715 Groelva 01 Grovatn.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGS RAPPORT FOR 715 GROELVA 01 GROVATN ISBN 82-7243-618-3 FORORD æ Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. prosjektet som behandles ble ikke om talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Trollelva, Groelva og Sagelva, beskriver brukerinteresser i vassdragene og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. utbyggingen av Grovatnprosjektet er vurdert i ett alternativ. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut bygging. videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse kvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. B od ø , 1O. a p r il 19 86 ~ C'; () (/1 (I r\~~'~~I/ Arne T.\Hamarsl~d prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD side le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 • 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1.4 Vegetasjon 1-2 1.1.5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1.2.3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE 2.0 Bruk av isen 2-1 2. " Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 Kulturminnevern 2-7 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-8 2.9 Reindrift 2-10 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-11 2. 11 Transport 2-11 3ø VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 715 Groelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vannveier 3-6 3.4 Kraftstasjon 3-8 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-11 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-13 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-14 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-2 4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-4 4.6 Vern mot forurensning 4-4 4.7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-8 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-8 4. 11 Transport 4-8 4. 12 Regioinal økonomi 4-9 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser Kartvedlegg 1 står bakerst i rapporten. De øvrige kartvedlegg er plassert etter kap. 3. 1-1 le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN .. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger vest for E6 i Sørfold kommune, Nordland. Trollvatnet, Grovatnet og Tennvatnet har avløp til Sagfjorden mens Svartvatnet har avløp til Sørfolda. Berggrunnsgeologi Bergartene tilhører kaledonidene og er hovedsaklig glimmer gneis og glimmerskifer. I vest er det betydelig innslag av kaledonske eruptiver. I området Movik-Trollvatn f.eks. opptrer grovkornet granitt. øst for Grovatnalmenningen og overfor Grovatn opptrer kalk benker. I både Korsvikdalen og Storskogdalen finnes kalk drag. En annen kalkbenk kan følges mellom Bjørnsvik og Tennvatn. Geomorfologi De berørte felter ligger på landområdet mellom vinkfjorden i N og Sørfolda i S. Sagfjorden skjærer seg inn fra v. Områdets vestlige del er sterkt markert gjennom botnbreero sjon og har tindeformasjoner med høyder på over 1300 m o.h. ved Helldalsisen (som drenerer nordover og ikke til de berørte feltene). Trollvatn er et større botnbasseng i om rådet. Den østlige delen, øst for Sagfjorden, består av et lavtliggende område med landformer klart avhengig i sin ut forming av den kaledonske strøkretning, NØ-SV. Bergartene er alle her lett eroderbare. Marin grense er på 90-100 m o.h. Det er betydelig avset ninger i feltet, ikke bare under den marine grense, men og så rundt de lavereliggende vatna. Kvartærgeologi på nordsida av Grovatnet er det noen terrasselignende for masjoner, men disse ble kun sett på avstand, og ikke nær• mere undersøkt. Ellers ingen spesielle registreringer. 1-2 Området har et utpreget kystklima med kjølige somrer og milde vintrer. Temperaturer under -200C må antas å være sjeldne . Nedbøren ligger antagelig på ca . 