SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

NORDLAND FYLKE

(1984-PROSJEKTER)

VASSDRAGS RAPPORT

FOR

715 GROELVA 01 GROVATN

ISBN 82-7243-618-3 FORORD æ

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Nordland fylke. prosjektet som behandles ble ikke om­ talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987.

Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Trollelva, Groelva og Sagelva, beskriver brukerinteresser i vassdragene og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

utbyggingen av Grovatnprosjektet er vurdert i ett alternativ.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut­ bygging. videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse­ kvensene ved en utbygging.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar­ beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar­ beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse­ organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan.

B od ø , 1O. a p r il 19 86 ~ C'; () (/1 (I r\~~'~~I/ Arne T.\Hamarsl~d prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD

side

le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 • 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1.4 Vegetasjon 1-2 1.1.5 Arealfordeling 1-2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1.2.3 Kommunale ressurser 1-5

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE 2.0 Bruk av isen 2-1 2. " Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 Kulturminnevern 2-7 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-8 2.9 Reindrift 2-10 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-11 2. 11 Transport 2-11

3ø VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 715 Groelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vannveier 3-6 3.4 Kraftstasjon 3-8 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-11 side

3.6 Kompenserende tiltak 3-12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3-13 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-14

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-2

4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-4 4.6 Vern mot forurensning 4-4 4.7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-8 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-8 4. 11 Transport 4-8 4. 12 Regioinal økonomi 4-9

5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1

6. KILDER 6-1

KARTVEDLEGG

Tema: Kartvedlegg nr.:

Utbyggingsplan 3.2

Anleggsveier, tipper, linjer 3.3

Bosetting/kommunegrenser

Kartvedlegg 1 står bakerst i rapporten. De øvrige kartvedlegg er plassert etter kap. 3. 1-1

le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN ..

1.1 Naturgrunnlag.

Det aktuelle området ligger vest for E6 i Sørfold kommune, Nordland. Trollvatnet, Grovatnet og Tennvatnet har avløp til Sagfjorden mens Svartvatnet har avløp til Sørfolda.

Berggrunnsgeologi

Bergartene tilhører kaledonidene og er hovedsaklig glimmer­ gneis og glimmerskifer. I vest er det betydelig innslag av kaledonske eruptiver. I området Movik-Trollvatn f.eks. opptrer grovkornet granitt.

øst for Grovatnalmenningen og overfor Grovatn opptrer kalk­ benker. I både Korsvikdalen og Storskogdalen finnes kalk­ drag. En annen kalkbenk kan følges mellom Bjørnsvik og Tennvatn.

Geomorfologi

De berørte felter ligger på landområdet mellom vinkfjorden i N og Sørfolda i S. Sagfjorden skjærer seg inn fra v. Områdets vestlige del er sterkt markert gjennom botnbreero­ sjon og har tindeformasjoner med høyder på over 1300 m o.h. ved Helldalsisen (som drenerer nordover og ikke til de berørte feltene). Trollvatn er et større botnbasseng i om­ rådet. Den østlige delen, øst for Sagfjorden, består av et lavtliggende område med landformer klart avhengig i sin ut­ forming av den kaledonske strøkretning, NØ-SV. Bergartene er alle her lett eroderbare.

Marin grense er på 90-100 m o.h. Det er betydelig avset­ ninger i feltet, ikke bare under den marine grense, men og­ så rundt de lavereliggende vatna.

Kvartærgeologi

på nordsida av Grovatnet er det noen terrasselignende for­ masjoner, men disse ble kun sett på avstand, og ikke nær• mere undersøkt. Ellers ingen spesielle registreringer. 1-2

Området har et utpreget kystklima med kjølige somrer og milde vintrer. Temperaturer under -200C må antas å være sjeldne . Nedbøren ligger antagelig på ca . 1400 mm pr . år.

Det antas at innsjøene er islagte fra november til mai . De forholdsvis korte elvestrekningene innenfor det berørte om­ rådet har sannsynligvis mye åpne partier , men en del pro­ duksjon av sarr og bunnis.

Den dominerende vegetasjonstypen i området er skog, - blan­ da bjørk og furu , og bjørkeskoger av forskjellig utform­ ing. Bjørkeskogene er svært varierte , både ordinære typer og partier med høgstaudebjørkeskog. Myr finnes særlig om­ kring Tennvatnet . Myrområdene er hovedsakelig fattige , men også mindre partier med ekstremrik myr finnes . Fjellvege­ tasjonen synes å være fattig . Nede ved fjorden , f.eks. ved utløpet av Trolldalselva er det partier med godt utviklet strandvegetasjon . Et område som utmerker seg botanisk , er partiene langs Tennvasselva. Her er det både høgstaude­ bjørkeskog og partier med ekstremrik myr .

Nedbørfeltene til Sagelva, Groelva og Trollelva er beregnet til henholdsvis 34 ,6 km, 47 ,5 km2 og 12 ,9 km2 .

Ved Sagfjordbotn , Botn , nordsiden av Grovatn , nordsiden av Tennvatn og i området ved Jæktvik og Styrkesnes f innes grasbevokste innmarksarealer .

Store deler av skogaralet i området har lav eller middels t il lav bonitet og er bevokst med en varierende blanding av lauv- og barskog (særlig furu) . Denne skogen er mange steder småvokst og glissen med mye myr og flere partier med berg i dagen .

Den beste skogen f inner vi særlig øst for Grovatnet og Tennvatnet . Her er det plantet mye gran som sammen med brukbar lauvskog står på middels/god bonitet. Liknende 1-3

skog er det også i et parti nord for Grovatnet og i nordøstre enden av Botnfjorden. Blanding av gran- og lauvskog finnes dessuten langs nedre del av elven fra Skarvatnet.

Landbruksarealene fordeler seg skjønnsmessig slik:

Sagfjordområdet

Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,41 km2 Dyrkbar mark 1,29 km2 Barskog, høy bonitet 0,60 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 6,57 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 6,82 km2 Lauvskog, middels bonitet 0,12 km2 Lauvskog, lav og middels bonitet 0,90 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 5,27 km2 Lauvskog, lav bonitet 0,55 km2

Sum 22.53 km2

Styrkesnesområdet

Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,25 km2 Dyrkbart areal 0,08 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 0,20 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 1,15 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 2,55 km2

Sum 4,23 km2

1.2. Samfunn og samfunnsutvikling.

Anleggsområdet ligger i sin helhet i Sørfold kommune. Om­ rådet ligger avsides til og dagpendlingsområdet avgrenses til Sørfold kommune. 1-4

Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt K 1 (SSB 1985).

Ar Sørfold

1946 3351 1970 2846 1980 2865 1985 3040 ... 1990 3350 2010 4147

I perioden 1980-85 økte folketallet i Sørfold med 6,1 %. Fremskrivingen av folketallet viser en jevn vekst frem til år 2010.

Kommunikasjoner og avstander

Det går i dag en bygdeveg fra Sagfjord til Tennvatnet. Denne har ikke forbindelse med det øvrige veinettet. Et par ganger i uka anløper hurtiggående rutebåt Sagfjord.

Det er nylig bygd vei fra Bonnåsjøen til Styrkesvik. Fra denne er det 8 km til bygdevegen ved Tennvatnet.

Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår).

Prosent i næringsgrupper

Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp.

Sørfold 1 181 14,7 23,1 15,5 8,7 8,4 26,7 1-5

Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunen. Alle tall for 1980.

Sørfold

Sysselsatte bosatt i kommunen 909 utpendling 184 Innpendling 200 Antall arbeidsplasser i kommunen 925 Arbeidsløshet 45

Kilde: Folke- og boligtellingen 1980, SSB.

Arbeidsledigheten i Sørfold har økt fra 45 i 1980 til 73 i 1984 (gjennomsnitt for året).

Primærnæringene

Sysselsettingen i primærnæringene er kraftig redusert siden 1970. I 1979 var det 203 bruk (over 5,0 dekar jordbruks­ areal) i drift. Av disse familiene oppgir 82 % at de mot­ tar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket.

Industri- Q bygge- og anleggsvirksomhet

I Sørfold kommune er andelen sysselsatte innen disse nær• ingene klart høyere enn gjennomsnittet for fylket (indu­ stri: 23,1 % og 17,6 %, bygg/anlegg: 15,5 % og 9,4 %). Den viktigste årsaken til dette er Salten verk på Valljord (Elkem-ferrosilisium), dessuten anleggsarbeidene i forbind­ else med Kobbelvutbyggingen og vegutbygging (fergefri E6 rundt Leirfjorden). Det skulle derfor være nok faglært ar­ beidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved yt­ terligere kraftutbygging i distriktet.

1.2.3 Kommunale ressurser.

Kommunen har betydelige arealer i boligtomtreserver. Nær• meste senter for videregående skoletilbud er Fauske, som har mange tilbud innen videregående opplæring. på Straumen er det fulldelt 1.-9 årig grunnskole. 2-1

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE.

2.0. Bruk av isen.

En kjenner ikke til noe bruk av isen.

2.1. Naturvern.

Områdets egenart

Naturgeografisk ligger dette vassdraget i region 43 b, ­ "Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregion, - Sørfold ­ Ballangen området". Området er svært variert, både med av­ runda og spisse fjell. Både u- og V-formete daler er van­ lige. Elvene er mange og korte, og renner for det meste i stryk. Trollvatnet, Grovatnet og Tennvatnet er alle mid­ dels store, og dessuten finnes det en rekke mindre vatn og tjern spredt utover i området.

Med innslag av kalkdrag er det utviklet underjordiske bekke- og elveløp.

Området er tydelig kulturpåvirket. Fra Sagfjorden opp til Grovatnet og Tennvatnet er det bygget vei. Ved Tennvatnet er det noen nedlagte bruk. Det går en kraftlinje gjennom området. I Sagfjorden er det fast bebyggelse.

Verneverdige og interessante områder og forekomster

Ingen spesielt interessante eller verneverdige forekomster eller områder ble registrert.

Referanseområder

Dette området har både en slik størrelse og kompleksitet, at det vil være meget godt egnet som referansevassdrag for regionen.

Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng.

Vassdraget er typisk for regionen, selv om det landskaps­ messig har en del kriterier som gjør det særpreget. Dette gjelder særlig det store antallet tjern og småvatn i de sentrale delene av nedslagsfeltet. Ellers synes ikke vass­ draget å ha spesielle enkeltforkomster av stor verdi. 2-2

2 .2 . Friluftsliv .

Områdets egnethet for friluftsliv

Utbyggingsområdet byr på stor variasjonsrikdom både når det gjelder topografi , vannsystem og vegetasjon, og har dermed et stort opplevelsespotensiale. Den interne tilgjengelig­ heten er i tillegg stort sett meget god, og området må der­ for i utgangspunktet s ies å være meget godt egnet som fri­ luftsterreng . Etter åpningen av den nye veien mellom Bon­ nåsjøen og Styrkesvik er også den eksterne tilgjengelig­ heten for store deler av området blitt bedret. For å nå områdene omkring Sagfjord må en imidlertid fortsatt basere seg på båtskyss (ev . en god dagsmarsj fra Styrkesnes). Den varierende eksterne tilgjengeligheten gjør på den annen side området mere fleksibelt overfor ulik bruk og overfor brukergrupper med ulike forutsetninger og behov .

u tbyggingsområdet er i seg selv stort nok til å fungere som et selvstendig friluftsområde (ca. 7 5 km2) , men kan også sees i sammenheng med de øvrige arealene som avgrenses av EG , Sørfolda og Nordfolda (ca. 300 km2) . Innenfor dette store området vil et meget bredt spekter av friluftsaktivi ­ teter vær e mulig . Store deler av selve utbyggingsområdet er imidlertid såpass kulturpåvirket aven ikke vil få den helt store villmarksfølelsen ved å ferdes i området.

på grunn av små høydeforskjeller og moderate stigningsfor­ hold vil store deler av området være egnet som turterreng både sommer og vinter . Med utgangspunkt ved Styrkesnes vil en kunne legge opp ruter med sterkt varierende krav til fy­ s isk styrke og utholdenhet , og terrenget vil derfor kunne betjene et meget bredt sammensatt brukergruppe. Området er også meget godt egnet for jakt og fiske , og kan dermed karakteriseres som et typisk helårsterreng .

Innen Sørfold ko mm une er området meget spesielt idet en her har realtivt store , lavtliggende arealer med rike vegeta­ sjonssamfunn . Hovedtyngden av kommunens befolkning er imidlertid avhengig av ferge for å nå området , og dette fører utvilsomt til at de f l e s t e velger andre og mere sen­ trumsnære områder til nærrekreasjon . For week-end-aktivi­ teter vil imidlertid området innta en sentral og selvfølge­ lig plass for mange innen Sørfold kommune, særlig etter at vegen til Styrkesnes er åpnet . Området burde også være interessant som week-end-område utenfor kommunens grenser. 2-3

Ingen andre friluftsområder i kommunen vil kunne fungere som erstatningsområder. Høyfjellsområdene i tilknytning til Langvatnet/Faulevatnet og Rago Nasjonalpark vil derimot utfylle dette området, og tilsammen gi et variert frilufts­ tilbud både til kommunens innbyggere og tilreisende.

Bruk av området idag

Området har til i dag vært lite brukt til rene frilufts­ aktiviteter, hovedsaklig p.g.a. den dårlige eksterne til­ gjengeligheten før vegforbindelsen til Styrkesvik ble åpnet. Brukerne har stort sett vært fastboende eller tid­ ligere fastboende innen utbyggingsområdet, samt et fåtall hytteeiere. Disse har benyttet området til nærrekreasjon.

Til jakt og fiske har imidlertid området blitt brukt aven større gruppe. Nedbørfeltet omfatter noen av kommunens beste jaktområder, både til storviltjakt og småviltjakt, og fiske er utbredt i flere av vatna.

Det ligger en leirskole i området. Denne benyttes mye sommerstid. Forøvrig er det ingen tilrettelegginger for friluftsliv innen nedbørfeltet, men ved kommuneadministra­ sjonen foreligger flere planer for utnyttelse av området. på nordsiden av Grovatnet vil man anlegge et hyttefelt, og i store deler av det øvrige utbyggingsarealet vil man gå inn for å tillate spredt hyttebygging. Området mellom Tennvatnet og Vatn 150 vil man legge ut som friluftsom­ råder. Generalplan for området er imidlertid ennå ikke stadfestet.

Vurdering

Området har mange kvaliteter som gjør det til et velegnet friluftsterreng. Ekstern tilgjengelighet i forhold til hovedtyngden av kommunens befolkning gjør imidlertid at om­ rådet brukes lite til nærrekreasjon. Som villmarksområde vil store deler av utbyggingsområdet allerede være for sterkt kulturpåvirket.

Området vil først og fremst være velegnet til familieturer i week-endene, og vil i denne sammenheng kunne betjene en bredt sammensatt brukergruppe på helårsbasis. Småskala• landskapet og den frodige vegetasjonen som preger mye av utbyggingsområdet, medfører et stort potensiale for hytte­ bygging. 2- 4

2.3. vilt og jak t.

Området g enerelt

De t forekomme r ~ o ver det meste a v området om sommeren , og d e t er et v i k t i g v intertilhol dss t e d for arten . Tel­ l i nger har antyd e t c a. 35 "vint e r e l g " i Gr o vatn - Rørstad­ d a l e n . Fra Grovatn g å r d e t en viktig trekkvei østover mot Horndalsvatnet og Ko bbelv. Ellers trekker det elg nordover gjennom Lappskardet , og ve s t o ve r langs sagfjorden . Rådyr f o rekommer sparsomt , men er trolig i ekspansjon .

Av de store rovdyr forekommer jerv . Gaupe er nylig felt i t i lgre nsende områder . I ng en av disse kan betegnes som van­ lige . Re v , mi nk og oter f orekommer fast i området .

Ve d Gr o vatn og Tennvatn er det gode orrfuglbiotoper. De v ikt i g ste t i lho l d s s t e d er for r ype r er Grønfjellet og Kvann­ f jel l e t. Lir ype er vanligst , fjellrype forekommer bare på de hø yeste partiene .

Storlom hekker i Sagvatnan og Sommerfjellvatnan , det er usikkert hvo rv i d t d en hekker årl ig i Grovatn , men den må regnes s om hekkefugl . Arten sees også i Tennvatn . Grå• hegre hekker ve d Groelva . Endel andefugl har tilhold og hekker i Grovatn og Tennvatn , men informasjonen om d e t t e er svært mangelfull . Om fugleliv forøvrig mangler det opplys­ n inger .Tr o l i g er det s kogsområdene som har det r ikeste f ug l e liv, mens vann- og våtmarksfaunaen er a rtsfattig .

Representativitet

Ma ng e bio top e r er repre sentert , og området ha r v iltfore­ komster som normalt for r e gio ne n.

Referanseverdi

Omr åd e t e r uberør t a v k raf t u t bygg i ng, men er berørt a v tid­ l i g ere og noe nåvær e nde bosetting (Sa g f jor d bo t n ).

produksjonsverdi

En r e l ativt stor del av nedbørfeltet er lavereliggende . Det er ikke noe spesielt v i l t r i k t område , men det har stor betydning som v intertilholdssted for elg . Vann og våt• marker er i k ke spesielt produktive , trolig er skogsområdene be d r e. 2-5

Bruksverdi

Området er delvis privateid, delvis statseid. Elgjakta er fordelt på 5 vall, derav 2 på statsgrunn. Det gis totalt fellingsløyve for 8 elg. Når det gjelder småvilt jakter grunneiere på privat grunn, ellers forvaltes småviltjakta av Salten Skogforvaltning i samarbeid med Salten Jakt- og fiskeadministrasjon som utsteder jaktkort for Sørfold kom­ mune eller for hele Saltenregionen. Grønfjellet er vik­ tigste jaktområde.

2.4. Fisk og fiske.

Området generelt

Prøvefiske i Trollvatnet i 1967 viste at vatnet da hadde en tynn bestand av ~ av bra størrelse og middels kvalitet. Prøvefiske 1984 ga ingen fisk, og vatnet vurderes nå å være fisketomt. Trolig har det aldri vært noen naturlig rekrut­ tering i vatnet, da gytemulighetene er svært dårlige. Stasjonær aure (småvokst) finnes i Trollelva, men det er ingen oppgang av anadrom laksefisk i elva.

I Grovatn forekommer røye og~. Prøvefiske (juni 1972) ga overvekt av aure, fisken var liten, i dårlig kondisjon og sterkt befengt med parasitter. Fra lokalt hold opplyses det imidlertid at røye dominerer i vatnet, og at fisken er liten med alle tegn på sterk overbefolkning.

Tennvatn skal tidligere ha vært et bra røyevatn, men det opplyses at i dag er røya småfallen. Det hevdes også at det heller ikke er særlig tett bestand, men kjennskapen til forholdene er dårlig. Det er ved flere anledninger de siste år vært utsatt aure i vatnet, men om dette mangler en opplysninger.

Fra Svartvatnet og de berørte elvestrekninger mangler det opplysninger.

Representativitet

Forholdene i vassdraget vurderes å være som vanlig i de lavereliggende deler i regionen, vassdraget er således re­ presentativt. 2-6

Referanseverdi

Vassdraget er uberørt av kraftutbygging, og har middels re­ feranseverdi.

produksjonsverdi

Trollvatnet har liten produksjon. Trolig skjer det ingen naturlig rekruttering i vatnet. Om Tennvatnet er det van­ skelig å uttale seg om produksjonen, mens Grovatn produ­ serer aure og spesielt røye i store mengder. Grovatnets potensielle produksjon er dårlig utnyttet i fiskesammen­ heng.

Bruksverdi

Trollvatnet er uten bruksverdi i dag. Tennvatn er privat­ eid, men grunneierne har flyttet fra området. Det er ikke organisert fiske, grunneiernes bruk av vatnet er ikke kjent, men bruken av vatnet er sannsynligvis liten.

Grovatn er delvis privateid, delvis statseid. Privat fore­ kommer ikke fiskekortsalg, for Statens grunn er Salten Skogforvaltning formelt forvalter av fisket, men i praksis skjer det neppe at det selges kort for dette området. Noen få fastboende i Sagfjordbotn fisker på privat grunn til eget bruk, men fiskens kvalitet tilsier beskjeden utnyttel­ se. For 1985 planlegges det en ordning der Fauske og Sør­ fold jeger og fiskeforening skal forvalte den statseide del av vatnet. Det bør nevnes at det er en leirskole i området som benyttes relativt mye sommerstid.

2.5. Vannforsyning.

I området er det ingen vesentlige vannforsyningsinteresser. Trolig er det en av gårdene på Styrkesnes som har vannfor­ syning fra Sagelva.

2.6. Vern mot forurensning.

Trollelva vil i liten grad berøres aven eventuell utbyg­ ging. Det samme er trolig tilfelle med Groelva. De 4-5 familiene som bor i området benytter alle sjøen som resipi­ ent. 2-7

I området ved Grovatnet er der ca. 10 hytter, alle uten innlagt vann. Forurensningen herfra er således ubetyde­ lig. For Sagelvas vedkommende er der 1-2 avløpsanlegg som går til elva.

Alternative resipientmuligheter

Sjøen er alternativ resipient, men bruk av sjøen vil med­ føre økte utgifter og ledningslengder for oppsitterne.

2.7. Kulturminnevern.

Området generelt

Det er muligheter for å finne steinalderboplasser ved van­ nene.

En må kunne anta at befolkningen under veidekulturen fortok sesongmessige flytninger innen dette området for best mu­ lig å utnytte de tilgjengelige ressurser. Det er ikke usannsynlig at man ved registrering kan finne minner etter veidesamene.

De kystsamer man fra 1500-tallets skriftlige kildemateri­ aler møter i dette området har en næringstilpasning hoved­ sakelig basert på åkerbruk, februk og fiske, kombinert med jakt og fangst. For endel har reindrift vært en komponent i næringstilpasningen, mens noen har drevet reindrift i større omfang. Ved registrering må en regne med å finne minner tilknyttet kystsamene. Ved elveutløpet i Tennvatnet ble det registrert en meget gammel hustuft og et vadested som kan være minner etter kystsamene. Reindriften går ial­ lefall tilbake til 1600-tallet. I hovedtrekk kan man ka­ rakterisere driftsmønsteret som mer eller mindre stasjonær reindrift ute på halvøya. Sommerbeitene er å finne i halv­ øyas sentrale fjellområder, mens vinterbeitene er på strandflatene og i dalfører som skjærer seg inn i fjellfor­ masjonene.

En må med sikkerhet regne med å finne mange typer minner etter reindriften. Området hører nå til 34 vinkfjell rein- beitedistrikt.

Den norske bosetning går langt tilbake i tid. De kultur­ minner man finner etter gards- og utmarksdriften stammer både fra kystsamebosetningen og den norske bosetning. 2-B

Ved en rask befaring ble det registrert 2 gardsbruk med fjøs og bolighus ved Tennvatnet . Det ene var nedlagt . Ved Grovatnet ble det registrert 4 båtnaust og 4 båtstøer , og en gammel tillaget ve i med en oppmurt bru samt rester etter brufundamenter.

Vur d e r i ng

Kulturminnene har stor kunnskapsverdi av lokal og regional betydning på t vers av riksgrensen. De har betydelig opp­ levelsesverdi og pedagogisk verdi, dessuten identititsverdi og er ledd i levende kultur . Området er rikt på kulturmin­ ner som dekker et langt tidsrom .

Kulturminnene er typiske for området . Området bærer preg av å være et kulturlandskap .

2 .B . Jordbruk og skogbruk.

Ved sagfjorden og Botn er det tilsammen B bruk hvorav ingen er i d rift. Samlet innmarksareal her er ca. 200 daa . To - talt dyrkbart areal er på ca . 260 daa .

Ved Grovassbakken er det 3 bruk hvorav ingen er i drift . Samlet innmarksareal her er ca . 60 daa . Totalt dyrkbart areal er på ca . 30 daa .

Ved nordenden a v Tennvatn er det 6 bruk hvorav ingen er i drift. Samlet innmarksareal her e r ca. 150 daa. Totalt dyrkbart areal er på ca . 1000 daa.

Ve d Styrkesnes er det 9 bruk hvorav 3 drives av eierne . Et fjerde bruk drives a ven forpakter som dessuten høster den dyrka jorda på to av de andre brukene. Samlet er det ca . 2 50 daa med innmark her hvorav 211 daa blir drevet (høs­ tet) . Totalt dyrkbart areal er på BO daa.

Innmark lavere enn 3 meter i forhold til planlagt regulert vatn/elv :

- Grovatnets nordvestre side , 4-5 daa . - Ved Groelvens nedre del , ca . 5 daa . - Langs Tennelven , muligens 7-B daa . - Ved nedre del av Styrkesneselven, 2-3 daa. 2-9

Dyrkbar mark lavere enn 3 meter i forhold til regulert vatn/elv:

- Ved Grovatnets vestre side, 20-25 daa. - Ved Grovatnets sørside og langs nedre del av Tennelven, 25-30 daa.

Groelven og Tennelven har tidligere til en viss grad virket som sjølgjerde for husdyr om våren. Når det gjelder vass­ draget fra Svartvatnet og ned til sjøen synes elven mellom Svartvatnet og Skardvatnet å kunne ha en viss effekt som sjølgjerde for sau selv om sauen nok til tider kan krysse elven enkelte steder. Det samme gjelder elven fra Skard­ vatnet og ned til sjøen.

Groelven har frem til 1963/64 vært nyttet til fløting av favnved og noe furutømmer. Det har til tider vært fløting av mye favnved.

Tennelven ble nyttet til favnvedfløting fram til slutten av 1950-årene.

Langs vassdraget fra Svartvatn til sjøen har det vært flø­ tet furutømmer senest i 1930-årene.

Selv om isen på Grovatn og Tennvatn enkelte år kan være dårlig vil den på begge vatn kunne tjene som isvei for skogbruket. Det samme gjelder isen på Skardvatn, Svartvat­ net og Trollvatn. på Botnfjorden skal isen vanligvis legge seg tidlig. også her vil isen være av betydning som isvei for skogbruket. I det trange sundet mellom Botnfjorden og Sagfjorden legger det seg ikke is idet det er for mye strøm her.

Verken Groelven eller Tennelven har vært nyttet som drikke­ vannskilder for bosetingen i området og heller ikke til vanning av innmark. Det samme gjelder Styrkesneselven. For sistnevnte elv har det imidlertid tidligere vært på tale å bruke elven som drikkevannskilde, men det foreligger ingen konkrete planer for dette.

Fra Styrkesnes og inn til østsiden av Skardvatn går det en hestevei. Denne veien går på hele strekningen på østsiden av vassdraget. 2-10

Både i områdene omkring Tennvatn og ved Styrkesnes har det vært forholdsvis liten aktivitet i skogen de siste årene. Ved nordøstre ende av Botnfjorden har det de siste fem år blitt avvirket et fint granbestand på statens eiendom. Dette virket ble fløtet ut på Botnfjorden.

Styrkesnes ble tilknyttet veinettet i 1984. Områdene om­ kring Tennvatn er fortsatt uten veiforbindelse med øvrige deler av kommunen, noe som sikkert har vært medvirkende til at disse områdene har blitt stadig mer avfolket. Det er nå kun et mindre antall personer bosatt ved Sagfjordbotn.

Mellom Sagfjordbotn og Tennvatn går det en jordbruksvei (bilvei).

2.9. Reindrift.

Reguleringsområdet ligger sentralt i reinbeitedistrikt 34 vinkfjell. Reindrifta her ble avviklet for ca. 20 år si­ den, og distriktet ble i perioden før dette brukt gjennom hele året. Et nyere forsøk på å ta distriktet i bruk ble oppgitt i 1981 p.g.a. vanskelige driftsforhold. Det var da meningen å bruke vinkfjell sammen med Skotstind distrikt.

Den framtidige bruken av Vinkfjell er usikker, og vil ikke bli endelig fastlagt før reindrifta og dens naturgrunnlag er analysert i hele regionen. Vinkfjell er imidlertid best egnet som sommerdistrikt, og mye taler for at det bør til­ legges nabodistriktene.

Tidligere ble halvøya mellom vinkfjorden/Stavfjorden og Sørfolda/Leirfjorden brukt som helårsområde, men det er som nevnt umulig å si noe sikkert om hvordan denne og reguler­ ingsområdet vil bli brukt i fremtiden. Dersom Vinkfjell blir utlagt som sommerdistrikt, er det imidlertid mest sannsynlig at de østre delene av reguleringsområdet og Grønfjellet og Sommerfjellet får størst betydning.

Beitene i selve reguleringsområdet er av varierende kvali­ tet. Rundt Trollvatnet er det bratt og dårlige beitefor­ hold, mens det er bra beiter og godt terreng for reinen om­ kring Grovatn, Tennvatn og Svartvatn (bl.a. gras- og lav­ beiter i furu- og bjørkeskog, og grasbeiter på gammel inn­ mark). 2-11

2.10. Flom- og erosjonssikring.

Ved utløpet av Groelva ble det omkring 1950 utført ero­ sjonssikring i ca. 150 m lengde under en høy rasmel. I år• ene 1968-70 ble det utført erosjonssikring også mot Sagelva (Skarvasselv) like ovenfor bygdevegbrua. Sikringen strek­ ker seg over to parseller på i alt 500 m og beskytter dyrka mark mot erosjon. Ellers i Groelva, Sagelva og Trollelva har det ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdel­ ingen, vedr. flom- og erosjonsproblemer i disse vass­ dragene. En antar derfor at eventuelle problemer i dag er uten praktisk betydning.

2.11. Transport.

Ingen interesser. 3. l

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

3. l. Utbyggingsplaner i 715 Groelva Områdene som blir berørt av utbyggingsplanen ligger Sørfold kommune Nordland fylke.

Tre elver blir berørt av utbyggingen. Sagelva med utløp i Sørfolda får tilsig fra et 34,6 km 2 nedbørfelt, ved utløp i sjøen er avløpet anslått til 2,0 m3/s. Groelva kommer fra Tennvatnet og Grovatnet og har ut1øp i Sagfjorden. 2 Nedbørfeltet er ved utløp i fjorden er 47,5 km , midlere avløp er anslått til 2,5 m3/s. Trollelva kommer fra Trolivatnet o~ har utløp i Sagfjorden. Ved utløp Sagfjorden er nedbørfeltet 12,9 km . Midlere avløp er anslått til 0,7 m3/s.

Det foreslås bygget et kraftverk som utnytter fallet fra Tenn-, Gro- og Trollvatnet.

I rapporten er ett alternativ for utbyggingen omtalt. Under pkt 3~9 er nevnt andre mulige utbyggingsløsninger.

3.1.1.

Bilag 3.1. - VU-skjema. Bilag 3.2. - Kart.

3.1.1.1. Ol Grovatn kraftverk

Hoveddata:

Installasjon 8,9 MW Produksjon 42, l G\~h Utbyggingskostnad 120,6 mill.kr

D.3.A.7l5.Grcelva.3405. ED/bk 3.2

Grovatn kraftverk har inntak i Tenn-, Gro- og Trollvatnet. I tillegg til det naturlige nedbørfeltet til disse vatna blir Sagelva overført til Tennvatnet og nyttet i kraftverket. Tilsiget til Tennvatnet blir overført til Trollvatnet i en kombinert overførings- og drifts­ tunne l.

Hovedmagasin for kraftverket blir Trollvatnet. Det reguleres 16 m, l m ved hevning og 15 m ved senkning. Grovatnet reguleres 3 m, l m ved hevning og 2 m ved senkning. :ennvatnet reguleres som buffermagasin.

Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell innerst i Sagfjorden. Det installeres et aggregat som veksel kjører mot 2 fallhøyder. I sommerperioden nyttes hovedsakelig fallet fra Grovatnet med brutto fallhøyde 99 m. I vinterperioden kjøres i hovedsak verket fra Trollvatn-magasinet med brutto fallhøyde 153 m.

Hele vassvegen er planlagt fjell.

I dag er det ikke veg frem til anleggsstedet. I forbindelse med en eventuell utbygging er det aktuelt å bygge veg mellom Tennvatnet og Styrkenes. I kostnadsoverslaget er det forutsatt vegløsning med skogsbilstandard. Realisering av utbyggingen forutsetter' bygging av 10 km anleggsveg og sprengning av 10 km tunneler.

