DOCSLIB.ORG

Fakta Om Nesset­

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fakta Om Nesset­ FAKTA OM NESSET Nesset kommune Juryens begrunnelse lød slik: rundt 3000 de siste årene. 2013 avsluttet 2 – 1048 km «Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april, med en økning på 6 personer fra starten I 1964 ble Eresfjord og Vistdal kommune og det kan vi forstå etter de inntrykk på året. Vår største utfordring på lang slått sammen med daværende Nesset han fikk fra barndommen sin på Nesset og kort sikt er å arbeide for økt tilflytting kommune. Prestegard. Våren er en fantastisk tid og gode tilrettelagte tjenester for å øke med hvite fjell, skummende fosser, innbyggertallet i kommunen. Administrasjonssenteret ligger i Eidsvåg. grønne lier og blå fjord. Bjørnson valgte Videre har vi bygdene Eikesdal, Vistdal, seg Skjorta i diktet Romsdalen. Skjorta Vi ser at det er viktig å ha fokus på Eresfjord, Bugge, Eidsøra, Raudsand, er landemerke midt i kommunen, og et tilrette legging for boligutvikling i Rød, Tjelle, Ranvik og Gussiås. kjent seilingsmerke fra gammelt av.» kommunen. En av utfordringene vil være å kunne tilby boliger til alle i alle livets Nabokommuner Nesset kommune tar vare på faser. Vi ønsker at unge skal bli boende Sunndal, Rauma, Lesja, Molde, Gjemnes både innbyggere og gjester i kommunen, at nye kommer flyttende og Tingvoll. – vi håper du vil velge deg Nesset! til kommunen, at eldre skal kunne bo hjemme i tilrettelagte boliger, kort sagt Avstander at alle trives i egne eller leide boliger. Her Fra Eidsvåg til Molde: 53 km Folketallsutvikling må kommune og private aktører arbeider Fra Eidsvåg til Sunndalsøra: 35 km 31.12.2013 var det 3001 inn byggere sammen for å finne gode løsninger. Fra Eidsvåg til Åndalsnes: 70 km i Nesset. En positiv økning med 6 personer i forhold til 2012. Som en ser Nesset kommune har nå rikelig Nærmeste flyplass er Årø lufthavn, Molde av tabellen er det mange som velger å kapasitet på barnehageplasser og kan – 40 minutter unna Eidsvåg sentrum. flytte både inn og ut av kommunen i løpet tilby plasser utover det som er vanlig i av et år. de andre kommunene. Kommunestyret Høyeste fjelltopp: Kleneggen 1 964 m.o.h. fattet vedtak på slutten av året om at alle Høyeste frie fossefall: Mardalsfossens Vi ser at vi må ha fokus på tilrettelegging som ønsket barnehageplass skal få til­ øvre fall 297 m (Nordeuropas høyeste) av boliger og et aktivt næringsliv for å bud om dette i barnehageåret 2013/2014, Total høyde 655 m. kunne øke folketallet. Det er heldigvis når en ønsker og hvor en ønsker, når Renner fra 20. juni til 20. august flere som ser dette og både private forholdene ellers tillater det. Ordningen utbyggere og kommunen setter nå i skal evanlueres i mai 2014. God tilgang gang tiltak i forhold til dette. Private på barnehageplasser er en av nøklene til Kommunevåpen utbyggere planlegger og tilrettelegger folketallsvekst i kommunen. Motivet skal symbolisere den todelte for både utleieboliger og boliger for salg. Mardalsfossen i Eikesdal. Med et fritt Kommunen har fokus på boliger for unge fall på 297 meter er den øvre fossen og eldre. De største Nord­Europas høyeste. utfordringene mot 2020 Utvikling av det lokale næringslivet, flere Kommunevåpenet ble godkjent av De største arbeidsplasser, legge forholdene til rette kongelig resolusjon 3.10.1986 og er utfordringene i dag for folketallsvekst, beholde og rekruttere tegnet av Olav Sandø, Eidsvåg. Vi ser at arbeidsledigheten har hatt en kompetent arbeidskraft i kommunal svak positiv utvikling. Ved slutten av 2013 tjenesteproduksjon er noen stikkord for var 2,1 % av befolkningen i Nesset helt de største utfordringene slik vi ser det Visjon uten arbeid mot 2,4 % ved forrige års­ fram mot 2020. Kommunestyret vedtok i juni 2006 sin skifte. Arbeidsledigheten i Nesset ligger nye visjon og slagord. Vinner av slagord­ på samme nivå som fylkestallet. Når det konkurranse ble Mary Lilleløkken. gjelder folketallet vipper innbyggertallet Folketallsutvikling 2013 Folketal pr. Fødsels Inn- Fra Til Netto Folke- Folketal pr. 01.01.2013 Fødte Døde overskudd flyttere utlandet Utflyttere utlandet innflytting tilvekst 31.12.2013 2995 24 28 -4 117 16 107 9 10 6 3001 4 NESSET KOMMUNE // ÅRSMELDING 2013.
Load more

Recommended publications
  • Norges Sivile, Geistlige Og Rettslige Inndeling 1 Juli 1941
    Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) I. rt . Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur les differentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjomannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'Étal contre les accidents des marins pécheurs ) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes el téléphones de l'Étal.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hotelier, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les dilférents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Ripartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service véterinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois stir les fermes 1936137.) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture el les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) 172.
    [Show full text]
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Averøy Eide Fræna
    Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment.
    [Show full text]
  • Habitat Specificity of Selected Grassland Fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Habitat specificity of selected grassland fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll Corresponding author: er undersøkt når det gjelder habitatspesifisitet. [email protected] 70 taksa (53%) har mindre enn 10% av sine funn i skog, mens 23 (17%) har mer enn 20% Norsk tittel: Habitatspesifisitet hos utvalgte av funnene i skog. De som har høyest frekvens beitemarkssopp i Norge i skog i Norge er for det meste også vanligst i skog i Sverige. Jordal JB, Evju M, Gaarder G, 2016. Habitat specificity of selected grassland fungi in ABSTRACT Norway. Agarica 2016, vol. 37: 5-32. 132 taxa of fungi regularly found in semi- natural grasslands from the genera Camaro- KEY WORDS phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- Grassland fungi, seminatural grasslands, loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, forests, other habitats, Norway Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis and Trichoglossum were selected. Their habitat NØKKELORD specificity was investigated based on 39818 Beitemarkssopp, seminaturlige enger, skog, records from Norway. Approximately 80% of andre habitater, Norge the records were from seminatural grasslands, ca. 10% from other open habitats like parks, SAMMENDRAG gardens and road verges, rich fens, coastal 132 taksa av sopp med regelmessig fore- heaths, open rocks with shallow soil, waterfall komst i seminaturlig eng av slektene Camaro- meadows, scree meadows and alpine habitats, phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- while 13% were found in different forest loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, types (some records had more than one Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis og habitat type, the sum therefore exceeds 100%).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Seeing Disability Pedagogically the Lived Experience of Disability in the Pedagogical Encounter
    1 Seeing Disability Pedagogically The Lived Experience of Disability in the Pedagogical Encounter by Tone Saevi For my parents 2 Acknowledgements All that has been read in order to write these texts has been read and re-read with pleasure and enthusiasm. I have mainly read authors that write in a way that I wish I could write. The more I read, the more I admire the skill and insight that characterize phenomenological writing. It is from my heart and with all my strength that I have strived to become as good a phenomenological writer as I possibly could. My humblest attempt to write phenomenology may not have come to fulfilment yet, but what I know for sure is that all I have read and all that I have written deeply concerns me. In the same way that Bachelard (1994) writes about reading poetry, is true of me reading phenomenological literature, ”The poetic image is an emergence from language, it is always a little above the language of signification. By living in the poems we read, we have then the salutary experience of emerging” (ibid: xxiii). Through the reading and writing of phenomenology, my understanding of the nature of pedagogy and disability has been revealed, as well an emerging sense of myself as a pedagogue. This statement may sound somewhat trivial, but it is not. Accomplishing this work has truly changed my view of life in general and of pedagogy in particular. For having given me the opportunity to read, write, listen, see and understand, I am grateful to many persons.
    [Show full text]
  • Caliciopsis Calicioides, a Corticolous Ascomycete on Populus Tremula New to Norway John Bjarne Jordal1, Björn Nordén2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Caliciopsis calicioides, a corticolous ascomycete on Populus tremula new to Norway John Bjarne Jordal1, Björn Nordén2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll, Norway Corresponding author: [email protected] ABSTRACT Caliciopsis calicioides (Eurotiomycetes, Norsk tittel: Caliciopsis calicioides, en bark- Coryneliales, Coryneliaceae) is a peculiar levende sekksporesopp på osp ny for Norge and easily identified ascomycete, growing in bark fissures of old, living Populus tremula. Jordal JB, Nordén B, Gaarder G, 2014. Cali- The species has not previously been reported ciopsis calicioides, a corticolous ascomycete from Norway. It was discovered by us in Molde, on Populus tremula new to Norway. Agarica Møre og Romsdal in 2012, and during 2013 2014, vol 35: 7-12. and 2014 we found additional localities in Molde, Nesset and Tingvoll municipalities. KEYWORDS An older, unpublished record from Hamarøy, Caliciopsis calicioides, Eurotiomycetes, Nordland in 1994 also came to our knowledge. Coryneliales, Coryneliaceae, Populus tremula, In the rest of Europe, it is so far only known boreal forest from Sweden and Finland. It is also known from North America. It often seems to co- NØKKELORD occur with rare or red-listed lichens and an Caliciopsis calicioides, Eurotiomycetes, Coryne- interesting funga of bark-living fungi in liales, Coryneliaceae, osp, boreal skog natural like forests. SAMMENDRAG INTRODUCTION Caliciopsis calicioides (Eurotiomycetes, The genus Caliciopsis (Eurotiomycetes, Coryneliales, Coryneliaceae) er en særegen Coryneliales, Coryneliaceae) contains species og lett bestemmelig sekksporesopp som causing diseases in trees, e.g. C. pinea Peck vokser i barksprekker på gamle, levende (Benny et al.
    [Show full text]
  • Side 1 Naturvernforbundet I Møre Og Romsdal V/Øystein Folden, 6630
    Side 1 Tingvoll/Volda, 11.desember 2011 Olje- og energidepartementet Merknader til innstilling om lokalisering av transformatorstasjon i Sykkylven kommune i samband med 420KV-lina. Vi viser til vårt brev av 16.10.2011 til NVE då saka var på høyring. I innstillingsdokumentet av 4.11.2011 frå NVE har vi merka oss ein del formuleringar som truleg avspeglar haldningane i denne saka. Naturtypelokaliteten Heiane som er veldig sentral er etter det vi kan sjå høyrande til sterk oseanisk vegetasjonsseksjon, og truleg i boreonemoral vegetasjonssone (lågaste delen ligg kanskje i sørboreal vegetasjonssone). Når ein ser i DN-handbok nr 13 så finn ein mellom anna denne formuleringane: ”Spesielt er det lite myr igjen i boreonemoral vegetasjonssone langs kysten, og i områder av sørboreal sone med stor grad av landbruksmessig utnytting og/eller tett befolkning.” Det går elles fram av nemnte handbok at ein normalt ikkje skal registrere areal mindre enn 50 dekar, men at ein i område der det er lite igjen også skal ta med areal heilt ned i 5 dekar, og vidare at ein også må vurdere areal som har vore grøfta eller ha andre inngrep med tanke på restaureringspotensial. Det generelle trekket ved verdisetting er at store lokalitetar er meir verdifulle enn små. Dette mellom anna fordi store areal har betydeleg større føresetnader for å stå i mot negative påverknader enn det små har. Når ein i innstillinga side 26 så finn ”Myrområdet er stort og en transformatorstasjon vil ikke legge beslag på hele området”, så vitner det mest om at ein har gått lite inn i problematikken rundt denne naturtypen.
    [Show full text]
  • Bakgrunn for Vedtak Småkraftverk
    | Bakgrunn for vedtak Kvidalselva kraftverk Nesset kommune i Møre og Romsdal fylke Tiltakshaver Clemens kraft AS Referanse 200904131-42 Dato 18.12.2015 Notatnummer KSK-notat 96/2015 Ansvarlig Øystein Grundt Saksbehandler Birgitte M W Kjelsberg Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 NVEs oppsummering av sakene i Rauma og Nesset kommuner NVE har foretatt en samlet behandling av ti søknader om tillatelse til bygging av småkraftverk i Rauma og Nesset kommuner. De respektive bakgrunn for vedtak-notatene for søknadene er angitt i tabellen under. Åtte søknader om anleggskonsesjon for nettilknytning av småkraftverk er behandlet samtidig med søknadene om vassdragskonsesjon. NVE har valgt å vurdere Kavlifoss minikraftverk samlet med de fire sakene i Isfjorden. Vurderingene for dette prosjektet er gjengitt i KSK-notat nr. 101-104 i relevante avsnitt, samt i KI-notat nr. 31. Under behandlingen av søknadene i Rauma og Nesset kommuner har NVE vurdert hver enkelt sak for seg og vurdert sumvirkningene av eksisterende og nye utbygginger der hvor NVE har funnet dette relevant. Vi har i tillegg valgt å gi en samlet framstilling og vurdert samlet belastning av søknadene i Isfjorden i Rauma kommune, men presentert dette i hvert sitt dokument.
    [Show full text]