18. Sámi Placenames, Power Relations and Representation1
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County. -
Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost. -
How Uniform Was the Old Norse Religion?
II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005). -
SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord. -
SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015. -
Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier. -
Spirituality, Tourism and Politics
Spiritual Entrepreneurship in a Northern Landscape: Spirituality, Tourism and Politics TRUDE FONNELAND University of Tromsø Abstract A cultural turn in the economy has led to growth in what might be called ‘spiritual entrepreneurship’.1 This term refers to entrepreneurs inspired by a New Age philosophy marketing spiritual values such as ‘self-development’, ‘holism’ and ‘deep values’. To shed light on this type of enterprise, the article examines one of its practitioners; Esther Utsi at Polmakmoen Guesthouse in northern Norway. My focus is on how New Age spirituality is here localized, wrapped in local indigenous culture and landscape, and turned into a commodity with market value for both tourists and conference participants. The staging of spirituality simultaneously involves marketing a vaca- tion destination to outsiders, and is also linked to the formation of a reimagined local identity, and incorporated into the redefinition of images and dreams about the northern region. Keywords: spiritual entrepreneurship, New Age, tourism, indigenous spirituality, local reinvention Polmakmoen Guesthouse is a tourist and conference center situated on the banks of the Tana River in Norway’s northernmost county, Finnmark, often presented as the core area in Lapland and the heartland of the Sami culture. ‘Come to Tana and the fairytale is yours’ is the title of a promotional video on Polmakmoen Guesthouse’s website. Polmakmoen is here presented as a place where guests can feel at home and in a different world at one and the same time. Words such as -
Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W. -
The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established -
Status of the River Tana Salmon Populations
STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ...................................................................................................................... -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Gårds- Og Stedsnavnet Asak Av Tore Falkenhaug
1 Gårds- og stedsnavnet Asak Av Tore Falkenhaug Asak i Skedsmo sett fra Kjus Til Asak Jeg så deg i kvellinga fra høgda ved Kjus. Du lå der langs hellinga med hus etter hus nå i kveldsola så vidunderlig skjønn med skogen bakom - så frodig og grønn. Kristian Haugli 1932 Asak-navnet og tolkningen av dette har interessert lingvister i snart 160 år. Hvorfor har dette navnet vekket slik interesse? Kanskje har man ant att gårdene har en spesiell historie og at navnet kunne fortelle noe om dette. Våre gamle gårds- og stedsnavn gir historisk identitet til gårdene og til stedene, og rett tolket bidrar de til vår forståelse av hendelser og virksomheter i vår fortid så vel lokalt, regionalt som nasjonalt. For enkelte av våre gårdsnavn kan det virke som om opprinnelsen ligger skjult i en fjern tid og språklig så langt tilbake at en tolkning kanskje aldri kan bli nådd. Men det er åpenbart ikke lett å avstå fra tolkninger av navn selv om de vanskelig lar seg avkode. Avanserte hypoteser på svakt underlag bør da settes på prent med stor forsiktighet og forbehold. Har de kommet inn i skrifter og bøker der de brukes som referanser, blir de fort absolutte sannheter som blir vanskelige å rokke ved. Gårdsnavnet Asak som ofte har blitt diskutert, ser ut til å være et slikt navn. Mange tolkninger av opprinnelse og betydning har blitt framlagt. I et senere innlegg kommer jeg å vise de mange fantastiske utlegninger som har blitt gjort, fra 1800 tallet til vår tid. Denne gang vil jeg i midlertid ta for meg tolkningene av Asak som et åker-navn og vise at dette ikke er riktig.