3.2. Hydrologi. Reguleringsanlegg

3.2. l . Vassmerker

Vassmerke VM 1422 Sjøfossen og 730 Storvatnet er benyttet som grunnlag for produksjonsberegningen.

D.3.A.715.Groelva.3405. ED/bk 3.3

3.2.2.

!Magasln IFør regulenng Etter regu 1en ng 3 I I Area! NV HRV LRV I Volum (mi 11.m ) 2 I I (km ) moh moh moh \Demn iSenk I Sum ] I I I I I I I I I I ITrollvatnetl 3,9 157 153 142 I 3,9 I 55, l I 59 I I I I I I IGrovatnet I 2,7 99 100 97 I 2,7 I 5,3 I 8 I I I I I Tennvatnet I l ,7 164 164,5 163,5 I buffer I I I I ISvartvatnetl 0,3 194 195 193 I buffer I I I I I

Ingen av vatna er loddet. Grunnlaget for magasinvolumene er planimetrering over nåværende vannstand på nye 1:50.000 kart.

Trollvatnet er tenkt regulert så mye at hele sommeravløpet i eget og overført felt kan magasineres. Grovatnet reguleres moderat, men så mye at vekselkjøringen mellom magasinene ikke blir stresset. Tennvatnet og Svartvatnet blir buffermagasin hV8r vannstanden varierer takt med tilsiget.

3.2.2. l . Trollvatnet

Vatnet reguleres 16 m, derav l m ~evning og 15 m senkning. Ved utløpet av vatnet bygges i overløpsdam i betong. Damstedet er ikke profilert. Fotografi, samt bergformasjonene, incikerer et bra damsted. Høyde og lengde av dammen anslås til hh~. 4 m og 15. m 3 Betongforbruket er anslått til ca 250 m •

Rundt vatnet er strandsonen preget av mye bart fjell. Ras og erosjon antas derfor å bli ubetydelig.

D.3.A.715.Groelva.3405. ED/bk 3.4

Inntaket legges ca 20 m under nåværende vannstand.

3.2.2.2. Grovatn. Vatnet reguleres l m opp og 2 m ned i forhold til dagens vanninivå. I utløpsonen bygges en betong overløpsdam. Fotografi av damstedet indikerer en høyde og lengde på hhv. 3 m og 20m. 3 Volumet av damlegemet anslås til 200 m • Dammen blir stående på godt fjell.

Strandsonen rundt vatnet er preget av fjell med en del løsmasse­ overdekning. Med den moderate reguleringen som er foreslått, antas det at ras og erosjon i magasinet blir ubetydelig.

3.2.2.3. Tennvatnet. Vatnet reguleres l m, 1/2 m ved hevning og 1/2 m senkning. Damstedet er ikke profilert. På grunnlag av.fotografi er største høyde og lengde av 3 dammen anslått til hhv. 2 m og 15 m. Betongforbruket blir ca 150 m • Dammen blir trolig stående på løsmasser. Rundt vatnet er det litt løsmasser på fjellet, men da Tennvatnet kun fungerer som buffermagasin, antas det at ras eg erosjon blir ubetydelige. Tunnelinntaket legges noen meter under dagens vann-nivå.

3.2.2.4. Svartvatnet. Vatnet reguleres 2m, l m ved hevning og l m ved senkning. Ved utløpet av vatnet bygges en betong overløpsdam. Damstedet er ikke profilert. Dammens høyde og lengde er anslått til hhv. 3 m og 10 m. Betongforbruket 3 bl i r da 100 m •

Strandsonen rundt vatnet er preget av bart fjell. Det formodes at ras og erosjon blir ubetydelig.

Tunnelinntaket legges noen meter under dagens vann-nivå.

D.3.A.715.Groelva.3405. ED/bk 3.5

3.2.3. ~~2~~~!~1!:_~~1~Q Arealene er planimetrert på rytt 50.000 kart. Det spesifikke avløpet er bestemt ut fra isohydatkart utarbeidet 1979 av NVE.

[ IInntaks- I [Spes. I Mld1ere avløp IFe1tets navn [kote IAreal lavløp I [ill;1l. I lea moh Ikm 2 Il/s.km2 im 3/s Im 3/år I I I [ [ [ I ITrollvatnet I 157 I 12,3 I 50 I 0,62 19,4 I I I r Bekk I 160 I 2,3 I 48 0,11 3,5 [ I I IGrovatnet I 99 I 31,8 I 53 1,69 53,2 [ I I ! ITennvatnet I 164 I 10,7 I 53 0,57 17,9 I II I ISvartvatnet I 194 I 24,2 I 62 1,50 47,3 [ II I I ISum I I 81,30 I 55 4,49 141 ,30 [ I I Restfelt I I I Svartvatnet ! O I 10,4 ~ I 46 0,48 l 5, 1 I I [ I [Groelv I O I 2,7 I 45 O, 12 3,8 I II I ITrollel', I O I 0,6 I 45 0,03 0,9 I II I I nedbørfeltet er det ikke noe vassmerke. Før en eventuell utbygging, bør avløpet fra nedbørfeltene fastlegges bedre. f.eks. ved opprettelse aven avløpsmålestasjon.

3.2.4.

Bilag 3.4. Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging Trollelva, Groelva, Tennelva og Sagelva nedstrøms inntakene vil få redusert vassføring. I middel over året blir restvassføringen ved utløpene:

Sagelva 23% Tennelva 5% Groelva 5% Trollelva 4%

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk OOCGAARO & G~a~JEc, .J-::: 3.6

For de berørte elvene antas det at vår- og midlere flommer blir reduserte, mens høst og storflommer troliy blir uendret.

3.3. Vassveger

3.3. l .

~ IInnløplUtløplLengde ITverr- I I IFra t i l Type Ikote Ikote Isnitt IKapasitet I I Imoh Imoh m I m2 ImJ /s I I II I I I ISvartvatnet råspr. II I I 2 I ITennvatnet tunnel I 190 I 180 2600 I 6 m I 10 I I I I I ITennvatn - råspr. I I I I 2 ITrollvatnet [tunnel I 160 I 150 4900 I 16 m I 23 I I I I I I IBekkeinntak Isjakt I 160 I 20 200 I 4 I I I II I I

Tunnelen mellom Svartvatnet og Tennvatnet drives fra Tennvatnet med stigning mot Svartvatnet. Det bygges anleggs~eg frem t i l påhuggsstedet.

Tunnelen mellom Tennvatnet og Trollvatnet blir kombinert overførings- og driftstunnel. 2 Det er forelått å drive denne tunnelen med skinnefri drift (16 m ). Hydraulisk ville det være tilstrekkelig med en 7 m2 tunnel (skinnedrift). Ved å sprenge 16 m2 tunnel blir det unødvendig med sjakter opp til vatna (går med jevn stigning), samtidig som falltapet reduseres. Dette oppveier de økte kostnadone ved større tverrsnitt.

D.3.A.715.Groelva.3405. ED/bk 3.7

3.3.2.

I I IInnløplUtløplLengde [Tverrsnitt IFal1tap IFra - t i l [Type Ikote [kote Imeter !m 2 !m/100 m l I I I I I ! IGrovatnet - Iråspr- I ! [ I I Iventilkryss [tunnel I 94 5 [ 1100 I 16 I O, Ol I I I I [ I I 10verf.tunnel [råspr. I I [ I Iventilkryss [tunnel I 7 5 [ 400 [ 16 [ 0,01 I I [ [ I Ventilkryss rør i I I I I stasjon tunnel [ 5 O [ 50 [ Ø1500 I 0,5 I [ I I Stasjon - råspr. I I I I utløp [tunnel I OO [ 500 I 16 I 0,01 I [ I I I I Falltapene er utregnet ved 70% e.v maksimal driftsvassføring, dvs. 4,9 m3/s.

3.3.3. ~~llQ~~g~C

I Tro11 vatn Grovatn I I IOvervann, max./min. kote 158/142 100/97 I lUndervann, kote O O I IBrutto fall, middel (m) 153 99 I INetto fall, middel (rn) 152 98 I

Nettofallet er beregnet ved 70% av maksimal driftsvassføring, dvs. 4,9 m3/s. Fallhøydene er tatt fra nytt l :50.000 kart.

D.3.A.715.Groelva.3405. ED/bk 3.8

3.4. Kraftstasjon

3.4. l . Teknisk beskrivelse

Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell med inntak Grovatnet og Trollvatnet og med utløp i Sagfjorden. Det installeres en Francisturbin som veksel kjøres mot to fallhøyder. Passende slukeevnp for turbinen er anslått til 7 ml/s. Ytelsen i effekt for det høye og lave faliet blir da hhv. 8,9 MW og 5,8 MW ved midlere fallhøyde. Brukstiden for aggregatet blir ca 5500 timer.

3.4.2.

Verket knyttes til Nord-Salten Kraftlag A/Lis system og samkjører med dette. I vinterperioden kjøres kraftverket i hovedsak med høyt fall, mens det sommerperioden nyttes lavt fall.

I Tennvatnet, som er buffermagasin, vil vannstanden variere i takt med tilsiget. Variasjonene i vannstanden vil kunne være omtrent som i dag med samme normalvannstand.

I Svartvatnet som også er buffermagasin, vil vannstanden kunne variere omtrent som i dag med samme normalvannstand.

Magasinet i Grovatnet vil sommerperioden kunne holde en jevn vannstand på fu l l t maqasin.

I vinterperioden vil fyllingen variere mellom fullt og tomt magasin.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk 3.9

Det regnes at magasin og vintertilsig nyttes i vinterperioden (størst mulig vinterkraftandel). Flomtapene anslås ved å bruke tabell for relative tunneloverførings­ kapasiteter (dvs. verkets relative slukeevne). For feltene til Trollvatnet regnes det med et tap på 3%, mens det for Grovatnet antas å bli 5%. Ved å regne med en nyttbar magasinprosent på 42, fås følgende fordeling av produksjonen i prosent av årstilsiget:

I I II I I I I [Ti l s i q IFlomtap INyttbart. [Produksjoni I I I I I I I ISommer I 60 I 2 I 58 I 16 I IVinter I 40 I 2 I 38 I 80 I IÅrsmiddel I 100 I 4 I 96 I 96 I

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk 3. 10

3.4.4.

Ol Grovatn kraftverk l. TILL0PSDATA

Nedbørfelt 81,3 Mi dl ere ti 1løp inkl. f10rntap ved inntakene mi 11 .m? /GWh 141,3/43,9 Magasi n mill.m3/% 67/47

2. STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde m 153/99 Midlere energiekvivalent k~Jh /m 3 0,35/0,23 Installasjon ved midlere fallhøyde MW 8,9/5,8 Maksi rna l slukeevne ved midlere fallhøyde m3/s 7/7 timer 3.500/2.000 Brukstid "-

3. PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon GvJh/år 35, l Midlere sommerproduksjon GWh/år 7,0 ~~i dl ere produksjon GvJh/år 42, l

4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i bygget-iden (kostn.nivå 1.1.82) mill.kr 120,6 Utbyggingskostnad kr/kWh 2,86 Kostnadsklasse IV Byggetid ca år 2,5

5. NEDENFORLIGGENDE VERK Ingen.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk OOEGAARO [;. GI==10I'JEP,'-, 3.11

3.5. Anleggsveger. Tipp. Massetak. Anleggskraft. Samband

3.5. l . 6Q!~gg~~~g~r Bilag 3.3

[ I [Nybygging/ I 1Strekning ILengde IOpprustning I I [ [ I [Kraftstasjon - I 5 km IOpprustning I ITennvatnet II I I I I I ITennvatnet - I 8 km !Nybygging I IStyrkenes I I I I I I I IOverf.tunnel I 2 km INybygging I l II I.

All vegbygging skjer i forholdsvis enkelt terreng. Vegen anlegges med skogsbilvegsstandard. Ved senere opprustning av vegene kan sprengstein fra tunnelene nyttes.

3.5.2.

Det blir ikke bygget veg til dammer og inntak i Trollvatnet og Svartvatnet. Transport under bygging må skje med helikopter.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk 3. 12

3.5.3.

Bilag 3.3. Sted Løsmasse m3 Ved overføringstunnelen fra Svartvatnet 25.000 v/kraftstasjonen, alternativ sjøen 196.000 Tippene plasseres på egnete steder i området. Noe av tippmassene kan nyttes til vegbygging. Ingen massetak er planlagt.

3.5.4.

Bilag 3.3

Anleggskraft kan dekkes fra eksisterende 22 ~V-linje i området. Strømmen fra kraftverket må trolig mates inn på en større linje. Dersom den bygges før anleggsarbeidene starter, kan kraftbehovet i byggetiden også dekkes fl"a denne.

Eksisterende telenett forutsettes nyttet til samband.

3.6. Kompenserende tiltak

3.6. l . Terskler

Ingen.

3.6.2.

Tipper planeres og tilsaes nar anleggsarbeidene er ferdige. I øvrige berørte områder foretaes generell opprydding og arrondering. Traseer for veger og linjer som antydes i rapporten må kunne sees på som veiledende.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk 3.13

3.6.3.

Ingen.

3.7. Innpassing produksjonssystemet. Linjetilknytting

3.7.1.

Kraftverket ligger i Nord-Salten Kraftlag A/L sydlige forsyningsområde. Grovatn kraftverk vil øke leveringssikkerheten for dette området. Kraftverket samkjøres med Ncrd-Salten Kraftlag A/Lis øvrige kraftstasjoner.

3.7.2.

Bilag 3.3. Kraftverket knyttes til 66 kV-nettet. Det må bygges ny kraftlinje. Det er planer om å bygge 66 kV-linje til Bonnåsjøen. Det må bygges kraftlinje fra Sagfjorden til Bonnasjøen. Kraftlinjen blir ca 17 km lang.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk 3. 14

3.8. Kostnader pr 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

Kostnadene refererer seg til prisnivå l. kvartal 1982. Prisstigning etter denne tid kommer i tillegg. Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbefaler. Kostnadene gjelder for kraft levert ved stasjonsvegg.

3.8. l. Ol------Grovatn kraftverk mill.kr l. Reguleringsanlegg 1,7 2. Overføringsanlegg 42,1 3. Driftsvassveger 15,6 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 7,2 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 14,7 6. Transportanl egg - An leggskr'aft 7,5 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie

9. Uforutsett 7, l 10. Investeringsavgift 8,0

11. Planlegging - Administrasjon 4,8 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 2,2 13. Finansieringsutgifter 9,7 Sum utbyggingskostnad 120,4 mi 11 kr

Kostnadsklasse IV, 2,86 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon.

D.3.A.7l5.Groe1va.3405. ED/bk OOLCAA;..::l:O c.;. G1=lGNF:c: "l~ 3.15

3.9. Andre alternativer En utbygging hvor også Grovatnet overføres til Trollvatnet (pumping) er vurdert. Utbyggingsprisen er anslått til et sted mellom 3,5 og 4 kr/kWh, hele produksjonen som vinterkraft. Et annet alternativer å bygge to kraftstasjoner. En stasjon utnytter fallet mellom Tennvatnet og Grovatnet. Den andre stasjonen veksel kjøres mot fallene fra Trollvatnet/Grovatnet og til sjøen. Spesifikk utbyggingspris for dette alternativet ligger et sted mellom 2,5 og 3 kr/kWh. Produksjonen er anslått til 42 GWh med 55% vinter- og 45% sommerkraft.

Ved å foreta en separat utbygging av Trollvatnet blir produksjonen ca 7 GWh, alt som vinterkraft. Spesifikk utbyggingspris er anslått til 3-3,5 kr/kWh.

Okt. 1984. ED/bk.

D.3.A.7l5.Groelva.3405. ED/bk BILAG 3.1

Trollvatn 67 Grovatn 15

...------"""""'i------,------r------"""""'i------..,Grovatn kraftverk 88,1 8,0 53,2

8,9 0,36 5,8 0,23 7,0 l: 0,36 7,0 r: 0,23

I---~------'- - - - - ~. '---- .....

SalrJne a o qr e q a t; utnytter bec;-qe fallene. TEGN FO RKLARING SMllET PLAN FOR R F ~ Tidl . reg. vatn 71 5 GROELVA Regul ert vat n ~ NORDLA ND PLANLAG T REG ULERIN G ~ <5? ' Uregul ert vatn Mål estokk : Kartve dl. nr 3.2 ~ --­ Tunnel/rørgate Dat o: 21. 09. 84 Ut byggi ngs- --- plan er Kraftst asjon Tegn. : TR _0 Gr ense for neds l agsfe1t Ka rtbl . 2 13 0 III ."\. I 'it .~. ca:m~T~r~Oa-l l vatn~ . ./ " '-..._- j ? • \i->: l.-., •" Tennvatnet I

o lkm

:::::::::::::::: iiiiiii : iiiii:::" ~~ ii1'~~~~ :, ,,,,,,,,, :""::" """"" ,,, ØOEGAARO & GRØNER as f2J MAIF R.lOOIV(NOE IHGENIØAEFlI BYGGETEKNIKK MNIF f2J !@l-i\!-:: NORDRE eiT e . POSTBOKS 331 . 100 ' TAONOHEIM . TLF 01·5,21030 :: TEGNFORKLARING SAM LET PLAN FOR VASS DRAG Eksist. veg 715 GROELVA = = = = = Anlegg sveg NORDLAN D VEGER OG KR AFTLINJER E [ Kraftl inje Målestokk : Kartvedl . nr 3 .3 - -f--+- Plan lagt kraft l i nje Dat o: 21.09.84 Utbyggin gs- pla ner - Tegn. : TR Ti pp 0"~- ////1 Kartbl. 2130 I II BILAG 3.4

MOH

.r> Tennvatnet 200 \ k 164 Grovatnet k. 99

Sagfjorden

km fra sjcen 8 6 4 2 O Uber. av Red. Reg. Red. ~I Buffermag. vass f. I vatn. vassf. 1­ I0% 5 % I0% 5%1 MOH LENGDEPROFIL TENNELVA/GROELVA

600

400

200 Troll vatnet k.164

$agfjorden km fra sjien 6 2 o

Uberort av utb. ,Regulert vatn

MOH LENGDEPROFIL TROLLELVA

600 k.596 k.S8?

400

Svartvatnet 200 k.194 Skardvatnet k.104

Sagfjorden

14 12 10 8 6 4 2 O km fra sjoen

Uberort av utbygging Redusert vassf. 0% 23 % LENGDEPROFIL SAGELVA 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN.

4.0. Virkninger på naturmiljøet.

4.0.1 Arealkonsekvenser. (Kartvedlegg 3.3)

Det må anlegges 10 km anleggsvei fra Sagvatnet til Tennvat­ net og bygges ca. 17 km 66 kV-kraftlinje fra kraftverket, sør for Tennvatnet og Svartvatnet til Bonnåsjøen. Steinmasse fra ca. 10 km tunneldrift vil bli plassert i steintipper på egnede steder. Ved utløpene av Trollvatnet, Grovatnet, Tennvatnet og Svartvatnet må det anlegges overløpsdammer i betong.

Det ventes ikke at reguleringen av vatna vil forårsake ve­ sentlig endret vannkvalitet i disse.

Trollelva, Groelva og Tennelva vil bli tørrlagt. Sagelva vil bli tørrlagt like nedstrøms Svartvatnet og få sterkt redusert vannføring i de nedre deler.

Vanntemperatur

Grovatn, Tennvatn og Svartvatn reguleres så lite at det ikke blir merkbare virkninger på vanntemperaturen i disse sjøene. Av de 16 m som Trollvatn reguleres er bare 1 m oppdemming, så det ventes ikke store endringer i vanntempe­ raturen i den sjøen heller. Det kan imidlertid hende at det sjiktet på 15 m under normalvannstanden kan få noe lav­ ere gjennomsnittstemperatur enn under naturlige forhold, om sommeren.

Isforhold

Med 16 m regulering på Trollvatn må en regne med oppsprek­ king av isdekket langs land under nedtappingen. ujamn tap­ ping kan gi oppvatning i sprekkene. på de øvrige maga­ sinene vil den moderate reguleringen gi ubetydelige sprekk­ dannelser. Isdanneiser i de tørrlagte elvestrekningene vil 4-2

ikke kunne forekomme. I Sagelv , der vassføringen blir re­ dusert , vi l isforholdene kunne stabilisere seg lettere . Med ø kt f erskva nnstilførsel til fjorden om v i n t e r e n kan det bli mulighet f or no e i s dannelse under sterk kulde , i buk ta utfor k rafts t a s j o ne n.

De t vent e s mul ige tilfeller a v f r o s t r øy k der utslippet f ra k r a f tve rke t ko mmer ut i Sagfjorden .

4. 1. Na turve rn .

verdiendring av vassdraget

En e ve ntuell utbyg ging av va s s d r a g e t vil gjøre det uinter­ e ssa nt som t y pe- og referansevassdrag for regionen .

Konfliktområder

Ved o p pd e mmi ng a v va t na v i l tildels betydelige arealer set­ tes under v a t n. Men med un n tak av områdene omkring Tenn­ vasselvas utlø p i Grovatnet , er d e t ikke dette områder som p r . i d ag er k j e n t å vær e spesielt verdifulle . Rundt a l l e d e r egulerte vatna vil det dannes skjemmende utvaskings­ soner. Elveleiene (Tennel va ,Groe lva, Sagelva , Trollel va) vil b li liggend e mer eller mindre tørrlagte store d e l er a v å r e t .

positive effekter av utbyggingen

En even t uell kraftutbyg ging a v Gr oelva vi l ikke ha noe n pos i tive effe kter f o r na turve r ne t.

Kompensasjonstiltak

Tiltak f o r å kompens e r e f or s kadev i rkn ingene ved e n even t u­ ell kraftutbyg ging synes l ite a ktuelle .

4.2. Friluftsli v .

Verdiendring

De landskapsmessige kons e kve ns ene ve d inngrepet vil bli store . Reguleringen av Trollvatnet , Grovatnet , Te nnvatnet 4-3

(de tre største i området) vil bety en vesentlig forringel­ se av de landskapsestetiske kvaliteter i mesteparten av ut­ byggingsområdet. Dette vil således bli mindre attraktivt som friluftsareal.

utbyggingen vil også kunne medføre noe redusert verdi i fiske og jaktsammenheng, samt at opplevelsesverdiene ved vanntilknyttet dyre- og fugleliv reduseres.

Selve kraftstasjonen med tilhørende linjenett vil bli plas­ sert i Sagfjord. Kulturpåvirkningen her er allerede stor, og geografiske forhold gjør at nye inngrep bør kunne skjul­ es godt i landskapet. Negative virkninger her bør derfor bli små.

ut fra dagens bruk og forventet bruk vil Trollvatnutbyg­ gingen skille seg ut som den minst kontroversielle del av utbyggingsforslaget.

Konfliktområder

Enkelte hytter vil kunne bli berørt av oppdemmingen i Svartvatnet, Tennvatnet og Grovatnet.

positive effekter

Ingen.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

4.3. vilt og jakt.

Særskilt berørte områder

Grovatn vil få sterkt redusert verdi som tilholdssted for vann- og våtmarksfugl, i Tennvatn vil effekten bli mindre p.g.a. bare 1 mregulering. Fuglefaunaen i Trollvatn er ukjent. Elg som benytter vannplanter i Grovatn som sommer­ beite vil få redusert mattilbud. Plasering av stasjonsom­ råde kommer i noen grad i konflikt med elgens vinteropp­ holdssteder. Hegrekoloni ved Groelva kan bli forstyrret. Kraftlinje fra Bonnåsjøen går gjennom områder med andefugl, ryper og orrfugl. Kraftlinjer er en betydelig dødsfaktor for disse fuglene. Oter i området blir skadelidende ved en eventuell regulering. Verdiendring

Representativitets- og referanseverdier går tapt. Produk­ sjon av vannfugl vil avta, og området kan få redusert be­ tydning som vinteroppholdssted for elg. Bruksverdien kan p.g.a~ dette avta, men vil også trolig øke p.g.a. veibyg­ ging inn i området.

4.4. Fisk og fiske.

Særskilt berørte områder

Trollvatnet reguleres 16 m, og potensiell produksjon av au­ re blir sterkt redusert. Regulering av Grovatn vil medføre at auren blir sterkt skadelidende på bekosning av røya, men dette synes allerede å være tilfelle. Tennvatnet reguleres bare 1 m, dette vil neppe få konsekvenser for fisket slik det drives i dag.

Verdiendring

Vassdraget vil miste representatativitets- og referansever­ dier. produksjon av fisk kan bli noe redusert, men kulti­ veringstiltak er trolig mer avgjørende for vatnas produk­ sjon enn den planlagte regulering når det gjelder Grovatn og Tennvatn. Bruksverdien vil trolig øke dersom det blir bygd vei inn i området.

4.5. Vannforsyning.

Utbyggingen vil ha liten betydning for vannforsyningsinter­ esser. Ny vannforsyningskilde for ett gårdsbruk må muli­ gens etableress.

4.6. Vern mot forurensning.

Konfliktområder

Konfliktområdet ligger i Sagelva samt til en viss grad i Groelva.

Kompensasjonstiltak

Bygging av nye avløpsanlegg.

Verdiendring for området

Liten. 4-5

4.7. Kulturminnevern.

Grunnlag for vurderingen

For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området ikke befart. Samisk etnograf har hatt en rask tur etter veien fra Tennvatnet til Grovatnet. Vurdering baserer seg derfor for det meste på litteraturstudier.

Konfliktområder

Regulering av Grovatnet med heving 1 m vil bl.a. ødelegge 4 båtnaust, 4 båtstøer og deler aven gammel vei med oppmurt bru. Regulering av Tennvatnet med heving 1/2 m vil berøre to gardsbruk og vil kunne berøre andre kulturminner. Regu­ lering av Svartvatnet med heving 1 m og Trollvatnet med heving 1 m og senking 15 m vil kunne ødelegge kulturmin­ ner. Ved bygging av dam i utløpet av Tennvatnet blir en gammel hustuft og et vadested ødelagt. Bygging av dam i utløpet av Grovatn vil sannsynligvis ødelegge gamle brufun­ damenter. Tørrlegging av elver, tipp, anleggsvei og kraft­ linje vil kunne ødelegge kulturminner.

Verdiendring

utbyggingen medfører stor reduksjon av kunnskapsverdi, dessuten opplevelsesverdi, pedagogisk verdi og identitets­ verdi samt inngrep i levende kultur. Kulturlandskapet blir sterkt forringet. Dette fører til at kulturminner faller ut av sin sammenheng.

Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8. Jordbruk og skogbruk.

Ved Grovatn vil en heving på 1 m trolig legge 8-10 daa dyrkbar mark under vatn.

Jordbruksveien (bilvei) mellom Tennvatn og Sagfjordbotn vil muligens bli lagt under vann over en kortere strekning ved sørvestre ende av Grovatnet. Dette må i så fall erstattes ved en ombygging av veien. Siden opprusting av denne veien er med i utbyggingsplanene, vil dette neppe bli noe pro­ blem. 4-6

Ved at Groelven nærmest blir tørrlagt, kan ca. 5 daa inn­ mark ved nedre del av elven muligens få dårligere vanntil­ gang. Dette må undersøkes mer. Hvis det skulle bli dårligere vanntilgang g vil muligens en terskel være et erstatningstiltak.

Også langs Tennelven er det innmarksarealer som ligger for­ holdsvis lavt i forhold til elven og som muligens kan få dårligere vanntilgang, Dette må undersøkes nærmere hvis det blir aktuelt med utbygging. Terskelbygging kan mu­ ligens være et erstatningstiltak.

Den planlagte regulering vil ødelegge både Groelven og Tennelven som potensielle sjølgjerder om våren. Skulle det i fremtiden bli husdyrhold i utmarka i disse områdene og behov for den sjølgjerdeeffekt som Groelven og Tennelven kan ha, kan kraftutbyggerne erstatte tapt sjølgjerde med oppsetting av gjerde langs elvene der det måtte være behov for det. Det vil også være rimelig at kraftutbyggerne får vedlikeholdsansvaret for slike gjerder.

Også vassdraget fra Svartvatn til sjøen har en viss sjøl­ gjerdeeffekt som ved en regulering kan bli merkbart redu­ sert. Det kan være aktuelt at kraftutbyggerne erstatter dette på samme måte som nevnt foran for Tennelven og Gro­ elven.

Planlagte regulering vil helt fjerne muligheten for å fløte skogsvirke i både Groelven, Tennelven og vassdraget fra Svartvatnet. Etter at veien mellom Tennvatn og Sagfjordbotn ble bygd må verdien av både Groelven og Tennelven som fløt­ ningselver vurderes å være svært liten. Når det gjelder vassdraget fra Svartvatn derimot g kan tapt fløtningsmulig~ het bety mer. Som kompensasjonstiltak, er traktorvei fra Styrkesnes og frem til vestsiden av Svartvatn aktuelt.

Det synes som om det i første rekke er Grovatn og Trollvatn som kan bli en dårligere isvei for skogbruket etter en re­ gulering. Isen på Grovatn kan i seg selv bli dårligere eg­ net som isvei og overgangen fra is til fastmark kan bli mer problemfylt. Hvis isforholdene virkelig skulle bli mer problemfylte, kan dette erstattes ved å bygge traktorvei langs sørsiden av Grovatnet og fram til vatnets østside. Det vil da også være aktuelt å bygge en traktorvei fra sør­ siden av Groelven langs nordsiden av vatnet og østover til ca. luS km øst for Grovassbakk. 4-7

Isveien på Trollvatnet vil bli ødelagt for skogbruket. Lauvskogen på lav bonitet ved østsiden av vatnet vil uten en slik isvei ikke kunne nyttes. Traktorvei kan erstatte dette tapet.

De planlagte reguleringer synes ikke å ville medføre noen ekstra neddemming av skogsmark ved Svartvatnet eller ved Tennvatnet. Ved Grovatnet vil imidlertid en konstant heving av vannivået med 1 meter om sommeren medføre at anslagsvis 300-400 daa med skogsmark vil bli lagt under vann. Stør­ stedelen av denne skogsmarka må sies å ha forholdsvis lav bonitet og det er heller ikke så mye verdifull skog som står her.

Både Styrkesneselven og Groelven kan nyttes til vanning av innmarksarealer. Etter en regulering vil denne muligheten være sterkt redusert. Særlig i utpregede tørkesomre kan dette medføre et klart tap for jordbruket ved Styrkesnes hvor det er en del areal i drift. Skulle det i fremtiden bli jordbruksdrift ved Sagfjordbotn, vil det også her være en ulempe å miste en potensiell vanningskiide.

Det er planlagt kraftlinje over skogsmark med middels/lav bonitet i en lengde av ca. 900 meter, middels til høy boni­ tet over ca. 500 meter, lav bonitet over 350 meter og mid­ dels bonitet over 900 meter. I det vurderte området vil kraftlinja altså gå gjennom i alt 2,65 km med skogsmark med blanding av lauv- og barskog. Kraftlinja bør legges utenom granbestandet på middels til høg bonitet ved nordøstre ende av Botnfjorden.

Tippmassen som er planlagt ved kraftstasjonen på bar- og lauvskogmark med middels og lav bonitet kan f.eks. legges ut som skogsvei mot Botnfjorden og inn til nordøstre side av denne.

Tippmassen som er planlagt ved østsiden av Tennvatn kan f.eks. legges ut som skogsvei mot nordøstre side av vatnet, som en forlengelse av den planlagte anleggsveien.

De planlagte anleggsveier vil kunne bli til meget stor nyt­ te for jord- og skogbruket og gi områdene omkring Tennvatn veiforbindelse med den øvrige del av kommunen. også plan­ lagte opprusting av den eksisterende jordbruksveien mellom Tennvatn og Sagfjordbotn vil helt klart kunne gavne jord­ og skogbruket i området. uten veiforbindelse mellom Styr- 4-8

kesnes og Tennvatn, må vi regne med at også Sagfjordbotn til sist vil bli helt avfolket. Det vil bli nærmest umulig å utnytte jord- og skogbruksresssursene i området. For skogbruket sin del så er det plantet gran på mer enn 7000 dekar her, noe som i fremtiden vil kunne representere en ganske stor verdi.

