunne vi lese om Trondheim lufthavn Landbruksområdene på Lade fikk såle- Jonsvatnet. des ligge i fred helt fram til krigsutbrud- det i 1940. For å gjøre bildet av lufttrafikken på Trondheim mer komplett skal vi nå gå Krigen 1940 - 45 inn på bruken av Lade flyplass, som ble anlagt under andre verdenskrig av den Da tyskerne kom 9. april 1940, landet de tyske okkupasjonsmakt. første transportflyene på Ladejordene. Tyskerne var imidlertid ikke de første De gamle planene for utbygging av som landet her. I 1930 landet et norskeid landflyplass på Heimdalsmyrene var skolefly på jordene. Flyet var en foreløbig skrinlagt av våre politikere. engelskbygd todekker av typen Sim- mons Spartan, som på den tiden konkur- Jordbruksarealene på Lade under gårde- rerte med DeHaviland Tiger Moth om å ne Devle og Ringve var på slutten av bli RAF’s nye skolefly. Vi vet i dag at Jordene som ble flyplass - bilde fra august 1936. Legg merke til Devle, Ringve og Rognli i for- grunnen, videre Gasstanken på Reina og endelig Voldsmindebyggene bak røyken fra Lilleby smelteverk. Utsnitt av flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim 59 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 I 1930 landet et sivilt skolefly av type Simmons Spartan på Ladejordene. Flyet var registert 2. april 1930 med kjennetegn N-43. Eier var Wilhelm Omsted, Oslo. Etter reparasjon etter et havari i 1931 fikk det kjennetgn LN-ABG. Bildet er utlånt av Randi Wist Dalseg. En speiderving (9 fly) av Fokkermaskiner fra Værnes i fin formasjon over Lade i 1933. 60 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 valget falt på Tiger Moth’en som senere øvde stupbombing mot skjærene ved er blitt produsert i tusenvis. Munkholmen ute i fjorden. Senere da ubåtbunkerne Dora I og senere Dora II Tyskerne besluttet å bygge ut området kom, tjente Lade som nærforsvar av og lage en permanent rullebane på Lade. ubåthavnen. Det var Jagdgruppe Dront- Værnes flyplass var på våren i elendig heim fra Jagdgeschwader 5 som hadde forfatning og var ikke beregnet på de nærforsvaret av Dora-bunkerne. JG5 store, tunge, tyske maskinene. Både isen opererte i Norge for øvrig fra Ørland, på Jonsvatnet og jordene på Lade ble Herdla, Værnes og Kirkenes, og tok del derfor brukt mens utbyggingen på Vær- i kampene rundt Murmansk. nes ble forsert. Utover våren og somme- ren ble også utbyggingen på Lade Fullt utbygget ble rullebanen 1150 me- forsert, enda mens kampene i Nord- ter lang, og banebredden var 40 meter. Norge fremdeles foregikk. Rullebanen Adkomstbanene (taxeveiene) mellom ble klargjort, hangarer ble bygget og parkeringsplasser og hangarer og taxeveier støpt i betong. Ladejordene, hovedrullebanen fikk etter hvert fast be- som var dyrket mark, måtte forsterkes tongdekke som stedvis enda i dag er med store rammeformede trerister som kjørbare. ble lagt ut på både rullebanen og taxe- veiene. Flyplassens nærområde var beskyttet mot angrep fra luften av sperreballong- De første flyenhetene som kom til Lade, er, antiluftskyts og røykleggingsanlegg. var ved siden av transportflyene en en- Flak-anleggene, som antiluftskytset het het med Ju-87 Stukas stupbombefly. De på tysk, var i hovedsak bemannet med Dette er en av de første Ju-52 transportmaskinene som kom opp fra Holtenau ved Kiel på formid- dagen 9. april 1940. Flyet kjørte ned i en grøft. 61 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 Lade flugplatz fullt utbygget, tegnet av det tyske tekniske kontoret på Lade. Kartet er utlånt av H. Eidissen. Skisse av de tyske røykleggingsfatene. De var utplassert overalt i Flyplassen var utstyrt med byen - på broer og alle strategiske punkter. Fatene inneholdt klor- sperreballonger mot lavtfly- sulfonsyre som er sterkt hygroskopisk, og som danner en hvit tåke gende angrep. Disse ble når den reagerer med luftens fuktighet. sendt opp i ca. 600 m når fly- Tegning av Thor J. Hafstad. angrep var ventet. 62 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 Tyske Stukasflygere i en pause på Lade sommeren 1940. Hangaranleggene er ennå ikke ferdig- bygd, så man fikk holde til utendørs i det fine sommerværet. Bundesarchiv Koblenz. folk fra Kriegsmarine. De hadde skyts Da amerikanerne angrep Dora-bunkerne med kaliber 10,5 cm og 8,8 cm. Maskin- 24. juli 1943, gjorde røykleggingen det kanonene hadde 3,7 cm og 2 cm skyts. I vanskelig for jagerflyene å ta av for å tillegg fantes et utall med maskingevæ- forsvare de tyske anleggene. Vanligvis rer med kaliber 7,92 millimeter. Røyk- ble hele byen og deler av fjorden røyk- leggingsanleggene besto av trykktanker lagt når man ventet større flyangrep. med klorsulfonsyre, en meget hygrosko- Vindretningen var den dagen imidlertid pisk væske som med trykk ble sprøytet slik at selv om de tyske jagerne ble hin- ut av dyser på trykkfatene. Syren var dret, så lå allikevel Dora-bunkerne del- sterkt etsende og var spesielt plagsom vis ubeskyttet av røyken. for folk med pustebesvær. Dråpene trakk til seg fuktighet fra luften, og dan- Da tyskerne kapitulerte i mai 1945, ble net mikroskopiske små dråper som ble anleggene overtatt av de allierte styrke- til en hvit tåke. ne som sto for uskadeliggjørelse av det tyske krigsmateriellet. Senere overtok norske myndigheter. 63 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 Etter krigen faste flyplasser på de faste flyrutene her til lands. Det var av største betydning Siden den sivile lufttrafikken til og fra både av hensyn til regulariteten og sik- Trondheim startet tidlig på tredvetallet, kerheten. Denne avisartikkelen kom i har både Ilsvika, Hommelvik og Jons- samband med det tragiske flyhavariet i vatnet vært benyttet som sjøflyhavner. Hommelvik 2. oktober 1948, der en av DNL’s Short Sandringham flybåter med Den sivile lufttrafikken, som naturlig navnet Bukken Bruse havarerte, og hvor nok lå nede under krigsårene, ble for nitten menneskeliv gikk tapt. Trondheims del startet opp igjen på for- sommeren 1946. Da åpnet DNL (Det Ulykken viste hvor vanskelig landing på Norske Luftfartselskap) 27. mai den så- sjøen kunne være ved ugunstige vind- kalte Nord-Norgesruten. Flyet, en Jun- og bølgeforhold. I 1952 flyttet DNL alle kers Ju 52 med registreringen LN-KAF, sine flyginger til Værnes. (Askeladden) ble fløyet opp fra Fornebu sjøflyhavn. Turen tok 2 timer. På åp- Trøndelag flygeselskap A/S ningsturen satt DNL’s sjefsflyger Jon Stranderud ved spakene. Våren og sommeren 1946 foregikk planlegging av et eget privat flyselskap Selve Nord-Norgesruten, som skulle gå på Lade. ut fra Trondheim, startet fra sjøflyhav- nen i Ilsvika og fløy via Brønnøysund, Med disponent Anders Estenstad i spis- Sandnessjøen, Bodø, Harstad til Trom- sen ble Trøndelag flygeselskap A/S dan- sø. Hele turen tok fra 5 til 6 timer inklu- net. Selskapet ble registrert 6. august sive mellomlandingene. Senere på 1946, og ved siden av Estenstad ble sommeren ble sjøflyhavna på Jonsvat- Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo net brukt av denne ruta. med som medeiere. Startkapitalen var kr. 50.000. Flyruten ble av media også kalt ”Den nye hurtigruten”. Flytypen Junkers Ju- Tre fly ble innkjøpt: To treseters Auster 52 ble i 1947 byttet ut med den noe stør- med registreringene LN-DAR og LN- re Short Sandringham flybåt. Da var fly- NAH, samt en fireseters amfibium Re- havna i Hommelvik. Junkeren fløy fram public Seabee, med registreringen LN- til 1954 mellom Tromsø og Kirkenes RAB. før den helt ble tatt ut av bruk. Selskapet leide to av hangarene som tys- Flypioneren og politikeren Hjalmar Rii- kerne hadde etterlatt seg. ser-Larsen skrev i 1947 en artikkel i Adresseavisen hvor han mente at det nå Som flygere de første årene virket Kjell var på høy tid at man kom over på land- Lefstad, Carl O. Hagstrøm, Arne Høer- 64 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 Bildet viser flyplassen sett mot øst 31. juli 1951. Ved flystripa øverst i bildet ligger hangarene. Trøndelag flygeselskap og senere Widerøe disponerte bygningen til venstre, den tredje mot høyre var leid av NTH flyklubb og den fjerde av Trondheim flyklubb. Øverst til høyre er tyskernes store hangar som i dag eies av A/S Jernbetong. I vindstille virket røyken fra smelteverket som et fyrtårn som var synlig fra fly i mange mils omkrets. Vindstyrken i samband med landing fikk man fra "vindpølsa" utenfor Widerøe-hangaren. Utsnitt av flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim. Ladehalvøya i 1949. Beliggenheten ga gunstige inn- og utflygingsforhold. Flyfoto tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim. 65 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004 løck og senere Hans Petter Gramnæs og Den store flyaktiviteten av Trøndelag Johan Øyen. Som mekanikere ble først flygeselskap på Lade førte til økende Jørgensen fra Luftforsvaret og senere flyinteresse i Trondheim og omegn. Kjell Hansen ansatt. Per Ristan var med Dette førte igjen til at Trondheim fly- som mekanikerassistent. klubb ble dannet i desember 1947. Trondheim flyklubb og NTH’s flyklubb Selskapet skulle drive med ambulanse- fikk også tilhold på Lade i hangarer ut- flyging, taxiflyging, rundflyging, og en- leid av Luftforsvaret. NTH flyklubb var delig ble flygeskole for privatflygere startet allerede i 1934. startet. Selskapet hadde avtale med Røde Kors. Oppgavene var mange og Trøndelag flygeselskap A/S holdt det oppdragene sto i kø. gående til 1950. Påsken 1947 fløy selskapet mange på- Samme år ble et nytt selskap, A/S Trøn- sketurister til fjells. Samtidig hadde man derfly, dannet. Denne gang med nye ei- beredskap for ambulanseflyging.