Innst. S. Nr. 191 Árvalus S. Nr
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 191 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.meld. nr. 28 (2007–2008) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samepolitikken Árvalus S. nr. 191 (2008–2009) Árvalus Stuorradiggái gielda- ja hálddašanlávdegottis St.dieð. nr. 28 (2007–2008) Árvalus gielda- ja hálddašanlávdegottis sámepolitihka birra Innst. S. nr. 191 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.meld. nr. 28 (2007–2008) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- for det samiske samfunn. Samtidig kan ikke samepo- teen om samepolitikken litikken isoleres fra det øvrige samfunn. Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av same- Til Stortinget politikk innenfor sine myndighetsområder. Regjerin- gens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig som sameloven at "Regjeringen framlegger inntil videre samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets ivaretatt. virksomhet. En gang i hver stortingsperiode fremleg- ges melding om de tiltak som foretas for å sikre og 1.1.2 Nasjonale rammer for samepolitikken utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv". Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta hele St.meld. nr. 28 (2007–2008) er den fjerde meldingen befolkningen gjennom den generelle lovgivningen. av en slik karakter. Det er imidlertid særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110 a og Lov 1. GRUNNLAGET FOR REGJERINGENS 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske SAMEPOLITIKK rettsforhold (sameloven). Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling 1.1 Sammendrag i norsk rett (menneskerettsloven) av betydning. Hen- 1.1.1 Regjeringens samepolitikk synet til samiske interesser er videre ivaretatt i andre De senere års samepolitiske utvikling ligger til deler av norsk rett – utenfor de lovbestemmelser som grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, herunder er vedtatt for særlig å sikre og utvikle samisk kultur. Sametingets vedtak, rapporter og innspill. I arbeidet med stortingsmeldingen har Regjeringen også søkt å 1.1.3 Folkerettslige rammer for samepolitikken i hente inn synspunkter og innspill fra organisasjoner, Norge institusjoner, skoler, kommuner og private. Norge har sluttet seg til flere internasjonale kon- Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene vensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur for urfolk og etniske minoriteter. Art. 27 i FNs kon- og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. vensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og Samtidig vil Regjeringen føre et aktivt samepolitisk ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stam- samarbeid med de øvrige stater der samene bor, og mefolk i selvstendige stater er særlig viktige for fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid norsk samepolitikk, men også andre folkerettsinstru- i regi av FN og andre internasjonale institusjoner. menter har betydning. Blant disse er FNs konvensjon For Regjeringen er Sametinget, som samenes om barnets rettigheter. Norge ratifiserte konvensjo- representative folkevalgte organ, den viktigste pre- nen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettslo- missleverandøren for samepolitikken. Sametinget ven i 2003. Også Konvensjonen om biologisk mang- må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige fold har betydning for samepolitikken. Den euro- 4 Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 peiske pakten om regions- eller minoritetsspråk Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettighe- trådte i kraft i 1998. Paktens formål er å verne om ter ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunn- minoritetsspråk for derved å bevare en mangeartet skapen om og forståelsen for urfolks rettigheter. europeisk kultur. FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt 1.1.5 Urfolkssamarbeid i Norden og i FNs generalforsamling 13. september 2007. Erklæ- nordområdene ringen er ikke et folkerettslig bindende dokument, I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk per- å fastslå hvilke rettigheter urfolk har. spektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og I forbindelse med arbeidet med erklæringen har samarbeid på tvers av landegrensene. den største debatten vært i tilknytning til urfolks rett Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd til selvbestemmelse. Selv om begrepet selvbestem- som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og melse ikke har et presist innhold, har Regjeringen og et organ som har betydning i internasjonale sammen- Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å henger for et styrket samarbeid urfolk imellom, og gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og med- mellom urfolk og andre aktører. bestemmelse innenfor dagens regelverk. Enkelte til- Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å tak er gjennomført, som finnmarksloven og konsulta- trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og sjonsprosedyrene. kultur i nordområdene. Urfolksdimensjonen er sen- Det vil være behov for å videreføre arbeidet med tral i Regjeringens nordområdestrategi og i Norges å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse kon- formannskap i Arktisk råd. kret kan innebære. Det er sannsynlig at de løsninger For å styrke det internasjonale samarbeidet om man kommer frem til i Norge vil kunne tillegges vekt reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter i den internasjonale utviklingen knyttet til selvbe- for reindrift etablert i 2005 i Kautokeino. Senteret stemmelsesretten for urfolk. Regjeringen forutsetter skal utveksle kunnskap og informasjon mellom rein- at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje driftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene. demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser. STRATEGIER OG TILTAK Videreføring av arbeidet med utkastet til nordisk Regjeringen vil samekonvensjon vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere innholdet i samers rett – bidra til lettere samordning av grenseoverskri- til selvbestemmelse. dende tiltak og fellesprosjekter som berører samene spesielt 1.1.4 Internasjonalt urfolksarbeid – legge til rette for at samiske fag- og forsknings- miljøer i Finland, Norge, Sverige og Russland Deltakelse i det internasjonale arbeidet for å har gode vilkår for arbeidet med felles forsk- fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra ningsstrategier og standarder norsk side. Størstedelen av samarbeidet på urfolks- – bidra til økt kontakt og samarbeid mellom rein- området har dreid seg om støtte til styrking av urfolks driftsnæringen og reindriftsmyndighetene i rettigheter i Latin-Amerika, men de siste årene har Norge, Sverige og Finland støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksom- – bidra til å sikre gode vilkår for Samisk parlamen- het. En betydelig andel av samarbeidet på urfolksom- tarisk råds virksomhet rådet omfatter styrking av urfolks egne organisasjo- – vektlegge et videre arbeid med sikte på en nor- ner, og inngår som del av Norads samarbeid for støtte disk samekonvensjon til styrking av det sivile samfunn. Samarbeidet kana- – involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til liseres via globale ordninger som Norad har ansvar et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i for. utviklingen av nasjonale tilpasningsstrategier Norge var blant pådriverne for å etablere et per- – bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder manent forum for urfolkssaker i FN. Forumet ble for økonomisk virksomhet i nordområdene vedtatt etablert i 2001 som et rådgivende og koordi- – legge til rette for økt folk til folk-samarbeid og nerende organ under FNs økonomiske og sosiale råd satse på økt kultursamarbeid med Russland (ECOSOC). – videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekre- Fra norsk side støttes det opp om virksomheten til tariatet for multilaterale tiltak og prosjekter på FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighets- barne- og ungdomsområdet. Målgruppen er barn situasjon, som bidrar til å bringe urfolks situasjon til og ungdom fra de 13 regionene og urbefolknin- det internasjonale samfunns bevissthet. gene i Barentsregionen. Innst. S. nr. 191 – 2008–2009 5 – bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fun- i nordområdene og støtte etablering av en felles gere relevant i forhold til samiske brukere, er f l e r - radiokanal når det digitale sendernettet er ferdig t a l l e t enig i at offentlige organer skal og må ha utbygd i de nordiske landene kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og his- – i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjo- torie. ner og organisasjoner, bidra til utvikling og gjen- F l e r t a l l e t er kjent med at det i 2002 ble etab- nomføring av konkrete prosjekter og tiltak som lert et fast, nordisk samarbeid mellom ministrene bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling i ansvarlig for samiske saker og de ulike sametingspre- nordområdene, herunder innenfor Arktisk råd og sidentene. F l e r t a l l e t ser positivt på et slikt samar- i prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland beid og mener det er viktig med felles innsats og fel- – følge opp arbeidet med sikte på ytterligere lettel- les målsettinger