Fra Etat Til Konsern”

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fra Etat Til Konsern” ”Fra etat til konsern” En historisk-komparativ studie av den norske stats engasjement i norsk nettbasert infrastruktur fra 1970 til 2006. Linn Kira Kolsrud Herning Masteroppgave i historie Høst 2009 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) II Forord Arbeidet med denne masteroppgaven ble innledet med en vag problemstilling knyttet til overgangen fra industriell økonomi til tjenesteøkonomi. Jeg ville rett og slett finne ut hva som hadde skjedd med økonomien siden 1970-tallet. Jeg innså relativt raskt at det var i overkant ambisiøst, selv for en masterstudent. Etter hvert utkrystalliserte temaet seg til å bli statlig eierskap i norsk infrastruktur. Det var ingen selvfølge, med min tidligere utdanning innen utviklingsstudier, fransk og afrikanske studier. Men parallelt med studiene har jeg arbeidet med økonomisk politikk, hovedsakelig knyttet til utviklingslandsproblematikk. Kanskje var det opplevelsen av at norsk og vestlig utviklingspolitikk baserer seg på en manglende forståelse av vår egen økonomiske historie, som inspirerte meg til å velge et tema innen norsk økonomisk historie. Det er mange å takke etter en slik prosess som en masteroppgave er. For det første vil jeg takke mine veiledere: Professor Knut Kjeldstadli ved IAKH for uvurderlig metodekunnskap, konstruktiv veiledning og moralsk støtte. Professor Lars Thue ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI for like uvurderlig temakunnskap og inspirerende samtaler. Også takk til Alf Johansson, tidligere professor i økonomisk historie ved UiO, for hjelp og inspirasjon i den forvirrede startfasen og for kommentarer i innspurten. En stor takk går til P. M. Røwdes fond til støtte av forskning omkring norsk økonomisk utvikling for stipend som gjorde det mulig å være fulltidsstudent fra sommeren 2009. Takk også til alle som har bidratt med kilder og litteratur. Blant annet ble jeg veldig godt mottatt både på Stortingsarkivet, biblioteket ved Norsk Telemuseum og Olje- og energidepartementets bibliotek, noe jeg har satt stor pris på. Dessuten takk til Yngve Nilsen for kopier og lån av saksdokumenter knyttet til omorganiseringen av Statkraft. Å skrive masteroppgave kan være en ensom foreteelse. Derfor har jeg satt stor pris på mine medstudenter som har bidratt med akkurat passe lange og akkurat passe faglig funderte lunsjer, et hyggelig pauserom, gode fester og et inspirerende miljø. En spesiell takk til Ingvil Urdal, Olaf Sund og Gjermund Forfang Rongved som også har lest og kommentert utkast til oppgaven. Jeg har hatt stor nytte av diskusjoner med disse tre, særlig ettersom vi alle har skrevet innenfor samme tidsperiode og i skjæringspunktet mellom politisk og økonomisk historie. Sistnevnte står litt i særstilling siden han også var her i mitt siste semester, mens de to andre desverre for meg forlot Blindern litt tidligere. Til sist vil jeg gjerne takke min viktigste kritiker og støttespiller – og fra februar 2009 også min ektemann – Torkil Hvidsten. III Forkortelser Ap - Arbeiderpartiet AS - Aksjeselskap ASA – Allmennaksjeselskap BA – Begrenset ansvar (selskapsform) BO – Bedriftsorganisasjon (BO-prosjektet) DIFI - Direktorat for IKT og forvaltning Ekom – Elektronisk kommunikasjon EF/EU – Det europeiske fellesskap/ Den europeisk union EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet Frp – Fremskrittspartiet GATT – General Agreement on Trade and Tariffs H – Høyre IMF – International Monetary Fund KrF– Kristelig Folkeparti LO - Landsorganisasjonen MRS – Mål- og resultatstyring NOU – Norsk offentlig utredning NPM – New Public Management NRF - Norges Rutebileieres Forbund NSB – Norges statsbaner NVE - Norges vassdrags- og energivesen OECD – Organisation for Economic Co-operation and Development OED – Olje- og energidepartementet RPD - Resultatorientering, produktretting og delegering (RPD-prinsippene) SF - Statsforetak Sp – Senterpartiet SV – Sosialistisk Venstreparti TBK - Televerkets bedriftsintern kommunikasjon V – Venstre YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund IV Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon og metode......................................................................................................... 1 Teoretisk grunnlag ....................................................................................................................... 2 Kilder og litteratur ........................................................................................................................ 7 Komparativ metode ...................................................................................................................... 8 Oppgavens rammeverk for sammenligning ............................................................................... 10 Oppgavens struktur og bruk av komparativ metode .................................................................. 16 2 Endringer i norsk telekommunikasjon 1970 til 2006 ........................................................ 19 Styringsendringer i telesektoren ................................................................................................. 19 Indre fristilling av Televerket ...................................................................................................................... 20 Mål- og resultatstyring i Televerket ............................................................................................................ 21 Resultatenheter i Televerket og Telenor ...................................................................................................... 22 Kulturelle endringer i telesektoren .............................................................................................................. 24 Eierskapsendringer i telesektoren ............................................................................................... 25 Selskapifisering: fra Televerket til Telenor AS ........................................................................................... 26 Oppsplitting og konserndannelse i telesektoren .......................................................................................... 28 Privatisering av Telenor............................................................................................................................... 29 Markedsendringer i telesektoren ................................................................................................ 30 Konkurranseutsetting av telemonopolet ...................................................................................................... 30 Oppsummering av endringene i telesektoren ............................................................................. 32 3 Endringer i norsk elektrisitetsforsyning 1970 til 2006 ..................................................... 33 Styringsendringer i statens elektrisitetsforsyning ...................................................................... 34 Indre fristilling av Statskraftverkene ........................................................................................................... 35 Mål- og resultatstyring i Statkraft ................................................................................................................ 38 Resultatenheter i Statkraft ........................................................................................................................... 38 Kulturell endring i elektrisitetsbransjen ....................................................................................................... 40 Eierskapsendringer i statens elektrisitetsforsyning .................................................................... 41 Selskapifisering: fra forvaltningsbedrift til Statkraft AS og Statnett SF...................................................... 42 Oppsplitting og konserndannelse i elektrisitetssektoren .............................................................................. 45 Privatisering av Statkraft AS ....................................................................................................................... 47 Markedsendringer i elektrisitetssektoren ................................................................................... 47 Konkurranseutsetting i elektrisitetssektoren ................................................................................................ 48 Oppsummering av endringene i elektrisitetssektoren ................................................................ 50 4 Endringer i norsk jernbane 1970-2006 .............................................................................. 51 Styringsendringer i jernbanesektoren ......................................................................................... 52 Indre fristilling av NSB ............................................................................................................................... 52 Mål- og resultatstyring i NSB ...................................................................................................................... 53 Resultatenheter i NSB ................................................................................................................................. 55 Kulturelle endringer i jernbanesektoren ...................................................................................................... 58 Eierskapsendringer i jernbanesektoren ....................................................................................... 59 Selskapifisering av NSB .............................................................................................................................. 59
Recommended publications
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Arbeidsmarkedskriminalitet I Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014
    Situasjonsbeskrivelse 2014 ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim Grafisk utforming og trykk ved Hustrykkeriet Kripos, 2014 FORORD Arbeidsmarkedskriminalitet har vokst frem som en utfordring det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge og bekjempe. Den undergraver blant annet sentrale velferds- ordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre opp- drag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, eksempelvis innen bygg- og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. I brev fra Politidirektoratet til Kripos den 27. mars 2014 fikk Kripos i oppdrag å lede utarbeidelsen av en situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Formålet med arbeidet var følgende: 1. definere arbeidsmarkedskriminalitet 2. beskrive utviklingen i samfunnet som påvirker arbeidsmarkedskriminalitet 3. beskrive dagens utfordringer og gi en vurdering av fremtidig utvikling innenfor arbeidsmarkedskriminalitet 4. synliggjøre kunnskapshull innenfor arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten, ble nedsatt etter et møte i Samordnings- organet der flere av kontrolletatene deltok. Arbeidet har vært preget av at kriminalitetsbildet er svært sammensatt og oppfattes
    [Show full text]
  • Doing Business in Norway
    Doing Business in Norway 2020 Edition 1 Norway • Hammerfest • Tromsø 5.4 million Population • 119th most populous country on earth Constitutional monarchy Form of government • Constitution day: 17 May • Head of State: King Harald V • Prime Minister: Erna Solberg, conservative • Member of the EEA from 1 January 1994 • Member of the EU: No Oslo Capital of Norway • 5 regions • Highest mountain: Galdhøpiggen 2,469 m. • Largest lake: Mjøsa 365 sq.m. • The distance from Oslo to Hammerfest is as far as from Oslo to Athens Gross domestic product ca. NOK 3300 billion Economy • Trondheim • Currency: Krone (NOK) • GDP per capita: ca. NOK 615,000 • The largest source of income is the extraction and export of subsea oil and natural gas • Bergen Norway • Oslo • Stavanger ISBN2 978-82-93788-00-3 3 Contents 8 I Why invest in Norway 11 II Civil Law 23 III Business Entities 35 IV Acquisition Finance 43 V Real Estate 59 VI Energy 69 VII Employment 83 VIII Tax 103 IX Intellectual Property 113 X Public Procurement 121 XI Dispute Resolution 4 5 Norway is known for nature attractions like fjords, mountains, northern lights and the midnight sun. Because of the Gulf Stream, Norway has a friendlier climate than the latitude indicates, leaving it with ice-free ports all year round. The Gulf Stream is a warm ocean current leading water from the Caribbean north easterly across the Atlantic Ocean, and then follows the Norwegian coast northwards. 6 7 I. Why invest in Norway In spite of being a small nation, Norway is a highly developed and modern country with a very strong, open and buoyant economy.
    [Show full text]
  • Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap
    rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander.
    [Show full text]
  • Form 8832 (Rev. December 2013)
    Form 8832 (Rev. 12-2013) Page 4 General Instructions Domestic default rule. Unless an election is entity classification election sought under made on Form 8832, a domestic eligible entity Revenue Procedure 2010-32, is filed and Section references are to the Internal is: attached to the amended tax returns. See Revenue Code unless otherwise noted. 1. A partnership if it has two or more Rev. Proc. 2010-32, 2010-36 I.R.B. 320 for Future Developments members. details. For the latest information about developments 2. Disregarded as an entity separate from Definitions related to Form 8832 and its instructions, its owner if it has a single owner. such as legislation enacted after they were Association. For purposes of this form, an published, go to www.irs.gov/form8832. A change in the number of members of an association is an eligible entity taxable as a eligible entity classified as an association corporation by election or, for foreign eligible What's New (defined below) does not affect the entity’s entities, under the default rules (see For entities formed on or after July 1, 2013, classification. However, an eligible entity Regulations section 301.7701-3). the Croatian Dionicko Drustvo will always be classified as a partnership will become a Business entity. A business entity is any treated as a corporation. See Notice 2013-44, disregarded entity when the entity’s entity recognized for federal tax purposes 2013-29, I.R.B. 62 for more information. membership is reduced to one member and a that is not properly classified as a trust under disregarded entity will be classified as a Regulations section 301.7701-4 or otherwise Purpose of Form partnership when the entity has more than subject to special treatment under the Code An eligible entity uses Form 8832 to elect one member.
    [Show full text]
  • I Godt Selskap? Statlig Eierstyring I Teori Og Praksis
    Rapport 1998:21 I godt selskap? Statlig eierstyring i teori og praksis Forord Den norske staten eier flere store og mindre selskaper. Selskapene driver ulike former for forretnings- eller næringsvirksomhet, men mange av dem ivaretar også viktige samfunnsmessige oppgaver innen ulike sektorer. Flere tidligere forvaltningsorganer er blitt omstilt til selskaper de siste årene, og andre kan bli endret. Departementene er ansvarlige for å utøve eierstyringen av selskapene og har en viktig rolle i omdanning fra forvaltningsorgan til selskap. I Norge har vi imidlertid flere ulike statlige selskapsformer: statsaksjeselskaper, statsforetak og selskaper som er organisert etter egen lov - særlovsselskaper. Statens ansvar som eier er i utgangspunktet noe forskjellig, avhengig av hvilken selskapsform som er valgt. Selskapsformen skal også avspeile i hvilken grad selskapets virksomhet skal ivareta viktige samfunnsmessige oppgaver eller om det i hovedsak skal drive forretning. Det er derfor viktig med mer kunnskap om likheter og forskjeller mellom selskapsformene og om mulige konsekvenser av valg av selskapsform. Statskonsult har satt i gang flere prosjekter for å kunne øke kunnskapen om endringer av forvaltningsorganer til selskaper og om organiseringen og styringen av selskapene. Formålet med dette er å kunne bidra i utviklingen av forvaltningspolitikken og å bistå departementene med råd i forbindelse med eventuelle omstillinger av virksomheter. Rapporten baserer seg på kartlegging og analyse av 19 heleide statlige selskaper og to selskaper der staten eier mer enn 50 %. Dette utgjør alle statsforetak og særlovsselskapene, unntatt fond, samt de fleste heleide statlige aksjeselskapene. Statskonsult skal benytte resultatene til sitt arbeid med utvikling av forvaltningen. Men vi håper at departementer, statlige selskaper og andre virksomheter kan ha nytte av rapporten i forbindelse med omstillinger og i utøvelsen av eierstyringen.
    [Show full text]
  • Eierskapsmelding 2014
    EIERSKAP SM ELDING Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftprod 2014 Inntaksdammen i Ramfoss, Ramfoss Kraftlag Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), 1 oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), sist oppdatert august 2014. Innhold Del I Eierstyring ........................................................................................................................ 4 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ................................................................................. 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen .............................................................................. 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse................................................................... 4 1.2.1 Finansielt motivert ......................................................................................................... 5 1.2.2 Politisk motivert ............................................................................................................. 5 1.2.3 Effektivisering................................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert ....................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert..............................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 18 (2000-2001)
    Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2 Dokument nr. 18 2000–2001 Publikasjonen finnes på Internett: www.stortinget.no 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av 5. juni 2000, legger med dette frem sin rapport. Rapporten er enstemmig. Oslo, 1. mars 2001 Eivind Smith leder Erling Grimstad Aanund Hylland Kristin Holth Skatvedt Unni Steinsmo Henning Harborg Anne Britt Justad 4 Dokument nr. 18 2000–2001 Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2000–2001 Dokument nr. 18 5 INNHOLDSOVERSIKT Sammendrag ............................................................................................................................... 11 DEL 1 I Oppnevning og arbeidsvilkår .......................................................................................... 21 II Mandat m.v. ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • International Swaps and Derivatives Association, Inc. 10 East 53Rd Street
    International Swaps and Derivatives Association, Inc. Oslo, 23 October 2018 10 East 53rd Street, 9th Floor Lawyer in charge: NEW YORK NY 10022 Kaare P. Sverdrup United States of America ("ISDA") LEGAL OPINION Dear Sirs, VALIDITY AND ENFORCEMENT OF COLLATERAL ARRANGEMENTS UNDER THE ISDA CREDIT SUPPORT DOCUMENTS UNDER NORWEGIAN LAW — COLLATERAL TAKER INSOLVENCY 1. INTRODUCTION (a) We refer to your email of 19 September 2018 in which we were requested to provide you with a collateral taker insolvency opinion - validity and enforceability under Norwegian law of collateral arrangements under the following ISDA documents: (i) the 2002 ISDA Master Agreement (the "2002 Master Agreement"); (ii) the 1992 ISDA Multicurrency-Cross Border Master Agreement (the "1992 Master Agreement"); (iii) the 2016 Phase One Credit Support Annex for Initial Margin (IM) governed by New York law (the "IM NY Annex"); (iv) the 2016 Phase One IM Credit Support Deed, governed by English law (the "IM Deed", and together with the IM NY Annex, the "IM Security Documents"); (v) the 2018 ISDA Euroclear Security Agreement subject to Belgian Law (the "2018 Euroclear Security Agreement"); (vi) the 2018 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to New York Law (Multi-Regime Scope) (the "2018 Euroclear NY CTA"); (vii) the 2018 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to English Law (Multi-Regime Scope) (the "2018 Euroclear English CTA"); (viii) the 2017 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to English Law (Multi-Regime) (the "2017 Euroclear English CTA"); Advokatfirmaet Wiersholm AS Dokkveien 1 i PO Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo I T. +47210 210 001 wiersholm.no Bank Account No: 6011.0543908.
    [Show full text]
  • Regulatory Reform in Norway
    Regulatory Reform in Norway MARKETISATION OF GOVERNMENT SERVICES – STATE-OWNED ENTERPRISES © OECD (2003). All rights reserved. 1 ORGANISATION FOR ECONOMIC CO-OPERATION AND DEVELOPMENT Pursuant to Article 1 of the Convention signed in Paris on 14th December 1960, and which came into force on 30th September 1961, the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) shall promote policies designed: • to achieve the highest sustainable economic growth and employment and a rising standard of living in Member countries, while maintaining financial stability, and thus to contribute to the development of the world economy; • to contribute to sound economic expansion in Member as well as non-member countries in the process of economic development; and • to contribute to the expansion of world trade on a multilateral, non-discriminatory basis in accordance with international obligations. The original Member countries of the OECD are Austria, Belgium, Canada, Denmark, France, Germany, Greece, Iceland, Ireland, Italy, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Portugal, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, the United Kingdom and the United States. The following countries became Members subsequently through accession at the dates indicated hereafter: Japan (28th April 1964), Finland (28th January 1969), Australia (7th June 1971), New Zealand (29th May 1973), Mexico (18th May 1994), the Czech Republic (21st December 1995), Hungary (7th May 1996), Poland (22nd November 1996), Korea (12th December 1996) and the Slovak Republic (14th December 2000). The Commission of the European Communities takes part in the work of the OECD (Article 13 of the OECD Convention). © OECD 2003 Permission to reproduce a portion of this work for non-commercial purposes or classroom use should be obtained through the Centre français d’exploitation du droit de copie (CFC), 20, rue des Grands-Augustins, 75006 Paris, France, tel.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • European Added Value Assessment on a Directive on the Cross-Border Transfer of Company Seats (14Th Company Law Directive)
    European Added Value Assessment on a Directive on the cross-border transfer of company seats (14th company law Directive) ANNEX I Legal effects of the requested legislative instrument Research paper by Jeantet Associés Aarpi Abstract Case-law of the ECJ allowed for company mobility but did not provide the necessary clarification with regard to the procedures for transferring the company’s registered office or head office from one Member State to another with a change on the applicable law. Certain aspects, such as the protection of stakeholders, may be affected, which could confirm the need for minimum standard rules. A legislative initiative should ensure that the transfer should not affect the rights of stakeholders. It should also be tax neutral and must avoid the misuse of post-box offices and shell companies. AUTHOR This study has been written by Ms Catherine Cathiard ([email protected]), Member of the Paris Bar, under the management of Jeantet Associés AARPI, Law Firm, at the request of the European Added Value Unit, of the Directorate for Impact Assessment and European Added Value, within the Directorate General for Internal Policies (DG IPOL) of the General Secretariat of the European Parliament. IN COLLABORATION WITH: - Mr Didier Poracchia, Professor at the University of Aix-Marseille, Director of the Institute of Business Law ([email protected]) - Mr Philippe Portier, Member of the Paris and New York Bars ([email protected]) - Mr Francis Collin, Member of the Paris Bar ([email protected]) - Mr Denis Andres, Member
    [Show full text]