m-group, inviterer til gratis temaseminar

Team – teamroller og utvikling av presterende team 10. oktober For info. og påmelding: [email protected] / www.mgroup.no

A-AVIS FOTO: WANDA KRISTIANSEN

19. SEPTEMBER 2008 NR. 33 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Tema: IKT Anne Aasheim, Dagbladet: ET LIV I BERG- OG DALBANEN BUSINESS INTELLIGENCE TIL FOLKET TRÅDLØS BETALING TAR AV SORT HUMOR SIDE 36–40 SIDE 26

FOTO: ANITA MYKLEMYR Advarer mot Afrika trenger etisk bevisste «vestlig» investorer SIDE 44 testing av FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Knut Storberget: utlendinger Knall og fall SIDE 4 Psykologiprofessor Gro Mjeldheim Sandal advarer mot bruk av vestlige MER ENN JOBBEN personlighets tester ved rekruttering fra «En hel generasjons fl erkulturelle søkergrupper. Risikoen for ressurspersoner feilvurderinger høy. SIDE 16–18 mangler bokstavelig talt på sidelinjen der daglig innsats trengs.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: PLANLEGG DINE ANSATTES SENIORKARRIERER SIDE 28

NORTIBs Høstseminar «Tele og Data 2008» SSunddvolden Hottelll 22.-23. okkttobber 2008 ● Brana sjjene s lleeddendde prp ofiofilleer kkoommere ! ● Her møtes både kunderr, leverandører og operatører for faglig oppdatering! ● På vårt standområde blir det muligg å prøve ut mangge av løsninggene!

Torbjørn Hansen, Eirik Chambe-Eng, Jan Grønbech, country August Baumann, Næringspolitisk Technology Advisor, Hvilke konsekvenser får den nye svenske overvåkningsloven (FRA-loven) for Norge? manager, Google adm. dir., NetCom talsmann, Høyre Nokia Siemens Networks Norway AS I praksis vil den bety at vårt naboland nå vil få fri innsikt i det meste av vår kommunikasjon med omverdenen og en rekke data om norske interesser. Dette og mye mer finner du i programmet på www.nortib.no Påmelding og info: Trond Arne Aas, adm. Endre Rangnes, [email protected] – Tlf. 40 20 20 12 Ragna ar Kårhus, CEO og Stig Herbern, adm. dir., dir., FunCom konsernsjef, EDB Norges-sjef, Telenor Bredbåndsalliansen AS 2 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERPLASS FOTO: SCANPIX

Konsernsjef Mats Jansson har sannsynligvis konkludert med at SAS ikke kan klare seg på egne vinger i fremtiden. Falmet stolthet til salgs At næringsministeren garanterte at en ville beholde aksjene i SAS i 2006 og nå signaliserer at man er klar for et salg, er som det skal være. Flytrafi kk er business og ikke politikk lenger.

ordisk samarbeid har blitt mye prat. SAS plasser, for Lufthansa vil være opptatt av å ta styret konkluderer med at det er det som må skje. er et av unntakene. Den norske, svenske og ut synergier. Det ble mye bråk og spetakkel da SV har tatt til orde for at den norske stat bør Ndanske stat har i årtier eid SAS i sammen. Braathens ble overtatt. Det blir neppe mindre kjøpe seg opp i SAS dersom svenskene vil ut. En gang var SAS et fl aggskip med hensyn til et denne gang. SAS har utviklet en storebrorskul- Det kommer garantert ikke til å skje. Skattebe- nordisk samarbeid. De siste årene har SAS gått tur gjennom årtier. Den kommer til å bli most i talerne penger bør ikke investeres i bedrifter fra å være en stolthet stykker om Lufthansa tar regien. der sjansen for at de kan gå tapt eller gi elendig til et problembarn. En Det kan gå noen tid før det blir en avtale. SAS avkastning er stor. «SAS har utviklet en rekke fl yselskaper har må bli møre nok og Lufthansa vil ikke virke for SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, mener storebrorskultur gjennom gått dukken eller blitt ivrige. Da blir prisen for høy. Det beste for SAS det er usaklig å ta stilling til hva som skal skje kjøpt opp de siste ti vil være om de har alternativer til å bli slukt av med SAS før styret har presentert en løsning. årtier. Den kommer til å bli årene. SAS-ledelsen Lufthansa. Det spørs om de har. Da er SAS- Det er det ikke noe å si på. Politikerne kan neppe most i stykker om Lufthansa har visst at det er «spis ledelsen i en krevende situasjon. Det er en kunst vente seg at styret legger fram fl ere løsninger. eller bli spist» som å selge seg så dyrt som mulig hvis en må selge. Det blir en løsning styret legger fram. Det blir ja tar regien» gjelder. Derfor spiste Det er et høyt spill om milliarder som foregår. eller nei til denne løsningen. Alternativet til salg de Braathens SAFE, og Da Dag Terje Andersen ble næringsminister i kan være at man ber om mer kapital for å drive de har også gafl et i seg 2006 garanterte han at staten ikke ville selge seg videre i håp om bedre tider eller andre samar- en del andre mindre ut av SAS. Den uttalelsen kom delvis på bak- beidspartner kan dukke opp. Sannsynligvis vil Ved redaktør Magne Lerø selskaper. Men det har grunn av at den svenske regjeringen ga signaler styret insistere på at det de legger fram, skal [email protected] ikke hjulpet stort når om at de ønsket å redusere det statlige eierskapet vedtas. Ellers vil de trekke seg. «billigselskaper» som over hele linja. Det var også markering av at det Noen politikere har sagt at det er greit med Norwegian og Ryan ikke er slik at staten bare skal kvitter seg med salg, men forutsetningen må være at dagens Air har tatt stadig større biter av markedet. aksjene i et selskap som har problemer og ikke rutetilbud opprettholdes. Det kan man bare SAS har kuttet kostnader til den store gullme- tjener penger. Andersen kom trekkende med det glemme. SAS vil fl y de rutene som gir nødven- daljer. Men kostnadskutt i timilliardersklassen langsiktige statlige eierskapet som er der både dig lønnsomhet. Hvis det er en rute politikerne og mer enn det, har ikke vært nok. De ansatte i gode og onde dager. Det er relevant nok og det gjerne ser at SAS fl yr, men hvor det ikke er tra- har villet beholde lønn og betingelser som er statlige eierskapet ser ikke ut til å ha plaget SAS- fi kkgrunnlag for det, får de gi økonomisk støtte. bedre enn det de har hos konkurrentene, forståe- ledelsen. SAS har operert som fl yselskaper fl est Hvis staten betaler hva det faktisk koster, vil lig nok, men på den måten representerer de en og som om de hadde private eiere. Det er også et fl ere fl yselskaper mer enn gjerne gå på vingene. permanent problem for det selskapet der arbei- hav at forskjell på om en eier tar initiativet til å Men det er ikke lenger slik at staten kan holde der i. Etter all sannsynlighet er SAS nå kom- selge eller om et styre legger fram forslag om en seg med et eget fl yselskap for å sikre seg at man met i en situasjon der de innser at de ikke har fusjon eller salg. opprettholder dagens rutenett. ressurser nok til å overleve i den stadig tøffere Nå har næringsminister Sylvia Brustad konkurransen i internasjonal fl yfart. Lufthansa opphevet Andersens garanti. Hun sier selvsagt kan bli redningen. ikke at hun er klar for et salg, men når hun ikke Det kan bli tap av hundrevis av SAS-arbeids- sier hun er imot, sier hun i realiteten ja dersom NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Storberget hudfl etter Kvarme FOTO: HEIKO JUNGE Biskop Ole Kvarme skape grobunn for hat mot homofi le, mener justisminister Knut Storberget.

ustisminister Knut Storberget fi nner seg Det er god strategi. Og Storberget leverer varene. ikke lenger i at en biskop vil nekte homofi le Han fl esker til mot biskop Kvarme og bryr seg Jå gifte seg i kirken. ikke om at det er Kvarme som handler i tråd – Jeg blir provosert over at en statsfi nansiert med det Kirkemøtet har bestemt. Det er bare å kirke som skal være til for mennesker, plasserer fl ytte seg når Storberget kommer kjørende med to fl otte mennesker, som er glade i hverandre folkemeningen. i våpenrommet. Nå må kirken åpne dørene for Ole Chr. Kvarme og de andre biskopene som alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må er imot at homofi le skal vies, kjemper en kamp de se og skjerpe seg, sier Storberget til Dagbla- de har tapt. Noe lignende kommer til å skje Biskop Ole Kvarme har fått så hatten passer av det. igjen. Prost Sevat Lappegard i Elverum sier han justisminister Knut Storberget. Men i kirken er det 1. januar innføres den nye ekteskapsloven er klar for å vie homofi le etter 1. januar. Han vil kirkemøtet som bestemmer. Ikke regjeringen. som gir homofi le rett til å inngå ekteskap. Kir- ikke vente på noe vedtak i Kirkemøtet. Vi kan kemøte i Den norske kirke har vedtatt at prester aldri tenke oss at hans biskop, Solveig Fiske, som ikke skal vie homofi le fordi det støtter de homofi les kamp for like rettigheter, kirken må leverer det som forventes. Storberget ikke fi nnes en liturgi for det. kommer ikke til å forta seg noe. Andre prester sier det rett ut. Biskopene vil helst ikke høre det. «Det er bare å fl ytte Det har Stortinget akseptert. rundt om kommer til å gjøre det samme. Kirken er for uenige i dette spørsmålet til at de Gard Realf Nielsen og Lasse Kirkerådets leder, Nils Tore Andersen, mener har kraft nok til å stå imot presset. seg når Storberget Sandaker planla i samarbeid at prester som ikke følger vedtak i Kirkemøtet, Kirkemøtet i Den norske kirke kan bruke kommer kjørende med med den homofi le presten Siri kan komme til å miste jobben. Han har helt rett denne saken for å markere at man ikke lenger Sunde å gifte seg i Kampen i at andre arbeidsgivere ikke ville ha akseptert vil være en statlig seremonimester og si fra seg folkemeningen» kirke fredag. Da Kvarme dagen at en ansatte ikke rettet seg etter sjefen, altså at retten til å vie både heterofi le og homofi le. Det før ble kjent med planene, prestene ikke gjør som biskopen gir beskjed om. hadde det stått respekt av. Det er gode grunner forsøke han å stoppe vielsen. Men det kommer neppe til å skje at Den norske til å gjøre dette. Det er statens oppgave å regulere Men det var for seint. En dommerfullmektig viet kirke sparker prester som vier homofi le. Her er og markere inngåelse av samlivsavtaler. Politi- dem i våpenhuset med dørene til kirken åpen. det ikke jus som teller, men hva folket og politi- kere kan bestemme at det er slutt på at et ekte- Deretter var det en seremoni i kirken som til kere vil akseptere. Ikke engang justisministeren skap er en ordning mellom mann og kvinne. forveksling lignet et bryllup. vil holde seg til jus, formaliteter og arbeidsrett Men det er det Den norske kirke lærer fortsatt. At Kvarme reagerte kan umulig komme i denne saken. For Storberget handler dette om Og om prester skal vie homofi le eller ikke, er det som noen overraskelse på Nielsen, Sandaker og politikk og populisme. kirken selv, ikke Storberget som må avgjøre. Sunde. De har brukt denne kirkelige «liksomvi- Den norsk kirke er god til å tilpasse seg og Storberget må selvsagt kunne slenge med elsen» for å få fortgang i prosessen med at kir- fi nne løsninger som kan føre folkekirken videre. leppa. Men denne gangen tok han så pass hardt i ken skal vie homofi le på lik linje med heterofi l. Den norske kirke er folkets kirke. Det betyr at at det slår tilbake på ham selv.

? SETTER I PRODUKSJON TIL SYSTEMENE DU HVOR HØY ER FEILRATEN

HVILKE INNSPARINGER VIL AUTOMATISERT PROGRAMVARETESTING GI DEG?

BEDRIFT? TESTING I DIN AUTOMATISK DET Å ETABLERE HVA INNEBÆRER

Automatisert testing av programvare brukes i stadig større grad i internasjonal it-industri. Dette er vår “stop the line”. Ved riktig bruk gir automatisert testing store innsparinger og betydelige kvalitets- forbedringer både for nyutvikling og vedlikehold av programvare. I Iterate jobber vi iterativt med å introdusere automatisert testing. Gradvis og målrettet gjennomfører vi tiltak som er velprøvde, velfungerende og veletablerte. Ta kontakt med oss for en uforpliktende introduksjon til automatisert programvaretesting. www.iterate.no/testing 4 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Justisminister Knut Storberget (Ap) la seg ut med Oslo-biskopen denne uken. Navn i uken Knut Storberget (44) ■ Ulikt Duracell-kaninen, endte hans Knall og fall klerikale fasadeklatring denne uken med knall og fall. våpenhuset på Kampen Kirke sist han til å skru fl aska igjen for godt. Skjønt – på Elverum. Dessuten står både han og fredag holdt prest Siri Sunde en vel- skru, han og kameratene i Norges Godtem- Giske på Arbeiderpartiets «venstreside». I signelses- og forbønnsgudstjeneste for plar Ungdomsforbund fryktet på 80-tallet i 2006 sa nestleder i justiskomiteen, Jan et homofi lt par, en «vielse» Oslos biskop at skrukorker på vinfl asker ville føre til økt Arild Ellingsen (Frp) at «Jeg kaller ham de Som en Duracell-kanin Ole Christian Kvarme hadde nedlagt konsum, for folk trengte ikke lenger korke- kriminelles beste venn.» Nå ble Kvarme Men han bor i Hoffsjef Løvenskiolds gate forbud mot. Ikke før var velsignelsen lest trekker. Så da han denne uken sto fram med koblet til fordommer mot homofi le og til – få steinkast fra statsministeren og resten og champagnen sprettet på kirketrappen, krigstyper i VG og koblet Kvarme direkte til hatkriminalitet. av partiets «høyreside», på beste vestkant. så kunne krigstyper på VGs førsteside fordommer mot homofi le og til hatkrimina- Denne siden av Oslo, hvor «snøen» daler fortelle at den alle steds nærværende Knut litet, så var det ikke det første, overraskende Skaper hatvolden selv året rundt, burde passe rent justispolitisk Storberget, selveste justisministeren, utspillet fra Storbergets side. Høyres André Oktay Dahl sa til Dagbladet også: Han går inn for lavere straffer for nar- mente at Kvarmes forsøk på intervensjon at «Jeg synes Storberget kan klappe igjen. kotikaforbrytelser. På Stortinget blir han kalt ga grobunn for hatvold. Og dermed ble Kriminelle beste venn Det er han som skaper hatkriminalitet «Duracell» etter den hyperaktive kaninen debatten om kirkens ordninger og indre Det var på sett og vis en fortsettelse av med sine kutt i politibudsjettene og med som løper og klatrer og alltid er klar – for demokrati i forhold til politiske interven- Asker-skuddene og en del andre saker regjeringens manglende satsing på forebyg- Storbergets del, til en kommentar til media. sjon, ett hett tema denne uken. som involverte innvandrere i høst. Politiet ging.» Begge sider mobiliserte sine støt- Hans forsøk på «klerikal fasadeklatring» begynte å benytte spekulasjoner om rasis- tespillere, og der står saken i dag – med en denne uken falt nok ikke så godt ut som han Hatvold mot homofi le tiske motiver i en rekke slike voldssaker mulig fortsettelse om kirkestatsråd Trond hadde ønsket, men etter over tyve år med Storberget hadde på forhånd fyrt seg godt – og dette var justisministerens domene. Giske lar saken fortsette etter et brev han ham i media, er det ingen grunn til å tro at opp – verbalt, han er avholdsmann. Det var Dette ga ham også en plattform til å angripe fi kk fra Kvarme i sakens anledning. Men det har stoppet ham på noen måte. avholdssaken som førte ham inn i politik- Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ingen får førstesiden av å svare på et brev. ken, og den har alltid stått hans hjerte nær- for å fremme hat. Da Ukeavisen Ledelse Det vet tidligere slottsknekt Storberget fra AV BJØRN R. JENSEN mest. En dårlig rus som 13-åring hadde fått hadde en «Lederutfordring» på Storberget Tårnborgbakken på Leret – for lokalkjente [email protected]

UKENS tulling

X Oljefondet bør redde det ameri- For dette får Trøim pepper av nar synes han er en tullingg så lenge kanske forsikringsselskapet AIG, sier Trygve Hegnar, som mener en slik Celina Midelfart er uenig, og John Fredriksens våpendrager Tor Olav inngripen ville vært vill spekulasjon hun er sikkert mye mer Trøim til Dagens Næringsliv. Han sa med norske penger. Tullete, står det behagelig å omgås enn det før det ble kjent at George W. Bush på lederplass i Finansavisen. en sur redaktør. Det gjorde det i stedet, men det gjør ikke So what. At Hegnar omtaler andre minner oss forresten uttalelsen mindre relevant. Kristin folk som tullete er omtrent like opp- om at det er en stund Halvorsen har jo egne penger hun siktsvekkende som at Siv Jensen er siden vi hørte noe mer kunne brukt på det fallerte selskapet, sjokkert, så det bør ikke Trøim ta så fra forholdet Trøim/ mens Bush måtte låne sine, så i og for tungt. Han får heller trøste seg med at Midelfart. Det er sjokke- seg ville vel Norge vært en mer solid det er ikke bare AIG som er på billig- rende at Se og Hør ikke investor å ha for nervøse amerikanske salg for tiden. Alt hva pensjonsfondet er mer på hogget i en så pensjonister. kan fi nne på å kjøpe av aksjer har jo viktig sak. Rett og slett – Tiden er inne for oljefondet til et betydelig oppsidepotensial, så lavt tullete, spør noen oss. å skaffe seg posisjoner som kan bli som markedet nå har sunket. DHHH viktige i fremtiden, mente han. Trøim lever nok godt med at Heg- FOTO: BJØRN S. DELEBEKK/SCANPIX Ledelse på tvers av landegrenser

Torsdag 30. oktober kl 09.00-17.00 på Handelshøyskolen BI i Oslo Bli inspirert og oppdatert! Benytt muligheten til nettverking. Her er akademia og praktisk tilnærming i fokus. s Flerkulturell ledelse s Skandinavisk ledelse s Bedriftens samfunnsansvar s Global ledelse Meld deg på www.sivilokonomdagen.no Få 400 kr i rabatt ved påmelding før 1. oktober

PROFILERING Det er anledning til å delta med stand eller annen profilering på Siviløkonomdagen 2008. Ta kontakt med Anne Hennum for nærmere informasjon om muligheter og betingelser, tlf 46 41 01 35 eller e-post: Olav Sandnes Steinar J. Olsen Nadia Sood Marianne Strand [email protected] Chief Financial Officer Gründer Executive Vice Global Marketing FunCom Stormberg AS President Director Stokke SN Power Møbler AS

OSLO /AKERSS HUS I S A M A RBEID MEED 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kristins sorte svane Finansminister Kristin Trygge banker? Kristin Halvorsen mener det norske Halvorsen mener Norge bankvesenet står trygt, fordi man har lært av den forrige bankkrisen i liten grad berøres av på begynnelsen av 90-tallet. den globale fi nanskrisen. – Etter vår egen krise har vi fått et godt kontroll- og overvåkingssys- Uttalelsen kan sammen- tem, og en svært god sikringsord- ning for innskudd. Dette bidrar til lignes med den amerikanske at vi ikke vil få samme type krise fi nansministerens Henry én gang til, hevder hun. Men det er her retorikken Paulsons utsagn fra svikter. Dagens økonomiske krise kan august i fjor om at kon- ikke sammenlignes med noe vi har sekvensene av subprime- sett tidligere – hverken på 30-tal- let, 70-tallet, 90-tallet eller dotcom- krisen ville bli begrenset. boblen ved årtusenskiftet. Hverken Finansdepartemen- tet eller Kredittilsynet fanget opp eksplosjonen i salget av såkalte strukturerte fi nansielle produkter Kommentar ved før 300 nordmenn og fi re norske Frode Haukenes kommuner hadde tapt milliard- Før Australia ble oppdaget på 1700-tallet trodde man at alle svaner var hvite. I ettertid er «Black Swan» [email protected] beløp. brukt som metafor for hendelser man ikke hadde trodd var mulig. Verdens fi nansmarkeder er i dag – Vi er kjempeheldige fordi vi i liten grad blitt så store, så sammenvevde og uover- I dag rammer krisen selve hjertet i det Inkludert politikere, sentralbanker, sjefø- berøres av fi nansuroen som nå rammer siktlige at ingen kan vite hvor den neste fi nansielle systemet, og truer et komplekst konomer og analytikere. USA, sa fi nansminister Kristin Halvor- bomben smeller. marked av lånegarantier og forsikringer Finanskrisen er blitt en «sort svane» – sen etter at en av verdens største investe- som i utgangspunktet var konstruert for å en betegnelse på en uventet og uforutsigbar ringsbanker, Lehman Brothers, var slått Uten sammenligning gjøre fi nansmarkedet tryggere. hendelse som får enorme konsekvenser. konkurs. I løpet av en uke har fem av USAs (og ver- Andre eksempler på «sorte svaner» er blant – Dette påvirker ikke den grunnleg- dens) største fi nansinstitusjoner gått over Lite lærdom annet første verdenskrig, internettrevolu- gende utviklingen i norsk økonomi, slår ende. Erfaringene fra 30-tallet blir brukt som et sjonen og terrorangrepet mot USA 11. Sep- hun fast. Boliglånsgigantene Freddie Mac og argument for at en økonomisk katastrofe av tember 2001. Fannie Mae er overtatt av myndighetene, tilsvarende omfang ikke kan skje igjen. Det som også er karakteristisk med Brannslukking investeringsbanken Merrill Lynch er slukt Men i realiteten er det lite lærdom å «sorte svaner» er at vi aldri ser dem komme, Uttalelsene fra Kristin Halvorsen er «brann- av Bank of America, Lehman Brothers er hente i den historien. Også den gang for- men har likevel ingen problemer med å slukking» på høyt plan, og minner sterkt slått konkurs og verdens største forsikrings- søkte sentralbankene å sprøyte penger inn i rasjonalisere og forklare dem i ettertid. om USAs fi nansminister Henry Paulsons selskap, AIG, er i akutt pengenød. bankvesenet for å forhindre det man trodde Den tidligere Wall Street-megleren Nis- uttalelse fra august i fjor da de første boli- Det er ikke mulig å fi nne historiske var en midlertidig likviditetskrise. Men det sim Nicholas Taleb hevder i boken «The glånsforetakene begynte å gå over ende, og paralleller til denne krisen. løste ikke de fundamentale problemene og Black Swan» at slike hendelser blir mer uroen på verdens aksjemarkeder startet. På 90-tallet var det en kraftig kreditt- gjorde bare situasjonen enda verre. Myndig- og mer vanlige. Det skyldes vår globale, – Det er en «wake-up call», og det er en vekst i næringslivet som førte til en økono- hetene var nærmest paralysert av panikken, internettbaserte verden, der tilfeldighetene re-prising av risiko, men jeg mener den misk boble, og det var i hovedsak nærings- og de pengepolitiske tiltakene var eksperi- spiller en stadig større rolle. Noe våre øko- underliggende økonomien er veldig sunn, livet bankene tapte penger på, i liten grad mentelle og utilstrekkelige. nomiske beregningsmodeller ikke kan kal- sa Paulson. privatpersoner. Nå er det derimot vanlige I dagens situasjon står man overfor valget kulere. Det betyr at nøyaktige prognoser er Paulson ønsket da å berolige nervøse folk, og spesielt boligeiere, som i stadig mellom utilstrekkelige tiltak og tiltak som kan mer eller mindre umulig. Og når historien amerikanere, og Halvorsen ønsker nå å større grad får problemer med å betjene ha en ødeleggende langtidseffekt. Det er dess- heller ikke er noen pålitelig kilde for frem- berolige oss nordmenn. sin gjeld. verre lite lærdom å hente i historiebøkene. tiden er det ingen mulighet til å forutse de Men i likhet med den amerikanske Under «Den store depresjonen» på viktige hendelsene som påvirker våres liv. fi nansministeren, tror jeg ikke Kristin 30-tallet ble USA og Europa rammet av En sort svane Kristin Halvorsen risikerer å sitte med Halvorsen helt overskuer situasjonen og bølge på bølge av panikk som førte til sam- Det ikke har manglet på advarsler, men dyb- en «sort svane» i fanget før hun vet ordet av vil trolig få seg noen ubehagelige over- menbrudd blant mindre institusjoner som den og omfanget av fi nanskrisen synes å ha det. Men hun vil sikker ikke ha problemer raskelser. var eksponert mot lokale markeder. kommet som en overraskelse på mange. med å (bort)forklare den.

markedet omtrent har frosset fast, og hvis man ikke får fi k- Fullt kaos set dette kommer vi til å få en meget dyp økonomisk nedtur. NØKKELTALL dXo

Hovedprogrammet 2009 Gjennomføres for 26. gang • Oppstart 2. februar 2009 • 780 toppledere har gjennomført programmet • Nordnorsk Lederutvikling – 22 år med lederutvikling i Norge

Søknadsskjema og mer informasjon fi nner du på www.nnl.no

Forretningstrykk AS. Foto: Crestock. Telefon 75 58 81 80 • Telefaks 75 58 81 81 • [email protected] 8 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN Håper at skogen får stå Saken: Jens Stoltenberg har priser på soya, og noen skylder på den Spark ulydige prester økende produksjonen av «miljøvennlig» X Prester som trosser sin biskop og vært i Brasil og markedsført biologisk diesel. vier homofi le og lesbiske bør sparkes, mener den dollarmilliarden lederen av Kirkerådet, Nils-Tore Andersen. Redder isbreene Han mener det er uholdbart at ikke Kirke- som Norge vil gi for – Det er i regnskogen kampen om de norske rådets vedtak følges. isbreenes fremtid blir avgjort, sier Stolten- – Jeg har ikke fullmakt til å avsette en å bevare regnskogen. berg i 30 graders hete, mens han snakker eneste prest, men jeg mener det må være en med norske journalister på jungeltur. konsekvens. En kan ikke gå så langt at alle Aktørene: Norske og – Dette er ikke en utgift, det er en investe- har sin egen lære. Der går det en grense, sier brasilianske myndigheter. ring. Og det er en av de beste investeringene han Andersen til Vårt Land. vi kan gjøre for å ivareta norske interesser, Bakgrunnen er at prest Siri Sunde, som Perspektivene: Verdens legger han til etter en natt i hengekøye på har Solveig Fiske som sin biskop, viet et en elvebåt langt inne i Amazonas homofi lt par i våpenhuset i Kampen Kirke CO2-utslipp kan bli redusert De siste årene har Brasils regnskog blitt sist fredag. Oslos biskop, Ole Christian med så mye som 20 prosent 20.000 kvadratkilometer mindre hvert år. Kvarme, forsøkte å hindre denne vielsen. Og til tross for at avskogingen har minket Sunde vil ikke gi seg for press fra Kirkerådets dersom avskogingen jevnt og trutt de siste fem årene, økte den leder. i verden stanses. drastisk i fjor. Hvis ikke trenden snur, blir – Jeg har et åpent forhold til min biskop, det ingen penger å få fra Norge, forsikrer og prøver å være prest i den kirken jeg er mazonas produserer nå gummi til statsministeren. ansatt i. Jeg står fast på det jeg har gjort, kondomer, og Jens Stoltenberg håper Hensikten er å bruke pengene på en til landet for å markere sine bidrag, mener sier Sunde til Vårt Land, og mener hun ikke Aat dette kan bidra til at skogen får måte som gir befolkningen et livsgrunnlag, brasilianske miljøforkjempere at Norge er i foretok noen vigsel, men en velsignelses- og stå. og da slik at de tjener mer på å la skogen få ferd med å bli rundlurt. Det skriver Dags- forbønnsgudstjeneste. Regjeringen bestemte for en tid tilbake stå enn på å brenne den opp. Et eksempel er avisen, som siterer organisasjonene Interna- at Norge skulle skyte én milliard dollar inn arbeidet for å blåse liv i brasiliansk produk- tional Rivers og Amigos de Terra. De peker i det brasilianske Amazonasfondet frem til sjon av naturgummi, som er utkonkurrert på at samtidig som Lula tar imot norske 2015. Hensikten er å stanse den ukontrol- av en kostnadseffektiv malaysisk industri. penger, setter han i gang et gedigent dam- lerte hogsten i verdens største regnskog. Brasilianernes mottrekk er å spesialisere prosjekt på Madeira-vassdraget ved grensen Avskogingen bidrar sterkt til den globale seg – blant annet på gummi til kondomer. mellom Brasil og Bolivia. Her skal regnsko- oppvarmingen, både ved at skogen brennes, gen riktignok ikke brennes, men druknes.

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX og ved at mindre skog reduserer det natur- Blir rundlurt? Store områder settes under vann, og i til- lige opptaket av CO2. I Brasil har avskoging Brasils president Lula da Silva har tatt imot legg til at trærne stryker med blir dette også til landbruksformål vært et problem i mange den norske gaven med takk. Målet til myn- beskrevet som en trussel mot biodiversiteten tiår, og urovekkende meldinger tyder på at dighetene er å skaffe 21 milliarder dollar, i området. Utbyggingsplanene truer 800 fenomenet nå skyter ekstra fart. Årsaken over 110 milliarder norske kroner, innen fugleslag og 750 fi skeslag, ifølge lederen av skal blant annet være høye internasjonale 2021. Men samtidig som Stoltenberg reiser Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Piloter for bærekraftig reiseliv X Innovasjon Norge etterlyser fi re

Maner til ansvar bedrifter som kan tenke seg å bidra til et LAURVIK/SCANPIX HENRIK FOTO: X Miljøvernminister Erik Solheim pilotprosjekt om bærekraft reiselivsnærin- mener norske redere som selger båtene sine gen. Interesserte virksomheter må imidlertid til opphogging i Bangladesh må ta ansvar melde seg raskt – nærmere bestemt innen for arbeidsforholdene der. 1. oktober. – Det er ganske sjokkerende. De sier at «Norge – et bærekraftig reisemål» er et de bare selger skipet til disse mellomfi rma- av tre hovedmål i Regjeringens strategi for ene, og så er man ferdige med ansvaret. Den reiselivet. Innovasjon Norge vil i prosjektet går ikke. Man kan diskutere i det vide og Bærekraftig reiseliv 2015 legge til rette for det brede om Telenor kan stå ansvarlig for at verdiskapingen i reiselivet skjer på en hva en underleverandør gjør i Bangladesh. bærekraftig måte og at bærekraft kan utvi- Men å selge en hel båt til et fi rma og så løpe kles som vårt konkurransefortrinn. Som en fra ansvaret, den går ikke, sier Solheim til del av prosjektet er de nå på leting etter fi re Dagbladet. Bakgrunnen er avsløringene om reiselivspiloter. at barn helt ned i niårsalderen arbeider med Dette vil være en destinasjon eller et skipsopphogging i Bangladesh. samlet område som kan være læringsa- Også norskeide skip har blitt solgt til rena for utprøving av mål, tiltak og måling Bangladesh for opphogging. av bærekraft i reiselivet. Det er naturlig at både offentlige og private aktører inngår i arbeidet. Erfaringene som samles må kunne deles med andre områder og destinasjoner, – Da vi begynte å kjøre til hytta på Sørlan- Rettelse skriver Innovasjon Norge på sine nettsider. Nordli og Willoch det tok det seks timer. Nå er fi re timer altfor I en artikkel i nummer 32 av Ukeavisen mye, ironiserer Willoch overfor Aftenposten, Ledelse, om rapporten om tiltak for å med politisk småprat med blant annet Fremskrittspartiets «ustop- kunne rekruttere fl ere kvinner til uten- – Spilte bort X De gamle politiske motstanderne pelige klager» over norsk veistandard i bak- landstjeneste, er NHO-direktør Sigrun Odvar Nordli og Kåre Willoch har gitt ut bok hodet. – Noen går jo rundt og er sjokkerte Vågeng tillagt sitat om skattepolitikk 60 millioner sammen. Der er de enige om det meste, for hele tiden, mens de slenger rundt seg med og stipend som ikke tilhører henne. X Bispesønnen Bjarte Baasland inves- eksempel at det ikke er noen grunn til å gå grove påstander som det neppe er dekning Vi beklager. terte slett ikke penger i fi re IT-prosjekter i rundt og klage over hvor ille det står til i Norge. for, sier han til avisen. De to styrte Norge Red. Tsjekkia. I stedet spilte han bort de nesten Boka, «Alvorlig talt, samtaler om poli- som statsministre i hver sin femårsperiode 60 millioner kronene, skriver VG. tikk», ble presentert onsdag. mellom 1976 og 1986. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO:NRK FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Indianere kler av

Lagkaptein på skovtur. Jens Stoltenberg, Brasils miljøminister Carlos Minc og utviklingsminister seg for NRK-serie Erik Solheim får demonstrert av kjentmannen Tasso hvordan man NRK innrømmer å ha bedt Waorani-indianere om å ta av seg vestlige tapper gummi til fremtidige kon- klær under innspillingen av realityshowet Den store reisen. – Dette er domer i regnskogen i Amazonas. iscenesatt, sier antropolog Laura Rival.

I tillegg nødvendiggjør utbyggingen fl ere Brasilianske miljømyndigheter avviser AV MAREN NÆSS OLSEN – Bor det folk til vanlig i huset der dere nye veier inn i skogen, noe som gjør ulovlig imidlertid problemstillingen, og det samme [email protected] fi lmet? hogst enda enklere å gjennomføre. gjør den norske statsministeren. Han mener – Ikke alle vi har fi lmet bodde i huset fortsatt at dette prosjektet er det største han I tv-serien Den store reisen, som hadde til vanlig. Vi har gjort familien større for Avviser problemet har vært med på som politiker. premiere på NRK1 forrige lørdag, fl ytter å få inn fl ere karakterer. Vi valgte å fylle Det er ikke norske penger som betaler for – Norge vil ikke ta stilling til enkeltpro- familien Prøis fra Drammen inn hos Wao- huset med litt fl ere folk enn de som bor der utbyggingen, men for Norge er problem- sjekter. Vi forholder oss til én ting, og det er rani-indianerne i Banemo i Ecuador, som til vanlig for å gjøre det litt med levende. stillingen likevel ekstra kilen. Tidligere avskoging, sier Stoltenberg til Dagsavisen. går rundt nakne og lever på primitivt vis. Tradisjonelt sett bor de med storfamilien, har norsk u-hjelp og norsk kompetanse Og alt håp er ikke ute. Amazonas dekker Men indianerne tar av seg klærne for å gå så helt unaturlig var det ikke. Alle bodde bidratt til en rekke omstridte vannkraft- fortsatt sju millioner kvadratkilometer i ni på jobb på settet, ifølge antropolog Laura der under innspillingen, og dette er den prosjekter, også i regnskogområder ulike land. 60 prosent av dette ligger i Brasil, og Rival ved Senter for internasjonal utvikling reelle hverdagen for folk i det området vi steder i verden. fortsatt er «bare» 15-20 prosent av Brasils ved Universitetet i Oxford. besøkte, sier hun. – Disse prosjektene vil uvegerlig føre til regnskogområder avskoget. Hun har fulgt Waorani-stammen siden Waoraniene har deltatt i en rekke reali- konfl ikter, og også Norge vil måtte forholde 1989, og var i landsbyen Banemo da den typrogrammer. BBCs Tribal Wives og fl ere seg til dette, sier Haltbrekken til Dagsavi- DAG HÅKON HELLEVIK belgiske utgaven av serien ble spilt inn. lands versjoner av Ticket to the tribes har sen. [email protected] – Waoraniene kler av seg for disse pro- blitt fi lmet i området. grammene. Jeg kjenner dem. De går aldri – Vi utgir det ikke for å være en «fl ue rundt nakne i grupper lenger, utenom for på veggen»-dokumentar. Sjangeren er en turister og realityshow, sier hun. slags iscenesatt dokumentar for å få fram «Waoraniene går nakne, mennenes ulikhetene og gjøre det mer tankevek- peniser bindes opp i en snor rundt livet», kende. Det er jo en kollisjon mellom to – Elbilen blir en nisje skriver NRK under et avsnitt om stam- veldig ulike levesett, sier Selstrøm. X Det vil gå ganske lenge før vi kan mens regler og levesett på sine nettsider. I – Framstilles ikke stammene som mer pri- kjøre på motorveien uten å produsere noe tv-serien, på nettsiden og på promobildene mitive enn de er? CO2, tror Toyotas utviklingssjef Masatami poserer alle indianerne helt uten klær. – Jeg synes ikke det. Handler klesdrakt Takimoto. Konsernet satser fortsatt på – Dette er iscenesatt, sier Rival da hun om primitivitet? Når norske samer skal elektriske biler, men tror det er lenge til får se NRKs gruppebilde av den nakne selge suvenirer på Nordkapp kler de seg i noen alternativ teknologi kommer til å storfamilien. samedrakt, sier han. erstatte forbrenningsmotoren. Hun gjenkjenner NRKs waoranier fra – Går ikke NRK for langt når dere omtaler Toyota er selv en foregangsbedrift på den belgiske innspillingen, og kan navngi dem som «primitive stammesamfunn»? dette området, gjennom hybridbilen Prius. de voksne på bildet. De har for vane å spille – Det kan vel tenkes vi skulle veid ordene Den kan gå på bensin og elektrisitet, og rollespill under tv-innspillinger i området, på gullvekt. Men jeg vil oppfordre folk til Norge er et av landene som også prøver ifølge Rival. å følge med utover i serien. Serien slutter ut en bil basert på elektrisitet og hydro- NRK innrømmer at stammen ble bedt med at en av waorani-guttene begynner på gen. Nå planlegger Toyota både en ny Toyota har satset på elbiler gjennom å om å ta av seg klærne. skolen, sier Per Selstrøm. Prius og en ny elbil i 2010. etablere en forskningsavdeling som skal –Vi ber dem om ikke å ha på seg euro- Antropolog Laura Rival sammenligner – Toyotas strategi følger stort sett utvikle en ny generasjon batterier som peiske klær. Stammene er med på å leve indianernes rolle i den belgiske tv-produk- samtlige spor som overhodet kan følges, kan gi både hybrider og rene elbiler bedre noe mer tradisjonelt når vi fi lmer, men sjonen hun observerte med en skuespil- for det er umulig å forutsi presis hvor vi vil rekkevidde. det er de som bestemmer hva de vil vise lerjobb. møte en «game changer», det gjennom- – Vår vurdering er at elbiler i alle fall på frem. Det er viktig å få fram at dette er et – De kledde av seg og gikk på jobb i det bruddet alle venter på, sier han ifølge det mellomlang sikt vil utgjøre et nisjemarked frivillig samarbeid. Vi betaler dem for å nybygde huset. Etterpå kledde de på seg og danske nettstedet ingeniøren.dk. forbeholdt trafi kken i storbyene. Elektri- være med, sier produksjonsansvarlig Per gikk de tilbake til sine vanlige, komplekse Selv vil han ikke gjette på hva slags tekno- sitet er imidlertid en av kandidatene til å Selstrøm i NRK. liv. Det kan sammenlignes med en jobb der logi dette blir. løse CO2-problemene i transportsektoren, Ansvarlig produsent Malin Østli fra de tar på seg uniformen og spiller skuespill – Det eneste jeg kan si med sikkerhet, sier han. produksjonsselskapet Strix kjenner seg for turistene, sier hun. er at problemene med alle nye, grønne Toyota jobber også med produksjonen ikke igjen i Rivals beskrivelse av livet i Hun tror likevel ikke at det er negativt teknologier er så store at de fossile brenn- av syntetisk bensin fra kull eller naturgass, Banemo. for waoraniene å delta i reality-tv. De spiller stoffene i mange år vil være de viktigste i samt andregenerasjons bioetanol som – Vi har fl ydd halvannen time inn i med og blir ikke utnyttet, ifølge Rival. transportsektoren, sier han. ikke lages av matvareplanter. Amazonas. Vi har ikke sett noe til at folk – De leker seg. De er veldig aktivt med – Det er derfor vi tror så sterkt på – Og jeg tror også at hybridbilene lever på vestlig vis. At de har sett hvite i diskursen som blir skapt om dem og er hybrider. De inneholder de mest effektive gradvis vil utkonkurrere dieselbilene blant mennesker før og har vært i kontakt med ikke passive ofre. De er også stolte av å metodene fra den gamle verden, samtidig bilkjøpere, som ønsker å bringe drifts- verden utenfor er helt naturlig siden de bor utdanne hvite mennesker og vise dem at som de lar oss fase inn de nye teknologi- omkostningene ned til det minimale, sier ved siden av en fl ystripe. Noen går til vanlig det fi nnes bedre måter å gjøre ting på. ene skrittvis. Masatami Takimoto. med t-skjorte, men de fl este går nakne og Turister er som sirkusdyr for dem, sier lever på helt tradisjonelt vis, sier hun. hun. 10 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Går for sammenslåing Hovedlinjene for neste år er lagt, og det blir X KS-leder Halvdan Skard vil at KS ikke tatt noen grep ut fra den situasjonen som utspiller seg, sier fi nansminister skal presse på for større og sterkere kommu- Kristin Halvorsen (SV). ner. Det blir et demokratisk underskudd når omfanget av interkommunalt samarbeid og Det forjettede land selskaper stadig blir større, sier han. Kommunesammenslåinger har til nå vært Saken: Selv om verdens- aksjer. Men statsøkonomien er sunn. Pen- en politisk sak. Alle partiene på Stortinget, gene fosser inn i statskassen. unntatt Senterpartiet og SV, går inn for en økonomien står foran en eller annen form for sammenslåinger. Med lang nedtur, fi nner fi nans- Soper inn oljepenger et regjeringsskifte neste år, blir det et bredt minister Kristin Halvorsen Finansministeren mener det ikke er grunn borgerlig fl ertall for sammenslåingen, og til bekymring, selv om avisene trykker bilder KrF og Venstre har åpnet for at kommuner (SV) ingen grunn til å av børskrakket i 1929 og enhver bevegelse skal kunne slås sammen med tvang, skriver endre et eneste tall i det på Oslo Børs får store oppslag. Både når de Kommunal Rapport. en dag er en fest, en annen en tragedie. Og kommende statsbudsjettet. verdien av store, norske selskap har falt med et betydelig antall milliarder kroner. Men Aktørene: Banker og fi nans- fi nansministeren vet, som de fl este andre, institusjoner, fond og foretak, at norsk økonomi vokser med en prosent eller to i året – i gjennomsnitt – uansett, og regjering og opposisjon, små- verdensøkonomien med om lag fi re. Bare FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: sparere og storinvestorer, fordi antallet mennesker på jorda hele tiden vokser, og dermed øker etterspørselen, og låntakere og långivere – stort fordi effektiviteten i produksjonen hele tiden sett alle som bor her i landet. øker. For Norge er det først og fremst pro- duksjonen av olje og gass fra norsk sokkel Perspektiv: Med en oljerik dom som soper inn de store pengene.

som demper det meste av Boblene som sprakk spenninger fra den store Ingen husker vel egentlig krakket i -29 og verden, vil fi nansuroen «de harde 30-åra» lenger. Men den fi nere fattigdommen etter at grådige banker hadde i årene fremover bare blitt kvitt offentlige reguleringer utover på lage krusninger på 80-tallet, kan noen ha en viss erindring om – liksom jappetiden før boblene sprakk. Det blir de spesielt sårbare bransjer som overfl aten her i landet. Noen fl ere husker dotcomboblen og avin- får ta støyten i første omgang. Etter Nor- Krever fl ere nye dustrialiseringen rundt årtusenskiftet, hvor ges Banks «rentebane» skal renten videre inansminister Kristin Halvorsen (SV) Norges Bank tviholdt på et rentenivå som opp i løpet av et års tid, men situasjonen statsmilliarder har ikke trukket en mine etter de kolos- ikke akkurat tjente eksportindustrien. Eller vil neppe innby til det nå. Fellesforbundet X KS-direktør Olav Ulleren vil ha fl ere Fsale tapene amerikanske banker og arbeidsløsheten – for noen den gode tilgan- råder i Dagsavisen denne uken regjeringen milliarder kroner mer fra staten. fi nansinstitusjoner har tatt – og til dels gått gen på billig arbeidskraft – i årene mellom. til å bruke ledig kapasitet i byggebransjen til – I prinsippet vil mange kommuner være under på – i år. Store fi nansinstitusjoner som Det er her følgene av de kommende lavkon- å ruste opp offentlige bygg. Kaynes gamle konkurs dersom kostnader til vedlikehold Fanny Mae og Freddie Mac – de amerikanske junkturene internasjonalt vil kunne ramme motkonjunkturpolitikk kan blankpusses av som i dag kamufl eres, var med i driftsregn- versjonene av Husbanken – og forsikrings- Norge: Bransjespesifi kt og dempet mer enn samfunnsøkonom Stoltenberg til behand- skapet, sier han. selskapet AIG, ble reddet med lån i størrelses- i noe annet land i verden av velferdstiltak lingen av revidert budsjett til våren, for å gå En undersøkelse gjort av Multiconsult orden et halvt oljefond. Andre måtte krype til fi nansiert over statsbudsjettet. et helt valgår med økende arbeidsledighet og PricewaterhouseCoopers viser at det korset og gå i konkurs. Finansinstitusjoner garanterer ham bare tap. trengs 50 milliarder kroner til oppgradering i Asia og Europa har fått problemer nok til Motkonjunkturtiltak av kommunale og fylkeskommunale bygg på å påvirke landenes økonomi. Aksjekursene De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå Det forjettende land kort sikt, og 94 milliarder for det samme de har rast verden over, og selv her i landet har varsler en lavere vekst i sysselsettingen. Det er et gammelt råd, at hvis sjøen går høyt, neste ti årene. Helt feilfrie bygninger koster lokomotivene i norsk næringsliv fått opp- NAV ser for seg større ledighet, men fort- så kan den dempes ved å slå olje på den. Det 142 milliarder, skriver Kommunal Rapport. leve nervøse investorers omgang med deres satt stor etterspørsel etter arbeidskraft: bryter overfl atespenningen i vannet, og tid- Økt ledighet – fond. Men det er oljen som lokker: Funn svakere vekst Vil ha ny debatt utenfor kysten av Rio i år kan inneholde 80 X Økt ledighet og synkende vekst i sys- X Per Olaf Lundteigen (Sp) advarer milliarder fat. selsettingen er NAVs prognose for neste år. sterkt mot å redde «japper» som sliter med – Det er gjort gigantiske funn utenfor – Det vil likevel være høy etterspørsel den internasjonale fi nanskrisen. kysten her, men de ligger vanskelig tilgjenge-

etter arbeidskraft, sier NAV-direktør Tor Stortingsrepresentant og medlem av FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX lig. Oljen her er i utgangspunktet verdiløs Saglie. fi nanskomiteen Per Olaf Lundteigen vil ha dersom de ikke får den opp. Brasil har gjort Dermed blir effekten på arbeidsmarkedet ny debatt om «spekulasjonsøkonomien» et stort sprang fremover, dette er Brasils moderat, mener han, og hovedårsaken er både i Norge og i utlandet. Han mener det månelanding, sier Stoltenberg til Dagens høy aktivitet i oljevirksomheten og offent- er vondt å se hvordan verdenssamfunnet har Næringsliv. lig sektor. Derimot vil fl ere områder i privat latt denne formen for økonomi gå helt av sektor kunne få merke økt ledighet neste år, hengslene, skriver Dagens Næringsliv. skriver Dagens Næringsliv. Nå advarer han mot at staten skal gripe EU-direktiv – Vi må understreke at ledigheten likevel inn og redde disse jappene, enten det gjel- er lav. Statistisk sentralbyrås tall viser at der selskaper eller privatpersoner. støtter seniorer oljeinvesteringene fortsetter å stige. Det er – De har levd under mottoet «går det så X EU-direktivet mot aldersdiskrimine- grunn til å tro på en gunstig konjunkturutvik- går det». Folk med lange arbeidsdager og ring kan sikre domkantor Magnar Mangers- ling i Norge i forhold til andre OECD-land, lav inntekt vil ikke – og kan ikke – stille opp nes jobben etter fylte 70 år. sier NAV-direktør Tor Saglie. for å lappe på denne jappekulturen, sier Per – Spørsmålet om aldersgrense på 70 år Olaf Lundteigen til DN. er mer åpent enn tidligere, sier jusprofessor Henning Jakhelln. 31. oktober fyller Mangersnes 70 år, og Han viser til at Radio 1, etter nesten arbeidsgiver Bergen kommune har skrevet – Ap-venner 25 år på luften, mistet sin konsesjon til til ham at da må han gå fra jobben sin som fordel for Ap-mannen Sven Larsens Radio domkantor og bli pensjonist. Men han vil blir foretrukket Metro. Tidligere i år kunne DN vise at av fortsette i jobben, og har tidligere fått støtte X Fremskrittspartiets Ulf Erik de 20 personene som Trond Giske har Lokker med for dette av organisasjonen Seniorsaken. Knudsen vil ha granskning av kulturminis- utnevnt til viktige verv på kulturfeltet, har Leder av statens eldreråd, Ivar Leveraas, teren for «grovt kameraderi». 11 politisk tilknytning til Ap, SV eller Sp. De 80 milliarder mener prinsipielt at 70-årsgrensen i Arbeids- – Det begynner å lukte 50-årene og ni andre har ingen kjent partitilhørighet. X Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), miljøloven bør fjernes, skriver Vårt Land. partibokansettelser. Det er ikke korrup- – Når Ap-venner blir foretrukket, er StatoilHydro-sjef Helge Lund og ekspedi- Jusprofessor Henning Jakhelln mener sjon, men det er innført en kultur av det en klar sak for kontrollkomiteen, sier sjonssjef Bjarne Moe i Olje- og energidepar- derimot at Arbeidsmiljøloven åpner for at grovt kameraderi, sier Frps kulturpolitiske Knudsen. Nå skal «samrøret» bringes inn tementet og Petoro er i Brasil for å sikre litt arbeidsforhold kan fortsette etter 70 år, etter talsmann Ulf Erik Knudsen til Dagens for Stortingets kontroll- og konstitusjons- av landets enorme oljereserver. at EU-direktivet om blant annet aldersdis- Næringsliv. komité. Med på turen er også regjeringens pen- kriminering i arbeidslivet fra 2000 er imple- gekoffert – denne gang til Brasils regnskogs- mentert i loven. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Alternativer til USA inanskrisen og Kaukasus-krigen – enten de er amerikanske eller norske. viser enda en gang hvordan ameri- For noen uker siden trakk Statoil- Fkansk politikk påvirker Norge, men Hydro seg ut av Iran med den offentlige det blir også tydelig hvorfor vi trenger begrunnelsen at man fryktet sanksjoner i alternativer. USA. Norske myndigheter mener at man Ringvirkningene av fi nanskrisen ser skal samarbeide med Iran, for å forsøke å foreløpig ikke ut til å bli veldig store i Norge, påvirke landet innenfra. men vi har likevel fått en ny illustrasjon Når forfatterne av debattboken ganske på vår egen, og de aller fl este andre lands, uimotsagt også hevder at vi ikke kan være avhengighet av den økonomiske stormakten sikre på at NATO vil hjelpe oss i nord, USA. Det er skremmende, om enn ikke dersom det oppstår et sterkt press mot overraskende, å se hvordan lånekappløpet og vår suverenitetshevdelse, er det ganske pyramidespillet som ble drevet av amerikan- åpenbart at Norge i fremtiden er tjent med ske fi nansinstitusjoner å lene seg på mange andre rammer så mange andre enn USA – vi trenger nye enn dem selv. «Finanskrisen sikkerhetsvever. Vi har de siste dagene Jonas Gahr Støre har ikke fått illustrert hvordan det og Kaukasus- sagt hva han mener om et er i norske interesser at krigen viser slikt synspunkt, men han er man har sunne fi nans- antagelig enig. Det er i hvert institusjoner i verdens enda en gang fall ingen tvil om at han og største økonomi, akkurat Regjeringen er opptatt av å slik det hevdes i en nylig hvordan utvikle en sterkere nordisk utkommet debattbok om amerikansk eller skandinavisk sikker- Norges utenrikspolitiske hetsvev. Dette fi kk et kon- interesser. Den er initi- politikk påvirker kret uttrykk i sommer da de ert av utenriksminister Norge.» nordiske statsministrene ba ligere koordinerte bevegelser løser seg opp om hjørnet. For oljen har også dempet virke- Jonas Gahr Støre, og ført Thorvald Stoltenberg om å og delvis motarbeider hverandre, slik at den lighetsoppfatningen her i landet. Drevet av en i pennen av forskere og lage en frittenkende rapport grove sjøen legger seg og i hvert fall redu- velutdannet etterkrigsgenerasjon har norsk diplomater med tilhold både utenfor og i om et nordisk sikkerhetssamarbeid. I et serer en akutt fare. Det kan like godt være næringsliv omstilt seg til verdensmarkedet Utenriksdepartementet. historisk perspektiv var det et nesten sensa- et bilde av dagens Norge i utkanten av en på kort varsel og under vekslende forhold. Noe av det mest spennende i boken er sjonelt oppdrag. De fem nordiske landene opprørt verdensøkonomi: Her har skiftende Men verktøyet for å fremskaffe og vedlike- understrekingen av at Norge bør utvikle har frem til nå hatt så ulike sikkerhetspo- regjeringer helt på så mye olje for å dempe holde den, er droppet i det ugjennomsiktige mange alternative sikkerhetsvever – i den litiske orienteringer at det har vært uråd å politiske motsetninger, kjøpe seg stemmer oljehavet for lenge siden. Skuta kan komme betydningen at vi ikke bør snevre inn våre snakke om samarbeid. Det har til og med og glatte over spenninger i et samfunn i full- til å slingre lett i en opprørt verdensøkonomi sikkerhetspolitiske interesser til militær- blitt betraktet som farlig – både av Sovjet- stendig forandring, at «sjøen» nå omtrent nå, men med oljekranene åpne og fortsatt makt og suverenitetshevdelse, og at vi unionen og USA. bare består av olje. Norge har blitt det forjet- mindre satsing på fremtidens utfordringer ikke bør gjøre oss altfor avhengige av en Det er ikke sikkert USA oppfatter det tende land alle asylsøkere betaler små for- enn dagens – og valgets – behov for rikelig stormakt eller allianse. som mindre farlig, dersom Norge om muer for å bli transportert til. Men knapt med smøring, bør det ikke komme overras- Det står ikke et vondt ord om verken noen måneders tid velger å kjøpe kampfl y noen høyt utdannede utlendinger vil hit. kende på noen om det heller er bunnventi- NATO eller USA i boken, men den beskri- fra Sverige. For en del amerikanske politi- lene som er de første som ryker. ver åpent noen av de dilemmaene som kere og militære vil en slik beslutning bli De store utfordringer oppstår ved at vi er en i USA-ledet allianse. sett på som ganske så NATO- og USA- Mangelen på kommende ingeniører og tek- AV BJØRN R. JENSEN Kaukasus-krigen kom etter at boken gikk fi endtlig. Det er nemlig ikke bare et fl y nikere og annen spesialkompetanse er like [email protected] i trykken, men det er neppe i Norges inter- vi kjøper, vi kjøperper vedlikevedlike-holds og esse at USA i så sterk grad oppmuntrer oppgraderingstjenesterjenester Georgia og Ukraina til å vende Russland for fl ere tiår fremover,mover, ryggen. Norske politikere sier her hjemme og noen vil menene at vi at det er lenge til Georgia blir NATO- også gjør det vanskeli-nskeli- medlem, mens amerikanske politikere og gere å være medd i en deldel NATO-utsendinger gir inntrykk av at et av NATOs felless fl yopera-yopera- medlemskap er rett rundt hjørnet. sjoner.

FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX Det er ikke vanskelig å argumentere Det er stadigg moralsk for at Georgia skal få velge sine mer som tyder ppåå venner selv, og at Norge derfor bør slutte at den norske opp om andre tidligere østblokklands regjeringen og USAs ønske om å slippe landet inn i kan tenke seg alliansen. Men sett fra et geopolitisk og å ta en slik energipolitisk ståsted er det i vår interesse belastning i at Kaukasus er mest mulig stabilt, og at forhold til USA.. forholdet mellom Russland og NATO De vil i så fall sii at fungerer best mulig. valget ikke har nnoeoe Konstateringen av at USA og Norge har med USA å gjøre,re, ulike interesser i landområdet nord for men at svenskenene Svartehavet er kanskje ikke i seg selv så bare klarte å gi oss interessant, men den faller inn i et gjen- et like bra fl y till kjennelig mønster fra både det fjerne og bedre betingelser.er. det nære Midtøsten: USA kjører sin egen Men fortolknin-- Tar til orde for statlig medieombud politikk, som de andre NATO-allierte i gen vil være at X Norge kan bli det første landet i den som begås mot dem på nettet, sier Giske større eller mindre grad føler seg presset Norge har tatt etet vestlige verden med statlig kontroll av inter- til VG. til å være med på. I Irak ble vi ikke med på lite, men viktig nett. Også den tradisjonelle pressen kan Han er i ferd med å utnevne en ekspert- okkupasjonen, men vi sa aldri nei til den. steg i retning avv havne under kontroll av et statlig ombud. gruppe som blant annet skal vurdere om et I Afghanistan har alle NATO-landene den en alternativ nor-or- Kulturminister Trond Giske (Ap) har medieombud har noe for seg. samme uttrykte målsetting for sine krigs- disk sikkerhetsvevvev sett seg lei på overgrep mot enkeltmen- Et slikt ombud vil også kunne bety en handlinger, men USA driver kampen mot – ikke til erstatningning nesker på nettet, som for eksempel at det avvikling av pressens selvjustis – og fungere Taliban på en slik måte at det for tiden for NATO, menn som legges ut nakenbilder mot enkeltpersoners som et statlig kontrollorgan overfor alle nor- virker som om man mobiliserer like mye et supplement. vilje. ske medier. motstand som man knekker. Flyangrep – I norske medier er det redaktører som Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk som også rammer sivile afghanere er står ansvarlig for hva som publiseres, men Redaktørforening sier at i demokratiske land mildt sagt dårlig PR for alle ISAF-styrker på en del nettsteder fi nnes det ingen ansvar- i dagens samfunn er det domstolene som lig redaktør. Ofte fi nnes det ikke engang utøver kontrollen med ytringer. Aslak Bondeonde er frittstående analytikeranalytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. en person man kan kontakte. Dermed står – Og slik må det fortsette å være, sier Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. unge jenter maktesløse overfor overgrep han. (©NTB) Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Skadelig toppkamp Allis Helleland, avgått direktør ved Nasjonalmuseet, og Christian Bjelland, FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX avtroppende styreleder, ligger i åpen kamp med hverandre i mediene. Lite lurt, mener ledelseseksperter og hodejegere.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

– Christian Bjelland sviktet meg gang på gang, sier tidligere direk- tør ved Nasjonalmuseet, Allis Hel- leland, om sin tidligere styreleder. I et intervju i Morgenbladet avslø- rer hun også at samarbeidsproble- mene dem imellom kulminerte med et fem timer langt møte hvor begge forsøkte å presse den andre til å trekke seg. Helleland har i ettertid omtalt Bjelland som feig og uprofesjonell. Bjelland har sagt at Helleland var en feilansettelse. At en styreleder og en admi- Allis Helleland og Christian Bjelland har i friske ordelag kritisert hverandre i avisene den siste uken. nistrerende direktør kan ryke i tottene på hverandre er ikke over- blikk i hva som skjer i kulissene, kulturorganisasjoner, er særlig rets oppgave å bytte ut lederen. En situasjon. Om det som har skjedd raskende. Det spesielle er at de to men for institusjonen og de per- imponert over Helleland og Bjel- direktør som er uenig med styret røper noe om vedkommendes erfarne topplederne tar striden for sonene som er involvert er dette lands offentlige strid. vil imidlertid som regel være tjent lederskap, sier den ene. åpne mikrofoner. entydig negativt, sier professoren, – Vanligvis har styret og lede- med å selv, sier Grund, som ikke Den andre hodejegeren bekref- som viser til at vanlig praksis blant ren en avtale om å holde kjeft om anbefaler noen ledere å kaste seg ter at offentlige konfl ikter av denne Sjelden skittentøyvask profesjonelle styremedlemmer og denne typen konfl ikter. Dette ut i personstrid i offentligheten. typen kan virke inn på fremtidige – Sånt ser vi veldig sjelden. Jeg ledere, både i inn- og utland, er å pleier også å inngå som en klau- jobbmuligheter. kan i farten ikke komme på et ta eventuelle bikkjeslagsmål på sul i etterlønnsavtaler, sier Grund, Gode ledere har selvdisiplin – Denne konfl ikten er helt eneste eksempel, sier Odd Nord- bakrommet. som sammenligner det som skjer Jan Grund tror ikke personstri- klart et dårlig utgangspunkt for haug, professor i ledelse ved Nor- – At vi får denne konfl ikten med en ulykkelig avslutning av et digheter i det offentlige rom er neste jobbsøknad, både for Hel- ges Handelshøyskole. nettopp ved Nasjonalmuseet kan ekteskap. noe som vil bidra til å fremme en leland og Bjelland. Hvis ledere Han mener det er to måter å henge sammen – Det er lederkarrière. To erfarne leder- i konfl ikter holder seg til saken, forklare det som skjer på. På den med at dette er masse bitter- utvelgere fra to ulike rekrutte- oppgavene de prøvde å løse og ene siden handler det om sårede en blanding av en «Denne het og vonde ringsselskaper bekrefter overfor hva de ikke fi kk til, er det helt følelser, og kanskje et ønske om kunstner- og uni- konfl ikten er helt følelser inne i Ukeavisen Ledelse at de tar slike ålreit. Det er langt verre når de hevn. På den andre siden handler versitetsorganisa- bildet. forhold i betraktning når de vur- går løs på hverandre som perso- det om kampen for å redde sitt sjon. Det er ikke klart et dårlig Styrings- derer kandidater til toppjobber. ner. Er det én ting som kreves av eget omdømme. alltid de har den messig sett bør – Jeg har anbefalt ledere som en dyktig leder, så er det selvdi- – Disse lederne jobber i et samme profesjo- utgangspunkt for ledere unngå å har vært i hardt vær tidligere, men siplin. Disiplin til å sette saken marked hvor omdømmekapita- naliteten i styrer neste jobbsøknad, ta slike konfl ik- her må man vurdere hver enkelt foran personen. len er viktig. Det groteske med og ledelse i slike ter i offentlig- denne offentlige skittentøyvas- organisasjoner både for Helleland heten, mener ken er imidlertid at begge kom- som det nærings- og Bjelland.» rektoren. Det Lederstriden ved Nasjonalmuseet mer dårligere ut enn de ellers livet har. er ikke riktig ville ha gjort. kanal. Mennes- ■ I august trakk Allis Helleland seg som direktør for Nasjonalmu- – Kan det ikke være positivt at Gjelder å holde kjeft kelig sett ser han imidlertid at de seet etter måneder med harde konfl ikter med de ansatte og styret. omverdenen får vite hva som har Heller ikke Jan Grund, rektor kan ha behov for å forsvare seg i Styreleder Christian Bjelland skal slutte som styreleder. skjedd? ved Høyskolen i Akershus med det offentlige rom. ■ Flere av de konfl iktene har dreid seg om samarbeidsproblemer – Fra offentlighetens ståsted får lang teoretisk og praktisk erfa- – Man kan tenke seg at en situ- og det som er blitt omtalt som Hellelands kontroversielle lederstil. man et pikant og interessant inn- ring med styring og ledelse av asjon kan bli så prekær at man må ■ Christian Bjelland uttaler til Morgenbladet at Allis Helleland var gå ut i det offentlige rom, men, for en feilansettelse. Han har også avslørt at styret hadde bestemt seg å si det som statsminister Michel- for å bytte ut direktøren fl ere måneder før hun ble informert. De ville sen i sin tid sa det: «Noen ganger ha Kulturdepartementets beslutning rundt nybygget på plass først. gjelder det å holde kjeft». Ellers ■ Helleland sier til Morgenbladet at Bjelland sviktet henne gang risikerer du å ødelegge virksom- på gang, og omtaler ham som feig og uprofesjonell. Hun mener hetens samfunnsmessig legitimi- styret blander seg inn i den daglige driften på en utilbørlig måte, og tet. En legitimitet virksomheten er hevder at museet i realiteten styres av fagforeningene. helt avhengig av. ■ Den avgåtte direktøren hevder at forskning, sikkerhet og regis- Det krevende for et styre når trering var forsømt ved museet, men at hun møtte motstand hos de mener de har en direktør styret da hun ville gjøre noe med dette. Hennes versjon er at styret som ikke fungerer, men Grund var mest opptatt av at det «skjedde noe» rundt museet, at det kom mener at styrets viktigste opp- utstillinger raskt. gave er nettopp å ansette, og ■ Helleland skal blant annet ha ønsket å måle kuratorenes produk- eventuelt avskjedige adminis- sjon av forskning. trerende direktør. ■ Allis Helleland sier til Morgenbladet at hun er fornøyd med at Odd Nordhaug (t.v.) og Jan Grund er enige om at denne typen skittentøy- – Det viktigste styret gjør er å få hun gjennom å ta konfrontasjonen med Bjelland har medvirket til vask bør tas på bakrommet. administrerende til å blomstre og hans avgang som styreleder. fungere. Går ikke det, er det sty- Arbeidsmiljøkongressen 2008 nordens største og viktigste hms-begivenhet i grieghallen, bergen 15.-17. oktober 2008 En rekke foredragsholdere og kunstnere skal bidra til at Arbeidsmiljøkongressen blir et spennende faglig og kulturelt arrangement. Målet er å gi deltakerne et positivt løft for å møte de daglige utfordringene på den enkeltes arbeidsplass. På Arbeidsmiljøkongressen vil du blant annet møte: Direktør Olav Breen i If Skadeforsikring vil dele ut Den norske Visesanger og tidligere Spellemannsprisvinner Lars arbeidsmiljøprisen på Arbeidsmiljøkongressens første dag. Klevstrand med band feirer 100-årsjubileet til komponist Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tar for seg utfor- Geirr Tveitt, med egne tolkninger av komponistens sanger. dringer og dilemmaer rundt import av arbeidskraft til Norge. Filosof Henrik Syse, Prio setter søkelyset på hvordan en kan Styreleder i det statlige oljeselskapet Petoro, Gunnar arbeide med kultur og hverdagsetikk på arbeidsplassen. Berge, har alltid vært engasjert i arbeidsmiljøspørsmål. Han Journalist Niels Christian Geelmuyden, kjent fra radio og var tidligere både finans- og kommunalminister, og har i tillegg aviser for sin skarpe tunge og giftige penn, vil gi oss både vært parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet. alvor og humor gjennom sitt skråblikk på arbeidslivet. Statssekretær Jan-Erik Støstad kommer med siste nytt fra Dr. polit Jan-Paul Brekke, UiO tar for seg migrasjon og integra- regjeringen på arbeidslivsfronten. sjon, og hvordan politikken utvikles på disse områdene. Han er Teolog og bedriftsrådgiver Anne Marie Tannæs øser av sin opptatt av hvilke vilkår Norge gir flyktninger som kommer til kunnskap og sitt sprudlende engasjement for godt arbeids- landet. For mange er han kjent som representant for Blått parti miljø. i underholdningsprogrammet ”Løvebakken” på NRK.

gunnar berge knut kjelstadli beate gangås eva joly anne marie tannæs henrik syse petter nome

Skreddersy din egen konferanse Ved siden av plenumsforedragene, legges det opp til en rekke ulike sesjoner, slik at deltakerne kan sy sammen sin egen konferanse i kongressen.

Blant de mange bidragsyterne finner du korrupsjonsjeger eva joly, filosof einar øverenget, tidligere Siemens-varsler per-yngve monsen, KS-direktør gudrun haabeth grindaker, sosiolog jon rogstad, likestillings- og diskriminerings- ombud beate gangås, Fafo-forsker sissel trygstad, avdelingsdirektør steinar aasnæss i NOA og tekstil-gründer signe aarhus.

Programmet finner du på www.arbeidsmiljo.no Her kan du også melde deg på kongressen. Eller: Ta kontakt med ArbeidsmiljøsenteretArbeidsmilj på tlf. 815 59 750; e-post: [email protected]

Deltakeravgift kr 5 900,- medlemmer i Arbeidsmiljøsenteret - kr 6 750,- andre

6gWZ^Yhb^a_¬hZciZgZi º
_b¬j
YjZ]a\k\Y_]f
\af
Z]\j] 14 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Per Morten Hoff mener personvernet er under sterkt press fordi Økokrim og Kripos bruker skremsel og overdrivelser for å tilkjempe seg nye politimetoder. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected]

Økokrim-sjef Einar Høgetveit og Kripos-sjef Odd ønsker seg total kontroll over informasjonsstrømmene i samfunnet. Politiet ønsker Stasi-metoder den viktige politiske debatten rettstat og et svekket personvern. av Norges fremste EØS-jurister trekker fram mindre alvorlige våket. Da nærmer vi oss nemlig knyttet til implementeringen Som et tiltak for å bekjempe har konkludert med at det ikke kriminelle handlinger i sin et samfunn som svært få av oss Iav EUs datalagringsdirek- terror og alvorlig kriminalitet er gitt at direktivet er EØS-rele- argumentasjon for at direktivet ønsker. Stasi var effektive, men tiv, leverte Økokrim-sjef Einar må alle EU-land utarbeide regler vant. De fl este politiske partier, bør innføres. I klartekst uttaler et slikt samfunn verken skal Høgetveit og Kripos-sjef Odd for overvåkning av all telefon og en samlet personvernkommi- de to politisjefene at de ønsker eller vil vi ha i Norge. Det lukter Olsen Ingerø et ærlig og svært datatrafi kk. Et EU-direktiv sier sjon, datatilsynet, advokatfore- å benytte datalagring i oppkla- Stasi også av den svenske FRA- skremmende innlegg i en kro- at opplysninger om alle telefon- ningen og en samlet tele- og ring av alle typer kriminalitet. loven. Og det svenske forsvarets nikk i Aftenposten 8. september. samtaler, mobiltelefonsamtaler, internettbransje har uttalt seg Ved innføring av nye hendige overvåkning av elektronisk kom- I sin streben etter å forstå sam- e-post og internettkommunika- skeptisk til datalagringsdirekti- politimetoder er det alltid en fare munikasjon er svært uheldig menhenger mellom teknologi sjon skal lagres og være tilgjen- vet. I de tre årene denne debat- for misbruk. Dette så vi nylig for Norge, ganske enkelt fordi så og kriminalitet ser de seg blinde gelig for politi og etterforskning ten har rast har politiet gjentatte et alvorlig eksempel på da en godt som all internettrafi kk går på virkemidler og politimetoder. i seks til 24 måneder. For tiden ganger blitt bedt om å dokumen- kjent fotballspiller ble uthengt via svenske servere. Ikke bare De ønsker seg total kontroll over vurderes det om dette direktivet tere sine reelle behov for lagring som narkotikakunde etter at skal den svenske overvåkningen informasjonsstrømmene i sam- er EØS-relevant og om Norge av denne typen trafi kkdata, det politiet hadde ha attention funnet. Resultatet blir en svekket også må følge disse reglene. To har de fremdeles ikke gjort. De benyttet tele- på trusler mot vegrer seg også for å delta i det fonavlytting. «De ønsker seg rikets sikkerhet, offentlige ordskifte om saken, så Politisjefene men også på sant de ikke selv kan legge alle kan sikkert total kontroll over viktige nærings- premissene, slik en kronikk gir pågripe informasjons- politiske interes- Coach- rom for. langt fl ere ser. Vil norske I sin kronikk slipper politi- tvilsomme strømmene i sam- bedrifter like utdanning sjefene bokstavlig talt katta ut fotballspil- funnet.» at deres e-post av sekken i sin argumentasjon. lere dersom kan leses av det The Coaches Training Institute (CTI) tilbyr en unik coaching utdannelse av Nettbankbedrageri og innside- regjeringen svenske forsva- meget høy kvalitet. Utdannelsen fører saker er blant eksemplene som sier ja til ret? Kjøp av nytt frem til sertifisering, og er godkjent av trekkes fram som områder der datalagringsdirektivet. Men kampfl y fra Sverige er både en International Coach Federation (ICF). datalagring kan være et nyttig det er godt det ikke er politiet forsvarssak og en meget viktig verktøy for politiet. Datalagrings- som vedtar lover her i landet. næringspolitisk sak for svenske Vår praktiske modell for Co-Active direktivet ble utformet som et Personvernet er under press, og myndigheter. Liker vi at e-post Coaching brukes meget effektivt i næringslivet og ellers. tiltak i kampen mot terror, og det må vi ta på alvor. Selvsagt vil fra stortingspolitikere, departe- denne type politimetoder er kun vi at politiet skal oppklare fl est mentsansatte eller potensielle Nye kurs starter 5. des. og 16. jan. Frigjør kraften i ment å skulle brukes mot svært mulig saker, men det må ikke gå norske gjenkjøpsbedrifter fanges Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.no deg selv og andre! alvorlig kriminalitet og terror. på bekostning av at hver eneste opp i Sverige? Dette må norske Da er det skremmende at politiet borgers bevegelser skal bli over- myndigheter nå ta stilling til. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LIVET ETTERPÅ: LIV & –Å vise svakhet LEDELSE er en styrke Side 32 FOTO: ØYVIND RISVIK

REKRUTTERING PÅ TVERS AV KULTURER: Har for lite kulturkunnskap Forskere ved Universitetet i Bergen advarer mot ukritisk bruk av vestlige rekrutteringsverktøy ved rekruttering fra fl erkulturelle grupper. Da russere, som sto i kø i butikkene hver dag, i en test skulle oppgi om de ble stresset av kø, fortalte svaret mer om samfunnsforholdene enn om personligheten deres. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Rekruttering i et flerkulturelt samfunn: Se opp for kulturkollisjon

■ Jobbsøkere fra ulike kulturer bruker forskjellige land om forventninger fremtidig sjef han ble intervjuet av. til rekrutteringsprosesser, og har Årsaken var at sjefen ikke presen- ulike taktikker i jobbintervjuer, viser ny avdekket store kulturelle forskjeller. terte seg med tittel og fullt navn, Når forskerne spør jobbsøkerne om men bare med fornavn. Det var forskning fra Universitetet i Bergen. hvor viktig det er for dem å gi inn- uvant praksis for jobbsøkeren. Sje- trykk av at det er den overordnede fen var dessuten kvinne, og tok nota- ■ – Hvis rekruttering fra en lederen som bestemmer hvordan ter under møtet. Det var heller ikke jobben skal gjøres, spriker svarene vanlig i hans kultur. Kandidaten fl erkulturell gruppe baseres kun voldsomt. henvendte seg konsekvent til man- I Norge og Tyskland mener en av nen som var med på møtet, og unn- på vestlige verdier og verktøy er ti jobbsøkere at det er viktig å vise lot blikkontakt med lederen, all den den typen underda- tid han trodde hun risikoen for feilvurderinger høy, sier nighet. I Malaysia var en person uten psykologiprofessor Gro Mjeldheim Sandal. er situasjonen stikk «I ulike betydning. Lederen motsatt. Der mener fortolket på sin side ■ ni av ti jobbsøkere at kulturer vil kandidatens adferd Professoren advarer mot bruk det er viktig å vise folk bruke som et uttrykk for den typen underda- arroganse og man- av vestlige personlighetstester ved nighet. skalaene i glende respekt. rekruttering fra fl erkulturelle søkergrupper. Også når for- personlighets- Skal en fl erkul- skerne bryter turell rekrutterings- underdanighet ned testene prosess bli god, på enkeltspørsmål, forskjellig.» er det en fordel at AV ANITA MYKLEMYR Japanere prioriterer jobben avdekker de kul- både arbeidssøker [email protected] Kulturelle misforståelser kan føre turelle forskjeller. og arbeidsgiver har til at arbeidsgiveren ikke tilbyr Eksempelvis ser et kunnskap om den Hvor viktig er det for en jobbsøker gode kandidater jobben, men det stort fl ertall av de norske jobbsø- andre kulturens normer for selv- å vise at han er underordnet sjefen? kan også føre til at søkeren sier nei kerne det som viktig å vise initiativ presentasjon. Som arbeidsgiver Hvor viktig er det å presentere et takk og gi arbeidsgiveren et dårlig under et jobbintervju. skal man dessuten være oppmerk- Utviklingstrekkene i arbeids- glansbilde av seg selv? Hva tenker omdømme blant jobbsøkere. Mulig- Iranere og russere ser det anner- som på at man kan få både negative markedet fordrer at arbeids- giverne i økende grad ser jobbsøkere om at kombinasjonen heten for kulturelle misforståelser ledes. De mener at tilbakeholdenhet reaksjoner og feilaktige resultater rekrut teringtering i et fl erkulturelt familie og karrière er et tema for er mange, blant annet når det gjel- er viktig for å gjøre et godt inntrykk, når man bruker vestlige rekrutte- perspektiv. Professor Gro arbeidsgiver? der synet på jobb/privatliv. og rundt 45 prosent oppgir at det ringsverktøy i fl erkulturelle søker- Mjeldheim Sandal råder arbeids- Dette er de områdene hvor jobb- – Tilbakemeldingene vi får fra er ganske viktig eller avgjørende å grupper. giverne til å ta med seg folk med fl erkulturellerkulturell kompetanse søkere fra ulike kulturer skiller lag våre japanske samarbeidspartnerne, ikke snakke uten å bli bedt om det. i rekrutteringsprosessen, det i sine forventninger er at det er utenkelig (Se fi gur…) Lumsk personlighetstest være seg sosialantropologer til en jobbsøkerpro- at arbeidssøkere får Når så norske ledere blir spurt De fl este personlighetstester og eller egne ansatte. sess. Dét viser nye «Hvis det er spørsmål om sitt pri- om hvor fordelaktig de mener det rekrutteringsverktøy på markedet funn fra et større vatliv. Japaneren vil er at kandidater ikke snakker uten er av angloamerikansk eller vestlig forskningsarbeid om stort kulturelt også kunne oppleve å bli bedt om det, svarer et stort opprinnelse, og er bygger på vest- av å stå i kø. Hvor relevant var et rekruttering i fl er- mangfold i en uformell norsk fl ertall at de mener dette er svært lige verdier. slikt spørsmål i et land hvor det å stå kulturelle samfunn omgangstone som eller noe ufordelaktig. De norske – Yter disse personlighetstestene i kø var en del av hverdagen?, spør gjort av forsknings- søkergrup- en fornærmelse; lederne har med andre ord den jobbsøkere fra andre deler av verden psykologiprofessoren, som viser til gruppen «Society & pen, bør du en krenkelse, sier samme holdningen som de norske full rettferdighet? at ulike samfunnsforhold gir ulike Workplace Diversity Mjeldheim Sandal. og tyske jobbsøkerne. – I en slik sammenheng kan betingelser for hvordan personlige Group» ved Univer- styre unna Har ikke japane- resultatene bli sterkt misvisende, sier egenskaper kommer til uttrykk. sitetet i Bergen. personlighets- ren kunnskap om Vestlig praksis Gro Mjeldheim Sandal, og illustrerer I ulike kulturer vil folk dess- – Jo, større de kul- normene i det nor- En jobbsøker vil, både i intervjuer det med en historie uten bruke skala- turelle forskjellene tester.» ske arbeidslivet vil og i tester, ønske å presentere seg fra de årene hun ene i personlighets- mellom arbeidsgiver han sannsynligvis selv en så fordelaktig måte som jobbet i Russland «Faren med testene forskjellig. og arbeidssøker er, jo oppleve at en arbeids- mulig, avhengig av hvilke forvent- på nittitallet. Når nordmenn blir større fare er det for misforståelser giver som blander familieforhold ninger han tror arbeidsgiveren har På den tiden var manglende bedt om å rangere når man skal ta beslutninger om inn i et jobbintervju som særdeles til ham. Forventningene til hva som det helt vanlig å stå fl erakulturell noe på en skala ansettelser, sier Gro Mjeldheim uprofesjonell. Men den typen tan- skal skje i en rekrutteringsprosess, i kø for å få gjen- fra en til fem, vil Sandal, forskningsleder og profes- kegang er det ikke innlysende at en eksempelvis under et jobbintervju, nomført de mest kompetanse, er de fl este holde seg sor i psykologi med internasjonal arbeidsgiver som ikke kjenner den varierer imidlertid fra kultur til dagligdagse gjøre- unna ytterpunk- rekruttering som spesialfelt. japanske kulturen vil forstå. kultur, og problemene oppstår når mål. Du sto ofte i at stereotypier tene. I USA er dette Mjeldheim Sandal har blant søkeren stiller med forventninger lange køer for å få kan få fritt annerledes. Der annet jobbet med rekruttering og Norske ledere og søkere enige fra sitt opprinnelsesland som ikke tak i dagligdagse brukes folk ytter- trening av astronauter for NASA Til tross for at arbeidsmarkedet sammenfaller med de norske ver- artikler, om du var spille rom.» punktene på skala- i USA, og har også gjennomført blir stadig mer internasjonalt, er diene. Dette kan handle både om i butikkene eller på ene langt fl ittigere. simuleringer for den europeiske det blitt forsket relativt lite på hvor- de metodene som benyttes og om postkontoret. Folk i Asia har på romfartsorganisasjonen ESA. Deler dan de metodene som anvendes i hva som oppfattes som en rettferdig – En av personlighetstestene sin side en tendens til å styre så av dette arbeidet foregikk i Moskva. rekruttering bør tilpasses fl erkul- rekrutteringsprosess. som ble brukt i rekruttering tok langt mot midten av skalaen som I tillegg har hun beskjeftiget seg turelle søkergrupper. Forskerne Professor Gro Mjeldheim Sandal sikte på å måle hvordan man takler mulig. med ledelse, seleksjon og rekrutte- fra Bergen har pløyd ny mark ved forteller om kandidaten som ikke frustrasjoner. Ett av spørsmålene – Den typen forhold gjør at det ring i det «vanlige» arbeidslivet. å intervjue avgangsstudenter i ti fi kk med seg at det var en mulig, handlet om hvor stresset man blir kan være svært vanskelig å sam- NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

FOTO: ANITA MYKLEMYR

menholde testresultater fra kandi- dater fra ulike kulturer. Hvor mye initiativ skal jobbsøker vise? ■ Dropp testene Jobbsøkere fra ulike land er blitt spurt om hvor viktig det er at Norske ledere enige med norske jobbsøkere en jobbsøker i ikke snakker uten at han blir bedt om det i et jobbinter- ■ Man skal vite hva man gjør når Åtte av ti norske ledere mener det er negativt at en jobbsøker ikke vju. Svarene viser at oppfatningene om hvor mye initiativ en jobbsøker man bruker personlighetstester i snakker uten å ha blitt bedt om det (se fi gur nedfor). De er dermed bør vise under intervjuet varierer betydelig fra land til land. nasjonale rekrutteringsprosesser. enige med de norske jobbsøkerne, og legger helt andre forventninger ■ Forsvinnende få norske, og relativt få tyske, jobbsøkere mener at Når jobbsøkerne ikke kommer fra i jobbintervjuet enn eksempelvis russiske og iranske jobbsøkere (se det å være så underdanig at man ikke snakker uten «lov» er en viktig en vestlig kultur, øker risikoen for fi guren til venstre). positiv egenskap. I Russland og Iran er oppfatningen annerledes. Her å gjøre feil ytterligere. mener bortimot halvparten av jobbsøkerne at det er ganske viktig eller Søkerne vil besvare spørsmålene Svært ufordelaktig 18,8 % av avgjørende betydning å ikke snakke uten å bli bedt om det. i testen ut fra sine egne verdier og forventninger. Når russeren som er Noe ufordelaktig 59,2 % vant til å stå i kø svarer at han ikke Norge 4,1 % blir stresset av å stå i kø, kan det si Verken/eller 17,5 % mer om kulturen enn personlighe- Tyrkia 22,9 % ten til vedkommende. Noe fordelaktig 4,2 % Når en nordmann, en ameri- Tyskland 25,9 % kaner og en asiat med relativt like Svært fordelaktig 0,3 % personlighetstrekk plasserer seg USA 17,3 % Hva norske ledere mener om at en jobbsøker selv på helt forskjellige steder på en ikke snakker uten å bli bedt om det. skala i en test, kan man få inntrykk Russland 43,0 % av at det eksisterer person- lighetsforskjeller, uten at Iran 48,0 % disse er reelle. Kilde: Studier gjort av professor Gro Mejdell Sandal og stipendiatene Hege Hvor stor andel av jobbsøkere fra ulike land som mener det er en Høivik Bye, Jøri Gytre Horverak og David Lackland Sam i forskningsgruppen – Hvis det er stort kul- viktig positiv egenskap at man ikke snakker uten å bli bedt om det. turelt mangfold i søker- «Society & Workplace Diversity Group» ved Universitetet i Bergen. gruppen, bør du styre 18 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

unna personlighetstester, til USA. Nordmenn vil at folk skal eksempelvis som bisitter under Europeiske forskjeller sier Gro Mjeldheim San- se at de er fl inke, uten at de sier intervju, råder psykologiprofes- dal. det selv. soren. Norske, italienske og spanske studenter har forskjellig – Det er svært kom- – Hva gjør en leder hvis nor- syn på hvordan de bør presentere seg selv når de søker en attraktiv plisert, og for å få brukt Avgjørende selvpresentasjon mene til ansatte fra andre kulturer jobb. Grafene under viser prosentvis andel som svarte «ganske testresultatene på en for- Flere av de viktigste informasjons- ikke harmonerer med bedriftens viktig» eller «svært viktig» på følgende spørsmål: nuftig måte, fordrer det stor bak- kildene ved rekruttering vil være normer? grunnskunnskap både om tester basert på kandidatenes selvpre- – Lederen må være tydelig på Vise at du har selvtillit og at du er best i alt du foretar deg: og kulturer. sentasjon. hvilke normer som gjelder i orga- – Brukes personlighetstester på Enhver jobbsøknad, personlig- nisasjonen, uavhengig av ansat- Norge 35,5 % jobbsøkere fra andre kulturer? hetstest eller intervjuadferd vil i tes opprinnelseskultur. Dette kan – Ja, det tror jeg. Dette er et større eller mindre grad bli påvir- eksempelvis handle om måten Italia 35,0 % område hvor det er mye naivitet ket av hvordan kandidaten mener kommunikasjonen mellom ledere ute og går. at han eller hun best markedsfører og medarbeidere foregår på eller Spania 58,0 % seg for den aktuelle stillingen. hvordan man henvender seg til Glansbilder Det er en utfordring å skille personer av det motsatte kjønn. For å lykkes i et jobbintervju må mellom inntrykksmanipulering Ledere på fl erkulturelle arbeids- Være forberedt på å nevne familieforhold som kandidaten ha evne til å signali- og kandidatens reelle egenskaper plasser må være uredde i forhold kan påvirke dine arbeidsprestasjoner: sere sin kompetanse på en måte og ferdigheter, og dette kan være til å håndtere konfl ikter. som forstås av arbeidsgiveren. særlig vanskelig i sammenhenger Norge 12,4 % Ofte kan det dreie seg om spiss- der kandidatens kulturelle bak- Kan for lite fi ndige signaler grunn skiller Diskriminerer ledere utenland- Italia 7,5 % som mennes- seg vesentlig fra ske arbeidssøkere? Professor Gro ker fra samme «Sosialantropo- ens egen. Mjeldheim Sandal sier at hennes Spania 35,0 % kultur fortolker Å forstå at folk opplevelse er at norske ledere som med letthet. For loger er en under- fra ulike kulturer skal rekruttere folk fra andre kul- Vise vilje til personlige forsakelser for arbeidsplassen: en utlending kan kjent profesjon i har ulike forvent- turer ofre er opptatt av risiko, sær- den typer koder ninger og ulike lig når det gjelder kandidater fra 41,5 % være vanskelig norsk arbeidsliv.» normer for selv- ikke-vestlige land. Norge å knekke. Det er presentasjon er – Enhver ansettelsesprosess er 23,3 % eksempelvis en imidlertid viktig forbundet med risiko, men risi- Italia fordel å «treffe» når det gjelder kunnskap for ledere som opererer i koen kan oppleves som særlig stor 60,0 % i hvilken grad det er fordelaktig internasjonale markeder. Hvis den ved rekruttering av utenlandsk Spania å presentere et glansbilde av seg som intervjuer ikke tar høyde for at arbeidskraft. Det kan fordre en selv. kandidaten presenterer seg selv ut betydelig innsats for en norsk Kilde: «Rekruttering i fl erkulturelle samfunn» av Gjro Forskerne fra Universitetet i fra sin egen kultur, kan resultatet arbeidsgiver å gjennomføre en Mjeldheim Sandal, Geir Scott Bruborg og David Lackland Bergen har i studiene sine bedt fort bli feilvurdering av kandidater. grundig kartlegging av arbeidssø- Sam. Tidsskrift for Norsk psykologiforening. studenter om å besvare en test Og at man som arbeidsgiver gjør kerens formelle kompetanse. Både som målte egenskaper som ble dårlig inntrykk på gode kandi- formell utdanning og yrkeserfa- ansett som fordelaktige to gan- dater. ring kan være til dels landsspe- velger bort kandidaten. Det kan – Det gjelder å forstå hvordan ger. Den første gangen skulle de sifi kk, og det kan foreligge store føles tryggere å rekruttere en som rekrutteringsmetoder og -teknik- svare oppriktig. Den andre gan- Flerkulturell hjelp forskjeller i de evalueringsmeto- speiler ens egen bakgrunn, sier ker slår forskjellig ut for kandi- gen skulle de svare som om de – Hva kan arbeidsgivere gjøre for å dene som benyttes i utdannings- Mjeldheim Sandal, som mener dater med ulik bakgrunn. Faren søkte en attraktiv jobb. unngå kulturelle feilvurderinger? systemet. Også muligheten for å det er behov for økt fl erkulturell med manglende fl erkulturell Resultatene viste at norske stu- – Flere bør bruke sosialan- innhente informasjon fra referan- kompetanse både blant arbeids- kompetanse, er at stereotypier denter konsekvent la seg lavere tropologer, som er utdannet i å sepersoner kan være begrenset. I givere, herunder personalavde- kan få fritt spillerom. Står du på skalaen enn de amerikanske tolke kulturforskjeller. Dette er tillegg kommer kanskje usikker- lingen, og andre som medvirker overfor noen eller noe som virker studentene. En konsekvens av en underkjent profesjon i norsk het om hvordan kandidaten vil i ansettelsesprosesser. fremmedartet, er det mer sann- den typen holdninger kan bli at arbeidsliv. Alternativt bør man gli inn i kollegafellesskapet og Ikke minst gjelder dette for synlig at du vurderer det negativt nordmenn risikerer å underselge inkludere ansatte fra ulike kul- oppleves av kunder. Denne typen virksomheter som opererer på enn hvis du står overfor noe du sin kompetanse når de kommer turer i rekrutteringsprosessen, usikkerhet kan være nok til at de tvers av kulturer. kjenner. –Gammeldags rekruttering – Arbeidsgiverne må Lobo påpeker også at arbeids- Jobbsøkere må lære å fremheve Diskrimineringsloven,krimineringsloven, som modernisere rekrutterings- givere bør vurdere om det er nød- seg selv, og lære seg hvordan det blant annetnnet reregulerergulerer diskri- vendig at søkeren snakker norsk er lurt å gjøre det. Dette gjelder mineringng med bakgrunn prosessene sine, sier hundre prosent fl ytende fra dag ikke bare innvandrere, men også i etnisitet,tet, er ikkeikke sær-sær- Mariette Lobo hos Like- én. Jobbsøkere kan testes i prak- for etnisk norske. lig detaljertaljert på dettedette stillings- og diskrimi- tisk gjennomføring av arbeids- området,et, men ifølifølgege oppgaver. Arbeidsgivere kan også Loven gjelder arbeidsmiljølo-miljølo- neringsombudet. tilby norskopplæring. Psykologiprofessor Gro Mjeld- ven, somm regule-regule- heim Sandal ved Universitet i rer andredre typertyper ANITA MYKLEMYR Flere hindringer Bergen fastslår at man løper en diskriminering,minering, [email protected] Likestillings- og diskrimine- høy risiko for feilvurderinger er det fforbudtorbudt å ringsombudet har fått henven- hvis man baserer rekruttering diskriminereminere både – Vi vet at det fi nnes diskrimine- delser fra personer med minori- fra fl erkulturelle grupper kun ved utlysningysning avav ring i arbeidslivet. Befolknings- tetsbakgrunn som har reagert på på vestlige verdier og verktøy (se stillingg ogog vedved endringen er imidlertid noe som spørsmål stilt i elektroniske søk- hovedartikkel). Hun advarer også ansettelse.lse. har skjedd. Innvandring er og nadsskjemaer i det offentlige. For mot bruk av personlighetstester – Dee samme prin-prin- vil bli en del av Norge, og det må eksempel om sivilstatus og antall ved rekruttering fra fl erkulturelle sippenee vilvil gjelde,gjelde, sier arbeidsgiverne ta hensyn til, sier barn. De har imidlertid ikke fått søkergrupper. Dette fordi man Lobo. Mariette Lobo, seniorrådgiver klager på vestlig baserte person- risikerer å sitte igjen med svar

hos Likestillings- og diskrimine- lighetstester. som sier mer om den kulturen DISKRIMINERINGS OG LIKESTILLINGS- FOTO: ringsombudet. – Vi opplever at det største pro- kandidatene er oppvokst i enn Seniorrådgiver hos Lobo etterlyser en modernise- blemet for mange innvandrere personlighetene deres. Likestillings- og ring av rekrutteringsprosessene i er at de ikke engang kommer til Seniorrådgiver Mariette Lobo diskriminerings- arbeidslivet. Ikke bare for å hin- intervju. mener at professorens konklusjo- ombudet, Mariette dre diskriminering, men også I tillegg kan selve intervjusitua- ner bør være en tankevekker for Lobo. med tanke på at arbeidsgiveren sjonen oppleves som utfordrende. arbeidsgivere som bruker slike skal klare å rekruttere inn de best – Arbeidsgivere velger ofte den verktøy. Hennes oppfordring til kvalifi serte søkerne. de kjenner seg mest trygg på, den er at det legges inn føringer ved – Bedrifter går eksempelvis de kjenner seg mest igjen i, og dét bestilling og kjøp av slike verktøy. glipp av mye god språkkompe- preger måten hele intervjuet blir Målet bør være at verktøyene skal tanse som fi nnes hos søkere med gjennomført på. Hva de spør om, være egnet for det mangfoldet som minoritetsbakgrunn. og hva de legger vekt på av svar. faktisk fi nnes i arbeidslivet. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19

NYE BØKER Entreprenørskap og Storytelling Flukten fra Markedsføring i opplevelses- innovasjonsledelse industrien idétørken

Forfatter: Nils Per Hovland Forfatter: Lena Mossberg Forfatter: Stig Forlag: Cappelen Akademisk og Erik Nissen Johansen Hjerkinn Haug Forlag Forlag: Fagbokforlaget Forlag: Stig og Stein Entreprenørskap og innova- Boka gjør rede for begrepet Hvordan gå fram for å sjonsledelse er en innføring i «storytelling» og hvordan stimulere nye tanker de utfordringene og mulighe- det kan brukes som mar- og ideer? I Flukten tene entreprenørskapet gir, kedsføringsverktøy, primært fra idétørken identifi - og retter seg mot studenter i hotell- og restaurant- og serer forfatteren tre som ønsker å starte en ny destinasjonsbransjen, men også i andre bransjer. elementer som må virksomhet. I første halvdel Det er viktig å skape underholdning og opp levelser, og være til stede for å få tar boken for seg alle ledd i folk ønsker å bli forført, skriver forfatterne, som viser til til god brainstorming. entreprenørskapet, fra idéfød- fl ere konkrete case-studier med illustrasjoner. Ved hjelp Det må etableres en kultur der idéutvikling sees på sel via iverksettelse til drift og videreutvikling, og av storytelling kan bedriften skape et helhetsbilde av sitt som motiverende og viktig, det må fi nnes gjenkjennelige gir leseren et repertoar av praktiske grep for å beherske de konsept, og boka går gjennom alle deler av prosessen. metoder for å gi jakten på ideene struktur og oversikt, og forskjellige prosessene i entreprenørskapet. Andre halvdel Boka er rettet mot bedriftsledere, markedsførere og kurs- det må etableres møteplasser, både fysiske og mentale. handler om entreprenørens rolle i samfunnet, og hvor- holdere i servicenæringen og mot studier i markedsføring, De fl este organisasjoner har ingen struktur over idéutvik- dan politiske beslutninger har direkte konsekvenser for reiseliv og opplevelser ved høyskoler og universiteter. lingen sin, og denne boka har som mål å gjøre idémøtene entreprenørskap, og fremhever viktigheten av nettverk og lystbetonte, morsomme og energigivende, og ikke minst teamarbeid. Inneholder øvingsoppgaver og refl eksjons- lede til bedre og fl ere ideer. spørsmål. Du er der nesten, hvordan få til resten Høyre om! Your GPS for For en ny konservatisme Forfatter: Marshall Goldsmithh outstanding Forlag: Hegnar Media Forfatter: Torbjørn Røe Isaksen leadership Forlag: Cappelen Damm Bokas undertittel er intet mindre enn «Hvordan Forfatter: Egil Sandvik og Unge Høyres nestleder har vellykkede mennesker kan Per-Egill Frostmann Forlag: Kolofon Forlag skrevet en bok om konser- bli enda mer vellykket», vatismen. Isaksens ideo- og ledercoachen Marshall Altfor ofte fokuserer logiske visjoner er ispedd Goldsmith mener han man på egne svakheter leksjoner i konservatismens kan hjelpe deg med å i stedet for styrker når historiske utvikling og en eliminere dine problem- man evaluerer seg selv innføring i tankegodset til områder og få deg dit og andre, hevder forfatterne. «Denne boken gir deg fi losofer som Edmund Bruke og Adam Smith. Forfatteren du vil. Boka fi re deler tar en stor verktøykasse som hjelper deg til å bli en utmer- argumenterer for at politikken ikke skal reduseres til mate- for seg «problemet med suksess», det vil ket leder», står det i forordet til denne boken, som med rialisme, og at frihet og åpenhet må suppleres av ansvar, si hvordan tidligere suksesser kan stå i veien for videre verktøyet Business IQ skal hjelpe deg til å bruke mer tid medmenneskelighet og etiske verdier. I bokens siste kapit- fremgang, «20 vaner som hindrer deg i å nå toppen», og på dine styrker og mindre tid på dine svakheter. Bokens tel beskriver han en «ny konservatisme», som er tilhenger hvordan du skal kvitte deg med dem, «positive forand- måleinstrumenter skal fortelle deg som leder hvorvidt du av et sterkt fellesskap, setter grenser for markedets makt ringer» og hvordan du skal gjennomføre dem, og avslut- utnytter dine medarbeideres potensial til fulle, og hvordan og er mer fokusert på å hjelpe de som har det verst. ningsvis en del om å «satse for fullt», hvor du lærer deg å du skal bruke dine egne sterke sider for å forbedre ditt iverksette forandringer. lederskap.

Arrangører: KUNNSKAPSTINGET 2008 23.september, GSK konferansesenter, Oslo Arbeid enda smartere! Gullsponsorer: Konferanse om kunnskap, teknologi og nye arbeidsformer i regi av Den Norske Dataforening i samarbeid med Abelia og Tekna.

Kloke hoder spår at sosiale nettverk vil endre måten vi kommuniserer, søker etter informasjon, samarbeider og tenker på. Det nye Enterprise 2.0-paradigmet fokuserer nettopp på rask tilgang til kollektiv intelligens - for å bli smartere på jobb.

Kunnskapstinget arrangeres i år for femte gang. Frist for påmelding er 10.september. Sølvsponsor: Program og påmelding: www.dnd.no/kunnskapstinget kommer i desember

mmm$ kr. 69 VERDEN I 2009

«VERDEN I 2009» Neste utgave av The Economists berømte årsmagasin, vil gi en unik bakgrunn, oversikt og fremtidsperspektiv på sakene som vil prege nyhetsbildet i 2009. Verden i 2009 sendes alle Ukeavisen Ledelses abonnenter første uken i desember. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Bli en bedre strateg et kreves i dag at ledelsen har god forståelse av for- INNLEGG Dretningsstrategi for å sikre konkurransedyktighet og vekst. ■ Av Rasmus Falck En av de enkleste måtene å få E-post: Rasmus Falck ras- ledere til å bli bedre til å tenke [email protected] strategisk er å sende dem på kurs. Det fi nnes to typer slike kurs. De som er åpne, som man «Økt bare kan melde seg på, og de konkur- skreddersydde for en spesiell av temaer (IdE). Noen gir hjem- studier med utgangspunkt i følging av deltakerne. Den er organisasjon. ranse meoppgaver (Ashridge). Andre deltakernes bedrift gir relevans. imidlertid reaktiv. Unntakene Lederopplæring er i forand- blant forventer lesning (Cranfi eld, Alle skolene med unntak av er IESE, INSEAD og IdE som ring. Økt konkurranse blant IMD). INSEAD, IESE og LBS Cranfi eld har en stab bestående er proaktive. INSEAD sender handelshøyskolene og andre handels- engasjerer også deltakernes av både akademikere og prakti- en email til deltakerne etter tre tilbydere samtidig med redu- høyskolene og andre sjefer eller sponsorer for å sikre kere. Alle skolene benytter seg av måneder og minner om det man serte opplæringsbudsjetter at organisasjonens forventninger ulike læremetoder som foreles- i fellesskap ble enige om skulle har påvirket slik opplæring. tilbydere samtidig blir tilfredsstilt og at deltakerne ninger, case studier, simulering gjennomføres når man var til- Tendensen er nå at kundene er med reduserte opp- får den nødvendige støtte for å og aksjonslæring. I gjennom- bake på jobb. De to andre tilbyr langt mer selektive med hensyn sikre overføring av den nyerver- snitt er det fra 14 (Cranfi eld) til deltakelse i et eget internett til hvem man sender, hvor man læringsbudsjetter vede kompetanse til arbeidsplas- 33 kursdeltakere (LBS). Prisene forum. sender dem og hvilke program- har påvirket leder- sen. på kursene varierer fra 14 000 Kanskje det viktigste for mer de deltar på. Stikkordene er Som potensiell deltaker er kroner ved LBS til 7250 kroner bedriften er at ledere og styre- tid, penger og relevans. Feltet er opplæring.» informasjon om bruken av ved Cranfi eld. medlemmer tar seg tid til å delta revitalisert og markedsdrevet. «case» studier viktig for hvilken på et slikt kurs uansett hvilken For den som ønsker å delta på skole man velger. En kombina- Oppfølging handelshøyskole man måtte et kurs i strategi er det mange sjon av oppdaterte «cases» og De fl este skolene tilbyr opp- velge? handelshøyskoler å velge mel- deltakernes og organisasjonens lom. I skolenes markedsførings- behov. For et kurs på under én materiell presenterer skolene ukes varighet vil det også være selvfølgelig sine sterke sider. en balanse mellom bredden Informasjonen er følgelig ikke i temaet og det å gå i dybden. helt sammenlignbar. Derfor tok Antallet ulike strategikurs som Ashridge initiativ til å få en uav- tilbys av handelshøyskolene hengig analytiker til å vurdere varierer fra ni ulike strategi kurs de beste åpne «strategikurs» i og til to kurs. 4FNJOBS Europa. Nasjonal kultur )WPSEBO
TJLSF
TFH
NPU
De beste Mangfold innen kjønn og rase Analytikeren valgte ut de ni er på vei ut. Nå er man opp- LSJNJOBMJUFU
J
CZHH
PH
beste høyskolene fra Financial tatt av nasjonale og funksjons Times’ liste over de beste han- kulturer. INSEAD’s «Building delshøyskoler innen etterutdan- the Business: Strategies for BOMFHHTCSBOTKFO ning. Alle disse skolene har egne ASIA Pacifi c» og IdEs «Doing strategiprogrammer med varig- Business in China» refl ekterer het på tre til fem dager. Skolene begge nasjonal kultur. Ashridge 5BS
EJO
WJSLTPNIFU
TJOF
GPSI¾OETSFHMFS

som ble invitert til å bli vurdert med blant annet «Strategy and var i alfabetisk rekkefølge; Finance» tilbyr fl est kurs innen %V
G¾S
WJUF
NFS
PN Ashridge, Cranfi eld School of funksjons kulturer. q
(FOFSFMU
PN
ÑLPOPNJTL
LSJNJOBMJUFU
PH
IWJUWBTLJOH
Management, HEC Paris, Hen- Innholdet i slike kurs er pri- q
#SBOTKFSFMBUFSU
LSJNJOBMJUFU ley Management College, IESE mært fokusert på verktøykassen Business School, IMD, INSEAD, og de økonomiske rammebetin-



6UOZUUFT
CZHH
PH
BOMFHHTCSBOTKFO
BW
LSJNJOFMMF Instituto de Empressa og London gelser, penger og konkurran-






1¾WJSLFS
EFUUF
EF
TFSJÑTF
TFMTLBQFOF Business School. seevne. Følgelig er deltakernes






(FOFSFMU
PN
GPSIPMEFU
UJM
LPOUSPMMNZOEJHIFUFOF
Handelshøyskolene må idag nasjonalitet, rase og kjønn av sikre seg at strategikursene mindre betydning. Allikevel q
4USBGG
PH
BOESF
GÑMHFS
dekker deltakernes behov. Man må en regne med at mangfold q
1SPBLUJWF
UJMUBL
ønsker å fokusere mer på læring blant deltakerne vil gi et rikere og mindre på undervisning. læremiljø. INSEAD, IMD og 4UFE
PH
UJE
0TMP

PLUPCFS
LM
 Hva er det viktigste elevene må London Business School har lære og hva er den mest effek- fl est internasjonale deltakere. 1¾NFMEJOH

7JCFLF
"TL
UMG




tive måten for dem å lære disse IdE har høyest kvinneandel.
FQPTU
WJCFLFBTL!OPFZDPN tingene på? Fokus er ikke lenger hva som foregår i klasserommet. Søknadsprosessen -FT
NFS
Q¾
XXXFZOPLVST Det dreier seg om hva deltakerne Det er greit å kjenne til skolenes gjør når de er tilbake på jobb. utvelgelses prosess. De fl este Ifølge Financial Times er såkalt skolene har egne prosedyrer i eksotisk forskning på vei ut. I tillegg til den formelle søknad dag er det bedriftenes behov for å sikre seg at søkeren er på som avgjør hva en handelshøy- ønsket nivå og at organisasjonen skole skal forske på. vedkommende kommer fra vil En som skal velge kurs er ha nytte av at man deltar. opptatt av hva de ulike tilbyderne Skolene engasjerer delta- gjør før kurset starter, på kurset kerne før kursstart. Noen må ta XXXFZOPLVST og oppfølgingen etterpå. Det vil for seg spesielle forhold i egen alltid være en balanse mellom bedrift (LBS). Andre er opptatt 22 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE It-bransjen nyter godt av Det viser Steria-gruppens halvårsresul- innen utgangen av året. I dag teller selskapet gode tider. tat. I Norge omsatte Steria for 310 millioner mer enn 360 medarbeidere i Norge. Gode tider for kroner, en økning på 17 prosent, justert for – Å vinne i vår bransje handler mer enn salg av bankterminalvirksomheten. noe annet om å tiltrekke seg og beholde it-bransjen – Det er veldig gode tider for it-bransjen, kompetente mennesker. I løpet av de siste noe også vi nyter godt av, sier Kjell Rusti, årene har vi brukt betydelige ressurser på – Det er veldig gode tider for it-bransjen, administrerende direktør i Steria i Norge. både rekruttering og kontinuerlig kompetan- noe også vi nyter godt av, sier Kjell Rusti, Han konstaterer at Consulting er det områ- sehevning av våre fagmiljøer. Det høster vi administrerende direktør i Steria i Norge. det der selskapet har vokst mest her til fruktene av nå, sier en fornøyd Rusti. Steria fosser fremover og omsatte for lands, med 45 prosent. Deler av den internasjonale veksten til nærmere syv milliarder kroner i løpet av årets Så langt i år har selskapet rekruttert Steria tilskrives en vellykket integrasjon av første halvår, en økning på 35,6 prosent fra i 85 medarbeidere i Norge, og planlegger å outsourcingsselskapet Xansa, som ble kjøpt fjor. Driftsresultatet endte på 7,1 prosent. rekruttere ytterligere 30 nye medarbeidere opp av Steria høsten 2007.

KURS OG KONFERANSER 2008 ER ETIKK FORTSATT VA L GF R I T T ? UT PÅ KURS? FAIR TRADE DAGEN er en konferanse om samfunnsansvar og etisk handel. Vi samler representanter for akademia, nærings- Vil du og organisasjonsliv for å bygge nettverk og lære av de beste. For å prøve å vise hvor bredt begrepet “etisk handel” faktisk er har vi samlet foredragsholdere fra BI, NHO, Initiativ for Etisk annonsere Handel, Max Havelaar og The Body Shop. Velger du Hurdalsjøen Hotell, kan du kombinere en unik her? www.fairtradedagen.com naturopplevelse med moderne Ring Per Myhre på kursfasiliteter, god mat og et telefon 22 31 02 21 I samarbeid med: Friele Sted: Sommerogaten 1 stort aktivitetsprogram! Norad 0255 Oslo Dato: 25. september E-post: pm@ Ernst & Young Du kan lese mer om oss på: Tid: 14:00 – 20:00 mentormedier.no The Body Shop www.hurdalsj.no Pris: Gratis HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF Bestill en foredragsholder! !SKELADDENS(US Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. ¯ENOPPLEVELSEUTENOMDETVANLIGE
Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale.

Nytt foredrag med Lasse Gustavson

Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn «Kreativ energi»

Oslo konserthus 29. okt. kl. 10 - 13 13. nov. kl. 18 - 21 27. nov. kl. 18 - 21 28. nov. kl. 10 - 13 Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim Hamar kino Soria Moria – 30. okt. kl. 10 - 13 Askeladdens Hus tilbys Stavanger Konserthus eksklusivt til grupper fra 10. nov. kl. 18 - 21 15-80 personer og Tønsberg, Hotel Klubben danner helt spesielle 11. nov. kl. 18 - 21 rammer rundt møter, Olavshallen, Trondheim Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen konferanser, ledersamlinger, 12. nov. kl. 18 - 21 Barbeint design styremøter og selskaper. Grieghallen, Bergen 26. nov. kl. 10 - 13 Telefon: 23 22 24 50 E-post: [email protected] Pris: 990,- Web: www.soriamoria.no Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen

33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 følge The Economist ligger Danmark fremdeles på – Nordiske Sultne på ny teknologi toppen av verdenstatistikken når det gjelder bruk av forbrukere driver Nordiske forbrukere driver IT- markedet frem- internett, mens Finland og Norge ligger på 10. og 11. IT- markedet plass. Nordiske internettbrukere har vært entusias- fremover. over og tar raskt i bruk ny teknologi. Nordiske kunder elsker ny teknologi og fronter tiske fan av web 2 tjenester, og mange bedrifter har det globale it-markedet blant annet innenfor CRM, vært villig til å ta i bruk ulike internett løsninger når viser en topplederundersøkelse foretatt av IBM. I det gjelder salg og problemløsning. følge rapporten ser de fl este lederne de krevende IBM mener at selv om selskapene raskt har tatt kundene som en spennende utfordring for å kunne i bruk ny teknologi, har ikke kundetilfredshet blitt teste ut nye tekniske løsninger og nye kanaler som tilstrekkelig målt. Det er viktig at bedriftene nå følger web 2. opp for å forsikre seg om at kundene også er for- Befolkningen i de nordiske landene elsker inter- nøyde med den nye teknologien de har tatt i bruk og nett og er umettelige på å prøve ut nye trender. I om web 2 svarer til forventningene så langt.

Sjekkliste ved oppsigelse Ved en oppsigelse er det ■ Hva skal sies: Vær kort, kom direkte til poenget, avgjørelsen Inviter til masse man må passe på. er endelig, unngå argumenter Her får du rådene. eller lengre diskusjoner. Sentrale punkter som må gjennomgås: Arbeidstakerens bakgrunn ■ Avgjørelse ■ Grunnlag for oppsigelse ■ Grunn JULEBORD (grunnlag mot ikke grunnlag). ■ Støtte (adskillelse, karriere- ■ Stilling, lønn, tjeneste, alder. rådgivning, referanser, osv.) ■ Helse (ha legehjelp for hån- ■ Bedriftens eiendeler (retur- på Refsnes Gods den om nødvendig), økonomiske nøkler, adgangskort, kredittkort, forhold, familieforhold. osv.) Velg mellom deilig meny eller buffet. Etter middag kan du by opp til ■ Arbeidsinnsats og best tilpas- ■ Personlige eiendeler (foreslå å dans til musikk fra Philip Kruse og Kari Gjærum trio eller la deg under- ning i neste jobb. rydde kontoret etter arbeidstid) holde av vår piano-entertainer – uansett byr kvelden på god musikk ■ Hva har den ansatte blitt ■ Presentér karrierekonsulenten fortalt hittil? i godt selskap! Hva med å kombinere julebordet med ellevill Humor- ■ Forventet reaksjon på avgjø- Sikkerhet galla med blant andre Harald Eia, Atle Antonsen og Pernille Sørensen! relsen. ■ Behov for tilgjengelig sik- kerhet dersom det forekommer Kontakt oss for informasjon og tilbud. Oppsigelsesbetingelser voldstrusler. ■ Lovfestede ytelser; oppsigel- ■ Bestem hvorvidt kontorryd- Velkommen til julebord på Refsnes Gods! sesfrist, fortsatt mottak av støtte, dingen må overvåkes. feriepenger, pensjon, annet. ■ Stans mandat til å under- ■ Rettsgyldig oppsigelse (eller tegne og tilgang til datasystemer. lønnskompensasjon). HOTELL REFSNES GODS ■ Brev som beskriver betingel- Kunngjøringer Godset 5, N-1518 Moss sene for avgang og sluttavtalen ■ Uformelt: Til kollegaer, andre telefon: + 47 69 27 83 00 (gå gjennom med juridisk innen og utenfor organisasjo- [email protected] bistand). Karriererådgivning nen. www.refsnesgods.no (uavhengig av de økonomiske ■ Formelt: Til kunder, opp- betingelsene). dragsgivere, leverandører og ■ Umiddelbar avgang: Kan gå andre deler av organisasjonen. umiddelbart. Innkommende telefoner: Forret- ning versus privat. Meddele avgjørelsen ■ Forberedelse: Utarbeid Referanser manus og gå gjennom med kar- ■ Forbered deg til å håndtere riererådgiver. referansesjekking ved å formu- ■ Når: Tidlig i uken, sent på lere ordlyden i forkant. dagen. Unngå følsomme datoer. ■ Ta sikte på samsvar mellom Trinn 1: 22. – 23. oktober 2008 på Refsnes Gods ■ Hvor: Personlige omgivelser, hva du og den forhenværende Trinn 2: 23. – 24. oktober 2008 på Refsnes Gods som arbeidstakerens kontor eller medarbeideren vil si. et nøytralt møterom. ■ Hvem: Nærmeste overord- Av Gunnar Krogh-Tonning, nede. Vurdér behovet for en Karriererådgiver i BEST Info og påmelding: www.styrelederskolen.no annen person til stede. Consulting Group 24 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Arntzen de Besche – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, pensjonsforhold m.v. s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. s bistand ved prosessoppdrag.

Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no

vikar, samt vært hjemme med et lite Etterbetaling ved barn. Derfor blir jeg rammet hardt. Rart at jeg ikke får en krone i trygd fra SPØR OSS OM LOV lønnsjustering NAV. Har dessverre ikke tjent nok 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som Spørsmål: Finner ikke info om bakover i tid. Hadde mitt barn blitt er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske dette noe sted: Lønnsjustering er ofte født litt senere i år ville jeg fått og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- fastsatt til én dato i løpet av et år. Hvis arbeidsledighets trygd etter foreldre- for arbeidslivsområdet. lønnen er under evaluering og fastset- permisjon når fødselsperm er over. tes senere enn angitt dato etterbetales Men man må ha egen inntekt i bun- lønn fra endringen skulle funnet sted. nen til en viss sum i året, og deretter Hva er årsaken til at overtidsbetaling blir sykepenger, fødselspenger og så www.haavind.no ikke er med i denne etterbetalingen? videre med på NAV sin utregning for Tlf. 22 43 30 00 å danne grunnlag til arbeidsledighets Svar: Jeg forstår ditt spørsmål til å trygd. Vet dere om en regel som kan være følgende: Ved tariffregulering redde meg? av lønn så vil dette som regel skje fra Med arbeidsrett som og med en virkningsdato som ligger Svar: Reglene knyttet til dagpenger tilbake i tid. Man får da utbetalt dif- er nok slik som du har beskrevet. Når feransen mellom ny og gammel lønn det gjelder sykepenger så fordrer dette verktøy for gode løsninger for de ukene eller månedene som har både at man er syk og at sykdommen gått siden virkningstidspunktet. Der- innebærer et inntektsbortfall. Det er som man har arbeidet overtid i denne godt mulig at disse reglene kan opp- perioden derimot, så får man ikke fattes som urimelige. Tlf: +47 67 56 53 00 beregnet og etterbetalt denne etter Mobil: +47 905 42 770 ny sats. Rettslig sett er nok svaret så www.norseng.no enkelt at dette følger av den aktuelle Kravet er foreldet E-post: [email protected] tariffavtale tolket i lys av tilhørende Spørsmål: Jeg ble ansatt i et fi rma protokoller og forhandlings- situa- for 13 år siden. Ansettelsen var i mars. sjonen. Dette kan således variere fra Samme år får jeg ikke utbetalt lønn tariffområde til tariffområde. Årsaken i juni da det var feriepengeutbeta- til at man nok normalt følger dette ling. Jeg hadde da ikke opparbeidet Den mest effektive måten å løse rettslige systemet er muligens praktiske hen- meg rett til utbetaling av feriepenger syn, samt at arbeidsgiver, ved aksept i fi rmaet. Jeg tar to uker ferie i juli problemer på, er å unngå dem. av overtid skal kunne forutbergene (samme år som jeg blir ansatt) og hvor mye dette koster. blir trukket i lønn. Nå vurderer jeg å slutte, og har tenkt på om jeg har et

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no lønnskrav til gode i fi rmaet? Lurer på Kontaktpersoner: Regler knyttet den junimåneden i det året jeg ble Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, ansatt, om jeg ikke skal ha betalt for Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, til dagpenger den arbeidstiden? Kristine M. Madsen - IPR/IT Spørsmål: Jeg får nå fødselspenger for en 60 prosent stilling, og lurer på Svar: Dersom du ble «trukket» i om jeg har rett til å bli sykemeldt før lønn i juni for avvikling av ferie, men permisjonen utløper. Det vil si før ikke avviklet ferie mer enn to uker, mine ti måneder er over. I så fall når så hadde du riktig nok et lønnskrav må jeg få sykemelding? Jeg jobbet i til gode tilsvarende det trekk som vikariatet i de seks siste månedene av gikk ut over ditt feriefravær. Dette er Vil du annonsere her? svangerskapet, og har ikke noen jobb imidlertid 13 år siden og kravet er da når permisjonen er over. Jeg må der- for lengst foreldet i henhold til den Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 for søke ny jobb. Har heller ikke krav alminnelige foreldelsesfristen på tre år på arbeidsledighetstrygd da jeg har jf. foreldelsesloven § 2. Følgelig vil din E-post: [email protected] hatt for liten alminnelig inntekt fordi arbeidsgiver ikke være rettslig forplik- jeg har vært student og jobbet som tet til å betale ut differansen.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett BOKGUIDEN

Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk Rune Assmann (red.) Kriminelle organisasjoner Teamorganisering Hvordan forstå organisert kriminalitet Veien til mer fleksible organisasjoner Denne boken gir et innblikk i hva organisert kriminalitet er, i Med basis i anerkjent teori og omfattende praksis gir forfat- Norge og internasjonalt. Den formidler beskrivelse og analyse terne av denne boken tips og anbefalinger om teamorganise- av kriminelle organisasjoner ved hjelp av historie, kriminologi, ring, og viser til konkrete erfaringer om når dette egner seg, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsteori og utviklings- på hvilken måte det fungerer, og forteller om muligheter – og modeller. om feller og farer. Kr 349,- Kr 389,-

Gro Granden Anita Mac Styrearbeid – 6. utgave Fri oss fra dårlig ledelse En håndbok for ansatte i styrer og konsern Boken handler om hva som skjer på en arbeidsplass når Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- ledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med de sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- belyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, arbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og medfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util- offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- fredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. trale jussen som berører styrearbeid. Det gjøres gjennom fortellinger fra arbeids- Denne 6. utgaven inneholder endringer som takere som etter sin egen vurdering er utsatt har skjedd i lov, forskrift og praksis. for dårlig ledelse. Kr 349,- Kr 298,-

Pål Riis og Jan Georg Kristiansen Øyvind Kvalnes Profesjonelle dialoger Mot og mening Coaching og relasjonstenkning i skolen Hvordan takle smisking på arbeidsplassen I 2001 var Ullern videregående skole i Oslo nedleggingstruet. I Det bor en smisker i oss alle, en som er villig til å slikke ryg- 2006 fikk den status som nasjonal demonstrasjonsskole! Med ger for å nå målene sine. Denne boken avdekker smiskingens systematisk bruk av coaching og egenart, og gir råd om hvordan fenomenet kan håndteres. relasjonskompetanse klarte ledelsen å snu utviklingen. Aktiv og passiv smisking fører til at planer settes i verk før de er utsatt for tilstrekkelig kritikk, feil folk belønnes med opprykk, Kr 299,- og hederlige personer mister motivasjonen. Vaktsomheten mot smisk må likevel ikke strekkes så langt at vi blir mistenksomme og avvisende til positive tilbakemeldinger. Kr 279,-

Henning Kristoffersen SSteinarte Bjartveit og Kjetil Eikeset Det nye Kina MaktM og verdighet Kinesisk handel, kultur og politikk PerspektiverPe på ledelse Denne boken kan hjelpe deg til å unngå dyrekjøpte feiltrinn BokensBo innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom i møte med det nye Kina. Landet er blitt en allestedsnærvæ- ledelse,le organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspira- rende økonomisk stormakt preget av myter, paradokser og sjonensj er hentet fra karakterene og tankegodset i renes- kontraster som det er krevende å forstå. Boken anbefales til sansenss Firenze, men også fra ledere og medarbei dere i alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og norsken organisasjoner som har vært med forfatterne til er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker å reflektere dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet. over eget ståsted i forhold til temaer som mennesket stadig vender tilbake til. Kr 279,- Kr 598,-

Jeg bestiller følgende bøker: John-Erik Stenberg Resultatledelse ___ stk. Kriminelle organisasjoner à kr 349,- Porto – i teori og praksis! ___ stk. Teamorganisering à kr 389,- Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse ___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,- til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. ___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,- Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. ___ stk. Profesjonelle dialoger à kr 299,- Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi ___ stk. Mot og mening à kr 279,- siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen ___ stk. Det nye Kina à kr 279,- og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. ___ stk. Makt og verdighet à kr 598,- Kr 250,- ___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika Vil du annonsere her? 0125 Oslo Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 26 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Anne Aasheim ler av seg selv hver dag. Hun mener sjefer bør drite seg ut. 100 millioner har blødd ut av Dagbladet på få år. Sånt blir det mye moro av for damen som alltid gikk kledd i sin blodrøde FOTO: WANDA KRISTIANSEN rustning. Nå har sjefen trukket i sort. Men hun sørger ikke. Hun ler. SORT

humornne Aasheim ler så tårene triller: Anne Aasheim (46) – Jeg ler av meg selv hver dag og har det fan- Atastisk gøy, sier sjefsredaktøren i Dagbladet. Selv om papiravisen har tapt nesten 100 millioner Stilling: Sjefsredaktør i Dagbladet siden 2003 og bare forsetter å skrumpe inn, rykker det i fl iret på sjefen. Født: I Porsgrunn – Folk spør liksom: «Stakkars, hvordan går det Sivilstand: Gift med med deg?». He-he, det er en krevende jobb, men den er jo så morsom. Mette, ingen barn redaktøren i stor avis i Norge. «Hun har takket ja Studier: Sammenlignende politikk Deretter rettet Aasheim fokus mot de utrolige, til Norges verste jobb», økonomiske utfordringene avisen står ovenfor. LEDERSPEILET skrev Aftenposten da og fl erkulturell forståelse. – Vi har vært gjennom mediehistoriens største den tidligere NRK- Karriereglimt: Vært mediesjef omstilling. Vi skal spare 150 millioner kroner over toppen skred inn på tre år fram til 2010. Det rammer absolutt hele huset. - Sjefer bør følge Janteloven: sine røde stiletthæler i i 15 år. Journalist siden 17-års- Realiteten er å i ferd med å sige inn. Det er tøft nå, Dagbladet, utstyrt med alderen. Jobbet i NRK i 19 år sier hun. Du skal ikke tro du er noe. rød veske, rødmalte lep- I dag har fl ere av de ansattes representanter truk- per og røde briller. Nå – som morgenradiovert, sjef for ket seg fra styremøtet i protest over en oppsagt klub- Selv tror Anne Aasheim hun ser ting enda svartere bleder. Til Dagens Næringsliv forteller en ansatt: ut for Dagbladet, men Østlandssendingen, stedfortredende «Oppsigelsen er del av en trend der ledelsen kjører er litt autist. hos Aasheim er likevel kalasjef P1 og P2, og var også med ganske rått, noe som gjør at stemningen på huset stemningen god. Hun er ganske dårlig». ler seg gjennom opp- å bygge opp P3. Fra 2001-2005 var Aasheim pirker seg på haken. Av Wanda lagsfallene: hun nyhets- og distriktsredaktør – Dette må man tåle å høre som leder. Vi gjør det Kristiansen – Før tenkte jeg at en vi må for å få Dagbladet i posisjon. [email protected] leders viktigste egen- i NRK. Ellers: festsjef i – Må ledere bli kyniske? skap var evnen til tål- russekomiteen, elevrådsleder og – Nei, det handler om å forstå hverandres roller. modighet og langsiktighet. Nå tenker jeg heller at det man må ha, det er humor. Og selvironi. Du må speiderleder. Ble kåret til Norges Jantelov og vekkelsesmøter le av deg selv. Derfor har jeg det fantastisk gøy. Jeg 8. mektigste kvinne i 2006. Anne Aasheim fi kk ingen ekstra ressurser for å gleder meg til jobb hver dag, og latter er terapi, sier redde en papiravis med opplag i fritt fall. Aasheim. – Det tok noen måneder før jeg forsto hvilken ufordring vi faktisk hadde, medgir hun. – Men en Nytt hjem, nye tider og fl yttingen ble en anledning til det, sier Aash- ting har jeg vært krystallklar på: Jeg kom aldri hit I mai fl yttet Dagbladet fra Akersgata til Langkaia i eim og forteller hvordan hun skal bygge den nye for å snu opplagstallene. Det er naturgitt i den inter- Oslo. Der ble Aasheim, som den eneste av husets kulturen: nasjonale medieutviklingen at papiravisen går ned, ansatte, plassert i eget kontor. Der sitter hun og ler – Man må nullstille seg. Vi har etablert en helt ny sier hun og påpeker at det er en risikosport å lede sine lydisolerte gapskratt. organisasjon og samhandler på en ny måte, på tvers mediebedrifter nå. Overalt kutter kniven. – Jeg prater for mye, forklarer Aasheim. av etablerte grenser. Nye møtefora, nytt lederutvi- – I mitt stille sinn tenker jeg at nå kommer de Flyttingen bruker sjefen til å markere nye tider. klingsprogram, alt sånt. Det var lite organisasjons- andre mediebedriftene etter. Jeg er glad vi var de De gamle kontorene, fordelt over ni etasjer, var dår- utbygging og systematisk tenking i Dagbladet fra første. Hos oss er det verste over. lig tilrettelagt for et moderne mediehus. Avisens før – sånn sett er det lettere å starte helt bra bunnen – Hvordan måler du din egen innsats? storhetstid i Akersgata var over. Akersgata var en av, forteller hun. – Det kan jo være noen der ute som kunne frelst tilstand, en tilsværelse, ifølge Aasheim, som nå vil Dagbladet. Men Dagbladet tjener jo penger, sånn bygge en ny kultur. Realiteter siger inn sett er vi en overskuddsbedrift, sier Aasheim. – Vi skal begrave nostalgien og oppheve Akers- Det har gått to år siden damen i den røde rustnin- Men så tror sjefen heller ikke at hun «er noe»: gata-tilstanden. Akersgata er histore. Dagbladet i gen tok over roret i skuta. Nå seiler hun på mørkt – Ledere bør tro på janteloven, slår Aasheim Havnelageret er fremtiden, sier Aasheim og nikker farvann. Aasheim titter ned og smiler. fast. til seg selv. – Mange spør meg om hvordan det har vært. – Jo høyere opp du er, jo mindre bør du innbille – Hvordan blir fremtiden? Det har vært krevende, sier hun og forteller. Første deg at du er noe. Redaktører får mye oppmerksom- – Vi må erkjenne den posisjonen vi har, vi har halvåret gikk med til å markere symboler og slå fast het, blir invitert med på alt mulig, du blir del av en kjempeutfordring. Vi må bygge oss opp på nytt, verdier: Her er ny redaktør, den første kvinnelige maktapparatet og det er lett å bli full av seg selv. Da NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

Anne Aasheim regisserer en blodig, sort komedie i Dagbladet. Nå har hun skaffet seg sorte briller, mens leppestiften er fortsatt like rød. må du huske at du er her i kraft av din posisjon – – Det grenser til det fanatiske. Det er litt sykelig, Men så en dag ble Aasheim eksistensiell. Hun tok ikke fordi du er deg. Det husker jeg på hver dag, sier litt autistisk. et friår for å loffe rundt som backpacker med ti kilo Aasehim, som har gode kolleger som holder henne Og det kommer fl ere tilståelser. på ryggen, for å dyrke livet og kjærligheten. nede. For å begeistre staben, sies det at Aasheim i – Så er jeg i overkant opptatt av mat. Jeg spiser – Jeg begynte med selvrealisering da jeg var 45. Jeg blant trår til med vekkelsesmøter. mye, middagen er mitt store høydepunkt. I lunsjen hadde alltid vært den som bare jobbet, sier hun. – Hm.., Aasheim legger armene i kors og snurper står jeg alltid klar i køen, jeg forsyner meg fl ere gan- munnen. ger. Folk lurer på om jeg har bulimi, fordi jeg spiser Skremt av rasisme – Jeg spiller aldri skuespill, men gir uttrykk for ustoppelig. Jeg bruker ikke penger på å kjøpe hus, Som leder for en stab bestående av journalister er min klokketro på Dagbladet. Det er begeistring i min tid og mine penger går med til å planlegge mål- Anne Aasheim vant til sterke personligheter, kon- seg selv. tider. Jeg sitter på jobben og tenker store tanker om fl ikter og høyt støynivå. Da er det en fordel at sjefen – Er det litt vekkelsesmøtestemning: «Nå skal vi tro hva jeg skal spise. Det går i husmannskost. Oksebog, selv er journalist, mener hun: på Dagbladet»? hønsefrikasse, fl esk og duppe. – Det ligger i journalisters natur. De er opplært til – Ja, jeg har litt predikantegenskaper. Jeg kommer å være kritiske og ha null respekt for autoriteter. fra en baptistfamilie og blir veldig lett engasjert. Folk får nedturer Hun liker ikke subkulturer og baksnakking. Med denne oppvarmingen føler sjefsredaktøren at – Jeg har mye mer sans for litt frisk, direkte Må drite seg ut hun må moderere seg litt. For dessverre får folk utskjelling. Konfl ikter skal ut i det åpne rom, det er Sjefsveteranen Aasheim har følgende oppfordring nedturer når de treffer Anne Aasheim. Hun er slik de løses best, sier Aasheim, som er sikker på at til ledere: «Det er «usedvanlig vanlig»: hun blir baksnakket. – Sjefer må drite seg ut. Da blir livet lettere å liksom så – Ett ord som beskriver meg er alminnelig, sier – Det er klart de baksnakker meg. Og det er helt leve, for alle. Selv driter jeg meg ut hele tiden. Selv- hun. greit. Jeg har ikke følelsen at de går rundt her og høytidelige ledere er veldig plagsomme, de ødeleg- oppsikts- – Det er liksom så oppsiktsvekkende at jeg er vil meg vondt. gende for sjefsrollen. Den pompøse redaktørens tid vekkende dame, skeiv, går i rødt, kjører motorsykkel og liker å Men det er noe som gir Anne Aasheim kalde er forbi. Vi røyker ikke sigarer og drikker konjakk sjaue med motorsag på hytta. Men det er lite spesielt grøsninger. Noe som ulmet frem fra folkedypet da lenger. Du skal ikke være redd for å treffe sjefen i at jeg er ved meg. Jeg har hytte, går turer og er «usedvanlig hun inntok Dagbladet: heisen, ikke sant. He-he, sier hun. dame, skeiv, A4». – Mailen min oversvømmes av feige, usynlige Aasheims sjeferi startet allerede som speiderle- – Du har en trang til å alminneliggjøre deg? brev. Det som har overrasket meg mest – det mest der, elevrådsleder og festsjef i russekomiteen. går i rødt, – Folk tror jeg er så spektakulær at de får nedtur fascinerende og urovekkende ved dette – er hva folk – Jeg er dritgod på å arrangere fester, sier Aash- når de treffer meg. Når jeg leser omtaler av meg selv, får seg til å si og mene. Det handler om hvor fæl jeg eim, som tar igjen for en barndom der hun måtte kjører mot- tenker jeg: «Gud, hvem er det de snakker om?». er: «jævla bitch», «lesbe», «rødstrømpe». Jeg vek- rulle rundt i rullestol på grunn av barneleddgikt. orsykkel og – Og det med at jeg går i rødt er ingen «Dagbladet- ker en del harme, sier Aasheim trist, litt skuffet i En annen ting fra barndommen som har preget greie», fortsetter hun. stemmen. Aasheim, var at moren førte skjema på fryselokket sjauer med Det skyldes at storesøsteren hennes gikk mye i – Jeg ser hvordan rasismen har fått fotfeste i over alt som lå i fryseren. motorsag på rosa. Da måtte Aasheim opponere med rødt. Norge. Det skremmer meg. Jeg spør meg hva slags – Jeg har vokst opp med skjema. Jeg er et petime- – Jeg liker skrikende farger. Jeg liker folk som land er det vi bor i? Det er så mye raseri, sier hun. ter. Jeg skriver handlelister og organisasjonslister. hytta.» snakker høyt, som er utagerende på alle måter. Det – Det er interessant å oppleve at jeg skulle bli en Livet er et stort skjema. Jeg gjør alle usikre og lat- skal skrike litt. skyteskive, sier Dagbladets redaktør, men det gjør termilde. Hun har en dragning mot steder der det blåser. henne sint. Har jeg ikke fi lofaxen min, får jeg angst. Jeg er Da Aasheim sluttet i NRK var klubblederens første – Rasisme er det verste jeg vet. Det går noen strøm- verre hjemme enn på jobb. I «handle-mat-logistik- reaksjon «faen». ninger i dette landet som jeg skammer meg litt ken» er det ingen tilfeldigheter. I butikken blir jeg – Mer enn noe var folk overraska. Vi hadde vært over. Som i forhold til fl yktninger og asylsøkere. helt satt ut uten handleliste, og den skal helst følge gjennom ekstreme omstillinger, så hvorfor slutte Det blir stadig mer tillatt og legalt med rasistiske rekkefølgen av varene i butikken. På hytta har jeg nå som alt endelig hadde blitt rolig og deilig? Jeg er ytringer – det har blitt mer rom for det. Det utvi- praktiske handlingsplaner, betror Aasheim, som ikke kjent for å slutte i vanskelige perioder. Det er ses mye forakt for annerledeshet. Jeg liker ikke konkluderer med en viss legning: feigt å ikke stå løpet ut. denne siden ved Norge, sier Aasheim. 28 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kunst og teknologi Bruk av plastkort øker It-selskap lager kunstopplevelser i måten vi opplever den på, mener it- – Bruk av plastkort øker med 16 prsent i året, men det gatene i Moskva og London. konsulentselskapet HP. kontantløse samfunnet er fremdeles langt unna, viser ny konsu- Teknologi kan endre vår oppfatning I Moskva gjorde HP og Pushkin Fine lentrapport. av kunst, mener HP som nå kjører Arts Museum byen om til et utendørs- Til tross for økende bruk av plastkort som betalingsmiddel, kunststunts i samarbeid med museer galleri med 51 værbestandige kopier av blir det trolig lenge til det slutter å knitre og skrangle i folks rundt i verden. mesterverk på vegger på bygninger. bukselommer, viser ny rapport fra Cap Gemini. Reproduksjon av kunst har vært I stedet for at publikum skal fi nne Fra 2001 til 2006 økte bruken av plastkort med 16 prosent gjort i århundrer, og prosessen har frem til kunst, fi nner kunsten sitt årlig. Europa er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk, men egentlig ikke endret seg særlig mye publikum, forstyrrer dagliglivet og min- rapporten viser at det kontantløse samfunnet fremdeles er – før nå. Ny teknologi endrer måten ner dem på hvilke skatter som fi nnes i langt unna. Mengden kontanter i omløp øker nemlig også – kunst reproduseres på, og til og med museene. med 11 prosent i året i eurosonen.

Ansattes seniorkarrièrer bør planlegges fra de fyller 45 år Nedkjemp mytene

De fl este 45-åringer står midt i karrièreløpet og er lite interessert i å bruke tid på hva de skal gjøre som 60-åringer. Du som leder må trekke dem inn i en planleggingsfase for deres senkarrièrer før det er for sent for både dem og bedriften.

AV BJØRN R. JENSEN det samme. Det er derfor viktig [email protected] at ledere får utforske og lære om ledelse av seniorer, sier Hilsen. For det er for sent når det er ett år eller to igjen før de kan gå ut i pen- Nedkjemp mytene sjon. Det gjør de også, om ikke seni- – Dette gjelder uansett sektor i orkarrièren og hva den vil kreve av arbeidslivet. Ledelsen må for eksem- den ansatte og av organisasjonen er pel kunne ta opp med 45-åringene at planlagt mange år tidligere. Med det det blir tyngre for dem å gå nattskift Ledelsen må ta tak i seniorproblematikken tidlig nok til at seniorfasen blir god for både ansatte og bedrift, vil verdifull kompetanse gå tapt. når de er 57, eller at enkelte deler av oppfordrer forskerne Christin Thea Wathne og Anne Inga Hilsen. det arbeidet de utfører i dag, kan Ledelsen viktigst bli hardere å holde ut i når de har Det er kjernepunktet i Anne Inga passert 60. Å bruke tid på å ta opp – Seniorer er stabil arbeidskraft. fl eksibilitet blir stikkordet her, fort- –Erfarne ansatte besitter en Hilsen og Christin Thea Wathnes slike spørsmål i organisasjonen, la Det er dobbelt så høy turnover blant setter Hilsen. fagkompetanse og en metakom- kurs Ledelse med seniorperspek- folk på kjenne på begrepet senior 30-åringer som blant 50-åringer, – Men hva med at eldre ikke er petanse – den kompetansen man tiv». De er og få en følelse viser en undersøkelse. Men senio- omstillingsdyktige? lærer gjennom jobben – som henholdsvis av i hvilken rer blir mer forskjellige med årene. – Eldre er ikke nødvendigvis enhver organisasjon har brukt seniorforsker «Hva lederen sier kan retning deres Derfor må seniorpolitikken ta mindre omstillingsdyktige enn for, og spesielt nå som mangelen og forsker ved avgjøre om en senior karrier kan utgangspunkt i den enkeltes situa- yngre, viser en Fafo-rapport fra stat- på arbeidskraft bare øker, sier Arbeidsfors- ta i forhold til sjon og behov, påpeker Hilsen. lig sektor, men seniorene har ofte hun, og gjentar at ledelsen må kningsinsti- velger å jobbe.» å skulle stå – Hva med den gamle myten om at vært gjennom mange omstillinger, være med på å skape et positivt tuttet i Oslo. i stillingene arbeidsevnen synker med årene? og hvis de har erfaring for at de har seniorbegrep i organisasjonen. Forskning har som seniorer, – Her viser studier at det gjen- vært dårlige, bør det ikke overraske Seniorfasen skal bare være en vist at ledelsen i en organisasjon er er viktig. Men først må organisa- nomsnittlig ikke er forskjell på noen om de ikke blir direkte glade fase i karrièreløpet. Seniorfasen en nøkkelfaktor til å forstå seniorers sjonen ta ett oppgjør med mytene arbeidsevnen, sier hun. for en ny. Det er hele tiden et leder- må bli en fase i arbeidslivet man valg med hensyn til en fortsatt yrkes- om seniorene, sier hun. ansvar å få til gode omstillinger og ønsker å stå i til pensjonsalder, karriere. Moter og trender her kan seniorenes erfaringer være når den måtte komme. Ledelsen – En Fafo-undersøkelse viser Stabil arbeidskraft – Det fi nnes lite rent aldersdefi nert verdifull in-put, understreker hun. må legge vekt på dette, og ta tak at 40 prosent av tidligpensjonerte En av de mest seiglivede mytene svekkelse. Arbeidsevnen kan vari- i det tidlig nok til at seniorfasen i staten mente de hadde et dårlig er at det er liten vits i å ansette ere med yrke, men det fi nnes alltids Viktig kompetanse blir en god fase for både de ansatte forhold til sine ledere, mens bare seniorer, for de går snart av med andre måter å arbeide på og andre – Det sies også at seniorenes kompe- og for bedriften, sier Anne Inga 2 prosent av yrkesaktive mente pensjon, likevel. måter å lære på. Individualitet og tanse har gått ut på dato? Hilsen. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 Eldre kommer bånd og gir anbefalinger om hva seg ikke på nett. Vi betaler Engstelige for ny teknologi både telekombransjen og norske stadig oftere – Seks av ti seniorer over 55 år Denne kanalen vil bli stadig vikti- myndigheter bør gjøre for å få med kort. kommer seg ikke på nettet. gere, og vi er derfor bekymret over eldre til å ta i bruk høyhastighets- Seniorene mangler tilstrekkelig at mange seniorer faller utenfor. nettet. kunnskap til å komme på internett. Rapporten gir oss ny kunnskap Seniorene vet ikke nok om Dette går frem av en ny rapport om hvilke grep vi må foreta for å hva internett kan brukes til, de er om eldres bruk av bredbånd som inkludere også denne gruppen i engstelige for ny teknologi og man- er laget på oppdrag av Fornyings- informasjonssamfunnet, sier forny- gler kunnskap til å ta den i bruk. og administrasjonsdepartementet. ingsminister Heidi Grande Røys. I tillegg til manglende kunnskap, – Bredbånd er veien til et uttall Rapporten som er utarbeidet av bidrar også pris og utrygghet i nyttige tilbud og tjenester både Norsk Telecom, analyserer hvorfor forbindelse med sikkerhet på nett, innenfor det offentlige og private. mange seniorer ikke kjøper bred- til at mange seniorer kvier seg.

LEDERVERKTØY

FOTO: BJØRN R. JENSEN Det handler Fem refl eksjoner om ledelse De færreste ledere har noen opplæring En ting er sikkert: Det fi nnes i å lede seniorer spesielt, men det ingen virksom seniorpolitikk fi nnes forhold i enhver organisasjon uten et aktivt lederskap. ledere kan refl ektere over, som kan øke ledelseskompetansen – ikke bare overfor Lederen har en direkte rolle i seniorpolitik- seniorene, men overfor alle ansatte. Her ken i sin organisasjon gjennom egen atferd og sin ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med de følger fem forhold å refl ektere omkring: ansatte.

En indirekte rolle 1 Holdning/atferd Dessuten en indirekte Refl ekter over hvilke holdninger til seniorer som er typiske for rolle gjennom tilret- din organisasjon, hvilke myter som gjenfortelles og hvordan FOTO: BJØRN R. JENSEN telegging, strukture- kommunikasjonen foregår. Sjekk om eldre ansatte har en ring og utforming av mindre lønnsutvikling enn andre, om de forbigås ved forfrem- policy i den interne melse eller intern rekruttering, eller om yngre blir foretrukket seniorpolitikken, når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres. Eller får de mener forsker Chris- sjelden være med på kurs i arbeidstiden? tin Thea Wathne. En samtale om en – Hva du som leder senkarrière kan bli en sier og gjør kan være vanskelig samtale, men 2 Bilder av seniorer helt avgjørende for det er også en del av Hva slags bilder av seniorer fi nnes på arbeidsplassen? Er bildet om en senior velger lederjobben, sier forsker at seniorer er skrøpelige, avdankede, på vei ut, så vil forvent- Christin Thea Wathne. å fortsette å jobbe. Å ninger og praksis formes av det. Hvis man i stedet vektlegger ta opp en senkarrière seniorkompetansen og ser på seniorenes erfaring som en som ligger et godt tiår fram i tid, kan bli en van- verdi for organisasjonen, vil tilnærmingen i seniorpolitikken bli skelig samtale, men det er hva lederjobben også en helt annen. Hva slags holdninger til seniorer fi nnes på din går ut på, fortsetter hun. arbeidsplass?

En direkte rolle – Her er det viktig å trene på konkrete situa- 3 Kommunikasjon sjoner som utgangspunkt for felles refl eksjon En hver samtale foregår både på et faktaplan og et relasjons- om hva som er god lederatferd. Trene på hva plan. Faktaplanet handler om saken det snakkes om – men en samtale skal dreie seg om: Fakta, forslag samtidig foregår det kommunikasjon på relasjonsplanet: Vi og tabeller. Det samme med relasjonsplanet: signaliserer følelser gjennom hva vi sier og hvordan vi sier det. Hvordan leder og ansatt har det med hveran- Saksinnholdet understøttes av måten det kommuniseres på. dre. Bruk åpne og utforskende spørsmål, test Som leder har du ansvar for å tenke over om kroppsspråket ditt handlingskonsekvenser og gi tilbakemeldinger, understøtter eller motsier budskapet. er Christin Thea Wathnes råd.

4 Samtaleteknikker Er du som leder bevisst hvordan du stiller spørsmål og gir tilba- kemeldinger? Bruk alltid åpne spørsmål (hva, hvordan, hvorfor) og utforskende spørsmål (på hvilken måte…, kan du si litt mer En god seniorpolitikk om…). Test ut handlingskonsekvens av hva som sies (hva inne-

FOTO: BJØRN R. JENSEN bærer det for deg…, hva har du tenkt å gjøre med…). Ikke gjenta Lederrollen overfor seniorer Flere undersøkelser bekrefter hele tiden ansatte sier. Det er «selgeraktig» og du vil vel ikke bli som overfor alle andre: De må at det viktigste for seniorene er at oppfattet som useriøs? de har kontroll og mestrer egen bli fortalt at de er ønsket. arbeidssituasjon. Da folketrygden ble innført i 1967 5 Lytteteknikker sto det fi re yrkesaktive bak hver Liten langtidseffekt Hva du som leder sier og gjør kan være den avgjørende fak- trygdet. I 2050 er dette redusert til Det er også viktig for dem å bli toren for om en senior velger å stå i jobben. Det er gjennom halvannen yrkesaktiv. verdsatt av sin nærmeste leder og aktiv lytting under samtaler med medarbeiderne du kan påvirke ha et utfordrende og meningsfylt den ansatte, som må få din fulle oppmerksomhet. Du avsløres Kontroll og mestring arbeid. straks, om det ikke er tilfelle. Bruk bare korte resymé, men spør – Ledere som ikke har en utviklet – Lederrollen overfor senio- Den indre belønningen ved å være om du har forstått det riktig. Sett ord på følelser når det synes seniorpolitikk bør spørre seg hvor- rer er som for alle andre ansatte: ønsket er sterkest når seniorer vil hensiktsmessig. Pleier du å gjøre det? fortsette i jobb, påpeker seniorforsker dan de skal sikre virksomhetens De vil bli fortalt at de er ønsket. Anne Inga Hilsen. økonomi, arbeidskraft og den kom- Arbeidsplassen må konkurrere petansen de vil trenge, og opprett- med gunstige pensjonsordninger (Kilde: Arbeidsforskningsinstituttets kurs holde et godt omdømme, om ikke og ønske om mer fritid. Da blir det fast den nødvendige og verdifulle «Ledelse med seniorperspektiv») seniorene blir tatt godt vare på, sier særlig viktig å styrke de positive seniorkompetansen, påpeker Anne seniorforsker Anne Inga Hilsen. forholdene i arbeidet som holder Inga Hilsen. 30 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Hva vil vi med praksis i høyere utdanning?

kronikken «Mer praksis inn i utdanningene» tar Lars INNLEGG IHaukaas (Ukeforum fra 5. september) opp et tema som ■ Av Dorthe han hevder er et samfunnspro- Eide, førstea- blem fordi samfunnet har behov manuensis i for kompetent arbeidskraft. organisasjon Problemet er at arbeidsgivere må og ledelse, bruke ressurser på å lære opp Handelshøg- nyutdannede. Debatten om mer skolen i Bodø praksis i høyere utdanning reiser E-post: både interessante og urovek- [email protected] kende spørsmål. Hva mener vi med praksis? Hva vil vi med mer «I tråd med praksis? Og ikke minst. Skal Aristoteles, så praksis kun eller primært forbe- rede til reproduksjon av dagens vil jeg hevde at yrkespraksis, eller også forberede ledelse og mye for innovasjon og morgendagens arbeidsliv? annet, er noe du ikke alene kan lære Praksis og teori – ikke så atskilt på skolebenken, En første grunn til uro når det eller lære en gang Problemet er at arbeidsgivere må bruke ressurser på å lære opp nyutdannede, skriver Dorthe Eide. snakkes om mer praksis, er den implisitte antakelsen om for alle. Mye må tredjeårsstudenter på spesialise- gene er positive. Arbeidslivet i ubrukt læringspartner dersom at høyere utdanning er noe helt vi fortsette å lære ringen relasjonsmarkedsføring Salten stiller opp. man er villig og i stand til å annet enn praksis. Men er det og ledelse. Studentene skal hos- samhandle med dem som noen slik at utdanning ikke innehol- gjennom hele livet!» pitere i to uker på toppledernivå. Forberedelse for ’jeg kan lære av og sammen der praksis, eller at utdanning De er sammen med leder i for- reproduksjon eller også med’. Ofte ser vi dessverre at ikke forbereder for praksis? Jeg melle og uformelle samhandlin- innovasjon og fremtiden? mange erfarne bare er ute etter vil hevde at høyere utdanning ger med medarbeidere, kunder Det er ofte slående å se hvordan å gjøre dem mest mulig like seg – slik jeg kjenner den innen tene får veiledning underveis og andre eksterne parter. De studentene som vet minst gjerne selv. det økonomisk-administrative fra faglærerne. Personer fra veksler mellom å være ’fl ue er de som er mest skråsikre. fagområdet – både i seg selv arbeids-/samfunnsliv er i tillegg på veggen’ (ren observasjon Mens jo mer du vet, jo mer Økt dialog og fellesløft representerer ulike praksiser, inne på høyskoler med sine under ledermøter, kundemøter, nyansert og mindre skråsikker I innlegget sitt, gir Haukaas og de har praksiselementer i erfaringer gjennom foredrag. Et styremøte) og ’klegg’ (spør om blir du. Den som kun har ett uttrykk for at arbeidsgiverorga- utdanningen som forbereder for godt eksempel på dette, er årets hva, hvordan og hvorfor – der verktøy/perspektiv kan hamre nisasjonene mener at høyere yrkesliv. Det er ikke konstruktivt åpning av studieåret ved Han- det høver seg). Men hospite- løs, mens den som vet om ulike utdanning er for lite aktive og å skape et unødig sterkt skille delshøgskolen i Bodø (HHB), ringen er ikke nok i seg selv. perspektiv med deres styrker og konstruktive samarbeidspart- mellom teori og praksis; utdan- hvor Rune Bjerke, konsernsjef i Studentene må også beskrive svakheter kan bringe inn noe nere for å få til fl ere praksis- ning og arbeidsliv. DnB NOR, holdt foredrag om det og drøfte hva de har erfart. Den verdifullt som kan utvikle felles- ordninger som kan «utvikle Praksiselement i utdanning siste årets fi nansuro. første muntlige og skriftlige skapet. Det er derfor grunn til å morgendagens medarbeidere». og forberedelse til yrkesutø- Eksemplene jeg har nevnt så presentasjonen er ofte en altfor spørre seg: Skal praksisperioder Vi har stort sett positive erfarin- velse kan være noe annet enn langt er etablert praksis i høyere enkel beskrivelse av hendelser. I i arbeidslivet kun gjøre studenter ger fra at arbeidslivet stiller opp praksisperiode i virksomheter. økonomisk-administrativ utdan- den andre presentasjonsrunden mest mulig lik yrkesutøverne når vi spør dem, men merker få La meg ta noen eksempler: Gjen- ning, der formålet er å forberede skal de trekke frem interessante i profesjonen? Er en slik kopi/ initiativ som kommer fra dem. nom økt kunnskap om begre- for yrkesutøvelse. Jeg vil også og paradoksale observasjoner, reproduksjons modell en til- Istedenfor å utvikle nok en myte per, modeller og antakelser blir nevne noen nyere grep, for også og drøfte dem mot relevant strekkelig forberedelse for frem- om at høyere utdanning er uvil- studenten i stand til å snakke høyere utdanning prøver å fi nne pensum. Slik øker de sin faglige tidens arbeidsliv? I et arbeids- og lige, så er nok viljen eller uviljen samme språk som profesjonen, nye og alternative måter å tilret- og personlige samfunnsliv i nokså likt fordelt. Poenget bør og til å forstå aktuelle fenomen. telegge for læring. I forbindelse modenhet. stadig endring være at det er behov for mer Gjennom øvingsoppgaver trenes med Kvalitetsreformen hvor De blir mer «Gjennom er det ikke dialog og fellesløft. I tillegg er ferdighetene i å bruke begreper Norge bla innførte de internasjo- forberedt for økt kunnskap tilstrekkelig å det viktig å anerkjenne styrker og modeller noe som ofte øker nale gradene bachelor og master, fremtidig yrkes- gli glatt inn i og begrensninger ved både forståelsen ytterligere. Noen gan- sto HHB over for valget mellom utøvelse; samt om begreper, dagens produk- arbeidsliv og høyere utdanning ger betyr dette å regne statistikk kun å legge til et nytt tredje bedre i stand til modeller og sjon og å gi de som læringsarena, slik at de eller dekningsbidrag. Andre år opp på den gamle toårige å velge videre riktige svarene kan utfylle hverandre gjennom ganger betyr det å analysere, økonomisk-administrativ utdan- spesialisering antakelser på gamle komplementaritet, og ikke kun diskutere og drøfte arbeidsmil- ning, eller gjøre mer grunnleg- og type jobb. spørsmål. Det homogenitet. Er det rimelig jøutfordringer, etiske dilemma, gende endringer. Vi valgte det Faglig sett blir blir studenten ville bety å kun å forvente at en nyutdannet eller markedsstrategiske mulig- siste. Her er noen eksempler de bedre i stand i stand til å forberede for kandidat er ferdig utlært til å heter. Slike øvinger kan øke på innovative grep: På første til å se dilem- reproduksjon. I kunne gå rett inn i en hvilken evnen og viljen til å gi gode svar, studieår la vi inn: teamarbeid/ maer og beho- snakke samme sin utdanning som helst virksomhet uten og kanskje også til å stille nye prosjektarbeid i praksis; etikk og vet for endrin- språk som bør studentene videre læring? Nei – av to grun- spørsmål. Øvingene relateres miljø; fagintegrering; studentbe- ger i bedriften/ forberedes ner: 1) Grunnutdanninger er ikke kun til teoriene alene, de drift (for å stimulere til entrepre- yrket. Kort sagt, profesjonen.» gjennom også ofte rettet mot personer med relateres til konkrete eksempler nørskap/forretningsutvikling); praksis i form mer innovativ liten eller ingen jobberfaring fra fra arbeidsliv, eller tenkte eksem- og skriftlig og muntlig presenta- av hospitering læring der yrket. Utdanningen skal være pler, gjennom caseoppgaver sjoner. Et annet innovativt grep kombinert med oppgaveskriving de øker sin evne og vilje til å en grunnmur for videre læring og relevante problemstillinger. som vi utviklet var mentorord- der de også relaterer til teori, stille gode spørsmål. Da er det og yrkesutøvelse. 2) Dyktighet Gjennom små og store oppga- ning for førsteårsstudenter. øker evnen til å forstå, stille gode mulig at både arbeidslivet og krever læring hele livet, og da ver må studentene også bevege Ferske studenter får tildelt en spørsmål, og til å medvirke i høyere utdanning kan lære noe er det viktig å legge til rette for seg ut fra campus og bøkenes mentor – en erfaren og dyktig fremtidige endringsprosesser i av studenter/nyutdannede. En læringsmuligheter og -mestring verden, til virksomheter som student – som kan hjelpe dem arbeidslivet. Vi ønsker derved å slik mulighet fordrer selvsagt i og utenfor arbeidslivet. I en læringsarena der de observerer med å utvikle en god lærings- skape noe mer enn gode ’kopier’. at arbeidslivet ikke kun tenker verden med raske endringer og stiller spørsmål til ledere og praksis (hvordan lære, forberede Kanskje kan arbeidslivet/lederen i retning av enveis læring (fra og ofte sammensatte problem- arbeidstakere om aktuelle tema. seg til oppgaver og eksamener). også lære noe av studentenes arbeidsliv til student/nyutdan- stillinger, har kontinuerlig Poenget er at studentene skal Senere har vi også fulgt opp med naive eller kritiske spørsmål, for net). Man må være åpen for å og innovativ læring blitt enda koble teori og praksis slik at de mentorordning for studenter de blir kanskje mer bevisst og lære av og sammen med studen- viktigere. Det holder ikke å kun får økt forståelse av temaet, samt som nærmer seg avslutningen refl ektert over sine handlinger? ter/nyutdannede, slik kan nye være i stand til å gi gode svar på øke sin evne til å undersøke, av studiene, og som snart skal Handelshøgskolen i Bodø kan spørsmål rokke ved gitte sann- gamle spørsmål, det er like vik- drøfte og kommunisere om begynne sin yrkeskarriere. Da bare gjennomføre slike praksis- heter og mønstre, noe som kan tig å stille gode spørsmål. La oss temaet. Her er det selvsagt svært er mentorene erfarne yrkesutø- perioder dersom virksomheter åpne for nye. Det kan utfordre starte med dette: Hvordan kan viktig at arbeids- og samfunnsliv vere. Det siste innovative grepet er villige til å ta inn studenter. så vel ledere som arbeidstakere. høyere utdanning og arbeidsliv åpner opp for studenter. Like- jeg skal trekke frem her er I disse dager jobber jeg med å Egen forskning (Eide, 2007) samarbeide og utfylle hverandre ledes er det viktig at studen- praksisperiode (hospitering) for skaffe praksisplasser, og erfarin- viser at nykommere kan være en bedre? NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

6–8 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4 SEPTEMBER Utdanningen skiller seg ut gjennom 22 kvalitet, bredde, faglig standard og Gratis infoseminar om høstens coaching utpregede lærekrefter. Godkjent i Den utdannelse for ledere Norske Coach Forening. kl. 09.00-11.00 på Sjømannsskolen. www.metaresource.net For påmelding eller mer info se: www. coachteam.no, send mail til: info@ 8 Heldagskurs coachteam.no eller ring: 4000 4500. For nybegynnere i handel med Kina 22–23 Kurset tar for seg både det kulturelle, Ringom Mental Trener™ praktiske og tekniske i gjennomførin- Mental trening – mer enn tankekraft gen av en handel – fra det å etablere Et – toårig utdannelse. pålitelige kontakter, til inngåelse av Oppstart i Risør avtaler, betalingsmetoder og transport. Telefon :40 60 21 00 www.ringom.no Foredragsholderne er personer som 23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008 enten selv har lang erfaring i handel Konferansen Helsefremmende arbeids- med Kina, eller som til daglig håndterer plasser arrangeres for niende gang avtaleinngåelser og varetransaksjoner. og setter fokus på de myke sidene av www.chamber.no arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær 8–9 Inspirerende Coaching™ Oppstart i fremfor sykefravær. Bergen Oslo – www.bi.no/helsefremmende Profesjonell utdannelse, fører frem til 23–24 Evnetester: Raven & Evaluering av sertifi sering. T: 40 60 21 00 Kritisk Tenkning www.ringom.no Kurs i evnetestene Raven og EKT i 8–10 Prosjektledelse Oslo. www.assessio.no oppstart og avsluttes i desember, 15 24 oppfølgingsdag studiepoeng, Sarpsborg, profi l- og evnetester i praksis (1 dag). Prosjektforum AS Etter modul 2 er alle deltakere velkom- v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 men tilbake til oppfølgingsdag. 9–11 NLP Practitioner – modul 2 av 5 www.cut-e.no Utdanning som skiller seg ut gjennom Vanlige styretabber 24 Internationalt Forum meget høy faglig standard og utpre- Lise Holt partnere og når man Oslo Handelskammer inviterer til Inter- gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. skal løse spesielle pro- nationalt Forum onsdag 24. kl. 17.00- Richard Bandler og The Society of NLP. Olesen, aktivt blemer. En klassisk feil 19.30 hvor næringslivet får anledning til www.metaresource.net styremedlem er imidlertid at man å møte representanter fra utenlandske 13–15 Personlighetssuiten HAS tenker at nettverket kun ambassader i Norge og høre foredrag Kurs i Hogan Assessment Systems i og medlem om FMC Technologies, etterfulgt av består av den innerste sir- Oslo. Oppfølgingsdag 6. november. av Dansk fi ngermat og networking. www.assessio.no kelen. Folk man selv kjenner. Se www.chamber.no 5Ofte er det imidlertid lurere å Industris «Women 16 24–26 styre2008dagen on Board» advarer i benytte seg av andre og tredje NLP Master Practitioner – modul 2 av 5 Den nasjonale styredagen arrangeres ledd. Sine bekjentes bekjente. Utdanning som skiller seg ut gjennom for niende gang og er en møteplass for Erhvervsmagasinet mot meget høy faglig standard og utpre- alle som er opptatt av godt styrearbeid. Ensidig fokus på gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Oslo – www.styredagen.no følgende «feilkilder» i Richard Bandler og The Society of NLP. styrerommet: «management» www.metaresource.net 16–17 Forkurs til DNV eksamen: Avansert En av styrets viktigste oppgave testbruk er å ha det overordnede blikket. DNV godkjent forkurs som leder opp Dårlig sammensetning Å se de store linjene og utvikle OKTOBER til sertifi seringseksamen som avansert Svak styresammensetning er en virksomheten, men styre unna bruker av arbeidspsykologiske profi l- verktøy. I Bergen. Oppfølgingsdag 13. viktig kilde til feil og dårlige resul- for mange detaljer. Lise Holt 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse november. www.assessio.no tater, mener Olesen. Hvis styret Olesen mener at for mange sty- E-læringskurs, klasseromskurs og består av familiemedlemmer og rer fokuserer for mye på «mana- sertifi sering. Alle nivåer. 20 Evne- og ferdighetstester /eller «tilfeldig» plukkede ven- gement» og for lite «leadership». For oppstart, se www.metier.no/ grunnleggende testbruk med autorisa- ner og bekjente risikerer man at Med «management» mener academy eller ring Metier Academy v/ sjon på evne- og ferdighetstester ledelsen i bedriften har en inkom- hun fakta, som økonomi, pro- Vigdis Lamberg tlf. 92265641 10 www.cut-e.no petent sparringspartner. Samt at duksjon og systemer. Dette skal 1 Frokostmøte (utvidet): 21 Morgendagens reiseliv 2008 kontrollfunksjonen ikke ivaretas styret beskjeftige seg med, men Ledende representanter fra Handels- Konferansen er norsk reiselivnærings på ordentlig måte. I mer profesjo- faren med å fokusere for mye og Industridepartementet i Fillippinene nasjonalarena for ny kunnskap, nye nelle styrer kan problemet være på dette, er at det kan lede til vil presentere forretningsmuligheter i ideer, ny inspirasjon og konstruktiv at styremedlemmene har for lik kortsiktig tenkning og et enøyd landet, med fokus på outsourcing og debatt. Konferansen skal bidra til styr- erfaring, blikk på det som kan sees, måles «global shared service centers» for ket konkurransekraft og økt lønnsom- og veies. Olesen mener at «lea- IT-tjenester og muligheter for norsk het for næringen. Proforma styrer dership», herunder visjoner teknologioverføring innen energi- og www.bi.no/morgendagensreiseliv Det er uheldig hvis styret oriente- og langsiktig utvikling, er like kraft-industri til Fillippinene. 21–22 www.chamber.no Evnetester: Raven & Evaluering av res om forholdene og utviklingen viktig for styret som «manage- Kritisk Tenkning i virksomheten, men ikke har mot ment». 6 «Kommunikasjon» – Gratis intro- Kurs i evnetestene Raven og EKT i nok eller innsikt nok til å handle. duksjons- og temakveld med felles Bergen. www.assessio.no gruppecoaching. Passivitet er ofte mer skadelig enn Manglende omsorg 22–24 NLP Master Practitioner – modul 3 av 5 feilslåtte handlinger, hevder Ole- for direktøren Opplev den høyeste standard innen NLP, coaching og hypnose i praksis. Utdanning som skiller seg ut gjen- sen. Risikoen for å få et proforma Å være administrerende direktør www.metaresource.net nom meget høy faglig standard og styre øker hvis virksomhetens kan være en ensom jobb. Lise Holt utpregede lærekrefter. Sertifi sering av daglige ledelse er svært sterk. Olesen mener det er styrets jobb 6–7 Flerprosjektledelse Dr. Richard Bandler og The Society of å coache og vise en viss omsorg Oslo, Prosjektforum AS NLP. Misforstått bruk for direktøren, og argumenterer v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 www.metaresource.net av nettverk med at det også kan være god for- Styrets nettverk aktiveres hele retning. Hvis direktøren trives, tiden, eksempelvis når man skal gjør han eller hun sannsynligvis fi nne medarbeidere, samarbeids- en bedre jobb. 32 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ØYVIND RISVIK – Å vise svakhet er en styrke

– Jeg har angst og depresjon, forteller Tor Kristian Eriksen, LIVET ETTERPÅ kultursjef i Nedre Eiker kommune. Han mener sykdommen har Tor Kristian Eriksen (59) gjort ham til en bedre leder. Bosted: Barndomshjemmet i Mjøndalen. Stilling: Kultursjef Nedre Eiker kommune AV ØYVIND RISVIK Sivilstatus: Gift med Anne. To barn, Gøril risvikmedia.no og Ola, og barnebarna Sigurd og Mads. – Jeg er en sammensatt person. Jeg er svak og sterk på samme tid. Det er meg i et nøtteskall. Jeg har Karrière: Barnevernspedagog i ungdomspsykiatrien, angst og depresjoner, men er ikke fl au over å fortelle kulturarbeider og planlegger i Drammen. at jeg er syk. Tor Kristian Eriksen, kultursjef i Nedre Eiker Hobby: Elsker å være på skauen, er lidenskapelig kommune utenfor Drammen, har merket en fi sker – med markstang. Har nyanskaffet – Vis at du er sammensatt som leder, at du er et helt menneske. streng i seg helt siden han var guttunge. Det var noe der inne som han ikke var tilfreds med. hytte i Vassfaret og gleder seg til å utforske – Mange har det jeg kaller en «gråteklump» i – Jeg var sky overfor andre mennesker, fortel- fi skevannene. Leser mye ny skjønnlitteratur, seg. Ok, sier de, og gråter det vekk. Jeg har hatt en ler han. gråteklump i 20 år. Den setter seg fast i bryst og – Det slo i tider over i handlingslammelse, og blant annet Carl Frode Tiller og Per Petterson. mage. Noen ganger er det en spiss liten klump, jeg lukket meg inne i meg selv. Helt siden ungdom- andre ganger fyller den hele brystet. Kroppen blir men følte jeg at noe var galt. Ungdomstiden min tung, kreftene blir borte og følelser og tanker er var nemlig delt. Jeg trivdes sammen med kamerat- Bads Nervesanatorium. et eneste stort kaos. fl okken, men samtidig følte jeg at jeg ikke strakk Tor Kristian Eriksen kjenner det fysisk på krop- – Da vet jeg at det kan ta timer, dager, uker og til i forhold til andre mennesker. Jeg strevde veldig «Kroppen pen når angsten kommer. i verste fall måneder å komme seg opp igjen. Jeg med å fi nne meg selv, jeg strevde med å stole på – Først gang ble jeg totalt lammet, jeg mistet kjenner mitt eget sykdomsbilde, og vet at det blir et meg selv, jeg strevde med å stå frem og mene noe. blir tung, handlingsevnen, jeg ble livredd. Jeg var fryktelig lei slit å komme seg gjennom timene og dagene. Jeg følte meg ofte annerledes, utenfor, usikker, sje- kreftene meg hele tiden. En dag jeg kjørte på vei til jobben, Klumpen kommer regelmessig og i sykluser. nert, innesluttet og utilstrekkelig. måtte jeg kaste opp. Jeg var ikke kvalm, jeg var bare Den slår kraftigst inn på senvinteren og om våren, – Jeg spurte meg selv: Hva mener andre om blir borte og dødsredd. Det var noe der som var jævlig og som forklarer Eriksen. deg, Tor Kristian? Jeg manglet selvtillit, noe som følelser og sugde kraften ut av meg, forteller han. – Jeg klarer ikke å koble den til én spesiell begi- var mitt eget, det som jeg skulle være stolt av. Hva – Hele tiden kjente jeg igjen strengen fra barn- venhet eller til andre forhold som kan utløse det, tenker de andre nå, hva mener de andre om meg? tanker er et dommen. Dette har med sider av personligheten men jeg er bekymret for den aller minste ting. Dette lå og dirret i meg. Jeg ble opplevd som taus. eneste stort min å gjøre, lærte jeg på Modum Bad. Det er ikke Angsten for døden er ikke til stede, men hverdags- Jeg grublet mye. Kameratene så likevel på meg som det at jeg har én syk og én frisk side. Dette er en sam- bekymringene, de maler og maler, sier han. en veldig kul fyr som hadde kontroll hele tiden. En kaos.» mensatt personlighet som til tider setter meg ut. – Jeg ligger i sengen. Spøkelsene – eller udyrene fyr som var trygg og fast og aldri fant på noe tull. – For første gang fi kk jeg et systematisk behand- og trollene mine – herser med meg og angsten Og det stemte jo, forteller Eriksen. lingsopplegg sammen med andre jeg hadde noe min. Da må jeg tørre å se dem inn i hvitøyet. Det felles med. Det ga meg innsikt. Terapien var selv- merkelige er at da blir de borte. Tør jeg ikke se Hjelp fra psykolog følgelig utfordrende, jeg så meg selv på nye måter. dem i øynene, blir de i hvert fall ikke borte. Så Men kompisene til Tor Kristian Eriksen oppdaget Den ga meg en erkjennelse, både av at jeg lærte jeg forsøker å takle angsten ved å stille meg selv nok ikke usikkerheten hans. meg selv å kjenne og at jeg kunne erkjenne hvor- fi re spørsmål: Hva gjør dette med kroppen min? – Strengen kjenner jeg fremdeles i meg. Hadde dan jeg faktisk er. Jeg har lært å akseptere at jeg er Hva føler jeg nå? Hva tenker jeg nå? Og hva gjør du spurt kona, sier hun nok at hun så det med slik som jeg er, sier Eriksen, som hadde nytte av å jeg nå? en gang hun ble sammen med meg. Hun så en snakke med psykolog. Dette er Eriksens strategi for å komme seg som kunne være avvisende, stenge seg inne i seg – Psykologen min har hjulpet meg til å gripe videre. selv og være tverr. Jeg var ikke fl ink til å snakke. tak i meg selv. Jeg skal stoppe opp og være «her og – Noen ganger klarer jeg å fi nne ut av angsten Hun valgte likevel meg, og vi har holdt sammen nå». Også har jeg innsett at jeg er en sammensatt etter det første spørsmålet, mens andre ganger i 37 år. fyr – både sterk og svak. må jeg gå gjennom alle fi re fasene. Angsten – På slutten av 1980-tallet skjønte jeg at jeg kommer ofte om morgenen. Kona backer meg måtte gjøre noe. I 1995 kom det første krasjet: Ser spøkelsene i hvitøyet så jeg skal komme meg gjennom den. Før var «Jeg orker ikke mer», sa jeg til legen min. Legen Tor Kristian Eriksen forklarer at han sliter med en jeg mer uforutsigbar. Jeg hadde ikke styring på tok meg på alvor. Jeg fi kk tre måneder på Modum klump inni seg. meg selv, jeg kunne være sint og avvisende og NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33

Ikke vær redd for å vise det folk opplever som svakheter. Å vise svakhet er en styrke, sier Tor Kristian Eriksen.

tok ut de negative tingene på henne. ham: Jeg føler ingen skam ved min sykdom. Angst systematiker, men jeg gir folk mulighet til å – Nå er hun ikke redd lenger, tror jeg. Ekte- og depresjon er ikke verre enn å brekke armen. være seg selv. Som leder er jeg en typisk veile- skapet er blitt styrket. Vi har kommet oss gjen- Bare spør! der. Coaching er en fi n måte å være sammen nom perioder som har vært tøffe, og jeg føler en – Jeg har forsøkt å ufarliggjøre min angst. Noen med mennesker på, hjelpe dem frem til beslut- enorm kjærlighet til henne som har valgt å stå ganger sender jeg melding til sjefen: «Det er svart, ninger. ved min side. Samtidig har hun satt en rekke i dag kommer jeg ikke på jobb». Dagen etter er jeg – For noen år siden gledet jeg meg til å fylle klare krav. Jeg har måttet endre atferden for at «Angst og tilbake og kollegene spør: Hvordan går det, Tor 62, at jeg bare kunne stikke ut døren og slutte hun skulle klare å stå igjennom det. Jeg tok meg depresjon er Kristian? I dag er det godt å være her, svarer jeg på jobben. Slik tenker jeg ikke lenger. Når den selv i nakken, og det skapte trygghet i meg og da. Jeg opplever at mennesker rundt meg er åpne dagen kommer har jeg nådd en ny milepæl og hos henne, tror jeg. Selv om jeg er psykisk syk, ikke verre og viser omsorg. Det å komme inn på kontoret er jeg skal spørre meg selv: Tor Kristian, er det så skal det settes krav til meg. Det er jo ikke enn å brekke et lyspunkt i livet mitt. noe ugjort i livet ditt? Skal du fortsette å jobbe, annerledes enn om jeg hadde hatt kreft. Man Tor Kristian Eriksen mener også at man blir en kanskje med noe annet? Jeg er et talende og skri- skal ikke fl yte ut over anstendighetsgrensen, armen. Bare bedre leder av slike opplevelser. vende menneske. Jeg ønsker kanskje å skrive om sier Eriksen. spør!» – Hvis en lederfi losof hadde testet meg, hadde det vi snakker om nå. Ikke en bok om livet mitt, jeg nok ikke scoret særlig høyt på tekniske leder- men noe om det å leve med angst. Om andre vil Vil skrive ferdigheter. Men når det gjelder relasjoner, sco- lese det, er ett fett, det viktigste er at jeg får satt Tor Kristian Eriksen jobber som kultursjef i Nedre rer jeg ganske høyt. Personligheten min slår ord på noe av det viktigste i livet mitt, avslutter Eiker kommune. gjennom. Jeg kan være meg selv. Jeg er ingen Eriksen. – Jeg gjør jobben til fulle, selv når jeg er svak, sier han. – Jeg viser at jeg kan være syk, men et spørsmål reiser seg: Hvor svak kan jeg egentlig vise meg? Det går nok en grense for hvor mye av angsten min jeg kan spille ut i arbeidslivet og samtidig beholde autoritet og tillit. Hvor mye kan jeg blottstille meg og samtidig være i stand til å være leder? Det at jeg viser disse sidene ved meg, gjør folk trygge. Det Skifte i ledelsen? viktigste er åpenhet. Det er absolutt ingen negative Vi har løsningen innen Tlf. 23 38 38 70 sider ved åpenhet. – Samtidig opplever jeg også utryggheten hos 14 dager! www.interimleder.no de rundt meg, fortsetter han. [email protected] – En fyr uttalte at han ikke har ord for den omsorgen jeg har bruk for. Det er ikke lett å spørre: Member of Nordic Interim Partners Hvordan har du det med depresjonen? Det er let- tere å spørre: Hvordan har du det med kreften? Det er like vanskelig å snakke om begge, men for meg er det ikke vondt å snakke om angsten. Jeg sa til M i d l e r t i d i g l e d e r k r a f t, l a n g s i k t i g e f f e k t 34 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Besteforeldre – en stor ressurs

en eldre generasjonen vokser i antall og i ressursstyrke. Den representerer et mindre Dog mindre utnyttet potensial i samfun- net vårt. For det første har denne generasjonen en restarbeidsevne som overgår alt det tidligere generasjoner har hatt. Videre har den en økonomi som svulmer i banker og verdiplasseringer. Den representerer etter hvert også den første pensjo- nerte datagenerasjonen med moderne oppgradert kompetanse. Med dette arsenalet av muligheter og midler, setter den seg likevel på et kjøpesenter eller på en sydlig sandstrand og MER ENN glaner ut i luften. Avskrevet og avmaktsdeprimerte, med økende hypokondertendenser og en slø- vende drøm om å nyte sin pen- sjon. Med unntak av Olav Thon JOBBEN og Kåre Willoch, da. Og barna og barnebarna Av JAN deres lar dem dekadenteres fordi besteforeldre alltid har SPURKE LANDAND satt seg i godstolen og gradvis Jan Spurkeland er rådgiverer og driver fi rmaet blitt frakoblet og forkalket. Men Relasjonsledelse AS. E-post: post@ besteforeldrerollen fra tidligere relasjonsledelse.no tider er ikke akseptabel lenger – den duger ikke i et moderne velferdssamfunn. Den er like misforstått og meningsløs som alt det pensjonis- tene foretar seg i kjedsomhetens evige vandrin- ger. Uten å fornærme mange (unnskyld til dere som ikke kjenner seg truffet!)mener jeg at Norge har et berg av arbeidsevner sittende på reserve- benken. Med et arbeidsmarked som skriker etter mer kapasitet, går en voksende eldregenerasjon Ellen rundt og sysselsetter seg med «verdiløse» dager. Kjos-Kendall De trenger – og arbeidsmarkedet trenger – en mental snuoperasjon. Vi pensjonerer fl ere og fl ere 58-åringer og 62-åringer. Disse setter seg Hvilke sponsormuligheter ligger det i å la besteforeldre fi nansiere og utvikle kulturell virksomhet i Norge, fram- på formuehaugene sine og kjenner seg utdaterte. for at de reiser til syden og glaner i luften, spør Jan Spurkeland. De kan bli mentalt og fysisk syke av mindre. La oss si at besteforeldregenerasjonen hadde Forståelsen for denne ressurskapasiteten må Dessertgenerasjonen trenger alt fra et spark bestemt seg for å drive alle kulturaktiviteter for starte med eget liv. Om hver bestefar og beste- i utløseren for dårlig samvittighet, til praktisk barnebarna og fi nansiere alle kulturhus i hele mor analyserer sine bidrag til egne barnebarn, hjelp til vekking. Men mest av alt trenger de en Morten Müller-Nilssen Norge, det ville det vel knapt merkes på deres ville det trolig vise seg at mye mangler. Det er omveltning inne i eget hode. De må endre men- økonomi. Eller de kan avlaste småbarnsforeldre i lett å registrere besteforeldres fravær i skole- og tale modeller og holdninger. De har ikke bruk tusenvis av gjøremål og assistere den hardt arbei- barnehagesituasjoner. Det er enkelt å registrere for sine overskuddspenger! De har ikke godt av dende foreldregenerasjonen slik at belastningen besteforeldres fravær på fotballkamper og andre å fysisk råtne på rot som gamle eiketrær. De har ikke blir totalt skeivfordelt. Unge foreldre makter kulturarrangement. Det er tilsvarende lett å en unik sjanse til å bli emosjonelt verdifulle for ikke å leve opp til alle dagens rolleforventninger, registrere foreldres uoverkommelige strev for egne barnebarn. Men de trenger nok mye opp- mens deres luksusforeldre driver å transportere og følge sine våkningshjelp for å starte på noen av livets mest vinsmakende dank på en palme- barns utviklingsaktiviteter. En meningsfulle etapper. Barnebarna sjøl er trolig Berit strand. Hadde denne velstandse- «Besteforeldre- hel generasjons ressursperso- de viktigste vekkerne. Småbarnsforeldre burde Cappelen liten organisert seg i økonomiske rollen fra ner mangler bokstavelig talt på oppmuntre til engasjement. Samfunnet kunne og samfunnsnyttige investe- sidelinjen der daglig innsats tilrettelegge for besteforeldreinnsats langt mer ringsblokker, kunne hele Norge tidligere tider er trengs. Enn om barnebarna sjøl enn det gjøres. Det ville lønne seg for stat og fått en meningsfull og målrettet ikke akseptabel kunne mobilisere den passivi- kommune å gi oppmuntring og kanskje tilskudd utvikling som stat og kommune serte besteforeldergenerasjonen? til etablering av dugnadsinitiativ og organiserte bare kan drømme om. Vi trenger lenger – den Få dem bort fra tv-slaveriet og seniorgrupper. Hvilke sponsormuligheter ligger ikke se på nedslitte skoler og duger ikke i ut på arenaer der erfaringer, det i å la besteforeldre fi nansiere og utvikle kul- Gry ustelte lekeplasser når pengene oppmuntring, motivasjon og turell virksomhet i alle kommuner i Norge? Espedal fi nnes i Onkel Skrue-binger på et moderne hjelp er nødvendig hver dag? Se for deg en ideell nasjonal organisasjon annethvert tun. Når mennesker Hvilke muligheter til kontakt, sammensatt av norske seniormennesker med forlater livet med millionformuer velferds- relasjonsutvikling og varig kjær- makt og midler til å påvirke landet like mye «under sengen», har de forsømt samfunn.» lighet ligger det i å støtte egne som den norske stat. De bygger skoler, univer- seg kraftig i et land der unge og andres barnebarn? Hvilken siteter, sykehus, og gjør at kulturen har levelige fremdeles mangler kulturtilbud! kompensasjon for forsømt for- vilkår. De sponser gode formål like raust som En kulturfond av overskuddmid- eldreansvar ligger det i å gi noe vi ser eksempel på hos enkelte besteforeldre ler fra de eldre hadde gjort noe annet for Norge til neste generasjon? Et årelangt fravær i egne (les: Trond Mohn). Det kollektive målbevisste Lisa enn de triste arverettssakene og familiefeidene de barns oppvekst kan langt på vei kompenseres besteforeldreskapet rager langt over hva vi aner Wade nå etterlater seg. med et målbevisst nærvær for barnebarna. er mulig. NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 35 To sider av samme sak Tilværelsen er full av slik at vedkommedes energi kan Suksess eller fi asko. Seier eller motsetninger, som samtidig brukes til noe nyttigere: Oppbyg- er to sider av samme sak. ging til en ny karriere. tap. Liv eller død. Tilværelsen er Dette er alt fra defi nisjon av full av motsetninger, som samtidig ståsted og utvikling av intervju- mestring – til å benytte nettverk. er to sider av samme sak. Som Helt vesentlig er det å aktivisere vedkommende med relevante headhunting og Career Transition. oppgaver som leder frem mot en ny karriere. «Alenefølelsen» må dempes eller helst fjernes helt. res det dessverre mange og tildels Gunnar pinlige tabber. Riktig coaching er nøkkelen Krogh-Tonning [email protected] «Jeg vet ikke hvordan vi skal Heldigvis er det som på fotballba- klare oss uten Dem, Andersen, nen. Ved å bytte lag, og kanskje Helt satt på spissen: Å være jord- men fra mandag har vi tenkt å posisjon på banen, kan en spiller mor og begravelsesagent samtidig forsøke.» få en ny vår. Plutselig løsner det, er ikke enkelt. Nettopp derfor er Et utsagn som dette er fak- og hemmeligheten kan være rik- det så viktig å snu på de begrepene tisk ikke så langt fra sannheten tig coaching. vi skal konsentrere oss om: Head- i enkelte tilfeller. At replikken En trener skal selvfølgelig ta hunting og Career Transition. stammer fra en vits, er derfor mer utgangspunkt i det spilleren er I min profesjon som rådgiver i til å gråte enn til å le av. best i – og foredle dette, samtidig begge leire ser jeg ikke på begre- Selvfølgelig krever en medde- som det terpes på de elementære pene som diametrale motsetnin- lelse om at en person må forlate basisfunksjonene. ger. Jeg velger heller å se på dem skuta nøye omtanke og planleg- I arbeidslivet er det ikke alltid som ulike faser i en persons kar- ging. Man skal ikke la en medar- man får lov til å utvikle det man riere. Og den ene fasen kan være beider «gå planken», slik sjørøver- er best skikket til. Det passer like suksessfull som den andre, kapteinene gjorde. kanskje ikke inn i organisasjons- også for arbeidstakeren. Da har man begått en alvor- res. Målet er å skape en vinn-vinn- ens tidligere arbeidssted. strukturen, eller verre: En annen lig feil som kan bli til hinder for situasjon for både arbeidsgiver og har monopol på oppgaven, selv om En helhetsløsning senere suksess. den tidligere medarbeideren, noe Lov å være forbannet vedkommende ikke er den beste Via våre programmer og tjenester som krever en høyst individuell Det vil alltid være en påkjenning på dette området. hjelper vi bedrifter med å ansette Halvering av tiden behandling. Å minimalisere nær- å forlate en arbeidsplass mot sin Ingenting er mer oppmun- de rette personene – og å tilpasse Hovedmålet for en Career Trans- kontakt mellom de to partene kan vilje. Alle vet dette – eller burde trende enn å se en Career Trans- dem selskapets behov. Vi kan også ition-tjeneste er å hjelpe ansatte f.eks. være nødvendig, og til beste vite det. Å komme med fraser som ition-kandidat lykkes i en ny bidra til at de utvikler seg og blir med å bli omplassert i nye, rele- for begge parter. Konfl ikter binder at «arbeidsmarkedet er jo alltid bra stilling. Det er da man virkelig mer produktive. Og endelig: Der vante stillinger. Vi tar vanligvis tid for alle, og fører ofte ikke pro- for en som deg» er å undervurdere skjønner at positive og negative det er nødvendig gir vi dem en sikte på å gjøre det på halvparten sessen videre. en arbeidstakers integritet og selv- fortegn som settes ved begreper profesjonell og ordnet mulighet av den gjennomsnittlige tiden på Nær sagt alltid er det best med følelse. Man skal ha lov til å sørge ikke alltid stemmer. til å forlate bedriften. jobbsøkermarkedet. en ekstern person i rollen som – og til å være forbannet. «Dette burde jeg ha gjort for Å fortelle en arbeidstaker at Tid er viktig i denne prosessen, Career Transition-konsulent. Det Som ekstern rådgiver prøver mange år siden», er godt å høre hun/han ikke lenger har noen på samme måte som det er viktig er lettere å være åpen mot en ny, jeg aldri å undertrykke følelser for en karriererådgiver. Da låter jobb, er den mest ubehagelige at prosessen blir meningsfylt og profesjonell tredjepart enn eksem- hos den «fornærmede». Det er plutselig career transition vel så oppgaven en leder har. Her gjø- positiv for den som skal omplasse- pelvis en personalkonsulent fra bedre å få disse forstyrrelsene ut, bra som headhunting …

om de klokeste hodene vil Våg å satse fortsette, men at tempoet vil De som kommer styrket gå ned. ut av dårlige tider, er de som klarer å bruke endringene til Den enes død … å se nye muligheter og forret- Dårlige tider kan gi muligheter ningsideer. til oppkjøp og fusjoner. De Det snakkes om dårligere beste i markedet vil dessuten tider, særlig i internasjonalt skille seg ut fra de dårlige, og næringsliv, og risikostyring er har mulighet til å vinne kunder blitt viktigere enn vekst. For og markedsandeler. bedrifter som står overfor Og hva er så god krisele- en mulig krise, står følgende delse? Forskere ved Handels- tema på dagsordenen, skriver høyskolen i København sier til nyhetsbrevet Mandag Morgen: Mandag Morgen at en dårlig leder kryper i skjul og konsen- Back to basic terer seg om å gardere seg mot I krise er det avgjørende at tap og risiko. Den gode lederen bedriften tjener penger på sitt supplerer den defensive strate- opprinnelige forretningsom-rretningsom- gien med å satse friskt. råde. Kjernevirksomhetenksomheten sskalkal dra lasset.

Langsom, lønnsomnnsom vekstvekst De siste årene harhar vevekstplanerkstplaner bare blitt hemmetmet av mangelmangel I TNS Gallup legger vi stor erlig med teoriutvikling, men når alle tallbitene lig- på arbeidskraft.. TopplinjenTopplinjen erer vekt på rådgiving for å sikre kunnskapsbygging og test- ger strødd utover, er det om blitt prioritert høyest,øyest, mens at innsikt og forståelse effek- ing av analysemetoder opp å gjøre å sette dem sammen omkostninger ikkekke er blitt viet tivt ledes inn i våre kunders mot teori og kunnskap. igjen slik at bildet blir tydelig særlig oppmerksomhet.ksomhet. Nå er beslutningsprosesser. Som et Målsettingen med dette og gir retning for de beslut- fokuset endret ttilil mmerer mmoderatoderat ledd i dette arbeidet har er å gjøre våre analyser så ninger som skal tas. vekst, og kostnadskontroll.adskontroll. vi etablert det vi kaller relevante som mulig for Organisasjonn ogog ”Areas of Expertise” – oppdragsgivernes problem- medarbeideree faglige fokusområder med en stillinger, samt bygge kom- Toppledere internasjonal orientering og petanse som grunnlag for å mener fremde- organisering. gi våre oppdragsgivere god Mer informasjon om våre les at kampen Innenfor hvert ekspertise- rådgiving. ekspertiseområder finner du på område arbeider vi kontinu- Tallknusing er én øvelse, tns-gallup.no 36 TEMA: IKT NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Et liv i berg-og dalbanen

Noen opplever helt ufrivillig at livet blir en berg- De slemme guttene Leninggrad Cowboy Show mann fra den russiske røde hær. Det er snart 35 år siden Mato og Den desidert mest vellykkede ideen I Helsingfors fi kk de sin egen og dalbane. Andre går mer aktivt inn for at det kameraten Sakke Järvenpää dro Sleepy Sleepers satte ut i livet, var pub, Zetor, oppkalt etter en tsjek- blir sånn. I 2001 jobbet Mato Valtonen som fører i gang Sleepy Sleepers. De var de da de laget et Elvis-show hvor de kisk traktorfabrikk. skikkelig slemme guttene i fi nsk videreutviklet rockekongens hårs- – Hver gang turnébussen pas- på et berg-og dalbane-tog i fornøyelsesparken pop, de var som gamle norske Pus- veis med noen overdimensjonerte serte en traktor måtte alle reise seg i Helsingfors, samtidig som it-selskapet hans sycats, bare verre. parykker. Forestillingen ble kalt i setene og gjøre honnør. Det var stå- – Mottoet var at hvis det var noe The Leningrad Cowboy Show, og ende ordre fra ledelsen, fl irer Mato. med 120 ansatte ble most i skifteretten. vi hadde lyst til å gjøre, så gjorde vi blant dem som så den og fi kk full det, slår 55-åringen fast i dag. tenning var fi lmregissøren Aki Spillelista på sms – Det var ikke slik at alle ide- Kaurismäki. Resultatet ble fi lmen Leningrad Cowboys ble Finlands AV DAG HÅKON HELLEVIK kommunestyret i Lahti. ene var like gode og alt vi gjorde Leningrad Cowboys Go America, mest kjente varemerke ved siden av [email protected] var like smart, som kom i 1989. Nokia, og nettopp Nokia begynte å Steng stresset ute men grunnhold- Det fi ktive bandet bruke gruppa i markedsføringen. I parken møtte han jublende unger I dag er Mato Valtonen en av hjem- ningen var at vi fra fi lmen, som i Det var slik Mato Valtonen fi kk som ville ha autografer. De hyllet landets mest benyttede foredrags- aldri skulle la «Hvem vet hva stor grad besto av øynene opp for at det gikk an å gjøre ham ikke fordi han hadde trynet holdere på temaer som kreativitet oss stanse av at slags alkoholisert besetningen fra andre ting med en mobiltelefon enn som forretningsmann, men fordi og ledelse. noen mente at Sleepy Sleepers, bare å snakke i den. en skarve konkurs ikke endret på – Hvis stresset truer med å ta noe var umulig. drittsekk jeg fi kk umiddelbart – Jeg ble bitt av it-basillen da vi det faktum at han var superstjerne i overhånd må du stenge det ute. Ta Vi tok sjanser kunne blitt hvis sitt eget liv. Med satte opp bandets første nettside, og Finland. For Mato er også kjent som spenntak med hælene, gå på jobb hele tiden, noe frisyre som en jobbet i fl ere år med webinnhold og en av grunnleggerne av kultbandet og ikke la de destruktive tankene jeg synes mange jeg plutselig hadde enhjørning og design ved siden av spillejobbene. Leningrad Cowboys. knekke deg, forkynner han fra sce- fl ere bør kunne fått 20 millioner like lange lakk- Blant annet var vi de første i Finland Valtonen – opprinnelig døpt nen på Motion 08-konferansen i gjøre også i den sko ble gruppa en som satte opp en side for internasjo- Marrku, men senere kalt Mato etter Fønix Kino i Kristiansand. daglige jobben. Euro i fanget.» verdenssuksess. nalt varesalg over nett. Ingen ting det fi nske ordet for en mark – har – Jeg har mistet alt jeg har eid tre Vi beveger oss Leningrad Cow- var mer naturlig enn å diskutere en CV som kan få de fl este andre ganger, og jeg har knapt nok telt opp rundt i trafi kken, boys lot ingen kli- mobiltelefoner med folkene vi traff gründerhistorier til å se nokså bleke hvor mye jeg har skyldt folk. Jeg har hvor folk dør hver dag. Vi gifter oss, sjeer få hvile i fred, der de turnerte fra Nokia. Da kom tankene om å ut. På 1970- og 80-tallet frontet han startet på nytt og fokusert på inn- vel vitende om at halvparten av alle kloden rundt med sine parodier på lage innhold til telefonene i form av Finlands mest rølpete rockeband, tektene, mens kona mi har betalt ekteskap ender i skilsmisser. Så polka, rock og russiske drikkesan- informasjon, alt fra værmeldinger The Sleepy Sleepers. Innimellom regningene. Det du har mistet kan hvorfor skulle vi ikke ta noen sjan- ger. Kaurismäki på sin side, fort- og bussruter til vitser og horosko- turneer og nachspiel som fi kk bøl- du ikke gjøre noe med. Det du kan ser også i arbeidstida? Ledere må satte å lage fi lm. Den mest kjente per. Husk at dette var 90-tallet, og gene til å reise seg på alle de tusen gjøre, er å krumme nakken og gjøre være modige for å kunne få de beste av oppfølgerne var Total Balalaika slike ideer var helt nye. At publi- sjøene, satt han som medlem av ditt beste for å bygge opp noe nytt. ideene på bordet, mener han. Show hvor gruppa sang med 160 kum kunne få spillelista til neste NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE TEMA: IKT 37

En hårete gjeng. Leningrad Cowboys er lette å kjenne igjen på profi len. Mato Valtonen sluttet i 1998, men gruppa er aktive fremdeles. FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: NIETFELD/SCANPIX KAY

aksjer verd 20 millioner Euro den Det sureste var kanskje skattehis- fryseboksen og cd-plata omtrent – Jeg har lurt en del på hva som ene uka, og i den neste var selskapet torien. Vi var en populær gruppe den samme tiden på å slå igjennom, hadde skjedd hvis jeg hadde ruk- en grushaug. som solgte plater uten å tjene så fastslår han. ket å realisere Wapit-aksjene, men mye penger, og så ble vi skjønns- sannheten er at jeg ikke er så veldig Berg- og dalbanen lignet for mye mer enn vi noen Savner ikke pengene lei meg. Penger kan gjøre mye med Selv ga han intervjuer og kjørte gang hadde hatt. Jeg har hatt mye I dag er den evige rockegründeren folk, og hvem vet hva slags alko- berg- og dalbane. gøy som musiker, men rik har jeg fortsatt bedriftseier. Han jobber i holisert drittsekk jeg kunne blitt – Jeg hadde blitt invitert til en aldri blitt. Det var derfor jeg prøvde et konsertbyrå og er medeier i en hvis jeg plutselig hadde eid 20 mil- jubileumsfest for en fornøyelses- å gjøre et lite kupp på den leilighe- nettbasert billettklubb. Men aller lioner Euro. Jeg har det veldig bra park i Helsingfors, et sted hvor jeg ten. Hver gang var det bare en ting mest er han foredragsholder, med i dag, og det holder for meg. Jeg hadde elsket å kjøre berg- og dal- å gjøre – jobbe med det jeg var god rundt 150 reisedager i året. savner ikke pengene jeg aldri fi kk, bane som barn. Jeg klarte å krangle til og betale kreditorene tilbake etter – Men du kunne sittet på rumpa fastslår en smilende og kortklipt meg til å få lov til å være togfører beste evne. og vært grundig rik? Mato Valtonen. på denne banen i forbindelse med jubileet. Det var en gammel instal- Pizzateorien lasjon som trengte en bremsemann Slik sett var Wapit-krasjen i 2001 på bakerste vogn, noe som krevde ikke den store personlige katastro- u u u u u u u u u u u u u u opplæring. Så mens selskapet vårt fen for Mato. Han hadde solgt seg gikk i oppløsning tok jeg «berg- og litt ned underveis for å kjøpe seg En roligere fyr. I 1974 startet dalbanesjåfør-sertifi kat». Jeg hadde et hus, og han satt med en pen og Mato Valtonen Finlands slem- lekestue i parken og traff unger gjeldfri bolig da lyset gikk. meste rockeband. I dag holder som ville kjøre tog og ha autogra- – Folk sa jeg var gal som solgte han foredrag om kreativitet, og etterlyser mer mot hos ledere. fer, mens 120 mennesker mistet aksjer for småpenger, dette skulle jo jobben og alle pengene bli så ufattelig stort. Så forsvant. Det føltes viste det seg at jeg til en akkurat så absurd som «Jeg har forandring hadde gjort cowboys-konsert sendt til mobilen det låter. noe som var økonomisk sin, var ikke noe mindre enn en For konkursen mistet alt lurt. Men det var skik- Alle vinner på etnisk sensasjon. kunne han ikke gjøre jeg har kelig vondt å oppleve at mangfold, men bare noe med. Det han deri- alle våre ansatte, som Gull til grushaug mot kunne, var å gi eid tre hadde trodd på oss, ble én bedrift kan stikke Etter hvert ble mobilteknologien mer intervjuer. ganger.» satt på bar bakke. spennende enn musikken. Mato – Jeg svarte på hvert Ikke minst var det av med prisen! hadde spilt tre tusen show gjennom eneste spørsmål fra vondt fordi det var så 25 år, og i desember 1998 sluttet han hver eneste journalist nært å lykkes. Hadde i bandet. Nå var det selskapet Wapit i hver eneste lille avis eller radiosta- it-krakket kommet tre måneder Mangfoldsprisen deles ut av Arbeids- og som gjaldt, med blant annet verdens sjon som ville vite noe som helst. senere hadde Wapit overlevd, mener inkluderings departementet i samarbeid første WAP-service på produktlisten. Slik klarte vi som sto bak Wapit han. med arbeidslivets parter. I år deles prisen Allerede da hadde han gründerer- å opprettholde vår troverdighet. – At vi ble slått konkurs var greit, faring, etter å ha drevet et Harley Pressen kan jage og plage den kassa var tom og loven var klar på ut for fjerde gang. Davidson-agentur sammen med sin som går bort og gjemmer seg, men at vi ikke kunne drive videre. Men venn Sakke. Nå eide han 40 prosent pressen kan også skape sympati for konkursboet overtok også kontrak- Kjenner du til en bedrift eller en virksomhet av et selskap som på tre år vokste fra den som står oppreist i motvind tene på systemene vi hadde solgt, og som har utmerket seg i forhold til etnisk tre til 120 ansatte. og forsøker å forklare hva som har da pengene til slutt kom inn viste mangfold på arbeidsplassen og som gir – Det var den fullkomne måten gått galt. det seg at alle kreditorenes krav ble kunnskap og inspirasjon til andre? å realisere seg selv på. Du kunne dekket. Så hadde vi fått fortsette få en idé mens du spaserte ned Alt som gikk galt litt til, hadde vi faktisk kommet oss Gå inn på nettsiden gata, og så kunne du få testet den Dette var ikke første gangen Mato over kneika. www.imdi.no/mangfoldsprisen ut allerede samme dag. Vi hadde en gikk på snørra økonomisk. I tiden i Da hadde de kanskje blitt store, følelse av at vi drev med noe som Sleepy Sleepers hadde han en gang for det virkelige gjennombruddet og foreslå din kandidat. ville forandre verden, og vi hadde vært medarrangør av en musikk- ville nok tatt litt lengre tid, skriver jo faktisk rett. Det til tross for at festival som forsvant i et tordnende Mato i boka The Wapit Story. Her Fristen for å foreslå kandidater er verden ville det slik at det ikke var regnvær, og en annen gang var beskriver han pizzateorien: 15. oktober 2008 vi som skulle få den økonomiske han blitt overkjørt av skattefuten. – Det tar ti år for noe nytt å bli gleden av det. Deretter gikk det også galt da han stort. De første pizzeriaene kom For smellen kom, for Mato og kjøpte og pusset opp en stor bylei- til Finland på 70-tallet. Etter ti Wapit som for resten av den ferske lighet i Helsingfors og ikke rakk å år spiste alle pizza. Det samme IT-bransjen. Det skjedde tidlig i selge før krakket kom. skjedde da vi fi kk lasagna, TexMex 2001, noen måneder inn i det nye – Festivalhistorien var ille, det og mobiltelefoner. Går du lengre til- årtusenet. Mato hadde sittet med regnet isbiter og alt måtte avlyses. bake i tid brukte både tv-apparatet, 38 TEMA: IKT NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Flytter styringen ut i organisasjonen: BI til folket Trenden nå er at ledernivåene under mellomledere også skal resultatmåles. Her har den norske programvareprodusenten Exie kommet opp med moduler som gir begrepet «BI til folket» en ny mening.

AV BJØRN R. JENSEN Ukeavisen Ledelse nr. 29). [email protected] – En av de største fordelene med «People-driven performance Exie utvikler og leverer BI-software management» er at ledere og med- (Business Intelligence – virksom- arbeidere kan føre hele dialogen seg hetsstyring) av type «People-driven imellom direkte i løsningen, sier performance management» til adm. dir. Bjørn Rist i Exie. mange virksomheter, nå også ISS Facility Services. En resultattavle – Ta et stort område for ISS som Store fordeler renhold. Her jobber to og to per- Det kan bli en av Exies største soner sammen på én bil, og kjører Med vår «People-driven performance management» får hver enkelt ansatt innsikt, informasjon og veiledning til å handle hver ordrer. ISS har til sammen 16 000 rundt til kunder hver dag. Disse får ansatte i Norge, og tilhører det glo- nå tilgang til sitt eget lille regnskap. bale konsernet ISS På den måten kan og dårlig drift. Hovedleveransen fra en sak ble løst, hva slags løsning, – Alle underliggende dokumen- AS med hovedkon- de styre bilen som Exie så langt er en elektronisk resul- osv. – kan spores opp i systemet. ter og endringer kan spores, alle tor i København, «Modulene om den skulle tattavle for de rundt 1000 lederne Alt foregår i det samme systemet. som logger seg på for å lese blir 410 000 ansatte være deres egen som fi nnes rundt om i den store Det er ikke behov for å e-poste eller lagret, når og hvor lenge opplys- i 50 land og en gir innsikt, virksomhet. Gjen- organisasjonen, sier han. kopiere til Excel – noe ISS selv har ninger skal ligge fremme, og andre omsetning på om informasjon nom modulene lagt inn sperre på – for alt skjer som sikkerhetsinnretninger, fi nnes i lag 56 milliarder fra Exie kan de ta Et nytt verktøy sagt i det samme systemet. Alle i systemet. Den andre leveransen fra kroner årlig. Kon- og veiledning hensyn til effek- – Tavlen består av tradisjonelle ele- ISS skal derfor vendes til å arbeide Exie til ISS går ut på å samle inn trakten med ISS til å handle.» tivitet, kjørekost- menter som blant annet sykefravær, med dette nye verktøyet, sier Rist. all informasjon i forbindelse med i Norge gjelder nader, tilstrebe kundetilfredshet og lønnsomhet. en kontrakt i et kontraktskart. Den i første omgang kundetilfredshet Alle målene blir gjort tilgjengelig på En høy sikkerhet tredje leveransen er et teamregn- moduler for virk- og lønnsomhet. en lettfattelig måte, og den enkelte Det skal heller ikke være mulig å gå skap, som er et pedagogisk resultat- somhetsstyring av avdelingene for I forhold til catering hjelper Exie- leder kan gå ned i de underliggende inn og endre på, eller tilpasse, tallene regnskap for teamledere rundt om i renhold og catering – som for øvrig løsningene ISS til å få kantine- tallene for resultatene. De er også etter at de først er lagt inn i måltav- organisasjonen. Her står informa- er først ute med dette nye styrings- lederne til å øke forståelsen, og få tilgjengelige for andre ledere, slik at len – noe mange ledere nok kan ha sjon om kunder og leverandører i verktøyet i selskapet (se artikkel i bedre oversikt over hva som er god endringer – for eksempel hvordan vent seg til etter tyve år med Excel. fokus, forteller han.

YIT, ABB, Tollpost Globe, Eidsiva Energi, ISS og fl ere offentlige etater benytter våre løsninger. Jo lenger På vei ut i verden selskapene har vært kunde, jo fl ere Programvareselskapet nasjonalt er på trappene i løpet av moduler fra Exie har de implemen- de nærmeste årene. tert. Mens ISS har fem moduler, Exie nystartet i 2005, har for eksempel Tollpost rundt med ny ledelse, nye Mest store selskap 20. De er utviklet her i huset, for styremedlemmer og ny Det er Exie som har stått for utvik- i motsetning til hos mange andre, lingen av de modulene ISS benytter ligger ikke vår utviklingsavdeling hovedinvestor. Men de har til å legge mer av virksomhetssty- i India. Våre kunder setter pris på eksistert i over ti år og har ringen ut til over tusen avdelings- den nærheten, sier markedsdirek- i dag rundt 60 ansatte. ledere landet over. tør Kristine Høst-Verbraak i Exie. – Exie leverer løsninger for «Peo- ple-driven performance manage- Fungerer over alt Exie hadde i fjor en vekst på topp- ment» – ansattedrevet virksomhets- Exies programvare bygger på kjer- linjen på 30 prosent og en resul- styring – gjennom løsninger som er neteknologi fra 1999, og selskapet Markedsdirektør Kristine Høst-Verbraak og prosjektleder Bjørn R. Skogstad er tatmargin på 4,6 prosent. Både tilrettelagt for bruk av alle i organi- opererer innen BI-sektoren (Busi- fornøyd med å ha fått ISS som kunde for selskapets BI-løsninger. børsnotering og ekspansjon inter- sasjonen. Store fi rma som Bautas, ness Intelligence – virksomhetssty- NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE TEMA: IKT 39

ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN

– Vi valgte BI-løsninger fra Exie for å mer kraft i organisasjonen og mer effekt av våre allerede fl inke medarbeidere, sier konserndirektør Bjarne T. Haugen. Som franchisetakere ISS-konsernet med nomistyring og måloppnåelse. Så får heller økonomiavdelingen 16 000 ansatte snur leve med det eksisterende ERP- organisasjonspyramiden systemet i fem år til. Exies løs- på hodet for å bedre ninger for BI ble valgt på grunn av at utviklingsavdelingen deres topp- og bunnlinjen. lager løsninger hurtig, har stor fl eksibilitet og enkle brukergren- Dette gjør de ved hjelp av moduler sesnitt, sier han. for virksomhetsstyring som når ned til ledere på laveste nivå. Mer kraft og effekt – Om lag 1000 kantinebesty- Det siste var ikke minst av betyd- rere og ledere for renholdsteam ning for en organisasjon med 110 kan operere nesten som franchi- kulturer som betjener 25 000 setakere, uten å være det, med kunder landet over. den oversikten de nå får, sier – Vi valgte å gå denne veien for konserndirektør Bjarne T. Hau- å få mer kraft i organisasjonen og dag, sier Exies administrerende direktør Bjørn Rist. gen i ISS. mer effekt av våre allerede fl inke medarbeidere. Vi tok et oppgjør To års planlegging med ledelsesstrukturen, samti- Alt på ett sted og i samarbeid med dem, slik at Performance Management) som Etter to års planlegging har ISS dig med at vi laget de verktøykas- – Som en følge av at ISS opererer deres ansatte vet at de kan fi nne alt andre produsenter kan levere, for nå implementert og tatt i bruk sene de ansatte skal benytte. Vi innenfor mange tjenesteområder, på ett sted. Så kan mer av tidsbru- eksempel budsjettering, fi nansiell den første av fl ere løsninger fra hadde en struktur med mange har selskapet en rekke spesiali- ken rettes mot kunder og medarbei- rapportering og analyse. Men vi tar programvareleverandøren Exie. mellomledere som rapporterte serte IT-systemer i tillegg til ERP- dere, og ikke mot PC-en, sier Rist. det et steg videre og leverer utover – For å oppnå vekst, både på frem og tilbake mellom nivå- systemet (Enterprise Resource økonomifunksjonen på en måte topp- og bunnlinje, har vi kom- ene. Vi hadde mange manuelle Planning). I dag er det svært få i Handlingsfrihet som gjør at brukerne kan forstå tek- met fram til at involvering av alle skjema. Nå blir de elektroniske. en organisasjon som bruker den Systemet vil være implementert i nologien uten å trenge opplæring, ansatte er en kritisk suksessfaktor Rapporten ligger på data hos våre funksjonaliteten som er tilgjengelig ISS i Norge i løpet av kort tid, og eller gjøre endringer i løsningen og at verdiskapningen i selskapet ansatte, og kundene fyller den ut i systemene de kjøper, noe som gjør selskapet regner med å kunne se uten å være avhengig av IT avdelin- skjer der – og ikke hos control- selv med elektronisk penn, og går rapporteringen tung og vanskelig verdien av disse løsningene i løpet gen. Vi kaller dette «People-driven lere og økonomidirektører. Der- automatisk inn i databasen. Det for de ansatte. Hos ISS er det kun av et par år. Men Exie leverer etter performance management», for det for har vi snudd organisasjons- første punktet for å «snu organi- økonomiavdelingen som har behov hvert sine løsninger til mange gir hver enkelt ansatt innsikt, infor- pyramiden og bruker 90 pro- sasjonspyramiden» var derfor å for mesteparten av funksjonalite- andre selskaper. masjon og veiledning til å handle sent av IT-budsjettet til å lette de gjøre om IT-systemet, sier kon- ten i ERP-systemet. Exie arbeider – Exie kan levere alle de tradisjo- hver dag, sier Exies administre- ansattes hverdag i forhold til øko- serndirektør Bjarne T. Haugen. innenfor de områdene ISS ønsker, nelle CPM-løsningene (Corporate rende direktør Bjørn Rist.

ring) av programvareprodusenter. – Denne sektoren blir stadig mer www.modul.no populær i større organisasjoner, Norges Interne Revisorers Forenings hvor alle under mellomledernivå nå også skal bli målt og ha tilgang til måldata. Det blir et slags BI til folket. Uansett hvordan organisa- to fordypningskurs i misligheter sjonens BPM (Business Process Modeling), BAM (Business Acti- Forebygging og avdekking – 7. til 9. oktober Avdekking og utredning – 21. til 23. oktober vity Monitoring), CPM (Corporate Statsautorisert revisor Einar Døssland vil sammen med erfarne kollegaer Advokat Erling Grimstad vil med erfarne advokater og granskere fra Performance Management), ERP (Enterprise Resource Planning) i edbo risk management as gi deltakerne en dypere forståelse av hvordan advokatfirmaet G-partner AS, gi en innføring i hvordan avdekking og utred- eller CRM (Customer Relationship forebygging og avdekking kan redusere risikoen for misligheter. ning (oppklaring/gransking) danner grunnlag for å forstå hvordan risikoen Management) er, kan Exie-moduler for misligheter kan reduseres. for virksomhetsstyring implemen- teres. Disse legges normalt på sel- Pris pr. fordypningskurs: For påmelding og ytterligere informasjon om skapenes egne servere, forklarer Medlemmer av NIRF kr 8 900 kursene, se www.nirf.org eller kontakt oss på prosjektleder Bjørn R. Skogstad i Ikke-medlemmer kr 9 800 telefon 932 37 912 snarest. Exie. 40 TEMA: IKT NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

E-handel med nye og sikrere systemer: Trådløs betaling tar av Det mest spennende med fremtidens rer kredittkortet, og ikke butikken Den virkelige verden det handles i, forteller han. Entropia gir spillerne muligheten netthandel blir de mange trådløse Google lover at kjøperen på den til å veksle inn virkelig valuta – for betalingstjenestene, som at en kinobillett måten kan velge bort uønskede eksempel fra deres kredittkort – til FOTO: BJØRN R. JENSEN e-poster fra butikker det er hand- de virtuelle pengene som benyttes betales over mobilen når du går inn i salen, let i, samt at Checkout hindrer at i spillet, og omvendt. mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. selger får kjennskap til andre pri- – I tillegg til å kunne tjene pen- vate opplysninger, som kundens ger på dataspill, kan de virtuelle AV BJØRN R. JENSEN som gir brukerstedet muligheten kjøpshistorikk eller det komplette pengene benyttes til å handle for [email protected] til å selge innhold, produkter og kredittkortnummeret. på nettet i den «fysiske» verden. tjenester via mobile løsninger. Virtuelle banker er en videreut- Eller at parkeringsplassen betales – Her må det først på plass Den virtuelle verden vikling av de virtuelle pengene i på samme måte, altså når den tas i løsninger for ungdom under 18 Waterhouse mener dessuten at det Entropia Universe, gjennom deres bruk. Eller når en vare bytter eier. år. Blant annet for å styrke lovlig Utviklingen av mobiltelefonen blir vil bli mer vanlig med en annen salg av banklisenser som gjør at omsetning av digitalt innhold, nok den mest interessante i forhold til måte å beskytte kjøpers e-handel lisensinnehaver kan drive handel betalingsmåter ved e-handel, mener Trådløs teknologi gjennom steder for lovlig fi lde- Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. på i cyberspace: Virtuelle kreditt- verden over på nettet og samtidig Waterhouse sa på EU-kommisjo- ling. Videre vil online kontantkort kort, virtuelle penger og virtuelle sikre sine kunder. Ikke bare på nens og Forbruker Europas semi- komme. Det vil si «kontoer» hos private opplysninger, kan tilta banker. deres virtuelle planet Calypso, nar om brukernes rettigheter ved dedikerte betalingstjenester som fl ere former. En måte å få til dette – Virtuelle kredittkort er en men også i den fysiske verden, betaling på nettet, at mulighetene PayPal og PayEx, og tjenesteleve- på er å opprette en buffer mellom spennende utvikling for å beskytte sier Waterhouse. er mange. Det mest spennende randører som Skype. «Kontoen» selger og kjøper, som søkemo- den handlende på nettet mot iden- så han i utviklingen av dagens fylles opp med penger, og kjøp på toren Google og titetstyveri. Her er E-handel med bonus mobiltelefon til et multifunk- nettet trekkes fra denne «kontoen» deres Checkout. en konto fylt opp Et problem med økonomien i sjonsverktøy som også er knyttet og ikke fra den private. Det vil si at «Trådløse med penger på de virtuelle verdener kan likevel opp mot fremtidens muligheter den private kontoen beskyttes mot Googles forhånd, og i en være vekslingskursene mellom med e-handel. ulovlige uttak, forklarer han. Checkout teknologier e-handelsituasjon virtuelle penger og ekte penger. – Det vil si alt som skjer i for- – Google Check- kan bygge gjennom nettet, Entropia har for eksempel en fast bindelse med bruk av trådløse Internasjonalisering out bygger på at postordre eller vekslingskurs mot amerikanske teknologier for å bygge inn beta- – Det er en trend at slike tjenester søkemotoren har betalings- telefon blir det dollar for å hindre dette, men det lingsløsninger i ulike gjenstander: blir mer internasjonale. Tjenester veldig mange bru- ingen spørsmål er forhold som må avklares. Når du går inn i kinosalen betales som Netaxept og BankID har alle- kere med en konto løsninger inn om å overgi pri- – En annen måte å hindre tap- billetten automatisk over mobil- rede i dag løsninger for å knytte allerede, og med i ulike gjen- vate opplysninger. ping av kontoen og formidling av telefonen du har i lomma. Parke- nettbanken inn i tjenester som det en identitet. Virtuelle penger er private opplysninger, er bruk av ringsplassen betales på samme nettbutikker. Vi kan regne med De har allerede en stander.» en annen løsning. «bonuspoeng». E-handel ved hjelp måte når du tar den i bruk, og så at dette er tjenester som vil bli loggdagbok for sine Den baserer seg av «bonuspoeng» vil si å kunne videre, sier Waterhouse, som er videreutviklet, spesielt på mobile bevegelser på nettet på den omfattende betale for en tjeneste ved at kjøpers prosjektleder i IKT-Norge. plattformer, sier Waterhouse. og slipper å opprette nye kontoer og spillaktiviteten på nettet, som i deltakelse i tjenesteproduksjonen Men ulike sperrer mellom passord. Når de nå allerede er inne amerikanske Entropia Universe – gjennom at denne omsettes til Online kontantkort nettbutikkene og kundens private på Google, er det enklere for dem å eller kinesiske Tencent QQ og bonuspoeng – kan benyttes til å PayEx mobilhandel er et annet konto og kredittkort, for å hindre også betale varen gjennom Google. andre online 3D-verdener med kjøpe nye varer eller tjenester, sier eksempel på en betalingsmåte ulovlige uttak eller spredning av Dermed er det Google som håndte- virtuell økonomi, sier han. Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

BestillBtillb abonnement:t lmd.kundesenter.com I SALG NÅ nytid.kundesenter.com NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 ETIKK & SAMFUNN

Håp for Afrika? Det er et godt utvalg av grønn chilli i denne markedsboden i Port Louis i Mauritius. Dette afrikanske landet er helt oppe på 24. plass på verdens- bankens liste over land med gode offentlige rammebetingelser for næringslivet. Men skal Afrika komme videre trenger de utenlandske investorer med gode etiske grunnholdninger, sier norske eksperter. Bla om! FOTO: ED HARRIS/SCANPIX ED FOTO: 44 ETIKK & SAMFUNN NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Afrika trenger etisk bevisste

legger ikke bare for viktige uten- 2004, skriver Verdensbanken. Singapore er verdens enkleste land å gjøre landske investeringer, de umulig- Tre av de ti landene som har gjør også den brede underskogen innført fl est konstruktive reformer av småbedrifter siden forrige rap- forretninger i, mener Verdensbanken. som ethvert funge- port er afrikan- rende samfunn er «Afrika er en ske, nærmere Norge kommer så vidt inn på topp ti. helt avhengig av. bestemt Senegal, verdensdel hvor Burkina Faso og AV DAG HÅKON HELLEVIK Her blir de fl este av verdens land overdragelser. Mange det har skjedd Botswana. Også [email protected] rangert etter hvordan kriterier som Dette står i grell kontrast til det afrikanske land som har skattenivå, byråkrati og lovverk tidligere Zaire, nå Den demokra- reformer mye positivt vært preget av Afrika dominerer blant de landene påvirker mulighetene til å drive tiske republikken Kongo, hvor en Afrikanske land siden den første blodige konfl ik- hvor det er mest håpløst å drive næringsvirksomhet. byggetillatelse krever 14 ulike søk- innehar ni av de ter, som Rwanda, næringsvirksomhet, men samtidig Det landet som har gjort fl est nader som det i snitt tar 322 dager ti siste plassene rapporten av Liberia og Sierra har en rekke afrikanske land gjort fremskritt i løpet av det siste året å behandle, og til en pris som til- på denne lista, denne typen ble Leone, har gjen- betydelige forbedringer. Eksperter er Aserbajdsjan, som har hoppet svarer 16 gjennomsnittlige årsløn- bare avbrutt av nomført positive mener norske investorpenger kan fra nummer 97 til 33 på rankingen. ner. Slike forhold, kombinert med Hugo Chavez´ laget i 2004.» endringer. Og bidra til utvikling dersom man hol- Verdensbanken registrerer at landet en skattelovgivning hvor staten i Venezuela. Like- Mauritius, det der et sterkt fokus på etikk når man har kuttet papirmølla for oppstarts- prinsippet krever 230 prosent av vel er Afrika en afrikanske landet investerer. bedrifter, gjort det enklere å ansette bedriftenes overskudd, har gitt lan- verdensdel hvor det har skjedd med det beste forretningsklimaet, Rapporten Doing Business blir folk og å få lån, og forenklet prose- det sisteplassen blant de 181 statene mye positivt siden den første rap- har nå klatret inn på listens topp utgitt av Verdensbanken hvert år. dyrene i forbindelse med eiendoms- som blir vurdert. Forholdene øde- porten av denne typen ble laget i 25. Her har det i løpet av det siste Norske penger kan påvirke utviklingen Norske investeringer kan tingsmelding om videreutviklingen på en måte som sikrer en positiv nabolandene. For eksempel er Etniske motsetninger av oljefondet, hvor man blant annet avkastning, men det burde ikke en positiv utvikling i Kenya vik- En hemsko for den økonomiske påvirke dersom de følges foreslo å åpne for økte investeringer være noen umulighet, mener tig også for det som skjer ellers i utviklingen i Afrika er de sterke av etiske regler, men det i land som Kina, Russland og India. Gunstein Instefjord. Sjefen for Øst-Afrika, og derfor vil en utvik- etniske motsetningene i mange forutsettes at investorene Disse landene er henholdsvis nr. 83, utviklingspolitisk avdeling i Kir- ling i kenyansk næringsliv også av landene. Derfor er det typisk 120 og 122 på Doing Business-ran- kens Nødhjelp ledet det statlige komme naboene i regionen til at tre av de landene som ifølge følger opp bedriftene på en kingen. Det betyr at Verdensbanken utnevnte Utviklingsutvalget, som gode, påpeker Instefjord. Verdensbanken har klart å bedre grundig måte. anser næringsklimaet i disse lan- nylig foreslo at Norfund burde få Å investere i Afrika er imidler- betingelsene for næringslivet, dene som dårligere enn i Mauritius, ansvar for et fond på ti milliarder tid noe helt annet enn å kjøpe seg nemlig Mauritius, Botswana og Det tunge norske næringslivsenga- Sør-Afrika, Botswana, Namibia og kroner til å investere i Afrika og inn i et selskap som er notert på en Namibia, er forholdsvis etnisk sjementet i Afrika er begrenset til Kenya. Marokko var det eneste nye andre fattige regioner. Utvalget velregulert børs i et industrialisert homogene. Det sier Magnus StatoilHydros aktiviteter i Vest- og afrikanske landet på denne listen. pekte blant annet på at Norge gjen- land. Bjørnsen, politisk nestleder i Fel- Nord-Afrika. Yara planlegger også – Det blir nå vurdert om fondet nom et aktivt eierskap også i utvi- – Vi må følge opp investerin- lesrådet for Afrika. investeringer, men listen stopper skal investere i fl ere land i Afrika, klingsland vil kunne bidra positivt gene på en helt annen måte, helt – Dette er land med relativt vel- der. Det norske oljefondet hadde ved sier kommunikasjonssjef Runar på områder som miljø, åpenhet og ned til å gi konkret assistanse til fungerende statsapparat. Også i utgangen av 2007 investeringer i to Malkenes i Finansdepartementet. korrupsjonsbekjempelse. de aktuelle selskapene. Dette er land hvor det ikke nødvendigvis har afrikanske land. Det dreide seg om Departementet ønsker blant – Det bør være mulig å hånd- ressurskrevende, og Norfund må vært regulær krig med de etniske én enslig post i et selskap i Egypt, og annet å se nærmere på mulighetene tere investeringer også i en del tilføres kompetanse og kapasi- gruppene, har motsetningene øde- om lag hundre investeringer i Sør- for å skille ut en liten del av fondet afrikanske land på en fornuftig tet dersom de skal kunne gjøre lagt mye for utviklingen. Afrika. Afrika utgjør med andre ord til øremerkede investeringsformål måte. Sett under ett går utvik- en slik jobb. Riktignok er Afrika – Det er svært mange eksempler bare en drøy prosent av de 7000 sel- innenfor eksempelvis miljøtekno- lingen i verdensdelen fremdeles en region full av problemer, men på regimer i fl erkulturelle afrikan- skapene fondet har interesser i. logi eller i utviklingsland. altfor sakte, og noen steder vil det det er et markert gap mellom hva ske land som er mer opptatt av å ikke være realistisk å investere, som blir gjort og hva som kunne skaffe goder til sin egen etniske Oljefondet vurderer Mulig å tjene penger men veien til utvikling i en del vært gjort av norske investeringer, gruppe enn å bedre kårene for I april i år la regjeringen frem en stor- Også disse investeringene må skje land kan også legges gjennom mener han. befolkningen som helhet. Et av NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 45 Verdensbankens rangering

Landene måles på hvor lang tid det tar å registrere en ny bedrift, hvor lang tid det tar å få byggetillatelse, hvor lett det er å ansette og si opp ansatte, hvor lett det er å NYTT SHOW! registrere eiendom, få lån eller PREMIERE 3. OKTOBER handle med utlandet, og dess- uten hvor godt rettsvesenet BESTILL ÅRETS JULEBORD NÅ! beskytter investerte penger og inngåtte kontrakter. Smuget Dinnershow 1Singapore 2New Zealand Som helaftens showpakke med 3USA tre retters middag er ”Smuget Dinnershow” blitt 4Hong Kong svært populært. 5Danmark 6Storbritannia Vårt show passer for alle og er 7Irland perfekt for julebord, kundear- rangementer, kick-off og 8Canada samtidig en romantisk aften 9 Australia for to. 10 Norge 11 Island 12 Japan 14 Finland investorer 17 Sverige 24 Mauritius året blitt lettere både å beregne tinentet enn før, noe Rwanda også 32 Sør-Afrika skatt og å oppta lån, i tillegg til at er et eksempel på. 33 Aserbajdsjan navneregistrering av nye selska- Fortsatt er imidlertid nærings- 38 Botswana per fra og med 2008 kan gjøres drivende i afrikanske land langt over nett. Faktum er, mener Ver- mer utsatt enn andre når det gjel- 51 Namibia densbanken, at det i dag er mer der rigide og destruktive byråkra- 82 Kenya næringsvennlige forhold på Mau- tiske reguleringer. I mange land ritius enn det er i Tyskland, Ned- er statsapparatet nærmest ødelagt 83 Kina erland, Østerrike og Frankrike. av korrupsjon, og næringsdri- 120 Russland Sør-Afrika og Botswana er inne vende står svakt når de forsøker å 122 India blant de 40 beste, og bedre plas- beskytte fysisk eiendom og fi nan- sert enn både Spania, Portugal og sielle investeringer. 128 Marokko Luxembourg. Korrupsjon er ikke et eget kri- 177 Burundi terium for Verdensbankens ran- Færre kriger gering, men graden av korrupsjon 178 Kongo Brazzaville Rwanda ligger på den nederste vil påvirke alle de aktuelle indi- 179 Guinea-Bissau tredelen av listen, men er likevel katorene. Det er eksempelvis god Den sentral- et godt eksempel på et land Ver- grobunn for korrupsjon når regis- 180 afrikanske republikk densbanken mener har gjort store treringsarbeidet for en ny bedrift Den demokratiske forbedringer. Mye av fremgangen tar 155 dager i det tidligere Zaire, 181 i verdensdelen skyldes at det er 144 dager i Sao Tome og 136 dager republikken Kongo færre væpnede konfl ikter på kon- i Ekvatorial Guinea.

utslagene dette gir, er en gjen- nomgripende korrupsjon. Derfor er det viktig at eventuelle norske investeringer i Afrika ledsages av et aktivt etikkarbeid, understreker Bjørnsen. – Bedrifter som investerer må ha et sterkt fokus på etiske krav. De etiske retningslinjene næringslivet jobber etter i Norge, må i den grad det overhodet er mulig også prege bedriftene man er medeier av i Afrika. Dette må gjelde både når norske bedrifter inves- terer direkte, og når det investeres gjennom fond. I tillegg må bistan- den til Afrika ha et fokus på bekjem- pelse av korrup- sjon, mener Magnus Billetter: Bjørnsen. Ta kontakt med Smuget Dinnershow 815 70 435 eller Billettservice 815 33 133

For mer info, spilleliste, meny og priser se www.smugetdinnershow.no 46 STILLINGSANNONSER NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Stillingsportal Kun lederstillinger

Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Martina Hansens Økonomidirektør Bærum 4613 Hospital

Rådmann Osterøy kommune Osterøy 4669

Administrerende direktør Coop Svalbard Spitsbergen 4676

Økonomidirektør/ Leonhard Nilsen Andøy 4596 Økonomisjef og Sønner AS

Avdelings direktør Husbanken region Bodø Bodø 4574 Markeds seksjonen

Distriktssjef Vestfold Adecco Norge AS Larvik 4678

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no.

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110

orapp.no Vil du annonsere her? Ring 815 44 110 – økonominyheter hele dagen www.lederjobb.no NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 NESTE UKE Tilbake- og fremoverblikk DETTE SKJEDDE DETTE SKJER www.ukeavisenledelse.no 19. september fredag Ukeavisen Ledelse er en avis ■ i 1783 var de første levende vesener (en sau, en and og en Connie og Konstance har navnedag. for ledere og ressurs personer hane) med på en ferd i ballong, sendt opp av brødrene Montgol- ■ Oslo: Seminar om Oslo i regi av Mandag Morgen. Hvordan som er opptatt av verdiskaping, fi er ved Versailles kan utviklingen av Oslo styrke nasjonens evne til å sikre mang- samfunnsansvar og faglig ■ i 1893 innførte New Zealand som første land i verden stem- fold, attraktive jobber, bærekraftig utvikling og samhandling med utvikling. merett for kvinner andre storbyregioner? ■ i 1928 gjorde Mikke Mus sin fi lmdebut i «Steamboat Willie» ■ Saint Kitts og Nevis: Feirer uavhengighetsdag. Øynasjo- Vi fokuserer på det viktigste ■ i 1991 ble «Alpemannen Ötzi», et 5000 år gammelt nen i Oceania fi kk selvstendighet fra Storbritannia I 1983. som skjer innen ledelse, politikk, ■ menneskelik fra yngre steinalder, funnet ved grensen mellom Swaziland: Valg av ny nasjonalforsamling. øko nomi og næringsliv. Østerike og Italia Ukeavisen Ledelse er uavhengig 20. september lørdag og ikke et talerør for noen organisasjoner. ■ i 1519 begynte Magellan verdens første jordomseiling Tage og Tobias har navnedag. ■ i 1832 ble Göta kanal, som forbinder Østersjøen med innsjø- ■ Trondheim: Samfundsmøte: Vannkrig. Hva gjør man når ene Vänern og Vättern i Sverige, fullført fl ere land er avhengige av vanntilførselen fra samme elv? Er det ■ i 1881 tiltrådte Chester A. Arthur den amerikanske president- egentlig for lite vann på jorden? Debatt med blant andre Steinar REDAKSJON: posten Lem fra Framtiden i våre hender i Storsalen på Studentersamfun- Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 ■ i 1916 ble Edvard Munchs bilder i Universitetets festsal innviet det kl. 19.00. E-post: [email protected] ■ Oslo: Miljøtorg på Karl Johan i regi av Grønn Hverdag. Gratis ABONNEMENT KL. 8-16: økologisk folkelunsj i Spikersuppa kl. 12.00. Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 21. september søndag E-post: [email protected] ANNONSE: ■ i 1792 ble Frankrike republikk og landet tok avskjed med Trine og Trond har navnedag. ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 monarkiet Armenia: Feirer uavhengighetsdag. E-post: [email protected] ■ i 1912 ble den nye fl yplassen på Kjeller ved Lillestrøm åpnet ■ Slovenia: Valg av ny nasjonalforsamling. ■ i 1957 døde Haakon VII av Norge, norsk konge fra 1905–1957 (f. POSTADRESSE: 1872). Kong Olav 5. avla ed som ny konge Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo ■ i 1974 ble mer enn 8000 mennesker drept på Honduras som BESØKSADRESSE: følge av fl odbølger forårsaket av orkaner Kongens gate 22, Oslo ■ i 1991 stemte 90 prosent av Armenias befolkning for en løs- UTGIVER: Mentor Medier AS rivelse fra Sovjetunionen i en folkeavstemning PRIS: kr 1285 per år (45 utg.) Armensk og Slovensk fl agg TRYKKERI: Nr1Trykk AS 22. september mandag ■ i 1862 erklærte USAs president alle slaver frie fra 1. januar 1863 Ingemar, Kyrre, Kåre og Maurits har navnedag. ■ i 1966 ble den første Star Trek-episoden vist på tv i USA. ■ Strasbourg: Europaparlamentet møtes fram til 25. september ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: ■ i 1974 ble det innført en miljøavgift på 25 øre på plastbæreposer ■ Europa: Bilfri dag. Lokale arrangementer over hele Europa Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] ■ i 1980 rykket irakiske styrker inn i Iran og utløste den første vil fokusere på hvordan man kan bruke byen uten bilen. Ti nor- REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: Golfkrigen ske byer deltar: Bergen, Bodø, Drammen, Kristiansand, Mandal, Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ i 2000 ble det nye Rikshospitalet åpnet av kong Harald Oslo, Stavanger, Sandnes, Tromsø og Trondheim. ■ Trondheim: Trondheim kammermusikkfestival åpner. JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] 23. september tirsdag Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] ■ i 1241 ble Snorre Sturlason drept på gården sin på Reykholt Snefrid og Snorre har navnedag. ■ i 1846 ble planeten Neptun oppdaget av astronomen Johann ■ Oslo: LOs kommunalkonferanse. De fi re hovedtemaene er: Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 [email protected] Gottfried Galle Politiske klimaendringer, livskraftige kommuner - miljø og sam- ■ i 1848 kom for første gang tyggegummi i butikkene i USA funnsutvikling, reformprosesser i offentlig sektor og fordelings- DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ i 1932 fi kk Saudi-Arabia sitt nåværende navn politiske endringer. Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ i 1949 sprengte Sovjetunionen sin første atombombe ■ Saudi Arabia: Feirer nasjonaldag. [email protected] ■ ■ i 1994 brøt det ut pest i den indiske byen Surat Oslo: U-landsseminar: Bidrar norsk utviklingshjelp til matsik- WEB: kerhet i Afrika? Auditorium 7, Eilert Sundts hus, Blindern kl. 17.15. Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] 24. september onsdag ANNONSER: ■ Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse i 1493 la Christofer Columbus ut på sin andre reise til Amerika Jan og Jens har navnedag. 22 31 02 18 — 92 44 58 46 med 17 skip og 1200 mann ■ Guinea-Bissau: Feirer sin uavhengighetsdag. Landet [email protected] ■ i 1842 ble pilsnerølet brygget for første gang i Pilsen i Böhmen erklærte seg selvstendig fra Portugal i 1973. Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse ■ i 1998 trakk Iran tilbake dødsdommen over Salman Rushdie ■ Oslo: Klima og personlig forbruk. Debatt med Øystein 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ■ i 1999 ble Kystpartiet godkjent som politisk parti Dahle, styreleder i World Watch Institut, polfarer Tobias Torleifs- Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 ■ i 2000 tapte Slobodan Milosevic valget i det daværende Jugo- son og leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum. Chateau [email protected] slavia tross forsøk på valgfusk Neuf kl. 19.00. Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected]

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 25. september torsdag 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1690 utga Benjamin Ingvar og Yngvar har navnedag. OPPLAG: Harris den første ameri- ■ Bergen: Raftoprisen deles ut kl. 11 torsdag. Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 kanske avisen. Avisen ■ Oslo: Elvelangs i

FOTO: SCANPIX [email protected] utkom imidlertid kun én fakkellys. Alt elektrisk Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72

dag, myndighetene forbød lys slukkes og 2600 fakler FOTO: SCANPIX [email protected] utgivelsen av avisen og tennes langs Akerselva beordret den avviklet fra Maridalsvannet til ■ i 1972 ga folkeav- Vaterland, som en hyllest PFU er et klage organ opp nevnt stemningen om norsk til høstjevndøgn. Det blir av Norsk Presse forbund. EF-medlemskap 53,5 korsang, fl ammeslukere, Organet, som har medlemmer prosent nei og 46,5 pro- folkemusikk, jazz, danse- fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen sent ja grupper, mandolinorkester, ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn ■ i 1993 skrev en dom- tusser og troll. og nettpublikasjoner). mer rettshistorie ved en Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: domstol i Florida, da han 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] erklærte at et barn godt kan få skilsmisse fra sine foreldre. Saken dreide seg om 12-årige Gregory Kingsley som ikke ville ha sine ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til foreldre lengre å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] SCANPIX FOTO: SCANPIX SERUD/ FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: LISE Å

UKENS SPONSOR Flere pornobilder av Karita Bekkemellem skal ha blitt lagt ut på nettet. - Men du skal være bra full for å gidde å søke på dem, sier den tidligere statsråden til Ukeavisen Ledelse. Utflaggingen av engelske fotball- at Manchester Uniteds mannskap klubber ruller videre. Nå har George vil egne seg ypperlig som rekrutter i W. Bush gått inn som hovedspon- fremste linje i Irak. I United har man hedersplass på en vegg i sor for Manchester United. allerede lagt om treningen i påvente Hagen på maleriet Stortinget. Dette må det set- Dette skjedde da den amerikanske av å skulle spille alle sine hjemme- tes en stopper for. Før vi vet regjeringen overtok forsikringsselska- kamper i Bagdad. Over disse linjer I likhet med Stein Erik tær Geir Moe som i nattens ordet av det kan Lars Spon- pet AIG, som i sin tur har vært den ser vi to av klubbens menn i ferd Hagen har Carl I. Hagen mulm og mørke har hengt det heim komme trekkende både engelske fotballklubbens draktspon- med å innøve trekk som da vil kunne latt seg male. Omtrent slik opp på Stortinget. med en byste og et maleri av sor i fl ere år. Denne uken viste det seg være nyttige. Den vedlagte presse- man tidligere malte kongene. Uten lov, sier Inge Løn- seg selv. nemlig at lønningene til Rio Ferdinand meldingen forteller at det er spilleren Verdig, prektig og pyntelig. ning. De har et eget utsmyk- Det beste er om Inge og Wayne Rooney og deres kolleger til høyre som innehar rollen som sivil Hvordan dette er fi nansiert, kingsutvalg som skal avgjøre Lønning fatter mot og bare har kostet så mye at det ikke var pen- iraker, mens han til venstre illuderer aner vi ikke. Det er vel kanskje slikt. Det kan jo ikke være tar ned maleriet av Hagen og ger igjen til AIGs opprinnelige formål, fredsbevarende amerikaner. Eli som har brukt noen av inn- slik at stortingsrepresentan- henger det i en korridor i kjel- nemlig å betale ut pensjoner til det Vi gratulerer George med han- tektene på boka si på en slikt tene skraper sammen noen leren. Det skal aldri lønne seg nordamerikanske folk. delen. Vi viderebefordrer dessuten edelt formål. Og generalsekre- tusen til en maler og får en å ta seg til rette. I tråd med tradisjonene blant en hilsen, også den fra Liverpool nyrike utenlandske pengefolk i tilfeldigvis, om at man gjerne stil- engelsk fotball forlanger George full ler styrker til disposisjon hvis det kontroll over det spillende materiel- er behov for å gi United-forsvaret Menneskefi skerministeren let. Kilder i Liverpool har allerede litt ekstra skarp skuddtrening før tipset presidenten om avreise. En av landets åndelige forretning han drev. Derfor høvdinger er gått bort. Aril kunne oppdraget også vært Edvardsen innsats var så pass gitt til næringsminister Sylvia betydelig at regjeringen fant Brustad. UKENS PSYKOLOG det riktig å være representert i Men Aril Edvardsen regnet begravelsen. De kunne jo sendt seg først og fremst som en – Jeg er ikke psykolog og vil der- kirkeminister Trond Giske. menneskefi sker. Regjeringen for ikke uttale meg, sier Lars Sponheim. Han drev en utstrakt inter- kunne ikke sendt noen som Kasuset han snakker om er Olaf Thom- nasjonal virksomhet. Så Jonas passet bedre til Sarons Dahl messen som nettopp har skrevet bok blant Gahr Støre kunne vært der. enn fi skeministre Helge annet om hvordan det er å ha Sponheim

Og det var en ganske stor Pedersen. FOTO: VENSTRE på nakken hver dag. FOTO: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX

COLOR FANTASY & COLOR MAGIC: 8 RESTAURANTER • 7 BARER • SHOW • EXHIBITION CENTER • PROMENADE • SHOPPING • SPA & FITNESS CENTER • COLOR CONFERENCE CENTER Nyhet! Skreddersy ditt 2-døgns KonferanseCruise i nettplanleggeren. Velg fra cruiseskipenes fasiliteter og få pakkepris direkte.direkte.

Dine ansatte fortjenerener et uforglemmelig julebordebord påpå 2-døgns Cruise Foto: Peter Lühr, Lühr, Peter Foto: HEMPEL. JAN by ©2005 www.colorline.no eller 815 00 860