Rosenkilden Side 41 . ÅRGANG 15 NR. 3 - 2008 MAGASINET NÆRINGSLIVS- I takknemlighet den tillit som for Jeg er takknemlig år som meg gjennom to er blitt vist i av Næringsforeningen leder Man blir selv Stavanger-regionen. på å gjøre god gjennom å fokusere gode. andre Side 30-31 . Rolf Norås strat- alle omtrent Jeg har lest Det er vår region. for planer egiske det omtrent at det står avskrekkende De samme hon- samme om kultur. nørordene. Side 8-11 . Om å vinne sammen fra vår region Det som skiller er samarbeidet mel- mange andre organisasjonene politikken, lom Tysdal sier Bjørg og næringslivet, Moe. Næringsforeningen i Komatsu fattet interesse Stavanger-regionens for Kverneland-bedrif- attraktivitetsunder- ten Kvernex i 1997. I dag søkelse gir andre produserer Komatsu KVX resultater enn NHOs. slitestål for hele verden. Fra graving etter jernmalm 12 14 til gull og diamanter. Bilde av Tor Anders Skjæveland.

SUS og UiS ser ulike Miljøbevegelsen som modeller for kiroprak- kjemper for mer fornybar torutdanningen, men energi i Brussel, kjemper begge ønsker å rendyrke lokalt konsekvent mot alt kiropraktorfaget. som har med fornybar 34 energi å gjøre. 40

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Forsidefoto: BitMap. Fotograf: Haagen Tangen Eriksen og Hild Bjelland Vik/BITMAP. Årgang:14. Redaksjonen avsluttet 3. mars 2008.

JØMERK IL ET M

2 4 0 1 4 6 Trykksak

INNHOLD

LEDER SIDE 3 UTVIKLING AV KOMPETANSE SIDE 26-28 KILDEN SIDE 4-5 PÅ SKRIVEBORDET TIL REGIONENE SOM FORSVANT SIDE 6-7 ROLF NORÅS SIDE 30-31 PROFILEN: BJØRG TYSTAD MOE SIDE 8-11 KOMMUNIKATØREN SIDE 33 ATTRAKTIV STAVANGER-REGION? SIDE 12-13 SUS OG UIS ”KNEKKER” SAMMEN SIDE 34-35

NY I NÆRINGSFORENINGEN: INNSIKT OG UTSYN SIDE 37

KOMATSU KVX SIDE 14-16 MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 39 EUROCHAMBRES 50 ÅR SIDE 18-19 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 40

KAN VI STOLE PÅ UNDERSØKELSER? SIDE 20 STYRELEDEREN SIDE 41 NÆRINGSFORENINGEN VOKSER SIDE 21 NYTT OM NAVN SIDE 42 LEDER 2—3 Regionreformen og reaksjoner

Nå har regjeringen talt. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa kunne for litt siden fortelle ”at bare 11 fylkeskom- muner svarte at de ønsket større regioner, mens 8 nabofylker ønsket status quo”. (Aftenpostens leder 27. februar 2008).

– På grunnlag av slike holdninger blir det feil å bruke tvang. et vestlandsparti om noen år. Da vil helvete være i gang, spår Tanken om store regioner er derfor skrinlagt. Sier Kleppa til professoren. samme avis. Og Aftenposten – vår rikssynser framfor noen – Frank Aarebrots utsagn er hentet fra Bergen Arbeiderblad avslutter den nevnte lederen slik: - Holdningen slik den kommer nå i mars. Intervjuet går inn i artikkelserien ”Vi styres fra øst” til uttrykk i denne høringsrunden, er imidlertid et resultat av at som gjør den tidligere omtalte sutringen mot Oslo på våre kan- Regjeringen ikke har brukt tid og krefter på å få gjennomslag ter av landet til rene pludringen: - Vi er i krig med regjeringen! for at fylkeskommunene er for små enheter til å løse regionale Leser vi over hele BAs første side. Med oppslag som ”Vi skaper, problemer. Hva vi trenger, er færre og større regioner, mindre de bruker” eller ”Vil ha egen Oslo-AMBASSADE”. Før profes- likhet mellom regionene og mindre detaljmakt til Stortinget. sor Victor D. Norman i den nevnte artikkelserien trør til med Denne mulighet går nå tapt på grunn av Regjeringens hand- sitt ”SLÅ SAMMEN Bergen og Stavanger”: - NHH- professoren lingslammelse. mener en sammensmeltning av Bergen og Stavanger til et felles Og Dagbladet følger opp på samme måte samme dag med arbeidsmarked må til for å skape en motmakt til hovedstadsre- lederen ”Regionene som forsvant”: - Og den rødgrønne flertalls- gionen. regjeringen har skuslet bort en stor mulighet til å skape moder- Victor Normann mener at bergenserne ikke ser alvoret i niserte, robuste regioner til beste for innbyggerne og samfunnet dagens tilstander: - Lokaliseringsstriden mellom Bergen og som helhet. Og VG er ikke nådigere: - Vi mener at når halvpar- Stavanger om hvorvidt nevrokirurgisk avdeling skulle samles på ten av fylkene ser behovet for en omorganisering, så kan ikke Haukeland er selve inkarnasjonen på en krangel vi ikke bør ha. mindretallets motstand mot fornyelse virke som et veto. (…) Konsekvensen på lang sikt kan bli at det nevrokirurgiske miljøet Systemet stammer fra 1800-tallets bonde- og fiskersamfunn blir liggende på Rikshospitalet. uten noen form for offentlig samferdsel eller kommunikasjons- midler. Heller ikke Stavanger Aftenblad synes å være optimistisk HVA GJØR VI? med tanke på tingenes tilstand: - Det einaste halmstrået for Næringsforeningen deler samfunnsøkonomen Normans tanker reformtilhengjarane er at regjeringa vil gi fylkeskommunane om samarbeid om et felles arbeids-, bolig- og servicemarked større makt over samferdsel, næringsutvikling, utdanning og på Vestlandet – tilsvarende det en finner i Oslofjorden-regionen. forskning. Tida vil visa kor stor den makta blir i praksis. Me er Derfor velger vi å sette lys på regionspørsmålet – fortsatt. Selv ikkje optimistar i så måte, og skulle gjerne sett at regjeringa om regjeringen synes å legge det dødt. Det er bare gjennom gjekk lengre. realiseringen av ”kjøttvekten” sammen med synliggjøring av ver- diskapningskraften her på Vestlandet vi har sjanse til å bli hørt - FOLK ER FORBANNET – av Sentralmakten… Det handler om en grunnleggende skjevhet i fordelingen av de Det næringsstrategiske samarbeidet med Bergen har fore- ressursene som AS Norge produserer. Vestlandet leverer 70% gått i mer enn 10 år. Sammen eier Bergen Næringsråd og av norsk verdiskapning og får ifølge valgforsker Frank Aarebrot Næringsforeningen i Stavanger-regionen pådriverselskapet 28% igjen. Da handler det nettopp om samferdsel, næringsutvik- Kyststamvegen Stavanger-Bergen AS. I fjor ble våre søster- ling, utdanning og forskning – som Aftenbladet skriver om. Det organisasjoner i Haugesund og på Stord trukket inn i samar- har begynt å koke, sier Aarebrot; - Jeg merker det når jeg reiser beidet. Og sammen møter vi stortingsbenkene for Hordaland rundt på Vestlandet. Folk er forbannet. Og fortsetter: - Norge er og Rogaland den 7. april. Med E39 – Vestlandets pulsåre – og i ferd med å bli et pinlig sentralisert land. Det kan fort komme Nasjonal Transportplan som hovedsak…

KILDEN 4—5 Om tran og tvang

Om du ikke vil, så skal du. Fordi jeg vet at dette er godt for deg – i det lange løp. Slik har det vært med den berømmelige transkjeen, og slik har det vært med vaksiner av all verdens slag. Du tar det vonde før det vonde tar deg. Vi tar tranen og vaksinene frivillig fordi det er godt for noe. Motivasjonen ligger i begrunnelsen eller fortellingen om sterkere helse og større motstandskraft. Den fortellingen kommer fra far og mor eller helsesøster og lege. Fra de som har levd lengst eller lært seg mest. Det er fortellingen som motiverer…

sel, næringsutvikling, miljøvern, kultur, forskning og utdannelse Nå er høringsbrevet fra regjeringen kommet, og regjeringen Tekst: Jostein Soland Tegning: Bjørn Helgøy skrinlegger regionreformen.. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa viser til at bare 11 fylkeskommuner svarte at de ønsket større regioner, mens åtte nabofylker ønsket status quo: - På grunnlag VÅRE REGIONER OG VÅRT NÆRINGSLIV av slike holdninger blir det feil å bruke tvang. Tanken om store Det meste her i livet handler om mening og motivasjon. Ordet regioner er derfor skrinlagt. Sier ministeren. meningsfylt er vel den sterkeste driveren for vår handlinger. At det vi gjør er fylt med mening. Som for eksempel å diskutere FRIVILLIGHET OG LEDELSE hvorfor vi har dagens kommune- og fylkesgrenser som ble satt Ingen skal tvinges til verken ”tran eller medisiner”. Hvis det i 1830-årene. Før toget og bilen kom, før den første båten hadde ikke er godt for noe. At det gir ønskete endringer i riktige ret- fått motor og lenge før det første flyet hadde lettet. Og før bilfer- ninger. Ordningen med statlig styrte helseregioner har gitt oss jene bygde nye broer mellom land og vann. et Helse-Norge som er gått aldeles av hengslene – økonomisk. Næringslivet må alltid være i bevegelse. Hvis du ikke tar Inndeling i sentralstyrte vegregioner har satt norsk samferdsel utfordringen, tar utfordringen deg. Det handler om å kunne tilbake, og satsningen på kunnskap – høyere utdanning og fors- møte et marked og overleve i en beinhard konkurranse. kning - er verken stor nok eller god nok hvis målet er å stimu- Sånn er det ikke med våre kommuner og fylker. Her handler lere norsk verdiskapning.. det om følelser og identitet som redskap for makt – i liten grad Det landet trenger mer enn noe er folkevalgte som kan om funksjonalitet – etter at vi har fått tog og bil, motor i båten designe framtiden. Som bokstavelig talt viser vei. og fly som lettet og derfor kan bevege oss i stadig nye retninger. Regionreformen må drives fram av en ”reformator”, som Bjørg Tørresdal sa det. For vi kan ikke ha det sånn, hvis det fort- EN STORTINGSMELDING MED TILBAKEMELDINGER satt skal bo folk andre steder enn rundt Oslofjorden. Eller som Saksordfører for Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, Arne Rettedal sa det i sin tid : - Menneskene har bruk for profe- Bjørg Tørresdal fra Sandnes, opplyste i forrige Rosenkilden at ter, men de kommer sjelden i form av politikere. høringsuttalelsene var nærmest entydige for tre forvaltningsni- For det handler om å gi regionreformen et innhold. Hva kan vi våer. Som holdningen var i regjeringens Soria Moria-erklæring. vinne og hvordan? Det handler om å kunne skape bærekraftige Hennes intensjon var å diskutere forvaltningsnivåenes innhold helsetilbud over hele landet, tidsriktig kompetanse som skal før kart ble tegnet og grenser satt. Dette skjedde ikke, og derfor være tilgjengelig for folk flest, og effektiv samferdsel som binder trakk hun seg fra vervet som saksordfører. landet sammen. Distriktskommisjonen hadde som utgangspunkt at det var Hvor er fortellingen om norske regioner? Og den konstruktive bred enighet om at fylkene var for små enheter til regional krangelen? planlegging og maktutøvelse. Derfor anbefalte den en inndeling Gi oss tran og ikke tull om frivillighet. Der basert på få regioner med betydelig innflytelse. Regionale for- det ikke er motstand, er det heller ingen samlinger skulle få makt og myndighet når det gjelder samferd- utvikling… Regionene som forsvant

Stavanger Aftenblad Når det heller ikkje har vore større makt over samferdsel, 27.02.08 stor folkeleg entusiasme for næringsutvikling, utdanning og Leder dette reformprosjektet, skal forsking. Tida vil visa kor stor ingen undrast over at regjer- den makta blir i praksis. Fylket som før inga har landa på at det meste Som venta kom det lite ut av blir som før. Rett nok skal Me er ikkje optimistar i så dei store vyane om å dela lan- fylkeskommunar få lov til å slå måte, og skulle gjerne sett at det inn i fem-sju store regionar. seg saman, men det skal skje regjeringa gjekk lengre. Mini- Leiar frivillig. Agder er sannsyn- mumsløysinga ein nå har landa Debatten har lenge vist at legvis den einaste fusjonskan- på, vil bare gi motstandarane motstandarane - det vere seg i didaten. av eit regionalt forvaltingsnivå statsadministrasjonen, stor- meir vatn på mølla. Dessverre byane eller nedleggingstrua Det einaste halmstrået for re- fylkeskommunar - samla har formtilhengjarane er at regjer- vore for sterke. inga vil gi fylkeskommunane

Aftenposten er for små enheter til regional og kommunene. Nedleggelse 27.02.08 planlegging og maktutøvelse. av fylkeskommunene og større Leder Da innstillingen forelå, innså de innfl ytelse til sammenslut- fl este at vi trenger en innde- tede kommuner har hele tiden Det gikk som det måtte gå ling basert på få regioner med vært Høyres svar på dette REGJERINGEN HAR bestemt betydelig innfl ytelse, i overens- spørsmålet. seg for å skrinlegge planene om stemmelse med anbefalingene Regjeringen begrunner skrin- å endre fylkesgrensene og dele fra Distriktskommisjonen. leggelsen med at bare 11 Norge inn i større regioner. Det Denne modellen la grunnlaget fylkeskommuner svarte at de kommer ikke som noen over- for regionale forsamlinger med ønsket større regioner, mens 8 raskelse. makt og myndighet når det nabofylker ønsket status quo. Beslutningen er bare en bekref- gjelder samferdsel, næring- “På grunnlag av slike holdnin- telse på det faktiske innhold i sutvikling, miljøvern, kultur, ger blir det feil å bruke tvang. stortingsmeldingen Regjeringen forskning og utdannelse. Tanken om store regioner er fremla om “regionale fortrinn I Soria Moria-erklæringen derfor skrinlagt,” sier kommu- og regional fremtid” allerede forpliktet Regjeringen seg til å nal- og regionalminister Magn- i desember 2006. Meldingen følge opp målsettingene. Det hild Meltveit Kleppa (Sp). inneholdt ikke noe som lignet er denne ambisjonen som nå på et svar om utformingen av et er endelig skrinlagt. Vi er enig HOLDNINGEN slik den Region-Norge. med Høyres leder og tidligere kommer til uttrykk i denne I stedet sto honnørordene i kø. kommunalminister Erna høringsrunden, er imidlertid et “For å nå målene for reformen Solberg, som betegner Regjer- resultat av at Regjeringen ikke foreslår Regjeringen at det ingens saksbehandling som et har brukt tid og krefter på å få overføres makt og myndighet mageplask. gjennomslag for at fylkeskom- fra staten til det regionale munene er for små enheter til å nivå,” het det. Den gang fastslo VI HAR IMIDLERTID van- løse regionale problemer. Hva vi at dette bare ble uforplik- skelig for å ta henne på alvor vi trenger, er færre og større tende snakk så lenge målsettin- når hun sier at “en skikkelig re- regioner, mindre likhet mellom gene ikke ble konkretisert. Det gionreform vil stå høyt på listen regionene og mindre detaljmakt skjedde aldri. over spørsmål en ny borgerlig til Stortinget. Denne mulighet regjering skal arbeide med”. går nå tapt på grunn av Regjer- UTGANGSPUNKTET FOR Høyre har jo i denne debatten ingens handlingslammelse. Distriktskommisjonen var den gitt blaffen i regionene som brede enighet om at fylkene beslutningsledd mellom staten 6-7

Dagbladet Sp-statsrådene som har hatt delte meninger innad i regjer- 27.02.08 ansvar for å gjennomføre ingspartiene om nye regioner, Leder reformen, har ønsket at op- og med Sp i førersetet i Kom- prettelsen av større regioner munal- og regionaldeparte- Regjeringen har bestemt seg skulle skje frivillig. Men mentet har vi vært vitne til en for å skrinlegge planene om å motstanden og uenigheten temmelig halvhjertet ledelse endre fylkesgrensene og dele mellom fylkene har vært stor. av prosessen, uten særlig vilje Norge inn i regioner. Det skjer 11 fylkeskommuner svarte at til å fylle reformen med nytt etter at regjeringen først var- de ønsket større regioner, mens innhold. Hele reformarbeidet slet en ny forvaltningsreform nabofylkene ønsket status fi sler nå ut i et forslag om å i Soria Moria-erklæringen, og quo. Hordaland ønsket et stor overføre noen nye oppgaver deretter fremmet en stortings- vestlandsregion, men det var innen samferdsel, utdanning, melding der Stortinget i all verken Sogn og Fjordane eller forskning og næringsutvikling hovedsak ga sin tilslutning til Møre og Romsdal interessert i. til fylkeskommunene. Dermed regjeringens forslag om op- Akershus ønsket en stor region halter den utskjelte fylkeskom- pgaver til nye regioner. Planen mens Oslo sa nei. I Nord- munen videre innenfor et var å beholde tre direkte Norge ønsket Troms en ny og fylkesmønster som for lengst folkevalgte forvaltningsnivåer større region mens Nordland har overlevd seg selv. Og den i Norge, styrke og fornye det og Finnmark ville ha deler av rødgrønne fl ertallsregjerin- regionale nivået og redusere Troms overført til seg. Frivil- gen har skuslet bort en stor dagens 19 fylker med fra seks- lige sammenslåinger viste seg mulighet til å skape modernis- sju til åtte-ni store regioner. raskt å være umulig. erte, robuste regioner til beste Reformen skulle iverksettes for innbyggerne og samfunnet seinest 1. januar 2010. Det er en kjent sak at det er som helhet.

