Svekket Tiltro Til Psykiatrien Side 3–11 

JOURNALENOSLO LEGEFORENING NR 3/2012 De som kan minst om retts« psykiatri er de som har Mest graverende er uttalt seg mest bastant likevel« de holdningene... som formidles av de selvoppnevnte Diagnose ekspertene debatten« har vært en avsporing

På sitt beste nyansert,« på sitt verste uetisk Taushets plikten« har hatt harde tider Svekket tiltro til psykiatrien side 3–11 

kronikk: i forbifarten: Sosial ulikhet rammer – Det fine med psykiatri unge gravide er samtalen Side 19  Side 20  JOURNALEN NR 3 I 2012 1 JOURNALEN redaktøren Tidsskriftet Journalen er medlemsblad for Oslo legeforening og utkommer fire ganger i året.

Redaksjonen PER HELGE MÅSEIDE Per Helge Måseide redaktør Tlf: 95 20 13 14 [email protected] Den vanskelige debatten Rettspsykiatri har fullstendige dominert deres kolleger hevder. Og som Pål Grøn debatten rundt 22. juli-saken etter at det ble dahl er inne på: hvor er legeetikken når ellen renberg kjent at de to psykiatrisk sakkyndige, Torgeir medisinske vurderinger av en person man redaksjonssekretær LAYOUT Husby og Synne Sørheim, konkluderte med aldri har møtt blir kritisert sønder og sam Tlf: 40 64 82 82 at Anders Behring Breivik led av paranoid men? Begrepet fjerndiagnostikk har sjelden [email protected] schizofreni og var strafferettslig utilregnelig. eller aldri kommet klarere til uttrykk. Noen så lyset etter et fåtall timer eller dager i Jeg var til stede på vegne av Journalen og The retten. Sju diagnoser, om ikke flere, ble Kristin Lancet da spørsmålet om tilregnelighet ble kastet ut i luften. Blunket massedrapsman Her står det en annonse i papir Mack-BORANDER debattert i rettssal 250. De fire rettsoppnevnte nen for lite eller for mye? Journalist utgaven. Av hensyn til reklame [email protected] psykiatrisk sakkyndige satt alle «en bloc» foran dommertribunalet. På sidelinjen, sett Som redaktør er jeg programforpliktet regler, er denne tatt ut av den fra salen, satt massedrapsmannen. Nesten like til å svare «ja» på spørsmålet om vi trenger elektroniske utgaven. mange som journalistene, de fornærmede og offentlig debatt. Denne gangen er imidlertid Charlotte Lunde pårørende var antallet frammøtte psykiatere spørsmålet om enkelte har gått for langt og Journalist og psykologer. De befant seg i en rekke roller; bidratt til å blamere både seg selv og faget sitt. [email protected] som sakkyndige, vitner, ekspertkommenta torer, intervjuobjekter og «synsere», deltakere Neste halvparten av psykiaterne i Oslo i rettens medisinske støtteapparatet, og som mener i følge en spørreundersøkelse Jour- deltakere i det psykiatriske behandlingsteamet nalen har foretatt at leger har deltatt for mye som var i sving 22. juli 2011. i tilregnelighetsdebaten. Og et flertall leger Frist for innlevering av stoff til Journalen 4/2011 og psykiatere mener at tiltroen til norsk er 14. oktober 2012. Både den opprinnelige, sterkt kritiserte psykiatri er redusert. Randi Rosenqvist sakkyndigrapporten, og den som senere ble peker på at uenighet er av det gode, og at Annonser: utarbeidet av psykiaterne Terje Tørrissen og framstillingen i pressen kan forklare mye. Media-AaMarketing Agnar Aspaas, ble lekket til pressen og er lest Mens Per Edgar Kokkvold mener psykia Postboks 240 1401 Ski av en rekke journalister, psykiatere og psyko terne er så drevne debattanter at de har seg Tlf: 64 87 67 90 / 90 04 32 82 loger. Enda flere har lest de sladdede versjo selv å takke når deres uttalelser framstår som [email protected] nene som er publisert på VG Nett. Det er krigserklæringer. Postadresse: kanskje ikke så rart at flere av de medvirkende c/o Oslo legeforening i dette nummeret av Journalen er bekymret Vår spørreundersøkelse og våre intervjuer Postboks 178 Sentrum for taushetspliktens kår. Andre mener pres er en av flere innfallsvinkler til de mange 0102 Oslo sen gjorde en fortjenstfull jobb da taushets spørsmål som 22. juli-saken reiser. Vi Besøksadresse: belagte helseopplysninger ble innhentet og presenterer ingen vitenskapelig studie eller Akersgata 2 (inngang fra Christiania Torv) distribuert til kritiske røster før rettssaken en objektiv sannhet, men et innlegg i en 0107 Oslo startet. Helsepersonellovens «snokeparagraf», løpende og nødvendige samfunnsdebatt. Tlf: 23 10 92 40 Faks: 23 10 92 44 § 21a, forbyr ikke bare urettmessig tilegning Derfor bør spørsmål diskuteres mens de er av taushetsbelagte pasientopplysninger, men som mest aktuelle. Trykk: Merkur-Trykk AS også forsøk på å søke etter og å lese slik infor masjon. Skal Helsetilsynet håndheve dette, At de spørsmålene som Journalen tar opp kan får de nok å gjøre. være ubehagelige for noen og enhver er ikke vanskelig å forstå. Men både Journalens for De fleste vil mene at debatten som førte til målsparagraf og medlemskapet i Fagpressen at det ble laget to sakkyndigrapporter om Norsk Presseforbund er tuftet på ytringsfri Hjemmesider på Internett sinnstilstanden til massedrapsmannen har het og et ønske om å være synlig i samfunns www.legeforeningen.no/oslo vært høyst nødvendig. Men trengte den å bli debatten. Følg Journalen på twitter så omfattende, så personfokusert og kvass, www.twitter.com/Journalen og hvor nødvendig har det vært å fortsette en Journalen har valgt å drive med medisinsk forsideillustrasjon debatt i månedsvis, der den ene parten ikke journalistikk. Derfor spør vi ikke om lov til Foto: per Helge måseide kan ta igjen? Noen føler seg enda ikke ferdige å stille kritiske spørsmål, eller lar være å stille Redaksjonen avsluttet 2. august. med å kritisere de sakkyndige og deres arbeid. dem. Journalen er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten, Vær Etter å ha tilbrakt mye tid i retten er Journalen og Oslo legeforening mener at Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. spørsmålet er om den harde kritikken av de legene som gruppe er tjent med en åpen første sakkyndige er så åpenbar som flere av debatt, også om kontroversielle spørsmål.

Ettertrykk og elektronisk videre- distribusjon kun tillatt etter særskilt avtale. JOURNALEN NR 3 I 2012 3 tema rettspsykiatri-debatten Leger mener tiltroen til psykiatrien er svekket Et flertall Oslo-leger mener at De psykiatrisk sakkyndige tiltroen til norsk psykiatri er Synne Sørheim og Torgeir Husby inntar vitneboksen svekket som følge av 22.juli- i rettssal 250. saken. Det samme mener de foto: Per Helge Måseide fleste psykiaterne som deltok i en spørreundersøkelse som ble foretatt av Journalen. per helge måseide

Da undersøkelsen ble gjennomført i siste halvdel av juni blant medlemmene av Oslo legeforening ble psykiatri fortsatt diskutert i 22. juli-rettssaken. Sju av ti som besvarte undersøkelsen sier de tror at tilliten til norsk psykiatri er svekket som følge av rettssaken. Seks av ti psykiatere, som ble utskilt som en undergruppe leger, er enig i dette. En av fem 7 av 10 leger, og nesten hver fjerde psykiater, mener at medlemmer av tilliten er uendret. De øvrige oppgir at de ikke Oslo legeforening vet hva de skal svare (ved en feil var ikke «styr ket tiltro» oppgitt som svaralternativ). mener at tilliten til norsk psykiatri er Stor makt. På spørsmålet om rollen til psyki svekket. atrisk sakkyndige i rettssaker der spørsmålet om tilregnelighet er sentralt, mente den største andelen leger (43%) at de sakkyndiges innfly Nyansert debatt. Både legegruppen som helhet telse og makt er for stor. Blant psykiaterne og psykiaterne deler seg også i nærmest to like svarer derimot den største andelen (49%) at store deler når det gjelder spørsmålet om hvor Resultatene overrasker ikke innflytelsen og makten er passe stor. Men det vidt legenes deltakelse i tilregnelighetsdebat er også mange psykiatere (39%) som mener at ten har gjort den mer polarisert eller nyansert. deres egen yrkesgruppe har for stor innflytelse Mens noen flere respondenter i både lege- og Mangeårig leder av Den Ofte uenige. Den erfarne psykia på at det i hennes tid som leder – Undersøkelsen har også avdekket at en stor og makt i retten. Bare et fåtall respondenter i psykiatergruppen (hhv 47 og 44%), tror de teren oppfatter uenigheten som har for Den rettsmedisinske kom andel av de spurte Oslo-legene mener at leger begge grupper mener at psykiatrisk sakkyndige har bidratt til å nyansere debatten, mener noen rettsmedisinske kommisjon, vært eksponert i offentligheten som misjon sjelden forekom at to i for stor grad har deltatt i debatten om til- har for liten innflytelse og makt. færre prosentandeler i begge gruppene at det Randi Rosenqvist, mener et sunnhetstegn som burde styrket sakkyndige var uenige utad. regnelighetsspørsmålet? motsatte har skjedd. tilliten til psykiatrien, og ikke ført – Kommisjonen fungerte – Jeg må innrømme at jeg er litt forbauset over Burde ikke debattert mer. Det er relativt få, norsk psykiatri har trengt den til det motsatte. som en slags second opinion at flere leger og psykologer har sittet i retten på 13 % av psykiaterne og 16 % av legekorpset Kritikk av rapporter. På spørsmålet om hva de offentlige debatten rundt de – Denne saken har illustrert hvor som i sin tur slett ikke alltid oppdrag fra media og blant annet kommentert som helhet, som mener at legene i større grad synes om kritikken av de sakkyndige rappor dan det er i psykiatrien; at man ofte var enig med de to sakkyndige, non-verbal kommunikasjon og på den måten burde deltatt i den offentlige debatten om tene, mener 46 % av legene og 43 % av psykia sakkyndiges vurderinger i er uenige. Det burde egentlig være sier hun. Men det forekom også fremstått som pressens nyttige idioter. Når det terne at denne har vært på sin plass. 51 % av betryggende at man ikke marsjerer i at intern uenighet mellom de er sagt har det også vært seriøse aktører som hvorvidt Anders Behring Breivik er strafferett 22. juli-saken. Det burde egentlig slig tilregnelig eller ikke. Et stort flertall leger psykiaterne og 41 % av legene mener kritikken takt. Breivik-saken er så utrolig spe være betryggende sakkyndige ikke kom til over har kommentert saken på prinsipielt grunnlag. har vært urimelig sterk. En liten antall i begge siell at det hadde vært skummelt om at man ikke marsjerer flaten, sier hun. og psykiatere krysset i stedet av for et av to CHARLOTTE LUNDE svaralternativer: at deltakelsen i debatten enten grupper synes at kritikken burde vært sterkere. alle var enige, sier hun. i takt, sier Randi – To ganger ble jeg til og med – Har norsk rettspsykiatri trengt denne har vært for stor eller passe stor. Psykiaterne er Over 1400 leger av totalt 6500 medlemmer Rosenqvist ser det ikke som pro Rosenqvist. oppringt av sakkyndige som debatten? de mest kritiske til sine kolleger; 46 % synes av Oslo legeforening besvarte undersøkelsen. – Jeg er ikke overrasket over disse resultatene blematisk at den uenigheten som fortalte at de var enige med – Ja. Definitivt. Debatten har jo engasjert at legene i for stor grad har deltatt i debatten Av disse var 232 psykiatere og 271 allmenn og synes ikke de representerer noe oppsikts kan være til stede i kliniske vur kommisjonens kritikk, men at mange, men diagnosedebatten har vært en om den tiltaltes tilregnelighet mens 39 % synes leger. Allmennlegene svarte ikke nevneverdig vekkende nytt, sier psykiater Randi Rosenqvist. deringer av psykiatriske pasienter, også kan den andre sakkyndige hadde vært så sterk avsporing. Det er egentlig utilregnelighets deltakelsen har vært passe. 40 % av alle leger annerledes enn legegruppen som helhet. Hun var medlem av Den rettsmedisinske kom gjøre seg gjeldende i rettspsykiatrien. at de hadde følt seg overkjørt. Og slik skal regelen som i hovedsak burde vært diskutert. mener at deltakelsen har vært passe stor, mens Du kan se tallene framstilt grafisk i pdf-format misjon gjennom 26 år, og kommisjonens leder – For lite diskusjon mellom de sakkyndige det jo ikke være. En klinisk diagnostikk er ikke det samme som 35 % synes den har vært for stor. på www.legeforeningen.no/oslo. fra 2003 til 2009. Hennes vurdering av tiltalte er ikke bra. Da er det noe systematisk galt. en strafferettslig diagnostikk. Juridisk teori i 22. juli-saken, som rådgiver ved Ila fengsel, En holdning har likevel vært at man ikke – Halvparten av de spurte mener at kritik- rundt hva som kjennetegner en tilregnelig i bidro til at det ble oppnevnt et nytt sakkyndig ken mot arbeidet til de rettsakyndige har Journalen ønsket å sende ut en spørreun- mulig å gjennomføre denne på annen måte. Av skal forvirre domstolen med intern uenighet motsetning til en utilregnelig person er ikke hetsteam. vært urimelig sterk. Hva mener du? dersøkelse (questback) via Den norske lege- tekniske årsaker umuliggjorde dette purring for hvis den ikke er av stor betydning. Mitt blitt oppdatert etter som psykiatrien har endret At saken har svekket tilliten til norsk psyki forening, men dette viste seg ikke mulig. Leder å øke svarandelen. poeng har vært at det må være opptil dom – Jeg synes kritikken mot dem som personer seg. Hadde dette vært gjort ville det gjort den atri også blant norske leger og psykiatere, over i Oslo legeforening samtykket i at spørreun- stolen å vurdere om den faglige uenigheten har vært urimelig sterk. De sakkyndige har som rettspsykiatriske jobben enklere. Men nå er det rasker ikke Rosenqvist: dersøkelsen ble sendt til Oslo legeforenings Redaksjonen er ansvarlig for undersøkelsen og er av betydning eller ikke. personer vært hengt ut på en unødig måte. Når heldigvis varslet fra justisministeren at det vil – Slik saken er blitt presentert er det ikke noe medlemmer via «Min side» siden det ikke var utformingen av spørsmålene. det gjelder den faglige kritikken har den også bli en gjennomgang av utilregnelighetsreglene rart at tilliten er svekket, sier hun. Sjelden uenighet utad. Rosenqvist peker vært sterk fordi den har pågått så lenge. etter sommeren, sier Rosenqvist. ■ 

4 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 5 tema rettspsykiatri-debatten Taushet fra Sterk uenighet blant fagfolk psykiaterforening Psykologer og psykiatere med lang erfaring innen rettspsykiatri er uenige om det var rett av pressen å gjengi de sakkyndige rapportene i 22. juli-saken og om fagfolk burde lest og Norsk psykiatrisk forening ønsker ikke kommentert dem. Flere anklager kolleger for kunnskapsløshet og personangrep. å kommentere spørreundersøkelsen om legers og psykiateres oppfatninger om kristin mack-borander noen for ikke å være lojale eller rause nok, tatt det valget å lese rapportene, og deretter 22. juli-saken. sier han. begrenser seg til å kritisere innholdet i dem, Her står det en annonse i papir – På sitt beste nyansert, på sitt verste uetisk, så er det langt bedre enn å stille de såkalt er psykolog Pål Grøndahls karakteristikk av Etterlyser personvern. Pål Grøndahl mener riktige diagnosene selv. utgaven. Av hensyn til reklame I stedet sendte lederen i foreningen, Tone Skjerven, en debatten rundt rettspsykiatrien i forbindelse debatten har manglet etisk refleksjon. – At – Jeg tror jeg kom frem til at i alt syv ulike regler, er denne tatt ut av den uttalelse per epost 19.juli: med 22. juli-saken. Grøndahl var en av pres psykiatere og psykologer leser hemme diagnoser hadde blitt kastet ut når retten var «Norsk psykiatrisk forening (Npf) ønsker ikke å kommen elektroniske utgaven. sens mest benyttede ekspertkommentatorer lighetsstemplede dokumenter på sengen, satt. Å lansere alternative diagnoser på en tere undersøkelsen, men vi vil svare prinsipielt på hvordan vi under rettssaken. Selv om han mener at kri er ikke greit. Er dét at vi ikke liker mas person man aldri har møtt, er så i nærheten nå arbeider med rettspsykiatriske spørsmål. tikken mot de to sakkyndigerklæringene semorderen grunn nok til at vi kan behan av brudd på etiske retningslinjer som det går Hendelsene 22. juli og den påfølgende debatt og rettssak langt på vei er berettiget, synes dle denne saken kvalitativt an å komme, sier han. På dette punktet får har satt søkelyset på problemstillinger som Npf har vært opp han at innledningen i retten, og kvantitativt annerledes han støtte av Gullestad. – Personlig mener tatt av i lang tid. Styret i Npf arbeider nå svært aktivt sammen fra rettsoppnevnt sakkyndig enn andre saker? Hva med jeg det er feil å diagnostisere folk man ikke med Utvalg for rettspsykiatri og i dialog med Legeforeningen, Torgeir Husby, der han brukte neste fyr vi ikke liker? Dette har møtt. Å kritisere innholdet i en rapport om sentrale rettspsykiatriske problemstillinger, blant annet til uttrykket «elleville tilstander» handler faktisk om person derimot, og arbeidsmetodene som er blitt regnelighetsspørsmålet, sakkyndighetsarbeidet og rettspsykia om kritikken mot ham og vern, sier han. benyttet, er noe helt annet. Om diagnosen trisk kompetanse. Vi håper med dette å kunne komme med makkeren Synne Sørheim, var er riktig eller ikke, er i dette tilfelle under gjennomarbeidete faglige innspill på ulike rettspsykiatriske god. – Er det ikke heller pressen ordnet. temaområder. Hvis Journalen er interessert i å se nærmere på – Noen ser ut til å ha vært som velger å publisere doku- disse problemstilingene, vil vi gjerne bidra med mer infor mer ute etter å «ta» de sakkyn mentene som står for det – Har rettssaken avdekket en dårlig standard masjon etter sommerferien.» dige enn å kritisere innholdet i etiske lovbruddet, og ikke på norsk rettspsykiatri? rapportene, sier han. fagfolkene som leser dem? – Rettsaken har avdekket to rapporter med – At pressen lekker er ikke klare mangler. Denne sakens karakter er slik Personangrep fra leger. Også Er dét at noe nytt. Spørsmålet er om at man ville forvente sakkyndigerklæringer psykiater Kjersti Narud, som vi andre skal synke ned på av ypperste kvalitet. Slik ble det ikke. Men var hyppig å se i mediene, viser« vi ikke liker samme nivå. Om det ikke vi må også huske at rettspsykiatrien har blitt til personangrep på de sakkyn er brudd på straffeloven, så nitidig gjennomgransket. Jeg lurer på om dige fra leger og psykologer massemorderen er det i hvert fall på grensen andre fagfelt, dersom de ble gjenstand for uten personlig erfaring fra retts til brudd, selv om det nok samme grad av kritisk søkelys, ville stått seg psykiatri. – At de er dyktige grunn nok til at er mediene som har gjort uten riper i lakken, sier Pål Grøndahl. ■ fagfolk, er det ingen tvil om, det egentlig ulovlige. Uan men kjennskapen til lovverk og vi kan behandle sett blir det ikke bedre av at rettpsykiatriske arbeidsmetoder denne saken fagfolk legitimerer lekkasjer Uttalelser er nok mer begrenset. og kommenterer rapportene. Grøndahl er enig. – Mitt kvalitativt og Professor i klinisk psykologi ble koordinert inntrykk er at de som kan minst Her står det en annonse i papir Siri Gullestad mener i mot Avdelingsleder og psykiater Yngve om rettspsykiatri er de som har kvantitativt setning til Grøndahl at det Ystad ved Regional sikkerhetsavdel- utgaven. Av hensyn til reklame uttalt seg mest bastant. Sakkyn annerledes enn var riktig av hensyn til sam ing (RSA), Oslo Universitetssykehus regler, er denne tatt ut av den dige har taushetsplikt og kan funnsdebatten at rapportene (OUS), tror faget hadde stått seg på elektroniske utgaven. ikke ta igjen mot kritikk. Jeg ser ble tilgjengelige. – Debatten om man hadde organisert og koordin- ikke det sunne i en debatt hvor andre saker? er viktig fordi den har ført til Pål grøndahl ert seg bedre. – Det har i stor grad vært bare den ene parten kommer til innsyn i et fagfelt som repre opp til enkeltpersoner å la seg intervjue, orde, sier han. senterer stor makt, og som og de mange stemmene fra ulike leire, hittil har vært veldig lukket. førte til et enormt meningssurr. Noen Åpen debatt. Avdelingsleder og psykiater Pressen har spilt en essensiell rolle her ved å få lette vel nærmest etter mikrofoner. Yngve Ystad ved Regional sikkerhetsavdeling gjøre sakkyndigerklæringene tilgjengelige. Her på OUS klarla vi tidlig hvilke per- (RSA), OUS, mener det har vært mindre Yngve Ystad sier det er forståelig at fag soner skulle uttale seg og hadde en sjikanøse og krenkende bemerkninger kol personer leste rapportene som ble lagt ut på koordinering internt hver gang journali- leger i mellom enn det media kanskje har internett. – Når erklæringene først ligger på ster ringte. Dette fungerte godt. Kjersti ønsket å formidle. nettet slik at hvem som helst kan lese dem, er Narud og Pål Grøndahl, som begge er – Det finnes selvfølgelig de som har uttalt det vanskelig å kreve at psykologer og psykia ansatt ved OUS, og som kommenterte seg svært bastant og på et løst grunnlag, tere ikke skal gjøre det. Å overlate debattare for henholdsvis NRK og TV2/Dagbladet, men helhetlig synes jeg de fleste har klart naen til alle andre enn fagfolkene selv ville hadde en mer frittstående rolle. De var å formidle sin faglige uenighet på en god vært edelt, men veldig lite konstruktivt. ene og alene ansvarlig for det de kom og kvalifisert måte. Når det først eksisterer med av kommentarer, men avtalen var ulike oppfatninger, får man prøve å la Kritiserer fjerndiagnostisering.Pål Grøn klarert på høyeste hold ved OUS. debatten være åpen og fri, og ikke beskylde dahl mener samtidig at når noen først har 

6 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 7 tema rettspsykiatri-debatten – En giftig debatt Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttrykker sympati med Torgeir Husby og forstår godt psykia- terens frontalangrep på sine kolleger fra foto: bir g it dannenber vitneboksen. Det er altfor per helge måseide « Husby innledet i retten 14. juni mange som har med følgende: «Når det gjelder sagt altfor mye våre kritikere så har disse naturlig nok alle fjerndiagnostisering som underveis. felles kriterium. Jeg føler meg sik PER EDGAR KOKKVOLD Her står det en annonse i papir ker på at i ettertidens kjøligere utgaven. Av hensyn til reklame klima, utenfor blitzlampenes og Her står det en annonse i papir TV-studioenes livgivende varme, sier han, og legger spissformulert regler, er denne tatt ut av den vil være minst like stor undring til: – Dette er folk som selv burde utgaven. Av hensyn til reklame elektroniske utgaven. og kritikk over mange kollegers søke hjelp. regler, er denne tatt ut av den til dels elleville, forunderlige, ufag Kokkvold sier også at han har elektroniske utgaven. lige og prinsippløse atferd som vil registrert innspill i debatten fra kaste skygger over psykiatriens psykiatere som ikke har startet renommé og behandling av denne med konklusjonene, men som i saken». stedet har gjort det han karakteri serer som «kloke og intelligente» Knusende dom. Kokkvold feller vurderinger. nå en knusende dom over de mange psykiaterne som har kom Kjenner spillet. Generalsekre mentert de sakkyndige og deres tæren er innforstått med at pres arbeid, spørsmålet om tilregne sen har forsøkt å lokke en rekke lighet og diagnoser uten i det hele fagpersoner utpå glattisen, men tatt å ha møtt Breivik, eller lest at disse ikke burde bli særlig over Husbys og Sørheims rapport. – Jeg rasket dersom deres uttalelser blir synes ikke at psykiaterne kommer blåst opp på trykk. Han mener at særlig godt ut av 22. juli. Det har det derfor ikke nytter å skylde på slått meg hvor mye giftighet det pressen denne gangen, og at pres har vært, sier han om det offentlige sen synes å ha gjort en god jobb. ordskifte der både psykiatere og – Pressen er ute etter spissfor psykologer nærmest har stått i kø muleringer, men dette er folk som for å kritisere Husby og Sørheim. vet hvordan mediene fungerer. – De er blitt utsatt for mye Mediene lever av åpenhet og gleder usaklig kritikk. Jeg forstår han seg over de som stiller opp. Men godt, sier Kokkvold, om Husbys det er lov å la være å stille opp. utblåsning i retten, og viser til at Kokkvold understreker at Husby og Sørheim ble utsatt for han ikke har noen sterke, kvali sterk og vedvarende kritikk i seks fiserte synspunkter på Breiviks måneder, men der de av hensyn til tilstand: – Men det vil over taushetsplikten var avskåret fra å ta raske meg dersom han ikke blir igjen. Kokkvold stiller nå spørsmål erklært strafferettslig tilregnelig. ved om misunnelse kan være en av Han kan være medisinsk gal, flere årsaker til at temperaturen i men ikke på den måten som gjør debatten, som foregikk legekolleger ham strafferettslig utilregnelig. i mellom, er blitt så høy: Det kan synes som om tilfellet – Jeg hadde ventet noe bedre Breivik utfordrer alle gjeldende av psykiatere. Det er altfor mange forklaringsmodeller, både i jus som har sagt altfor mye underveis, sen og i psykiatrien. ■

