DOCSLIB.ORG

Steinsetninger I Aust-Agder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Steinsetninger I Aust-Agder Steinsetninger i Aust-Agder Kilder til sosiale miljø og funksjon John Atle Stålesen Masteroppgave i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Universitetet i Oslo Våren 2011 Forsiden: Tre steinsetninger fra Aust-Agder. Anleggene er, ovenfra og ned, fra Vik (anlegg 18), Grefstadviga (anlegg 16) og Havnevåg (anlegg 27). Alle i Grimstad. Se tabell 1 på side 4. Foto: John Atle Stålesen. - I - Forord De siste åtte månedene har vært blant de mest slitsomme, men også givende jeg så langt i mitt korte liv har vært gjennom. Fra jeg kom tilbake fra felt i oktober, og frem til avhandlingen som nå foreligger, har det vært både oppturer og nedturer, gleder og sorger, og ikke minst veldig mye arbeid. Og jeg hadde ikke kommet i havn uten gode venner og hjelpere både på og utenfor universitetet. Derfor er det også mange som fortjener en stor takk nå som avhandlingen er levert. Først og fremst vil jeg få takke min veileder, Per Ditlef Fredriksen, for tålmodighet, for inspirerende og oppløftende tilbakemeldinger og for gode innspill gjennom hele skriveprosessen. Jeg vil også få takke mine foreldre, Rune og Gro, for både å ha oppfordret og lagt til rette for at jeg skulle ta en høyere utdannelse i første omgang, og for hjelp og støtte gjennom årene på universitetet. Takk også til alle mine venner, både dere i arkeologien og dere utenfor. Særlig takk til de av dere jeg har vært så privilegert å arbeide sammen med i Nicolay Arkeologisk Tidsskrift , dere jeg fikk sitte i redaksjonen under, og dere som gjorde en kjempeinnsats i min egen tid som redaktør. Det har vært en ubetinget fornøyelse, lærerikt og veldig moro! Jeg vil også takke Ole-Marius, som tok seg tid til å lese korrektur på avhandlingen i innspurtsfasen. En siste, og helt spesiell takk går til Katja, for å ha støttet og holdt ut med meg gjennom hele skriveprosessen. Takk! John Atle Stålesen Oslo, 06. mai 2011 - II - Innholdsfortegnelse ForordForord................................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................ ................................................................................................ ..................... IIIIII InnholdsfortegnelseInnholdsfortegnelse................................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................ ........................................................III......... IIIIIIIII Figurliste ................................................................................... ................................................................................................ ................................................................................................ ............................................................................................ ............... VVV Tabelliste ................................................................................... ................................................................................................ ................................................................................................ ........................................................................................... .............. VVV 111 InnledningInnledning................................................................................................................................................................................................................... ................................................................................................ .................................................................................. ...............111 1.1 Problemstillinger .................................................................................................................................... 1 1.2 Rammene for avhandlingen – kronologi og forkortelser............................................................. 2 1.3 Avhandlingens struktur........................................................................................................................ 3 1.4 Avhandlingens grunnmateriale .......................................................................................................... 3 1.5 Steinsetninger – en kort forskningshistorie .................................................................................... 5 1.5.1 Steinsetninger som helligsteder ................................................................................................ 6 1.5.2 Steinsetninger som graver .......................................................................................................... 6 1.5.3 Steinsetninger som symbol ........................................................................................................ 7 222 Om materiell kultur og habitus, handling og meningmening.mening .................................................................................................................. ....................................... 999 2.1 Tingene og fortiden – sinn, kropp og konstanter.......................................................................... 9 2.2 Sosiale strukturer..................................................................................................................................11 2.3 Steinsetninger som kilde til sosiale miljø........................................................................................13 2.4 Steinsetninger som kilde til funksjon..............................................................................................14 2.5 Fra steinsetning til kunnskap – teorigrunnlaget oppsummert.................................................15 333 Steinsetninger som kilde til sosiale miljømiljø................................................................................................................... ............................................................................................. ................ 161616 3.1 Steinsetningenes distribusjon og datering i Aust-Agder............................................................16 3.1.1 Steinsetningenes distribusjon..................................................................................................16 3.1.2 Steinsetningenes datering.........................................................................................................18 3.2 Fjære i Grimstad ...................................................................................................................................22 3.3 Sentrale gravfunn fra Fjære................................................................................................................24 3.3.1 Fjære i eldre romertid................................................................................................................24 3.3.2 Fjære i yngre romertid...............................................................................................................25 3.3.3 Fjære i folkevandringstid..........................................................................................................28 3.4 Romertidssenteret Fjære.....................................................................................................................28 3.5 Fjære i et større bilde – rike plasser ellers i Aust-Agder..............................................................30 3.5.1 Rike funn fra romertid..............................................................................................................31 3.5.2 Rike funn fra folkevandringstid..............................................................................................33 - III - 3.6 Fjære som senter i en større kontekst..............................................................................................34 3.7 Steinsetninger som ny kilde til fjæremiljøet ..................................................................................36 3.8 Fjære i Grimstad – hjem til et særlig sosialt miljø i romertid....................................................39 3.9 Konturene av en ny sosial hverdag...................................................................................................41 444 Steinsetningenes funksjon og meningsinnhold ................................................................................... ................................ .................................................................................. ...............444444 4.1 Kvantitativ undersøkelse av Aust-Agders steinsetninger...........................................................44 4.1.1 Ytre utforming............................................................................................................................45 4.1.1.1 Antall stein..............................................................................................................................46 4.1.1.2 Steintype og -form.................................................................................................................47 4.1.2 Geografisk plassering.................................................................................................................48 4.1.3 Arkeologisk kontekst.................................................................................................................48
Load more

Recommended publications
  • Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway
    Master’s Thesis 2016 60 ECTS The Department of Plant Sciences Cytisus scoparius - a genetic and historical analysis of introduction history in Norway Beate Beatriz Furevik Master of Science in Plant Science Content Content .............................................................................................................................. 1 Acknowledgement ............................................................................................................. 2 Abstract ............................................................................................................................. 3 1. Introduction ................................................................................................................... 4 Biology of Invasive Species ............................................................................................................................................. 4 Cytisus scoparius in Norway ............................................................................................................................................ 5 The Danish Paradox ........................................................................................................................................................... 7 Use of Molecular Methods ............................................................................................................................................... 7 Objectives ...............................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Nr. 51 — 2007 SELSKAPET for GRIMSTAD BYS VEL Interessante Bøker for Alle Som Har Tilknytning Til Distriktet
    Selskapet for Grimstad Bys Vel Medlemsskrift nr. 51 — 2007 SELSKAPET FOR GRIMSTAD BYS VEL Interessante bøker for alle som har tilknytning til distriktet. Reidar Marmøy: Grimstad på 1900-tallet. Bind 1: 1900-1940. Endelig er den her, den fullstendige historien om Grimstad de første ti-årene av det forrige år- hundret. Denne boken inneholder alt, fra det kommunale styre og stell og næ- ringslivets opp- og nedturer, til utedoer og gatebelysning. Lokalhistorie på sitt beste. Boken er utgitt i 2004, og koster kr. 400,-. Reidar Marmøy: Herbert Waarum - fra plastbåter til bedehus. Denne boken ble gitt ut til Waarums 80-års dag i august 2004. Herbert Waarum er kjent som mannen bak den første norskbygde plastbåten, men her hører vi også om et aktivt liv på andre felt. Foruten et grundig bilde av hovedpersonen Herbert Waarum, byr boken på en god porsjon nyere Grimstad-historie. Kr 100,-. Reidar Marmøy: Grimstad - byen med skjærgården. Historien om byen med skjærgården, om sterke og utholdende personers kamp for byens og innbygger- nes beste, og om kemner Karl O. Knutsons livsverk: Opprettelsen av Selskapet for Grimstad Bys Vel. Boken ble gitt ut til Byselskapets 75-års jubileum i 1997, og koster kr. 100,-. Reidar Marmøy: HÅØY - losenes øy. Boken gir en inngående beskrivelse av lossamfunnet på Håøy. Leseren kan følge slektene der ute og får et klart bilde av forholdene under skiftende ytre vilkår. Kr. 200,-. Nå kr. 100,-. Reidar Marmøy: Et menneske på jorden. Boken om Jens Svendsen Haaø, kjent fisker og predikant fra Håøy. Boken forteller om vennskapet mellom Haaø og Gabriel Scott, og den har med Jens Haaøs etterlatte manuskript om fiske og fiskeredskaper.
    [Show full text]
  • Reguleringsplanarbeidetharværting.Roarmelsom
    Borgåsenboligområde,Grimstadkommune BORGÅSENBOLIGOMRÅDE–del2 Detaljregulering PLANBESKRIVELSE 29.06.16 Vedtatt av Teknisk utvalg 23.08.16 sak 198/16 1. Innledning AsplanViakASharutarbeidetforslagtildetaljreguleringfor”Borgåsenboligområde–del2”i Grimstadkommune, påoppdragforBlockWatneAS. Prosjektansvarligforreguleringsplanarbeidetharværting.RoarMelsom. AndremedarbeidereiAsplanViakharvært: Siv.ing.SveinErlingFredriksen veikonstruksjonkryssmedfv.420 Ing.Rita-AliceAbusland veikonstruksjoninterntveinett,digitalplankonstruksjon Ing.ToreTerkelsen planløsninger,tekniskeforhold GeografØivindHugsted risiko-ogsårbarhetsanalyse UtbyggersrepresentanterharværtdistriktssjefBenthEikogprosjektlederMagneStaalstrøm. 2. Bakgrunn Del1 avBorgåsenboligområdeerunder utbyggingmedtilsammen36boenheter, fordeltpå7frittliggendeeneboliger,5 eneboligerikjedeog24leiligheteri3 8- mannsboliger.Deterstoretterspørseletter boligeriområdet. Boligområdetbleutvidetvedrevisjonav kommuneplanenvedtattikommunestyret 29.08.11. BlockWatneogønskeråkommeraskti gangmedvidereutbygging,bl.a.avhensyn tilsysselsettingogkontinuitetiutbyggingen avområdet. Områdetliggernordforfv.420,mellomBorgåsen– Kleppekjærveienog………,vestognordfordel2 kulturminne………Borgåsen Borgåsen- del1 Google earth DetbleavholdtoppstartmøtemedadministrasjoneniGrimstadkommuneden27.09.11.Meldingomplanarbeid blesendtut09.01.12medfristformerknader15.02.12. Deterikkestiltkravomplanprogrameller konsekvensutredningforplanarbeidet Forslagettildetaljreguleringinneholdermellom190 og205boenheterfordeltpåfrittliggendeeneboliger, eneboligerikjede,8-mannsboligerogleilighetsbygg.BlockWatneønskerågjennomføreenutbyggingmed
    [Show full text]
  • Fokus På Vipa I Aust-Agder I 2017
    Fokus på vipa i Aust-Agder i 2017 Pressemelding: Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder (NOF avd. Aust-Agder) Vipebestanden er i dag på et historisk lavmål både i Aust-Agder og i landet som helhet. Dårlig hekkesuksess er hovedårsaken. I den forbindelse inviterer NOF avd. Aust-Agder forvaltningen og landbruksnæringen til et samarbeid for å prøve å snu den negative trenden vårt i fylke. Lignende prosjekter pågår andre steder i landet, blant annet i Vest- Agder og Hordaland. Bakgrunnen for vårt lokale prosjekt er en kontakt foreningen hadde med en gårdbruker i Grimstad kommune i 2013. Vedkommende fortalte om problemet med vipereir på åkrene som blir kjørt ned og ødelagt av traktor og redskaper i våronna, og om sitt ønske om å finne en løsning på problemet. Forsøk på å flytte reir ut til kanten av åkeren hadde ikke ført fram siden vipene ikke ville akseptere det som sitt eget lenger. Bonden viste stor vilje til å hjelpe vipa, og vi tror at mange gårdbrukere er motivert til å gjøre en innsats for å bedre vipas hekkesuksess i fylket. Problemet har i stor grad vært mangel på kunnskap for det er ikke spesielt vanskelig. I et opplegg koordinert av foreningens styre er vi nå senvinter/tidlig vår 2017 i gang med å kontakte en del aktuell gårdbrukere for å informere om aktuelle tiltak og om ønskelig fra gårdbrukernes side, avtale et samarbeid. Et samarbeid er allerede etablert med flere bønder i fylket. Disse viser stor velvilje og et stort engasjement. Utfordringene består i at reir og egg kan ødelegges ved pløying, harving, planting, såing, gjødsling og sprøyting.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Grefstadveien 13 - 3
    COWi COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristlansand Norge I I +47 02694 .· .. COWI,nO DETALJREGULERINGSPLAN FOR GREFSTADVEIEN 13 - 3. JUii 2020 t 1/6 GRIMSTAD KOMMUNE CBOL A114009 Varsling om utvidelse av planområdet for detaljregulering for Grefstadveien 13 - Grimstad kommune. I henhold til Plan- og bygningslovens $ 12-8 meldes det om utvidelse av plangrensen i detaljregulering for Grefstadveien i Grismtad kommune. Utvidelsen av plangrensen inkluderer derfor nå også følgende eiendommer: Gnr/bnr: 49/6. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å tilrettelegge for etablering av 12-20 boenheter i fonn av leilighet/blokkbebyggelse med tilhørende uteoppholdsareal, biloppstillingsplasser m.m. pa Grefstadveien 13 (gnr/bnr.: 48 26). Under planarbeidet vil det også ses på muligheter for fortetting av andre eiendommer og eventuell justering av den eksisterende private adkomstvegen. Hensikten med utvidelse av plangrensen er a tilrettelegge for adkomst fra Grefstadveien med eventuelle tilpasninger i forhold til dagens trafikkløsning og krav til frisikt. Tiltaket er i tråd med Grimstad kommunes kommuneplan 2015-2027. Nytt planforslag vil delvis erstatte gjeldende reguleringsplan for Grefstadveien (PlanID: 176). NO 979 364 857 MVA COWI Det er allerede varslet om igangsettelse av utbyggingsavtaler i henhold til PBL $ 17 innenfor eksisterende planområde. Det varsles med dette igangsettelse om smE 2/6 utbyggingsavtaler for eiendommer som blir berørt av den nye plangrensen. Avtalen gjelder mellom berørte parter (utbygger/grunneier og kommunen) og regulerer forhold omkring utbygging av området. Kunngjøringen kan også sees på \\'WW.cowi.nosamt www. rimstad.kommune.no Planarbeidet utføres av COWi AS på vegne av Vollelia AS. Eventuelle synspunkter, merknader, opplysninger m.v. av interesse eller betydning for planarbeidet eller utbyggingsavtalen sendes skriftlig til COWi AS, Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand eller på e-post til [email protected] innen 14.
    [Show full text]
  • Hasseltangen Land Skaps Vern Område Og Søm-Ruakerkilen Natur Reservat
    Forvaltningsplan 2010-2019 Hasseltangen land skaps vern område og søm-ruakerkilen natur reservat arendal og grimstad kommuner, aust-agder 0010_AAFM_Hasselt br.indd 1 22.06.11 13.01 Forside og bilde over: Alle kart og kartbaserte figurer i rapporten er laget av Fylkes- Hasseltangen land skaps vern område ved Sømskilen, bøkeskogen på mannen i Aust-Agder hvis ikke annet er nevnt. Alle bilder er Ramorenen. Foto: Øystein Paulsen. tatt av Karin Guttormsen hvis ikke annet er nevnt. Rapporten refereres slik: Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, 2011. Ettertrykk av tekst og figurer i denne rapporten er tillatt der- som kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av fotografier kreves Forvaltningsplan for Hassel tangen land skaps vern område og Søm- tillatelse fra fotografen. Ruaker kilen natur reservat, Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder fylke. Redigering, layout og design: SSR Reklamebyrå 2 Hasseltangen land skaps vern område og søm-ruakerkilen natur reservat 0010_AAFM_Hasselt br.indd 2 22.06.11 13.01 Forord Hasseltangen land skaps vern område og Søm-Ruakerkilen • En felles representant for lokale velforeninger v/Haugenes natur reservat ble vernet ved kgl. res. 22.september 2006. Vel, Geir Andresen Tidligere Søm natur reservat, vernet i 1977 ble da innlemmet • Andre lag og foreninger v/Søm Båtforening, Knut Wiik i Søm-Ruakerkilen natur reservat. • Båtfabrikkene v/AS Marex, StianWesøy Arbeidet med forvaltningsplanen startet i 2008 etter mal fra Fylkesmannen vil takke for verdifulle innspill fra referanse- Direktoratet for naturforvaltning som da var gjeldende. gruppa, offentlige instanser, forskningsinstanser og fagmiljøer Forvaltningsplanen er imidlertid omarbeidet for å være samt enkeltpersoner som har bidratt med innspill gjennom i samsvar med den nye malen som bygger på prinsippet om Fylkesmannens hjemmeside, post og telefoner.
    [Show full text]
  • 90 AUST-AGDER-ARV 2019 Et Skattefunn På Våje Av Marianne Eldorhagen
    90 AUST-AGDER-ARV 2019 Et skattefunn på Våje av Marianne Eldorhagen Arbeidsdagen på gården Våje store i Arendal skulle ta en brå Detalj av gjestander fra Våje-funnet. vending i 1894, da bondens datter ved en tilfeldighet oppdaget Foto: Hannele Fors, KUBEN. noe underlig som hang på plogen. Det var en stor ring, og det var første tegnet på at de akkurat da hadde kommet over et skattefunn fra vikingtiden. Bondens datter, Tonje Engelskjøn, så ringen som hang på plogen og spurte sin far: »(…) om der skulde være ring der. Nei da, svarte han å kom hen og tog den av å tørket jord av den og jeg med forklædet finpusset den, å begge saa vi at svær ring var det».1 De skulle finne flere ringer og andre sølvgjenstander den dagen, og dagen som fulgte. Til sammen dukket det opp flere større og mindre ringer, mynter, biter av kjeder og stenger. Alt var av sølv. Etter to dager med leting i jorda på Våje, hadde de funnet to store ringspenner som begge var kuttet i to, en armring, en fingerring, 12-13 mynter, en del av et sølvkjede som bestod av tre tvunne sølvtråder, samt to større stykker av en halsring laget av tvinnede sølvtråder.2 Ikke alle gjenstandene kom inn til museet, og disse mangler i dag. Gjenstandene består nå av to ringer til store ringspenner, to stenger til ringspenner, en armring, en fingerring, samt ni islamske mynter. Da gjenstandene ble samlet sammen og nedlagt på det som i dag heter Våje, bar de spor etter menneskene som hadde lagd dem, brukt dem, og samfunnene disse var del av.
    [Show full text]