Innst. S. nr. 191 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.meld. nr. 28 (2007–2008)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samepolitikken

Árvalus S. nr. 191 (2008–2009) Árvalus Stuorradiggái gielda- ja hálddašanlávdegottis

St.dieð. nr. 28 (2007–2008)

Árvalus gielda- ja hálddašanlávdegottis sámepolitihka birra

Innst. S. nr. 191 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.meld. nr. 28 (2007–2008)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- for det samiske samfunn. Samtidig kan ikke samepo- teen om samepolitikken litikken isoleres fra det øvrige samfunn. Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av same- Til Stortinget politikk innenfor sine myndighetsområder. Regjerin- gens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig som sameloven at "Regjeringen framlegger inntil videre samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets ivaretatt. virksomhet. En gang i hver stortingsperiode fremleg- ges melding om de tiltak som foretas for å sikre og 1.1.2 Nasjonale rammer for samepolitikken utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv". Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta hele St.meld. nr. 28 (2007–2008) er den fjerde meldingen befolkningen gjennom den generelle lovgivningen. av en slik karakter. Det er imidlertid særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110 a og Lov 1. GRUNNLAGET FOR REGJERINGENS 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske SAMEPOLITIKK rettsforhold (sameloven). Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling 1.1 Sammendrag i norsk rett (menneskerettsloven) av betydning. Hen- 1.1.1 Regjeringens samepolitikk synet til samiske interesser er videre ivaretatt i andre De senere års samepolitiske utvikling ligger til deler av norsk rett – utenfor de lovbestemmelser som grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, herunder er vedtatt for særlig å sikre og utvikle samisk kultur. Sametingets vedtak, rapporter og innspill. I arbeidet med stortingsmeldingen har Regjeringen også søkt å 1.1.3 Folkerettslige rammer for samepolitikken i hente inn synspunkter og innspill fra organisasjoner, Norge institusjoner, skoler, kommuner og private. Norge har sluttet seg til flere internasjonale kon- Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene vensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur for urfolk og etniske minoriteter. Art. 27 i FNs kon- og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. vensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og Samtidig vil Regjeringen føre et aktivt samepolitisk ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stam- samarbeid med de øvrige stater der samene bor, og mefolk i selvstendige stater er særlig viktige for fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid norsk samepolitikk, men også andre folkerettsinstru- i regi av FN og andre internasjonale institusjoner. menter har betydning. Blant disse er FNs konvensjon For Regjeringen er Sametinget, som samenes om barnets rettigheter. Norge ratifiserte konvensjo- representative folkevalgte organ, den viktigste pre- nen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettslo- missleverandøren for samepolitikken. Sametinget ven i 2003. Også Konvensjonen om biologisk mang- må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige fold har betydning for samepolitikken. Den euro- 4 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 peiske pakten om regions- eller minoritetsspråk Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettighe- trådte i kraft i 1998. Paktens formål er å verne om ter ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunn- minoritetsspråk for derved å bevare en mangeartet skapen om og forståelsen for urfolks rettigheter. europeisk kultur. FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt 1.1.5 Urfolkssamarbeid i Norden og i FNs generalforsamling 13. september 2007. Erklæ- nordområdene ringen er ikke et folkerettslig bindende dokument, I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk per- å fastslå hvilke rettigheter urfolk har. spektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og I forbindelse med arbeidet med erklæringen har samarbeid på tvers av landegrensene. den største debatten vært i tilknytning til urfolks rett Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd til selvbestemmelse. Selv om begrepet selvbestem- som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og melse ikke har et presist innhold, har Regjeringen og et organ som har betydning i internasjonale sammen- Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å henger for et styrket samarbeid urfolk imellom, og gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og med- mellom urfolk og andre aktører. bestemmelse innenfor dagens regelverk. Enkelte til- Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å tak er gjennomført, som finnmarksloven og konsulta- trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og sjonsprosedyrene. kultur i nordområdene. Urfolksdimensjonen er sen- Det vil være behov for å videreføre arbeidet med tral i Regjeringens nordområdestrategi og i Norges å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse kon- formannskap i Arktisk råd. kret kan innebære. Det er sannsynlig at de løsninger For å styrke det internasjonale samarbeidet om man kommer frem til i Norge vil kunne tillegges vekt reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter i den internasjonale utviklingen knyttet til selvbe- for reindrift etablert i 2005 i Kautokeino. Senteret stemmelsesretten for urfolk. Regjeringen forutsetter skal utveksle kunnskap og informasjon mellom rein- at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje driftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene. demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser. STRATEGIER OG TILTAK Videreføring av arbeidet med utkastet til nordisk Regjeringen vil samekonvensjon vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere innholdet i samers rett – bidra til lettere samordning av grenseoverskri- til selvbestemmelse. dende tiltak og fellesprosjekter som berører samene spesielt 1.1.4 Internasjonalt urfolksarbeid – legge til rette for at samiske fag- og forsknings- miljøer i Finland, Norge, Sverige og Russland Deltakelse i det internasjonale arbeidet for å har gode vilkår for arbeidet med felles forsk- fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra ningsstrategier og standarder norsk side. Størstedelen av samarbeidet på urfolks- – bidra til økt kontakt og samarbeid mellom rein- området har dreid seg om støtte til styrking av urfolks driftsnæringen og reindriftsmyndighetene i rettigheter i Latin-Amerika, men de siste årene har Norge, Sverige og Finland støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksom- – bidra til å sikre gode vilkår for Samisk parlamen- het. En betydelig andel av samarbeidet på urfolksom- tarisk råds virksomhet rådet omfatter styrking av urfolks egne organisasjo- – vektlegge et videre arbeid med sikte på en nor- ner, og inngår som del av Norads samarbeid for støtte disk samekonvensjon til styrking av det sivile samfunn. Samarbeidet kana- – involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til liseres via globale ordninger som Norad har ansvar et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i for. utviklingen av nasjonale tilpasningsstrategier Norge var blant pådriverne for å etablere et per- – bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder manent forum for urfolkssaker i FN. Forumet ble for økonomisk virksomhet i nordområdene vedtatt etablert i 2001 som et rådgivende og koordi- – legge til rette for økt folk til folk-samarbeid og nerende organ under FNs økonomiske og sosiale råd satse på økt kultursamarbeid med Russland (ECOSOC). – videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekre- Fra norsk side støttes det opp om virksomheten til tariatet for multilaterale tiltak og prosjekter på FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighets- barne- og ungdomsområdet. Målgruppen er barn situasjon, som bidrar til å bringe urfolks situasjon til og ungdom fra de 13 regionene og urbefolknin- det internasjonale samfunns bevissthet. gene i Barentsregionen. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 5

– bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fun- i nordområdene og støtte etablering av en felles gere relevant i forhold til samiske brukere, er f l e r - radiokanal når det digitale sendernettet er ferdig t a l l e t enig i at offentlige organer skal og må ha utbygd i de nordiske landene kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og his- – i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjo- torie. ner og organisasjoner, bidra til utvikling og gjen- F l e r t a l l e t er kjent med at det i 2002 ble etab- nomføring av konkrete prosjekter og tiltak som lert et fast, nordisk samarbeid mellom ministrene bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling i ansvarlig for samiske saker og de ulike sametingspre- nordområdene, herunder innenfor Arktisk råd og sidentene. F l e r t a l l e t ser positivt på et slikt samar- i prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland beid og mener det er viktig med felles innsats og fel- – følge opp arbeidet med sikte på ytterligere lettel- les målsettinger om å styrke og utvikle de samiske ser for grensepassering i nord med russiske myn- interessene på tvers av landegrensene. F l e r t a l l e t digheter er enig i at urfolksdimensjonen skal være sentral i – vurdere muligheter og rammer for næringsutvik- nordområdepolitikken og bidra til å trygge urfolke- ling i samiske områder nes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur. – bidra til oppbygging av kapasitet ved de samiske institusjoner innen urfolksrelatert forskning K o m i t e e n vil understreke alle norske statsbor- – bidra til en videreutvikling av Arktisk Universitet geres likeverd og grunnleggende plikter og rettighe- – arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner ter. får en sentral plass i oppfølgingen av klimarap- porten (ACIA) til Arktisk råd Komiteens flertall, alle unntatt medlem- – prioritere videre kunnskapsoppbygging om kli- mene fra Fremskrittspartiet, mener også at en maendringer, konsekvenser og tilpasninger for levende samisk kultur og samisk språk er avhengig urfolks levesett i samarbeid med andre land i av at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv. Offent- nord. lig støtte kan ikke alene bevare og videreutvikle en kulturarv, bare bidra til å styrke de impulser som alle- 1.2 Komiteens merknader rede finnes. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- Komiteens medlemmer fra Frem- ken, Saera Khan, Inger Løite, Tom skrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Strømstad Olsen og Arild Stokkan- Åge Starheim og Ib Thomsen, mener at en Grande, fra Høyre, Bent Høie og Tor- levende samisk kultur og samiske språk først og bjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Ven- fremst ivaretas ved at samene selv aktivt tar i bruk sin streparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig rike arv. Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senter- partiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- f r a V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til at staten mene fra Fremskrittspartiet, vil understreke det Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samiske samfunnets mangfold og variasjon. Det er samer og nordmenn, og at begge folkene har den viktig at samepolitikken legger dette til grunn. samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle F l e r t a l l e t understreker at den samiske politik- sin kultur og sitt språk. ken må koordineres og følges opp bedre over lande- F l e r t a l l e t mener St.meld. nr. 28 (2007–2008) grensene. Mange i den samiske befolkningen har en om samepolitikken er et solid og grundig dokument livssituasjon som gjør at de arbeider i et annet land som uttrykker mange viktige intensjoner og som har enn der barna går på skole. en klart positiv grunntone. F l e r t a l l e t har merket F l e r t a l l e t mener det er positivt at samiske seg at det i stortingsmeldingen er foreslått mange institusjoner skal ha et ansvar for urfolksforskningen gode tiltak som vil bidra til utviklingen av det i nord, ut ifra målsettingen om reell innflytelse over samiske samfunnet. F l e r t a l l e t er enig i at det er egen situasjon, og ut fra kapasitetsbygging både i viktig å føre en samepolitikk bygget på rettferdighet urfolkssamfunnene og urfolksinstitusjonene. F l e r - og fellesskap mellom samene og landets øvrige inn- t a l l e t viser til at kapasiteten innen urfolksrelatert byggere. Samtidig mener f l e r t a l l e t det er viktig å forskning ved de samiske institusjonene skal økes føre en politikk som skal tjene den samiske befolk- gjennom nordområdesatsingen. ningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. F l e r t a l l e t er Komiteens medlemmer fra Høyre, positivt til at meldingen klart vektlegger viktigheten Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at av å stimulere og satse på samisk språk. For å fremme Regjeringens strategier for nordområdene er langsik- 6 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 tige og at konkretiseringen av disse vil skje løpende Disse medlemmer viser til at Finnmarksei- over flere år. Disse medlemmer vil videre endommen i praksis førte til at de 96 pst. av Finn- påpeke at mange av tiltakene som foreslås i meldin- mark som tidligere var eid av Statskog SF, ble gen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. D i s s e omgjort til et privat rettssubjekt der den samiske m e d l e m m e r savner en mer proaktiv holdning fra minoriteten har urettmessig kontroll over naturres- Regjeringens side og mener særlig det haster med å sursene. Området dekker omtrent 46 000 km2, dvs. et sette større trykk på utviklingen av de samiske språk, areal større enn Sveits. Disse medlemmer mener rekruttering av lærere og generell kompetansehe- at alle i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturres- ving. sursene, både i nærings-, friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekreasjonsmessig sammenheng, uavhengig av Komiteens flertall, medlemmene fra etnisk eller kulturell bakgrunn. Disse medlem- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- m e r fremmet derfor i Dokument nr. 8:106 (2006– p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , er tilfreds med at det i 2007) forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen. meldingen er et sterkt fokus på å følge opp tidligere Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at folk vedtatte lover med tiltak som skal sikre den praktiske flest i Finnmark er imot finnmarksloven, og at Frem- integreringen av samiske hensyn på alle samfunns- skrittspartiet dessverre ikke fikk flertall for forslaget områder og forvaltningsnivåer. F l e r t a l l e t viser for om lokal folkeavstemning i Innst. O. nr. 80 (2004– øvrig til merknader under punkt 19 om samisk språk. 2005). Disse medlemmer viser til Fremskrittsparti- Komiteens medlemmer fra Frem- ets prinsipper om likebehandling og ikke-diskrimine- s k r i t t s p a r t i e t , viser til at enhver etnisk same ring, og er på denne bakgrunn prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ. D i s s e med norsk statsborgerskap i utgangspunktet har de m e d l e m m e r påpeker at ILOs konvensjon nr. 169 samme grunnleggende demokratiske og politiske ret- ikke stiller krav til sameting, og uansett har verken tigheter i det norske samfunn som enhver annen Sverige, Finland eller Russland knyttet seg til denne norsk statsborger. konvensjonen da de ikke anser samer som urfolk. Disse medlemmer tar sterk avstand fra at Disse medlemmer mener at samiske tilleggsret- etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i tigheter skaper en farlig presedens, fordi andre større sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunn- minoritetsgrupper på sikt vil kunne kreve tilsvarende leggende menneskesyn om respekt for enkeltindivi- rettigheter og særbehandling. det uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, poli- tisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse med- l e m m e r mener at et politisk system bygd på etnisk 2. MANGFOLD I DET SAMISKE tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper SAMFUNNET grobunn for store kulturkonflikter. 2.1 Sammendrag Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en Det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter språklig, næringsmessig, geografisk og kultu- farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å relt, som for eksempel østsamer, nordsamer, lulesa- være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo- mer, pitesamer, sørsamer, bysamer, markasamer, sjø- området finnes det mange grupper som over tid kan samer og reindriftssamer. Disse gruppene har for- gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil skjellige tilpasninger til den felles samiske kulturen grunnlag har gitt samene. I Norge er det i dag dobbelt og utgjør til sammen den samiske kulturens helhet. så mange barn som har urdu enn samisk i grunnsko- Betingelsene for utøvelse av samisk språk og kultur len, og dette gir en god indikasjon på størrelsesfor- er forskjellig rundt om i landet. holdet minoritetene imellom. Den beste måten å I meldingen påpekes det at på tross av en stadig unngå fremtidige konflikter på er å sikre alle grupper mer offensiv utvikling av samepolitikk og samepoli- nøyaktig de samme rettighetene. tiske tiltak fra nasjonale myndigheters side, har de Disse medlemmer påpeker at nyere forsk- forskjellige samiske gruppene mange spesielle behov ning avdekker at grunnlaget for å definere samer som og utfordringer som ikke så lett synliggjøres i den urbefolkning i Norge stadig svekkes, og at samene generelle samepolitikken. I politikkutformingen må sannsynligvis var blant de aller siste folkegruppene det derfor tas hensyn til variasjoner internt i det som innvandret til Nordkalotten. Fremskrittspartiet samiske samfunnet. Utviklingen har vist at det er aksepterer derfor ikke at samene karakteriseres som nødvendig å sette inn tiltak direkte rettet mot de for- urfolk da de ikke innfrir de krav som settes til en slik skjellige gruppene samer, i nært samarbeid med de betegnelse, og ønsker at urbefolkningsstatusen revur- berørte grupper. Sametinget har, sammen med nasjo- deres og ILO-konvensjon nr. 169 tres ut av. nale myndigheter, et spesielt ansvar for å legge til Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 7 rette for å sikre de ulike språklige og kulturelle grup- – Regjeringen vil sammen med Sametinget sikre at per samer en bærekraftig fremtid, samtidig som det utvikles et sørsamisk korrekturprogram for iverksettingen av politikk og tiltak i stor grad må skje elektronisk tekstbehandling. gjennom kommuner og fylkeskommuner og lokale – Kommunale og regionale myndigheter har et vik- og regionale statlige organer. tig ansvar for at samisk kultur og språk skal I dag finnes det et mangfold av samiske organisa- kunne bevares og utvikles også i byer og tettste- sjoner og institusjoner som arbeider både med lokale der. Det er viktig at kommunene, i samarbeid og nasjonale samiske spørsmål. De samiske organi- med lokale samiske organisasjoner og Sametin- sasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med revita- get, utvikler tilbud for sin samiske befolkning når lisering og utvikling av samisk identitet, språk, kul- det gjelder bl.a. barnehagetilbud, samisk i skolen, tur, næringer og samfunnsliv i lokalsamfunnene. helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer Lokale organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for utøvelse av samisk språk og kultur. for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av den lokale og regionale samepolitikken. Det er en 2.2 Komiteens merknader nær sammenheng mellom forekomsten av samiske Komiteens flertall, alle unntatt medlem- organisasjoner og institusjoner i ulike samiske områ- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i meldin- der og utviklingen av en offentlig politikk som tar gen gis en bred fremstilling av situasjonen for ulike hensyn til samiske interesser i de ulike lokalsamfunn områder og grupper innenfor det samiske samfunnet, og regioner. En fortsatt utvikling av samiske institu- herunder østsamer/skoltesamer, sørsamer, pitesamer, sjoner og organisasjoner er derfor viktig. lulesamer og markasamer. F l e r t a l l e t er enig i at Statistisk sentralbyrå har gjennomført en utred- det er viktig å sette fokus også på de mindre samiske ning om muligheter til å lage en individbasert statis- gruppene og deres særegenhet og språk. tikk over den samiske befolkningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å se på hvordan man kan komme videre i 3. SAMISK IDENTITET I ENDRING arbeidet med individbasert samisk statistikk. 3.1 Sammendrag Med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget har Den samiske identiteten har mange former og er Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med i stadig endring. Samisk identitet står i brytnings- Sametinget etablert en faglig analysegruppe for punktet mellom det tradisjonelle og det moderne, det samisk statistikk som årlig skal legge fram en rapport samiske og det fleretniske, det lokale og det globale. til departementet og Sametinget. Rapporten legges til Diskursen om samisk identitet er levende og foregår grunn for konsultasjoner mellom statlige myndighe- både på akademisk plan, på lokalplan, i møte med ter og Sametinget. storsamfunnet og i den enkelte sames hverdag. I noen områder er det samiske en selvfølge, i andre områder er det en aktiv kamp for å vinne aksept for synlig Strategier og tiltak samisk tilstedeværelse. – Regjeringen har i 2008 satt av midler til å styrke Den samiske kollektive identiteten er knyttet til østsamisk/skoltesamisk språk og kultur. Aktuelle det samiske fellesskapet, felles samiske kulturelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og symboler og den allsamiske forståelsen av samiskhet Sametinget. på tvers av nasjonalstatens grenser. Den er også knyt- – Regjeringen vil arbeide for å styrke østsamisk/ tet til urfolkssituasjonen og forståelsen av at samene, skoltesamisk språk og kultur ved grenseoverskri- sammen med en rekke folk i verden, er urfolk. dende samarbeid mellom de østsamiske/skoltesa- Stortingsmeldingen påpeker at det samiske sam- miske miljøene og myndighetene i Norge, Fin- funnet i dag står overfor en viktig utfordring hva gjel- land og Russland. der å definere samiskhet slik at så mange samer som – Regjeringen oppfordrer Sør-Varanger kommune, mulig skal kunne inkluderes i denne definisjonen. Finnmark fylkeskommune og Sametinget til å I den samiske bevegelsen har hovedfokus vært på etablere et målrettet samarbeid med sikte på å å bevare og utvikle samisk kultur og språk, og bevare styrke østsamisk kultur i vid forstand, i nær dia- og utvikle det samiske samfunn på samenes egne pre- log med østsamene/skoltesamene og deres orga- misser. For å skape et sterkt og levedyktig samisk nisasjoner. samfunn har fokus hittil vært på fellesskapets verdier – Regjeringen vil innenfor arbeidet med en hand- og normer, og utviklingen av en felles forståelse av lingsplan for samisk språk også arbeide for å samisk identitet. En viktig del av denne prosessen er styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Sametin- inkludering i det samiske fellesskapet. get, aktuelle kommuner og fylkeskommuner og På grunn av språkets betydning er det viktig at andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. flere får mulighet til å lære samisk. Samisk språk er 8 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 imidlertid ikke den eneste identitetsmarkøren i det til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samiske samfunnet. Tilhørighet til lokalsamfunnet, samfunnet. slekten og tradisjoner er viktige for mange. Dessuten Likestillings- og diskrimineringsombudet skal spiller samiske symboler som klestradisjoner, duodji, besitte kompetanse også på det samiske området. For joik osv. en viktig rolle for samisk identitet. For å sikre at ombudet har en fast samarbeidspart i det mange er også deltakelse i samepolitikken en vei inn samiske miljøet på likestillings- og mangfoldsspørs- i det samiske samfunnet. mål, vil Regjeringen i samråd med Sametinget tilret- telegge for at det kan bli opprettet en stilling forank- 3.2 Komiteens merknader ret i det samiske miljøet som arbeider med slike Komiteens flertall, alle unntatt medlem- spørsmål. Arbeidet skal skje i samråd med Sametin- mene fra Fremskrittspartiet, mener at stortingsmel- get. dingen og intensjonene om styrking og utvikling av Sametinget skal etter planen behandle en hand- politikken overfor samer som urfolk er nødvendig og lingsplan om likestilling i det samiske samfunnet må sees på bakgrunn av at fornorskningspolitikken våren 2008. Barne- og likestillingsdepartementet vil var fremtredende norsk politikk fra 1880-tallet, sær- kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak lig sterkt rundt 1900, og at den holdt seg som ideologi i planen. til langt ut i etterkrigstida. F l e r t a l l e t er fornøyd med at de samiske læreplanene i Kunnskapsløftet – 4.2 Komiteens merknader samisk er laget i samarbeid mellom Sametinget og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Kunnskapsdepartementet og legger grunnlaget for mene fra Fremskrittspartiet, viser til at ulike undersø- samisk identitet for den oppvoksende generasjon. kelser bekrefter at et stort antall samer har opplevd å bli diskriminert på grunn av sitt opphav. F l e r t a l l e t 4. DISKRIMINERING OG LIKESTILLING viser til at i arbeidet med læreplanene for Kunnskaps- løftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og 4.1 Sammendrag videregående skole skal tilegne seg grunnleggende Stortingsmeldingen viser til at mye av arven fra kunnskap om samisk historie, kultur og samfunnsliv. fornorskningspolitikken henger igjen i folks holdnin- F l e r t a l l e t mener at økt kunnskap om den samiske ger, selv om den offentlige politikken er lagt om. kulturen kan bidra til å hindre diskriminering av Derfor er det viktig å ha fokus på spørsmål knyttet til samer. diskriminering av samer, både personlig og struktu- F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen vil relt. invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimine- ringsombudet til en felles satsing mot diskriminering Strategier og tiltak i det samiske samfunnet. F l e r t a l l e t er positivt til at Barne- og likestil- Arbeidet mot diskriminering av samer er først og lingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid. av livssituasjonen og levekårene for homofile og les- Her er skolen svært viktig. I arbeidet med lærepla- biske samer. F l e r t a l l e t mener også det er viktig at nene for Kunnskapsløftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal til- Sametinget arbeider med likestillingsspørsmål. egne seg grunnleggende kunnskap om samisk histo- rie, kultur og samfunnsliv. 5. VELFERDSSAMFUNNET I ET SAMISK Regjeringen har gjort prosjektet Samiske veivi- PERSPEKTIV sere til en permanent ordning fra 2008. Barne- og likestillingsdepartementet vil gjen- 5.1 Sammendrag nomføre en kartlegging av livssituasjonen og levekår Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske for lesbiske og homofile samer. Kartleggingen bør og samisktalende brukere som hovedregel skal integ- munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for reres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. gruppene. Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige Barne- og likestillingsdepartementet ønsker i virksomheter på alle nivåer når det gjelder å ivareta samarbeid med Landslaget for lesbiske og homofile samiske hensyn i sin virksomhet. Det innebærer at (LLH) å drifte en samisk side under Landslagets det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av tje- hjemmeside, i første omgang på nordsamisk. nestene, og det innebærer at virksomheten må ha til- Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet mot strekkelig samisk kulturkompetanse til å vite hvor- diskriminering av samer og diskriminering i det dan eget tjenestetilbud skal innrettes for å ivareta samiske samfunnet. Regjeringen vil invitere Same- samiske brukere av ulike tjenester og tilbud på en god tinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet og likeverdig måte. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 9

Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta Komiteens medlemmer fra Høyre, samepolitiske hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle når det gjel- til virksomhet, men alle må ha et bevisst forhold til at der kompetansegivende studietilbud rettet mot for- disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk og holdene i offentlig sektor. D i sse medlemmer vil planmessig tilnærming som må bygge på et kunn- for øvrig påpeke viktigheten av rollen til Samisk høg- skapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for skole, både når det gjelder informasjon og bistand til egen virksomhet. å bygge opp tilbud i eksisterende studier. Ikke minst Regjeringen ønsker å sette et større fokus på vil det være viktig at Samisk høgskole får muligheten hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte ret- til å etablere egne tilbud ved høgskolen. D i s s e tigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor vel- m e d l e m m e r viser til at høgskolen kan utnytte ferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kul- trygghet for at deres behov imøtekommes. tursentrene i Norge, og at skolen også vil se på mulig- heten for nettbaserte løsninger. Disse medlem- Strategier og tiltak m e r mener Samisk høgskole også kan påta seg Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i sam- oppdrag og ansvar for kompetanseheving når det råd med aktuelle departementer se på muligheten for gjelder å utvikle en mangelfull tolketjeneste, og vil at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompe- peke på at Samisk høgskole selv ønsker å bygge opp tansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsar- som kan kombineres med språklige emner som beidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvalt- samisk, norsk og engelsk med "flerkulturell forstå- ning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferds- else", og med kunnskaper innen fagområder som etaten mv. helse- og sosialfag og jus. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og mene fra Fremskrittspartiet, mener Samisk høgskole vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å kan bidra med mer kompetanse også for offentlig etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sam- sektor, men vil understreke at bevilgningsnivå må stå menheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tol- i forhold til pålagte oppgaver. F l e r t a l l e t er tilfreds keutdanningen, mulighet for etter- og videreutdan- med den sentrale rollen Samisk høgskole er tiltenkt ning, eventuelle muligheter for samarbeid mellom gjennom stortingsmeldingen. Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksis- terende tolkeautorisasjonsordningen vurderes. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Samisk høg- gitt føringer for etatens oppfølging av samiske bru- skole, som den eneste fullt ut samiskspråklige kere. Departementet vil på denne måten prøve ut utdanningsinstitusjonen, har et særlig ansvar for hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige samisk som vitenskapsspråk og for samisk lærerut- etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggin- danning, og er en sentral institusjon for utviklingen gen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske av samisk språk. Høyskolen har også en viktig rolle i tiltak. Departementet vil bearbeide og videreformidle å formidle samisk språk og kultur, ikke minst overfor erfaringene til andre departementer. offentlig sektor. Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske 6. SAMEPOLITIKK I KOMMUNER OG brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget FYLKESKOMMUNER språk. 6.1 Sammendrag 5.2 Komiteens merknader Som utgangspunkt har både kommunale og fyl- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- keskommunale myndigheter den samme plikten som mene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det i dag er statlige myndigheter til å følge opp internasjonale for liten kunnskap om samiske forhold innenfor forpliktelser og nasjonal rett med hensyn til samene i offentlige virksomheter. F l e r t a l l e t vil gi uttrykk Norge. for at det er viktig at arbeidsgivere med behov for Samene er i mindretall i de fleste kommuner, med samisk kompetanse legger til rette for kompetanseut- noen få unntak. Dette gir utfordringer for kommune- vikling gjennom egen kompetanseplanlegging og sektoren med hensyn til at politiske flertallsbeslut- rekruttering. ninger også skal ivareta samiske interesser. 10 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009

Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret og Et annet flertall, medlemmene fra de betydelige regionale variasjonene i det samiske Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- samfunnet, er det fra statens side utvist varsomhet parti og Senterpartiet, viser i den forbindelse med hensyn til å pålegge lokale og regionale folke- til sin merknad i Innst. S. nr. 5 (2008–2009) om tilsyn valgte myndigheter særskilte samepolitiske oppga- etter opplæringsloven overfor kommuner med ver. Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene samisktalende elever. og de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får D e t t e f l e r t a l l e t viser til flertallsmerknad i nyte godt av den samepolitiske og rettslige utvikling kirke- og utdanningskomiteens Budsjett-innst. S. nr. som har funnet sted de siste tiårene. Dette ansvaret 12 (2008–2009), som ber Kunnskapsdepartementet har også Sametinget, som er det fremste organ til å om å følge kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar vurdere virkningen offentlig politikk har når det gjel- for de samiske elevenes opplæringssituasjon tett. der samene. D e t t e f l e r t a l l e t ber departementet vurdere om det føres tilsyn med ivaretakelse av deres rettigheter, Strategier og tiltak herunder også tilgang på læremidler. I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppga- 7. SAMETINGET ver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk 7.1 Sammendrag kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggin- Sametinget ble opprettet i medhold av lov av gen. Hensynet til samiske interesser skal kunne iva- 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske retas på samme måte som andre viktige nasjonale og rettsforhold (sameloven). regionale hensyn i planleggingen. Det har skjedd en betydelig utvikling av ramme- vilkårene som er med på å bestemme Sametingets Det er viktig at kommunene legger til rette for at stilling og handlingsrom etter at sameloven ble ved- samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvik- tatt. Noe av det viktigste er tilføringen av forvalt- les også i byer og andre sentra med mange samiske ningsoppgaver, myndighet gitt gjennom særlover, innbyggere. Slik tilrettelegging kan skje gjennom utviklingen i den budsjettmessige stillingen og kon- barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og so- sultasjonsavtalen fra 2005. sialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur. 7.1.1 Sametingets organisering, arbeids- og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invi- myndighetsområde tere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Det er i Sametinget har et parlamentarisk system, der denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging. Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets ple- num. Sametingsrådet har det politiske ansvaret for Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i sam- Sametingets løpende virksomhet, herunder den arbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan administrative virksomheten. fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene Sametingets myndighet sorteres i to hovedkate- kan utvikles når det gjelder samiske forhold. gorier, myndighet gitt i lov og/eller forskrifter og Regjeringen vil ivareta samiske interesser i arbei- myndighet til å fordele økonomiske tilskudd. I mel- det med forvaltningsreformen. dingen er det gitt en nærmere beskrivelse av Same- tingets myndighet, oppgaver og politiske virksomhet. 6.2 Komiteens merknader I likhet med Regjeringen er k o m i t e e n s f l e r - 7.1.2 Konsultasjonsavtalen mellom statlige t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspar- myndigheter og Sametinget tiet, bekymret over at den samiske befolkningen i Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stad- mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivare- festet at prosedyrene for konsultasjoner mellom stat- tatt sine interesser og behov. lige myndigheter og Sametinget skal gjelde for hele F l e r t a l l e t viser til at det i dag ikke finnes noen statsforvaltningen. Bakgrunnen for fastsettelsen av systematisk oversikt over eller rapportering om konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å bli kon- samepolitiske tiltak i kommunesektoren. F l e r t a l - sultert i saker som kan få direkte betydning for dem, l e t er enig i at fylkesmannen bør få en mer aktiv rolle jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i dette arbeidet. F l e r t a l l e t vil videre påpeke vik- i selvstendige stater, artikkel 6. tigheten av at fylkesmannen utfører tilsyn der det er Konsultasjonsprosedyrene har medført ny og mer nødvendig for å sikre at kommunene overholder sitt formalisert kontakt mellom statlige etater og Same- ansvar jf. gjeldende lovverk. tinget. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 11

Erfaringene med konsultasjonsordningen er stort 7.1.5 Nye budsjettprosedyrer mellom sett positive. Det har i mange saker vist seg at dialog Sametinget og Regjeringen om beslutningsgrunnlaget har ført til praktiske og Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og omforente løsninger som både ivaretar samiske hen- gir her sitt syn på behov for nye tiltak for å styrke syn og andre samfunnshensyn på en god måte. samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametingets budsjettbehov inngår som et grunnlagsdokument i Regjeringens arbeid med satsingsforslagene på det 7.1.3 Sametingets samarbeid med lokale og samepolitiske feltet. regionale myndigheter I meldingen påpekes det at det er viktig at Same- Sametingets forhold til kommunene og fylkes- tinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i kommunene er på enkelte områder regulert i lovbe- arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål stemmelser. og til Sametinget. Selv om mange kommuner i samiske områder STRATEGIER OG TILTAK fortsatt ikke har utviklet aktive samepolitiske tiltak, så har Sametingets samarbeid med kommunene ut- Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med viklet seg positivt over tid. sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er Sametinget har de senere årene etablert et aktivt nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres og formalisert samarbeid med fylkeskommunene i som et eget rettssubjekt, og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis. samiske områder gjennom samarbeidsavtaler. For- Regjeringen vil legge til rette for at det etableres målet med avtalene er å styrke samisk kultur, språk en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom og samfunnsliv, og å styrke samarbeidet og samar- finansministeren, statsråden med ansvar for samiske beidsarenaene mellom fylkeskommunene og Same- saker og Sametinget før Regjeringens første budsjett- tinget, og slik styrke arbeidet med samiske og regio- konferanse. Nærmere prosedyrer for hvordan disse nalpolitiske saker. budsjettkonsultasjonene skal gjennomføres og hva de Sametinget deltar i det regionale partnerskapet skal omfatte vil bli utarbeidet i samråd med Sametin- (RUP) i Finnmark og Troms. Samarbeid om nærings- get. Det tas sikte på at prosedyrene skal kunne legges utvikling skjer både med Innovasjon Norge, fylkes- til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2010. kommunen og fylkesmannes landbruksavdeling og Med hensyn til organisering av samisk kultur- kommunene. minneforvaltning har Regjeringen foreslått en end- ring i kulturminneloven § 28 der hjemmelen for dele- gasjon til Sametinget blir presisert, jf. Ot.prp. nr. 23 7.1.4 Sametingets formelle stilling – (2007–2008). tilknytningsform, delegering og instruk- Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til sjon, kontroll og konstitusjonelt ansvar ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)) der Sametinget gis innsigelsesrett og skal ha samme En arbeidsgruppe la i april 2007 fram rapporten rolle når det gjelder planlegging som statlige organer. "Sametingets formelle stilling og budsjettprosedy- Regjeringen vil på denne måten sikre at samiske rer". Arbeidsgruppen foreslår at den frie stillingen interesser ivaretas i planarbeidet. Sametinget har i dag bør formaliseres, dvs. fastsettes Sametinget mener at myndigheten til å fastsette i lov. Gruppen går primært inn for at Sametinget nærmere bestemmelser om sametingsvalget bør gis fristilles fra staten, fordi dette "trolig er det beste sett til Sametinget selv. Arbeids- og inkluderingsdeparte- i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som mentet tar sikte på å vurdere dette spørsmålet i til- selvstendig folkevalgt organ". knytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Regjeringen har vurdert arbeidsgruppens forslag, Sametingets rettslige og formelle stilling. Sametings- og legger til grunn at den betydelige utviklingen som valget har hittil ikke vært gjenstand for valg- har skjedd i rammebetingelser og forvaltningspraksis forskning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet siden sameloven ble vedtatt og Sametinget etablert, ønsker i samarbeid med Sametinget å sette i gang et tilsier at sameloven bør endres for å tydeliggjøre slikt arbeid for framtidige valg. Sametingets spesielle og frie stilling. Det foreligger etter Regjeringens vurdering ikke 7.2 Komiteens merknader formelle hindringer for å etablere Sametinget som Komiteens flertall, alle unntatt medlem- eget rettssubjekt. Etter Regjeringens vurdering er det mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametingets knyttet usikkerhet til hvilken løsning som i det lange budsjett har økt jevnt fra 31,7 mill. kroner i 1990 til løp vil tjene Sametinget best. om lag 311 mill. kroner i 2008, en utvikling som er i 12 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 tråd med statlige myndigheters målsetting om å gi ten, gjennom forskning og bedre kunnskapsgrunnlag Sametinget større innflytelse og myndighet i saker for ansatte i kommunale tjenester, og gjennom sin som er av spesiell interesse for den samiske befolk- eierstyring av spesialisthelsetjenester, å bidra til at ningen. den samiske befolkning opplever større tilfredshet F l e r t a l l e t viser til konsultasjonsprosedyrene med helse- og sosialtjenesten. Følgende tiltak er kon- der det fastslås at det skal avholdes faste halvårlige krete virkemidler i en slik strategi: politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten. I de faste halvårlige poli- Kommuner og fylkeskommuner tiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbe- – Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid hov for samiske samfunn, saker av grunnleggende med Helsedirektoratet og fylkesmennene styrke prinsipiell karakter og pågående prosesser. Det skal råd og veiledning overfor de kommunale og fyl- også avholdes halvårlige møter mellom Sametinget keskommunale tjenester mht. tilbudet til den og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske befolkningen. samiske spørsmål. F l e r t a l l e t er kjent med at – Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid Sametinget ønsker mer dialog og tilbakemeldinger, med Sametinget vurdere hvordan tolketjenesten og faste konsultasjonsmøter før Regjeringens første til den samiske befolkning kan bli bedre i helse- budsjettkonferanse. tjenesten. – Som ledd i delplan til omsorgsplan 2015 Et annet flertall, medlemmene fra "Demensplan 2015 – den gode dagen" vil Helse- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- direktoratet iverksette forsknings- og utviklings- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- prosjekter om ulike brukergrupper, herunder per- t i e t o g V e n s t r e , viser til at Regjeringen vil legge soner med demens som har samisk bakgrunn. til rette for at det etableres en ordning med faste – For å bedre behandlingsresultatene til samiske konsultasjonsmøter mellom finansministeren, stats- pasienter i rusinstitusjoner vil Helse- og råden med ansvar for samiske saker og Sametinget omsorgsdepartementet i samarbeid med Same- før Regjeringens første budsjettkonferanse. D e t t e tinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer f l e r t a l l e t er enig med Regjeringen i at det er viktig etablere tilbud som tar opp i seg samisk kulturell at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir invol- erfaring. vert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske – Helsedirektoratet vil utarbeide materiale som kan formål og Sametinget. tas i bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Dette flertallet er kjent med at Regjeringen som ledd i å bedre tannhelsen hos den samiske vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide befolkning. forslag til lovendringer som er nødvendige for at – Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssub- med Sametinget utrede nærmere hvordan like- jekt. D e t t e f l e r t a l l e t avventer dette arbeidet og verdighet i helsetjenesten kan bli ivaretatt i de vil ta endelig stilling til spørsmålet om utskilling av lulesamiske og sørsamiske områdene. Sametinget som et eget rettssubjekt når saken er fer- – Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til dig utredet og kommer til Stortinget for behandling. finansiering av utviklingstiltak og av institusjo- ner med samisk kompetanse innenfor helsetje- 8. HELSESPØRSMÅL nesten. 8.1 Sammendrag Statlige virksomheter Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha – Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å styrke likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uav- samisk brukermedvirkning i statlige tjenester. hengig av språklig og kulturell bakgrunn. Gjennom Eksempel på dette er deltakelse i brukerrådene prosedyrer for samarbeid mellom Helse- og omsorgs- for helseforetakene. departementet og Sametinget vil Regjeringen sikre at – Helse- og omsorgsdepartementet vil stimulere til et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utvik- ytterligere forskning ved Senter for samisk helse- lingen av helse- og sosialtjenester til den samiske forskning knyttet til samers helse og levekår. befolkning. – Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet Strategier og tiltak ivaretar den samiske befolkningens rett til helse- Den overordnede statlige strategi er å utjevne for- hjelp samt hvordan retten til nødvendig helse- skjeller i helsetilbudet og at hele befolkningen skal hjelp etterleves. ha likeverdige tilbud til helse- og sosialtjenester. For – Helse- og omsorgsdepartementet vil synliggjøre i å oppnå dette for den samiske befolkning ønsker sta- oppdragsdokumentene til de regionale helsefore- Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 13

takene at samiske pasienters rett og behov for til- da at tolketjenesten for den samiske befolkning i hel- rettelagte tjenester må etterspørres og synliggjø- setjenesten ikke er god nok. res i planlegging, utredning og når beslutninger tas. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- 8.2 Komiteens merknader p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med aktuelle Komiteens flertall, alle unntatt medlem- departementer, Sametinget og Samisk høgskole, vil mene fra Fremskrittspartiet, viser til at dersom det gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke skal bli god kvalitet i helsetilbudet, forutsettes det til- tiltak som vil være nødvendig for å etablere en vel- strekkelig personell med kompetanse i samisk språk fungerende tolketjeneste. og kultur. F l e r t a l l e t har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til finansiering av 9. SAMISKE BARN OG UNGES OPPVEKST- utviklingstiltak og av institusjoner med samisk kom- VILKÅR petanse innenfor helsetjenesten. F l e r t a l l e t viser til 9.1 Sammendrag at det er mange utfordringer når det gjelder psykisk helse, også i de samiske områdene, og vil understreke Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal viktigheten av en økt kompetanse på området. kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet. F l e r t a l l e t viser til notat fra Barneombudet Barneombudet har gjennom Barnekonvensjo- datert 17. november 2008 der det fremgår at ombudet nens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske er tilfreds med det arbeidet som ble satt inn i Kauto- barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur. Barne- keino kommune etter at ulike overgrepssaker ble og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barne- kjent. ombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at alle samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen kommuner har planer, forebyggende tiltak og bered- rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge, skap med hensyn til overgrepsproblematikken. barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkultu- F l e r t a l l e t viser til at det er i gangsatt viktige rell bakgrunn. For å sikre og styrke samiske barns ret- helsetiltak rettet mot den samiske befolkningen, blant tigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fort- annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. satt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørs- F l e r t a l l e t er kjent med at det fortsatt er noen ut- mål hos Barneombudet. fordringer knyttet til arbeidet, blant annet som en Sametinget arbeider for å skape gode og stabile følge av manglende kulturell og språklig forståelse oppvekstvilkår for samiske barn og unge. Ved forde- og kompetanse i hjelpeapparatet. F l e r t a l l e t mener ling av tilskudd prioriteres barn og unge. Samiske det er viktig å ha stor oppmerksomhet mot det fore- festivaler som har innslag for eller med samiske barn byggende og behandlende hjelpearbeidet, særlig ret- og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Same- tet mot samiske barn og unge. Økt kulturell forståelse tinget støtter informasjonskontoret for samisk ung- er i den forbindelse viktig. dom Infonuorra. Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning Komiteens medlemmer fra Kristelig for barns oppvekstvilkår. Folkeparti og Venstre mener at arbeidet med Samiske ungdomsorganisasjoner har fått drifts- å tilrettelegge for en god og velfungerende tolketje- tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets til- neste i helsevesenet nå må prioriteres. Det har blitt skuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og gjort altfor lite hittil i denne perioden for å finne kon- ungdomsorganisasjoner. krete løsninger som kan gi et bedre tilbud for de samiske pasientene. I kontakt med helsevesenet må 9.1.1 Barnevernet den samiske befolkningen ha anledning til å bruke Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord sitt eget språk dersom de ønsker det. Blant den eldre (Alta), har et spesielt ansvar for å gi den samiske generasjon samisktalende er det mange som verken befolkningen et godt barnevernstilbud. Et mål for forstår eller snakker norsk, og de må sikres et tilbud virksomheten er at barnevernet skal ivareta det om tolking og informasjon på sitt eget språk. I et samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren i familier. Barne- og likestillingsdepartementet har Dokument nr. 15:1259 (2006–2007) tok Venstres gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barne- representant Vera Lysklætt opp den mangelfulle tol- vernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha ketjenesten som er i dag, og helseministeren erkjente kunnskap om barnevernet i samisk kontekst. 14 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009

STRATEGIER OG TILTAK beslutningsmodell hvor barnevernet gir storfamilien Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt og nettverket rundt barnet eller ungdommen en ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barne- mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å vern som tar hensyn til kulturen, og på å gi den gjennomføre disse. Samiske familier er stort sett samiske befolkningen et godt barnevernstilbud i store familier med mange familiemedlemmer med samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. tette bånd og samhold seg imellom. Et samisk barn Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet, og som først opplever det å bli tatt fra sine foreldre, for det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetan- deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fos- seutviklingen. terhjem som kanskje i tillegg ligger svært langt hjem- Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom mefra, opplever ikke bare å miste sine foreldre og et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som eventuelt søsken, men blir samtidig fratatt mulighe- ble iverksatt i 2007, bidra til å styrke kommunenes ten til å utvikle sitt samiske språk og sin kultur – dvs. kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder. hele sin samiske identitet. De mister på mange måter Flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få alt – og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i lan- tilbud om opplæring i familieråd. Modellen er også det som skal hensynta barnets beste, fungere i fortset- anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nett- telsen. verk. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å 10. BARNEHAGER være i dialog med Sametinget om framtidige strate- gier for å styrke barnevernets kompetanse om et 10.1 Sammendrag samisk barnevern. Regjeringens mål er å styrke bruken av samisk språk og å legge til rette for at samiske barn opplever 9.2 Komiteens merknader samisk og norsk som likeverdige språk. Det er derfor Komiteens flertall, alle unntatt medlem- viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som mene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det er stor styrker deres samiske språkutvikling. mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, Formålet med det særskilte tilskuddet til samisk og at den kunnskapen som finnes, i hovedsak bare barnehagetilbud er å legge til rette for at samiske barn omhandler forhold i Finnmark. skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. F l e r t a l l e t viser til at det er nedsatt et ekspert- Øvrige tilskudd som går til stimulering av utbygging utvalg (Befringutvalget) som skal se på innholdet i av barnehageplasser og finansiering av drift, gjelder utdanning til arbeid i barnevernet. Flertallet vil for samiske barnehager på lik linje med norske bar- avvente anbefalingene fra utvalget. nehager. I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge Komiteens medlem fra Venstre mener med om lag 1000 samiske barn. at samiske barns rettigheter ikke alltid blir godt nok ivaretatt i barnevernet i dag. Tidligere barne- og like- Strategier og tiltak stillingsminister Karita Bekkemellem erkjente i sitt – Som en oppfølging av Kompetansestrategien for skriftlige svar til d e t t e m e d l e m i Dokument nr. barnehagen vil Kunnskapsdepartementet invitere 15:198 (2006–2007) at det kan være en utfordring å Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den oppfylle rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte samiske barnehagesektor, bl.a. tilsyn. også i spørretimen i mai 2007 på spørsmål fra d e t t e – Kunnskapsdepartementet vil se behovet for m e d l e m at familieråd ennå ikke har blitt en innar- rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale beidet metode i arbeidet med samiske familier. I med samisk språk- og kulturkompetanse i sam- november 2008 svarte nåværende barne- og likestil- menheng med fordelingen av kompetansemidler lingsminister Anniken Huitfeldt i en interpellasjon i barnehagesektoren. fra d e t t e m e d l e m et klart "ja" på at familieråd bør – Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ brukes i flere saker hvor samiske familier er invol- til to årlige administrative samarbeidsmøter med vert. Sametinget om utfordringer og tiltak i den D e t t e m e d l e m mener at det nå er på høy tid at samiske barnehagesektoren. vi får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor lite skjedd hittil i denne stortingsperioden til 10.2 Komiteens merknader tross for at Venstre har tatt opp og belyst denne pro- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- blemstillingen ved flere anledninger. Familieråd må mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er en stor nå snarest bli en innarbeidet metode i arbeidet med utfordring å rekruttere barnehagepersonale med sa- samiske familier i barnevernet. Familieråd er en miskspråklig kompetanse, og at Samisk høgskole, Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 15 som er den eneste høgskolen med denne utdannin- 11.1.2 Samisk i grunnopplæringen gen, enkelte år ikke har hatt søkergrunnlag nok til å Staten har det overordnede ansvaret for at elever igangsette førskolelærerstudiet. Flertallet er kjent i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i med at Høgskolen arbeider med nye måter å rekrut- samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæ- tere på, bl.a. gjennom desentraliserte opplegg og et- ring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunn- terutdanningstilbud. Dette arbeidet bør videreutvi- skapsløftet – Samisk. kles. F l e r t a l l e t viser for øvrig til sine merknader I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn under punkt 11 om grunnopplæringen. i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt 11. GRUNNOPPLÆRINGEN har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom gruppene kan 11.1 Sammendrag videreføres med minst seks elever, jf. opplæringslo- For den samiske befolkningen er retten til opplæ- ven § 6-2. Departementet ser at lovfesting av rett til ring i samisk av avgjørende betydning for at språket samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skrift- unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i språk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen en inn- befolkningen forutsetninger for å velge høyere sikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større utdanning på sitt språk. Et godt tilrettelagt opplæ- grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får ringstilbud er derfor sentralt for samisk språks fram- muligheter til å bringe sine tradisjoner videre. tid. Samer i videregående opplæring har rett til opp- For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet læring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3. For å i de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunn- bidra til at samiske elever/lærlinger i videregående skapen om samiske forhold i Norge generelt. skole får opplæring i samsvar med rettighetene sine, Utviklingen i antallet elever som velger samisk- gis det øremerket tilskudd til slik opplæring. opplæring gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. For Regjeringen er det et mål at flere elever STRATEGIER OG TILTAK velger samiskopplæring. For å oppnå dette må kom- Kunnskapsdepartementet vil konsultere med muner og fylkeskommuner legge til rette for at de Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas som ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstil- sikte på å sette i verk. bud. Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelige lærekrefter – Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken med kompetanse til å undervise i samisk. Dette er grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et utfordringer Regjeringen aktivt vil arbeide med. fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres. 11.1.1 Sametingets rolle, ansvar og oppgaver – Som en følge av at faget samisk språk og kultur innen opplæring ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale Sametingets myndighet på opplæringsområdet antall som velger samiskopplæring noe redusert. framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6- Departementet vil følge utviklingen og se den i 4. Sametinget har ansvar for utarbeiding av lærepla- sammenheng med den undersøkelsen som fyl- ner for samiske elever på grunnskolen og for opplæ- kesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å ring i samisk og særskilte samiske fag i den videregå- sette i gang for å se på antall elever som velger ende skolen. Sametinget har også ansvar for å gi for- samisk. skrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene. – Departementet vil iverksette en elevundersøkelse Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbei- også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen der for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler, for- opplæringssituasjon. Departementet vil vurdere valter midler til utvikling av læremidler, og informe- om det kan legges til rette for at flere som ønsker rer om og låner ut læremidler til skoler og barneha- opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, ger. Sametinget forvalter ulike stipendordninger f.eks. gjennom fjernundervisning. I første rekke innenfor utdanning. tar departementet sikte på å legge best mulig til I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsde- rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i partementet konsultasjonsavtalen mellom Sametin- samisk. get og statlige myndigheter til grunn. Det gjennomfø- – Når interessen for opplæring i samisk øker i vide- res for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå regående skole, vil det også bli økt oppmerksom- mellom Sametinget og departementet. het på kvaliteten på tilbudene. Departementet vil 16 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009

derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis STRATEGIER OG TILTAK tilbud i samsvar med elevenes rettigheter. – Regjeringen vil videreføre det grenseoverskri- – På bakgrunn av de forslagene som er framkom- dende skolesamarbeid i samiske områder. met i forbindelse med vurderingen av forvalt- – I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget ningsansvaret for de statlige samiske videregå- rammeverk for nasjonale prøver i lesing på ende skolene i arbeidsgrupperapporten og i samisk. Sametingets vedtak i saken, vil Kunnskapsdepar- tementet i samarbeid med Sametinget, Fylkes- 11.1.5 Samiske læremidler mannen i Finnmark og Finnmark fylkeskom- mune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret Tilgang til læremidler på samisk er en forutset- best kan ivaretas. ning for at skolen skal kunne gi et fullverdig under- – Departementet vil sørge for at det framskaffes et visningstilbud til samiske elever. Innføring av Kunn- bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for sa- skapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til miskopplæring blant voksne, og antall voksne økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per som får samiskopplæring. i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset – Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirek- Kunnskapsløftet – Samisk begrenset. toratet vil, i samarbeid med Arbeids- og inklude- For videregående opplæring er det kun produsert ringsdepartementet og med invitasjon til Same- læremidler for enkelte prioriterte fag. tinget, sette i gang et prosjekt om samisk Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av morsmålsanalfabetisme. Det bør vurderes samar- tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske beid med alfabetiseringskampanjen som Troms læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordnin- fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette gene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfreds- i gang. stillende.

11.1.3 Fjernundervisning STRATEGIER OG TILTAK Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk – Departementet vil våren 2008, i forståelse med kan gis på alternative måter når lærer med samisk Sametinget, opprette en bredt sammensatt kompetanse ikke er tilgjengelig. Slik alternativ opp- arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for læring vil som regel omfatte fjernundervisning/nett- utvikling av samiske læremidler for grunnopplæ- læring, hospitering/integreringsopphold ved en sa- ringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om misk skole og ambulerende lærer/besøkslærer. læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunn- skapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen skal også STRATEGIER OG TILTAK vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra – Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg som ikke kan følge ordinær undervisning skal få i økt produksjon av samiske læremidler. Planen tilbud om fjernundervisning, og at kvaliteten på vil bli sett i sammenheng med Sametingets stra- denne skal være høy uavhengig av bosted og av tegiske plan for læremidler. hvilket samisk språk de benytter. – Departementet vil i samarbeid med Sametinget – I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utar- gjennomgå evalueringen for å se nærmere på beide en plan for samisk fjernundervisning. hvordan støtteordningen for læremidler har fun- – På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter gert, og hvordan utvikling og oppfølging av støt- vil departementet arbeide for ordinær og forut- teordninger kan forbedres. sigbar drift av fjernundervisning på alle de tre – Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med samiske språkene. Utdanningsportalen www.utdanning.no å kart- legge og lage en oversikt over trykte og digitale 11.1.4 Utvikling og innføring av Læreplanverket samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – nettsted for samiske læremidler på www.utdan- Samisk (LK06-S) ning.no. Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for 11.1.6 Kompetanseutvikling utvikling av læreplaner. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløf- Sametingene i Norge, Sverige og Finland har tet overførte Regjeringen 2 mill. kroner til Sametin- vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant get til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæ- annet samiske språk og duodji. ring i/på samisk. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 17

I tilknytning til implementering av læreplanene i med at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjo- som har samisk som første språk og at det foreligger nale læreplanene. For å møte dette behovet har planer for videre arbeid på dette feltet. Disse med- Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdan- l e m m e r mener det er viktig å bruke og videreut- ningsmyndigheter, utviklet en veileder for det vikle det arbeidet og den kompetansen som Samisk samiske innholdet i nasjonale læreplaner. Veilederen høgskole har på dette feltet. Disse medlemmer Gávnos skal være en del av en informasjons- og mener derfor at utarbeidelsen av nasjonale prøver på motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etter- samisk igjen bør legges til Samisk høgskole, og at utdanning og opplæring av fagpersonell. Regjeringen raskt stiller nødvendige midler til dispo- sisjon for dette arbeidet. STRATEGIER OG TILTAK – For å legge til rette for en nasjonal kompetanse- Komiteens flertall, medlemmene fra heving har Utdanningsdirektoratet med utgangs- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- punkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å parti og Senterpartiet, understreker betydnin- utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere gen av gode kvalitetsvurderingssystemer, og at om samisk innhold i Kunnskapsløftet. nasjonale prøver er sentralt i denne sammenhengen. – Departementet ser det som viktig å styrke samisk Etter evaluering av de nasjonale prøvene måtte prø- leseopplæring og vil i samråd med Samisk høg- vene forbedres, og det ble derfor en pause i 2006. For skole vurdere hvordan dette best kan ivaretas. de samiske elevene har det vært nødvendig å ha en noe lengre prosess enn resten av grunnskolen for å klargjøre grunnlaget for nasjonale prøver. Det er en 11.1.7 Studieforbund og tilbud for voksne rekke faglige utfordringer knyttet til å utvikle en Det er to samiske studieforbund, Samisk studie- nasjonal prøve i lesing på samisk for elever som har utvalg (SOL) og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som samisk som førstespråk, bl.a. metodiske krav til pilo- har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk tering og elevgruppens størrelse. F l e r t a l l e t har språk og kulturarv. merket seg at det er tett dialog mellom Kunnskapsde- En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Fol- partementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget og keuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i Samisk høgskole om dette. F l e r t a l l e t viser til opp- samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske dragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdan- språksentrene er også aktører som gir ulike kurs for ningsdirektoratet 18. juni 2007 der det bl.a. heter: voksne. Gjennom program for Basiskompetanse i "Departementet legger til grunn som prinsipp at arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleg- alle elever i norsk skole skal gjennomføre nasjonale prøver, med mindre de gis fritak etter reglene i for- gende opplæring i matematikk, lesing og skriving på skriften. Elever som har samisk som første- eller samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske for- andrespråk bør ha like mange nasjonale prøver som bund/utøvere. andre elever, "og videre: "Arbeidet skal legges opp slik at nasjonale prøver i lesing på samisk kan gjen- nomføres første gang høsten 2009. Rammeverket for 11.2 Komiteens merknader prøvene og prøvene skal utvikles på nordsamisk og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- oversettes til sørsamisk og lulesamisk."" mene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at interes- sen for samiskopplæring øker, men at tallet på stu- F l e r t a l l e t vil peke på viktigheten av å utvikle denter i dag er lavt i forhold til de behov som grunnleggende ferdigheter i samisk lesing, skriving foreligger. F l e r t a l l e t vil bemerke at situasjonen i og muntlig fremstilling. Det må tas i bruk flere virke- barnehager og grunnskolen tilsier et økt behov for midler for å sikre kvalitet og kontinuitet i opplærin- kvalifiserte samisklærere, både i skoleverket og i gen. F l e r t a l l e t viser i den forbindelse til flertalls- voksenopplæringssammenheng. F l e r t a l l e t viser merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) fra til sine merknader under punkt 12 om høyere utdan- kirke-, utdannings- og forskningskomiteen der det ning og forskning. heter: "Flertallet har merket seg at Samisk høgskole Komiteens medlemmer fra Høyre, jobber for å etablere et nasjonalt kompetansesenter Kristelig Folkeparti og Venstre vil for samisk i opplæringen. Flertallet ber Regjeringen bemerke at Samisk høgskole tidligere utarbeidet komme tilbake med en vurdering av dette." nasjonale prøver på samisk, men at dette arbeidet stanset opp pga. manglende finansiering fra Regje- Komiteens medlemmer fra Kristelig ringen f.o.m. 2006. Disse medlemmer er kjent F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at sentrale 18 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 myndigheter har et ansvar for å bevare og videreut- 2008, med to ulike kunnskapsministre og med vikle den samiske kulturen og språket. I dette ligger arbeids- og inkluderingsministeren, jf. Dokument nr. også et ansvar for samiske elever i grunnopplærin- 15:1297 (2006–2007), Dokument nr. 15:703 (2007– gen. Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt 2008), Dokument nr. 15:1009 (2007–2008) og Doku- og utviklet sin språklige identitet. Samiske elever har ment nr. 15:1154 (2007–2008). krav på oppdatert læremateriell som er i tråd med D e t t e m e d l e m er glad for at interessen for Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske samiskopplæring øker. Med en økende interesse for læremidler må derfor prioriteres for å sikre en god opplæring i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbu- opplæring i og på samisk. Dette gjelder læremidler dene følges opp og utvikles. De fleste som ønsker både til elever som har samisk som førstespråk, til de det får opplæring i samisk i Finnmark og Troms, men som har det som andrespråk og til elever i det sør- og d e t t e m e d l e m vil også understreke at det i 2007 lulesamiske området. Det er derfor svært viktig at ble gitt tilbud om videregående opplæring på samisk sentrale myndigheter ikke fraskriver seg det over- i 6 øvrige fylker. D e t t e m e d l e m vil peke på at det ordna ansvaret de har for at samiske elever og lærere er svært viktig at for eksempel Oslo, med et så stort har nødvendige samiske læremidler. Etter opplæ- antall samisktalende, er seg sitt ansvar bevisst, at det ringsloven har alle elever krav på opplæring, og i det legges til rette for et samiskspråklig tilbud i videregå- ligger også krav på tilrettelagte læremidler. Det er i ende opplæring og at det blir gitt tilstrekkelig infor- tillegg kommunens ansvar å sørge for at læremidler masjon om dette og hvilke rettigheter elevene har. som er ferdigprodusert, er tilgjengelige for kommu- D e t t e m e d l e m vil for øvrig peke på at Finn- nens elever og lærere til enhver tid. mark er det fylket som har slitt mest med høyt frafall Disse medlemmer mener det er behov for en i videregående opplæring. På grunn av store avstan- samisk læremiddelkoordinator, primært plassert hos der må mange flytte hjemmefra for å gå på videregå- fylkesmannen. Dette fordi fylkesmannen ikke bare ende skole. D e t t e m e d l e m vil sterkt understreke skal være et tilsynsorgan, men også skal drive veiled- behovet for et bedre botilbud generelt for elever i den ning og oppfølging av kommunene og allerede har et videregående skolen i Finnmark og at dette også vil kontaktnett mot kommuner, fylkeskommune og komme samiske elver til gode. Det vises i så måte til Sametinget. Disse medlemmer mener det er et pågående prosjekt i Nordland, der både utleiere og veien å gå framfor å frata Sametinget ansvaret for leietakere (elever) får oppfølging for å bedre bositua- utvikling av samiske læremidler, slik Regjeringen sjonen for borteboende elever i videregående skole. har antydet. D e t t e m e d l e m vil oppfordre til at statlige aktører Disse medlemmer mener det i tillegg er vik- som Husbanken tar en mer aktiv rolle for å bidra til et tig å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokfor- bedre og mer tilpasset botilbud ved de videregående fattere. Disse rekrutteres fra et svært lite miljø- og det skolene i fylket. De statlige videregående skolene, er ofte lærere som tar permisjon fra sin stilling i sko- Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kau- leverket for å utvikle samiske læremidler. De frikjø- tokeino og Samisk videregående skole i Karasjok, pes til bistillinger som ofte ikke har pensjons- og for- har begge behov for et hybelbygg i tilknytning til sikringsordninger og arbeidstakerrettigheter. Det er disse skolene dersom de skal kunne utgjøre reelle derfor behov for at det utarbeides frikjøpsavtaler på skoletilbud for samiske elever fra hele landet. vegne av ansatte i kommuner som vil sikre arbeidsta- Det er også et behov for å styrke rådgivningstje- kerrettighetene i biarbeid for læremiddelproduksjon. nesten i den videregående opplæringen, både gene- Hvis ikke dette blir gjort, vil det også i fortsettelsen relt og mer spesielt, for å få fram flere rådgivere med bli vanskelig å rekruttere samiske lærebokforfattere. samisk bakgrunn og språk. D e t t e m e d l e m vil også understreke betydningen av å få mer praksis inn Komiteens medlem fra Venstre viser til i yrkesutdanningen også for samiske ungdommer i at Venstre hvert år i denne stortingsperioden har fore- videregående opplæring. slått å bevilge flere millioner mer til samisk læremid- D e t t e m e d l e m mener dessuten at det er svært delproduksjon i sine alternative statsbudsjett enn det viktig at det jobbes videre med å få realisert planene Regjeringen har. For inneværende år har Venstre om et nytt skolebygg ved Samisk videregående skole foreslått å bevilge 13 mill. kroner mer til samiske for- og reindriftsskole i Kautokeino og en utvidelse av mål enn Regjeringen, hvorav 3 mill. kroner til økt Samisk videregående skole i Karasjok, slik at begge produksjon av samiske læremidler og 2 mill. kroner skolene tilfredsstiller dagens krav til spesialrom og til å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokfor- opplæring. fattere. D e t t e m e d l e m har dessuten gjentatte gan- D e t t e m e d l e m mener det er på høy tid at stif- ger i inneværende periode tatt opp behovet for telsen Kárášjoga Dáiddaskuvla/Kunstskolen i Kara- samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet sjok får realisert planene om en kunstskole på videre- Samisk, bl.a. med statsministeren i spørretimen i mai gående skole-nivå i Karasjok. Det er et stort behov Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 19 for nettopp et slikt skoletilbud i denne delen av landet oppbyggingen innen ulike deler av offentlig sek- og i et samisk miljø. Det eksisterer ikke et slikt sko- tor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. letilbud nord for Lofoten i dag, og det vil dermed hel- Dette kan også gjennomføres desentralisert. ler ikke komme til å bli en konkurrent til noen offent- – I forbindelse med gjennomgangen av nåværende lig skole i landsdelen. Mange barn og unge har inter- allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdeparte- esser og ferdigheter innen kunst- og kulturfag, de har mentet vurdere hvordan samisk historie- og kul- vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene, og turforståelse kan styrkes i ny rammeplan for Kunstskolen vil dermed fylle det behovet som er for utdanningen. en utdanning innen visuelle fag på dette nivået. – Det er et mål at en samorganisert Samisk høg- D e t t e m e d l e m har tatt denne saken opp med skole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent kunnskapsministeren i Dokument nr. 15:762 (2008– som vitenskapelig høgskole. Det forutsettes at 2009). det ved akkreditering godtgjøres at fastsatte kri- terier er oppfylt. – Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trønde- 12. HØYERE UTDANNING OG FORSKNING lag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholds- 12.1 Sammendrag vis lulesamisk og sørsamisk som ledd i lærerut- Flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere danning. utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot – Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å det samiske samfunn. Universitetet i Tromsø har den se nærmere på de utfordringer på området høyere mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, utdanning og forskning som er skissert i kjølvan- mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråk- net av St.meld. nr. 34 (2001–2002). Det bør leg- lige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av ges spesiell vekt på de forslag som fremkommer samisk språk. Også høgskolene i Finnmark, Bodø og i utredningen "Samarbeid om samisk høyere Nord-Trøndelag har utdanningstilbud beregnet på utdanning og forskning" (Samisk høgskole/NSI). den samiske befolkning. Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/ Ansvaret for samisk forskning er sektorovergri- Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i pende, og forskningen blir finansiert av ulike depar- Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyg- tementer. gingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre bør det tas Strategier og tiltak utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin målsetting om samisk som administrativt og – Universitetet i Tromsø vil fortsatt ha et nasjonalt faglig hovedspråk og med tilbud til befolkningen ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og i Russland, Finland, Sverige og Norge. formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning – Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien innenfor samisk- og urfolksrelaterte fagområder bidra til oppbygging av kapasiteten ved de vil være en sentral oppgave for universitetet. Ved samiske institusjonene innen urfolksrelatert tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes det forskning. at universitetet prioriterer også disse fagområ- – Regjeringen legger til rette for tettere samarbeid dene. For alle disse tiltakene vil Senter for mellom flere samiske institusjoner gjennom å samiske studier måtte spille en sentral rolle. realisere et felles vitenskapsbygg i Kautokeino. – Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt ansvar – Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking av for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk samisk forskning og rekruttering av samiske for- språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen skere. med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fag- miljø i samisk språk forventes å gi synergieffek- 12.2 Komiteens merknader ter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- – Det er en utfordring å rekruttere studenter til stu- mene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende fler- dier i samiske språk og til samisk lærer- og før- tallsmerknad i Innst. S. nr. 12 (2002–2003): skolelærerudanning. Regjeringen vil vurdere å "(…)Flertallet er enig med Regjeringens målset- tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, ninger om at Samisk høgskole/Sámi allaskuvlas sta- lulesamisk og sørsamisk språk. tus kan utvikles til vitenskapelig høyskole. Flertallet – Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av mener dette vil kreve en målrettet satsning både fra stipendordninger som virkemiddel for å øke Utdannings- og forskningsdepartementet og fra høy- skolen selv. En slik målsetning forutsetter at det føl- rekrutteringen til samiske lærerutdanninger. ges opp med ressurser. Flertallet mener departemen- – Regjeringen ser det som viktig at Samisk høg- tet i samråd med Samisk høgskole/Sámi allaskuvla skole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanse- bør lage en forpliktende plan for finansiering og 20 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 fremgangsmåte for å kunne bli til en vitenskapelig lag har ansvar for sørsamisk. Komiteens medlem fra høyskole.(…)" Venstre, Vera Lysklætt, har tatt denne saken opp med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Doku- F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at ment nr. 15:326 (2008–2009). arbeidet følges opp. F l e r t a l l e t mener videre den samiske befolk- Komiteens medlem fra Venstre mener ningens geografiske spredning gjør det både naturlig det ikke er tilstrekkelig slik Regjeringen legger opp og riktig å se forskningspolitikken i et nordisk per- til, når det i meldinga står at man vil vurdere å tildele spektiv. Den samiske befolkningen bor i fire land. ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og Det må også forskningen gjenspeile. sørsamisk språk – og dessuten vil vurdere hensikts- Et annet flertall, medlemmene fra messigheten av stipendordninger som virkemiddel Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger. parti og Senterpartiet, er tilfreds med at flere D e t t e m e d l e m mener situasjonen i dag er drama- institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdan- tisk, og vi står overfor en svært stor utfordring i å ning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det rekruttere nok studenter til studier i samisk språk og samiske samfunn. For eksempel har Universitetet i til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. D e t t e Tromsø den mest omfattende og faglig bredeste virk- m e d l e m støtter derfor rektor ved Samisk høgskole somheten, mens Samisk høgskole som den eneste når han i høring med komiteen uttaler at stipendord- samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for ninger ikke bare bør vurderes, men at de må omsettes utvikling av samisk vitenskapelig språk. Samisk høg- i praktisk handling. Antall studenter som i dag blir skole kan også bidra mer aktivt inn mot kompetanse- uteksaminert eller som søker førskolelærer- og all- oppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; mennlærerutdanningen ved Samisk høgskole er dess- helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. verre svært lavt, og det er helt avgjørende nå for iva- D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at antall studen- retakelsen av de ulike samiske språk at det tenkes i ter som uteksamineres fra lærerutdanningene på nye baner på dette området for å øke rekrutteringen. Samisk høgskole, er svært lavt. En av årsakene er at D e t t e m e d l e m har tatt opp den dramatiske for få elever har nødvendige samiskkunnskaper slik nedgangen i antall søkere til den samiske allmenn- og at de har mulighet til å gjennomføre lærerutdannin- førskolelærerutdanningen med forsknings- og høyere gene. D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at stipendord- utdanningsministeren i Dokument nr. 15:1526 ninger for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene (2007–2008). vil kunne være aktuelt, samtidig kan det være et behov for å kanalisere ekstra midler til forkurs i de samiske språkene slik at rekrutteringsgrunnlaget til 13. SAMISK KULTUR, TRADISJONELL lærerutdanningene blir større. KUNNSKAP OG OPPHAVSRETT 13.1 Sammendrag Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært gle- Gjennom ratifikasjonen av FN-konvensjonen om delig at samisk språk og kultur opplever en revitali- biologisk mangfold 9. juli 1993 har Norge forpliktet sering i kystområdene og i de lule- og sørsamiske seg til å ivareta samers og lokalsamfunns tradisjo- områdene. Dette medfører et økt behov for kvalifi- nelle kunnskaper knyttet til biologisk mangfold. serte lærere i samisk, både innen skoleverket og i UNESCOs konvensjoner om immateriell kulturarv voksenopplæringssammenheng i disse delene av lan- og om et mangfold av kulturuttrykk har også betyd- det. Det er da svært viktig at de samiske språksen- ning for tradisjonell kunnskap. Arbeidet i WIPO trene og Samisk høgskole samarbeider om løsninger (World Intellectual Property Organization) er også hvor det tilbys forkurs og semesteremne i samisk til viktig i denne sammenheng. søkere som senere kan tenke seg å ta en pedagogisk Samiske kulturuttrykk er vernet etter åndsverklo- fagutdanning ved Samisk høgskole. ven såfremt de er "åndsverk", dvs. at de er skapt ved Disse medlemmer mener at det i tillegg til en selvstendig skapende åndsinnsats. økt fokus på sør- og lulesamisk språk er viktig at det Tradisjonell kunnskap og kulturuttrykk utgjør en blir lagt til rette slik at det blir mulig å ta en høyere viktig del av den samiske kultur og identitet. Tradi- utdanning innen sør- og lulesamisk duodji/duetjie. sjonelle kulturuttrykk kan omfatte joik, fortellerkunst Dette vil være svært viktig for at den samiske kultu- og tradisjonelt håndverk (duodji). Spenninger og ren og tradisjonene skal kunne ivaretas og videreut- konflikter kan oppstå der ulike krefter ønsker å kom- vikles også i disse områdene. Høgskolen i Bodø har mersialisere deler av den samiske kulturarven og ansvar for lulesamisk og Høgskolen i Nord-Trønde- samisk tradisjonell kunnskap. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 21

Strategier og tiltak mål på sine budsjetter for 2008. Regjeringen ønsker Et samarbeid mellom de nordiske land om tradi- som et samarbeid med Sametinget og samiske insti- sjonell kunnskap er viktig ut fra en målsetting om å tusjoner å sette i gang: sikre samisk kultur i et nordisk perspektiv. Det vil også bidra til å optimalisere ressursbruken med hen- – en konferanse som belyser spørsmål i forhold til syn til det metodiske og praktiske arbeidet med tradi- det videre arbeidet med innsamling av tradisjo- sjonell kunnskap. Dette må ses i forhold til det kultu- nell kunnskap relle samarbeidet som ellers skjer i Norden og i dia- – enkelte pilotprosjekter som gir erfaringer med logen med Russland, med sikte på å styrke og utvikle arbeid med tradisjonell kunnskap fra forskjellige samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv. deler av det samiske bosettingsområdet Under konvensjonen om biologisk mangfold dis- – et forprosjekt som gir en viss oversikt over inn- kuteres registrering av tradisjonell kunnskap som ett samlet materiale, pågående og planlagte aktivite- av flere tiltak for å bevare tradisjonelle kunnskaper. ter, samt de behov som forefinnes når det gjelder Det er behov for å utrede spørsmål knyttet til et regis- tradisjonell samisk kunnskap. ter for samisk tradisjonell kunnskap i Norge, som et samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departemen- 13.2 Komiteens merknader ter og institusjoner. Spørsmålet er hvordan registre- Komiteens medlem fra Venstre savner ring kan bidra til synliggjøring, legitimering og vide- et større fokus i meldinga på hvordan samiske tradi- reutvikling av tradisjonelle kunnskaper, og dermed sjoner og kunnskaper i forbindelse med høsting av en styrking av de samiske lokalsamfunn. En utred- utmarksressurser og utmarksnæringer skal kunne ning bør kunne gi grunnlag for en beslutning om videreføres til barn og unge som vokser opp i dag. På hvorvidt et slikt register skal etableres i Norge. dette området har skolen en svært viktig oppgave, og Regjeringen ønsker å praktisere som et overord- det er derfor nødvendig at skolen tilføres ressurser net prinsipp at tradisjonell kunnskap som samles inn som gjør dette mulig. I den forbindelse viser d e t t e lokalt, skal komme lokalsamfunnet til gode, og såle- m e d l e m til at Venstre har satt av 2 mill. kroner til des være en viktig faktor når det gjelder lokal aktivi- dette formålet i sitt alternative statsbudsjett. tet og utvikling. Innsamlet informasjon, for eksempel i registre, bør organiseres slik at innholdet blir lett til- 14. SAMISK KULTURPOLITIKK gjengelig for de lokalsamfunnene som har frambrakt denne kunnskapen. Regjeringen mener at samiske 14.1 Sammendrag lokalsamfunn gjennom regionale og lokale samiske Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for institusjoner som språk- og kultursentra, museer, samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kul- osv., bør kunne ha en viktig rolle som aktører i en turpolitikk som også omfatter samisk kultur. Dette prosess med kartlegging, bruk og oppbevaring av tra- omfatter bevilgninger til statlige virksomheter, til- disjonell kunnskap. Som et samarbeid mellom Same- skudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkelt- tinget, aktuelle departementer og institusjoner, vil kunstnere, og tilskudd til investeringer. I meldingen Regjeringen er det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kom- mer til syne gjennom disse ordningene. – starte et arbeid hvor man ser i sammenheng de Med noen unntak er institusjoner og ordninger forskjellige internasjonale instrumenter som vil med utelukkende samisk innhold lagt under Sametin- få innvirking når man skal gjøre et praktisk gets forvaltning. Kunstnere og kulturutøvere som arbeid med tradisjonell kunnskap i Norge søker støtte fra ordninger under Sametingets forvalt- – identifisere samarbeidsmuligheter på nordisk ning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ord- nivå i et arbeid med tradisjonell kunnskap ninger. Dette er ikke minst viktig for å sikre at over- – utrede spørsmål knyttet til et register for samisk føringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke tradisjonell kunnskap i Norge slik at rettslige, fører til marginalisering av samisk kultur. metodiske og etiske sider ved innsamling, lagring Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fyl- og bruk av slik kunnskap kan bli klarlagt keskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og næringsliv. Regjeringen har i 2008 satt av 1,3 mill. kroner Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele over Arbeids- og inkluderingsdepartementets bud- kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at sjett til aktiviteter som tar sikte på å styrke arbeidet flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg med innhenting, systematisering og bruk av samers innen det utøvende kunstfeltet, blant annet innen tradisjonelle kunnskaper. Departementet vil samar- musikk. beide nært med Sametinget om bruken av midlene. Regjeringen har merket seg at Sametinget priori- Sametinget har også avsatt midler til tilsvarende for- terer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som 22 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 den institusjonen som er best egnet til å ha hovedan- Departementet vil følge utviklingen av formid- svaret for forvaltningen av samisk kultur. Regjerin- ling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skole- gen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen sekken nøye i årene fremover. til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar kroner, eller over 60 pst., i 2006–2008. Bevilgningen for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjek- er på 53,5 mill. kroner i 2008. ter, og at en som hovedregel tar i bruk husleieordnin- Overføring av ansvar til Sametinget har vært vik- gen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prio- tig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesent- riteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet lig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleie- overført, er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. ordningen eventuelt innføres. Den administrative avgrensingen av hva som faller Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at sta- inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er his- tens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til torisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget vederlagsfritt. Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv. 14.2 Komiteens merknader I meldingen omtales en del samiske kulturtiltak Komiteens flertall, medlemmene fra og -prosjekter både i institusjoner som ligger under Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Sametingets forvaltning og i andre institusjoner. Det Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mel- terpartiet og Venstre, vil understreke viktig- lom institusjoner som ligger under Sametingets for- heten av intellektuell eiendomsrett i arbeidet med å ta valtning og andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke vare på den samiske kulturen, og mener det er viktig uttømmende, men viser på hvilken måte samisk kul- å ha fokus på dette arbeidet med hensyn til interna- tur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet. sjonale konvensjoner. Strategier og tiltak Et annet flertall, medlemmene fra Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for parti og Senterpartiet, legger vekt på at Same- samisk kultur. For det første vil Regjeringen legge til tinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kultur- forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger politikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner på kulturfeltet. D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil Regje- Regjeringen i minst mulig grad vil legge føringer på ringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kul- Dette flertallet har videre merket seg at Same- turpolitikk som også omfatter samisk kultur. tinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer Sametinget som den institusjonen som er best egnet på midlene som overføres til og forvaltes av Sametin- til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk get. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom kultur. behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon. Komiteens medlemmer fra Høyre, Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjo- Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en natur- samiske teateret Beaivváš Sámi Teáhter må sees på lig del av sin virksomhet. Staten har et ansvar for å linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene. bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av Disse medlemmer mener videre at teateret ikke den nasjonale kulturpolitikken. bare er et teater for samene, men like mye et teater Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM- som med samisk utspring og forankring bidrar med utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart forestillinger av allmenn interesse, jf. Budsjett-innst. frem i føringene for tildelingene til institusjonen. S. nr. 2 (2008–2009). Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen Komiteens medlem fra Venstre mener stortingsmelding. det er svært viktig å sikre videre framdrift i forbin- Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring delse med planene om et eget teaterbygg for av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino. Venstre foreslo kan følges opp. å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet i sitt alter- Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonal- native statsbudsjett for 2009, men forslaget fikk dess- biblioteket om å presentere en plan for å fullføre verre ikke støtte fra de andre partiene. Beaivvás Sámi Samisk bibliografi for årene 1988–1992. Teáhter har hatt svært stor betydning for oppblom- Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 23 stringen i samisk kulturliv etter etableringen i 1981 16. IDRETT og det er derfor på høy tid at planene om et eget tea- 16.1 Sammendrag terbygg i Kautokeino kan bli en realitet etter snart 30 år. D e t t e m e d l e m har tatt opp situasjonen for Fra spillemidlene til idrettsformål har det siden Beaivváš Sámi Teáhter med kulturministeren i Doku- 2005 blitt gitt tilskudd til samisk idrett. Formålet med ment nr. 15:92 (2008–2009). tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle de sær- D e t t e m e d l e m viser også til at det i en årrekke egne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradi- har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk sjonell samisk kultur. Det er også en målsetting at til- kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats skuddet skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk både fra kunstnerorganisasjoner og Sametinget er et aktivitet i befolkningen. Tilskuddet skal primært slikt museum fremdeles ikke en realitet. I dag står benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6–12 år) og samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å ungdom (13–19 år). råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor Samisk idrett mottar i dag også økonomisk støtte med å få på plass et samisk kunstmuseum slik at fra Sametinget. I tillegg har samisk idrett mulighet til kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik at offentlig- å motta tilskudd fra spillemidlene til nødvendig infra- heten kan få sett den. D e t t e m e d l e m viser til at struktur gjennom eksisterende tilskuddsordninger til Venstre i sitt alternative statsbudsjett for innevæ- idrettsanlegg. Samiske idrettslag vil også ha en rende år foreslo å bevilge 3 mill. kroner til videre mulighet til å motta midler gjennom tilskuddsordnin- planlegging og etablering av et samisk kunstmuseum gen til lokale lag og foreninger. i Karasjok, men forslaget fikk dessverre ikke støtte Utover ordinære idrettsaktiviteter organiserer fra de andre partiene. Sámi Valaštallan Lihttu (Samisk idrettsforbund) tra- disjonelle idrettsaktiviteter som er særegent samiske og knyttet til samisk kultur. 15. FRIVILLIGHET 15.1 Sammendrag 17. SAMISK KULTUR I DEN NORSKE Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig KIRKE engasjement. Det er viktig innenfor samiske miljø å 17.1 Sammendrag ha et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde felles Den norske kirkes stilling som majoritetskirke verdier og kulturell identitet. Samiske organisasjoner stiller særlige krav til måten minoriteter blir varetatt har alltid vært preget av samarbeid over landegren- på. sene. Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner. Strategier og tiltak Med opprettelsen av Samisk kirkeråd i 1992 har Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere å sette Den norske kirke fått et representativt organ som kan i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kir- mellom samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige kemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et befolkningen. satsingsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet Videre vil det bli vurdert satt i gang prøvepro- disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og sjekter ved en eller flere frivillighetssentraler, der gjennom Samisk kirkeråd. formålet er å bidra til større bevissthet om eventuelle Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner og kulturforskjeller som har betydning for frivillig enga- uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstje- sjement i den samiske befolkningen. nestelivet vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk. Særlig innen det lulesa- 15.2 Komiteens merknader miske og sørsamiske området er det behov for en Komiteens medlemmer fra Høyre, styrking av samisk som språk i kirken. Kristelig Folkeparti og Venstre mener fri- villige lag og organisasjoner sikrer at vi får et sam- Strategier og tiltak funn med større bredde og rom. Disse medlem- Tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeids- m e r mener videre at utgangspunktet må være at det kraft en utfordring i kirken. For å bøte noe på dette frivillige liv er et produkt av enkeltmenneskenes del- har Nord-Hålogland bispedømme det siste året utvik- takelse. Da må ikke staten legge føringer på hvordan let språkopplæring for prester. Utfordringen må også frivilligheten drives. D i sse medlemmer ønsker å ses i et større perspektiv. Det er for eksempel nødven- gi rom for frivillige organisasjoner til å løse store og dig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk viktige oppgaver. ungdom også innenfor kirkelige utdanninger. 24 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009

I tillegg til kirkefaglig kompetanse er behovet for forankret i egen kultur. Dette gjelder i like stor grad kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for for samisk film som for norsk. de fleste kirkelige stillinger i samiske områder. Dette Allmennkringkasterne NRK, TV 2, Kanal 24 og gjelder alle nivåer i kirken, og dreier seg om for P4 har programforpliktelser som pålegger dem å tilby eksempel tolketjeneste, IT-løsninger, kursopplegg programmer til den samiske befolkningen, enten på for tilsatte, og tospråklig skilting. samisk eller med samisk innhold. I kommuner med mange samiskspråklige inn- byggere har ordningen med kirketolk eksistert lenge. Strategier og tiltak Det er imidlertid en utfordring også å få dekket beho- Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i vet for kirketolker. bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a. Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor som læremiddel i skolen. Samtidig er norskspråklige virksomhetenes eksisterende budsjettrammer. samiske aviser en viktig kilde til informasjon for Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig kir- samer som ikke behersker samisk skriftspråk. Regje- kelig administrasjon vil variere etter lokale forhold. ringen har økt tilskuddet til samiske aviser med 5 Kravet er at kirken skal ha tilstrekkelig administra- mill. kroner i 2008 til 18,9 mill. kroner. Regjeringen tive ressurser slik at oppgavene kan ivaretas på for- tar sikte på å øke bevilgningen ytterligere i statsbud- svarlig måte. sjettet for 2009. Budsjettøkningen og endringene i Det pågår arbeid for å etablere en samisk menig- det samiske avismønsteret har gjort det nødvendig å het i sørsamisk område. Kultur- og kirkedepartemen- gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøt- tet støtter dette. ten til samiske aviser. Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften for tilskudd til samiske aviser 17.2 Komiteens merknader med virkning for tildeling av tilskudd for 2008. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener 18.2 Komiteens merknader Kirken bør bidra til å ivareta samisk kultur og språk, Komiteens flertall, alle unntatt medlem- men vil understreke at Kirken selv bør styre indre mene fra Fremskrittspartiet, viser til at en av konklu- anliggender. sjonene fra Barneombudets rapport "Retten til med- virkning for samiske barn og unge" er at det er stor mangel på ungdomslitteratur, TV-programmer og 18. MEDIA aviser tilpasset samisk ungdom, og samiske blader og 18.1 Sammendrag tidsskrifter som barn og unge finner interessante. F l e r t a l l e t er enig i at barneperspektivet bør Regjeringen mener at pressefrihet og godt funge- komme tydeligere fram i behandlingen av mangfol- rende medier er avgjørende forutsetninger for det i ytringskanaler for alle grupper i samfunnet. ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette gjelder også for det samiske samfunnet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd Kristelig Folkeparti og Venstre vil under- siden 1978. Siden 1991 er tilskuddet tildelt over en streke viktigheten av et livskraftig samisk filmmiljø egen post på Kultur- og kirkedepartementets bud- innenfor filmstøtteordningene. Et slikt miljø må sjett. I 2007 omfattet tilskuddsordningen tre aviser, bygge på variasjonen og mangfoldet i den samiske de samiskspråklige avisene áššu og Min áigi og den kulturen. hovedsakelig norskspråklige avisen Ságat. I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste et øremerket til- Komiteens medlem fra Venstre mener skudd over samme budsjettpost. at tilskuddet til samiske aviser også i fortsettelsen Siden 2005 har dessuten Lokalavisa Nordsalten skal forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift mottatt et mindre tilskudd til produksjon av avissider fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet, og at sta- på lulesamisk. tens konsultasjonsplikt overfor samiske interesser til- Regjeringen mener at hovedvekten av tilskuddet sier at det også gjennomføres konsultasjoner direkte fremdeles bør gå til avisproduksjon på samisk, og med den samiske pressen. Stortinget har gjentatte legger vekt på at det er mer kostnadskrevende å pro- ganger påpekt at samiske dagsaviser "er helt avgjø- dusere aviser på samisk enn på norsk. Innretningen rende for informasjonsformidling, identitetsutvikling av tilskuddet bør reflektere disse merkostnadene. og demokratiet i det samiske samfunnet", jf. bl.a. Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare Innst. S. nr. 92 (2005–2006) og Innst. S. nr. 202 og videreutvikle den samiske kulturen. Statlig støtte (2006–2007). Det er viktig at også tilskuddet til pro- til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre duksjon av lule- og sørsamiske avissider økes. Dette at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk, må finansieres ved friske midler og ikke ved å redu- Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 25 sere tilskuddet til de to samiske dagsavisene. En dif- Mange offentlige virksomheter har samisk språk ferensiert samisk presse er av stor betydning for som et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skje- utvikling av demokrati, ytringsfrihet, identitet, språk maer og offentlig informasjon etc. på samisk. Arbei- og kultur i de ulike samiske samfunn. det med å sikre at den samiske befolkningen får D e t t e m e d l e m tok opp pressestøtten til informasjon på sitt språk, skal fortsette. samiske aviser med kultur- og kirkeministeren i Dokument nr. 15:1274 (2007–2008). Strategier og tiltak Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspert- 19. SAMISK SPRÅK komité understreker i sine kommentarer til den tredje 19.1 Sammendrag rapporten om Norges etterlevelse av Minoritets- Både norsk og samisk regnes som offisielle språk språkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbe- Norge. falinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt. Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i Regjeringen vil invitere Sametinget til et samar- en revitaliseringsfase. I mange samiske områder leg- beid om å utarbeide en handlingsplan for samisk ges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket. språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk. Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom kommune i forvaltningsområdet for samisk språk gir å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk. imidlertid nye muligheter. For Regjeringen er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i for- Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i valtningsområdet skal stimulere til en forsterket inn- 2008 avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesa- sats for samisk språk i disse områdene, både fra misk språk og kultur. Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved statens side. skoler, utdannings- og forskningsinstitusjoner og språksentre, viser en positiv utvikling. Likevel viser For at samisk språk skal være et levende språk, er evalueringen av samelovens språkregler at de fleste det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i bar- offentlige organer som omfattes av reglene, ikke opp- nehager og skoler. Revitaliseringen av samisk språk fyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å må ytterligere stimuleres gjennom at det legges enda være mangel på kompetanse i samisk språk blant bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele sko- ansatte innen offentlige etater. Evalueringen av leløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opp- samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag læring i samisk for voksne samer som har mistet for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk. morsmålet sitt, og lese- og skriveopplæring for Regjeringen mener det er viktig å etablere voksne samer som snakker samisk. tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er Det er stor mangel på personer med kompetanse positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsom- i samisk språk på alle nivåer i Norge. Det er statens rådet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune ansvar, sammen med Sametinget, å sørge for at sam- i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for funnet får denne nødvendige kompetansen. Utfor- den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det dringen fremover vil derfor være å skape best mulig offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og rekrutteringsgrunnlag i befolkningen samt å stimu- norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig lere rekrutteringen til samiskspråklig utdannelse på oppfatning og har således stor betydning for identitet alle nivåer. og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvalt- For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et ningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språk- utvikle samisk språk. brukere er i minoritet, er det viktig å skape arenaer Det er et viktig mål for Regjeringen å øke bruken der samisk språk kan brukes som kommunikasjons- av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal språk både i sosiale og kulturelle sammenhenger. kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den Samisk språk må være synlig i det offentlige rom. offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av bidrar til å vise at samisk er et språk som er i bruk. samisk språk, skal departementene omtale dette i til- Samiske sendinger på NRK Sámi Radio og TV-pro- delingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter. gram om samisk kultur og samiske forhold på samisk Det er en utfordring for offentlig forvaltning at bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennhe- arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, ten. særlig i forbindelse med oversettelse av lover. 26 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere gjelder også næringer som er viktige for de samiske hvordan bruk av samisk språk i lovoversettelser og bosettingene og den samiske kulturen i tillegg til andre offentlige dokumenter best kan kvalitetssikres. reindriften. Det er Regjeringens mål at alle offentlige registre Regjeringen ønsker også å legge vekt på å skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslin- fremme innovasjon og nyskaping i næringslivet. gen mellom registrene skal fungere med samiske Soria Moria-erklæringen sier at Regjeringen vil sette tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i verk et verdiskapingsprogram for næringskombina- vurderer om det skal etableres et obligatorisk krav for sjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsut- etater og kommuner om bruk av en felles tegnsett- vikling som skal sikre og styrke næringslivet i standard. samiske områder. Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell inn- 19.2 Komiteens merknader flytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fis- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- keripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende mene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at der- ressurser for samisk samfunnsliv. som samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende at det finnes gode språktilbud i barneha- 20.1.1 Arbeidet med rettsforhold i samiske ger og skoler. områder F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen, i samarbeid Etter finnmarksloven skal det opprettes en kom- med Sametinget, skal utarbeide en egen handlings- misjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge plan for samisk språk. F l e r t a l l e t legger til grunn at eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarks- det i den forbindelse igangsettes målrettede tiltak for eiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. I å styrke samisk språk i hele det samiske området. F l e r t a l l e t har spesielt merket seg at handlingspla- tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarks- nen vil legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesa- domstolen for Finnmark, for å pådømme tvister som misk språk. reiser seg i den forbindelse. F l e r t a l l e t viser til sine tidligere merknader om Samerettsutvalget som ble gjenoppnevnt i juni økt rekruttering av studenter og satsing på kompetan- 2001, la i desember 2007 frem NOU 2007:13 Den sehevingstiltak i befolkningen. nye sameretten som inneholder en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende lover. Komiteens medlemmer fra Høyre, Samtidig ble NOU 2007:14 Samisk naturbruk og Kristelig Folkeparti og Venstre mener det rettssituasjon fra Hedmark til Troms fremlagt. Denne er viktig at voksne samer som har mistet morsmålet inneholder ulike historiske bakgrunnsutredninger. sitt, kan få lese- og skriveopplæring. Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartleg- ging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og Komiteens medlem fra Venstre har tatt naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og opp situasjonen for samer og kvener som tapte skole- med Troms og sørover. gang under krigen og på grunn av fornorskingspoli- Utredningen i NOU 2007:13 ble sendt på høring tikken med arbeids- og inkluderingsministeren i 15. februar 2008. På grunn av dens omfang og det spørretimen og i Dokument nr. 15:1230 (2007– store antallet lovforslag som er fremsatt, er hørings- 2008). fristen satt til 15. februar 2009. Arbeidet til kystfiskeutvalget for Finnmark ble avsluttet ultimo desember 2007, og innstillingen er 20. RESSURSUTNYTTING OG VERDI- publisert som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet SKAPING I SAMISKE OMRÅDER utenfor Finnmark. Innstillingen ble avgitt 18. februar 20.1 Sammendrag 2008 og sendt på bred høring. Rammebetingelser som gjelder generelt for dis- I sin innstilling konstaterer utvalget en rett til triktene har også betydning for verdiskaping og fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområ- i Finnmark. Utvalget foreslår videre en særlig rett til der. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en å fiske i fjordene for folk bosatt ved den enkelte fjord, næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske i loven kalt fjordretten. Det foreslås opprettet et nytt bosettingsområder. regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning, med Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystør- land av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord- relser og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil Norge. Det legges vekt på behovet for å fremme posi- fra grunnlinjene. Utvalgets forslag innebærer i sum tiv utvikling innenfor andre viktige næringer som en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift. Det Finnmarkssonen. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 27

20.1.2 Offentlige reguleringer som påvirker tive konsekvenser etablering av en vindmøllepark bruken av utmark har for reinen og for reindriften er imidlertid usikkert. Innen tradisjonell samisk kultur har høsting av Per i dag foreligger det få undersøkelser på dette utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. området, og de undersøkelsene som er gjennomført Bruk av naturen er derfor i dag både en kilde for livs- er divergerende i sine konklusjoner. Det er derfor opphold og en viktig bestanddel i utøvelse, bevaring viktig at det foretas gode konsekvensutredninger i og videreføring av samisk kultur. den enkelte sak. Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Utbygging av små vannkraftverk har økt betyde- er under press fra det norske storsamfunnet på mange lig de siste år. Fylkeskommunene oppfordres gjen- måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en nom retningslinjene til å prioritere å utarbeide planer aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker. for områder med stort utbyggingspress og områder Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven der utbygging har stort konfliktpotensial med andre blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvor- hensyn. I områder med reindrift anbefales det at hen- dan de samiske interessene blir ivaretatt. synet til denne næringen inkluderes som et eget Statlige, fylkeskommunale og kommunale myn- utredningstema i planene. Kulturminner og kultur- digheter skal vurdere hvilken betydning endret bruk miljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utred- av utmark vil ha for samisk kultur, og i denne vurde- ningstema. I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker ringen skal Sametingets retningslinjer legges til vil også reindrift, samiske kulturminner og andre grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget. saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke. Det har i perioden 2005–2007 vært konsultasjo- STRATEGIER OG TILTAK – ROVVILT ner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet – Regjeringen vil legge til rette for en rovviltfor- med målsetting å få fram retningslinjer for arbeidet valtning som ikke er til hinder for opprettholdelse med vern etter naturvernloven i samiske områder. av den tradisjonelle reindriften. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007. – Det er igangsatt et flerårig studie for å dokumen- Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 tere produksjonen og tapene, samt økt innsats for la fram et forslag til omforent opplegg til organise- en bedre bestandsoversikt og overvåkning av fre- ring av arbeidet og et program for framdrift som det rovvilt. kombinerer bruk og vern av Tysfjord–Hellemo. For- – Regjeringen vil videreføre dialogen med rein- slaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndeparte- driftsnæringen gjennom årlige møter mellom mentet i april 2006. Regjeringen vil i 2008 og i sam- Miljøverndepartementet og Norske reindriftsa- arbeid med Sametinget ta stilling til videreføringen mers landsforbund. av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn. – Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå Med grunnlag i evalueringen av forsøket med ny å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa- millioner kroner på årsbasis prosjektet og erfaringene fra praktiseringen av – Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpo- dagens regelverk, har Direktoratet for naturforvalt- litikk vil Regjeringen legge til rette for uttak av ning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdsel- jerv i de områder hvor den ordinære lisensfellin- regelverket. Sametinget mener motorferdselregelver- gen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden ket ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsam- mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som funns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet. utgjør en potensiell skade for beitedyr i områder Lovforslaget er til behandling i Miljøverndeparte- hvor beitedyr er prioritert raskt kunne tas ut gjen- mentet som vil gjennomføre konsultasjoner med nom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordi- Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer vil nært uttak. En forutsetning for slik felling er trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008. imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstil- Siden ny minerallov vil kunne påvirke det mate- lende løsninger, og at slik felling ikke er skadelig rielle kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametin- for bestandens overlevelse. get opptatt av utformingen av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører 20.1.3 Reindrift konsultasjoner med Sametinget og Norske reindrift- samers landsforbund iht. konsultasjonsavtalen mel- I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarks- lom statlige myndigheter og Sametinget. Etter at områder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord- konsultasjonene er avsluttet, vil departementet legge Trøndelag, samt i deler av Møre og Romsdal, Sør- frem et lovforslag for Stortinget. Trøndelag og Hedmark. Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av lan- økt utbygging av vindkraft i Norge. Hvor store nega- dets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om 28 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 utbyggingstiltak, skal reindriftens interesser kon- km2. sulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere ret- Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes ningslinjer for konsultasjonsprosessen i slike i Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2 100 per- saker. soner. Per 1. april 2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene om lag 20.1.4 Fiskeri- og havbruksnæringen 229 000. Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- Reindriften som næring har mange positive ele- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsom- menter i seg. Den representerer i utgangspunktet en råder finnes hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- nordlige deler av Nordland, gjennom Troms og Finn- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mark frem til grensen mot Russland. mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kul- På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det tur. materielle grunnlaget for samisk kultur omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mel- STRATEGIER OG TILTAK lom Sametinget og Regjeringen. – Regjeringen vil prioritere arbeidet med ramme- betingelser, og det vil være fokus på dette i for- STRATEGIER OG TILTAK bindelse med implementeringen av den nye rein- – Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposi- driftsloven. sjon om ny havressurslov. – Ved implementeringen av den nye reindriftslo- – Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om ven vil utformingen av bruksregler være viktig. kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som – Regjeringen har etablert et prosjekt som har som er berørt av kongekrabbeinvasjonen som først og formål å styrke det interdepartementale samar- fremst skal kunne høste av ressursen. beidet for å øke oppmerksomheten omkring – Regjeringen har for 2008 innført en bifangstord- arealforvaltning og reindrift, samt å legge til rette ning til erstatning for distriktskvoteordningen. for en bedre sikring av reindriftens arealer. – Regjeringen har mottatt og sendt på høring inn- – Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel i plan- stillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark. og bygningsloven fremmet forslag om endringer – Regjeringen vil videreføre en justert utgave av som videreutvikler loven til et bedre verktøy som strukturordningene. i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og – Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken og interesser, og samtidig legger til rette for at rein- urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing. driftens interesser ivaretas i de ulike planproses- sene. – Regjeringen vil videreføre marint verdiskapings- program. – I arbeidet med å synliggjøre reindriftens areal- bruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av – Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse reindriftens arealer. Denne verdiklassifiseringen av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige res- vil være et sentralt verktøy i kommunal- og regio- surser og til kjøpekraftige, modne markeder – nal planlegging. gjennom tiltak nedfelt i Regjeringens ferskfisk- strategi. – Berørte departementer skal fortsatt delta aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøn- delag sitt prosjekt "En felles politikk for fjellom- 20.1.5 Landbruk, utmarksnæringer, duodji og rådene i Sør-Trøndelag". Ved ferdigstillelse av reiseliv prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet Regjeringen vil videreføre de etablerte proses- videreformidles til områder i landet med tilsva- sene for Sametingets innflytelse på utformingen av rende konflikter. jordbrukspolitikken ved at Sametinget og Land- – Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på de bruks- og matdepartementet har en dialog i forkant av langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges sikre den sørsamiske reindriften på en god måte. også at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, Etter forhandlinger ligger det nå til rette for min- fylkesmannen og Innovasjon Norge, spesielt med nelige løsninger, men i den utstrekning enkelt- tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet til land- grunneiere ikke skulle slutte seg til det framfor- bruket. handlede avtaleopplegget, vil Regjeringen Landbruks- og matdepartementet overfører årlig eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beite- midler, som avsettes i forbindelse med jordbruksfor- rett. handlingene, til Sametinget. – Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig utvik- herunder forslag til større verneområder og lingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å ut- Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 29 vikle velfungerende næringer med et større utbud av nal- og distriktspolitiske virkemidlene innenfor kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske, Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Fyl- innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme. keskommunene har stor frihet når det gjelder å legge Duodji er en viktig samisk næring, og er i en sær- til rette for og understøtte regional og lokal utvikling stilling som en kulturbærende næring. Sametinget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i sine har fra etableringen forvaltet tilskudd til duodji. fylker. Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjo- Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- nene utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i Her forhandles det mellom duodjiorganisasjonene og hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige Sametinget om en årlig næringsavtale. Sametinget muligheter gjennom å bidra til innovasjon, interna- har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil sjonalisering og profilering. videreutvikle sine virksomheter. Det er også satt i Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Inno- gang etablereropplæring og et arbeid med merkeva- vasjon Norges beslutninger kan tas raskt og nær bru- rebygging. Sametinget har utarbeidet en rapport om kerne. Innovasjon Norge Finnmark/Innovašuovdna fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel Norga Finnmarkku har egne strategier for arbeidet i for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen. relasjon til samiske brukere i Finnmark. For å koor- Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i dinere offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomhe- mot politiske bestillinger, gjennomføres arbeidet i ter, gjerne primærnæringer. Samisk reiseliv preges av nært samarbeid med Sametinget, høyskoler, nærings- at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner, organisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskon- samisk mat og "samiske opplevelser" inngår i et kon- tor i kommunene. Det jobbes også for å etablere egne sept basert på kulturell og økologisk bærekraft. strategier for samiske brukere i andre fylker. Det er et generelt behov for å stimulere til inno- Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er vasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. initiativtaker til næringshagen i Tana som ble etablert Det gjelder å anspore til videreutvikling av samisk i 2007. SEG mener det er avgjørende for næringslivet design, og å initiere merkevarebygging knyttet til i Tana og de samiske områder at man får på plass et produkter med basis i primærnæringene, slik at de bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få også kan inngå som komponenter i småskala reiseliv. mest mulig ut av Regjeringens strategiske nordområ- desatsing. STRATEGIER OG TILTAK Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til 20.2 Komiteens merknader Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjo- Komiteens flertall, medlemmene fra ner. Hovedmålsettingen er å fremme levedyktige Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- virksomheter, og bidra til en bærekraftig utvikling i parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- samiske samfunn. Programmet må sees i sammen- t i e t o g V e n s t r e , viser til at rammebetingelser heng med en rekke andre programmer og satsinger som gjelder generelt for næringslivet og distriktene, innenfor næringsutvikling og reiseliv. også har betydning for verdiskaping og utvikling av Programmets innhold og organisering har vært næringslivet i samiske bosettingsområder. F l e r t a l - tema for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget l e t er enig med Regjeringen i å utvikle en nærings- vil stå for driften av programmet. Nærmere program- politikk som også er tilrettelagt for samiske boset- beskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid tingsområder, særlig innenfor næringer som fiske og med andre institusjoner og etater. havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, samt andre Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsin- næringer som er viktige for de samiske bosettingene gene å diskutere med Sametinget strategier for utvik- og den samiske kulturen. F l e r t a l l e t ser positivt på ling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring etableringen av verdiskapingsprogrammet for av rammebetingelsene for duodjinæringen, bl.a. næringskombinasjoner og mener dette vil styrke rekruttering. Sametingets muligheter til å tilrettelegge for En utredning om tradisjonelt håndverk som er næringsutvikling, innovasjon og nyskaping i samar- avlagt til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak beid med andre virkemiddelaktører. som på sikt bør ses i forhold til behovene i duodjinæ- ringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- 20.1.6 Generelle nærings- og distriktspolitiske parti, Kristelig Folkeparti og Senter- tiltak p a r t i e t , har merket seg at gjennomgangen av rein- Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyng- driftsloven i 2007 tok for seg de indre den av det regionale utviklingsarbeidet og de regio- styringsmekanismene for reindrifta, mens det var 30 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 enighet med Sametinget om å ikke gjennomføre end- også en viktig samisk kulturbærer. Beitearealer og ringer i de ytre styringsmekanismene i den omgan- kalvingsland er i dag under et sterkt press fra alle gen. D e t t e f l e r t a l l e t har videre merket seg at kanter. Det er viktig at reindriftas arealer kan sikres Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse for framtida og at det i områder hvor det for eksempel på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripoli- foreligger planer om utbygging av vindmølleparker, tikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser blir tatt hensyn til dette. Det er derfor helt avgjørende for samisk samfunnsliv. at myndighetene gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og andre samiske interesser i saker som Komiteens medlemmer fra Høyre, vil komme til å medføre store endringer i bruken av Kristelig Folkeparti og Venstre mener en utmarka i samiske områder. god næringspolitikk handler om å satse på god sam- Det er nå på høy tid at reindriftsutøverens behov ferdsel, lavere skatter og avgifter samt rydde opp i for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgifts- unødige regler og byråkrati. messig blir behandla på lik linje med bondens behov Disse medlemmer viser til at finnmarkslo- og bruk av traktor i sin næring. D e t t e m e d l e m har ven ble vedtatt i 2005 av et bredt flertall på Stortinget. tatt denne saken opp med finansministeren i Doku- I samsvar med loven overtok Finnmarkseiendom- ment nr. 15:560 (2006–2007) og i forbindelse med men/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) 1. juli 2006 Stat- behandling av reindriftsavtalen. skog SFs grunn i Finnmark. D i s s e m e d l e m m e r Viktige samiske næringer og kulturbærere er viser videre til at det etter loven skulle opprettes en også jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge D e t t e m e d l e m mener det er store muligheter for eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarks- verdiskaping og produktutvikling med basis i eiendommen overtok, og at denne ble opprettet i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til mars 2008. primærnæringene er en utfordring som må tas på Disse medlemmer mener det må satses alvor. D e t t e m e d l e m har tatt opp nyrekruttering ytterligere på reiseliv i de samiske områdene. og det store antallet gårdsbruk som nå også legges ned i samiske områder av landet med landbruks- og Komiteens medlemmer fra Høyre og matministeren i Dokument nr. 15:399 (2007–2008) K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener små vannkraftverk og en satsing på økologisk landbruk med tanke på bør kunne bygges ut uten at det legges under konse- produktutvikling i Dokument nr. 15:442 (2008– sjonsordningen. 2009). Disse medlemmer er kjent med at snøscoo- Det er behov for å iverksette tiltak for "å få livet tere avgiftsmessig behandles som biler. D i s s e tilbake" til bl.a. Porsangerfjorden i Finnmark, som er m e d l e m m e r mener avgiftene snarere bør harmo- en fjord i økologisk ubalanse. Langs Porsangerfjor- niseres med fiskeri- og landbruksnæringene slik at den har det stort sett vært sjøsamisk bosetting og det snøscooter avgiftsmessig behandles likt med for har hatt store negative konsekvenser for bosettinga eksempel traktorer. og den sjøsamiske kulturen at fisken ble borte i fjor- den. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre Por- Komiteens medlemmer fra Høyre sangerfjorden til en fiskerik fjord igjen. Samtidig må mener reindriftsnæringen er en internasjonalt rettet det nytenking og produktutvikling til og d e t t e næring med store eksportmuligheter. I dag ligger m e d l e m har tatt denne problemstillingen opp med reindriften under Landbruksdepartementet. D i s s e miljø- og utviklingsministeren i Dokument nr. m e d l e m m e r er av den oppfatning at det vil være 15:1075 (2007–2008). mer hensiktsmessig for reindriftsnæringen å ligge Laksefisket har alltid inngått som en svært viktig under Fiskeri- og kystdepartementet som har større del av den samiske kulturen langs hele Tanavassdra- eksportfokus. Disse medlemmer vil henstille til get. Norge og Finland har en felles villaksbestand å Regjeringen om å vurdere å legge reindriftssaker forvalte i dette grensevassdraget. I dag er det ulike under Fiskeri- og kystdepartementet. lover og regler i våre to naboland når det gjelder hyt- tebygging langs ei felles grenseelv, og dette bekym- Komiteens medlem fra Venstre mener rer lokalbefolkningen på norsk side av Tanadalen. høsting og naturbruk er svært viktig for at den Det er behov for en felles forvaltning i dette grense- samiske kulturen, språket og levemåten skal kunne området, og d e t t e m e d l e m har tatt denne saken videreføres og ivaretas for framtida. Reindriftsnæ- opp med utenriksministeren i Dokument nr. 15:1455 ringa er ei viktig samisk primærnæring, men den er (2007–2008). Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 31

21. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE opp overførte ordninger både faglig og budsjettmes- KONSEKVENSER sig. Forslag og tiltak som er beskrevet nærmere i de 21.1 Sammendrag ulike kapitlene, kan få visse økonomiske og adminis- Tiltakene som foreslås i meldingen berører trative konsekvenser. Enkelte foreslåtte tiltak forut- mange departementer. Felles for de fleste tiltakene er settes finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer. at de behandles i henhold til konsultasjonsavtalen Mer konkrete økonomiske og administrative konse- mellom Sametinget og statlige myndigheter. Same- kvenser av de enkelte forslagene må vurderes nær- tingets posisjon er at alle tiltak som er nevnt i stor- mere. Dette vil skje som ledd i arbeidet med konkre- tingsmeldingen, blir gjort til gjenstand for enkeltstå- tiseringen av forslagene. Regjeringen vil vurdere ende konsultasjoner før det enkelte tiltak iverksettes. eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbin- Dette vil gi et godt grunnlag for konkrete konsulta- delse med de årlige budsjettframleggene. sjoner om de enkelte tiltak, og man vil få helhetlige Departementene legger til grunn at tiltakene ikke prosesser rundt hvert tiltak. innebærer vesentlige endringer for fylkeskommunalt Eventuell overføring av myndighet og oppgaver eller kommunalt nivå. fra departementene til Sametinget innebærer at res- surser til administrativ oppfølging av den aktuelle 22. KOMITEENS TILRÅDING myndigheten eller oppgaven også må overføres til Sametinget. Selv om Sametinget overtar forvaltnin- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser gen av en tilskuddsordning eller en institusjon, og til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt dermed får avgjørende innflytelse over disse, har fag- departementet fremdeles et overordnet ansvar for vedtak: ordninger som Sametinget forvalter. Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametin- St.meld. nr. 28 (2007–2008) – om samepolitik- get, legge til rette for en god og åpen dialog, og følge ken – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 1. april 2009

Tore Hagebakken Torbjørn Røe Isaksen leder ordfører

Árvalus S. nr. 191 (2008–2009) Árvalus Stuorradiggái gielda- ja hálddašanlávdegottis

St.dieð. nr. 28 (2007–2008)

Árvalus gielda- ja hálddašanlávdegottis sámepo- duohta dadjamuš buot surggiin mat leat dehálaèèat litihka birra sámi servodahkii, iige sámepolitihka leat vejolaš sir- ret servodagas muðui. Danne fertejit Norgga almmo- laš eiseválddiid buot hálddašandásit aktiivvalaèèat Stuorradiggái váldit badjelasaset ovddasvástádusa das, mo sii hábmejit ja èaðahit sámepolitihka váldesurggiineas- Stuorradiggi mearridii sámelága buorrindohkke- et. Ráððehusa ulbmil lea ahte sámi iešvuohta galgá heami oktavuoðas ahte «Ráððehus ovddida beassat bures ovdánit searválaga dainna servodagain doaisttážii Stuorradiggái jahkásaš dieðáhusa Sámed- mii muðui lea, muhto nu ahte sámiid sajádat ja vuoi- ikki doaimma birra. Oktii juohke stuorradiggeáigod- gatvuoðat Norgga álgoálbmogin vuhtiiváldojuvvojit. agas ovddiduvvo dieðáhus daid doaibmabijuid birra mat èaðahuvvojit sihkkarastin ja ovddidan dihtii 1.1.2 Sámepolitihka riikkalaš rámmat sámi giela, kultuvrra ja servodateallima.» St.dieð. nr. Ráđđehus háliida vuosttažettiin fuolahit oppa 28 (2007–2008) lea njealját dakkár dieðáhus. álbmoga oppalaš lágaiguin. Dattetge leat sierra njuol- ggadusat mat sihkkarastet sámi álbmoga dili 1. RÁÐÐEHUSA SÁMEPOLITIHKA VUOÐÐU Vuođđolága paragráfas 110 a ja Geassemánu 12.b. 1987-mannosaš lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi 1.1 Èoahkkáigeassu riektediliid birra (sámelágas). Viidáseappot lea Mies- 1.1.1 Ráđđehusa sámepolitihkka semánu 21.b. 1999-mannosaš láhka nr. 30 olm- Maŋimuš jagiid sámepolitihkalaš ovdáneapmi mošvuoigatvuođaid nannema birra Norgga rievttis lea dán stuorradiggedieðáhusa barggu vuoðus, nu mo (olmmošvuoigatvuođaláhka) dehálaš. Sámiid Sámedikki mearrádusat, raporttat ja evttohusat ge beroštumiid deasttat leat dasto fuolahuvvon Norgga leat. Ráððehus lea barggadettiin stuorradigge- rievtti eará osiin – earret daid sierra láhkamearr- dieðáhusain maiddái geahèèalan oažžut mielde orga- ádusaid mat leat mearriduvvon sihkkarastin dihtii ja nisašuvnnaid, ásahusaid, skuvllaid, gielddaid ja pri- ovddidan dihtii sámi kultuvrra. váhta olbmuid oaiviliid ja evttohusaid. Ráððehus áigu joðihit dakkár politihka mii sáhttá 1.1.3 Norgga sámepolitihka álbmotrievttálaš nu bálvalit sámi álbmoga, ahte sámi gielas, kultuvr- rámmat ras ja servodateallimis lea sihkkaris boahtteáigi Norga lea vuolláičállán/čuovvolan olu riikkaid- Norggas. Dan seammás Ráððehus áigu joðihit gaskasaš konvenšuvnnaid, julggaštusaid ja aktiiva sámepolitihka ovttasráðiid eará riikkaiguin šiehtadusaid mat váikkuhit álgoálbmogiidda ja main sápmelaèèat orrot, ja ainge áigu leat mielde čearddalaš minoritehtaide. Art. 27 ON’ 1966 kon- ovddideamen riikkaidgaskasaš álgoálbmotbarggu venšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid maid ON ja eará riikkaidgaskasaš ásahusat joðihit. birra ja 1989 ILO-konvenšuvdna nr. 169 álgoálbmo- Ráððehussii lea Sámediggi, mii lea sámiid ovd- giid ja čearddalaš álbmogiid birra iešheanalis stáht- dasteaddji álbmotválljen orgána, sámepolitihka ain leat erenoamáš dehálaččat Norgga sámepolit- deháleamos eaktudeaddji. Sámedikkis ferte leat ihkkii, muhto maiddái eará álgoálbmotreaidduin lea 2 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 mearkkašupmi. Daid gaskkas lea ON konvenšuvdna ovttastahtti orgánan ON’ ekonomalaš ja sosiála ráđi mánáid vuoigatvuođaid birra. Norga dohkkehii kon- vuolde (ECOSOC). venšuvnna jagi 1991 ja dat biddjojuvvui olm- Norga doarju ON álgoálbmogiid olm- mošvuoigatvuođaláhkii jagi 2003. Biologalaš mošvuoigatvuođa sierra raportejeaddji doaimma mii šláddjiivuođa konvenšuvdna maiddái váikkuha sám- lea mielde bidjamin álgoálbmogiid dili riikkaidgas- epolitihkkii. Eurohpalaš lihttu guovllu- dahje minori- kasaš servodaga fuomášupmái. tehtagielaid birra doaibmagođii jagi 1998. Lihtu ulb- Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuoðaid gelbbo- mil lea gáhttet minoritehta gielaid ja dainna lágiin lašvuoðaguovddáš ásahuvvui jagi 2002 dainna ulb- seailluhit máŋggabealat eurohpalaš kultuvrra. miliin ahte lasihit dieðu ja ipmárdusa álgoálbmotvu- ON-julggaštus álgoálbmotvuoigatvuoðaid birra oigatvuoðaid birra. dohkkehuvvui ON’ dievasèoahkkimis èakèamánu 13. beaivvi 2007. Julggaštus ii leat álbmotrievttálaš 1.1.5 Davviriikkaid ja davviguovlluid èadni dokumeanta, muhto dat lea dehálaš láidest- álgoálbmotovttasbargu eaddjin viidáset barggus go galgá celkojuvvot mak- Go galgá ráhkadit ollislaš sámepolitihka dalle lea kár vuoigatvuoðat álgoálbmogiin leat. dehálaš geahččat sámi ášši oktasaš davviriikkalaš Stuorámus digaštallan julggaštusbarggu áiggi lea perspektiivvas, mas leat oktasaš doaimmaid ovd- leamaš álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuoða dideapmi ja ásaheapmi, ja maiddái riikkarájiid ras- birra. Vaikko iešmearridandoahpagis ii leat èielga tásaš ovttasbargu. sisdoallu, de leat Ráððehus ja Sámediggi ságastallan Ráđđehus atná Sámi parlamentáralaš ráđi dehálaš praktihkalaš doaibmabijuid birra vai sáhttá èaðahit orgánan davviriikkalaš ovttasbargui ja dakkár orgán- sámi mearridanválddi ja mielmearrideami dálá njuol- an mas lea mearkkašupmi riikkaidgaskasaš okta- ggadusaid siskkobealde. Muhtin doaibmabijut leat vuođain go lea sáhka nannet ovttasbarggu álgoálbm- èaðahuvvon nu mo finnmárkoláhka ja ráððádallanv- ogiid gaskkas ja ovttasbarggu gaskal álgoálbmogiid uogit. ja eará oassálastiid. Lea dárbu viidáseappot bargat dainna bargguin Ráððehusa davviguovlopolitihkka galgá leat ahte mearridit maid sápmelaččaid iešmearridanriekti mielde ráhkadeamen álgoálbmogiidda oadjebas eal- konkrehtalaččat sáhttá sisttisdoallat. Muđui lea jáhk- linvuoðu, ealáhusaid, historjjá ja kultuvrra davvi- ehahtti ahte dat čovdosat maid Norggas gávdnet, guovlluin. Álgoálbmotdimenšuvdna lea guovddážis sáhttet deattuhuvvot riikkaidgaskasaš ovdánahttimis Ráððehusa davviguovlostrategiijas ja Norgga ovda- go lea sáhka álgoálbmogiid iešmearridanrievttis. gottis Árktalaš ráðis. Ráđđehus eaktuda ahte sámi iešmearrideami ovdán- Nannen dihtii riikkaidgaskasaš ovttasbarggu ahttin vuosttažettiin galgá dáhpáhuvvat dálá sorjjas- boazodoalu dáfus de ásahuvvui Boazodoalu riikkaid- meahttun ja demokráhtalaš stáhta siskkabealde, ja gaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš Guovdageid- Norgga dálá geográfalaš rájáid siskkabealde. nui jagi 2005. Guovddáš galgá lonohallat máhtu ja Davviriikkalaš sámekonvenšuvnna joatkkabargu dieđuid boazodolliid, dutkiid ja iešguđet riikkaid álgoárvalusain sáhttá leat dehálaš go áigumuš lea hálddašeami gaskkas ja ovddidit boazodoalloovttas- ovddidit sámiid iešmearridanvuoigatvuođa ja mearri- barggu riikkaid gaskkas. dit dan sisdoalu. STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT 1.1.4 Riikkaidgaskasaš álgoálbmotbargu Ráððehus áigu Oassálastin riikkaidgaskasaš barggus dan várás ahte ovddidit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid vuoru- – leat veahkkin dagaheamen álkibun ovttastahttit huvvo olu Norgga bealde. Álgoálbmotáššiid ovttas- rádjerasttideaddji doaimmaid ja oktasaš bargu lea eanaš leamaš dat ahte doarjut álgoálbmo- prošeavttaid mat gusket sápmelaččaide ereno- tvuoigatvuođaid nannema Lulli-Amerihkás, muhto amážit maŋimuš jagiid leat doarjagat Afrihká ja Ásia álgoá- –láhčit dili nu ahte sámi fága- ja dutkanbirrasiin lbmogiidda ožžon eanemus beroštumi. Stuora oassi Suomas, Norggas, Ruotas ja Ruoššas leat buorit dan ovttasbarggus mii lea álgoálbmotsuorggi hárrái eavttut go galget bargat oktasaš dutkanstrategii- lea nannet álgoálbmogiid iežaset organisašuvnnaid, jaiguin ja standárddaiguin ja dat lea oassin Norada ovttasbarggus mii lea doarjut – leat mielde ráhkadeamen eambbo oktavuođa ja siviila servodagaid nannema. Ovttasbargu kanalise- ovttasbarggu gaskal boazodoalu ja Norgga, rejuvvo máilmmiviidosaš ortnegiid bokte main Nora- Ruota ja Suoma boazodoalloeiseválddiid das lea ovddasvástádus. – leat mielde sihkkarastimin buriid eavttuid Sámi Norga lei okta dain riikkain mii áŋgirušai ásahit parlamentáralaš ráđi doibmii bistevaš álgoálbmotforuma ON:i. Foruma mearri- – deattuhit ovddos guvlui barggu go lea sáhka dedje ásahit jagi 2001 ja dat galggai leat ráđđeaddi ja davviriikkalaš sámekonvenšuvnnas Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 3

– bovdet Sámedikki ja álgoálbmotovddasteddjiid pašat álbmogiin lea seamma riekti ja seamma vuoi- lagaš ovttasbargui davviguovloáššiin ja našunála gatvuođat ovdánahttit iežaset kultuvrra ja giela. heivehanstrategiijaid ráhkadeamis Eanetlohku oaivvilda ahte St.dieđ. 28 – leat fárus das ahte ráhkaduvvošedje oktasaš álg- (2007–2008) sámepolitihka birra lea nana ja vuđolaš oálbmotstandárddat davviguovlluid ekonomalaš dokumeanta mii dovddaha olu dehálaš áigumušaid, doaimmain ja mas lea čielga positiiva vuoigŋa. Eanetlohku –láhčit dili nu ahte šattašii eambbo álbmogis álb- lea mearkkašan ahte stuorradiggedieđáhusas leat evt- mogii-ovttasbargu ja bargat dan ala ahte lasihit tohuvvon olu buorit doaibmabijut mat sáhttet ovdán- kulturovttasbarggu Ruoššain ahttit sámi servodaga. E a n e t l ohku lea ovttaoaivi- – ain doalahit 1 milj. ruvnno juolludeami jagi 2008 lis das ahte lea dehálaš jođihit sámepolitihka mii lea Barentsčállingoddái máŋggariikkagaskasaš vuođđuduvvon rievttálašvuhtii ja sámiid ja riikka doaimmaide ja prošeavttaide mánáid- ja nuoraid- eará olbmuid buriid gaskavuođaide. Seammás oai- suorggis. Ulbmiljoavku leat mánát ja nuorat dan vvilda eanetlohku leat dehálažžan jođihit poli- 13 regiovnnas ja álgoálbmogat Barentsguovllus tihka mii sáhttá nu bálvalit sámi álbmoga, ahte sámi – leat fárus nannemin fierpmádaga davviguovlluid gielas, kultuvrras ja servodateallimis lea sihkkaris sámeradioid gaskkas ja doarjut oktasaš radio- boahtteáigi Norggas. Eanetlohku lea positiiva kanála ásaheami go digitála sáddenneahtta lea dasa ahte dieđáhus čielgasit deattuha man dehálaš lea gárvvistuvvon davviriikkain arvvosmahttit ja vuoruhit sámegiela. Vai olbmot ádd- – lagaš ovttasbarggus sámi ásahusaiguin ja organi- ejit sámi dili, ja vai sáhttá doaibmat áššeguovdilaččat sašuvnnaiguin leat fárus ovddideamen ja sámi geavaheddjiid ektui, de lea e a n e t l o hku ovt- čađaheamen konkrehta prošeavttaid ja doaim- taoaivilis ahte almmolaš orgánain fertejit ja galgá leat maid mat dagahit máhtto- ja gelbbo- máhttu sámi dili, kultuvrra ja historjjá birra. lašvuođaovdánahttima davviguovlluin, dakkáriin mat leat Árktalaš ráđi vuolde ja oassálastit Eanetlohku diehtá ahte jagi 2002 ásahuvvui prošeaktaovttasbargui Davvioarje-Ruoššain bistevaš, davviriikkalaš sámeáššiid ministariid ja – gozihit dan barggu ahte álkidahttit rájiid sámediggepresideanttaid gaskasaš ovttasbargu. rasttideami davvin ovttas Ruošša eiseválddiiguin E a n e t l o h k u atná dákkár ovttasbarggu positiivan –geahčadit ealáhusovdáneami vejolašvuođaid ja ja oaivvilda oktasaš árjjaid ja oktasaš ulbmiliid leat rámmaid sámi guovlluin dehálažžan nannen dihtii ja ovdánahttin dihtii sámi – leat fárus ceggemin kapasitehta sámi ásahusain beroštumiid riikkarájáid goabbat bealde. E a n e t - go lea sáhka álgoálbmogiidda guoskevaš dutka- lohku lea ovttaoaivilis das ahte álgoálbmotdime- mis nšuvdna galgá leat guovddážis davviguovlopolitih- – leat fárus viidáseappot ovddideamen Árktalaš kas ja leat mielde ráhkadeamen álgoálbmogiidda Universitehta oadjebas eallinvuođu, ealáhusaid, historjjá ja kultu- – álgoálbmogiid máhtu ja áicamiid bidjat eambbo vrra. guovddážii go Árktalaš ráđi dálkkádatraporttain (ACIA) galget viidáseabbu bargat Lávdegoddi háliida deattuhit ahte buot – vuoruhit viidáseappot máhttohuksema dálkkáda- norgga riikavuložiid dásseárvvu ja vuođđo- trievdademiin, dain váikkuhusain ja álgoálbmo- geatnegasvuođaid ja -vuoigatvuođaid. giid eallinvuogi heivehemiin ovttasráđiid eará davviriikkaiguin. Lávdegotti eanetlohku, earret Ovddád- usbellodaga miellahtut, oaivvilda maiddái ahte ealli 1.2 Lávdegotti mearkkašeamit sámi kultuvra ja giella lea sorjavaš das ahte sápmel- Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- aččat ieža váldigohtet atnui iežaset girjás árbbi. Alm- lodaga miellahtut, jođ iheaddji, Tore molaš doarjja ii sáhte okto seailluhit ja ovdánahttit Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, kulturárbbi, dat sáhttá dušše leat mielde nannemin Tom Strømstad Olsen ja Arild Stokkan- jurdagiid mat jo gávdnojit. Grande, Olgešbellodaga, Bent Høie ja Torbjørn Røe Isaksen, Sosialisttalaš Lávdegotti Ovddádusbellodaga miel- Guovddášbellodaga, Rolf Reikvam, lahtut, Per-Willy Amundsen, Åge Star- Kristtalaš Álbmotbellodaga, Bjørg h e i m j a I b T h o m s e n , oaivvildit ahte ealli sámi Tørresdal, Guovddášbellodaga, Anna kultuvra ja giella vuosttažettiin fuolahuvvo jus sápm- Ceselie Brustad Moe, ja Gurutbello- elaččat ieža váldigohtet atnui iežaset girjás árbbi. daga, Vera Lysklætt, čujuha dasa ahte Norgga stáhta álgoálggus lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga Lávdegotti eanetlohku, earret Ovddád- territoria ala, sápmelaččaid ja dážaid, ja ahte goap- usbellodaga miellahtut, háliida deattuhit sámevuođa 4 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 máŋggabealatvuođa ja girjáivuođa. Lea dehálaš ahte Dát miellahtut čujuhit ahte addit sápmel- sámepolitihkka bidjá dán vuođđun. aččaide demokráhtalaš liigevuoigatvuođaid ásaha Eanetlohku deattuha ahte sámepolitihkka váralaš áššečoavdinmálle, go sápmelaččat guhkkin ferte oktiiheivehuvvot ja gozihuvvot buorebut rii- eret leat stuorámus minoritehta Norggas. Ereno- karájáid rastá. Olusat sámi álbmogis leat eallindilis amážit Oslo guovllus leat máŋga joavkku mat guhkit mii dagaha ahte sii barget eará riikkas go doppe gos áiggi mielde sáhttet gáibidišgoahtit seamma vuoigat- mánát vázzet skuvlla. vuođaid go maid Stuorradiggi boasttuvuođuin lea Eanetlohku oaivvilda leat positiivan ahte addán sápmelaččaide. Norgga vuođđoskuvllas leat sámi ásahusain galgá leat ovddasvástádus álgoálbm- dál beali eanet mánát geain lea urdugiella go sámeg- otdutkamii davvin go ulbmil lea duohta váikkuhanv- iella, ja dát bures geažida minoritehtajoavkkuid stur- ejolašvuohta iežaset dilis mielde, ja kapasitehta ceg- rodaga. Buoremus vuohki garvit boahttevaš riidduid gema mielde sihke álgoálbmotservodagain ja álgoá- lea sihkkarastit buot joavkkuide justa seamma vuoi- lbmotásahusain. E a n e t l o h k u čujuha dasa ahte álg- gatvuođaid. oálbmogiidda guoski dutkankapasitehta sámi ásahus- Dát miellahtut čujuhit dasa ahte ođđasat dut- ain galgá nannejuvvot davviguovllunannemis. kan lea gávnnahan ahte duogáš gohčodit sápmel- aččaid eamiálbmogin dađistaga láivu, ja ahte sápmel- Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- aččat soitet leamaš maŋimuš álbmot mii fárrii Davvi- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga kalohttii. Ovddádusbellodat ii danne dohkket ahte miellahtut čujuhit dasa ahte Ráđđehusa strategii- sápmelaččat gohčoduvvojit eamiálbmogin, go sii eai jat davviguovlluid várás leat guhkit áiggi áigumušat deavdde daid gáibádusaid mat biddjojit dákkár ja daid konkrehtenbarggut bistet heaittekeahttá namahussii, ja dáhttu eamiálbmotstáhtusa ođđasit máŋga jagi. Dát miellahtut háliidit muđui čujuhit árvvoštallat, ja ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 hil- dasa ahte olu doaibmabijut mat evttohuvvojit gojuvvo. dieđáhusas, leat ovdalis mearriduvvon lágaid Dát miellahtut čujuhit dasa ahte Finnmárk- goziheamit. Dát miellahtut váillahit proaktiiva miel- oopmodat geavatlaččat mielddisbuvttii ahte 96 pst. laguottuid Ráđđehusa bealis ja oaivvildit hoahppun Statskog SF oamastan eatnamis Finnmárkkus jorai bidjat deattu sámegielaid ovdánahttimii, oahpahedd- priváhta riektesubjeaktan, ja ahte sápmelaččat unnit- jiid háhkamii ja oppalaš gelbbolašvuođanannemii. logus vuoigatmeahttumit luondduriggodagaid oamastit. Guovlu lea 46 000 km2 stuoru, namalassii Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- lodaga, Sosialisttalaš Gurutbellodaga areála mii lea stuorát go Šveica. D á t m i e l l a h t u t ja Guovddášbellodaga miellahtut, lea oaivvildit ahte buohkain Finnmárkkus berrešii leat duhtavaš go dieđáhusas garrasit čalmmustuvvo gozi- seamma vuoigatvuohta ávkkástallat luondduriggoda- hit ovdalis mearriduvvon lágaid doaibmabijuiguin gaid, sihke ealáhus-, meahcástan-, bivdo-, guolástan- mat galget sihkkarastit sámi deasttaid geavatlaš ja veajuidahttima oktavuođas, beroškeahttá ovttastahttima politihkkahábmemii ja doaibmabi- čearddalaš dahje kultuvrralaš duogážis. D á t m i e l - juide buot servodatsurggiin ja hálddahusdásiin. l a h t u t evttohedje danne Dokument nr. 8:106 Eanetlohku čujuha muđui 19. čuoggái sámegiela (2006–2007):s heaittihit Finnmárkkuopmodaga. birra mearkkašemiin. Dát miellahtut čujuhit muđui dasa ahte eanaš ássit Finnmárkkus vuosttaldit finnmárkolága, ja ahte Lávdegotti Ovddádusbellodaga miel- Ovddádusbellodat dađibahábut ii ožžon eanetlogu lahtut, čujuhit dasa ahte juohke čearddalaš sápmel- báikkálaš álbmotjienasteami birra, maid lei evttohan aččas norgga riikkavuložiin, dábálaččat leat seamma Árvalus O. nr. 80 (2004–2005). demokráhtalaš ja politihkalaš vuoigatvuođat dáža Dát miellahtut čujuhit Ovddádusbellodaga servodagas go juohke eará dáža riikavuložis lea. ovttalágan meannudeami ja vealatkeahttáivuođa D á t m i e l l a h t u t garrasit vuosttaldit ahte jie- prinsihpaide, ja lea dán vuođul prinsihpalaččat vuos- nastanvuoigatvuohta ja válgadohkálašvuohta lea tá ahte sápmelaččain galgá leat sierra álbmotválljeju- čearddalaččat eaktuduvvon sámediggeválggas, ja vvon orgána. D á t m i e l l a h t u t čujuhit dasa ahte čujuhit Ovddádusbellodaga olmmošoidnui ahte ovt- ILO-konvenšuvdna nr. 169:s ii gáibiduvvo sámed- taskas olbmo galgá árvvusatnit, beroškeahttá iggi, iige Ruotta, Suopma, iige Ruošša leat čatnan čearddalaš duogážis, oskkus, politihkalaš oainnus ja iežaset dán konvenšuvdnii, go eai ane sápmelaččaid našuvnnalaš gullevašvuođas. Dát miellahtut oai- álgoálbmogin. Dá t m i e l l a h t u t oaivvildit ahte vvildit ahte politihkalaš vuogádat, mii lea sápmelaččaid liigevuoigatvuođat ásahit váralaš vuođđuduvvon čearddalaš gullevašvuhtii, lea áibbas áššečoavdinmálle go eará stuorát minoritehtajoavk- dohkkemeahttun, ja ahte dát ásaha menddo stuorra kut áiggi vuollái sáhttet gáibidišgoahtit sullasaš vuoi- kulturriidduid. gatvuođaid ja sierragieđahallama. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 5

2. SÁMI SERVODAGA ovdan raportta. Raporta lea vuoððu stáhta eiseváldd- MÁŊGGABEALATVUOHTA iid ja Sámedikki gaskasaš ráððádallamiidda. 2.1 Èoahkkáigeassu Strategiijat ja doaibmabijut Sámi servodaga sáhttá juohkit máŋgga láhkai gielalaččat, ealáhuslaččat, geográfalaččat ja kultuvr- –Ráđđehus lea 2008:s várren ruđa nannet nuorta- ralaččat, omd. nuortalažžan, davvisápmelažžan, laš/golttáid giela ja kultuvrra. Áigeguovdilis julevsápmelažžan, bihtánsápmelažžan, lullisápmel- doaibmabijut heivehuvvojit ovttasráđiid nuorta- ažžan, gávpotsápmelažžan, márkosápmelažžan, laččaiguin ja Sámedikkiin. mearrasápmelažžan ja boazosápmelažžan. Dáin –Ráđđehus áigu nannet nuortalaš/golttáid giela ja joavkkuin leat máŋggalágan heivehallamat oktasaš kultuvrra rádjarasttildeaddji ovttasbarggu bokte sámi kultuvrii ja leat ovttas sámi kultuvrra ollis- gaskal nuortalaš/golttáid birrasiid ja Norgga, vuohta. Sámegiela ja dan kultuvrra doaimmaheamis Suoma ja Ruošša eiseválddiid. leat sierralágan eavttut dán riikkas. –Ráđđehus ávžžuha Mátta-Várjjat gieldda, Finn- Dieđáhusas deattuhuvvo ahte vaikko našunála márkku fylkkagieldda ja Sámedikki ásahit ulb- eiseválddit jođihitge dađis alvvalat ovdánahtti sám- millaš ovttasbarggu dainna áigumušain ahte nan- nejuvvo nuortalaš kultuvra, lagaš ovttasráđiin epolitihka ja sámepolitihkalaš doaibmabijuid, de leat nuortalaččaiguin/golttáiguin ja sin organi- iešguđet sámi joavkkuin olu ja sierra dárbbut ja hást- sašuvnnaiguin. alusat mat eai nu álkit boađe oidnosii oppalaš sámep- olitihkas. Politihka hábmedettiin ferte danne váldit –Ráđđehus áigu sámegiela doaibmaplánabarggu vuhtii sámi servodaga siskkáldas erohusaid. Ovdán- siskkobealde, nannet lullisámegiela ja julevsám- egielage. Sámediggi, guoski gielddat ja fylkka- ahttin lea čájehan ahte dárbbašuvvojit doaibmabijut gielddat ja earát bovdejuvvojit searvat dán bar- njuolga daid iešguđet sámi joavkkuide, ja lagaš ovt- gui. tasbargguin guoski joavkkuiguin. Sámedikkis lea, ovttas našunála eiseválddiiguin, ovddemustá ovddas- –Ráđđehus áigu ovttas Sámedikkiin sihkkarastit vástádus láhčit dili nu ahte iešguđet sámi gielalaš ja ahte ráhkaduvvo lullisámegiela korrektuvra- prográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallan. kultuvrralaš joavkkuid ceavzilis boahtteáigi nanneju- vvo, seammás go politihka ja doaibmabijuid – Gieldda ja regionála eiseválddiin lea dehálaš čađaheapmi ferte viehka muddui leat gielddaid ja ovddasvástádus das ahte sámi kultuvra ja giella fylkkagielddaid, ja báikkálaš ja regionála stáhtaorg- galgá seailut ja ovdánit gávpogiin ja ánaid bokte. čoahkkebáikkiinge. Lea dehálaš ahte gielddat, ovttas báikkálaš sámi organisašuvnnaiguin ja Dál leat viehka olu sámi organisašuvnnat ja ásah- Sámedikkiin, ovdánahttet fálaldagaid sápmelaš usat mat barget sihke báikkálaš ja našunála sámi ássiidasaset omd. mánáidgárdefálaldagaid, sám- áššiiguin. Sámi organisašuvnnain lea dehálaš sajádat egiela skuvllas, dearvvasvuođa- ja sosiálabálva- báikegottiin ealáskahttit ja ovddidit sámi identitehta, lusaid, boarrásiidfuola ja arenaid main geavaha giela, kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima. sámi giela ja kultuvrra. Báikkálaš organisašuvnnat leat dehálaš ovttasbargo- guoimmit gielddaide ja fylkkagielddaide báikkálaš ja 2.2 Lávdegotti mearkkašeamit regiovnnalaš sámepolitihka ovdánahttimis. Lea lagaš oktavuohta das ahte man galle sámi organisašuvnna Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret ja ásahusa leat sierranas sámi guovlluin ja almmolaš Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha dieđáhusa politihka ovdánahttimis, mii váldá vuhtii sámi viidát válddahit sámi servodaga iešguđetge guovlluid beroštumiid iešguđet báikegottiin ja regiovnnain. ja joavkkuid, dego nuortasápmelaččaid/golttáid, Sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid ovdánahttin bihtánsápmelaččaid, lullisápmelaččaid ja márk- ovddasguvlui lea danne dehálaš. osámiid. Eanetlohku lea ovttaoaivilis das ahte lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat lea dehálaš čalmmustahttit maiddái daid unnit sámi joav- čielggadan vejolašvuođaid ráhkadit ovttaskas olb- kkuid ja sin ereliiggášvuođa ja giela. muid vuođul statistihka sámeálbmoga birra. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta dáhttu ovttas Sámed- 3. SÁMI IDENTITEHTA LEA NUP- ikkiin gávnnahit mo sáhttá joatkit ovttaskas olbmuid PÁSTUVVAMIN vuođul statistihkkabargguin. Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš 3.1 Èoahkkáigeassu ráððádallanvugiid vuoðul, lea Bargo- ja searvadaht- Sámi identitehtas leat máŋga hámi ja dat nuppást- tindepartemeanta ovttas Sámedikkiin ceggen sámi uvvá daðistaga. Sámi identitehta lea justa gasku dan statistihkkii fágalaš guorahallanjoavkku, mii jah- árbevirolaèèa ja oððaáigásaèèa, dan sápmelaèèa ja kásaèèat galgá departementii ja Sámediggái bidjat máŋggaèearddalaèèa, dan báikkálaèèa ja globála. 6 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

Ságastallan sámi identitehta birra lea ealli digaštallan mat leat sápmelaččaid vealaheami birra, sihke per- ja lea sihke akademalaš dásis, báikkálaš dásis, stuor- sovnnalaš ja struktuvrralaš dási vealaheapmái. raservodaga oktavuoðas ja ovttaskas sápmelaèèa árg- abeaivvis. Muhtin guovlluin lea sámevuohta diehtte- Strategiijat ja doaibmabijut las, eará guovlluin ferte fas èaðat dáistalit sápmel- Bargu sápmelaèèaid vealaheami vuostá lea vuo- ašvuoða oidnosis doallama. sttažettiin vuoððuduvvon diehtojuohkima ja miella- Sámi kollektiiva identitehta lea gitta sámi searve- guottuid ektui. Dán barggus lea skuvla hirbmat vuoðas, oktasaš sámi kultuvrralaš symbolain ja buot dehálaš. Máhttoloktema oahppoplánabarggus lea sámi sámevuoða áddejumis sámevuoða hárrái deattuhuvvon ahte vuoððo- ja joatkkaskuvllain gal- našunálastáhtaid rájáid rastá. Dat gullá eamiálbmotd- get visot oahppit háhkat vuoððooahpu sámi histor- ilálašvuhtiige ja dan áddejupmái ahte sápmelaèèat, jjás, kultuvrras ja servodateallimis. oktan máŋgga eará álbmogiin máilmmis, lea Ráđđehus lea Sámi ofelaččat prošeavtta dohkke- eamiálbmot. han bistevaš ortnegin 2008 rájes. Stuorradiggedieðáhusas èujuhuvvo ahte sámi Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu kártet servodahkii lea dál dehálaš hástalussan defineret sámi lesbbaid ja homofiillaid eallinlági ja eallindili. sámevuoða nu ahte nu olu sápmelaèèat go vejolaš Kártema boađus berre leat evttohit doaibmabijuid galget inkluderejuvvot dán definišuvdnii. joavkkuid eallinlági buorideapmái. Sámi lihkadusas lea váldoguovdilastin leamaš Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta dáhttu ovt- seailluhit ja ovddidit sámi kultuvrra ja giela, ja seail- tas Landslaget for lesbiske og homofile (LLH) (Les- luhit ja nannet sámi servodaga sápmelaèèaid iežaset bbaid ja homofiillaid riikasearvi) jođihit sámi siiddu eavttuid mielde. Vai šaddá nana ja ealas sámi servo- riikkasearvvi ruovttusiidduid oassin, álggus dat lea dán rádjai eanaš giddejuvvon fuomášupmi davvisámegillii. sámi searvevuoða árvvuide ja norpmaide, ja juksat Ráððehus deattuha nannet barggu sápmelaèèaid oktasaš áddejumi sámi identitehtas. Dehálaš oassin vealaheami vuostá ja vealaheami vuostá sámi servo- dán proseassas lea sámi searvevuhtii inkluderen. dagas. Ráððehus áigu bovdet Sámedikki ja Dáss- Giela mearkkašumi dihtii lea dehálaš ahte eane- eárvo- ja vealahanáittardeaddji oktasaš rahèamii vea- but ožžot vejolašvuođa oahppat sámegiela. Sámeg- laheami vuostá sámi servodagas. iella ii leat dattetge áidna identitehtamearka sámi ser- Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjis galgá leat vodagas. Gullevašvuohta báikegoddái, sohka ja árb- èehppodat sámi áššiin ge. Sihkkarastin dihtii ahte evierut leat máŋgasiidda dehálaččat. Dasa lassin leat áittardeaddjis lea fásta ovttasbargoguoibmi sámi bir- sámi symbolat nugo bivttasvierut, duodji, luohti jna. rasis dásseárvo- ja máŋggabealatvuoðaáššiin, áigu dehálaččat sámi identitehtii. Olusiidda lea maiddái Ráððehus ovttas Sámedikkiin láhèit dili vai sáhttá oassálastin sámepolitihkas vuohki mo beassat sámi ásahuvvot virgi mii lea laktásan sámi birrasii mii bar- servodahkii. gá dáid áššiiguin. Dát bargu galgá leat ovttas Sámed- ikkiin. 3.2 Lávdegotti mearkkašeamit Sámediggi galggašii 2008 giða meannudit doaib- maplána dásseárvvu birra sámi servodagas. Mánáid- Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret ja dásseárvodepartemeanta sáhttá fágalaèèat ja eko- Ovddádusbellodaga miellahtut, oaivvilda stuorradig- nomalaèèat veahkehit plána strategalaš doaimmain. gedieđáhusa ja áigumuša nannet ja ovdánahttit poli- tihka sápmelaččaid ektui álgoálbmogin lea dehálaš, 4.2 Lávdegotti mearkkašeamit ja daid ferte geahččat dáruiduhttinpolitihka ektui mii lei dovddus Norgga politihkas 1880-logu rájes, ere- Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret noamážit birrasii 1900, ja ahte dát bisui ideologiijan Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha dasa ahte gitta olu maŋŋelii soađi. Eanetlohku lea duhtavaš iešguđetge iskkadeamit duođaštit ahte olu sápmel- go sámi oahppoplánaid Sámi Máhttoloktemis leaba aččat leat vealahuvvon iežaset duogáža geažil. Sámediggi ja Máhttodepartemeanta ovttas ráhkadan Eanetlohku čujuha dasa ahte Máhttoloktema ja bidjá vuođu bajásšaddi buolvvaid sámi identitehtii. oahppoplánaid barggus leage deattuhuvvon ahte buot vuođđo- ja joatkkaskuvlaoahppit galget háhkat alcce- seaset vuođđomáhtu sámi historjjás, kultuvrras ja 4. VEALAHEAPMI JA DÁSSEÁRVU servodateallimis. E a n e t l ohku oaivvilda eanet máhtu sámi kultuvrra birra sáhttá eastadit vea- 4.1 Èoahkkáigeassu laheamis sápmelaččaid. Stuorradiggedieđáhusas čujuhuvvo ahte dáruid- E a n e t l o h k u lea mearkkašan ahte Ráđđehus uhttinpolitihka árbi vuhtto ain olbmuid miellaguot- áigu bovdet Sámedikki ja Dásseárvo- ja vealahanáitt- tuin, vaikko almmolaš politihkka leage earáhuvvan. ardeaddji oktasaš rahčamii vealaheami vuostá sámi Danne lea dehálaš giddet fuomášumi dakkár áššiide servodagas. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 7

E a n e t l o h k u lea positiiva dasa ahte Mánáid- ja vuođas berrejit árvvoštallojuvvot gažaldagat mat dásseárvodepartemeanta áigu kártet sámi lesbbaid ja čatnasit dasa mo galgá oaččohit eanet ohppiid ohcat homofiillaid eallinlági ja eallindili. E a n e t l ohku dulkonoahpahussii, galget go dulkkat oažžut lassi- ja oaivvilda maiddái leat dehálažžan ahte Sámediggi joatkkaoahpu, lea go Sámi allaskuvlii ja Oslo allas- bargá dásseárvoáššiiguin. kuvlii vejolaš ovttas bargat, ja mo dálá dulkaautorise- renortnet lea. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea hábm- 5. ÈÁLGOSERVODAT SÁMIID en stivrensignálaid Bargo- ja čálgodirektoráhttii mas PERSPEKTIIVAS geažida mo etáhtta sáhttá gozihit sámegielat geava- 5.1 Èoahkkáigeassu heddjiid. Dáinna lágiin háliida departemeanta Sámepolitihkka lea huksejuvvon dan vuoððoju- geahččalit mo buorebut sáhttá sihkkarastit ahte stáht- rdagii ahte sápmelaèèaid ja sámegielat geavaheddjiid ii gullevaš etáhtat vuhtiiváldet sámiid dili iežaset erenoamáš dárbbut eanemus lági mielde galget leat doaimmaid plánenbargguin, ja go praktihkalaš oassi dábálaš almmolaš bálvalusain. doaimmaid hábmejit. Departemeanta áigu bargat vii- Danin lea ge buot dásiin almmolaš bálvalusdoa- dáseappot ja doaimmahit vásáhusaid viidáseappot immain stuora ovddasvástádus mii guoská dasa ahte eará departemeanttaide. vuhtiiváldit sámi beroštumiid iežaset doaimmain. Justiisadepartemeanta áigu bargat dan ovdii ahte Dat sisttisdoallá dan ahte galgá vuhtiiváldit sámeg- go buorida heahtedieðihanbálvalusa, de lea maiddái ielat geavaheddjiid, ja dat sisttisdoallá maiddái dan dehálaš vuhtii váldit ahte sámegielat geavaheddjiin ahte bálvalusbáikkiin ferte leat doarvái sámi kultur- lea dárbu sáhttit addit heahtedieðáhusaid iežaset gil- máhttu vai máhttet diehtit mo bálvalusaid galgá hei- lii. vehit nu ahte sámegielagat ožžot buori ja seamma- dássásaš veahki go earát, iešguđet ásahusas gos alm- 5.2 Lávdegotti mearkkašeamit molaš bálvalusat leat. Buot dásiin almmolaš orgánain lea ovddasvást- Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret ádus vuhtiiváldit sámepolitihkalaš beroštumiid Ovddádusbellodaga miellahtut, lea ovttaoaivilis das iežaset bargguin. Man viidát dát ovddasvástádus gal- ahte almmolaš orgánain lea dál beare unnán máhttu gá doaibmat, vuolgá das makkár doaimmas lea sámi áššiid birra. E a n e t l o h k u háliida dadjat ahte sáhka, muhto buohkat fertejit diehtit ahte dieid lea dehálaš ahte bargoaddit geain lea dárbu sámegiel- beroštumiid galgá vuhtiiváldit. Dat gáibida sys- at gelbbolašvuhtii, fállet gelbbolašvuođaloktema temáhtalaš lahkoneami. Ja plánaid ráhkademiid iežaset gelbbolašvuođaplánema ja rekruterema vuođđun ferte leat gelbbolašvuohta ja máhttu sámi bokte. diliid birra mat gusket guđege doibmii. Ráððehus háliida giddet stuorát fuomášumi dasa Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigat- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga vuoðat bohtet beaivválaš eallimis oidnosii buresbir- m i e l l a h t u t oaivvildit Sámi allaskuvla sáhtášii fáll- gejeaddji servodaga ortnegiid ja fálaldagaid bokte, at almmolašvuođa suorgái heivehuvvon gelbbo- vai sápmelaèèat oadjebasvuoðas dihtet ahte sin dárb- lašvuođanannema oahppofálaldagaid. D á t m i e l - but vuhtiiváldojuvvojit. l a h t u t háliidit muđui čujuhit man dehálaš Sámi allaskuvlla rolla lea, sihke diehtojuohkimii ja dasa Strategiijat ja doaibmabijut ahte hukset viidáseappot daid oahppofálaldagaid mat Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovt- juo gávdnojit. Lea dehálaš Sámi allaskuvlii oažžut tas daid eará departemeanttaiguin maidda ášši gullá, vejolašvuođa ásahit alccesis sierra fálaldagaid. D á t geahččat makkár vejolašvuođat Sámi allaskuvllas miellahtut čujuhit dasa ahte allaskuvla sáhttá atnit livčče bargagoahtit eanet gelbbolašvuođanannema ávkin dan infrastruktuvrra mii sis lea sámi giella- ja lohkanfálaldagaiguin, mat leat heivehuvvon almmo- kulturguovddážiin Norggas, ja ahte skuvla sáhttá laš suorgái. Lohkanfálaldat sáhttá ovdamearkka dih- guorahallat Internehttii huksejuvvon čovdosiid. D á t tii heivehuvvot oahpaheddjiide, dearvvašvuođa ja m i e l l a h t u t oaivvildit Sámi allaskuvlla maiddái fuolahusbargiide, áššemeannudeddjiide ja almmolaš sáhttit váldit badjelasas barggu ja ovddasvástádusa hálddašeami jođiheddjiide, politiijaide ja kriminálaf- loktet gelbbolašvuođa váilevaš dulkonbálvalusas, ja uolahussii, bargo- ja čálgoetáhttii jna. háliida čujuhit dasa ahte Sámi allaskuvla ieš háliida Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu, ovt- ráhkadit golmmajahkásaš dulkonoahpu man sáhttá tasráđiid áššái gulli departemeanttaiguin, Sámedikk- ovttastit dakkár gielalaš fáttáiguin go sámegiella, iin ja Sámi allaskuvllain geahčadit dálá dulkonbálv- dárogiella ja eaŋgalasgiella main lea «máŋgga- alusa ja árvvoštallat dárbbašlaš doaibmabijuid kultuvrra áddejupmi», ja mas maiddái leat fágadieđut njuovžilis dulkonbálvalusa ásaheapmái. Dán okta- dearvvašvuođa- ja sosiálafágas ja juridihkas. 8 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret sáhttit dikšut seamma láhkai go eará dehálaš Ovddádusbellodaga miellahtut, oaivvilda Sámi allas- našunála ja regionála beroštumiid. kuvlla sáhtášii fállat gelbbolašvuođa duon dán suor- Lea hui dehálaš ahte gielddat láhèet dili nu ahte gái servodagas, muhto háliida deattuhit doarvái sámi kultuvra ja giella galgá suodjaluvvot ja ovddi- ruhtajuolludeami daidda geatnegahtton bargguide. duvvot maiddái gávpogiin ja stuorát báikkiin gos E a n e t l o h k u lea duhtavaš dainna guovddáš rollain orrot olu sápmelaèèat. Dan sáhttá bargat go láhèá mii Sámi allaskuvlii lea jurddašuvvon stuorradigge- sámi fálaldagaid mánáidgárddiide, láhèá sámegieloa- dieđáhusa bokte. hpaheami, dearvvašvuoða- ja sosiálabálvalusa, boar- rásiidfuolahusa ja go ásaha báikkiid gos sápmelaèèat Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, sáhttet hállat sámegiela ja hommát kultuvrralaš Sosialisttalaš Gurutbellodaga ja doaimmaiguin. Guovddášbellodaga miellahtut, čujuha dasa Bargo- ja searvadahttindepartemeanta bovde KS ahte Sámi allaskuvllas, mii lea áidna seiva sámegielat ja Sámedikki lagat ovttasbargui mas guorahallat alit oahppoásahus, lea erenoamáš ovddasvástádus gielddaid bargguid sámiide gullevaš áššiin. Dán ovdánahttit sámegiela dieđalašgiellan ja sámi oah- oktavuođas lea dárbu čađahit kártenbarggu. paheaddjioahpu, ja dat lea guovddáš ásahus sámeg- Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovt- iela ovdánahttimis. Allaskuvla lea maiddái dehálaš tas eará departemeanttaiguin maidda áššit gusket, sámi giela ja kultuvrra gaskkusteamis, erenoamážit árvvoštallat mo fylkkamánne bagadallandoaibma almmolaš surggiid ektui. gielddaid ektui sáhttá ovddiduvvot sámiide guoske- vaš áššiid oktavuođas. 6. GIELDDAID JA FYLKKAGIELDDAID Ráððehus áigu áimmahuššat sámi beroštumiid SÁMEPOLITIHKKA hálddanšanreforpma bokte. 6.1 Èoahkkáigeassu 6.2 Lávdegotti mearkkašeamit Duohtavuoðas lea sihke gielddaid ja fylkkagield- daid eiseválddiin seamma geatnegasvuohta go stáhta Lávdegotti eanetlohku, earret Ovddád- eiseválddiin èuovvut riikkaidgaskasaš geatnegas- usbellodaga miellahtut, ballá, seamma go vuoðaid ja našunála rievtti sápmelaèèaid ektui Norg- Ráđđehusge, ahte máŋgga gielddas eai vel váldde gas. doarvái bures vuhtii sámi álbmoga beroštumiid ja Sápmelaččat leat eanaš gielddain unnitlogus, ear- dárbbuid. ret muhtun moatti gielddas. Dát lea hástalus gieldda- Eanetlohku čujuha dasa ahte otná dilis eai ide go lea sáhka das ahte politihkalaš eanetlogu mear- gávdno makkárge systemáhtalaš čállosat dahje ridemiin maiddái galget vuhtiiváldit sámi raporttat mat čájehivčče mo gielddain gozihit sámep- beroštumiid. olitihkalaš doaimmaid. E a n e t l o h k u lea ovttaoai- Stáhta vuhtiiváldá gielddaid iešstivrejumi ja sámi vilis das ahte fylkkamánni berre gessojuvvot eanet servodaga regiovnnaid stuora girjáivuoða, ja lea ge mielde dán bargui. E a n e t l o h k u háliida muđui danin leamaš várrogas geatnegahttit báikkálaš ja čujuhit man dehálaš lea ahte fylkkamánni bearráig- regiovnnaid álbmotválljen eiseválddiid váldit badje- eahččá dan mii lea dárbbašlaš sihkkarastin dihtii ahte lasaset erenoamáš sámepolitihkalaš bargguid. Muhto gielddat dollet iežaset ovddasvástádusa, vrd. gusto- stáhtas lea gal ovddasvástádus gozihit ahte sápmel- jeaddji lágaid. aèèat ja iešguðet guovlluid sámi servodagat duoðas besset oažžut buori ávkki dan ovdáneamis mii Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, maŋimuš logenar jagiin lea dáhpáhuvvan sámepolit- Sosialisttalaš Gurutbellodaga ja ihkas ja sámiid riektediliin. Maiddái Sámedikkis lea Guovddášbellodaga miellahtut, čujuha dán dát ovddasvástádus, danin go diggi lea njunuš orgána oktavuođas iežaset mearkkašeapmái Árvalus S. nr. 5. mii galgá árvvoštallat mo almmolaš politihkka (2008–2009) mas lea sáhka oahpahuslágas geatne- váikkuha sápmelaèèaide. gahtton bearráigeahču birra gielddain gos lea sámeg- ielat oahppit. Strategiijat ja doaibmabijut Dát eanetlohku čujuha girko- ja oahpahus- Gielddain main orrot olu sápmelaččat, berre lávdegotti eanetlohkomearkkašeapmái Bušeahtta- gielddaplánain duođalaččat bargat dan badjelii ahte árvalus S. nr. 12 (2008–2009), mas bivdet Máhttod- láhčit dili nu ahte sámi kultuvra, ealáhusat ja servo- epartemeantta gozihit gielddaid ovddasvástádusa dateallin suodjaluvvo ja oažžu ovdánanvejol- sámi ohppiid oahpahusdili áimmahuššama. D á t ašvuođaid. Seamma láhkai berre dieid gažaldagaid e a n e t l o h k u bivdá departemeantta árvvoštallat dikšut maiddái regionála plánenbargguin. Sámi bearráigehččogo sámi ohppiid vuoigatvuođaid beroštumiid áimmahuššama galgá plánenbargguin áimmahuššan ja leat go doarvái oahpponeavvut. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 9

7. SÁMEDIGGI juid, de lea Sámedikki ovttasbargu gielddaiguin 7.1 Èoahkkáigeassu ovdánan positiivvalaččat áiggi mielde. Sámediggi lea maŋimuš jagiid ásahan doaibmi ja Sámediggi ásahuvvui geassemánu 12.b. 1987- formaliserejuvvon ovttasbarggu sámi guovlluid fylk- mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riekte- kagielddaiguin ovttasbargošiehtadusaid bokte. dilálašvuođaid (sámelága) vuođul. Šiehtadusaid ulbmil lea nannet sámi kultuvrra, giela Lea leamaš mearkkašahtti ovdáneapmi dain ja servodateallima, ja nannet fylkkagielddaid ja Sám- rámmaeavttuin mat leat mielde mearrideamen Sám- edikki gaskasaš ovttasbarggu ja ovttasbargoarenáid, edikki sajádaga ja doaibmanfriddjavuođa maŋŋágo ja dan láhkai nanosmahttit barggu sámi ja regionálap- sámeláhka mearriduvvui. Dehálepmosiid gaskkas olitihkalaš áššiiguin. leat hálddašandoaimmaid lassáneapmi, váldi addoju- Sámediggi oassálastá regionála searvevuhtii vvon sierralágaid vuođul, bušeahttadili ovdáneapmi (RUP) Finnmárkkus ja Romssa fylkkas. Ealáh- ja jagi 2005 ráđđádallanšiehtadus. usovddideami ovttasbargu čađahuvvo ovttasráđiid sihke Innovasjon Norgiin, fylkkagielddain ja fylkka- 7.1.1 Sámedikki organiseren, bargo- ja mánni ealáhusossodagain ja gielddaiguin. váldesuorgi Sámedikkis lea parlamentáralaš vuogádat, mas 7.1.4 Sámedikki formála sajádat – Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku vállje Sám- čatnasanvuohki, fápmudeapmi ja bagade- ediggeráđi. Sámediggeráđis lea politihkalaš ovddas- apmi, bearráigeahčču ja vuođđolágalaš vástádus Sámedikki oktilis doaimmas, dás maiddái ovddasvástádus dan hálddahusdoaimmas. Bargojoavku geigii «Sámedikki formála sajádat Sámedikki váldi juohkása guovttelágánin, lágas ja bušeahttabargovuogit» raportta cuoŋománus 2007. ja/ dahje láhkaásahusas mearriduvvon váldin ja váld- Bargojoavku evttoha ahte Sámedikki dálá friddja in juohkit ekonomalaš doarjagiid. Dieđáhusas lea sajádat berre formaliserejuvvot, dat mearkkaša mear- Sámedikki válddi, bargguid ja politihkalaš doaimma riduvvot lágas. Joavku háliida vuosttažettiin ahte válddahallon. Sámediggi luvvejuvvo stáhtas, dannego dát «dáidá leat buoremus dálá geavada olis ja dan oainnu olis 7.1.2 Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ahte Sámediggi lea iešheanalis álbmotválljen gaskasaš ráððádallanšiehtadus orgána». Ráððehus lea árvvoštallan bargojoavkku evtto- Suoidnemánu 1. beavvi 2005-mannosaš husa, ja atná vuoððun dan mearkkašahtti ovdáneami gonagaslaš resolušuvnnain nannejuvvojedje ráđđá- mii lea leamaš rámmaeavttuin ja hálddašangeavadis dallanvuogit gaskal stáhtalaš eiseválddiid galget gus- dan rájes go sámeláhka mearriduvvui ja Sámediggi tot oppa stáhtahálddahussii. Ráđđádallanvugiid ásahuvvui, èájeha ahte sámeláhka berre rievdaduvvot mearrádusa duogáš lea álgoálbmogiid vuoigatvuohta èielggasmahttin dihtii Sámedikki sierra ja friddja jerrojuvvot áššiin mat sáhttet njuolgga váikkuhit álg- sajádaga. oálbmogiidda. Dát vuoigatvuohta čuožžu ILO-kon- Ráððehusa árvvoštallama mielde eai leat mahk- venšuvnnas nr. 169 álgoálbmogiid ja čeardaálb- kige formála hehttehusaid mat cakkašedje ásaheames mogiid birra iehčanas stáhtain, 6. artihkkalis. Sámedikki sierra riektesubjeaktan. Ráððehusa árv- Ráððádallanvuogit leat dagahan ahte lea šaddan voštallama mielde èatnasa eahpesihkkarvuohta dasa oðða ja eanet formála oktavuohta stáhtalaš eiseváldd- makkár èoavddus livèèii buoremus Sámediggái iid ja Sámedikki gaskii. guhkki vuollái. Vásáhusat ráððádallanortnegiin leat eanaš posi- tiivvat. Máŋgga áššis lea duoðaštuvvon ahte gulahal- 7.1.5 Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš ođđa lan mearridanvuoðu hárrái lea dagahan geavatlaš ja bušeahttabargovuogit ovttamielalaš èovdosiid, mat bures fuolahit sihke Sámediggi ráhkada juohke jagi iežas sámi ja eará servodatdeasttaid. bušeahttaevttohusa ja dovddaha das iežas oainnu makkár ođđa doaibmabijut dárbbašuvvojit nannet 7.1.3 Sámedikki ovttasbargu báikkálaš ja sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. Sámedikki regionála eiseválddiiguin bušeahttadárbbut leat vuođđodokumeanta Sámedikki gaskavuohta gielddaide ja fylkka- Ráđđehusa bargui áŋgiruššanevttohusaiguin sámep- gielddaide lea muhtun surggiin muddejuvvon láhk- olitihkalaš suorggis. amearrádusaiguin. Dieðáhusas èujuhuvvo ahte lea dehálaš ahte Vaikko vel máŋga gieldda sámi guovlluin eai vel Sámediggi eanet go odne beassá mielde ráhkadit leat ráhkadan doaibmi sámepolitihkalaš doaibmabi- sámi ulbmiliidda bušeahta ja Sámedikki bušeahta. 10 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT l o h k u diehtá ahte Sámediggi háliida eanet gulahal- Ráððehus áigu álggahit láhkabarggu man ulbmil lama ja oaiviliid, ja bistevaš ráđđádallančoahkkimiid lea evttohit dárbbašlaš láhkarievdadusaid vai sáhttá ovdal Ráđđehusa vuosttaš bušeahttakonferánssa. ásahit Sámedikki sierra riektesubjeaktan, ja muðui heivehit lága dálá geavadii. Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, Ráððehus áigu láhèit diliid nu ahte ásahuvvo ort- Sosialisttalaš Gurutbellodaga, Kristta- net bistevaš ráððádallanèoahkkimat maidda oassál- laš Álbmotbellodaga, Guovddáš- astet ruhtadanministtar, sámi áššiid stáhtaráðði ja bellodaga ja Gurutbellodaga miel- Sámediggi, ovdal Ráððehusa vuosttaš lahtut, čujuha dasa ahte Ráđđehus áigu láhčit diliid bušeahttakonferánssa. Dárkilet bargovugiid dasa mo nu ahte ásahuvvojit bistevaš ráđđádallančoahkkimat dáid bušeahttaráððádallamiid galgá èaðahit ja maid gaskal ruhtadanministara, sámi áššiid stáhtaráđi ja dat galget sisttiset doallat, fertejit ráhkaduvvot ovt- Sámedikki ovdal Ráđđehusa vuosttaš bušeahtta- tasráðiid Sámedikkiin. Ráððehusa áigumuš lea ahte konferánssa. D á t e a n e t l o h k u lea ovttaoaivilis vuogit galget leat 2010 stáhtabušeahta barggu Ráđđehusain ahte livččii dehálaš Sámediggái eanet vuoððun. go ovdal beassat mielde ráhkadit bušeahta sámi áig- Go lea sáhka sámi kulturmuitohálddašeami orga- umušaide ja Sámedikki bušeahta. niseremis, de lea Ráððehus evttohan rievdadusa kul- Dát eanetlohku diehtá ahte Ráđđehus áigu turmuitolága §:i 28 mas láhkavuoððu fápmudit álggahit láhkabarggu man ulbmil lea evttohit dárb- válddi Sámediggái aiddostahttojuvvo, gè. Od.prp. nr. bašlaš láhkarievdadusaid, vai sáhttá ásahit Sámed- 23 (2007–2008). ikki sierra riektesubjeaktan. Dát eanetlohku Ráððehus ovddidii guovvamánus 2008 oðða vuordá dán barggu bohtosa ja mearrida iežas oaivila plána- ja huksenlága evttohusa (Od.prp. nr. 32 gažaldagas galgá go Sámediggi šaddat sierra riekte- (2007–2008)), mas Sámediggi oažžu vuosteákkast- subjeaktan go láhkabarggu evttohus lea gárvásit allanvuoigatvuoða ja das galgá leat seamma rolla čielggaduvvon ja ovddiduvvo Stuorradikki meannu- plánemis go stáhta orgánain. Dán láhkai háliida deapmái. Ráððehus sihkkarastit ahte sámi beroštumit fuolahu- vvojit plánabarggus. 8. DEARVVAŠVUOÐAÁŠŠIT Sámediggi oaivvilda ahte váldi mearridit sámed- iggeválgii guoski mearrádusaid berre addojuvvot 8.1 Èoahkkáigeassu Sámediggái. Bargo- ja searvadahttindepartemeantta Ráððehusa ulbmil lea ahte álbmogis galget leat áigumuš lea árvvoštallat dán gažaldaga dan láhkab- ovttadássásaš dearvvašvuoða- ja sosiálabálvalusfá- arggu oktavuođas mii galgá álggahuvvot Sámedikki laldagat beroškeahttá gielalaš ja kultuvrralaš duo- rievttálaš ja formála sajádaga birra. Sámediggeválgg- gážis. Ráððehus áigu ovttasbargovugiid bokte gaskal a ii leat vel oktage válgadutki dássážii dutkan. Bargo- Dearvvašvuoða- ja fuolahusdepartemeantta ja Sám- ja searvadahttindepartemeanta háliida ovttasráđiid edikki sihkkarastit ahte sámi perspektiiva lea fárus go Sámedikkiin álggahit dakkár barggu boahtteáiggi ráhkadit dearvvašvuoða- ja sosiálabálvalusaid sámi válggaid oktavuođas. álbmogii.

7.2 Lávdegotti mearkkašeamit Strategiijat ja doaibmabijut Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret Bajimus stáhtalaš strategiija lea jávkadit erohus- Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha dasa ahte aid dearvvašvuođabálvalusas ja ahte olles álbmogis Sámedikki bušeahtta lea lassánan jeavddalaččat 31,7 galget leat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain milj. ruvnnus 1990:s gitta sullii 311 milj. ruvdnui seammadássásaš fálaldagat. Jus dien galgá olahit 2008:s. Ovdáneapmi čuovvu stáhta eiseválddiid ulb- sámi álbmogii, de áigu stáhta bargat dan ala ahte sámi mila addit Sámediggái stuorát dadjamuša ja válddi álbmot šattašii duhtavaččabut dearvvašvuođa- ja áššiin mat erenoamážit beroštahttet sámi álbmoga. sosiála bálvalusaiguin. Dan áigu dahkat dutkama Eanetlohku čujuha ráđđádallanvugiid main bokte ja go buorida gielddaid bálvváid máhtu ja go čuožžu ahte sámeáššiid stáhtaráđđi ja sámediggepr- spesialistadearvvašvuođabálvalusaid eaiggátvuođain esideanta galgaba doallat ráđđádallančoahkkimiid stivre. Čuovvovaš doaibmabijut leat konkrehta gas- juohke jahkebeali. Bistevaš politihkalaš čoahkkimiin kaoamit diekkár strategiijas: juohke jahkebeali galget meannudit diliid ja ovdán- ahttindárbbuid sámi servodagas, prinsihpalaš vuođđoáššiid ja proseassaid mat leat jođus. Sámed- Gielddat ja fylkkagielddat iggi ja sámeáššiid departemeanttaid siskkáldas oktii- –Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ordnenlávdegoddi galget maiddái doallat ovttasráđiid Dearvvašvuođadirektoráhtain ja ráđđádallančoahkkimiid juohke jahkebeali. E a n e t - fylkkamánniiguin nannet neavvuma ja bagadal- Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 11

lama gieldda ja fylkkagieldda bálvalusain mat 8.2 Lávdegotti mearkkašeamit gusket sámi álbmoga fálaldagaide. Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha dasa ahte jus ovttas Sámedikkiin árvvoštallat mo sámi álbm- dearvvašvuođafálaldagaid kvalitehta galgá buorránit, oga várás dulkonbálvalus dearv- de eaktuduvvo ahte gávdnojit doarvái bargit geain lea vašvuođabálvalusain sáhttá šaddat buoret. gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras. – Dearvvašvuođadirektoráhtta áigu álggahit dut- Eanetlohku lea mearkkašan ahte Dearv- kan- ja ovdánahttinprošeavttaid iešguđet geava- vašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu leat mielde headdjijoavkkuide, maiddái sámi demeanssat ruhtadeamen dearvvašvuođabálvalusain sihke olbmuid ektui. Dát áigumuš lea oassin oasseplán- ovdánahttindoaimmaid ja ásahusaid main lea sámi as fuolahusplánii 2015 – “Demeansaplána 2015 – gelbbolašvuohta. Eanetlohku čujuha dasa ahte buorre beaivi». leat olu hástalusat psykalaš dearvvašvuođas, maiddái – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu sámi guovlluin, ja háliida deattuhit man dehálaš lea ovttas Sámedikkiin ja sámi dearvvašvuođa- ja gelbbolašvuođa das loktet. sosiálafágalaš birrasiiguin ásahit fálaldaga mas Eanetlohku čujuha Mánáidáittardeaddji sámi kultuvrralaš vásáhusat leat oassin. Dan dah- skábmamánu 17.b. 2008 beaiváduvvon notáhtii, mas ká buoridan dihtii sámi buhcciid dikšunbohtosiid čállo ahte áittardeaddji lea duhtavaš bargguin mii gárrendilleásahusain. dahkkui Guovdageainnu suohkanis maŋŋá go – Dearvvašvuođadirektoráhtta áigu ráhkadit mate- iešguđetlágan veagalváldináššit bohte albmosii. riálaid maid dearvvašvuođastašuvnnat ja skuvlla Eanetlohku háliida deattuhit man dehálaš lea dearvvašvuođabálvalusat sáhttet atnit oassin ahte buot gielddain leat plánat, eastadeaddji doaib- buoridit bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis. mabijut ja vearrodahkkoproblematihkkii dustehus. – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu Eanetlohku čujuha dasa ahte leat dehálaš dea- ovttasráđiid Sámedikkiin čielggadit lagabui mo rvvašvuođadoaibmabijut álggahuvvon sámi álbmoga dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalusaid sáhttá ektui, earet eará psyhkalaš dearvvašvuođa buoridan- vuhtiiváldit julevsámi ja lullisámi guovlluin. plána bokte. Eanetlohku diehtá ahte barggus leat – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ain hástalusat, earet eará go veahkkebálvalusain lea leat mielde ruhtadeamen ovdánahttindoaimmaid váilevaš kultuvrralaš ja gielalaš áddejupmi ja gelbbo- ja maiddái ruhtadeamen ásahusaid main lea sámi lašvuohta. E a n e t l o h k u oaivvilda leat dehálažžan gelbbolašvuohta dearvvašvuođabálvalusas. atnit fuola eastadeaddji ja divššodeaddji veahkke- barggus, erenoamážit dat mii lea jurddašuvvon sámi Stáhta doaimmat mánáide ja nuoraide. Stuorát kultuvrralaš áddejupmi lea dán oktavuođas dehálaš. – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu nannet sámi geavaheddjiid mieldoaibmama Lávdegotti Kristtalaš Álbmotbellod- stáhtalaš bálvalusain. Ovdamearkan dasa lea oas- aga ja Gurutbellodaga miellahtut oaivvil- sálastin dearvvašvuođafitnodagaid geavaheadd- dit dál fertet dearvvašvuođaásahusaid dulkonbálval- jilávdegottiin. usa buoridit. Dán áigodagas lea beare unnán dahkkon – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu gávnnahit konkrehta čovdosiid mo buoridit sámi movttiidahttit Sámi dearvvašvuođadutkama buhcciide dulkafálaldagaid. Gulahaladettiin guovddáža ain eambbo dutkat áššiid mat gusket dearvvašvuođaásahusaiguin galgá sámi álbmogis sápmelaččaid dearvvašvuhtii ja eallindillái. leat vejolašvuohta hállat iežaset giela, jus dan dáht- – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu ožit. Sámegielat boarrásiid gaskkas leat olusat geat ovttasráđiid Stáhta dearv- eai ádde, eaige máhte dárogiela, ja sidjiide ferte vašvuođabearráigeahčuin guorahallat man dáhkiduvvot dulkon- ja diehtojuohkinfálaldat iežaset muddui bearráigeahčču váldá vuhtii sámi álbm- gillii. Čálalaš gažaldagas dearvvašvuođa- ja fuola- oga vuoigatvuođaid dearv- husministtarii Dokument nr. 15:1259 (2006–2007):s vašvuođaveahkeheapmái ja maiddái mo vuoigat- ovddidii Gurutbellodaga áirras, Vera Lysklætt, otná vuohta dárbbašlaš dearvvašvuođaveahkkái váilevaš dulkonbálvalusa, ja dearvvašvuođaministtar doahttaluvvo. dovddastii dalle ahte sámi álbmoga hárrái ii leat dul- – Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu kon dearvvašvuođabálvalusas doarvái buorre. regionála dearvvašvuođaásahusaid bargodoku- meanttain oainnusin dahkat dan ahte sámi buhc- Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- ciid vuoigatvuođat ja dárbu heivehuvvon bálval- lodaga, Sosialisttalaš Gurutbellodaga usaide galget háliiduvvot ja oidnot plánemis, ja Guovddášbellodaga miellahtut, čujuha čielggademiin ja go mearrádusat dahkkojuvvojit. dasa ahte Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu 12 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

ovttasráđiid guoskevaš departemeanttaiguin, Sám- STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT edikkiin ja Sámi allaskuvllain, geahčadit dálá dul- – Mánáid-, nuoraid- ja bearašetáhta galgá ain fuo- konbálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lahit dakkár mánáidsuodjalusa mas lea máhttu ja lea dárbu čađahit, vai šattašii bures doaibmi dulkon- mii váldá vuhtii kultuvrra. Galgá maiddái fuola- bálvalus. hit sámi álbmogii buori mánáidsuodjalusfálal- daga ee. lágaid ja politihkalaš njuolggadusaid mielde. Olles riikkas ferte dehálažžan atnit gelb- bolašvuođa háhkama, go sámi álbmot orru mieh- 9. SÁMI MÁNÁID JA NUORAID tá riikka. BAJÁSŠADDANDILLI – Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu 9.1 Èoahkkáigeassu máŋggajagát máhtto- ja gelbbo- lašvuođaprográmma bokte, mii álggahuvvui Ráđđehusa mihttomearri lea ahte sámi mánát ja 2007:s, leat mielde nannemin gielddaid gelbbo- nuorat galget beassat šaddat bajás oadjebasvuođain lašvuođa ee. Sámi guovlluid mánáidsuodjalusas. iežaset kultuvrii, gillii ja identitehtii. –Máŋggat sámi gielddat galget 2008:s oažžut fál- Mánáidáittardeaddjis lea Mánáidkonvenšuvnna aldaga oahppat bearašèoahkkima birra. Modealla artihkkala 30 bokte ovddasvástádus gozihit sámi maiddái heive go galgá fidnet biebmoruovttu mánáid ja nuoraid vejolašvuoða bealuštit iežaset kul- máná fierpmádagas. tuvrra. Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta nannii – Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta áigu Sámed- 2007:s Mánáidáittardeaddji bušeahta sihkkarastin ikkiin ságastallat boahttevaš strategiijaid birra dihtii buoret gelbbolašvuoða sámi áššiin. Áittard- mo nannet mánáidsuodjalusa gelbbolašvuođa eaddjis lea 2008 rájes iežas ráððeaddi geas lea fágal- sámi mánáidsuodjalusas. aš ovddasvástádus sámi mánáin ja nuorain, našunála unnitlohkoálbmogiin ja dain mánáin geain lea 9.2 Lávdegotti mearkkašeamit máŋggakultuvrrat duogáš. Mánáid- ja dásseárvode- Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret partemeanta áigu sihkkarastit ja nannet sámi mánáid Ovddádusbellodaga miellahtut, diehtá ahte vuoigatvuoðaid ja danne áigu ain leat fárus nannemin mánáidsuodjalusas lea stuorra váilevaš máhttu sámi Mánáidáittardeaddji gelbbolašvuoða sámi áššiin. mánáid birra, ja ahte dat máhttu mii gávdno, eanaš Sámediggi geahččala ráhkadit buriid ja dássidis lea Finnmárkku diliid birra. bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide. Go Eanetlohku čujuha dasa ahte lea ásahuvvon juhket doarjagiid, de vuoruhit mánáid ja nuoraid. áššedovdilávdegoddi, (Befringlávdegoddi), mii gal- Sámi festiválat main leat sámi mánát ja nuorat geat gá geahčadit mánáidsuodjalusa bálvváid oahpu sis- ovdanbuktet lávlagiid jna, dahje gos leat ovdanbukti- doalu. Eanetlohku vuordá lávdegotti rávvagiid. mat sin várás, sii ožžot doarjaga, nu maiddái teáht- erdoaimmat. Sámediggi doarju Infonuorra diehto- Lávdegotti Gurutbellodaga miel- juohkinkantuvrra, mii lea sámi nuoraide. l a h t t u oaivvilda ahte sámi mánáid vuoigatvuođat Sámediggi hálddaša sierra doarjjaortnega mánáid eai álo áimmahuššojuvvo dál doarvái bures bajásšaddandiliide. mánáidsuodjalusas. Ovddeš mánáid- ja dásseárvomi- Sámi nuoraidorganisašuvnnat leat ožžon doaib- nisttar Karita Bekkemellem dovddastii iežas čálalaš maruđa Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta juollu- vástádusas d á n m i e l l a h t t u i Dokument nr. danortnegis vuođđodoarjjan eaktodáhtolaš mánáid- 15:198 (2006–2007):s ahte sáhttá leat hástalussan ja nuoraidorganisašuvnnaide. duohtandahkat vuoigatvuođaid duohta dilis. Seamma stáhtaráđđi vástidii maiddái gažadanbottus mie- ssemánus 2007:s d á n m i e l l a h t u gažaldahkii, ahte 9.1.1 Mánáidsuodjalus bearaščoahkkin ii leat vel cieggan vuohkin mo sámi bearrašiid veahkehit. Skábmamánus 2008:s vástidii Mánáid-, nuoraid- ja bearašetáhtas, davvi dálá mánáid- ja dásseárvoministtar Anniken Huit- regiovnnas (Álttás), lea erenoamáš ovddasvástádus feldt d á n s e a m m a m i e l l a h t u interpellašuvdnii addit sámi álbmogii buori mánáidsuodjalanbálvalus- čielga ”jo” dasa ahte bearaščoahkkimat berrejit gea- a. Doaimmas lea mihttomearri ahte mánáidsuodjalus vahuvvot eanet sámi bearrašiid mánáidsuodjalu- galgá áimmahuššat sámi perspektiivva go bargá sámi sáššiin. mánáiguin ja bearrašiiguin. Mánáid- ja dásseárvode- D á t m i e l l a h t t u oaivvilda dál leat áigi oažžut partemeanta lea juolludanreivve bokte deattuhan ahte mánáidsuodjalusbálvalusa, mii sihkkarastá ahte sámi stáhta mánáidsuodjalus galgá vuhtiiváldit sámi mánáid vuoigatvuođat áimmahuššojuvvojit ollis- perspektiivva ja das galgá leat máhttu sámi laččat. Dađibahábut lea beare unnán dáhpáhuvvan mánáidsuodjalusa birra. dán stuorradiggeáigodagas, vaikko vel Gurutbellodat Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 13 lea váldán ovdan ja čuvgehan dán váttisvuođa 10.2 Lávdegottit mearkkašeamit máŋgga geardde. Mánáidsuodjalusas ferte bea- Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret raščoahkkin sámi bearrašiid ektui farggamusat Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuhit dasa ahte lea sajáiduvvat vuohkin mo bearrašiid veahkehit. Bea- stuorra hástalus háhkat sámegielat mánáidgárdebar- raščoahkkin lea mearridanmodealla mas mánáidsu- giid, ja ahte Sámi allaskuvllas, mii lea áidna allas- odjalus addá stuorrabearrašii ja máná dahje nuora kuvla dáinna oahpposurggiin, eai leat buot jagiid fierpmádahkii vejolašvuođa ieš fuobmát čovdosiid ja leamaš doarvái ohccit álggahit ovdaskuvlaoah- váldit ovddavástádusa čađahit daid. Sámi bearrašat paheaddjeoahpu. Eanetlohku diehtá ahte allas- leat dávjá stuorra bearrašat olu bearašlahtuiguin, kuvla viggá ođđa vugiid mielde háhkat studeanttaid, geain leat lagaš oktavuođat. Sámi mánná gii váldo ee. gáiddusoahppolágideami ja liigeoahppofálaldag- eret iežas váhnemiin, ja biddjo dáža ja dárogielat aid bokte. Dán barggu berre ain eanet buoridit. biebmoruktui, mii dasa lassin soaitá leat guhkkin eret Eanetlohku čujuha muđui iežas mearkkašemiide ruovttubáikkis, ii dušše masse iežas váhnemiid ja 11. čuoggás vuođđooahpahusa birra. vejolaš oappáid ja vieljaid, muhto massá maiddái vejolašvuođa ovddidit iežas sámi giela ja kultuvrra – 11. VUOÐÐOOAHPAHUS massá namalassii olles iežas identitehta. Máŋgga láhkai massá son buot – ja nie ii sáhte dán riikka 11.1 Èoahkkáigeassu mánáidsuodjalusbálvalus mii galgá buoremus láhkai Jus sámegiella galgá ovdánit ja oððasis virkkos- fuolahit máná, šat doaibmat. mahttojuvvot ealli hállan- ja èállingiellan, de ferte sámi álbmogis leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii. Dasa lassin addá vuoððooahpahus sámi 10. MÁNÁIDGÁRDDIT álbmogii vejolašvuoðaid válljet alit oahpu iežas gil- lii. Danin lea ge bures heivehuvvon oahppofálaldat 10.1 Èoahkkáigeassu hui guovddážis sámegiela boahtteáiggi mearrideadd- Ráððehusa mihttomearri lea nannet sámegiela jin. anu ja láhèit dili dakkárin ahte sámi mánát vásihit Mii guoská servodahkii muðui, de bidjá našunála sámegiela ja dárogiela ovttadássásaš giellan. Danne oahppoplánaid sámi sisdoallu vuoðu man ala hukse lea dehálaš ahte sámi mánát ožžot dakkár mánáidgá- eanet dieðuid sámi dilálašvuoðaid birra Norggas rdefálaldaga, mii nanne sin sámegiel ovdáneami. oppalaèèat. Ulbmil dainna erenoamáš doarjagiin sámi Ohppiid logu lassáneapmi geat válljejit sámegiel mánáidgárdefálaldahkii lea dagahit dan ahte sámi oahpahusa, čájeha makkár dilli sámegielas lea Norg- mánát galget beassat ovddidit sámi giela ja kultuvrra gas. Ráđđehusa mihttomearri lea oažžut eanebuid válljet sámegiel oahpahusa. Jus dien mihttomeari mánáidgárddis. Eará doarjagat mat mannet dasa ahte galgat joksat, de fertejit gielddat ja fylkkagielddat movttiidahttit eambbo mánáidgárdesajiid háhkat ja láhčit dili nu ahte sii geat háliidit sámegiel oahpa- ruhtadit doaimma, gusket sámi mánáidgárddiide husa, ožžot dohkálaš oahppofálaldaga. Buori oahpa- seamma olu go dáža mánáidgárddiide. husa eaktun lea ahte leat gávdnamis buorit oahppone- 2007:s ledje 41 sámi mánáidgárddi Norggas main avvut ja ahte gávdnojit doarvái oahpaheaddjit geain ledje sullii 1000 sámi máná. lea gelbbolašvuohta oahpahit sámegillii. Dat lea hást- alus mainna Ráđđehus áigu áŋgirit bargat. Strategiijat ja doaibmabijut – Mánáidgárddi Gelbbolašvuođastrategiija gozi- 11.1.1 Sámedikki rolla, ovddasvástádus ja heapmin áigu Máhttodepartemeanta bovdet Sám- doaibmamušat oahpahussuorggis edikki ovttasbargat dakkár doaibmabijuid ektui, Lea vuosttažettiin oahpahuslága § 6–4 mii čilge mat leat jurddašuvvon sámi mánáidgárdesuorgái, makkár váldi Sámedikkis lea oahpahussuorggis. Lea ee. bearráigeahču ektui. Sámedikki ovddasvástádus ráhkadahttit oahppoplán- – Máhttodepartemeanta áigu guorahallat dárbbu aid sámi ohppiide vuođđoskuvllas ja sámegiel oahpa- háhkat sámi giella- ja kulturgelbbolaš pedagoga- hussii ja dihto sámi fágaide joatkkaskuvllain. Sámed- laš mánáidgárdebargiid go juolluda gelbbo- ikkis lea maiddái ovddasvástádus njuolggadusaid lašvuođaruđaid mánáidgárdesuorgái. bokte mearridit sámi sisdoalu iešguđet fágasurggiide. – Máhttodepartemeanta áigu 2008 rájes álggahit Sámediggi galgá maiddái pedagogalaèèat baga- juohke jagi hálddahuslaš ovttasbar- dallat ja juohkit dieðuid sámi oahpahusa birra. Sám- gočoahkkimiid Sámedikkiin, mat dollojuvvojit ediggi bargá maiddái sihkkarastit ahte gávdnojit sámi guovtti geardde jagis ja mat leat sámi mánáidgá- oahpponeavvut main lea kvalitehta, diggi hálddaša rdesuorggi hástalusaid ja doaibmabijuid birra. doarjagiid mat gullet oahpponeavvuid ráhkadea- 14 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 pmái, juohká dieðuid oahpponeavvuid birra skuvl- eami ja geahččat dan ovttas dainna iskkademiin laide ja mánáidgárddiide, ja sáhttá maiddái luoikat maid golmma davimus fylkka fylkkamánnet oahpponeavvuid skuvllaide ja mánáidgárddiide. dáhttot álggahit, man ulbmil lea čuovvut man olu Sámediggi hálddaša máŋggalágan stipeandaortne- oahppit válljejit sámegiela. giid oahpahussuorggis. – Departemeanta áigu álggahit ohppiidiskkadeami Máhttodepartemeantta oktavuođain Sámedikk- geahččan dihtii mo sámi oahppit iin, geavaha Máhttodepartemeanta vuođđun Sámed- vuođđooahpahusas, maiddái olggobealde sámi ikki ja stáhtii gullevaš eiseválddiid ráđđádallan- guovlluid, vásihit iežaset oahppodili. Departeme- soahpamuša. Muđui čađahuvvojit fásta ságastall- anta áigu árvvoštallat livččii go vejolaš láhčit dili ančoahkkimat hálddahusdásis gaskal Sámedikki ja nu ahte eanebut geat háliidivčče oahpahusa sám- departemeantta. egillii, sáhtášedje dan oažžut, omd. gáiddusoahp- aheami bokte. Vuosttažettiin áigu departemeanta 11.1.2 Sámegiella vuoððooahpahus buoremus lági mielde láhčit dili nu ahte buohkain geain lea vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpa- Stáhtas lea bajimus ovddasvástádus gozihit ahte husa, ožžot dan. vuođđoskuvlla oahppit ožžot sámegiel oahpahusa maid sis lea vuoigatvuohta oažžut, beroškeahttá gos – Go joatkkaskuvllas badjána beroštupmi sámegiel sii orrot. Stáhtas lea maiddái ovddasvástádus gozihit oahpahussii, de šaddá maiddái eanet fuomášupmi ahte addojuvvo oahppu Máhttoloktema/Sámi Máhtt- fálaldagaid kvalitehtii. Danin áigu departemeanta oloktema oahppoplánaid mielde. ain čuovvut ovdáneami ja bearráigeahččat ahte fálaldagat leat ohppiid vuoigatvuođaid mielde. Oahpahuslága 6. kapihttala mielde lea sámi – Evttohusaid vuođul mat leat boahtán bargo- guovlluid mánáin geat leat vuoððoskuvlaagis juoh- joavkku raporttas mii lea árvvoštallan stáhta sámi kehaèèas vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpahusa joatkkaskuvllaid hálddašanovddasvástádusa ja ja oahpahusa sámegillii. Olggobealde sámi guovlluid Sámedikki mearrádusaid vuođul áššis, áigu lea ohppiin vuoigatvuohta oažžut diekkár oahpa- Máhttodepartemeanta ovttas Sámedikkiin, Finn- heami jus gielddas leat unnimusat logi máná geat dan márkku Fylkkamánniin ja Finnmárkku fylkka- gáibidit, ja jus joavkkuide báhcet viidáseappot unni- gielddain gávnnahit mo háldd- musat guhtta oahppi, gè. oahpahuslága § 6–2. Depar- ašanovddasvástádusa buoremus lági mielde temeanta oaidná ahte go sámegiel oahpahus lea geat- sáhttá áimmahuššat. negahttojuvvon lága bokte, de dat lea váikkuhan dasa ahte sámi mánát ja nuorat geavahišgohtet eatnigiela- – Departemeanta áigu gozihit ahte čohkkejuvvo set eanet oadjebasvuoðas buot oktavuoðain. Dasa eanet máhttu dan birra makkár dárbbut rávisolb- lassin addá dákkár oahpaheapmi sidjiide eanet muin lea oažžut sámegieloahpu, ja man olu rávis- ipmárdusa ja dieðuid iežaset kultuvrra birra, mii fas olbmot ožžot dakkár oahpahusa. dagaha ahte sii leat atnigoahtán iežaset duogáža olu – Máhttodepartemeanta ja Oahpahusdirektoráhtta eanet árvvus go ovdal dahke. Sii ožžot maiddái vejo- áigot, ovttas Bargo- ja searvadahttindepartement- lašvuoða fievrredit árbevieruideaset viidáseappot. tain álggahit prošeavtta mas galgat geahččat sápmelaččaid dili geat iežaset eatnigielas leat Sápmelaččain geat leat čađaheamen joatkkaoah- analfabehtat. Sámediggi bovdejuvvo searvat dán pahusa lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpa- prošektii. Berre árvvoštallat ovttasbarggu alfa- husa, gč. oahpahuslága § 6–3. Sihkkarastin dihtii behtiserenkampánnjain maid Romssa fylkka- ahte sámegielat oahppit/oahpahallit joatkkaoahpahu- gielda ja Sámediggi leat jurddašan álggahit. sas ožžot dan oahpu maid sis lea vuoigatvuohta oažžut, addojuvvojit sierra doarjagat dien ohppui. 11.1.3 Gáiddusoahpahus STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT Oahpahusláhka addá vejolašvuođa láhčit sámeg- iel oahpaheami eará vugiid mielde go ii leat vejolaš Máhttodepartemeanta áigu ráđđádallat Sámed- gávdnat oahpaheaddji geas lea sámegiel gelbbo- ikkiin daid oahppodoaimmaid birra maid leat jurdda lašvuohta. Diekkár mállet oahpaheapmi sáhttá leat álggahit. gáiddusoahpahus/neahttaoahpaheapmi, hospiteren/ – Máhttodepartemeanta áigu kártet man muddui guosseoahppin muhtun sámi skuvllas ja ahte lea oahppit eai oaččo vuoigatvuođaideaset mielde mátkkošteaddji oahpaheaddji/guosseoahpaheaddji. oppalaš sámegiela oahppofálaldagaid ja mo dien dili sáhtášii buoridit. STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT – Go sámegiella ja kultuvra fága ii leat váldojuv- –Ráđđehus áigu bargat viidáseappot áššiin ahte von mielde Máhttoloktemii, de leat oktiibuot buot ohppiide, geat eai sáhte čuovvut dábálaš veaháš unnit oahppit geat válljejit sámegiel oah- oahpaheami, galgá fállojuvvot gáiddusoahpahus pahusa. Departemeanta áigu čuovvut dán ovdán- ja ahte dan kvalitehta galgá leat buorre, Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 15

beroškeahttá gos oahppi orru ja guđe guovllu vat buvttadit lasi oahpponeavvuid sámegillii. Dát sámegiela geavaha. plána galgá buohtastahttot Sámedikki oahppone- – 2008 mielde galgá Oahpahusdirektoráhtta ráhk- avvuid strategalaš plánain. adit sámi gáiddusoahpahussii plána. – Departemeanta áigu ovttas Sámedikkiin geahččat –Iešguđetlágan prošeavttaid vásáhusaid vuođul árvvoštallama ja dárkileappot guorahallat mo áigu departemeanta oččodit áigái dábálaš ja sihk- oahpponeavvuid ráhkadandoarjagat leat doaib- karis gáiddusoahpahusa jođiheami buot golmma man, ja mo ovdánahttima ja doarjjaortnegiid sámegillii. goziheami sáhtášii buoridit. – Departemeanta áigu, ovttas Oahpahusportálain 11.1.4 Máhttoloktema ja Sámi Máhttoloktema www.utdanning.no, kártegoahtit ja (LK06-S) oahppoplánaid ovddideapmi ja čohkkegoahtit ovtta sadjái dieđuid main oaidná atnui váldin makkár prentejuvvon ja digitála sámi oahppone- Dalle go oahpahusláhka boðii fápmui 1999, de avvut leat gávdnamis. www.utdanning.no oaèèui Sámediggi olu eanet dadjamuša ja ovddas- siidduide galgá ásahuvvot sierra neahttabáiki vástádusa oahppoplánaid ráhkadeamis. sámi oahpponeavvuide. Sámedikkit Norggas, Ruotas ja Suomas leat mearridan ráhkadit oktasaš davviriikkalaš oahppop- 11.1.6 Gelbbolašvuoðanannen lánaid earet eará sámegillii ja duodjái. Máhttoloktema atnui váldima oktavuođas sirddii Ráđđehus 2 milj. ruvnno Sámediggái, oahpaheddjiid STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT gelbbolašvuođanannemii geat oahpahit sámegillii ja –Ráđđehus áigu joatkit rájáidrastá skuvlaovttas- sámegielas. bargguin sámi guovlluin. Go galge Máhttoloktemii oahppoplánaid imple- – Ovttasráđiid Sámedikkiin ráhkaduvvojit sierra menteret, de leat hui olusat ohcalan našunála oahp- rámmaeavttut mat gusket našunála lohkan- poplánaide materiálaid mat muitalit sámi sisdoalu geahččalemiide sámegielas. birra. Sámi allaskuvla lea ráhkadan čállosa našunála oahppoplánaid sámi sisdoalus, go riikka oahppoeise- 11.1.5 Sámi oahpponeavvut válddit sin dáhtto dan bargat. Gávnos čálus galgá juohkit dieđuid ja movttiidahttit sámi sisdoalu birra. Eaktun dasa ahte skuvla galgá nagodit addit ollis- Dat lea jurddašuvvon dego lassioahppun ja fágab- laš oahppofálaldaga sámi ohppiide, lea ahte gávdnoj- álvváid oahpahussan. it oahpponeavvut sámegillii. Sámi Máhttoloktema atnui váldin, man čuvvo ođđa oahppoplánat, lea STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT dagahan ahte lea šaddan stuorát dárbu sámi oahppo- neavvuide eanaš fágain. Dál lea nu ahte gávdnojit –Láhčin dihtii dili našunála gelbbo- beare unnán sámi oahpponeavvut mat heivešedje lašvuođanannemii, de lea Oahpahusdirektoráhtta Sámi Máhttoloktemii. addán Sámi allaskuvlii bargun hutkat vuogi mo Joatkkaoahpahusa váste leat ráhkaduvvon oahp- galggašii fállat lassioahpu oahpaheddjiide Máhtt- poneavvut dušše muhtun vuoruhuvvon fágaide. oloktema sámi sisdoalu birra. Dán bargui lea Sámediggi lea čađahan olggobealde árv- Gávnos duogážin. voštallama mii guoská doarjjaortnegiidda ja sámi – Departemeantta mielas lea dehálaš nannet sám- oahpponeavvuid strategiijaplánii. Árvvoštallan egiel lohkanoahpahusa ja áigu ovttasráđiid Sámi čájeha ahte Sámedikki doarjjaortnegat eai leat doaib- allaskuvllain árvvoštallat mo dien buoremusat man dohkálaččat. sáhttá áimmahuššat.

STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT 11.1.7 Oahppolihtit ja fálaldagat rávisolbmuide – Departemeanta áigu 2008 giđa mielde, ovttas Gávdnojit guokte sámi oahppolihtu, Sámi oahp- Sámedikkiin, nammadit bargojoavkku mas gal- polihttu (SOL) ja Mearrasámiid oahppolihttu (SSF) get leat mielde oalle viidát ovddasteaddjit. Bar- maid váldoulbmil lea oahpahit sámegiela ja kul- gojoavku galgá ráhkadit plána mo turárbbi. vuođđooahpahussii ráhkadahttit oahpponea- Muhtumat dain eará oahppolihtuin, nugo omd. vvuid. Bargojoavku galgá maiddái geahčadit Folkeuniversitetet, fállá maiddái oahpahusa sámeg- ahte sáhtášii go eanet jorgalit dáru skuvllaid ielas, dávjá gáiddusoahpahussan. Sámi giella- oahpponeavvuid ja heivehit daid Sámi Máhttol- guovddážat leat maiddái ásahusat mat lágidit oktema ulbmiliidda. Bargojoavku galgá maiddái iešguđetlágan kurssaid rávisolbmuide. árvvoštallat ruđalaš arvvosmahttimiid mat sáht- Basiskompetanse i arbeidslivet prográmma ášedje iešguđet fágabirrasiid movttáskahttit sear- (BKA) bokte leat addon doarjagat vuođđooah- 16 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 paheapmái matematihkas, lohkamis ja čállimis sám- dusaid mielde leat luvvejuvvon našunála egillii ja dárogillii ja IKT, maid maiddái sámi searv- geahččalemiin. Sii eai dárbbaš. Oahppit geain lea vit/bargit leat jođihan. sámegiella vuosttaš- dahje nubbingiellan, berrejit čađahit seamma olu našunála geahččalemiid go eará oahppit,” ja viidáset: “Našunála geahččaleamit loh- 11.2 Lávdegotti mearkkašeamit kamis sámegillii galget gárvásat čađahuvvot vuosttaš Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret geardde 2009 čavčča. Geahččalemiid rámmaeavttut ja geahččaleamit galget ráhkaduvvot davvisámegillii Ovddádusbellodaga miellahtut, diehtá ahte ja jorgaluvvot lullisámegillii ja julevsámegillii.” beroštupmi sámegieloahpahussii lassána, muhto ahte dálá studeanttaid lohku lea unni dárbbuid ektui. Eanetlohku čujuha man dehálaš lea háhkat E a n e t l o h k u háliida mearkkašit ahte mánáidgá- vuođđogálggaid sámegiela lohkamis, čállimis ja rddiid ja vuođđoskuvllaid dilit bearihit stuorát njálmmálaš ovdanbuktimis. Eanet gaskaomiid ferte dárbbu oahppan sámegieloahpaheddjiide, sihke váldit atnui sihkkarastin dihtii oahpahusa kvalitehta skuvllain ja rávisolbmuid oahpahusas. E a n e t l o - ja joatkaga. Eanetlohku čujuha dan oktavuođas hku čujuha iežas mearkkašemiide 12. čuoggás alit eanetlohkomearkkašeapmái girko-, oahpahus- ja dut- oahpu ja dutkama birra. kanlávdegotti Bušeahtta-árvalusas S. nr. 12 (2008–2009) mas čuožžu: Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga ”Eanetlohku lea mearkkašan ahte Sámi allas- m i e l l a h t u t lasihit ahte Sámi allaskuvla ovdal lea kuvla áiggošii ásahit našunála gealboguovddáža ráhkadan našunála geahččalemiid sámegillii, muhto sámegiela fágii. Eanetlohku dáhttu Ráđđehusa árvv- dát bargu bisánii Ráđđehusa váilevaš ruhtademiid oštallat dán.” geažil 2006 rájes. D á t m i e l l a h t u t dihtet ahte Oahpahusdirektoráhtta lea ožžon bargun ráhkadit Lávdegotti Kristtalaš Álbmotbellod- našunála lohkangeahččalemiid sámegielas ohppiide aga ja Gurutbellodaga miellahtut čujuhit geain lea sámegiella vuosttašgiellan, ja ahte sullasaš dasa ahte guovddáš eiseválddiin lea ovddasvástádus barggu plánejit joatkit. D á t m i e l l a h t u t oaivvildit seailluhit ja ráhkadit sámi kultuvrra ja giela. Dát dehálažžan geavahit ja buoridit dan barggu ja gelbbo- máksá sis lea ovddasvástádus sámi ohppiin lašvuođa mii Sámi allaskuvllas lea dán suorggis. vuođđooahpahusas. Lea hirbmat dehálaš sámi D á t m i e l l a h t u t oaivvildit Sámi allaskuvlla fas mánáide ahte gielalaš identitehta áimmahuššojuvvo galgat ráhkadišgoahtit našunála geahččalemiid sám- ja nannejuvvo. Sámi ohppiin lea vuoigatvuohta egillii, ja ahte Ráđđehus johtilit bidjá ruđaid dán bar- ođastuvvon oahpponeavvuide mat leat heivehuvvon gui. Sámi Máhttoloktemii. Sámi oahpponeavvuid ráhkad- eapmi ferte danne vuoruhit sihkkarastin dihtii buori Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- oahpahusa sámegielas ja sámegillii. Dát guoská lodaga, Sosialisttalaš Gurutbellodaga oahpponeavvuide sihke ohppiide geain lea sámegie- ja Guovddášbellodaga miellahtut, deattu- lla vuosttašgiellan, sidjiide geain lea sámegiella nub- hit buriid kvalitehtaárvvoštallanvugiid mearkkašumi, bingiellan ja ohppiide lulli- ja julevsámi guovlluin. ja ahte našunála geahččaleamit leat guovddážis dán Danne lea hirbmat dehálaš ahte guovddáš eiseválddit oktavuođas. Našunála geahččalemiid árvvoštallama eai hilggo iežaset bajimus ovddasvástádusa mii sis maŋŋá fertejedje buoridit geahččalemiid, ja danne lea háhkat sámi ohppiide ja oahpaheddjiide dárbb- gaskkalduvai dat 2006:s. Sámi ohppiid ektui leat ašlaš sámi oahpponeavvuid. Oahpahuslága mielde dárbbašan guhkit proseassa go muđui vuođđoskuvlla lea buot ohppiin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa, ja eará ohppiide čielggadit našunála geahččalemiid sis lea maiddái vuoigatvuohta oažžut heivehuvvon vuođu. Máŋga fágalaš hástalusa leat go galgá ráhkad- oahpponeavvuid. Lea dasa lassin gielddaid ovddas- it našunála geahččaleami lohkamis sámegillii ohppi- vástádus fuolahit ahte gárvvistuvvon oahpponeavvut ide geain lea sámegiella vuosttašgiellan, ee. metoda- álo lea olámuttos gieldda ohppiide ja oahpaheddjiide. laš gáibádusat geahččaladdamii ja ohppiidlogu D á t m i e l l a h t u t oaivvildit dárbbu sámi oahp- sturrodahkii. E a n e t l o h k u lea vuohttán ahte Máhtt- poneavvokoordináhtorii, gii livččii fylkkamánni odepartemeanta, Oahpahusdirektoráhtta, Sámediggi vuollásaš. Sivva dasa lea go fylkkamánni ii galgga ja Sámi allaskuvla gulahallet bures dán birra. leat dušše bearráigeahččiorgána, muhto galgá Eanetlohku čujuha Máhttodepartemeantta geas- maiddái bagadit ja gozihit gielddaid ja das lea jo semánu 18.b. 2007 barggahanreivii Oahpahusdirek- oktavuohta gielddaiguin, fylkkagielddaiguin ja Sám- toráhttii mas ee. čuožžu: edikkiin. D á t m i e l l a h t u t oaivvildit nie lea buoret “Departemeantta vuođđoprinsihppa lea ahte buot dan sadjái go váldit eret Sámedikkis ovddasvást- oahppit norgga skuvllas galget čađahit našunála ádusa sámi oahpponeavvuid ráhkadeami nugo geahččalemiid earret sii geat láhkaásahusa njuolgga- Ráđđehus geažuha. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 17

D á t m i e l l a h t u t oaivvildit dasa lassin leat kaskuvlaohppiide geat eai oro ruovttus. D á t m i e l - dehálažžan buoridit sámi oahpponeavvočálliid bar- l a h t t u háliida ávžžuhit stáhta ásahusaid nugo Vies- goeavttuid. Sii bohtet hui unna birrasis – ja dávjá leat sobáŋkku váldit eanet aktiivva rolla buoridan dihtii ja oahpaheaddjit geat váldet virgelobi iežaset virggis heivehan dihtii buoret ássanfálaldaga fylkka joatk- skuvllas ráhkadit sámi oahpponeavvuid. Sii ostoju- kaskuvllaid ohppiide. Stáhta joatkkaskuvllat, Sámi vvojit friddja liigevirggiide main dávjá eai leat ealáh- joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla Guovdageain- at- eaige dáhkádusortnegat, eaige bargiidvuoigat- nus ja Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas, dárbbašit láig- vuođat. Danne lea dárbu ráhkadit friddjaoas- ovisttiid skuvllaide, jus galggašedje nagodit fállat tinšiehtadusaid bargiide. Dat galget sihkkarastit bar- duohta skuvlafálaldagaid sámi ohppiide miehtá giidvuoigatvuođaid go liigebarggus ráhkadit oahppo- riikka. neavvuid. Jus dát ii dahkko, de šaddá váddásat Lea maiddái dárbu nannet joatkkaoahpu nea- háhkat sámi oahpponeavvočálliid. vvunbálvalusa, sihke oppalaččat ja erenoamážit, háhkan dihtii eanet neavvuid geain lea sámi duogáš Lávdegotti Gurutbellodaga miel- ja sámástit. D á t m i e l l a h t t u deattuha maiddái lahtu čujuha dasa ahte Gurutbellodat juohke jagi man dehálaš lea oažžut eanet fidnoskuvlemii eanet dán stuorradiggeáigodagas lea evttohan juolludit bargohárjehallama, maiddái sámi nuoraide sámi máŋga miljovnna ruvnnu eanet sámi oahpponeavvo- joatkkaoahpus. buvttadeapmái iežas molssaevttolaš stáhtabušeahtas D á t m i e l l a h t t u oaivvilda dasa lassin hirbmat go maid Ráđđehusas lea evttohan. Dán jagi lea Gurutbellodat evttohan juolludit 13 milj. ru eanet dehálažžan Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuv- sámi doaimmaide go Ráđđehus. Dás biddjo 3 milj. ru lii Guovdageainnus oažžu áigái iežas plánaid hukset sámi oahpponeavvobuvttadeapmái ja 2 milj. ru galgá ođđa skuvlagárdima ja ahte Sámi joatkkaskuvla geavahuvvot buoridit sámi oahpponeavvočálliid bar- Kárášjogas viiddiduvvo, nu ahte goappašat skuvllat goeavttuid. D á t m i e l l a h t t u lea dasa lassin máŋgii duhtadit dálá gáibádusaid erenoamášlanjaide ja oah- dán áigodagas váldán ovdan man dárbu lea sámi pahussii. oahpponeavvuide mat leat heivehuvvon Sámi D á t m i e l l a h t t u oaivvilda leat áigi ahte Máhttoloktemii, ee. stáhtaministariin gažadanbottus Kárášjoga Dáiddaskuvlla vuođđudus oažžu duohtan- miessemánus 2008, guovtti iešguđet máhttoministar- dahkkot plánaidis hukset dáiddaskuvlla joatkkaskuv- iin ja bargo- ja searvadahttinministariin, vrd. Doku- ladássái Kárášjohkii. Lea stuorra dárbu justa dákkár ment nr. 15:1297 (2006–2007), Dokument 15:703 skuvlafálaldahkii dán guovllus riikkas ja sámi birra- (2007–2008), Dokument 15:1009 (2007–2008) ja sis. Dál ii gávdno dákkár skuvlafálaldat Lofuohta Dokument nr. 15:1154 (2007–2008). davábeale, iige šatta gilvaleaddjin makkárge almmo- Dát miellahttu lea ilus go beroštupmi sám- laš skuvlii dán guovllus riikkas. Olu mánáin ja nuo- egiel oahpahussii lassána. Go šaddagoahtá eanet rain leat beroštumit ja attáldagat dáidda- ja kulturfág- beroštupmi válljet sámegiel oahpahusa, de lea dehál- as, sii leat leamaš oahppin iešguđet gielddaid kulturs- aš fálaldagaid kvalitehta gozihit ja buoridit. Eatnašat kuvllain, ja Dáiddaskuvla deavddášii danne dan oah- geat háliidit sámegiel oahpahusa, ožžot dan Finn- pahusváilli visuála fágain dán dásis. D á t m i e l - márkkus ja Romssas, muhto d á t m i e l l a h t t u l a h t t u lea váldán ovdan ášši máhttoministariin maiddái deattuha ahte 2007:s fállojuvvui sámegillii Dokument 15:762 (2008–2009):s. joatkkaoahppu 6 eará fylkkas. D á t m i e l l a h t t u čujuha man dehálaš lea ovdamearkka dihtii Osloi, gos orrot olu sámegielagat, diehtit ovddasvástádusa. 12. ALIT OAHPPU JA DUTKAN Oslo ferte heivehit sámegielat fálaldaga joatkkaohp- 12.1 Èoahkkáigeassu pui ja juohkit doarvái dieđuid dán birra ja makkár vuoigatvuođat ohppiin leat. Olu ásahusaide lea biddjon ovddasvástádus addit D á t m i e l l a h t t u háliida muđui čujuhit dasa alit oahpu ja doaimmahit dutkandoaimmaid sámi ser- ahte Finnmárku lea dat fylka gos joatkkaoahpus vodaga várás. Romssa universitehtas lea viidámus ja oahppit eanemusat heitet gaskan skuvlla váccidettiin. fágalaččat govddimus doaibma, ja áidna sámegielat Stuorra gaskkaid geažil fertejit olusat fárret ruovttus ásahusas, Sámi allaskuvllas, lea erenoamáš ovddas- joatkkaskuvlla vázzit. D á t m i e l l a h t t u háliida vástádus ovdánahttit sámegiela. Maiddái Finn- deattuhit garrasit dárbbu buoridit ássanfálaldagaid márkku, Bådåddjo, ja Davvi-Trøndelága allaskuvl- Finnmárkku joatkkaskuvlaohppiide, ja ahte dát lain leat oahppofálaldagat mat leat rehkenaston sámi maiddái galgá boahtit buorrin sámi ohppiide. álbmogii. Čujuhuvvo dien dáfus prošektii mii lea jođus Ovddasvástádus sámi dutkamis lea suorge- Nordlánddas, gos sihke láigoheaddji ja láigolaš rasttideaddji, ja dutkama ruhtadit iešguðet departe- (oahppi) gozihuvvo buoridan dihtii ássandili joatk- meanttat. 18 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

Strategiijat ja doaibmabijut hárrái. Sámi allaskuvlla ovdánahttima vuođu ulb- – Romssa universitehtas lea ain našunála ovddas- mil berre viidáseappot leat sámegiella hálddah- vástádus álgoálbmogiidda guoski dutkamis, oah- uslaš ja fágalaš váldogiellan ja fálaldat álbmogii pus ja gaskkusteamis, oktan sámegielain. Dutka- Ruoššas, Suomas Ruotas ja Norggas. noahppu sámi ja álgoálbmogiidda guoski –Ráđđehus áigu oassin davviriikastrategiijas leat fágasurggiin lea universitehta guovddáš bargu. veahkkin huksemin sámi ásahusaide návcca álg- Go juolluduvvojit rekruterenvirggit, eaktuduvvo oálbmogiidda guoski dutkama siskkobealde. ahte universitehta vuoruha maiddái dáid fág- –Ráđđehus láhčá dili lagat ovttasbargui gaskal olu asurggiid. Buot daid doaimmaid dáfus lea Sámi sámi ásahusaid go duohtandahká oktasaš dutkamiid guovddážis dehálaš rolla. dieđavistti Guovdageidnui. – Sámi allaskuvllas lea ain našunála ovddasvást- –Ráđđehus áigu ain nannet sámi dutkama ja sámi ádus áimmahuššat ja ovdánahttit boazodoalu, dutkiid rekruterema. duoji ja sámegiela dieđafágan. Ovttasorganiseren Sámi instituhtain ja instituhta fágabirrasiin sám- 12.2 Lávdegotti mearkkašeamit egielas vurdojuvvo addit synergiijaváikkuhusaid Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret nu ahte fága sámegiella sáhttá ásahuvvot alit dás- Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha čuovvovaš is. eanetlohkomearkkašeapmái Árvalusas S. nr. 12 – Lea hástalus rekruteret studeanttaid sámegiel- (2002–2003): ohppui ja sámi oahpaheaddje- ja ovdaskuvlaoah- paheaddjeohppui. Ráđđehus áigu árvvoštallat “(...) Eanetlohku lea ovttaoaivilis Ráððehusa ulb- miliin ahte Sámi allaskuvlla árvu galgá loktejuvvot juolludit liigeruđa ovdakursii davvisámegielas, dieðalaš allaskuvlla dássái. Eanetlohku oaivvilda dán julevsámegielas ja lullisámegielas. sáhttit bearrat ulbmilaš vuoruhemiid Oahpahus- ja –Ráđđehus áigu árvvoštallat man ávkkálaš sti- dutkandepartemeanttas ja allaskuvllas alddis. Dákkár peandaortnet lea váikkuhan- gaskaoapmin las- ulbmil eaktuda resurssaid juolludeami. Eanetlohku sánahttit rekruterema sámi oahpaheaddjeoah- oaivvilda departemeantta ovttasráðiid Sámi allaskuv- llain berre ráhkadit geatnegahtti ruhtadan- ja vuogád- puide. atplána šaddan dihtii dieðalaš allaskuvlan. (...)” –Ráđđehus oaidná dehálažžan ahte Sámi allasku- vla sáhttá leat eambbo aktiivvalaččat veahkkin E a n e t l o h k u deattuha man dehálaš bargu gozi- gelbbolašvuođahuksemis iešguđetge osiin alm- heapmi lea. molaš suorggis: dearvvašvuohta, skuvllat, poli- Eanetlohku oaivvilda muđui ahte sámi álbm- tiija/giddagasat jna. Dán sáhttá maiddái čađahit oga geográfalaš bieđganeami geažil lea sihke lund- gáiddusoahppun. dolaš ja riekta geahččat dáruiduhttinpolitihka davvi- –Dan oktavuođas, go dálá dábálašoahpaheaddje- riikkalaš perspektiivvas. Sámi álbmot orru njealji oahppu geahčaduvvo, áigu Máhttodepartemeanta riikkas. Dát ferte maiddái dutkamis boahtit ovdan. árvvoštallat mainna lágiin sámi historjá- ja kultu- ripmárdus sáhttá nannejuvvot oahpaheaddjeo- Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, ahpu ođđa rámmaplánas. Sosialisttalaš Gurutbellodaga ja – Lea ulbmil ahte Sámi allaskuvlla/Sámi instituhta Guovddášbellodaga miellahtut, lea duhta- oktiiorganiseremiin sáhttá ásahus dohkkehuvvot vaš go eanet ásahusaide lea biddjon ovddasvástádus dieđalaš allaskuvlan. Eaktuduvvo ahte dohkke- fállat alit oahpahusa ja jođihit dutkandoaimma sámi heamis buhtaduvvo ahte mearriduvvon eavttut servodaga ektui. Ovdamearkka dihtii lea Romssa leat devdon. universitehtas viidáseamos ja fágalaččat eanemus – Bådåddjo allaskuvllas ja Davvi-Trøndelága doaibma, ja áidna sámegielat ásahusas, Sámi allas- allaskuvllas galgá ain leat našunála ovddasvást- kuvllas, ges lea erenoamáš ovddasvástádus ovdán- ádus julevsámegielas ja lullisámegielas oassin ahttit sámegiela dieđalašgiellan. Sámi allaskuvla oahpaheaddjeoahpus. sáhttá maiddái leat eanet mielde loktemin gelbbo- –Ráđđehus áigu árvvoštallat ásahit lávdegotti lašvuođa iešguđet osiin almmolaš surggiin: geahčadan dihtii lagabuidda daid hástalusaid dearvvašvuohta, skuvla, politiija/giddagas jna. dain surggiin alit oahpus ja dutkamis mat leat Dát eanetlohku mearkkaša ahte unnán stu- govviduvvon St.dieđ. nr. 34:s (2001–2002). Evt- deanttat čađahit Sámi allaskuvlla oahpaheaddjeoah- tohusat mat bohtet ovdan čielggadeamis «Sámi puid eksámeniid. Okta sivva lea ahte beare unnán alit oahpu ja dutkama ovttasbargu» (Sámi allas- ohppiin leat dárbbašlaš sámegielmáhttu, vai sáht- kuvla/SI). Dan oktavuođas lea gaskavuohta Sámi ášedje čađahit oahpaheaddjeoahpuid. D á t e a n e t - allaskuvlla/Sámi instituhta ja Romssa universi- l o h k u mearkkaša ahte stipeandaortnegat háhkat tehta gaskkas beroštahtti dainna áigumušain ahte studeanttaid oahpaheaddjeoahpuide, sáhttá leat áig- sihkkarastit gelbbolašvuođahuksema sámi diliid eguovdil, seammás sáhttá leat dárbu juolludit lassi Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 19 ruđaid ovdakurssaide iešguđet sámegielain vai eanet 13. SÁMI KULTUVRA, ÁRBEDIEHTU JA studeanttat livčče oahpaheaddjeoahpuide. DAHKKIVUOIGATVUOHTA 13.1 Èoahkkáigeassu Lávdegotti Kristtalaš Álbmotbellod- Go Norga vuolláičálii ON-konvenšuvnna biolo- aga ja Gurutbellodaga miellahtuid mielas galaš šláddjiivuođa birra suoidnemánu 9.b. 1993, de lea hirbmat illudahtti go sámi giella ja kultuvra geatnegahtii Norga iežas seailluhit sámiid ja báikeg- ealáskahttojuvvojit riddoguovlluin ja lulli- ja julev- ottiid báikkálaš árbedieđuid mat čatnasit biologalaš sámi guovlluin. Dát mielddisbuktá eanet dárbbu šláddjiivuhtii. UNESCO konvenšuvnnain vuoiŋŋalaš oahppan sámegieloahpaheddjiide, sihke skuvllas ja kulturárbbi birra ja kulturdovddahemiid rávisolbmuid oahpaheami oktavuođas dáid guov- šláddjiivuođa birra lea maiddái mearkkašupmi árbed- lluin. Dalle lea hirbmat dehálaš ahte sámi giellagu- ihtui. Bargu WIPO:s (World Intellectual Property ovddážat ja Sámi allaskuvla ovttasbarget ja gávdnet Organization) ge lea dehálaš dán oktavuođas. čovdosiid mo fállat ovdakurssaid ja lohkanbadjeoah- Sámi kulturdovddaheamit leat suodjaluvvon puid sámegielas ohcciide, geat maŋŋá soitet váldit vuoigŋadaguslága vuoðul, jus dat leat «vuoigŋadah- pedagogalaš fágaoahpu Sámi allaskuvllas. kosat», dat mearkkaša jus dat leat dahkkojuvvon D á t m i e l l a h t u t oaivvildit ahte lassin julev- ja iehèanas ávdnejeaddji vuoigŋanávccaiguin. lullisámegiela čalmmustahttimii lea dehálaš ahte Árbediehtu ja kulturdovddaheamit leat sámi kul- dilálašvuođat láhččojit nu ahte šaddá vejolaš váldit tuvrra ja identitehta dehálaš oasit. Árbevirolaš kultur- alit oahpu lulli- ja julevsámi duojis. Dát livččii hir- dovddaheamit sáhttet leat juoigan, muitalanèehppod- bmat dehálaš vai sámi kultuvra ja árbevierut seaillu- at ja duodji. Gealddut ja riiddut sáhttet bohciidit go huvvošedje ja ovdánahttošedje maiddái dáin guovl- iešguðetlágan fámut háliidit sámi kulturárbbi osiid ja luin. Bådåddjo allaskuvllas lea ovddasvástádus sámi árbedieðu jorahit gávpin. julevsámegielas ja Davvi-Trøndelága allaskuvllas lea ovddasvástádus lullisámegielas. Lávdegotti Gurut- Strategiijat ja doaibmabijut bellodaga miellahttu, Vera Lysklætt, lea váldán dán Árbedihtui guoski davviriikkalaš ovttasbargu lea ášši ovdan dutkan- ja alitoahppoministariin Doku- dehálaš sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra davviriik- ment nr. 15:326 (2008–2009):s. kalaš perspektiivvas. Dat optimaliserešii ge resursa- geavaheami metodalaš ja geavatlaš árbediehtobarggu Lávdegotti Gurutbellodaga miel- ektui. Dán ferte árvvoštallat dan kultuvrralaš ovttas- l a h t t u mielas ii leat doarvái nu mo Ráđđehus vikk- barggu ektui mii muđui lea Davviriikkain ja ovttas- aha, go dieđáhusas čuožžu ahte ferte árvvoštallat ráđiid Ruoššain, nannen dihtii sámi giela, kultuvrra, juolludit lassiruđaid ovdakurssaide davvisámegielas, ealáhusaid ja servodateallima. julevsámegielas ja lullisámegielas – ja ahte áigu Biologalaš šláddjiivuoða konvenšuvnna okta- árvvoštallat man ávkkálaččat stipeandaortnegat leat vuoðas digaštallojuvvo árbedieðuid registarastin váikkuhangaskaoapmin oaččohit eanebuid álgit sámi oktan doaibmabidjun máŋgga doaibmabiju gaskkas oahpaheaddjeoahpuide. D á t m i e l l a h t t u oaiv- árbedieðuid seailluheamis. Dárbu lea èielggadit vilda dálá dili leat dramáhtalažžan, ja mis lea stuorra gažaldagaid mat gusket sámi árbedieðuid registarii hástalus háhkat doarvái studeanttaid sámegiel ohp- Norggas ovttasbargun gaskal Sámedikki, puide ja sámi oahpaheaddje- ja ovdaskuvlaoah- áššáigullevaš departemeanttaid ja ásahusaid. paheaddjeohppui. D á t m i e l l a h t t u doarju danne Gažaldat lea mo registarastin sáhttá váikkuhit árbed- ieðuid èalmmusteapmái, legitimeremii ja viidáset Sámi allaskuvlla rektora go son gulaskuddamis lávd- ovddideapmái, ja nu nannet sámi báikegottiid. Èielg- egottiin dadjá ahte stipeandaortnegiid ii galgga dušše gadeapmi berre leat dan mearrideami vuoððun galgá árvvoštallat, muhto ahte daid ferte duohtandahkat. go dakkár registtar ásahuvvot Norgii. Studeanttaid lohku geat dál čađahit dahje ohcet Ráđđehus háliida čađahit bajimus prinsihppan ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja dábálašoahpaheaddje- dan ahte árbedieđut mat čohkkejuvvojit báikkálaččat, ohppui Sámi allaskuvllas lea dađibahábut beare galget leat báikkálaš servodahkii ávkin, ja dan láhkai unnán, ja dál lea áibbas dárbu sámegielaid áimmah- leat dehálaš fáktorin báikkálaš doaimmaid ja ovdán- uššamii jurddašit eará láhkai dán suorggis, vai rekru- ahttima ektui. Čohkkejuvvon dieđut ovdamearkka teren lassána. dihtii registariidda berrejit nu organiserejuvvot ahte D á t m i e l l a h t t u lea váldán ovdan dan dra- báikegottit mat leat addán dáid dieđuid, galget álkit máhtalaš ohcciidlogu njiedjama sámi dábála- beassat geavahit registariid sisdoalu. Ráđđehus oai- šoahpaheaddje- ja ovdaskuvlaoahpaheaddjeohppui vvilda ahte sámi báikegottit dakkár guvllolaš ja dutkan- ja alitoahppoministariin Dokument nr. báikkálaš sámi ásahusaid bokte go giella- ja kultur- 15:1526 (2007–2008):s. guovddážiid, dávvirvuorkkáid jed. bokte berrejit 20 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 oažžut dehálaš oassálastirolla árbedieđuid kárten-, Dasa gullet juolludeamit stáhtalaš doaimmaide, doar- geavahan- ja vurkkodanprosessii. Ráđđehus háliida jagat dáidda- ja kulturásahusaide ja ovttaskas ovttasráđiid Sámedikkiin, áššáiguoskevaš departe- dáiddáriidda, ja doarjagat investeremiidda. Dán meanttaiguin ja ásahusaiguin dieđáhusas addojuvvojit ovdamearkkat mot sámi kultuvra čalmmustahttojuvvo daid ortnegiid bokte. – álggahit barggu mas geahčadit daid riikkaidgas- Earret mottiin spiehkastagain leat ásahusat ja ort- kasaš iešguđetlágan bargoneavvuid oktavuođa negat main lea čielga sámi sisdoallu biddjon Sámed- main lea váikkuhus go Norggas galgat čađahit ikki hálddašeami vuollái. Dáiddárat ja kulturbargit geavatlaš barggu árbedieđuiguin geat ohcet doarjaga Sámedikki hálddašanortnegiin, – gávdnat vejolašvuođaid ovttas bargat árbed- sáhttet maiddái ohcat doarjaga našunála ortnegiin. ieđuiguin davviriikkalaš dásis Erenoamážit lea dat dehálaš vai sihkkarastá ahte – čielggadit gažaldagaid mat čatnasit sámi árbed- hálddašanovddasvástádusa sirdin Sámediggái ii ieđuid registarii Norggas, nu ahte vuoigat- dagat ahte sámi kultuvra marginaliserejuvvo. vuođalaš, metodalaš ja etihkalaš gažaldagat árb- Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja fylk- edieđuid čohkkema, vurkkodeami ja geavaheami kagielddaid lea dehálaš buvttus mii sihkkarastá ja oktavuođas sáhttet čielggaduvvot ovdánahttiha sámegiela, sámi kultuvrra ja ealáhusa- id. Ráððehus lea jagi 2008 várren 1,3 milj. ruvnnu Sámi kultuvrras lea positiiva ovdáneapmi visot Bargo- ja searvadahttindepartemeantta bušehttii dak- kultursuorggis. Erenoamážit lea dehálaš mearkkašit kár doaimmaide, mat galggašedje nannet sámi árbed- ahte eanet sámi dáiddárat ja prošeavttat leat oain- ieðuid èohkken-, vuogádahttin- ja geavahanbarggu. nusin dahkan iežaset dáiddasuorggis, earet eará Departemeanta áigu èavgadit bargat ovttasráðiid musihkas. Sámedikkiin dáid ruðaid geavaheami oktavuoðas. Ráđđehus lea mearkkašan ahte Sámediggi vuo- Maiddái Sámediggi lea várren iežas 2008’ ruha bajás kulturáigumušaid, ja árvvoštallá Sámed- bušeahtain ruðaid sullasaš áigumušaide. Ráððehus ikki leat ásahus masa buoremusat heive váldoovdd- háliida ovttasráðiid Sámedikkiin ja sámi organi- asvástádus hálddašit sámi kultuvrra. Ráđđehus lea sašuvnnaiguin èaðahit: vuhtiiváldán dan go Sámedikki kultursuorgái lea lasi- han ruhtajuolludeami badjel 21 miljovnna ruvnnuin, – konferánssa mii čuvge gažaldagaid árbedieđuid dahje badjel 60 proseanttain 2006–2008:s. Ruhta- čohkkema viidáset barggu ektui juolludeapmi lea 53,5 milj. ruvnno 2008:s. –bođu geahččalanprošeavttaid mat addet vásáhu- Sámediggái ovddasvástádusa sirdin lea leamaš said bargat árbedieđuiguin sámiid ássanguovllu dehálažžan vai ovdánahttá sámi kultuvrra. Seammás iešguđet osiin lea dehálaš áddet ahte dat doaibmabijut ja ortnegat – ovdaprošeavtta mii addá čohkkejuvvon dieđuid mat leat sirdojuvvon, leat ráhkaduvvon norgga ollesgova, dálá ja plánejuvvon doaimmaid olles- našunála dillái. Hálddahuslaš ráddjejupmi das mii gova, ja mii čilge daid dárbbuid mat leat sámi gullá kulturpolitihkalaš ovddasvástádussuorgái, his- árbedieđuid ektui. torjjálaččat ii leat nu čielggas ja rievddada. Danin lea dárbbašlaš ahte Sámediggi jođiha iešheanalis kultur- 13.2 Lávdegotti mearkkašeamit politihka vai áimmahuššá ealli sámi kultuvrra. Lávdegotti Gurutbellodaga miel- Dieđáhusas máinnašuvvojit sámi kulturdoaibma- l a h t t u váillaha dieđáhusas stuorát fuomášumi mo bijut ja -prošeavttat sihke ásahusain mat lea Sámed- seailluhit sámi árbevieruid ja máhtuid luondduriggo- ikki hálddašeami vuolde, ja eará ásahusain. Muhtin dagaid ávkkástallamis ja meahcástallamis dálá ovttasbargoprošeavttat maiddái máinnašuvvojit mánáide ja nuoraide. Dán suorggis lea skuvllas hirb- ásahusaid gaskkas mat lea Sámedikki hálddašeami mat dehálaš bargu, ja danne leage dárbbašlaš skuv- vuolde, ja eará ásahusaid vuolde. Čilgehusat eai lea llaide addit resurssaid mat dagahit dán vejolažžan. dievaslaččat, muhto čájehit man láhkai sámi kultuvra Dán oktavuođas čujuha d á t m i e l l a h t t u dasa ahte boahtá oidnosii iešguđet osiin kultursuorggis. Gurutbellodaga lea bidjan 2 milj. ruvnnu dán doibmii iežas molssaevttolaš stáhtabušeahtas. Strategiijat ja doaibmabijut Eiseválddit áigot ain bargat guvttiin váldovugiin 14. SÁMI KULTURPOLITIHKKA vai váldojuvvošii vuhtii stáhtalaš ovddasvástádus sámi kultuvrras. Vuosttažettiin áigu Ráđđehus láhčit 14.1 Èoahkkáigeassu dili nu ahte Sámediggi beassá jođihit iešheanalaš kul- Stáhta galgá áimmahuššat iešheanalaš ovddas- turpolitihka dainna lágiin ahte hálddaša máŋggaid vástádusa sámi kultuvrii, bajitdási našunála kulturpo- sámi ásahusaid ja ortnegiid kultursuorggis. Ja de áigu litihka bokte mii maiddái fátmmasta sámi kultuvrra. Ráđđehus fuolahit iešheanalaš stáhtalaš ovddasvást- Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 21

ádusa sámi kultuvrra hárrái bajit našunála kulturpoli- Ráđđehus áigu unnimus lágiid njuolggadusaid bokte tihkain, mii maiddái fátmmasta sámi kultuvrra. stivret sámi kulturdoaibmabijuid ruđaid, mat sirdo- Ráđđehus áigu nu unnán go vejolaš bidjat njuol- juvvojit Sámediggái. D á t e a n e t l o h k u lea muđui ggadusaid daid juolludemiid ektui mat sirdojuvvojit mearkkašan ahte Sámediggi vuoruha bajás kulturáig- Sámediggái ja maid dat galgá hálddašit. Lea Sámed- umušaid, ja árvvoštallá Sámedikki leat ásahus masa ikki duohken vuoruhit makkár sámi kultursuorggi buoremusat heive váldoovddasvástádus hálddašit dárbbuide galgá juolluduvvot dat ruhta mii lea. sámi kultuvrra. Ráđđehus lea duhtavaš go máŋggat ásahusat atnet sámi dáidda- ja kulturovdanbuktimiid lunddo- Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- laš oassi iežaset doaimmas. Stáhtas lea ovddasvást- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga ádus leat fárus das ahte sámi kultuvra galgá leat m i e l l a h t u t oaivvildit Beaivváš Sámi Teáhtera ferte dehálaš oassi našunála kulturpolitihkas. leat seamma dásis go eará našunála teáhterásahusat. Kultur- ja girkodepartemeanta áigu fuolahit juol- D á t m i e l l a h t u t oaivvildit muđui ahte teáhter ii ludannjuolggadusaid bokte ahte AGM ásahusas lea leat dušše teáhter sápmelaččaide, muhto maiddái ovddasvástádus sámi kultuvrras. teáhter mas lea sámi duogáš ja vuođđu, ja mas leat Kultur- ja girkodepartemeanta áigu sierra stuora- čájálmasat main olbmot oppalaččat beroštit, vrd. diggedieđáhusas máhccat 2014 Girjerádjoođastussii. Bušeahtta-árvalus S. nr. 2 (2008–2009). Galgá árvvoštallojuvvot mo evttohusain ahte álg- gahit davviriikkalaš sisaoastinortnega sámi girjjál- Lávdegotti Gurutbellodaga miellahttu ašvuoða várás, galgá viidáseabbu bargat. oaivvilda leat hirbmat dehálažžan sihkkarastit viidás- Kultur- ja girkodepartemeanta áigu bivdit et plánenbarggu vai huksejuvvošii ođđa teáhterviessu Našunálagirjerádjosa ovdanbuktit plána das mo Sámi Beaivváš Sámi Teáhterii Guovdageidnui. Gurutbel- bibliografiija galgá ollisin dahkat jagiid 1988–1992. lodat evttohii juolludit 3 milj. ru dán doibmii iežas Departemeanta áigu boahttevaš jagiid èuovvut molssaevttolaš 2009 stáhtabušeahtas, muhto dárkilit mielde mo manná sámi dáidaga ja kultuvrra dađibahábut eai dorjon eará bellodagat evttohusa. gaskkustemiin Kultuvrralaš skuvlaseahka okta- Beaivváš Sámi Teáhteris lea maiddái leamaš stuorra vuoðas. mearkkašupmi sámi kultureallima ealáskahttimii Ráððehus evttoha ahte Sámediggi oažžu olles maŋŋá ásaheami 1981, ja danne lea áigi ahte sierra ovddasvástádusa vuoruhit guovdilis kulturviesso- teáhtergárdima 30 jagi plánat Guovdageidnui prošeavttaid, ja ahte váldonjuolggadussan geava- duohtandahkkojit. D á t m i e l l a h t t u lea váldán hišgoahtá viessoláigoortnega daid oðða kulturviesuid ovdan Beaivváš Sámi Teáhtera dili kulturministariin stáhtalaš ruhtadeamis maid Sámediggi vuoruha. Kul- Dokument nr. 15:92 (2008–2009):s. tur- ja girkodepartemeanta áigu bovdet Sámedikki Dát miellahttu čujuha maiddái dasa ahte ráððádallamiidda ovdalgo viessoláigoortnet vejo- laèèat váldojuvvo atnui. máŋggaid jagiid leat rahčan ásahit sámi dáiddamusea Kárášjohkii. Vaikko vel dáiddársearvvit ja Sámed- Kultur- ja girkodepartemeanta ávžžuha ahte stáhta sirdá Sámediggái mávssu haga daid ossosiid iggi leat garrasit rahčan dán ovdii, de ii lea vel musea mat das leat Beaivváš Sámi Teáhteris. huksejuvvon. Dál leat sámi dáiddadávvirat ráddjoj- uvvon ja leat mieskamin heajos kealláriidda. Danne 14.2 Lávdegotti mearkkašeamit lea hoahpu hukset sámi dáiddamusea vai dáidagat seailluhuvvojit maŋit áigái, ja vai buohkat besse Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- oaidnit daid. D á t m i e l l a h t t u muittuha ahte lodaga, Olgešbellodaga, Sosialisttalaš Gurutbellodat evttohii dán jagi iežas molssaevttolaš Gurutbellodaga, Kristtalaš Álbmotbell- stáhtabušeahtas juolludit 3 milj. ruvnnu plánenbargui odaga, Guovddášbellodaga ja Gurutbel- ja ásahit sámi dáiddamusea Kárášjohkii, muhto lodaga miellahtut, deattuha man dehálaš intel- dađibahábut eai dorjon eará bellodaga evttohusa. lektuála oamastanvuoigatvuohta lea áimmahušadettiin sámi kultuvrra, ja oaivvilda dehálažžan čalmmustahttit dán barggu riikkaidgas- 15. EAKTODÁHTOLAŠVUOHTA kasaš soahpamušaid ektui. 15.1 Èoahkkáigeassu Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, Ráđđehus dáhttu láhčit buori dili eaktodáhtolaš Sosialisttalaš Gurutbellodaga ja bargguide. Sámi birrasiidda lea dehálaš nana organi- Guovddášbellodaga miellahtut, deattuhit ahte sašuneallin mii sáhttá čatnat olbmuid oktii ja mii Sámediggi sáhttá jođihit iešheanálaš kulturpolitihka sáhttá leat fárus doalaheamen oktasaš árvvuid ja kul- hálddašettiin máŋggaid sámi kultuvrralaš ásahusaid tuvrralaš identitehta. Sámi organisašuvnnat leat álo ja ortnegiid. D á t e a n e t l o h k u lea duhtavaš go ovttasbargan riikkarájiid rastá. 22 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

Strategiijat ja doaibmabijut Go Norgga girku galgá áimmahuššat sámi gir- Kultur- ja girkodepartemeanta áigu árvvoštallat koeallima, de ferte dan barggus oažžut mielde sámi álggahit muhtin prošeavtta vai olahivèèe eambbo iešipmárdusa ja sámi árbevieruid. dieðuid das makkár erohusat leat sámi eaktodáhtol- Go Sámi girkoráðði ásahuvvui 1992:s, de oaèèui ašbarggus ja dan eaktodáhtolašbarggus mii muðui lea Norgga girku ovddasteaddji orgána, mii sáhttá ovddi- álbmogis. dit ja èuovvut sámi girkoeallima doaimmaid. Gir- Muðui daid árvvoštallet álggahit geahèèalanpr- koèoahkkin lea mearridan sámi girkoeallima galgat ošeavttaid ovtta dahje máŋgga eaktodáhtol- nannejuvvot. Ruðat mat Girkoèoahkkimis leat dasa, ašguovddážis, main lea ulbmilin oažžut eambbo dih- galget fievrriduvvot Sámi girkoráððái ja Sámi gir- tomielalašvuoða kulturerohusaid birra mat soitet leat koráði bokte. ja mat leat dehálažžat sámi álbmoga eaktodáhtolaš Go Norgga Girku láhčá dili nu ahte sámi árbev- bargguide. ierut ja ovdanbuktimat leat ealli oassin ipmilbálval- usain, de dat seammás lea nannemin sámegiela. 15.2 Lávdegotti mearkkašeamit Julev- ja lullisámi guovlluin lea erenoamáš dárbu nannet sámegiela geavaheami girkus. Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga Strategiijat ja doaibmabijut m i e l l a h t u t oaivvildit eaktodáhtolaš joavkkuid ja servviid sihkarastit servodahkii girjáivuođa. D á t Hástalussan lea gávdnat oahppan sámegielat bar- m i e l l a h t u t oaivvildit muđui eaktodáhtolaš barg- giid girkui. Buoridan dihtii dien dili, de lea Davvi- guid álgun lea ovttaskas olbmo oassálastin. Dalle ii Hålogalánda bismagoddi maŋimuš jagi ásahan giel- sáhte stáhta geažidit mo eaktodáhtolašvuođa doaim- laoahpahusa báhpaide. Dien hástalusa ferte maiddái mahit. D á t m i e l l a h t u t háliidit addit eaktodáhtol- geahččat stuorát perspektiivvas. Ovdamearkka dihtii aš servviide vejolašvuođa čoavdit stuorra ja dehálaš lea dárbu nannet rekruterenbarggu sámi nuoraid áššiid. gaskkas girkolaš oahpuide. Lassin girkofágalaš gelbbolašvuhtii, de lea dárbu sámi giella- ja kulturgelbbolašvuhtii eanaš girkolaš 16. VALÁŠTALLAN virggiin sámi guovlluin. Diet guoská buot dásiide gir- 16.1 Èoahkkáigeassu kus, ja dás lea sáhka ovdamearkka dihtii dulkonbálv- alusas, IT-čovdosiin, bargiid kursemis ja galbemis 2005’ rájes lea speallanruđain juolluduvvon guovtti gillii. doarjagat valáštallandoaimmaide, maiddái sámi Dakkár gielddain gos leat olu sámegielat ássit, valáštallamii. Ulbmil doarjagiin lea bisuhit ja ovdán- lea girkodulkaortnet juo guhká leamaš. Lea maiddái ahttit erenoamáš sámi valáštallandoaimmaid, mat hástalussan gokčat girkodulkadárbbu. leat oassin árbevirolaš sámi kultuvrras. Mihttomear- Guovttegielatvuođa golut gokčojuvvojit rin lea maiddái dat ahte doarjja galgá lassánahttit álb- doaimma dálá bušeahttarámmaid siskkobealde. moga valáštallama ja fysalaš doaimmaid. Doarjja Báikkálaš dilli lea vuođđun dasa makkár dárbu galgá ovddimustá adnit mánáid- (6–12 jagi) ja nuo- lea juolludemiide go galgá sihkkarastit dohkálaš gir- raiddoaimmaide (13–19 jagi). kolaš hálddahusa. Gáibádus lea ahte girku galgá Sámi valáštallan oažžu Sámedikkis maiddái oažžut doarvái hálddahuslaš resurssaid vai sáhttá ruđalaš doarjaga. Dasa lassin lea dálá doarjjaortne- bargat iežas bargguid dohkálaš vugiin. giid bokte sámi valáštallamis vejolašvuohta oažžut Lullisámi guvlui leat ásaheamen sámi searve- doarjaga speallanruđain dárbbašlaš infrastruktuvrii, gotti. Kultur- ja girkodepartemeanta doarju dan. dego valáštallanrusttegiidda. Sámi valáštallanjo- avkkut sáhttet maiddái oažžut doarjaga doarjjaortne- giin mat leat báikkálaš servviid várás. 17.2 Lávdegotti mearkkašeamit Earret dábálaš valáštallandoaimmaid, de organi- Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- sere Sámi Valáštallan Lihttu árbevirolaš laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga valáštallamiid, mat leat sierralágan sámi valáštalla- m i e l l a h t u t oaivvildit Girku fertet leat mielde mat gullevaččat sámi kultuvrii. áimmahuššamin sámi kultuvrra ja giela, muhto deattuhit ahte Girku ieš berre stivret sisáššiid. 17. SÁMI KULTUVRA NORGGA GIRKUS 17.1 Èoahkkáigeassu 18. MEDIAT Norgga girku leat majoritehtagirku riikkas ja das 18.1 Èoahkkáigeassu leat erenoamáš gáibádusat alccesis mo vuhtiiváldá Ráððehus oaivvilda preassafriddjavuoða ja bures minoritehtaid. doaibmi mediaid leat mearrideaddji eaktun cealkin- Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 23 friddjavuhtii, riektesihkarvuhtii ja ealli demokratiijii. daga joavkkuid cealkinkanálaid máŋggabealatvuođa Nu lea maiddái sámi servodagas. meannudeamis. Sámi aviissat leat ožžon stáhta doaibmadoarjaga 1978 rájes. 1991 rájes lea doarjja juolluduvvon sierra Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- poastta bokte Kultur- ja girkodepartemeantta laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga bušeahtas. Jagi 2007 doarjjaortnegii gulle golbma m i e l l a h t u t deattuhit man dehálaš nana sámi filb- aviissa, sámegielat aviissat Áššu ja Min Áigi ja Ságat mabiras lea filbmadoarjjaortnegiin. Dákkár birrasa aviisa, mii eanemustá čállá dárogillii. Dasa lassin ferte ráhkadit sámi kultuvrra girjáivuođa ja oaččui Nuorttanáste bláđđi merkejuvvon doarjaga máŋggabealatvuođa ala. seamma bušeahttapoastta bokte. 2005 rájes lea maiddái Nordsalten báikkálaš Lávdegotti Gurutbellodaga miel- aviisa ožžon unnibuš doarjaga buvttadit julevsámeg- l a h t t u oaivvilda ahte Mediabearráigeahčču maid- illii siidduid. dái boahtteáiggis galgá hálddašit doarjagiid sámi avi- Ráđđehus oaivvilda eanaš oasi doarjagis ain gal- issaide Kultur- ja girkodepartemeantta mearriduvvon gat mannat sámegiel aviisabuvttadeapmái, ja deat- láhkaásahusa vuođul, ja ahte stáhta tuha sámegiel aviissaid leat divrasit ráhkadit go dár- ráđđádallangeatnegasvuohta sámi beroštumiid ektui ogiel aviissaid. Ortnega sturrodat berre speadjalastit dagaha ahte ferte maiddái čađahit ráđđádallamiid dieid lassigoluid. njuolgga sámi mediaiguin. Stuorradiggi lea gearddu- Norgga filbmapolitihkka galgá veahkkin seaillu- han ahte sámi beaiveaviissat “leat áibbas dehálaččat hit ja ovdánahttit sámi kultuvrra. Stáhta doarjja film- diehtojuohkingaskkusteapmái, identitehtahuksemii maid buvttadeapmái lea dehálaš gaskaoapmin sihk- ja sámi servodaga demokratiijii”, vrd. ee. Árvalus S. karastit olbmuide buori filbmafálaldagaid iežaset gil- nr. 92 (2005–2006) ja Árvalus S. nr. 202 lii, mat leat vuođđuduvvon sin iežaset kultuvrii. Diet (2006–2007). Lea maiddái dehálaš lasihit doarjagiid guoská seamma olu sámi filmmaide go dáža film- julev- ja lullisámi aviisasiidduid buvttadeapmái. Dán maide. ferte ruhtadit lassi ruđaiguin, ii ge geahpedit doarjaga dan guovtti sámi beaiveaviissas. Girjás sámi medias Dábálaš áibmomediain NRK:s, TV 2:s, Kanal lea stuorra mearkkašupmi iešguđet guovllu sámi ser- 24:s ja P4:s leat prográmmageatnegasvuođat fállat vodaga demokratiija, cealkinfriddjavuođa, identi- prográmmaid sámi álbmogii, juogo sámegillii dahje tehta, giela ja kultuvrra ovddideapmái. dakkáriid main lea sámi sisdoallu. D á t m i e l l a h t t u válddii ovdan sámi aviissaid preassadoarjaga kultur- ja girkoministariin Doku- Strategiijat ja doaibmabijut ment nr. 15:1274 (2007–2008):s. Sámegielat aviissain lea dehálaš bargun seailluhit ja ovdánahttit sámi gielaid, ee. oahpponeavvun sku- vllas. Seammás leat dárogielat sámi aviissat dehálaš 19. SÁMEGIELLA diehtogáldun daidda sápmelaččaide, geat eai máhte 19.1 Èoahkkáigeassu sámi čállingiela. Ráđđehus lea lasihan doarjaga sámi Sihke dárogiella ja sámegiella rehkenastojit alm- aviissaide 5 milj. ruvnnuin 18,9 milj. ruvdnui 2008:s. molaš giellan Norggas. Sámegielas galgá leat sihkka- Ráđđehus áigu juolludit vel eambbo jagi 2009 stáht- ris boahtteáigi Norggas. abušeahtas. Bušeahttalasiheapmi ja sámi aviissaid Guhkes áiggi dáruiduhttima maŋŋil lea sámeg- rievdadusat leat dagahan dárbbašlažžan dárkileappot iella ealáskeamen. Olu sámi guovlluin bargojuvvo guorahallat sámi aviissaid preassadoarjaga hámi. issorasat ealáskahttit giela. Kultur- ja girkodepartemeanta áigu rievdadit njuolg- Lulli- ja julevsámi guovlluin lea sámegiella áitoj- gadusa sámi aviissaid doarjaga hárrái ja rievdadus uvvon giella. Go Divttasvuona gielda ja Snoasa doaibmagoahtá 2008 doarjagiid juolludeami rájes. gielda besse lahttun sámegiela hálddašanguvlui, de dat addá almmatge oðða vejolašvuoðaid. Go dát 18.2 Lávdegotti mearkkašeamit gielddat dál leat oassi sámi hálddašanguovllus, de Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret Ráððehus navdá Sámedikki, gielddaid, fylkkagield- Ovddádusbellodaga miellahtut, čujuha ahte okta daid ja stáhta váikkuhit sámegiela nannemii daid bohtosiin Mánáidáittardeaddji raporttas “Retten til guovlluin. medvirkning for samiske barn og unge” lea ahte Jus sámegiella galgá leat ealli giella, lea áibbas váilut nuoraidgirjjit, tv-prográmmat ja nuoraide hei- dárbu ahte gávdnojit buorit fálaldagat mánáidgá- vehuvvon aviissat, ja sámi bláđit ja áigečállagat mat rddiin ja skuvllain. Sámegiela ealáskahttin ferte ain mánáid ja nuoraid mielas leat miellagiddevaččat. eambbo movttiidahttot dainna lágiin ahte sámegiel- Eanetlohku lea ovttaoaivilis ahte mánáidpersp- oahpahus láhččo buorebut oppa skuvlaáiggis. Viidás- ektiiva berrešii boahtit čielgasit ovdan buot servo- eappot lea dehálaš láhčit giellaoahppanvejo- 24 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 lašvuođaid ráves sápmelaččaide, geat leat massán vva viiddidit sámegiela hálddašanguovllu eambbo. eatnigielaset, ja addit lohkan- ja čállinoahpahusa Ovtta gieldda searvan miellahttun sámegiela háldd- ráves sápmelaččaide geat hállet sámegiela. ašanguvlui lea dehálaš ovttaskas olbmo riektái gea- Norggas váilot buot servodatdásiin olbmot geain vahit sámegiela go deaivida almmolaš ásahusaiguin. lea sámegielgelbbolašvuohta. Lea stáhta ovddasvást- Dasa lassin orru ipmárdus ahte sámegiella ja dárog- ádus, ovttas Sámedikkiin, fuolahit ahte servodat iella leat ovttaárvosaš gielat šaddan dábálaš áddehus oažžu dan dárbbašlaš gelbbolašvuođa. Hástalus ovd- ja lea dainna lágiin hui mávssolaš identitehtii ja dos guvlui lea danne rekruteret studeanttaid álbmogis iešárvui. Loahpas lea searvan hálddašanguvlui ávkin ja movttiidahttit olbmuid sámegielohppui buot oahp- gelbbolašvuođa lassánahttimiin ja sámegiela nanne- podásiin. mii ja ovdánahttimii. Jus sámegiella galgá sáhttit ovdánit lunddolaš Lea dehálaš ulbmil Ráđđehussii lassánahttit sám- hállangiellan guovlluin gos sámi giellageavaheaddjit egiela geavaheami almmolaččat. Sámegiela galgá leat unnitlogus, de lea dehálaš ráhkadit arenaid gos sáhttit atnit buot servodatarenain. Eambbo almmolaš sámegielain gulahallá sihke sosiála ja kultuvrralaš diehtojuohkin ferte almmustahttot maiddái sámegill- oktavuođain. ii. Dahkan dihtii hálddahusa eanet dihtomielalažžan Sámegiella ferte servodagas oidnogoahtit. Sámi sámegiela geavaheami hárrái, galget departemeanttat báikenamaid geavaheapmi ja sámegielat galbbat namuhit dán juolludusreivves áigeguovdilis stáhta čájehit ahte sámegiella lea giella mii lea anus. Sám- ásahusaide. egielsáddagat NRK Sámi Radios ja sámegielat TV- Lea hástalus almmolaš hálddašeapmái ahte bargu sáddagat sámi kultuvrra ja sámi diliid birra dahket dohkkehit sámegieltearpmaid manná njozet, ereno- sámegiela oainnusin álbmogii. amážit lágaid jorgaleapmi. Bargo- ja searvadahttin- Olu almmolaš ásahusaid neahttasiidduin sáhttá departemeanta áigu árvvoštallat mainna lágiin buore- válljet sámegiela, ja leat ráhkadan sámegillii skoviid musat sáhttá sihkkarastit sámegiela geavaheami ja almmolaš dieđuid jna. Diehtojuohkin sámegillii láhkajorgalemiin ja eará almmolaš dokumeanttain. sámeálbmogii galgá ain jotkot. Lea Ráððehusa mihttomearri ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit geavahit sámi èállinmearkka- Strategiijat ja doaibmabijut id, ja ahte datalonohallan gaskal registariid galgá Norga lea maŋimuš jagiid bures nannen sámeg- doaibmat sámi bustávaiguin. Oðasmahttin- ja háldd- iela, juoga maid maiddái Eurohparáđi ahusdepartemeanta árvvoštallá dál ásahit bákkolaš áššedovdilávdegoddi deattuha mearkkašumiidisguin gáibádusa etáhtaide ja gielddaide geavahit oktasaš goalmmát raporttas. Raporttas čállo man muddui èállinmearkastandárdda. Norga čuovvu unnitlohkogiellasoahpamušaid. Ráđđehus áigu unnitlohkogiellasoahpamuša ollaš- 19.2 Lávdegotti mearkkašeamit uhttima ala bargat ja áigu ollašuhttit ávžžuhusaid Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret maid Ministtarlávdegoddi lea addán erenoamážit. Ovddádusbellodaga miellahtut, deattuha ahte jus Ráððehus áigu bovdet Sámedikki ovttasbargui sámegiella galgá leat ealli giella, de lea áibbas ráhkadit doaibmaplána sámegiela várás. Ráððehus dehálaš ahte gávdnojit buorit giellafálaldagat áigu dán barggu siskkobealde deattuhit lullisámeg- mánáidgárddiin ja skuvllain. iela ja julevsámegiela nannema. Eanetlohku čujuha dasa ahte Ráđđehus, ovt- Ráððehus áigu nannet lullisámegiela ruhtadettiin tasráđiid Sámedikkiin, áigu ráhkadit doaibmaplána korrektuvraprográmma lullisámegiela várás. sámegiela várás. Eanetlohku vuordá ahte dán Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea jagi oktavuođas álggahuvvojit ulbmilaš doaibmabijut 2008 várrán ruđaid nuortalaččaid/golttáid giela ja nannen dihtii sámegielaid olles sámi guovllus. kultuvrra nannemii. Eanetlohku lea erenoamážit mearkkašan ahte Dat bargu mii dahkko olu gielddain, skuvllain, doaibmaplána deattuha lullisámegiela ja julevsámeg- oahpahus- ja dutkanásahusain ja giellaguovddážiin iela nannema. čájeha positiivva ovdáneami. Almmatge čájeha sám- Eanetlohku čujuha iežas ovdalis meark- elága giellanjuolggadusaid evalueren ahte eanaš alm- kašemiide mat gusket dasa mo eanet studeanttaid molaš orgánat maidda njuolggadusat gusket, eai dea- háhkat, ja mo vuoruhit álbmoga gelbbo- vdde lága gáibádusaid ollásit. Váldosivva orru lea- lašvuođaloktema doaibmabijuid. men almmolaš etáhtaid bargiid váilevaš sámegielg- elbbolašvuohta. Sámelága giellanjuolggadusaid eva- Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- lueren lea dehálaš vuođđu sámegiela laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga doaibmaplánabargui. m i e l l a h t u t , oaivvildit dehálažžan ahte ráves Ráđđehus oaivvilda dehálažžan ásahit guovtte- sápmelaččat geat leat massán eatnigielaset, ožžot gielat servodagaid gosa dát lea vejolaš, ja lea positii- čállin- ja lohkanoahpahusa. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 25

Lávdegotti Gurutbellodaga miel- NOU 2007:13 čielggadeapmi sáddejuvvui gulas- l a h t t u lea váldán ovdan sápmelaččaid ja kvenaid kuddamii guovvamánu 15.b. 2008. Dan duhkodaga dili geat nuppi máilmme soađi geažil masse oahpu, geažil ja go nu olu láhkaevttohusat leat biddjon bargo- ja searvadahttinministariin gažadanbottus ja ovdan, lea gulaskuddanáigemearri biddjon 2009’ Dokument nr. 15:1230 (2007–2008):s. guovvamánu 15.b. Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti bargu loahpahuvvui 2007’ juovlamánu loahpas, ja árvalus 20. RESURSAÁVKKÁSTALLAN JA lea almmuhuvvon NOU 2008:5 Retten til fiske i ÁRVOHÁHKAN SÁMI GUOVLLUIN havet utenfor Finnmark. Árvalus geigejuvvui guov- 20.1 Èoahkkáigeassu vamánu 18.b. 2008 ja sáddejuvvui gulaskuddamii Rámmaeavttut mat gusket guovlluide oppalaččat, viehka olusiidda. gusket maiddái sámi ássanguovlluid ealáhusaid árv- Árvalusastis nanne lávdegoddi Finnmárkku áss- oháhkamii ja ovdánahttimii. Ráđđehusa mielas lea iide vuoigatvuođa mearraguolástussii fávllabealde dehálaš ahte ovdánahttá dakkár ealáhuspolitihka mii Finnmárkku. Lávdegoddi evttoha dasto sierra lea heivehuvvon sámi ássanguovlluidege. guolástanvuoigatvuođa vuonain sidjiide guđet ásset Ráđđehus dáhttu nannámis ásahit lassiváikkuh- dán dihto vuotnagáttis, lágas gohčoduvvon vuotna- usaid oljo- ja gássasuorggi ovdánahttimis Davvi- vuoigatvuohtan. Ođđa regionála orgána, Finnmárkku Norggas. Dás deattuhuvvo dárbu háhkat positiivva guolástanhálddašeapmi, evttohuvvo ceggejuvvot. ovdánahttima eará dehálaš ealáhusain nugo guolást- Das galgá leat váldi mearridit fanassturrodagaid usas ja áhpedoalus, mátkkošteamis, eanadoalus ja muddemiid ja makkár bivdosiiguin bivdit mearas boazodoalus. Dát guoská vel ealáhusaide mat leat njeallje mearramiilla fávlelii mearralinjjáid. Lávdeg- dehálaččat sámi ássamii ja sámi kultuvrii ja lassin otti evttohus mearkkaša de sierra riddoguolástan- boazodollui. avádaga Finnmárkui, lágas gohčoduvvon Finnmárk- Ráđđehus dáhttu vel deattuhit ahte ealáhusain oavádat. háhkko innovašuvdna ja hutkan. Soria Moria-julg- gaštus cealká ahte Ráđđehus áigu sámi guovlluin álg- 20.1.2 Almmolaš muddemat mat váikkuhit gahit árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusaide ja meahcceávkkástallamii vuoruhit sámi mátkkoštanealáhusaid ovdáneami, mii Sámi árbevirolaš kultuvrras lea meahcásteapmi galgá sámi guovlluin sihkarastit ja nannet ealáhusaid. leamaš oassin ealáhusvuođus. Luondduávkkástallan Ráđđehus dáhttu ahte Sámedikkis galgá leat lea danne dál sihke birgema gáldun, ja dehálaš oassin duohta váikkuhus eanadoallo-, boazodoallo- ja sámi kultuvrra doaimmaheamis, seailluheamis ja guolástuspolitihka hábmemis, ja dakkár resurssaid joatkimis. hálddašeamis mat leat mearrideaddjin sámi servoda- Sámi kultuvra, ealáhusdoaimmaheapmi ja servo- teallimii. dateallin lea máŋgga láhkai Norgga stuorraservodaga deattu vuolde, muhto daid sáhttá áimmahuššat ja 20.1.1 Sámi guovlluid vuoigatvuoðadili bargu ovdánahttit gielddaid ja fylkkaid beales doaibmi ja Finnmárkolága mielde galgá ásahuvvot kom- dihtomielalaš plánema bokte. Plána- ja huksenlága mišuvdna, Finnmárkokommišuvdna, kárten dihtii mearrádusat, ja mo láhka geavahuvvo, lea danne dálá vuoigatvuođaid daid eatnamiidda maid Finn- sakka mearkkašahttin das mo sámi beroštumit áimm- márkoopmodat suoidnemánu 1.b. 2006 válddii bad- ahuššojit. jelasas Statskog SF:s. Lassin galgá ásahuvvot sierra- Stáhta, fylkkagieldda ja gieldda eiseválddit gal- duopmostuollu, Meahcceduopmostuollu Finnmárk- get árvvoštallat makkár mearkkašupmi lea meahci ui, mii galgá dubmet vertniid mat bohciidit dán okta- nuppástahtton geavahus sámi kultuvrii, ja dán árv- vuođas. voštallamis galget Sámedikki njuolggadusat leat Sámi vuoigatvuođalávdegoddi mii ođđasis nam- vuođđun. Sámedikki njuolggadusat leat maduvvui geassemánus 2001, ovdanbijai juovla- gáržžiduvvon fylkka mehciide gos eanageavaheapmi mánu 2007 NOU 2007:13 Ođđa sámi vuoigatvuohta, lea nuppástuvvan. mas leat moanat evttohusat ođđa lágaide ja dálá lág- 2005–2007 áigodagas leat leamaš ráððádallamat aid nuppástusaide. Seammás biddjui ovdan NOU gaskal Sámedikki ja Birasgáhttendepartemeantta 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hed- dainna ulbmilin ahte sámi guovlluid gáhttemii oažžu mark til Troms, mas leat máŋggalágan historjjálaš áigái njuolggadusaid luonddugáhttenlága mielde. duogáščielggadeamit. Sámediggi dohkkehii njuolggadusaid njukèamánu Ovttaoaivilis lávdegoddi evttoha oðða lága, mii 1.b. 2007. lea kártema ja eanavuoigatvuoðaid ja luondduriggo- Bargolávdegoddi nammaduvvui ja dat evttohii dagaid dohkkeheami birra árbevirolaš sámi guovlluin 2006 giða mo soahpat bargolágideamis ja vel Romssas máttás. prográmma ovddasguvlui, mii ovttastahttá Divttas- 26 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 vuona/Vuotnabaða geavaheami ja gáhttema. Evtto- diehtit nállelogu, ja ráfáiduhtton boraspiret gozi- hus geigejuvvui Sámediggái ja Birasgáhttendepart- huvvojit. ementii cuoŋománus 2006. Ráððehus áigu 2008:s ja –Ráđđehus áigu joatkit dialogain boazoealáhusain ovttas Sámedikkiin cealkit oaivilis mo joatkit Divt- jahkásaš čoahkkimiiguin gaskal Birasgáhttend- tasvuona/Vuotnabaða gáhttenáššiin. epartemeantta ja Norgga Boazosápmelaččaid Dan vuoðul go lea árvvoštallan mo lea mannan Riikasearvvi. oðða hálddašanmálle geahèèalemiin meahccemoh- –Ráđđehus áigu 2009 stáhtabušeahtas evttohit torjohtolahkii, MoSa-prošeavtta ja dálá mearrádusa- lasihit eastadeaddji doaibmabijuide 40 miljovnna id atnima vásáhusaid, lea Luondduháldd- ruvnnuin jahkásaččat. ašandirektoráhta (DN) ráhkadan evttohusa mohtor- – Norgga gustojeaddji boraspirepolitihka rámmaid johtolatmearrádusaid divodeapmái. Sámediggi oai- siskkobealde áigu Ráđđehus láhčit dili nu, ahte vvilda ahte láhkaevttohus ii ane dárbbašlaš deastta sáhttá goddit getkkiid daid guovlluin gos dábálaš sámi báikegottiid árbevirolaš atnui ja doaimmaide goddinlohpi ii leat njeaidán geatkenáli nállemiht- mat leat báikki vuoðul. Láhkaevttohus lea Biras- idemiid ektui. Dasto galgá boraspiriid, daid gáhttendepartemeanta meannudeamen, ja áigu dan guovlluin gos dat soitet vahágahttit guohtonelliid hárrái ráððádallat Sámedikkiin. Vejolaš láhkanupp- dahje gos guohtoneallit leat vuoruhuvvon, ástusaid evttohus soaitá biddjot Stuorradikki ovdii jođánit sáhttit daid jávkadit earrebivdduin, god- 2008:s. dinlobiin dahje liigedoaibmabijuid bokte. Eaktun ná beassat goddit lea ahte eai leat eará dohkálaš Go minerálaláhka sáhttá váikkuhit sámi kultuvrra čovdosat, ja dákkár bivdu ii vahágahte náli ceav- ávnnaslaš kulturvuođu, de berošta Sámediggi das mo zima. ođđa láhka hábmejuvvo. Ealáhus- ja gávpedepartem- eanta čađaha ráđđádallamiid Sámedikkiin ja Norgga 20.1.3 Boazodoallu Boazosápmelaččaid Riikaservviin nu go galgá stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđá- Dál doaimmahuvvo sámi boazodoallu várre- ja dallanšiehtadusa mielde. Maŋŋil go ráđđádallamat meahcceguovlluin Finnmárkkus, Romssas, leat loahpahuvvon, áigu departemeanta ovddidit Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas, ja Møre ja láhkaevttohusa Stuorradiggái. Romsdal, Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku osiin. Ráđđehusas lea ulbmilin láhčit dili lassi bieg- Boazodoallu doaimmahuvvo oktiibuot riikka gafápmohuksemiidda Norggas. Datte lea eahpevissis lagabui 140 gielddas, ja areálas mii buohkanassii lea sullii 40 pst. Norgga eananareálas dahje sullii man stuorra negatiivva váikkuhusat bieggamil- 2 lopárkkaid ceggemis lea bohccuide ja boazodollui. 140 000 km . Dál eai leat vuos nu máŋga iskkadeami dán hárrái, ja Sámi boazodoalu eanaš oassi lea Finnmárkkus, čađahuvvon iskkademiin leat iešguđetlágan loahppa- gos leat 398 siidaoasi ja vádjit 2100 olbmo. bohtosat. Danne lea dehálaš ahte juohke áššis iskka- Cuoŋománu 1.b. 2007 lei boazolohku giððaealus duvvojit váikkuhusat bures. (ovdal guotteha) sámi boazoguohtonguovlluin sullii 229 000. Smávit èáhcefápmorusttegiid huksen lea Boazoealáhusas leat máŋga buori beali. Dat maŋimuš jagiid sakka lassánan. Fylkkagielddat bures atná ávkki marginála várre- ja meahcceguovl- ávžžuhuvvojit njuolggadusaid bokte vuoruhit plán- luid resurssain. Dat lea oassin ealáhusaid girjáivuhtii, aid ráhkadit dakkár guovlluid várás, gosa máŋggas ja dat lea sámi kultuvrra guovddáš guoddin. áiggošedje hukset ja dakkár guovlluid várás, gos huksemat dáidet šaddat vuostálaga eará deasttaiguin. STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT Boazodoalloguovlluin ávžžuhuvvo ahte dán ealáhusa deasttat leat plánain mielde sierra èielggadanfáddán. –Ráđđehus áigu vuoruhit rámmaeavttuid barggu ja Kulturmuittut ja kulturbiras, maiddái sámi, leat beroštuvvo ođđa boazodoallolága implemente- maiddái ávžžuhuvvon èielggaduvvot. Ovttaskas rema oktavuođas. áššiid konsešuvdnameannudemiin galget árv- –Ođđa boazodoallolága implementeremis, lea voštallanvuððui gullat boazodoallu, sámi kulturmuit- geavahanmearrádusaid hábmen dehálaš. tut ja eará sámi beroštumit. –Ráđđehus lea álggahan prošeavtta man ulbmilin lea nannet departemeanttaidgaskasaš ovttas- barggu, vai lasihuvvošii fuomášupmi areál- STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT – BORASPIRET ahálddašeami ja boazodoalu birra, ja láhčit dili –Ráđđehus áigu láhčit dili dakkár boraspireháldd- vai buorebut sihkkarastojuvvojit boazodoalloa- ašeapmái, mii ii heađuš bisuhit árbevirolaš boa- reálat. zodoallu. –Ráđđehus lea Od.prp. plána- ja huksenlága ođđa – Lea álggahuvvon máŋggajagáš dutkan duođaštit plánaoasis ovddidan nuppástusevttohusa mii laskamiid ja massimiid. Galget maiddái buorebut buorida lága, vai dat nannosabbot oainnusin Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 27

oažžu boazodoalu dárbbuid ja beroštumiid, ja –Ráđđehus áigu deattuhit guolástuspolitihka ja seammás láhčá dili dasa ahte boazodoalu eamiálbmotpolitihka davviguovllubarggustis. beroštumit áimmahuššojit iešguđet plánaprosea- –Ráđđehus áigu joatkit áhpe árvoháhkanpr- ssain. ográmmain. – Barggadettiin oainnusin oažžut boazodoalu –Ráđđehus áigu láhčit dili vai buorebut sáhttá areálaanu, galgá boazodoalu areálain ráhkaduv- ávkkástallat min luondduviđá ovdamuniin – vot árvoklassifiseren. Dát árvoklassifiseren galgá lagašvuohta dehálaš resurssaide ja jábálaš márk- leat guovddáš reaidun gieldda ja regionála plán- aniidda – dakkár doaibmabijuid bokte mat leat emis. čállon Ráđđehusa varasguollestrategiijas. – Guoski departemeanttat galget ain doaibmilit searvat Mátta-Trøndelága fylkkamánni 20.1.5 Eanadoallu, meahcceealáhusat, duodji ja prošeavttas «En felles politikk for fjellområdene mátkeealáhusat i Sør-Trøndelag». Go prošeakta gárvána, de gal- gá prošeavtta bohtosiid sáhttit geavahit dakkár Ráđđehus áigu joatkit daid ásahuvvon proseas- guovlluinge riikkas gos leat sullasaš riiddut. saiguin ahte Sámedikkis lea váikkuhanfápmu eana- doallopolitihka hábmemis, dan láhkai ahte Sámed- –Ráđđehus áiggošii gávdnat čovdosa daid bistilis riidduide Plassje guovllus, sihkarastin dihtii lul- ikkis ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas lea lisámi boazodoalu buori láhkai. Maŋŋil dialoga ovdal daid jahkásaš eanadoallošieh- šiehtadallamiid orrot dál šaddamin eaktodáhtolaš tadallamiid. Dás vel deattuhuvvo ahte regionála dásis čovdosat, muhto jus ovttaskas eanaeaiggádat eai galgá oktavuohta gaskal Sámedikki, fylkkamánni ja guorras šiehtadusbohtosii mii lea šiehtadallon, de Innovašuvdna Norga, erenomážit ealáhusovdánahtti- soaitá Ráđđehus fertet árvvoštallat guohtunvuoi- ma doaibmabijuid ektui eanadoalus. gatvuođaid bággolonistit. Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta sirdá jah- – Go leat stuorát doaibmabijut boazoguovlluin, ja kásaččat Sámediggái ruđa, mii várrejuvvo eanadoal- maiddái stuorát gáhttenguovlluid ja huksendo- lošiehtadallamiin. aimmaid evttohusaid oktavuođas, de galgá boa- 2008 rájes álggahuvvo 5-jagáš sáiv- zodoalu beroštumiiguin ráđđádallat. Áigumuššan ačáhceguollebivddu ovdánahttinprográmma, man lea dákkár áššiin hábmet dárkilat njuolggadusaid áigumuššan lea ovdánahttit bures doaibmi ealáhusaid ráđđádallanprosessii. main leat vuovdimassii kvalitehtasihkaraston bukta- gat ealáhusguollebivddus, sáivačáhceguollebieb- 20.1.4 Guolástus ja áhpedoalloealáhus mamis ja guolleturismmas. Duodji lea dehálaš sámi ealáhus, ja lea sierradilis Sámi guollebivdu lea ovddemustá vuotna- ja rid- kulturguoddi ealáhussan. Sámediggi lea álggu rájes dobivdu. Árbevirolaš mearrasámi ássanguovllut leat hálddašan doarjagiid duodjái. Sámediggi lea ovttas eanaš riddo- ja vuotnaguovlluin Nordlándda davvi- duodjeservviiguin ráhkadan váldošiehtadusa duod- guovlluin, Romssa bokte ja Finnmárkkus gitta jeealáhussii. Dás šiehtadallo jahkásaš ealáh- Ruošša rájá rádjai. usšiehtadus gaskal duodjeservviid ja Sámedikki. Go guolástusas lea hirbmat dehálaš meark- Sámediggi lea juolludan bargostipeanddaid duojár- kašupmi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui, de gullet iidda guđet áigot ovdánahttit doaimmaideaset. Lea moanat guolástusáššit Sámedikki ja Ráđđehusa gas- vel álggahuvvon álggaheaddjioahppu ja mearkagálv- kasaš ráđđádallanšiehtadussii. odoaimma bargu. Sámediggi lea čállán raportta ahte duojárat eai galggašii dárbbašit máksit lassiárvodiv- STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT ada, vai ná buoridivččii gánnáheami duojis. –Ráđđehus lea bidjan ovdan odeldiggepropo- Sámi mátkeealáhus lea dávjá jahkodagaid mielde sišuvnna ođđa áhperesursalága birra. ja joðihuvvo dávjá lotnolasat eará doaimmaiguin, –Ráđđehus lea ovddidan stuoradiggedieđáhusa áinnas vuoððoealáhusaiguin. Sámi mátkeealáhusa gonagasreappá birra, mii ee. nanne ahte sii dovdomearkan lea ahte luondu, sámi kultuvra, sámi geaidda gonagasreabbámárran čuohcá, galget kulturvierut, sámi borramuš ja «sámi vásáhusat» gul- ovddemustá beassat dan bivdit. let muhtin konseptii mii lea vuoððuduvvon kultuvr- –Ráđđehus lea jahkái 2008 álggahan liigebiv- ralaš ja ekologalaš ceavzilvuhtii. doortnega guovlluearreortnega sadjái. Oppalaèèat dárbbašuvvo oalgguhit inno- –Ráđđehus lea ožžon Finnmárkku riddoguolást- vašuvdnii ja buvttaovdánahttimii sámi kultuvrra anlávdegotti árvalusa ja sádden dan gulaskudda- vuoðul. Sámi designa galggašii sáhttit ovdánahttit ja mii. álggahit mearkagálvobargguin dakkár buktagiidda –Ráđđehus áigu ain joatkit muddejuvvon struktu- mat leat vuoððoealáhusain vuolgán, nu ahte datge rortnegiin. sáhttet leat oasit uhcit lágan mátkeealáhusain. 28 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

STRATEGIIJAT JA DOAIBMABIJUT olu go vejolaš Ráððehusa strategalaš davviguovllu- Ráððehus lea várren 6,5 milj. ruvnno jahkái 2008 barggus. álggahit Árvoháhkanprográmma lotnolasealáhusa- ide. Váldomihttomearrin lea ovddidit birgejeaddji 20.2 Lávdegotti mearkkašeamit doaimmaid ja leat veahkkin ceavzilis ovdánahttimii Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbel- sámi servodagain. Prográmma ferte geahèèat lodaga, Sosialisttalaš Gurutbellodaga, moanaid eará prográmmaid ja vuoruhemiid okta- Kristtalaš Álbmotbellodaga, Guovddáš- vuoðas mat leat ealáhusovdánahttimis ja mátk- bellodaga ja Gurutbellodaga miel- eealáhusas. lahtut, čujuha dasa ahte rámmaeavttut mat gusket Prográmma sisdoallu ja ordnen lea leamaš ealáhusaide ja guovlluide oppalaččat, leat meark- fáddán ráđđádallamiin Sámedikkiin. Sámediggi kašahttin sámi ássanguovlluid ealáhusaid árvoháhka- doaimmaha prográmma. Dárkilat prográmmaváldda- mii ja ovdánahttimiige. E a n e t l o h k u lea ovttaoai- hallama hábme Sámediggi ovttas eará ásahusaiguin vilis Ráđđehusain ahte lea dehálaš ovdánahttit ja etáhtaiguin. dakkár ealáhuspolitihka mii lea heivehuvvon sámi Ráððehus dáhttu dáid áŋgiruššamiid oktavuoðas ássanguovlluidege, erenoamážit ealáhusaide nugo digaštallat Sámedikkiin guðet strategiijat galget leat guolástus ja áhpedoallu, mátkkošteapmi, eanadoallu, sámi guovlluid meahcceealáhusaid ovdánahttimii ja boazodoallu ja eará ealáhusat mat leat dehálaččat mo buoridit rámmaeavttuid duodjeealáhussii, ee. go sámi ássamii ja sámi kultuvrii ja vel boazodollui. áigu fidnet oðða duojáriid. Eanetlohku atná lotnolasealáhusaid árvoháhka- Árbevirolaš duoji èielggadeamis maid Kultur- ja nprográmma ásaheami dehálažžan ja oaivvilda dán girkodepartemeanta lea ožžon, leat doaibmabijut nannet Sámedikki vejolašvuođaid láhčit vejo- maid guhkit áigái berre geahèèat daid dárbbuid ektui lašvuođaid ealáhusovdáneapmái, innovašuvdnii, hut- mat duodjeealáhusas leat. kamii ovttasbarggadettiin eará gaskaoapmeoassálast- iiguin. 20.1.6 Ealáhuspolitihkalaš ja guovllupolitihkalaš oppalaš doaibmabijut Eará eanetlohku, Bargiidbellodaga, Fylkkagielddat ovddasvástidit eanaš regionála Sosialisttalaš Gurutbellodaga, Kristta- ovdánahttinbarggu ja regionála- ja guovllupolitihka- laš Álbmotbellodaga ja Guovddáš- laš gaskaomiid Gielda- ja guovlodepartemeantta bellodaga miellahtut, leat mearkkašan ahte go bušeahtas. Fylkkagielddat sáhttet buori muddui ieža geahčadedje boazodoallolága 2007:s, de gieđahalle láhčit dili ja doarjut regionála ja báikkálaš ovdánahtt- boazodoalu siskkáldas stivrenreaidduid. Sámedikk- ima iežaset fylkkain dáid guovllupolitihkalaš gaska- iin lei šihtton ahte eai galgan rievdadit olgguldas stiv- omiid olis. renreaidduid dán vuoru. Dát eanetlohku lea Innovašuvdna Norga ulbmilin lea miehtá riikka muđui mearkkašan Ráđđehus háliida ahte Sámedikk- ovddidit fitnodat- ja servodatekonomalaš gánnáha- is galgat duohta váikkuhanváldi eanadoallo-, boazo- htti ealáhusovdánahttima, ja luvvet iešguđet regiovn- doallo- ja guolástuspolitihka hábmemii. Das galgá naid ealáhuslaš vejolašvuođaid innovašuvnna, inter- maiddái váldi hálddašit dehálaš luondduriggodagaid našunaliserema ja profilerema bokte. sámi servodaga ovddas. Dat olu kantuvrrat sihkkarastet ahte Inno- vašuvdna Norga mearrádusaid sáhttá dahkat johtilit Lávdegotti Olgešbellodaga, Kristta- ja geavaheddjiid lahka. Innovašuvdna Norga Finn- laš Álbmotbellodaga ja Gurutbellodaga márkkus leat sierra strategiijat mo bargat sámi geava- m i e l l a h t u t oaivvildit ahte buori ealáhuspolitihkas heddjiid ektui Finnmárkkus. Vai galgá sáhttit oktii- vuoruhuvvojit buorit johtolatvejolašvuođat ja vearro- ordnet almmolaš bidjosa, ja kvalitehtasihkarastit ja divatgeahpedeamit. Ferte maiddái čorget dárbb- barggu politihkalaš diŋgojumiid mielde, de ferte leat ašmeahttun njuolggadusaid ja byrokratiija. lagaš ovttasbargu Sámedikkiin, allaskuvllaiguin, Dát miellahtut čujuhit dasa ahte stuorra ealáhusservviiguin ja gieldda ealáhusossodagaiguin/ stuorradiggeeanetlohku mearridii finnmárkoláhka eanadoallokantuvrraiguin. Sierra strategiijaid ráhk- 2005:s. Lága mielde válddii Finnmárkoopmodat adanbarggutge lea jođus sámi geavaheddjiide eará (FeFo) badjelasas Statskog SF’ eatnamiid ja čáziid fylkkain. Finnmárkkus 2006’ suoidnemánu 1.b. D á t m i e l - Sámi ealáhus- ja guorahallanguovddáš, SEG, lea lahtut čujuhit muđui dasa ahte lága mielde galggai 2007:s vuolggahan ealáhusgárddi Deanus. SEG oai- ásahuvvot kommišuvdna, Finnmárkokommišuvdna, vvilda leat mearrideaddjin ealáhusaide Deanus ja kártet dálá vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluide ahte oažžu sadjái lassi ja dynama- maid Finnmárkoopmodat válddii badjelasas, ja ahte laèèabut ealáhusaid, vai galgá sáhttit oažžut áigái nu dát ásahuvvui 2008’ njukčamánu. Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009 29

D á t m i e l l a h t u t oaivvildit ahte berre vuoruhit heaittihemiid eanandoallo- ja biebmoministariin sámi guovlluid mátkkoštanealáhusa. Dokument nr. 15:399 (2007–2008):s. Dokument nr. 15:442 (2008–2009):s lea d á t m i e l l a h t t u Lávdegotti Olgešbellodaga ja Krist- maiddái čállán ahte galggašii nannet ekologalaš talaš Álbmotbellodaga miellahtut oaivvil- eanandollui buvttaovdánahttima. dit smávva čáhcefápmorusttegiid galggašii sáhttit Lea dárbu álggahit doaimmaid ealáskahttin dihtii hukset konsešuvnna gáibádusaid haga. ee. Porsáŋgguvuona Finnmárkkus, mii lea ekologalaš D á t m i e l l a h t u t dihtet ahte muohtaskohteriid dássehisdeattus. Porsángguvuotnagáttis leat eanaš divadat gieđahallojit dego biillaid divadat. D á t mearrasámit ássan, ja go guolli jávkkai vuonas, de m i e l l a h t u t oaivvildit divadiid baicce galggašedje dat dagahii stuorra negatiiva váikkuhusaid ássamii ja leat nugo guolástus- ja eanadoalloealáhusain, vai mearrasámi kultuvrii. Danne lea dárbu doaimmaide skohtera divadat šaddet seamma láhkai go ovdame- mat sáhttet fas dagahit Porsáŋgguvuona guollás vuot- arkka dihtii tráktora. nan. Dasa lassin lea dárbu ođđajurddašeapmái ja buvttaovdánahttimii, ja d á t m i e l l a h t t u lea váldán Lávdegotti Olgešbellodaga miel- ovdan dán čuolmma biras- ja ovddidanministariin l a h t u t oaivvildit boazodoalloealáhusas leat stuorra Dokument nr. 15:1075 (2007–2008):s. gálvojođihanvejolašvuođat olgoriikii. Dál gullá boa- Luossabivdu lea álo leamaš dehálaš oassin sámi zodoallu Eanandoallodepartemeantta vuollái. Dát kultuvrii miehtá Deanučázádaga. Norga ja Suopma m i e l l a h t u t oaivvildit boazodoalloealáhussii galgaba hálddašit oktasaš eamiluossanáli dán rádj- livččii heivvolat gullat Guolástus- ja riddodeparte- ečázádagas. Dál lea min kránnjáriikkain goabbatlág- meantta vuollái mas lea stuorát gálvojođihanfuolla an lágat ja njuolggadusat mat gusket bartahuksemii olgoriikii. D á t m i e l l a h t u t áigot ávžžuhit oktasaš rádjajoga báldii, ja dát fuolastuhttá Deanu- Ráđđehusa veardidit boazodoalloáššiid bidjat leagi norgga beale báikkálaš olbmuid. Lea dárbu Guolástus- ja riddodepartemeantta vuollásažžan. oktasaš hálddašeapmái dán rádjaguovllus, ja d á t m i e l l a h t t u lea váldán ovdan dán ášši olgoriikka- Lávdegotti Gurutbellodaga miel- ministariin Dokument nr. 15:1455 (2007–2008):s. l a h t t u oaivvilda luondduávkkástallan ja luonddu- doallu lea dehálaš, vai sámi kultuvra, giella ja eallin- vuohki seailluhuvvo ja áimmahuššo boahtteáigái. 21. EKONOMALAŠ JA HÁLDDAHUSLAŠ Boazodoalloealáhus lea dehálaš sámi VÁIKKUHUSAT vuođđoealáhus, muhto dat lea maiddái dehálaš sámi 21.1 Èoahkkáigeassu kulturguoddi. Guohtoneatnamiidda ja guotteteatna- miidda leat juohke guovllus sisabahkkejeaddjit. Lea Dat doaibmabijut mat evttohuvvojit dieðáhusas, dehálaš boazodoalu eatnamiid sihkkarastit boaht- gusket máŋgga departementii. Dat mii lea oktasaš teáigái, ja ahte guovlluin gosa plánejit hukset biegga- eanaš doaibmabijuin, lea ahte dat gieðahallojuvvojit millopárkkaid, vuhtiiváldet dan. Danne lea áibbas Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš mearrideaddji ahte eiseválddit ráđđádallet Sámedi- ráððádallanšiehtadusa vuoðul. Sámedikki sajádat lea kkiin ja eará sámi beroštumiiguin áššiin mat mield- ahte buot doaibmabijut mat leat namuhuvvon stuor- disbuktet stuorra rievdadusaid sámi guovlluid luond- radiggedieðáhusas, galget váldojuvvot ovdan boðu duávkkástallamis. ráððádallamiin ovdalgo dat èaðahuvvojit. Dát addá Viimmat berre dovddastuvvot, ahte boazodoallis buori vuoðu konkrehta ráððádallamiidda juohke lea seamma dárbu omd. muohtaskohterii ealáhusastis doaibmabiju hárrái ja mielddisbuktá ollislaš proseas- go boanddas lea dárbu tráktorii su ealáhusas. Boazo- said juohke doaibmabiju oktavuoðas. doalli fievrodivadat galggašedje gieđahallot boandda Válddi ja bargamušaid vejolaš sirdin departeme- ealáhusfievrodivadiiguin dássálaga. D á t m i e l - anttain Sámediggái mielddisbuktá ahte Sámediggi l a h t t u lea váldán ovdan dán ášši ruhtadanminista- maiddái oažžu resurssaid juohke sirdojuvvon válddi riin Dokument nr. 15:560 (2006–2007):s ja boazodo- ja bargamuša hálddahuslaš goziheapmái. Vaikko vel allošiehtadusa meannudeami oktavuođas. Sámediggi váldá badjelasas doarjjaortnega dahje Dehálaš sámi ealáhusat ja kulturguoddit leat ásahusa hálddašeami, ja nu oažžu mearrideaddji maiddái eanandoallu, guolástus, meahcásteapmi ja dadjamuša dain, de lea ain fágadepartemeanttain duodji. D á t m i e l l a h t t u oaivvilda leat stuorra árv- bajimus ovddasvástádus ortnegiin maid Sámediggi oháhkanvejolašvuođat ja buvttaovdánahttimat sámi hálddaša. Departemeanttat galget ásahit vugiid dasa vuođđoealáhusain ja kultuvrras. Rekruteren olbmuid mo ráđđádallamat Sámedikkiin galget čađahuvvot, vuođđoealáhusaide lea hástalus man ferte duođas láhčit diliid buori ja rabas gulahallamii, ja gozihit sir- váldit. D á t m i e l l a h t t u lea váldán ovdan dojuvvon ortnegiid sihke fágalaččat ja bušeahta dáf- ođđarekruterema ja sámi guovlluid olu šibitdoaluid us. 30 Árvalus S. nr. 191 – 2008–2009

Evttohusat ja doaibmabijut mat leat válddahalloj- Departemeanttat atnet vuoððun ahte doaibmabi- uvvon lagabut iešguđet kapihttaliin, sáhttet dagahit jut eai dagat mearkkašahtti rievdadusaid fylkkagield- sihke dihto ekonomalaš ja dihto hálddahuslaš váikk- daid ja gielddaid dássái. uhusaid. Eaktuduvvo ahte muhtun evttohuvvon doai- bmabijut ruhtaduvvojit gustojeaddji bušeahtt- arámmaid siskkobealde. Juohke evttohusa eanet 22. LÁVDEGOTTI RÁVA konkrehta ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Lávdegottis eai leat muđui mearkkašeamit, galget árvvoštallojuvvot lagabut. Dát bargu čujuha dieđáhussii ja rávve Stuorradikki dahkat čađahuvvo evttohusaid konkretiserema oassin. dákkár Ráđđehus áigu árvvoštallat vejolaš bušeahtalaš váikkuhusaid jahkásaš bušeahttaevttohusaid okta- mearrádusa: vuođas. St.dieð. nr. 28 (2007–2008) – sámepolitihka birra – èuovvu beavdegirjji.

Oslo, gielda- ja hálddašanlávdegottis, cuoŋománu 1.b. 2009

Tore Hagebakken Torbjørn Røe Isaksen joðiheaddji ságadoalli www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen