Kommunedelplan for Mandalselva

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunedelplan for Mandalselva MANDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR MANDALSELVA VEDTATT AV MANDAL BYSTYRE 16.09. 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING..............................................................................................................................3 1.1 PLANPROSESSEN ..........................................................................................................................3 1.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ................................................................................................4 1.2.1 MANDALSELVA ER NÅ DET 6. BESTE LAKS - OG SJØØRRETVASSDRAGET I NORGE .........................4 1.2.2 DELOMRÅDER ............................................................................................................................4 1.2.3 SMITTEFARE ...............................................................................................................................4 1.2.4 NASJONALT LAKSEVASSDRAG ....................................................................................................5 1.2.5 VANNFØRING .............................................................................................................................5 1.2.6 FORURENSING ............................................................................................................................5 1.2.7 VIKTIG REGELVERK ....................................................................................................................5 1.2.8 REGLER FOR FERDSEL PÅ ELVA :..................................................................................................5 1.3 MÅL FOR PLANEN ........................................................................................................................5 2. REGISTRERINGER....................................................................................................................6 2.1 BIOLOGISK MANGFOLD:..............................................................................................................6 2.1.1 VILT ...........................................................................................................................................6 2.1.2 NATURTYPER .............................................................................................................................6 2.1.3 FOREKOMST AV RØDLISTEPLANTER ............................................................................................6 2.1.4 FISK ...........................................................................................................................................7 2.2 GEOLOGI ......................................................................................................................................8 2.3 KULTUR - OG FRILUFTSINTERESSER ............................................................................................8 2.3.1 KULTURMINNER .........................................................................................................................8 2.3.2 FRILUFTSINTERESSER .................................................................................................................8 2.3.3 KASTENOTSTEDER ......................................................................................................................9 2.4 NÆRINGSINTERESSER ..................................................................................................................9 2.4.1 PRIORITERTE KULTURLANDSKAP ................................................................................................9 2.4.2 EKSISTERENDE BRYGGER .........................................................................................................10 2.4.3 KOMMUNEPLANENS BYGGEOMRÅDE B3...................................................................................10 3. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE..................................................................................10 4. DELMÅL OG TILTAK..............................................................................................................11 5. PLANBESTEMMELSER...........................................................................................................12 6. RETNINGSLINJER...................................................................................................................15 6.1 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM BYGGING AV BRYGGER M.V. ..................15 6.2 RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV GAPAHUK OG DO ..........................................................15 6.3 RETNINGSLINJER FOR BYGGEOMRÅDENE 1 – 32 PÅ PLANKARTET : ..........................................15 7. REGULERINGSPLANER.........................................................................................................18 8. KILDEHENVISNINGER...........................................................................................................18 9. KONSEKVENSVURDERINGER..............................................................................................19 2 1. INNLEDNING Kommuneplanen for Mandal (vedtatt i 1999 og rullert i 2003) sier at det skal utarbeides en kommunedelplan for elva med tilstøtende arealer. I planen skal det legges særlig vekt på næringsutvikling og friluftsliv knyttet til elva og fisket i elva, bl.a. som del av driftsgrunnlaget for bruk langs elva. Planområdet er selve elva og et 50 meter bredt belte på begge sider. Mot sør avgrenses planområdet der E39 krysser elva. 1.1 Planprosessen Dette planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av Sven Tallaksen, leder (bystyret) Jon Gunnar Ask (bystyret) Arnar Christian Aas (bystyret) Ellen S. Eskeland (landbrukssjef) Sveinung Haaland (enhetsleder teknisk forvaltning) Sekretær for arbeidet har vært Hallfrid Jostedt (rådgiver samfunnsutvikling). Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 2004 og hadde 15 møter og befaringer før planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det er lagt vekt på dialog og møter med aktuelle samarbeidspartnere som elveeigarlaget, fiskeriforeningen, flerbruksplanen, havnefogden og turistsjefen. Dessuten har det vært annonsert at arbeidet med kommunedelplan for Mandalselva starter opp igjen, med mulighet for nye innspill. Innspillene som kom til oppstart i 2002 ligger til grunn for arbeidet. I planarbeidet er det også innhentet informasjon som ikke direkte kan leses av plankartet. Blant innspillene til planarbeidet er mange opplysninger om privatrettslige forhold som fiskeretter og lignende. Delområdene har bl.a. registrert kastenotplasser og lignende. Det er framsatt ønske om at kommunen skal registrere alle tinglyste rettigheter, men det har arbeidsgruppen ikke sett behov for og heller ikke hatt mulighet til. Slike rettigheter er av privatrettslig art og må avklares mellom rettighetseierne, dog har arbeidsgruppen til en viss grad tatt hensyn til registrerte notdrag etc. Styringsgruppen for kommuneplanarbeidet bestemte i september 2005 at kommunedelplanen skulle utsettes og behandles etter at kommuneplanen er vedtatt. Det medførte at planarbeidet ble stilt i bero i fram til mars 2007. Planutvalget behandlet planutkast i møte 02.05.07 og vedtok utlegging til offentlig ettersyn. Det kom 38 merknader, herunder innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens vegvesen og seinere også fra Vest-Agder fylkeskommune. Bystyret vedtok planen i møte 06.09.07 og imøtekom de fleste innsigelsene. De resterende innsigelsene fra miljøvernavdelingen ble behandlet i meklingsmøte 18.10.07 og 17.06.08. Med brev av 30.03.09 frafalt miljøvernavdelingen sin innsigelse under forutsetning av at kommunen går inn for å innføre en fartsgrense i elva på 15 knop, ovenfor det området som allerede har fartsbegrensning. I møte 14.05.09 sa bystyret seg enig i å innføre slik fartsgrense. Både bystyrets vedtak og meklingsresultatet er nå innarbeidet. Alle foreslåtte båthus og mange byggeområder/brygger er tatt ut av planen. Vi har likevel valgt å beholde nummereringen fra høringsutkastet datert 02.05.07. 3 I bystyrets vedtak fra 06.09.07 var det noen punkter som ikke hadde vært på høring, bl.a. båtplasser i B3 og inntegning av eksisterende bolighus som byggeområde. Derfor var planen på ny, begrenset høring våren 2010. Høringen omfattet også en mindre endring av byggeområde 7 og en begrenset utvidelse av byggeområdene 2 og 3 i henhold til meklingsprotokoll fra 18.10.07. Planen ble vedtatt av Mandal bystyre i møte 16.09.10. 1.2 Beskrivelse av planområdet Fra utløpet ved Sjøsanden og inn til Vik går elva gjennom et forholdsvis åpent landskap. Fra Vik og opp til Lindland er dalen trangere. Deretter vider landskapet seg ut igjen, helt opp mot Nødingsfossen. Så langt er elva farbar med småbåter. Ovenfor Nødingsfossen vider landskapet seg ut igjen ved Fuskeland, Stoveland og Holmesland. Nord for Holmesland går elva, Haugefossen, i et trangt gjel opp til Øyslebø i Marnardal kommune. Det går veg på begge sider av elva bortsett fra strekningen mellom Vik og Lindland der vegen går lenger unna elva. Mandalselva er derfor lett tilgjengelig. Det er ingen kraftverk i Mandal, men elva er regulert lenger oppe i vassdraget. Vannstanden er derfor jevnere nå enn den var før reguleringen. Siden 1991 har arbeidet med Flerbruksplan Mandalsvassdraget pågått, et samarbeid mellom alle kommunene langs vassdraget, VAE/Agder Energi, NVE, fylkesmann, fylkeskommune, elveeigarlag og næringsorganisasjoner. Hovedmålet med arbeidet har vært at vassdraget skal være et viktig bidrag til miljø og næringsutvikling i de kommuner som grenser til vassdraget. Flerbruksplanarbeidet har bl.a. ført til at elva
Recommended publications
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Nye Lindesnes
    Nye Lindesnes Møteinnkalling Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00 Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig. Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1 Saksliste Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022 2 Nye Lindesnes SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019 GODKJENNING AV PROTOKOLL Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018. Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018 Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes. Mandal 07.12.2018 Kyrre Jordbakke prosjektleder 1 3 NYE LINDESNES Møteprotokoll Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem
    [Show full text]
  • Rapport Fra Havforskningen Nr
    ISSN 1893-4536 (online) Kunnskapsstatus som grunnlag for Nr. 14–2016 Nr. kapasitetsjustering innen produksjons- områder basert på lakselus som indikator Redaktører: Ø. Karlsen, B., Finstad, O. Ugedal og T. Svåsand Produksjonsområder Hvor er fisken og hvor Hvordan påvirkes er lakselusa? villfisk? HAVFORSKNINGEN Infeksjonsrisiko og > 30 % dør lakseluspåslag på 10 - 30 % dør laks, sjøørret og FRA sjørøye < 10 % dør Dødelighet i populasjon Smittepress fra oppdrett RAPPORT www.imr.no Forord Stortingsmelding 16 (2014–2015) lanserte et "trafikklyssystem" med en varslingsindikator. Systemet predikerer risiko for uakseptable lusepåslag på villfisk basert på telling av lus på oppdrettsanlegg og modellering av totale utslipp av lakselus i et geografisk område. Etterfølgende telling av lakselus på villfisk brukes til å verifisere og kalibrere modellen. Som oppfølging til denne stortingsmeldingen har Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å fortsette arbeidet med modellen frem mot implementering av trafikklyssystemet. I bestillingen datert 2. juli 2015, delprosjekt 2.1 Modell (varslingsindikator, verifisering på villfisk) fremgår det at NFD er prosjektansvarlig med Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet som deltagere. Frist for første modellering/varsling er før våravlusingen 2016 og frist for implementering er høst 2016, senest vår 2017. Det går frem av innstilling 361 S at flere kompetansemiljøer bør involveres i arbeidet med å ferdigstille modellen. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet inviterte følgende institusjoner til en innledende workshop i Bergen 3 desember 2015: Rådgivende biologer AS, Uni Research, Norsk institutt for naturforskning, Sea Lice Research Centre (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF. Alle takket ja, og det ble laget en fremdriftsplan frem mot leveranse av en rapport 29.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Undersøkelser Av Smoltøkologi I Mandalselva
    NINA Norsk institutt for naturforskning Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva Nils Arne Hvidsten Frode Kroglund Jens Chr. Holst Bjørn Ove Johnsen nina oppdragsmelding 730 Hvidsten, N.A., Kroglund, F., Holst, J.Chr. & Johnsen, B.O. 2002. NINA•NIKUs publikasjoner Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva.-NINA Oppdrags- melding 730: 1-23. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, februar 2002 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forsknings- ISBN 82-426-1291-9 arbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, Forvaltningsområde: der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Rettighetshaver ©: Opplag: Normalt 300-500 NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra over- våkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Redaksjon: Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. Torbjørn Forseth landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l.
    [Show full text]
  • Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal Øst
    Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal øst LINDESNES KOMMUNE 07.07 21 FAGRAPPORT: VEI Oppdragsnr: 10219378 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Reguleringsplan Dokument nr.: NV42E39ML-VEI-RAP-0002 Filnavn E39_ML_Lindesnes_Vei_Fagrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 01 07.07.2021 Til 1. gangs behandling NOLOVH NOKOLS NOHOLL Side 2 av 61 FAGRAPPORT: VEI Forord På oppdrag fra Nye Veier AS har Sweco Norge AS utarbeidet en reguleringsplan for ny motorvei (E39) mellom Mandal og Lyngdal. Målet med planarbeidet er å finne den veikorridoren som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nye E39 Mandal – Lyngdal øst har en lengde på ca. 25,1 km, fra Mandalselva til Herdal i Lyngdal kommune, og planlegges som firefelts motorvei med farts- grense 110 km/t. Tekniske fagrapporter er utarbeidet for fagene: Vei, VA, Konstruksjon, Geoteknikk, Ingeniørgeo- logi, Anleggsgjennomføring, Støy, Luft, Hydrologi, ROS/SHA, Elektro, Trafikk og Tunnel. Denne fagrapporten omhandler vei og gjelder for Lindesnes kommune. Side 3 av 61 FAGRAPPORT: VEI Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................... 5 1.0 Innledning.................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn og formål med prosjektet...........................................................................................6 1.2 Sammendrag Vei ......................................................................................................................7
    [Show full text]
  • Oversendelse Av Endring Av Utslippstillatelse - E39 Mandal Øst - Mandal By
    Vår dato: Vår ref.: 10.07.2020 2019/3418 Deres dato: Deres ref.: 30.03.2020 Nye Veier AS Saksbehandler, innvalgstelefon Att. Magnus Thomassen Ole Martin Aanonsen, 37 01 78 51 Tangen 76 4608 KRISTIANSAND S Oversendelse av endring av utslippstillatelse - E39 Mandal øst - Mandal by Fylkesmannen endrer etter søknad fra Nye Veier AS deres tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har revidert tillatelsens vilkår til å omfatte utslipp i forbindelse med arbeider på ny delstrekning av tilførselsveien mellom Greipsland og Ime. Vi har også endret krav til målemetode for et målepunkt i Mandalselva. Nye Veier AS skal betale gebyr etter sats 5, jamfør forurensningsforskriften § 39-4. Dette gir et gebyr på kroner 66 600. Vi viser til søknad fra Nye Veier AS datert 30. mars 2020 med tilhørende søknad om endring av overvåkningsprogram, datert 15. mai 2020. Vi viser også til vår behandling av tidligere tillatelse (tillatelsenummer 2019.0867.T), datert 2. oktober 2019, for vår begrunnelse av tillatelsens delstrekninger som ikke berøres av den omsøkte endringen. Vedtak Med hjemmel i forurensningsloven §§ 11 og 18, jamfør §16, endrer Fylkesmannen i Agder Nye Veier AS sin tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har endret: - Tillatelsens forside - Tillatelsens punkt 1 slik at tilførselsveien og tunneldriving er med i tillatelsens omfang. - Tillatelsens punkt 3.1 slik at det er tatt inn vilkår for utslipp av tunneldrivevann. - Tillatelsens punkt 3.3 slik at Jåbekkvannet skal inngå i miljøovervåkningsprogrammet. - Tillatelsens punkt 3.4 slik at rensekrav til utslipp fra tunnel er tatt inn. - Tillatelsens punkt 3.6 slik at målemotode for stasjoner i Mandalselva er oppdatert.
    [Show full text]
  • Corporate Social Responsibility Agder Energi 2018
    III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY AGDER ENERGI 2018 AGDER ENERGI CSR REPORT 2018 1 III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details SUSTAINABILITY REPORTING IN AGDER ENERGI Each year, Agder Energi reports on its work on sustainability in accordance with the Global Reporting Initiative Standards (GRI Standards). The reporting comprises parts of the annual report and this sustainability report. The most important general information at the Group level is presented in the annual report. More detailed information can be found in this sustainability report. When this sustainability report refers to “the Group”, it refers to the companies presented under the heading “GRI reporting at Agder Energi”. Due to a restructuring of the companies in the Group, the reporting basis for some of the indicators differs from last year, which may affect the presentation of the data. A more detailed description of this can be found in the section on “Organisational changes”. The first part of the sustainability report contains information about the Group’s activi- ties in the areas of sustainability and Corporate Social Responsibility (CSR), as well as a more detailed explanation of the reporting process. This includes a description of our work with stakeholders and how the Group and individual companies assess the mate- riality of topics relating to sustainability. This part of the report also contains a descrip- tion of the Group’s supply chains and our work with innovation and regulatory frameworks. This is also where aggregated data for the whole Group are presented.