VG alt for topptung og kostnadskre- omorganisering, så kan ikke 27.02.2008 vende, og innbyggerne får lite mindretallets motstand mot Leder igjen for hver skattekrone som fornyelse virke som et veto. sprøytes inn i systemet. Ordningen med fylkeskom- Sørgelig retrett Kommunal- og regionalminis- muner stammer helt tilbake fra Regjeringens panikkartede ter Magnhild Meltveit Kleppa første halvdel av 1800-tallet retrett fra planene om å redusere begrunner avgjørelsen med og formannskapslovene som og omdanne dagens nitten at motstanden og uenigheten regulerte hvordan ordførere, fylkeskommuner til langt færre knyttet til reformen ble for stor fylkesmenn og fogder skulle regioner, er et sørgelig skue. mellom fylkene. I den for- møtes årlig for å vedta budsjett Etter at fylkeskommunene ble rige høringsrunden svarte 11 og behandle saker. fratatt ansvaret for sykehusene, fylkeskommuner at de ønsket Systemet stammer altså fra har ordningen representert et større regioner, mens naboene 1800-tallets bonde- og fi sk- meningsløst stort byråkrati spent ønsket status quo. På grunnlag ersamfunn uten noen form over altfor få og små oppgaver. av slike holdninger, ble det for offentlig samferdsel eller Regionreformen kunne ha ført ifølge statsråden feil å bruke kommunikasjonsmidler. Det er til et system hvor fra seks til åtte tvang. et system som velgere og skat- regioner kunne ha representert Hvis den rødgrønne regjeringen tebetalere ifølge all tilgjengelig et administrativt og politisk mel- hadde trodd at en slik omfat- kunnskap, ikke har noen inter- lomnivå, gitt at de fi kk overført tende, men nødvendig reform esse i. oppgaver fra departementene skulle vedtas ved enstemmig Å opprettholde en slik anakro- når det gjaldt f.eks. samferdsel, akklamasjon rundt omkring i nistisk organisasjonsmodell utdanning, forskning og næring- fylkesadministrasjonene, kan vi fordi man frykter en viss naturlig sutvikling. jo skjønne at de ble litt betuttet. motstand i systemet, vitner ikke I dag er fylkes- og kommune- Vi mener at når over halvparten om politisk handlekraft. forvaltningen etter vår mening av fylkene ser behovet for en

PROFILEN: BJØRG TYSDAL MOE 8—9

Enten vinner vi sammen eller så taper vi sammen

Det som skiller vår region fra mange andre er det tette samarbei- det mellom politikken, organisasjonene og næringslivet, framholder varaordfører i Stavanger og nyvalgt nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe, i denne samtalen med Rosenkilden. Selv har hun bakgrunn fra alle tre sektorer i samfunnet. Som politiker har hun valgt å satse på vinn-vinn situasjonene. Det er der resultatene skapes.

skulpturen, utbrøt jeg: - Stopp! – Nå sattes organisasjoner. Det er en krevende Tekst: Jan Gjerde skulle fotografen ha vært her, sa jeg. oppgave, for når den økonomiske ramme Foto: Hild Bjelland Vik/ BITMAP Varaordføreren sentralt i bildet omram- for kommunenes virksomhet er fast- met av et flott samtidskunstverk. Til lagt i statsbudsjettet, er det i realiteten venstre Rådhuset, til høyre hvitmalte sta- resultatet av vårt arbeid som definerer vangerhus fra den tiden Kleivå var byens balansepunktet mellom det som må gå til Det har seg slik at Rosenkildens utsendte mest saneringsmodne strøk. Og i bak- lønninger, og det som kan brukes til drift skribent har sin residens bare fem minut- grunnen: Kleivaparken, Haakon VIIs gate, og investeringer. ters gange fra Stavanger Rådhus. Men Tusenårsstedet, Domkirken og kontorene Den store utfordringen nå er mangelen for sikkerhets skyld legger han alltid til Stavanger2008. - Et fantastisk motiv, på arbeidskraft. Behovet for kommunale inn en ekstra margin på fem minutter, utbrøt jeg og Bjørg var enig. tjenester øker, samtidig som vi skal kon- dersom han har noe i rådhuset å gjøre. kurrere i et stramt arbeidsmarked. Det er Som denne mandags ettermiddag hvor TIL TOPPS I KS også en stor utfordring for mange kom- oppgaven var å lage et profilintervju På varaordførerens kontor sto kaffekan- muner å få arbeidskraft som har akkurat med Stavangers varaordfører gjennom nen og koppene klar på konferansebor- den kompetansen som etterspørres. KS de siste ni år, Bjørg Tysdal Moe, nylig det. Farrisen kom på plass og vi startet er kommunesektorens samlede talerør valgt til nestleder i KS – Kommunenes samtalen med temaet KS. For det er jo overfor staten, og vi er også avtalepartner Sentralforbund. ikke hverdagskost at noen fra Stavanger mellom kommunesektoren og staten. To minutter før avtalt tid ringte jeg går til topps i det politiske organisasjons- Regelmessige konsultasjoner med regje- til Bjørg. Hun svarte at hun var like om livet i Norge, når organisasjonen har sitt ringen, som jeg var med på å få i gang, hjørnet, og ville være på plass innen to hovedkontor i Oslo? er en av flere viktig arbeidsformer for KS. minutter. Og ganske som avtalt: Kl 1630 - KS er en fantastisk spennende orga- Gjennom utredninger og formidling av rundet hun hjørnet ved Øvre Kleivegate. nisasjon med et rikt innhold, framholder kommunesektorens oppgaver, rammebe- Akkurat på dette hjørnet befinner det Bjørg. Den organiserer alle kommunene tingelser og behov er det vår oppgave å seg én av Stavangers mer spennende og fylkeskommunene i Norge. Utad opp- arbeide for at det er en klar sammenheng skulpturer, ”Et trinn til” av Paul Brand. fattes vi kanskje i første rekke som kom- mellom kommunenes evne til å utføre Når du kommer opp Kleivatrappen, må munenes arbeidsgiverorganisasjon. Det oppgaver og de økonomiske ressurser vi du gå under den, der den former en er vi som representerer kommunene i får, sier Bjørg. slags portal. Akkurat i det hun passerte tarifforhandlingene med de kommunean- >>> FOR MANGE KOMMUNER? - Da kommer vi jo til spørsmålet om antallet kommuner i Norge er for stort, at det rett og slett koster for mye å ha 431 kommuner, mange svært små? spør Rosenkilden. - KS har engasjert seg i forvaltnings- og regionreformen. Vi er åpne for at kom- muner og fylker kan slå seg sammen, det er ikke sikkert at dagens struktur nødvendigvis er den optimale. Vårt land utvikler seg jo. Men det er en klar for- utsetning fra vår side at nye løsninger ikke skal tres ned ovenfra. Og så er det jo et paradoks at undersøkelser viser at i mange tilfeller har de små kommuner bedre tjenester til sine innbyggere enn mange av de store. Det forteller meg at Norge er et land hvor forholdene skifter lokalt fra region til region. Vi kan ikke behandle alle over én lest. Jeg tror at de

”Egentlig tror jeg ikke at vår generasjon helt har tatt inn over seg miljøutfordringene. Men det er løfterikt å se at barn og unge engasjerer seg og tar utfordringene.” beste løsninger finnes når lokaldemokra- tiet fungerer. - Du er jo selv både folkevalgt i din femte periode i Stavanger bystyre, samtidig står du på kommunens lønningsliste som hel- tidsansatt politiker, og så sitter du på andre siden av bordet og representerer arbeids- giversiden. Det kan bli mange roller på én gang? - Det ligger noen paradokser i dette, men det hele koker ned til ett spørsmål: Demokrati. Jeg har vært folkevalgt i snart tjue år fordi jeg brenner for å få ting gjort. Av natur liker jeg å arbeide sammen med andre for å finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor i et felles- skap. På mange måter er jeg en kon- sensuspolitiker, jeg liker meg best når vi etter mange og gode argumenter, kan samle oss. Mitt engasjement i politikken er sen- trale spørsmål også i det partiet jeg representerer: Menneskeverd, forvalter- ansvar, kamp for de svakeste i samfunnet og miljøspørsmålene. På mange måter er dette fellesverdier vi finner i flertallet PROFILEN: BJØRG TYSDAL MOE 10—11

av vår regions befolkning, både historisk beste lederkandidater med de beste papi- sjoner som vi har i regionen vår. Både og i dag. For meg er det naturlig når jeg rer og CV-er, kan man i politikken så å si det politiske miljøet, næringslivet, univer- tenker på regionens historie og røtter, å vandre rett inn fra gaten uten noen form for sitetet og forskningsmiljøene på IRIS og peke på den viktige rolle som blant annet kvalifikasjoner? Misjonshøgskolen, skolene, idretten og de kristne organisasjonene gjennom - Igjen er svaret demokrati. Hva er andre lag og organisasjoner er med. tidene har spilt, og som har formet vår alternativet? Men det er riktig som du - Men er vi som oljenasjon noe forbilde identitet – uansett livssyn. Mange av dem påpeker, at det er en fordel å ha fartstid. for andre når det gjelder miljø. Vi ligger som var ledere i de sammenhengene var Det kan kanskje ta et par perioder i bysty- jo på jumboplass når det gjelder fornybar entreprenører som skapte virksomheter ret før du får skikkelig tak på oppgavene. energi? og arbeidsplasser. Det var de som tok Det som er synd er at kvinner ikke bare - Energi fra fossile kilder kommer vare på de svakeste i samfunnet, og de er underrepresenterte i antall, men de vi ikke utenom, uansett hva vi tenker hadde et globalt perspektiv på tingene, sitter også i færre perioder enn menn. På etisk om dette spørsmålet. Vår viktigste slik vi også forsøker i dag, blant annet den måten får vi en enda sterkere skjev- forpliktelse som forvalter av denne res- gjennom vennskapsbysamarbeidet med fordeling mellom kjønnene. sursen er å satse på forskning som redu- Antsirabé og Nablus. - Hva er du mest fornøyd med å ha opp- serer klimaskadene, og som legger til - Før vi forlater KS, jeg har vært inne nådd i dine år i politikken til nå? rette for alternativ energi. I sommer skal og lurt på nettsiden og ser at organisa- - Vi har et velfungerende fellesskap der vi ha en stor FN-konferanse i Stavanger sjonen har et stort engasjement med innbyggerne opplever medbestemmelse for barn om miljø. Egentlig tror jeg ikke at medlemstjenester både til kommunene og at lokaldemokratiet fungerer. Dette er vår generasjon helt har tatt inn over seg og til folkevalgte. summen av alle små og store saker – og miljøutfordringene. Men det er løfterikt å - Vi ser på oss selv som en utviklings- beslutningsprosesser. Jeg er stolt over se at barn og unge engasjerer seg og tar partner. Vi har også vårt eget konsulent- byen vår og takknemlig for at jeg får være utfordringene. selskap hvor vi bistår kommunene med med på å tilrettelegge for utviklingen. Det Det er naturlig å avslutte denne samta- for eksempel omstilling, utredninger er krevende, men også givende å få være len der vi begynte, med Bjørg som kom- og synliggjøring av moderniseringsmu- med på både ‘den daglige drift’ og de mer til møtet løpende opp Kleivatrappa ligheter. Vi har også lokale avdelinger. store prosjektene som er langtidsinveste- uten å pese. Det er ikke alle som gjør I vår region, som omfatter Rogaland, ringer for kommende generasjoner. - Det dette etter henne. Men når vi spør hva Hordaland og Sogn og Fjordane, arran- å være med på å løfte grupper som har som er hennes viktigste fritidsinteresse, geres jevnlig viktige konferanser. KS i spesielle behov, engasjerer meg sterkt. er svaret: Å gå i fjellet. Med utgangspunkt Rogaland er medarrangør for Sola-kon- Vi har for eksempel endelig fått til et nytt i Suldal, drar hun, mannen Eirik, de to feransen, som arrangeres tidlig i januar hjelpetilbud til den yngste gruppen av døtrene og hunden så ofte som mulig ut hvert år. I februar i år en ble det også stoffmisbrukere. Det har tatt for lang tid i naturen. Der finner hun stillheten. Ro arrangert en ordførerkonferanse på Sola å etablere dette, men nå er jeg glad for at til refleksjon og ettertanke som kontrast hvor vi blant annet satte søkelyset på de vi er i gang. Det er viktig å kunne starte til en travel hverdag. For det er slik med folkevalgtes ulike roller: Lederrollen, behandling så tidlig som mulig, fortsetter Bjørg at hun også liker møter med men- ombudsrollen og styringsrollen. Et viktig Bjørg. nesker, slik hun blant annet gjør det i budskap var at den enkelte folkevalgte -Jeg er også stolt av de resultatene vi politikken. Så igjen: Det er balansen som må velge sin egen politikerrolle. Det poli- har oppnådd når det gjelder interkom- er poenget. tiske handlingsrom var også et tema. Det munalt samarbeid. Samarbeidet er godt er faktisk ganske mye en kan gjøre i kom- på tvers av kommunegrensene, og det er munene, men ofte er ikke mulighetene skapt organisasjoner med mye kompe- – eller handlingsrommet – godt nok kjent, tanse som igjen tiltrekker seg topp kvali- og blir derfor heller ikke tatt nok i bruk, fiserte folk. forteller Bjørg. Ellers er også det internasjonale TRANSPORT - Sju av ti engasjementet for demokrati og mil- NI ÅR SOM VARAORDFØRER jøspørsmålene viktige for meg. Det er støtter bompengeinn- - Da vender vi tilbake til varaordførerrollen. veldig interessant å få bli kjent med, kreving Har varaordføreren spesielle pålagte opp- og få arbeide sammen med, politikere i 70 prosent av bilistene støtter gaver i forhold til ordføreren? den tredje verden, særlig i Afrika. ‘Good bompengeinnkreving hvis midlene - Egentlig ikke. Min oppgave som vara- governance’ er fundamentalt avgjø- går til videre vei utbygging, bedre ordfører er å tre inn i ordførerens sted rende for en bærekraftig utvikling – og kollektivtrafikk og samtidig redu- når han er på reise eller er borte av andre det gjelder like mye i fattige bydeler på serer miljøproblemene. Det viser grunner. Vi har ikke avtalt noen arbeids- Madagaskar som i bydeler og nærmiljø i en holdningsundersøkelse som deling oss i mellom slik i det daglige, vårt land. Vi legger stor vekt på partner- er foretatt av Statens vegvesen. men det ligger i den politiske situasjon i skap i nord-sør-samarbeidene. Vi utfor- 29 prosent støtter ikke bomringer Stavanger at vi har en fordeling av verv. I dres av hverandre – og lærer av hveran- under noen omstendigheter. Denne noen tilfeller overlapper vi, i andre tilfel- dre. Forvaltning av naturressurser, slik at gruppen er blitt gradvis mindre ler ikke. inntekter i størst mulig grad kan komme de siste årene, i følge Stavanger - Du har lang fartstid som politiker, ser folket til gode og bidra til å utvikle lokal- Aftenblad. Undersøkelsen er fore- du på politikken som et yrke? Å lede en samfunnene, er et felt jeg brenner for. tatt årlig siden 1990. kommune er jo ikke mindre krevende enn Norge bistår for eksempel Madagaskar å lede en bedrift? Mens bedrifter og orga- på dette området. Jeg er stolt over det nisasjoner leter med lys og lykte etter de brede engasjementet for nord-sør-rela- Attraktiv Stavanger-region?

Billigere boliger, flere interessante jobber, mer inter- nasjonal standard over uteliv, større satsing på kultur, mindre skatt, flere nisjebutikker, bedre restauranter, tryggere og renere sentrum og gode kollektivtilbud er det som må til for at regionen skal bli mer attraktiv. Det mener i alle fall et førtitalls representanter fra regionen som nå er bosatt utenfor Rogaland.

ATTRAKTIV REGION Personlig er dette noe som gjør at attrak- Tekst: Trude Refvem Hembre På spørsmål om hva de legger i begrepet tiviteten i området blir lavere enn den Illustrasjon: Næringsforeningen ”attraktiv region”, ble følgende rangert kunne vært. Jeg kan i dag kjøpe en tomt i høyest: Oslo vest som er dobbelt så stor som en • bredt jobbtilbud tomt i Stavanger og koster det samme.” • menneskene Næringsforeningen og Stavanger-regio- • kulturlivet BEDRE JOBBTILBUD nen Næringsutvikling gjorde en menings- • gode skoler og universiteter Det var aller flest som mente at attrak- måling blant 149 expats og utenlands- Forhold som hadde mindre betydning tive jobber var det viktigste for dem. studenter om hva som påvirker regionens var: klima, full barnehagedekning, sever- Utdanning på høyskoler eller universitets- attraktivitet. Hovedhensiktene med mål- digheter og flott natur. nivå var på andre plass med hensyn til setningen var å få innspill som kan belyse Mange ga uttrykk for at Stavanger- viktighet. Ingen hadde rangert spennende hvordan regionen bedre kan tilrettelegge regionen er den mest attraktive regionen fritidstilbud som førsteprioritet, men på for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. for dem, men at det måtte klaffe med andre til femte plass. På spørsmål om familiesituasjon for at de skulle komme hva som skal til for at de etablerer seg Fordelingen på respondentene var som tilbake. i Stavanger-regionen, svarte mange at følger: spennende og godt betalte jobber lokket • 33 % expats i utlandet BILLIGERE BOLIGER mest. En skrev: ”Ingenting, jeg kommer!” • 27 % studenter i utlandet Nesten 60 % av respondentene ga uttrykk På andreplass over forhold som man- • 25 % studenter i annen norsk by for at det viktigste for å gjøre det attrak- gler for å gjøre regionen attraktiv, kom Ingen av respondentene var studenter i tivt å bo og arbeide her var å få rimeligere infrastruktur. Stavanger. Samtlige respondenter hadde boliger. En skrev følgende: ”Stavanger ”Sol og varme” kom på tredje plass høy utdannelse; regionen er attraktiv. For å tiltrekke seg over hva som mangler for å gjøre det 81 % hadde over fire års høyskole- eller enda flere folk bør det legges enda mer attraktivt å bo og arbeide her. Dette for- universitetsutdanning. 71 % av respon- opp til å kunne utnytte de mulighetene holdet kan vi imidlertid gjøre lite med... dentene hadde flyttet fra regionen på som ligger i regionen. En ting jeg gjerne grunn av studier og 37 % grunnet jobb i vil si, fortettingen med boliger i Stavanger utlandet. 27 % av respondentene var kvin- er ikke bra. Tomtene er alt for små, og ner og 73 % menn. det er heller ikke tilgang på nye tomter. 12-13

Ranger betydningen av følgende for deg (hva er viktigst for deg fra 1-8):

1 mulighet til utdanning på høyskole/univ ersitetsnivå 2attraktive jobber 3 spennende fritidstilbud 4 nærhet til natur og turområder 5 tilgang til

N hybel/leilighet mulighet til utdanning på høyskole/universitetsnivå 36 6god attraktive jobber 37 barnehagede spennende fritidstilbud 37 kning nærhet til natur og turområder 37 7 bredde i tilgang til hybel/leilighet 36 kulturtilbud god barnehagedekning 37 8god bredde i kulturtilbud 36 infrastruktur god infrastruktur (kollektivtilbud/korte avstander) 36 (kollektivtilbu d/korte Attraktiv Stavanger-region?avstander) 1

Hvilke tilbud mener du Stavanger-regionen mangler for å gjøre det attraktivt å bo og arbeide her? 1 rimelige boliger 2riktkulturliv 3 flott natur 4sologvarme 5snø 6 gode utdanningsinstitusj oner 7 spennende jobber 8 godt kollektivtilbud 9 varierte fritidstilbud 1 restauranter og 0 kafeer 1 barnehagetilbud 1 1 Annet, spesifiser 2 her

Attraktiv Stavanger-region? 1 Adm. dir. Tor Anders Skjæveland viser én av bedriftens bestselgere. NY I NÆRINGSFORENINGEN 14—15 Tenner av stål som vet å bite fra seg

Husker du ”Jaws”, han som skremte motstanderne med sine stål- tenner i gamle James Bond-filmer? Han blir likevel som en smågutt med melketenner å regne sammenlignet med de vendbare graveten- nene av herdet slitestål som jærbedriften Komatsu KVX produserer. Gravetennene brukes på svære anleggsmaskiner verden over som vet å bite fra seg når utgraving av digre steinmasser står på menyen.

gruppen, som i sin tid ble startet av Ole Sokndal som benytter en 13 kubikkmeter Tekst: Ragnar Åsland Gabriel Kverneland, så langt tilbake som skuff for å flytte 30 tonn malm i hver skuf- Foto: Haagen Tangen Eriksen/ 1879. Men vel 100 år senere, i 1986-87, fevending ved hjelp av maskiner på over BITMAP ble Kverneland Kvernex startet som en 220 tonn. Her får vi virkelig se KVX, tenner nisjebedrift rettet inn mot anleggsbran- i sitt rette element på et monster av en sjen. Utgangspunktet var høyt legert stål, forgraver. Produktet vendbar gravetann er ifølge slik Kverneland ble kjent for på plogsiden. -Et tett samarbeid med våre kunder administrerende direktør Tor Anders -En liten gruppe begynte så å selge og som vi lytter til, har brakt oss til det nivået Skjæveland i Komatsu KVX, mer enn en markedsføre våre markedsledende pro- der vi nå har et solid internasjonalt fot- klump med stål. Det er blitt selve symbo- dukter inn mot anleggsbransjen, forklarer feste sier Komatsu-direktøren. let på Kverneland-bedriften som produ- Skjæveland. Flere lokale entreprenører Komatsu fattet interesse for serer systemer av slitestål for hjullastere har vært med i produktutviklingen i en del Kverneland-bedriften i 1997. Året etter og gravemaskiner for et internasjonalt av landet der ”hver gård har sin grave- sikret den japanske giganten, som er ver- marked. maskin”. dens nest største produsent av gruve - og Blant produktene som KVX tilbyr er ”Vi henvender oss mot en nisje der anleggsmaskiner, 60 prosent eierskap. komplette slitesystemer for maskiner til vi ønsker å være den beste, men ikke Gjennom en joint venture avtale med entreprenører, i steinbrudd og gruver. nødvendigvis den billigste,” sier han. Kverneland-gruppen sikret Komatsu seg Avansert teknologi ligger bak produk- Bedriftens slagord er likevel ”mer bitt for 100 prosent eierskap i 2002. tene som har høstet anerkjennelse verden pengene”(More bite for your money). over. En egen resept sørger for at råma- KVERNELAND OG KOMATSU KVX terialet gjennom en spesiell legering og TENNER I SITT RETTE ELEMENT I dag er Kverneland underleverandør avansert metallurgi får rett kvalitet, blir Bedriften er i dag alene om sin ”bolt-on- til Komatsu KVX, forklarer Skjæveland. hardherdet og motstandsdyktig mot slag, gravetann basert på avansert norsk mate- Dessuten har bedriften samarbeid med spenning og slitasje. rialteknologi og nyskapende løsninger. lokale mekaniske verksteder som står for Ute i verden er den vendbare gravetan- Systemet med vendbare tenner og slite- selve produksjonen. Selv holder Komatsu nen bedre kjent som ”highly wear resistant bolt-on ground engaging tool system for plater passer alle maskiner. Prinsippet er KVX til i de gamle lokalene til Kverneland earth moving machines”. enkelt; når tennene og sliteplatene er slitt og har i dag 16 ansatte som jobber innen ut på den ene siden, kan du ganske enkelt administrasjon, salg og i den tekniske MER BITT FOR PENGENE snu dem og la dem begynne et nytt liv! avdelingen. Produktene blir videre distri- Produktet blir brukt både av mindre buert gjennom et omfattende forhandler- Opphavet til det som i dag heter Komatsu entreprenører i forbindelse med utgra- nettverk over hele verden. KVX, og som siden 2002 er blitt et heleid ving av hustomter, og av store gruvesel- Komatsu KVX ble for kort tid siden japansk selskap, startet tidlig på 1980-tal- skaper som benytter Kvernex systemer. medlem i Næringsforeningen i Stavanger- let, forteller Tor Anders Skjæveland. Et eksempel fra vårt distrikt er Titania i regionen. -Vi var opprinnelig en del av Kverneland -Det skjer så mye i vår landsdel, og vi tre, fire ganger i året i forbindelse med tid fremover. Den optimistiske sjefen for ønsker å være synlige i en travel region møter forklarer Skjæveland. en høyst levende jærbedrift synes det er av Norge, sier Skjæveland. Han og bedriften ser lyst på fremtiden. kjekt å gå på jobb og hente ny energi. -Utfordringen er å skaffe kapasitet til alt -For vi bruker jo faktisk mer tid her enn GULL OG DIAMANTER vi har ordre på, følge det opp og skaffe med familien, sier Tor Anders Skjæveland Markedsandelen i Norge er på 60 pro- flere ressurser. Vi har så vidt skrapt i avslutningsvis med et smil. sent, mens den i Rogaland er 80 prosent. overflaten på vår internasjonale satsing - Det solide fotfestet i Norge gjør det og regner med å holde oss sultne i lang mulig for oss å satse internasjonalt. Australia er det største eksportmarke- det, men nå satser vi tungt i Afrika og Russland der det er rask vekst, forklarer Skjæveland. Komatsu KVX-produkter brukes til utgraving av gull og diamanter blant annet i Sør-Afrika, mens nikkel og jern er blant råvarene som skal graves ut i Russland. -Vi har oppnådd kontraktene i Russland gjennom vårt salgsselskap Komatsu CIS, bekrefter Skjæveland. Ett av de produktene som skal leveres, er en spesialutviklet gravemaskin-skuffe som skal benyttes i forbindelse med utvinning av jernmalm. Ifølge Tor Anders Skjæveland har bedriften hatt en fantastisk utvikling og oppblomstring de siste tre årene. Omsetningen har økt med 25 prosent fra 2006 til 2007 og er på cirka 108 millio- ner kroner. Innen 2013 er målet å doble omsetningen fra dagens nivå til 200 mil- lioner kroner.

VERDENS BESTE LEKEGRIND -Hva er bedriftens styrke, og hva gjør dere for å beholde markedsandelene i det inter- nasjonale markedet? - Vi er små og fleksible. Vi sitter på fagkompetanse innen en spesiell bran- sje, har tett samarbeid med våre kunder og lytter til deres behov. Vi har en liten administrasjon og kan snu oss fort rundt om nødvendig. Vi er stolte av å komme fra norsk industri og være skapende på et bredt internasjonalt marked. Selv mener vi at vi sitter i ”verdens beste lekegrind for å videreutvikle produkter” av høy klasse til et marked verden over. Vi lever selv på en stor steinblokk og har alle muligheter til å teste ut våre pro- dukter i de tøffeste forhold før vi sender dem ut til våre kunder.

Skjæveland fremholder den sterke bedriftskulturen, nesten som i en familie, og det er få som slutter. I 2007 syklet alle ansatte Rallarveien sammen. Trivselen fremheves gjennom sosiale arrangemen- ter. I forbindelse med ”rekorder på salg” blir det gitt en liten oppmerksomhet til de ansatte. Med et aldersspenn fra 28 til 67 er også det med å heve trivselsfaktoren, mener Skjæveland. At bedriften er eid av et japansk sel- skap, hindrer ikke at man fortsatt har den lokale tilhørigheten til Jæren. -Vi er selvgående og rapporterer våre resultater til våre eiere i Dallas, USA der vi drar over Neste seminar på nytt sted!

Meget komfortable leiligheter og hotellrom på bryggekanten i Østhusvik. www.fjordbris.no Kun 30 minutter fra Stavanger.

Bestill på tlf 90 87 67 07 eller pr mail til [email protected]

5434%).+,/34%2 s +URSOGKONFERANSER s 3ELSKAPSARRANGEMENTER s +ONSERTEROGOMVISNING s ROM SENGEPLASSER s %GETKJ’KKENMEDALLERETTIGHETER s ,OKALMATOGMIDDELALDERSPESIALITETER

4LF WWWUTSTEIN KLOSTERNO BOOKING UTSTEIN KLOSTERNO VOLVO XC70 :^\U^acPQT[bXZZTa^Vdbc^__T[XV MOMENT 4] aTWYd[bcaTZZTab^\cPZ[TaaÝUUTU^aW^[S

E^[e^G2& Ta[dZbdaXÝbcQTWPVT[XV_ÊeP][XVTeTXTa^V\TSQÊST\dbZ[Ta^V ]TbbTa]ÊaSTcQ[XaeX[[\PaZ8cX[[TVVTaE^[e^G2&  Ud[[_PZZTc\TSX]cT[[XVT]ccTZ]XZZb^\VYÝaaTXbT]\^ab^\\TaTQTWPVT[XVTaT^VbXZaTaTU^aP[[TXQX[T]T]cT]SdTa_ÊeP][XVeTX T[[TaXTcaÝUUTaT\X[YÝWe^aUaT\Z^\\T[XVWTcTaT]dcU^aSaX]VBZP[SdZYÝaTT[[TaahVVT]TST]QaPccQPZZTeX[SdUTZbT[bZT7X[[ 3TbRT]c2^]ca^[CahZZ_Ê732Z]P__T]^Vb[X__QaT\bT]T1X[T]eX[bT[eQaT\bTWYd[T]TX]SXeXSdT[c^VVXSTV^_cX\P[Z^]ca^[[ 0[cSdcaT]VTaÊVYÝaTTaÊbchaT E^[e^G2& UÊaSdUaPZa$( # 

ET[Z^\\T]X]]^\U^aT]_aÝeTcda E^[e^U^a[XUT EUROCHAMBRES 50 år

Europas største nettverk for næringslivet feirer i 2008 sitt 50års- jubileum. EUROCHAMBRES består av 2.000 handelskamre eller næringsforeninger i 45 land. Disse organiserer rundt regnet 19 millioner virksomheter med 125 millioner sysselsatte.

Næringsforeningen deltar i EUROCHAMBRES samarbeidet gjennom Det norske Handelskammerforbund. Dette ble opprettet i 1994 for at Norge skulle kunne delta i EUROCHAMBRES- samarbeidet. Pt er Næringsforeningens Jostein Soland president i Handelskammerforbundet, og i den forbindelse representerer han også Forbundet i EUROCHAMBRES. Soland ble i 2007 valgt som én av fem repre- sentanter fra de 18 landene utenfor EU til EUROCHAMBRES Board of Directors.

Under Jostein Solands ledelse av Det norske Handelskammerforbundet har Norge vært vertskap både for EUROCHAMBRES Summer Academy i 2004 på Solstrand Hotel & Bad og EUROCHAMBRES Congress 2005 i Stavanger.

I forbindelse med EUROCHAMBRES 50-årsjubileum ble følgende erklæring om organisasjonens arbeid sendt ut:

European enterprises have an out- standing capacity to adapt: in almost fifty years, the European Union has changed from a Customs Union invol- ving six Member States to an economic and political union with its own single currency in most of the Member States ,representing a Single Market of 500 million inhabitants covering 27 Member States. Moreover, the environment in which companies are operating has undergone radical changes: restructu- ring and globalisation of the economy, societal mutations and technological revolutions. From the legislative point of view, 80% of national economic laws now originate in the EU.

EUROCHAMBRES was the first business organisation to be set up at European level following the signing of Fylkesmann Tora Aasland på EUROCHAMBRES Congress 2005 i Stavanger. 18—19

the Treaty of Rome. From its inception , namely: (i) creation, development and • Consolidating the bases of a genu- in February 1958, its mission is to sup- transfers of companies, (ii) education, ine “economic diplomacy” throug- port Chambers in promoting European apprenticeship and vocational training, hout the world. The Forum set up by integration in the Member States and to (iii) internationalisation of companies, and EUROCHAMBRES bringing together the be the voice of businesses towards the (iv) innovation. national Chamber of Commerce orga- EU institutions. The unique strength of nisations of third countries, must be EUROCHAMBRES lies in the fact that it is • Promoting and developing the entrepre- supplemented by the establishment of a the sole European business organisation neurial spirit at an early stage. The live- network of European Chambers abroad. whose members actively work for the liness and health of an economy depend EUROCHAMBRES is a natural partner in development and growth of companies not only on its cyclical and structural such a nework - it represents the entire as well as for the economic development components, but also on the ability of its European business community and its of their regions. EUROCHAMBRES is the people to cope with a constantly changing members have well established bi-late- sole European business organisation environment. Therefore the Chambers ral chambers world-wide. Therefore whose membership covers the whole of will expand their mission as interface EUROCHAMBRES will actively promote Europe, including the candidates coun- between public authorities, companies, the establishment of such a network. tries, most EFTA countries, theWestern schools, training centres and universities This would also ensure the involvement Balkans and many of the countries to devise tools to develop entrepreneurial of the Chambers in the implementation covered by the Union’s neighbouring spirit and risk-taking and to detect talent of European programmes in the field of policy .. and vocation as early as possible. trade and external relations policies.

The fiftieth anniversary of • Encouraging, at local, regional and • Making the most of the potential of the EUROCHAMBRES comes at a challenging national levels, the emergence of genuine Chamber network. With 2000 Chambers time for Europe which is embarking on platforms for discussion involving public covering the entire and larger Europe, a new institutional framework. Besides authorities and all relevant economic the inter-connection between Chambers the challenges of globalisation and demo- stakeholders in order to support the represents a unique channel for horizon- graphic changes, the European Union has competitiveness of companies and the tal and vertical exchanges of information. to face, in addition, external challenges development of the territory. Being the With 19 million member companies of such as climate change and the growing sole business organisations representing all sizes, covering all sectors, the chal- scarcity of energy sources. Advocates the general interests of the economy and lenge will be to enhance the synergy of of a powerful, competitive and efficient providing practical services to companies, cross border and transnational coopera- Europe, the Chambers call for greater Chambers are the best placed to mode- tion. Moreover, with 105 000 employees recognition of companies as drivers of rate such platforms. working daily for companies, the network growth and employment and of their contains a huge wealth of expertise allo- role in developing the economic fabric of • Playing an active part in the legisla- wing EUROCHAMBRES to channel grass- Europe and its regions. tive process through the participatory root knowledge to the EU and to develop democracy as provided for in the Treaty programmes of transfer of know how at In this context, EUROCHAMBRES and of Lisbon by obtaining the institutional European level and successful program- its member organisations will continue recognition of the Chambers at European mes for the internationalisation of SMEs. and intensify their actions aimed at: level. Furthermore by setting up a “European Parliament of Enterprises” • Underpinning the competitiveness of EUROCHAMBRES will establish a direct companies, by improving the business dialogue with the European institu- legal and administrative environment; tions and will be the spokesman of the their rate of productivity, and technolo- “economic democracy”. The “European gical performance, while at the same Parliament of Enterprises” will express time ensuring their expansion and con- its opinions democratically on the main tinuity. The actions will be based on the topics of economic interest. four strands of the Chambers’ Manifesto Kan vi stole på undersøkelser?

Det vakte oppmerksomhet og undring på årets Solamøte da NHOs direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk, presenterte en undersøkelse som viste at Stavangerregionen kom på 60. plass av 83 mulige plasseringer når det gjelder ”attraktivitetskraft”.

ikke å forakte. Og vekst hos naboen se nærmere på undersøkelsens utvalg, Tekst og foto: Jan Gjerde smitter. oppbygging og forutsetninger, før ende- - Befolkningsgrunnlag – stor befolk- lige konklusjoner trekkes? Jeg har en ning har større tiltrekningskraft enn beklemmende følelse av at denne under- liten befolkning søkelsen er et mistrøstig eksempel på - Kafé-faktoren – ”den sosiale infra- Norge sett fra Oslo-gryta. ”Når utgangs- Nå er jo ordet ”attraktivitet” et innholds- strukturen” bidrar til regionens tiltrek- punktet er som galest, tidt resultatet rikt begrep og uttrykker også stor grad ningskraft. bliver originalest”, som Peer Gynt sa det av subjektivitet. Det folkelige uttrykket for ifølge Henrik Ibsen. Eller for å si det på dette er: ”Noen liker mora, andre liker Da Rosenkilden presenterte undersø- en mer folkelig måte: ”Som man roper i dattera”. Når man så legger til ordet kelsen i nummer 01/08, satte vi spørs- skogen, får man svar.” Min erfaring fra ”kraft” er det ikke enkelt å forestille seg målstegn ved undersøkelsens konklusjon. mange år i faget er at resultatene av slike hva som egentlig menes. Terrenget åpnes For at undersøkelser av denne karakter undersøkelser alltid er beheftet med en for tabloide tolkninger. Jeg finner heller skal ha utsagnskraft må viss grad av usikkerhet – og at det er et ikke sammensetningen attraktivitetskraft spørsmålene være valide. Kanskje bør kjennetegn på profesjonalitet at man er i noen av mine ordbøker eller oppslags- fagmiljøene ved Universitetet i Stavanger, forsiktig med å trekke bastante slutninger verk, hvor for øvrig attraksjon og tiltrek- IRIS og BI i Stavanger oppfordres til å når man skal tolke resultatet. 60. plass? ning er synonymer. Men tiltrekningskraft er antakelig ikke ”konsulenskt” nok. Ser vi nærmere på undersøkelsens funn, viser det seg at følgende faktorer ikke forklarer ”attraksjonskraft”, ifølge Brubakks presentasjon: - Overskudd på arbeidsplasser frister ikke – og høy arbeidsledighet skremmer heller ingen vekk - Universiteter og høyskoler i regionen gir ikke den attraktivitetskraften vi gjerne hadde forventet - Gode levevilkår i regionen gjør den ikke mer attraktiv enn regioner preget av større levekårsproblemer - Sentralitet er i seg selv ikke tiltrekkende - Klima og natur ser ikke ut til å ha betydning Det som derimot ser ut til å ha betydning er, igjen i følge NHO: - Arbeidsmarkedsintegrasjon – Egne arbeidsplasser er bra, men nabo- kommunens arbeidsplasser er heller P Àˆ˜ÌiÀÃÊUʜ̜\Ê œ˜ˆV>Ê>ÀÃi˜

,i}ˆœ˜>iÊiÌ>LiÀˆ˜}ÓՏˆ} iÌiÀÊ‡Ê ÛœÀÊۈÊ`ÕÊÛCÀi¶

Forus

CÀˆ˜}ψÛiÌÃʎ˜ÕÌi‡Ê «Õ˜ŽÌÊˆÊ iÀÌiÌÊ>ÛÊ -Ì>Û>˜}iÀ‡Ài}ˆœ˜i˜

ipark

->“ˆ˜}ÃÃÌi`iÌÊvœÀÊ }œ`iʈ`iiÀ]ʘCÀˆ˜}Ç ˆÛʜ}Ê"1‡“ˆ©

Gjesdal

-ŽÀi``iÀÃÞ``ÊvœÀÊ ˆ˜`ÕÃÌÀˆ‡]ʏ>}iÀʜ}Ê œ}ˆÃ̈ŽŽÛˆÀŽÃœ“ iÌ

œÀʘCÀ“iÀiʈ˜vœÀ“>͜˜\ÊÜÜÜ°vœÀÕð˜œÊUÊÜÜÜ°}iÃ`>‡ÃŽÕÀÛi°˜œÊUÊÜÜÜ°ˆ«>ÀŽ°˜œ MEDIA - TVP Mediasenter inngår kontrakt med TV2 TVP Mediasenter AS har fra 1/1-2008 inngått en 2-årig TVP Mediasenter AS har i de senere år vært et selskap kontrakt med TV2 om leveranse av tekniske tjenester som har arbeidet med bedriftspresentasjoner, opplærings- for TV2’s nyhets-, sports- og aktualitetsprogrammer i film, dokumentarfilm samt reklameproduksjoner. Med Rogaland fylke. Kontrakten innebærer at TVP Mediasenter TV2–avtalen utvides satsingsområdet til også å omfatte AS skal ha døgnkontinuerlig vaktordning samtlige dager TV-produksjoner. Avtalen med TV2 overtas fra Woldcam året rundt med sikte på å kunne rykke ut på fotooppdrag AS og innebærer at TVP på kortest mulig varsel. Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Tom Haga

”Forandring Endringsprosesser preger i stigende grad både er det enkeltmennesker og virksomheter. Når vi har fått eneste ord på oss til å være nytenkende og annerledes i advokatbransjen, er det blant annet fordi vi har konstante” arbeidet tett med våre kunder og forbindelser. Vi er vant til utfordringer innen arbeidsforhold, selskap, skatt og kontrakter.

Advokatfirma Helliesen_Kvernberg AS. Telefon 51 84 12 20 www.lawyer.no

HELLIESEN_KVERNBERG ENGASJERTE_MENNESKER Katrina Alford Kyllo [Advokat]

Spisskompetanse på forretningsjuss, skatt og transaksjoner.

… og alt annet som du kan forvente av et av Norges største, landsdekkende advokatfirmaer.

Les mer om oss på www.steenstrup.no

Luramyrveien 79 - Forus Postboks 8073, 4068 Stavanger Oslo - Stavanger - Trondheim - Tromsø - Hammerfest Tlf +47 51 63 64 80 Faks: +47 51 63 64 81 Haave Rådgiving Haave Vi virkeliggjør drømmen om det gode arbeidsmiljøet

Lokalt lager. Daglig vare- leveranser.

Eget service- verksted. Egne montører.

Magnar Eikeland as ble etablert i 1949 og er i dag Rogalands største leverandør av interiørløsninger, kontor- maskiner og data- og kontorrekvisita.Vi har 3 viktige bærebjelker i vårt forretningskonsept: et bredt utvalg kvalitetsprodukter fra anerkjente produsenter og leverandører, formidling av vår kunnskap og erfaring til våre kunder og et sterkt fokus på personlig kundebehandling.Ta kontakt og bli bedre kjent med oss. ■

Vi skaper arbeidsglede Oalsgate 1-2, Postboks 424, 4304 Sandnes ■ Telefon 51 67 66 00 ■ Telefaks 51 67 66 66 ■ E-post: [email protected] ■ www.magnar-eikeland.no Skap oppmerksomhet!

Vi har utvidet våre produksjonsfasiliteter for å gi våre kunder enda bedre service. Sjekk ut våre nye muligheter innen messe- og dekorløsninger.

Tlf. 51 84 92 30

Lervigsveien 22, 4014 Stavanger, [email protected], www.bitmap.no

REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE Næringsforeningen vokser…

Veksten i foreningen har ført til at orga- (UiS). Samme bakgrunn har Elianne våren 2008 bli engasjert en egen koor- nisasjonen møter stadig nye og flere Strøm som er engasjert som prosjektråd- dinator som vil få sin arbeidsplass i utfordringer. Administrasjonen har derfor giver. Diplommarkedsfører Siri Forgaard Næringsforeningen. sammen med styret gjennom andre halv- er ansatt som markedskonsulent fra 25. del av 2007 sett hvilken organisasjons- februar med ansvar for medlemsverving. form som er mest tjenlig med tanke på å Tidligere statssekretær Frode Berge løse dagens arbeidsoppgaver. tiltrer som utviklingssjef 14. april. Han er ARBEIDSKRAFT - Harald Sig. Pedersen, tidligere adm.dir. master i europeisk politikk fra University i Stavanger Aftenblad AS, har vært rådgi- of Durham, er utdannet journalist og har Konkurranse om ver under denne prosessen. Ved utgangen tilleggsstudier innenfor organisasjon og hvert hode av mars 2008 er det opprettet en leder- ledelse fra UiS. Sjefredaktør i Rogalands Hver tredje bedrift bruker EU- gruppe på tre som rapporterer til adm. Avis, Harald Minge, tiltrer stillingen som arbeidskraft. 29 prosent av norske dir. Jostein Soland. Disse er adm.sjef. strategi- og kommunikasjonssjef 1. mai. bedrifter har ansatte fra et EU-land, Inger Tone Ødegård, strategi- og kom- Minge har mediefaglig bakgrunn og viser en undersøkelse fra NAV Eures, munikasjonssjef Harald Minge og utvi- avslutter våren 2008 studier i flermedial ifølge Dagsavisen. – Vi ser en kraf- klingssjef Frode Berge. Videre er tidligere ledelse ved BI. tig økning i bedrifters bruk av polsk fylkesordfører Roald Bergsaker engasjert Styret har besluttet å opprette en ny arbeidskraft. Svensk og tysk arbeids- som rådgiver på infrastruktur sammen stilling i INN-prosjektet – kurstilbudet til kraft holder seg på et stabilt nivå, med en rekke andre rådgivere og ledere i utenlandske arbeidstakere i norsk kultur mens mange andre land viser en tilknytning til Næringsforeningens øvrige og samfunnsforståelse – som fortsatt vil nedgang. Norge bør være forberedt prosjekt. bli ledet av Næringsforeningens adminis- på en tøffere kamp om den euro- Næringsforeningen har i 2008 fått trasjonssjef Inger Tone Ødegård. peiske arbeidskraften, sier arbeids- følgende nye medarbeidere: Drifts- og Videre har Næringsforeningen innle- og velferdsdirektør Tor Saglie i NAV i salgsansvarlig for Rosenkildehuset – det et samarbeid med Fokus Bank om en pressemelding. Guro Andersen. Hun har en master i ser- å utvikle en ny traineeordning. Til dette viceledelse fra Universitetet i Stavanger prosjektet – ”TraineeBørsen” – vil det

Næringsforeningen i Stavanger-regionen Organisasjonsplan 03-2008

Adm.dir. Jostein Soland

Prosjektleder Tone Haddeland

Strategi- og Administrasjonssjef Utviklingssjef Kommunikasjonssjef Inger Tone Ødegård Frode Berge Harald Minge

Drifts- og salgsansvarlig Ekstern prosjektrådgiver Salgssjef Rosenkildehuset samferdsel Helge Gunnar G. Nesse Guro Andersen Roald Bergsaker

Ekstern prosjektleder Prosjektleder Markedskonsulent Kulturbørsen Trude Refvem Hembre Siri Forgaard Aase Tendenes

Ekstern prosjektleder Prosjektrådgiver Rosenkilden Det Norske Måltid Marit Sørås Frilansjournalister Harald Osa

Eksterne prosjektrådgivere Prosjektrådgiver EESO Elianne Strøm Arild Nystad/Einar Knudsen

Ekstern prosjektledelse INN-prosjektet Byterminalen Ubesatt Nora Ibsen @dbeZiVchZh^`g^c\ ;DGA¡G>C<D<@DBE:I6CH: G:HHJGHHI6K6C<:G"G:<>DC:C C¡G>CC<:C 26 —27 Utvikling av kompetanse

Næringsforeningen nedsatte gjennom ressursgruppen “Læring og kompetanseutvikling” en prosjektgruppe som skulle utrede området kompetansesikring for sine med- lemsbedrifter med særlig vekt på de små og mellomstore bedriftene.

søkelse blant Næringsforeningens med- å lære. De får nye oppgaver, utvikler nye Tekst: Bjørg Kaspersen lemmer sa som nevnt 77 % at ”vi setter produkt, leverer gode varer og tjenester Foto: Hydro læringsmål og stiller krav til ansatte om og skaper grunnlag for ny vekst. å utvikle kompetansen, ” mens bare 32 % Læringstiltak kan bidra til en hurtigere sa at “alle medarbeidere har en skriftlig lansering av nye produkter og tjenester utviklingsplan”. eller en hurtigere utvikling av nye sys- temer og prosesser. Videre kan de føre Hvis dette er representativt for bedrif- til at nyansatte hurtigere bidrar til verdi- I januar ble rapporten klar, og innholdet tene, har vi derfor et potensial for forbe- skapning, at selgere øker sin produkti- ble beskrevet i en artikkel i Rosenkilden dring. Ved å sette ned på papir de målene vitet, at bedriften får et konkurransefor- nr. 1/2008. en er blitt enige om, vil det hjelpe med- trinn ved reduserte kostnader, og dermed Kompetansesikring slik som det arbeideren til å ta større ansvar for egen at verdien for aksjeeierne øker. omhandles i rapporten består av å fire læring. Det vil også gjøre selve lærings- elementer: anskaffe, utvikle, dele og prosessen mer systematisk og dermed HVEM ER ANSVARLIG FOR LÆRING beholde kompetansen. Fra kapittelet om mer effektiv. Dette er også i henhold til OG UTVIKLING kompetanseutvikling har vi sakset føl- arbeidsmiljølovens § 4-2 Krav til tilrette- Læring og utvikling er en delt pro- gende: legging, medvirkning og utvikling. sess mellom selskapet og den ansatte. ”I en travel hverdag er det ikke alltid Vox (Nasjonalt senter for læring Bedriften skal sørge for at ansatte har like lett å prioritere kompetanseutvikling”. i arbeidslivet - en etat under nødvendig kompetanse i henhold til regel- Ny teknologi, nye arbeidsformer og Kunnskapsdepartementet) har sett på verket, og tilrettelegge for at eventuelle endringer i marked og samfunn kan føre lønnsomheten i kompetanseutvikling og kompetansegap blir lukket. til at den kompetansen bedriften har byg- har eksempler som viser at den er god. Lederen er ansvarlig for å sikre at get seg opp på i fortiden, ikke er den som De sier medarbeiderne har nødvendig kompe- trenges i framtiden. også at læring og kompetanseutvikling tanse i forhold til arbeidsoppgavene, og å Utviklingen i markedet skjer hurtig, og er noe som skjer hele tiden, og at plan- veilede/trene og gi utviklingsmuligheter konsekvensene av feil kompetanse kan legging gir muligheter til å få mer ut av til medarbeiderne. bidra til bedrift som ikke utvikler/vide- de tilgjengelige ressursene. I en undersø- Det er den enkelte medarbeider som reutvikler kompetansen, vil stagnere og kelse som Vox gjennomfører regelmessig har det endelige ansvaret for sin utvikling, oppleve at konkurrentene går forbi. I til- (Voxbarometeret), sier mer enn 70 % av men det forutsetter at bedriften/lederne legg vil en kunne oppleve ”feil” type gjen- lederne i finansnæringen at opplæring er tydelige på hva som forventes av hver nomtrekk, samtidig som det er vanskelig fører til bedre inntjening og reduserte enkelt. å tiltrekke seg nye, dyktige arbeidstakere. kostnader. Bedrifter som lykkes, har satt Bedriften utvikler kompetansen ved at mål og har medarbeidere som vet hva HVA ER BEHOVET medarbeiderne utvikler seg. I en under- målet er, som vet hva de kan, og de liker Det er viktig å ha klart for seg at det ikke alltid er manglende kompetanse som er lig forum for å bli enig om en målrettet muligheten til å lære av andre og også problemet hvis en oppgave ikke blir løst utviklingsplan. muligheten til å lære bort til andre. (ref. godt nok, eller medarbeiderne ikke jobber Når målene er klare, velger en kapitlet om å dele kompetanse). så effektivt som ønskelig. Før en vurderer læringstiltak og tilrettelegger for gjen- Et godt læringsmiljø kjennetegnes av å iverksette læringstiltak, kan det være nomføring av disse. åpenhet og ønske om å få fram gode nyttig å bruke litt tid på å analysere beho- I undersøkelsen blant ideer fra alle. Det krever medbestem- vet. Næringsforeningens medlemmer sier melse, respekt for andres meninger og Grunnleggende spørsmål bedriften kan over 70 % at de setter læringsmål og stil- lite kritikk i idégenererende faser. En stille seg i forbindelse med utvikling av ler krav om kompetanseutvikling til sine leder som er lyttende, som oppmuntrer kompetanse er: ansatte. Samtidig er det bare i overkant den enkelte til å komme med sine tan- • Hva er nøkkelkompetanse for bedriften, av 30 % som har en skriftlig utviklings- ker og ideer, OG viser at han/hun bruker og hvem har denne kompetansen? plan. Ved å bruke litt ekstra tid på å lage ideene, bidrar i sterk grad til å bygge et • Gir virksomheten den enkelte forutset- denne planen, hvor en i tillegg til utvi- læringsmiljø. ninger for å løse sine arbeidsoppgaver og klingsmål også blir enige om hvordan og Ved å lage skriftlige utviklingsplaner vil møte forventningene? når målene skal nås, vil en kunne sikre at bedriften også tydeligere vise hva som er • Hvem har behov for hvilken kompe- medarbeideren i større grad har mulig- forventet.” tanse? heter til å ta ansvaret for når det gjelder Hele rapporten kan lastes ned fra • Hvordan utvikler vi denne kompetansen egen læring. Næringsforeningens nettside, på www. best? stavanger-chamber.no under res- SKAPE ET LÆRINGSMILJØ sursgrupper/læring og kompetanse- HVORDAN UTVIKLE KOMPETANSE En ting er hva bedriften sier den skal utvikling. For å få tilsendt en gratis Kompetanse kan utvikles på mange for- være, noe annet er hva bedriften viser hva firefargers trykksak av rapporten, ta skjellige måter. En forutsetning er at de skal være. Å ”leve” som en bedrift som kontakt med Trude Refvem Hembre i utviklingen er målrettet – dvs. at den skal har læring og utvikling i fokus, er et viktig Næringsforeningen, t-hembre@stavan- rette seg mot bedriftens mål og strategier virkemiddel når det gjelder å motivere ger-chamber.no – både nåværende og framtidige. Den bør den enkelte for videre utvikling. For å få også ta hensyn til den enkeltes behov og dette til må en skape et læringsmiljø i ønsker. bedriften. I et læringsmiljø opplever med- Medarbeidersamtalen kan være et natur- arbeideren muligheten til å skape noe,

HOLDER DU FESTEN, KAN DU LEIE RESTEN AL-DENTE.NO

DANSEGULV OG SCENEELEMENTER RØD LØPER, UTSTILLINGSVEGGER OG MESSESYSTEM

FLAGG OG FLAGGSTENGER

Ingen arrangementer er like - men alle er like viktige. www.stavanger-forum.no SIKKERHET - Sandnes ”stenger” rådhuset Flere uheldige episoder og hensynet til de ansattes sikker- bekymrer rådmann Tore Sirnes. Han viser til at det den het gjør at rådmannen nå vil begrense tilgangen til rådhuset i senere tid har vært en del uheldige episoder som de berørte Sandnes. I framtiden kan det bli nødvendig med adgangskort parter har følt svært ubehagelig. for å komme inn dørene. Sandnes rådhus er i dag et åpent – Av hensyn til de som er berørt vil jeg ikke gå nærmere inn bygg. Dette gjør det mulig for folk å henvende seg direkte på på hva dette dreier seg om, men vi ønsker at alle ansatte skal kontoret til både ordfører, rådmann og andre sentrale per- kunne føle seg trygge på jobb, sier han. Rådmannen vil nå ha soner i administrasjonen. Det er Sandnesposten som melder et system med komplett utvendig sikring av rådhuset kom- dette. binert med en avsperring mellom trapperom og korridorer Det finnes i dag ingen fullstendig kontroll med hvilke per- i hovedbygget. Her skal det kun være mulig å ta seg inn ved soner som måtte befinne seg i bygget til enhver tid. Dette bruk av kortlås. 7a^bZYaZb ;did/H^\W_³gcH^\W_³gchZc$HGC

IZc`dbVaaZ]Zg^gZ\^dcZcWVgZhV _VkZa4 K^k^acdZ]Zg^gZ\^dcZc#:i[ZaaZh[dgjb[dghVb[jcchYZWVii]Vgkd`hii^a€Wa^aVcYZihhi³ghiZc²g^c\h[d" gZc^c\!bZYdkZg(#%%bZYaZbbZg#=ZgigZ[[ZgYjWgVch_Z`daaZ\Zg!ediZch^ZaaZ`jcYZgd\aZkZgVcY³gZg!bZY W€YZ\Zd\gV[^h`d\WgVch_ZbZhh^\hegZYc^c\#D\k^]VgbnZ€i^aWnYZcZc`ZaiZ/>che^gZgZcYZb³iZg!hiZg`Z cZiikZg`!eda^i^h`inc\YZd\Y^h`jh_dcZg]kdgiV`]³nYZcZghidg# ?VkZa46``jgVi

;dgbZg^c[dbVh_dcd\^ccbZaY^c\/ mmm$ijWlWd][h#Y^WcX[h$de

HANDLEKRAFT Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold.

Kruse Smith fi nner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Karmøy i vest. Monica larsen • Foto: Lokomotiv

www.kruse-smith.no På skrivebordet - til Rolf Norås

Rolf Norås sitter i glassbur i Norges Bank-bygget. Nå mest kjent som 2008-bygget. Vi er i fjerde etasje. Ingen Nokas-ranere med slegge eller automatpistol som har slått eller skutt vilt rundt seg her. Glasskontorene sømmer en europeisk kulturhovedstad. Jeg ser etter småstein på golvet, men nei. Glasshuset er fortsatt helt. Så langt har han klart å styre seg, strategidirektøren med ansvar for evaluering og ettervirkning av Stavanger2008. Heller ingen elefantspor å se i buret. Ennå. Bare stabler på stabler av søknader, rapporter og dokumen- tasjon av tidligere europeiske kulturhovedsteder, fra Athen i 1985 til Tallinn i Estland i 2011. PÅ SKRIVEBORDET 30—31

