KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL

TEMA: Samferdsle T76 KART: K441

«Blandt vildeste fjelde i ødeste tragt BERGENSBANEN en bane fra Bergen vi færdig har lagt. Alt i byrjinga av 1870-åra vart det sett fram krav om jernbane samband Paa skinnerne ruller det lastede tog, mellom Bergen og Austlandet. Første strekninga frå Bergen til Voss hvor ulven for aar siden jog. stod ferdig i 1883. Linjealternativa vidare var mange: Lærdal-Valdres, Fra øst- og til et færdselens baand -Geiteryggen, Raundalen-FINSE og Ulvik-Finse. Etter lang strid er knyttet af rallarens dygtige haand; vart det til slutt semje om at midtlinjevalet, Raundalen-Myrdal-Finse, men lønnen var liten, som staten os gav, var det beste alternativet. I 1894 vedtok Stortinget at Bergensbanen – kun ofte en kranseløs grav!» skulle byggjast, men berre strekninga Voss-Taugevatn. Dette var eit (Bergensbanevisa eller «En ny Rallarsang fra Høifjeldet politisk spel for å få resten av landet med på planane. I 1898 vart det paa Bergensbanen» av Ferdinand Iversen 1908). vedteke å leggja banen vidare austetter frå Taugevatn og til Oslo. Dette høgfjellsprosjektet var eitt av dei mest krevjande jernbaneprosjekt i Europa. Bergensbanen skulle leggjast over veglause fjellet.

Den roterande snøplogen i aksjon på Finse i 1910.

ør jernbanebygginga kunne ta til, Oslo. Den samanhengjande jernvegen måtte det byggjast anleggsvegar frå Bergen-Oslo vart høgtideleg opna av FVoss, Flåm og Geilo fram til alle Kong Haakon 27.11 1909. Rallarane avsnitt av anlegget. Dette vart i røynda ny kom frå heile landet, òg frå Sverige og kjøreveg frå Palmafossen til Uppsete og Finland. Første fagforeininga på Voss var frå Flåm til høgfjellet, i alt 122 km. I an- «Fram», foreininga for rallarane. leggstida vart det frå april/mai til oktober Skjeringar, fyllingar og tunnelar burde dagleg kjørt 70-100 hestelass til fjells. få oss til å stansa og tenkja over slitet Det største arbeidet var GRAVHALS - som her er lagt ned. Trykkluftboring var TUNNELEN, som vart tyngre enn ein hadde berre nytta i Gravhalsen. Elles er kvart rekna med, fordi fjellet var så hardt einaste borehol handbora. (gneis). Her arbeidde dei på 3 skift veke Damplokomotiv drog mest alle tog Rallarane er vortne ståande som ei av dei mest etter veke i 6 år. Austsida hadde dei plan- over fjellet fram til 1957. Skiftet til diesel særprega yrkesgruppene frå industrialismens lagt å handbora 1,6 km, men då fram- skjedde dei neste to-tre åra. Frå 1964 var gründertid; ein eigen kultur. drifta gjekk for seint, sette dei inn luft- heile Bergensbanen elektrisk driven. Då Frå Tunnell 38 ved Hallingskeid. trykkbor med elektrisk kraft frå Bergensbanen var ny, vart banen rekna Den Kjosafossen. for eit meisterverk i ingeniør kunst og eit gamle Lina VOSS-MYRDAL vart opna for drift nasjonalt storverk. anleggs - sommaren 1906. Frå juni 1908 vart strek- På fjellet kan ein sjå det imponerande vegen frå ninga VOSS-GULSVIK trafikkert. Onsdag arbeidet som er gjort med vegen, med Finse til 24. november 1909 kjørte det første murar og bruer. I dag er Myrdal er passasjertoget frå Bergen heilt fram til mykje nytta til sykkelturar. populær som sykkelveg – ein fascine - rande tur i høgfjellet. T. h . : Finse stasjon 361