    [Show full text]
  • Rådyr Vedtas
    Arkiv: K40 Søgne kommune Saksmappe: 2012/3388 -1997/2013 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 16.01.2013 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Kommunestyret 31.01.2013 Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og miljøutvalget innstiller til kommunestyret: Forskrift om adgangen til jakt etter elg, hjort, rådyr vedtas. Bakgrunn for saken: Saken var behandlet i Plan- og Miljøutvalget 09/01/2013, flertallet innstilte for rådmannens forslag, særutskrift/protokoll er vedlagt. Gjennomgang av data for hjortevilt og forvaltning av denne i Søgne viser at det ikke er samsvar mellom antatt bestandsnivå og minsteareal for elg, og at det kan være behov for å justere minsteareal for rådyr slik at det er mulig å få til en forvaltning i de områdene det i dag ikke jaktes. I tillegg er det kommet ny forskrift for forvaltning av hjortevilt, slik at nåværende kommunale forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, er hjemlet i en forskrift som ikke lenger er gjeldende for hjortevilt (gjelder for bever fremdeles). Saksutredning: Forslag til forskriften har vært på høring, med følgende tilbakemeldinger: Søgne viltlag i samarbeid med Søgne skogeierlag og Søgne bondelag: Ingen merknader til justering av minsteareal for elg. Ønsker at minstearealet justeres til 5000 daa for hjort, slik at de kan lage egen bestandsplan. Ønsker at minstearealet for rådyr opprettholdes, med bakgrunn i tidligere kommunikasjon med Søgne kommune og at det generelt felles et rådyr per 800-1000 daa i Viltlagets vald i dag. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra Søgne Viltlag, valgte administrasjonen å sende et nytt forslag til forskrift ut på høring.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • 119 Mandalselva 03 Øyslebø.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ MARS 1984 ISBN 82-7243-284-6 FO/1.0/1.d: Denne va-d-dd/1.af}-d/1.app0/1.:ten e/1. u:ta/1.beide:t -dom del av Samle:t ~lan-a/1.beide:t i Ve-d:t-Af}de/1. tylke. Rappo/1.:ten /1.edef}jø/1. tOll. mulif}e vannk/1.at:tplane/1. i Høyeåna -dom e/1. e:t -dideva-d-dd/1.af} :til Mandal-dva-d-dd/1.af}e:t, be-dk/1.ive/1. b/1.uke/1.in:te/1.e-d-de/1. i om/1.åde:t of} vU/1.de/1.e/1. kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/1.o-djek:te:t. Kap. 5 inneholdeIl. en kO/1.:t opp~umme/1.inf}, med e:t -dkjema hvo/1. de:t e/1. tO/1.e:ta:t:t en kla-d-diti-de/1.inf} av p/1.o-djek:tom/1.åde:t-d ve/1.di tOll. de ulike b/1.uke/1.in:te/1.e-d-dene uavhenf}if} aven even:tuell u:tb~f}f}inf}. Vide/1.e e/1. de:t i -dkjemae:t tO/1.e:ta:t:t en vU/1.de/1.inf} av kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tb~f}f}inf}. Nå/1. de:t f}jelde/1. kon~ekven-dvu/1.de/1.inf}ene må de:t unde/1.-d:t/1.eke-d a:t di-d-de e/1.
    [Show full text]
  • Saksfremstilling
    Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Øystein Nicolai Haga 2013/2407 L12 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget innstilling 14/15 15.04.2015 Bystyret 47/15 23.04.2015 ANNENGANGSBEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR HAUAN VEST, KROSSEN Rådmannens forslag til innstilling: Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15. Behandling i Planutvalget innstilling - 15.04.2015 : Ettersendt dokument: Epost fra Multiconsult datert 27.03.2015 Hanna Dybesland ble valgt til saksordfører Harald Øyslebø tok opp Multiconsults forslag i brev datert 27.03.2015: 1. TG på tomt 4 senkes 1 meter. 2. f_skv reguleres til offentlig vei. Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom innstillingen og pkt. 2 ble innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling i Planutvalget - 15.04.2015 : Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15 med følgende endring: TG på tomt 4 senkes 1 meter. Saksordfører: Hanna Dybesland Behandling i Bystyret - 23.04.2015: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Bystyret - 23.04.2015: Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15 med følgende endring: TG på tomt 4 senkes
    [Show full text]