Norsk Natur 1-1968
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
~@~~~ NR. 1-4. ARGANG - MARS - 1968 , , >' REDAKT0R: RAGNAI<. FRISLID , r !l;~j-.; ~~&uM[ffi NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT ~. ,~ ~ Vellykt naturvernfremst0t i Tr0ndelag S0r-Tf!2lndelag Naturvern har i februar og mars i ar gjort et meget vellykket frem sl0t for a vekke interesse for naturverntanken, og for a verve medlemmer. Del 0ye blikkelige resultat av «Trondheims-aksjonen» var en 0kning av medlemstallet pa mer 500. Men det er klart at aksjonen har hatt langt videre virkninger, som ikke lar seg male i dag. Tusener pa tusener av s0rtr0ndere er blitt opmerksom pa hva naturvern er. Og det vii bety noe pa lang sikt. I forbindelse rned aksjonen sendte Tr0ndelag Naturvern ut sin vakre brosjyre «Moderne naturvern» av professor Ulf Hafsten. Aile nye rnedlemmer fikk dessuten forbundets brosjyre «Norsk naturvern i dap>. Under aksjonen ble det holdt foredrag i byen og distriktene, alle byens bokhandlere og Folkebiblioteket arrangerte spe sielle utstillinger over naturlitteratur, og plakater og avisannonsering ble tatt i bruk. Aksjonen be fulgt opp av avisene og av radioens lokalsendi.ng, og studenter ved to h0yskoler, speidere, medlemmer av Trondheim Feltbiologiske Ungdomsforening og andre deltok aktiv( i rnedlemsve.rving og annet arbeid. Vi kan ikke her ga i detalj nar det gjelder gjennornf0ringen av aksjonen. Men S0r-Tr0ndelag Naturvern vii utarbeide en rapport som vi regner med vii ve kke interesse i andre lokalforeninger. Vi haper at flest rnulig av de 0vrige kretsforen ingene vii f01ge S0r-Tr0ndelags eksempel, og bygge pa de erfaringene «Trond heims-aksjonen» har gitt. Morgendis over s01vbleke pytter - en stille bukt. NORGES NORSK NATUR A V INNHOLDET NATURVERNFORBUND Utkommer 4 ganger arlig Inventeringsvirksomhet Sianke traneben vader mellom vate siv mens 2 Akersgt. 63 - Oslo 1 Norske orkideer i fare- \ Telefon 33 79 32 og 33 5257 Redaksjonskomite: Edvard dununger s0ker Iy under sterke, trygge vinger. K. Barth, Bj0rn Bj0rnsrud, sonen 8 Postgiro nr. 9460 Knut Ove Hillestad og Bankgiro nr. 6001.05.70835 red a kt!i'lren Natur og ungdom 15 Generalsekret<er Arsberetning 1967 Magne Midttun Abonnement kI. 20 pr. ar Naturvern og friluftsliv 17 Vern om naturen - det gir 10-fold igjen. Kontorsjef Medlemsskap kr' 15 pI. ar Faktorer som truer 23 Roar Srether inkluderer abonnement Trykt hos Gr0ndahl & S0n B0r vi fa en landsplan pit. Norcote papir fra Annonser: Folder rned aile for rovdyrene? 26 Saugbrugsforeningen opplysninger pa forlangende Nye b0ker 31 NORSK BRJENDSELOLJE A/S Omslagsbildet: Varl0sning. Foto R. F. mater i noe av en srerstilling. Store Eksempelvis kan nevnes utkastet til naturomdider, et raskt tiltagende ut en regional plan for no en Vestfold nyttelsestempo og en underutviklet kommuner Cd.v.s. i et av de mest ut naturvern-etat er momenter i denne satte strok av landet) hvor linjene sammenhengen. I tillegg kommer at for framtidens arealdisponering er betydningen av naturvernmessig in skissert opp uten at naturvernsektoren venteringsarbeide eona finner liten er trukket inn i vurderingen. forstaelse i mange kretser. Dette vii sanosynligvis gjenta seg Med den langsomme utvikling vi mer enn en gang j arene framover, da har pa dette felt idag er det neppe det utvilsomt vii ga ar for fylkespla realistisk a regne med nevneverdige ner for naturvern blir utarbeidet elJer endringer innen denne sektor i ] 960 pabudt. ..-L.. .~- ~___ . ~ arene. Personlig interesse og initiativ ma -- I praksis betyr dette at en rekke derfor komme til a bety meget i viktige naturomrader i de ncermeste mellomtiden. ar vil forsvinne eUer feildisponeres I denne sammenheng kan det vrere fordi naturvern-utredninger mangler i av interesse a se pa noen av de ret naturvern-etatene. ningslinjer og tankebaner som bOr Dette setter store krav til naturvern ligge til grunn for naturvernmessige foreninger, reguleringsarkitekter, lrer unders0kelser og utredninger. Det ere og andre som pa fritidsbasis og i gjelder dels behandlingen av enkelt egen interesse befatter seg med disse lokaliteter, dels vurderinger av de ting. deler innen et st0rre omrade som a v En rekke verdi/ulle naluromrdder vii /orsvinne eller feildisponeres i de I1rermesle (II' fordi naturvernmessige ulredninger mangler. MAGNAR NORDERHAUG Inventeringsvirksornhet og planlegging i naturvernsektoren Verdifulle norske naturomrader viI i arene framover forsvinne eller 0de Iegges i en 0kende grad. Arsaken er at naturvernmessig lltredningsarbeide enna ikke er innpasset i var planleggingsvirksomhet, Dette setter krav til myndighetene, men ogsa til den enkelte naturverninteresserte. e fleste industril~nd har for1~ngst ren. Der kartlegges og vurderes de D utvlklet betydehge planleggmgs naturomrader som a v ulike grunner etater for rasjonell utnyttelse av na bor beholdes nar linjene for fram tur-resursene. En viktig del av dette tidens arealdisponering trekkes opp. arbeidet Jigger innen naturvernsekto Pa dette felr star Norge pa flere 2 ulike grunner b\.1>r beva res for elter et forberedende eller innledende sta redningene far en hensiktsmessig form vat side. Videre inngar selvsagt de tiden. dium i planleggingsvirksomheten. som i st0Tst mulig grad kan bidra til n0dvendige studier av kart, luft Arsaken til at et slikt arbeid bi!lr Skal man vente at naturvernmes en forsvarlig l\.1>sning av saken. fotografier, litteratur etc. utf\.1>res kan variere, men grunnlaget sige synspunkter og planer vii vinne Naturlig nok vii ulike meninger 2. Feltinventeringer. er ofte: gjenh\.1>r, er det videre innlysende at kunne gj0re seg gjeldende for opp Denne del vii selvsagt fa ulik 1. Verdifulle naturlokaliteter star i sakens framstillingsform og motiver legget av naturverninventeringer. Vare karakter etter hvilket omfang ut fare for ~ del e ggelse f0r regional ing vii spille en avgj0rende rolle. erfaringer i Norge er sparsomme og redningen skal ha, og hvilke natur planarbeid m. v. er patenkt. Jdag gjelder dette i f0rste rekke justeringer rna foretaes for den en typer som skal inventeres. I sin 2. Regionalplanlegging pagar, eller er fordi naturvern er et popula:rbegrep kelte konkrete sak. mest omfattende form blir det en foreslatt igangsatt uten at natur som sva:rt mange bruker, men fa:rre De fleste opplegg b0r likevel f0lge rekke aspekter a ta hensyn til (med vernmessige hensyn blir tatt. jors/ar, og som de derfor (naturlig et grovt skjema. Dette er skissert tilsvarende stor fag-assistanse): 3. Spesielle naturomrader eller fore nok) heller ikke yager a ta standpunkt under. botaniske, zoologiske, geologiske komster \.1>nskes beskyttet i god tid til, eller konsekvensene av, uten vid Inventeringsarbeid. og geografiske. Videre kan sosiale f0r naturvernmessige problemer ere. 1. Forberedende arbeid. og landskapsmessige vurderinger oppstar. Pa lengre sikt tar det en annen be 2. Feltinventeringer. komme inn i bildet. Det cr dess Det er her innlysende at naturvern tydning. Nar naturvernets rolle i Utredningsarbeid. uten n¢dvendig at allerede fore saker, enten de er store eller sma, b\.1>r stNre grad blir akseptert som en 3. Redegji!lrelse for hvilke omrader tatte naturinngrep blir belyst. utredes pa et sa tidlig tidspunkt som n\.1> dvendig del av samfunnets plan som fra et naturvernsynspunkt b0r 3. Redegj\.1>relse for aktuelle omnider. mulig. I sva:rt mange tilfeller bygger leggingsvirksomhet, da vii en natur bevares. Oct er ved enhver form for utred de pa biologiske underS\.1>kelser i en vernutredning i sti!lrre grad bli vur 4. Motivering for at omradene b0T ning av denne type n0dvendig med eller flere former. Disse kan ofte bare dert pa like fot med andre planer for bevares. en kritisk vurdering av de om utf\.1>res til visse tider av aret og rna hvordan samfunnet best er tjent med 5. Anbefalinger om hvordan de b0r rader som foresHies bevart, og en oEte ga over flere sesonger. a utnytte de arealer det er tale om. bevares. redegj\.1>reJse for hvilket areal in Et annet viktig moment i denne Men dit er det enna. langt. Skjemaet gjelder inventeringsar venteringen om fatter. Det ma leg forbindelse er ogsa at saker normalt Under enhver omstendighet er det beide og utredningsarbeide innen store ges vekt pa at utpekte omrader lar seg lettere innpasse i en st0rre av stor betydning at naturverninven omrader, savel som en framgangs har flest mulig gode og utpregete sammenheng nar de kommer til pa teringer blir gjennomf\.1>rt, og at ut- mate nar en enkelt lokalitet s0kes be kvaliteter, sett i forhold til de vart. 0vrige naturforekomster i distrik I f0rste tilfelle vurderes h vilke tet. Tidligere generasjoner har alliid halt valgmuligheter. I var tid avgj~r vi i utstrakl grad bade utseende og trivsel i var! livsmilj(b for uoverskuelig framlid. De! krever naturforekomster innen et slr/J rre om Dette forutsetter imidlertid at en betydelig m er omfattende plan legging enn vi har idag. riMe som b0r vernes. I det andre til man har motiveringen klar, d.v.s felle vurderes en lokalitets verdi og at man har klart for seg hvilken kvaliteter i relasjon til naturen i om funksjon det foreslatte naturom radet for\.1>vrig. rade vii fa. De enkelte punkter skal kommente 4. Motiveringen. res na:rmere. Arsaken til at en enkelt lokalitet 1. Det forberedende arbeid. 0nskes beskyttet vii variere bety Det vii ofte va:re a v a vgj0rende delig. Hvilke lokaliteter som utsees betydning a skaffe forhandsin innen et omni de kan ogsa variere, formasjoner om grunneierforhold, utfra den motivering som ligger til offentlige disponeringsplaner (om grunn for utvelgelsen. de eksisterer) m. v. for de aktuelle Selv om intensjonene kan vari om rader, samt kontakt med de ere, rna det va:re en ufravikelig ctater som har interesser eller an regel at det blir gjort utf0rlig rede svar i denne sammenheng. Dette for denne. Motiveringen b.1ir av gjelder vesentlig der initiativ til avgj0rende betydning nar forsla naturvernplaner kommer fra pri get rna «konkurrere» med andre 5 1: Sosiale Noen ord far ogsa ofres pa deler 2: SosiaJe + vitenskapelige av den frivillige/sporadiske inventer 3: Vitenskapelige + sosiale ingsvirksomhet som utf0ers i Norge 4: Vitenskapelige idag.