1400 mm pr . år. Det antas at innsjøene er islagte fra november til mai . De forholdsvis korte elvestrekningene innenfor det berørte om rådet har sannsynligvis mye åpne partier , men en del pro duksjon av sarr og bunnis. Den dominerende vegetasjonstypen i området er skog, - blan da bjørk og furu , og bjørkeskoger av forskjellig utform ing. Bjørkeskogene er svært varierte , både ordinære typer og partier med høgstaudebjørkeskog. Myr finnes særlig om kring Tennvatnet . Myrområdene er hovedsakelig fattige , men også mindre partier med ekstremrik myr finnes . Fjellvege tasjonen synes å være fattig . Nede ved fjorden , f.eks. ved utløpet av Trolldalselva er det partier med godt utviklet strandvegetasjon . Et område som utmerker seg botanisk , er partiene langs Tennvasselva. Her er det både høgstaude bjørkeskog og partier med ekstremrik myr . Nedbørfeltene til Sagelva, Groelva og Trollelva er beregnet til henholdsvis 34 ,6 km, 47 ,5 km2 og 12 ,9 km2 . Ved Sagfjordbotn , Botn , nordsiden av Grovatn , nordsiden av Tennvatn og i området ved Jæktvik og Styrkesnes f innes grasbevokste innmarksarealer . Store deler av skogaralet i området har lav eller middels t il lav bonitet og er bevokst med en varierende blanding av lauv- og barskog (særlig furu) . Denne skogen er mange steder småvokst og glissen med mye myr og flere partier med berg i dagen . Den beste skogen f inner vi særlig øst for Grovatnet og Tennvatnet . Her er det plantet mye gran som sammen med brukbar lauvskog står på middels/god bonitet. Liknende 1-3 skog er det også i et parti nord for Grovatnet og i nordøstre enden av Botnfjorden. Blanding av gran- og lauvskog finnes dessuten langs nedre del av elven fra Skarvatnet. Landbruksarealene fordeler seg skjønnsmessig slik: Sagfjordområdet Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,41 km2 Dyrkbar mark 1,29 km2 Barskog, høy bonitet 0,60 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 6,57 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 6,82 km2 Lauvskog, middels bonitet 0,12 km2 Lauvskog, lav og middels bonitet 0,90 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 5,27 km2 Lauvskog, lav bonitet 0,55 km2 Sum 22.53 km2 Styrkesnesområdet Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,25 km2 Dyrkbart areal 0,08 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 0,20 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 1,15 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 2,55 km2 Sum 4,23 km2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsområdet ligger i sin helhet i Sørfold kommune. Om rådet ligger avsides til og dagpendlingsområdet avgrenses til Sørfold kommune. 1-4 Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt K 1 (SSB 1985). Ar Sørfold 1946 3351 1970 2846 1980 2865 1985 3040 ... 1990 3350 2010 4147 I perioden 1980-85 økte folketallet i Sørfold med 6,1 %. Fremskrivingen av folketallet viser en jevn vekst frem til år 2010. Kommunikasjoner og avstander Det går i dag en bygdeveg fra Sagfjord til Tennvatnet. Denne har ikke forbindelse med det øvrige veinettet. Et par ganger i uka anløper hurtiggående rutebåt Sagfjord. Det er nylig bygd vei fra Bonnåsjøen til Styrkesvik. Fra denne er det 8 km til bygdevegen ved Tennvatnet. Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår). Prosent i næringsgrupper Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. Sørfold 1 181 14,7 23,1 15,5 8,7 8,4 26,7 1-5 Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunen. Alle tall for 1980. Sørfold Sysselsatte bosatt i kommunen 909 utpendling 184 Innpendling 200 Antall arbeidsplasser i kommunen 925 Arbeidsløshet 45 Kilde: Folke- og boligtellingen 1980, SSB. Arbeidsledigheten i Sørfold har økt fra 45 i 1980 til 73 i 1984 (gjennomsnitt for året). Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene er kraftig redusert siden 1970. I 1979 var det 203 bruk (over 5,0 dekar jordbruks areal) i drift. Av disse familiene oppgir 82 % at de mot tar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket. Industri- Q bygge- og anleggsvirksomhet I Sørfold kommune er andelen sysselsatte innen disse nær• ingene klart høyere enn gjennomsnittet for fylket (indu stri: 23,1 % og 17,6 %, bygg/anlegg: 15,5 % og 9,4 %). Den viktigste årsaken til dette er Salten verk på Valljord (Elkem-ferrosilisium), dessuten anleggsarbeidene i forbind else med Kobbelvutbyggingen og vegutbygging (fergefri E6 rundt Leirfjorden). Det skulle derfor være nok faglært ar beidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved yt terligere kraftutbygging i distriktet. 1.2.3 Kommunale ressurser. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtreserver.