Kommunedelplan for Mandalselva

KOMMUNEDELPLAN FOR MANDALSELVA

VEDTATT AV MANDAL BYSTYRE 16.09. 2010

1 INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. INNLEDNING...... 3

1.1 PLANPROSESSEN ...... 3 1.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 4 1.2.1 MANDALSELVA ER NÅ DET 6. BESTE LAKS - OG SJØØRRETVASSDRAGET I NORGE ...... 4 1.2.2 DELOMRÅDER ...... 4 1.2.3 SMITTEFARE ...... 4 1.2.4 NASJONALT LAKSEVASSDRAG ...... 5 1.2.5 VANNFØRING ...... 5 1.2.6 FORURENSING ...... 5 1.2.7 VIKTIG REGELVERK ...... 5 1.2.8 REGLER FOR FERDSEL PÅ ELVA :...... 5 1.3 MÅL FOR PLANEN ...... 5

2. REGISTRERINGER...... 6

2.1 BIOLOGISK MANGFOLD:...... 6 2.1.1 VILT ...... 6 2.1.2 NATURTYPER ...... 6 2.1.3 FOREKOMST AV RØDLISTEPLANTER ...... 6 2.1.4 FISK ...... 7 2.2 GEOLOGI ...... 8 2.3 KULTUR - OG FRILUFTSINTERESSER ...... 8 2.3.1 KULTURMINNER ...... 8 2.3.2 FRILUFTSINTERESSER ...... 8 2.3.3 KASTENOTSTEDER ...... 9 2.4 NÆRINGSINTERESSER ...... 9 2.4.1 PRIORITERTE KULTURLANDSKAP ...... 9 2.4.2 EKSISTERENDE BRYGGER ...... 10 2.4.3 KOMMUNEPLANENS BYGGEOMRÅDE B3...... 10

3. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE...... 10

4. DELMÅL OG TILTAK...... 11

5. PLANBESTEMMELSER...... 12

6. RETNINGSLINJER...... 15

6.1 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM BYGGING AV BRYGGER M.V...... 15 6.2 RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV GAPAHUK OG DO ...... 15 6.3 RETNINGSLINJER FOR BYGGEOMRÅDENE 1 – 32 PÅ PLANKARTET : ...... 15

7. REGULERINGSPLANER...... 18

8. KILDEHENVISNINGER...... 18

9. KONSEKVENSVURDERINGER...... 19

2 1. INNLEDNING Kommuneplanen for Mandal (vedtatt i 1999 og rullert i 2003) sier at det skal utarbeides en kommunedelplan for elva med tilstøtende arealer. I planen skal det legges særlig vekt på næringsutvikling og friluftsliv knyttet til elva og fisket i elva, bl.a. som del av driftsgrunnlaget for bruk langs elva.

Planområdet er selve elva og et 50 meter bredt belte på begge sider. Mot sør avgrenses planområdet der E39 krysser elva.

1.1 Planprosessen Dette planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av Sven Tallaksen, leder (bystyret) Jon Gunnar Ask (bystyret) Arnar Christian Aas (bystyret) Ellen S. Eskeland (landbrukssjef) Sveinung Haaland (enhetsleder teknisk forvaltning) Sekretær for arbeidet har vært Hallfrid Jostedt (rådgiver samfunnsutvikling). Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 2004 og hadde 15 møter og befaringer før planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn.

Det er lagt vekt på dialog og møter med aktuelle samarbeidspartnere som elveeigarlaget, fiskeriforeningen, flerbruksplanen, havnefogden og turistsjefen. Dessuten har det vært annonsert at arbeidet med kommunedelplan for Mandalselva starter opp igjen, med mulighet for nye innspill. Innspillene som kom til oppstart i 2002 ligger til grunn for arbeidet.

I planarbeidet er det også innhentet informasjon som ikke direkte kan leses av plankartet.

Blant innspillene til planarbeidet er mange opplysninger om privatrettslige forhold som fiskeretter og lignende. Delområdene har bl.a. registrert kastenotplasser og lignende.

Det er framsatt ønske om at kommunen skal registrere alle tinglyste rettigheter, men det har arbeidsgruppen ikke sett behov for og heller ikke hatt mulighet til. Slike rettigheter er av privatrettslig art og må avklares mellom rettighetseierne, dog har arbeidsgruppen til en viss grad tatt hensyn til registrerte notdrag etc.

Styringsgruppen for kommuneplanarbeidet bestemte i september 2005 at kommunedelplanen skulle utsettes og behandles etter at kommuneplanen er vedtatt. Det medførte at planarbeidet ble stilt i bero i fram til mars 2007. Planutvalget behandlet planutkast i møte 02.05.07 og vedtok utlegging til offentlig ettersyn. Det kom 38 merknader, herunder innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens vegvesen og seinere også fra Vest-Agder fylkeskommune. Bystyret vedtok planen i møte 06.09.07 og imøtekom de fleste innsigelsene. De resterende innsigelsene fra miljøvernavdelingen ble behandlet i meklingsmøte 18.10.07 og 17.06.08. Med brev av 30.03.09 frafalt miljøvernavdelingen sin innsigelse under forutsetning av at kommunen går inn for å innføre en fartsgrense i elva på 15 knop, ovenfor det området som allerede har fartsbegrensning. I møte 14.05.09 sa bystyret seg enig i å innføre slik fartsgrense.

Både bystyrets vedtak og meklingsresultatet er nå innarbeidet. Alle foreslåtte båthus og mange byggeområder/brygger er tatt ut av planen. Vi har likevel valgt å beholde nummereringen fra høringsutkastet datert 02.05.07.

