Deglasiasjonsforl0pet I Aurlandsdalen Og Omradene Omkring, Vest-Norge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Deglasiasjonsforl0pet i Aurlandsdalen og omradene omkring, Vest-Norge BJ0RN BERGSTR0M Bergstr0m, B. 1975. The course of deglaciation in Aurlandsdalen and sur rounding areas, West Norway. Norges geol. Unders. 317, 33-69. Ice movements and the course of deglaciation in the Aurland area are recon structed. The oldest ice movement was from the SE-ESE and converged towards Aurlandsfjorden, while the younger movements were influenced by the local topography and converged towards the larger valleys. Establishment of the deglaciation chronology has been based mainly on morphological studies of glacial deposits, equilibrium line displacements, pollen analysis and radio carbon dating. Four events with glacial advances or stagnations have been identi fied. The Aurlandsfjord event is assumed to represent a short stagnation of the glaciers at the end of Younger Dryas (after the Ra advance), the Vangen event is older than 9790 ± 160 B.P. and probably younger than 10 000 B.P., the Loven event is dated to the period immediately before 9790 ± 160 B.P., and the Steine event dates from the transition Preboreal/Boreal (9500 B.P.) or the earliest part of the Boreal period. The entire area was deglaciated around 8500 years ago. Bjorn Bergstrom, Norges geologis.ke undersokelse, Boks 3006, N-7001 Trond beim, Norway FORORD Denne publikasjon bygger hovedsaklig pa min hovedfagsoppgave i kvart::er geologi og geomorfologi ved Geologisk Institutt, Avd. B, Universitetet i Bergen. Til min hovedfagsveileder, f0rsteamanuensis Jan Mangerud, 0nsker jeg a gi en spesiell takk for hans store interesse for mitt arbeide, og for hans inspirerende veiledning og rad bade under feltarbeidet og ved utarbeidelsen av dette manuskript. 0konomisk st0tte til feltarbeidet er gitt av Oslo Lysverker og Norges geo logiske unders0kelse, mens C14 dateringene er bekostet av Norges almenviten skapelige forskningsrad. Universitetslektor Tore 0. Vorren har lest kritisk gjennom manuskriptet, statsgeolog Dr. D. Roberts har vrert behjelpelig med oversettelsen av den engelske del av manuskripet og statsgeolog E. Fareth har vrert radgiver an gaende berggrunnsgeologien i omradet. Illustrasjonene er utf0rt av Ellen Irgens og Masaoki Adachi. Til de nevnte personer og institusjoner og til alle andre som har v::ert meg behjelpelig, vil jeg rette min varmeste takk. 3- NGU 317 35 34 BJ0RN BERGSTR0M DEGLASIASJONSFORL0PET I AURLANDSDALEN Innledning Det undersokte omradet ligget ved den indre del av Aurlandsfjorden, en sorgaende sidefjord til Sognefjorden (Fig. 1). Det er tidligere bare utfort spredte kvart~rgeologiske undersokelser i dette omradet, da med hovedvekt pa marine terrasser og strandlinjemalinger (Helland 1876, 1901, Kjerulf 1879, Rekstad 1905, Kaldhol 1941, Kyrkjebo 1953). En del lateralmorener er blitt identifisert av Anundsen & Simonsen (1968) (flybildestudier) og E. Fareth (1969). I Flamsdalen hat Klovning (1963) forsokt a rekonstruere for holdene under isavsmeltningen. Formalet med denne undersokelse er a rekonstruere isbevegelsene og de glasiasjonsforlopet i Aurlandsdalen og omradene omkring. Problemene an . gaende deglasiasjonen i Flamsdalen og korrelasjonene med Aurlandsdalen vil ... :. bare i liten grad bli diskutert i denne artikkel. : ~ 1 . .. ::: : . : .. :. : .. :. : : . :: BERGGRUNN OG TOPOGRAFI : :' : Aurlandsomradene ligger ved S0-kanten av den kaledonske foldningsgroft . : (Kvale 1960, Fareth 1969). Bergartene kan deles inn i 3 hovedenheter (Fig . 1). Det prekambriske underlaget er hovedsaklig biotitt-granitter og granodio ritter. Over dette folger foldete metasedimenter, vesentlig fyllitt. Alderen av disse bergartene er dels kambro-silurisk, muligens ogsa eokambrisk. Den overste enhet er Jotun-dekket som danner de hoyeste fjellpartiene i omradet. Bergartene i dekket er meget varierte: anortositt, mangeritt, gabbro, gneis, kvartsitt etc. Topografien er karakterisert av den trange Aurlandsfjorden og de to store dalforene Aurlandsdalen og Flamsdalen som skj~rer seg dypt inn i en land blokk med hoyder pa 1300-1800 m o.h. (Pl. 1). De bratte fjord- og dalsidene, opp til 1200 m hoye, danner en skarp kontrast til de omkringliggende fjell plataene (Fig. 2). Hovedformene er glasiale, men i fyllittomradene bar dalene ofte fluvial karakter med dypt nedskarne canyons (Kyrkjebo 1953, Klovning 1963, Holtedahl1960, 196 7, Bergstrom 1971). JOTUNDEKKET 0 Skm @ill12J Jotun nappe KALEDONSKE METASEDIMENTER ~ Caledonian metasediments GRUNNFJELL MODIFISERT ETTER EN SAMMENSTILLING Isens bevegelsesretninger ~+++J Precambrian basement AV E. FARETH (1969) Modified after a compilation by Isbevegelsene i omradet (Fig. 3) er hovedsaklig bestemt ved hjelp av sku E. Fareth 11969) ringsstriper, «fluted surface» (Pl. 1) og i en viss grad av stot- og leformer. Fig. 1. Lokalitetskart og berggrunnskart over det unders0kte omradet (Kvale 1960, Fareth Det er blitt lagt vekt pa a fa en jevn fordeling av skuringsobservasjoner 1969). over hele omradet. Imidlertid gjor frostforvitringen det vanskelig a finne Location and bedrock geology map of the investigated area. (Kvale 1960, Fareth 1969 ). gode skuringslokaliteter i de hoyeste fjellomrader, s~rlig i omrader med sterkt skifrige eller oppsprukne bergarter. «Fluted surface» er anvendt som felles betegnelse pa «fluted moraine» og «fluted rock» (Vorren 197 3). «Fluted 36 BJ0RN BERGSTR0M DEGLASIASJONSFORL0PET I AURLANDSDALEN 37 3°W Oslo r~· £ Greenwich) ~ \ \ I \ I \ I \ I \ I \ \ \ t \ I \ I \ I ' ~--- \ ' '-I. ' ' ' ' ' ' ' ' ......... ...... Fig. 2. Den ytre del av Aurlandsdalen, sett mot 0S0. The outer part of Aurlandsdalen, view towards ESE. V = Vangen, 0 = Onstad, Va = Vassbygdvatnet, L Lavidalen (Foto: Haram) . moraine» er mest alminnelig i fjellomradene 0st og nord for Aurlandsdalen, hvor formene fremtrer srerlig tydelig pa flybilder. «Fluted rock» er mindre utbredt, men finns bra utviklet i enkelte deler av fyllittomradene. DEN ELDSTE ISBEVEGELSEN ISBEVEGELSE Pa flere av de h0yeste og frittliggende fjelltoppene er det funnet skurings Thl;' oldest known ice movement striper som viser en isbevegelse noenlunde uavhengig av den lokale topografi, DEN MELLOMSTE ISBEVEGELSE The intermediate ice movement og som representerer den eldste observerte bevegelsesretning i omradet (Fig. DEN YNGSTE ISBEVEGELSE The youngest ice movement 3). I de s0rlige deler hat den eldste bevegelsen en retning mot NV (Fareth MINDRE LOKALE ISBEVEGELSER 1969), men synes i vest a bli pavirket av den dype Aurlandsfjorden og dreiet Minor local ice movements av mot NNV. Nord og nord0st for Aurlandsdalen indikerer de relativt fa Fig. 3. Isbevegelsesretningene i Aurlandsomradet. The direction of ice movements in the Aurland art·a. skuringsobservasjonene i h0yfjellsomradene en VNV-lig retning mot Aur landsfjorden. Det er ikke pa noen lokaliteter funnet spot etter skuringsstriper eller andre Pa nordsiden av Sognefjorden, i Lusterfjordomradet, harT. Vorren (1973) retningselementer som tyder pa at det hat vrert eldte isbevegelset i omradet observert at den eldste isbevegelsen, som han antar er fra Weichsel maksi med avvikende retninger fra den rekonstruerte pa Fig. 3. Dette betyr at inn mum, har et konvergetende forl0p mot Lusterfjotden. landsisen, mens den dekket hele omradet, rna ha hatt en konvergerende dre Obsetvasjonene fra Aurland og Luster viser at den indre del av Sognefjor nering mot Aurlandsfjorden. Iskulminasjonen, hvorfra denne dreneringen har den med dens dype nedskjrering i landblokken (opp til 2000 m) har hatt sterk utgatt, rna ha ligget et sted S0r0st for Aurlandsdalen, sannsynligvis Q)St for innflytelse pa innlandsisens bevegelse, og det er derfor ikke urimelig a anta dagens hovedvannskille mellom Vest- og 0stlandet. Denne antagelse st0ttes at det ogsa under siste istids maksimum bar vrert en konvetgerende isdrene av Rye & Follestads (1972) observasjoner pa den nordlige del av Hardanger ring mot Sognefjorden. vidda, hvor det eldste isskillet hat ligget 20-25 km 0st for vannskillet. 38 BJ0RN BERGSTR0M DEGLASIASJONSFORL0PET I AURLANDSDALEN 39 YNGRE ISBEVEGELSER Deglasiasjonsforlopet Etterhvert som isdekket minket i tykkelse, dreide de eldste NV-lige isstrom I Aurlandsomriidet er det observert brerandavsetninger som indikerer at det mene av mot hoveddalforene som ledet breisen videre ut fjordbassengene. I under deglasiasjonen har vrert perioder med stillstand eller fremstot av bre de NV-lige fjellstrokene mellom Aurlandsdalen og Lrerdal ble det dannet et ene. Brerandavsetningene er morfostratigrafisk inndelt i Aurlandsfjordtrinnet, lokalt isskille omtrent pa dagens vannskille, hvorfra breen beveget seg nord Vangentrinnet, Loventrinnet og Steinetrinnet, som i det folgende vil bli om over og sorover (Fig. 3). Den sorlige bevegelsen dreide av mot V og NV og talt i kronologisk rekkefolge. forenet seg med den dominerende isstrommen ut Aurlandsdalen. I de N0- lige fjellomradene ble de mektige isstrommene fra hovedisskillet i 0S0 delt i to hovedstrommer, en med retning mot Lrerdal og den andre mot Aurlands AURLANDSFJORDTRINNET dalen. I den sorlige del av Aurlandsomradet tyder den NNV-N-lige isretningen pa at der ogsa var en iskulminasjonssone i sor, trolig i omriidene omkting De eldste brerandavsetninger i det unders0kte omriidet er representert ved Hallingskarvet- Hardangerjokulen (Rye & Follestad 1972). noen fa spredte, h0ytliggende lateralmorener nrer munningen av Aurlands Da fjellomradene i vest og nordvest smelter fram av isdekket, oppsto det dalen, og er tidligere ikke beskrevet. et nett av fjord- og dalbreer med hovedtilforsel av is fra akkumulasjons