SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGS RAPPORT FOR 715 GROELVA 01 GROVATN ISBN 82-7243-618-3 FORORD æ Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Nordland fylke. prosjektet som behandles ble ikke om­ talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Trollelva, Groelva og Sagelva, beskriver brukerinteresser i vassdragene og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. utbyggingen av Grovatnprosjektet er vurdert i ett alternativ. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut­ bygging. videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse­ kvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar­ beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar­ beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse­ organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. B od ø , 1O. a p r il 19 86 ~ C'; () (/1 (I r\~~'~~I/ Arne T.\Hamarsl~d prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD side le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 • 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1.4 Vegetasjon 1-2 1.1.5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1.2.3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE 2.0 Bruk av isen 2-1 2. " Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 Kulturminnevern 2-7 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-8 2.9 Reindrift 2-10 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-11 2. 11 Transport 2-11 3ø VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 715 Groelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vannveier 3-6 3.4 Kraftstasjon 3-8 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-11 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3-13 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-14 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-2 4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-4 4.6 Vern mot forurensning 4-4 4.7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-8 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-8 4. 11 Transport 4-8 4. 12 Regioinal økonomi 4-9 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser Kartvedlegg 1 står bakerst i rapporten. De øvrige kartvedlegg er plassert etter kap. 3. 1-1 le NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN .. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger vest for E6 i Sørfold kommune, Nordland. Trollvatnet, Grovatnet og Tennvatnet har avløp til Sagfjorden mens Svartvatnet har avløp til Sørfolda. Berggrunnsgeologi Bergartene tilhører kaledonidene og er hovedsaklig glimmer­ gneis og glimmerskifer. I vest er det betydelig innslag av kaledonske eruptiver. I området Movik-Trollvatn f.eks. opptrer grovkornet granitt. øst for Grovatnalmenningen og overfor Grovatn opptrer kalk­ benker. I både Korsvikdalen og Storskogdalen finnes kalk­ drag. En annen kalkbenk kan følges mellom Bjørnsvik og Tennvatn. Geomorfologi De berørte felter ligger på landområdet mellom vinkfjorden i N og Sørfolda i S. Sagfjorden skjærer seg inn fra v. Områdets vestlige del er sterkt markert gjennom botnbreero­ sjon og har tindeformasjoner med høyder på over 1300 m o.h. ved Helldalsisen (som drenerer nordover og ikke til de berørte feltene). Trollvatn er et større botnbasseng i om­ rådet. Den østlige delen, øst for Sagfjorden, består av et lavtliggende område med landformer klart avhengig i sin ut­ forming av den kaledonske strøkretning, NØ-SV. Bergartene er alle her lett eroderbare. Marin grense er på 90-100 m o.h. Det er betydelig avset­ ninger i feltet, ikke bare under den marine grense, men og­ så rundt de lavereliggende vatna. Kvartærgeologi på nordsida av Grovatnet er det noen terrasselignende for­ masjoner, men disse ble kun sett på avstand, og ikke nær• mere undersøkt. Ellers ingen spesielle registreringer. 1-2 Området har et utpreget kystklima med kjølige somrer og milde vintrer. Temperaturer under -200C må antas å være sjeldne . Nedbøren ligger antagelig på ca . 