DOCSLIB.ORG

Seeing Disability Pedagogically the Lived Experience of Disability in the Pedagogical Encounter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Seeing Disability Pedagogically the Lived Experience of Disability in the Pedagogical Encounter 1 Seeing Disability Pedagogically The Lived Experience of Disability in the Pedagogical Encounter by Tone Saevi For my parents 2 Acknowledgements All that has been read in order to write these texts has been read and re-read with pleasure and enthusiasm. I have mainly read authors that write in a way that I wish I could write. The more I read, the more I admire the skill and insight that characterize phenomenological writing. It is from my heart and with all my strength that I have strived to become as good a phenomenological writer as I possibly could. My humblest attempt to write phenomenology may not have come to fulfilment yet, but what I know for sure is that all I have read and all that I have written deeply concerns me. In the same way that Bachelard (1994) writes about reading poetry, is true of me reading phenomenological literature, ”The poetic image is an emergence from language, it is always a little above the language of signification. By living in the poems we read, we have then the salutary experience of emerging” (ibid: xxiii). Through the reading and writing of phenomenology, my understanding of the nature of pedagogy and disability has been revealed, as well an emerging sense of myself as a pedagogue. This statement may sound somewhat trivial, but it is not. Accomplishing this work has truly changed my view of life in general and of pedagogy in particular. For having given me the opportunity to read, write, listen, see and understand, I am grateful to many persons. First, I thank the students and the teachers who so generously shared their lived experience of school life with me. I do not think they realized what a human and pedagogical treasure they gave to me. Thank you each and every one of you! Then, I am indebted to my supervisors, professor Otto Laurits Fuglestad and professor Gunhild Hagesæther; two steadfast scholars always ready for intelligible conversations and support. Both of them dwelling with me in my work, walking alongside me through it all. Sigrun Henriksen, Ruth Ingrid Skoglund and Jan Gilje who were there, always, to read, discuss and support my writings. Without you I would have been lost in the tangle of thoughts and research methods. Stein Wivestad, who long ago, patiently taught me to see and think pedagogically, and to follow my passion for searching for the understanding of that which is not easy to 3 grasp. Malmfrid Sletteland, my ‘personal’ librarian, who searched books and articles all over the world for me. Petter Seip who helped me tame the computer to such a degree that I finally succeeded in organizing my unmanageable texts. Thank you! Professor Max van Manen at University of Alberta, whose pedagogical tactfulness brought forth the phenomenological writer in me, and cared for my texts as if they where his own. He was the one who taught me to see phenomenologically. How can I ever thank you? Rochelle Skogen and Donna Patterson who with great concern read and re-read my texts in order to edit my English language as well as to deepen my phenomenological reflection. Thank you both! Carina Henriksson, my phenomenological sister, has been a source of inspiration and comfort. Takk, allekjæreste! Eirik, Maja, Lars and Tord, four loving young persons who have been living with me and my work for a long time. I know it has not been easy. Still, by just being you, you have helped me recognize the real meaning of pedagogy. Bergen, 15 juli 2005 Tone Sævi 4 CONTENTS CHAPTER 1. THE EXPERIENCE OF DISABILITY IN PEDAGOGY – THE QUESTION, THE INTENTION AND THE STRUCTURE OF THE STUDY........................................................................................................... 7 THE QUESTION ..................................................................................................................................................... 7 SEEING STUDENTS .............................................................................................................................................. 8 SEEING AS METAPHOR AND STRUCTURAL DEVICE ........................................................................................... 10 THE PHENOMENOLOGICAL APPROACH.............................................................................................................. 12 A SHORT PRESENTATION OF THE SOCIAL/POLITICAL SETTING OF THE STUDY................................................. 13 The status of special education research............................................................................................... 15 PEDAGOGY IS TO BE RATHER THAN TO HAVE ................................................................................................... 16 Practicing the pedagogical good ............................................................................................................. 16 Pedagogical practice is togetherness ..................................................................................................... 17 The pedagogical encounter is meaningful in itself................................................................................ 18 Pedagogical practice as exemplary ........................................................................................................ 19 PEDAGOGICAL PRACTICE AS ONTOLOGICAL ..................................................................................................... 19 AN ONTOLOGICAL VIEW OF DISABILITY.............................................................................................................. 20 Being disabled or having a disability....................................................................................................... 21 The difference that disability makes........................................................................................................ 22 CHAPTER 2. INTERPRETIVE REVIEW OF SELECTED PERSPECTIVES ON DISABILITY AND PEDAGOGY.......................................................................................................................................................... 24 THE DIAGNOSTIC PERSPECTIVE ........................................................................................................................ 25 Questioning the diagnostic perspective.................................................................................................. 30 THE SOCIAL PERSPECTIVE ................................................................................................................................ 32 The tyranny of generality .......................................................................................................................... 33 Questioning the social perspective ......................................................................................................... 36 THE INDIVIDUAL PERSPECTIVE .......................................................................................................................... 38 Questioning the individual perspective ................................................................................................... 42 AN ALTERNATIVE PHENOMENOLOGICAL APPROACH......................................................................................... 44 Epistemological distinctions within the interpretive (meaning) paradigms........................................ 45 Taking an onto-epistemological perspective to establish an alternative phenomenological approach to ‘seeing disability pedagogically’......................................................................................... 48 CHAPTER 3. MODES OF SEEING ..................................................................................................................... 51 MODES OF SEEING ............................................................................................................................................ 52 ASPECTS OF SEEING ......................................................................................................................................... 56 The intention of seeing is different from the sense of seeing. ............................................................ 56 Seeing there or here.................................................................................................................................. 57 Seeing is common and personal ............................................................................................................. 58 Seeing is different from thinking of what and how to see .................................................................... 58 Seeing is to sense interpretively.............................................................................................................. 59 Looking at an object or an animal is different from looking at another human being...................... 60 Time makes a difference to seeing ......................................................................................................... 63 The seer and the seen, a unit but still different ..................................................................................... 64 The seeing ‘I’ makes a difference............................................................................................................ 65 The experiential difference of nearness and distance ......................................................................... 66 THE DIFFERENCE THAT ‘SEEING PEDAGOGICALLY’ MAKES............................................................................... 68 CHAPTER 4. HERMENEUTIC PHENOMENOLOGICAL METHODOLOGY ...............................................
Load more

Recommended publications
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Averøy Eide Fræna
    Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regnskap 2011 - Regnskapsskjema 1A Alle Beløp I 1000 Kroner Regnskap Rev
    AURE KOMMUNE REGNSKAP2011 Arkivsak 2012/778 I INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Årsregnskapet for 2011 1.1. Regnskapsskjema 1A 1.2. Regnskapsskjema 1B 1.3. Regnskapsskjema 2A 1.4. Regnskapsskjema 2B 1.5. Vedlegg 3 —Balanse 1.6. Vedlegg 4 —Økonomisk oversikt drift 1.7. Vedlegg 5 —Økonomisk oversikt investering 1.8. Noter 1 —12 1.1. Regnskapsskjema 1A Aure kommune - Regnskap 2011 - Regnskapsskjema 1A Alle beløp i 1000 kroner Regnskap Rev. bud. Oppr. bud Regnskap 2011 2011 2011 2010 Frie disponibleinntekter Skatt på inntekt og formue -63 896 -62 976 -64 076 -67 060 Ordinært rammetilskudd -131 248 -130 442 -128 542 -105 141 Skatt på eiendom -37 020 -36 747 -36 747 -30 332 Andre generelle statstilskudd -2 318 -2 280 -2 280 -2 265 Sum frie disponible inntekter -234 482 -232 445 -231 645 -204 798 Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte -4 129 -2 914 -3 300 -3 246 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. 7 117 7 400 8 900 5 803 Avdrag på lån 10 633 12 200 12 200 8 667 Netto finansinntekter/-utgifter 13 621 16 686 17 800 11 224 Avsetningerog brukav avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 7 782 7 782 9 774 Bruk av ubundne avsetninger -258 - 258 -643 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige -7 782 7 782 -9 774 mindreforbruk Bruk av bundne avsetninger Bruk av likviditetsreserven Netto avsetninger -258 -258 -643 Fordeling Overført til investeringsbudsjettet 9 527 9 682 8 050 10 017 Til fordeling drift -211 592 -206 335 -206 438 -183 557 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 202 285 206 335 206 438 175 775 Merforbruk/mindreforbruk -9 307 -7 782 1.2.
    [Show full text]
  • Opplev Møre Og Romsdal!