lingen. Det videreføres ennå der oppe, vet må hele tiden orientere oss og finne ut Tekst: Jan Inge Reilstad jeg. Jeg har ikke klart å få 2008-organisa- hva som er viktig. Det er f.eks. skikke- Foto: Haagen Tangen Eriksen/ sjonen med på diktlesning, men jeg sen- lig meningsfylt for meg å arbeide med et BITMAP der ofte ut fredagsmailer med korthogde langt perspektiv på kulturhovedstaden, visdomsdikt av Pablo Neruda, Halldis etterbruk og virkninger. Vi evaluerer Moren Vesaas, Olav H. Hauge eller andre. fortløpende nå, sammen med IRIS og Hvor mange sider om europeiske kultur- Gode dikt gir perspektiv. UiS. Allerede kan man fastslå at det for hovedsteder har du lest, tror du? regionen foreligger en markant økning i - Det er helt sikkert et femsifret tall, Det trengs vel både avstand og perspektiv interessen for kunst og kultur, politikk og i hvert fall. 10-20.000 tipper jeg. Jeg har i en hektisk og trang hverdag hvor vi ser religion. holdt på med dette i åtte år nå. Det var smalere og smalere utsnitt av virkeligheten sommeren 2000 at jeg fikk i oppdrag etter hvert som vi spesialiseres? Som kanskje gir oss en større og bedre fra kulturstyrets daværende leder John - Jeg bruker poesien som en vekker. Et offentlig samtale, både på byen og i medi- Peter Hernes å sjekke ut hva europeisk godt dikt gir ettertanke, du tar ett steg til- ene... kulturhovedstad var for noe. Oppdraget bake for å kunne ta fem steg frem. Om alt - Akkurat. Og det er viktig. Leste vokste fort fra å være en orienterings- er like viktig, da er ingenting viktig. du forresten hva Einar Økland skrev sak i kulturstyret til å bli en søknadssak, i Morgenbladet på spørsmål om hva vedtatt av bystyret i oktober 2001. Det var Det minner meg på Buddhas lignelse om Dagbladet burde gjøre for å overleve som forresten det perfekte tidspunkt. de blinde mennene og elefanten, som papiravis? Jeg rister på hodet. Han leser Buddha brukte for å få frem hvor lett det ivrig opp fra en fredagsmail han har sendt Hva mener du? er tro at man har rett tro. De blinde men- ut: - Bli eit kritisk og ansvarleg organ - Vi vedtok å søke om 2008 bare fordi EU nene fikk kjenne på en elefant, for å finne som ikkje forvekslar individ med kjendis, hadde utpekt Storbritannia dette året. Vi ut hva dette var for noe. Han som kjente på ikkje forvekslar fridom med økonomisk tenkte språk og nærhet, at det var bra snabelen mente det var en plogstang, han liberalisme, ikkje forvekslar personleg å være norsk kulturhovedstad sammen som kjente på foten mente det var en søyle, med egoistisk, ikkje forvekslar open med med en engelsk by. I ettertid lærte vi at halen var en kost, hodet en krukke, øret kynisk, ikkje forvekslar annonseinntekter Stavanger kun kunne blitt europeisk kul- en kornsil og kroppen en enorm kornsekk. med ytringsfridom. turhovedstad i 2008. Det kommer ingen Etterpå kranglet de så fillene føyk om hvem ny norsk kulturhovedstad før vi eventuelt som hadde rett. Du ser din kulturelefant Oi. Det er bra sagt. Til slutt: Jeg ser at du blir medlem av EU. bedre med poesi? har en plakat for oppsetningen av Hamlet - Utvilsomt. Jeg har som sagt lest liggende på skrivebordet. Stemmer det at Jeg husker jo at Oslo trodde at de kunne 10.000-vis av sider om kultur. Jeg har sønnen din spiller Hamlet? bli kulturhovedstad i 2011 lenge etter at også lest gjennom alle de strategiske - Ja. Jeg synes han er drittøff. Han må Stavanger visste at det ikke gikk. Så kultur- planene for vår region. Det er ganske være en av verdens yngste Hamlet-er hovedstaden er bare flaks da? så avskrekkende at det står omtrent det noensinne. Jeg er stolt. Jeg lærer noe - Oslo holdt på i månedsvis i mediene samme der om kultur. De samme hon- vesentlig av sønnen min. Og det er kon- om at de også skulle bli kulturhoved- nørordene. Den samme skrive- og ten- sentrasjon. Han er totalt konsentrert om stad – de var nok litt satt ut av at vår kemåten. Hadde jeg klippet ut sitater fra det han liker, og totalt uinteressert i det iver førte fram – før det ble ganske tyst. disse og bedt forfatterne selv lime dem han ikke liker. Det øver jeg meg på. Å Kulturhovedstaden er bare flaks på den inn på rett sted i de forskjellige planene, velge bort det uviktige. måten at flaks er noe du har hvis du ja, da skulle de få streve. er god. Vi var bedre enn Oslo her. Han På vei ned den samme heisen som de smiler og leter etter positiv respons i Litt sånn følelse av vinsmaking der. Men bankansatte en påskemandag for fire år øynene mine, før han fortsetter: - Du har det betyr vel at enten så kopierer man bare siden fikk stuet unna millioner av kroner hørt om Statoil-modellen? Jeg rister på flatt og uvitende, eller så har man nådd et for Nokas-ranerne, tenker jeg at proble- hodet. – Når de fikk 500 søkere til en felles og modent erfaringspunkt? met med å velge bort det uviktige er at jobb delte de bunka og la vekk halvparten - Jo. Det gode er at det foreligger et man ikke kan gjøre slike valg før man vet med en gang, med den begrunnelse at de samordningsgrunnlag med en slik kon- at man har sett hele elefanten. ikke ville ha folk som ikke hadde flaks. sensus. Men om det bare kopieres, og det Dagen etter dumpet det en epost ned Sies det. Jeg gapskratter og himler med som kopieres bare er elefantens øre, ja... på Mac’en min, med et dikt av Olav H. øynene mens jeg tenker på alle som alltid Han tar en liten pause. - Så hjelper det Hauge, som tyder på at Rolf Norås har vil leke Gud, før jeg spør: med poesi i tillegg. Han ler, før han fort- det bra i glassburet sitt (og at også jeg vil setter: - Poesien består av frie og nøye motta hans fredagsmailer i fremtiden). Flaks er vel en slags flow, for å si det hipt. gjennomtenkte ord, vet du. De er ikke Diktet heter ”Den gamle diktaren har laga Den som handler, den skaper, ikke minst kopierte. eit vers”, og går slik: ”Den gamle diktaren flere muligheter – for mer flaks. Men, leser har laga eit vers. / Og han er glad, glad du noe annet enn byråkratisk sakprosa om Georg Johannesen sa at man skulle skrive som ei siderflaske / når ho um våren har Europa og kulturen? poesi med perspektiv fra andre siden av sendt / ei buble frisk kolsyre upp / og er - Masse. Ikke minst poesi. På Noråsens livet. Og at Brecht var så god fordi han um å sprengja korken”. Den gamle kul- skrivebord står en kalender med bilder av skrev dikt med tidsperspektiv på minst turarbeidaren har formidla eit dikt. Knut Jørgensen og dikt av Helge Torvund. 10.000 år. Det er bra kræsj potensial med - Du vet, jeg innførte obligatorisk diktopp- politiske sakspapirer der... lesning på mandagsmøtene i kulturavde- - Eller stort korrigeringspotensial. Vi UT PÅ TUR?

Et vellykket arrangement krever god planlegging og et effektivt gjennomføringssystem. VIA Travel Group & Meeting hjelper deg med begge deler.

I samarbeid med deg finner vi ut hva arrangementet må inneholde, og hva det bør inneholde. Vår erfaring gjør at vi kan skreddersy et opplegg tilpasset dine mål og ditt budsjett. Vi tar oss av gjennomføring fra A til Å, fra nettbasert påmelding til trygg hjem- reise. Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til de beste prisene.

Med VIA Travel Group & Meeting er du garantert et vellykket arrangement.

Kontakt nærmeste VIA-byrå, ring oss på tlf. 23 15 04 60 eller mail til [email protected]

JAN GARBAREK 20 år i 2008!

Tirsdag 6. mai Enrico Rava Quintet Lørdag 10. mai Wayne Shorter quartet Stavangeren kl. 21.00 Oregon MATHIAS Stavanger Konserthus kl 19.30 Kr 250 (kr 200 medl. SJF) St Petri kirke kl. 19.00 EICK Kr 300 (kr 250 medl. SJF) Kr 200 (kr 150 medl. SJF) Fredag 9. mai Onsdag 7. mai Frode Gjerstad Circulatione Jon Balkes ”Siwan” m/Amina Total Orchestra 2008 John Scofield Alaoui, Jon Hassel m.fl. m/Bjergsted Jazzensemble Tou Scene kl. 21.00 St. Petri kirke kl 19.00 Kr 200 (kr 150 medl. SJF) Stavangeren kl 19.00 Kr 280 (kr 230 medl. SJF) Kr 250 (kr 200 medl. SJF) Roberto Fonseca Mathias Eick kvartett RANDI Stavangeren kl. 21.30 TYTINGVÅG Randi Tytingvåg Stavangeren kl. 21.00 Kr 250 (kr 200 medl. SJF) feat. Henrysson & Mazur Kr 200 (kr 150 medl. SJF) St. Petri kirke kl. 21.00 Caravan Palace Søndag 11. mai Kr 250 (kr 200 medl. SJF) Folken kl. 22.30 Jan Garbarek group Torsdag 8. mai Kr 200 (kr 150 medl. SJF) Imi forum kl 19.30 Odd Nordstogas Pilegrim Kr 400 (kr 350 medl. SJF) Stavanger Konserthus kl. 19.00 Kr 300 (kr 250 medl. SJF) Kommer også: Knut Reiersrud band m/gjester, Athana Remix, Zanussi 5, Elbjørg Raknes solo, Rebekka Bakken, Kniv og Taffel, Andy Sheppards ROBERTO Saxophone Massive, Hypnotic Brass Ensemble, Hallgeir Pedersen trio, FONSECA Hovedøen Social Club, Revolver!, Aphrodisiac m.fl. KOLON www.maijazz.no www.billettservice.no eller tlf. 51 53 70 00. KOMMUNIKATØREN 32—33

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturfomidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies.

Kultur, språk og inter- nasjonalisering (I)

Dialogar på tvers av kulturar og språk er ikkje lenger eit særsyn, og ein del god litteratur (t.d. av Øyvind Dahl herfrå distriktet) finst også. Teikn i tida tyder likevel på at vi strevar. Spørsmålet er om det ikkje er på tide å framheve at det er kultur som er den grunnleggjande verdien, både for bygging av sosiale nettverk og for økonomiske utteljingar.

På spørsmål til kollegaer av fransk opp- å bli spurt om kva for ein landsdel dei godt. Det gjeld òg trua på at vi er så gode hav om kva dei opplever som største kjem frå, det blir oppfatta som temmeleg i engelsk. Ei rekkje studiar frå og med skilnaden mellom fransk og norsk kultur, nærgåande – må ein ha vore ofte nok i Einar Flydal si bok om Oljespråk i 1983 og sa dei: ”skilnaden mellom ’l’ésprit con- situasjonar der ein føler det framande på til Høgskolen i Østfolds store undersøking testataire” et ’ésprit consensuel’”, altså tennene. i 2006, har imidlertid vist at så ikkje er viljen til å opponere eller diskutere ei tilfelle. Vi legg oss på ein språkleg ”mel- sak, og viljen til å underordne seg ei fel- Nordmenn blir forførde over at vi har lomstil”, ein ”god-nok-stil”, trur vi; gjerne lesmeining. Dei fleste franskmenn tykkjer så mykje vikarierande erfaring å lene oss halvt personleg og halvt effektiv og ikkje det både er underhaldande og nyttig å mot. Tre ”øvingsarenaer” byr seg fram alltid med meistring av det lingvistiske, og diskutere; slik blir ein kjent og finn med for oss: Populærkulturen, der vi både kan sjeldan i forhold til spesifikke situasjonar; litt hell nye perspektiv. I Noreg klagar vi spele ut fantasmar og draumar å plukke dermed legg vi nokre mønster inn over mykje over staten eller sosiale forhold, opp bitar av litt forvrengde kulturforstå- samtalepartnarane våre som dei ikkje all- men det spørst om vi drøftar så mykje ingar; skulen, altså dei tretten år i grunn- tid kjenner seg særleg vel med. det som skjer i det praktiske liv, såleis og vidareutdanning der vi brukar mykje arbeidslivet; det ter seg ganske ømtåleg krefter på å gå gjennom førestellingar om Til saman berre ca. 18.000 norske ung- å ta iveg med diskusjonar om vegval for verda utanfor, og reiseliv eller turisme, dommar studerer nett no i utlandet, talet eininga ein jobbar innafor, prioriteringar der vi i stor grad sluttar om stadene vi er gått noko ned. Men næringslivet på osb. Vi omdefinerer i staden ofte språk- vitjar ut frå våre eigne behov, fyrst og Vestlandet har til alle tider vore opptekne bruken, omgrepa vi brukar om måla fremst. av kontakt utover, og her går det føre seg som skal oppnåast, før vi erkjenner at vi ein heil del praktisk arbeid, særleg i dei faktisk er usamde – og så oppstår skinn- Alle byggjer seg sine ”kultur-verkty- store konserna og verksemdene, men òg diskusjonar, igjen om omgrepa, meir enn kasser” eller ”culture kits”, der vi plukkar i mindre. Så her finst ei rørsle i retning løysingane. opp og mest automatisk systematiserer av å skjøne betre tilhøvet mellom kultu- element som vi så utnyttar i praktiske rell kapital, sosial kapital og økonomisk Skal vi ha nytte av å skjerpe sansane situasjonar. Når såpass mykje av dette kapital. Det vil eg gjerne kome attende til, overfor partnarar frå eller i utlandet, må oppstår gjennom ”liksom-røynsler” frå neste gong, og gjere ei framhaldsfortel- vi nok oppleve det på kroppen. Skal ein ungdommen av, er det ein del førestellin- jing ut av resonnementet om kulturens forstå slike grunnleggjande subtilitetar gar som må avlærast før vi kommunise- rolle. – som at franskmenn oftast ikkje likar rer godt – eller så vi verkeleg klarar oss SUS og UiS ”knekker” sammen

Stavanger Universitetssjukehus(SUS) og Universitetet i Stavanger(UiS) oppretter nå hver sin stipendiatstilling innen kiropraktikk. – Vi håper dette er første steg mot en kiropraktorudanning her i Stavanger, sier klinikkdirektør ved SUS, Emma Manin.

- Rogaland har svært mange industri- ØNSKER SAMLOKALISERING Tekst: Cathrine Gjertsen arbeidsplasser. Vi er avhengige av å ha Sykehusdirektør Gunnar Hall Skavoll er Foto: Marthe Monsen Strandskog friske folk i jobb. Muskel- og skjelett- svært opptatt av å samarbeide med UiS lidelser er en av de viktigste årsakene slik de har gjort med kiropraktorsatsin- til at medarbeidere blir sykemeldt. gen. Kiropraktorer kan hjelpe folk med slike - To sterke forskningsinstitusjoner som De to forskningsinstitusjonene har helt lidelser og sørge for at de kommer fort UiS og SUS kan definitivt forsterke hver- siden 2003 samarbeidet med Norsk tilbake i jobb. andre. Ideelt sett skulle vi vært samlo- Kiropraktorforening om å få på plass kalisert, eller i det minste være naboer. Norges første kiropraktorutdanning. Det er så mange fagområder som krysser Kiropraktikk er i dag den eneste offentlig - SUS og UiS ser på hverandre. Når en ser på sykehusene i de godkjente utdannelsen som en ikke kan andre storbyene som Bergen, Trondheim ta i Norge. For øyeblikket studerer rundt ulike modeller for og Oslo, så er disse bygget vegg i vegg 250 nordmenn kiropraktikk i utlandet. Når kiropraktorutdanning, med universitetene, forteller Skavoll. de er ferdige, har de nok av nakker og SUS har behov for et nytt laboratorie- rygger å ta fatt på. men foretrekker å ren- bygg, og UiS er en naturlig og nødvendig – Hele 25 prosent av de som har muskel- samarbeidspartner for SUS når dette byg- og skjelettlidelser oppsøker kiropraktor, dyrke kiropraktorfaget. ges. – UiS og SUS bør dele laboratorium. og tall viser at norske kiropraktorer har Dette er sammen- Her er det mye felles forskning, spesi- nok å gjøre. I snitt arbeider hver kiro- alutstyr, og ikke minst, erfaring som bør praktor mer enn ett årsverk, og det er fallende med Norsk utveksles, mener Skavoll. ingen arbeidsledighet i bransjen, forteller Den store drømmen for SUS er å Manin. Hun har en rekke argumenter for Kiropraktorforening bygge nytt sykehus på Ullandhaug, hvor hvorfor en trenger denne utdanningen i sine ønsker, forteller Universitetet ligger. Norge, og hvorfor den bør legges til fag- - Styret vårt har vedtatt at vi skal bli miljøet i Stavanger. Manin. værende på Våland i de neste ti år. Det - Økt aksept for behandlingsformen og forholder vi oss til, poengterer sykehusdi- en stadig eldre befolkning gir grunn til å rektøren. tro at behovet for kiropraktorer vil vokse. BYGGER GRUNNMUREN Norge trenger en kiropraktorutdanning SUS tror opprettelsen av de to stipendi- for å kunne gi et tilbud til alle som har atstillingene innen kiropraktikk vil sette lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I Stavanger i førersetet. FAKTA dag har vi verken god nok kunnskap eller – Vårt håp er at valget faller på kapasitet til å hjelpe denne store pasient- Stavanger dersom det tas en nasjonal Fakta om SUS gruppen. Vi er helt nødt til å utdanne våre beslutning om kiropraktorutdanning, for- SUS er Norges største lokalsy- egne kiropraktorer, slik at vi får etablert klarer Manin. kehus, med et ansvar for 305.000 et godt forskningsmiljø, hevder Manin. Norsk Kiropraktorforening støtter SUS innbyggere. og UiS sine planer om en kiropraktorut- SUS har 60 medarbeidere med FOLK I ARBEID danning. doktorgrad og 15 professorer. Klinikkdirektøren mener en fremtidig - SUS og UiS ser på ulike modeller kiropraktorutdanning vil passe inn i det for kiropraktorutdanning, men fore- Fakta om UiS nye helsefakultetet på UiS. Dessuten tror trekker å rendyrke kiropraktorfaget. UiS har rundt 8.000 studenter og hun også næringslivet i Rogaland har stor Dette er sammenfallende med Norsk 1.000 ansatte nytte av dyktige kiropraktorer og forsking Kiropraktorforening sine ønsker, forteller innen fagområdet. Manin. 40—41

Muskel- og sjelettplager er den viktigste grunnen til at folk blir sykemeldt, sier Emma Manin. Stavanger Haakon VII`s gate 9

Et steinkast fra torget skal vi bygge om og etablere ny fasade på det gamle posthuset. Arealer er tilgjengelig for virksom- heter som ønsker en profi lert be- liggenhet midt i Stavanger sentrum

Ta kontakt med oss for mer informasjon og andre spennende alternativer

Øgreid Eiendom AS, Verksgaten 62, 4013 Stavanger, Tlf; 51 85 40 00 www.ogreid.no INNSIKT OG UTSYN 36-37

Handelshøyskolen BI studert makt i 299 Hvem er flertallet? norske styrerom. Overraskende nok bidrar Det er flere eksempler på fagmiljø i vår ikke bruk av makt i styrerommet til økt kon- organisasjon som ikke er tilfreds med fliktnivå, dagens institutt- eller fakultetsgrenser. ifølge doktorgradsstudien, som er gjengitt Noen av disse miljøene er små, andre større. hos Forskning.no. Men det er ikke alltid slik Spørsmålet - eller dilemmaet er da, hvem at styret har den makt styret etter loven skal som skal bestemme hvor disse gruppene ha, i forhold til ledelsen i selskapet det er skal være organisert. Er det slik at de fag- satt til å bestyre. Ofte er det slik at styret i gruppene som ønsker en endring skal få praksis, har gjort seg avhengig av informa- lov til å gjøre dette, eller skal flertallet som Du store, lille verden! sjonen det får fra selskapets administre- utgjør resten av instituttet eller fakultetet At verden er stor betyder ikke kun, at der er rende direktør, mens selskapets administra- eller alle ansatte stemme over eller på langt fra Humlebæk til Afrika, men også at sjon ikke er like avhengig av styret. - For å annen måte ta beslutninger mht til organi- verden er mer end det, jeg ser omkring mig. gjenopprette maktbalansen, må styret sørge seringen? Verden er også verden inden i mig; mine for å etablere alternative informasjonska- Rektor Aslaug Mikkelsen i UiS debattforum på erindringer og mine forhåbninger, min fan- naler i tillegg til informasjonen det får fra nettet 11. februar 2008 tasi og min hukommelse, mine accosiasjo- selskapets administrasjon, anbefaler Zhang ner og mine hallucinationer – og andres! Wenstøp. - Den største suksessfaktoren er Mikrokommunealliansen Jean Nouvel, fransk samtidsarkitekt, i aktive styremedlemmer som involverer seg i Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa Louisiana Manifest. Hans verk ”Quai Branly, styrets sentrale oppgaver, fastslår hun. lover å bedre økonomien for de aller minste Museum for stammekunst” er nylig blitt åpnet Dagens Næringsliv 18. februar 2008 kommunene. Kleppa vil hjelpe de minste i Paris. kommunene med å få en bedre økonomi enn Ny promillegrense for bildekk i dag, for å opprettholde bosettingen også i Rødt kryss over demokratiet Driftsleder i Fjord1: Forsvarer halvfulle bil- de minste kommunene. Representanter for Det er ingenting som inviterer til en bred og dekk – Selvfølgelig er det frustrerende for de minste kommunene i landet har de siste åpen debatt i Stjernø-utvalgets forslag. Tvert biler som står igjen, men det finnes flere to dagene vært samlet til råd på Leka for imot. Ved å legge frem et politisk kompro- gode grunner til at ferger skal gå med halv- å diskutere et nytt inntektssystem. I Norge miss – det sannsynlige utfallet av politisk fulle bildekk, mener Oscar Bergheim. er det 27 kommuner som har færre enn hestehandel i Stortinget – har utvalgslederen Stavanger Aftenblad, 19. februar 2008 1.000 innbyggere. Elleve av disse kommu- tatt debatten på forskudd. På den måten set- nene har nå dannet et nettverk som kalles ter han et stort rødt kryss over de demokra- «Gåseføtter» og “grimasetegnet” Mikrokommunealliansen. tiske prosessene, og foregriper refleksjonen I boktrykkerkunstens tidlige historie ble ikke Rogalands Avis 20. februar 2008 rapporten kunne ha satt i gang. sitat markert med spesielle tegn. Utviklingen Marit Karine Slotnes, i Kommentar i av dedikerte sitattegn henger sammen Media Morgenbladet 8. – 14. februar 2008 med at gjengivelsen av andres ord ble en Kampen om oppmerksomheten er ikke for mer sentral tekstpraksis. En mer polemisk amatører. Et spark oppover skriftkultur tvang imidlertid fram bruken av Sissel Benneche Osvold, norsk journalist f. Statsråder er de høyest betalte lærlinger anførselstegn som markør for skribentens 1945. som finnes. holdning til ord og uttrykk. Det oppstår en Alberto Sordi, italiensk skuespiller og regis- stil preget av generell skepsis til begreper Forskning på StatoilHydro-fusjonen sør, 1920 – 2003 og kunnskap. Dette kaller Nietzche for et StatoilHydro har inngått en forskningsavtale språk av gåseføtter og grimaser. I muntlige med IRIS, SNF og Fafo hvor erfaringene med Samarbeid i nord samtaler har tegnet blitt til en sarkastisk konsernets fusjons- og integrasjonsprosess StatoilHydro har tirsdag inngått en sam- gest utført med fingrene. skal dokumenteres. StatoilHydro har valgt arbeidsavtale med Arkhangelsk fylke i Et “sammendrag” av artikkelen «Sitat- og gri- International Reseach Institute Stavanger Nordvest-Russland. – Dette handler om at masetegnet» av Espen Røsbak i Prosa 01/08, (IRIS), Fagbevegelsens senter for forskning, olje- og gassindustrien beveger seg nord- faglitterært tidsskrift. utredning og dokumentasjon (FAFO) og over. Vi ønsker å utvikle et samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning AS lokale partnere i området, sier StatoilHydros CO2-håndtering norsk styrke (SNF) ved NHH til å gjennomføre program- informasjonssjef for internasjonale under- 4000 industrikilder står for 40 prosent av met. Forskningsprogrammet skal gå over tre søkelser, Kjersti Morstøl, til Aftenbladet.no. menneskeskapte CO2-utslipp. Norges andel år, fra 2008 til 2010. - Vi legger opp til faglig Selskapet har for eksempel behov for folk og her er forsvinnende liten. - Vår styrke er samarbeid på tvers av miljøene og felles leverandører til det enorme Sjtokman-pro- CO2-håndtering, AkerKværner har en mer ansvar for helheten. Vi er særlig opptatt av sjektet, hvor StatoilHydro er partner. enn 15-årig teknologihistorie på området, hvordan integrasjonen av de to selskapene Stavanger Aftenblad, Energi, 19. februar 2008 fortalte Oscar Graff fra Aker Kverner på kan bidra til å utvide StatoilHydros hand- offshore strategikonferansens første dag. lingsrom, handlingskapasitet og effektivitet, Tanketomt I 2012 ser han for seg at Kårstø har det sier forskningssjef Kjersti Melberg ved IRIS. Jo flere tankestreker der er i en bok, desto første fullskala renseanlegget for CO2. To Prosjektet består av sju temaer: Intensjoner færre tanker. år senere kommer tilsvarende løsning på i integrasjonsarbeidet, endringsledelse, A. Schopenhauer, tysk filosof 1788-1860 Mongstad, samtidig som rensing av utslipp involvering av ansatte, identifikasjon og fra kullkraftverk kan være en realitet. - I omdømme, ny organisasjon, kompetanseut- Ny doktorgradsavhandling: Styremakt kan Asia slipper ett eneste kullkraftverk ut like være positivt nytting og helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. mye CO2 som hele Norge i løpet av ett år. I Styremakt er ikke nødvendigvis noe negativt, www.rf.no 12. februar 2008 Tyskland finner vi et kullkraftverk som bidrar sier Pingying Zhang Wenstøp til Forskning. med halvparten av Norges utslipp. no. Hun har i sitt doktorgradsprosjekt ved Norsk Industri, www.norskindustri.no IP telefoni til bedriften Vi leverer komplette IP-telefoniløsninger. Du kan benytte din eksisterende telefonsentral - behold apparatene, funksjonene og telefonnummerne! Akkurat som isdn - bare mye billigere! Kan også leveres som frittstående IP-abonnement. Konsulentavdeling: Klubbgt 6 Bredbåndsbutikk: Østervåg 47 Tlf. 51 53 20 53 - www.hesbynett.no

Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316

*connectedthinking

Vi skreddersyr firmaturen! Personlig service, nærhet og engasjement!

www.haganorreiser.no Tlf. 46 88 88 86 Naturlige Faglige Den ultimate Store høydepunkt samlinger luksusopplevelsen øyeblikk! Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Møter i Næringsforeningen april 2008

02.04.08 09.04.08 Rammer for styreinstitusjonen Kreativitet: Fra leirbålet til Tren deg selv til en Olympisk - Styremedlemmers ansvar - Styrets funksjoner Homo Ludens og New Babylon Mester innen BCM! - Styrearbeid i praksis Galleri Gann KL. 19.00-21.00 Rosenkildehuset KL. 11.00-16.00 - Ansatte representant

Menneskelig ressurs, klisjébefengt myte Du kjenner til det og du hører ofte om det: Foredragsholdere: eller disiplin for spesialister? Bedrifter som er kastet ut i en krise som Sigrun Sagedahl, advokat (H) ProJure Hva er kreativitet? Hvem eier og besit- truer virksomhetens eksistens. Krisen opp- Advokatfirma DA, Marianne Eskeland, seni- ter størst kreativitet? Kunstnere? står plutselig, fra et helt uventet hold og orrådgiver Petoro, Hallvard Ween, adminis- Imperiebyggere, næringslivsmatadorer, eskalerer tilsynelatende ukontrollerbart til trerende direktør Stavanger Forum AS, Eldor hærførere eller politikerne? Eller krimi- uante proporsjoner. Fjermestad, konserntillitsvalgt Kverneland nelle? Er det mulig at økt bevissthet om det Det har, forhåpentligvis, ikke skjedd deg! Group kreative potensial gir hver og en av oss selv- - ennå? innsikt som åpner opp for nye ressurser og derved til sist større fysisk og mental frihet? 22.04.08 11.04.08 Disse og mange flere spørsmål vil bli belyst Forusmøtet 2008 av den anerkjente kunstneren og tidligere Tilstreb optimal gjennom- Kristen Tjeneste sine lokaler på Forus professoren ved Statens kunstakademi, føringsevne kl. 10.00-13.00 Arvid Pettersen. Rosenkildehuset KL. 11.00-12.30 Kollektivtransport på Forus - bybane og 03.04.08 Suksessfulle virksomheter er modige og har busstilbud - Nye tomteområder på Forus- Lyse - næringsbygg på Forus- Solasplitten Merkevarebygging - evne til å tenke strategisk. Men mest av alt handler suksess om mennesker og virksom- - Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling møt Bjørn Dæhlie! heters utholdenhet og Gjennomføringsevne. på Jæren Rosenkildehuset KL. 19:30-2300 Foredragsholdere: 22.04.08 I år inviterer Næringsforeningen studen- Sigurd Vik og Brit Kyllingstad, ser nærmere ter og næringsliv til et uformelt treff etter på: Bedriftskultur- Verdibasert ledelse Netthandel at Næringslivsdagen på BI er avsluttet. Vi – Lønnsom vekst. Hva kjennetegner virk- Rosenkildehuset kl. 18.00-21.00 ønsker å gi et møteforum hvor næringsliv somheter som presterer på et høyt nivå over og studenter treffes. Dette gir Næringslivet tid? - På hvilken måte tilstreber de optimal Næringsforeningens ressursgruppe for mulighet til å komme i kontakt med poten- gjennomførings evne? Gründere inviterer til kveldsseminar med sielle fremtidige arbeidstakere. Kveldens tema netthandel. tema er Merkevarebygging. Bjørn Dæhlie er Med netthandel kan du nå nye markeder 15.04.08 foredragsholder. gjennom økte geografiske nedslagsfeltet. Salg av bedrift Utvidede åpningstider og bedre synlighet vil Rosenkildehuset kl. 11.00-14.00 raskt kunne øke omsetning på varer og tje- 04.04.08 nester bedriften tilbyr. Netthandel kan for- Turist i egen båt Et praktisk rettet seminar sterke annen markedsføringen gjennom nye Rosenkildehuset KL. 12.00-15.00 De praktisk juridiske utfordringer man stø- kanaler som søkemotorer og direkte mar- ter på, herunder transaksjonsmodell, klar- kedsføring via e-post. Foredragsholderne vil Salg av nye og brukte båter fortsetter å stige gjøring av selskap, salgsavtalen, kontrakt og gi innsikt i og tips om hvordan netthandel til tross for renteøkninger og lange vente- selskapsrettslige virkninger, skatt, arbeids- kan etableres, og hvordan du best synliggjør lister på båtplass. Dagens båtpark er gjen- rettslige sider, forholdet til tilsynsmyndig- din nettbutikk på søkemotorer. nomsnittlig større, raskere og med høyere heter. Foredragsholder Bjørn Kvernberg, komfort enn for få år tilbake. Advokatfirma Helliesen Kvernberg AS Foredragsholdere: Ragne K. Farmen, leder Ryfylke Friluftsråd ønsker å komme i av Næringsforeningens ressursgruppe for gründere, Kjetil Kleppe, interdesign og dialog med næringsliv og båtforeninger om 16.04.08 hvordan vi i felleskap kan utvikle en høyere rådgivning, Megabite AS, Jakob Thyness fra kvalitet på tilrettelegging og informasjons- Er tiden inne for genera- Webkvalitet AS, Tore Ellefsen, AOT GoOnline arbeid for denne svært differensierte mål- sjonsskifte? , Vibeke Sahl, rådgiver SR-Bank Cash gruppen. Rosenkildehuset kl. 11.00-12.30 Management

08.04.08 - Overdragelse av virksomhet til neste gene- 23.04.08 rasjon, muligheter og fallgruber Norges skjulte ressurser? Regionens fremtidige - Skatte- og arveavgiftsmessige problemstil- Rosenkildehuset kl. 09.00-13.00 behov for arbeidskraft linger Rosenkildehuset KL. 11:00 - Kl. 15:30 Konferanse i samarbeid med Adecco. Følg med på vår hjemmeside for nærmere pro- Samarbeid mellom det offentlige og private. 17.04.08 gram. Hvordan være i forkant av utfordringene? Introduksjonskurs i styre- arbeid Foredragsholdere fra: Rosenkildehuset kl. 09.00-15.45 IRIS, Greater Stavanger, NHO, OLF, Nytt fra UDI ved seniorrådgiver Per Kristian Ljostveit Kurset gir innsikt og kompetanse i styrear- beid. NYTT FRA BRUSSEL

Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org

Grønne i Brussel, men bremser på hjemmeplan

Alle elsker EUs ambisiøse energi og klimaplan – i hvert fall virker det slik i Brussel. Både miljø-organisasjoner, olje- selskaper og fornybar-energi-lobbyen jubler over forpliktende 20%-reduksjon i CO2-utslipp, 20% økt energieffektivisering, og satsing på fornybar energi som skal øke den fornybare energiens andel av totalforbruket til 20% i 2020.