4.9. Reindrift.

Det går fram av kap. 2.9 at den framtidige bruken av di­ striktet ikke er klarlagt, og det er derfor umulig å si noe sikkert om skadevirkningene aven eventuell utbygging. I framstillingen under er det likevel antydet enkelte konse­ kvenser .

Inngrepene ved Trollvatn og nede ved fjorden vil neppe få betydning for en eventuell framtidig reindrift. Derimot vil noe beite gå direkte tapt i de øvrige magasinområdene, i anleggsområdet øst for Tennvatn, og i tilknytning til an­ leggsveiene og kraftlinja. Inngrepene kan dessuten komme til å innebære vanskeligere driftsforhold og dårligere bei­ teutnyttelse i framtiden. Dersom området er tatt i bruk igjen, kan også uro og forstyrrelser i anleggsperioden skape problemer og ulemper.

Alt i alt synes det likevel som om skadevirkningene for en eventuelt framtidig reindrift vil bli moderate, særlig hvis området først og fremst blir tatt i bruk til sommerbeite.

En av de tre andre utbyggingsløsningene som er skissert i kap. 3, separatutbygging av Trollvatn, kan sannsynligvis gjennomføres med minimale konsekvenser for reindrifta.

4.10. Flom- og erosjonssikring.

Ifølge pkt. 3.2.4 i kap. 3 blir restvannføringen i alle el­ vene nedenfor inntakene relativt liten i gjennomsnitt. Høstflommene på fulle magasin antas imidlertid å bli som før. Da det i dag ikke er nevneverdige flom- og erosjons­ plager i de berørte elvene vil redusert vannføring ha liten eller ingen virkning vedrørende dette tema.

4.11. Transport.

Ingen interesser, ingen konsekvenser. 4-9

4.12. Regional økonomi.

~ Se neste side. 4-10

71501 GROVATN 4,12 Regional økonomi 4,12.1 Innledning

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet, Hovedsaklig skriver beregnings­ usikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte, Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

sy~~~ls~ttin9 anle9get Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 200 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

TABELL l Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggs­ perioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 Anl.år

Dammer 3 Kraftst.,rørgater m,v, 35 Tunneler 115 Veger, brakkeleir m.v. 16

Gjennomsn. sysselsetting Antall over året årsverk 1 2 3

Anleggsarbeidere 169 60 64 45 Brakkepersonale* 16 5 6 5 Funksjonærer* 25 8 10 7

Sum 210 73 80 57

* 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer 4-11

I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde s a mmen med prognose for gj ennomsnittlig s ysselsetting over å ret. Fo r de f les te ope rasjone r v i l det væ re mulig å holde jevn aktivitet gj ennom hele å ret .

4. 1 2 . 2 Lokal rekruttering, flytting og pendling under a n leggsperioden

Anleggsarbeidere For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å v ær e nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over hele landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres .

Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnel­ a rbeidere, v ær e vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt .

vi antar f ø l g e nde r ekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsst yrken til kraftstasjoner, v eger, dammer m.v . - 25 prosent av tunnelarbeidere Den regionale rekruttering v i l i s å fall utgjøre i underkant av 12 prosent av de s om e r s ysselsatt i b ygg og anlegg innenfor reg i on e n i dag .Anle gg et v i l således være av liten betydning s om bidrag til å oppr ett h o l d e dagens eller øke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen .

Anslags vis vil 4-8 arbeidere de f ørste par år flytte til reg i onen i skattemessig forstand, og da med familie .

Brakkepersonel l De nne g ruppen u tgjøres primært av kokker og s e rveri n gs­ person a le, uten store krav t i l formell utdanning . vi r e g n e t med at 90 p rosent a v disse rekrut teres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i t a b e l l 2 .

TABELL 2 Gjennomsnittlig regio nal r e kru t t eri n g p r. år.

Type Regional Anleggsår per sonale rekr. % l 2 3

Brakkeper sonale 90 . 5 5 4 Anleggsarbeidere 31. 21 19 11

Sum 31 . 2 6 24 15

Funksjonærer De fles t e av g rupp ens medlemme r er s p esi a ltre n e d e folk som f ø l g er anlegg f ra sted til sted . En kan a nta a t c a . 60 4-12

prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

4.12.3 Avledet sysselsetting

Aø UNDER ANLEGGSPERIODEN

De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transport­ selskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i størrelsesorden 10-25 prosent på regionnivå, avhengig av flere forhold (næringsstruktur, lokalisering og tilpassings- og konkurranseevne). I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre 10-12 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +j- 33 prosent vil utgjøre ca. +/- 3 arbeidsplasser for regionen som helhet.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpe- lekkasje til steder utenfor ](ommunen eller regionen, utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca, l personer.

4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes folketall og avstand til anegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.

TABELL 3 Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene

Kommune Reg.rekr, sysselsetting pr. år %-ford. l 2 3

Sørfold 100. 38 37 25

Sum 100. 38 37 25 4-13

4 .12 .5 Befolkningsutviking

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sent ralbyrås frarnskrivingsmetode er vist i kap . 1 .2 . Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget v i l innflyttingen til enkelte av kommunene øke noe de første par år av a nleggsperioden. Dette vil i mi dle r tid være l ite i f orhold til normal innflytting. Anlegget v i l således helle r ikke være årsak t i l vesentlig økt press på boligmarkedet i regionen .

4. 12.6 Loka! h a nd e l s e tte r s p ør s el

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Anleggøvarer Erfaringer t i lsier at 35-40 prosent av totale anleggs­ kostnader vil bl i nyttet til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette g jelder maskiner og utstyr produsert av s tore sentrale bedr i f t e r (turbiner ro .v.), men noe vil også kunne l eve r e s l okalt e ller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder sæ r lig materialer som trelast , sand, seme nt m.v. Vi f orut s et t e r at 15 prosent av anleggsvarene l eve r e s fra regi onen. Samlet svarer dette t il en omsetni ngsverdi for regi one n på ca . 7 . 2 mill.kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med rooe variasjon fra år t il år avhengig av anleggsaktivitet .

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbei d var i 1982 ca . kr. 140 . 000 pr. å r . vi tar utgangspunkt i at 70. 000 av disse nyt t e s til forbruk over å r e t og at f orde l i ngen mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca . 26 og 74 pr os ent . v i regner med a t dagpendlere og innflyttere dekk e r 100 pr os ent og 70 prosent av behovet for henho ldsv is dagl igvarer og øv r i ge f orbruk svarer innenfor regionens g r ens er , hovedsakelig i hjemkommunen . Ukependlere etterspør anslagsvis 75 prosent og 20 prosent av behovet for de samme varer innenfor r egionens grenser . Samlet v i l anlegget f øre til en omsetningsøkning for disse varer på ca . 1. 5 mill .kroner pr . å r , med noe variasjon f ra år t il år, avheng ig av anleggsaktivitet .

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT situasjonen vil være omt r ent s om beskrevet under 4 .12 .3 punkt B. 4-14

4.12.7 Virkninger for kommunal økonomi

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Inntekts skatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år avhengig av a n l e gg s a ktiv ite t . For kommunen vil anlegget gjennomsnittlig g i ca . 0.2 mill.kroner i skatteinntekter pr. år over 3 år.

For alle kommunene vil s katte i nntektene utgjøre en liten andel av dagens s ka t t e i nntekt er. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom i n n f l y t t i ng med f ø r e r b e hov for kommunale investeringer.

B. ETTER AN LEGGSPERIODENS SLUTT Inntekts-, f ormues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget

Anleggets bruttoformue er beregnet til d r øy t 50 mill . kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet l i g ge r i Sørfold kommune, og de årlige skatteinntekter f o r denne kommunen vil utgjøre:

I nntekt s s ka t t fra ansatte 0 .0 mill. kr. pr . år Formueskatt fra kraftani . 0.3 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftani. 0 .2 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1-0.4 mill. kr. pr. år Sum skatteinntekter 0 .6-0.9 mill. kr. pr. år

De t te utgjør ca . 7 prosent av de s amlede skatteinntekter kommunen mottar og mi nd r e enn det kommunen mottok i skatteut­ j amningsmidler i 1981 . Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null , d ersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert til svarende.

Et nytt inntektssystem for kommunene e r nå innført. De regionaløkonomiske modelle ne s om e r b r ukt som utgangspunkt for disse b eregningene, er ikke justert i forhold til det nye inntektssystemet. Det er vanskelig å s i hvordan nettoeffekten for kommunen b lir, men de sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) t i l kommunen v i l anta ge lig forbli upåvirket av kraftutbygginjen , mens de t generel l e tilskott kan bli redusert som følge av a t kommunens egne skatteinntekter øker.

Kons esjonskraft Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve a vgivelse a v i nnt i l 10 prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten ved dette vil avhenge av prisen som kommunen må b etale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forøvri g. De t må likev el antas at verdien vil b li relativt beskjeden sammenlignet med de skatteinntekter kommunen får a v kra f t u t byg g ingen . 4-15

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet . Maksimal avgiftssats er, i f øl ge regelverket, satt til kr. 10,- pr. i nnvunnet nat urhe s t ekr a f t , og inntektene vil normalt utgjøre 15- 20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle t i lskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i s ine krav. Trad i sjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd t i l næringsdr ivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som g i r t ilskudd t i l nydyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond e l ler bare nærings f ond . Dette kan bidra til å skaffe ny v irksomhet t i l d istriktet. 4-16

SAMMENDRAG 071501 GROVATN

Regional økonomi

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Sørfold kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft­ anlegget kan en regne med at Sørfold får mellom 0.6 og 0.9 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnings­ midIene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Ved disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til at et nytt inntektssystem for kommunene er satt i verk.

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette drøyt 20 personer fra Sørfold og regionen forøvrig. Det kan regnes med inntil l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. 5-1

5. OPPSUMMERING.

5.0. Kort beskrivelse av prosjektet.

En eventuell utbygging vil omfatte Trollelva, Groelva og Sagelva i Sørfold kommune, Nordland. Samlet nedbørfelt for disse vassdragene er ca. 95 km2.

utbyggingen er vurdert i ett alternativ:

Grovatn kraftverk utnytter fallene fra Trollvatnet (regu­ leringsintervall 16,0 m, 1,0 m heving, 15,0 m senking) og Grovatn (reguleringsintervall 3,0 m, 1,0 m heving, 2,0 m senking) til sjøen. Til Trollvatnet overføres avløpene fra Svartvatnet (reguleringsintervall 2,0 m, 1,0 m heving, 1,0 m senking) og fra Tennvatnet (reguleringsintervall 1,0 m, 0,5 m heving, 0,5 m senking).

produksjonen er beregnet til 42,1 GWh/år, hvorav ca. 83 % vinterkraft. utbyggingskostnadene er beregnet til 120,6 mill. kr., noe som gir en spesifikk kostnad på 2,86 kr/kWh (kostnadsklasse IV).

5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging.

Arealkonsekvenser

Det må bygges 10 km anleggsveg, 17 km 66 kV-kraftlinje og fire overløpsdammer i betong. Steinmasse fra 10 km tunnel­ drift legges i steintipper på egnede steder.

Hydrologiske endringer

Trollelva, Groelva og Tennelva vil bli tørrlagt. Sagelva vil bli tørrlagt/få sterkt redusert vannføring nedstrøms Svartvatnet.

vanntemperatur og isforhold

Innvirkningen på vanntemperaturen blir ubetydelig. Troll­ vatn vil få oppsprekking av isdekket langs land. Det kan bli noe isdannelse i fjorden i bukta utfor kraftstasjonen.

Klima

Det ventes enkelte tilfeller av frostrøyk ved utslippsom­ rådet fra kraftverket. 5-2

Naturvern

Nedslagsfeltet til dette vassdraget er svært variert, både med spisse og avrunda fjell. Elvene er hovedsakelig små og korte, og foruten de store vatna som er planlagt regulert, er det en rekke mindre vatn spredt utover i området. Domi­ nerende vegetasjonstype er blanda furu- og bjørkeskog, ho­ vedsaklig aven ordinær utforming. Men det finnes også noen rikere områder, - høgstaudebjørkeskog.

Vassdraget er et meget godt referansevassdrag. Landskapet er typisk, men det finnes også områder som må betegnes som særprega. Det gjelder særlig de sentrale delene av vass­ draget, hvor det er et stort antall småvatn og tjern. Par­ tier med rik vegetasjon forekommer, selv om området hoved­ sakelig må sies å være botanisk ordinært.

De største konfliktene mellom de framlagte utbyggingsplan­ ene og naturverninteressene gjelder ikke enkeltlokaliter, eller forekomster, men områdets verdi som type/referanseom­ råde.

Av delområder skiller Trollvatnet seg klart ut som det minst kontroversielle.

Friluftsliv

En utbygging av Groelva m.fl. vil bety at et særpreget og fint friluftsområde vil miste mange av de kvaliteter som gjør området attraktivt idag. Konsekvensene vil først og fremst komme på det estestiske plan og vil gjøre seg gjeld­ ende i storparten av nedslagsfeltet. Erstatningsområder av samme størrelse, og med tilsvarende kvaliteter og mulig­ heter, finnes ikke innenfor kommunegrensene og er sjeldne ellers i regionen.

Vilt og jakt

Området har viltforekomster som normalt for regionen, og er dessuten et viktig vintertilholdssted for elg. Ved en eventuell utbygging vil representativitets- og referanse­ verdier avta. Produksjon av vannfugl vil avta, og området kan bli mindre attraktivt for elg. Oter vil bli skadelid­ ende, og kraftlinje planlegges gjennom områder med ande­ fugl, ryper og orrfugl. 5-3

Fisk og fiske

Trollvatnet er idag mer eller mindre fisketomt. Grovatn er et typisk overbefolket vatn med røye og aure, i Tennvatn forekommer også småfallen røye og aure. Området har middels representativitets- og referanseverdier. produksjonsver­ dien i fiskesammenheng er idag liten p.g.a. overbefolkning og bruksverdien er liten. ved en eventuell utbygging vil representativitets- og referanseverdier bli sterkt redu­ sert, og produksjonsverdien kan avta noe. Bruksverdien vil trolig øke som følge av veibygging i området.

Vannforsyning

utbyggingen har liten betydning for vannforsyningsinteres­ ser.

Vern mot forurensning

Vassdraget er kun i liten grad i bruk som resipient. En eventuell utbygging vil ikke ha nevneverdige konsekvenser.

Kulturminnevern

Funnene fra den korte befaringen tyder på at området er rikt på kulturminner som dekker et langt tidsrom. Kultur­ minnene er typiske for området og hører både til den norske og samiske befolkning. utbygging medfører at kulturminner blir ødelagt, miljøet forringet sterkt og et betydelig inn­ grep i kulturlandskap som fører til at kulturminner faller ut av sin sammenheng.

Jordbruk og skogbruk

Det er en god del innmark og skogsmark innen det vurderte området. Det er kun 4 bruk i drift. En stor del av om­ rådet mangler veiforbindelse. Det er liten aktivitet i skogen.

Prosjektet kan medføre neddemming av noe dyrkbar mark, en del dårlig skogsmark og muligens en mindre del aven jord­ bruksvei. En del sjølgjerde og fløtningsmuligheter vil gå tapt. Noe isvei for skogbruket vil bortfalle og noe vil muligens bli dårligere. Det kan bli noe dårligere vanntil­ gang til litt innmark. Tapt vanningskilde og tippmasser på skogsmark. Kraftlinje vil gå gjennom 2,7 km med skogsmark. Anleggsveier og opprusting av vei vil være til meget stor fordel for jord- og skogbruket. 5-4

Reindrift

Reguleringsområdet ligger sentralt i vinkfjell reinbeite­ distrikt, som er uten reindrift i dag. Den framtidige bruken av området er ikke klarlagt, men forholdene ligger trolig best til rette for at det blir tatt i bruk til som­ merbeite av et nabodistrikt. Det er umulig å si noe sik­ kert om skadevirkningene for en eventuelt framtidig rein­ drift, men de vil mest sannsynlig bli moderate.

Flom- og erosjonssikring

Det er utført erosjonssikring mot Groelva og Sagelva like ovenfor de respektive utløp. Etter dette har det ikke vært flom- og erosjonsproblemer i noen av elvene som berøres av utbyggingen. Redusert vannføring etter utbygging vil ikke få nevneverdige konsekvenser vedr. dette terna.

Transport

Ingen interesser, ingen virkninger. OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlezt plan DATAGRUNNLAG

.. o_o -_.. -"------~-- _._- - - -- Prosjekt: 01 Grovatn Alternativ: Vassdrag: 715 Fylke(r): Nordland Kommune(r) : Sørfold Groelva

------_.-~_.- Maks. ytelse (MW): 8,9/5,8 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,86 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 42, 1 Kostnadsklasse: IV f--o o...... ----...------. Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

---- ~--_. Naturvern 1 .. xxx Store neQ' r: )M; nn no.,. -_.- <..J Friluftsliv xxx meget store --- - . ._------Store neg. C l~u0 • Vilt xxx Midd. neg. C -_ ... - _. -- - Fisk xx . _.._~-- - -~-- Små neg: R Vannforsyning ~i~{f!~:~j;<} Ingen c----- A Vern mot forurensning ~.'!øi2 _. ~~~:;y;'; / """,~~>:;; Ingen B Kulturminnevern - ••. ___00_- xxx x Store neg: r./n ~Y':ø~~· 1 ) .Jord- og skogbruk ~~~~ Midd. pos. C --~ ·ZjOmrådet:e" Reindrift 2) 1--' l1f-pn rp, nrlr; -~--- -- Små nea. t Flom og erosjonssikring Ingen i dag _'0'" • .?{;;~ r. Transport Ingen -.--_.- ff ~/~~~ C - 1Æ:~< Is og vanntemperatur Små neg. ---_.---- - C ~~.%JØ2 Klima 7/.:f,):?} ~ Små neg. C Regionaløkonomi

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkket verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

1-- _.

2 ForeløpIge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MfGf l NEGATIVE MEGET S IOfH srORE MIDDELS SMil KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE L._._. I I I I I I I I • NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ~

- ___ o

3 KlaSSIfiser/hg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6-1

6a KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrap­ portene ) :

Is- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet ­ Hydrologisk avdeling

Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt

Naturvern: Fagmedarbeider Gunnar Rofstad Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Friluftsliv: Fagmedarbeider Gunnar Stenvik Miljøverndep. og konsulent Arne Hamarsland, Nordland fyl­ keskommune, kommunalavd.

Vilt og jakt: Fagmedarbeider Lars Løfaldli Fisk og fiske: DVF-Reguleringsundersøkelsene, Trondheim

Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen

Vern mot forurensning: Overingeniør Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Kulturminnevern: prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet, Trondheim

Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten 6-2

Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og veiledningskonsulent Arvid Holte, Reindriftsadministrasjonen, Alta/Miljøverndepartementet

Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng NVE-Forbygningsavdelingens Narvik-kontor

Kap.3.: Ødegaard & Grøner A/S Trondheim STEIGEN .,. ­ , , .: ''V" l : .' >' . ",. -f,, _· .; ."'" ~'n·" ....." '!''''· \ , O". .1 .' i >. \ ' '.! ...... ~ '.\

.. ~. - - 1- ;. -"'1""'" , " ! ....; , ~ " • (I J: o ••, ;, • l t.,.."': -- , ----=-----;:a-.---;-----.-r--"""-- .._._---) ..,,;.... \ . ~ .-0--, !.J ~ '_<:, :'~AOVATN ,. } •.:;.... i,..,·" , i ; ( I j ...... ' .;",?---j • j il., " .~ ,

,,,",,,,,.." ~,', ...... -'--- l·',."··.... '-'- -,. .j

,.'. '. .. t ., , ," • " " .'.' , " ---t-­ -----:-'-ro ; c' ! ." O ,' ­. ;~ ',' ,."".., ,i~' ,\ ea .., "...... " 1 ."'\-" \: ,

TEGNFORKLARING BOS En'NQ .""'Uu...O."...,...... SG...... "..,""....""...••...... "'U Kl - • • _ ....,..." ...0 AL .""'''''''''''...... ,...... ""... TEGNFORKLARING UTBYGG'NGSPROSJEKT BOSm' NGSS'AKlEA / ~_. .... ' u ...., '. .._ . \ -+-- ~= ~, O ~- , "..." """...... , •• l1J- """,,un .. " 1/ 13 Cl/ Cl ...... OUOOO, ' ....'L" CIAOt .. ••••" ...... OON<" 1/ • ~ (0"". Ol "., ~la / ~ "" uP...... """ ...... " ...... _ _ 'OG.'" O '\.O .. CO/ CO - - ~ . """' , w. 0/0 """' " ...... "...... • .. SAMLET PLAN FO R VA SSD RA G ...... '.. -+-+- -.-...... §l O .--,...... - _ ~•••• ru ...... , """""" Grovatn, Nordland J .....,...... "" ...... 715 Grovatn ~ ~ ....,.-""'",-, - ~,....,.",.u" •• "" ...... TEMA: o 0/8 •..-...... """'''H•• _ , _._ O...... _ ..u Mi "'l<>laInel 6.0 / 9.0 ...... """"""'- - _._ ...,.,>' .... -._...... -.-~ ..... 1VT.O ...'NO ' A. ...O ' w:; . 260 (200) ...... '-"",, _ ...-..."'" BOSETTING ""'...... ,...... T.... ""'.... ' T_ ao """" _...... ~ 'R'••, _, Sto ... . ""...... IWlTBllAG NR.1 MOFOSSEN 2,1 / 9, l ...... , ,."""'...... ,_...... "...... _, ~l)(l 1It - &.0...... ,5•._ .. ""'.blod