Forsikring Denne Utredningen Konklude- Rer Med at Norsk Tegnspråk Som Offisielt Bør Lovfestes Tegnspråkets I Norge

abm-skrift #52

forsikring Denne utredningen konklude- rer med at norsk tegnspråk som offisielt bør lovfestes Tegnspråkets i Norge. språk for stilling som førstespråk opp- for som språk døve, læring og kommunikasjon, samt ret- og kultur, dagligliv tighetsproblematikk knyttet blir belyst. til språk av museumsvirksomhet NIELS GEORG BEER HOLM ISBN 978-82-8105-069-3 #52 abm-utvikling postboks  dep n- oslo telefon:     telefaks:     [email protected] www.abm-utvikling.no forside: skade på madonna etter ranet på munch- museet i . foto: sidsel de jong, munch-museet. trykk:  gruppen as issn- (trykt utg.) issn - (online) isbn ---- abm-utvikling  innhold forord ......  3.2.2 Er museenes forsikringer i tilknytning til 1 innledning ......  næringsvirksomhet? ......  . Temaet ......  3.2.3 Avtalefrihet ved store forsikringstakere ......  . Forsikring, risiko og risikostyring ......  4 museenes dekningsbehov – risk management- .. Begrepet forsikring og avgrensning av prosessen ......  forsikringsformer ......  . Defi nisjon og formål ......  .. Hva er risiko? ......  . Analyse av risiko ......  .. Risk Management – RM......  4.2.1 Identifi sering av risiko ......  . Oversikt over museumssektoren ......  4.2.2 Evaluering av risiko ......  .. Museumsdefi nisjon og nøkkeltall ......  . Risikobehandling ......  1.3.2 Organisasjonsform, eierforhold og ansvar 4.3.1 Ulike former for behandling av risiko ......  i de konsoliderte enhetene ......  4.3.2 Virksomhetens målsetning ......  1.3.3 Undersøkelse utført av ABM-utvikling ......  4.3.3 Bevaring som særlig målsetning......  2 rettskildene ......  4.3.4 Holdning til risiko ......  . Forsikringsavtaleloven ......  4.3.5 Økonomisk ramme for evne til selvassuranse ..  . Forsikringsvilkår ......  . Nytte/kostnadsvurdering av kombinasjonen 3 noen rettslige utgangspunkter ......  mellom forsikring og egenrisiko ......  . Statens selvassuranseprinsipp ......  4.4.1 Nytte......  . I hvilken utstrekning kan bestemmelsene i 4.4.2 Kostnad – beregning av forsikringspremie ...  forsikringsavtaleloven fravikes ved avtale? Særlig . Oppsummering ......  om museene er næringsvirksomhet ......  5 valg av forsikringsdekning for 3.2.1 Presentasjon av problemstilling og museumssamlinger ......  betydningen av FALs preseptivitet . Partene i forsikringsforholdet og den/de for museene ......  forsikredes interesse(r) ...... 

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 3 .. Generelt om partsforholdet og reguleringen 6 samarbeid og samordning ......  av forsikret interesse ......  . Innledning ......  5.1.2 Personellavgrensning av konsoliderte . Mulige samarbeidsmodeller ......  museers forsikrede interesse(r). Bør det avtales 6.2.1 Økt samordning internt i de konsoliderte medforsikring? ......  enhetene ......  . Forsikringens dekningsfelt ......  6.2.2 Økt regionalt samarbeid på eget initiativ ....  5.2.1 Farefeltet ......  6.2.3 Utarbeiding av gruppeprogramtilbud ......  5.2.2 Tapsfeltet ......  6.2.4 Ideen om en kollektiv . Biforpliktelsene. Opplysnings- og museumsforsikringsordning ......  omsorgsforpliktelser ......  . Hensyn ......  5.3.1 Kort presentasjon av sentrale biforpliktelser 6.3.1 Behovet for spesialtilpassede forsikringsvilkår forsikringstaker/sikrede har etter for forsikring av museumsvirksomhet......  forsikringsavtaleloven......  6.3.2 Lavere premier som følge av stordriftseﬀ ekt 5.3.2 Sikkerhetsforskrifter ......  og forhandlingsmakt ......  5.3.3 Identiﬁ kasjon ......  6.3.3 Erfaring med eksisterende forsikringer og . Verdsettelse og erstatningsutmåling ......  skadehistorikk ......  5.4.1 Forsikringssum og forsikringsverdi ......  6.3.4 Kompetanseutnytting og nasjonalt nettverk  5.4.2 Erstatningsutmåling etter de utvalgte vilkår 6.3.5 De store talls lov ......  fra If og Aon Grieg og forholdet til museenes 6.3.6 Stat og kommunes økonomiske interesser ....  dekningsbehov ......  6.3.7 Kostnader ved opprettelse og drift av 5.4.3 Anbefalt regulering av forsikringsverdi og tiltaket/ordningen......  forsikringssum – taksert forsikringsverdi .....  6.3.8 Bevare eksisterende kundeforhold ......  . Spesielle museumsklausuler ......  . Oppsummering ......  5.5.1 Eiendomsrett til tingen ved totalskade ......  . Nærmere om en kollektiv 5.5.2 Utidsmessig byggeskikk ved kulturhistoriske museumsforsikringsordning ......  bygninger ......  6.5.1 Ulike organiseringsmodeller ......  . Konklusjon ......  6.5.2 Sammenlignbare forsikringsordninger ......  6.5.3 Konklusjon ......  7 konklusjon ......  kildeliste ...... 

4 forsikring av museumsvirksomhet tyveri og restaurering av skrik og madonna Foto: Richard Jeffries, Munch-museet. Foto: Sidsel de Jong, Munch-museet. Den 22. august 2004 truet to bevæpnede personer til seg Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna» fra Munch-museet i Oslo. Etter ranet ble de sett løpende fra museet nedover Tøyengata til en ventende bil som sto med motoren i gang. Den dramatiske opplevelsen skapte voldsomme reaksjoner både blant museumsansatte og publikum som ble vitne til ranet. En kvinne ble sendt til legevakten med sjokkskader.

Det er heldigvis ikke så ofte museumsansatte opplever å bli truet med våpen. Måten ranet skjedde på var langt mer dramatisk enn «Skrik»-tyveriet fra Nasjonalgalleriet ti år tidligere. Da klatret tyven inn et vindu ved hjelp av en stige. På veggen hang et postkort hvor det sto: «Takk for dårlig sikring».

Dette bildet viser hvilke lag maleriet består av. I slutten av august 2006 kom Skrik og Madonna tilbake til Munch- Foto: Jaro Hollan, Munch-museet. museet. Ranernes håndtering av maleriene påførte dem omfattende skader. Slike skader er tidkrevende og kostbare å kartlegge og reparere. Bildene ble undersøkt ved hjelp av mikroskop, røntgen, uv- og ir-fotografering. Resultatet av dokumentasjonen ble sammenliknet med tidligere rapporter for å skille nye skader fra gamle. Pigment- og bindemiddelprøver ble analysert av egnede laboratorier. Det tok mer enn ett år å samle nødvendig informasjon før restaureringen kunne starte. Madonna fikk flere rifter som måtte repareres, som nærbildet viser. Konservering skal i minst mulig grad gripe inn i og forandre bildenes autentiske utseende. Det betyr at man bare gjør de inngrep som er strengt nødvendige. Alle materialer som benyttes må være stabile over tid og ikke føre til endringer i de opprinnelige malinglag eller underlag. Inngrepene bør Her ses malerikonservator Jin Ferrer i arbeid med reparasjon av dessuten være reversible slik at de ikke begrenser eventuelle nye maleriet. behandlingsmuligheter. Alt må dokumenteres nøye.

Som man forstår er restaureringsarbeid kostbart, og det er derfor viktig å forsikre seg.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 5 forord

Formålet med denne publikasjonen er å gi en Kultur- og kirkedepartementet til ABM-utvikling oversikt over de viktigste prinsippene knyttet til om en oversikt over norske museers forsikrings- forsikringsavtaleloven og se dette i sammenheng ordninger. Denne resulterte i første omgang i en med museenes virksomhet og de behov som knyt- kartleggingsundersøkelse av museenes forsikringer ter seg til denne. som ble gjennomført av Elisabeth Koren i 2004 og Temaet forsikring av museumsvirksomhet 2005. Resultatene fra dette arbeidet dannet deretter rommer ulike og til dels omfattende utfordrin- utgangspunkt for et oppdrag om en utredning av ger. Disse knytter seg særlig til problemstillinger forsikringsordninger for museer som ABM-utvik- vedrørende samlingene og samlingsforvaltningen ling etablerte i samarbeid med Nordisk Institutt for som er spesifikke for museene. Museene har et Sjørett ved Universitetet i Oslo. Niels Georg Beer hovedansvar for å ta vare på og forvalte den mate- Holm har skrevet veiledningen, som er hans mas- rielle og immaterielle kulturarven. ICOMs Muse- teroppgave innenfor masterstudiet i rettsvitenskap. umsetiske regelverk pålegger museenes styrer Spørsmål knyttet til museenes dekningsbehov, å «sørge for egnede sikringstiltak for å beskytte risikoanalyse og valg av forsikringsdekning for samlingene mot tyveri og hærverk i utstillinger, museumssamlinger er sentrale tema, sammen arbeids- og lagringslokaler, samt under trans- med verdifastsettelse og behov for spesielle muse- port». I tillegg skal styret ved forsikring av sam- umsklausuler og hvordan museenes særlige behov lingene «påse at dekningen er tilstrekkelig og at kan dekkes gjennom forsikringsavtalen. I Dan- den omfatter gjenstander i transitt, utlånte gjen- mark utviklet Statens Museumsnævn Museums- stander og enheter som museet har midlertidig tjenesten og Topsikring (nå Topdanmark A/S) en ansvar for. Det må spesielt påses at materiale som Museumsforsikringsordning som siden begyn- museet ikke selv eier, er tilstrekkelig forsikret.»1 nelsen av 1980-tallet hatt vært benyttet av danske Utgangspunktet var en henvendelse fra museer. Spørsmålet om samarbeid og samordning på dette området innenfor norske museer tas også 1 ICOMs Museumsetiske regelverk, s. 11, ABM-utvikling 2008. opp i publikasjonen.

6 forsikring av museumsvirksomhet Vi håper at publikasjonen vil bli til nytte for Vi retter en stor takk til Elisabeth Koren og norske museer i deres vurderinger i forsikrings- Niels Georg Beer Holm for godt og viktig arbeid spørsmål, og at den kan danne utgangspunkt for med dette emnet. videre diskusjon av sentrale spørsmål knyttet til forsikringer av museumsvirksomhet og even- leikny haga indergaard tuelt etablering av samarbeid innen sektoren på direktør dette området. Dette er særlig aktuelt i forhold til spørsmål rundt ansvar og forsikring for samlinger randi ertesvåg og anlegg i konsoliderte enheter, og i spørsmålet avdelingsdirektør om det bør etableres en felles forsikringsordning for museer i Norge.

* * * * * forord

Denne avhandlingen ble skrevet i perioden professor dr. juris Trine-Lise Wilhelmsen, som februar 2007 til februar 2008 mens jeg var viten- har gitt meg presise og gode tilbakemelinger og skapelig assistent ved Nordisk Institutt for Sjørett, råd gjennom hele perioden og vært tilgjengelig på og utgjør også min masteroppgave (60 studiepo- kort varsel. Professor dr. juris Hans Jacob Bull for- eng) som del av masterstudiet i rettsvitenskap tjener også en stor takk og har vært til uvurderlig ved Universitetet i Oslo. Min stilling ved Nordisk hjelp underveis. Institutt for Sjørett knyttet seg til et oppdrag fra Magne Aarset ved Handelshøyskolen BI takkes ABM-utvikling – statens senter for arkiv, biblio- for å ha hjulpet meg med å se temaet også fra et tek og museum, som ønsket en veiledning for økonomisk perspektiv. museer i forsikringsspørsmål. Representanter fra museer og forsikringsbran- Problemstillingene som belyses, er valgt med sjen har velvillig bidratt i mitt arbeid. Listen over tanke på å møte oppdragsgivers behov. Det har de som fortjener takk, er for lang til å få plass her. vært inspirerende å ha nær kontakt med muse- Til slutt vil jeg rette den aller største takk til umsbransjen og ABM-utvikling under skrive- mine foreldre. Min far, som har arbeidet innen perioden, og jeg vil rette en stor takk til ABM- forsikring og har kunst som sin store lidenskap, er utvikling og direktør Jon Birger Østby for godt mye av årsaken til at temaet for denne oppgaven samarbeid. umiddelbart vekket min interesse, og min mor Det har vært en stor ære å få ta del i det faglige har alltid vært en urokkelig støtte. og sosiale miljøet ved Nordisk Institutt for sjørett. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å skrive mas- Oslo, 1. mars 2008 teroppgave på. En stor takk rettes til min veileder, niels georg beer holm

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 7 1 innledning

1.1 Temaet samarbeid gjennom nasjonale nettverk. Som ledd Med «forsikring av museumsvirksomhet» menes i gjennomføringen av museumsreformen har her de risikoer et museum ved avtale overfører til mange museer blitt slått sammen. De nye kon- et forsikringsselskap, både som eier av samlinger, soliderte enhetene stilles da overfor spørsmålet løsøre og bygninger, og som utøver av museums- om de eksisterende forsikringsavtaler bør opp- drift. De kontraherende parter i slike avtaler er rettholdes, eller om den nye regionale enheten «selskapet», forsikringsselskapet, og «forsikrings- bør forsikres under ett. En del av museene var før takeren», museet, jf. forsikringsavtaleloven § 1-2 reformen en del av statsforvaltningen og dennes bokstav a og b. selvassuranse, mens de nå er selvstendige og der- Jeg vil undersøke hvordan beslutningsproses- med har fått behov for forsikring. sene for forsikringstakerens valg av forsikrings- Fra politisk hold har det lenge vært diskutert og dekning påvirkes av museumsspesifikke forhold, pekt på et behov for bedre sikring og bevaring av og hvordan museenes særlige behov kan dekkes museumssamlingene.1 Etter ønske fra Kultur- og gjennom forsikringsavtalen. Temaet begrunnes kirkedepartementet gjennomførte ABM-utvikling således med at museumsvirksomhet skiller seg fra derfor i 2004–2005 en undersøkelse av et utvalg ordinær næringsvirksomhet på en rekke punkter museers forsikringer. av betydning i forsikringssammenheng. Avslut- En kartlegging og vurdering av museenes for- ningsvis vil jeg presentere muligheter for en egen sikringer kan sees på som en del av det arbeid forsikringsordning for norske museer. som faller innenfor museumsreformens formål De seneste års reformering av museumssektoren gjør forsikringsspørsmål til et svært aktuelt 1 Jf. Soria Moria-erklæringen, gjengitt i Museumsreformen – en statusrapport på s. 8. Sikring/forsikring i bred forstand frem- tema for museene. Målet med museumsrefor- heves også i KKDs statsbudsjett for 2007, se St.prp. 1 (2006- men er først og fremst kvalitetsheving og økt 2007) kap. 328 post 70, s. 96-101.

8 forsikring av museumsvirksomhet til tross for at forsikringsspørsmål ikke direkte er Forsikringene deles inn i skadeforsikring og omtalt i de offisielle dokumenter som beskriver personforsikring som et hovedskille i forsikrings- reformen. avtaleretten, noe som blant annet er uttrykt ved Problemstillingene behandles fra museenes, inndelingen av forsikringsavtalelovens (FAL) del forsikringstakerens, perspektiv. Det er således A og B. I denne fremstillingen behandles kun den kontraktsrettslige del av forsikringsretten det skadeforsikring, som reguleres av forsikrings- fokuseres på. Avhandlingen tar først og fremst avtaleloven del A. sikte på å være en praktisk anvendbar veiledning for museer i forsikringsspørsmål. 1.2.1.1 Tingsskade-, driftsinteresse- og ansvarsforsikringer 1.2 Forsikring, risiko og risikostyring Grovt og upresist omfatter skadeforsikring føl- 1.2.1 Begrepet forsikring og avgrensning av gende undergrupper: tingsskadeforsikring, drifts- forsikringsformer interesseforsikring, ansvarsforsikring og kreditt- Lovverket inneholder ingen definisjon av begre- forsikring.6 Det avgrenses mot kredittforsikringer pet forsikring, selv om det brukes en rekke steder. som ikke er særlig aktuelle for museer og ikke Begrepet har også vist seg å ha et noe forskjellig reguleres av forsikringsavtaleloven.7 innhold i ulike lover2 og kan derfor betegnes som Tingsskadeforsikringer gjelder interessen knyt- relativt.3 Forsikringsbegrepet har likevel en kjerne tet til forsikringsobjektets formuesverdi, og kan som er relevant i forhold til de fleste steder det for eksempel dekke eierens tap av formue (omset- anvendes. Forsikring innbærer risikooverføring ningsverdien) og/eller utgiftene ved reparasjon mot vederlag.4 En juridisk eller fysisk person eller gjenanskaffelse. Tegner man slik forsikring, som sitter med en usikkerhet om en begivenhet unngår man altså risikoen ved muligens å måtte vil inntre, for eksempel om driftsbygningen vil bære slikt tap/dekke slike utgifter i fremtiden. brenne ned, overfører ansvaret for de økonomiske Driftsinteresseforsikringer gjelder interesser konsekvensene som følge av begivenheten, til for- i driften av en virksomhet og dekker således tap sikringsselskapet mot å betale forsikringspremie. som følge av driftsavbrudd, for eksempel tap av Det særegne er altså at forsikringstakeren ikke billettinntekter. ønsker å sitte med uvissheten som ligger i at man Ansvarsforsikring gjelder interessen i å ikke kan bli rammet av en begivenhet med negative bære erstatningsansvar.8 Dersom man etter økonomiske konsekvenser.5 alminnelige erstatningsrettslig regler er forpliktet

2 Forsikringsavtaleloven (FAL) presenteres under punkt 2. 3 Bull, Hans Jacob. Innføring i forsikringsrett. Utkast til en lære- 6 Skadeforsikring avgrenses negativt til all forsikring som ikke er bok. 9. utgave. Oslo, 2003 (heretter Bull), s. 2. personforsikring, jf. FAL § 1-1 2. ledd. Min positive angivelse 4 Bull, s. 2-3. er derfor grov og upresis. 5 Ved personforsikring kan også risikoen knytte seg til når 7 Jf. FAL § 1-1(4). en begivenhet man vet vil inntre, kommer til å ramme (for 8 Det er fremhevet i teorien at interesseterminologien blir noe eksempel når døden vil ramme ved livsforsikring). anstrengt ved ansvarsforsikringer. Om dette se Bull s. 499.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 9 til å utbetale erstatning til en skadelidt, vil dette en virksomhet, å analysere risikoer og til slutt å ansvaret kunne være dekket av en forsikring slik beslutte hva som skal gjøres i forhold til risikoen.11 at skadevolderen som er ansvarsforsikret, slipper Å tegne forsikring kan være en slik beslutning. å bære sitt erstatningsansvar. Ved valg av forsikringer og forsikringsdekning Interesseterminologien og dens betydning i må alternativene til forsikring, risikoreduserende skadeforsikringskontrakter behandles nærmere tiltak og selvassuranse, naturlig nok vurderes for å under punkt 5.1 og 5.1.2.1. fatte beslutningen.12 Risk Management-prosessen er da godt egnet til å sette forsikringstakerens 1.2.2 Hva er risiko? beslutninger inn i den rette kontekst. I denne frem- I denne fremstillingen definerer jeg risiko som stillingen vil derfor RM-prosessen presenteres og usikkerhet når det gjelder fremtidige hendelser benyttes for å veilede til rett forsikringsdekning. med negative økonomiske konsekvenser. En Alle sider av prosessen behandles imidlertid ikke forsikringsavtale innebærer således at selskapet like grundig. Det legges vekt på forsikring som påtar seg å dekke en fremtidig og uviss forpliktel- risikobehandlingsmetode og de særlige forhold ved se.9 Ved presisering av denne definisjonen og en museumsvirksomhet som gjør seg gjeldende ved potensiell forsikringstakers evaluering av risiko, anvendelse av risk Management-prosessen. vil ulike innfallsvinkler til risikobegrepet kunne være av betydning. Dette behandles nærmere 1.3 Oversikt over museumssektoren under punkt 4.2.2. 1.3.1 Museumsdefinisjon og nøkkeltall Den type risiko det her er snakk om, karakteri- Norske museer baserer sin virksomhet på The seres i økonomisk teori som «statisk» eller «ren» International Council of Museums (ICOM) sin risiko, det vil si en risiko «connected with losses definisjon av museumsbegrepet. ICOM definerer caused by the irregular action of the forces of et museum slik: 13 nature or the mistakes and misdeeds of human «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på beings.10 profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konser- 1.2.3 Risk Management – RM verer, forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd Risk Management (RM) er et fagområde der om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- hensiktsmessig behandling av risiko er målet. En og underholdningsøyemed» RM-prosess går i all hovedsak ut på å beskrive

9 Selmer, Knut. Forsikringsrett. 2. reviderte utgave. Oslo, 1981 11 Aarset, Magne. Risk Management. Ålesund, 1999 (heretter (heretter Selmer), s. 38. Aarset), s. 12. 10 Slik Wilhelmsen, Trine-Lise. Egenrisiko i skadeforsikring. Oslo, 12 Selvassuranse vil si at man ikke tegner forsikring, men velger å 1989 (heretter Wilhelmsen) s. 299 og Williams, Arthur C og bære risikoen selv. Heins, Richard M. Risk Management and Insurance. 3. utgave. 13 Jf. ICOMs statutter (tilgjengelige på http://www.icom-norway. McGraw-Hill, 1976 (heretter Williams og Heins), s. 11. org/) artikkel 2 paragraf 1.

10 forsikring av museumsvirksomhet Fremstillingen retter seg mot de museer som er • Besøket var på 1,574 mill; av dem 485.000 (31 en del av det nasjonale museumsnettverket, og %) betalende. som får offentlige driftstilskudd fra stat, fylke og/ • Totalinntektene var 419 mill kroner. 328 mill eller kommune. Det forutsettes således at disse var offentlige tilskudd, 17 mill var billettinntek- identifiserer seg med ICOMs definisjonen av hva ter og 74 mill var andre egeninntekter. Totale et museum er. inntekter fratrukket totale utgifter utgjorde 14 Disse museene utgjør ingen homogen gruppe. mill. kroner. Museene varierer i størrelse og viser fram ulike • 12 (av 31) institusjoner hadde vedtatt beva- typer gjenstander (samlinger). Men det finnes ringsplan og 19 sikringsplan. 4 institusjoner også klare likhetstrekk. Felles for alle museene meldte registrert brann eller branntilløp og 1 er deres formål i forhold til samlingene om å institusjon meldte registrert tyveri eller tyveri- dokumentere, bevare, forske i og formidle. Til forsøk. forskjell fra alminnelig næringsvirksomhet • er altså ikke økonomisk gevinst eller vekst et 1.3.1.2 Kulturhistoriske museer: hovedformål. Museumsstatistikken fra 2005 viser 252 slike Museene kan grupperes i fire hovedgrupper; enheter: Kunst- og kunstindustri, kulturhistoriske, natur- • De forvalter 4.605 kulturhistoriske bygninger, historiske og blandet natur- og kulturhistoriske 243.151 kunsthistoriske gjenstander, 4,45 mill. museer.14 Det er institusjonene selv som bestem- kulturhistoriske gjenstander og 34.403 natur- mer hvilken gruppe de hører til, og det er ikke historiske gjenstander. Av de 18,34 mill. gjen- oppstilt noen klare retningslinjer for hvordan standene var ca. 13 % elektronisk registrert. dette valget skal tas. Det kan derfor ikke legges for • Besøket var 5,8 mill; av dem var 3,3 mill (58 %) stor vekt på skillet mellom museumstypene. Med betalende gjester. tall hentet fra ABM-utviklings museumsstatistikk • Totalinntektene var 1.594 mill kroner. 1.031 kan noen hovedtrekk ved kategoriene antydes: mill var offentlige tilskudd, 123 mill billettinntekter og 440 mill andre egeninntekter. 1.3.1.1 Kunst- og kunstindustrimuseer: Totale inntekter fratrukket totale utgifter Museumsstatistikken fra 2005 viser 31 slike enheter: utgjorde 110 mill. kroner. • De forvalter 280.251 kunsthistoriske gjen- • 100 (av 252) institusjoner hadde vedtatt beva- stander, 91.752 kulturhistoriske gjenstander, ringsplan og 134 sikringsplan. 12 institusjoner 368.212 fotografier og 150 kulturhistoriske meldte registrert brann eller branntilløp og 32 bygninger. Ca. 15 % av de 740.000 gjenstandene institusjoner meldte registrert tyveri eller tyverier elektronisk registrert. forsøk.

14 Statistikk for bibliotek og museum 2005. ABM-skrift 36, 2008 (heretter Museumsstatistikken 2005).

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 11 1.3.1.3 Naturhistoriske museer og integrerte natur- og har forvalteransvaret og midler til å betale kulturhistoriske museer forsikringspremie.17 Foreligger ingen avtalere- De naturhistoriske museene og naturhistoriske gulering som pålegger driftsenheten å tegne deler av integrerte museer preges av få store slik forsikring, er driftsenheten som låntaker institusjoner. Særlig dominerende er universitets- objektivt erstatningsansvarlig overfor eieren for museene, som er underlagt statens selvassuran- eventuelt å ikke kunne levere tilbake det/de lånte seprinsipp.15 Gruppen er også mindre enn kunst samlingsobjekt(er) i samme stand som mottatt.18 og kulturhistoriske museer i antall enheter. Disse I forsikringsavtalen vil driftsenheten være kategorier av museer blir derfor ikke behandlet «forsikringstaker» og eierenheten «sikrede» eller spesielt, men fremstillingen antas likevel å kunne «medforsikret» i henhold til FAL ved forsikring ha en viss nytte for disse museene. av samlingene.19 Det typiske museum består altså i dag av en driftsstiftelse og en eller flere passive 1.3.2 Organisasjonsform, eierforhold og ansvar i de eierstiftelser som eier samlingene driftsstiftelsen konsoliderte enhetene stiller ut og forvalter.20 Slik organisering skaper Museene har valgt ulike organisasjonsformer. en noe uoversiktlig interessestruktur i de konsoli- Den dominerende organisasjonsform er stiftelses- derte enhetene. Driftsenheten har som regel formen. En stiftelse er en selvstendig juridisk per- ansvar for forsikring av samling, bygninger og drift son og en selveiende formuesmasse.16 Stiftelsene for øvrig. Det er en slik organisasjonsform og opp- som har ansvaret for museumsdriften, er imidler- gavefordeling det tas sikte på i denne avhandlin- tid ofte ikke selv eier av samlingene de forvalter gen. I tillegg forutsettes at eierstiftelsen godtar den og stiller ut. forsikringsdekning som tegnes, og ikke vil fremme Mange av museene som gjennom museums- erstatningskrav overfor driftsenheten dersom reformen er blitt en del av en større konsolidert forsikringsutbetalingen ikke dekker eierenhetens enhet, består fortsatt som en juridisk selvstendig fulle økonomiske tap. Særlige problemstillinger i enhet og har beholdt eierskapet til samlinger. Dette forbindelse med organisasjonsstrukturen i de kon- gjelder for eksempel stiftelsen Nasjonalmuseet der soliderte enhetene blir behandlet under punkt 5.1. de gamle stiftelsene er rene eierstiftelser. Den nye enheten som representerer sammenslåingen, er da 17 Det er denne enheten som eventuelt mottar tilskudd fra KKD. en driftsenhet som forvalter samlinger som hoved- 18 Jf. NL 5-8-1. Det forutsettes at forringelse av gjenstanden ikke skyldes gjenstandens beskaffenhet. Men dersom det ikke er sakelig eies av de gamle enhetene. snakk om lån i låners interesse, men forvaring i eiers/utlåners Ansvaret for forsikringer forutsettes å ligge interesse, er forvarer kun ansvarlig ved uaktsomhet og bevis- hos driftsenheten ettersom det er denne som byrden påligger eier jf. NL 5-8-17. 19 Jf. FAL § 1-2a og b. Ved flere «sikrede» anvendes betegnelsen «medforsikret» jf. FAL kap. 7. Ved avtalt medforsikring følger 15 Om statens selvassuranseprinsipp, se under punkt 3.1. dette av § 7-5. 16 Jf. stiftelsesloven § 2 første punktum og Woxholth, Geir. Stif- 20 Dette er den anbefalte organisering av konsoliderte enheter jf. telser etter stiftelsesloven 2001. 1. utgave. Oslo, 2001 (heretter Hagen, Gunnar K. Organisering av museer. www.abm-utvik- Woxholth II), s. 23. ling.no (heretter Hagen).

12 forsikring av museumsvirksomhet 1.3.3 Undersøkelse utført av ABM-utvikling21 står altså i realiteten som selvassurandører for ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, store deler av den økonomiske risikoen tilknyttet bibliotek og museum – gjennomførte en kartleg- samlingene. ging av museenes forsikringer i perioden 2004– Intervjudelen av undersøkelsen avdekket at 2005.22 Utvalget av undersøkte museer var relativt museene bare i liten grad har vurdert å utvide lite, men det er ingen grunn til å tro at under- dekningen til flere skadetyper eller et høyere søkelsen gir et i det vesentlige galt inntrykk.23 erstatningsbeløp. Enkelte av de undersøkte museene er nå innlem- Gjennomgangen av forsikringsbevisene viste at met i nye konsoliderte enheter. verdsettelsen av antikvariske bygninger varierer Undersøkelsen viser at museene gjennomgå- mye, også innenfor sammenlignbare bygnings- ende er godt forsikret når det gjelder driftsbyg- enheter. Det viste seg å være en klar sammenheng ninger og skader som oppstår på disse, men at mellom høyere forsikringsbeløp og nylig inngåtte de i langt større grad selv bærer risikoen når det forsikringsavtaler. gjelder skader på samlingene. Disse kostnadene består av egenandel, skader som forsikringen ikke dekker, som for eksempel tyveri eller hærverk i åpningstiden, og begrensning i utbetaling der skaden overstiger forsikringssummen. Museene

21 Fremstillingen bygger på ikke publisert utkast til Rapport fra forsikringsprosjekt utarbeidet av ABM-utvikling. 22 Det ble foretatt intervjuer med ledelse fra 24 museer og forsi- kringsbevis fra 20 museer ble undersøkt. Utvalget ble plukket ut med tanke på å dekke både større og mindre museer og museer med forskjellig type arbeidsområde. 23 Uttalt av Jon Birger Østby, daværende direktør i ABM-utvikling.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 13 2 rettskildene

2.1 Forsikringsavtaleloven og enkelte selskap har flere alternative vilkårsett Den sentrale loven på forsikringsavtalerettens for samme forsikringsform.25 område er forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 I forbindelse med ABM-utviklings undersø- nr. 69 (heretter FAL). Loven er inndelt i fire deler. kelse ble forsikringsavtaler for museene som Del A inneholder de generelle bestemmelser om deltok i undersøkelsen, innsamlet.26 Forsikrings- skadeforsikring, som er tema i denne fremstillin- selskapet If var det hyppigst forekomne selskapet gen. 24 blant museene som deltok i undersøkelsen. I tillegg var mange avtaler inngått gjennom forsik- 2.2 Forsikringsvilkår ringsmegleren Aon Grieg. Vilkår fra disse aktører Med forsikringsvilkår forstås i forsikringsretten vil derfor bli benyttet i den videre fremstillingen en henvisning til de generelle eller alminnelige som eksempler på forsikringsvilkår for forsikring betingelser som gjelder vedkommende forsik- av museumssamling bestående av løsøreobjekter. ring. Forsikringsvilkårene vil blant annet angi Aon Grieg er spesialisert på kultursektoren og forsikringens dekningsfelt og utgjør, sammen hevder selv å være Norges ledende megler og med forsikringsbeviset, forsikringsavtalen. Mens rådgiver innen kunstforsikring.27 Aon Grieg har forsikringsbeviset utformes individuelt for den spesialtilpassede vilkår til forsikring av kunst og enkelte avtale, er vilkårene utformet generelt. Vil- er derfor et interessant sammenligningsgrunnlag kårene varierer imidlertid fra selskap til selskap,

25 Forsikringsmegler Aon Grieg har for eksempel to alternative 24 FAL del C inneholder alminnelige bestemmelser om tvister vilkårsett, «all risk» og begrensede vilkår, for forsikring av m.m. som også er relevante for skadeforsikringer, men relate- kunst under opphold/lagring/utstilling. Slike alternative rer seg ikke til berørte problemstillinger. Del B gjelder person- dekninger er vanlig hos tilbyderne. forsikring og del D inneholder overgangs- og ikrafttredelses- 26 Se 1.3.3 om undersøkelsen. regler. 27 Jf. http://www.aon.com/no/no/kultur/Museer_og_gallerier.jsp.

14 forsikring av museumsvirksomhet til forsikringsselskapenes alminnelige vilkår, her vilkår» (heretter Aon Griegs begrensede vilkår). representert ved If. 28 Aon benytter Ifs vilkår for «Transportforsikring Det vil føre for langt i denne fremstilling å av varer» som tillegg til sine egne spesialvilkår behandle vilkår for alle forsikringer som er aktu- jf. punkt 14 i vilkårene, slik at Ifs transportvilkår elle for museer. Det mest særegne ved museer er utfyller områdene spesialvilkårene ikke regulerer.29 museumsgjenstandene. Jeg velger av hensikts- messighetsgrunner primært å behandle utvalgte vilkår for tingsskadeforsikring av løsøre museumsobjekter. Konkret har jeg tatt for meg Ifs vilkår for «Kombinert løsøreforsikring», som utfylles av Ifs «Generelle vilkår», (heretter Ifs vilkår) og Aon Griegs «vilkår for forsikring av kunst under opphold/lagring/utstilling» (heretter Aon Griegs vilkår). Aon Griegs vilkår kommer i to versjoner, «Alternativ 1 – all risk» (heretter Aon Griegs «all risk»-vilkår) og «Alternativ 2 – begrensede

28 Ifs vilkår antas å være ganske like andre forsikringsselskapers vilkår. Tidligere var det et omfattende samarbeid om vilkårsut- forming mellom en rekke selskaper i skadeforsikring gjennom 29 Til tross for at Ifs transportvilkår anvendes som bakgrunns- bransjeorganisasjonen Skadeforsikringsselskapenes forening vilkår, omfatter ikke dekningen etter Aon Griegs vilkår (SKAFOR). SKAFOR-samarbeidet opphørte i 1982, men mate- objekter under transport hvis ikke dette er angitt i forsikrings- rielt er vilkårene til mange av selskapene fortsatt veldig like. beviset jf. Aon Griegs vilkår punkt 3.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 15 3 noen rettslige utgangspunkter

3.1 Statens selvassuranseprinsipp således som utgangspunkt kunne betraktes som et internt Prinsippet om selvassuranse gjelder for staten og forbud mot å tegne forsikring for virksomheter som betyr at staten ikke skal tegne forsikring. Årsaken omfattes av prinsippet.32 er at enhver skade vil være relativt liten i forhold til statens totale eierforhold, og i omfang har sta- Museer som formelt er en del av statsforvaltnin- ten en lignende risikospredning som forsikrings- gen, for eksempel Arkeologisk museum i Stavan- selskapene. Lønnsomhetsbetraktninger tilsier da ger, vil klart være omfattet av selvassuranseprin- at det ikke bør tegnes forsikring, idet forsikrings- sippet, og kan ikke inngå forsikringsavtaler uten å selskapene jo beregner seg en fortjeneste i forbin- få dispensasjon fra Finansdepartementet. delse med premieberegningen. Det ulovfestede Virksomheter som er organisert som egne selvassuranseprinsippet innebærer et internt juridiske enheter, og derfor formelt ikke er en forbud mot å tegne forsikring for virksomhetene del av statsforvaltningen, er som hovedregel ikke som er en del av staten. omfattet av statens selvassuranse. Men dersom Selvassuranseprinsippet omtales som «… regelen om at virksomheten får bevilget både sine inntekter og staten står som selvassurandør, med mindre det er utryk- utgifter over statsbudsjettet slik at en sak om bud- kelig gitt samtykke til å tegne forsikring…».30 Myndighet sjettmessig dekning for skade eller tap i prinsippet til å samtykke til unntak fra selvassuranseprinsippet, altså må forelegges Stortinget, ansees virksomheten for gi adgang til å tegne forsikring i det private marked, er lagt å være omfattet av statens selvassuranse. Dette er til Finansdepartementet.31 Selvassuranseprinsippet må lagt til grunn av Finansdepartementet i saker om avgrensing av selvassuranseprinsippet og frem- 30 Jf. Finansdepartementet. Arbeidsnotat nr. 3, Utredning om sta- går av arbeidsnotat nr. 3, Utredning om statens tens selvassuranse. www.regjeringen.no, (heretter Finansdepar- tementets Arbeidsnotat nr. 3), s. 11. 31 Jf. Finansdepartementets Arbeidsnotat nr 3, s. 7. 32 Se også St.prp. nr. 54 1950.

16 forsikring av museumsvirksomhet selvassuranse, fra samme departement.33 Regelen museet påtar seg ansvaret for forsikringen, og at kan hevdes å bygge på gjennomskjæringssyns- staten gjør dette som selvassurandør.36 punkter ettersom slike virksomheter reelt sett Jeg avgrenser denne oppgaven mot de museer vanskelig kan ansees uavhengige av staten. og samlinger som er underlagt statens selvassu- De fleste museene er organisert som egne juri- ranse idet disse ikke tegner forsikring i det private diske enheter og er således formelt ikke en del av marked. Det er ikke avgjørende for min problem- statsforvaltningen. Men museenes hovedinntekts- stiling å trekke grensen for statens selvassuranse- kilde vil som regel være støtte fra staten bevilget prinsipp i detalj. over statsbudsjettet. Således kan det spørres om gjennomskjæringssynspunkter fører til at disse 3.2 I hvilken utstrekning kan bestemmelsene museene bør ansees omfattet av selvassuranse- i forsikringsavtaleloven fravikes prinsippet.34 ved avtale? Særlig om museene er Det synes klart at museene som er organisert næringsvirksomhet som egne juridiske enheter, ansees for å være til- 3.2.1 Presentasjon av problemstilling og strekkelig uavhengige av staten til å være unntatt betydningen av FALs preseptivitet for fra selvassuranseprinsippet. Museene får riktig- museene nok store deler av sine inntekter fra staten, men Forsikringsavtaleloven av 1989 (FAL) Del A er utgiftene bevilges ikke over statsbudsjettet slik generelt ufravikelig til fordel for sikrede jf. § 1-3 1. som for eksempel for Radiumhospitalet, som er ledd sammenholdt med § 1-2 c. For enkelte para- en stiftelse, men likevel omfattet av selvassuranse- grafer i loven er imidlertid spørsmålet om fravike- prinsippet.35 lighet i tillegg regulert spesielt. I noen paragrafer En del museumsstiftelser forvalter statseide sies det utrykkelig at andre løsninger enn lovens samlinger, for eksempel det tidligere Nasjonalgal- kan avtales, og loven er da, uavhengig av løsnin- leriets samling som forvaltes av stiftelsen Nasjo- gen etter den generelle regel i § 1-3, fravikelig på nalmuseet for kunst, arkitektur og design. Men slike spesielt regulerte områder jf. lex specialis- museet, driftsenheten som forvalter samlingen, prinsippet.37 Likeledes er det for noen bestemmel- er en egen juridisk enhet og vil kunne bli erstat- ser gjort unntak fra ufravikeligheten i tilknytning ningsansvarlig overfor staten. Således er museets til næringsvirksomhet, se §§ 4-11 og 7-6 (6). FAL ansvar ikke omfattet av statens selvassuranse- § 7-8 kan ikke i noen tilfeller fravikes til skade for prinsipp. Men en løsning som forekommer i slike skadelidte jf. § 7-8 3. ledd. tilfeller, er at staten gjennom utlånsavtalen til

33 Se Finansdepartementets Arbeidsnotat nr. 3, s. 5. 34 Med gjennomskjæring menes at det sees bort fra den formelle organisering fordi den ikke har noen realitet, men fremstår 36 Slik avtale foreligger for eksempel mellom staten og Nasjonal- som pro forma. museet angående tidligere Nasjonalgalleriets samling. 35 Finansdepartementets Arbeidsnotat nr. 3, s. 5. 37 Se FAL §§ 3-1(1), 3-2 (2), 6-1, 7-1 (4), 7-2, 7-3 (3), 7-5 og 9-5 (1).

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 17 Ufravikeligheten innebærer at avtalevilkår i FAL § 4-11. Adgangen til å avtale såkalte iden- som gir sikrede en svakere stilling enn det som tifikasjonsklausuler er av stor praktisk betydning ville fulgt av FAL, er ugyldige. FALs løsning vil for museene og avhenging av om museet driver da gjelde i stedet for det/de avtalte vilkår. Det er næringsvirksomhet eller ikke.39 Identifikasjons- imidlertid ikke noe i veien for å avtale en bedre klausuler er forsikringsvilkår som regulerer spørs- løsning for den som utleder rett mot selskapet målet om, og i hvilken utstrekning, andres feil og enn det som ville fulgt av FAL. Ufravikeligheten forsømmelser kan påberopes mot sikrede og føre er således ensidig og ment som beskyttelse av den til reduksjon/bortfall av erstatning.40 FAL § 4-11 antatt svakeste part i denne type kontraktsfor- begrenser sterkt adgangen til å avtale slike identi- hold. Beskyttelse av forbrukere og den svakeste fikasjonsklausuler, men det er som hovedregel til- part i ubalanserte kontraktsforhold har preget de latt med identifikasjonsklausuler for «forsikringer siste tiårs rettsutvikling, noe overgangen fra FAL i tilknytning til næringsvirksomhet».41 1930 til FAL 1989 er et eksempel på. Ufravike- Det generelle unntak for ufravikeligheten ved lig kontraktslovgivning er imidlertid et inngrep store næringsvirksomheter og det spesielle unn- i avtalefriheten og bør derfor ikke gå lenger enn tak fra forbudet mot identifikasjonsklausuler ved begrunnelsen tilsier. Temaet her er i hvilken grad forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet, museene er beskyttet av slik ufravikelighet etter utgjør de mest relevante reguleringer for muse- forsikringsavtaleloven som kan føre til at avtalte ene angående forsikringsavtalelovens gjennom- forsikringsvilkår må settes til side. slagskraft i forhold til vedtatte forsikringsvilkår. Det er gjort generelt unntak fra ufravikelig- Det blir derfor et viktig spørsmål om museenes heten blant annet der forsikringstakere er store forsikringer er «i tilknytning til næringsvirksom- næringsvirksomheter. For at dette unntaket skal het», og dette spørsmålet behandles under punkt omfatte et museums forsikringsavtale, må både 3.2.2. Deretter behandles spørsmålet om enkelte forsikringen være i tilknytning til næringsvirk- museer er så store forsikringstakere, forutsatt at somhet og museets virksomhet må være av en de driver næringsvirksomhet, at forsikringsav- viss størrelse.38 Det er åpenbart at mange museer talelovens generelle unntak fra ufravikeligheten er så små at dette generelle unntaket fra FALs pre- kommer til anvendelse. septivitet ikke vil komme til anvendelse. Men også Et annet relevant generelt unntak fra FALs ufra- for disse museene er det av betydning for FALs vikelighet kommer til anvendelse ved forsikring gjennomslagskraft overfor avtalevilkår om muse- som gjelder varer under internasjonal tran- ets forsikringer ansees for å være i tilknytning til sport jf. § 1-3 (2) e. Bestemmelsen er aktuell ved næringsvirksomhet jf. den spesielle regulering av adgangen til å avtale identifikasjonsklausuler 39 Jf. FAL § 4-11. 40 Et annet spesielt unntak fra ufravikeligheten ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet følger av 7-6 (6). 38 Jf. FAL § 1-3 (2) a. Størrelsen måles ved antall ansatte, salgs- 41 Jf. FAL § 4-11 3. ledd. Identifikasjon behandles nærmere under inntekter og/eller balanse. punkt 5.3.3.

18 forsikring av museumsvirksomhet transportforsikring ved utlån og innlån til og fra Ved den nærmere fastleggelsen av innholdet i utlandet. Ved slik forsikring er FAL fravikelig. næringsvirksomhetsbegrepet slik det er anvendt Bestemmelsen problematiseres ikke nærmere her.42 i FAL, er det naturlig å se hen til forarbeidene til forsikringsavtaleloven, anvendelsen av begrepet i 3.2.2 Er museenes forsikringer i tilknytning til andre lover, formålet med reguleringen i FAL og næringsvirksomhet? reelle hensyn. Problemstillingen her er om museenes for- Næringsvirksomhetsbegrepet er ikke behand- sikringer ansees for å være «i tilknytning til let i forarbeidene til FAL.46 Det påpekes imidler- næringsvirksomhet».43 I dette ligger et vilkår om tid at grensen mellom «forbrukerforsikring og at virksomheten har karakter av å være nærings- næringsforsikring» ikke alltid er lett å trekke.47 At virksomhet, i tillegg til at det kreves et visst «forbruker» er motsetningen til «næring» kan gi tilknytningsforhold mellom denne virksomhe- en viss veiledning. Sondringen kan indikere at det ten og den forsikrede interesse.44 Sentralt for å ikke bare er de typiske næringsforhold lovgiver kunne besvare dette er fastlegging av innholdet i har ønsket å skille ut, men at begrepet også kan næringsvirksomhetsbegrepet slik det er anvendt i omfatte virksomheter som i andre sammenhen- FAL. Med næringsvirksomhet forstås etter almin- ger ikke ansees som næringsvirksomhet. Dette nelig språklig forståelse økonomiske aktivitet av fordi slike grensetilfeller, ved valget mellom de et visst omfang. to betegnelser, ligger nærmere et næringsfor- Det første spørsmålet er om museer overho- hold enn forbrukerforhold. Ordlyden i FAL gir det driver næringsvirksomhet. Museer har ikke imidlertid uttrykk for en positiv avgrensning av virksomhet av økonomisk karakter til formål, næringsforhold, noe som taler imot en slik utvi- jf. Museumsdefinisjonen. Men mange museer dende tolkning. Uttalelsen i forarbeidene tillegges driver en viss økonomisk aktivitet gjennom salg derfor, isolert sett, ikke stor vekt. av inngangsbilletter eller salg av andre varer og Næringsvirksomhetsbegrepet anvendes på en tjenester.45 rekke rettsområder. Sentrale lover i denne forbindelse er skatteloven, selskapsloven og stiftelsesloven.48 Kjernen i næringsvirksomhetsbegrepet er 42 Ved innlån/utlån av museumsgjenstander internasjonalt, kan det som alternativ til forsikring søkes garanti fra staten. Det er at det må være tale om virksomhet av økonomisk således mindre aktuelt for museene å tegne alminnelig forsikring i slike situasjoner. 43 Jf. FAL § 1-3 (2). Samme formulering er også anvendt i 46 Jf. Brynildsen, Claus, Børre Lid og Truls Nygård. Forsikrings- § 4-11 (3). avtaleloven med kommentarer. 1. utgave. Oslo, 2001 (heretter 44 Jf. ordlyden i FAL§1-3(2) og forutsetningsvis Brynildsen m.fl, Brynildsen m.fl), s. 32. s. 116. 47 Jf. Ot.prp. nr. 49 (1988-89), s. 31-33. Se også NOU 1987:24, s. 45 Det kan ikke helt utelukkes at et museum kan ha som bifor- 80-82 og s. 99-100. mål å drive næringsvirksomhet. I denne fremstilling som tar 48 Skatterettslig snakker man om «virksomhetsbegrepet», mens utgangspunkt i ICOMs museumsdefinisjon forutsettes det at temaet i stiftelsesloven relaterer seg til hvilke stiftelser som er museer ikke har næringsvirksomhet til formål. Museenes inn- «næringsdrivende stiftelser». Materielt sikter imidlertid begge tektskilder fremgår av Museumsstatistikken 2006, s. 85. lover til et næringsvirksomhetsbegrep.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 19 karakter, det vil si omsetning av varer og tjenester tillegges utslagsgivende vekt ved grensedragningen.»55 av økonomisk verdi.49 Det må altså betales ved- Offentlig støtte er på denne bakgrunn ikke et tungtveiende erlag for varer eller tjenester virksomheten yter. moment ved anvendelsen av stiftelsesrettens næringsvirk- Denne økonomiske aktiviteten må også ha en viss somhetsbegrep på museer. Det kan således ikke generelt «stadighet» og være av et visst «omfang».50 Ved konkluderes på spørsmålet om museumsstiftelser etter nærmere presisering er det imidlertid forskjell i stiftelsesretten er næringsdrivende eller ikke. innholdet av næringsvirksomhetsbegrepet i de ulike lover. Etter skatteloven § 2-32 vil det være Anvendt på museumsvirksomhet vil spørsmålet avgjørende om en stiftelse har erverv til formål.51 om næringsvirksomhet kunne gi ulikt utfall etter Etter selskapsretten og stiftelsesretten er enheten, skatteretten og selskaps-/stiftelsesretten. Enkelte som sådan, derimot næringsdrivende også der- museer har billettinntekter som en hovedinntekts- som den faktisk driver næringsvirksomhet uten å kilde, og disse er da næringsdrivende stiftelser ha det som formål.52 Avgjørende etter selskaps-/ selv om virksomhetens formål ikke er økonomisk. stiftelsesretten er en konkret skjønnsmessig hel- Andre museer har offentlige tilskudd som eneste hetsvurdering, der det synes sentralt om salg av inntektskilde og er heller ikke egnet til å skaffe varer og tjenester det betales vederlag for, har en seg andre inntekter. Slike museer driver klart ikke viss «stadighet» og et visst «omfang».53 næringsvirksomhet i henhold til stiftelsesrettens Offentlig støtte er fremhevet som moment, ved grense- næringsvirksomhetsbegrep. Ingen av museene dragningen mellom næringsvirksomhet og aktiviteter av har imidlertid næringsvirksomhet til formål, og annen art, i forarbeidene til stiftelsesloven.54 Offentlig alle museer faller dermed utenfor skatterettens støtte kan trekke i retning av at stiftelsen ikke driver næringsvirksomhetsbegrep.56 Hvilket av de to næringsvirksomhet. Men «hvis stiftelsen er et rent privat tolkningsalternativer som skal legges til grunn i tiltak som mottar offentlig støtte, f.eks. museum eller FAL § 1-3 1. ledd, er dermed betydningsfullt, og annen kulturstiftelse, kan det forhold at den delvis baserer må avgjøres på bakgrunn av ordlyden i FAL, hen- sin virksomhet på offentlig støtte, som utgangspunkt ikke synene bak bestemmelsen og reelle hensyn. Ordlyden i FAL § 1-3 2. ledd «ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet» trekker i ret- 49 NOU 1998:7, s. 25 og Woxholth II, s. 68 om næringsvirksom- hetsbegrepet i stiftelsesloven. ning av at næringsvirksomhetsbegrepet her sikter 50 Jf. Knudsen, Gudmund og Geir Woxholth. Stiftelsesloven med til den faktisk utøvde virksomhet og ikke formålet kommentarer. 1. utgave. Oslo, 2004 (heretter Knudsen og Woxholth), s. 55. med den. 51 Den økonomiske virksomheten som finner sted innenfor Hensikten med bestemmelsen er å unnta ikke-ervervsmessig formål, skal være fritatt for skatteplikt, de store forsikringstakerne fra preseptivite- jf. Rt-1985-917. 52 Jf. stiftelsesloven§4(2) og selskapsloven § 1-2(1) jf. § 1-1(1). ten ettersom disse antas å ha en så omfattende Tolkningen etter stiftelsesloven fremgår av NOU 1998:7 punkt 10.5. 53 Jf. NOU 1998:7, s. 25 og Knudsen og Woxholth, s. 55-61. 55 Jf. NOU 1998:7, s. 26. Se også Knudsen og Woxholth. 54 Jf. NOU 1998:7, s. 26. 56 Jf. ICOMs museumsdefinisjon gjengitt under punkt 1.3.1.

20 forsikring av museumsvirksomhet organisasjon eller slikt tilfang av økonomiske res- med organisasjonens størrelse og aktivitet, men surser at de enten har eller vil kunne skaffe seg vil i liten grad påvirkes av formålet med den for- den nødvendige forsikringsmessige ekspertise.57 sikrede virksomhet.59 Forsikringsselskaper vil Om virksomhetens formål er næringsvirksomhet klart ha behov for identifikasjonsklausuler ved eller ikke, kan vanskelig sies å være av betydning forsikring av store organisasjoner, uavhengig av for tilfanget av økonomiske ressurser eller tilgan- virksomhetens formål. Hensynet til forsikringsta- gen til forsikringsfaglig kompetanse. Det synes keren/sikrede tilsier begrenset adgang til identifi- da mest nærliggende å legge de reelle forhold til kasjonsklausuler ved uprofesjonelle forsikringsta- grunn ved avgjørelsen av om et museum driver kere/sikrede, de typisk «svake» avtaleparter. Gra- næringsvirksomhet og ikke legge avgjørende vekt den av profesjonalitet, forhandlingskraft og kom- på virksomhetens formål. Formålet vil likevel petanse kan vanskelig hevdes å være avhengig av kunne ha betydning som moment ved fastleggelse virksomhetsformålet. Dette taler for å anvende av de faktiske forhold og som en del av reelle hen- selskaps-/stiftelsesrettens videre næringsvirksom- syn ved lovanvendelsen. hetsbegrep i FAL. Som begrunnelse for unntak fra ufravikelig- Også i forhold til automatisk medforsikring heten fremheves blant annet at forsikringssel- etter § 7-1(1) er det avgjørende om en forsikring skapene kan ha behov for ansvarsbegrensende har «tilknytning til næringsvirksomhet». Der klausuler i strid med FALs regler i en produkt- det ikke er slik tilknytning, er forsikringstaker, utviklingsfase.58 I forhold til dette hensynet synes ektefelle og andre som er medlem av den faste det ikke å være grunn til å legge avgjørende vekt husstand, automatisk medforsikret. Bestemmel- på virksomhetens formål, men den aktivitet som sen er i alle tilfeller fravikelig, jf. § 7-1 4. ledd og faktisk utøves, og som forsikringen er tilknyttet. derfor av mindre betydning i mer profesjonelle Tolkningen av næringsvirksomhetsbegrepet vil forhold. Men bestemmelsen antyder hvilke til- også ha stor betydning for adgangen til å avtale feller lovgiver har tiltenkt som forsikring som identifikasjonsklausuler etter FAL § 4-11 3. ledd. «ikke har tilknytning til næringsvirksomhet». Det vil være uhensiktsmessig med ulikt inn- Det er her de typiske private forsikringer man hold i næringsvirksomhetsbegrepet forskjellige har ønsket å regulere, og forbrukeren man har steder i FAL, og det må kunne antas at lovgiver ønsket å beskytte, jf. reguleringen av forholdet til har tilsiktet at begrepet skal ha samme innhold «ektefellen og andre som er medlem av den faste i hele loven. Etter FAL § 4-11 (3) er «tilknytning husstand».60 De samme hensyn som begrunner til næringsvirksomhet» eneste vilkår for utvi- regelen om automatisk medforsikring av ektefelle, det adgang til å avtale identifikasjon. Selskapets husstandsmedlemmer og forsikringstaker i de behov for slike klausuler vil ha sammenheng typiske forbrukerforhold, gjør seg ikke gjeldende

57 Jf. Ot.prp. nr. 49 (1988-89), s. 32, Bull s. 26 og Selmer II 59 FAL § 4-11 om identifikasjon og bestemmelsens virkeområde, s. 34. behandles nærmere under punkt 5.3.3. 58 Jf. NOU 1987:24, s. 81. 60 Jf. FAL § 7-1 (1).

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 21 for et museum med en stor administrasjon. erstatningsansvar.62 Og for forsikring av kom- Anvendelsen av næringsvirksomhetsbegrepet i binert bolig- og forretningseiendom forutsetter FAL § 7-1 taler for en vid tolkning. Bestemmelsen forarbeidene separate erstatningsoppgjør for de signaliserer at lovgiver ved avgrensningen har enkelte deler.63 Spørsmålet om en forsikringsmes- ønsket en sondring mellom næringsforsikring på sig interesse er i tilknytning til næringsvirksom- den ene side og forbrukerforsikring på den annen, het må avgjøres konkret for den enkelte interesse. noe som også støttes av forarbeidene, jf. ovenfor. Således må det skilles mellom de ulike interesser På bakgrunn av hensynene som ligger til grunn et museum forsikrer.64 for FALs regulering av skillet mellom nærings- Driftsinteressesforsikring mot tap av billettinn- og forbrukerforsikring og konsekvensene av de tekter vil for eksempel normalt måtte ansees som ulike tolkningsalternativer, taler de beste grunner «i tilknytning til næringsvirksomhet» ettersom for å forstå næringsvirksomhetsbegrepet i FAL billettsalget utvilsomt er økonomisk aktivitet. § 1-3 (2) på samme måte som i stiftelsesretten Hvis museer tegner slik dekning for denne inter- og selskapsretten, og ikke legge avgjørende vekt essen, vil det normalt ikke kunne regnes som for- på virksomhetsformålet slik som i skatteretten. brukerforsikring, uavhengig av driften forøvrig. Dette medfører at museumsvirksomhet kan være Tingsskadeforsikring dekker eierstiftelsens «næringsvirksomhet» etter FAL dersom museet kapitalinteresse i samlingen og er ikke direkte utøver økonomisk aktivitet av en viss stadig- knyttet til den økonomiske aktiviteten. Denne for- het og et visst omfang. Ikke alle museer driver sikringen står ikke i samme stilling som driftsinte- økonomiske aktivitet og således kan ansees for å resseforsikring av billettinntekter. Det avgjørende drive næringsvirksomhet. Generelt har imidlertid blir da om den forsikrede samling har tilknytning museene ikke ubetydelige inntekter fra økono- til økonomisk aktivitet av en viss stadighet og misk aktivitet.61 De fleste museer antas derfor å av et visst omfang. For å være næringsforsikring måtte ansees for å drive næringsvirksomhet i rela- må da virksomheten som baseres på samlingen, sjon til reguleringen i FAL. objektivt sett være egnet til å gi overskudd.65 Hvis I tillegg til at museet må ansees for å drive samlingen medfører økonomisk overskudd for næringsvirksomhet, er det et vilkår at den for- museet eller på lengre sikt antas å kunne føre til sikrede interesse har «tilknytning til» nærings- overskudd, må forsikringen ansees som nærings- virksomheten. Som illustrasjon av dette vilkårets 62 Se Brynildsen m.fl, s. 32 og Normann Aarum, Kristin. Styre- innhold kan nevnes at det er noe ulik oppfatning i medlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper. Oslo, 1994 teorien om styreansvarsforsikring er «forsikring i (heretter Normann Aarum), s. 97-101. tilknytning til næringsvirksomhet» ettersom for- 63 Jf. NOU 1987:34, s. 103 og Bull s. 295-296. 64 Om interessene, se punkt 1.2.1.1 ovenfor. sikringen gjelder styremedlemmenes personlige 65 Jf. Rt-1985-319: «Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken framstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi 61 Jf. Statistikk for bibliotek og museum 2006. ABM-skrift 41, overskudd, om ikke det år likningen gjelder, så i alle fall på noe 2007 (heretter Museumsstatistikken for 2006) tabell 13. lengre sikt.»

22 forsikring av museumsvirksomhet forsikring. Mens hvis samlingen ikke gir grunnlag med å unnta store forsikringstakere fra ufravi- for inntekter og ikke antas å ville gjøre det i over- keligheten.68 Problemstillingen her er om denne skuelig fremtid, er forsikringen ikke «i tilknytning bestemmelsen kommer til anvendelse ved forsik- til næringsvirksomhet». Ettersom samlingene ring av museumsvirksomhet. utgjør grunnlaget for hele museumsvirksomhe- I 2006 var Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ten, vil antagelig løsningen normalt bli sammen- og design det museet som hadde flest utførte års- fallende med karakteristikken av museumsstiftel- verk med 164 årsverk. På bakgrunn av dette leg- sen som sådan etter stiftelsesloven (ettersom tolk- ger jeg til grunn at ingen museer oppfyller kravet ningen av næringsvirksomhetsbegrepet er lik som om «mer enn 250 ansatte».69 Dersom FAL del A i FAL), slik at tingsskadeforsikringer av samlinger skal være deklaratorisk for museer etter § 1-3(2)a, ved næringsdrivende stiftelser vil være forsikring i må begge de resterende vilkår være oppfylt. tilknytning til næringsvirksomhet. Tilsvarende vil De to resterende vilkårene knytter seg til hen- gjelde hvis forsikringsgjenstanden er en driftsbyg- holdsvis resultatregnskap og balanse. Her skal ning. Prinsipielt er imidlertid vurderingene etter tallene i det siste offisielle årsregnskapet legges til de to lover ulike, og andre løsninger kan derfor grunn.70 Oppstillingen av årsregnskapet er regu- tenkes.66 lert i regnskapsloven kapittel 6. I den videre fremstilling forutsettes at museenes Enkelte museer har eiendeler verdt mer enn forsikringer har «tilknytning til næringsvirksom- 50 millioner, og vilkåret vedrørende balansen vil het» som antas å være det normale for museenes for noen være oppfylt. Majoriteten av museene viktigste forsikringer. har imidlertid ikke så store verdier i sine regn- skaper, og FAL del A vil da være ufravikelig til 3.2.3 Avtalefrihet ved store forsikringstakere fordel for dem. Det er verdt å merke at vilkåret Hele forsikringsavtaleloven er som utgangspunkt refererer seg til den enkelte stiftelse som forsik- fravikelig ved forsikring i tilknytning til nærings- ringstaker. Der det er en eierstiftelse som eier virksomhet når forsikringen gjelder foretak samlingen og en driftsstiftelse som råder over som ved avtaleinngåelsen oppfyller minst to av følgende tre vilkår; 1) mer enn 250 ansatte, 2) 68 Synspunktet kan også begrunnes med at det er forsikrings- salgsinntekt over 100 millioner kroner ifølge siste takeren som inngår forsikringsavtalen, og som derfor må være årsregnskap, 3) eiendeler i følge siste balanse på ressurssterk nok til å innhente forsikringsfaglig kompetanse 67 dersom FAL er fravikelig. minst 50 millioner kroner. Med «foretak» siktes 69 Ang. rskl. § 1-6: Ved lov 10. desember 2004 nr. 81 ble det pre- det til forsikringstakeren, jf. foran om hensikten sisert at terskelverdien for antallet ansatte gjelder årsverk, slik at deltidsansatte hensyntas. FALs bestemmelse gjelder etter ordlyden antall ansatte og det er derfor usikkert om den må 66 Mens vurderingen etter stiftelsesloven er knyttet til stiftelsens tolkes innskrenkende i tråd med prinsippet i rskl.. §1-6. Pro- virksomhet som helhet, er vurderingen etter FAL knyttet til blemstillingen er ikke aktuell for museene per i dag. den forsikrede interesse. 70 Jf. Selmer, Knut. Forsikringsavtaleloven med forarbeider. Oslo, 67 Jf. FAL § 1-3(2)a. Det følger av samme bestemmelse at reglene 1989 (heretter Selmer II), s. 34 og Ot.prp. nr. 49 (1988-1989), i FAL § 7-8 om ansvarsforsikring uansett ikke kan fravikes. s. 37.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 23 den, vil driftsstiftelsen ikke ha samlingens verdi 6-1a, eller de kan velge ikke å følge noen av disse i sin balanseoppstilling og følgelig ikke oppfylle standard-oppstillingsplanene, forutsatt at slik fra- vilkåret (med mindre det foreligger andre store vikelse er i tråd med god regnskapsskikk. Det er verdier). på denne bakgrunn uklart om offentlige tilskudd De museer som oppfyller vilkåret vedrørende til museene vil inngå i posten «salgsinntekt» i balansen, må også ha «salgsinntekt» på minst 100 museenes årsregnskap etter regnskapsloven, noe millioner ifølge siste årsregnskap for at unntaket som igjen skaper tvil i forhold til anvendelsen av fra FALs preseptivitet skal komme til anvendelse. FAL § 1-3 (2) a på museumsvirksomhet. Enkelte museer har totale inntekter på over 100 Anvendes oppstillingsplanen i rskl.. § 6-1, millioner.71 Hoveddelen av museenes inntekter er resultatregnskap etter art, vil «andre driftsinn- imidlertid offentlige tilskudd, og spørsmålet blir tekter» være den naturlige post for offentlige da om offentlige tilskudd skal regnes som «salgs- tilskudd. Rskl.. § 6-1a inneholder et valgfritt alter- inntekt» i henhold til FAL § 1-3 (2) a. nativ for oppstilling av resultatregnskapet der De offentlige tilskuddene knytter seg ikke posten «andre driftsinntekter» ikke finnes. Etter til salg av varer og tjenester, og det kan derfor denne oppstillingsplanen vil «salgsinntekter» virke lite treffende å omtale disse inntekter som være den mest nærliggende post for offentlige salgsinntekt etter en alminnelig språklig forstå- tilskudd. Dette leder til spørsmålet om «salgs- else. Ordlyden taler for at offentlige tilskudd ikke inntekt» i FAL skal tolkes som en henvisning ansees som salgsinntekt. til én bestemt av de to oppstillingsplanene. Det Tolkningen av «salgsinntekt» er imidlertid bør åpenbart ikke tillegges avgjørende betyd- ment å følge regnskapslovens regulering av opp- ning i forhold til FAL hvilken resultatoppstilling stillingen av resultatregnskapet, som angir et forsikringstakeren har valgt å benytte. Dersom begrenset valg av poster i resultatoppstillingen.72 «salgsinntekt» i FAL ansees som en henvisning Oppstillingen av resultatregnskapet er regulert i til begrepet slik det er benyttet i rskl.. § 6-1, er regnskapsloven (rskl..) §§ 6-1 og 6-1a som angir to konsekvensen at offentlige tilskudd ikke omfat- alternative oppstillingsplaner. Stiftelser som «ikke tes ved vurderingen (etter FAL § 1-3 (2) a) av om har økonomisk vinning som formål», kan imidler- forsikringstakeren har salgsinntekt på minst 100 tid avvike oppstillingsplanene etter §§ 6-1 og 6-1a millioner kroner. Dersom begrepet i FAL derimot dersom det «ansees som god regnskapsskikk», forstås som en henvisning til oppstillingsplanen jf. rskl. § 6-3 3. ledd jf. § 1-2 1. ledd nr. 10. Muse- i rskl.. § 6-1a, vil imidlertid offentlige tilskudd ene kan altså, ettersom de ikke har økonomisk måtte ansees som salgsinntekt ved vurderingen vinning som formål, velge om de vil følge oppstil- etter FAL § 1-3 (2) a. lingsplanen i rskl.. § 6-1, oppstillingsplanen i § Rskl.. § 6-1a ble tilføyd til regnskapsloven i 2005. Ved endringen av FAL § 1-3 i 1998

71 Museumsstatistikken 2005. kan man da ikke ha hatt rskl.. § 6-1a for øye. 72 Jf. Selmer II, s. 34 og Ot.prp. nr. 49 (1988-1989), s. 37. Dette taler for å se bort fra den alternative

24 forsikring av museumsvirksomhet resultatsegnskapsoppstilling etter rskl.. § 6-1a ved også FAL § 1-3 andre ledd litra a punkt 2 endret tolkningen av begrepet i FAL, noe som igjen taler for å skape harmoni med terminologien i regn- for å ikke anse offentlige tilskudd som «salgsinn- skapsloven § 6-1 jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) s. tekt» jf. FAL. FAL § 1-3 (2) a har også likhets- 247: «Det foreslås tekniske endringer i § 1-3 i tråd trekk med regnskapsloven § 1-6 som definerer med endret begrepsbruk i forslaget til ny regn- små foretak. Bestemmelsen oppstiller tre vilkår skapslov». Følgelig var det ikke lovgivers mening hvorav to må være oppfylt. Ett av vilkårene er med noen materiellrettslig endring i forhold til at «salgsinntekt» ikke må overstige 60 millioner det tidligere anvendte kriteriet; «årsomsetning». kroner. I forhold til denne bestemmelsen er det Dette kan hevdes å tale for å tolke «salgsinntekt» uttalt i teorien at inntekter som ikke kommer fra i FAL § 1-3 (2) a utvidende til også å omfatte foretakets ordinære hovedvirksomhet («Annen offentlige tilskudd. driftsinntekt» – § 6-1 nr. 2), ikke skal inkluderes.73 Ettersom museumsstiftelser kan fravike opp- Dette taler for at betegnelsen «salgsinntekt» skal stillingsplanene etter rskl.. §§ 6-1 og 6-1a,76 synes knyttes strengt til posten «salgsinntekt» i rskl.. § det særlig lite praktisk hensiktsmessig å knytte 6-1 og ikke omfatte andre driftsinntekter, som for avgrensningen i FAL strengt til oppstillingsplanen eksempel offentlige tilskudd. etter rskl.. § 6-1 ved forsikring av museumsvirk- Før den nevnte endringen av FAL § 1-3 (2) a i somhet. Et forsikringsselskap som for å forsikre 1998 refererte resultatvilkåret seg til «årsomset- seg om sin rett til å kunne fravike FALs regler, ning» som harmoniserte med dagjeldende regn- undersøker forsikringstakerens offisielle årsregn- skapslov. Offentlige tilskudd falt da inn under skap og finner «salgsinntekt» over 100 millioner, denne samlebetegnelsen.74 EFs 2. skadedirektiv kan neppe forventes å se problematikken med var forbilde for endringen til salgsinntekt som valg mellom oppstilling etter rskl.. §§ 6-1 og 6-1a, avgrensningskriterium.75 Ot.prp.nr. 42 (1997- eventuelt fravikelse etter § 6-3. I et slikt tilfelle må 998), forarbeid til ny regnskapslov, omhandler da fravikelse fra FALs regler aksepteres selv om endringen av rskl.. § 6-1. I den forbindelse ble en annen regnskapsoppstilling etter regnskapsloven kunne ført til «salgsinntekt» under 100 mill. Forsikringstakeren kan i et slikt tilfelle neppe 73 Fra www.rettsdata.no (ved Øyvind Handeland): «Salgsinntekt- ene skal følge av resultatregnskapet (§ 6-1 nr. 1). Salgsinntekt- hevdes å ha en beskyttelsesverdig forventning om ene omfatter verdien av varer og tjenester som er solgt i regn- fravikelse fra de vedtatte avtalevilkår, og hensynet skapsperioden, fratrukket rabatt, merverdiavgift og ev. andre avgifter som er direkte knyttet til salget. Inntekter som ikke til selskapet og enigheten mellom partene vil her kommer fra foretakets ordinære hovedvirksomhet («Annen veie tyngst. Hvordan det enkelte museum faktisk driftsinntekt» – § 6-1 nr. 2), skal ikke inkluderes.» velger å oppstille sitt resultatregnskap, bør heller 74 Jf. Ot.prp. nr. 49 (1988-1989), s. 37: «Ved avgjørelsen av om foretaket har en årsomsetning på 100 millioner kroner eller ikke gis avgjørende betydning, jf. reelle hensyn. eiendeler til en verdi av 50 millioner kroner skal tallene i det Dette taler for at «salgsinntekt» etter FAL bør offisielle årsregnskapet etter aksjeloven kap 11, eventuelt regnskapsloven legges til grunn.» 75 Jf. Ot.prp. nr. 49 (1988-89), s 33. 76 Jf. rskl.. § 6-3 (3) jf. § 1-2 (1) nr. 10.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 25 tolkes utvidende til også å omfatte offentlige til- ikke er benyttet, og reelle hensyn taler derfor for skudd. en utvidende fortolkning i tråd med bestemmel- På bakgrunn av overstående kan det fastslås sens formål. Etter dette har jeg under tvil kom- at tolkningen av «salgsinntekt» i FAL § 1-3 (2) a met til at «salgsinntekt» i FAL § 1-3 a må tolkes byr på en viss tvil. Formålet med bestemmelsen utvidende til å omfatte også offentlige tilskudd er som nevnt å unnta store forsikringstakere fra til museene (omfatter da både «salgsinntekt» og preseptiviteten ettersom disse antas å ha en så «andre driftsinntekter» ved oppstilling etter rskl. omfattende organisasjon eller slikt tilfang av øko- § 6-1). nomiske ressurser at de enten har eller vil kunne Det kan konkluderes med at de fleste museer skaffe seg den nødvendige forsikringsmessige utvilsomt vil være beskyttet av FALs preseptivitet. ekspertise.77 Dette formål kan vanskelig begrunne Enkelte næringsdrivende museer kan imidlertid et skille mellom salgsinntekt og andre driftsinn- tenkes ikke å være beskyttet av FALs ufravikelig- tekter. På den annen side taler ordlyden for å ikke het, jf. FAL § 1-3 (2), fordi de har eiendeler verdt anse offentlige tilskudd som «salgsinntekt». Det over 50 mill og salgsinntekt over 100 mill. Det er kan antas at lovgiver på vedtakelsestidspunktet få museer dette er en aktuell problemstilling for, for gjeldende formulering i FAL § 1-3 hadde opp- idet de aller fleste museer har totale inntekter stillingsplanen etter rskl.. § 6-1 i tankene, noe som under 100 millioner kroner. taler for fortolkning i tråd med denne og imot en For den videre fremstillingen forutsettes det at utvidende fortolkning, slik teorien også har lagt forsikringsavtaleloven som utgangspunkt er ufra- til grunn ved fortolkning av «salgsinntekt» etter vikelig ved forsikring av museumsvirksomhet rskl.. § 1-6.78 Ordlyden i FALs bestemmelse ble i jf. FAL § 1-3. 1998 endret fra «årsomsetning» til «salgsinntekt» uten at endringen var tiltenkt materiellrettslig betydning, og ordlyden er derfor ikke et tungtveiende moment imot en utvidende fortolkning, ettersom slik utvidende tolkning vil være i tråd med den tidligere begrepsbruken.79 I praksis vil det være vanskelig å praktisere en regel med fortolkning i tråd med oppstillingsplanen etter rskl.. § 6-1 i de tilfeller hvor denne oppstillingsplanen

77 Jf. Ot.prp. nr. 49 (1988-89), s. 32 og Bull, s. 26. 78 I fotnote 6 til FAL § 1-3 (2) henvises det også bare til rskl.. § 6-1. Fotnotene er imidlertid ikke en del av lovteksten, og dette er således ikke et betydningsfullt argument. 79 Jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-1998), s. 247: «Det foreslås tekniske endringer i § 1-3 i tråd med endret begrepsbruk i forslaget til ny regnskapslov».

26 forsikring av museumsvirksomhet Foto: Burny Iversen, Glomdalsmuseet.

flom på glomdalsmuseet For noen museer er flom en stor risikofaktor. På disse bildene ser vi hvordan storflommen i 1995 holdt på å ta med seg et av husene på Glomdalsmuseet. Begge bygningene på fiskeplassen sto under vann. Museets eget driftspersonale bardunerte husene til trær i nærheten da vannet begynte å true. De ble også støttet opp med bjelker for å stå i mot presset fra strømmen i elva. Vannet steg mer enn forventet, og det ble i tillegg lagt sandsekker på taket for å unngå at husene skulle flyte opp. Museet fikk bistand fra Forsvaret, og bildene viser militært personell som bærer sandsekker på taket av fiskebua. Uten denne innsatsen ville begge husene på fiskeplassen ha blitt tatt av vannmassene. Store deler av arealet rundt fiskeplassen ble gravd ut under flommen, og strømforholdene i elva endret seg. Museet fikk i fiskeplassen er nå så skadet av erosjon at det ikke lenger er forsvarlig etterkant bistand fra NVE til å sikre området med duk for å motvirke å ta med publikum dit. Derfor er disse bygningene flyttet til et ytterligere erosjon. Våren 2008 var det bare en normal vårflom. flomsikkert område. Forsikringen dekket kostnadene til flytting og Likevel grov vannet ut grunnen under fiskebua, og arealet rundt gjenoppføring av fiskebua som var den mest truede bygningen.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 27 4 museenes dekningsbehov – Risk Management prosessen

Risk Management (RM) som metode gir en syste- ring.80 Hvert trinn kan igjen deles inn i mindre matikk museene kan bruke til en gjennomgang av deler avhengig av ønsket grad av spesifikasjon. sin risikosituasjon. Som utgangspunkt er teorier Prosessen og dens ulike spesifikasjonsnivåer kan om risikostyring gode for å skape bevisstgjøring illustreres slik:81

av hvilke interesser man ønsker å sikre Spesifikasjonsnivå eller forsikre. Dette vil også kunne bidra Målsetning Operasjon Hardware til at alle museer får en felles metode Definisjon Begrensninger Analyse Software Strategier Prosedyrer for valg av forsikringsdekningen, noe Mennesker Finansielle Risiko Miljø som gjør samarbeid og sammenligning U identifikasjon t Risiko Verdier Behandling av risiko lettere. RM prosessen må imidlertid analyse f Risiko Frekvens Faktiske tap ø evaluering tilpasses museenes spesielle behov og r Konsekvens Eksistens av risiko i Eliminering Skadeforebygging målsetninger. Dette er tema i det føl- Risiko Reduksjon Skaderedusering n styring gende. g Risiko Unngå behandling Risiko Beholde Risk Management i tilknytning til finanisering Overføre Bedre risikoprofil Kost – nytte skaderisiko beskrives noe ulikt i den Prioriterte tilak Beslutninger Strategier økonomiske litteraturen, uten at for- Ledelse Prosedyrer skjellene antas å være av vesentlig Styring Overvåking betydning ved praktisk anvendelse av metoden. Her velger jeg å dele prosessen inn i 80 Denne inndelingen er primært inspirert av Aarset. Presen- tasjonen av prosessen er også inspirert av Wilhelmsen som fire hovedtrinn: definisjon og formål, risikoana- anvender prosessen med forsikringsrettslig tilnærming. lyse, risikobehandling og nytte-/kostnadsvurde- 81 Figuren er hentet fra Aarset s. 13. Terminologien og inndelingen til Aarset er ikke alltid sammenfallende med min, som i betydelig grad også er inspirert av Wilhelmsen og tilpasset museumssektoren.

28 forsikring av museumsvirksomhet Trinnene i prosessen har en naturlig rekkefølge, 4.2.1 Identifisering av risiko men det er ikke alltid skarpe skiller mellom dem. En risikoanalyse begynner med identifisering av Elementene i prosessen kan ansees som deler av risikosensitive områder i virksomheten for der- en samlet helhetsvurdering som må foretas kon- etter å kartlegge farene som truer, og de mulige kret ved det enkelte museum. tap som kan oppstå. Dette gjennomføres ved en Den fremstilling som følger, må sees på som et systematisk og kontinuerlig prosess for å avdekke utgangspunkt og en generell veiledning som nød- mulige skadevoldende situasjoner innenfor virk- vendigvis må bli nokså unyansert. somheten. Punktene 4.2.1.1 til og med 4.2.1.4 omhandler 4.1 Definisjon og formål risikosensitive områder, mens punktene 4.2.1.5 til Det første steg i en Risk Management-prosess og med 4.2.1.7 omhandler kartlegging av farer og er å skaffe seg en riktig forståelse av hvorfor den tapsmuligheter. virksomheten som skal analyseres, utføres, og hva som er formålet med bruken av RM prosessen. 4.2.1.1 Publikums møte med samlingene Prosessen skal her lede til hensiktsmessig forsik- Det åpenbare risikofølsomme virksomhetsområ- ringsdekning med særlig fokus på forsikring av det til et museum er publikums møte med sam- museumssamlinger (løsøre og bygninger). lingen. Samlingen utgjør gjerne museets største RM er en ledelsesfunksjon og bør utføres i tråd verdi. I tillegg kan samlingsobjektene være skjøre, med de målsetninger virksomheten som sådan små eller ømfintlige overfor ytre påvikninger av har.82 Det forekommer selvsagt individuelle varia- ulik art. At publikum kommer i nær kontakt med sjoner i målsetningene for de enkelte museer. Her utstillingsgjenstandene er ofte viktig for gjen- baseres fremstillingen hovedsakelig på ICOMs nomføring av den formidling museer ønsker jf. definisjon og skillet mellom de ulike museums- museumsdefinisjonen. Publikums atferd kan være typene, se foran under punkt 1.3.1. uforutsigbar og store folkemasser kan samles i museene. Måling av ulike farers evne til å påføre 4.2 Analyse av risiko museet interessetap i møte mellom publikum Forsikring er overføring av risiko for tap av en og museum vil derfor stå sentralt i de aller fleste økonomisk interesse. For å vurdere behovet for museers risikoanalyse. Dette risikofølsomme slike overføringer må risikoelementene ved virk- området skiller museer fra annen virksomhet. somheten identifiseres og måles. 4.2.1.2 Transport og montering/demontering av samlingene Transport og montering/demontering av samlingsobjekter representerer naturlig også en særlig risiko.

82 Jf. Aarset, s. 25-26 og Wilhelmsen, s. 301.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 29 4.2.1.3 Dokumentasjon/kompetanse Konsekvenser I tilknytning til samlingene er det svært viktig Årsaker Ansvar for museene å ha utfyllende dokumentasjon om Naturskade museumsobjektene. Slik dokumentasjon er ofte Eiendom Brann, Tapsproduserende en viktig del av det som formidles til publikum og elektrisk fenomen hendelse Personskade avgjørende ved forskning. Katalog og arkiver kan Menneskelige handlinger således utgjøre en uunnværlig ressurs for museet, Inntektstap og derfor et risikosensitivt område ved museums- Ulike behov som følge av tapt eierinteresse: virksomheten. 1. Reparasjon 2. Kompensasjon for tapt formuesverdi 3. Gjenanskaﬀelse/kjøp av substitutt 4. Rekonstruksjon 4.2.1.4 Ansattes tilgang og kontroll over museets ressurser Erfaringer viser at museene i betydelig grad har hatt Til hjelp for kartlegging av fare og tapsmulig- problemer med tap som følge av uredelige ansatte.83 heter kan virksomheten eventuelt benytte en Økonomisk underslag og tyveri og medvirkning sjekkliste over samtlige tap som kan oppstå i en til tyveri av museumsgjenstander har forekommet bedrift. En slik liste kan være publisert for eksem- og ført til store tap. På grunn av manglende intern pel av et forsikringsselskap, og kan i så fall tjene kontroll og oversikt over samlinger har museene som utgangspunkt for en undersøkelse av hvilke gjerne store problemer med å avdekke lovbruddene av de angitte hendelser den enkelte bedrift er og å identifisere gjerningspersonene. eksponert mot. Alternativt kan bedriften sette opp sin egen liste og benytte denne som grunnlag 4.2.1.5 Generelt om farer og tapsmuligheter for en kontinuerlig analyse av skademulighetene.84 Når de risikoutsatte områdene er identifisert, er neste skritt å finne frem til de farer som kan utløse 4.2.1.6 De viktigste farer skade, og hvilke interesser som påvirkes som følge De antatt største farer for museer i prioritert av en slik skade. Forholdet mellom de to leddene, rekkefølge (største fare først):85 fare og tap (tapt interesse), kan fremstilles ved et 1. Brann tankekart som det i spalten til høyre: 2. Vann 3. Utro tjenere 4. Hendelige uhell 5. Tyveri/ran 6. Hærverk

83 Dette problem er vanskelig å dokumentere idet sakene gjerne hemmeligholdes og er et «ikke-tema» selv i de museene som 84 Wilhelmsen, s. 309. rammes. Problemets eksistens bekreftes av Jon Birger Østby, 85 Basert på generell og skjønnsmessig vurdering fra ABM-utvik- direktør i ABM-utvikling. ling ved direktør Jon Birger Østby.

30 forsikring av museumsvirksomhet 4.2.1.7 Tapsmuligheter ved skade på eller tap av For museene kan tap av samlingsobjekter være samlingsobjekt en slik situasjon som utløser et økonomisk behov Museenes potensielle tap kan inndeles i følgende som er lavere enn det tapet museet objektivt sett kategorier: påføres. Følgelig kan det være grunn til å begrense • Tap av et objekts kapitalverdi en eventuell forsikringsutbetaling til ikke å over- • Driftstap (for eksempel tapte billettinntekter) stige museets behov. Det blir således viktig å • Erstatningsansvar overfor en tredjeperson identifisere museenes individuelle dekningsbehov i forhold til det enkelte samlingsobjekt ved et I det følgende behandles kun tap av objektiv eventuelt tap. I det følgende vil jeg fremheve noen kapitalverdi tilknyttet samlingsobjekt ettersom generelle bemerkninger i forhold til dette. museumsspesifikke forhold her særlig gjør seg gjeldende. 1. Restaurering/konservering.( =reparasjon) Det økonomiske tapet, kostnaden, som det er Ved mindre skader på et museumsobjekt vil aktuelt å forsikre seg mot, bør begrenses til det museet ønske å restaurere/konservere gjenstan- subjektive behov som kan tenkes å oppstå som den. Museet kan således hevdes å ha en repara- følge av et forsikringstilfelle. Det vil ikke være sjonsinteresse der restaurering/konservering er hensiktsmessig å forsikre en økonomisk interesse hensiktsmessig. hvis tap ikke fører til behov for økonomisk kompensasjon, subjektivt sett. Det betales uhensikts- 2. Omsetning messig høy forsikringspremie dersom en utbeta- Museene er permanente og skal sikre og bevare ling vil overstige museets behov. samlingene. Det vil, som hovedregel, da være for- Der den økonomiske kostnad et tap objektivt målsstridig å selge deler av samlingen. Dette følger sett innebærer, ikke fører til en tilsvarende utbeta- også av ICOMs museumsetiske regelverk punkt 2.16: ling, kan det tenkes at museets økonomiske behov som følge av tapet er lavere enn kostnaden. «Museumssamlinger er fellesarv som ikke kan behandles som realiserbare verdier.» Som eksempel kan tenkes totaltap av Munch-malerier ved Munch-museet. Objektivt sett representerer omset- ICOMs museumsetiske regelverk utelukker imid- ningsverdien av maleriene umiddelbart før skaden et lertid ikke salg av samlingsobjekter jf. punkt 2.12 økonomisk tap for museet. Subjektivt sett kan det imid- til 2.17. Museenes stiftelsesvedtekter kan imidler- lertid tenkes at museet ikke verdsetter tapet like høyt tid avskjære salgsadgangen helt, og slik er det ved økonomisk. Dette kan tenkes hvis det ikke er mulig (eller for eksempel Nasjonalmuseet.86 mulig, men ikke ønskelig for museet) å skaffe et substitutt Generelt er det lite aktuelt for museene å realisere for det tapte objektet, og museet heller ikke møter økono- verdien av et samlingsobjekt ved salg, uavhengig av miske forpliktelser eller får andre økonomiske behov som følge av forsikringstilfellet. 86 Jf. Nasjonalmuseets vedtekter § 7.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 31 den rettlige adgangen. Dette kan uttrykkes som at samme verdi for museet før og etter forsikringstil- museene ikke har omsetningsinteresse i tilknytning fellet, og da er tapet erstattet. til samlingsobjektene. Ettersom museet ikke innret- Enkelte museumsobjekter lar seg ikke erstatte på ter seg på å ha tilgang på objektets omsetningsverdi, denne måten, og da har ikke museet noen substi- vil tap av objektet ikke utløse behov for å få kompen- tuttinteresse. Dette gjelder først og fremst de helt sert den tapte omsetningsverdi. enestående objekter. I andre tilfeller vil museet ikke Synet om at markedsverdien ikke reflekterer ha behov for et substitutt fordi museet allerede har museenes behov for kompensasjon ved skade, flere tilsvarende objekter. Det enkelte museums støttes også av et internasjonalt studium.87 Det substituttinteresse må avgjøres konkret og i for- fremholdes her at museene ved utlån ikke bør hold til den enkelte museumsgjenstand. kreve forsikring med verdivurdering som svarer Substituttinteressen kan verdsettes med til markedsverdi, men at det bør avtales såkalte utgangspunkt i omsetningsverdien av det tapte «moderation agreements» ettersom «these insti- objektet ettersom et tilsvarende objekt skal kunne tutions pursue objectives that are patrimonial kjøpes i omsetningsmarkedet. Ved kjøp av kunst rather than commercial».88 og kulturhistoriske gjenstander vil det i tillegg Museenes økonomiske interesse i samlingene påløpe kostnader i forbindelse med forunder- bør på bakgrunn av det overstående ikke knyttes søkelser og transaksjonskostnader i form av for til omsetningsverdien direkte. eksempel auksjonsgebyrer. Substituttinteressen bør således verdsettes noe høyere enn det tapte 3. Innkjøp av substitutt objektets markedsverdi. Museene kan imidlertid ha interesse i å gjenanskaffe et tilsvarende objekt. Selv om museums- 4. Rekonstruksjon objekter er unike, vil tapet i enkelte tilfeller kunne Rekonstruksjon av et tapt objekt kan være ønske- erstattes ved kjøp av et annet objekt som substi- lig som alternativ til innkjøp av et tilsvarende tutt for det tapte. Dette kan kalles en substitutt- objekt (= substitutt). Rekonstruksjon antas ikke å interesse tilknyttet objektet. For eksempel vil et være aktuelt for kunstobjekter, men erfaring viser kunstmuseum som taper et maleri, kunne erstatte at kulturhistoriske museer kan ha slik rekonstruk- tapet med et annet maleri av samme kunstner sjonsinteresse.89 eller fra samme tidsperiode og av tilsvarende Verdien av rekonstruksjonsinteressen settes til betydning. Således vil samlingen totalt sett ha den kostnadene ved å lage en rekonstruksjon. Denne kostnaden kan være enten høyere eller lavere enn 87 Jf. Study no. 2003-4879. Ordered by the European Commis- omsetningsverdien av det tapte. Rekonstruksjon sion to inventory national systems of public guaranties in 31 countries (heretter Study no. 2003-4879), s. 184. forutsetter tilstrekkelig dokumentasjon av objektet. 88 Jf. Study no. 2003-4879, s. 184. Utlåners tillit til tilfredsstillende sikkerhet under transport og utstilling hos låntaker fremheves som en forutsetning for å få i stand slike moderasjonsavta- 89 Denne slutning er basert på samtaler med ABM-utvikling ved ler. direktør Jon Birger Østby.

32 forsikring av museumsvirksomhet 5. Andre behov som følge av skade/tap avvik fra forventningsverdien, og derfor høy usik- Også andre økonomiske behov som følge av et kerhet/risiko. Ved økt antall risikoeksponeringer forsikringstilfelle enn reparasjon, anskaffelse reduseres det totale standardavviket fordelt på av substitutt og rekonstruksjon, kan tenkes for antall risikoeksponeringer. Dette omtales som museer. Dette kan være sikkerhetsoppgraderin- risikoutjevning på bakgrunn av «de store talls ger, psykologisk støtte til publikum og ansatte, lov» og kan hevdes å begrunne forsikringsbran- kompensasjon for tapt omdømme osv. Behovet sjens eksistens. 93 Den samme risikoen represen- må identifiseres konkret og være det enkelte terer større usikkerhet for den enkelte, som har få museums subjektive økonomiske behov. risikoeksponeringer, enn for et forsikringsselskap, som har mange risikoeksponeringer. Forholdene 4.2.2 Evaluering av risiko ligger da til rette for at risikooverføring mot veder- Når man har identifisert bedriftens eksponeringer lag er lønnsomt for begge parter. mot forskjellige typer risiko, farer og tapsmulig- Variasjon i mulige utfall er ikke det eneste heter, oppstår spørsmålet om kvantifisering av aspekt av betydning ved risikoevaluering for et risikoen.90 Hensikten med dette avsnittet er å museum. Museet ønsker ikke bare å kvantifisere presentere ulike aspekter ved evaluering av risiko risikoen ut fra objektive kriterier, men også vur- med tanke på å gi en forståelse for innholdet av dere subjektive forhold av betydning for verdien risikobegrepet i forhold til en Risk Management- av å ikke bære den aktuelle risiko. Slik risikoevalu- prosess. ering må ta hensyn til de konsekvenser en risiko- Folk er ofte enige om hvor alvorlig en risiko realisering vil kunne få for det enkelte museum. er, men uenige i hvordan den skal måles.91 Det er «Down side»-risiko (ruinrisiko) defineres som mange ulike aspekter ved risikobegrepet, og det sannsynligheten for at resultatet faller under en gitt er ulike syn på hvilke aspekter som skal reflekte- økonomisk tålegrense.94 Her måles altså risikoen res i risikomålingen, og hvordan aspektene skal i forhold til virksomhetens økonomi og evne til vektes. å bære økonomisk risiko. «Down side»-risikoen Definisjonen av risiko som variasjonen i de uttrykkes ved summen av sannsynlighetene for alle utfall som kan inntreffe i en gitt periode og i en utfallene som ligger under tålegrensen. Vurderes gitt situasjon, er en vanlig presisering av økono- virksomhetens tålegrense til 1.000.000 kr årlig, misk risiko i et risikostyringsperspektiv.92 Varia- er ruinrisikoen alle sannsynlighetene for tap over sjonen regnes ut ved hjelp av statistisk metode 1.000.000 kr årlig. Ved å skille ut ruinrisikoen kan og kan uttrykkes ved varians eller standardavvik. denne vurderes som særlig viktig idet den truer Høyt standardavvik betyr stort gjennomsnittlig virksomhetens eksistens. Vurderingen av ruinrisiko og valget av tålegrense 90 Wilhelmsen, s. 309. 91 Aarset, s. 113. Se også Fischoff, B. Managing risk perceptions, 93 Om de store talls lov: se Wenstøp, s. 100-104 og Wilhelmsen, Issues in Science and Technology, 1985. s. 319 og s. 323-324. 92 Wilhelmsen, s. 313. 94 Wilhelmsen, s. 315.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 33 for «ruin» har også en side til risikoaversjon og eller forutsetninger for ansvaret knyttet til sik- evne til selvassuranse, som behandles under.95 redes subjektive forhold, for eksempel regler om forsettlig fremkallelse av forsikringstilfellet, fare- 4.3 Risikobehandling økning og sikkerhetsforskrifter. Alle disse former 4.3.1 Ulike former for behandling av risiko for avgrensing av forsikringsselskapets ansvar I forsikringsteori fremholdes gjerne tre alterna- innebærer at den gjenværende risikoen forblir hos tive måter å behandle risiko på:96 forsikringstakeren. Slik egen risiko betegnes som 1. Kontrollering/eliminering97 finansiering av risiko over eget budsjett eller selv- 2. Finansiering av tapsrisiko ved forsikring assuranse i denne fremstillingen og omfatter altså 3. Finansiering av tapsrisiko over eget budsjett; langt mer enn den avtalte egenandel, som gjerne selvassuranse. er det man forbinder med forsikringstakers egenrisiko etter forsikringsavtalen.100 Forsikring som finansieringsalternativ anbefales Vurderingen av hvordan de ulike risikobehand- brukt når eliminering eller kontroll av risiko er for lingsmetodene skal kombineres, er en sammen- kostbart eller teknisk umulig, og risikoen samtidig satt og komplisert vurdering hvor en rekke for- er for stor til å kunne dekkes over eget budsjett.98 skjellige faktorer spiller inn. Vurderingstemaene I praksis vil man som regel velge en kombinasjon kan inndeles slik: For det første er det et spørsmål av alle tre behandlingsformer. Eksempelvis etter- om hva man ønsker å oppnå med forvaltningen av strebes og oppnås reduksjon av brannrisiko ved risiko og virksomhetens holdning til risiko. Der- tiltak som for eksempel sprinkling. Forsikring teg- nest er det et spørsmål om hva man maksimalt nes kanskje for den gjenværende brannrisikoen, kan godta av egenrisiko på bakgrunn av den øko- men med et element av selvassuranse ved for nomiske tålegrensen. Og til slutt må det foretas eksempel en avtalt egenandel. valg mellom forskjellige dekningsalternativer på Enhver form for avgresning av forsikrings- bakgrunn av den nytte som kan oppnås gjennom selskapets ansvar i forsikringsavtalen kan sies forsikring sammenholdt med kostnadene. å representere en form for fordeling av risiko En gjennomgang av disse spørsmål søker å lede mellom partene i forsikringsforholdet.99 Slike til en optimal kombinasjon av risikobehandlings- avgrensninger kan gjelde objektive betingelser metodene, sett fra virksomhetens side. for at forsikringsselskapet overhodet er ansvarlig Men rettsregler setter en del skranker for valgfriheten på dette punkt. Den løsning man 95 Se punkt 4.3.4 og 4.3.5. 96 Wilhelmsen, s. 299. 100 Krf. «egenrisiko» slik Wilhelmsen definerer begrepet; «i mot- 97 Dette kan gjøres ved tiltak som reduserer sannsynligheten/ setning til andre former for begrensinger i forsikringsselska- frekvensen knyttet til en risiko, redusere konsekvensen/tapet pets dekningsplikt, for eksempel unntak for skader som skyl- knyttet til en risiko eller tiltak som gjør at man unngår eller des visse objektive farer eller subjektive forhold, innebærer en eliminerer risikoen. Se Aarset, s. 175 flg. klausul om egenrisiko med andre ord at forsikringstakeren selv 98 Wilhelmsen, s. 299-300. må dekke et nærmere avtalt pengebeløp i forbindelse med de 99 Wilhelmsen s. 27. skader eller tap som oppstår.» Jf. Wilhelmsen, s.3.

34 forsikring av museumsvirksomhet har kommet til, må derfor justeres til den mest selvassuranse er avsatt til å dekke tap ved uforsi- optimale løsning innenfor rammen av rettsre- kret skadetilfelle, og denne kapitalen kan finansi- glene. Eksempler på skranker for frihet til å velge ere vekst. risikobehandlingsmetode kan være statens selv- Solvens kan defineres som virksomhetens evne assuranseprinsipp og obligatoriske forsikringer til å betale regninger etter hvert som de forfal- som yrkesskadeforsikring, obligatorisk tjeneste- ler.103 Et ønske om å beskytte virksomheten mot pensjon og bilansvarsforsikring. insolvens betyr med andre ord å maksimere sannsynligheten for å kunne dekke sine forpliktelser 4.3.2 Virksomhetens målsetning (i tide) og dermed sikre fortsatt drift. Man er da Målsetningen for risikostyringen (risk manage- villig til å betale mer for å unngå usikkerheten som ment) blir i teorien angitt som “to minimize the ligger i å kunne bli rammet av et plutselig tap. Risi- adverse effects of pure risk at a minimum cost koreduserende tiltak vil i denne situasjonen være consistent with the firm… goals or objectives”.101 en naturlig måte å behandle risiko på, også selv om Minimering av de samlede kostnader forbundet kostnadene overstiger summen av reduksjon i for- med risiko må altså skje innenfor rammene av sikringspremier og forventede tapskostnader. Den virksomhetens generelle målsetninger. Blant de resterende risiko behandles gjerne med forsikring målsetninger som vanligvis nevnes i økonomisk og vilkår som gir lav egenrisiko. Med solvensmål- teori, er det særlig hensynet til fortjeneste, vekst setningen følger gjerne risikoaversjon. og solvens som fremheves.102 Museene skiller seg fra ordinær næringsvirk- Fortjenestemålsetningen tilsier at man velger somhet ved at målsetningene er annerledes. Det den risikobehandling som gir lavest forventede alminnelige hovedformål ved næringsvirksomhet kostnader. Således vil man bare gjennomføre er maksimal fortjeneste, men dette er ikke tilfellet risikoreduserende tiltak i den grad reduksjonen i for museer som per definisjon er ikke-kommersi- forventede tap overstiger kostnaden ved tiltaket. elle. Likevel vil fortjenestehensynet gjøre seg gjel- Fortjenestehensynet fører til at det forholdet mel- dende ved at reduserte kostnader ved risikosty- lom egenrisiko og forsikring som gir de laveste ring gir mulighet for økt ressursbruk innen andre forventede kostnadene, velges. områder, for eksempel forskning. Ønsket om vekst kan føre til at det er vikti- Museene har et klart innslag av vekstmålsetnin- gere å sikre fremtidig vekst enn å oppnå lavest ger jf. museumsdefinisjonen. Museene ønsker å mulig kostnader ved risikostyringen. Således kan formidle noe til omverdenen. Dette innebærer at forsikring være hensiktsmessig selv om forven- høye besøkstall som målsetning rekker utover den tede kostnader er høyere enn ved selvassuranse. inntekt det medfører. Et tap som fører til reduserte Dette fordi forsikring kan frigjøre kapital som ved besøkstall, vil således normalt representere en

103 Forstått slik at insolvens foreligger ved kombinasjonen av 101 Williams og Heins, s. 16 og Wilhelmsen, s. 301. insuffisiens (underbalanse) og illikviditet (sviktende betalings- 102 Wilhelmsen, s. 301. evne).

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 35 større ulempe enn de reduserte billettinntektene. et museumsformål opp mot et underordnet fortje- Dersom risikoreduserende tiltak kan redusere neste-/vekst-/solvensformål. Det må likevel være en faren for midlertidig stenging, vil det derfor kunne økonomisk terskel for hvor kostbare bevarings- og være ønskelig selv om midlertidig stenging ikke sikringstiltak som skal gjennomføres. Bevarings- representerer et økonomisk tap (sparte kostnader formålet tilsier at terskelen er høyere enn solvens, overstiger tapte billettinntekter). vekst- eller fortjenestehensynet begrunner. Solvensmålsetningen preger museene sterkt. Prioritering av sikrings- og bevaringstiltak må Museer er per definisjon permanente institusjo- vurderes i forhold til andre museumsformål. Prio- ner, og insolvens kan være en trussel mot musee- ritering av forsikring fremfor sikkerhetstiltak vil nes eksistens. Underskudd og negativ vekst vil da således kunne velges i tråd med museumsdefini- være å foretrekke fremfor insolvens og konkurs/ sjonen og føre til økt tapsrisiko, for eksempel for å nedleggelse. Slik vil det ikke være ved ordinær frigjøre forskningsmidler eller fremme formidling næringsvirksomhet der eierne vil foretrekke ned- som hemmes av sikringstiltak. Dette er imidlertid leggelse fremfor å la egenkapitalen svinne hen ikke en beslutning som kan baseres på tradisjo- sakte, men sikkert. Dette taler for at museer bør nelle teorier om RM, men må fattes på bakgrunn ha lavere egenrisiko enn den typiske bedrift og i av museumsfaglige prioriteringer. større grad forsikre sine risikoer. På bakgrunn av det overstående vil risikoreduserende tiltak ikke vurderes i forhold til 4.3.3 Bevaring som særlig målsetning forsikring og selvassuranse i det følgende. Risiko- I tillegg til de nevnte målsetningene, fortjeneste, redusering vil ved museer generelt prioriteres vekst og solvens, har museer blant annet et for- fremfor finansiering av risiko. Hvor museets mål om å bevare samlingene jf. definisjonen og økonomiske tålegrense for sikkerhetstiltak skal ICOMs museumsetiske regelverk. Selv om et gå, må vurderes på bakgrunn av prioritering mel- skadetilfelle ikke fører til at museets alminnelige lom museets overordnede målsetninger. Denne aktiviteter forstyrres i vesentlig grad, og solvens- vurdering blir således museumsfaglig og utenfor målsetningen oppfylles, vil det kunne medføre et forfatterens kompetansefelt. vesentlig brudd med museets målsetning om å bevare museumsgjenstandene. Museenes formål 4.3.4 Holdning til risiko om å bevare gjenstandene tilsier derfor behand- Som nevnt er vekst og solvensmålsetninger ling av risiko ved kontrollering/redusering av mer fremtredende for museer enn fortjenes- risiko i større grad enn solvenshensynet tilsier. temålsetningen. Dette tilsier at forsikring kan Ettersom bevaring er et overordnet museumsfor- være et bedre valg enn selvassuranse også der mål, kan det hevdes at risikostyringsmetoden redu- selvassuranse gir lavere forventede kostnader. sering/kontrollering ikke kan sammenlignes med At man er villig til samlet å betale mer enn det forsikring og selvassuranse idet en slik sammenlig- forventede tap for å unngå usikkerheten, beteg- ning innebærer at man holder gjennomføringen av nes som risikoaversjon. Selv om nåverdien av

36 forsikring av museumsvirksomhet forsikringspremiene er høyere enn nåverdien av soliditetsvurdering i forbindelse med fastleg- forventet tap, kan en rasjonell forsikringstaker ging av et museums evne til egenrisiko. Enkelte ønske å tegne forsikring når det foreligger risiko- museer eier driftsbygninger som kan pantsettes aversjon. og dermed bidra til pulverisering over tid av et Risikoaversjon må kunne sies å være et typisk tap. Forøvrig har museene normalt ikke verdier av trekk ved museers holdning til risiko ettersom de betydning som kan benyttes til tapsdekning. har til formål å være permanente (i prinsippet evig- De fleste museers hovedinntektskilde er offent- varende) og formidle (underforstått til flest mulig) lige tilskudd, og inntektene går for en stor del til og bevare og sikre samlingene. Disse formålene er lønnskostnader.107 Generelt må det derfor kunne ikke forenlige med et ønske om risiko. Solvensmål- antas at de fleste museer har lav inntjeningsevne setningen preger museer, og med denne målset- og relativt dårlig likviditet. Dette henger sammen ning følger som regel negativ holdning til risiko. 104 med museenes ikke-kommersielle formål. Samlet er museenes økonomi generelt lite 4.3.5 Økonomisk ramme for evne til selvassuranse fleksibel, og museene er dermed dårlig egnet til å Ettersom museer ikke alene lar seg lede av hen- dekke uforutsette tap over eget budsjett. synet til maksimal forventet fortjeneste, kan målsetningene om solvens og vekst tilsi at det bør 4.4 Nytte-/kostnadsvurdering av oppstilles økonomiske begrensninger for hvor kombinasjonen mellom forsikring og stor risiko man kan dekke over eget budsjett, det egenrisiko vil si virksomhetens evne til å absorbere skade- Nytten av å overføre risiko må vurderes i forhold kostnader ved hjelp av egne eller lånte midler til den merkostnad man betaler for overføringen uten at de normale aktiviteter forstyrres i vesent- sammenlignet med å bære risikoen selv.108 Dette lig grad.105 Hvor robust virksomheten ansees for er først og fremst et spørsmål om grad av risiko- å være i denne sammenheng, kan vurderes etter aversjon. Men også andre fordeler og ulemper i nettoverdi (soliditet), likviditet og inntjenings- forholdet mellom selvassuranse og forsikring kan evne. Dette er en utpreget økonomisk vurdering tenkes. Dette leder til en bredere nytte-/kostnads- og behandles her overfladisk. vurdering av forholdet mellom selvassuranse og Museumssamlinger er fellesarv som ikke kan forsikringsdekning. behandles som realiserbare verdier.106 Museums- Spørsmålet om forsikringsalternativets lønn- samlingene representerer således verdier som somhet avhenger generelt av tre forhold. For det ikke er egnet for å dekke eventuelle tap. Verdien første er det spørsmål om hvilken nytte som kan av museumssamlingene bør derfor utelates i en oppnås gjennom forsikring. For det andre er det

104 Jf. punkt 4.3.2 foran. 107 Jf. Museumsstatistikken 2006, s. 85-86. 105 Wilhelmsen, s. 304. 108 Med andre ord: Nytten ved forsikring må oppveie differansen 106 Jf. ICOMs museumsetiske regelverk. I: ABM-skrift 29, 2006 mellom forventet kostnad ved selvassuranse og kostnadene (heretter ICOMs museumsetiske regelverk) punkt 2.16. med forsikringspremie.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 37 spørsmål om hva forsikringen koster. Og til slutt selvassuranse risikerer man imidlertid lettere at er det spørsmål om hvordan skattereglene påvir- sikrings og bevaringstiltak «går i glemmeboken». ker de forskjellige elementene i vurderingen. Vur- Det kan således hevdes at man har en større sann- deringen må gjøres konkret. I det følgende vil jeg synlighet for at det eksisterer ulønnsom risiko ved kun peke på noen generelle momenter ved vurde- selvassuranse enn forsikring. Dette vil for museer ringen. Skattemessige forhold behandles ikke. kunne fremstå som et tungtveiende argument for å velge forsikring fremfor selvassuranse. 4.4.1 Nytte Fordeler ved forsikring:109 4.4.2 Kostnad – beregning av forsikringspremie111 1. dekning av skader som oppstår Enkelte risikoer er særlig vanskelige for et forsik- 2. reduksjon i finansiell usikkerhet (forutsig- ringsselskap å kontrollere, vurdere og evaluere. barhet) Dette kan ha sammenheng med at forsikrings- 3. fritakelse av omkostninger som ellers ville taker/sikrede i stor grad vil kunne påvirke påløpt i forbindelse med finansieringen av risikoen. risikoen (kapitalbinding) Som eksempel kan nevnes risiko knyttet til fare 4. forsikringsselskapets ytelser i forbindelse for økonomisk underslag fra ansatte. Dette vil med skadeoppgjør og skadeforebyggende antagelig være en risiko selskapene er mindre vil- arbeid (kompetanse ved skade, forebygging, lige til å overta ettersom den er vanskelig å måle, insentiv til å redusere/kontrollere risiko) og det er vanskelig å konstatere når et forsikringstilfelle foreligger, i tillegg til at forsikringstaker/ For museer er det grunn til særlig å fremheve sikrede er nærmere de ansatte og derfor er særlig punkt 4 ettersom kontroll/eliminering av risiko mye bedre egnet til å kontrollere denne risikoen er et overordnet mål i forhold til finansiering av enn et forsikringsselskap. Underslagsforsikring risiko. Forsikringsselskapene vil gjerne sette vilkår oppleves ofte som dyrt av disse grunner. om enkelte risikoreduserende/kontrollerende til- Forskjellige deler av den risiko museene ønsker tak (sikkerhetsforskrifter) som for eksempel vakt- å forsikre, kan altså vurderes ulikt av forsikrings- hold, låsing, røykvarslingsanlegg og lignende.110 selskaper med tanke på størrelsen av forsikrings- Således vil forsikringsselskapet kreve at viktige premien i forhold til risikoens størrelse på muse- risikoreduserende tiltak gjennomføres. Der det ets hånd. De risikoer museet har god mulighet til ikke oppstilles vilkår om slike tiltak, vil tiltakene å kontrollere, vil derfor ofte oppleves som dyre kunne føre til reduksjon i forsikringspremie, og å forsikre ettersom museet mister intensiv til man sikrer således et insentiv for gjennomføring risikoreduksjon ved risikooverføringen, og for- av lønnsomme risikoreduserende tiltak. Ved holdene dermed ligger til rette for at forventet tap

109 Wilhelmsen, s. 331-334. 111 Se Aarset punkt 6.2.3 om premieberegning i skadeforsikring 110 Se punkt 5.3.2 om sikkerhetsforskrifter. generelt.

38 forsikring av museumsvirksomhet blir større på selskapets hånd som følge av over- av museet selv. Typiske subjektive behov som føringen. følge av skade knyttet til museumsgjenstander er reparasjon (=konservering/restaurering), innkjøp 4.5 Oppsummering av tilsvarende objekt (substitutt) eller rekonstruk- I henhold til teorier om risikostyring kan det etter sjon. Det enkelte museum må selv ta stilling til dette konkluderes med at museers formål tilsier hva det økonomiske behovet vil beløpe seg til ved utstrakt bruk av risikoreduserende og risikokon- et eventuelt forsikringstilfelle. trollerende tiltak også der kostnaden overstiger I forhold til å bære risikoen selv vil museer, i forventet kostnad ved forsikring og selvassuranse. tillegg til dekning ved skade, redusert finansiell Ettersom bevaring er et formål ved denne type usikkerhet og redusert kapitalbinding, kunne ha virksomhet, jf. ICOMs museumsdefinisjon, kan nytte av at forsikringsselskaper har kompetanse ikke risikoredusering/-eliminering direkte sam- innen risikokontrollering og ofte stiller krav til menlignes med de andre risikostyringsmetodene; risikoreduserende tiltak. Premieberegningsme- forsikring og selvassuranse. toder tilsier at de risikoer museet i liten grad har Museene er i liten grad preget av fortjeneste mulighet til å kontrollere, antagelig er de gunstig- som målsetning. Vekst synes å være et klart mål ste å finansiere ved forsikring sammenlignet med for museer, men det er solvensmålsetningen som i selvassuranse. størst grad gjør seg gjeldende. I tillegg kjenneteg- Som generell konklusjon kan det fremholdes nes museene av risikoaversjon. Museer har typisk at museer i større grad enn alminnelig nærings- en økonomi som gjør dem dårlig egnet til å dekke virksomhet har behov for å finansiere risiko ved uforutsette utgifter, blant annet fordi samlings- forsikring i stedet for å bære risiko som selvas- verdiene ikke kan benyttes til tapsdekning. Dette surandør. Museer bør derfor tegne forsikringer, taler for utstrakt bruk av forsikring som risiko- og velge dekning som med lav egenrisiko. Det er finansieringsmetode og behov for dekning med imidlertid ikke hensiktsmessig at forsikringen lav egenrisiko. fører til en eventuell erstatningsutbetaling som Det er imidlertid bare risiko knyttet til museets overstiger museets subjektive økonomiske behov subjektive økonomiske interesse i tilknytning til som følge av forsikringstilfellet. forsikringsgjenstanden museet vil ha behov for å overføre ved forsikring. Når det gjelder museumssamlingene, er identifisering av denne subjektive økonomiske interessen sentralt og særegent på grunn av museenes virksomhetsformål og egenart. Museenes økonomiske interesser i museumsgjenstandene kan i noen tilfeller være lavere enn markedsverdien av objektene ettersom museumssamlingene ikke ansees som realiserbare verdier

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 39 brannen i vikastua I juni 1975 var det brann i Vikastua på Trøndelag Fokemuseum, Sverresborg i Trondheim. Selve ildspåsettelsen skjedde innendørs, etter innbrudd. Brannstifteren åpnet kjellerlemmen, gjorde opp bål under den og la lemmen halvveis over. Dette var effektivt, og ilden fikk raskt godt tak.

40 forsikring av museumsvirksomhet Bildene viser at huset ble sterkt skadet. Hadde det vært et ordinært hus ville det vært ansett som totalskade. Siden huset var regnet som særlig verdifullt ble det besluttet å gjenreise det. Veggtømmeret kunne høvles ned og brukes igjen, mens gulv, taktro og det aller meste av møbleringen måtte lages på nytt. Dette gjaldt også dekorasjonsmalingen. Denne kunne heldigvis gjenskapes fordi nesten alt var godt dokumentert.

Forsikringen var heller skral og forsikringssummen dekket trolig under halvparten av restaureringsutgiftene. Hele museet var, som de fleste andre museene, underforsikret. Årsaken til det var dels dårlig økonomi og vilje til å prioritere betaling av forsikring, dels at realverdiene ikke var skikkelig gjennomtenkt og vurdert. Det fantes ikke noe system for rutinemessig justering av verdiene. Kostnadene til gjenanskaffelse er ofte vanskelig å fastslå. Ofte er det helt unike og uerstattelige gjenstander som går tapt.

Selv om denne hendelsen skjedde for over 30 år siden, illustrerer den viktige problemstillinger i forhold til forsikring av museer og deres samlinger. Brannsikringen ved norske museer er i dag langt bedre enn den var på Sverresborg i 1975, men verdisetting av bygninger og gjenstander er fortsatt en stor utfordring for museene når de skal inngå forsikringsavtaler.

Alle foto: Trøndelag Folkemuseum.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 41 5

Valg av forsikringsdekning for museumssamlinger

Valg av forsikringsdekning må, i likhet med fast- del A, innarbeidet forsikringspraksis og utvalgte leggelse av dekningsbehovet, avgjøres konkret forsikringsvilkår.112 for det enkelte museum. Hensikten med dette Hovedfokuset er hensiktsmessig vilkårsregule- kapittelet er blant annet å gi en oversikt over den ring ved tingsskadeforsikring av løsøre museums- terminologi og de metoder som er særlig rele- gjenstander, men fremstillingen tar også sikte på å vante for museene ved forsikring av museums- være relevant for kulturhistoriske bygninger som samlinger for derigjennom å bidra til en hen- museumsobjekter.113 siktsmessig konkret vurdering ved det enkelte museum. 5.1 Partene i forsikringsforholdet og den/de Hovedtrekk i noen gjeldende forsikringsvilkår forsikrede interesse(r) vil også bli presentert og sammenlignet. Vilkårene 5.1.1 Generelt om partsforholdet og reguleringen av vurderes i forhold til museenes typiske deknings- forsikret interesse behov, behandlet foran, og det gis anbefaling om Forsikringsforholdet fremstår ofte som et tre- hvordan museenes typiske individuelle behov partsforhold, noe som gjenspeiler seg i terminolo- bedre kan dekkes gjennom generelle kriterier i en gien. Mens forsikringstakeren er den som inngår forsikringsavtale. avtalen med selskapet, er sikrede i skadeforsikring Forsikringsrettens terminologi og system kan «den som etter forsikringsavtalen vil ha krav på sees på som det juridiske og teoretiske verktøyet som benyttes for å dekke det praktiske behovet 112 Vilkårene er presentert under punkt 2.2. for en hensiktsmessig forsikringsdekning. Denne 113 Der samlingsobjektet er en bygning, forutsettes at bygningens eneste funksjon er som museumsgjenstand og således ikke del av fremstillingen bygger på forsikringsavta- også anvendes som driftsbygning for museets virksomhet. Et lelovens bestemmelser om skadeforsikring, FAL særlig spørsmål for bygninger tas opp i punkt 5.5.2.

42 forsikring av museumsvirksomhet erstatning eller forsikringssum» jf. FAL § 1-2 samlingsobjekt, og den forsikrede interesse i hen- 1. ledd bokstav c. Sikrede kan være samme fysiske hold til forsikringsvilkårene vil da normalt være eller juridiske person som forsikringstakeren eller eierens interesse i objektets objektive kapitalverdi.118 en annen. Lovfestet eller avtalt medforsikring Et sentralt spørsmål i relasjon til regulering fører til at flere blir å regne som «sikrede» etter av den forsikrede interesse som de konsoliderte forsikringsavtalen, og dermed at flere fysiske eller museene må ta stilling til ved tegning av forsik- juridiske personers forsikringsmessige interesser ring, er om det bør avtales medforsikring. Slik er dekket under forsikringsavtalen.114 avtalt medforsikring innebærer utvidelse av kret- Den risiko man overfører ved å tegne skade- sen av parter hvis økonomiske interesse er dekket forsikring, knyttes til en økonomisk interesse.115 av forsikringen. Organiseringen i de konsoliderte Interesseterminologien er i første rekke et peda- enhetene gjør spørsmålet særlig sentralt. Hvordan gogisk verktøy for å forklare at forsikringen kan disse enhetene på en hensiktsmessig måte kan være knyttet til forskjellige interesser i samme sikre sine interesser i forholdet til forsikrings- objekt, og at forskjellige parter kan besitte samme selskapet og unngå intern konflikt, behandles eller flere interesser. Interesseterminologien kan i punkt 5.1.2. Punktet er mindre relevant for altså anvendes når man 1) undersøker hvilke museer som ikke består av en driftsenhet og en tapsposter som skal erstattes ved forsikrings- eller flere eierenheter.119 oppgjøret og 2) avgjør hvilke parter som har krav på erstatning. Medforsikring utvider kretsen 5.1.2 Personell avgrensning av konsoliderte av parter som kan ha krav på erstatning. Risiko museers forsikrede interesse(r). Bør det som ikke er knyttet til den forsikrede interesse, avtales medforsikring? vil ikke være overført til selskapet gjennom for- Ved tingsskadeforsikring av løsøre museums- sikringsavtalen og dermed ikke dekket av forsik- samlinger ved de konsoliderte museene vil typisk ringen. Således er en eventuell konkretisering en driftsenhet være forsikringstaker og en annen i vilkårene av hva slags interesse forsikringen eierenhet være den sikrede etter avtalen.120 Ved omfatter, og hvem som innehar den, av stor forsikring av fast eiendom og realregistrert løsøre- betydning.116 objekt er forsikringstakeren automatisk medforsi- De forsikrede interesser fastsettes i forsikrings- kret dersom ikke annet er avtalt.121 Slik automatisk beviset ved forsikringene hos IF og Aon Grieg.117 medforsikring vil som hovedregel ikke gjelde ved Her behandles særlig tingsskadeforsikring av løsøre forsikring av løsøre museumsobjekter.122 Det kan

114 Jf. FAL § 7-1 jf. § 1-2c. 118 Se 1.2.1.1 om skadeforsikringsformene. 115 Jf. foran under punkt 1.2.1.1. Se også Bull, s. 497-503. 119 Nærmere om organiseringen i de konsoliderte enhetene, se 116 Bruken av interesseterminologien kommer tydelig frem i for punkt 1.3.2. eksempel Rt-1927-71. 120 Jf. punkt 1.3.2 foran. 117 Jf. Ifs vilkår B og Aon Griegs vilkår 2 sammenholdt med Ifs 121 Jf. FAL §§ 7-1 (2) og 7-1 (4). Transportvilkår kap. 2 par. 6, og Aon Griegs «all risk»-vilkår 122 Dersom forsikringen ikke har «tilknytning til næringsvirksom- 14 og begrensede vilkår 13. het», er forsikringstakeren medforsikret, dersom ikke annet

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 43 imidlertid avtales at forsikringstakeren skal være jf. FAL § 1-2c.124 Denne skal som utgangspunkt ha medforsikret slik at både driftsenheten og eier- full dekning for sitt økonomiske tap jf. FAL § 6-1.125 enheten i de konsoliderte museene vil kunne ha Driftsenheten vil imidlertid også ha en skadeli- krav på erstatning under forsikringen.123 Eventuell dende interesse idet denne forvalter samlingen og medforsikring fastsettes gjerne i forsikringsbevi- i realiteten utøver en del eierbeføyelser. Dette leder set som er forsikringsavtalens individuelle del, og til spørsmålet om deler av den forsikrede interesse fremkommer således ikke av de generelle vilkå- må sies å være overført til driftsenheten gjennom rene. I det følgende vil jeg drøfte ulike problemstil- låneavtalen med eierenheten, med den følge at for- linger i forhold til slik medforsikring ettersom det sikringsutbetalingen til eierenheten kan reduseres. er et veldig aktuelt spørsmål for de konsoliderte Dersom driftsenheten er medforsikret, vil museene om medforsikring av driftsenheten bør denne da ha rett til erstatning lik den reduksjon avtales i forbindelse med forsikring av løsøre som gjøres i eierenhets erstatning som følge av museumssamlinger. Praktisk nært tilknyttet låneavtalen. spørsmålet om driftsenheten bør være medfor- Slik medforsikring ved tingsskadeforsikring sikret, er spørsmålet om eventuell intern avtale må som utgangspunkt sees på som samtidig mellom drifts- og eierenhet om disponering/ komplementær medforsikring.126 Den forsikrede etteroppgjør etter eventuell erstatningsutbetaling interesse er da delt mellom de medforsikrede fra forsikringsselskapet. Her velges en praktisk slik at de samlet har den fulle interesse. Den enes tilnærming, og problemstillingene som behandles, rett til erstatning vil således gå på bekostning av gjelder derfor dels forholdet mellom et konsolidert den annens, slik at selskapet samlet ikke plikter å museum og forsikringsselskapet (det ytre forhold) utbetale mer enn den fulle verdi av den forsikrede og dels forholdet mellom eierstiftelsen og driftsinteresse. Inkluderes flere interesser, for eksempel stiftelsen ved museet (det indre forhold). også driftsinteresser, i forsikringsavtalen, vil imidlertid dette være en atskilt interesse som vurderes 5.1.2.1 Delt interesse uavhengig av tingsskadeforsikringsinteressen. Dersom det ikke er avtalt medforsikring ved for- Driftsenhetens erstatning for tapt driftsinteresse sikring av løsøre museumsobjekter, vil eierenheten vil således ikke påvirke eierenhetens erstatning i være den eneste sikrede etter forsikringsavtalen, forhold til tingsskadedekningen. og følgelig er det eierenheten som har krav på I tillegg til at det kan være vanskelig å avgjøre utbetaling av erstatning fra forsikringsselskapet, hvilken enhet som har rett til hvor stor del av en

124 Det forutsettes at forsikringen ikke er «i tilknytning til næringsvirksomhet», jf. ovenfor og at de forsikrede løsøreob- er avtalt jf. FAL §§ 7-1 (1) jf. 7-1 (4). Generelt antas museenes jektene ikke er realregistrert, jf. § 7-1 (3). forsikringer typisk for å ansees i tilknytning til næringsvirk- 125 Det forutsettes da at FAL § 6-1 ikke er fraveket i vilkårene, noe somhet, jf. punkt 3.2.2 foran. som nesten alltid er tilfelle. 123 Begge enheter har da status som «sikrede», jf. FAL § 1-2 1. 126 Se Bull, Hans Jacob. Tredjemannsdekninger i forsikringsforhold. ledd c. Oslo, 1988 (heretter Bull II), s. 235-239.

44 forsikring av museumsvirksomhet erstatningsutbetaling, kan det lett tenkes kon- identifikasjon. Identifikasjon innebærer at sikrede flikter angående rett til og disponering av forsi- må bære risikoen for en annens handling eller kringsutbetalingen (i det indre forhold) uavhengig unnlatelse, og at den annens uaktsomhet dermed av hvem som har retten i forhold til forsik-rings- kan redusere forsikringsselskapets ansvar over- selskapet (det ytre forhold). For å unngå at dette for sikrede. Der et forsikringstilfelle skyldes grov problemet settes på spissen, kan drifts- og eieren- uaktsomhet fra driftsenheten, oppstår spørsmålet heten i utlånsavtalen fastsette hvordan eventuell om selskapet på bakgrunn av regler om identifi- erstatningsutbetaling skal disponeres. Da kan det kasjon kan begrense erstatningsutbetalingen til konsoliderte museum lettere stå samlet i forholdet eierenheten. Regresspørsmålet er bare aktuelt til forsikringsselskapet og unngå indre konflikt i dersom forsikringsselskapet er forpliktet til å forbindelse med et forsikringstilfelle. utbetale erstatning til sikrede og dermed praktisk nært tilknyttet identifikasjonsproblematikken. Jo 5.1.2.2 Medforsikring som indirekte ansvarsdekning snevrere adgang selskapet har til identifikasjon, Dersom forsikringsselskapet utbetaler erstatning desto større praktisk betydning får regressbe- til sikrede for en skade forårsaket av en annen, skyttelsen for den medforsikrede skadevolderen. og denne andre er erstatningsansvarlig for ska- Identifikasjonsspørsmålet behandles nærmere den etter alminnelige erstatningsrettslige regler, senere, under punkt 5.3.3. Det kan likevel nevnes oppstår spørsmålet om selskapet i ettertid kan at ved forsikring i tilknytning til næringsvirk- kreve dekning fra den ansvarlige skadevolderen. somhet er det som utgangspunkt ikke adgang Slike krav om dekning for utbetaling man har til å foreta identifikasjon mellom sikrede og for- gjort for andre, omtales som regresskrav. Der sikringstakeren/medforsikrede på bakgrunn av skadevolderen som forsikringsselskapet ønsker å identifikasjonsklausuler i avtalen.128 Denne identi- søke regress hos, er medforsikret, begrenses sel- fikasjonsbegrensningen øker betydningen av den skapets rett til slik regress særlig. Således fungerer økte regressbeskyttelsen en medforsikret har, som medforsikring som en indirekte ansvarsdekning på denne bakgrunn er et sentralt spørsmål for de for den medforsikrede i forhold til regresskrav fra konsoliderte museene. forsikringsselskapet.127 Denne regressbeskyttelsen Det følger av skadeserstatningsloven (skl.) § 4-3 som argument for å avtale medforsikring av drifts- at hvis et forsikringsselskap foretar utbetaling til enheten ved tingsskadeforsikring av konsoliderte skadelidte, kan selskapet i enkelte tilfeller gjøre museers løsøresamlinger, er temaet her. gjeldende regress overfor den ansvarlige skade- Problemstillingen knyttet til selskapets regress- volder. Slik er det hvis denne har voldt skaden adgang er praktisk nær tilknyttet spørsmålet om ved forsett, grov uaktsomhet eller i yrke, ervervs- virksomhet eller lignende jf. skl. §§ 4-3 jf. 4-2.129. 127 Dette kan betegnes som en ansvarsdekning fordi driftsenheten slipper å bære det erstatningsansvar den har etter alminnelige 128 Jf. FAL § 4-11 (3), jf. § 7-3 (1), jf. § 7-5. Se punkt 5.3.3.6 under. erstatningsrettslige regler jf. om ansvarsforsikring under punkt 129 Som nevnt ovenfor behandles bare tingsskadeforsikring av 1.2.1.1. løsøre museumsobjekter.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 45 Forsikringsselskapet kan da kreve sin utbetaling Det kan imidlertid hevdes at regressbegrensnin- dekket, oppad begrenset til det skadelidte selv gen ikke bare gjelder for den medforsikrede, men kunne ha krevd av skadevolderen, jf. skl. § 4-3. også for forsikringstakeren. Det vil i så fall gjøre Medforsikring fører imidlertid til en indirekte regressbeskyttelsen irrelevant for spørsmålet ansvarsforsikring ved at selskapets adgang til å om det bør avtales medforsikring av driftsenhe- gjøre regress gjeldende overfor en skadevoldende ten som er forsikringstaker. En voldgiftsdom fra medforsikret begrenses utover de forannevnte 1966 taler for at forsikringstakeren har samme begrensinger som følger av skadeserstatnings- regressbeskyttelse som en medforsikret.134 Denne loven.130 Regressbeskyttelsen av den medforsik- dommen må imidlertid ansees for å ha begrenset rede er ikke direkte kommet til uttrykk i FAL. rettskildemessig betydning etter den nye forsik- Forarbeidene forutsetter imidlertid at den med- ringsavtaleloven av 1989, og forsikringsrettslig forsikrede skal ha en slik beskyttelse, i tråd med teori uttrykker sprikende synspunkter.135 Spørs- hva som ble ansett som sikker rett før forsikrings- målet er ikke behandlet i forarbeidene til FAL avtalen av 1989.131 Den indirekte ansvarsdekning 1989, og må derfor ansees usikkert ettersom retts- er imidlertid ikke absolutt. Det er enighet i teorien kildegrunnlaget er spinkelt. om at medforsikret skadevolder ikke er beskyttet mot regress fra selskapet der skaden er voldt for- 5.1.2.3 Oppsummering og anbefaling settlig. Skadevolder risikerer et visst regressansvar På bakgrunn av det overstående vil det uten med- hvis han har voldt skaden ved grov uaktsomhet.132 forsikring være usikkerhet tilknyttet løsningen av Synspunktet er begrunnet i at en medforsikret to sentrale spørsmål for museene. Dette gjelder ikke skal stå svakere som skadevolder enn han ville om forsikringsutbetalingen til eierenheten etter gjort som sikret under avtalen hvis skaden gjaldt FAL § 6-1 kan begrenses som følge av at en del egne gjenstander.133 Regressbeskyttelsen gjelder eiendomsrettsbeføyelser er midlertidig over- imidlertid bare så lenge skadevolder ikke ville ført til driftsenheten uten at eierenheten mottar mistet sin rett som sikret jf. FAL § 4-9. markedsmessig godtgjørelse for det. Det andre Dersom driftsenheten ved et konsolidert tvilsomme spørsmål er om driftsenheten som for- museum (forsikringstakeren) grovt uaktsomt sikringstaker vil være beskyttet mot regresskrav fremkaller forsikringstilfellet som utløser sel- fra forsikringsselskapet i samme utstrekning som skapets erstatningsplikt overfor eierenheten ved medforsikring. Dette siste spørsmål antas å (sikrede), vil det altså kunne være avgjørende for være av størst praktisk betydning for museene driftsenhetens regressansvar om denne også er idet FAL § 6-1 i stor grad fravikes eller presiseres medforsikret etter forsikringsavtalen. 134 Jf. voldgiftsdom med Sjur Brækhus som enevoldgiftsdommer, 130 Jf. Bull, s. 408. gjengitt i Nordiske domme i sjøfartsanliggende 1966, s. 56. 131 Jf. Bull, s. 408 og NOU 1987:24, s. 145 og 151-152. 135 For en slik beskyttelse av forsikringstakeren: Bull II s. 319. 132 Jf. Bull II, s. 320. Motsatt standpunkt er inntatt av Grundt, jf. Grundt, Theodor. 133 Jf. Bull II, s. 320. Forsikringsrett. Oslo, 1950 (heretter Grundt), s. 351.

46 forsikring av museumsvirksomhet i forsikringsvilkår, for eksempel gjennom taksert av dette koblingsordet stilles det så krav til årsaks- forsikringsverdi.136 sammenhengen mellom henholdsvis faren og På bakgrunn av den tvil som her finnes med forsikringstilfellet og forsikringstilfellet og tapet. hensyn til hva som er gjeldende rett, anbefales Kravene til årsakssammenheng behandles ikke at museene for sikkerhets skyld avtaler medfor- ettersom de ikke er spesielle i forhold til forsik- sikring slik at både driftsenheten og eierenheten ring tilknyttet museumsvirksomhet. ansees som sikrede etter forsikringsavtalen. For Det er vanlig at farefeltsangivelser og tapsfelt- å unngå tvist i det indre forhold bør også dispo- sangivelser er vevd sammen i forsikringsvilkår. nering, eller fullmakt til disponering, av eventuell Sondringen er likevel sentral for forståelsen av forsikringsutbetaling reguleres i den låneavtale forsikringens dekningsomfang. Figuren foran som foreligger mellom drifts- og eierenhet. under punkt 4.2.1.5 illustrerer sammenhengen mellom farefelt, «årsaker», forsikringstilfellet, 5.2 Forsikringens dekningsfelt «tapsproduserende hendelse», og tapsfelt, «kon- Hensikten med skadeforsikring er å gi økonomisk sekvenser». trygghet mot følgene av tilfeldige, skadelige begi- I det følgende vil fare- og tapsfeltsreguleringer i venheter. I forsikringsretten, som i dagligtalen, de utvalgte vilkår presenteres, sammenlignes og sier man at slike begivenheter skyldes farer. En vurderes i forhold til museenes dekningsbehov. naturlig fremgangsmåte når man skal utforme en forsikringsdekning er å ta utgangspunkt i en 5.2.1 Farefeltet bestemt fare, for eksempel brann, og så gi regler Farefeltet kan være positivt eller negativt avgren- om hvilken dekning sikrede har krav på hvis set. Farefeltet etter Ifs vilkår er positivt avgrenset denne faren gir seg utslag i økonomisk tap ved å som en «dekning mot oppregnede farer». Brann, definere et tapsfelt. lynnedslag og elektrisk fenomen, vann og annen Dekningsfeltet angir forsikringens objektive væske, innbruddstyveri og hærverk og natur- forutsetninger i form av farefelt, tapsfelt, forsi- ulykke er som utgangspunkt omfattet.137 kringstilfelle og årsakssammenheng. Dette inne- Farefeltet etter Aon Griegs «all risk»-vilkår er bærer blant annet avgrensning av hvilke årsaker til negativt avgrenset og omfatter som utgangspunkt et forsikringstilfelle, hvilke farer, som er dekket av alle farer, men det gjøres visse unntak.138 forsikringen. De omfattede farer inngår i farefel- Aon Griegs begrensede vilkår har et positivt tet. Videre må det presiseres hvilke typer tap som avgrenset farefelt som omfatter brann, vann (ikke erstattes. Tapene som dekkes, inngår i tapsfeltet. vann som trenger inn i bygning utenifra), natur- Begrepet forsikringstilfelle benyttes her som ulykke, innbruddstyveri og hærverk ved innbrudd.139 koblingsord mellom fare- og tapsfeltet. Ved hjelp De antatt viktigste farene for museer er

137 Jf. Ifs vilkår A. 136 Om taksert forsikringsverdi og regulering av erstatningsutmå- 138 Jf. Aon Griegs «all risk»-vilkår 6. lingen for øvrig, se punkt 5.4. 139 Jf. Aon Griegs begrensede vilkår 6.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 47 oppramset foran.140 Ifs vilkår har noe bedre dek- ettersom museet da ikke lenger har det samme ning enn Aon Griegs begrensede vilkår hva gjel- insentiv til å forebygge underslag. Følgelig kan der farene vann og hærverk. museet hevdes å være bedre egnet til å bære denne type risiko enn selskapet. Beslutningen må Ifs vilkår omfatter vann som trenger inn i bygning utenfra, bero på en konkret nytte/kostnads-analyse. jf. vilkår A.3.1(2), og hærverk av publikum i åpningstiden Noen farer er gjennomgående unntatt i for- jf. A.4.1 sammenholdt med A.4.2. Dette omfattes ikke av sikringsvilkår, også ved «all risks»-dekninger. Aon Griegs begrensede vilkår jf. vilkår 6. Typiske eksempler er jordskjelv og vulkanske utbrudd, krig og opprør og atomskade.141 Dette Hovedskillet mellom de utvalgte vilkårene på dette ansees normalt ikke som betenkelig eller å ha sær- punkt går imidlertid mellom Ifs vilkår og Aon lig betydning for museer. Terror er også en slik Griegs begrensede vilkår på den ene side, som har fare som noen ganger unntas fra farefeltet ved «all positivt avgrensede farefelt, og Aon Griegs «all risks»-dekninger. Terror kan imidlertid være en risk»-vilkår på den annen side med negativ av- fare museene kan ha behov for dekning mot. grensing. I forhold til de viktigste farer for museene Terror 142 er ikke omfattet av noen av de utvalgte innebærer dette at utro tjenere, hendelige uhell og vilkårene. Enkelte museer har imidlertid uttalt at simpelt tyveri ikke omfattes etter vilkårene med de anser terror som en reell fare.143 Museer kan positivt avgrenset farefelt. Samlet må dette anses tenkes å være mulige terrormål ettersom store som en stor del av museers totale risiko. folkemasser kan samles i museer, museumsob- Museene er dårlig egnet til å bære egenrisiko, jekter kan ansees som nasjonalskatter og enkelte jf. foran. Forsikringene bør derfor dekke de vik- museer fremstår som en sentral del av Norges tigste farer. Dekning kun mot oppregnede farer, nasjonale identitet. Terrorfare er derfor en fare slik som ved Ifs vilkår og Aon Griegs begrensede museene kan tenkes å ha særlig behov for dekning vilkår, er da normalt uegnet i forhold til museers mot og en fare som ikke ukritisk bør unntas. typiske dekningsbehov. Det vil derfor være anbe- Kondens og temperatursvingninger er unntatt falt å ta utgangspunkt i en «all risks»-dekning. fra farefeltet etter Aon Griegs «all risk»-dekning. Det kan likevel tenkes at museet bør bære risi- Museumsgjenstander er ofte skjøre og antagelig koen for enkelte farer selv. ømfintlige overfor fukt og temperaturendinger. Enkelte farer er det mye lettere for museet selv Denne fare bør derfor museene være særlig opp- å kontrollere enn det er for forsikringsselskapet. merksomme på og vurdere ved tegning av «all Det kan føre til at forsikringsdekning av disse risks»-forsikring. farer blir uhensiktsmessig dyr. Dette gjelder for eksempel utro tjenere. Underslagsrisikoen kan 141 Eksemplene er hentet fra Ifs generelle vilkår. tenkes å øke som følge av at det tegnes forsikring 142 Terror forstås her slik som definert i Ifs generelle vilkår punkt 1.2. 143 Terror ble fremhevet som en reell fare for Munch-museet av direktør Ingebjørg Ydstie under mitt møte med henne 23. mai 140 Se 4.2.1.6. 2007.

48 forsikring av museumsvirksomhet Etter dette kan det konkluderes med at midlertidig befinner seg utenfor, men innenfor utgangspunktet for farefeltsreguleringer bør være Norden.146 i tråd med museenes restriktive holdning til risiko Begge Aon Griegs vilkårsett har samme taps- og lave evne til selvassuranse. Museene bør der- felt og omfatter de gjenstander som er nevnt i for velge en «all risk»-dekning og kun akseptere forsikringsbeviset, og det området som er angitt unntak for farer det er uhensiktsmessig dyrt å i forsikringsbeviset.147 Tapsfeltet omfatter sikre- forsikre. Av de utvalgte vilkår anbefales således des interesse i gjenstandenes kapitalverdi og ikke Aon Griegs «all risk»-dekning. Av de unntak som driftstap eller ansvar overfor tredjeperson.148 gjøres fra farefeltet i dette vilkårsettet, bør det Det gjøres ikke spesielle begrensninger i taps- vurderes om unntak fra farene kondens/tempera- feltet etter If eller Aon Griegs vilkår som er av tur og terror bør strykes av hensyn til museums- vesentlig eller spesiell betydning i forhold til spesifikke forhold. museenes typiske dekningsbehov. Tapsfeltsreguleringens tredje «lag» har klare 5.2.2 Tapsfeltet overtoner til selve erstatningsberegningen jf. Fastleggelse av tapsfeltet kan beskrives lagvis, i tre forsikringsrettslig litteratur.149 I stedet for at taps- lag. Først må forsikringsgjenstanden identifiseres posten «skade» beregnes til reparasjonskostnaden ettersom det kun er tap knyttet til forsikrings- og «totaltap» beregnes til gjenanskaffelsespris gjenstanden som dekkes. Deretter må det klargjø- eller kostnad ved rekonstruksjon, kan muligens res om forsikringen bare dekker fysisk skade eller reparasjon/substituttkjøp/rekonstruksjon sees om også for eksempel inntektstap er dekket. Dette på som spesifiserte tapsposter under hovedpos- andre lag kan sees på som et spørsmål om hva ten «skade/totaltap». Jeg finner det imidlertid som er den forsikrede interesse.144 Et tredje lag er mest nærliggende å behandle dette som en del av å avgjøre om forsikringen dekker alle typer av for erstatningsutmålingen, noe ordlyden i FAL§6-1(2) eksempel fysisk skade, eller om det i henhold til også kan tas til inntekt for. vilkårene må gjøres innskrenkninger i dekningen slik at for eksempel riper i gjenstandens overflate ikke er dekket. I tillegg medfører angivelse av for- sikringstid og forsikringssted indirekte avgrensning av tapsfeltet. 146 Jf. Ifs vilkår D.2. Tapsfeltet etter Ifs vilkår omfatter de gjen- 147 Ettersom det geografiske området forsikringen gjelder fastset- stander og interesse som er fastsatt i forsi- tes i forsikringsbeviset, problematiseres ikke dette nærmere. If kringsbeviset.145 Forsikringen gjelder området har imidlertid en såkalt «borte-forsikring» innen Norden etter vilkårene og tilsvarende finnes ikke etter Aon Griegs vilkår. angitt i forsikringsbeviset og når gjenstander Ved lik geografisk avgrensning i forsikringsbevisene, vil derfor Ifs dekning være best. 148 Jf. Ifs Transportvilkår kap. 2 par. 6 jf. Aon Griegs «all risk»- 144 Om interesseterminologien, se punkt 5.1 og 1.2.1.1. vilkår 14 og begrensede vilkår 13. 145 Jf. Ifs vilkår B. 149 Jf. Bull, s. 556.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 49 5.3 Biforpliktelsene. Opplysnings- og sikrede/forsikringstaker og forsikringsselskapet omsorgsforpliktelser på ettersom konsekvensen av brudd på biforplik- Kontraktspartenes hovedforpliktelser etter avta- telsene kan bli redusert eller bortfalt forsikrings- len er forsikringstakers betaling av forsikringsutbetaling.153 Reguleringen av biforpliktelsene har premie og selskapets latente plikt til å dekke et således en side til valget av kombinasjon mellom eventuelt tap som er omfattet av forsikrings- forsikring og egenrisiko/selvassuranse i et Risk dekningen. I tillegg til hovedforpliktelsene har Management perspektiv, se foran; punkt 4.3. partene en rekke biforpliktelser i forbindelse med Regulering av omsorgs- og opplysningsplikter er avtaleinngåelsen og mens avtaleforholdet løper. sentralt i en forsikringskontrakt. For museer vil Disse kan sees på som et utslag av det alminne- sikkerhetsforskrifter og identifikasjonsbestem- lige kontraktsrettslige og formuerettslige loja- melser være av særlig stor betydning. Disse to litetsprinsipp.150 Forsikringstakers og sikredes utvalgte temaer behandles derfor i det følgende biforpliktelser omtales gjerne som opplysnings- under punktet her, etter en kort presentasjon av og omsorgsforpliktelser151 eller «alminnelige for- forsikringstakers/sikredes mest sentrale biforplik- utsetninger for selskapets ansvar» og er regulert i telser etter FAL. FAL kap. 4. Opplysningspliktene omfatter plikt til å gi 5.3.1 Kort presentasjon av sentrale biforpliktelser riktige og fullstendige opplysninger om en del forsikringstaker/sikrede har etter forhold av betydning for forsikringsselskapet.152 forsikringsavtaleloven Omsorgsforpliktelsene tar sikte på å unngå at det I forbindelse med avtaleinngåelsen plikter forsik- inntrer et forsikringstilfelle, og begrense tapet ringstakeren å gi riktige og fullstendige svar på dersom det inntrer. Skillet mellom opplysnings- selskapets spørsmål.154 Forsikringstakeren har og omsorgsforpliktelser er sentralt idet forplik- som hovedregel ikke plikt til å opplyse om forhold telsene dels har forskjellig pliktsubjekt, dels for- selskapet ikke spør om. Slik plikt til å gi opplys- skjellig skyldgrad og dels forskjellig sanksjon etter ninger på eget initiativ har forsikringstakeren bare forsikringsavtaleloven. dersom han har kunnskap om spesielle forhold Utformingen av biforpliktelsene i vilkårene, som han må forstå er av vesentlig betydning for innenfor FALs ufravikelige rammer, fremstår selskapets vurdering av risikoen.155 Forsømmelse som en måte å påvirke risikofordelingen mellom kan, på nærmere angitte vilkår, føre til reduksjon/ bortfall av erstatning eller at selskapet gis rett til å 150 Om lojalitet, se Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett. 3. opplag. si opp forsikringsavtalen.156 Oslo, 2004 (heretter Hagstrøm), s. 111-114. Forsikringsselskapene bygger sin premie- og 151 Bull betegner biforpliktelsene som «opplysnings- og omsorgsforpliktelser, jf. Bull, s. 184, mens FAL og Selmer, s. 142 flg., anvender betegnelsen «alminnelige forutsetninger for selska- 153 Jf. FAL §§ 4-2, 4-7, 4-8, 4-9 og 4-10. pets ansvar. Dette antas å være et rent terminologisk skille 154 Jf. FAL § 4-1 (1). uten realitetsbetydning, antagelig valgt av pedagogiske årsaker. 155 Jf. FAL § 4-1 (1). 152 Bull, s. 183. 156 Jf. FAL § 4-2 til § 4-4.

50 forsikring av museumsvirksomhet risikoberegning på at det ikke skal skje vesentlige erstatning. Sikkerhetsforskrifter behandles som endringer i risikobildet i løpet av forsikrings- eget tema under punkt 5.3.2. tiden, i forhold til det som er avtalt. Skjer det Hvis det er inntrådt et forsikringstilfelle, eller likevel, kan selskapet få rett til sette ned sitt det er stor risiko for at det vil inntre, skal sikrede ansvar ved et eventuelt forsikringstilfelle. Forsi- gjøre det han med rimelighet kan for å avverge kringsselskapet må i så fall ha tatt forbehold om eller begrense tapet.162 Ved inntrådt forsikrings- dette ved avtaleinngåelsen.157 Men sikrede kan tilfelle skal sikrede melde fra til selskapet «uten normalt forebygge muligheten for slik bortfall/ ugrunnet opphold».163 Ved det etterfølgende reduksjon av erstatningen gjennom å gi opplys- erstatningsoppgjøret skal sikrede sørge for at sel- ning om endring av risikoen og betale den ekstra skapet får alle opplysninger det trenger for å fast- premien det nye risikobildet forutsetter.158 Slikt sette sitt ansvar og foreta utbetaling.164 forbehold fra forsikringsselskapet kan således indirekte betraktes som en opplysningsplikt for 5.3.2 Sikkerhetsforskrifter sikrede. For selskapet er det viktig at sikrede forvalter den Har sikrede fremkalt forsikringstilfellet i den risikoen selskapet har overtatt på en forsvarlig hensikt å få ut erstatningen, forsettlig, gis ingen måte. Det er derfor vanlig at det fastsettes sikker- erstatning, og sikrede kan straffes for forsikrings- hetsforskrifter i avtalen som sikrede må følge bedrageri med inntil seks års fengsel.159 Har sik- dersom han skal være trygg på å få erstatning ved rede fremkalt forsikringstilfellet ved simpel uakt- en skade som forsikringen omfatter. En sikker- somhet, opprettholdes retten til full erstatning. hetsforskrift er et påbud om at sikrede eller annen Noe av hensikten med forsikring er jo beskyttelse skal sørge for bestemte anordninger eller treffe mot dagliglivets småfeil. Har sikrede fremkalt bestemte tiltak for å forebygge eller begrense forsikringstilfellet ved grov uaktsomhet, beror skade, eller ved bruk, oppbevaring eller vedlike- det på en skjønnsmessig vurdering om selskapet hold skal forholde seg på en bestemt måte.165 kan redusere/utelate erstatningsutbetalingen.160 Sikkerhetsforskriftene skal gjengis i forsikringsbe- Ved denne vurdering vektlegges skyldgraden, viset.166 Er det «mer enn bare lite å legge sikrede skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt til last» for overtredelse av en sikkerhetsforskrift, rus og forholdene ellers.161 Det vil normalt være og overtredelsen resulterer i skade, kan selskapets angitt sikkerhetsforskrifter i forsikringsavtalen, og brudd på disse kan også føre til redusert/bortfalt 162 Jf. FAL § 4-10 (1). 163 Jf. FAL § 4-10 (3). 157 Jf. FAL §§ 4-6 og 4-7. 164 Jf. FAL § 8-1 (1) og Bull i Knoph, s. 416. Gir sikrede bevisst 158 Lilleholt, Kåre. Oversikt over Norges rett. §58-§62 av Knut Sel- uriktige eller ufullstendige opplysninger som han måtte forstå mer og Hans Jacob Bull; ved Hans Jacob Bull. 12. utgave. Ber- kunne føre til for høy erstatning, taper han ethvert krav under gen, 2003 (heretter Bull i Knoph), s. 414. forsikringen og andre forsikringsavtaler i anledning samme 159 Jf. FAL § 4-9 og straffeloven § 272. hendelse jf. FAL § 8-1 (2). 160 Jf. FAL § 4-9 (2) og § 4-12. 165 Jf. FAL§1-2e. 161 Jf. FAL § 4-9 (2) 2. punktum. 166 Jf. FAL§2-2(2)c.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 51 ansvar bli nedsatt eller falle helt bort.167 I tillegg til sammenheng med at «all risk»-vilkårene også at sikkerhetsforskriften må være brutt, er det altså dekker simpelt tyveri. I forhold til innbruddsty- vilkår om skyld («mer enn lite å legge sikrede til veri stilles krav til låsing av dører og lukking av last») og årsakssammenheng for at erstatningen vinduer, samt forsvarlig oppbevaring av nøkler. skal kunne settes ned skjønnsmessig. I tillegg skal «skjørbare» objekter fysisk sikres under utstilling.172 Aon Griegs vilkår har også føl- 5.3.2.1 Ifs og Aon Griegs sikkerhetsforskrifter og gende krav som sikkerhetsforskrift:173 forholdet til FAL§ 4-8 Både If og Aon Grieg oppstiller en rekke sikker- «Minimum standard for sikkerhet er Forsikringsgodkjente hetsforskrifter i sine vilkår. Sikkerhetsforskrifter (FG) lås, innbrudds og brannalarm. Sikkerhetstiltak iverksatt skal angis i forsikringsbeviset jf. FAL § 2-2 (2) under åpningstid for publikum er et krav. Gallerier og museer bokstav c. Normalt vil dette være de samme sik- skal være bemannet og bevoktet i åpningstid for publikum.» kerhetsforskriftene som finnes i vilkårene, men individuelle løsninger kan forekomme. Samlet er Aon Griegs sikkerhetsforskrifter mer Ifs vilkår krever blant annet at brannforskrifter tyngende enn Ifs. Særlig tyngende er Aon Griegs overholdes.168 Vinduer og ytterdører skal sikres i «all risk»-dekning på dette punkt, men det er henhold til særvilkår nevnt i forsikringsbeviset, også det eneste vilkårsett som dekker simpelt og det stilles krav til behandling av nøkler.169 Det tyveri.174 For at brudd på sikkerhetsforskrift skal skal kontrolleres at uvedkommende ikke befinner føre til reduksjon eller bortfall av erstatningen, seg i bygningen før den forlates, men for øvrig må det foreligge årsakssammenheng og kvalifisert stilles ikke krav til vakthold.170 Ifs vilkår har ellers skyld.175 En «all risks»-dekning kan derfor være mange og detaljerte sikkerhetsforskrifter, men hensiktsmessig til tross for vanskeligheter med å disse antas å være av mindre betydning og uten overholde strenge sikkerhetsforskrifter. særlig betydning for museer. Aon Griegs vilkår 7 siste avsnitt går lenger i å Aon Griegs «all risk»-vilkår krever generelt frita selskapet for ansvar enn FAL § 4-8 ettersom at kunst/gjenstand skal være bevoktet «under det ikke stilles krav til kvalifisert skyld fra sikrede. utstilling».171 Denne sikkerhetsforskriften finnes Vilkåret må da tolkes innskrenkende og i over- ikke i Aon Griegs begrensede vilkår. For øvrig er ensstemmelse med FAL § 4-8 for de tilfeller FAL begge Aon Griegs vilkårsett identiske hva gjelder 172 «skjørbare» er ikke en alminnelig norsk betegnelse, men antas sikkerhetsforskriftene. Forskjellen har antagelig å ha samme betydning som «skjør» jf. alminnelig språklig forståelse, altså gjenstand som særlig lett kan bli skadet p.g.a. 167 Jf. FAL§4-8. Relevante momenter i vurderingen er; arten av gjenstandens beskaffenhet, for eksempel laget av lite solid sikkerhetsforskriften som er overtrådt, skyldgraden, skadefor- materiale. løpet og forholdene ellers jf. FAL§4-8 i.f.. 173 Alle sikkerhetsforskriftene er gjengitt i Aon Griegs vilkår 7. 168 Jf. Ifs vilkår A.1.3. 174 Begrepet simpelt tyveri anvendes uten en presis avgrensning 169 Jf. Ifs vilkår A.4.3. her. Det siktes til at Aon Griegs «all risk»-dekning er det enes- 170 Jf. Ifs vilkår A.4.3. te vilkårsett som dekker tyveri i museets åpningstid. 171 Jf. Aon Griegs ”all risk”-vilkår punkt 7 første avsnitt. 175 Jf. FAL § 4-8 sammenholdt med Aon Griegs vilkår 7.

52 forsikring av museumsvirksomhet er ufravikelig til fordel for sikrede.176 Tilsvarende 5.3.3 Identifikasjon gjelder Ifs vilkår D.5.3 som imidlertid bare fastslår 5.3.3.1 Presentasjon av problemstilingene og FAL § at erstatningen «kan» settes ned, og derfor ikke er 4-11 3. ledd i direkte motstrid, men må utfylles med kravet til Opplysnings- og omsorgspliktreglene i skadefor- kvalifisert skyld i FAL § 4-8. sikring retter seg mot henholdsvis forsikringstakeren og sikrede. I praksis vil imidlertid andre 5.3.2.2 Bruk av sikkerhetsforskrifter i forhold til kunne ha nær tilknytning til sikrede/forsikrings- museenes RM taker i forhold til overholdelsen av pliktene eller Ettersom museer er svært opptatt av sikring og opptre på forsikringstakers eller sikredes vegne. bevaring, jf. museumsdefinisjonen, er det i utgangs- Spørsmålet om i hvilken utstrekning andres feil punktet i tråd med museenes formål at det oppstil- og forsømmelser kan påberopes mot sikrede, les strenge sikkerhetsforskrifter. På denne måten avgjøres av regler om identifikasjon. Reglene om blir også forsikringsavtalen et incentiv til å fremme slik passiv identifikasjon kan være av stor betyd- dette museumsformålet om sikring og bevaring. ning for risikofordelingen innenfor forsikringens Det kan derfor hevdes at det samlet, for museenes dekningsfelt og dermed av stor betydning for totale Risk Management, ikke er en ulempe at det museenes forsikringsdekning. Den overordnete oppstilles strenge sikkerhetsforskrifter selv om det rettslige problemstillingen er hvem av partene, øker museenes egenrisiko. Denne vurdering av forsikringsselskapet eller forsikringstaker/sik- om man ønsker strenge sikkerhetsforskrifter eller rede, som er nærmest til å bære risikoen for den ikke, blir en avveining mellom hensynet til økono- aktuelle persons handling eller unnlatelse. I for- misk forutsigbarhet og hensynet til intensiver til sikringsretten gjør særlige hensyn seg gjeldende sikring og bevaring av samlingen. En slik vurde- som følge av at forsikringskontraktens egenart og ring kan ikke foretas i denne fremstillingen, men identifikasjon er særlig regulert i FAL. er et spørsmål om museumsfaglige prioriteringer. Spørsmålet om identifikasjon er sentralt både i Generelt kan det imidlertid fastslås, på bakgrunn av erstatningsretten og kontraktsretten. Forsikrings- museenes formål, at det er mindre betenkelig for et retten inneholder elementer fra begge disse to museum å akseptere strenge sikkerhetsforskrifter rettsdisipliner, og spørsmålet om identifikasjon som er dyre å overholde, enn for ordinære nærings- melder seg på flere forskjellige plan fra avtalen bedrifter med et kommersielt formål. blir inngått og til erstatningen er utbetalt til sik- Strenge sikkerhetsforskrifter vil være en mer rede.177 Forsikring som kontraktstype er etter sin formålstjenelig form for egenrisiko for museer art spesiell i forhold til identifikasjonsspørsmål enn begrensninger i dekningsfeltet, for eksempel ettersom hovedformålet med en forsikrings- gjennom slik positiv avgrensning av farefeltet som avtale er å gi sikrede økonomisk trygghet mot ved Ifs vilkår og Aon Griegs begrensede vilkår. usikre, skadevoldende begivenheter. Alminnelige

176 Se 3.2 om FALs ufravikelighet. 177 Selmer, s. 204.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 53 identifikasjonsregler, som langt på vei begrunnes For at forsikringsselskapet skal kunne gjøre gjel- i rene risikobetraktinger, kan ikke direkte overfø- dende identifikasjon mellom sikrede og andre, res til forsikringsretten ettersom hensikten med forutsettes hjemmel i forsikringsavtalen.181 en forsikringsavtale er overføring av risiko.178 En Alminnelige identifikasjonsregler kan således slik kontrakt ville miste meget av sin effektivitet ikke gjøres gjeldende uten avtalehjemmel, men dersom man ukritisk skulle anvende løsninger fra partene står som utgangspunkt tilnærmet fritt den alminnelige kontrakts- og erstatningsrett.179 til å avtale de identifikasjonsklausuler de vil. FAL § 4-11 regulerer spørsmålet om identifika- Identifikasjonsklausulene kan imidlertid ikke sjon og begrenser adgangen til identifikasjon på være helt generelt formulert, men må gjelde forsikringsrettens område, også sammenlignet i forhold til «nærmere angitte personer eller med rettstilstanden før FAL av 1989. Paragra- persongrupper».182 Adgangen til å avtale identi- fens 3. ledd gjelder forsikring «i tilknytning til fikasjon mellom sikrede og forsikringstaker eller næringsvirksomhet» og er den relevante bestem- flere sikrede (ved medforsikring), begrenses sær- melsen for museene.180 lig, jf. § 7-3 1. ledd jf. § 4-11 (3). FAL § 4-11 3. ledd er imidlertid ingen uttøm- Forsikringsavtaleloven § 4-11 3. ledd: mende regulering av identifikasjonsspørsmål.183 «Ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet kan Identifikasjon i forhold til forsikringstakers det, med den begrensning som følger av § 7-3 første ledd, opplysningsplikt i forbindelse med tegning og avtales at sikrede helt eller delvis skal kunne tape sin rett fornyelse, jf. FAL §§ 4-1 til 4-4, reguleres ikke av til erstatning som følge av handlinger eller unnlatelser fra FAL § 4-11 som kun omfatter identifikasjon med nærmere angitte personer eller persongrupper.» «sikrede». Jeg velger å avgrense denne fremstilling mot spørsmålet om identifikasjon mellom forsikringstakeren og hans hjelpere. Det er ikke tvilsomt at det i dette forhold skal skje full identifikasjon etter alminnelige kontraktsrettlige og 178 Om hensynene bak identifikasjonsregler: se Falkanger, Aage avtalerettslige regler.184 Problemstillingen ligger Thor. God tro – En studie av kravet til god tro som vilkår for således utenfor det særegent forsikringsretts- å erverve eller opprettholde privatrettslige rettigheter. Tromsø, 1998 (heretter Falkanger), s. 367-370. Om forsikringsbegrepet lige og behandles derfor ikke nærmere her. I det se punkt 1.2 foran. følgende vil således bare identifikasjon i forhold 179 Selmer, s. 204. Det bemerkes at uttalelsen er fra før FAL 1989, som førte med seg endringer i reguleringen av identifikasjons- til brudd på plikter som er rettet mot sikrede, spørsmålet. behandles.185 180 Det forutsettes at museene ansees for å drive næringsvirk- somhet. Om næringsvirksomhetsbegrepet se punkt 3.2 foran. Identifikasjon ved forsikring som ikke har tilknytning 181 Jf. NOU 1987:24, s. 103. til næringsvirksomhet reguleres i FAL § 4-11 1. og 2. ledd. 182 Jf. FAL § 4-11 3. ledd og Brynildsen m.fl., s. 123. Hovedregelen er at det ikke er adgang til å avtale identifika- 183 Jf. NOU 1987:24, s. 90. sjon. Synspunktene i punkt 5.3.3.4 og 5.3.3.5 gjelder tilsvaren- 184 Jf. Bull, s. 291 og s. 294-295. de. 185 Mens identifikasjon i forhold til plikter rettet mot sikrede

54 forsikring av museumsvirksomhet Identifikasjon med sikrede i forhold til sikredes opplys- sikredes. Det kan i praksis være vanskelig å trekke ningsplikt ved skadeoppgjøret, jf. FAL § 8-1 reguleres også et skarpt skille mellom disse to spørsmål, særlig av FAL § 4-11, i tillegg til sikredes plikter etter FAL kapittel 4. der sikrede er en juridisk person, og begge spørs- Spørsmålet er behandlet av Hans Kenneth Viga i hans mål behandles i det følgende. Spørsmålet om artikkel; Identifikasjon i skadeforsikring, s. 10–15, publisert hvilke handlinger som er sikredes, kan for muse- i Norsk forsikringsjuridisk forenings publikasjoner nr 78. umsstiftelser igjen deles i spørsmålet om hvilke Løsningen om at FAL § 4-11 regulerer også identifikasjon personer/stillinger i stiftelsen som er sikrede, og i forhold til opplysningsplikten etter FAL § 8-1 støttes i hvilken grad andres handlinger på bakgrunn blant annet av uttalelser fra forsikringsskadenemnda av samtykke fra disse må ansees som sikredes jf. FSN 1937 og Ot. Prp nr. 49 på side 89. Viga gjør imidlertid (behandles under punkt 5.3.3.5). Samtykke fra et unntak i de «typiske fullmaktstilfeller», hvor sikredes sikrede gjør handlingen til sikredes egen, og hjelper som av sikrede er gitt oppgaven å fylle ut skade- prinsipielt er dette ikke et spørsmål om egentlig skjemaet, ikke er den i den sikrede organisasjon som er identifikasjon, men tilhører spørsmålet om iden- nærmest til å avgi opplysningene. Fullmakt er ifølge Viga tifisering av sikrede.186 i seg selv ikke alltid tilstrekkelig for identifikasjon uten Spørsmålene om hvilke handlinger som regnes hjemmel i forsikringsavtalen i slike tilfeller, men kan i som sikredes, kommer bare på spissen i praksis noen tilfeller begrunne identifikasjon. Slik identifikasjon dersom ikke FAL § 4-11 og forsikringsavtalens utenfor virkeområdet til FAL § 4-11 behandles generelt identifikasjonsklausuler regulerer det aktuelle for- nærmere under punkt 5.3.3.5. hold. I det følgende vil jeg derfor ta utgangspunkt i de utvalgte vilkår og forholdet til reguleringen i Spørsmålet om identifikasjon mellom en sikret § 4-11 3. ledd (behandles under punkt 5.3.3.2 og museumsstiftelse og andre, er prinsipielt et annet punkt 5.3.3.3). Deretter behandles spørsmålet om enn spørsmålet om hvilke handlinger som er hvilke personer/stillinger i en stiftelse som er sikrede og i hvilken grad andres handlinger på bak- reguleres i FAL § 4-11, omfatter ikke bestemmelsen forsikringstakers plikter. Der forsikringstaker og sikrede er samme grunn av samtykke fra sikrede må ansees som sik- juridiske eller fysiske person, må det således som utgangs- redes handlinger (behandles under punkt 5.3.3.4 punkt skilles mellom rollen som «forsikringstaker» og rol- og punkt 5.3.3.5). Identifikasjon mellom parter i len som «sikrede» (men adgangen til identifikasjon mellom sikrede og forsiringstaker er underlagt særlige begrensninger forsikringsforholdet, mellom forsikringstaker og jf. under). Det ville være meningsløst å oppstille krav om sikrede eller mellom flere sikrede (medforsikring), hjemmel i forsikringsavtalen for å foreta identifikasjon angå- ende forsikringstakers opplysninger som skal gis forut for og er særlig regulert i FAL og behandles derfor for i forbindelse med inngåelsen av forsikringsavtalen. Identifi- seg, under punkt 5.3.3.6. kasjon i forbindelse med forsikringstakers opplysningsplikt reguleres etter sikker rett av alminnelige kontraktsrettslige og fullmaktsrettslige regler Jf. Brynildsen m.fl., s. 115. Ved brudd på forsikringstakerens opplysningsplikt vil forsømmelser fra 186 Jf. NOU 1987:24, s. 90: «Det trengs heller ikke regler om iden- fullmektiger bli ansett som om de var forsikringstakerens egne tifikasjon når sikrede har samtykket til den handling som øker forsømmelser i henhold til fullmaktsretten jf. Bull, s. 294 og risikoen eller gir opphav til et forsikringstilfelle. Samtykket Bull i Knoph, s. 415. innebærer at handlingen må ansees foretatt av sikrede selv.»

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 55 transport av museumsgjenstander Transport av museumsgjenstander i forbindelse med utlån til utstillinger i inn- og utland kan være risikofylt. Det er viktig at gjenstandene er godt sikret gjennom måten de pakkes på. Ulike forhold ved institusjonene må sjekkes på forhånd, ikke minst gjelder dette sikkerheten. Museumsgjenstander bør følges av en kurer som har overoppsyn med at de håndteres riktig under transport, opp- og nedpakking og utstilling. Uansett forarbeid vil det alltid være en mulig risiko for uhell eller tyveri. Av og til møter kurerene nye og uventede utfordringer når de praktiske situasjonene melder seg. Bildene viser transport av originale stavkirkeportaler til den store utstillingen «Viking og Hvitekrist» i Grand Palais i Paris i 1992. Her var det ikke mulig å få gjenstandene inn til utstillingslokalet i 2. etasje uten at de ble heist opp med kran og tatt inn gjennom et vindu.

Alle foto: Espen Hernes

56 forsikring av museumsvirksomhet en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 57 5.3.3.2 Ifs vilkår om identifikasjon med «ansatte som har det overordnede ansvar I Ifs vilkår for kombinert løsøreforsikring regule- for den del av virksomheten hvor forsømmelsen res identifikasjon i vilkårenes punkt D.5.1: er gjort», mens punkt 2 angir utvidet identifika- sjonsadgang i forhold til overtredelse av sikker- «Ansvarsbegrensninger som følge av handlinger og unn- hetsforskrifter. Identifikasjon i forbindelse med latelser fra personer som sikrede har delegert ansvar til, brudd på sikkerhetsforskrifter skal etter bestem- eller fra personer som ansvaret er videredelegert til (iden- melsen skje i forhold til 1) «personer som utfø- tifikasjonsregler) rer arbeid av ledende art», 2) andre som har en 1 Dersom sikredes rett til erstatning bortfaller som følge «særlig selvstendig stilling innen virksomheten» av sikredes handlinger eller unnlatelser, gjelder dette og 3) arbeidsledere («herunder formenn og lig- også ved tilsvarende handlinger eller unnlatelser gjort av nende»). Ytterligere utvidet identifikasjon gjelder ansatte som har det overordnete ansvar for den del av ved brudd på sikkerhetsforskriftene som gjelder virksomheten hvor forsømmelsen er gjort. tyveri og hærverk. I denne relasjon identifiseres 2 Den som ved handling eller unnlatelse forsømmer å over- sikrede med enhver som er betrodd nøkler eller holde eller påse at sikkerhetsforskriftene blir overholdt, har ansvar for låsing der tingen er, og dette omfat- kan helt eller delvis miste retten til erstatning. Retten ter også andre enn ansatte hos sikrede. Samlet gir bortfaller også om forsømmelsen er gjort av andre per- bestemmelsen etter sin ordlyd svært vid adgang soner som utfører arbeid av ledende art og av andre som for selskapet til å identifisere sikrede med andre. har en særlig selvstendig stilling innen virksomheten, Identifikasjon med avtalegrunnlag kan bare samt arbeidsledere, herunder formenn o.l.» gjøres i forhold til «nærmere angitte personer Ved forsømmelse av å overholde sikkerhetsforskriften eller persongrupper», jf. FAL § 4-11 tredje ledd, som gjelder tyveri og hærverk, kan rett til erstatning også og det kan reises spørsmål om Ifs identifikasjons- bortfalle ved forsømmelse gjort av enhver som er betrodd klausul er for vid i forhold til denne begrens- nøkler eller har ansvaret for låsing der tingen befinner ning.187 Hva som ligger i kravet til at gruppen skal seg. Dette gjelder også dersom den som den sikrede har være «nærmere angitt», er ikke kommentert i betrodd nøkler eller ansvar for låsing til, delegerer dette forarbeidene. Det finnes heller ingen praksis om videre til andre personer. dette.188 Hensikten med vilkåret er at identifika- For medforsikret tredjeperson får reglene om bortfall av sjonsadgangens omfang skal være på det rene. erstatningen ved forsømmelse av å overholde sikkerhets- Som eksempel vil begrepet «liknende personer» forskrift tilsvarende anvendelse. Dette gjelder dog ikke som benyttes i FAL § 4-11 (1) være et for vagt tredjepersoner medforsikret etter FAL paragraf 7-1, 2. ledd. avgrensningskriterium.189 Persongruppen det skal identifiseres med Bestemmelsen gjelder identifikasjon med per- etter Identifikasjonsbestemmelsens første avsnitt soner som har fått ansvar, som i utgangspunktet 187 Jf. FAL § 4-11 3. ledd. påligger sikrede, delegert til seg. Bestemmelsens 188 Jf. Brynildsen m. fl., s. 123. punkt 1 angir en generell adgang til identifikasjon 189 Jf. Brynildsen m. fl., s. 123.

58 forsikring av museumsvirksomhet punkt 1 er tilstrekkelig presist avgrenset til at den forsikringsgjenstand det er snakk om og arten ikke vil kunne settes til side som motstridende av den ansvarsbegrensning som selskapet har med FAL § 4-11 3. ledd. Det kan imidlertid oppstå fastsatt.190 Videre angir forarbeidene følgende ret- uklarhet om hvor små ansvarsområder som kan ningslinje for anvendelsen av avtaleloven § 36: ansees som egen «del av virksomheten». I denne vurdering vil det måtte være et sentralt moment «En ledetråd ved anvendelsen av revisjonsregelen bør om selskapet kunne og burde presisert nærmere være at selskapet som utgangspunkt bare bør kunne fore- hvilket ledelsesnivå bestemmelsen retter seg mot. skrive identifikasjon med personer som inntar en ledende Hvor mange trinn ned i organisasjonshierarkiet stilling i den del av sikredes virksomhet hvor skaden opp- klausulen kan omfatte, vil avhenge av virksomhe- sto. Skal sikrede identifiseres med personer lenger ned i tens størrelse, men generelt må det kunne hevdes hans organisasjon, må dette være meget klart presisert, at personen som et minimum må kunne betegnes f.eks. i en sikkerhetsforskrift, og man må ha for øyet at noe som «avdelingsleder». av hensikten med en skadeforsikring nettopp er å gi sik- Identifikasjonsbestemmelsens første avsnitt rede beskyttelse mot følgene av de feil og forsømmelser punkt 2, angående brudd på sikkerhetsforskrifter, som blir begått på lavere nivå i hans organisasjon.»191 kan imidlertid hevdes å være for vag i forhold til kravet til «nærmere angitt» i FAL § 4-11 3. Ifs identifikasjonsbestemmelse, D.5.1, er ikke for- ledd. Ordlyden og sammenhengen med punkt 1 mulert som en sikkerhetsforskrift, men som et gjør det klart at det etter vilkårsbestemmelsen alminnelig vilkår. Utgangspunktet må da være at skal kunne identifiseres også på lavere nivå enn det bare kan avtales identifikasjon med personer avdelingsledere. Det synes da klart at det vil være som «inntar en ledende stilling i den del av sikredes å gå for langt å generelt konstatere direkte mot- virksomhet hvor skaden oppsto» jf. forarbeidene. strid med FAL § 4-11 3. ledd. Kravet til nærmere Første alternativ under D.5.1 første avsnitt angivelse vil imidlertid kunne være et avgjørende punkt 2, 1) presentert ovenfor, om identifika- tolkningsmoment i favør av sikrede ved tvil i et sjon med «andre personer som utfører arbeid konkret tilfelle. av ledende art», synes da å være en tilstrekkelig Avtalte identifikasjonsklausuler er i teorien presis avgrensning i forhold til den rimelighets- også underlagt direkte rimelighetssensur etter sensur som skal foretas etter avtaleloven § 36. I lys avtaleloven § 36 og læren om bristende forut- av uttalelsen i forarbeidene må imidlertid bestem- setninger. Ved tolkningen og anvendelsen av melsen forstås slik at det kun kan identifiseres vilkårsbestemmelsen vil prinsippet i avtalelovens med personer som utfører arbeid av ledende art i § 36 også gjøre seg gjeldende som tolknings- den del av sikredes virksomhet hvor skaden opp- regel. Forarbeidene til FAL gir veiledning for stod. Forsømmelse slik mellomleder gjør innen anvendelsen av revisjonsregelen. Hvor langt det i avtale er adgang til å strekke identifikasjonen, 190 NOU 1987:24, s. 91. er avhengig av forholdene i bransjen, hva slags 191 Jf. NOU 1987:24, s. 91.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 59 en annen avdeling eller del av virksomheten enn lederne i virksomheten innenfor sine ansvarsom- han selv tilhører, skal således ikke sikrede bære råder. I forhold til brudd på sikkerhetsforskrifter risikoen for. generelt identifiseres sikrede også med ledere på Identifikasjon med «andre som har en sær- lavere nivå innenfor sine ansvarsområder, men lig selvstendig stilling innen virksomheten, samt denne del av bestemmelsen vil kunne tenkes å arbeidsledere, herunder formenn og lignende», måtte revideres eller tolkes innskrenkende på 2) og 3) presentert ovenfor, synes imidlertid å gå bakgrunn av avtaleloven § 36 i konkrete tilfeller. I lenger enn ledetråden i forarbeidene indikerer. forhold til plikt til låsing identifiseres sikrede med Om identifikasjonsklausulen her er videre enn det enhver som er betrodd nøkler eller har ansvar for som tillates etter avtaleloven § 36, må avgjøres for låsing der gjenstanden er. Samlet gir bestemmelsen hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av blant annet vid adgang for selskapet til å identifisere sikrede forholdende i bransjen, hva slags forsikringsgjen- med ansatte og i forhold til låsing også med andre. stand det er snakk om og arten av den ansvarsbegrensning som selskapet har fastsatt.192 Generelt 5.3.3.3 Aon Griegs vilkår om identifikasjon er det ikke grunn til å akseptere særlig utstrakt Identifikasjon reguleres ikke i Aon Griegs vilkår- identifikasjon innen museumsbransjen ettersom sett direkte, men i Ifs vilkår «Transportforsikring museene ikke er særlig profesjonelle og virksom- av varer» som gjelder som tilleggsvilkår til Aon heten ikke er spesielt risikofylt. Ved forsikring av Griegs vilkår.193 Identifikasjonsbestemmelsen194 museumssamlinger kan imidlertid den usedvan- i disse tilleggsvilkårene gjelder etter sin ordlyd lige arten av forsikringsgjenstanden og personens kun ved transport, og ordlyden lar seg vanskelig særlig selvstendige stilling tilsi at det, på bak- anvende der forsikringsgjenstanden er under opp- grunn av vilkårsbestemmelsen, bør kunne identi- hold/lagring/utstilling. Det vil bli svært kunstig å fiseres med en ansatt konservator som har ansvar anvende bestemmelsen angående sikredes plikter for restaurering av kunstverk. Det kan imidlertid etter Aon Griegs vilkår, jf. ordlyden. ikke gis noen generell løsning, og hvert tilfelle må Henvisningen til tilleggsvilkårene i Aon Griegs avgjøres for seg. vilkår 14 kan forstås slik at tilleggsvilkårene kun D.5.1 andre avsnitt gjelder kun omsorgsforplik- er ment å fungere presiserende og veilede ved telser angående låsing, og personkretsen er meget tolkningstvil. Det må da ha formodningen mot klart presisert. Bestemmelsen må derfor antas å seg at betydningsfulle og vilkår av selvstandig være innenfor lovens preseptoriske ramme. Til- betydning kun inntas i tilleggsvilkårene. svarende gjelder siste avsnitt om medforsikrede Det vil i tillegg være tvilsomt om partene som behandles nærmere under punkt 5.3.3.6. ved anvendelsen av Aon Griegs vilkår vil kunne Ifs identifikasjonsbestemmelse gir generell antas å ha ment at identifikasjonsbestemmelsen adgang til å identifisere sikrede med avdelings- 193 Jf. Aon Griegs vilkår punkt 14. 194 Ifs vilkår for «transportforsikring av varer» kap. 3 par. 10, jf. 192 Jf. NOU 1987:24, s. 91. Aon Griegs vilkår punkt 14.

60 forsikring av museumsvirksomhet i tilleggsvilkårene skal gjelde også i forhold til de 5.3.3.4 Hvem er sikrede i en stiftelse? Organteorien. plikter sikrede er pålagt i hovedvilkårene, og ikke Handlinger eller unnlatelser fra sikrede selv kan bare i forhold til pliktene etter tilleggsvilkårene. føre til reduksjon eller bortfall av erstatning uten Denne tvil er forsikringsselskapet nærmest til hjemmel i identifikasjonsklausul i forsikringsavta- å avklare ved å innta identifikasjonsklausulen i len og uten hinder av FAL § 4-11.196 Der sikrede er hovedvilkårene, jf. den avtalerettslige uklarhets- en organisasjon, som en museumsstiftelse, er det regelen.195 Kravet til hjemmel i forsikringsavtalen da et sentralt spørsmål hvilke personers handlin- ved identifikasjon mellom sikrede og andre, jf. ger som ansees som sikredes. Problemstillingen FAL § 4-11 3. ledd, taler også imot en utvidende er praktisk. Dersom en avdelingsleder ved den tolkning av identifikasjonsklausulen i tilleggsvil- sikrede stiftelsen fremkaller et forsikringstilfelle i kårene. sin avdeling ved grov uaktsomhet, kan det oppstå Etter dette kan det konkluderes med at det ved tvil om han er «sikrede» på bakgrunn av at han er anvendelse av Aon Griegs vilkår ikke kan gjøres avdelingens leder. gjeldende identifikasjon på bakgrunn av par. 10 I forhold til Ifs vilkår får denne problemstil- i Ifs vilkår for «Transportforsikring av varer», jf. lingen kun betydning dersom identifikasjon ikke Aon Griegs vilkår 14 i forhold til brudd på sikre- allerede følger av vilkårene. Derimot vil dette des plikter etter Aon Griegs vilkår. spørsmålet være avgjørende for Aon Griegs adgang til å identifisere.197 Problemstillingen er Identifikasjon vil i prinsippet kunne være aktuelt i forhold således av større praktisk betydning ved forsikring til de av sikredes plikter som er regulert i tilleggsvilkårene, gjennom Aon Grieg enn ved forsikring i If. og ikke også er regulert i hovedvilkårene. Slik identifika- Forarbeidene til FAL avklarer ikke spørsmålet sjon på avtalegrunnlag er mindre aktuelt i praksis og om hvem som er «sikrede», og lovgiver ønsket behandles ikke. ingen endring på dette punkt ved overgangen fra FAL 1930 til FAL 1989.198 Spørsmålet løses etter Ettersom det ikke kan gjøres gjeldende identifika- alminnelige selskapsrettslige og stiftelsesrettslige sjon på grunnlag av Aon Griegs vilkår, blir spørs- prinsipper, og grensen trekkes som utgangspunkt målet om hvem som er sikrede, og om andres av reglene om organers ansvar.199 Det må foretas handlinger kan ansees som sikredes på bakgrunn avgrensning både i personkrets og myndighet. av fullmakt/samtykke, særlig aktuelt ved forsikring med disse vilkårene.

195 Spørsmålet om identifikasjon på grunnlag av Ifs vilkår for «Transportforsikring av varer» har heller ikke vært vurdert 196 Jf. NOU 1987:24, s. 91. av Aon Grieg ifølge uttalelse på telefon 14. januar 2008 fra 197 Jf. behandlingen av vilkårene ovenfor under punkt 5.3.3.2 og Legal Adviser i Aon Grieg Knut Wikborg som sluttet seg til at punkt 5.3.3.3. anvendelse av identifikasjonsbestemmelsen ville bli «kunstig» i 198 Jf. NOU 1987:24, s. 90. forhold til kunst under opphold/lagring/utstilling. 199 Jf. NOU 1987:24, s. 102, Bull, s. 292 og Selmer, s. 211.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 61 En stiftelse er ikke en sammenslutning, men en selveiende museumsstiftelse vil kunne ansees som museets formuesmasse. Organiseringen av stiftelsen er i stor grad handling eller unnlatelse. Identifikasjon må være overlatt til stiftelsen selv, og opprettelsen av organer og betinget av at vedkommende har forsømt seg i deres kompetanseområder fastsettes i vedtektene. Det egenskap av (som medlem av) organ.208 Det ville kan derfor vanskelig stilles opp faste regler for hvilke for eksempel være å trekke identifikasjonsreglene organer stiftelsen identifiseres med.200 Det eneste obliga- for langt om de ansattes representant i styret også toriske organet for stiftelser er et styre. Styret er stiftel- identifiseres med sikrede ved utøvelsen av sine sens øverste organ, og forvaltningen av stiftelsen hører alminnelige oppgaver som ansatt. under styret.201 Styrets ansvarsområde favner således over all virksomhet innenfor stiftelsen. Stiftelsen identifi- 5.3.3.5 Sikredes delegasjon av ansvar. Samtykke og seres etter sikker rett med styret. Stiftelsen identifiseres fullmaktssynspunktet også med et enkelt styremedlem, slik at forsømmelse fra Identifikasjonsregler regulerer i hvilken utstrek- én er tilstrekkelig for å anse forsømmelsen for stiftel- ning andres feil og forsømmelser kan påberopes sen.202 Stiftelser har normalt en daglig leder og er i noen mot sikrede. Spørsmålet om identifikasjon må tilfeller forpliktet til å ha det.203 Daglig leder står for den i prinsippet holdes atskilt fra spørsmålet om daglige ledelse av stiftelses virksomhet.204 Stiftelser som hvem sikrede er, idet sikrede må bære ansvaret har en daglig leder, identifiseres med denne innenfor den for egne feil og forsømmelser uavhengig av iden- daglige ledelse.205 Stiftelser kan også ha andre organer enn tifikasjonsregler. Hvem sikrede er, er behandlet i styre og daglig leder,206 og stiftelsen identifiseres da med punktet foran, og identifikasjonsreglene i Ifs og disse organer innenfor sine ansvarsområder. Aon Griegs vilkår er behandlet under punktene 5.3.3.2 og 5.3.3.3. Her er temaet en mellomform, En stiftelse vil etter sikker rett identifiseres med nemlig identifikasjon utenfor virkeområdet til FAL sitt styre og sin daglige leder uten avtalegrunnlag, § 4-11.209 Tilsvarende som for problemstillingen mens alminnelig ansatte ikke automatisk ansees under foregående punkt får denne problemstil- som sikrede.207 lingen kun betydning dersom identifikasjon ikke Men ikke enhver handling eller unnlatelse allerede følger av vilkårene sammenholdt med FAL fra et styremedlem eller daglig leder ved en § 4-11. Problemstillingen er således av større praktisk betydning ved forsikring gjennom Aon Grieg, 200 Jf. Falkanger, s. 462-463. 201 Jf. stiftelsesloven § 30. 202 Jf. Falkanger, s. 454-455. 208 Jf. Arntzen, Andreas. Identifikasjon ved fremkallelse av for- 203 Jf. stiftelsesloven § 34. sikringstilfellet. Nordisk forsikrings tidsskrift 1975 s. 1-140 204 Jf. stiftelsesloven § 35. (NFT 1/1975) (heretter Arntzen II), s. 25 om selskapsforhold. 205 Om hva «daglig ledelse» omfatter; se Andenæs, Mads Henry. 209 Om dette terminologisk ansees for identifikasjon eller tilhøren- Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. 2. utgave. Oslo, 2007 de spørsmålet om hvem som er sikrede, er et spørsmål om valg (heretter Andenæs), s. 382-384. av terminologi uten materiellrettslig betydning. Det sentrale er 206 Jf. stiftelsesloven § 36. at sikrede bærer risikoen for andres handlinger på bakgrunn av 207 Jf. Bull, s. 292 og Selmer, s. 211. Selmer viser blant annet til samtykke/delegasjon, uten at det kreves avtalehjemmel fordi avgjørelsen i Rt-1973-737. disse tilfellene ikke er omfattet av virkeområdet til FAL § 4-11.

62 forsikring av museumsvirksomhet da det ikke kan identifiseres på bakgrunn av for- Dette er et spørsmål om valg av tilnærmingsmåte uten sikringsavtalen, jf. ovenfor, enn ved forsikring i If materiellrettlig betydning. Jeg velger å anse dette for et som har vide identifikasjonsklausuler i sine vilkår. fullmaktssynspunkt og ikke egentlig fullmakt. Ettersom Om temaet terminologisk skal betegnes som fullmaktsrettens skille mellom rett og legitimasjon ikke identifikasjon eller tilhørende spørsmålet om får betydning, anser jeg det ikke hensiktsmessig å benytte hvem som er sikrede, er et spørsmål om valg av fullmaktsreglenes terminologi. terminologi uten materiellrettslig betydning. Det sentrale er at sikrede i noen tilfeller bærer FAL § 4-11 krever avtalehjemmel for at selska- risikoen for andres handlinger på bakgrunn av pet skal kunne gjøre gjeldende identifikasjon, og samtykke/delegasjon, uten at det kreves avtale- skapte endring i rettstilstanden sammenlignet hjemmel fordi disse tilfellene ikke er omfattet av med før FAL av 1989. Den oppfordring til avta- virkeområdet til FAL § 4-11. leregulering av identifikasjonsspørsmål som nå Eldre forsikringsrettslig teori synes å legge til følger av FAL 4-11, kan tale for at det ikke lenger grunn et fullmaktssynspunkt slik at sikrede er er rom for identifikasjon på bakgrunn av det full- ansvarlig for fullmektigers handlinger ved delega- maktssynspunktet som følger av eldre teori. sjon av ansvar.210 Det kan være snakk om delega- Det er imidlertid klart at samtykke i noen tilfel- sjon internt i den sikrede organisasjon eller delega- ler også etter innføringen av FAL 1989 kan føre sjon til eksterne. Delegasjon av ansvar forutsetter til at sikrede blir ansvarlig for andres handlinger ikke nødvendigvis rett eller legitimasjon til å repre- uten at det kreves identifikasjonshjemmel i avta- sentere sikrede utad, men kan være en helt intern len. Denne identifikasjonsadgangen følger blant ansvarsfordeling. Det er således ikke snakk om annet av forarbeidene til FAL: egentlig fullmakt, men et «fullmaktssynspunkt». «Endelig må det understrekes at det ikke trengs regler om Alternativt kan man anse intern ansvarsfordeling som identifikasjon når sikrede har samtykket i den handling fullmakt på et internt nivå, altså at det ikke nødvendigvis som øker risikoen eller gir opphav til et forsikringstilfelle. er snakk om fullmakt fra sikrede for å representere sik- Samtykket innebærer at handlingen må ansees foretatt av rede utad, men også kan være fullmakt fra ledelsen til å sikrede selv», jf. forarbeidene til FAL (NOU 1987:24 s. 90). representere ledelsen internt i den sikrede organisasjon.211 Spørsmålet er ikke nærmere behandlet i forar-

210 Jf. Grundt med tilslutning fra Selmer. Se Selmer, s. 214-217. beidene, og det er dermed vanskelig å avgjøre Etter eldre teori er det imidlertid ikke gjort et skarpt skille hvor presist et samtykke må være for at det skal gi mellom identifiseringen av sikrede og den egentlige identifi- grunnlag for identifikasjon uten hjemmel i forsik- kasjon. Dette viser seg ved eldre teoris anvendelse av et fullmaktssynspunkt som behandles under og det kan derfor stilles ringsavtalen. Hensynet bak uttalelsen i forarbeid- spørsmål om dette fullmaktssynspunktet skal ansees videreført ene synes å måtte være at sikrede ikke skal kunne ved overgangen til FAL 1989. 211 Fullmaktsterminologien benyttes for eksempel i Motiver til «gjemme seg» bak en fullmektig, i tråd med det Norsk Sjøforsikringsplan (NSPL) s. 119-120. gamle fullmaktssynspunktet. Eldre teori er således

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 63 fortsatt relevant, men den gamle lære må vurderes Uten mulighet for identifikasjon på bakgrunn i forhold til den endring som har skjedd i lovverket. av samtykke/fullmaktssynspunktet kan det tenkes En praktisk situasjon for de konsoliderte muse- at styret eller daglig leder delegerer sine opp- ene er der sikrede overlater forvaltningen av for- gaver til en ansatt for å øke muligheten for å ha sikringsgjenstanden til en annen. Sikrede måtte forsikringskrav i behold ved eventuelle brudd regne med å bli debitert for de forsømmelser som på plikter etter forsikringsavtalen. Dette kan for forvalteren gjorde seg skyldig i ifølge eldre teori.212 eksempel tenkes gjort ved å utnevne en ansatt For at en overlatelse av forvaltningen skulle med- som «forsikringsansvarlig» med ansvar for over- føre identifikasjon etter FAL 1930, måtte den ha holdelse av sikredes plikter etter forsikringsavta- et visst omfang og en viss varighet. En vanlig lån- len og kontakt med forsikringsselskapet. I en slik taker er ikke en forvalter. En annen sak er at sik- situasjon vil det være urimelig om sikrede uansett rede ved utlån av forsikringsgjenstanden har en vil ha sitt forsikringskrav i behold så lenge stiftel- særlig oppfordring til å instruere låntakeren om sesorganene ikke kan kritiseres for ansettelsen/ de særlige begrensinger som forsikringsforholdet delegasjonen.216 Det ville i så fall gjøre det lønn- legger på bruken av gjenstanden, slik at han lett somt med slik delegasjon av ledelsesansvar, og det vil rammes av reaksjoner hvis han har sviktet i vil vanskelig kunne avdekkes om ledende organer denne henseende.213 At en kortvarig overlatelse av gir den ansvarlige ansatte skjulte instrukser om bruken ikke ga grunnlag for identifikasjon etter pliktforsømmelser. Dette taler for å identifisere FAL 1930, ble fastslått av Høyesterett i en dom fra sikrede med ansatte som tildeles ledelsesansvar 1974.214 Kortvarig utlån kan desto mindre føre til uavhengig av avtalehjemmel. identifikasjon uten avtalehjemmel etter FAL 1989. En konsekvent regel om identifikasjon med for- Forsikringsskadenemnda har lagt til grunn at det kan iden- valter er det antagelig ikke grunnlag for å opprett- tifiseres mellom sikrede og sikredes fullmektig i forbin- holde under FAL 1989 idet FAL § 4-11 gir partene delse ved svik, jf. FSN 1845, 1937 og forutsetningsvis i 2501. oppfordring til å avtaleregulere spørsmålet. På bakgrunn av uttalelsene fra forsikringsskadenemnda Hovedhensynet bak fullmaktssynspunktet synes kan det legges til grunn at sikrede kan ansees ansvarlig for å være at sikrede er nærmere til å bære risikoen for fullmektigens handlinger i relasjon til plikten etter FAL § intern fordeling av ledelsesoppgaver enn forsikrings- 8-1 også utenfor fullmektigens rett ved selvstendige full- selskapet. Sikrede må stå fritt når det gjelder orga- makter. Men identifikasjonen begrenses i alle tilfeller av niseringen av sin virksomhet, men må da også ta fullmektigens legitimasjon, jf. alminnelige fullmaktsregler. konsekvensene av den ledelsesmodell som velges.215

212 Jf. Selmer, s. 212-213. Litteratur fra før FAL 1989 har begren- NSPL, s. 120. set relevans for spørsmålet. 216 Denne problemstilling er behandlet av Hans Kenneth Viga i 213 Jf. Selmer, s. 212-213. forhold til brudd på FAL § 8-1 jf. Viga, Hans Kenneth. Identi- 214 Jf. Rt-1974-140, se Selmer, s. 212-213. fikasjon i skadeforsikring. Norsk forsikringsjuridisk forenings 215 Dette hensynet kommer blant annet til uttrykk i Motiver til publikasjoner nr. 78. Oslo, 2001 (heretter Viga), s. 14.

64 forsikring av museumsvirksomhet Uten anvendelse av fullmaktssynspunktet vil de unnlatelser skal ansees som sikredes på bakgrunn større organisasjoner normalt oppnå bedre forsik- av dette fullmaktssynspunktet. ringsdekning enn de små ettersom de styrende I tillegg til at delegasjonen må gjelde ledelses- organer i små organisasjoner normalt vil påta seg oppgaver, er det en betingelse for identifikasjon oppgaver tilhørende et lavere ledelsesnivå, mens at feilen sikrede skal holdes ansvarlig for, gjøres det er større behov for delegasjon av ledelsesan- i forbindelse med utøvelsen av den delegerte svar i de større organisasjonene. Det synes lite ledelsesmyndighet. Dette betyr at man må sondre konsistent med slik forskjell i dekning ved bruk av mellom feil og forsømmelser utført under utøvel- de samme forsikringsvilkårene. sen av den aktuelle myndighet og feil og forsøm- Det følger av § 4-11(2)a forutsetningsvis at melser under utføring av andre oppgaver. Ved ikke ethvert generelt samtykke fra sikrede er forsikring av skip må for eksempel sikrede finne tilstrekkelig for at en annens handling eller unn- seg i identifikasjon med høyere funksjonær som latelse blir ansett for sikredes. Fullmakt etter har ansvaret for å organisere tilsynet med et skip i alminnelige fullmaktsregler kan heller ikke alltid opplag, og herunder gjør en feil. Derimot skal det ansees som tilstrekkelig samtykke til at sikrede ikke identifiseres dersom den samme funksjonæ- holdes ansvarlig for fullmektigens handlinger ren gjør en enkeltstående feil under den person- uavhengig av identifikasjonshjemmel i avtalen.217 lige utøvelsen av tilsynet.218 FAL § 4-11 er i denne sammenheng lex specialis Som konklusjon kan det fastslås at en muse- og begrenser rekkevidden av den alminnelige umsstiftelse som utgangspunkt identifiseres med fullmaktsretten. Reglene om stillingsfullmakt de ledende organer innenfor sitt ansvarsområde. og toleransefullmakt kan i motsatt fall hevdes å I den grad styret eller daglig leder, på bakgrunn av ville ha uthult det vern sikrede er tiltenkt gjen- virksomhetens størrelse eller basert på hensikts- nom § 4-11. Fullmakt til å handle på selskapets messighet eller annet, velger å delegere ansvar vegne, for eksempel vakten i inngangsdøren sin som faller inn under de oppgaver de ledende stillingsfullmakt, er klart utenfor ledelsens nor- organer normalt har i en normal sammenslut- male oppgaver og vil ikke ansees som sikredes ning/stiftelse, er stiftelsen selv nærmest til å bære handlinger i relasjon til forsikringsselskapet. Slik risikoen for utøvelsen av disse ledelsesoppgavene. identifikasjon krever således avtalehjemmel, jf. Ansatt/fullmektig/forvalter ansees da som sikrede § 4-11 (3). Grovt og upresist kan det på denne innenfor rammen av den lederrollen/ledelses- bakgrunn konkluderes med at delegasjonen må myndighet personen er tildelt. Vaskelige grense- gjelde ledelsesoppgaver for at handlinger eller tilfeller kan tenkes for mellomledere, og resultatet må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering 217 Synspunktet er også fremhevet i Motiver til NSPL § 3-36 som i den enkelte sak, kontraktstypens egenart tatt i ble utformet med sikte på å videreføre gjeldende rett. I tillegg til fullmakt oppstilles som betingelse at fullmakten gjelder «funksjoner av vesentlig betydning for forsikringsdekningen». 218 Jf. ND 1973.428 NH Hamar Kapp-fergen og slik denne er for- Se Motiver til NSPL, s. 120. stått i Motiver til NSPL, s. 122.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 65 betrakting. FAL § 4-11 3. ledd gir selskapet opp- begrensninger i adgangen til identifikasjon fordring til å regulere spørsmålet i vilkårene, noe mellom en sikret og forsikringstakeren eller en som vil være et moment i vurderingen som taler medforsikret som følger av FAL, kan sees som et imot utstrakt bruk av dette fullmaktssynspunktet. uttrykk for vektlegging av dette tilknytningsforholdet.220 5.3.3.6 Identifikasjon mellom sikrede og Ved forsikring i tilknytning til næringsvirk- forsikringstaker/medforsikrede somhet er det som utgangspunkt ikke adgang Ved forsikring av museumssamlinger vil typisk en til å foreta identifikasjon mellom sikrede og for- eierenhet være «sikrede» etter avtalen og en drift- sikringstakeren/medforsikrede på bakgrunn av senhet «forsikringstaker», eventuelt også «med- identifikasjonsklausuler i avtalen.221 Ved automa- forsikret». Spørsmålet om identifikasjon mellom tisk medforsikring av forsikringstaker ved forsik- sikrede og forsikringstaker eller medforsikret, er ring av fast eiendom, jf. § 7-1 (2), er forbudet mot derfor et særlig praktisk spørsmål for de konsoli- slik identifikasjon ufravikelig, jf. 7-3 (1). Ved avtalt derte museene. medforsikring er forbudet mot identifikasjon mellom sikrede og forsikringstaker/medforsikrede Medforsikringsinstituttet er presentert foran under punkt fravikelig.222 Dersom det uttrykkelig er avtalt at 5.1. Medforsikring vil si at flere er sikret under forsikrin- identifikasjon skal kunne skje mellom sikrede og gen. Slik medforsikring kan følge av FAL, automatisk med- annen medforsikret eller forsikringstaker, vil slik forsikring, eller forsikringsavtalen, avtalt medforsikring identifikasjon kunne skje. Men dette må da avta- (da gjerne fastsatt i forsikringsbeviset). Ved forsikring av les uttrykkelig, og det vil ikke være tilstrekkelig fast eiendom er forsikringstakeren automatisk medforsi- at forsikringstaker eller medforsikret omfattes av kret. Avtalt medforsikring av driftsenheten i konsoliderte en uspesifisert identifikasjonsklausul som ikke museer ved forsikring av løsøre museumssamlinger er en nevner disse spesielt. I et slikt tilfelle gjelder FALs særlig relevant form for medforsikring for museene.219 deklaratoriske løsning om at slik identifikasjon ikke skal skje. Det er naturlig at det tilknytningsforholdet forsi- Aon Griegs vilkår regulerer ikke identifikasjon kringsselskapet har til forsikringstakeren og hver mellom sikrede og forsikringstaker/medforsikrede av de sikrede gjennom forsikringsavtalen, kan ha spesielt, og slik identifikasjon kan da ikke foretas. betydning for spørsmålet om hvem som er nær- Ifs vilkår fastslår identifikasjon mellom medforsik- mest til å bære risikoen for forsikringstakerens rede ved overtredelse av sikkerhetsforskrifter.223 eller den ene sikredes/medforsikredes handling/ unnlatelse i forholdet mellom forsikringsselska- 220 Jf. FAL § 4-11, jf. § 7-3, jf. § 7-5. pet og en annen sikret/medforsikret. De særlige 221 Jf. FAL § 4-11 (3), jf. § 7-3 (1), jf. § 7-5. 222 Jf. FAL § 7-5. 219 Se punkt 5.1 foran om medforsikringsinstituttet, og relevansen 223 Identifikasjonsbestemmelsen i Ifs vilkår er gjengitt under for museene. Om organiseringen i de konsoliderte enhetene, punkt 5.3.3.2 foran. Siste avsnitt av vilkårsbestemmelsen se foran under punkt 1.3.2. omhandler identifikasjon mellom parter i forsiringsavtalen.

66 forsikring av museumsvirksomhet Det gjøres i Ifs vilkår unntak fra identifikasjonen for auto- 5.3.3.7 Oppsummerende vurdering av de utvalgte vilkår matisk medforsikrede etter FAL § 7-1 2. ledd og vilkårs- Avtalehjemmel for identifikasjon mellom sikrede bestemmelsen er således innenfor FALs preseptoriske og andre finnes i Ifs vilkår, men ikke i Aon Griegs regulering i § 7-3 ved næringsforsikring. vilkår, jf. foran.224 Denne forskjellen gjør at sikredes dekningsmuligheter er bedre etter Aon Griegs Identifikasjon mellom forsikringstakeren og en sikret/ vilkår enn Ifs vilkår, alt annet likt. Ifs identifika- medforsikret er ikke uttrykkelig regulert i vilkårene til sjonsklausul påfører sikrede en ikke ubetydelig If. Det kan da hevdes at utgangspunktet etter FAL om at egenrisiko. Dette representerer isolert sett en identifikasjon ikke skal skje, må gjelde. Både vilkårene og betydelig forskjell mellom de to selskapers vilkår- FAL kap. 7 synes imidlertid å forutsette at forsikringstake- sett. Forskjellen, isolert sett, burde således kunne ren også er sikret/medforsikret. Men det er nok ikke alltid begrunne lavere forsikringspremie ved forsikring tilfelle ved de konsoliderte museene. Det må kunne ansees hos If enn hos Aon Grieg. rimelig klart at FAL kap. 7 også gjelder hvor forsikringsta- I forhold til det museumsspesifikke deknings- ker og sikrede er to forskjellige personer. Det synes etter behov ansees Aon Griegs regulering av identifi- min mening da også mest nærliggende å tolke vilkårsbes- kasjonsspørsmål som mest hensiktsmessig. Disse temmelsen i Ifs vilkår slik at identifikasjon skal skje også vilkårene gir lavest egenrisiko, og identifikasjons- dersom sikrede har delegert ansvar til forsikringstakeren klausuler antas ikke å ha betydning som incentiv (og forsikringstakeren ikke også er sikret). Spørsmålet kan til kontroll/reduksjon av risiko ved museene. Det imidlertid hevdes å være tvilsomt, og uklarhetsregelen vil kan imidlertid være grunn til å akseptere identifi- da trekke i motsatt retning. kasjonsklausuler dersom det gir vesentlig premiereduksjon. Det kan være grunn til å presisere at identifikasjon på bakgrunn av samtykke/fullmaktssynspunktet 5.4 Verdsettelse og erstatningsutmåling er utenfor FALs regulering, jf. foran, og identi- Problemstillingen er her hvordan erstatningsut- fikasjon på denne bakgrunn kan derfor uansett målingen i forsikringsvilkårene bør reguleres slik foretas. Hensynet om at sikrede ikke skal kunne at museenes typiske økonomiske behov som følge «gjemme seg» bak en fullmektig, gjør seg tilsva- av et forsikringstilfelle blir dekket, og hvordan rende gjeldende selv om fullmektigen er part i dette er gjort i utvalgte vilkår. eller er dekket av forsikringskontrakten. Der for- Utgangspunktet for erstatningsutmålingen sikringstaker/medforsikrede (driftsenheten) er er at sikrede skal ha «full erstatning for sitt øko- gitt det varige forvalteransvaret for eierenhetens nomiske tap», jf. FAL § 6-1. For de fleste typer forsikrede museumssamling, vil eierenheten, som museumsobjekter finnes ikke et så velfungerende sikrede, kunne identifiseres med driftsenheten i omsetningsmarked at verdien enkelt kan fastslås den grad ledelsesoppgaver tilhørende eierenhetens presist. Omsetning av enkelte typer museums- ledende organer ansees delegert til driftsenheten. 224 Se punkt 5.3.3.2 og 5.3.3.3.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 67 objekter er til og med ulovlig.225 Erstatningsutmå- settes til den forsikrede interesses fulle økono- ling etter regelen i § 6-1 er derfor ikke lett å gjen- miske verdi umiddelbart før forsikringstilfellet.230 nomføre for museumsgjenstander. Ved avtalt forsikringssum blir utbetalingen da lik Erstatningsutmåling til det objektivt sett øko- forsikringsverdien, fratrukket restverdien etter nomiske tapet er heller ikke hensiktsmessig i skadetilfellet, men maksimalt forsikringssummen. forhold til museenes dekningsbehov, jf. foran.226 Denne måte å beregne selskapets ansvar på er den Museenes økonomiske behov som følge av et for- normale, men andre måter å fastsette forsikrings- sikringstilfelle kan typisk være kostnader til kon- sum og forsikringsverdi på kan avtales. FAL § 6-1 servering/restaurering, innkjøp av substitutt og/ er i sin helhet fravikelig, jf. ordlyden. eller rekonstruksjon.227 If og Aon Grieg har valgt ulike metoder for erstatningsutmålingen. Disse 5.4.1.1 Overforsikring vilkårenes regulering av erstatningsutmålingen Overforsikring foreligger hvis forsikringssummen vil bli presentert og vurdert under punktet her, er høyere enn forsikringsverdien. Ved overforsik- før det gis anbefaling om regulering i forhold til ring betales altså premie for et høyere beløp enn museenes typiske behov ved tingsskadeforsikring den maksimale erstatning kan bli. Overforsikring av museumssamlinger. bør derfor unngås.

5.4.1 Forsikringssum og forsikringsverdi 5.4.1.2 Underforsikring, førsterisikodekning og Det fravikelige utgangspunktet for erstatnings- fullverdiforsikring utmålingen etter FAL er full erstatning for det Det fravikelige utgangspunkt etter FAL § 6-1 ved økonomiske tapet, jf. § 6-1.228 Ved inngåelse av en delskader er at det økonomiske tapet dekkes fullt forsikringsavtale avtales imidlertid normalt en ut inntil forsikringssummen. Dette gjelder også forsikringssum som det beregnes forsikringspre- der det er avtalt forsikringssum og forsikringsver- mie av, og som utgjør maksimal grense for erstat- dien overstiger denne. Full dekning for delskader ningen per forsikringstilfelle. i slike tilfeller omtales gjerne som forsikring på Forsikringsverdien er verdien av den forsikrede første risiko. interesse i forbindelse med et skadeoppgjør.229 Underforsikring foreligger der forsikrings- Utgangspunktet er at forsikringsverdien skal verdien overstiger forsikringssummen, og det er avtalt forholdsmessig/proratarisk forsikringsut- 225 Se Nordheim, Lars G. Rettslige skranker for museenes avhending av museumsgjenstander. Norsk museumsutvikling, betaling. Erstatningsberegningen blir da redusert skriftserie 3, 1997 (heretter Nordheim), s. 47-75. slik at forholdet mellom forsikringssummen og 226 Se punkt 4.2.1.7. forsikringsverdien er lik forholdet mellom for- 227 Jf. punkt 4.2.1.7 foran. 228 FAL gjør enkelte unntak fra dette prinsippet slik at erstat- sikringsutbetalingen og det totale økonomiske ningsutbetalingen undertiden overstiger forsikringssummen. Se for eksempel FAL § 8-4(6) og om redningsomkostninger i forarbeidene jf. Bull, s. 507. 230 Dette er det naturlige utgangspunkt ettersom sikrede skal ha full 229 Jf. Bull, s. 504. erstatning for sitt økonomiske tap, jf. § 6-1, jf. også Bull, s. 504.

68 forsikring av museumsvirksomhet tapet innenfor tapsfeltet. Ved totalskade utbeta- misvisende opplysninger om forhold av betydning les da forsikringssummen. Førsterisikodekning for verdsettelsen, jf. FAL § 6-2. Misforhold mel- begrenser problemet med underforsikring til kun lom den erstatning som skal utgå ifølge avtalen og å gjelde større skader (tap som overstiger forsik- sikredes økonomiske tap, vil således ikke i seg selv ringssummen). kunne sette avtalen til side.232 Underforsikring kan skyldes uvitenhet om den Taksert forsikringsverdi kan altså føre til erstat- reelle verdien, verdiendringer i forsikringsperio- ning som er høyere enn det økonomiske tapet. I den eller et bevisst valg fra forsikringstaker. For- tillegg bærer selskapet langt på vei risikoen for at holdsmessig erstatningsberegning er ofte avtalt i taksten er korrekt ettersom selskapet vanskelig forsikringsvilkårene, men i mangel av slik avtale- kan sette den takserte verdi til side i forbindelse regulering fører FAL § 6-1 til førsterisikodekning. med erstatningsoppgjøret.233 Avtale om fullverdiberegning av forsikringssummen forhindrer underforsikring helt. Fullverdi 5.4.2 Erstatningsutmåling etter de utvalgte vilkår forsikringssum vil si at selskapet står inne for at fra If og Aon Grieg og forholdet til museenes forsikringssummen til enhver tid er høy nok til å dekningsbehov dekke forsikringsgjenstandens forsikringsverdi.231 5.4.2.1 If Etter Ifs vilkår skal erstatningen prinsipalt bereg- 5.4.1.3 Taksert forsikringsverdi. FAL § 6-2 nes til reparasjons- eller gjenanskaffelseskostna- Ved taksert forsikringsverdi avtales forsikrings- den, subsidiært reduksjonen i omsetningsverdi verdien i forbindelse med kontraktsinngåelsen, for det tilfelle at reparasjon eller gjenanskaffelse jf. FAL § 6-2 forutsetningsvis. Dermed forsvinner ikke skjer.234 Forsikringssummen fastsettes i forsik- en rekke usikkerhetsmomenter i forbindelse med ringsbeviset, og erstatningen reduseres forholds- forsikringsoppgjøret. Sikrede unngår diskusjon messig ved underforsikring.235 Forsikringsverdien med selskapet etter at forsikringstilfellet er inn- er gjenanskaffelsesprisen rett før skaden.236 truffet når det gjelder om vedkommende gjen- Betingelsen for beregning til reparasjonskost- stand faktisk hadde en bestemt verdi eller ikke. nad er at en reparasjon vil sette tingen i «samme Det er imidlertid viktig å understreke at det – eller i det vesentlige samme – stand» som før forhold at det på forhånd er innhentet takst på skaden skjedde.237 Reparasjon tilsvarer da slikt forsikringsgjenstanden, ikke nødvendigvis inne- 232 Nærmere om dette, se Bull, s. 519-524 og Rt. 1997, s. 542 bærer at forsikringsverdien er «taksert» i forsik- (fiskeoppdrettsforsikring). ringsrettslig forstand. Taksert forsikringsverdi 233 Jf. FAL § 6-2. foreligger kun der det er utrykkelig avtalt. 234 Jf. Ifs vilkår C.1.1 og C.1.2. FALs fravikelige regel i § 6-1(2) er således fraveket. Selskapet kan bare fravike en avtalt taksert for- 235 Jf. Ifs vilkår D.3.1. Om underforsikring, se 5.4.1.2. sikringsverdi dersom forsikringstakeren har gitt 236 Jf. Ifs vilkår D.3.1 sett i sammenheng med C.1.1 tiltross for at betegnelsen «forsikringsverdi» ikke benyttes. Om forsikringsverdi generelt, se 5.4.1 foran. 231 Bull, s. 510 237 Jf. Ifs vilkår C.1.1.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 69 arbeid som museumsfaglig betegnes som restau- nader i motsetning til reduksjon i omsetnings- rering/konservering. Kostnader til restaurering/ verdi. Transaksjonskostnadene ved kjøp av kunst konservering dekkes inntil gjenanskaffelsesprisen, eller kulturhistoriske gjenstander vil kunne være forutsatt at det ikke foreligger underforsikring.238 betydelige. Reparasjonsinteressen i henhold til punkt 4.2.1.7 Om et slikt substituttkjøp er «gjenanskaffelse», foran er dermed rimelig godt dekket ved dette må avgjøres konkret, og det kan ikke gis noen utmålingsalternativ. En skade vil imidlertid anta- generell konklusjon i forhold til museumsgjen- gelig også føre til verditap slik at den restaurerte stander. Kjøp av kunstgjenstander vil etter en museumsgjenstands verdi er lavere enn gjenstan- alminnelig språklig forståelse vanskelig kunne dens verdi før skaden. Verditap blir ikke dekket «gjenanskaffes», mens det klart er tenkelig for hvis reparasjon foretas.239 Dette tapet er imidler- enkelte kulturhistoriske objekter. tid en del av omsetningsinteressen og normalt ikke et tap museene vil ha behov for å få kompen- Som eksempel på gjenanskaffelse kan tenkes totaltap av sert, jf. foran.240 Reguleringen i forhold til repara- en gammel familiebibel der en tilsvarende bibel kan skaf- sjonsinteressen ansees dermed som god. fes antikvarisk for kr 2.000. Gjenanskaffelsesprisen vil da Alternativt til reparasjon beregnes erstat- legges til grunn for erstatningsutbetalingen. Dette inklu- ningsutbetalingen på grunnlag av kostnaden til derer transaksjonskostnader, men ekskluderer eventuell «gjenanskaffelse» av gjenstand av «samme – eller affeksjonsverdi som følge av at bibelen har tilhørt familien vesentlig samme – stand» som umiddelbart før i generasjoner. Til tross for at kjøp av en annen bibel ikke skaden inntraff.241 I Ifs vilkår blir da tolkningen av vil være et fullgodt erstatningsobjekt for sikrede, vil slikt «gjenanskaffelse» et sentralt spørsmål i forhold til kjøp altså være å anse som «gjenanskaffelse». 244 museumsgjenstander. Foretas ikke gjenanskaffelse eller reparasjon, Eventuell begrensning til redusert omsetnings- erstattes kun reduksjon i omsetningsverdi.242 Ved verdi fordi gjenanskaffelse ikke foretas, jf. Ifs totaltap og innkjøp av substitutt oppstår da spørs- vilkår C.1.2 avviker fra FALs deklaratoriske løs- målet om dette er å anse som «gjenanskaffelse».243 ning, jf. § 6-1(2). Dette taler for at vilkåret ved Dette vil være avgjørende for om transaksjons- tvil tolkes til ugunst for forsikringsselskapet og kostnadene inngår i erstatningsberegningen etter- i harmoni med bakgrunnsretten. Uklarhetsre- som gjenanskaffelse inkluderer transaksjonskost- gelen taler også for at gjenanskaffelse her ikke tolkes til ugunst for sikrede ved tvil.245 Kjøp av 238 Jf. Ifs vilkår C.1.1 jf. D.3.1. substitutt må således i utstrakt grad aksepteres av 239 Jf. Ifs vilkår C.1.1 jf. C.1.2. 240 Se 4.2.1.7. 241 Jf. Ifs vilkår C.1.1. 244 Eksempelet er hentet fra Arntzen, Andreas. Forsikringsrett. 242 Jf. Ifs vilkår punkt C.1.2. Vilkårene fraviker dermed fra FALs Tingskade-, brann- og kombinertforsikring. Oslo, 1993 (heretter fravikelige regel på dette punkt jf. FAL§6-1(2). Arntzen), s. 230. Se s. 230-232 om gjenanskaffelse. 243 Se punkt 4.2.1.7 foran under «Innkjøp av substitutt» om hva 245 Om uklarhetsregelen, se Woxholth, Geir. Avtalerett. 6. utgave. jeg mener med slikt kjøp. Oslo, 2006 (heretter Woxholth), s. 433-434.

70 forsikring av museumsvirksomhet selskapet som «gjenanskaffelse» i relasjon til Ifs erstatningsutbetalingen bli lavere enn markeds- vilkår C.1.2. Generelt medfører reguleringen en verdien på skadetidspunktet, og ved verdireduk- vanskelig grensedragning. Ifs regulering av erstat- sjon i forsikringsperioden vil erstatningsutbe- ningsutmålingen ansees derfor ikke hensiktsmes- talingen overstige markedsverdien på skade- sig i forhold til museenes substituttinteresse. tidspunktet. Dette fordi beregningen knyttes til Ifs erstatningsutmåling tar ikke sikte på å dekke tidspunktet for kontraktsinngåelsen. Beregningen kostnader ved rekonstruksjon og er således ikke dekker kun verditap og inkluderer ikke transak- egnet for dekning av rekonstruksjonsinteressen.246 sjonskostnader for kjøp av substitutt. Erstatnings- beregningen vil sjelden bli sammenfallende med 5.4.2.2 Aon Grieg kostnaden i forbindelse med kjøp av tilsvarende Forsikringsverdien etter Aon Griegs vilkår er objekt. Vilkårene kan således hevdes å være lite gjenstandens markedsverdi ved forsikringens egnet som dekning av substituttinteressen. begynnelse.247 Forsikringssummen fastsettes i Aon Griegs erstatningsutmåling tar ikke sikte forsikringsbeviset, og det gjøres forholdsmessig på å dekke reparasjonskostnader eller kostnader beregning ved underforsikring.248 Denne model- til rekonstruksjon spesielt og er således ikke egnet len har klare likhetstrekk med bruk av taksert for dekning av reparasjonsinteressen eller rekon- forsikringsverdi. I praksis vil det innhentes verdi- struksjonsinteressen.249 vurdering ved forsikringens begynnelse. Denne taksten utgjør imidlertid ikke en taksert forsik- I forhold til dekningsbehovet skissert foran (se punkt 4) er ringsverdi, men er kun en veiledende vurdering. det lite hensiktsmessig at forsikringsverdien er objektets Reguleringen gir dermed ikke forsikringstaker/ omsetningsverdi ved forsikringsperiodens begynnelse. sikrede den samme forutsigbarhet med hensyn til Denne reguleringen har imidlertid antagelig praktiske for- erstatningsutmålingen som man oppnår ved tak- deler sammenlignet med Ifs løsning. Den veiledende taksten sert forsikringsverdi. Det skal ved et skadetilfelle som i praksis innhentes ved forsikring gjennom Aon Grieg, i prinsippet vurderes hva verdien var ved forsik- må kunne antas å redusere sannsynligheten for uenighet om ringens begynnelse. Selskapet har dermed en sik- verdsettelsen i forbindelse med forsikringsoppgjøret. kerhetsventil ved, i forbindelse med erstatnings- utmålingen, å kunne hevde at vurderingen ved 5.4.3 Anbefalt regulering av forsikringsverdi og avtaleinngåelsen ikke var korrekt. Sammenlignet forsikringssum – taksert forsikringsverdi med taksert forsikringsverdi unngår Aon Grieg Overforsikring innebærer at forsikringspre- ulempen med å måtte bære risikoen for verdivur- mien beregnes av høyere beløp enn den mak- deringen ettersom taksten kun er veiledende. simale forsikringsutbetalingen kan bli og bør Ved verdistigning i forsikringsperioden vil derfor unngås. Høye forsikringssummer har vært fremholdt som et problem ved lån av kunst 246 Om rekonstruksjonsinteresse, se 4.2.1.7 foran. 247 Jf. Aon Griegs vilkår 4. 248 Jf. Aon Griegs vilkår 4. 249 Om reparasjons- og rekonstruksjonsinteresse, se 4.2.1.7 foran.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 71 internasjonalt fordi det gjerne er utlåner som set- med overforsikring ved at forsikringssummen ter krav til forsikringssum og innlåner som betaler settes lik summen av de takserte forsikringsverdi- premien. Utlåner ønsker naturlig nok å sikre sine verdier. verdier og anslår derfor gjerne en forsikringssum Som ulempe ved takserte verdier kan det frem- noe over den reelle verdien for å være på den sikre heves at forsikringsverdien ikke følger markeds- siden. Dette fører til at innlåner betaler unødven- utviklingen og dermed kan hende ikke reflekterer dig høy forsikringspremie, noe bare forsikringsgjenstandens markedsverdi på skadetidspunktet. selskapene tjener på.250 For museer er dette mindre betenkelig enn for Fullverdi forsikringssum er imidlertid ikke en andre, ettersom museer ikke har omsetningsinte- hensiktsmessig måte å løse dette på ettersom resse.251 Museenes substituttinteresse er imidler- verdsettelsen av museumsobjekter er vanskelig tid avhengig av markedsprisen. og ofte må gjøres skjønnsmessig. En avtalt for- Museenes økonomiske interesser tilknyttet sikringssum vil kunne gi en viss veiledning for samlingsobjektene er i tillegg knyttet til subjektive verdsettelsen (av forsikringsverdien) i forbindelse betraktninger som vanskelig lar seg dekke gjen- med et erstatningsoppgjør, og dette holdepunktet nom en objektiv verdivurdering av samlingene, jf. har man ikke ved fullverdiforsikring. foran.252 Takserte forsikringsverdier kan tilpasses Velges åpen forsikringsverdi, bør delskader det konkrete museets antatte økonomiske behov beregnes etter prinsippet om dekning på første som følge av et forsikringstilfelle. risiko, i tråd med FAL § 6-1, idet problemene med Den ulempe som gjerne først og fremst frem- fastsettelsen av forsikringsverdien da ikke kom- holdes i juridisk teori i forbindelse med takserte mer på spissen ved småskader. forsikringsverdier, er muligheten for spekulasjon I praksis benyttes ofte taksert forsikringsverdi og forsikringssvindel ettersom erstatningen kan ved forsikring av antikviteter og verdigjenstander overstige det økonomiske tapet.253 Dette vil igjen som er vanskelig å verdsette. Her vil vurderingen kunne føre til høye forsikringspremier. Museer derfor ta utgangspunkt i taksert forsikringsverdi må kunne regnes som pålitelige avtaleparter med som mulig hensiktsmessig regulering av erstat- liten fare for forsikringssvindel og spekulasjon i ningsutmålingen ved forsikring av museumssam- mulige forsikringstilfeller. Museer har per defini- linger. sjon til formål å bevare museumsgjenstandene Museumsobjekter er vanskelige å verdivurdere, og er ikke-kommersielle. I tillegg er det lite trolig og taksert forsikringsverdi vil skape forutsigbar- at administrasjonen ved et museum er villig til å het med hensyn til en eventuell forsikringsutbe- begå forsikringssvindel for å berike museet. Faren taling. Ved taksert forsikringsverdi unngås tvil og for spekulasjon og forsik-ringssvindel må derfor uenighet omkring verdsettelse i forbindelse med kunne hevdes å være liten ved et museum og et erstatningsoppgjør. I tillegg unngås problemet 251 Jf. 4.2.1.7 foran. 252 Se 4.2.1.7. 250 Jf. Study no. 2003-4879. 253 Bull, s. 520-522.

72 forsikring av museumsvirksomhet mindre enn ved de typiske private kunstsamlinger konkret om museet har behov for å få kompensert med et kommersielt formål. slik verdireduksjon, som kan hevdes å primært Taksert forsikringsverdi synes etter dette å knytte seg til omsetningsinteressen, som museer være en godt egnet reguleringsform ved forsik- typisk ikke har, jf. foran.256 Dersom flere objekter ring av museumssamlinger. Det gir forutsigbarhet takseres under ett, bør beregningen ved tap av og mulighet for å inkludere subjektive elementer enkeltobjekter skje etter prinsippet om dekning ved verdsettelsen av interessen. Slik regulering på første risiko for å forebygge uenighet om ver- reduserer også muligheten for tvist med selskapet disettelse, som jo er noe av hensikten med taksert i forbindelse med erstatningsutbetaling. forsikringsverdi. Takserte forsikringsverdier kan gjennomføres På bakgrunn av det overstående anbefales ved at deler av samlingen takseres under ett, eller generelt taksert forsikringsverdi tilknyttet hvert objektene kan enkeltvis gis takserte verdier. Ved enkelt samlingsobjekt. Taksten settes slik at den én taksert forsikringsverdi for hele samlingen dekker museets antatte subjektive økonomiske uthules hensikten med reguleringsmetoden, og behov som følge av et eventuelt forsikringstilfelle. taksten vil ha samme funksjon som en forsikrings- For de objekter hvor det er substituttinteresse, sum. Normalt fastsettes taksert forsikringsverdi anbefales taksert forsikringsverdi som settes til for hvert enkelt objekt, mens forsikringssummen 120 % av omsetningsverdien.257 For de objekter gjelder hele samlingen. Praktisk kan det være hvor det er rekonstruksjonsinteresse, settes tak- utenkelig å taksere hvert enkelt objekt, særlig ved sten til antatt kostnad ved rekonstruksjon. Det kulturhistoriske museer og kunstindustrimuseer, bør videre fastsettes at reparasjonskostnader fordi museene har svært mange objekter av enkelt- inntil den takserte verdi dekkes ved delskader. vis lav verdi.254 Alle takster bør inflasjonsjusteres og revurderes Ved objekter med et nært tilknytningsforhold jevnlig. kan det være hensiktsmessig med samlet taksert forsikringsverdi. Ved tap av en gjenstand tilhø- 5.5 Spesielle museumsklausuler rende en serie, kan det tenkes at hele serien faller På enkelte punkter vil det kunne være hensikts- i verdi, altså også de resterende objekter, ettersom messig å gjøre særlige tilpasninger i innarbeidete serien ikke lenger er komplett. Ved samlet takse- vilkår for å møte museers særlige behov. I det føl- ring av serien vil det være mulig å få dekket denne gende vil jeg trekke frem to mulige slike spesial- verdireduksjonen.255 Det må imidlertid vurderes reguleringer eller tilleggsklausuler som kan være aktuelle.

254 Som eksempel kan nevnes at Kunstindustrimuseet har svært mange objekter av der mange av dem enkeltvis er av lav verdi. 256 Se punkt 4.2.1.7. Dette museet har derfor valgt en samlet taksert forsikrings- 257 Påslaget på 20 % skal dekke forundersøkelser og transaksjons- verdi. kostnader. Slik beregning er valgt ved den danske museums- 255 Dette spørsmål er gjerne regulert i vilkårene der slik samlet forsikringsordningen jf. Topdanmarks Vilkår 1 for Museer takst benyttes. punkt 18 A. Denne ordningen presenteres under punkt 6.5.2.2.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 73 5.5.1 Eiendomsrett til tingen ved totalskade Hva som skal regnes som «urasjonell» byg- Eiendomsretten til et totalskadet objekt er av geskikk, kan by på tokningstvil. Rasjonell byg- interesse for museet idet det kan ha verdi for geskikk kan hevdes å være den til enhver tid museet som forskningsobjekt. I tillegg vil det påbudte, lovlige byggemåte.262 Den antikvariske kunne ha interesse for publikum som museums- byggemåten er således rasjonell dersom den er objekt selv om det ikke lenger har noen omset- påbudt. Slik antikvarisk byggemåte kan på den ningsverdi. Uansett vil det være i tråd med annen side hevdes å være urasjonell etter dagens museenes formål om å bevare og ta vare på også byggeskikk. For å unngå de problemer denne skadde objekter. bestemmelsen kan skape ved forsikring av kultur- Både etter If og Aon Griegs vilkår har selska- historiske bygninger, bør forholdet avklares med pet rett til å overta eiendomsretten til objektet selskapet ved avtaleinngåelsen. Alternativ regule- ved totalskade.258 Dette bør museene be om å få ring kan være bruk av taksert forsikringsverdi. endret slik at sikrede ikke må gi fra seg eiendoms- Dersom slik fullverdiforsikring anvendes i ste- retten ved totalskade. Dette vil selskapene kunne det for taksert forsikringsverdi, som anbefalt over, være villig til å gå med på.259 bør denne klausul endres. Ved kulturhistoriske bygninger er det gjerne den gamle byggeskik- 5.5.2 Utidsmessig byggeskikk ved kulturhistoriske ken som er det mest interessante ved bygget som bygninger museumsobjekt. Rekonstruksjon av bygningen Ifs «bygnings/huseierforsikring» fastslår at ved etter moderne byggeskikk vil således ikke være fullverdiforsikring av bygning er forsikringssum- noen god erstatning. men gjenoppføringsprisen.260 Men det gjøres føl- gende unntak: «Merkostnader ved byggemåte og 5.6 Konklusjon utstyr som er urasjonelle etter dagens byggeskikk, På bakgrunn av det overstående mener jeg det tas ikke med».261 Dersom et museum anvender kan konkluderes med at Aon Griegs begren- dette vilkårsettet ved forsikring av kulturhisto- sede vilkår og Ifs kombinerte løsøreforsikring riske bygninger, reiser det seg spørsmål om hva er uegnet for tingsskadeforsikring av et typisk som er «urasjonelt etter dagens byggeskikk». Det museums samlinger ettersom disse vilkårene vil nok ikke være tilfredsstillende for et museum kun gir dekning mot enkelte oppregnede farer. å gjenreise en kulturhistorisk bygning med andre Aon Griegs «all risk»-vilkår er dermed det av de metoder enn den originale byggemåte. utvalgte vilkårsett som er best tilpasset museenes typiske dekningsbehov. Men heller ikke dette vilkårsett ivaretar museenes behov tilstrekkelig 258 Ifs vilkår punkt D.4.5 og Aon Griegs vilkår punkt 11. 259 Jf. uttalelse fra Legal Adviser Knut Wikborg i Aon Grieg. Slik på alle områder. Reguleringen av verdsettelse/ regulering forekommer også i praksis og omtales undertiden som «museumsklausulen». 260 Jf. Ifs vilkår for bygnings/huseierforsikring punkt D.3.1. 262 Jf. Bødtker, Arne. Forsikring av verneverdige og fredete 261 Jf. Ifs vilkår for bygnings/ huseierforsikring punkt D.3.1. bygninger. I Fortidsvern 2/1993 (heretter Bødtker).

74 forsikring av museumsvirksomhet erstatningsutmålingen og eiendomsretten til forsikringsgjenstanden ved totalskade er, slik jeg vurderer det, de områder hvor reguleringen pas- ser dårligst i forhold til det typiske museums dekningsbehov. Jeg mener å ha vist at det for museers tingsskadeforsikring av samlinger kan utformes vilkår som i større grad ivaretar de museumsspesifikke behov enn bransjens gjeldende vilkår.263

263 Andre standard forsikringsvilkår ivaretar ikke de museumsspesifikke forhold bedre enn de utvalgte vilkårene til If og Aon Grieg for tingsskadeforsikring av museumssamlinger ifølge Legal Adviser Knut Wikborg hos Aon Grieg og Underwriter Morten Lein hos If.

kultur 31

Les mer om kulturnyheter, bt.no/bergenpuls: BERGENS TIDENDE TORSDAG 28. JUNI 2007 film, musikk, litteratur, spill, tv, scene og utstilling BERGENS TIDENDE TORSDAG 28. JUNI 2007 utro tjener på ub i bergen 30 10.000 år gammal Nyhetsleder Jan H. Landro tlf. 55 21 46 97 - epost: [email protected] kultur vakttelefon: 55 21 46 70 sjøveg i bokform Den indre leia frå Bergen til Denne saken rystet ansatte ved Universitetsbiblioteket i Bergen Mongstad har vore ein livs- over hele Europa viktig sjøveg for strilelandet, meiner forfattar Anders Debuterer i Bjarne Fossen. HARALD ESPELAND RUNE BERENTSEN (foto) Veum-film Tusenvis av brev spredt [email protected] i juni 2007. Mange andre fikk nok også en påminnelse om at det 17 år gamle Linn Taulo Den tidlegare historieprofesso- fra Bergen filmdebuterer ■ ren ved UiB har jobba i nær fire i «Falne engler», den UB-ansatt kobles år med boka «Leia langs nor- andre kinofilmen om skekysten – den indre farleia Varg Veum. fra Bergen til Mongstad». nå til milliontyveriet Saman med biletredaktør Jo ERLEND LANGELAND HAUGEN Gjerstad kan han fortelja om [email protected] Svært mye peker i retning av at en tidligere ansatt ein kystveg som har vore i foregår tyverier fra arkivsamlinger ved norske museer, bibliotek – Leia har vore ved Universitetsbiblioteket (UB) i Bergen har stjålet verksemd i over 10.000 år. VIKTIG KYSTVEG: I sommer starter innspil- – Heilt sidan den siste istida sjølve pulsåra i Nordhordland. Sjå lingen av den andre kino- tusenvis av brev og frimerker fra Mowinckel-arki- har leia vore ei vanleg rute for berre på korleis dampskipskaiene filmen om privatetterfor- vene, og solgt dem for store beløp. Brevene er båtar flest. Der dei store fart- dukka opp og blei samlingspunkt skeren Varg Veum. «Falne øya gjekk den ytre farleia, blei i bygdene i si tid, seier forfattar An- ders Bjarne Fossen. engler» kommer på kino i spredt over hele Europa. den indre nytta av robåtar og mars neste år, og byr på en seglbåtar – og etter kvart av for ro- og seglbåtar og tida for bergensk debutant. 17 år Mowinckel-brevene dampskip, fortel Fossen. dampskip er forbi innanfor og arkiv. Det finnes flere slike saker i historien som har vakt stor gamle Linn Taulo er helt FINN BJØRN TØNDER I boka skildrar han korleis handelsverksemda. I tillegg til fersk i filmverdenen, og VEGAR VALDE (foto) leia har fungert som ein viktig å bli nytta av hurtigbåten, er skal fylle rollen som Ruth. [email protected] veg mellom anna for handels- ho viktig for lyst- og ferietra- – Vi har prøvefilmet hen- menn som skulle transportera fikk. ne til de andre filmene, og I går fant førstebibliotekar og fag- varer til og frå byen, men også nå passet hun i en rolle. lig leder for spesialsamlingene som veg for alt frå bankverk- Folkeopplysning Hun spiller den som starter ved Universitetsbiblioteket i Ber- semd til kyrkjevitjing. Boka har blitt til på oppdrag hele historien, sier casting- gen, Rune Kyrkjebø, noe som frå det interregionale somprosjek- har Den indre farleia, oppmerksomhet. Flere er utført av høyt betrodde personer. Det ansvarlig Kjersti Paulsen. kobler den tidligere ansatte ved Framleis viktig tet Taulo har noe skuespille- Universitetsbiblioteket (UB) til Med 345 illustrasjonar og bile- som mål å fremja kunnskapen rerfaring fra skolen, men tyverier av sjeldne brev og fri- te på 232 sider er boka rikt om samferdsla på kysten. er fersk på lerretet. merker. Overfor BT vil ikke Kyr- illustrert, og omtalar heile his- Fossen meiner boka har ei – Det er utrolig morsomt kjebø gå i detaljer. toria frå korleis det var under folkeopplysande oppgåve, og for oss å finne nye ansikter – Ting tyder på at det beslag- istida før farleia blei danna, ser for seg at ho kan bli nytta i som fungerer på lerretet, lagte materialet fra auksjonshu- fram til lystbruk i dag. skulen. og ikke minst sette dem set Kjell Germeten AS i Oslo kan – Det var ikkje før på slutten – Tradisjonelt er strilelandet sammen med de proffe. knyttes til Johan Ludwig Mowinc- av 1800-talet at bergensarar i blitt neglisjert av bergensarar. spesielle ved denne saken var at det var en tidligere ansatt ved UB Det gir en helt egen dyna- kel-samlingene ved UB. Det har det heile tatt oppdaga at det Sjølv om det har betra seg dei mikk. jeg meldt fra til politiet om. Mer fanst noko nord for byen. Fram siste åra, er like fullt landet kan jeg ikke si i dag, sier Kyrkje- til då var strilelandet uinteres- noko ukjent for folk i Bergen. Flere fra DNS bø. sant, og denne leia er ein med- Det er noko spesielt med lan- Ragnhild Gudbrandsen, Disse brevene som ble verkande faktor til at det blei det, og bergensarar har godt av som jobber på Den Natio- Trolig stjålet i årevis TIL AUSKJON: kjent, seier forfattaren. å sjå kva som skjer utanfor forsøkt omsatt i Oslo, stammer fra nale Scene, har en sentral Det synes imidlertid helt klart at FOTO: KJELL GERMETEN AS Han meiner leia er viktig byen, seier han med eit smil. UB-samlingen. rolle i filmen. Hun spiller ledelsen ved UB er av den oppfat- også i dag, trass i at både tida som hadde tatt med seg brevene hjem. Hans arvinger hadde funnet Anita, konen til politiman- ning at den nå døde tidligere nen Simon. ansatte ved Bergen Museum og at de kan være viktige for forsk- DNS-kollega Anna Bache- UB i svært mange år har stjålet og ning. – Det er ren vandalisme det Stubøprisen til Hallgeir Pedersen Wiig, kjent blant annet fra omsatt sjeldne brev og frimerker jeg har sett i arkivene til UB de Gitaristen Hallgeir Pedersen (34) fra Øks- nylig Amanda-nominerte fra samlingene – objekter som siste dagene. Så langt har jeg bare fjord i Finnmark ble onsdag kveld tildelt den «Sønner», spiller Renate. tidligere statsminister Johan Lud- bladd i noen årganger av brev fra tiende Stubøprisen under Festspillene i Pia Tjelta, sist sett i «Mars wig Mowinckel donerte det 1860-tallet. På et par tusen brev Nord-Norge. I begrunnelsen heter det blant & Venus», er også ny på set- offentlige i 1937. konstaterte jeg at en betydelig annet at prisvinneren «står midt oppe i en dem og lagt dem ut for salg – uten å tet. Hun spiller Rebecca, en De siste dagene har UB samar- del var blitt frarøvet frimerker. lysende karriere med tre kritikerroste CD-er, avdekkes tyverier fra statlige arkiver, sier nestformannen i Bergens Filatelist-klub, Hans Blom. Han har bistått UB i Bergen en utstrakt konsert- og turnévirksomhet til gammel flamme av Veum beidet med nestformannen i Ber- Sjeldne brev uten frimerker har CappelenCappe satser på lesesvake festivaler og klubber i inn- og utlande Europaog med som blir drept under bisar- gens Filatelist-klub, forskeren vært på auksjonsmarkedet i åre- ed lesevansker får EBU-nettet til hel – Saken er tragisk. Men filatelistmiljøet er likevel glad for at det nå Ungdom og voksne medm lesevansker fåren- kringkasting over EBU-nettet til hele Europa re omstendigheter. Hans Blom. Han har gjort det vis. innmark som base.» GLAD FOR AVSLØRING: Forbrukerrådetrbrukerrådet krever valgfrihetnnementsvalg av mer å velge mellom når Cappelen prespresen-nt – konsekvent med FFinnmark som base.».000 Som i de tre ferdige inn- klart overfor UB-ledelsen at i kartleggingen av hva en tidligere ansatt trolig har stjålet fra sin arbeidsplass. at reglene om abo e skal r av stipend på 15 nen som døde i fjor, og som hadde brukerrådet vil r at TV-seerne ikk terer et utvalg bøker myntet på BlantBla aiv. Stubø-prisen beståbestår av stipend på 15.000 spilte filmene – en for kino tusenvis av brev og frimerker fra Mer omfattende enn antatt Forbrukerrådet vil at reglene om abonnementsvalg av sin arbeidsplass ved UB også lenge kanaler skal oppheves. 36 Rådet meneskapene setter sammen, bøkene som tilbys, er Erlend Loes «Naiv.«N t, kroner og diplom av BERGENSkunstner TIDENDE Karl Erik ONSDAG Harr. 13. JUNI 2007 BERGENS TIDENDE ONSDAG 13. JUNI 2007 kultur 37 og to for TV – blir det gjen- Mowinckel-samlingen har vært Det er naturlig å tenke at de også ❚fakta TV-kanaler skal oppheves. Rådet mener at TV-seerne-kanaler ikke skal de «Ikke gi opp håpe etter han ble pensjonist. værere tvunget til å kjøpe pakkene selskapenesel setter sammen, Super», Gro Dahles «Ikke gi opp håpet,in syn med Trond Espen Seim omsatt på det europeiske marke- stammer fra UB, sier Blom til BT. UB-saken muligheten til å plukke ut hvilke TV skriver og i alle fall ha muligheten til å plukke gir ut rabatt. hvilke TV-kanalerRådet Nyhetsleder de Werner»Jan H. Landro og «Still deg i kø» av KristinKrist vite at de var stjålet. som Varg Veum, Bjørn Flo- det i svært mange år. Forsiktige Bergens Tidende avdekket ■ ntet om NTB bt.no/bergenpuls: Les mer om kulturnyheter, I 1937 donerte Johan – Ikke storsamler selvv ønsker, med en prisstruktur ogsom kirkedeparteme gir rabatt. Rådet skrivertlf. 55 21 46Roskifte. 97 - epost: [email protected] berg som politiførstebet- antydninger fra Blom anslår ver- 13. juni at auksjonshuset Kjell Ludwig Mowinckel brev kultur NTBvakttelefon: 55 21 46 70 – Lite tyder på at vedkommende dettette i sitt høringssvar til Kultur- og kirkedepartementet om film, musikk, litteratur, spill, tv, scene og utstilling jent Hamre og Endre Hel- dien på det omsatte til flere mil- Germeten AS i Oslo hadde for salg som tilhørte hans familie og var en lidenskapelig samler. De abonnementsvalgonnementsvalg i kringkastingsloven- og forskriften. lestveit som politibetjent lioner kroner, målt etter dagens rundt 100 brev fra Mowinckel- forretningsvirksomhet til funn jeg har gjort, tyder på at Isachsen. Bak kamera står markedsverdi. arkivene i Bergen, og at oppdrags- Bergen Museum. Det er tyveriene er gjort i vinnings hen- «Buddy»-regissør Morten giver var arvingene til en tidligere mange tusen brev fra 1840- tallet og oppover. Brevene sikt, sier Blom og viser til at det Tyldum. Store verdier ansatt ved UB. Saken ble politian- ble overført til UB i 1961. ikke er noen hemmelighet at ? – Hvordan kan du anslå verdien meldt, men det ble raskt avklart at ■ Mowinckel-brev er blitt solgt via – Dialekt underordnet til det som er omsatt til flere mil- UB ikke hadde registre som viste 13. juni avdekket BT at T KJØKKEN arvinger til en tidligere auksjonshus i svært mange år. NYTT KJØKKEN?KJØKKEN Ny strid rundt – Dette med dialekter vil lioner kroner? hvert enkelt brev fra samlingen. Følgelig var det nes- ansatt ved Bergen Museum – Det er nærliggende å tro at en sikkert bli kommentert, – Jeg har vært svært forsiktig i ,, ten umulig for politi- og UB forsøkte å selge 100 som hadde tilgang til brevene evering etter ferien! men det viktigste er at vi mine antakelser. Mowinckel-brev via Kjell i juli. et å kunne bevise at med jevne mellomrom slapp få ut Bestill nå for leveringl etter ferien! operafusjonen har funnet de riktige skue- Men på auksjoner i De funn jeg Germeten AS i Oslo. Kulturskatter stjålet fra universitetet i Bergen brevene stammet fra på markedet. På den måten ble spillerne, og da er det fjor omsatte Kjell vstad arbeidsplassen til ■ Saken etterforskes av prisene holdt oppe, og ingen fant riser ved innlevering av tegning Unik Anders O. GrevstadGre Siste ord er ikke sagt når handlingene fører til at underordnet hvilken dia- Germeten AS en har gjort, tyder SpesialpSpesialpriser ved innlevering av tegning i vstadjuli. den tidligere UB- Hordaland politidistrikt. det påfallende. Det forundrer meg Flere hundre brev til- ❚ fakta det gjelder operafusjonen minst tre operaer i året lekt de har vokst opp med, rekke Mowinckel- Unik Anders O. GrevstadGre Åsane på at tyveriene ansatte. Vedkom- likevel at ingen av auksjonsfirma- Johan L.M. Mowinckel et. i Bergen. Et enstemmig produseres her i byen, og sier Paulsen. brev med priser fra hørende statsminister V. To gaten 11–18 Frydenbøgården 2. et. Historien er et eksempel på en av de mende jobbet i svært ene har slått alarm. De har jo ■ at «Harmonien», Den Nati- «Falne engler» er basert ni tusen til 25.000 er gjort i Levde i Bergen fra 1870 til Tlf.: 55 30 69 00 Tlf.: 55 39 39 70 styre i Vest Norges Opera mange år både ved i praksis gjort samlere til helere, Johan Ludwig 1943. Overtok sin fars –16.30 9 (15) onale Scene og Festspil- på Gunnar Staalesens bok kroner for de dyres- R I GANG stiller nå krav for å fusjo- Bergen Museum og sier Hans Blom. skipsreder- og Åpningstider: 8.308.30–16.30 Åpningstider: 10–110–19 (15) lene i Bergen undertegner fra 1989 med samme navn. te. Et minimum av vinnings hensikt MowinckelSALGETSSAALGET er stjålet EER fra I GANG nere. UB, og hadde hele Daglig leder Erik Olafsen hos kjøpmannsvirksomhet, tors: 8.30–19. lør: 9.30–14 en samarbeidsavtale som Staalesen fikk flere priser hundre brev i den ! men var mest kjent som HANS BLOM, FORSKER OG NESTFOR- tiden tilgang til de Kjell Germeten AS bekrefter at de Universitetsbiblioteket FINN BJØRN TØNDER gjør det forutsigbart å for boken, som av mange prisklassen er HHOHOSOS UNIKUNIK! politiker. MANN I BERGENS FILATELIST-KLUB omfattende brev- ofte har omsatt Mowinckel-brev, kunne produsere operaer, regnes som den beste omsatt. I tillegg i Bergen. Andre kultur- ■ [email protected] men sier at det aldri har skjedd på Var statsminister for blant annet med bistand i Veum-serien. kommer tusenvis samlingene. oppdrag for den tidligere skatter er trolig også Venstre tre ganger (1924- Allerede i februar i år fra Bergen Filharmoniske – Det blir spennende å se av andre Europa rundt. Det blir Beslagene av brevene som ble 26, 1928-1931 og 1933- Orkester. farene som truer samlinger i museer UB-ansatte. bekreftet styreleder Odd- forsøkt solgt i Oslo, kan nå likevel 1935). hva filmskaperne har fått fort flere millioner, det, sier borte. mund Søilen i Vest Norges kobles til UB-arkivene. Og da går ■ ut av den, sier Staalesen Blom. Donerte familiens og Opera (VNO) overfor BT at Styrelederen ikke enig i en pressemelding. Han sier at brevene også har mistanken bare en vei: Mot man- FINN BJØRN TØNDER forretningsvirksomhetens SONJA B. WIMPELMANN også Vest Norges Opera Styreleder Oddmund Søi- betydelig posthistorisk verdi, og KNUT EGIL WANG (foto) korrespondanse til det len i VNO har lenge vært offentlige i 1937. kom til å gå inn i Den Nye [email protected] Opera. På siste styremøte i for fusjon med DNO. Men ■ Finansierte opprettelsen VNO, 6. juni, vedtok imid- nå har han altså vært med Ansatte ved Universitetsbibliote- av Universitetsbiblioteket på et enstemmig vedtak i Bergen, som også skulle lertid styret enstemmig ket (UB) i Bergen fikk regelrett dette: om å stille betingelser for og andre kulturinstitusjoner – utro sjokk da Bergens Tidende i går ta vare på den donerte korrespondansen. «Før fusjonsavtalen å fusjonere. Det trass i at konfronterte dem med at en rek- undertegnes er det to for- han selv har fått styreverv ke brev tilhørende statsminister utsetninger som må være i nyetableringen. Johan Ludwig Mowinckel, hans oppfylt: Det må foreligge – Er fusjonen nå i fare, familie og forretningsvirksom- samarbeidsavtale mellom Oddmund Søilen? het, er lagt ut på auksjon i regi av de statlige institusjonene – Jeg har ikke sett det auksjonshuset Kjell Germeten AS som samarbeider i Den protokollutkastet BT tyde- i Oslo. Faktum er nemlig at hele Nye Opera (DNO). Og det ligvis har kopi av. Men jeg tjenere. Etter brann og vann er dette korrespondansen til Mowinckel- må foreligge en angitt kan forsikre at fusjonen familien, rederivirksomheten og egenproduksjonsandel for ikke er i fare. Vi er i en øvrig kjøpmannsvirksomhet i DNO. Styret mener denne gjennomføringsfase av Bergen, ble donert Bergen – Dette er kulturvandalisme av må ligge på minst 50 pro- fusjonen. Museum i 1937, og overført til verste slag, konstaterer Kyrkjebø. sent». – Mener du å si at dere Universitetsbiblioteket i 1961. ikke har vedtatt de beting- Utro tjener? Videre vedtok styret et Hvordan kunne da brev fra sam- forhandlingsutvalg bestå- elsene BT gjengir fra styre- Faximile fra Bergens Tidende lingen plutselig være til salgs, Det er mye som tyder på at det er ende av styreleder Odd- møtet? den tredje største faren museenes med privatpersoner i Bergen som en tidligere ansatt ved UB som mund Søilen, styremed- – Vi har vedtatt at vi selgere? har tatt Mowinckel-brevene med lem Jan Sverre Stray og ønsker å ha en avtale med seg hjem. Mannen, som nå er alle aktørene. Det gjør Er stjålet operasjef Anne Randine død, jobbet 60 år ved UB, og fort- Øverby. alle. Og vi har ambisjoner I går ettermiddag kunne biblio- satte etter at han ble pensjonist. om å få en høy egenpro- tekdirektør Kari Garnes bekrefte Han var i en årrekke avdelings- Stiller klare krav duksjonsandel. Ønskemå- at flere hundre brev er borte fra sjef. I klartekst betyr protokol- let er 50 prosent. 13. juni 2007. kasser i magasinet til UB i Haa- Det er arvingene hans som har lutkastet fra styremøtet, – Ja, omtrent slik det samlinger utsettes for. kon Sheteligs gate i Bergen. lagt Mowinckel-samlingen ut på som BT har fått tilgang til, står i protokollutkastet – En rekke brev er også ødelagt auksjon. at Vest Norges Opera kre- etter styremøtet? ved at frimerker er klippet bort – Jeg kan ikke oppgi navn på ver at spesielt «Harmoni- – Jeg er ikke enig i de og har etterlatt hull i det skriftli- oppdragsgiver. Vi har omtrent 30 en» forplikter seg til å del- formuleringene adminis- ge, sier Garnes. brev til salgs. Det er forretnings- ta på flere egenproduserte trasjonen har benyttet. – Det er ingen tvil om at dette brev fra 1840-70-årene. De er operaoppsetninger i Ber- Dette blir nok endret på er en kulturhistorisk tragedie. først og fremst interessante for gen og at minst tre skapes neste styremøte, når pro- Først i dag kan vi få klarhet i hvor samlere fordi de er sendt fra fjer- lokalt hvert år. Hvis ikke tokollen skal vedtas, sier omfattende tyveriene har vært. ne land. Det mest kostbare er vil ikke VNO være med på Søilen. I dag vil trolig også ledelsen prisantydet til 10.000 kroner, sier fusjonen, stikk i strid med Etter det BT forstår ved Universitetet anmelde saken daglig leder Erik Olafsen ved Kjell ønsket fra Kulturdeparte- mener andre styremed- til politiet. Totalt var samlingen Germeten AS. Han forteller at sel- mentet om samarbeid lemmer at uten gjennom- av Mowinckel-brev på flere ger er seriøs og at Mowinckel- mellom hele operamiljøet slag for betingelsene blir tusen, trolig verdsatt til millioner brev har vært solgt ved jevne i Bergen. det ingen fusjon mellom av kroner. mellomrom siden 1960-tallet. I forhandlingene skal nå VNO og DNO. Og mye kan – Vi har ikke oversikt over hvor tyde at Oddmund Søilen Fant dem gjemt bort operasjef Anne Randine mange Mowinckel-brev som er Øverby være med. Hun ikke får flertall. Uansett er borte. Vi kan heller ikke uteluk- Sønnen til den avdøde UB-ansatte sier til BT at hun absolutt det igjen strid om opera i ke at også andre kulturskatter bekrefter at det er han og hans vil vise forhandlingsvilje, Bergen. har forsvunnet, sier Garnes. søsken som har bedt Germeten HÆRVERK: – Kulturvandalisme, sier førstebibliotekar og faglig leder for spesialsamlingene ved UB, Rune Kyrkjebø. Han viste i går kvel d fram noen av de ødelagte Mowinckel-brevene. Først i dag får ledelsen oversikt over hvor mye som er stjålet. men at det er viktig at for- – Heldigvis er hvert enkelt brev legge Mowinckel-korrespondan- journalført, så da er det i prinsip- sen ut for salg. pet mulig å finne ut om det er – Vi fant brevene gjemt bort etter stjålne brev som nå er forsøkt min fars død. Han var en liden- solgt, sier hun. skapelig frimerkesamler, og vi I fem store metallreoler nede i hadde ingen anelse om at bre- kjelleren under UB, inne bak en vene kanskje er stjålet fra min tung dør merket «Spesialsamling- fars arbeidsplass. Jeg tok med er» ligger brevsamlingen fra meg en liten koffert med Mowinckel. I stabel på stabel med Mowinckel-brev til Germeten. store bunter pakket inn i gulnet, Det handler om vel hundre brev, tykt papir knyttet sammen med sier sønnen, og snakker altså om hyssing. Førstebiliotekar og fag- langt flere brev enn det auksjons- lig leder for spesialsamlingene huset innrømmer. Rune Kyrkjebø viser BT en tilfel- – Hva blir neste steg nå? Spør dig bunt som ble sjekket etter at sønnen. – Kan vi vente oss besøk saken ble kjent i går. Bunten av politiet? inneholder anslagsvis 600 brev. Det synes sannsynlig når Praktisk talt samtlige er ribbet ledelsen ved Universitetet i Ber- for frimerker. gen i dag får oversikt over hva Ett brev har et stort hull midt i som er borte. teksten, etter at frimerkene er – Jeg frykter det kan være mye, BREV: Eksempl på brev som familien til den trolig utro tjeneren ved UB har forsøkt å selge TOMROM: Midt i det vakre, håndskrevne gamle brevet er det et stort hull, etter at frimerket revet ut. sier bibliotekdirektør Garnes. via auksjonshuset Kjell Germeten AS i Oslo. har blitt revet ut.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 75 6 samarbeid og samordning

6.1 Innledning ne.264 En slik samlet avtale er også hensiktsmessig Et av målene med museumsreformen er økt sam- ved at det blir lettere å vurdere museets samlede arbeid museene imellom. Også i forbindelse med risikoeksponeringer og foreta helhetlig og hensikts- forsikringsspørsmål kan det oppnås fordeler ved messig Risk Management. Administrativt er det samarbeid og samordning. I det følgende vil jeg også lettere å forholde seg til én avtale og ett forsi- presentere ulike muligheter for økt samarbeid og kringsselskap. Beslutning om slik samling av muse- samlet organisering av museenes forsikringer og ets forsikringer vil kunne foretas av driftsenheten hensyn som gjør seg gjeldende ved valg av samar- i de konsoliderte museene som har ansvaret for å beidsform. Konkret nytte-/kostnadsvurdering av tegne forsikringene. de enkelte tiltak og organiseringsformer vil imidlertid måtte foretas på bakgrunn av grundigere 6.2.2 Økt regionalt samarbeid på eget initiativ utredning og undersøkelser enn det jeg har hatt Museer kan på helt frivillig basis gå sammen om anledning til. felles forsikringstilbud forhandlet frem av gruppen selv eller gjennom megler. Modellen har vært 6.2 Mulige samarbeidsmodeller benyttet regionalt ved at flere museer har gått 6.2.1 Økt samordning internt i de konsoliderte sammen i anbudsinnhenting. Slikt samarbeid kan enhetene gi mengderabatt og være kostnadsbesparende med Mange av de konsoliderte enhetene har beholdt tanke på administrasjonskostnader. Slikt samarbeid sine gamle forsikringsavtaler i stedet for å refor- har gitt gode resultater.265 Forsikringsavtalene blir handle en samlet avtale. Det er utvilsomt en poten- inngått separat mellom hvert museum og forsi- siell «mengderabatt» i å forhandle frem en samlet

avtale som erstatter de flere mindre gamle avtale- 264 Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 19. 265 Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 18-19

76 forsikring av museumsvirksomhet kringsselskapet. Slikt samarbeid kan skje mellom 6.2.4 Ideen om en kollektiv museumsforsikrings- museene regionalt, på eget initiativ. Sentrale tiltak ordning vil være oppfordring til samarbeid regionalt. Det kan oppnås fordeler hvis mange museer går sammen og forsikres samlet. En slik ordning vil 6.2.3 Utarbeiding av gruppeprogramtilbud baseres på at kjernevirksomheten, forsikringsbe- Et gruppeprogramtilbud vil være en forsikrings- hovet og skadeprofilen er relativt lik for museene, pakke til konkurransedyktig pris som er tilpasset og at forsikringsordningen avgrenses til dette museumsspesifikke behov utviklet av et forsik- området. Således vil museer med atypiske behov ringsselskap sammen med en museumsorganisa- måtte tegne tilleggsforsikring. sjon. Forsikringsselskapet vil være interessert i Ved samling av museenes risikoeksponeringer å komme med et slikt spesialtilbud fordi muse- til en portefølje vil man oppnå risikoutjevning, jf. umsorganisasjonen da vil anbefale dette selskapet de store talls lov, og således kan det oppnås lavere overfor museene. Hensikten med et slikt tilbud forsikringspremie enn ved enkeltvis forsikring.267 er at det kan spesialtilpasses museumsspesifikke Det kan etableres en museumsforsikringsfore- forhold samtidig som det vil være utsatt for konti- ning, eller en eksisterende interesseorganisasjon nuerlig konkurranse i forhold til alminnelige for- for museene kan representere museene samlet sikringstilbud. Et slikt tilbud vil antagelig kunne i forsikringssammenheng. En slik interesse- fremforhandles i løpet av relativt kort tid. Kost- organisasjon kan også bidra i forbindelse med nader vil være forbundet med fremforhandlingen administrasjon av ordningen mot vederlag fra i form av bransjeorganisasjonens arbeidskraft og forsikringsselskapet, eller det kan avtales at deler eventuelt innleid konsulent/forsikringsmegler, av forsikringsselskapets overskudd for år med god men ellers står forsikringsselskapet for driften, og skadehistorikk tilfaller museene eller interesse- museene tegner forsikring direkte med selskapet. organisasjonen. Et slikt gruppeprogramtilbud kan fremforhand- Det kan også tenkes etablert et museumsfor- les nasjonalt av en interesseorganisasjon for norske sikringsfond som kan bære deler av porteføljens museer. Norges Museumsforbund, som er landets samlede risiko, og dermed kan fondet oppnå største museumsorganisasjon, eller arbeidsgiver- det overskudd forsikringsselskapet normalt organisasjonen HSH, hvor de fleste større frittstå- ville oppnådd for denne risikoen. Inntektene til ende museene er medlemmer, vil kunne være slike et slikt fond vil komme fra premiebetaling og aktuelle interesseorganisasjoner.266 ABM-utvikling fondsavkastning. Utbetalinger til mindre skader anser seg ikke som rette instans for en slik oppgave. kan dekkes av inntektene, mens risiko for større skader kan overføres ved forsikring/reassuranse. 266 HSH har allerede noen forsikringstilbud til sine medlemmer, Fordelen med en slik ordning er at kostnadene og erfaringene derfra kan være verdifulle i en slik sammen- til forsikring/reassuranse og administrasjon er heng. Se http://www.hsh-org.no/ under snarveien «HSH For- sikringer» for de eksisterende tilbud (som ikke er museumsspesifikke). 267 Om de store talls lov, se punkt 4.2.2 foran.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 77 begrensede, og at eventuelt overskudd på den del vilkår fra forsikringsselskapene.268 Ved samord- av forsikringsdekningen fondet ikke assurerer, ning av museenes forsikringer vil imidlertid en kan komme museene til gode ved at det benyt- interesseorganisasjon for museene kunne bidra til tes til risikoreduserende tiltak eller redusering av utforming av spesialtilpassede museumsvilkår. museenes premier. Ulempen ved en slik ordning Hensynet til museenes særegne dekningsbe- er at fondet bærer risikoen som ikke forsikres. hov taler for utarbeiding av gruppeprogramtil- Dersom tap i forbindelse med denne risikoen blir bud eller opprettelse av kollektiv museumsfor- større enn fondet kan dekke med premiebetalin- sikringsordning ettersom disse modellene vil gi gene fra museene, må premiene økes eller kapital mulighet til fremforhandling av spesialtilpas- tilføres fondet på annet vis. En slik løsning med sede museumsforsikringsvilkår. Ordningen kan «forsikringsfond» kan organiseres på ulike måter, begrenses til de forsikringer der museenes behov og fondet kan belastes deler av risikoen på ulike er særegne. måter og i ulik grad. Sentralt ved en slik ordning vil være at «fondet» bærer risiko og dermed risi- 6.3.2 Lavere premier som følge av stordriftseffekt kerer underskudd. og forhandlingsmakt Ulike modeller for forvaltning av en slik samlet Det er grunn til å tro at en forsikringstaker lettere museumsforsikringsportefølje presenteres nær- kan presse forsikringsselskapenes fortjenestemar- mere under punkt 6.5.1. ginger til et minimum hvis det er snakk om en stor avtale. De samlede kostnader for museene med 6.3 Hensyn forsikringsrådgivere, forhandlinger med og vurde- Her vil jeg presentere noen sentrale hensyn som ring av tilbudene fra ulike forsikringsselskaper og er relevante ved valg av eventuelle tiltak for å lignende, vil også kunne reduseres som følge av at fremme økt samarbeid og samordning i forsik- deler av jobben gjøres felles. ringsspørsmål på museumssektoren. Dette hensynet taler for økt samarbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, enten 6.3.1 Behovet for spesialtilpassede forsikringsvilkår internt i de konsoliderte enhetene, regionalt mel- for forsikring av museumsvirksomhet. lom museer, eller på nasjonalt nivå. Fordelene må Museer har særegne behov som er relevante for kunne antas å bli større jo flere museer/samlinger utforming/valg av forsikringsvilkår, jf. foran under som inngår i samarbeidet, men samarbeidet vil da punkt 4 og 5. Regulering av erstatningsutmåling/ muligens også medføre høyere kostnader i forbin- verdsettelse og farefeltet er, i tillegg til eierskap delse med administrasjon av samarbeidet. Internt til en totalskadet forsikringsgjenstand, områder i de konsoliderte enhetene kan imidlertid samling hvor bransjens gjeldende vilkår for forsikring av av museets forsikringer også føre til reduserte museumssamlinger bedre kan tilpasses museums- 268 Enkelte forsikringsselskaper aksepterer at sikrede oppretthol- virksomhet. Museene vil enkeltvis eller regionalt der eierskap til forsikringsgjenstanden ved totalskade, etter i liten grad kunne få tilbud om spesialtilpassede særlig avtale: se punkt 5.5.1 med fotnoter foran.

78 forsikring av museumsvirksomhet administrasjonskostnader, og på dette nivået er 6.3.4 Kompetanseutnytting og nasjonalt nettverk derfor hensynet særlig tungtveiende. Økt samarbeid og opprettelse av nasjonale nettverk er et formål med museumsreformen. Et 6.3.3 Erfaring med eksisterende forsikringer og samarbeid vil gjøre kompetanseutveksling i for- skadehistorikk bindelse med risikostyring og forsikring lettere og Undersøkelsen utført av ABM-utvikling 2004–2005 mer naturlig. Dersom en interesseorganisasjon indikerer at museene til sammen årlig innbetaler representerer museene samlet i forsikringsspørs- store premiebeløp til forsikring av museumsanlegg mål, eller det opprettes en sentral forsikringsad- og samlinger. Museene setter også store ressurser ministrasjon, vil det kunne fungere som kompe- inn i sikrings- og sikkerhetstiltak og forebyggende tansesenter for museene innen fagområder som arbeid. Utbetalinger til skader og tap ved brann risikostyring, forsikring og jus. Dette vil kunne bli og tyveri som er innrapportert til museumssta- en ressurs som er etterlengtet.271 tistikken, er begrenset sett i forhold til museenes løpende utgifter i forbindelse med risikostyrin- 6.3.5 De store talls lov gen.269 Ved svært mange av de vanligste skadefor- I forbindelse med presentasjon av risikobegrepet holdene er museene i praksis selvassurandører.270 foran er «de store talls lov» presentert.272 Teo- Det er på denne bakgrunn grunn til å anta at forsik- rien fastslår at den samlede risiko reduseres ved ringsselskapene har hatt god fortjeneste på forsik- økning i antallet risikoeksponeringer som følge ringsavtalene med museene. Ved enkeltvis forsik- av at standardavviket reduseres (risikoutjevning). ring blir antagelig ikke museenes generelt gode ska- Følgelig vil risikoen, målt i varians eller standard- dehistorikk særlig vektlagt, og forsikringspremien avvik, ved den samlede portefølje av museer være vil bli beregnet med utgangspunkt i næringslivets lavere enn summen av risikoene ved museene generelle og det enkelte museums individuelle ska- målt hver for seg. Således taler de store talls lov dehistorikk. Ved en samlet museumsportefølje vil for at premiebetalingen for en samlet porte- museumsspesifikk skadehistorikk være viktig for følje vil bli lavere enn summen av alle museenes premieberegningen. Ettersom museenes skade- enkeltvise forsikringspremier uten samordning. historikk synes å være bedre enn gjennomsnittet De store talls lov taler således for opprettelse av i næringslivet, vil økt fokus på museumsspesifikk en kollektiv museumsforsikringsordning. skadehistorikk kunne føre til reduserte premier.

Hensynet taler for økt samarbeid ved tegning 271 Munch-museets direktør, Ingebjørg Ydstie, uttalte under møte av forsikringer og særlig for utarbeiding av grup- med meg at et slikt kompetansesenter ville være noe Munch- peprogramtilbud eller oppretting av en kollektiv museet ville kunne ha glede av. Museet kunne ha behov for bistand til for eksempel å utarbeide kontrakter angående krav museumsforsikringsordning. til sikring og forsikring ved utlån av samlingsobjekter. Forsik- ring gjennom en samlet ordning trodde Ydstie ikke ville være aktuelt, ettersom Oslo Kommune står som selvassurandør for 269 Jf. Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 19. museets samling. 270 Jf. Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 19. 272 Se punkt 4.2.2.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 79 6.3.6 Stat og kommunes økonomiske interesser taler for opprettelse av en kollektiv museumsfor- De fleste museene er økonomisk avhengige av sikringsordning. stat eller kommune gjennom tilskuddsordninger. Viktigst er tilskuddene fra Kultur- og kirkedepar- 6.3.7 Kostnader ved opprettelse og drift av tiltaket/ tementet. Tilskuddsordningene er ment å være ordningen tilstrekkelige, slik at det ikke skal være nødvendig De overnevnte hensyn som taler for økt samar- med ekstraordinære bevilgninger fra det offent- beid og samordning av museenes forsikringer, lige. Dersom det oppstår ekstraordinære utgifter må vurderes i forhold til de kostnader som er som museet selv ikke klarer å dekke, har imidler- forbundet med opprettelse og drift av en slik sam- tid historien vist at stat eller kommune blir nødt ordning. Kostnadsnivået vil variere med hvilken til å gi ekstra bevilgninger.273 Stat og kommune modell som velges for samordningen. Generelt har et ønske om å opprettholde museene, og hvis må det kunne antas at de samlede administra- alternativet til ekstrabevilgning er nedleggelse, sjonskostnadene vil være høyere jo flere samlin- kan det offentlige føle seg presset til å vedta den ger/museer som inngår i samarbeidet. Utarbei- nødvendige bevilgning. På bakgrunn av dette kan ding av gruppeprogramtilbud kan imidlertid gjø- det hevdes at det er i det offentliges interesse at res som et engangsprosjekt med relativt lave kost- museene som mottar tilskudd til å dekke drifts- nader, mens en varig administrasjon må opprettes kostnader, herunder forsikringspremier, har de for drift av en kollektiv museumsforsikringsord- forsikringer museet burde ha. Alternativt kan sta- ning og er betydelig mer kostnadskrevende. ten i realiteten bli selvassurandør for risiko som skulle vært finansiert gjennom de allerede bevil- 6.3.8 Bevare eksisterende kundeforhold gete tilskuddene. Undersøkelsen fra 2004–2005 viste at mange Ved en samlet forsikringsordning, vil det være museer var kritiske til å gjennomføre anbuds- lettere å ha et visst oppsyn med at museene har runder for å forsøke å redusere kostnader med forsvarlig forsikringsdekning. Museene kan for forsikringspremier. Begrunnelsen museene gav, eksempel oppmuntres til å tegne forsikring ved at var ønsket om å bevare det eksisterende kundefor- det offentlige delfinansierer en forsikringsordning holdet og den god service i forbindelse med den direkte. Dertil kan driftstilskuddene til museene i eksisterende avtale. De museer som ikke la vekt på prinsippet reduseres tilsvarende. Dette hensynet dette, rapporterte om gode erfaringer med anbuds- runder og reforhandling av avtaler. Tre museer 273 Etter ranet ved Munch-museet av maleriene «Skrik» og (av undersøkelsens totalt 17) opplyste at de hadde «Madonna» i 2004 ble museet på bakgrunn av en risikoanalyse oppnådd 20–25 % reduksjon i premien.274 av sikkerheten, med vurdering av planløsningene og de byg- ningsmessige forhold, ble museet etter vedtak i bystyret sikret Det er forbundet en viss emosjonell og ener- for 38 mill. kroner (jf. http://www.oslo.kommune.no/dok/fel- gimessig kostnad å bytte leverandør, jf. teorier les/publ/budsjett/2006/05.NOK.pdf). Midlene gikk til sikker- hetsoppgraderinger som mange mente burde vært foretatt for lenge siden, innenfor det ordinære budsjettet. 274 Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 18-19.

80 forsikring av museumsvirksomhet om forbrukeratferd. Ved innføring av en ny ord- Opprettelse av en slik ordning vil derfor kunne bli ning vil dette være en ulempe. Men på sikt vil en både kostnadskrevende og tidkrevende. kollektiv forsikringsordning kunne frita museene På bakgrunn av de overnevnte hensyn synes for disse ulempene. Dette fordi ordningen samlet det imidlertid klart at gode grunner taler for kan endres og reforhandles uten at det enkelte nærmere utredning av muligheter for nasjonal museum får følelsen av å bytte forsikringsselskap. samordning av museenes forsikringer, enten Det enkelte museum forholder seg kun til admi- ved enkeltvis direkteforsikring på bakgrunn av nistrasjonen av forsikringsordningen, som har et gruppeprogramtilbud eller ved samlet for- museumsspesifikk kompetanse og derfor antage- sikring av mange museumssamlinger under ett. lig også er i stand til å yte god service. Sistnevnte vil behandles nærmere i det følgende Samlet er det ikke grunn til at vegring for å si ettersom en slik ordning kan organiseres på svært opp eksisterende kundeforhold skal tale for frarå- forskjellige måter. ding til samordning og samarbeid mellom museene i forsikringsspørsmål. 6.5 Nærmere om en kollektiv museumsforsikringsordning 6.4 Oppsummering 6.5.1 Ulike organiseringsmodeller Det kan utvilsomt oppnås fordeler ved sam- 6.5.1.1 Direkte forsikring med overskuddsdeling arbeid og samordning internt i konsoliderte Den samlede portefølje av museers risikoer kan museer, mellom flere museer og nasjonalt gjen- forsikres samlet direkte hos et forsikringsselskap. nom interesseorganisasjoner for museer. Lokale Det kan avtales overskuddsdeling mellom sel- og regionale tiltak må naturlig nok tilpasses skapet og sammenslutningen som representerer konkrete forhold, og det kan vanskelig gis gene- de forsikrede museene. Med overskuddsdeling relle anbefalinger utover at slike muligheter bør menes at museene begunstiges ved lavere skade- vurderes. utbetalinger enn forventet, enten ved at deler På nasjonalt plan taler gode grunner både for av forsikringsselskapets overskudd benyttes til utarbeiding av gruppeprogramtilbud og opprettelse betaling av premie for neste periode, innskudd på av en egen museumsforsikringsordning der musee- egenkapitalkonto eller kontant utbetaling. Muse- nes samlinger forsikres samlet. Dette er så vidt for- ene, ved interesseorganisasjonen, er imidlertid skjellige tiltak at det vanskelig kan konkluderes med ikke forpliktet til å bidra til dekning av eventuelt at det ene tiltaket bør prioriteres fremfor det andre. underskudd dersom skadeutbetalingene blir høy- Det er vanskelig å forutse hva forsikringsselskapene ere enn forventet. er villig til å tilby gjennom et gruppeprogramtilbud. For opprettelse av en kollektiv museumsforsikrings- 6.5.1.2 Captive insurance company ordning må det opprettes en permanent admi- Captive insurance company (heretter captive nistrasjon for ordningen. Det må også utarbeides eller egenforsikringsselskap) er et forsikrings- en nasjonal database over alle samlingsobjektene. selskap som kun har til oppgave å forsikre sin(e)

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 81 eier(e)s risikoer.275 Et captive er således en forma- virksomhet og den øvrige risikostyring hos eieren lisert form for selvassuranse. av captivet får høyere prioritering og bedre kva- Innenfor egenforsikringsselskap kan det litet.279 At risikostyring «går i glemmeboken» er sondres mellom direkteforsikringscaptive og ellers en fare ved selvassuranse ettersom det ikke reassuransecaptive. Et direkteforsikringscaptive betales forsikringspremie, og man således ikke foretar den dirrekte forsikring av eierens risi- merker fordelen ved risikoreduserende tiltak i koer, og reassurerer eventuelt deler av risikoen i form av nedsatt premie. Reduserte kostnader et annet forsikringsselskap. Et reassuransecap- oppnås, sammenlignet med ordinær forsikring, tive overtar derimot eierens risikoer indirekte ved at overskuddet ved forsikringsordningen ved at et annet forsikringsselskap som har teg- tilfaller egenforsikringsselskapet og dets eiere i net forsikringen for eieren, reassurerer deler av stedet for et ordinært forsikringsselskap. Videre risikoen i captivet. gir en ordning med egenforsikringsselskap eierne Ettersom et captive driver forsikringsvirksom- frihet til å bestemme dekning, egenandel, erstat- het, er det underlagt den regulering som gjelder ningsutmåling og lignende. I enkelte tilfeller har forsikringsselskaper, herunder konsesjonsplikt.276 egenforsikringsselskap blitt opprettet fordi ordi- Egenforsikringsselskapet kan organiseres som nære forsikringsselskaper ikke har vært villig til å aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller gjensidig overta risikoen. selskap.277 Ifølge litteraturen på området må visse forut- De viktigste målsetninger med etablering av setninger med hensyn til risikospredning, skade- captives, som fremhevet av norske og europeiske historie, premievolum og risikostyring være bedrifter med slike egenforsikringsselskap, er at tilfredstilt for at etablering av egenforsikrings- det danner et verktøy for risikostyring, reduserer selskap skal være økonomisk forsvarlig.280 Den kostnader, gir fleksibilitet i forsikringsprogram- viktigst faktoren er god spredning av risikoen met, og er en måte å skaffe forsikringsdekning over et stort geografisk område, og at de samlede på.278 Det er også hevdet at skadeforebyggende økonomiske ressursene ikke er samlet over noen få anlegg. Videre bør skadehistorien gjennom 275 Jf. NOU 1983:52, s. 22. En forutsetning for å tale om captive de siste 5 år være bedre enn gjennomsnittet.281 er at forsikringsvirksomheten kun tar sikte på å dekke risikoer for eierselskapet og dettes eventuelle datterselskaper, og ikke Er skadehistorien dårligere enn gjennomsnittet, tegner forsikring for andre selskaper jf. Wilhelmsen s. 21. I vil ordinær forsikring som regel lønne seg etter- enkelte fremstillinger benyttes betegnelsen captive bare der det er ett konsern og bare dettes risikoer (inkludert undersel- skaper) som forsikres jf. Wilhelmsen, s. 21. Her benyttes den 2002/2003 – En studie blant Norges største bedrifter. For Aon noe videre definisjon, jf. NOU 1983:52 s. 22, som omfatter Grieg. Tilgjengelig på http://www.aon.com/no/no/about/ også tilfeller der flere eiere har gått sammen om opprettelsen News/rapport%20om%20risikostyring.jsp. av forsikringsselskapet. 279 Jf. NOU 1983:52, s. 224. 276 Jf. forsikringsloven § 1-1, jf. § 1-2. Konsesjonsplikten fastslås i 280 Jf. Wilhelmsen, s. 23. forsikringsloven § 2-1. 281 Dette har sammenheng med at reassuransevilkårene knyttes til 277 Jf. forsikringsloven § 3-1. det enkelte egenforsikringsselskaps skadehistorie jf. Wilhelm- 278 Jf. Pundsnes, Per. Strategisk risikostyring og –finansiering sen, s. 23.

82 forsikring av museumsvirksomhet som premiene her er gjenstand for større grad overstiger XL-grensen, storskader, dekkes av forsi- av utjevning. Videre bør alle deltakerne i egen- kringsselskapet, ikke «kontoen». Tap som oversti- forsikringsselskapet ha et samlet og velutviklet ger det enkelte museums egenandel, men er lavere program for risikostyring som garanti for at enn XL-grensen, belastes kontoen.283 Ved slutten skaderesultatet holder seg på et godt nivå. For at av forsikringsperioden gjøres kontoen opp ved at det skal kunne være lønnsomt med egenforsik- et eventuelt underskudd må dekkes av museenes ringsselskap, må det også være snakk om et visst forsikringsforening opp til SL-grensen. Hensikten premievolum. Dette begrunnes dels med mulig- med «stopp loss»-dekningen er altså å sette et tak hetene for reassuranse, dels med omkostningene for fondets maksimale utgifter i forbindelse med ved etablering og drift av et captive.282 kontoforsikringen. Dersom differansen mellom summen av museenes innbetalte premier og fon- 6.5.1.3 Kontoforsikring (dummy captive): dets premiebelastning overstiger utbetalingene Ordningen bygger på at det etableres en konto i ved frekvensskader, har kontoen gitt overskudd. et forsikringsselskap eller en annen virksomhets Dette beløpet blir da dels overført til neste års captive. Dette kan således sees på som en mel- kontoforsikring og dels benyttet som forskudds- lomløsning mellom de to modellene presentert betaling av neste års premie.284 foran, samlet direkte forsikring og egenforsik- Kontoen er ikke skilt ut som egen selskaps- ringsselskap. Ved kontoforsikring har det enkelte rettslig enhet, men er formelt en del av forsi- museum en dekning med en alminnelig egenandel kringsselskapet. Likevel ansees fondet i praksis og betaler premie i forhold til dette. Summen av som «eier» av kontoen.285 Verken forsikringspremiene fra alle museene settes inn på en egen selskapet eller museumsorganisasjonen kan konto i forsikringsselskapet. Denne kontoen blir så imidlertid disponere fritt over midlene på kon- belastet med premie for forsikring av den samlede toen. En juridisk enhet må på vegne av museene portefølje som administreres av en museumsinte- som deltar i ordningen, stå ansvarlig for konto- resseorganisasjon. Porteføljen forsikres normalt forsikringen og et eventuelt underskudd inntil med både en «excess of loss» (XL)-dekning og en SL-grensen. Dette kan være en eksisterende «stopp loss» (SL)-dekning. XL-dekningen dekker interesseorganisasjon for museene, eller det kan skader over et visst beløp, altså storskader. SL-dek- opprettes en ny enhet. Museumsorganisasjonen/ ningen dekker det overstigende når samlet tap for foreningen ansees ikke for å drive forsikrings- skader under XL-grensen, frekvensskader, over- virksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven går et bestemt beløp, SL-grensen. Restbeløpet på kontoen, det vil si differansen mellom museenes 283 Det er denne del av ordningen, skadeutbetalingene fra «kon- samlede forsikringspremier og premien for XL- og toen», som kalles kontoforsikring. SL-dekningene, blir stående på kontoen. Tap som 284 Jf. Wilhelmsen, s. 261-264. Wilhelmsen bygger fremstillingen på teorier om mulige fremgangsmåter og informasjon fra forsikringsselskaper og forsikringsmeglere, jf. Wilhelmsen, s. 235. 282 Jf. Wilhelmsen, s. 23-24. 285 Wilhelmsen, s. 263.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 83 og er således ikke underlagt de reguleringer som Flertallsforslaget fra komiteen fikk bred støtte i gjelder forsikringsselskap. Stortinget. Ettersom ordningen var ment å gi store frem- 6.5.2 Sammenlignbare forsikringsordninger tidige besparelser for fellesrådene som betalte 6.5.2.1 Kirkebyggforsikringsordning286 premiene for forsikring av kirkebyggene, ble det Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) opp- holdt tilbake statstilskudd for å bidra til finansier- rettet en kirkebyggforsikringsordning fra januar ing av ordningen. 2005. Ordningen er et frivillig tilbud til eierne av For etablering av ordningen og databasen ble kirkebygg.287 Ordningen administreres av Kristen- det opprettet en styringsgruppe, en prosjekt- Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF), og forsikrings- gruppe og to temagrupper. Fire forsikringsmeg- selskapet Bluewater Insurance ASA står som lerfirma ble bedt om å komme med forslag til en formelt ansvarlig. Modellen som er benyttet, er ordning. Etter samtaler med disse bestemte sty- konto i forsikringsselskap.288 ringsgruppen seg for å utrede nærmere forslagene Det måtte etableres en felles database over fra forsikringsmegleren Willis og KNIF. Etter en landets kirkebygg og kirkelige eiendommer for at nærmere vurderingsprosess ble forslaget til KNIF ordningen skulle kunne gjennomføres. Ordnin- anbefalt av styringsgruppen og valgt av KA. Det gen er etablert med støtte over statsbudsjettet. ble også klargjort at forsikringsporteføljen «til- For 2006 ble det bevilget 17 millioner kroner. hører» KA slik at KA kan velge å skifte operatør i Dette går blant annet til støttetiltak for de kultur- fremtiden. historisk mest verneverdige kirkene.289 KNIFs oppgave er å betjene ordningen i forhold Et flertall i Stortingets Kirke-, utdannings- og til kundene (fellesrådene som er kirkebyggeiere) forsikningskomité uttalte følgende under stor- og forhandle forsikring av den samlede portefølje tingsbehandling i forbindelse med statsbud- på det internasjonale markedet. Avtale mellom sjettet for 2003: «Et annet flertall (…) viser til KNIF og forsikringsselskapet gir KNIF adgang de store kulturverdier som landets kirkebygg til selvadministrasjon av forsikringsløsningen. representerer. Dette flertallet støtter forslaget fra Forsikringsselskapet står formelt som ansvarlig Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon om å etablere overfor kunder, kredittilsynet og reassurandører. en sentral forsikringsavtale som vil redusere For denne tjenesten betales det vederlag til forsik- premiebetalingen fra fellesrådene og samlet gi ringsselskapet.290 tilfredsstillende forsikring av alle kirkebygg.» Forsikringskontoens inntekter kommer i form av premier som innbetales fra kirkebyggeierne, 286 Generell kilde til dette punktet er Rundskriv 09/04 fra Kirkens tilskudd fra staten og renteinntekter av innestå- Arbeidsgiverorganisasjon. 287 Selv om vi i Norge har statskirke er ikke staten eier av kirke- ende på konto. Utgiftene er utbetalinger til å byggene og således er ikke disse underlagt statens selvassuranseprinsipp. 288 Se punkt 6.5.1.3. 290 KNIF benyttet opprinnelig NEMI som er kraftselskapenes for- 289 Rapport fra forsikringsprosjekt, s. 20. sikringsselskap. I dag benyttes Bluwater Insurance ASA.

84 forsikring av museumsvirksomhet dekke mindre skader (frekvensskader), reassuran- tingsskadeforsikring av bygninger og skader på sepremie for storskader og utgifter til skadeopp- EDB-utstyr, alarmanlegg m.v..292 gjør, administrasjon og godtgjørelse til ansvarlig Ordningen hadde ca. 90 deltagende museer forsikringsselskap. i 1999.293 Modellen som er valgt for ordningen, Kirkebyggforsikringsordningen ser ut til å være er direkte forsikring med overskuddsdeling.294 vellykket. I 2006 deltok 71 % av fellesrådene i ord- Museumsforsikringsordningen bygger på en ningen. Det er også foretatt premiereduksjon fra avtale mellom Topdanmark A/S og Museumstje- 2005 til 2006. nesten. En av Museumstjenestens hovedoppgaver er administrasjon av Museumsforsikringsordnin- 6.5.2.2 Museumsforsikringsordningen i Danmark gen i henhold til avtalen med Topdanmark A/S. I Danmark finnes en egen museumsforsikrings- Museumstjenesten bidrar med museumsfaglig ordning. Ordningen er et frivillig tilbud til dan- bistand i forbindelse med besiktigelser, verdset- ske museer. Ideen om en egen museumsforsik- telse, skadeoppgjør og eventuelle tvister. For dette ringsordning vokste frem i Danmark allerede på betaler Topdanmark Museumstjenesten en avtalt 1970-tallet, og i begynnelsen av 1980-årene var et administrasjonsgodtgjørelse. Videre innebærer tilbud til museene klart. Ordningen kom i stand avtalen overskuddsdeling mellom Topdanmark og gjennom et samarbeid mellom Statens Museums- de deltagende museene og oppbygging av et felles nævn, Museumstjenesten og forsikringsselskapet reservefond.295 Topdanmark bærer hele risikoen Topsikring (nå Topdanmark A/S). forsikringen dekker. Museene nyter godt av det Museumsforsikringsordningen bygger på tre dersom det er mindre skader enn forventet gjen- grunnpilarer; 1) museumsspesifikke vilkår, 2) nom overskuddsdelingen, men blir ikke direkte nært samarbeid mellom museumssiden, ved skadelidende ved underskudd (men selskapet kan Museumstjenesten, og leverandørene av for- selvsagt foreta premieøkning for neste tegnings- sikringsytelser, ved Topdanmark AS og 3) en periode). konstruksjon hvor god skadehistorikk avspei- Museumstjenesten ble opprettet som en selvei- les i premiens størrelse og/eller utbetaling av ende institusjon i 1976 og har som formål å være bonus.291 serviceorgan for danske museer. Fem av syv per- Forsikringsproduktet som tilbys, består av soner i foreningens ledelse utpekes blant personer en «grunnpakke» med mulighet for enkelte i de ca. 200 medlemsmuseene. Museumstjenesten utvidelser av dekningen. Grunnpakken inne- gjør også annet arbeid enn å administrere forsi- holder tingsskadeforsikring av løsøre, ansvars- kringsordningen. Første prioritet er utvikling av forsikring og yrkesskadeforsikring. Etter særlig avtale kan dekningen utvides til også å omfatte 292 Jf. Vejledning til Museumsforsikringsordningen, s. 2. simpelt tyveri av løsøre, løsøre under transport, 293 Jf. Vejledning til Museumsforsikringsordningen, s. 2. 294 Se punkt 6.5.1.1. 295 Jf. e-post til meg fra Villy Toft Jensen i Museumstjenesten, 16. 291 Jf. Vejledning til Museumsforsikringsordningen, s. 9. april 2007.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 85 storflommen i 1995 Prestøya på Norsk Skogmuseum ligger med en foss på hver side. Under flommen i Glomma i 1995 var øya utsatt. Da den var på sitt høyeste sto 75 prosent av Prestøya under vann. Sølensjønaustet måtte tjores fast med kjettinger for at det ikke skulle flyte av gårde. Det måtte fjernes veggplanker fra Jølsternaustet slik at flomvannet kunne renne gjennom bygningen.

Skadene fra flommen påførte museet kostnader på rundt 2,5 mill. kr. til dekning av sikringstiltak før flomtoppen, skader på antikvariske bygninger, natur og vei. I tillegg ble NVEs flomvern sterkt skadet. I følge museets årsmelding fra 1995 skjedde oppgjøret med forsikringsselskapet i en «saklig atmosfære». NVE gjenoppbygde flomvernet uten kostnader for museet. Ekstrabevilgning fra Statens Naturskadefond og Stortinget bidro til at museet ble holdt noenlunde skadesløs etter ødeleggelsene.

Foto: OT. Ljøstad, Norsk Skogmuseum.

86 forsikring av museumsvirksomhet produkter med bevaringsformål. Dette arbeidet (tilsvarende som kirkebyggforsikringsordningen), finansieres av Kulturministeriet.296 eventuelt samlet direkteforsikring med over- Ordningen har eksistert i flere tiår og har god skuddsdeling (tilsvarende museumsforsikrings- oppslutning fra museene. Det må derfor antas ordningen i Danmark), eller om det bør opprettes at en kan hente verdifulle erfaringer fra denne et egenforsikringsselskap.298 ordningen ved eventuell opprettelse av egen Om det bør opprettes en kollektiv museums- museumsforsikringsordning i Norge. Det har blitt forsikringsordning, må bero på nærmere utred- utbetalt betydelige overskuddsbeløp fra ordnin- ning basert på kompetanse innen en rekke fag- gen, og det synes ikke å være tegn til annet enn at områder og nærmere kartlegging av museenes ordningen har vært vellykket.297 risikoer og nåværende premievolum. På bakgrunn av behandlingen her kan det imidlertid antydes 6.5.3 Konklusjon at en slik ordning kan være hensiktsmessig, og På bakgrunn av overnevnte hensyn og erfarin- muligheten bør derfor utredes nærmere. gene med sammenlignbare ordninger synes det å Dersom man ved slik nærmere vurdering kom- være hensiktsmessig med økt samarbeid og sam- mer til at det er hensiktsmessig med opprettelse ordning mellom museer i forsikringsspørsmål. av en kollektiv museumsforsikringsordning, Museumsbransjen er imidlertid ingen homogen gjenstår spørsmålet om hvordan en slik ordning bransje, og det foreligger stor variasjon i størrelse, skal organiseres. Det må kunne antas at museene kompetansenivå og samlingsverdi, i tillegg til at samlet tilfredsstiller forutsetninger om risiko- museene er spredt over hele landet. Økt samord- spredning, skadehistorie, premievolum og nytten ning vil derfor kunne være praktisk og økonomisk av samlet risikostyring, som må foreligge for at krevende. opprettelse av egenforsikringsselskap skal kunne For museene finnes det i dag ikke en samlet være økonomisk forsvarlig.299 Offentligrettslig oversikt over bygninger og samlinger som kan regulering av forsikringsvirksomhet og kostnader legges til grunn for tilsvarende ordning som for i forbindelse med etablering og drift av et slikt kirkebyggforsikringsordningen. Tilstandsregist- captive, i tillegg til behovet for forsikringsfaglig reringsprosjektet vil ikke være dekkende for for- kompetanse, kan imidlertid tilsi at samlet direkte- målet, men når den foreligger, vil man ha et bedre forsikring med overskuddsdeling eller kontofor- utgangspunkt for å vurdere om det er grunn- sikring er en mer hensiktsmessig måte å organi- lag for å etablere en kontoforsikringsordning sere en kollektiv museumsforsikringsordning på enn opprettelsen av et captive.

296 Jf. http://www.museumstjenesten.com/ OmMtjGenerelt.htm. Også enn rekke norske museer benytter Museumstjenestens produkter for pakking (esker, kartong og 298 Tilstandsregistreringsprosjektet utføres av ABM-utvikling i lignende). Forsikringsordningen er imidlertid ikke tilgjengelig samarbeid med fylkene jf. Rapport fra forsikringsprosjekt, for museer utenfor Danmark. s. 17. 297 Vejledning til Museumsforsikringsordningen, s. 9. 299 Jf. foran under punkt 6.5.1.2.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 87 7 konklusjon

Museer kan hevdes å være uvanlige forsikrings- Museenes formål, basert på ICOMs museums- takere/sikrede blant annet på grunn av virksom- definisjon, påvirker museenes risikostyring og hetens art, museenes formål, måten de konsoli- behovet for forsikringsdekning. I denne avhand- derte museene er organisert på, den nære tilknyt- lingen er derfor risk management prosessen til- ning til offentlige interesser og museumssamlin- passet museumsspesifikke forhold og presentert gene som forsikringsgjenstander. I denne avhand- med tanke på å kunne være et nyttig verktøy for lingen har jeg vist hvordan disse forhold typisk kartlegging av risiko og valg av kombinasjon av påvirker museene i sentrale forsikringsrettslige risikobehandlingsmetodene risikoreduksjon/kon- spørsmål og ved valg av forsikringsdekning. troll, egenrisiko og forsikring. Ved museenes valg Statens selvassuranseprinsipp og reglene om mellom forsikring og egenrisiko vil forsikrings- forsikringsavtalelovens ufravikelighet danner de selskapers kompetanse innen risikostyring og naturlige ytterste rammer for museenes adgang til forsikringens funksjon som sikringsincentiv, være og behov for å tegne forsikring. Statens selvassu- et moment i vurderingen som taler for å tegne ranseprinsipp vil for museene følge den formelle forsikring. Generelt rådes museene til å velge dek- organisering, slik at det kun er de museer som ning med lav egenrisiko. Ved verdivurdering av formelt er en del av statsforvaltningen, som er samlingsobjekter bør denne vurderingen knyttes underlagt selvassuranseprinsippet. Forsikringsav- til museets subjektive latente økonomiske behov, talelovens ufravikelighet begrenser som utgangs- typisk substituttbehov, restaurerings/konserve- punkt avtalefriheten ved utforming av forsikrings- ringsbehov og/eller rekonstruksjonsbehov. avtalene museene inngår, men de aller største Gjeldende forsikringsvilkår for museenes for- museene kan i fremtiden miste denne beskyttelse. sikring av sine samlinger bør dekke det behovet De fleste museers forsikringer vil være underlagt som avdekkes ved anvendelsen av risk manage- reglene for næringsforsikring. ment-prosessen. Er dekningen bedre, betales

88 forsikring av museumsvirksomhet uhensiktsmessig høy premie, og er dekningen i forsikringsspørsmål og/eller opprettelse av en dårligere, bærer museet uhensiktsmessig stor egen kollektiv museumsforsikringsordning med egenrisiko. Det er heller ikke likegyldig på hvilken statlig involvering. På bakgrunn av denne avhand- måte museene påtar seg egenrisiko gjennom en lingen mener jeg å ha vist at spørsmålet bør utre- forsikringsavtale. Strenge sikkerhetsforskrifter des nærmere. innebærer oppfordring til gode kontrollrutiner og sikringstiltak og er således en mer hensiktsmessig form for egenrisiko for museer enn begrensning av hvilke farer forsikringen dekker. Behandlingen av If og Aon Griegs vilkår viser at det kan være betydningsfulle forskjeller mellom ulike selskapers vilkår, og disse utvalgte vilkårene dekker ikke de typiske museumsbehov fullt ut på alle områder. Fremstillingen viser således at de typiske museumsspesifikke dekningsbehov begrunner behov for spesialtilpassede forsikringsvilkår. På grunn av behovet for spesialtilpassede museumsforsikringsvilkår og utvikling av kompetanse innen risikostyring, den økonomiske avhengighet til det offentlige og det alltid tilste- deværende ønsket om lavere premier, kan det på bakgrunn av en nærmere vurdering være hensiktsmessig med økt samarbeid mellom museene

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 89 kildeliste

Aarset, Magne. Risk Management. Ålesund, 1999 Bull, Hans Jacob. Tredjemannsdekninger i forsikringsforhold. Oslo, 1988 Andenæs, Mads Henry. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. 2. utgave. Oslo, 2007 Bull i Knoph: Lilleholt, Kåre. Oversikt over Norges rett. §58-§62 av Knut Selmer og Hans Jacob Finansdepartementet. Arbeidsnotat nr. 3, Bull; ved Hans Jacob Bull. 12. utgave. Bergen, Utredning om statens selvassuranse. 2003 www.regjeringen.no Bødtker, Arne. Forsikring av verneverdige og Arntzen, Andreas. Forsikringsrett. Tingskade-, fredete bygninger. I Fortidsvern 2/1993 brann- og kombinertforsikring. Oslo, 1993 Falkanger, Aage Thor. God tro – En studie av Arntzen, Andreas. Identifikasjon ved fremkallelse kravet til god tro som vilkår for å erverve eller av forsikringstilfellet. Nordisk forsikrings tids- opprettholde privatrettslige rettigheter, Tromsø, skrift 1975 s. 1-140 (NFT 1/1975) 1998

Brynildsen, Claus, Børre Lid og Truls Nygård. Fischoff, B. Managing risk perceptions, Issues in Forsikringsavtaleloven med kommentarer. Science and Technology, 1985 1. utgave. Oslo, 2001 Hagen, Gunnar K. Organisering av museer. Bull, Hans Jacob. Innføring i forsikringsrett. Utkast www.abm-utvikling.no til en lærebok. 9. utgave. Oslo, 2003

90 forsikring av museumsvirksomhet 91 munch-«tyveri» på sogn på munch-«tyveri» Knut Haavik og Jon VG-journalistene 1972 forsøkte I oktober Sogn Studentby fra Magnus (bildet) seg på et Munch-«tyveri» flere millioner kroner i for i Oslo. Det hang nemlig kunst og oppholdsrom. og på studentenes hybler studentrestauranten Munch dominerte av Edvard og grafikk litografier Malerier, samlingen. høy, bli alt for ville Premien forsikret. var Ingen av kunstverkene heller ikke De var VG. til Oslo kommune uttalte en representant for kunstsamling Oslo kommunes sikret med alarm eller vakthold. på ett til to bilder i året. opererte med en «tyveri-risiko» av politiet. Sikkerheten ble sjelden eller aldri oppklart Tyveriene dette blant om av samlingen, og kunnskap lå i merkingen vise frem et stjålet bilde. Saken kunne – som ikke kunsthandlere gjøres tilgjengelig for samlinger på hvordan er en god illustrasjon – og det er naturligvis oppsikt uten god sikring. Den vakte publikum nyte denne originalkunsten. lenge siden studentene på Sogn kunne

Foto: Bjørn Reese, Scanpix. Stiftelses- . . . 3. opplag. . I: ABM-skrift . 1. utgave. Oslo, 2004 . 1. utgave. Obligasjonsrett Motiver til Norsk Sjøforsikringsplan av 1996, Norsk til Motiver versjon 1999 ABM-skrift 41, 2007 ABM-skrift 36, 2008 http://www.icom-norway.org/ Oslo, 2004 29, 2006 loven med kommentarer Statistikk for bibliotek og museum 2006 og museum Statistikk for bibliotek 2005 og museum Statistikk for bibliotek Motiver til Norsk Sjøforsikringsplan (NSPL): en veiledning i forsikringsspørsmål for museer ICOMs regelverk museumsetiske ICOMs statutter. Tilgjengelig på Tilgjengelig ICOMs statutter. og Geir Gudmund Knudsen, Woxholth. Hagstrøm, Viggo. Hagstrøm, Viggo. Museumsreformen – en statusrapport. Selmer, Knut. Forsikringsrett. 2. reviderte utgave. www.abm-utvikling.no Oslo, 1981

Nasjonalmuseets stiftelsesvedtekter. Selmer, Knut. Forsikringsavtaleloven med www.nasjonalmuseet.no forarbeider. Oslo, 1989

Nordheim, Lars G. Rettslige skranker for museenes Soria Moria-erklæringen. www.regjeringen.no avhending av museumsgjenstander. Norsk museumsutvikling, skriftserie 3, 1997 Study no. 2003-4879. Ordered by the European Commission to inventory national systems of Normann Aarum, Kristin. Styremedlemmers public guaranties in 31 countries. erstatningsansvar i aksjeselskaper. Oslo, 1994 Vejledning til Museumsforsikringsordningen. Pundsnes, Per. Strategisk risikostyring og –finans- Publisert av Museumstjenesten iering 2002/2003 – En studie blant Norges største bedrifter. For Aon Grieg. Tilgjengelig på Viga, Hans Kenneth. Identifikasjon i skadeforsik- http://www.aon.com/no/no/about/News/ ring. Norsk forsikringsjuridisk forenings publi- rapport%20om%20risikostyring.jsp kasjoner nr. 78. Oslo, 2001

Koren, Elisabeth. Rapport fra forsikringsprosjekt Wenstøp, Fred. Statistikk og dataanalyse. utarbeidet av ABM-Utvikling. Ikke publisert. 7. utgave 2. opplag. Bekkestua, 2004

Rundskriv 09/04 fra Kirkens arbeidsgiver- Wilhelmsen, Trine-Lise. Egenrisiko i skade- organisasjon forsikring. Oslo, 1989

92 forsikring av museumsvirksomhet Williams, Arthur C og Heins, Richard M. Aon Griegs forsikringsvilkår; Vilkår for forsikring Risk Management and Insurance. 3. utgave. av kunst under opphold/opphold/lagring/utstil- McGraw-Hill, 1976 ling. «Alternativ 2» – begrensede vilkår

Woxholth, Geir. Avtalerett. 6. utgave. Oslo, 2006 Ifs forsikringsvilkår; Transportforsikring av varer

Woxholth, Geir. Stiftelser etter stiftelsesloven Ifs forsikringsvilkår; Kombinert løsøreforsikring 2001. 1. utgave. Oslo, 2001 Ifs forsikringsvilkår; Generelle vilkår Forarbeider: NOU 1987:24 Ifs forsikringsvilkår; Bygnings/huseierforsikring. NOU 1998:7 Ot.prp. nr. 49 (1988–89) Topdanmarks forsikringsvilkår; Vilkår 1 for Ot.prp. nr. 42 (1997–1998) Museer st.prp. nr. 54 1950 st.prp.1 (2006–2007) NB! De viktigste vilkårene fra AON Grieg og If er vedlagt Forsikringsvilkår: 1 1 Fra og med 1.1 2009 tilbyr Aon Grieg blant annet forsikring med Aon Griegs forsikringsvilkår; Vilkår for forsikring Loyd’s i England som forsikringsgiver via et agentur i Nederland. av kunst under opphold/opphold/lagring/utstil- Fra dette tidspunkt er ikke lenger If Aon Griegs primære forsik- ling. «Alternativ 1» – «all risk» ringsgiver slik situasjonen var da denne avhandlingen ble skrevet. For avtaler inngått etter 1.1.2009 benytter derfor Aon Grieg ikke Ifs transportvilkår som tilleggsvilkår. Også etter dette tidspunkt benyttes imidlertid de samme spesialvilkårene; her omtalt som Aon Griegs ”all risk”-vilkår og Aon Griegs begrensede vilkår. Min behandling i denne avhandlingen av disse vilkårene har derfor relevans også for avtaler inngått etter 1.1 2009.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 93 forsikringsvilkår

Forsikringen omfatter imidlertid ikke skader/tap som skyldes: a. kunstens/gjenstandens egenskaper eller tilstand ved forsikrings- tidens begynnelse vilkår for forsikring av kunst under b. normalt svinn opphold/lagring/ utstilling c. forsinkelse, med mindre det dreier seg om videreutvikling av «alternativ 1»- «all risk» annen erstatningsmessig skade d. streik, lockout, sabotasje o.l., samt terrorisme av enhver art e. krig eller krigslignende forhold f. inngrep mot kunsten/gjenstanden som foretas av statsmakt 1. Hvem forsikringen gjelder for g. frigjøring av atomenergi, radioaktiv forurensning, kjemiske, bio- Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset logiske, biokjemiske og elektromagnetiske våpen og cyber-attack eller annen som har eiendomsrett til den forsikrede kunst/ h. kondens og temperaturinnvirkninger, med mindre skaden/tapet gjenstand. skyldes brann, lynnedslag eller eksplosjon i. skade på elektrisk maskin, apparat, ledning, datautstyr og 2. Hva som er forsikret lignende ved kortslutning eller annet elektrisk fenomen i gjen- Forsikringen gjelder kunst/gjenstand(er) nevnt i forsikringsbeviset. standen eller ved eksplosjon i gjenstanden, selv om det oppstår brann i gjenstanden 3. Hvor forsikringen gjelder j. slitasje/ elde/ bruk/ sopp og råteskade/ møll og/ eller andre Forsikringen gjelder for områder angitt i forsikringsbeviset. skadedyr. Med referanse til If’s vilkår: se skade/tap som ikke omfattes av forsikringen 4. Forsikringssum/forsikringsverdi Forsikringssummen er som angitt for den forsikrede kunst/gjenstand 7. Sikkerhetsforskrifter i forsikringsbeviset. Generelt Under utstilling skal kunsten/gjenstanden være bevoktet. Forsikringsverdien er kunsten/gjenstandens markedsverdi ved forsikringens begynnelse. Brannskade Slokningsredskaper skal være tilstede på avmerket lett synlig og Er forsikringssummen mindre enn forsikringsverdien skal selskapet tilgjengelig plass og igod stand. bare erstatte en så stor del av tapet/skaden som svarer til forholdet mellom forsikringssummen og forsikringsverdien, det foreligger Vannledningsskade underforsikring. Kunst/gjenstander som oppbevares i bygning på bakkenivå eller lavere skal plasseres minst 10 cm over gulvet. Er forsikringssummen større enn forsikringsverdien skal selskapet bare erstatte tapet inntil forsikringsverdien, det foreligger overfor- Innbruddstyveri sikring. Når kunst/gjenstander oppbevares i bygning eller rom i bygning, skal alle adkomstdører, være låst og andre åpninger være lukket 5. Forsikringstiden og forsvarlig sikret. Vinduer skal være lukket og haspet eller låst. Selskapets ansvar løper i det tidsrom som er angitt i forsikringsbeviset. Eventuelt skal alle adkomstdører, vinduer og andre åpninger være sikret etter spesielle pålegg fra forsikringsselskapet. Nøkler skal opp- 6. Hvilke skader/tap som erstattes bevares utenfor forsikringsstedet eller være like godt sikret som de Den forsikrede kunst/gjenstand er dekket mot all fysisk tap eller forsikrede ting. skade (inkl. simpelt tyveri) den under oppholdet blir utsatt for.

94 forsikring av museumsvirksomhet Minimum standard for sikkerhet er Forsikringsgodkjente (FG) lås, – fastsatt av konservator eller annen fagkompetanse – kunsten/ innbrudds og brannalarm. gjenstanden er påført i forbindelse med skaden.

Sikkerhetstiltak iverksatt under åpningstid for publikum er et krav. C. Ved skade på eller tap av kunst som produseres på utstillingsste- Gallerier og museer skal være bemannet og bevoktet i åpningstid for det og som skal destrueres ved utstillingens slutt er erstatningen publikum. begrenset til dekning av utgiftene ved produksjon av kunstverket.

Skjørbare objekter skal fysisk sikres under utstilling. 11. Erstatningsoppgjøret Ved erstatningsoppgjøret skal sikrede gi selskapet de opplysninger Overtres en sikkerhetsforskrift svarer selskapet bare i den utstrek- og dokumenter som er tilgjengelige for ham og som selskapet tren- ning det godtgjøres at tapet ikke er en følge av overtredelsen eller at ger for å beregne sitt ansvar og utbetale erstatningen. overtredelsen ikke kan tilregnes sikrede. 8. Redningstiltak Er selskapet ansvarlig for tapet skal det også erstatte rimelige omkost- Er det overhengende fare for at et forsikringstilfelle vil inntreffe eller ninger ved fastsettelsen av tapet og beregningen av erstatningen. er det inntruffet, skal sikrede gjøre det som med rimelighet kan ven- Selskapet betaler alltid utgiftene til sin egen besiktigelsesmann. tes av ham for å avverge eller begrense tapet. Med mindre selskapet senest ved utbetaling av erstatning for total- Selskapet erstatter sikredes redningsomkostninger i samsvar med tap gir avkall på det trer selskapet inn i sikredes rett til den gjenstand FAL §6-4 som er erstattet.

Har sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å sette igang 12. Dekningskrav mot tredjemann nevnte redningstiltak svarer selskapet ikke for større tap enn det må Kan sikrede forlange at tredjemann erstatter tapet, inntrer selskapet antas at selskapet skulle dekket dersom tiltaket hadde vært gjen- ved utbetaling av erstatningen i sikredes rett mot tredjemann. nomført. Sikrede plikter å foreta det nødvendige for å bevare og sikre kravet 9. Frist for å gi melding om forsikringstilfellet inntil selskapet selv kan ivareta sine interesser. Unnlater sikrede Når skade er inntruffet må sikrede uten ugrunnet opphold gi mel- forsettlig eller grovt uaktsomt å oppfylle sine plikter i denne forbin- ding om dette til selskapet. delse, blir han ansvarlig for det tap selskapet er påført ved forsøm- melsen. Retten til erstatning mistes dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som 13. Oppsigelse begrunner kravet. Blir selskapet kjent med at de opplysninger det har fått om risikoen er uriktige eller ufullstendige på noe vesentlig punkt, kan det si opp 10. Erstatningens omfang forsikringen med 14 dagers varsel.

A. Det foreligger totaltap når den forsikrede kunst/gjenstand er gått til grunne, er unndratt sikrede uten at det er muligheter for 14. Lovvalg og jurisdiksjon at han vil får den igjen eller gjenstanden er så sterkt skadet at Forannevnte vilkår er et utdrag av forsikringsselskapet If’s «Vilkår minst 90% av verdien ansees tapt. Ved totaltap erstatter selska- for Transportforsikring av Varer», som gjelder i tilfelle av tvist om pet forsikringssummen for den forsikrede gjenstand, dog ikke forsikringsforholdet. utover forsikringsverdien. NB! Viser til øvrige vilkår. B. Er den forsikrede kunst/gjenstand blitt skadet kan selskapet kreve at skaden blir utbedret mot å erstatte omkostningene ved utbedringen etterhvert som de påløper. Utbedring kan ikke kreves dersom den fører til urimelig tap eller ulempe for sikrede. Utover reparasjonsomkostningene dekkes verdiforringelse

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 95 b. utilsiktet utstrømning av vann eller annen veske fra bygnings- rørledning med tilknyttet utstyr ved brudd, lekkasje eller over- svømmelse vilkår for forsikring av kunst under c. naturulykke ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller opphold/lagring/ utstilling vulkanutbrudd d. innbruddstyveri og hærverk ved innbrudd i bygning eller rom i «alternativ 2» – begrensede vilkår bygning.

1. Hvem forsikringen gjelder for 7. Sikkerhetsforskrifter Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset eller annen som har eiendomsrett til den forsikrede kunst/gjenstand. Brannskade Slokningsredskaper skal være tilstede på avmerket lett synlig og til- 2. Hva som er forsikret gjengelig plass og i god stand. Forsikringen gjelder kunst/gjenstander nevnt i forsikringsbeviset. Vannledningsskade 3. Hvor forsikringen gjelder Kunst/gjenstander som oppbevares i bygning på bakkenivå eller Forsikringen gjelder for områder angitt i forsikringsbeviset. lavere skal plasseres minst 10 cm over gulvet.

4. Forsikringssum/forsikringsverdi Innbruddstyveri Forsikringssummen er som angitt for den forsikrede kunst/gjenstand Når kunst/gjenstander oppbevares i bygning eller rom i bygning, i forsikringsbeviset. skal alle adkomstdører, være låst og andre åpninger være lukket og forsvarlig sikret. Vinduer skal være lukket og haspet eller låst. Forsikringsverdien er kunstens/gjenstandens markedsverdi ved for- Eventuelt skal alle adkomstdører, vinduer og andre åpninger være sikringens begynnelse. sikret etter spesielle pålegg fra forsikringsselskapet. Nøkler skal oppbevares utenfor forsikringsstedet eller være like godt sikret som de Er forsikringssummen mindre enn forsikringsverdien skal selskapet forsikrede ting. bare erstatte en så stor del av tapet/skaden som svarer til forholdet mellom forsikringssummen og forsikringsverdien, det foreligger Skjørbare objekter skal fysisk sikres under utstilling. underforsikring. Minimum standard for sikkerhet er Forsikringsgodkjente (FG) lås, Er forsikringssummen større enn forsikringsverdien skal selskapet innbrudds og brannalarm. bare erstatte tapet inntil forsikringsverdien, det foreligger overfor- Sikkerhetstiltak iverksatt under åpningstid for publikum er et krav. sikring. Gallerier og museer skal være bemannet i åpningstid for publikum.

5. Forsikringstiden Overtres en sikkerhetsforskrift svarer selskapet bare i den utstrek- Selskapets ansvar løper i det tidsrom som er angitt i forsikringsbe- ning det godtgjøres at tapet ikke er en følge av overtredelsen eller at viset. overtredelsen ikke kan tilregnes sikrede.

6. Hvilke skader/tap som erstattes 8. Redningstiltak Er det overhengende fare for at et forsikringstilfelle vil inntreffe eller For den forsikrede kunst/gjenstand dekkes fysisk tap/skade som er det inntruffet, skal sikrede gjøre det som med rimelighet kan ven- skyldes: tes av ham for å avverge eller begrense tapet. a. brann, d.v.s. ild som er kommet løs, plutselig nedsoting fra ildsted, direkte lynnedslag, eksplosjon og skade forårsaket av luft- Selskapet erstatter sikredes redningsomkostninger i samsvar med fartøy, unntatt er: FAL §6-4. i. skade på elektrisk maskin, apparat, ledning, datautstyr o.l. ved kortslutning eller annet elektrisk fenomen eller ved eksplosjon, selv om det oppstår brann i gjenstanden.

96 forsikring av museumsvirksomhet Har sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å sette igang 12. Dekningskrav mot tredjemann nevnte redningstiltak svarer selskapet ikke for større tap enn det må Kan sikrede forlange at tredjemann erstatter tapet, inntrer selskapet antas at selskapet skulle dekket dersom tiltaket hadde vært gjen- ved utbetaling av erstatningen i sikredes rett mot tredjemann. nomført. Sikrede plikter å foreta det nødvendige for å bevare og sikre kravet 9. Frist for å gi melding om forsikringstilfellet inntil selskapet selv kan ivareta sine interesser. Unnlater sikrede Når skade er inntruffet må sikrede uten ugrunnet opphold gi mel- forsettlig eller grovt uaktsomt å oppfylle sine plikter i denne forbin- ding om dette til selskapet. delse, blir han ansvarlig for det tap selskapet er påført ved forsøm- melsen. Retten til erstatning mistes dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som 13. Oppsigelse begrunner kravet. Blir selskapet kjent med at de opplysninger det har fått om risikoen er uriktige eller ufullstendige på noe vesentlig punkt, kan det si opp 10. Erstatningens omfang forsikringen med 14 dagers varsel. A. Det foreligger totaltap når den forsikrede kunst/gjenstand er gått til grunne, er unndratt sikrede uten at det er muligheter 14. Lovvalg og jurisdiksjon for at han vil får den igjen eller kunsten/gjenstanden er så sterkt Forannevnte vilkår er et utdrag av forsikringsselskapet If’s «Vilkår skadet at minst 90 % av verdien ansees tapt. Ved totaltap erstat- for Transportforsikring av Varer”, som gjelder i tilfelle av tvist om ter selskapet forsikringssummen for den forsikrede gjenstand, forsikringsforholdet. dog ikke utover forsikringsverdien. NB! Viser til øvrige vilkår. B. Er den forsikrede kunst/gjenstand blitt skadet kan selskapet kreve at skaden blir utbedret mot å erstatte omkostningene ved utbedringen etterhvert som de påløper. Utbedring kan ikke kreves dersom den fører til urimelig tap eller ulempe for sikrede. Utover reparasjonsomkostningene dekkes verdiforringelse – fastsatt av konservator eller annen fagkompetanse – kunsten/ gjenstanden er påført i forbindelse med skaden.

C. Ved skade på eller tap av kunst som produseres på utstillingsste- det og som skal destrueres ved utstillingens slutt er erstatningen begrenset til dekning av utgiftene ved produksjon av kunstverket.

11. Erstatningsoppgjøret Ved erstatningsoppgjøret skal sikrede gi selskapet de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for ham og som selskapet trenger for å beregne sitt ansvar og utbetale erstatningen.

Er selskapet ansvarlig for tapet skal det også erstatte rimelige omkostninger ved fastsettelsen av tapet og beregningen av erstatningen. Selskapet betaler alltid utgiftene til sin egen besiktigelsesmann.

Med mindre selskapet senest ved utbetaling av erstatning for totaltap gir avkall på det trer selskapet inn i sikredes rett til den gjenstand som er erstattet.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 97 Forsikringsvilkår

Kombinert løsøreforsikring D ANDRE BESTEMMELSER KLO1-7 1 Hvem forsikringen gjelder for 2 Hvor forsikringen gjelder Innhold: 3 Forsikringssummer A HVILKE SKADER SOM DEKKES 4 Diverse bestemmelser ved skade B HVA SOM ER FORSIKRET 5 Ansvarsbegrensninger C ERSTATNINGSBEREGNING D ANDRE BESTEMMELSER A HVILKE SKADE R SOM DEKKES Forsikringen omfatter fysiske skader på ting- inntruffet i forsikringstiden. Utgifter til vedlikehold eller forbedringer omfattes ikke. KOMBINERT LØSØREFORSIKRING KLO1-7 gjelder fra 7.11.2005 A.1 Brann A.1.1 Selskapet svarer for skade ved I tillegg til disse vilkår gjelder: – brann, dvs. ild som er kommet løs. Forsikringsbeviset med angitte spesifikasjoner og – plutselig nedsoting fra ildsted. særvilkår. – eksplosjon. Generelle vilkår. Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 i den A.1.2 Unntatt er utstrekning den ikke er fraveket i vilkårene. – skade ved sprengningsarbeider som utføres på forsikringsstedet. Forsikringsbeviset med angitte spesifikasjoner og særvilkår gjelder foran vilkårene. A.1.3 Hvilke sikkerhetsforskrifter som gjelder Sikring mot brann Innhold: A HVILKE SKADER SOM DEKKES 1 Offentlige lover og forskrifter 1 Brann Bestemmelser gitt i lover, og forskrifter gitt i medhold av lov, skal 2 Lynnedslag og elektrisk fenomen til enhver tid overholdes. 3 Vann og annen væske Eksempelvis: 4 Tyveri og hærverk – lov om brannvern med forskrifter, samt pålegg gitt av offentlig 5 Andre skader brannmyndighet, – lov om tilsyn med elektriske anlegg med til- 6 Fellesbegrensninger hørende forskrifter samt pålegg gitt av det stedlige el-tilsyn.

B HVA SOM ER FORSIKRET 2 Ansvarshavende for brannforebyggende arbeid 1 Maskiner, inventar og løsøre Forsikringstaker/sikrede skal oppnevne en person til å forestå det 2 Inkluderte tilleggsytelser brannforebyggende arbeid.

C ERSTATNINGSBEREGNING 3 Brann-/seksjoneringsvegger, branndører og brannlemmer 1 Maskiner, inventar og løsøre Brannvegger skal tilfredsstille offentlige krav, og alle åpninger 2 Skjønn og gjennomføringer skal være sikret slik at veggens brannklasse 3 Egenandel opprettholdes. Branndører og -lemmer skal holdes lukket. Når 4 Aldersfradrag det er hensiktmessig at branndører og – lemmer holdes åpne, kan

98 forsikring av museumsvirksomhet dette tillates hvis de har automatisk lukking styrt av røykdetektor. Sertifikat Branndører og -lemmer skal være funksjonsdyktige. Varme arbeider hvor det benyttes åpen ild, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr utenom faste, spesielt tilrettlagte arbeidsplasser, skal bare 4 Slokningsredskaper og sprinkleranlegg utføres av personer som har gyldig sertifikat for varme arbeider, Påbudte slokningsredskaper skal være tilstede på avmerket lett utstedt av Norsk Brannvern Forening eller samarbeidende organisa- synlig og tilgjengelig plass og holdes i god stand. Slokningsappa- sjon i øvrige, nordiske land. rater plassert i bolig skal kontrolleres minst en gang hvert femte år. Slokningsredskaper plassert andre steder skal kontrolleres 6 Tobakksrøyking hvert år. Hvert apparat skal være forsynt med merkelapp som viser I produksjons- og lagerlokaler tillates røyking bare på de steder datoen for siste kontroll. Sprinkleranlegg godkjent av Selskapet som er angitt i bedriftens egne røykebestemmelser. Røykebestem- skal være funksjonsdyktig til enhver tid. Forsikringstaker skal årlig melsene skal være utarbeidet med tanke på brannsikkerheten og dokumentere sprinkleranleggets slokkekapasitet med rapport fra være godkjent av bedriftens ledelse. FG-godkjent kontrollorgan. 7 Orden, renhold og avfallshåndtering 5 Varme arbeider Brennbart avfall og brennbare materialer som ligger fritt eller i con- Med varme arbeider forstås: tainer, søppelkasse, papirkurv eller lignende uten permanent tilsyn, skal plasseres slik at brann i disse ikke kan smitte til bygning, og Bygge-, installasjons-, monterings-, demonterings, reparasjons-, uansett minst 5 meter fra brennbar yttervegg, og ikke under brenn- vedlikeholds- og lignende arbeider hvor det benyttes åpen ild, opp- bart tak eller vindusåpning. Brennbart avfall og brennbare materia- varming, sveise-, skjære-, lodde- og/eller slipeutstyr. ler kan likevel plasseres nærmere bygning hvis det er oppbevart i lukket og låst container/oppbevaringsenhet konstruert slik at brann Forholdsregler ikke kan spre seg fra containeren/oppbevaringsenheten. Følgende forhold skal ivaretas ved varme arbeider: 8 Låsing av dører mm – Arbeidsstedet og de nærmeste omgivelser skal være ryddet for Dører skal være låst, vinduer og andre åpninger lukket og sikret brennbart avfall. slik at uvedkommende ikke uhindret kan ta seg inn. – Alt brennbart materiale på og i nærheten av arbeidsplassen skal være fjernet eller beskyttet. 9 Elektriske anlegg – Brennbare bygningsdeler skal være kontrollert og beskyttet. Reparasjoner og installasjoner av elektriske anlegg skal utføres av – Åpninger i gulv, vegger og tak skal være tettet. godkjent installatør. – Godkjent slokningsutstyr, min 2 stk 6 kg ABC- slokkeapparat eller 1 « brannslange påsatt vann frem til strålerøret skal være plassert A.2 Lynnedslag og elektrisk fenomen lett tilgjengelig på arbeidsplassen. A.2.1 Selskapet svarer for skade ved – Brannvakt skal være tilstede under arbeidet, under pauser og – direkte lynnedslag. Med direkte lynnedslag menes at tingen direkte minst en time etter at arbeidet er avsluttet. er truffet av lynet og er tydelig merket av lynnedslaget. – Ved reparasjon/tekking av tidligere tekkede tak, er det forbud mot – elektrisk fenomen på elektrisk maskin, apparat eller ledning med bruk av åpen flamme. driftsspenning inntil 1000 V. Med elektrisk fenomen menes kortslutning, lysbue, overslag og overspenning – også som følge av lyn Forbudet mot åpen flamme gjelder likevel ikke: og tordenvær. – ved legging av lag to ved tolags tekking på områder som er mer enn 1 meter fra sluk, gesimser, gjennomføringer, bordkantbeslag A.2.2 Hvilke sikkerhetsforskrifter som gjelder og lignende. Sikring av elektronisk utstyr:

– ved tekking på takkonstruksjoner som består kun av ubrennbare Utstyret skal på signal-, tele-, sløyfe- og på 230V-400V-siden være materialer på områder som er mer enn 1 meter fra sluk, gesimser, beskyttet mot overspenning, nettstøy samt mot variasjon/brudd i gjennomføringer, bordkantbeslag m.v. nettspenningen.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 99 Utførelse: A.3.2 Sikkerhetsforskrift På 230V-400V-siden skal det være installert grovvern i nærliggende Bygningen skal holdes tilstrekkelig oppvarmet for å unngå frost- sikringstavle for utstyret og eksternt finvern (pluggbart vern) ved skader. Rørinstallasjoner, utskiftinger og reparasjoner skal utføres den enkelte utstyrsenhet. av autorisert installatør.

På signal- og telesiden skal det være installert vern på tele- og signal- A.4 Tyveri og hærverk kabler ved den enkelte utstyrsenhet. A.4.1 Selskapet svarer for skade ved – tyveri og hærverk i bygning eller rom i bygning. Stormaskiner, sentraler og servere inklusive enhet for sikkerhets- kopiering skal i tillegg sikres med avbruddsfri strømforsyning (UPS) A.4.2 Unntatt er med tilstrekkelig batterikapasitet til kontrollert nedkopling. Ned- – skade ved hærverk begått av ansatte, andre som utfører tjenester/ kopling av slikt utstyr skal foregå automatisk. UPS påbegynt arbeide for sikrede eller som er betrodd nøkler. installert etter 01.06.2006 skal være av online type. – utgifter til utskifting eller forandring av låser som ikke er skadet hvis nøkler/koder har kommet på avveie. Jording skal utføres etter leverandørens anvisning og i samsvar – skade ved tyveri når bygningen eller rommet er åpent for kunder med retningslinjer gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og eller publikum eller publikum eller når tyven i dette tidsrom har beredskap (DSB). latt seg låse inne i bygningen, selv om tyveriet har skjedd utenfor åpningstiden. A.3 Vann og annen væske A.3.1 Selskapet svarer for skade ved Når lokalene er utstyrt med FG-godkjent, aktivert innbruddsalarm med overføring til alarmstasjon, erstatter selskapet likevel tyveri 1 utstrømming av gass, vann eller annen væske fra rørledning med og hærverk når uvedkommende urettmessig har latt seg innelåse i tilknyttet utstyr bygning i åpningstiden. – ved brudd eller lekkasje. – ved oversvømmelse fra slikt tilknyttet utstyr. A.4.3 Hvilke sikkerhetsforskrifter som gjelder Unntatt er Adkomstdører, vinduer og andre åpninger skal være sikret i henhold 1 skade i våtrom på gulv eller vegg som skal tåle vann. til det særvilkår (173, 174 eller 175) som er nevnt i forsikringsbeviset. 2 skade ved sopp, herunder muggsopp, råte eller bakterier. 3 skade ved at vann trenger inn i bygning utenfra, med mindre det Nøkler/koder skal oppbevares utenfor forsikringsstedet eller i låst FG- er dekket etter pkt 2 nedenfor. godkjent sikkerhetsskap forsynt med FG’s merke eller ved at betrodd 4 tap av gass, vann og annen væske. person (jf D.5.1) bærer den på seg. Skapet skal være boltet fast til gulv 5 skade som skyldes kondens. eller vegg i henhold til produsentens monteringsanvisning.

2 vann som plutselig trenger inn i bygning fra terreng eller grunnen i Hvis nøkler eller koder kommer på avveie skal det omgående treffes slik mengde at det blir stående vann på gulvet. relevante tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får adgang. Unntatt er – skade ved sopp, herunder muggsopp, råte eller bakterier. Fra og med den dag ansatte slutter i bedriften, skal bedriften sikre at utleverte nøkler/koder ikke fortsetter å gi vedkommende adgang til 3 oversvømmelse eller lekkasje fra akvarium eller vannseng. bedriftens lokaler, eiendom eller andre ting som eies/leies av bedriften. Unntatt er – skade ved sopp, herunder muggsopp, råte eller bakterier. Før lokalene forlates skal det kontrolleres at uvedkommende ikke befinner seg i bygningen. 4 utstrømming fra brannslokningsanlegg/apparat. A.5 Andre skader A.5.1 Selskapet svarer for skade ved – naturulykke, se egne naturskadevilkår. – luftfartøy, eller deler av – eller fra luftfartøy, som rammer ting.

100 forsikring av museumsvirksomhet A.6 Fellesbegrensninger C ERSTATNINGSBEREGNING Selskapet svarer bare for skader som inntreffer i den tid Selskapets FAL paragraf 6-1 er fraveket. I stedet gjelder bestemmelsene ansvar løper etter forsikringsavtalen og FAL. nedenfor.

B HVA SOM ER FORSIKRET C.1 Maskiner og løsøre Forsikringen omfatter de gjenstander og interesser som fremgår av C.1.1 Ved gjenanskaffelse eller reparasjon forsikringsbeviset. Erstatningen beregnes på grunnl ag av kostnadene til reparasjon/ gjenanskaffelse til samme - eller vesentlig samme - stand som umid- B.1 Maskiner, inventar og løsøre delbart før skaden inntraff, beregnet etter prisene på skadedagen. som er montert for eller er et ledd i produksjons-eller næringsvirk- Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes høyere enn gjenanskaffelses- somhet eller i drift av offentlige eller private virksomheter – med faste prisen før skaden, jf pkt D.3.1, fratrukket verdien etter skaden, reg- eller løse installasjoner, så som maskinfundamenter av ethvert slag, net etter samme regel. alle tilknyttede rør og ledninger, maskiners ventilasjonsanlegg m.v. Det skal gjøres fradrag for verdiøkning ved forbedring av tilstanden Forsikringen omfatter ikke på den skadde ting eller del/komponent av tingen ved at brukt blir – modeller, mønstre, former, stanser, matriser, klisjeer, trykkplater, erstattet med nytt. Ved vurderingen tas hensyn til forringelse ved stående sats o.l. elde, bruk, nedsatt bruksverdi, den tid tingen har vært i bruk og – motorvogn, tilhenger til motorvogn, luftfartøy, seilbåt eller motor- gjenstående brukstid. drevet fartøy som ikke er varer i næringsvirksomhet. – penger og verdipapirer. Fradrag gjøres for den del av verdiøkningen som overstiger 40% av tingens eller delens/komponentens verdi før skaden. B.2 Inkluderte tilleggsytelser De angitte forsikringssummer i punktene B.2.1 - B.2.3 nedenfor C.1.2 Uten gjenanskaffelse eller reparasjon gjelder pr. skadetilfelle. Ved spesiell avtale kan forsikringssummene For ting som uansett årsak ikke er reparert eller gjenanskaffet innen økes. tre år etter at skaden inntraff, beregnes erstatningsgrunnlaget som i pkt C.1.1, men begrenset til reduksjon i omsetningsverdien før Etter erstatningsmessig skade omfatter forsikringen i tillegg til det skaden. som er nevnt i forsikringsbeviset: C.2 Skjønn B.2.1 riving, rydding og bortkjøring Fastsettelse av erstatningsgrunnlag og verdier avgjøres ved skjønn Utgifter til riving, rydding og bortkjøring av verdiløse rester av ska- hvis sikrede eller Selskapet krever det. Skjønnet kan ikke med bin- dede forsikrede ting med inntil 20% av forsikringssummen for ting dende virkning for partene ta stilling til skadeårsak og andre faktiske på forsikringsstedet, høyst kr 900 000. forhold som er avgjørende for selskapets ansvar. Bestemmelsene om skjønn i Generelle vilkår pkt 2 legges til grunn. B.2.2 lagring og destruksjon av miljøfiendtlige rester av forsikrede ting Merutgifter, innenfor et tidsrom av 12 måneder, til midlertidig lag- C.3 Egenan ring og destruksjon av miljøfiendtlige rester av skadede forsikrede Ved erstatningsberegningen gjøres reduksjoner med hjemmel i ting etter påbud gitt med hjemmel i lov eller offentlig forskrift, med vilkår eller lov, før fradrag av egenandel. inntil 20% av forsikringssummen for ting på forsikringsstedet, høyst kr 900 000. Unntatt er utgifter ved påbud som myndighetene hadde I erstatningsoppgjøret for hver sikret trekkes følgende egenandel når hjemmel til å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet. annet ikke er bestemt eller særskilt avtalt:

B.2.3 investeringer Kr 6000. Nyanskaffelser av inventar og løsøre på forsikringsstedet i avtaleperioden, med inntil 5% av samlet forsikringssum for inventar og Ved naturskade etter lov om naturskadeforsikring, den egenandel løsøre på forsikringsstedet. Verdiøkningen skal meldes til Selskapet som til enhver tid er fastsatt av departementet. senest ved utløpet av avtaleperioden.

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 101 Har sikrede flere forsikrede ting i Selskapet som er berørt ved en og Ting mottatt til oppbevaring, bearbeiding eller reparasjon er dekket samme hendelse, trekkes bare en egenandel - den høyeste. når det fremgår av forsikringsbeviset. Selskapet kan med bindende virkning for medforsikrede endre avtalen eller la den opphøre. C.4 Aldersfradrag På mekanisk eller elektrisk innretning, maskin eller apparat som Ved skadeoppgjør kan Selskapet forhandle med forsikringstakeren skades ved kortslutning eller annet elektrisk fenomen gjøres fradrag og utbetale erstatning til ham med bindende virkning for medfor- med 10% av skaden for hvert hele år siden tingen ble tatt i bruk som sikrede med mindre Selskapet har fått skriftlig meddelelse om den ny, men ikke mer enn 80%. medforsikredes interesse etter at skaden inntraff, men før oppgjør finner sted. Ved bruddskade eller skade ved elektrisk fenomen på varmtvannsbe- holder/ -bereder, gjøres fradrag på grunnlag av de totale reparasjons- D.1.4 kostnader med 10% for hvert hele år utstyret er eldre enn 2 år, men ny eier ved eierskifte, men bare inntil den nye eier har tegnet forsik- ikke mer enn 80%. ring og ikke lenger enn 14 dager etter eierskiftet.

Ved bruddskade eller skade ved elektrisk fenomen på fyrkjele gjøres D.2 Hvor forsikringen gjelder fradrag på grunnlag av de totale reparasjonskostnader med 5% for D.2.1 hvert hele år kjelen er eldre enn 10 år, men ikke mer enn 80%. Forsikringen gjelder på sted som er nevnt i forsikringsbeviset (forsikringsstedet). Ved ulik alder på skadde deler legges den eldste delens alder til grunn for hele erstatningsberegningen. D.2.2 For ting som midlertidig befinner seg på annet sted og skal til Aldersfradrag gjøres i de samlede utgifter. forsikringsstedet gjelder forsikringen i Norden.

Aldersfradrag gjøres gjeldende i stedet for den avtalte egenandel når Borteforsikringen gjelder ikke aldersfradraget overstiger denne. – for ting på bygge- og anleggsplass. – for ting som anvendes i entreprenør-, installasjons-, monterings- D ANDRE BESTEMMELSER eller håndverksvirksomhet. D.1 Hvem forsikringen gjelder for D.2.3 Forsikringen gjelder for Naturskadeforsikringen gjelder i Norge.

D.1.1 D.3 Forsikringssummer den som er nevnt i forsikringsbeviset. D.3.1 Forsikringssum - maskiner, inventar og løsøre Forsikringssummen fastsettes av forsikringstaker. Forsikrings- D.1.2 summen skal minst tilsvare hva det på skadedagen ville ha kostet innehaver av panterett i løsøre eller varer, men bare dersom pantha- å gjenanskaffe tilsvarende eller i det vesentlige tilsvarende ny ting, veren har mottatt forsikringsattest fra Selskapet, jf FAL paragraf 7-1, gjenanskaffelsesprisen. Er forsikringssummen lavere enn gjenan- 3. ledd, som er fraveket. skaffelsesprisen, erstattes en så stor del av skaden som svarer til forholdet mellom forsikringssummen og gjenanskaffelsesprisen D.1.3 (underforsikring). annen panthaver eller eier av ting enn dem som er omtalt ovenfor (pkt D1.1 – D.1.2.), men bare dersom forsikringstakeren har forsi- Nyanskaffelser omfattes av forsikringen og verdien av disse tas i kringsplikt eller bærer risikoen for tingen. sin helhet med ved vurdering av om det foreligger underforsikring. Når nyanskaffelser i avtaleperioden er forsikret gjennom vilkårenes Ting leiet eller lånt fra andre er bare dekket når dette fremgår av pkt B eller ved egen sum for uspesifiserte nyanskaffelser, forhøyes forsikringsbeviset eller når forsikringstakeren ved lov eller skriftlig forsikringssummen med verdien av disse nyanskaffelsene, høyst det avtale har forsikringsplikt eller har overtatt risikoen. forsikrede beløp.

102 forsikring av museumsvirksomhet D.3.2 Førsterisiko Ved kontantoppgjør kan erstatningen ikke overstige det Selskapet For poster med oppgitt sum i vilkåret og for poster i forsikrings- hadde måttet betale for reparasjon eller gjenanskaffelse. Ved repa- beviset betegnet som førsterisiko, erstattes skade, etter fradrag av rasjon eller gjenoppføring/ gjenanskaffelse, har Selskapet rett til å egenandel, inntil de oppgitte summer. Underforsikringsbestemmel- bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes. sene ovenfor gjelder ikke. D.4.5 Eiendomsretten til skadde ting og til ting som kommer til rette. D.4 Diverse bestemmelser ved skade Sikrede er pliktig til å beholde en skadet ting mot å få utbetalt erstat- D.4.1 Skademelding ning for skaden på tingen, men Selskapet har rett til å overta skadde ting. Kommer ting til rette etter at erstatning er betalt, har den sik- Skade skal meldes til Selskapet uten ugrunnet opphold. Selskapet rede rett til å beholde tingen mot å betale erstatningen tilbake. Vil kan kreve at skademeldingen skal inneholde sikredes fødselsnum- ikke den sikrede det, tilfaller tingen Selskapet. mer (11 siffer) eller foretaksnummer. Følgende skader skal meldes til politiet: D.4.6 Selskapets overtakelse av panterett Brann, innbrudd, tyveri, hærverk og ran. Er Selskapet ansvarlig overfor panthaver, men ikke overfor eieren, Selskapet kan kreve at også andre skader meldes til politiet. inntrer Selskapet i panthavers rett i den utstrekning Selskapet betaler erstatning til panthaver. D.4.2 Merverdiavgift Merverdiavgift refunderes bare i den utstrekning slik utgift er påløpt D.5 Ansvarsbegrensninger – identifikasjon, endring av risiko og innen 5 år og kan dokumenteres ved utbedring av skaden. sikkerhetsforskrifter.

Utlagt merverdiavgift som kan føre til fradrag jf Lov om D.5.1 kompensasjon av mva for kommuner og fylkeskommuner, Ansvarsbegrensninger som følge av handlinger og unnlatelser fra er ikke dekket etter denne avtalen. personer som sikrede har delegert ansvar til eller fra personer som ansvaret er videredelegert til (identifikasjonsregler) D.4.3 Forhold til panthaver, konkursbo, nye eiere o.l. Overfor panthavere, konkursbo, utleiefirma o.l er Selskapets ansvar 1 Dersom sikredes rett til erstatning bortfaller som følge av sikredes begrenset til det laveste av følgende beløp: handlinger eller unnlatelser, gjelder dette også ved tilsvarende – nedgangen i tingens omsetningsverdi som følge av skaden, og handlinger eller unnlatelser gjort av ansatt som har det overord- – vedkommendes økonomiske interesse i tingen på skadetidspunktet. nete ansvar for den del av virksomheten hvor forsømmelsen er gjort. For panthavere betyr «tingen» i denne sammenheng pantobjektet i sin helhet. Disse bestemmelser gjelder ikke leaset fast eiendom. Ved 2 Den som ved handling eller unnlatelse forsømmer å overholde eller konkurs gjelder bestemmelsene ovenfor uten hensyn til om konkur- påse at sikkerhetsforskriftene blir overholdt, kan helt eller delvis sen ble åpnet før eller etter at skaden inntraff. miste retten til erstatning. Retten bortfaller også om forsømmelsen er gjort av andre personer som utfører arbeid av ledende art og av Overfor andre nye eiere, etter at skaden inntraff, enn eierens ekte- andre som har en særlig selvstendig stilling innen virksomheten, felle, samboer eller livsarving, begrenses Selskapets ansvar som om samt arbeidsledere, herunder formenn o.l. gjenoppføring eller gjenanskaffelse ikke finner sted. Ved forsømmelse av å overholde sikkerhetsforskriften som gjelder D.4.4 Oppgjørsmåter tyveri og hærverk, kan rett til erstatning også bortfalle ved forsøm- Selskapet kan avgjøre om skaden skal erstattes ved melse gjort av enhver som er betrodd nøkler eller har ansvaret for – kontantoppgjør. låsing der tingen befinner seg. Dette gjelder også dersom den som – reparasjon. den sikrede har betrodd nøkler eller ansvar for låsing til, delegerer – gjenoppføring/gjenanskaffelse, eller dette videre til andre personer. – at Selskapet fremskaffer tilsvarende - eller i det vesentlige tilsvarende – ting. For medforsikret tredjeperson får reglene om bortfall av erstatningen ved forsømmelse av å overholde sikkerhetsforskrift tilsvarende

en veiledning i forsikringsspørsmål for museer 103 anvendelse. Dette gjelder dog ikke tredjepersoner medforsikret etter FAL paragraf 7-1, 2. ledd.

D.5.2 Ansvarsbegrensninger ved endring av risiko Sikringstiltak nevnt i forsikringsbeviset skal være gjennomført og holdt vedlike. Dersom det har skjedd en endring i sikringstiltakene som betinger høyere premie, kan erstatningen bli forholdsmessig satt ned. Tilsvarende kan erstatningen bli satt forholdsmessig ned dersom virksomheten endres slik at den nye virksomheten betinger høyere premie.

D.5.3 Ansvarsbegrensninger ved brudd på sikkerhetsforskrifter Forsikringen er overtatt på betingelse av at de fastsatte sikkerhetsforskrifter til enhver tid overholdes. Har sikrede forsømt å overholde sikkerhetsforskriftene, eller påse at de blir overholdt, kan retten til erstatning helt eller delvis falle bort.

104 forsikring av museumsvirksomhet abm-utvikling postboks  dep n- oslo telefon:     telefaks:     [email protected] www.abm-utvikling.no forside: skade på madonna etter ranet på munch- museet i . foto: sidsel de jong, munch-museet. trykk:  gruppen as issn- (trykt utg.) issn - (online) isbn ---- abm-utvikling  abm-skrift #52