3 I bystyrets vedtak fra 06.09.07 var det noen punkter som ikke hadde vært på høring, bl.a. båtplasser i B3 og inntegning av eksisterende bolighus som byggeområde. Derfor var planen på ny, begrenset høring våren 2010. Høringen omfattet også en mindre endring av byggeområde 7 og en begrenset utvidelse av byggeområdene 2 og 3 i henhold til meklingsprotokoll fra 18.10.07. Planen ble vedtatt av Mandal bystyre i møte 16.09.10.

1.2 Beskrivelse av planområdet Fra utløpet ved Sjøsanden og inn til Vik går elva gjennom et forholdsvis åpent landskap. Fra Vik og opp til Lindland er dalen trangere. Deretter vider landskapet seg ut igjen, helt opp mot Nødingsfossen. Så langt er elva farbar med småbåter. Ovenfor Nødingsfossen vider landskapet seg ut igjen ved Fuskeland, Stoveland og Holmesland. Nord for Holmesland går elva, Haugefossen, i et trangt gjel opp til Øyslebø i Marnardal kommune.

Det går veg på begge sider av elva bortsett fra strekningen mellom Vik og Lindland der vegen går lenger unna elva. Mandalselva er derfor lett tilgjengelig.

Det er ingen kraftverk i Mandal, men elva er regulert lenger oppe i vassdraget. Vannstanden er derfor jevnere nå enn den var før reguleringen.

Siden 1991 har arbeidet med Flerbruksplan Mandalsvassdraget pågått, et samarbeid mellom alle kommunene langs vassdraget, VAE/Agder Energi, NVE, fylkesmann, fylkeskommune, elveeigarlag og næringsorganisasjoner. Hovedmålet med arbeidet har vært at vassdraget skal være et viktig bidrag til miljø og næringsutvikling i de kommuner som grenser til vassdraget. Flerbruksplanarbeidet har bl.a. ført til at elva ble fullkalket fra 1997. Sammen med fiskeutsettinger har dette ført til en stor økning av laks og sjøaure i elva. Det er en betingelse for statlig tilskudd til kalking at det selges fiskekort.

1.2.1 Mandalselva er nå det 6. beste laks- og sjøørretvassdraget i Norge. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå for sesongen 2006 viser at Mandalselva har rykket opp til å være det 6. beste laksevassdraget i Norge, med en totalfangst på hele 12,6 tonn. Den store fiskebestanden har ført til større interesse for fiske, og også et større konfliktpotensiale. Det har vært en økt interesse for elvas strandområder, til boliger, fritidsboliger, båthus, brygger osv. Dette skyldes sannsynligvis både den økte attraktiviteten som følger en levende elv, og en forflytting av utbyggingsønsker fra kystsonen der det er trangt om plassen og strenge restriksjoner på nye tiltak.

1.2.2 Delområder Elveeigarlaget har inndelt Mandalselva i 4 delområder. Delområde 1 og 2 ligger i Mandal kommune, og grensen mellom dem følger den gamle kommunegrensen, mellom Vik og Årkjær.

1.2.3 Smittefare For å hindre at fiskesykdommer og lignende etablerer seg i vassdraget, er det svært viktig at fiskeutstyr og annet utstyr som har vært brukt i andre vassdrag blir desinfisert før utstyret benyttes i Mandalselva. Dette gjelder også kanoer og andre båter.

4 1.2.4 Nasjonalt laksevassdrag For å verne villaksen er det opprettet 15 nye nasjonale laksevassdrag, deriblant Mandalselva. Formålet er å ivareta vårt internasjonale ansvar for å ta vare på villaksen. Ordningen skal gi laksen særlig beskyttelse. Det skal ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen.

1.2.5 Vannføring Det er ønskelig med økt minstevannføring i elva og at vannstanden holdes mest mulig jevn.

1.2.6 Forurensing Kloakkutslipp og annen forurensing i elva og tilløpsbekker må opphøre.

1.2.7 Viktig regelverk Både vannressursloven, laks- og innlandsfiskeloven og plan- og bygningsloven er sentrale i forvaltningen av vassdraget. EUs vanndirektiv er innført i norsk rett ved at forskrift om rammer for vannforvaltningen er fastsatt med virkning fra 1. januar 2007. Alt overflatevann, grunnvann og såkalt kystvann (ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen) er berørt av direktivet, som har kunnskapsbasert og helhetlig vannforvaltning som grunnleggende prinsipp. Direktivet setter som mål at det skal oppnås såkalt god tilstand i vannforekomstene, seinest 15 år etter at direktivet er gjort gjeldende.

1.2.8 Regler for ferdsel på elva: Havne- og farvannsloven gjelder så langt elva er farbar med båt. Havnedistriktet, med hastighetsbegrensning til 5 knop innenfor elevmunningen, strekker seg oppover elva til like ovenfor E39-broene.

I henhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er ferdsel med motorfartøy bare tillatt på elvestrekninger som er del av et farbart vassdrag og på innsjøer større enn 2 kvadratkilometer. Ferdsel med motorbåt er derfor ikke tillatt ovenfor Nødingsfossen.

Mandal kommune har etter mekling forpliktet seg til å gå inn for fartsgrense på 15 knop ovenfor det området som allerede har fartsbegrensning.

1.3 Mål for planen Kommuneplanen fra 2003 sier at målet med kommunedelplanen skal være å sikre og legge til rette for næringsutvikling og friluftsliv langs elva, bl a som tilleggsnæring for landbrukseiendommene i området.

I planbestemmelsene er dette utvidet og presisert til: Formålet med kommunedelplanen er å ta vare på og videreutvikle natur- og kulturverdier og friluftsinteresser langs vassdraget. I dette ligger også at det skal legges vekt på å ivareta den visuelle opplevelsen og det vakre landskapet. Samtidig skal det legges til rette for næringsutvikling, særlig i form av turisme knyttet til fiske og landbruk, og for attraktive boligområder .

Kort sagt vil målet være å: Bevare og videreutvikle Mandalselva til glede for alle.

5 2. REGISTRERINGER Kommunen har registreringer av biologisk mangfold, geologi, kulturminner, friluftsinteresser, næringsinteresser samt eksisterende brygger og båtplasser.

2.1 Biologisk mangfold: Biologisk mangfold- registreringene er verdiklassifisert i 3 kategorier: A. ”svært viktige” områder er områder av stor nasjonal interesse, B. ”viktige” områder er også av nasjonal interesse, men ikke like viktige, og C. områder med ”lokal” verneverdi. Dette er områder som har større naturverdier enn det vanlige landskapet, men det er opp til lokale myndigheter å vurdere verneverdien.

2.1.1 Vilt Viltkartet viser 3 områder i og ved elva: 1. I øvre del av elva, mellom Holmesland og Nødingsfossen, er det registrert rasteområde for andefugler og beiteområde for fiskeørn. På nedre Bringsdal, i tilknytning til elva, er det registrert yngleområde for vipe og rasteområde for kvartbekkasin og kanadagås. 2. Det midtre området, mellom Møll bru og Lindland, er registrert som rasteområde for sangsvane og andefugler og beiteområde for fiskeørn. 3. Nedre del av elva, mellom Øya og bybroa, er rasteområde for andefugler og for vade-, måke- og alkefugler. I området ligger Skarvøy og Årøy som er yngleområde for andefugler og rasteområde for vade-, måke- og alkefugler.

Alle områdene har områdeverdi 2, og er dermed i kategori B; nasjonalt viktige viltområder.

2.1.2 Naturtyper Naturtypekartleggingen viser: 1. Et område vest for Haugefossen, Hafjellan, med rik edellauvskog med artsrik karplanteflora (viktig område for biologisk mangfold). 2. Ved Holmesland er det registrert naturbeitemark i strandområdet (lokal verneverdi). 3. Mellom Holmesland og Smeland er det rik edellauvskog med krevende karplanter og stor blåveisforekomst (viktig område for biologisk mangfold). 4. Ved Stusvik (Vigan) er det registrert et område med rik edellauvskog. Det er en alm-lindeskog med innslag av eik og ask og forekomst av blåveis (viktig område for biologisk mangfold). 5. Nedre del av elva, mellom Ormestad og E39-broa, er registrert som svært viktig område for biologisk mangfold, karakterisert som større elveører, med store forekomster av sjøsivaks. 6. Skarvøy er registrert som gammel slåtteng hvor det også er funnet klokkesøte (viktig område for biologisk mangfold).

2.1.3 Forekomst av rødlisteplanter Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 omfatter bl.a. følgende rødlisteplanter i eller i nærheten av planområdet: • Skjeggknoppurt er registrert på Fuskeland (gammel registrering, nå uviss) • Agderstarr og hvit skogfrue er registrert på Nyvold • Klokkesøte er registrert på Skarvøy og Årøy

Skjeggknoppurt og hvit skogfrue er fredet etter naturvernloven. 6 På Fuskeland og Nyvold kjenner vi ikke nøyaktig lokalitet, og det er derfor usikkert om de ligger innenfor planområdet.

2.1.4 Fisk Bekkene er hentet fra Driftsplan for Mandalselvas lakseførende del. Følgende viktige gytebekker er registrert: • Røyselandsbekken • Holumsbekken (tiltak for å bedre oppgangsmulighetene er gjennomført) • Moslandsbekken/Langelandsbekken • Lindlandsbekken • Sodelandsbekken • Urdalsbekken • Sandvabekken • Smelandsbekken • Knardalsbekken • Fodnebøbekken • Vådnebekken • Govollsbekken • Hyggedalsbekken

På bakgrunn av opplysninger fra fylkesmannens miljøvernavdeling er også følgende bekker tatt med: • Monebekken • Torpsbekken • Fuskelandsbekken • Mjævollen • Fiskersteinbekken • Kadlandsbekken • Sudremoenbekken • Tuanbekken • Bjørkenesbekken • Holmeslandsbekken

Sjøørretklubben opplyser at det også foregår gyting i følgende bekker: • Hjortelandsbekken (Årkjærbekken) • Tjortedalsbekken • Dalansbekken (Nedre Bringsdalsbekken)

For å opprettholde god fiskebestand er det viktig at ikke gytemulighetene forringes. I planen er det derfor innarbeidet et vernebelte på 30 meter rundt utløpet av gytebekkene.

De ovennevnte bekkene antas å være de viktigste gytebekkene, men også andre bekker kan ha betydning, og alle bekker bør derfor beskyttes mot inngrep.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt Mandalsvassdraget mellom Laudal og Krossen i februar/mars 2005. Kartleggingen omfatter vannhastighet, bunnsubstrat, dybdeforhold, gyteområder og krypsiv.

7 I Mandals del av elva er bunnen hovedsakelig sand, med blokker/storstein i fossene. Laks og sjøørret gyter helst på områder med grus. De potensielle gode gyteområdene for laks er vesentlig større i Marnardal enn i Mandal. Det er registrert 5 mindre gytefelt i Mandal, knyttet til små områder med grus: 3 felt ved Nødingssanden/utløpet av Vådnebekken, ett felt ved utløpet av Govollsbekken på Øvre Nøding og ett felt ved Holmesland.

Krypsiv er registrert i et lite område ved Nedre Bringsdal, ett område ved Stoveland, 3 områder ved Bjørkenes, et ca 200 meter langt belte langs Mjævollen og to områder ved Hauge, det ene ca 350 meter langt.

2.2 Geologi Det er registrert mindre sand/grusforekomster på øya ved Holmesland, ved øya på Kloster og på Katteneset ovenfor Nødingsfossen. De store forekomstene på Stoveland og Bringsdal ligger stort sett mer enn 50 meter fra elva. Det er også registrert mindre forekomster utenfor planområdet på Smeland, nedre Nøding, Vådne, øvre Møll og Monen.

Ved Langeland er det registrert en pegmatittgang med feltspat og flere andre mineraler, men den ligger sannsynligvis utenfor planområdet.

2.3 Kultur- og friluftsinteresser I forbindelse med flerbruksplanarbeidet utarbeidet SMS Arkitekter i 1993 rapporten: ”Kultur- og friluftsinteresser langs Mandalsvassdraget”. Denne rapporten er hovedkilden for registreringen av kultur- og friluftsinteressene i planområdet.

2.3.1 Kulturminner Den gamle vegen mellom Holmesland og Øyfid bru (i Marnardal) er fredet etter kulturminneloven. Fredningen omfatter et tre meter bredt belte på oversiden av veien, og rekker helt ned til elva på nedsiden av veien. Planen viser området som båndlagt.

Det er mange andre områder med historisk interesse langs elva. Spesielt nevnes: • Området Fuskeland – Nødingsfossen – Slettan/Vådne med minner fra tidligere rikt laksefiske, bl.a. gammel fiskebu og tomta etter det gamle laksehotellet Elvegløtt. Dette området er også et mye brukt turområde. • Kaddeland hvor det tidligere var skipsreide • Lindlandsbommen, som samlet opp fløtetømmer.

Rapporten ”Fornminner i Mandal kommune, pleie- og skjøtselsplan” fra 1993 omtaler følgende fornminne i nærheten av elva som aktuelle for tilrettelegging: • Ved Kjølemonen er det gammel hulveg fra bronsealderen og en fin steinsatt bro.

Registrerte fornminner i og nær planområdet er vist med rune-R på kartet.

2.3.2 Friluftsinteresser Tur- og opplevelseskartet for Region Mandal er blant kildene for badeplasser og turveier. Turveier og -stier er viktige for å få atkomst til elvebredden og for å kanalisere ferdsel slik at den blir til minst mulig ulempe.

8 Det er ønskelig med et mest mulig sammenhengende stisystem. Kartlegging av manglende stiforbindelser og forslag til nye stier er et prosjekt som FREM (Friluftsrådet Region Mandal) og Flerbruksplan for Mandalsvassdraget samarbeider om.

Veiene langs elva, særlig på vestsiden, er mye brukt til sykkelturer og trening. Det gjelder hele strekningen mellom Mandal og Øyslebø, og også videre. Det ligger til rette for en sykkelrute mellom Mandal og Åseral.

Den viktigste friluftsinteressen knyttet til elva er kanskje fiske etter laks og sjøaure. Det forventes at tilstrømningen av fiskere, både lokale og tilreisende, skal kunne danne grunnlag for annen næringsvirksomhet. Det arbeides for å få etablert utsikts- og fiskeplasser med universell utforming.

Badeplasser er vist med B på plankartet. Det understrekes at dette ikke er offentlige plasser.

2.3.3 Kastenotsteder Notdragene har mest historisk interesse nå, men det er tillatt et begrenset notfiske i nedre del av elva. Registreringen av kastenotstedene og lignende er foretatt av Mandalselvas elveeigarlag v/delområde 1 og 2, bl.a. på bakgrunn av gamle kart. I delområde 1 viser plankartet hele landstrekningen som berøres av nottrekket. I delområde 2 vises nottrekkene som symboler på plankartet. Ved notfiske berøres en betydelig større del av elva enn symbolet viser.

2.4 Næringsinteresser Drift av jordbruksarealene langs elva er viktig for gårdsdriften og for å ta vare på det vakre kulturlandskapet. Det er en del produktiv skog i området som kan gi næringsinntekter.

Elva genererer betydelige inntekter til kommunen. Salg av fiskekort er etter hvert blitt en interessant inntektskilde til gårdene langs elva, og i tillegg kjøper fiskerne varer og tjenester som også kommer det øvrige næringslivet i kommunen til gode. Noen gårdbrukere langs elva har etablert tilleggsnæringer med utgangspunkt i laksefisket. Eksempler på dette er utleieenheter på Smeland, fiskeopplevelser i Haugefossen og Sandnes Camping på Sandnes. Det er trolig fortsatt stort potensial for næringsvirksomhet med utgangspunkt i elva.

Mandal bør etter hvert by seg mer fram og tilby ferieopphold i landets sørligste kommune. Elva vil gi bidrag til turistenes opplevelse av vannressursene våre.

Møll bensinstasjon, som selger fiskekort og desinfiserer fiskeutstyr, kan være et aktuelt område for videre utbygging eller tilrettelegging. Videre utvikling må skje etter reguleringsplan.

2.4.1 Prioriterte kulturlandskap Jordbruksarealet på 13 områder i Mandal er valgt ut som prioriterte kulturlandskaper, i tillegg kommer jordbruksareal og utmarksbeite på øyer i skjærgården. De som driver i disse områdene kan få ekstra tilskudd gjennom ordningen Tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket . De prioriterte kulturlandskapene som berører planområdet er: Ime, Ormestad, Nødbekk, Fuskeland og Holmesland.

9 2.4.2 Eksisterende brygger Eksisterende brygger ble registrert i 2002. Bryggene er av forskjellig størrelse og kvalitet, og etter en samlet vurdering er det besluttet at bryggene ikke inntegnes på plankartet.

2.4.3 Kommuneplanens byggeområde B3 Etter innsigelse er 50-metersbeltet langs kommuneplanens byggeområde B3 mellom Vik og Støa vist som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Bystyret vedtok at aktuelle områder for småbåthavn skal innarbeides som ”annet byggeområde”. Områder for båtplasser og tursti langs elva er skissert etter ønske fra utbygger. Det er innarbeidet en rekkefølgebestemmelse om at småbåthavnene 31 a og b (tilknyttet B3) ikke kan opparbeides før tursti og badeplass er ferdig. Mer detaljert plassering og utforming av båtplassene må vises i reguleringsplanen.

3. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko langs Mandalselva er først og fremst knyttet til flom og isgang. Vassdragsreguleringer lenger opp i elva har bidradd til å stabilisere vannføringen i elva.

Det er fire dammer helt nord i Mandalsvassdraget, i Åseral kommune. Agder Energi har utarbeidet dambruddsbølgeberegninger for disse fire dammene. Felles for beregningene er at et ev. dambrudd har relativt store konsekvenser for arealene i tilknytning til Mandalselva. Det tar ca. 6 timer fra et ev. dambrudd, til vannfronten når Mandal kommunes grenser. Bølgetopp inntreffer etter ca. 12 timer, og det er derfor relativt god tid til evakuering. Det understrekes at det er liten sannsynlighet for at et dambrudd skal inntreffe.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har utarbeidet et flomkart for Mandalselva fra Ormestad/Sandnes og ut til havet. Flomkartet berører nederste del av planområdet, og sier at ved utbygging skal det tas høyde for en 100-årsflom, med en sikkerhetsmargin på 50 cm. Eventuell bygging i området opp til Ormestad må derfor ligge på kotehøyde minst 2,3 – 2,5 meter. I høringsuttalelse datert 04.06.07 fra NVE er sikkerhetsnivået for flomutsatt bebyggelse skjerpet, slik at det nå anbefales sikkerhet i forhold til 200-årsflom.

Ved utarbeidelse av reguleringsplan og ved dispensasjoner, omdisponeringer etc må risiko og sårbarhet vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er viktig at eventuelle brygger o.a. langs elvebredden utformes slik at de ikke gir nye strømningsforhold som kan føre til erosjon.

Det går en ferdselsåre på hver side av elva fra E39 til kommunegrensen mot Marnardal. Hovedtyngden av trafikk ferdes på østsiden av elva. Denne veien har god standard. Veitraséene går flere steder nær elva, slik at et eventuelt bilvelt med farlig og forurensende gods kan true vannkvaliteten i elva. Det vises i slike tilfeller til beredskapsplan for akutt forurensing.

10 4. DELMÅL OG TILTAK

For å nå målet om å bevare og videreutvikle elva til glede for alle har planen følgende delmål:

• Viktige natur- og kulturområder skal bevares. Det er ikke ønskelig at elvebredden steinsettes. • Allmennhetens tilgjengelighet til badeplasser, turområder, turstier og fiskeplasser opprettholdes eller forbedres. • Tilrettelegging for næringsutvikling med tilknytning til elva skal prioriteres. • Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for alle tiltak.

TILTAK:

Kantvegetasjon/visuelt landskapsuttrykk For å skape skjuleplasser for fisk og for å bevare biologisk mangfold er det viktig med kantvegetasjon langs vassdraget. Kantvegetasjonen må imidlertid ikke få lov til å utvikle seg til et stengsel langs elva, slik at utsikten stenges helt. Det er ønskelig å gjøre et prosjektarbeid der formålet er å åpne vegetasjonen langs elva der det er mulig.

Arkeologi Det er utarbeidet en befaringsrapport: Arkeologisk befaring, Mandalselva (Fylkeskonservator nov. 2005). Videre registrering er nødvendig.

Friluftsliv Skarvøy har fra gammelt av vært et viktig område for friluftsliv, spesielt bading og fiske. Selv om øya i kommunedelplanen er vist som LNF-område der naturvern er dominerende, er det også viktig å ivareta friluftsinteressene. Det åpnes derfor for noe tilrettelegging for friluftsliv på Skarvøy. En trygg gangatkomst må prioriteres.

Sjøørretbekker Det er ønskelig at alle bekker med potensial for gyting blir ivaretatt , for eksempel med kalking og restaurering. Det er derfor viktig at kalking og prosjektarbeid med restaurering av sjøørretbekker videreføres. Skjøtsel av bekkene i nedbørsfeltet har positive virkninger for elva.

Krypsiv Krypsiv har utviklet seg til å bli et problem i Mandalselva, som i andre elver. Det er igangsatt et forskningsprosjekt for å finne fram til årsaker og bekjempingsmetoder.

11 5. PLANBESTEMMELSER

FORMÅL Formålet med kommunedelplanen er å ta vare på og videreutvikle natur- og kulturverdier og friluftsinteresser langs vassdraget. Samtidig skal det legges til rette for næringsutvikling, særlig i form av turisme knyttet til fiske og landbruk, og for attraktive boligområder.

FELLESBESTEMMELSER: - Flomfare: NVEs retningslinjer for å forebygge flomfare skal følges. For ny bebyggelse langs vassdraget må en sikkerhet tilsvarende nivået for en 200-årsflom legges til grunn. Enkle bygg som er nødvendige for landbruksnæringen kan unntas. - Brygger: For å skape attraktive boligområder i tilknytning til elva tillates det noen båtplasser i områder vist på plankartet. Båtplassene må samles mest mulig, fortrinnsvis i samarbeid mellom grunneiere. Det settes krav til utforming, størrelse, plassering, atkomst og parkering . - Båthus tillates ikke. - Bygninger som blir ødelagt av brann eller liknende, kan føres opp igjen på samme sted, under forutsetning av at de ikke ligger i områder som er utsatt for flom. - Det tillates mindre tilbygg og garasjer i tilknytning til eksisterende bolig- og bygningsmiljøer. De skal ikke plasseres nærmere elva enn eksisterende bygninger. - Eksisterende uthus og liknende kan tillates ombygd til tilleggsnæring/turisme, men bygningen skal i hovedsak fremstå slik den opprinnelig var. - Det tillates ikke utfylling, mudring eller sandopptak i elva . - Steinsetting av elvebredden er ikke tillatt.

REKKEFØLGEBESTEMMELSE Småbåthavn 31 a og b (tilknyttet B3) kan ikke opparbeides før tursti og badeplass er ferdig.

BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1. ledd nr. 1): I søknad om byggetillatelse må det gjøres rede for atkomst og parkering. Atkomst fra vei blir avklart ved søknad om avkjørselstillatelse, og tiltak innenfor byggegrense langs vei blir avklart ved søknad om dispensasjon fra byggegrense.

Område for kulturminnevern: Dette gjelder byggeområde 17, Lindlandsbommen. Restaurering og tilrettelegging av kulturminnet er søknadspliktig.

Eksisterende boliger: Eksisterende bolighus i 50-metersbeltet langs elva er vist som byggeområde eksisterende boliger.

Erverv/turistnæring I områdene 28 og 30 kan oppføres uteleiehytter og/eller -leiligheter, campingplass og andre bygg og anlegg for samme formål. Før utbygging starter må det foreligge vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen må omfatte hele byggeområdet, jfr. kommuneplanen. I område 29 kan to eksisterende uthusbygninger ombygges og omdisponeres til tilleggsnæring/turisme, uten krav om reguleringsplan. Ingen nye bygg tillates nærmere elva enn 25 meter. Jordlovens §§ 9 og 12 skal fortsatt gjelde. Turistanleggene må ikke hindre allmenn ferdsel langs elva.

12 Område for erverv For områder som er avsatt til byggeområde erverv, skal det utarbeides reguleringsplan før videre utbygging tillates. Reguleringsplanen må omfatte hele ervervsområdet, jfr kommuneplanen. Det kan oppføres bygninger til forretning, kontor og turisme.

Annet byggeområde Generelt: • Utbygger må selv ta ansvar for at det er fremkommelig med båt til båtplassen. • Det tillates ingen nye brygger nord for grensen mellom naturområde og NFF-område ved Lindland. • Bryggene skal samles og lokaliseres på arealer der de ikke kommer i konflikt med viktige landskapsverdier, badeplasser og gytebekker. • Bryggene skal bygges i naturstein, og bryggekanten skal følge elvebredden. • Brygger skal begrenses i størrelse. Normalt beregnes 3 meter pr båtplass, og gjennomsnittlig bredde på brygga skal ikke være mer enn 2 meter. • Brygger som er mer enn 15-20 meter lange må brytes opp med trapping eller åpning. • I søknad om byggetillatelse må det gjøres rede for atkomst og parkering. • Brygger tillates i byggeområdene 2, 3, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 13, 14, 15, 16, 18, 31 og 32 på plankartet. For byggeområde 5, 31 og 32 skal det utarbeides reguleringsplan før utbygging kan tillates.

Byggeområdene 1 – 32 på plankartet omfatter: 1. Utgått 2. Inntil 15 båtplasser. 3. Inntil 22 båtplasser 4. Utgått 5a og b. Inntil 50 båtplasser. Krav om reguleringsplan før utbygging. 6. Inntil 10 båtplasser, uten mudring 7a og b. Inntil 11 båtplasser, uten mudring 8. Inntil 11 båtplasser, uten mudring 9. En redskapsbod 10. Inntil 12 båtplasser. 11. Inntil 5 båtplasser 12. utgått 13. Inntil 7 båtplasser 14. Inntil 12 båtplasser. 15. Inntil 10 båtplasser 16. Inntil 10 båtplasser 17. Lindlandsbommen: Byggeområde kulturminnevern. 18. Inntil 6 båtplasser. 19, 20, 21. Utgått 22. Uthus kan omdisponeres til utleie/turisme 23, 24, 25, 26, 27. Utgått 28, 29 og 30. Byggeområde erverv/turistnæring 31a og b. Båtplasser for nytt boligområde B3 Båtplasser og tursti detaljeres i reguleringsplan for B3. Båtplassene i 31a kan ligge ved utstikkerbrygger. 32. Båtplasser for nytt boligområde B3 Båtplassene detaljeres i reguleringsplan for B3

13 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 20-4, 1. ledd nr. 2):

LNF-områder Bare tiltak som er nødvendige for landbruksdrift og for allment friluftsliv tillates i disse områdene. Våningshus, kårhus og driftsbygninger i landbruket skal ikke plasseres innenfor planområdet (50 metersbeltet langs elva - jf. PBL § 20-4, 2 ledd, bokstav f). Tekniske installasjoner som pumpehus etc kan tillates. Søknadspliktige tiltak som gapahuk og do til bruk i forbindelse med fiske og annet friluftsliv kan tillates på egnede steder.

LNF-område hvor landbruk er dominerende: Områder som er del av større sammenhengende landbruksområder, jfr. kommuneplanen.

LNF-område hvor naturvern er dominerende: Dette er områder som er registrert som svært viktige, viktige eller med lokal verneverdi i kommunens registrering av biologisk mangfold. På hver side av viktige gytebekker er det avsatt 10 meter til LNF-område hvor naturvern er dominerende. Ved utløpet i elva er bredden økt til 30 meter. I disse områdene tillates ikke tiltak som skader naturtypene og biotopene eller reduserer naturverdiene. Ved dispensasjon skal det innhentes naturfaglig vurdering. På Skarvøy tillates noe tilrettelegging for friluftsliv.

LNF-område hvor friluftsliv er dominerende: Dette er områder som er mye brukt til friluftsliv. Bare tiltak for allment friluftsliv tillates.

OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES (§ 20-4, ledd nr. 4): Det skraverte området helt nord i planen, på vestsiden av elva, er fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 §§ 15 og 19. Fredningen omfatter et tre meter bredt belte på oversiden av veien, og rekker helt ned til elva på nedsiden av veien. Formålet med fredningen er å bevare en strekning av den første kjøreveien som ble bygget opp gjennom Mandalen. Videre skal den sikre veianleggets virkning i miljøet, samt å bevare de karakteristiske omgivelsene til områdets ulike kulturminner. Fredningsbestemmelsene beskriver hva som kan gjøres i området.

OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 20-4, ledd nr. 5): NFF (natur, friluftsliv og fiske) -område i sjø og vassdrag I disse områdene skal det ikke gjøres tiltak som skader naturområdene eller hindrer fiske- og friluftslivsaktiviteter.

Naturområdet i sjø og vassdrag I disse områdene er det registrert biologisk mangfold som naturtyper, viltområder, gytebekker og lignende. Det skal ikke gjøres tiltak som kan skade de særegne naturtypene og biotopene.

VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL § 20-4, ledd nr. 6): Område som kan bli berørt av ny E-39 I et belte på 100 meter fra midtlinjen for framtidig E39 tillates ikke ny bebyggelse.

14 6. RETNINGSLINJER

• Steinsetting av elvebredden er ikke tillatt. I særskilte tilfeller, for eksempel elveforbygging for å hindre erosjonsskader, må søknad behandles både etter vannressursloven og plan- og bygningsloven. • Kantvegetasjon: Det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs elvebredden. Dette skal motvirke avrenning og gi levested for planter og dyr. Vegetasjonsbeltet kan skjøttes hvis dette ikke kommer i konflikt med intensjonen i denne bestemmelsen. Gjødsling og sprøyting er ikke tillatt. Det er ønskelig å gjøre et prosjektarbeid der formålet er å åpne vegetasjonen langs elva der det er mulig. • Det oppfordres til restaurering og skjøtsel av kulturlandskap og kulturlandskapselementer. • Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for alle tiltak.

6.1 Retningslinjer for behandling av søknad om bygging av brygger m.v. 1 Før det tillates brygger og lignende langs Mandalselva skal det foretas arkeologiske registreringer. 2 Der det tillates brygger skal disse utføres i naturstein og tilpasses terrenget. Bryggene skal følge elvebredden og maksimalt være 2 meter brede. Hver båtplass ved bryggen kan ha en bryggelengde på 3 meter. Bryggene skal samles. Det må være atkomst og parkeringsmulighet i tilknytning til brygge. 3 Brygger skal ikke tillates der de kan komme i konflikt med badeplasser eller gytebekker. Eventuelle konflikter i forhold til notdrag og andre fiskeplasser må avklares med rettighetshaverne.

6.2 Retningslinjer for utforming av gapahuk og do Både gapahuk og do er søknadspliktige tiltak. De skal ha en skjermet plassering, tilbaketrukket fra elvekanten. En gapahuk skal ikke ha mer enn ståhøyde i framkant, og taket skal skrå bakover til en lav bakvegg. Maksimal bredde er 3 meter, og gapahuken må bygges av naturmaterialer. Do skal være liten (maks 2 x 1,5 meter) og ha tett tank.

6.3 Retningslinjer for byggeområdene 1 – 32 på plankartet: 1. Utgått

2. Byggeområde for inntil 15båtplasser (gnr 40 bnr 14 og 20)

3. Byggeområde for inntil 15 båtplasser inkl. eksisterende på gnr 40 bnr 79 og inntil 7 båtplasser inkl. eksisterende på gnr 40 bnr 63. Allmenn ferdsel langs elva skal ikke hindres.

4. Utgått

5. a og b. Byggeområde brygger/båtplasser. Maks 50 båtplasser. Krav om reguleringsplan før utbygging.

6. Byggeområde (gnr 50 bnr 1). Maks 10 båtplasser, under forutsetning av at det ikke er nødvendig å mudre.

15 7a og b. Felles byggeområde for inntil 5 båtplasser for nytt boligområde på gnr 49 bnr 4,13, og for inntil 6 båtplasser på gnr 49 bnr 1, 2. Til sammen maksimalt 11 båtplasser, under forutsetning av at det ikke er nødvendig å mudre.

8. Byggeområde for båtplasser (gnr 49 bnr 17 Årkjær) Området er i bruk til båtplasser og båtopplag. Det åpnes for bryggeplass for inntil 11 båter, under forutsetning av at det ikke er nødvendig å mudre. Bryggene må ligge langs land, flytebrygger tillates ikke.

9. Byggeområde for en redskapsbod, maks. 12 m2 (gnr 49 bnr 1). Brygge utgått.

10. Byggeområde båtplasser (gnr 123 bnr 4) Her er en eksisterende brygge som må ombygges etter planens retningslinjer for utførelse, størrelse etc. Maks 12 båtplasser.

11. Byggeområde båtplasser (gnr 124 bnr 1). Maks 5 båtplasser.

12. Utgått

13. Båtplasser for nytt boligområde (gnr 120 bnr 6 Sodeland). Maks 7 båtplasser.

14. Båtplasser (gnr 120 bnr 11 Sodeland). Maks 12 båtplasser.

15. Båtplasser (gnr 120 bnr 10 Sodeland). Maks 10 båtplasser. For tilleggsnæring/turisme. Omdisponering av garasje til utleiehytte tillates ikke.

16. Båtplasser (gnr 126 bnr 1) E39-traseen er flyttet, og byggeområde kan derfor innarbeides bakenfor 50-metersbeltet, med tilhørende båtplasser langs elva. Det tillates ikke båthus. Maks 10 båtplasser.

17. Lindlandsbommen. Byggeområde kulturminnevern.

18. Båtplasser for nytt boligområde /spredt boligbygging (gnr 118 bnr 7) Må ta hensyn til gytebekk. Maks 6 båtplasser.

19, 20, 21. Utgått

22. Uthus kan omdisponeres til utleie/turisme (gnr 128 bnr 8)

23, 24, 25, 26, 27. Utgått

28. Utleiehytter/turistanlegg Fuskeland (gnr 96 bnr 6) Krav om reguleringsplan. Ingen nye bygg tillates mindre enn 25 meter fra elva. §§9 og 12 i jordloven skal gjelde. Det må tas hensyn til gytebekker og fornminner, og allmenn ferdsel langs elva skal ikke hindres.

29. Utleiehytter/turistanlegg Bjørkenes (gnr 93 bnr 1) To eksisterende uthusbygninger kan ombygges og omdisponeres til tilleggsnæring/ turisme. Ingen nye bygg tillates mindre enn 25 meter fra elva. §§9 og 12 i jordloven skal gjelde. Det må tas hensyn til gytebekker og fornminner, og allmenn ferdsel langs elva skal ikke hindres.

16 30. Utleiehytter/turistanlegg Hauge (gnr 136 bnr 7) Krav om reguleringsplan. Ingen nye bygg tillates mindre enn 25 meter fra elva. §§9 og 12 i jordloven skal gjelde. Det må tas hensyn til gytebekker og fornminner, og allmenn ferdsel langs elva skal ikke hindres.

31a og b. Båtplasser for nytt boligområde B3 Båtplasser og tursti detaljeres i reguleringsplan for B3. Båtplassene i 31a kan ligge ved utstikkerbrygger.

32. Båtplasser for nytt boligområde B3 Båtplassene detaljeres i reguleringsplan for B3.

17 7. REGULERINGSPLANER Følgende reguleringsplaner ligger delvis innenfor planområdet, og skal fortsatt gjelde. Arealene er vist hvite på plankartet.

Plan-ID: Navn: Vedtaksdato: 037 Skinsnes – Ime II 19741223 076 E39 19860411 076a E39 19860411 090 Frøyslandsmoen 19890511 097 Krossen 19940629 120 Buøya 20010222 121 Kloster 20011216

8. KILDEHENVISNINGER • Kommuneplan for Mandal 2006- 2017, Mandal bystyre 11.01.07. • Arkeologisk befaring, Mandalselva, Fylkeskonservator nov. 2005. • Prioriterte kulturlandskap i Mandal kommune, Fylkesmannens landbruksavdeling, 06.06.05. • Kartlegging av Mandalsvassdraget fra Laudal til Krossen, NINA Minirapport 111, mai 2005. • Gytebekker for sjøørret i Mandalsområdet, Mandal Sjøørretklubb 02.02.05. • Flomsonekart Delprosjekt Mandal, NVE rapport 11/2004 • Kommuneplan for Mandal 2003-2015, Mandal bystyre 26.06.03. • Plan for tilrettelegging, Mandalsvassdraget, lakseførende strekning, Mandalselva Elveeigarlag 06.12.02. • Tur og opplevelseskart for Region Mandal, Friluftsrådet Region Mandal 2001. • Driftsplan for Mandalselvas lakseførende del, Mandalselva Elveeigarlag juni 1999. • Flerbruksplan Mandalsvassdraget, okt 1994. • Kultur- og friluftsinteresser langs Mandalsvassdraget, SMS-Arkitekter A/S 18.01.94 • Fornminner i Mandal kommune – Pleie- og skjøtselsplan, Landskapsarkitekt Kari Huvestad, januar 1993.

18 9. KONSEKVENSVURDERINGER Arbeidet med kommunedelplan for Mandalselva startet i 2002, før forskrift om konsekvensutredning for planlegging ble innført. Det er derfor ikke utarbeidet planprogram. Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget. I planforslaget er det isolert sett små tiltak som er innarbeidet, og det er derfor en enkel konsekvensvurdering.

Båtplasser Byggeområdene 2 - 18 åpner for inntil 160 nye båtplasser. I tilknytning til framtidig boligområde B3, som ifølge kommuneplanen kan reguleres med anslagsvis 150 bolighus på store tomter, er det åpnet for felles båtplasser og tursti langs elva (byggeområde 31 og 32).

Dette vil kunne avhjelpe den store mangelen på båtplasser i Mandal, men vil også medføre økt småbåttrafikk i nedre del av elva, gjennom sentrum. Det er ønskelig at båtplassene forbeholdes båteiere som bor i tilknytning til elva, for å redusere trafikkmengden.

Økt antall båtplasser vil øke båttrafikken på elva. Denne trafikken vil medføre støy for beboere og andre i nærheten av elva. Trafikken kan også utløse ulykkesrisiko i forhold til badende og fiskere. Bølger fra båttrafikken kan medføre erosjon i elvebredden. Det er usikkert om båttrafikken også har konsekvenser for fugl og fisk.

Et avbøtende tiltak mot de mulige konsekvensene av økt småbåttrafikk vil være hastighetsbegrensning, og etter mekling har bystyret bestemt at hastigheten skal begrenses til maksimalt 15 knop.

Båtplassene er for det aller meste innarbeidet som følge av ønsker fra lokalbefolkningen. Trivsel knyttet til mulighetene for båtplasser i nærheten av bolig vurderes som viktigere enn ulempene.

Byggeområder for utleiehytter/turistanlegg Planen åpner for to nye turistanlegg, på Fuskeland og på Hauge. Begge steder må det utarbeides reguleringsplan, med mer detaljert konsekvensvurdering. Turistanleggene er lagt til områder som ansees å være attraktive for formålet og lett tilgjengelige for besøkende, samtidig som grunneierne er interessert i slik næring. Utbygging vil sannsynligvis berøre noe dyrket mark, men allmenn ferdsel langs elva skal ikke hindres. Byggeområde 22 og 29 gjelder eksisterende uthusbygninger som kan ombygges og omdisponeres til tilleggsnæring/turisme. Antas ikke å medføre særlige konsekvenser for omgivelsene.

Eksisterende boliger Dette gjelder eksisterende boligeiendommer (ikke landbruk), om innebærer ingen endringer i forhold til omgivelsene.

Byggeområde erverv Dette gjelder planlagt område ved Marnarkrysset (F1 i kommuneplanen), samt eksisterende næringsområde og turistområde på Sandnes, Møll sag og Møll bensinstasjon. Det er krav om reguleringsplan før videre utbygging kan tillates, og konsekvensvurdering vil være en del av reguleringssaken.