1400 mm pr . år. Det antas at innsjøene er islagte fra november til mai . De forholdsvis korte elvestrekningene innenfor det berørte om­ rådet har sannsynligvis mye åpne partier , men en del pro­ duksjon av sarr og bunnis. Den dominerende vegetasjonstypen i området er skog, - blan­ da bjørk og furu , og bjørkeskoger av forskjellig utform­ ing. Bjørkeskogene er svært varierte , både ordinære typer og partier med høgstaudebjørkeskog. Myr finnes særlig om­ kring Tennvatnet . Myrområdene er hovedsakelig fattige , men også mindre partier med ekstremrik myr finnes . Fjellvege­ tasjonen synes å være fattig . Nede ved fjorden , f.eks. ved utløpet av Trolldalselva er det partier med godt utviklet strandvegetasjon . Et område som utmerker seg botanisk , er partiene langs Tennvasselva. Her er det både høgstaude­ bjørkeskog og partier med ekstremrik myr . Nedbørfeltene til Sagelva, Groelva og Trollelva er beregnet til henholdsvis 34 ,6 km, 47 ,5 km2 og 12 ,9 km2 . Ved Sagfjordbotn , Botn , nordsiden av Grovatn , nordsiden av Tennvatn og i området ved Jæktvik og Styrkesnes f innes grasbevokste innmarksarealer . Store deler av skogaralet i området har lav eller middels t il lav bonitet og er bevokst med en varierende blanding av lauv- og barskog (særlig furu) . Denne skogen er mange steder småvokst og glissen med mye myr og flere partier med berg i dagen . Den beste skogen f inner vi særlig øst for Grovatnet og Tennvatnet . Her er det plantet mye gran som sammen med brukbar lauvskog står på middels/god bonitet. Liknende 1-3 skog er det også i et parti nord for Grovatnet og i nordøstre enden av Botnfjorden. Blanding av gran- og lauvskog finnes dessuten langs nedre del av elven fra Skarvatnet. Landbruksarealene fordeler seg skjønnsmessig slik: Sagfjordområdet Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,41 km2 Dyrkbar mark 1,29 km2 Barskog, høy bonitet 0,60 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 6,57 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 6,82 km2 Lauvskog, middels bonitet 0,12 km2 Lauvskog, lav og middels bonitet 0,90 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 5,27 km2 Lauvskog, lav bonitet 0,55 km2 Sum 22.53 km2 Styrkesnesområdet Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,25 km2 Dyrkbart areal 0,08 km2 Bar- og lauvskog, middels/høy bonitet 0,20 km2 Bar- og lauvskog, middels/lav bonitet 1,15 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet 2,55 km2 Sum 4,23 km2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsområdet ligger i sin helhet i Sørfold kommune. Om­ rådet ligger avsides til og dagpendlingsområdet avgrenses til Sørfold kommune. 1-4 Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt K 1 (SSB 1985). Ar Sørfold 1946 3351 1970 2846 1980 2865 1985 3040 ... 1990 3350 2010 4147 I perioden 1980-85 økte folketallet i Sørfold med 6,1 %. Fremskrivingen av folketallet viser en jevn vekst frem til år 2010. Kommunikasjoner og avstander Det går i dag en bygdeveg fra Sagfjord til Tennvatnet. Denne har ikke forbindelse med det øvrige veinettet. Et par ganger i uka anløper hurtiggående rutebåt Sagfjord. Det er nylig bygd vei fra Bonnåsjøen til Styrkesvik. Fra denne er det 8 km til bygdevegen ved Tennvatnet. Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår). Prosent i næringsgrupper Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. Sørfold 1 181 14,7 23,1 15,5 8,7 8,4 26,7 1-5 Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunen. Alle tall for 1980. Sørfold Sysselsatte bosatt i kommunen 909 utpendling 184 Innpendling 200 Antall arbeidsplasser i kommunen 925 Arbeidsløshet 45 Kilde: Folke- og boligtellingen 1980, SSB. Arbeidsledigheten i Sørfold har økt fra 45 i 1980 til 73 i 1984 (gjennomsnitt for året). Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene er kraftig redusert siden 1970. I 1979 var det 203 bruk (over 5,0 dekar jordbruks­ areal) i drift. Av disse familiene oppgir 82 % at de mot­ tar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket. Industri- Q bygge- og anleggsvirksomhet I Sørfold kommune er andelen sysselsatte innen disse nær• ingene klart høyere enn gjennomsnittet for fylket (indu­ stri: 23,1 % og 17,6 %, bygg/anlegg: 15,5 % og 9,4 %). Den viktigste årsaken til dette er Salten verk på Valljord (Elkem-ferrosilisium), dessuten anleggsarbeidene i forbind­ else med Kobbelvutbyggingen og vegutbygging (fergefri E6 rundt Leirfjorden). Det skulle derfor være nok faglært ar­ beidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved yt­ terligere kraftutbygging i distriktet. 1.2.3 Kommunale ressurser. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtreserver.