~@~~~ NR. 1-4. ARGANG - MARS - 1968 , , >' REDAKT0R: RAGNAI<. FRISLID , r !l;~j-.; ~~&uM[ffi NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT ~.
,~
~ Vellykt naturvernfremst0t i Tr0ndelag S0r-Tf!2lndelag Naturvern har i februar og mars i ar gjort et meget vellykket frem sl0t for a vekke interesse for naturverntanken, og for a verve medlemmer. Del 0ye blikkelige resultat av «Trondheims-aksjonen» var en 0kning av medlemstallet pa mer 500. Men det er klart at aksjonen har hatt langt videre virkninger, som ikke lar seg male i dag. Tusener pa tusener av s0rtr0ndere er blitt opmerksom pa hva naturvern er. Og det vii bety noe pa lang sikt. I forbindelse rned aksjonen sendte Tr0ndelag Naturvern ut sin vakre brosjyre «Moderne naturvern» av professor Ulf Hafsten. Aile nye rnedlemmer fikk dessuten forbundets brosjyre «Norsk naturvern i dap>. Under aksjonen ble det holdt foredrag i byen og distriktene, alle byens bokhandlere og Folkebiblioteket arrangerte spe sielle utstillinger over naturlitteratur, og plakater og avisannonsering ble tatt i bruk. Aksjonen be fulgt opp av avisene og av radioens lokalsendi.ng, og studenter ved to h0yskoler, speidere, medlemmer av Trondheim Feltbiologiske Ungdomsforening og andre deltok aktiv( i rnedlemsve.rving og annet arbeid. Vi kan ikke her ga i detalj nar det gjelder gjennornf0ringen av aksjonen. Men S0r-Tr0ndelag Naturvern vii utarbeide en rapport som vi regner med vii ve kke interesse i andre lokalforeninger. Vi haper at flest rnulig av de 0vrige kretsforen ingene vii f01ge S0r-Tr0ndelags eksempel, og bygge pa de erfaringene «Trond heims-aksjonen» har gitt.
Morgendis over s01vbleke pytter - en stille bukt. NORGES NORSK NATUR A V INNHOLDET NATURVERNFORBUND Utkommer 4 ganger arlig Inventeringsvirksomhet Sianke traneben vader mellom vate siv mens 2 Akersgt. 63 - Oslo 1 Norske orkideer i fare- \ Telefon 33 79 32 og 33 5257 Redaksjonskomite: Edvard dununger s0ker Iy under sterke, trygge vinger. K. Barth, Bj0rn Bj0rnsrud, sonen 8 Postgiro nr. 9460 Knut Ove Hillestad og Bankgiro nr. 6001.05.70835 red a kt!i'lren Natur og ungdom 15 Generalsekret En rekke verdi/ulle naluromrdder vii /orsvinne eller feildisponeres i de I1rermesle (II' fordi naturvernmessige ulredninger mangler. MAGNAR NORDERHAUG Inventeringsvirksornhet og planlegging i naturvernsektoren Verdifulle norske naturomrader viI i arene framover forsvinne eller 0de Iegges i en 0kende grad. Arsaken er at naturvernmessig lltredningsarbeide enna ikke er innpasset i var planleggingsvirksomhet, Dette setter krav til myndighetene, men ogsa til den enkelte naturverninteresserte. e fleste industril~nd har for1~ngst ren. Der kartlegges og vurderes de D utvlklet betydehge planleggmgs naturomrader som a v ulike grunner etater for rasjonell utnyttelse av na bor beholdes nar linjene for fram tur-resursene. En viktig del av dette tidens arealdisponering trekkes opp. arbeidet Jigger innen naturvernsekto Pa dette felr star Norge pa flere 2 ulike grunner b\.1>r beva res for elter et forberedende eller innledende sta redningene far en hensiktsmessig form vat side. Videre inngar selvsagt de tiden. dium i planleggingsvirksomheten. som i st0Tst mulig grad kan bidra til n0dvendige studier av kart, luft Arsaken til at et slikt arbeid bi!lr Skal man vente at naturvernmes en forsvarlig l\.1>sning av saken. fotografier, litteratur etc. utf\.1>res kan variere, men grunnlaget sige synspunkter og planer vii vinne Naturlig nok vii ulike meninger 2. Feltinventeringer. er ofte: gjenh\.1>r, er det videre innlysende at kunne gj0re seg gjeldende for opp Denne del vii selvsagt fa ulik 1. Verdifulle naturlokaliteter star i sakens framstillingsform og motiver legget av naturverninventeringer. Vare karakter etter hvilket omfang ut fare for ~ del e ggelse f0r regional ing vii spille en avgj0rende rolle. erfaringer i Norge er sparsomme og redningen skal ha, og hvilke natur planarbeid m. v. er patenkt. Jdag gjelder dette i f0rste rekke justeringer rna foretaes for den en typer som skal inventeres. I sin 2. Regionalplanlegging pagar, eller er fordi naturvern er et popula:rbegrep kelte konkrete sak. mest omfattende form blir det en foreslatt igangsatt uten at natur som sva:rt mange bruker, men fa:rre De fleste opplegg b0r likevel f0lge rekke aspekter a ta hensyn til (med vernmessige hensyn blir tatt. jors/ar, og som de derfor (naturlig et grovt skjema. Dette er skissert tilsvarende stor fag-assistanse): 3. Spesielle naturomrader eller fore nok) heller ikke yager a ta standpunkt under. botaniske, zoologiske, geologiske komster \.1>nskes beskyttet i god tid til, eller konsekvensene av, uten vid Inventeringsarbeid. og geografiske. Videre kan sosiale f0r naturvernmessige problemer ere. 1. Forberedende arbeid. og landskapsmessige vurderinger oppstar. Pa lengre sikt tar det en annen be 2. Feltinventeringer. komme inn i bildet. Det cr dess Det er her innlysende at naturvern tydning. Nar naturvernets rolle i Utredningsarbeid. uten n¢dvendig at allerede fore saker, enten de er store eller sma, b\.1>r stNre grad blir akseptert som en 3. Redegji!lrelse for hvilke omrader tatte naturinngrep blir belyst. utredes pa et sa tidlig tidspunkt som n\.1> dvendig del av samfunnets plan som fra et naturvernsynspunkt b0r 3. Redegj\.1>relse for aktuelle omnider. mulig. I sva:rt mange tilfeller bygger leggingsvirksomhet, da vii en natur bevares. Oct er ved enhver form for utred de pa biologiske underS\.1>kelser i en vernutredning i sti!lrre grad bli vur 4. Motivering for at omradene b0T ning av denne type n0dvendig med eller flere former. Disse kan ofte bare dert pa like fot med andre planer for bevares. en kritisk vurdering av de om utf\.1>res til visse tider av aret og rna hvordan samfunnet best er tjent med 5. Anbefalinger om hvordan de b0r rader som foresHies bevart, og en oEte ga over flere sesonger. a utnytte de arealer det er tale om. bevares. redegj\.1>reJse for hvilket areal in Et annet viktig moment i denne Men dit er det enna. langt. Skjemaet gjelder inventeringsar venteringen om fatter. Det ma leg forbindelse er ogsa at saker normalt Under enhver omstendighet er det beide og utredningsarbeide innen store ges vekt pa at utpekte omrader lar seg lettere innpasse i en st0rre av stor betydning at naturverninven omrader, savel som en framgangs har flest mulig gode og utpregete sammenheng nar de kommer til pa teringer blir gjennomf\.1>rt, og at ut- mate nar en enkelt lokalitet s0kes be kvaliteter, sett i forhold til de vart. 0vrige naturforekomster i distrik I f0rste tilfelle vurderes h vilke tet. Tidligere generasjoner har alliid halt valgmuligheter. I var tid avgj~r vi i utstrakl grad bade utseende og trivsel i var! livsmilj(b for uoverskuelig framlid. De! krever naturforekomster innen et slr/J rre om Dette forutsetter imidlertid at en betydelig m er omfattende plan legging enn vi har idag. riMe som b0r vernes. I det andre til man har motiveringen klar, d.v.s felle vurderes en lokalitets verdi og at man har klart for seg hvilken kvaliteter i relasjon til naturen i om funksjon det foreslatte naturom radet for\.1>vrig. rade vii fa. De enkelte punkter skal kommente 4. Motiveringen. res na:rmere. Arsaken til at en enkelt lokalitet 1. Det forberedende arbeid. 0nskes beskyttet vii variere bety Det vii ofte va:re a v a vgj0rende delig. Hvilke lokaliteter som utsees betydning a skaffe forhandsin innen et omni de kan ogsa variere, formasjoner om grunneierforhold, utfra den motivering som ligger til offentlige disponeringsplaner (om grunn for utvelgelsen. de eksisterer) m. v. for de aktuelle Selv om intensjonene kan vari om rader, samt kontakt med de ere, rna det va:re en ufravikelig ctater som har interesser eller an regel at det blir gjort utf0rlig rede svar i denne sammenheng. Dette for denne. Motiveringen b.1ir av gjelder vesentlig der initiativ til avgj0rende betydning nar forsla naturvernplaner kommer fra pri get rna «konkurrere» med andre 5 1: Sosiale Noen ord far ogsa ofres pa deler 2: SosiaJe + vitenskapelige av den frivillige/sporadiske inventer 3: Vitenskapelige + sosiale ingsvirksomhet som utf0ers i Norge 4: Vitenskapelige idag. 5: Ladskapsbilder/-trekk 0: Ingen verne-motiver Hvert ar utf0res unders0kelser som fra et naturvernmessig synspunkt Nh det gjalt anbefalinger ble det kunne hatt stor verdi, dersom - -. dessuten innf~rt gradering for i hvil I alt for fa slike tilfeller f0rer felt ken utstrekning bebyggelse kunne til unders~kelser til utredningsarbeide. lates, dispensasjoner gis m. v. Skjer dette, blir det oftest en rede Pa den maten kunne utrednings gj~relse om at et bestemt omrade arbeidet med kodebetegnelser avmer burde fredes. Motiveringen for dette, kes pa de karter som inngikk i re og anbefalinger om hvordan saken gionalplanen. Metoden har ogsa be b0r l\1)ses , savnes i de fieste til feller. tydning nar forholdene omkring en Saken blir dermed halvgjort og av enkelt lokalitct skal utredes. Den underordnet interesse for en praktisk framtvinger en systematisk og logisk gjennomf0ring. tankegang som grunnlag for arbeidet. Dette er beklagelig, i et tidsrom Kanskje bidrar det ogsa til en mer hvor framtiden til sa meget verdi full kortfattet og konsis utredning som norsk natur blir avgjort ved tilfeldig blir lest (1) . heter. Gam/e kullUrialldskaper er like utsalt jar f/ldeleggels er sam urf/lrl nalllr. V eslfold landskapet er kanskje et QV de beste eksempler pa dette. I svcert mange Ii/feller bygger Ilalurvemulredninger pa tidskevende biologiske Ill1ders@k e/ser i en eller flere former. Disse kan ofte bare utff/lres i ell begrenset tid av aTet, og ma ofle gci over //ere sesonger. utnyttelsesmuligheter for det be vering ved slik virksomhet, kan nev r\1)rte omrade. nes naturvardsintendent R. Frisens 5. Anbefalinger. naturverninventeringer for regional Hvilke tiltak og forholdsrcg\er planen i Halmstad lan, Sverige (I: som ma iverksettes for at det Nihlen: Landskapsvard . LTs Fbrlag foreslatte natur-omrade skal fun 1966). gere .i. overensstemmelse med hen De omrader eUer forekomster som sikten, b\1)r klart understrekes. D et burde vernes (ref. pkt. 3), kunne vrere utgj\1)r i realiteten hele arbeidets av tre typer: konklusjon. Normalt vii dette kreve go de A: Arkeologiske lokalkunnskaper ogjeller innga B: Biologiske ende dr\1)ftelser med andre sak C: Geologiske kyndige. Motiveringen (ref. pkt. 4) for be Nar det gjelder mer standardiserte varingen a v den enkelte lokaliteten metoder for klassifisering og moti kunne vrere: 6 ."\" .:).. "': '~ ~ ' j '> . ~~..;.;,,£ .. ... -" .' KARE ARNSTEIN LYE Hva er det som har gjort orkideene ved Oslo er der funnet en varietet sa elsket og avholdt blant natur hvor aile kronbladene er gule, men elskere, gartnere og vitenskapsmenn den er na utryddet. Selv om marisko over hele jorden? Noen f¢ler seg mest er funnet ganske mange steder i de fortryllet av den bissare prakt og ¢stlige deler av landet ma den beteg skj0nnhet som en del tropiske orki nes som en sjeldenhet, og sjeldnere deer kan framvise. Andre f01er seg blir den for hvert ar som gar. I tid betatt av orkideenes mangfoldighet ligere tider var den noen steder sa (der fins mermere 20000 forskjellige vanlig at man kunne plukke store arter), deres mange merkelige vokse buketter til dekorasjon ved bryllups mater eHer deres interessante best0v fester. Marisko er fredet ved lov over ningsforhold. store deler av Europa. men i Norge Vare norske orkideer er aile jord er den fredl0s (unntatt er et lite om orkideer, det vii si at de har knoHer rade ved Brevik og Junkerdalsura). eller rotstokker som sitter nede i jor Den forekommer ogsa i noen av yare den. I romaner og ukeblad blir orki nyopprettede nasjonalparker. I Roms deene stadig omtalt som snyltere eller dalen holder man na pi med i skyte parasitter. Parasittiske orkideer fore bort det ene a v dens to vestlandske kommer imidlertid aldri. Arsaken til voksesteder. denne misforstaelse er at en stor del En annen av yare vakreste orkideer NORSKE av de tropiske orkideer er festet oppe myrflangre (fig. 1 og 2) star na i stor i trrerne, i greinvinkler eHer i bark fare for a bli utryddet i Norge. Myr sprekker. Nede pa marken i trope flangre har mye mindre blomster enn ORKIDEER I jungelen er der oftest altfor lite lys marisko, men blomstene er lettere og for urteaktige planter; bare h0gt oppe mer elegante. Kronbladene er kvite FARESONEN i trrerne kan orkideene finne gunstige pa innsiden og leppen er forsynt med lokalklimatiske vilkar. De kailes der bleikr0de arer og gule lister. I randen for luftorkideer, og har gjerne noen er leppen b¢lgeformet og frynset. FOlogra/ier av for/alteren . t0nneformete luftr0tter som vann Myrflangre vokser utelukkende pa reservoar. Slike orkideer skaffer seg kalkmyrer og vate enger. Den var tid Den store og vakre orkideen marisko blir s;eldnere og s;eld den nrering de trenger fra regnvannet ligere ganske vanlig flere steder pa nere for hvert ar som gar. og fra ratnende planterester, men de snylter ikke pa trrerne. Fig. 1. Myrflangre, en av Norges aller vall orske orkideer - forekommer det (kart 1). Noen fa orkideer er vanlige De fleste av Yare norske, viltvoks ende orkideer kan pa ingen mate male ligsle orkideer, sIal' na i stor fare for a deg kanskje noe uvant? H0rer du gjennom hele landet, men de aller bli 1Ilryddet. N seg med tropelandenes prangende og til dem som for binder orkideer med fleste er st0rre eller mindre sjelden overdadige former. Men vi har da tropisk regnskog eller doggvate driv heter. To interessante arter er na noen arter som i aile fall kan konkur hus? trolig utryddet fra Norges flora, og rere med de orkideer som selges i Det er riktig at de orkideer som mange flere orkideer star for tur til a yare blomsterbutikker. selges i yare blomsterbutikker h¢rer m¢te samme skjebne, dersom vi ikke Den st0rste og kanskje ogsa vak heime i s¢rligere str0k, og i et varmere kan komme gr0ftegravere og hus reste norske orkide kalles marisko klima enn vart land kan tilby. Men vi byggere i forkj0pet. Saledes er hele ni eHer Sankt Olavs bolle (se foto). Den har da 33 viltvoksende orkideer i arter kjent fra mindre enn femten kan bli over m h0g, men er som Norge ogsa, og av disse har vi en norske herreder, og pa mange av ste Yz regel 25-35 em. Den store, gule art (sibir-nattfiol) som utelukkende dene er plantene ikke funnet i vart leppen danner en virkningsfull kon forekommer i landets nordligste deler arhundre. trast til de brune kronbladene. Like 8 vestsiden av indre Oslofjord (kart 2), tegnes som meget sjelden, men vokse men den er i dag utryddet pa de fleste stedets art gj\'\r at den ikke er fullt sa lokalitetene. Det arbeides na for a fa utsatt for a bli utryddet som en rekke fredet noen myrer pa Gjellebekk i av yare andre orkideer (se foto). Lier, sa fremdeles er der et lite hap Orkideene har mange merkelige be for at denne planten skal overleve en st\'\vningsmater. De har gjerne en inn d ny generasjon. Pa Vestlandet er myr viklet blomsterbygning med en fantas flangre funnet i Ogna og Varhaug tisk tilpasning til insektsbest\,\vning. herreder. Pa Varhaug er den for Samspillet mellom insekter og orkide lengst utryddet, og pa Ogna har man blomster er noe av det merkeligste vi begynt a t¢mme s¢ppel ut over dens kjenner i planteverdenen. Hos de rikeste voksested. Pa 0 stlandet er det fl este orkideer er blomsterst~wet (pol . ~ .... :..' den forserte skoggr¢ftingen som ma lenet) klebet sammen i to k011efor ta det meste av skylden for at denne mete og klebrige organer, som kalles vakre planten er blitt utryddet pa sa pollinier. Nar insektene slar seg ned i mange lokaliteter. en orkideblomst setter et slikt polli R¢d og hvit skogfrue er to andre nium seg fast til hode eller kropp (alt orkideer som h¢rer til det norske etter hva slag orkide de bes\'\ker), og planterikets mest vidunderlige skap nar de sa kommer til neste blomst ninger. De er begge meget sjeldne (se viI blomsterst\,\vet bli avsatt pa riktig kart 3-4), og srerlig r¢d skogfrue sted. star i stor fare for a bli utryddet hvis Hos flueblom ligner blomstene et vi ikke kan fa fredlyst et eller flere insekt (se fig. 2a), og blomsten sender av dens voksesteder. Et detaljbilde av ut en duft som svarer til den grave blomsten hos r¢d skogfrue er vist pa vepsens hunner (av arten G orytes a fig.2h. Narr-marihand er kanskje Norges Fig. 2. Detaljtegninger av blomstene hos en del norske orkideer: a. Flueblom, b. Fugle aller sjeldneste orkide. Den har vel reier, c. Svartkurle, d. Brudes pore, e. RiPdflangre, f. Breiflangre, g. Myrflangre, luktende, r\'\dfiolette blomster, og h. RiPd skogfrue. Tegnet av Dagny Tande Lid i I. Lid «Norsk og svensk flora». noen kronblad har smale, gr\'\nne stri per (fig. 3). Blomsten har saledes Fig. 3. Detaljtegninger av blomsten hos narr-marihand set! forfra (A) og gjenllomskaret brokete farger som en narrelue (herav pa langs (B). C er to pollinier. sp = sporeil1ngangell, n = arrfaltene, [J = pol navnet). Narr-marihand er bare fun tinier (Elter W ettsccin) . net pa no en fa lokaliteter i nrerheten av Grimstad og Lillesand (kart 5). En eldgammel angivelse fra Kristiansand (ca. 1890) er mUligens ogsa riktig. Siste gang denne orkideen ble funnet i Norge var i 1932 - og vi har derfor gode grunner til a tro at den na er utryddet. Purpur-marihand (ogsa kalt strand-marihand) vokser i nrerheten av havstranden i kyststr\,\kene fra Jreren til S0r-Tr\'\ndelag. Den ma be Purpur-marihand er en slor og vakker orkide som kan bli opptil 60 cm hl/Jg. C B R0D ;;:J',~. (- -."~:;/--'l. <-. ,'f:.\',I~?l~;'~ ·\ 'r' ;~~1A' Ii'... '0 ' f' ,:$\- '. ,'" ( . -< :., o/a'! - <, ' ,~71\"0r '. c;""'l ~,,,- /\ .~ ~~t;ft \'~\\> ";, c ~...... ''-..t 'm~. .-'" ~ ,\.'. ~~~&. ~)~:" ;}W(~ ;J~-" -".. -7/ti' ~ !.-)"! f'i :cv,:r~' .~ ...... ~ ' . -. NZ-- .. "~) ~~X~\ J/ t'J;J-..,) ,w')"'-. V";;> ",.,,...... ~( '\'.,.... Plotonthe ra l' '." "l",, : , ~),~ "~~ ~\ oligontho "s' •"'>-" ., tfv!I 'i.,II" · ... SIBIR .~~~~~ ~ .. .. . NATTflOl . ( .) i.:~ '~'~ b o;:rr." ~ '. Epipactis .-;:.;;-~ Cephalanthera Cephalanthera palustris '(;;" '/ rubra longifolia Kart 1, Kart 2, Kart 3, Kart 4. AUe k;ellte lokalif.eter for sibir-nallfiol i Aile kjente lokaliteter for m yrflangre i A ile k;ente lokaliteter for rlbd skogfrue i Utbredelsen av kvit skogfrue i Norge. Norge. Denne uhyre s;ldne orkide er Norge. Denne orkideen er tunnet i til Norge. Ogsa denne orkideen star na i Delle er en m eget vakker og s;elden ogsa funnel pa et sled i Svensk Lappsammen 10 norske herreder, men er na stor fare for a bli utryddet. orkide, som trolig vii overleve m en land; eilers er nalrmeste voksested ved IlIryddet pa de fl este steder. neskets natllrvalldalisme llt elukkende Jenesei i Sibil'. meget avsidesliggellde skogstrlbk . myslaceus) bruker for a tiltrekke seg Vestlandet mangler den helt. De jorden omkring pa samme mate som tradene oppta kulihydrater fra rat hannene. Graveveps-hannene blir ut st0rste forekomstene finner vi ved rotharene hos vanlige planter. Det nende planterester. Slike planter kal klekt en god stund f0r hunnene, og i Skiensfjorden, men den viI trolig her meste av denne nreringen gir soppen les saprofytter (mens sakalte parasit denne tiden tr0ster hannene seg med ga sin undergang i m0te pa grunn av videre til orkideen. Man kunne kan ter stjeler sin nrering fra andre lev orkideens blomster, som de fors0ker den ekspanderende tettbebyggelsen. skje i dette tilfelle si at orkideen er ende planter). Saprofytiske orkideer a parre seg med. Blomstene er selv. Orkideene har ogsa et unormalt en parasitt pa soppen, men det er er bleike, gulaktige, bleikr0de elier sagt slik innrettet at insektene under rotsystem. R0ttene er tykke og klum rimeligere a tro at vi oftest har a brunlige planter av et ofte meget parringsleken far poliiniene festct til pete og mangler ofte rothar. De har j gj0re med et samliv til felies beste. trolisk utseende. I Norge har vi tre kroppen, og nar hannene flyr fra steden sopprot (mykorrhiza), det vii Ved hjelp av solenergi produserer saprofytiske arter: fuglereir (fig. 2b) blomst til blomst vii de overf0re si at orkideen lever et samliv med en orkideene sukker i bladene og noe av med et merkelig fuglereir-liknende pollinier og saledes sikre kryssbest0v: sopp. Soppen bestar av lange. tynne dette gis trolig videre til soppen. Noell rotsystem, huldreblom med bleikt rosa ning. Denne interessante orkideen er trader (sakalte hyfer), som gar fra orkideer mangler imidlertid bladgr0nt stengler og bleikgule blomster samt ogsa en sjeldenhet, men den er fun jorden inn i orkideenes r0tter. Disse og kan dermed ikke danne sukker den langt vanligere koralirot. De to net nord til Gildeskal j Nordland, Pa sopptradene suger opp nre ring fra selv. De rna da ved hjelp av sopp- f0rste er begge sjeldne planter (kart 12 13 I november 1967 ble NATUR OG NATUR OG UNGDOM UNGDOM Norsk Ungdoms Naturvern forbund (NU) dannet. Norsk ungdoms Det har lenge vre rt et merkbart savn innen naturvernet at man ikke har N a turvernforbund hatt no en landsomfaUende ungdoms organisasjon. Etter at det had de dukket opp flere ungdomsforeninger for natur vern, fant de to st0rste av dem - Nor ges Feltbiologiske Ungdomsforening tasjonstyper, rna det pa hvert sted fredes ganske store omrader for at fredningen skal vrere av noen srerlig interesse. Dette kan medfI'Jre at vi rna betale svrert store erstatninger for a fa en slik plan gjennomf0rt. I mange tilfeile stiller saken seg anderledes nar det gjelder fredning av den enkelte art. Det kan da vrere tilstrekkelig a fa fredet en liten myr eiler et skog holt. Svrert mange av yare sjeldneste orkideer er knyttet til kalkmyrer. Slike myrer er hI'Jgt skattet av savel Neottio Orchis moria nidus-av is jordbrukere sam skogbrukere - og det gr0ftes arlig sa mange myrer at der er stor fare for at ikke bare Kart 5. Kart 6. Aile kjente lokaliteler for Ilarr-marihand Utbredelsen av den saprotyliske orkide sjeldne myrplanter skal bli utryddet, i Norge. Denne orkide er nQ Irolig ultuglereir i Norge. Fuglereir star ikke i men ogsa den interessante vegeta ryddet i vart land. Siste gallg den ble noen umiddelbar fare for able ul sjonstypen som vi kailer kalkmyr kan tunnet val' i 1932. ryddet, da den gjerne vokser i avsides liggende og lelle skoger. komme til a forsvinne. Det beste vi kan gjI'Jre for a bevare yare ville orkideer, er a fredlyse aile 6), men da de heist vokser i avsides fjorden (kart 7). Siste gang den ble sjeldne arter - og kjI'Jpe inn stI'Jrre liggende, tette skoger, star de ikke 1 funnet var i 1935, og vi har sale des eller mindre areal omkring deres noen umiddelbar fare for a bli ut god grunn til a anta at fettblad til voksesteder. Og nar en ny interessant like med narr-marihand na er utryd ryddet. orkidelokalitet oppdages, bI'Jr den Orkideene oppfattes av de fleste det fra Norges flora. straks kjI'Jpes av kapital som natur mennesker som store og fargestral vernet form idler. H vis yare tidligere ende blomster. En stor del av orki Om fredning av orkideer botanikere hadde vrert litt mer fram deene har likcvel uanselige, gr 14 15 (NFU) og Oslo katedralskoles natur Et aktuelt prosjekt er en omfattende vemforening (OKNV) - ut at tiden studievirksomhet i naturvern. Det f0rste NORGES NATURVERNFORBUND matte were inne til a samle naturvem kurset er allerede startet i Bergen, og arbeidet for ungdom under ett tak. flere byer viI f0lge etter. Etter en del dn>!ftinger skiftet den Forbundet gir ogsa ut sitt eget tids feltbiologiske foreningen navn, og det skrift som utkommer 4 ganger arlig og nye NATUR OG UNGDOM kunne sendes aile medlemmene. oppstii med det gamIe NFU som grunn Til sommeren arrangerer NU leire pa stamme. flere kanter av landet. I samarbeid med I formalsparagrafen for NATUR OG s0sterorganisasjonene i Danmark, Sve ~ UNGDOM heter det at forbundet er et rige og Finland arrangeres internasjonale selvstendig arbeidende ungdomsforbund, leire der deltakere fra hele Norden er religi0st og politisk n0ytralt, og har til med. formal a vekke interessen og forstiielsen NATUR OG UNGDOM's hovedstyre for natur og naturvem blant norsk ung skal ogsa vrere forbundets organ utad, dom. f. eks. overfor myndighetene. Forbundet viI n0ye f01ge utviklingen av naturvern undervisningen i skolen, og ta proble met opp med myndighetene pa h0yeste NATUR OG UNGDOM er bygd opp av lokalklllbber, enkeltmedlemmer og plan hvis dette viser seg n0dvendig. Den nye ungdomsorganisasjonen for kollektiv tilslutning fra institusjoner, organisasjoner osv. Forbundet ledes sen naturvern viI f01gelig ikke matte speide langt etter arbeidsoppgaver. Det store traIt av et hovedstyre pa 7 medlemmer med sete i Oslo. Aldersgrensen for med problem er imidlertid 0konomien. Det lemmer er 25 ar oppad. er i lengden vanskelig a organisere en ARSBERETNING landsomfattende ungdomsorganisasjon I lokalklubbene fors0ker NU a samle flest mulig lIngdommer med interesse for uten et fast sekretariat, og NATUR OG hva vi i videste forstand legger i natur UNGDOM arebider for tiden intenst 1967 vembegrepet - alt fra feltbiologi til med a finne det 0konomiske grunnlag friluftsliv. for ansettelsen av en 10nnet organisa s jonsse kretrer. Lokalklubbene skal drive naturvem arbeid pa lokal basis, f. eks. ved a arran gere m0ter, leire, turer og ved a drive opplysningsarbeid i distriktet. NATUR OG UNDOM's status innen Forbundet har for tiden slike klubber Norges Naturvemforbund er enna ikke pa 12 steder: Oslo, Bergen, Trondheim, fastsatt. Det ventes imidlertid en av Fredrikstad, Moss, Askim, Lillehammer, klaring i l0pet av varen, og man regner Larvik, Notodden, Alesund, Leksvik og med at NU viI ga inn som Naturvern Harstad. forbundets ungdomsorganisasjon. Dette Forbundets enkeltmedlemmer er spn:dt viI bI. a. innebrere at medlemmer av rundt pa steder hvor det enna ikke er ungdomsorganisasjonen far fulle med lokalklubber. lemsrettigheter i Norges Naturvernfor Det er meningen at NATUR OG bund og dets kretsforeninger. UNGDOM ogsa skal vrere et service Nrermere opplysninger om NATUR organ for andre ungdomsorganisasjoner OG UNGDOM Norsk Ungdoms Natur og institusjoner som viI drive naturvern vernforbund kan fas ved henvendelse til arbeid blant ungdom. Disse kan betale forbundet, postadresse Akersgt. 63, en kollektiv kontingent, og organisasjo Oslo 1. nen/institusjonen far da de sam me med Styret i NATUR OG UNGDOM har lemsrettigheter som et enkeltmedlem. i 1968 denne sammensetning: Knut NATUR OG UNGDOM's formals· Skedsmo, formann, Willy Klein, vise paragraf forteller at det er nok av opp formann, Per Thv. Larsen, sekretrer, gayer a ta fatt pa for hovedstyret som Jan Erik Hansson, kasserer, Hans M. skal organisere virksomheten sen trait og Borchgrevink, Knut Hove og Kristin koordinere de forskjellige ledd i for Riddervold, styremedlemmer. bundet. PTL 16 Forfatteren Mikkjel F0nhus ble utnevnt til reresmedJem av forbundet. Til valgkomite ble valgt konservator Edv. K. Bart, Oslo, professor Ulf Hafsten, Bergen og generaldirekt0r Toralf Lyng, Oslo. Landsm0tet 1968 ble besluttet lagt til Lillehammer. Landsm0tet gjorde vedtak om a foresla naturvernbestemmelser i Vegtrafikk loven og\ dr0ftet broprosjektet over Saltstraumen. Nye vedtekter for NNV ble diskutert. Et utvidet vedtektsutvalg fikk i oppdrag a legge frem nytt forslag til landsm0tet i 1968. Det var enighet om at nye vedtekter b0r apne adgang for til slutning fra en ungdomsorganisasjon pa linje med kretsforeningene. Landsm0tet er utf0rlig omtalt i «Norsk Natur» nr. 3/67 . ., Landsstyrets sammensetning etter landsm.tet, 6. mai 1967. Landsstyret og Arbeidsutvalget. Professor Anders Hagen, Bergen, formann, skogkonsulent Bj0rn Bj0rnsrud, Asker, viseformann, fabrikkeier Anton Jenssen, Trondheim, oberst O. M. J0rgensen, Landsstyret har i 1967 hatt 4 og arbeidsutvalget 3 m0ter og har etter referatene Sandnes, professor Hans Kauri, Bergen, banksjef Johan Melander, Oslo og telegraf behandlet henholdsvis 48 og 26 saker. bestyrer Sigvart Normann-Hanssen, Kirkenes. Varamenn: Landskapsarkitekt Arne Berglia, Kristiansand, fylkeshagearkitekt Oddlaug Brunvoll, Bod0, reguleringsarkitekt, fru El.in Conradi, Oslo, fjelloppsyns mann Norman Heitk0tter, Otta, journalist Asbj0rn Omberg, Oslo og reindrifts konsulent Loyd Villmo, Troms0. Sekretariat og kontor. NNV's gamle arkiv er gjennomgatt og ordnet. Medlemskartotek er revidert og det er inngatt avtale med Fellesekspedisjon A/S som forenkler inkasso av kontingent og utsendelse av publikasjoner. Kontoret har flitt sentralbord og to telefonlinjer. Kontorsjefen har ogsa fungert som sekretrer for 0stlandske Naturvernforening. Landsm.tet i Kristiansand 6. maL Sekretariatet har dessuten h0sten 1967 fungert som sekretariat for «Naturvernaret Hilsningstelegram ble sendt NNV's h Y.lye beskytter H. K. H. kronprins Harald. 1970». Dette fortsetter til eget sekretariat kan bli etablert varen 1968. Arsberetning og regnskap for 1966 ble godkjent. Kontingenten for personlige Sekretariatet har ogsa vrert behjelpelig med forarbeide vedr0rende stiftelsen av medlemmer ble forh0yet til kr. 15,- pI. ar, gjeldende fra 1968. To nye kretsforen «Natur og Ungdom» og har stilt m0telokaler til radighet for komiteer og utvalg. inger, Oppland Naturvern og Nord-Tr0ndelag Naturve rn ble opptatt fra 1.1.1968. Kontoret har hatt ekstrahjelp i ca. Yz ar. ) ( .. Medlemsstatus. Medl.tall Medl.tall Netto tilvekstf Kretsforeninger 30/11-66 31/12-67 avgang 1967 "konomien...... Forbundets stadig ! Andre naturvern- og fredningssaker. NNV's lovkomite, h.r.adv. Chr. L. Jensen, professor Eilif Dahl og landskaps arkitekt Olav Skage, la frem forslag til krav som rna stilles til en ny naturvernlov. Etter a ha v Diverse andre inntekter » 3 455,37 Undersku~d 1967 » 3 563,95 kr. 251 928,83 STATUS I PR. 31/12 1967 AKTIVA: l'ASSIVA: Kassa ...... kr. 230,37 Christiania Bank og Kreditkasse (kassekreditt) kr. 30 145,86 Postgiro 9460 » 9 965,63 kr. 10 196,00 Diverse kreditorer (inkl. kont. andeler) » 50 332,96 Forskuddsbetalt kontingent ...... » 1 470,00 kr. 81 948 ,82 Diverse debitorer » 4 436,00 Medlemsmerker .. ' » 3 372,20 Fonds: Fondsmidler: Albert Gr0vs Fond ...... » 27782,46 Albert Gr0vs Fond, aksjer, obI., bankinnskudd kr. 27782,46 Maren Stams0 Knutsens Gave » 10000,DO Maren Starns!') Knutsens gave, obI. » 10 000,00 Livsvarige medlemmers fond pr. 1/1-67 ...... kr. 19450,00 Livsvarige medlemmers fond, bankionskudd » 23850,00 » 61 632,46 Avsatt for nye med1emmer 1967 .. » 4400,00 » 23850,00 Underbalanse pr. 1/1-1967 kr. 60 380,67 kr. 143581 ,28 Underskudd 1967 » 3 563,95 » 63944,62 kr. 143581,28 Oslo, 31. desember 1967 15. februar 1968 NORGES NATURVERNFORBUND Revidert. Anders Hagen Bj0rn Bj0rnsrud Elin Conradi Anton Jenssen Beretning avgitt 16. februar 1968 . O. M. J0rgensen Hans Kauri Johan Melander Loyd Villmo Johan Engelstad & Ionn Hoen, statautoriserte revisorer. Magne Midttun Roar Srether geoeralsekretrer kontorsjef NATURVERN MEDLEMMENES RETTIGHETER OG FRILUFTSLIV I Som medlem av STATENS SKOGER N orges N aturvernforbund irektoratet for statens skoger ad drives et rasjonelt og 0konomisk * er De samtidig medlem av den kretsforening De geo D ministrerer tilsammen mer hundre skogbruk, skal det ogsa ved skog ens skj0tsel tas tilb¢rlig hensyn til grafisk sogner til og har krav pa a bli innkalt til krets millioner mal (da) skog og fjell her i landet. Nxr 90 prosent av dette total friluftslivets interesser. Sxrlig gjel foreningens arsm0ter. Her har De stemmerett. arealet ligger over barskoggrensen. der dette i de skogene som ligger I Stortingsmelding nr. 29 av 1. fe inntil tettbebyggelse, veger, sjlb og bruar i ar la Landbruksdepartemen vatn. tet fram en tilrading om malsetting 2. Omrader som er eller blir fredet i viI De bli invitert til a delta m0ter og utferder som * for administrasjon og drift av eien medhold av loy om naturvern skal kretsforeningene arrangerer. dommer underlagt Direktoratet. Den forvaltes i samsvar med retnings ble godkjent ved kongelig resolusjon linjer gitt av vedkommende myn samme dag. dighet. I me1dingen legges det stor vekt pa 3. For a bevare flest mulig skogtyper naturvern og pa almenhetens utnyt * far De innkallelse til forbundets landsm0te som holdes av opprinnelig karakter vil det i telse av eiendommene for forskjellige statens skoger bli lagt ut skog en gang arlig. Landsm0tet er forbundets h0yeste organ, former for friluftsliv etter disse hoved reservater som skal fredes admini retningslinjene: og her har De stemmerett. strativt av Direktoratet for statens skoger. Landbruksdepartementet 1. Ved forvaltning og drift av stat treffer beslutning om skogreservat ens eiendommer skal det drives et i samrad med Kommunaldeparte aktivt naturvern. Det skal tas * kan De bringe saker, herunder forslag til valg, frem for mentet etter framlegg av Direkto estetiske og biologiske hensyn, og ratet for statens skoger. landsm0tet. Slike forslag rna V(l!re kommet tillandsstyret det skal legges vekt pa a hindre 4. I tillegg til de naturfredede om senest tre maneder f0r landsm0tet. vassdragsforurensning. Det skal fremmes tiltak til beste for fer ie rader og skogreservatene, som blir og og friluftsinteressene. lagt ut pa statens eiendommer, Pa de lavproduktive omrader skal det avsettes tilstrekkelig fri areal som ikke skal bebygges eller * far De forbundets faste pUblikasjoner fritt tilsendt. hvor skogproduksjonen spiller mindre rolle for sysselsettingen og underkastes annen grunnutnyttelse for virkesforsyningen til industri, som kan vxre til ulempe for fri kan hensyn til naturvern, frilufts luftslivet. liv og turisme ga foran de skog 5. Fritidsbebyggelse skal s¢kes kon produksjonsmessige maL sentrert og plassert i omrader hvor Pa de skogomrader hvor det den ikke kan bli til skade eller 17 Neer 90 prose/lf av det totalarealel som lorvalles av Direktoratec tor slalens skoger ligger over barskoggrensell, og mye er impedi laklen og fisket i Sialel!s slcog- og fj elleiendommer slcal forvaltes ment. Fra Siroplsj@dalen i den torslcitle Do vrefjell nasjonalpark. slik at rellighelene kommer almenheten filgode. Fm Senja, neer den FOlo R. F. foreslcicte nasjonalparkell i Anderdalen. Folo R . F. 18 19 ulempe for ksog- eller jordbruks viI det totale areal av natur- og nasjo messig utnyttelse av arealene eller nalparker bli ca. 6520 km2. Foruten for almenhetens friluftsliv. disse areal hvor ferding blir besluttet Ved planlegging av fritidsbebyg ved kongelig resolusjon er det av gelse skal det tas srerlig hensyn til Direktoratet for statens skoger i sam distriktsinteressene. Direktoratet rad med naturverninspekt~ren over kan nar det er n~dvendig for a fa for Landbruksdepartementet foreslatt gjennomf~rt en ordnet og tids utlagt 36 skogreservat i statens skoger. messig fritidsbebygge!se, foresta Det er forel~pig planer om ytterligere grunnlagsinvesteringer ved en slik 6. Arealet av disse reservat ligger utbygging. stort sett mellom 50-500 dekar, men noen vii antakelig bli adskillig stjrre. 6. Innen en ~konomisk ramme vii En rna regne med at det kan bli lagt direktoratet selv eller i samarbeid ut flere skogreservat og ogsa natur med andre s0ke a holde de skogs reservat av ulike slag i de offentlige bilveger apne som er av interesse skogene i framtiden. for friluftslivet, slik at de kan nyt tes for almenhetens frie ferdsel. Naturlig nok er natur- og nasjonal parkene stort sett beliggende langt 7. Jakt og fiske som i medhold av mot nord. i h0yere- og fjerntliggende loy om lakse- og innlandsfiske og trakter hvor omradene gjennom tid loy om viltstell, jakt og fangst, ene har ligget mest uber0rt. Det sam administreres av Direktoratet for me kan sies om skogreservatene. En statens skoger, skal forvaltes slik kan derfor ikke regne med disse om at rettigheten kommer almenheten radene som fritids- og rekreasjons til gode. Direktoratet vii derfor ga omnlder for den store gruppe av be aktivt inn for a ordne jakt- og folkningen. For direktoratet er det fiskeforholdene, bedre viltpleien derfor en meget sentral oppgave a og hjelpe op pfisket pa stat ens a vsette tilstrekkelige friareal for al eiendommer. menheten. I denne sammenheng rna * en vrere klar over at de produktive Departementet kommer i meldingen skogareal utgj0r et ikke uvesentlig nrermere inn pa fredninger etter friareal. Nar det gjelder dette sp0rs Naturvernloven pa statens grunn, pa mal er det mange kryssende in teres estetiske hensyn i forbindelse med ser, men det hele rna ses i et videre skoges drift og skj~tsel, pa almen perspektiv. hetens bruk av driftsveier osv. Om dette heter det bl. a.: I den sen ere tid er det blitt aktuelt I henhold til naturvernloven av a ta langt mer hensyn til friluftslivet 1. desember 1954 og St. meld. nr. 64 ogsa i skogomnldene. Bevisste titlak for 1965-66 er det besluttet utlagt i er i sa mate hittil bare i liten utstrek alt 14 natur og nasjonalparker i ning gjennomf0ft i de offentlige skog statens skoger. Arealet av disse ut ene. I tiden som kommer regner en gj0r tilsamrnen ca. 4780 km2• I til med at det vii vrere 0nskelig a inten legg arbeides det med oppretteise av sivere sliek tiltak. I den utstrekning 2 nasjonalparker til med et areal pa det kan skje uten for stor 0konomisk ca. 1 740 km2• Blir disse en realitet belastning, b0r en kunne ta visse 20 Fra Slatens skoger i Dividalen, indre Troms, der vi ifl/Jlge lands planen vii fa en sll/Jrre nasjonalpark. Folo R. F. estetiske hensyn nar det gjelder skj\!lt som er bygget sammen med private sel og drift av skogene i merheten av skogeiere. Det er ikke medregnet byer og tettsteder. En regner med at vinterbilveger. En del av veganleg slike tiltak vanligvis kan gjennom gene er overtatt av det offentlige som f\!lres uten at det gar ut over et inten fylkes-, kommunale- eHer bygdeveger. sivt skogbruk. Hensikten med vegene har selvsagt v 22 23 gjerne fjeJlsidene. Inntrykket blir et milj0 og rikelig ermering for a trives m. fl. oppgies. Srerlig er 0rnen vfu for helt annet om man bare gar en maned og yngle. Sa ogsa med rovfuglene menneskelige forstyrrelser og trafikk senere nar sola har begynt a fa tak. Yare. ved selve redet. De reirplassene som fuglene har En del arter har pa grunn av sitt Dette mener jeg er noe av det vik kunnet nytte er derfor som naturlig levesett et st0fre revirkrav enn andre. tigste om vi mener a innvirke pa og er, stadig i bruk og altsa selvsagt av Her kan nevnes som typiske eksempel bevare de bestander vi idag har av stor betydning for parets eksistens jaktfalk, hubro, og yare to 0rnearter. yare store rovfuglarter. i omradet. Hvert ar blir en del hekke Disse arter har ogsa en lavere re Det hjelper ikke a frede rovfuglene plasser offer for menneskenes fram produksjonsevne men til gjengjeld yare hvis hekkeplassene blir trafikkert ferd en ten ved direkte eller indirekte h0yere levealder enn de andre rov av fotografer, ornitologer o. a. eiler forstyrrelser. Det kan vrere nye veger fuglartene Yare. 0delagt pa grunn av utbygging av som skal fram, kraftstasjoner o. l. eller rett og slett nysgjerrighet, film A v dagens fremstiilinger i mange forskjeilig slag. aviser og tidsskrifter kan en fa inn ing, eggsamling m. m. Det er nok ikke uten grunn at disse Det foregar nok en produksjon av trykk av at det na er jevn og sikker reirplassene blir brukt ar etter ar og at 0rn og jaktfalk og tildels ogsa av nedgang sa a si blant aile yare rov de ofte med sikkerhet har vrert bebodd hubro idag som er st0rre enn de fleste fugl- og uglearter. Dette er ikke pa i uminnelige tider. vii tro. Man b0f derfor ikke over langt nrer riktig. Bade 0rn, jaktfalk og hubro begyn vurdere betydningen a v at det skytes Biocidene har gjort ett visst utslag ner a hekke meget tidlig. Eggleg en del av disse hvert ar. Derimot rna pa noen arter, men ikke av stor be gingen kan av og til finne sted alle man ut ifra det prinsipp at all jakt og tydning enna i vart land. rede sist i mars. Da hersker det ofte fangst skal ha et formal , ford0mme Fjellvaken, jordugla, perleugla, katt enna vinter i h0yereliggende omrader den nedskyting som mange steder ugla og andre arter som er spesialisert og det si~r seg selv at redet rna ligge yare rovfugler blir utsatt for. pa smagnagere, hekker antagelig om ekstra beskyttet for vrer, vind, sn0ras, Den viktigste oppgaven var ligger trent like tallrike som de har gjort smeltevann o. 1. Det rna vrere t0rt, imidlertid i a bevare disse arters bio I til aile tider, vel a merke nar det er samtidig som det rna vrere ganske toper og spesielt vrere oppmerksom I "I smagnagerar. Sjeldnere arter som stor plass pa en slik hylle. pa den betydning hekkeplassene har f. eks. sn0ugle forekommer bare Iaktfalken og hubroens rede ligger i dette bi Ide. Slik som utviklingen har ganske fa steder i landet og sporadisk. ailtid i berg, mens 0rnen ogsa bygger i vrert i de senere ar er det all grunn Men dette kan man ikke godt si trrer. Men disse trrerne rna vrere til a tro at en innsats pa dette felt vii skyldes etterstrebelse. Fredning av store, med kraftige grener og av en f0re frem. sn0ugla viI neppe gjl/lre stillingen noe viss stq,rrelse og beliggenhet. En kan Norge og Skandinavia har Europas annerledes. Hr. fredningen av fjell vel si at sivilisasjonens raske frem st0rste bestand av store rovfugler. La II! reven. marsj gj0r slike «0rnetrrer» meget ut oss hape at vi i tide innser verdien av Det er heller ikke sa darlig fatt med satt. a ha dette innslag i var fauna og gar bestanden av jaktfalk og I/lrn her i De fleste 0rnereder ligger nok idag sammen om a redusere de faktorer landet som det fra mange hold blir gitt i berg her i landet. Det er klart at det som idag truer rovfuglene Yare. uttrykk for. viktigste nest etter mat for disse arter Vi skal huske at dette er arter med er at de innen reviret kan finne en store revirkrav. De har aldri vrert eller heist flere hekkeplasser av en Hubroen bygger ikke noe rede slik som sreriig tallrike i vart land. Lett tilgjen helt bestemt type. Omene. M en legg merke Iii redets IOrre og beskyttede beliggenhet under utover gelige og utsatte hekkeplasser har for Mange vii si at dette ikke kan vrere hengende berg. Redel ligger ca. 26 m eier alltid blitt oppgitt mange steder. Men vanskelig i fjell-Iandet Norge. Det oppe fjellsiden. Nederst: TOrr og lun det er vel i like stor grad menneskenes beste inntrykk av mulighetene far man redeplass for konge¢m, brukt i lange stadig mer omfattende bruk av landet da om man gjennomtraler kl0fter og lider (under det uloverhengende bergel som er skyld i at tradisjonsbundne midI pa bi/del) . Redel for/all i 1958 elvejuv i siste halvdel av mars maned. eller ar del var bygd hylle og fi/m el pa I' hekkeplasser for 0rn, hubro, jaktfalk I' Meterdyp sn0, issvuller o. 1. dekker da sledel. I I 24 25 SVEIN MYRBERGET B0R VI FA EN LANDSPLAN FOR ,~I~:t :,~.,; ~-\~ ~,~; .:: I / ~. '/ . . \(.,A. DE STORE ROVDYRENE? . /. 1" de siste 40 ar har de store rov synes a mange et samlende syn. Typ I dyrene statt sen trait i norsk natur isk er etter mitt skj0nn historien med vernarbeid. Dette skyldes bl. a. at om jerven som 1. april 1967 ble skutt i kring 1930 var aUe de fire store rov Suldal. Pa den ene side var skadene pattedyr redusert til svrert sma be pa saueholdet beviselig stort, i det stander, og man stilte med rette sp¢rs minste lokalt og for enkelte eiere. Det malet om det var fare for totalut lokale naturvernlag gikk inn for at ryddelse i vart land. Ogsa bestandene jerven(e) burde avlivcs. Norge~ Natur Etter mitt syn rna rovdyrbestandene At ingen art b0r utryddes i Norge, av hav¢rn og konge¢rn var pa sine vernforbund var imidlertid imot at behandles ulikt i forskjellige omrader, er et sy n som vii fa st0tte i de fleste steder utryddet eller sterkt redusert. militrere fly og helikopter ble benyt og man rna vrere forberedt pa a gi kretser. Men derav f0Jger ikke at I det f01gende vii jeg imidlertid kon tet under jakten. Men ingen ansvarlige ulike regler om jakttider, jaktformer man ikke kan tenke seg a utrydde sentrere meg om ulv, jerv, bj0rn og naturvernhold gikk etter hva som er og erstatninger for skader i ulike deler arten i enkelte omrader hvor skade gaupe. kommet frem, inn for hurtigst a 10se av landet. Man rna snarest komme problemene er srerlig store. erstatningsproblemet for de uheldige frem til et samlet syn pa hvilke om Mange friluftsfolk Iiker a ferdes i I de senere ar har gaupebestanden saueeiere. rader som skal settes av til forskjel terrenget hvor de vet at det i hvert tatt seg sterkt opp. Tendensene for Grunnet omlegging av jordbruket lige formal. fall er en liten sjanse til a treffe pa bj¢rn og jerv er noe usikre, mens den 0ker antall sau i Norge. Samene har ett eller flere a v disse store rovdyrene. skandinaviske ulvebestand er nede de fleste steder vanskeligheter med a Mal for politikken Bestandene beh0ver av den grunn kanskje pa 10 individer. Bortsett fra leve av tamreindriften pa en mate som F0r planene for en fornuftig for ikke v.:ere srerJig store, men man kan lliven kunne man kanskje pa denne tilfredsstiller moderne krav. Det er valtning kan legges, rna man ta stand ikke vente a fa dekket dette villmarks bakgrunn si at forholdet er noenlunde derfor grunn til a tro at i det minste i punkt til hva man egentlig 0nsker behovet over alt i yare marker. tilfredsstillende. Etter undertegnedes overskuelig fremtid vii problemene a oppna ved de praktiske tiltak. Etter vitenskapelige motiver kan vi skj0nn er det imidlertid mye som med a tolerere levedyktige bestandeJ Jeg kan tenke meg minst tre for stort sett dele terrengene i to typer: burde vrert annerJedes i var forvalt av «de fire store» snarere 0ke enn a mal: 1) a sikre artene mot utryddelse. a) Omrftder med sapass store bestan ning av disse artene. Ved i nOCll ar avta. Som for de fleste andre st0rre 2) a gi markene et sakalt villmarks der at man kan studere ulike sider av a ha pn,wd a f0lge med i hvordan de dyr er det de skadene de gj0r, som preg for friluftsfolk. 3) a sikre be rovdyrenes biologi, likesa 0kologiske forskjellige instanser griper proble er avgj0rende for hvor store bestan stander store nok for vitenskapelige systemer h vor toppen av pyramiden melle an, har det slatt meg at det der en kan ha. unders0kelser. - de fire store - finnes. Slike steder 26 27 vii en begrenset rovdyrjakt kunne det minste noen fa slike terrenger. undersokelser over en hangaupe i Jeg tror at man rna se i oynene at vrere tillatt. b) Omrader hvor rovdyr Det viI bare bli nodvendig med fa skogslandskap ga et territorium pa man ikke viI kunne sette av et stort bestanden lever i et uforstyrret sam inngrep i de navrerende bruksretter, 300 km2, og i fjelltrakter langt storre. nok sammenhengende omrade her i spill med sine byttedyr. Takt vii her som bl. a. en innskrenking av rovdyr De samme undersOkelser ga holde landet til de store rovdyrene i ufor ikke kunne tilJates. jakten. Dette rna i sa tilfelle folges punkter for at en ulveflokk hadde styrret samspill med sine byttedyr. opp av erstatningsordninger, men en flyttet seg 20-30 mil pa en uke. I Samme onskemal er trolig gjeldende i Omradeinndeling i praksis rna nevne at dette for flere av artene Alaska ble en ulveflokk fulgt med fly andre nordiske land, og man b\1)f Ut fra den ovenfor skisserte mal· vii stOte pa store vansker ved bevis i seks uker over et omrade pa 13 000 derfor undersoke muligheten av a setting kan en skille mellom folgende forsel etc. km2• I Yellowstone nasjonalpark har innga et samarbeid med Sverige og typer av omrader: man funnet et gjennomsnittlig om Finland, eventuelt ogsa Russland, 4) Omrader med rovdyrene i ufor 1) Omrader hvor en ikke onsker rade for hver bjorn pa 50 km2. Da om et felles vernet omrade med aUe styrret balanse med sine nreringsdyr. disse rovdyrearter overhodet. Dess man jo ikke onsker a skaffe plass bare de fire arter representert. A v praktiske Dette er et krav som viI bli meget verre rna man se i oynene at dette viI for ett enkelt individ, vii det altsa for grunner rna denne da Jigge nrer et vanskelig a fa dekket. For det forste omfatte en vesentlig del av landet. flere av disse artene dreie seg om felles motepunkt for flere grenser. er det kanskje umulig idag a finne flere tusen km2, srerlig gjelder dette Men det er vel likevel tvilsomt om 2) Omrader med minimal bestand omrader med fullstendig naturpreg, da ulven. man i det hele tatt kan lose dette pro for a gi villmarkspreg. A v de store feavl eller reindrift i en eller annen blem. praktiske problemer en her viI sta form drives praktisk talt over alt. Det Kan sa yare nasjonalparker dekke ovenfor, er a sikre at en meget ut vii bli umulig a fortsette med saueavl dette vitenskapelige behov. Det har da bredt jakt ikke vii fOre til utryddelse og reindrift i terrenger hvor de store kommet som en skuffelse for mange Totalfredninger av artene innen omradene, da det her rovdyr skal leve i fri balanse med at av den innstilling som er gitt om Man kan tenke seg at det for en viI dreie seg om meget sma bestander. sine byttedyr. Omradene rna vrere disse parkene, gar det klart frem at kelte arter, en ten i enkelte lands 3) Omrader med brukbare bestan av en veldig utstrekning. Peter Krott bare unntaksvis skal de store rovdyr deler eller i hele landet, kan vrere der av rovdyrene. Etter undertegnedes har antydet at en hanjerv trenger et vrere totalfredet innenfor disse. Men onskelig a innskrenke jakttiden ved skjonn burde vi i Norge ha rad til j territorium pa 1-2000 km2. Svenske en far avvente de nrermere regler. lovendringer. A v slike viI innforing 28 29 som jeg har fatt tilsendt er pa nynorsk. Lrereboken til Berg og Hygen er skrevet pa et kultivert riksmal og spraket er ikke knappere enn at mening og sam menheng i de aller fleste tilfeller er klar i~~!~J7!~!~ og entydig. Boken til Berg og Hygen legger stor ve kt pa studiet av levende planter. Som i Lystbetonte Nordhagens bok, er derfor stoffet ordnet slik at den mer praktiske delen behand 1~reb0ker 1 les om varen og h0sten. Boken skaJ , som det heter i forordet, «vrere et hjelpemid botanikk del i naturstudiet». Det mer teoretiske stoff leses om vinteren, og jeg tror det Gunnar A. Berg & Georg Hygen: er riktig for a forsta hvor viktig bota Botanikk. Gyldendal 1967. nikken i virkeli gheten er, at det er ofret Johannes Lid : Blomsterboka sa mange sider pa den rent 0konomiske lllustrert skoleflora. Det Norske botanikk (riktignok bare som lese Samlaget 1966. stykke). Det er ve l sikkert riktig for det skoJe Det er ikke mange ar siden en av mine trinn boken skal brukes pa, at fo rfa t kolJeger kom med f01gende hjertesukk: Ierne har gitt avkall pa den tradisjo «Kan ikke du skrive en moderne I 30 31 Om kronestykker som (Gj singler etter fjellsida. * [f [Ri ~ [ill ~ ~ ~ ~ [Ri. Og rovviltfiende som I medhold av Naturvernloven gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vii styre naturvernet 19. juli 1967 vedtak om fredning av en inn po rett kurs. aIm (tuntre) pa eiendommen Nes, gnr. 72, bnr. 1 i Sauherad, tilhorende Thor Etter store nedbormengder siste bjorn H. Prestholdt. host hendte det at vannet gikk Den 30. januar 1968 ble det vedtatt a over damkronen ved kraftverk frede en stor furu pa eiendommen Trin magasiner pa Vestlandet. Og en borgholm, gnr. 161, bnr. 19, ved Far kunne lese folgende i en Sunn sjoen i Nes, Akershus, t.i1horende Mag more-avis: nus Trinborgholen. "Nalurelskarar kan i desse da gar glede seg over at Tussafossen pa BjoJrke i Hjl}Jrundfjord alter er Naturvern for kommende komen Iii sync i landskapet. Del ingenillJrer. er jl}Jrsle gong sidan 1962, og no Sor-Trondelag Naturvern henvendte seg er han vorlen eit praktfullt skue i oktober ifjor til Norges Tekniske Hog pa hl}Jgd med si gamle glanstid, skole i Trondheim med forslag om inn unnateke for ass i Tussa Kraft. f0ring av forelesninger om naturvern For ass minner fossen allfor for studentene. Etter at hoyskolens fag 'Va ..d~enl{'.'j/dnen mykje am kroneslykke sam sing avdelinger hadde uttalt seg, fattet pro spesielt layet 1m' lar Iled eifel' fjellsida, seier el. fessorutvalget folgende vedtak: verkssjef Sveinung Be r g e til «Det palegges Studieadministrasjonen, 'Vo.df.-erum og kjeller Sunnml}Jrsposten.» i samarbeid med vedkommende fagav Pa arsmote i Hordaland Bon delinger, a pase at forelesninger innen dclag i mars i ar var bl. a. rov omhandlede felt blir sokt avviklet med 3ARS HElGARANTI viltet oppe til debatt. Debatten regelmessige mellomrom.» artet seg, if0lge Morgenavisens Har De lest referat, som folger: Kontingenten 1968 «Chrislian Meyer 10k sterkl Ii! Forbruker-rapporten orde mot bestrebelsene pa a fa Yare arlig betalende, personlige med nr. 8/1967? fredet rovdyrene. Viltforskerne gil' 1emmer har fatt tilsendt vart nye post et IIriklig bilde av farholdow, sa girokort for innbetaling av kontingenten e eneste vaskemaskin med for 1968. Hullkortet er et 1edd i det nye han. Det vet iallefal! bl}Jndene understell og ben av sam mister dyrene sine. Han fikk tekniske opplegg for Yare medlemmer. sterk sfl}Jtle. En kunne fortelle at For at systemet skal fungere etter sin aluminium, hensikt ser vi heist at dette spesielle I}Jrnen hadde angrepet en kylling • eneste vaskemaskin med sam ncermest var sam en kjele kort benyttes ved kontingentinnbetal degge pa garden. Kyllingen var in gen. Siden innbetalingskortet skal sor speilblank agitator aV opprevet i siden og kom med tar teres som hullkort kan frimerker ikke antimagnetisk, rustfritt melle slepende eller seg. En anllen pasettes, slik at porto pa 40 ore er in stal, bare 18/8 kvalitet vat sterkt mot disse sam absolutt kludert i belopet. Betales imidlertid stal er benyttet, mdtfe ha bjl}Jrnen gdende, ikke i kontingenten over bankgiro, ber vi. Dem gafene relt nok, men der hvor de vennligst hefte ved postgirokortet som o eneste vaskemaskin med melding til mottageren. selv aldri kom. Men, sa taleren, 3 ars helgaranti, gatene val' det eneste stedet han Er blanketten kommet bort kan De "z gjernc kunne vcere med pd a la betale kontingenten med vanlig i.nnbe • RUSTFRI FRA TOPP TIL TA bjl}Jmell vcere i fred. Det ble fore talingskort til postgirokonto 9460. 0ns '"> sldtt at fylkeslaget skulle meldes ker De beta1e gjennom bank er var EL TO vasker lett 5 kg tort toy og koker del dobbelte. inn i Naturvemforeningen for a konto 6001.05.70835. Vennligst pafor at jl}J/ge med i hva den gjl}Jr og for kontingenten gjelder fornyelse av tid am mulig a styre den inn pa den ligere medlemskap. Over 3 000 av yare ElTO - FOR VASKERUM OG KJEllER I riktige kurs.» medlemmer har allerede beta It og til Produsent: L. G. Thoresen A/S - Fredr. Stangsgt. 2, Oslo 2 - Tit. 566955 disse sier vi takk for greit oppgjor. 32 r------~------Denne vakre ausen er laget En underlig form av bollen i Fyresdal omkring 1700. og har en stor apning i bunnen finnes na pa Norsk Folke med en h0Y kant rundt. Den Q3dtc gar under m ange hurnoristiske museum. De store boil er og auser sto pa bordet. og 01et nJvn, «abruskM», «varaskah) ble 0st i mindre bo il er eller og «nopebolle». «Abryug» gam[c skaier. sam gikk fra hand til buyr sk,innsyk, og man kunne hand, ell n «ein~kilsbo ll er» a lt sa gjennom hullet holde til hver enkelt. 0ye med sin kjc.ereste, cll er Vangaren er en bol Ie med to J seg i yare for uvenncr mens ~tattct 0rer eller vangeL Tr0isen man drakk. «Nopen» betyr ligner vangaren. men har bare gjerrig, og nopebollen V,Jr en vange, da den andre er en stor ski\! med IiJe 01 i. gion am til tut. Tr0isen ble En gruppe drikkekilr er'de dyre brukt b5dc som drikkekar, og fu gleformede eller koksene, til a skjenke i einskilsbollene hvor vi finner bade «h0ne», m ed, eller til a bc.ere inn «hane», "gaS», «and» og «vae[», 01et i. Utskame trekanner finn ~ over helc landet. , -,