8 JOURNALEN NR 3 I 2012 journalen anmelder: Kronikk Et suverent oppgjør med Bør 22.juli-saken endre rettspsykiatrisk suverenitet «Det norske samfunnet trenger en grun Breiviks psykose, samtidig som det i erklærin tilliten til rettspsykiatrien? dig gjennomgang av regelverket for de sak gen nevnes at usikkerhet alltid er til stede, bør kyndiges plass», postulerer Per Egil Hegge i man (mer enn Hegge) kunne nyansere mellom De suverene. På 144 sider tar han et oppgjør en prinsipiell tvil knyttet til en metodikk, og ndelig ferie og en rettsaks Når vi får avstand med det suverene eksperttyranniet. Selv om den grad av tvil som en fagperson erfarer når fri mandagsavis. I bunken av sakkyndighet innen somatisk medisin og sivil disse metodene anvendes i en konkret sak. (For ubesvarte eposter ligger Jour- « til å gjøre opp egne rett også er tema, er bokens hoveddel knyttet ordens skyld: jeg var blant dem som kritiserte Enalens spørreundersøkelse om opp mot 22.juli-saken. den første sakkyndighetsrapportens metodiske rettspsykiatrien og minner om at det er meninger – uten hjelp I så måte gir boken en interessant frem grunnlag i riksaviser i desember 2011). sider ved denne saken som vi som fag ikke fra TV og aviser – er stilling av hendelsene rundt årsskiftet 2011/12, Boken har gjennomgående en polemisk stil, skal legge fra oss ennå. da flere autoritetspersoner gjorde «snuopera selv om den nok når et høyere refleksjonsnivå I sin iver etter å støtte opp om Breiviks det kanskje ikke retts sjoner» i en sak der det gjaldt å ha hatt rett. per egil hegge på de siste sidene, der den tidligere Moskva tilregnelighet har deler av norsk presse løpt Imidlertid er boken (datert våren 2012) alle de suverene korrespondenten tematiserer betydningen av i flokk etter kolleger som gjorde jobben psykiatrien som har rede i ferd med å bli utdatert når det gjelder ytringsfrihet, og at han som pressemann har et sin som oppnevnte fageksperter i retts Dinamo forlag, 2012 sakens utvikling: Til og med aktor påpekte i sin ISBN: 978-82-8071-269-1 annet utgangspunkt enn andre yrkesgrupper. systemet. I tillegg til en rekke professorer det største forklarings- prosedyre i juni at den første sakkyndighets Den er journalistisk, og gir minst av alt noen fra de forskjelligste fagbakgrunner – men rapporten om Breivik har svakheter. Og den Kr. 228,- samlet fremstilling av norsk rettspsykiatri eller med meninger om psykiatrisk diagno behovet. påståtte avlyttingen av Den rettsmedisinske bruk av sakkyndighet. Erklæringer omtales stikk – har psykiatere og psykologer falt kommisjon, som Hegge ironiserer over, er i som «ravende gale» og med «dundrende feil over hverandre for å bidra til forvirringen. finnes obligate symptomer på schizofreni, ettertid belyst og endog beklaget av sentrale Boken har gjennom diagnoser». Mer inngående begrunnelser Blant kuriosa er ideen om at de juridiske kan ikke fraværet av vanlige symptom på aktører innen norsk presse. er fraværende, og man kan spørre om ikke tilregnelighetsprinsippene, som interna gruppenivå brukes i diagnostikk av enkelt «gående en polemisk stil, ingrid melle Hegge er rask til å kommentere når autori Hegge selv besitter noe av den suvereniteten sjonalt kalles «medisinske» og «psykolo Professor i psykiatri personer. teter har blamert seg, eller tatt feil. Men å feile selv om den nok når et han finner hos så mange sakkyndige. giske», sikter til norske profesjoner og Senter for psykoseforskning Mest graverende er likevel de holdnin er vel menneskelig, selv for Hegge? Selv om Men for all del: Hegges 144 sider er enga dermed har føringer for oppnevning av Universitetet i Oslo gene til personer med schizofreni som jeg deler dennes beundring for wienerlegens høyere refleksjonsnivå på sjerende lesning en kveldsstund, og han har sakkyndige. Vanskeligere er det at en rekke formidles av de selvoppnevnte eksper skrivestil, er det (nær sagt dessverre) helt feil utvilsomt sine poenger. Sakkyndighet har fagpersoner har satt etikk, fagkunnskap ble lagt fram i retten er enige om at Breivik tene. Schizofreni rammer én prosent av aktig å omtale Sigmund Freud (1856-1939), de siste sidene vært preget av parhester og mangel på reell og hensyn til pasientene til side gjennom har et sykelig forstørret selvbilde, men er verdens befolkning på tvers av kulturer født århundret etter Pinel og Esquirol, som uavhengighet. Og det kan godt være at «tunge utspill i pressen. Når vi får avstand til å uenige i om han er fullt ut klar over det og samfunnslag. Når det argumenteres for psykiatriens grunnlegger. Og selv om psykia ble erstatningskravet opprettholdt (med Hegges etternavn» betyr vel meget innen jus. gjøre opp egne meninger – uten hjelp fra selv. Dette er i praksis snakk om grader og at en person ikke kan ha schizofreni fordi ter Harald Reppesgaard har en kontroversiell sans for sidehenvisninger: side 112 og 200 i En dag i året går norske skolebarn i tog, og TV og aviser – er det kanskje ikke retts ikke om motpoler – en vanskelig vurdering vedkommende har god hukommelse og fortid ved sitt forsvar for sovjetisk psykiatri, Strays bok). da ikke bare for ytringsfriheten, men også for psykiatrien som har det største forklarings basert på personlig undersøkelse. Nyere intakte planleggingsevner devalueres per kan man spørre om hans uttalelse om Knut Språkviteren Hegge har tendens til å filosofen Charles Montesquieus (1689-1755) behovet. forskning tyder på at det er umerkelige soner med schizofreni som daglig utfører Hamsun i kronikken «Den politisk psykiatri» henge seg opp i bruk av ord. Det kan være modell mot suvereniteten: prinsippet om mak- Taushetsplikten har hatt harde tider de overganger framfor skarpe skiller mellom avanserte jobber. (Adresseavisen 17.januar d.å.) berettiger korri at Einar Kringlens formulering i 1994 om at tens deling. I moderne forstand betyr dette at siste månedene. Leder i Norsk psykolog psykosenære fenomener og psykotiske Forskningsbasert klinisk utredning av gering fra Hegges side (samt ironi vis-à-vis det Reppesgaard var ukjent innen fagmiljøet er verken leger, jurister eller journalister besitter forening skal ha honnør for å ha tatt opp lidelser, så her får vi kanskje aldri enkle og personer med psykotiske lidelser har vært rettspsykiatriske miljø generelt). Reppesgaard upresis (uttalelsen falt i forbindelse med at all rasjonalitet alene. Den blir til i en dialog. de etiske problemene rundt diagnosti sikre testprosedyrer. Selv om detaljer kan arbeidsområdet mitt i i mer enn 20 år, og skriver at de påståtte varig svekkede sjelsevner Reppesgaard ble fradømt retten til å prakti I så måte er Hegges bok et innspill. Det skal sering uten mandat. Som yrkesgruppe diskuteres, beskriver den første rapporten min opplevelse er at de som rammes av impliserte at Hamsun ikke ble fengslet. Dette sere som lege i tre år i en straffesak, red.anm.). også sies at Hegge av og til glimter til med sitter psykiatere med svært sensitiv infor en person som uten tvil møter moderne disse sykdommene er like forskjellige når samsvarer med fremstillingen gitt i advokat Betegnelsen marginal ville trolig vært mer humor og selvironi, og ikke synes å pretendere masjon om pasientene og bør derfor vise diagnosekriterier for schizofreni, med stor det gjelder personlige egenskaper, kogni Sigrid Strays bok Min klient Knut Hamsun om dekkende, men dette er neppe noen så stor at hans bok er mer enn den er. For det er den særlig sterk respekt for taushetsplikten. hetsforestillinger de fleste vil oppfatte som tive evner, religiøse og politiske syn, som temaet: De sakkyndiges konklusjon hadde til sak som Hegge gir uttrykk for. Og selv om heller ikke. ■ Det virker å ha gått mange hus forbi at de absurde og fenomenet affektavflating, det alle andre. Når det argumenteres med at følge at Riksadvokaten i februar 1946 frafalt en av forfatterne av den første sakkyndighets arne thorvik, rettspsykiatriske rapportene var taushets vil si mimikkfattigdom vekslende med tilstedeværelsen av ekstreme politiske syns tiltalen som kunne gitt fengselsstraff. Derimot rapporten formidlet at han ikke var i tvil om psykiater, sykehuset i Vestfold pliktbelagt etter Straffeloven til de var lagt upassende følelser. Latterliggjøringen av punkter eller ondskap gjør spørsmålet om fram i retten – og at stjålne rapporter som den første rapporten er derfor vanskelig psykose irrelevant, sies det samtidig at var tilgjengelige på internett ikke endrer å forstå på et faglig grunnlag. Særlig når livssyn og moral ikke lenger er relevante på dette. Å kritisere de sakkyndige for at enkelte av kritikerne – som stort sett ikke akser for personer med schizofreni, og vi de ikke aktivt brøt taushetsplikten og gikk arbeider aktivt med psykoser – går videre er tilbake til myten om at hele personen ut i den offentlige diskusjonen underbyg med forsøk på å diagnostisere på sviktende defineres av «det schizofrene». ger inntrykket av kunnskapsløshet. grunnlag: Med unntak av de aller sykeste Å ha bidratt til gjenopplivingen av gamle Her står det en annonse i papir Det har også vært eksponert faglig er det ikke mulig å se på en person at ved fordommer, er en av fagfeltets største utfor utgaven. Av hensyn til reklame kunnskapsløshet. De to rapportene som kommende har schizofreni. Siden det ikke dringer i tida framover. ■ regler, er denne tatt ut av den elektroniske utgaven.

vil du skrive en kronikk eller et leserinnlegg til Journalen? Kronikk skal være på 4500 tegn (inkl. mellomrom), leveres med portrett av kronikkforfatteren. Kommentar/leserinnlegg skal være på 2500 tegn (inkl. mellomrom). Ta kontakt med redaktør Per Helge Måseide (se kolofon s. 3). Kronikker som kommer på trykk honoreres med en boksjekk.

10 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 11 FRA FORENINGEN: årsmelding:

Styrets beretning om Oslo legeforenings virksomhet i tiden 1. januar til 31. desember 2011: Styret lederen Oversikt over medlemmer i styret og utvalg fremkommer nedenfor. har ikke vært nødvendig å sette sammen et slikt Styret med vara i perioden 1. januar til 31. august 2011 utvalg. LEDER Leder Svein Aarseth Svein Aarseth 22 02 62 10 Legeforeningens representant til arbeids- Frysja legekontor Fritt valgte representanter Vara til fritt valgte: gruppe for helsetjeneste for papirløse inn [email protected] Samhandlingsreformen Recep Øzeke Ole Kristian Furulund vandrere: Svein Aarseth. Pernille Bruusgaard Alice Lund Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo: NESTLEDER Representanter fra yrkesforeningene: 1. vara 2. vara Fondsstyret består av kurskomiteens medlemmer, Kristin Hovland, Namf 23 19 51 00 – Helseforskjeller og Statens arbeidsmiljøinstitutt AF Bjørn Sletvold Silja Rekdal samt en representant oppnevnt av Oslo lege- [email protected] NAMF Kristin H. Hovland (nestleder) Morten Wærsted Vidar Skaug forenings styre: Bjørn Sletvold. LSA Siri Schøyen Seterelv Henning Mørland Ingebrigt Bruheim forskjeller i bruk av Journalen: Redaktør Per Helge Måseide. Redak- LVS Vidar Gundersen Niels Christian Danbolt Recep Øzeke 22 89 40 00 sjonssekretær Ellen Renberg. Journalistene Kristin Of Aasmund Bredeli Anne Sofie Letting Oslo universitetssykehus, Aker Mack-Borander og Charlotte Lunde er tilknyttet [email protected] helsetjenester PSL Oscar Løvdal Eivind Thuve Journalen på frivillig basis. Ansvar lay-out er redaks- Ylf Kristian Fosså Ruth Foseide Flenning Sigrid Aune Rodez de Benavent 22 11 80 80 jonssekretær Ellen Renberg. Ansvar annonser Ellen Ous Ullevål Klinikk for kirurgi og nevrofag, Observatør: Per Helge Måseide, redaktør Journalen Renberg i samarbeid med ekstern annonseakkvisitør. øyeavdelingen Samhandlingsreformen har begynt generert av sykehusene selv, uten Representant fra Norsk medisinstudentforening: [email protected] å rulle – og det blir tydelig at ikke at det er mulig for kommunen å Oslo legeforenings nettsider: Ansvarlige: Anita Ole Christian Normann Trine Otterstrøm Ingebrigtsen og leder. Bjørn Sletvold, Af 22 58 44 99 alt er godt nok fundert. Det er synd påvirke dette. Nydalen legesenter at en slik reform ikke ble pilotert Styret med vara i perioden 1. september til 31. desember 2011 Legeforeningens regionsutvalg Sør-Øst: [email protected] Senter for klinisk dokumentasjon Svein Aarseth er medlem. på en skikkelig måte slik fastlege Leder Svein Aarseth ordningen ble på 90-tallet. En av og evaluering i Tromsø har vist Siri Schøyen Seterelv, LSA 02180 Representant til Opplæringsrådet for målsetningene er at kommunene at det er betydelige forskjeller i Fritt valgte representanter Vara til fritt valgte: Bydel Grorud Recep Øzeke 1. Sigrid Aune Rodez de Benavent Fagakademiet i Oslo: Svein Aarseth. [email protected] skal kunne bruke mer ressurser henvisningsrater fra primærleger. Pernille Bruusgaard 2. Saghir Elahi på forebygging. Dette gir neppe Det er også vist at det er betydelig Representant til arbeidsgruppe Aasmund Bredeli, Of 22 11 80 80 mindre kostnader i behandlings variasjon mhp rater for kirurgiske Representanter fra yrkesforeningene: 1. vara 2. vara Prosjekt Storbylegevakt: Svein Aarseth. Oslo universitetssykehus, Ullevål Af Bjørn Sletvold Tove Gridset [email protected] apparatet, men kan gi flere gode år inngrep som skulderoperasjoner Legeforeningens representant til arbeids- til befolkningen. og kneoperasjoner. Vertskommu LVS gruppe i Sykehjemsetaten: Bjørn Sletvold. Oscar Løvdal, PSL 23 07 26 00 ner for sykehus er også de største Namf Kristin H. Hovland (nestleder) Karl Christian Nordby Morten Wærsted Oslo Øre-Nese-Hals Of Aasmund Bredeli MEDLEMMER [email protected] brukerne av poliklinisk tjenester LSA Siri Schøyen Seterelv Ole Kristian Furulund Zahid Mukhtar Per 1. januar 2012 hadde foreningen 5.311 relativt sett. medlemmer, hvorav 637 alderspensjonister, 60 Ruth Foseide Flenning, Ylf 22 89 40 0 Meg bekjent finnes PSL Oscar Løvdal Anne Hansine Frostad Eivind Thuve fullt uføretrygdede, 27 delvis uføretrygdede og 19 ass. lege ved Medisinsk klinikk OUS Aker Overføringene Ylf Kristian Fosså Arild Hagesveen Ruth Foseide Flenning [email protected] ingen« forskning på eller til kommunene er arbeidsledige. vektet etter alderssammensetning. Representant fra Norsk medisinstudentforening: Kjetil Fiane Christensen, Nmf 22 85 05 50 I Oslo varierer gjennomsnittlig Nmf Kjetil Fiane Christensen Trine Otterstrøm Medlemmene fordelte seg slik på ordinære rapportering på «gode medlemskap i yrkesforeninger: Universitetet i Oslo levealder betydelig fra bydeler i vest Observatør: Per Helge Måseide, redaktør Journalen [email protected] pasientforløp» Norsk overlegeforening 2106 til bydeler i øst. Helsekostnader Sekretariat: Unni Brøter, Anita Ingebrigtsen Yngre legers forening 1499 Espen Saxhaug er særlig relatert til siste leveår. Allmennlegeforeningen 749 Kristoffersen, LVS 22 85 50 50 Dette vil bety at kommuner med Foreningen for leger i stipendiat, UiO Avdeling fra allmennmedisin Landsstyrerepresentanter Helsetjenester for leger: Forskriften om kommunal med lavere gjennomsnittlig levealder får vitenskapelige stillinger 294 Epost: [email protected] t.o.m. 31. august 2011: Styringsgruppe finansiering skal bidra til bedre relativt mindre overført i forhold Leger i samfunnsmedisinsk arbeid 176 Svein Aarseth Ellen Scheel, avdelingsrådgiver Af Sekretariat arbeidsfordeling mellom tjeneste til kostnadene, og dermed mindre Norsk arbeidsmedisinsk forening 103 Unni Brøter 23 10 92 40 nivåene i helse- og omsorgstjen mulighet til å frigjøre midler til Pernille Bruusgaard Stein Wiel Af Oslo legeforening Praktiserende Spesialisters Landsforening 384 esten, skape gode pasientforløp og forebyggende og helseutjevnende Oscar Løvdal Kristin Hovland Namf [email protected] ÅRSMØTET kostnadseffektive løsninger som tiltak. Da vil samhandlingsrefor Vara til Landsstyret: Støttekollegagruppe Årsmøtet ble holdt i Legenes hus 25. august 2011. Anita Ingebrigtsen 23 10 92 42 Kristin H. Hovland Sven Haaverstad, avdelingsrådgiver Af kan gi pasienter et like godt eller men bidra til å opprettholde og Hanne Undlien ble valgt til møteleder og gjen- Oslo legeforening Gro Bjartveit Af [email protected] bedre tilbud i kommunens helse- forsterke forskjellene. Landsstyrerepresentanter f.o.m. 1. 9. 2011 nomgikk årsmeldingen, som ble tatt til etterretning. Sharam Shaygani PSL og omsorgstjeneste som i spesialis Svein Aarseth Aktivitetsbudsjett for 2011 var basert på opp thelsetjenesten. Pernille Bruusgaard Valgkomité: rettholdt aktivitet og var foreslått med et underskudd Kurskomité Kommunen belastes med 20 % av Reidar Johansen 22 95 55 90 Siri Schøyen Seterelv Kristian Vetlesen Namf på kr 185 014, med en inntektsside på kr 3 873 486 inntil 4 DRG-poeng for somatisk Stein Wiel Af og utgiftsside på kr 4 058 500. Referat fra årsmøtet, leder Vara til Landsstyret: Majorstukrysset legegruppe behandling med unntak av kirurgi, Kari Bjørneboe LSA se nettet. [email protected] fødsler og behandling av nyfødte Kristin H. Hovland, Recep Øzeke, Oscar Løvdal, Tove Gridset, Kjetil Fiane Christensen. Tillitsvalgte for leger i bydelene og foretaks- barn. Oslolegen 2011: Det var mottatt 10 forslag til årets og hovedtillitsvalgte ved institusjoner, Oslolege. Et enstemmig styre utnevnte Christian Meg bekjent finnes ingen forsk Avdelingstillitsvalgte i Oslo: Lege for lege-ordningen se Legeforeningens nettsider. Grimsgaard til Oslolegen 2010. Ellen Scheel 22 51 11 00 ning på eller rapportering på «gode Overlegeforeningen – Aasmund Bredeli Ullern legesenter pasientforløp». Man rapporterer på Yngre legers forening – Kristian Fosså Representant til Forhandlingsutvalg for Valg [email protected] Valg for perioden 1. 9. 2011 - 31. 8. 2013. ventelister for første mottak. Kurskomitè: valgt t.o.m. fastlønnede leger i Oslo kommune: Reidar Johansen, leder Af 2013 Fredrik Rønning Iversen. Siri Schøyen Seterelv er Styret Oslo legeforening er en lokalforening Enkelte forhold vil også bidra til at Terje Johansen, Af 2013 varamedlem. Valg av leder: Valgkomiteen innstilte Svein Aarseth i Den norske legeforening. det ikke ytes likeverdig helsetjen Henrik Steenfeldt-Foss, Af 2015 Oslo legeforenings lønnsutvalg: Leder og yrkes- (Af) til gjenvalg som leder. Svein Aarseth ble gjen- este: Medfinansieringen gjelder Ann Bailey, Of 2013 foreningenes representanter i styret. valgt. ikke avtalespesialister. Svært mye Marit Skogstad, Namf 2015 Konfliktberedskapsutvalg: Leder Svein Aarseth. De innstilte representantene ble valgt ved akklam- av den polikliniske aktiviteten er svein aarsetH Aslak Holtestaul, Af 2015 Utvalget settes sammen når konflikt oppstår. Det asjon.

12 JOURNALEN NR 3 I 2011 JOURNALEN NR 3 I 2012 13 årsmelding:

ryddes opp i dette, både av hensyn til rettsvesenet og Valg av landsstyrerepresentanter og vara: Styret Høringssak om mødrehelse ble gitt fullmakt til å utpeke to representanter med vara • av hensynet til legers troverdighet. Nr 4 inneholdt også

Høringssak om alders- og sykehjemsmedisin 31.12 544 11 81 596 93 139 • en artikkel om psykososialt arbeid ved OUS rundt 22. 60 636 373 423 245 429 618 852 344 884 223 540 som landsstyrerepresentanter. Høringssak – endring generelle bestemmelser om 139 902 3 086 010 3 704 862 3 798 002 1 904 300 2 249 185 1 124 739 1 548 817 1 548 817 • juli 2012. «Helsevesenet fikk tilbake sin stolthet». 3 798 002 Disse er Pernille Bruusgaard og Siri Schøyen spesialistutdanning Seterelv med følgende representanter som vara:

• Høringssak – prioriteringsforskriften Samarbeid med medisinstudentene: Det har 2 Kristin Hovland, Recep Øzeke, Oscar Løvdal, Tove • Høringssak - Prinsipp- og arbeidsprogram ganger vært avviklet møter for studenter med lisens og Gridset, Kjetil Fiane Christensen. 2 160 61 264 63 423 31 237 37 723 Høringssak – Endring av spesialistreglene i psykiatri en samling for mentorer. 98 414

180 611 149 374 344 884 165 032 442 604 743 772 Kurskomité: Medlemmer i kurskomiteen med funks- • 743 772 497 3 112 497 3 112 2 868 462 3 049 074 2 023 840 • Høringssak – Samhandlingsreformen Antallet mentorer er uvisst. Ordningen adminis- 2 368 724 jonstid til 2013 er Reidar Johansen Af, Terje Johansen Høringssak – innspill til arbeidet med å utforme treres av NMF. Mentorene og studentene er fornøyd

Af og Anne Bailey Of. Henrik Steenfeldt-Foss (Af), • spesialisthelsetjenesten i Helse Sør/Øst med ordningen og studentene etterlyser flere grupper. 0 Marit Skogstad (Namf) og Aslak Holtestaul (Af) ble

Intern høringssak - Policynotat om investering i IKT 2010 2009 2011 31.12 • HELSETJENESTE FOR LEGER 7 861 40 932 40 932 61 986 69 847 41 126 93 913 gjenvalgt til 2015. 16 127 344 884 187 625 338 791 Høringssak – Ny studieplan for legestudiet ved 338 791 • Støttekollegagruppen: Den kollegiale støttegruppen 3 135 100 3 204 947 3 245 879 2 562 204 2 907 088 Valg av redaktør Journalen: Per Helge Måseide ble Universitetet i Tromsø 3 245 879 gjenvalgt som redaktør av Journalen. i Oslo har i 2011 hatt kontakt og oppfølging med 9 kol- Valg av statsautorisert revisor: Revisjonsfirmaet Styret har fortløpende kommunikasjon med leger, hvorav 2 menn og 7 kvinner. 6 av kollegene ble

Legeforeningen sentralt, regionsutvalg Sør-Øst og kontaktet på initiativ fra legen selv. Det ble gjennomført 7 8 Kjelstrup & Wiggen AS ble gjenvalgt som Oslo lege- 9 forenings revisor. god kontakt med foretakstillitsvalgte, tillitsvalgte i i alt 14 rådgivningssamtaler. 4 av kollegene arbeidet Valgkomité: Valgkomiteen bestående av Kristian Vet- primærhelsetjenesten og i Oslo kommune. på sykehus. Problem i familie/psykiske problemer var Noter hyppigste årsaker til kontakt med støttekollega. lesen, Stein Wiel og Kari Bjørneboe ble gjenvalgt. Oslo universitetssykehus: Det er mottatt mye infor- Det har i 2011 vært 3 støttekolleger i Oslo lege- masjon om organiseringen i OUS, om styringsgrupper, TEMAMØTER forening. Antallet lege-leger i Oslo er 20. Det ble holdt tre åpne temamøter i 2011. Det første ble undergrupper og prosjektledere. Det var ønskelig at holdt i januar med tema pensjon; pensjonsreformen ledelsen ved Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus ÅRSMELDING - KURSKOMITEEN og SOP ble presentert og diskutert. Her deltok Hilde skulle delta i prosjektgruppene. Fremdriften i organ- Komiteen består av seks medlemmer, hvorav fire Nordstoga fra Steenberg & Plahte AS og Hans Kristian iseringen er fulgt i styremøtene gjennom året. allmennpraktikere, en arbeidsmedisiner og en syke- huslege. Det er avholdt fem møter og det har vært Bakke, styreleder i SOP. Kommunehelsetjenesten: Samhandlingsreformen Det var ca 100 deltakere på «pensjonsmøtet». jevnlig korrespondanse per e-post. Hovedoppgavene

har vært mye diskutert, en ordning som innføres per o g jeld er å godkjenne de lokale kurskomiteer, sykehusho- Et temamøte i forbindelse med årsmøtet: «Naming, 01.01.2012. blaming and Shaming» Har alltid noen skylda når noe spiteringer og møteserier, samt arrangere kurs for går galt? Her var det ca. 25 deltakere. Innledere var Storbylegevakt i Oslo: Storbylegevakten skal være allmennleger. Kursgodkjenningen er i all hovedsak lagt Samfunnsredaktør Irene Halvorsen, Dagsavisen, Stig et sikkerhetsnett for befolkningen og skal ikke utvikles til spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Ottesen, Kreftsenteret OUS, Gorm Grammeltvedt til et lokalsykehus. Dette er et tema som er behandlet i Da det er innført krav om gjennomført obligato- Helsetilsynet og Ellen Deilkås, Dnlfs utvalg for kvalitet flere styremøter det siste året. risk kurs i akuttmedisin fra og med 1.1.2012 både i E iendeler Anleggsmidler Inventar

IT-utstyr Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler F ormålskapital Formålskapital Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Fri formålskapital Annen formålskapital Sum formålskapital (egenkapital) Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Offentlige trekk og avgifter Offentlige Skyldige feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum formålskapital og gjeld

videreutdanningen og ved resertifiseringen for spesial- B alanse 31. desember og pasientsikkerhet. Elektronisk samhandling i helsetjenesten: Situas- iteten allmennmedisin, arrangerte Oslo legeforenings Oslo legeforening inviterte også til debattmøte i jonen for helsenettet har vært diskutert i styremøter. kurskomité for første gang et slikt kurs for allmenn- Litteraturhuset 22. november. Temaet for møtet var: Stabiliteten i nettet er ikke tilfredsstillende. Et stabilt leger i Oslo våren 2011 med 120 deltakere. Kurset var «Psykisk helsetjeneste på anbud». Kvelden startet helsenett er viktig for at samhandlingsreformen skal delt opp i teoridel og praksisdel: to kvelder teoridel og med teaterforestillingen «I morgen var jeg alltid en fungere godt. løve», monolog for tre kvinner av Arnhild Lauveng. deretter den praktiske delen fortløpende på oppsatte Tillitsvalgtforum: Det er ikke avholdt tillitsvalgtforum lørdager, 30 deltakere per gang fordelt på smågrup- 2009 21 084 96 720 96 720 Innledere var: Lars Erik Flatø, direktør Lovisenberg 77 450 793 747 439 592 322 400 322 400 162 079 -200 860 -200 860 i 2011. per (5 grupper à 6 leger). Komiteen vil, hvis behov, -200 860 4 583 754 2 189 182 2 297 852 1 043 430 4 382 895 1 130 968 1 130 968 2 852 077 diakonale sykehus, Tonje Østvold Byhre, psykolog 2 689 998 Regnskap Oslo Hospital og Ivar Johansen, bystyrerepresentant Tillitsvalgtkurs: Trinn I – OUS ble holdt på Rikshospi- arrangere et akuttmedisinkurs per år, henholdsvis for for SV. Møteleder var Synnøve Bratlie, avtalespesialist talet 4. april 2011. Det var 33 deltakere. allmennleger i Oslo og Akershus. i psykiatri. Det var fullt hus, ca 120 deltakere. Kurset i ekstremmedisin på Svalbard «Høyt, lavt 63 160 40 500 40 500 72 732 540 119 540 119 540 119 790 507 545 962 135 000 135 000 Journalen og kaldt - Helsearbeid under ekstreme forhold» som 260 581 4 439 472 1 970 966 2 428 005 1 028 376 4 559 012 1 322 305 1 322 305 3 028 975 STYREMØTER Journalen er medlem av Fagpressen, har egen for- skulle vært avholdt i april 2010, men som ble utsatt på 2 768 394

Det er i perioden holdt 10 styremøter. målsparagraf, se nettet, og redigeres etter Redaktør- grunn av vulkanutbruddet på Island, ble gjennomført i

HOVEDOMRÅDER FOR OSLO plakaten og Vær Varsom-plakaten. Per Helge Måseide mars med 50 deltakere. 2010 2011 49 373 50 094 50 094 82 537 48 944 538 364 538 364 538 364 970 131 652 003 501 962 166 980 LEGEFORENINGS ARBEID har vært styremedlem i Fagpressens redaktørforening Det ble avholdt et klinisk emnekurs i onkologi på 166 980 3 657 559 1 433 996 2 173 469 4 195 923 1 035 975 1 035 975 2 910 431 2 861 487 Sakene nevnt nedenfor er behandlet gjennom året på til mars 2009, deretter vararepresentant. OUS, Ullevål i november, samt et HMS-kurs i desem- Regnskap styremøtene. Sakene ligger på nettet. Hvert nummer har en egen frittstående helsejour- ber på STAMI, begge med 80 deltakere.

9 6 6 6 5 5 Landsstyresaker nalistisk temasak. I 2011 var disse: Kursene ble tilrettelagt og gjennomført av komi- 3 Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters Nr. 1/2011: Jakten på hendene. - Hvor kommer teens medlemmer og Oslo legeforenings sekretariat. 4,5 • Noter regelverk – ledererfaring og/eller lederutdanning framtidens helsepersonell fra? Tallet på eldre over De annonseres på våre nettsider og per e-post. tellende som del av spesialistutdanning. 80 år øker og vil fordobles de neste 35 år. Norge er Grunnkursene er obligatoriske og annonseres også på • Kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin. avhengig av flere ansatte i pleie- og omsorgssek- Legeforeningens nettsider under kurskatalogen. • Bortfall av autorisasjon ved 75 år. toren og dette må komme fra utlandet ved import • Forståelse av legeforeningens lover §3-1-1, 2. og 3. av helsefagarbeidere, samt at deltidsstillinger må Oslo legeforening har støttet symposiet: ledd om landsstyrets sammensetning – forslag om reduseres. No paper – No rights? UNDOCUMENTED presisering av lovene. Nr. 2/2011: Hvordan står det til med norsk allmennme- MIGRANTS. HEALTH PROBLEMS AND HEALTH • Endring av navnet på spesialiteten kjevekirurgi og disin? Det legges opp til mer forebyggende helsear- CARE IN DENMARK, NORWAY AND SWEDEN. munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi beid. Pasientene bør lære hva som kan gjøres for å Ved Nordisk congress i allmennmedisin i Tromsø. fremme egen helse. Høringssvar: Nr. 3/2011: Temasaken i dette nummeret ble tatt ut For styret i Oslo legeforening • Høringssak – Nasjonal kjernejournal og blir publisert senere pga av terroren på Utøya og Oslo, 15. mai 2012 • Statusrapport 2011 om styring og kvalitet i Oslo 22. juli. Ellers består nr. 3 av årsmelding og Høringssak om biomedisin innkalling til årsmøte. • le g eforenin A ktivitetsre nskap • Høringssak om kjønnsbalanse Samfunnsengasjerte personer er spurt om deres • Høringssak om kontingent for pensjonister forhold til Den norske legeforening. • Høringssak – lovendring ekstrakontingent Nr. 4/2011: Sykmeldt fra rettssalen. Misbruk av syk- REVISJON for Oslo legeforening er revidert av revisjonsformaet Kjelstrup & Wiggen. I likhet Årsregnskap for 2011 med tidligere år konkluderer revisjonsfirmaet at årsregnskapet er gitt i samsvar lov og god regnskapsskikk. Revisjonsberetning foreligger i Oslo legeforeninges sekretariat og deles ut på årsmøtet.

Sum endring formålskapital (egenkapital) Tillegg/reduksjon formålskapital (egenkapitalen) Tillegg/reduksjon Overført til/(fra) annen formålskapital

Årets aktivitetsresultat Sum forbrukte midler Administrasjonskostnader Sum kostnader til formålet Helsetjenester for leger Tillitsvalgte/Forhandlinger Kurs og konferanser Kostnader til formålet Produksjonskostnader Journalen Sum kostnader anskaffelse av midler

Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader ved annonsesalg Sum anskaffede midler Finansinntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter Aktivitetet som skaper inntekter Annonser Sum aktiviteter som oppfyller formålet Aktivitetet som oppfyller formålet Kursinntekter Sum anskaffede midler Tilskudd A nskaffede midler Medlemsinntekter

O slo • Høringssak – lovendring styresammensetning for meldinger som stopper alvorlige straffesaker. Det må Svein Aarseth, leder NMF

14 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 15 årsmelding:

Noter til årsregnskapet 2011 FORSLAG TIL AKTIVITETSBUDSJETT 2013 Note 1. Regnskapsprinsipper Note 5. Kurs og konferansekostnader Årsregnskapet er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Kurs Inntekter Kostnader Resultat Budsjett Budsjett Regnskap Regnskap ideelle Organisasjoner (Standarden) og består av følgende: 202 Ullevål høstkurs 268 125 99 388 168 737 Ref 2013 2012 2011 2010 ∫ Aktivitetsregnskap ∫ Balanse ∫ Noter 211 Svalbard-kurset 192 000 93 110 98 890 Anskaffede midler Foreningen er ikke skattepliktig for sin virksomhet, jfr. Skattelovens §2-32. 213 Akuttmedisin 427 650 234 053 193 597 1 Medlemsinntekter 3 072 737 3 049 634 2 861 487 2 768 394 Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som 214 HMS-kurs 148 200 74 264 73 936 Tilskudd 49 000 49 000 48 944 260 581 350 Kurskomiteen 0 151 189 -151 189 omløpsmidler. Andre inntekter 16 000 0 0 0 Sum 1 035 975 652 003 383 972 Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Sum anskaffede midler 3 137 737 3 098 634 2 910 431 3 028 975 Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aktivitetet som oppfyller formålet Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som Note 6. Administrasjons- og formålsprosent Formålsprosent og administrasjonsprosent beregnes som midler anvendt til Kursinntekter 1 486 000 1 150 000 1 035 975 1 322 305 anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Sum aktiviteter som oppfyller formålet 1 486 000 1 150 000 1 035 975 1 322 305 Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. formålet, hhv til administrasjon i forhold til sum forbrukte midler. Aktivitetet som skaper inntekter Kontingenter inntektsføres i den perioden medlemskapet gjelder. 2011 2010 2009 Annonser 167 000 150 000 166 980 135 000 Inntektsføring av annonseinntektene skjer når annonsen er levert. Videre Formålsprosent 59 % 55 % 50 % Sum aktiviteter som skaper inntekter 167 000 150 000 166 980 135 000 inntektsføres tilskudd i den periode de er bevilget til og kursinntekter Administrasjonsprosent 39 % 44 % 48 % 6 Finansinntekter 82 000 75 000 82 537 72 732 inntektsføres når kurset er gjennomført. Note 7. Varige driftsmidler Sum anskaffede midler 4 872 737 4 473 634 4 195 923 4 559 012 Note 2. Kostnader etter art Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost Driftskostnader spesifisert etter art: Inventar IT-utstyr Sum Forbrukte midler Driftskostnader 2011 2010 2009 Anskaffelseskost 01.01.2011 101 661 194 516 296 177 Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader annonsesalg 50 094 40 500 96 720 Tilgang 0 0 0 Kostnader ved annonsesalg 52 000 45 000 50 094 40 500 Trykking/distribusjon Journalen 314 765 349 705 207 107 Avgang 0 0 0 Sum kostnader anskaffelse av midler 52 000 45 000 50 094 40 500 Personalkostnader 1 693 886 2 417 464 2 734 491 Anskaffelseskost 31.12.2011 101 661 194 516 296 177 Kostnader til formålet Honorar selvst.næringsdrivende 449 150 0 0 Akk. ord. avskr. 01.01.2011 40 397 192 356 232 753 2 Produksjonskostnader Journalen 515 000 553 000 501 962 545 962 Kostnader lokaler 113 428 0 0 Avskrivninger avgang 0 0 0 3 Kurs og konferanser 1 224 600 850 000 652 003 1 028 376 Småanskaffelser 95 005 49 973 31 008 Årets ordinære avskrivninger 20 332 2 160 22 492 4 Tillitsvalgte/Forhandlinger 1 181 460 857 500 970 131 790 507 Kontorhold 71 786 292 957 303 496 Akk. ord. avskr. 31.12.2011 60 729 194 516 255 245 Helsetjenester for leger 51 000 65 000 49 373 63 160 Fremmedtjenester 178 558 344 713 242 704 Bokført verdi 31.12.2011 40 932 0 40 932 Sum kostnader til formålet 2 972 060 2 325 500 2 173 469 2 428 005 Reise/møte og kursarrangement 591 371 820 273 899 190 Avskrivningssats 20 % 33 % 5 Administrasjonskostnader 1 819 020 2 091 000 1 433 996 1 970 966

Tilskudd 13 843 17 643 15 800 Note 8. Bankinnskudd Sum forbrukte midler 4 843 079 4 461 500 3 657 559 4 439 472 Andre driftskostnader 62 435 75 657 28 644 Av bankinnskudd er kr 120 711 bundne midler til dekning av skyldig skattetrekk. Avskrivninger av anleggsmidler 22 492 29 716 23 583 Skyldig skattetrekk utgjør kr 113 430 per 31.12.2011. Årets aktivitetsresultat 29 658 12 134 538 364 119 540 Sum driftskostnader 3 656 811 4 438 599 4 582 743

Ref Medlemsinntekter Finansinntekter/-kostnader Note 9. Formålskapital 1 Kontingentmidler fra hovedforeningen. Landsstyrets budsjettvedtak for 2013 er lagt til grunn Finansinntekter 82 537 72 732 77 450 Fond til Annen formåls- Sum formåls- fremme av kapital kapital Finanskostnader 748 873 1 012 allmennmedisin Til fordeling i 2013: Grunntilskudd kr 115 000 + Medlemstilskudd kr 1 813 737 Netto finansposter 81 789 71 859 76 438 i Oslo Totalt kr 1 928 737 Formålskapital per 1.1. 2011 344 884 2 023 840 2 368 724 I aktivitetsregnskapet er inntekter og kostnader i den grad det er mulig Årsmøtefastsatt kontingent per medlem kr 250 (ikke pensjonister) Årets aktivitetsresultat 0 538 364 538 364 fordelt på aktivitet. Det omfatter også finansposter. Forbrukte midler består Formålskapital per 31.12. 2011 344 884 2 562 204 2 907 088 av sum driftskostnader og finanskostnader. godtgjørelse til ledende personer foreslås slik: Finansinntekter inngår i linjen finansinntekter. I forbindelse med overgang 4 Omfatter praksiskompensasjon for lederverv til nytt økonomisystem er enkelte av kostnadene omklassifisert fom 2011 Note 10. Personalkostnader, ytelser til ledelsen og revisor 4 Honorar til styret foreslås uendret, kr 1 250 per møte 2011 2010 2009 regnskapet. 4 Lederhonorar foreslås uendret, kr 200 000 Lønn og honorarer 1 257 860 1 446 977 1 587 619 4 Nestlederhonorar foreslås uendret, kr 50 000 Note 3. Medlemsinntekter Honorarer selvstendig næringsdrivende* 0 586 600 615 700 3 Honorar leder kurskomité foreslås uendret, kr 30 000 Den norske legeforening innkrever de ordinære kontingentene for Oslo lege- Arbeidsgiveravgift 241 022 253 689 299 599 3 Møtegodtgjørelse for medlemmer kurskomité følger Legeforeningens satser forening. Pensjon 156 532 109 632 201 171 2 Honorar til redaktør Journalen kr 25 000 per nummer Andre ytelser 38 472 20 565 30 403 Note 4. Tilskudd Det foreslås at styret gis fullmakt til å endre redaktørhonoraret dersom forutsetningene Sum 1 693 886 2 417 464 2 734 491 Tilskudd for redaktørens arbeid endres OU-midler 2011 5 146 *I forbindelse med overgang til nytt økonomisystem er honorar til selvstendig 5 Sekretariatsbistand fra Legeforeningen - kr 115 000 Møter/arr./medlemmer 10 000 næringsdrivende omklassifisert og ikke med i posten personalkostnader. 6 Innarbeidet renteinntekter fra alle bankkonti Støttekollega-arbeid 33 798 I foreningen har det vært to ansatte gjennom hele året, en heltidsstilling og en Sum 48 944 80% stilling. Stipend Foreningen er pliktig å ha en obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen 4 Innarbeidet forslag om stipend til lederutdanning for tillitsvalgte, kr 50 000 tilfredsstiller kravene til pensjon. Pensjonsforpliktelse overfor samtlige ansatte er dekket ved kollektiv pensjonsordning. Denne er ikke balanseført, og den årlige pen- Satser praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse: sjonspremie anses som åretspensjonskostnad. Årets premie er kr 156 532. Oslo legeforening følger Legeforeningens satser for praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse Note 10 fortsetter her Praksiskompensasjon for 2013 økes til kr 6 590 inkl. møtegodtgjørelse for hele dager og kr 3 295 for halve dager Det er i 2011 kostnadsført honorar til Møtegodtgjørelsen kr 695 Godtgjørelse til ledelsen Styrehonorar Andre honorar Praksis- komp. Andre ytelser Sum revisor med kr 53 939 inkl. mva. Beløpet Styrets leder 200 004 11 250 230 625 2 779 444 658 fordeler seg på følgende hovedoppgaver Styrets nestleder 50 004 11 250 0 0 61 254 i 2011: Redaktør Journalen 0 105 850 0 4 000 109 850 Ordinær revisjon 46 345 Øvrige medlemmer styre og landsstyre 0 88 200 52 275 6 000 146 475 Andre tjenester 7 594 Sum 250 008 216 550 282 900 12 779 762 237 Sum revisjonshonorar 53 939

16 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 17 FRA FORENINGEN: Kronikk MØTE OM Aktivitetsplan ONSDAG 22. AUGUST 2012 INNFØRING AV Oslo legeforening på NORSK TEKNISK ERESEPT Helsemessig og sosial ulikhet MUSEUM I OSLO OG August AKERSHUS Mandag 20. Styremøte i Legenes hus onsdag 12. september Onsdag 22. Årsmøte på Norsk Teknisk rammer unge gravide kvinner ÅRSMØTE Museum kl. 17.30. Apotekene i Oslo er klare September Kl. 17.30-18.30 for mottak 16. oktober, erden har aldri hatt et så stort ungdomskull som nå. SAKLISTE: og i Akershus Onsdag 12. Informasjonsmøte om 13. november. E-resept for Af og PSL Seksualopplysning og andre 1. Godkjenning av innkallingen i Oslo og Akershus forutsetninger for trygg Oslo og Akershus V 2. Valg av møteleder Torsdag 20. Styremøte i Legenes hus seksualitet er fortsatt svært utilstrek legeforeninger inviterer 3. Valg av tellekomité kelige mange steder i verden. Unge til informasjonsmøte i Oktober jenter har liten makt til å bestemme 4. Godkjenning av sakliste Legenes hus kl. 18–20. Mandag 22. Debattmøte – se annonse over sin seksualitet, og i mange land 5. Styrets beretning og beretning fra Målgruppe: Allmennleger under giftes jenter bort i lav alder og uten kurskomité og helsetjenester for leger og avtalespesialister. Torsdag 25. Styremøte i Legenes hus muligheter for å utsette graviditeter. 6. Aktivitetsregnskap for 2011 Nærmere informasjon Blant de 22 millioner jenter og kvin November ner som tyr til farlige aborter årlig, 7. Forslag til aktivitetsbudsjett for 2013, og invitasjon sendes i er det unge jenter som hyppigst får herunder kontingent, fastsettelse av medlemsmail. Torsdag 22. Styremøte i Legenes hus komplikasjoner og som ikke får den honorar for leder, nestleder, redaktør prevensjonen de trenger. Også blant av Journalen, leder av kurskomité og de som går svangerskapet ut og føder, satser for frikjøp/praksiskompensasjon. Debattmøte om helseforskjeller i Oslo er det de unge som løper den største 8. Utdeling av utmerkelsen risikoen. Selv om svangerskapsrelatert dling av seksuelt overførbare infeksjoner. «Årets Oslo-lege» Det er ti års forskjell i levealder bydelene imellom. omsorg i teorien skal være sterkt subsi For at flere kvinner skal overleve sine Hvem sitt ansvar er dette? Etter årsmøtet diert eller gratis de fleste steder, er det svangerskap og ha sin helse i behold vanlig å kreve betaling, og dette utgjør berit austveg etter fødsel eller abort, kreves tilgang til har vi medlemsmøte Møte Litteraturhuset mandag 22. oktober kl 18 – 21. Lege og styreleder, Reproductive Health en særlig hindring for unge, som har Matters velfungerende helsetjenester på et gan med sosial profil Arrangør: Oslo legeforening lite tilgang til penger. ske høyt spesialiseringsnivå. Helsetjenes Ved pinsetider besøkte Marge Berer ten spiller stor rolle ved graviditeter, Det blir enkel servering og til slutt Det er betydelige helseforskjell mellom bydelene i Oslo. Norge, og holdt forelesninger på Uni mens de generelle levekårene spiller omvisning i MindGap fra kl.19.30 Dette kommer blant annet til uttrykk som forskjell i versitetet i Oslo og Bergen. Det ble Helsetjenesten mindre rolle enn de for eksempel gjør forventet levealder. Oslo legeforening ønsker å fokusere på også avholdt et møte på Litteratur ved barneoverlevelse etter nyfødttiden. Påmelding til møtet sendes dette ved å invitere helsepersonell og politikere i Oslo til huset i Oslo. Berer ble invitert fordi det «spiller stor rolle ved For overlevelse av nyfødte er derimot [email protected] debatt om hvorfor det er slik og hva som kan gjøres for at tidsskriftet hun redigerer, Reproductive fødselsomsorgen viktig. Det er derfor innen 17. august 2012 flest mulig skal få best mulig helse. Health Matters, har 20-års jubileum. Det graviditeter, mens de ikke tilfeldig at det i mindre grad er siste nummeret ble lansert mens hun var skjedd en reduksjon i dødeligheten hos i Norge. Tidsskriftet har gjennom sin generelle levekårene nyfødte, selv om den totale dødeligheten levetid publisert vitenskapelige artikler blant barn under fem år er redusert. om det som noe kryptisk kalles seksuell spiller mindre rolle enn I mange land der mødredødeligheten og reproduktiv helse og rettigheter, de for eksempel gjør er høy er det mange hjemmefødsler med mer vekt på policy og atferdsfor uten profesjonell hjelp og fødselshjel skning enn biomedisin. Det dreier seg ved barneoverlevelse pen i helseinstitusjoner er for lite aktiv særlig om forholdene i utviklingsland, (noen steder er keisersnittforekomsten men også emner av global interesse. etter nyfødttiden. nede i en til tre prosent og det er svært få Mai-nummeret har tittelen «Maternal assisterte vaginalfødsler). Andre steder er Her står det en annonse i papir mortality of women’s health: time for problemet over-medikalisering av føds action». Det er svært aktuelt for norsk årene, der fokuset i økende grad er blitt ler. Enkelte steder i Latin-Amerika er utgaven. Av hensyn til reklame utviklingshjelp, da mye norsk støtte, på kvinner som mødre, med neglisjering det i hovedsak leger som står for fødsler, regler, er denne tatt ut av den både økonomisk og politisk, dreier seg av kvinners skiftende behov gjennom med svært høy forekomst av keisersnitt om graviditet, fødsel og abort. Dette er livsløpet som seksuelt aktive personer. og svært små mulighet for kvinner til elektroniske utgaven. også de helseområder der vi finner de Seksualitet, særlig ungdomsseksualitet, å innvirke på fødselsforløpet, noe som største helsemessige ulikhetene i verden, er kontroversielle temaer over alt, og fører til unødvendig sykelighet hos mellom rike og fattige land, og mellom abort er også et betent tema. Men en kvinner. rike og fattige i samme land. innsnevring av perspektivet til at kvin Reproductive Health Matters slår et Det finnes mye politisk vilje på glo ner skal leve fordi de kan gi liv og fordi viktig slag for større sosial rettferdighet balt nivå til å redusere graviditetsrelat de i kraft av å være mødre er viktige knyttet til reproduktiv helse. Det gjelder ert sykelighet og dødelighet. Problemet for andre, har erfaringsmessig vist seg både de bakenforliggende faktorene og er å omsette viljen til praksis, ofte på å være mindre effektivt enn den brede hvordan helsetjenestene utøves, organi lokalt nivå der viktige beslutninger om agendaen som omfatter seksualopplys seres og finansieres. Det betyr at de som prioriteringer i helsetjenesten tas. Repro- ning, prevensjon, graviditets-, fødsels- trenger tjenestene skal ha råd til dem, og ductive Health Matters drøfter også den og abortomsorg, omsorg for ufrivillig at det skal være praktisk mulig og sosialt innsnevringen som har skjedd de seneste barnløshet, og forebygging og behan og moralsk akseptabelt å benytte dem. ■

18 JOURNALEN NR 3 I 2012 JOURNALEN NR 3 I 2012 19 v

Returadresse: Oslo legeforening Postboks 178 Sentrum 0102 Oslo

i forbifarten i svein haugsgjerd

Det fine med psykiatri er samtalen

« svein haugsgjerd Som nyutdannet lege, men uten ferdig spe (F. 1942) forståelse av psykoselidelser. Og vi må heller sialitet skrev Svein Haugsgjerd debattboken ikke glemme at våre behandlingsbestrebelser «Nytt perspektiv på psykiatrien» og skapte fremdeles er beheftet med stor usikkerhet et viktig referanseverk for 68-erne. Men når det gjelder hva vi faktisk kan oppnå i verken det, eller fem år som AKP-er, gjør dette feltet. at man tenker «opprører» i møte med en av norsk psykiatris viktige stemmer som nå Vi må heller fyller 70 år. Haugsgjerd trekker på skuldrene. AKP «ikke glemme at våre har han tydeligvis blitt konfrontert med tidligere. behandlingsbestrebelser

– Jeg oppfattet meg selv som en avviker foto: ch ar l otte unde i AKP-bevegelsen. Selv om jeg en periode  Cand. med. 1967 fremdeles er beheftet med var villig til å ofre min kritiske fornuft for  Spesialist i psykiatri 1975 et høyere mål var det nok ingen som til  Har jobbet på Gaustad siden 1973, over- stor usikkerhet når det trodde meg noen revolusjonære evner, sier lege der siden 1984 gjelder hva vi faktisk kan Haugsgjerd, humrer litt, men legger til; jeg  Professor ved Universitetet i Nordland siden 2003 var likevel svært kritisk til Stalin og utviklin oppnå. gen i Kina. Etter et langt liv i psykiatrien med en rekke bokutgivelser og enda flere debat å jobbe på Ullevåls psykiatriske avdeling; 6b, – Denne erkjennelsen av utilstrekkelighet tinnlegg bak seg, var det først og fremst der Trygve Braatøy noen år tidligere hadde – er det noe dagens psykiatri faktisk tar «Nytt perspektiv på psykiatrien» som gjorde vært overlege. Det var en nytenkende avdel innover seg, slik du ser det? Haugsgjerd kjent i en norsk akademisk ing på den tiden. De var tidlig ute med å – Jeg kan ikke svare direkte på det. Det offentlighet på 1970-tallet. hente idéer fra en psykodynamisk og fami uløste spørsmålet; om hvordan man kan – Jeg satte egentlig bare på papiret det jeg liedynamisk behandlingstradisjon. Jeg var hjelpe mennesker med psykoselidelser med egentlig kristen-eksistensialist og kritisk til psykodynamisk terapi var jo det som opptok Jeg var likevel svært psykoanalysen, men min skepsis til Freud meg og inspirerte meg og min generasjon forsvant da jeg så hvordan en psykody – og grunnen til at jeg ble så lenge på Gau «kritisk til Stalin og namisk forståelse fungerte i praksis. Jeg stad. Jeg har hele mitt faglig liv holdt på bestemte meg da tidlig for å gå den veien. med psykodynamisk terapi, men har veldig utviklingen i Kina. stor respekt for nevrobiologisk kunnskap og – Og når du nå ser tilbake, hva tenker du forsøker følge med så godt jeg kan. Når det så rundt meg både der jeg jobbet og i inter om fagets utvikling? er sagt har jeg aldri vært på en APA-kon nasjonale studentmiljøer på den tiden. Jeg – Min første jobb i psykiatrien var i 1961 gress ( American Psychiatric Assosiation red traff en nerve i tiden med den boken og det – det året jeg tok artium – og faget har jo anm.) eller blitt sponset av noe firma noen ga meg nok en slags tidlig faglig selvtillit – gjennomgått en enorm forandring siden den gang. Jeg har inntrykk av at interessen for et selv om jeg enda ikke var ferdig spesialisert, tid. Det har skjedd en holdningsendring psykologisk perspektiv igjen er økende og at forteller Hausgjerd som tidlig visste at det til psykisk sykdom både blant behandlere, det perspektivet fint kan leve sammen med var psykiatri han skulle drive med. pasienter og folk flest. Og de livsmuligheter en biologisk tilnærming. Før i tiden var det mennesker med psykoselidelser i dag har er sterke politiske skiller mellom disse faglige – Hvorfor ble det psykiatri egentlig? også helt endret. Og ikke minst forståelse av perspektivene, sier jubilanten som etter – Min far var prest og min mor var lærer. Far disse lidelsene har jo selvfølgelig også foran nesten 50 år i faget stadig gleder seg til hver var blant annet sykehusprest og veldig opp dret seg enormt selv om alvorlige psykiske nye arbeidsdag: – Det fine med psykiatri er tatt av både psykologi og psykiatri i tillegg til lidelser stadig er veldig vanskelige tilstander samtalen, sier han. ■ politikk og filosofi. Da jeg studerte medisin både for pasienten selv, pårørende og oss jobbet jeg i psykiatrien i alle sommerferier som skal hjelpe. Selv om det har skjedd store og ble både opprørt og inspirert. Jeg startet fremskritt er vi likevel langt unna noen klar CHARLOTTE LUNDE

20 JOURNALEN NR 3 I 2012