Mina Psalmböcker Och Annat Psalmrelaterat
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
1984-2005 Hakemisto
TEOLOGINEN AIKAKAUSKIRJA TEOLOGISK TIDSKRIFT Hakemisto Register 1984–2005 Vuosikerrat Årgångarna 89–110 Laatinut – Redigerat av Minna Ahokas Alkusana Teologisella Aikakauskirjalla on ilo lähettää tilaajilleen uusi, vuosikerrat 89–110 ja vuodet 984– 005 käsittävä hakemisto. Näiden kahdenkymmenenkahden vuoden aikana lehti on julkaissut yhteensä 487 kirjoitusta, joista 990 Kirjoituksia/Uppsatser-osastossa, 458 Katsauksia ja keskus- telua / Överblick och diskussion (aik. Ajan varrelta / Ur samtiden) -osastossa ja 79 Kirjallisuutta/ Litteratur-osastossa. Sivuja näihin vuosikertoihin mahtuu 874. Teologisen Aikakauskirjan edellinen hakemisto julkaistiin vuonna 985. Tämä Raili Pentin laa- tima hakemisto käsitti lähes kolmenkymmenen vuoden aineiston eli vuosikerrat 6–88 vuosilta 956–98. Tuona ajanjaksona ajanjaksona lehti julkaisi 986 artikkelia, 65 kirja-arvostelua ja 0 muuta kirjoitusta. Uuden hakemiston laatiminen tuli ajankohtaiseksi jo bibliografisten tarpei- den vuoksi, mutta erityisesti siksi, että suomalainen yliopistoteologia on kasvattanut volyymiaan huomattavasti ja sen painopisteet ovat muuttuneet. Hakemiston käyttäjä huomannee pian, mi- ten lehden Teologinen Aikakauskirja on heijastanut akateemisen maailman mullistuksia. Uusi hakemisto on kolmiosainen. Ensimmäisessä osassa on luetteloitu kaikki lehdessä ilmesty- neet kirjoitukset osastoittain siten, että Kirjoituksia/Uppsatser-osaston ja Katsauksia ja keskuste- lua / Överblick och diskussion (aik. Ajan varrelta / Ur samtiden) -osaston kirjoitukset on numeroitu kirjoittajan nimen -
Swenson Swedish Immigration Research Center
Swenson Swedish Immigration Research Center Collection of Augustana Synod Letters MSS P:342 0.5 linear feet (1 box) Dates of collection: 1853–1908, 1914, 1927 Language: Swedish (bulk), English, Norwegian Access: The collection is open for research. A limited amount of photocopies may be requested via mail. Subject headings: Scandinavian Evangelical Lutheran Augustana Synod in North America Skandinaviska Evangelisk-Lutherska Augustana Synoden Swedish Evangelical Lutheran Augustana Synod in North America Evangelical Lutheran Augustana Synod in North America Augustana Theological Seminary (Rock Island, Ill.) Hasselquist, Tuve Nils, 1816-1891 Norelius, Eric, 1833-1916 Carlsson, Erland, 1822-1893 Lindahl, S. P. A. (Sven Peter August), 1843-1908 Esbjörn, Lars Paul, 1808-1870 Processed by: Rebecca Knapper, 2015 Related collections: Carlson, Erland papers, 1844-1893 Norelius, Eric, papers, 1851-1916 Repository: Swenson Swedish Immigration Research Center Augustana College 639 38th Street Rock Island, IL 61201 309-794-7204 [email protected] Custodial History/Provenance Transferred to the Swenson Swedish Immigration Research Center from the Lutheran Church of America Archives in 1982. Biographical Sketch Collection of Augustana Synod Letters, 1853–1927 |Page 1 of 11 Documentation included with the transfer makes the following assumption about the collection: “Miscellaneous Letters (Possibly originally part of the Norelius Collection) Group I. 1848-1869 These letters are by a variety of persons addressed in turn to several persons not all of whom are definitely identifiable. They are all related, however, to the founding and early history of the Ev. Luth. Scandinavian (later Swedish) Augustana Synod (later Church). Thus they also relate clearly to early Swedish immigration to the Midwest. -
Bachs Kantater for Hele Kirkeåret
BACHKANTATER FOR ET HELT KIRKEÅR Av Sigmund Hjorthaug Hva er en kantate? En kantate består av flere sanger som er satt sammen til en enhet. Det kan være både korsanger og solosanger. Bach skrev mange kantater som ble sunget under gudstjenesten. I Leipzig hvor han var organist skrev han en ny kantate for hver søndag og helligdag i året. Det gjorde han i fem år. Det vil si at han har laget over 300 kantater i kirken. 100 av dem er gått tapt, så vi har 200 kirkekantater av ham i dag. Bach har dagens evangelium som utgangspunkt når han lager sine kantater. Det kan være en salme som berører dagens tema, han kan bruke bibeltekster eller andre tekster som noen har$ skrevet for ham. Bach er opptatt av å forkynne evangeliet gjennom sine kantater. De ble alltid sunget etter at evangeliet ble lest. Deretter kom kantaten som en liten preken i sang. Så ble evangeliet lest igjen og presten holdt dagens preken. Hvorfor skal vi høre Bachs kantater i dag? Bach var lutheraner. Selv hadde han Luthers samlede verker i sitt hjem. Han kjente godt til den lutherske lære. Den lutherske lære kommer tydelig frem i hans kantatetekster. Han hadde også en meget stor interesse for den lutherske salme og bruker den rikelig i sin kirkemusikk. Han formår med sin musikk å formidle evangeliet som ingen annen komponist kan gjøre. Derfor vil en luthersk kristen ha stort utbytte av å lytte til hans musikk. Noen kan synes musikken fra denne tid virker noe uvant. Da kan det være lurt å starte med de enkle korsangene som han alltid avslutter kantatene med. -
Guide to South Dakota Norwegian-American Collections
GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St. -
Förteckning Över
Förteckning över: 1) De la Gardieska släktarkivet från Löberöd; 2) Varia; 3) De övriga släktarkiven i De la Gardieska arkivet (dvs Barnekow, Bille, Boije, Douglas, Ekeblad, Forbus, Gyllenkrook, Horn - von Gertten, Hägerstierna, Kruus, Kämpe, Königsmarck, Lillie, Månsson, Nils, i Skumparp, Oxenstierna, Ramel, Reenstierna, von Reiser, Sparre, Stenbock, Sture, Wrangel, Wrede) upprättad 2008 av Annika Böregård Vapenförbättringsbrev för Magnus Gabriel De la Gardie, 1650 Universitetsbiblioteket, Lunds universitet 1 De la Gardieska samlingen Släktarkiven De la Gardie De la Gardie är en grevlig släkt, härstammande från en fransk borgarsläkt som på oklara grunder tillskrivits adlig status. En del av släkten var dock möjligen lokal lantadel; om det råder delade meningar i forskningen. I Frankrike hette släkten d´Escouperie och den förste kände stamfadern var Robert d´Escouperie (levde omkr. 1387), som uppges ha ägt gårdarna Château Russol och La Gardie i departementet Aude. Släktens svenska gren härstammar från köpmannen Jacques Scoperier (†1565) i staden Caunes nära Carcassonne i södra Frankrike. Hans son Ponce d´Escouperie invandrade till Sverige 1565 och antog namnet Pontus De la Gardie efter en av släktens gårdar i Languedoc. I sitt äktenskap med en illegitim dotter till Johan III blev han far till riksmarsken Jakob de la Gardie som "upphöjdes i grefligt stånd" 10 maj 1615 och introducerades 1625 på Sveriges Riddarhus med nr 3 bland grevar. Denna gren finns fortfarande. I Sverige fanns en gren som 1571 fick friherrelig värdighet men som utslocknade 1640. Samtliga ättemedlemmar, bortsett från stamfadern Pontus, härstammar via hans fru Sofia Johansdotter från hennes far, Johan III. Nuvarande (2007) huvudman för ätten De la Gardie är greve Carl Gustaf De la Gardie, f.1946 och bosatt i Linköping. -
Arv Nordic Yearbook of Folklore 2015 2 3 ARVARV Nordic Yearbook of Folklore Vol
1 Arv Nordic Yearbook of Folklore 2015 2 3 ARVARV Nordic Yearbook of Folklore Vol. 71 Editor ARNE BUGGE AMUNDSEN OSLO, NORWAY Editorial Board Anders Gustavsson, Oslo; Gustav Henningsen, Copenhagen Bengt af Klintberg, Lidingö; Ann Helene Bolstad Skjelbred, Oslo Ulrika Wolf-Knuts, Åbo (Turku) Published by THE ROYAL GUSTAVUS ADOLPHUS ACADEMY UPPSALA, SWEDEN Distributed by SWEDISH SCIENCE PRESS UPPSALA, SWEDEN 4 © 2015 by The Royal Gustavus Adolphus Academy, Uppsala ISSN 0066-8176 All rights reserved Articles appearing in this yearbook are abstracted and indexed in European Reference Index for the Humanities and Social Sciences ERIH PLUS 2011– Editorial address: Prof. Arne Bugge Amundsen Department of Culture Studies and Oriental Languages University of Oslo Box 1010 Blindern NO–0315 Oslo, Norway phone + 4792244774 fax + 4722854828 e-mail: [email protected] http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/publikasjoner/tidsskrifter/arv/index.html Cover: Kirsten Berrum For index of earlier volumes, see http://www.kgaa.nu/tidskrift.php Distributor Swedish Science Press Box 118, SE–751 04 Uppsala, Sweden phone: +46(0)18365566 fax: +46(0)18365277 e-mail: [email protected] Printed in Sweden Textgruppen i Uppsala AB, Uppsala 2015 5 Contents Articles Ulrika Wolf-Knuts: Scepticism and Broad-mindedness in Talk of Paedophilia . 7 Amber J. Rose: The Witch on the Wall: The Milk-Stealing Witch in Scandinavian Iconography . 27 Jason M. Schroeder: Ruins and Fragments: A Case Study of Ballads, Fragments and Editorial Echolarship in Svenska folk- visor från forntiden . 45 Rósa Þorsteinsdóttir: “Ég kann langar sögur um kónga og drottningar”: Eight Icelandic Storytellers and their Fairy Tales . -
THE JVEDIS. ART SONG Presented to the Graduate Council of the North
110,2 THE JVEDIS. ART SONG THESIS Presented to the Graduate Council of the North Texas State College in Partial ifillment of the requirements For the Degree of MAST ER OF MUSIC by 223569 Alfred R. Skoog, B. Mus. Borger, Texas August, 1953 223569 PREFACE The aim of this thesis is to present a survey of Swedish vocal music, a subject upon which nothing in English exists and very little in Swedish. Because of this lack of material the writer, who has spent a year (195152) of research in music in Sweden, through the generosity of Mrs. Alice M. Roberts, the Texas Wesleyan Academy, and the Texas Swedish Cultural Foundation, has been forced to rely for much of his information on oral communication from numerous critics, composers, and per- formers in and around Stockholm. This accounts for the paucity of bibliographical citations. Chief among the authorities consulted was Gsta Percy, Redaktionssekreterare (secretary to the editor), of Sohlmans Jusiklexikon, who gave unstintedly, not only of his vast knowledge, but of his patience and enthusiasm. Without his kindly interest this work would have been impossible, iii TABLE OF CONTENTS Page . 1.F. .:.A . !. !. ! .! . .! ! PREFACE.! . ! .0 01 ! OF LIST ITLISTRATITONS. - - - . a- . a . V FORH4ORD . .* . .- . * .* . * * * * * * * . vii Chapter I. EARLYSEDIS0H SONG. I The Uppsala School II. NINETEENTH CENTURY NATIONALISTS . 23 The Influence of Mid-Nineteenth Century German Romanticism (Mendelssohn, Schumann, Liszt and Wagner) The French Influence III. LATE NINETEENTH CENTURY ND EARLY TWENTIETH CENTURY COMPOSERS . 52 Minor Vocal Composers of the Late Nine- teenth Century and Early Twentieth Century IV. THE MODERN SCHOOL OF S7E)ISl COMPOSERS. -
(Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960
The Bridge Volume 27 Number 1 Article 17 2004 Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960 Edward A. Hansen Follow this and additional works at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge Part of the European History Commons, European Languages and Societies Commons, and the Regional Sociology Commons Recommended Citation Hansen, Edward A. (2004) "Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960," The Bridge: Vol. 27 : No. 1 , Article 17. Available at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge/vol27/iss1/17 This Article is brought to you for free and open access by BYU ScholarsArchive. It has been accepted for inclusion in The Bridge by an authorized editor of BYU ScholarsArchive. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960 by Edward A. Hansen The most noteworthy contribution of the UELC was its people. The laity and clergy of this church brought a willingness to change their old ethnic ways in order to convey their faith, their energy, and their insights to the broader body of Lutherans in America. The Situation in the UDELC at the close of World War II The United Danish Evangelical Lutheran Church was formed in 1896 by a merger of two Danish immigrant groups. One group, the "Blair Synod" had been excluded from the Danish Lutherans organized in America in 1872, in a controversy mainly involving the Bible as the Word of God. The second group, the "North Church," had been organized in 1884 by Danish members of the Norwegian Danish Evangelical Lutheran Church (founded in 1870). -
Eja, Min Sjæl Ret Inderlig Sig Fryder Oluf Ring 1936
Eja, min sjæl ret inderlig sig fryder Oluf Ring 1936 En bondemand går ud at så Seth Calvisius 1594 ú bb ÎÏÏ Ï Ï ú. Ï ú Î Î ÏÏ & b En bon- de - mand gårÏ udÏ at så, / hansÏ øjÏ - neÏ erÏ toÏ glaÏ - deÏ stjer-ú ner,ú / og han strør U bb Î & bú.ud påÏ måÏ ogÏ fåú / enÏ milÏ - Ïli - onÏ afÏ guÏ - leÏ kerú - ner.ú En dag skal Herrens skaberdrømme møde Trond Kverno 1978 ú # Ï Ï ú. Î Ï Ï En dag. skal Her- rens ska - ber-drøm-meÏ Ï Ï mø - de / den jord,. som slæg-tens & ú ú Ï ú ú Ï ú Ï # ú. ÎÏ Ï & ond - skabÏ harÏ lagtÏ ú ø - de.ú / Og det erÏ dom-mensÏ Ï dag.ú. / HvertÏ knæÏ sigÏ # ú ú Î Ï Ï î & bø - je! / Al æ - reÏ tilÏ vorÏ skaú. - berÏ Ï i detÏ høú - je!ú Copyright © by Norsk Musikforlag A/S, Oslo 49 En liden stund Johan Friis 1892 bb cÏ Ï Ï Ï Ï Ï Ï & En li - den stund /Ï i#Ï ro - sens lundÏ /nÏ viÏ rødÏ - me kun ogÏ blegnú - ne;Ï / afÏ bb Ï Ï Ï Ï Ï Ï & blomÏ - stensÏ artÏ / ogÏ Ï medÏ en#Ï fart / ned - sun - ket snart / erÏ altÏ i disÏ - seÏ U bb Î & egú #ú - ne.ú En rose så jeg skyde Köln 1599 1. ú b ú Ï Ï Ï Ï ú ú & En ro - se så jeg sky - deú / op afÏ denÏ frosÏ ú - neÏ jord,w / { alt som os for - dum spå’ - de / pro - fe - tens trø - ste - 2. -
Død Mann Lever!
MAGASINET NR 1 2017 - DøD MANN lEvER! Det er historien om påsken. Les mer om påskevandring i Ålgård baptistkirke. Side 12-15 lEDER Rettferdighet og fred, er det viktige verdivalg for oss som baptister? Vi nærmer oss fastetiden og den årlige King ble et ikon i kampen for rettferdighet fasteaksjonen som også Baptistsamfunnet og likeverd og et varemerke for baptistisk slutter opp om; «Ja jeg elsker dette vannet» identitet, I år gikk prisen til Fader Christoforos er temaet for årets aksjon. som har viet mye av sitt liv for de sårbare, de landflyktige og de marginaliserte. Norges Kristne Råd oppfordrer kirkene til å ta del i «Fredens og rettferdighetens I Stavanger står baptister sammen i kampen pilegrimsvandring»; en verdensvid opp- for å gi Eugene rettferdighet i møte med vårt fordring til å stå sammen for vann til alle, for rettsvesen. et bærekraftig klima, fattigdomsbekjempelse I flere av våre menigheter åpner de dørene for og en rettferdig og fredelig verden m.m. de som kommer til vårt land som flyktninger og fremmede og viser bibelsk gjestfrihet i I en urolig og konfliktfylt verden, hvor mange praksis. mennesker opplever urettferdighet og ufred, hva kan du og jeg bidra med? Det kan være vanskelig å vite om vi kan gjøre en forskjell, men kanskje er det allikevel «de Jesus talte tydelig om rettferdighet. Ordene mange bekker små som gjør en stor å»? Prisvinner fader Christoforos Schuff sammen med kona Hildegunn Marie Tønnessen Schuff og Bernt Aardal som overrakte han prisen. i fra Bergprekenen er aktive ord om de som Bildet er også i år laget av Wenche May Vaagsnes. -
Jens Lyster Forfatterportræt Af Hans Thomissøn
Fra Det Kgl. Biblioteks tekstportal (tekster.kb.dk) Forfatter: Jens Lyster Titel: Forfatterportræt af Hans Thomissøn Citation: ”Hans Thomissøn”, i Hans Thomissøn. Onlineudgave fra Arkiv for Dansk Litteratur: https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-thomissoen-p-root.pdf (tilgået 29. september 2021) Hans Thomissøn - Forfatterportræt skrevet af Jens Lyster Hans Thomissøn Indhold Indledning Biografi Forfatterskabet Modtagelse Forfatterskabets efterliv Tekstoplysninger Bibliografi Om forfatteren til dette forfatterportræt Indledning. Maria med skæg I Den Danske Salmebog, 1953, nr. 56 skiller "Jeg vil mig Herren love" i sin begejstrede og henførte lovprisning af Vorherre Jesus sig mærkbart ud fra samtidens, dvs. 1500-tallets salmer. Om Jesus hedder det, at "Han lignes ved solen den klare, som skinner på himlens bold", og han tiltales som "O Jesus, morgenstjerne, mit lys, mit liv, min lyst". Den tørt knirkende sprogtone i de salmer, der skulle undervise den danske almue i den nye lære fra Wittenberg, får ikke lov at præge denne tekst. Ifølge de historiske oplysninger ved salmebogens nr. 56 skyldes salmen Hans Thomissøn, der dog bygger på en i dag ukendt dansk Mariavise. Thomissøn selv lagde ikke skjul på sin inspirationskilde, da han i 1569 gav salmen denne overskrift: "Jeg vil mig en Jomfru loffue, er en gammel Sang om Jomfru Maria, Christelige foruent Jesu Christo til loff oc ære" (Den danske Psalmebog 1569 (forkortet DdP) 39r). Endvidere opregner Thomissøn i sin salmebog denne og syv andre salmer i et særligt "Register paa de gamle Papistiske Sang, som ere Corrigeret oc rettede" (DdP Bbb1r). Det er imidlertid ikke at undres over, at nogen i eftertiden har fået ondt af den behandling, der i reformationstiden blev Mariaviserne til del. -
To Be a Christian in Finland
TO BE A CHRISTIAN IN FINLAND A Guidebook to Confirmation for Immigrants and Finnish Expatriates - 1 - To be a Christian in Finland Translation into English: Tuula Pitkänen Editor: Douglas Nielson Cover: Matti Kurkinen / MIR Pictures and symbols: Antti Tiainen Layout: Maarit Ala-Mononen Church Council / Education and youth work ISBN 951-789-208-X Printing press - cover: S-paino Oy - contents: Kirkkohallituksen monistamo Helsinki 2006 - 2 - To be a Christian in Finland TO THE READER Welcome to Confirmation Class! This book is intended for you: - who take confirmation class after immigrating to Finland - who live abroad, but take confirmation class in Finland or within a Finnish congregation outside Finland. Our Church is open to all, and we wish you welcome! Our Church may seem different from what you had imagined. Active dialogue between Christians who come from different parts of the world, and those who live here, is important to us. The sharing of experiences through active discussion enriches our Church and the life and activities of its congregations. We hope that you, after Confirmation Class and Confirmation, will become an active part of your own Congregation, both on traditional church holy days and everyday, together in your own community of Christians. This book has three chapters. The first chapter will familiarize you with the faith of the Church and Catechism studies in your own language. The second chapter describes the Evangelical Lutheran Church and its many activities, which we are inviting you to join in. The third chapter deals with the roots of the Church and its attempts to find unity.