    Ekstra: Opplevingar i Møre og Romsdal Opplev Møre og Romsdal! …der fjella breier seg utover, og endar i havet når landet må gi tapt …der blå fjordar snor seg mellom mektige alpetindar, som framleis er toppa med snø …der fem byar står fram med kvart sitt lynne …der vi står klare til å gi våre gjestar aktivitetar og opplevingar i verdsklasse Aktiv i og på vatn Aktiviteter Galleri og handverk Aktivitetshus Fjelltur Byopplevingar Gard Museum/Opplevingssenter Mat Eit vedlegg frå regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Aktiv i og på vatn Romsdal aktiv er fylkets eldste aktivitets- bedrift, og også en av de første som ble etablert på landsbasis. Romsdal aktiv Romsdal aktiv ble i fjor Godkjent norsk økoturismebedrift via Innovasjon Norge og FNs krav – også dette som den første i – ekspert på vannaktiviteter Møre og Romsdal. Romsdal aktiv har et stort spekter av aktiviteter, og er eksperter på vannaktivi- teter via Norges padleforbund. Hva med havkajakkurs, elvekajakkurs, fl attvanns- kajakkurs, kanokurs, kanoturer, rafting, elvebrett, grotteturer, fjellturer eller hundekjøring? Aktivitetene passer både grupper og enkeltpersoner. STED: Rauma WEB: www.romsdalaktiv.no Valsøya rundt Fjordkajakk tilbyr guidede kurs og kajakkturer på Nordmøre med Valsøyfjord som utgangspunkt. Guidede dykkerturer Hver dag kl. 11.00 fra 20. juni til 5. august tilbyr vi kajakktur Med utgangspunkt i Sævik utleiehytter kan en leie seg guide til dykkerturer, Valsøya rundt. Aldersgrense 10 år. for eksempel til det spennende dykkermålet Akerendam, et skip fra 1724. Mat og drikke, kajakk og utstyr, neoprensko, fl ytevest og padle- STED: Herøy jakke hvis regn. Å padle rundt Valsøya, ”Nordmøres vakreste fjord”, www.ansimax.no er som å oppleve skjærgården midt inne i en fjord.
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • ODD FELLOW LOGE NO. XI VEØY NR. 2 Julen 2012 Da Rosernes By
    ODD FELLOW LOGE NO. XI VEØY Vennskap, Kjærlighet og Sannhet NR. 2 julen 2012 Da rosernes by ble lagt i ruiner. I høst fikk alle de tre brødrelogene i Molde tilsendt en artikkel som Stor Arkivar Kjell Gjermund Haugen hadde funnet i Norsk Odd-Fellow Blad nr. 1, 1. juni 1946. Avsender til oss var Spesial Deputert Stor Sire for Kunnskapsløftet Randulf Meyer fra Horten som er en god venn av Kjell Gjermund Haugen. Han mente at brr. i Molde kanskje hadde interesse av å få denne artikkelen i sitt arkiv. Redaksjonsnevnden for Veøy nytt fant artikkelen så interessant at vi bestemte oss for å trykke den på nytt i vårt blad. Hvem skribenten er, har vi ikke funnet noe om. Vi har da forsøkt å gjengi artikkelen slik den ble skrevet i Odd-Fellow Bladet, med unntak av noen få rettelser. Molde 19. oktober 2012. Johan Julnes trykket inn i kjelleren, hvor underfogden, Loge Veøy hadde sitt siste møte krigen på hans sønn og hushjelp hadde søkt dekning okkupasjonsdagen tirsdag 9. april 1940. under flyangrepet. Alle tre ble skadet, kom Krigen var begynt, og det var med alvor og til kreftene igjen, sønnen mistet dog det bange anelser brødrene sluttet seg til OM´s ene øyet av en glass-splint. ønske: Gud bevare land og folk i den tid som nå kommer! BYEN BOMBES 13 DAGER I TREKK 6 dager senere falt de første bomber i byen. Etter dette angrepet var det stille i 4 dager. En i sjøen, en på kaien, den slo et hull i Men så tok selve bombingen til for alvor, kaidekket ca.
    [Show full text]
  • Her Kan Du Finne Brosjyren for FRAM Flexx-Tilbodet I Hustadvika Kommune
    HUSTADVIKA Rutetabell gyldig frå 23.08.2021 BESTILLINGSTRANSPORT OM FRAM FLEXX FRAM FLEXX er bestillingstrafikk og inngår som ein del av det ordinære kollektivtilbodet i Møre og Romsdal, men er ikkje som ein vanleg busstur. Du kan nemleg bli henta heime og køyrd til ein haldeplass for rutegåande transport som buss, ferje og hurtigbåt for vidare transport, eller henta og køyrd til sentrum i kommunen. For dette betaler du berre kr 50,- uansett lengde på turen. INFORMASJON OG BESTILLING AV REISE MED FRAM FLEXX På nettsida frammr.no/flexx får du god oversikt over dei ulike bestillingstransporttilboda, og du kan bestille reise der. Nyheiter og endringar i tilbodet vil også bli publisert der. Ønsker du å ringe FRAM Kundesenter for meir informasjon eller for å bestille, er telefon- nummeret 71 28 01 00. FRAM FLEXX-TILBODET • Køyrer berre når nokon har bestilt, og bestillingane blir samordna for å utnytte ressursane best mogleg. Slik kan FRAM tilby eit godt kollektivtilbod i distrikta • Stoppar berre der reisande skal hentast eller bringast, derfor kan køyretida variere frå tur til tur. Transporten blir utført med taxi, maxi-taxi eller minibuss. Avhengig av talet på reisande • Er for alle, og du kan få hjelp av sjåføren til av- og påstiging om du treng det • Du kan bli henta og brakt heim. Dette gjeld ikkje på ruter som blir køyrd med skolebuss eller ordinær rutebuss. Om du er usikker, sjekk på nettsida frammr.no/flexx eller ta kontakt med FRAM Kundesenter på tlf. 71 28 01 00. • Transporten til/frå heim føreset at den reisande bur maks.
    [Show full text]
  • Deltakerliste
    Fornavn Arbeidssted Tittel Kommune 1 Alfhild Engstad Bolsø Bergetippen barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 2 Ann-Marie Hopson Eining for innvandring og integrering, Aukra kommune Programrådgiver Aukra 3 Anne Grete Fossheim Bergetippen barnehage Fagarbeidar Aukra 4 Asta Pauline Kjellnes Gossen barne-og ungdomsskole Rådgjevar Aukra 5 Astrid Anette Rønning Bergetippen barnehage Assisterende styrer Aukra 6 Camilla Hjellset Orø Aukra kommune ledende helsesøster Aukra 7 Eva Jacobsen Julsundet skole Vernepleier Aukra 8 Hanna Valved Korsvik Aukra kommune rektor Aukra 9 hanne hvattum Bergetippen barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 10 Heidi Magerøy Hoksnes Aukra kommune, helsestasjonen Helsesøster Aukra 11 Heidi Mordal Ilestad Barnebo barnehage, Aukra kommune Pedagogisk leder Aukra 12 Ingunn Leren Bergetippen bhg Fagarbeider Aukra 13 Jostein Vengen Gossen barne- og ungdomsskole advelingsleiar Aukra 14 Lene Marita Ræstad Aukra kommune Ungdomsarbeider Aukra 15 Marit Storstrand Skaanes Bergetippen Barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 16 marit thorsen Heimetenester Psykiatrisk spl. Aukra 17 Mette Myrseth Oterhals Bergetippen barnehage Fagarbeider Aukra 18 Siw Elisabeth Dahl Aukra kommune, innvandring og integrering Avldeingsleder, enslige mindreårige Aukra 19 Synnøve Rishaug Bergetippen barnehage Einingsleiar, styrar Aukra 20 Tonje Vikhagen Aukra helsestasjon Helsesøster Aukra 21 Marie Brunes julsundet skole Vernepleier Aukra kommune 22 TOVE CHARLOTTE ÆSØY Aukra Kommune Folkehelsekoordinator Aukra Kommune 23 Elisabeth Jørgenvåg Aure kommune
    [Show full text]
  • MØTEPROTOKOLL Møte Nr: 2/20 Møtedato: 29.04.2020 Tid: Kl
    KONTROLLUTVALGET I SUNNDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 2/20 Møtedato: 29.04.2020 Tid: kl. 10.00 – 15.30 Møtested: Fjernmøte i «Teams» Sak nr: 11/20 – 19/20 Møteleder: Halvard G. Hagen, leder (Sp) Møtende medlemmer: Jorunn Anne Solheim, nestleder (Ap) Erling Rød (Frp) Anveig Bjordal Halkjelsvik (Sp) Edel Magnhild Hoem (Sv) Forfall: Ingen Ikke møtt: Ingen Møtende vara: Ingen Fra sekretariatet: Sveinung Talberg, rådgiver Fra revisjonen: Einar Andersen, oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Tore Kvisvik, oppdragsansvarlig regnskapsrevisor - sak 13/20-15/20 Av øvrige møtte: Randi Borghild Dyrnes, kommunedirektør – sak 13/20, 14/20, 18/20, 19/20. Bjørn Flemmen Steinland, økonomisjef – sak 13/20, 14/20 Trond Håskjold, innleid økonomisjef til 01.04.2020 – sak 13/20, 14/20 Mette Kårvatn Sande, økonomisjef Sunndal Energi KF – sak 15/20 Lederen ønsket velkommen og ledet møtet. Det fremkom ingen merknader til innkalling og sakliste. Innkalling og sakliste ble godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 11/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 13.FEBRUAR 2020 PS 12/20 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 13/20 PRESENTASJON ÅRSOPPGJØRSREVISJON 2019 – SUNNDAL KOMMUNE PS 14/20 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2019 – SUNNDAL KOMMUNE PS 15/20 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2019 – SUNNDAL ENERGI KF PS 16/20 RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING AV SUNNDAL KOMMUNE SIN VIRKSOMHET OG VIRKSOMHET I SELSKAP SOM GRUNNLAG FOR PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2020-2023. RAPPORT FRA REVISJONEN. Side 1 av 17 PS 17/20 RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING AV SUNNDAL KOMMMUNENS SELSKAPER - SOM GRUNNLAG FOR PLAN FOR EIERSKAPSKONTROLL 2020-2023. RAPPORT FRA REVISJONEN. PS 18/20 OPPFØLGINGSLISTE PS 19/20 EVENTUELT PS 11/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 13.FEBRUAR 2020 Kontrollutvalgets vedtak Protokollen fra møte 13.februar 2019 godkjennes.
    [Show full text]
  • 10 Få Funn Men Brede Perspektiver (Endre Elvestad Og Natascha
    152 Nordvågen på Veøya, 2014. Foto: J. Bratseth/Romsdalsmuseets fotoarkiv. 153 Endre Elvestad og Natascha Mehler Få funn men brede perspektiver – Nye maritimarkeologiske undersøkelser på Veøy Et internasjonalt team bestående av påvirkes av landheving og erosjon. Vi- arkeologer, marinarkeologer og en dere vil vi se på hvilke spor havneakti- meteorolog gjennomførte arkeologis- viteter etterlater eller ikke etterlater, og ke undersøkelser på Veøy fra 24. til 28. våre muligheter til å påvise og doku- juni 2013. Teamet besto av Natascha mentere dette. Slike spor kan være bal- Mehler, Joris Coolen og Ronny Weß- last, søppel og andre gjenstander som ling (Department of Prehistory and er mistet i sjøen fra skip og båter. På Historical Archaeology, University of land kan det være maritime bygninger Vienna), Endre Elvestad (Stavanger som lagerhus og naust, båtopptrekk Maritime Museum), Mark Gardiner og støer, brygger og ulike fortøyingsa- (School of Geography, Archaeology nordninger. Og, kanskje vel så viktig, and Palaeoecology, Queen’s Universi- å belyse havnenes samfunnsmessige ty Belfast), Marianne Nitter (Arkeolo- betydning i økonomiske, religiøse og gisk Museum, Universitetet i Stavan- militære sammenhenger og strategier. ger), og David Tuddenham og Fredrik Prosjektets første feltundersøkelse Skoglund (Seksjon for Arkeologi og fant sted på Veøy, hvor formålet var å kulturhistorie, NTNU). Arne Stamnes undersøke de tre havnene Nordvågen, (Seksjon for Arkeologi og kulturhisto- Sørvågen og Bondvika. rie, NTNU) gjennomførte geofysiske undersøkelser. Feltarbeidet på Veøy var del av Nordvågen det internasjonale forskningsprosjek- Gerhard Schøning skrev på 1770-tal- tet «Harbours in the North Atlantic let at Nordvågen i tidligere tider ble AD 800 – 1300» som er finansiert av brukt som havn, eller var laste- eller det tyske forskningsrådet (Deutsche lossested for kjøpstaden (Schøning Forschungsgemeinschaft, DFG).
    [Show full text]