Når man kommer hjem og skal gjennomføre politikken, skjer tive til forandringer, men ikke vil ha dem for nær seg: NIMBY det imidlertid noe rart. kalles de, en forkortning for ”not-in-my-backyard”.

Miljøbevegelsen som kjemper for mer fornybar energi i Norge er ikke alene om å være befolket av NIMBY-men- Brussel, kjemper lokalt konsekvent mot alt som har med for- nesker for fornybar-energi-prosjekter – men vi er nok et ytter- nybar energi å gjøre. Lokalbefolkningen blir med på dette, og punkt med vår fokus på: vindparker utsettes, vannkraftutbygging hindres og innovative • CO2 fjerning og lagring prosjekter for bølgekraft stoppes. • Vindmøller langt til havs og Demonstrasjonen av ny norsk bølgekraftteknologi på Kvitsøy, • Kjøp av klimakvoter som skulle ta åtte meter av strandlinjen, stoppes nå av miljø- bevegelsen. Disse er alle tre spennende områder som kjennetegnes av at Bølgekraftverket er del-finansiert av EUs forskningspro- de ikke er synlige, ikke høres og ikke stiller krav på at vi foran- gram, og oljeindustrien og bedriften må nå lete etter ny finan- drer oss. siering og et nytt sted for å demonstrere denne norske innova- sjonen på. Jeg gleder meg til demonstrasjoner FOR fornybare energi- I USA finnes det en betegnelse på mennesker som er posi- prosjekter i Rogaland STYRELEDEREN 40—41

David Ottesen Takk for meg – i takknemlighet

Jeg undres en del over hva de store overskriftene som ”høye pen, nemlig sluttkunden. Her ligger utfordringer i å kunne enga- kostnader i industrien”, kanskje spesielt i forbindelse med olje- sjere organisasjonene på tvers, involvere hele bedriften. Det er industrien avstedkommer. Dette er jo relativt kjent, forutsigbart ikke sjefene som får ting til å skje, det er helheten. og henger nøye sammen. Vi har høy økonomisk aktivitet, hvor Så la oss her i regionen fokusere på å ”Tenke Nytt, Tenke Smart land som vi tidligere så på som utviklingsland, nå er på full fart og Tenke Sammen”. fremover (bl.a. India og Kina). Dette leder til høy etterspørsel og stramt marked, som igjen gjør at aktiviteten øker for å møte de Jeg er kommet frem til mitt siste innlegg i Rosenkilden. Etter behov som eksisterer. Økt etterspørsel har i alle tider gitt bedre generalforsamlingen den 27. mars vil organisasjonen få ny prising (ref. økt aktivitet innenfor global oljeutvinning) som igjen leder. skrur spiralen enda tettere til, med større etterspørsel, knapp- het og høyere priser som resultat. Jeg er usigelig takknemlig for den tilliten som er blitt meg vist ved at jeg har fått delta i Næringsforeningen i Stavanger- Når så industriledere og politikere står frem, og får opp- regionens utvikling i de siste to årene. Når jeg reflekterer over merksomhet omkring temaet, så vil jeg hevde at media heller denne perioden, sitter jeg igjen med en klar fornemmelse av å burde fokusere på hvordan det kan ha seg at man ikke i sin ha fått mer ut av arbeidet personlig enn hva jeg har tilført. Og at planlegging har tatt innover seg at kostnadene vil måtte stige. tiden ikke alltid strakk til som man skulle ønske. Kostnadssprekk for industri og offentlige prosjekter på tvers av Jeg har hatt stor glede av å arbeide med et flott styrekollegium næringsklynger skyldes dårlig planlegging. Argumentasjon som og en administrasjon som alltid har fokusert på det konstruk- skulle tyde på at kostnadsøkningene skal ha kommet som lyn tive og fokusert på det som jeg kommer til å ta med meg i mitt fra klar himmel, har jeg ikke sansen for. videre arbeide i andre sammenhenger: Man blir selv god gjen- nom å fokusere på å gjøre andre gode. Men spiralens utvikling og dennes konsekvens for konkurran- seutsatt industri i høykostlandet Norge, skal ikke bare aksep- Til det påtroppende styre, lykke til videre, dere har viktige teres. Den utfordrer oss alle til å arbeide med effektivisering oppgaver foran dere, og vi medlemmer i foreningen kommer og andre måter å tenke på. Her har vi fortsatt betydelig rom for fortsatt til å forvente mye, minst like mye som før! utvikling. Nytenkning og endring lykkes best når partene setter seg Vennlig hilsen sammen og ser på helheten som et felles ansvar og legger opp til insentiver som stimulerer hele verdikjeden og ikke bare top-

Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2008: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 14. april Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. 42—43 NYTT OM NAVN

Ny senior konsulent Ny daglig leder hos Karen Arild Eidså ved International TKS Heis AS McFarlane Language School AS Daglig leder Arild Eidså er ansatt Senior kon- hos TKS Heis Karen McFarlane er som ny daglig leder hos sulent ved AS på Nærbø senior konsulent ved TKS Heis AS på Nærbø. International International Language Sunnmøringen fant Language School AS, avdeling veien til Jæren igjen School AS Stavanger. Hun skal etter 10 år hos Aker drive skolens under- Kværner i Stavanger, visings og ledelses program innen kommunikasjon. Tidligere hvor han jobbet med prosjektering og ledelse. Eidså er utdan- har hun undervist for Folkeuniversitet, Norskspråklig institutt net ingeniør med tileggsutdannelse innen Ledelse Master of og i Midt-Østen. McFarlane har erfaring fra konsulentoppdrag i Management fra BI . I tillegg har han Elektroinstallatørpapirer Price Waterhouse, New York og Touche Ross and Citicorp i Los både for lavspenning og høyspenning. Angeles. Hun er utdannet Bachelor of Arts og har gått språk pedagogisk studie, på Cambridge University.

Ny adm. dir. i Melvær Ny seniorrådgiver Dag Terje Edvard & Lien Idé-entreprenør i Sparebank1 wSR Klarp Solvang Aarsland Bank sin avdeling for Dag Terje Klarp Corporate Finance Adm. dir. i Seniorrådgiver Solvang begynner som Melvær & Lien i Sparebank1 ny administrerende Edvard Aarsland er Idé-entrepre- direktør i Melvær&Lien ansatt som senior- nør Idé-entreprenør (M&L). rådgiver i SpareBank 1 Han kommer fra stil- SR-Bank sin avdeling lingen som administre- for Corporate Finance. rende direktør i Gastronomisk Institutt (GI). Solvang begynner i Han er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og Master sin nye stilling 2. mai. Solvang har satset sterkt på talent-utvik- of Management. Han har syv års erfaring fra ulike områder ling og å skape rammer for gode utviklingsprosesser i GI og innenfor bankens bedriftsmarkedsdivisjon og kommer nå tidligere jobber. Dette er dimensjoner han nå ønsker å styrke fra stillingen som økonomisjef i SpareBank 1 SR-Finans AS. i Melvær&Lien Idé-entreprenør. Han bringer med seg leder- Hovedfokuset til avdelingen er relatert til kjøp og salg av virk- egenskaper, innovasjonskraft og et stort samfunnsengasjement. somheter, emisjoner, verdsettelser og annen finansiell rådgiv- ning. I tillegg driver avdelingen med tilrettelegging av forskjel- lige typer syndikater og fond.

Ny direktør på Spa- Christian hotell Velvære Topstad Christian Topstad Direktør på (32) er ny direktør på Spa-hotell Spa-hotell Velvære, Velvære, Hjelmeland. Hans pri- Hjelmeland mære fokus vil være å ytterligere styrke driften ved hotellet, og sikre at den flotte fremgangen hotellet har hatt i 2007, fortsetter fremover.

Christian kommer fra jobben som direktør ved Clarion Hotel Copenhagen, og har en mastergrad i internasjonal hotelledelse fra Norsk Hotellhøgskole.

UTDANNING - Rogaland på topp i lærlingestatistikken Bedriftene i Rogaland har i 2007 tatt inn flere lærlinger viser eksempelvis at det i 2005 var 3.925 løpende lærekon- enn noensinne, melder NHOs lokalportal for Rogaland. trakter i Rogaland. Dette er 12,8 prosent av alle kontrakter Opplæringsansvaret tas på alvor, og det tenkes langsiktig. i Norge (30.757). Hordaland på andreplass har en andel på Læreplassene erstattes åpenbart ikke av importert arbeids- 12 prosent. Oslo på tredjeplass hadde i 2005 2.610 løpende kraft. Det er et mål at Rogaland skal være fagopplærings- lærekontrakter. fylke nr. 1 i Norge. Denne posisjonen har vi holdt i flere år nå, sammen med Hordaland som en god nr. 2. Statistikken

INFRASTRUKTUR - Solasplitt i 2011 – viktig for hele regionen

Statens Vegvesen har ennå ikke ansatt noen sjef for byg- ta kontakt med eiendomssjefen i Statens Vegvesen. Usikre gingen av Solasplitten. Det forsinker utbyggingen, opplyser grunneiere har til nå kontaktet Sola kommune for å få svar Solabladet 7. januar i en reportasje. på når Statens Vegvesen vil kjøpe huset deres. Derfor kom kommunalsjef Gunvar Sværen med en oppfordring i møtet: - Vi utlyser stillingen som prosjektleder nå, og håper å ha – Jeg har en bønn om at vegvesenet umiddelbart kontakter prosjektbemanningen på plass snart, sier Lidvard Skorpa, de berørte huseierne. Noen er over 80 år, og er usikre på sjefsingeniør. Han og sjefsingeniør Halvor Folgerø har vært i om de skal kjøpe leilighet. De har ventet på Solasplitten i 30 formannskapet i Sola for å orientere om Solasplitten. år, og er ennå ikke sikker på om den faktisk realiseres, sier Sværen. – Selv om dette ikke toner ut som et hallelujamøte, så er jeg glad for at vi ble invitert, sier Folgerø, som nok ble noe Solasplitten blir en del av stamvegnettet. Sjefsingeniørene overrasket over den kritiske tonen fra politikerne. mener at Solasplitten er en komplisert affære med mange berørte parter, men understreker betydningen av veistrek- Fire boliger må rives. Vegvesenet er i dialog med noen av ningen som går fra Forus, det såkalte «nye IKEA-krysset» huseierne, og lover å være tidlig ute med brev og informa- til Sømmevågen. – I nasjonal transportplan for 2010 til 2019 sjon. foreslås det å gjøre Solasplitten til en del av stamvegnettet. Solasplitten forbinder stamvegnettet E-39 med godstermina- – Vi er klare til å gå i forhandlinger med dem som må len på Ganddal, Forus, flyplassen og Risavika havn. Det er en løse inn hele eiendommer. For andre berørte grunneiere utrolig viktig strekning for regionen, sier Lidvard Skorpa. som ikke må flytte, må vi vente en stund til før vi kan starte forhandlinger, sier Skorpa. Han oppfordrer huseierne til å

)25876,*%$5+(7 %(+$1'/,1* %(+$1'/,1*6*$5$17, %OLUGXVWUHVVHWRPGXKDYQHULHQN¡QnUGXKDUGHWWUDYHOW" 3ULVHNVHPSOHUPHGI¡OJHQGHJDUDQWLHU 'LQHNXQGHUIRUYHQWHUIRUXWVLJEDUVHUYLFHRJOHYHUDQVHIUDGLQEHGULIWSnVDPPHPnWHVRP /HJHVSHVLDOLVWELOGHGLDJQRVWLNNLQQHQGDJHURJJDUDQWHUWEHKDQGOLQJHOOHU GXIRUYHQWHUIRUXWVLJEDUKHWIUDGLQHOHYHUDQG¡UHU RSHUDVMRQLQQHQGDJHU$OOHNRVWQDGHUUHODWHUWEHKDQGOLQJGHNNHVLQJHQ ,QJHQHUXDQJULSHOLJPRWV\NGRPHOOHUVNDGHRJGXNDQKDYQHLKHOVHN¡PHGYHQWHWLGSn HJHQDQGHOHU'HNNHUQ¡GYHQGLJDQWDOOEHKDQGOLQJHUKRVI\VLRWHUDSHXW IOHUHXNHUHOOHUPnQHGHU+DUEHGULIWHQUXWLQHUVRPV¡UJHUIRUDWV\NHNRPPHUKXUWLJVWPXOLJ NLURSUDNWRUVRPHUKHQYLVWDYOHJHVSHVLDOLVW6HFRQG2SLQLRQ,QJHQKHOVHDWWHVW WLOEDNHSnMREE"(OOHURYHUODWHVVDNHQWLOGHWRIIHQWOLJH"  0DQQnUNJU¡\NHUK¡\WEORGWU\NNRJKMHUWHRSHUHUWIRUnUVLGHQ.XQNU x *LUHWKHOVHYHVHQPHGRYHUSHUVRQHULKHOVHN¡WLOWURWLOIRUXWVLJEDUKHW" .YLQQHnUNJLNNHU¡\NHUGLDEHWHV'nUOLJU\JJRJNQ U.XQNU (NWHSDUnULNNHU¡\NHUHLQJHQV\NGRPPHUHOOHUSODJHU.XQNUSUSHUV x .DQPDQWURDWEXGVMHWWNXWWRJQHGEHPDQQLQJLKHOVHYHVHQHWUHGXVHUHUGHQQHN¡HQ" %HGULIWNUHDWLYHRJHWWHUVSXUWHPHGDUEHLGHUH¡NHQGHRSSGUDJVPHQJGH%HRPWLOEXG %HKDQGOLQJVJDUDQWLIUD9HUWLNDO+HOVHDVVLVWDQVH$6JLUUHWWEHKDQGOLQJLQQHQJDUDQWHUWWLG 9HUWLNDOHU1RUJHVVW¡UVWHSULYDWHEHVWLOOHUDYKHOVHWMHQHVWHU6HOVNDSHWKDUnUVHUIDULQJ +¡UHVGHWWHLQWHUHVVDQWXW" RJHUVXYHUHQPDUNHGVOHGHULQQHQEHKDQGOLQJVIRUVLNULQJ%nGH$IWHQSRVWHQ  RJ9* .RQWDNW$ULOG6-RKQVHQ)DLU$6IRU  KDUYXUGHUW9HUWLNDOVRP1RUJHVEHVWH%HKDQGOLQJVIRUVLNULQJ PHULQIRUPDVMRQRJWLOEXG 7OIDULOG#IDLUDV www.fair.as

Spør oss om konferansemapper.

Lars Bergerengen

Vi produserer et vidt spekter av konferansemapper, eller Våre konsulenter er alltid klare for å fi nne konkurranse- tilbudsmapper som andre kaller det. Mappene lages slik dyktige løsninger på nye oppdrag, bare spør oss… at de dekker akkurat ditt behov. Kanskje er det dette du trenger neste gang du skal presentere et tilbud. Odd-Erik Haugstulen, telefon 51 90 66 07, Et tilbud eller anbud presentert på en ordentlig måte, Lars Bergerengen, telefon 51 90 66 04, gjerne også personlig overlevert, kan være dråpen på Per Løland, telefon 51 90 66 09 vektskåla som gjør at det går din vei…. Torfi nn Hansen, telefon 51 90 66 02

Trykkerigården • Hillevågsveien 14 • 4016 Stavanger • Telefon 51 90 66 00 • Telefaks 51 90 66 35 • www.kai-hansen.no