PUSHWAGNERS SOFT CITY EN NARRATIV OG KULTURHISTORISK TILNÆRMING TIL TEGNESERIEN. NICOLE BENESTAD NYGAARD Veileder Elise Seip Tønnessen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag 2 3 Forord Inspirasjonen til avhandlingen har jeg fått fra mine interesser for kunst og litteratur. Jeg er også motivert ut fra et fordypningsbehov fra de årene jeg drev Den kulturelle skolesekken i Kristiansand kommune og fra erfaringer som kunstformidler på Sørlandets Kunstmuseum. Pushwagner Soft City er mitt studieobjekt og fokus i denne avhandlingen. Det anbefales å slå opp i boken under lesningen, for det vil gjøre mine henvisninger til ruter lettere å forstå. Noen av rutene er gjengitt visuelt i avhandlingen og dessverre varierer bildekvaliteten. Det er flere personer jeg vil takke for god hjelp. Først og fremst vil jeg takke Elise Seip Tønnessen for veiledning, gjennomgang av utkast til kapitler og lån av bøker. Jeg har virkelig satt pris på våre hyggelig og interessante diskusjoner. Dernest vil jeg takke Michael Prince for inspirerende forelesninger om beatmiljøet og beatlitteraturen og for overført entusiasme og samtaler omkring Soft Citys paralleller til beatbevegelsen. Tusen takk til Sigmund Ro for refleksjonene omkring beatforfatterne som du har delt med meg. Takk til Frida Forsgren for interessante forelesninger og samtaler omkring kunsten som utkom fra beatbevegelsen. Den viktigste nøkkelpersonen utenfor Universitetsmiljøet har vært Petter Mejlænder som har kommet med berikende innspill omkring Pushwagner og Axel Jensen, formidling av prosjektet mitt til Pushwagner og initiering av et lunsjmøte med Pratibha Jensen. Dette har vært motiverende og mer enn jeg kunne ha håpet på. Takk til en inspirerende Oslo Comics Expo 2010 der jeg fikk lytte til norske og utenlandske serieskaperes nyttige innspill i forhold til tegneseriekunstarten. Samtaler med forskjellige serieskapere om essensielle fortellegrep var særlig verdifullt. En ekstra takk til Anne Gunn Lovisenro for innspill i forhold til språkvask og for engasjerende samtaler omkring Pushwagner og Soft City. Til slutt vil jeg takke min kjære mor Gerd for omsorg og usvikelig støtte. Jeg håper avhandlingen vil gi en god analysepraksis av tegneserien, og at den kan være med på å underbygge at tegneserier er interessante studieobjekter. Kristiansand Høst 2010 Nicole Benestad Nygaard 4 5 Innholdsfortegnelse Tittelblad Forord s 3 Innholdsfortegnelse s 5 Figur 1: Forsiden på bokomslaget s 6 Figur 2: Et utsnitt av baksiden på bokomslaget s 7 1 Problemstillinger og merknader s 8 2 Introduksjon og disposisjon s 9 2.1 Klassifisering s 9 2.2 Omriss av tegneseriens legitimeringsdebatt; den niende kunstart eller en uttrykksform skapt for penger og tidsfordriv? s 11 3 Teori s 17 3.1 Retninger, tendenser og defineringsutfordringer i tegneserieforskningen s 18 3.2 Tegneseriens formkomponenter s 21 3.3 Et utvalg av tegneseriens fortellegrep og stiltyper s 30 3.4 Tegneserierutens fiktive tid s 34 3.5 Tegneseriens verbaltekst s 36 3.6 Intertekstualitets- og representasjonsteori s 42 4 Soft Citys persongalleri, plott og et handlingssammendrag s 43 5 En narrativ tilnærming til Soft City s 48 5.1 Analyse av struktur og sammenføyningsgrep s 49 5.2 Tematiske mønstre s 64 5.2.1 Individ og masse s 64 5.2.2 Mellommenneskelige relasjoner s 72 5.2.3 Forbrukersamfunnet s 79 5.2.4 Krig og overvåkning s 83 6 En kulturhistorisk tilnærming til Soft City s 88 6.1 Et samarbeid mellom to serieskapere – eller ikke? s 88 6.2 Om serieskaperne s 94 6.3 Tilknytning til tegneseriekollektiv og undergrunnsmiljø s 98 6.4 Etterkrigsopprør s 100 7 Avsluttende perspektiver s 113 Litteraturliste og andre kilder s 119 Sammendrag s 125 6 Figur 1: Bildet viser forsiden på bokomslaget til Soft City. Det viser samtidig serieskaperen Pushwagners signaturstrek og evne til å abstrahere og repetere motiver. Masseperspektivet drøftes i avhandlingen med vektlegging av massens væremåte og forbruksmønster. 7 Figur 2: Bildet viser et utsnitt av baksideteksten på bokomslaget til Soft City. Denne salgsappellerende formuleringen navngir serieskaperen, fokuserer på bildene som kunstobjekter og fremmer en mytepreget tilblivelseshistorie. Til tross for manglende informasjon om narrative aspekter, tilkjennegir den et spesielt karaktertrekk; at Soft City fremdeles er publikumsattraktiv til tross for at den er utgitt nesten førti år etter fullførelsen. Aktualiteten kan knyttes til Pushwagners nylige kunstneriske anerkjennelse og suksess, til tegneseriens fortellekunst og tematikk, så vel som den positive utviklingen av det alternative tegneseriemarket de siste tiårene. 8 1 Problemstillinger og merknader Denne avhandlingen dreier seg om en narrativ og kulturhistorisk tilnærming til Soft City. Jeg starter studiet med blanke ark, for Soft City har ingen forskningshistorie som jeg kan forholde meg til. Det som er publisert av tekster er anmeldelser og essays som baserer seg mye på subjektivitet og sunn fornuft, og lite på vitenskapelig metode. Opprinnelig hadde jeg nedskrevet hele fire problemstillinger, men å smalne avhandlingen skyldtes først og fremst at jeg ville prioritere å studere fortellekunsten i tegneserien. Jeg ønsket også å se på kontekstuelle forhold som kan si noe om tekstens eventuelle innflytelser og hvem som har penneført den. Det skyldtes også at jeg under arbeidsfasen så avhandlingen kom til å bli omfangsrik. Problemstillingene er derfor som følger: Hvordan er Soft City fortalt? Hva er tegneseriens kulturhistoriske kontekst? Den første problemstillingen knytter seg til narratologi, som betyr læren om fortellende teksters struktur (Aaslestad, 1999, s. 7). Den andre knytter seg til kartlegging av et utvalg av politiske og kulturelle, sosiale og mentalitetshistoriske forhold som virket samtidig innenfor en avgrenset historisk periode omkring Soft Citys produksjonstid i 1969 (Rottem, 1997). Det tekstinterne får hovedprioritet i avhandlingen, mens det teksteksterne er et mindre prioritert område. Min tilnærming til Soft City har noe til felles med den amerikanske nykritiske retningen. Det er fordi jeg nærleser teksten, og analysen er sentrert omkring intertekstualitet. Intertekstualitet defineres som alle tenkelige forbindelser mellom og i tekster: likheter, forskjeller, forskyvninger, forutsetninger osv. (Litteraturvitenskapelig leksikon, 2007, s. 100). I mer moderne litteraturkritikk er nykritikkens forståelse av det autonome verket mer eller mindre forlatt. Jeg følger denne tendensen, og åpner nærlesningen ved å inkludere teksteksterne forhold. Jeg ser også etter hva tegneserien handler dypest sett om og om den bygger en helhetlig struktur. Det dynamiske forholdet mellom tegneserien og leser inkluderes i analysen. Avhandlingen gjengir sitater i kursiv. En utvidet forståelse av tekst legges til grunn i avhandlingen. Det vil si tekstbegrepet refererer både til det ikoniske og lingvistiske tegnsystemet i tegneserien. Tekstbegrepet inngår i narrativ teori fordi det representerer en av fortellingens tre grunnbetydninger: Den første grunnbetydningen viser til fortellingen som et skriftlig eller muntlig uttrykk som har til formål å gjengi en serie av hendelser eller tilstander. Jeg veksler mellom å bruke teksten, fortellingen, det visuelle og/eller det verbale. Den andre grunnbetydningen viser til de reelle eller fiktive hendelsene og tilstandene og forholdene mellom dem. Dette knytter seg til begrepet historien og det fortalte. Jeg legger til at ikke alt på historienivå er gjengitt på tekstnivå. Den tredje 9 grunnbetydningen viser til fortellerhandling i seg selv, altså narrasjonen. Den har fokus på at noen forteller noe til noen (Genette, 1983; Aaslestad, 1999). Den franske strukturalisten Gerard Genette mener at det eneste nivået en narrativ analyse egentlig kan si noe om er teksten, fordi de to andre nivåene eksisterer først gjennom denne. Genette har vært blant pionerene for å gi den litterære analysen en vitenskapelig form, og skriver om narratologien i Nouveau discourse du recit (1983) (Aaslestad, 1999). En anvendelig norsk innføring finnes i den norske litteraturprofessoren Petter Aaslestads Narratologi (1999). 2 Introduksjon og disposisjon Denne avhandlingen består av en introduksjon, en teoridel, to hoveddeler med analyser som besvarer hver av problemstillingene, og avsluttende perspektiver. Jeg oppsummerer disposisjonen av avhandlingen som følger: Kapittel 1 inneholder avhandlingens problemstilling. Kapittel 2 inneholder en kort introduksjon til tegneseriehistorikk, legitimeringskamp og reproduksjonsbegrepet. Kapittel 3 inneholder tegneserieteorien. Kapittel 4 inneholder et oversikt over persongalleriet i fortellingen, handlingssammendrag og omtale av fortellingens plott. Kapittel 5 inneholder den narrative analysen. Her forsøker jeg å besvare avhandlingens første problemstilling som dreier seg om fortellekunsten i Soft City. Jeg forsøker å belyse hvordan innsiktene fra teorikapitlene kan anvendes på Soft City. En oversikt over sekvensinndelingen og henvisningssystemet presenteres. Kapittel 5.1 inneholder analyse av tegneseriens komposisjonsstruktur og sammenføyningsgrep, mens kapittel 5.2 inneholder analyse av tematiske mønstre. Kapittel 6 innholder analyse og tolkning av Soft Citys kulturhistorisk kontekst og besvarer avhandlingens andre