Fagartikkel Vitenskap og psykologi

Finn Skårderud

Den fenomenale kroppen

Anti-Descartes. Den britiske skulptøren og billedkunstneren Antony Gormleys radikale kroppskunst.

Antony Gormley er en av vår tids absolutt mest betydningsfulle, utfordrende og suksessfulle kunstnere. Siden 1980 er skulpturene i hovedsak laget med utgangspunkt i hans egen kropp. Slik materialiserer han kreative ideer om å fornye det kunstneriske uttrykket, om ytre og indre rom, om kropp og sinn, og møter med andre og seg selv.

The fact that we can never ever fully know Abstract the contents of another’s mind or share her true feelings. This is what makes life worth THE PHENOMENAL BODY living and art worth making! is one of our most challen­ stepping-stone to intellectually challenging ging and successful contemporary artists. the classical Cartesian division of mind and Since 1980 his sculptures have been based body. There is a particular emphasis on the Antony Gormley, Blind Light (2007) mainly on his own body. In his radical art he body philosophy of the French phenomenolo- materializes his creative ideas about renew- gist Maurice Merleau-Ponty (1907–61), who Je suis mon corps. ing artistic expressions, about outer and replaces Descartes’ famous «Cogito ergo inner spaces, body and mind, and emotion- sum» with the notion that identity and exist- Maurice Merleau-Ponty (1942) ally meeting oneself and others. Gormley’s ence is based on bodily being in the world. art powerfully evokes strong emotions in Mind is embodied and body is minded. the viewer, and stimulates reflection and self-examination, as well as the examina- Keywords: body phenomenology, biography, em Artikkel 9 tion of self in relation to others, also called bodiment, mentalization, qualitative research, Essayserien Sult – biografske essays om kropp mentalization. This essay, which is partly Antony Gormley og tegn based on a dialogue with Antony Gormley in his studio, presents his intentions to move Bruksanvisning til denne teksten: Leseren anbefales away from art as representation, storytell- å anvende Internett og oppsøke kunstnerens hjem- ing, drama and mimesis, towards an art meside www.antonygormley.com. Velg gjerne «Sculp- based on affective exchanges. The essay tures» på menyen, etterfulgt av «Series». Da vil man also uses Gormley’s art and ideas as a få en god oversikt over skulpturer skapt gjennom fre tiår. Eller søk omkring på eget vis. Se også komplett verkliste på slutten av artikkelen.

632 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 • 632–649 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Hvile: Bodies at Rest I (2000). Foto: Stephen White, London

Språket kommer ofte til kort. Om jeg mine øyne på Michelangelos La Pieta i St. rensete og anonyme. Han opererer med en sier at jeg blir sterkt beveget av Antony Peterskirken i Roma. Dette mesterverket i slags biografisk nøytralitet. Gormleys kunst, så beveger ikke det nød- renessanseskulpturen viser jomfrumoren I 2009 gikk jeg inn i lokalene til kunst- vendigvis leseren. Om jeg skriver «smer- som holder sin døde sønn Kristus i arme- senteret Artium i den baskiske hoved- te», så gjør det ikke nødvendigvis vondt. ne. Smerten over å miste sitt kjære barn er staden Vitoria-Gasteiz. Allerede utenfor Om jeg skriver «eksistensiell» og ønsker hogd inn i marmoren. Jeg har også en gang bygningen møtte jeg den første Gormley- å overbevise om at dette er kunst som ut- stått der sammen med en mor som mistet skulpturen. En ensom stålfigur sto tett inn løser refleksjoner omkring det helt basalt sin sønn i psykiatrien. mot en glassvegg. Det så ut som om den så menneskelige, som opplevelsen av å være Skulpturen vekker empati. Historien etter noen. Eller skuet den etter seg selv, La Pieta forlatt og alene, så har jeg ingen garanti- er hjerteskjærende, samtidig som det fin- i sitt eget speilbilde? Inne i galleriet kom er for at leseren ikke bare oppfatter dette nes noe opphøyet, en pietet, hos jomfru- jeg inn i rommet med en rekke skulpturer, som et jålete ord. moren. Jeg forholder meg til verket og for- liggende hulter til bulter omkring hveran- Dette essayet er et forsøk på å utforske tellingen, og blir medfølende trukket med dre, og delvis oppå hverandre. De viste til hvorfor Gormley beveger (meg) så sterkt. i sammensatte følelser av uro og ro. grunnleggende posisjoner som å sitte, lig- Jeg kan ikke love at jeg lykkes. Jeg har van- Så tenker jeg tilbake på mine etter ge og bøye seg. De var hentet fra Gormleys sker med å komme på andre kunstprosjek- hvert mange møter med Antony Gorm- prosjekt Critical mass. ter som i samme grad forstyrrer meg fø- leys skulpturer. De enkle figurene er ba- Nå var den følelsesmessige reaksjonen Critical mass lelsesmessig. Innledningsvis forsøker jeg sert på hans gipsavstøtninger av seg selv. langt sterkere. Det var som om jeg møt- meg med et eksempel. Det er ikke menin- De har tilnærmet glatte ansikter, er uten te noe evig menneskelig her inne. Jeg ble gen å bruke Gormley mot Michelangelo. mimikk og har ingen tilsvarende fortel- rammet av at det var radikalt vakkert og Men like fullt: Jeg har flere ganger hvilt linger skrevet inn i materialet. De er rene, radikalt vondt. Og jeg følte meg tvunget

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 633 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Kontrast: Michelangelo fortalte historier, som her i La Pieta (1498–1499) fra St. Blind: I verket Blind Light (2007) fylles et Peterskirken i Roma, der Marias smerte over å holde sin døde sønn Jesus i armene er rom av sterkt opplyst damp. Å bevege seg hogd inn i marmoren. Gormley forteller ikke historier. Han vil at vi skal gjøre det. Følelser der inne er en umiddelbar påminnelse om deles først og fremst via ansikter. Gormley skjuler ansiktene. hvordan sansene former våre betingelser. Foto: Stephen White, London til å forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor så Jeg engster meg for at disse ordene kan grad vil hans egne formuleringer bli lagt mye uro, så sterkt, så vondt, så godt, og så virke store. Men Gormley ble og er en pa- til grunn. Han er en skarp intellektuell. I mye skjønnhet? Hva var det Gormley had- sjon. Han er blitt en gjentakelsestvang. Jeg sitt virke forfølger han noen sentrale ide- de satt i gang? Jeg forsøkte å sortere. Den har oppsøkt flere utstillinger, kjøpt kata- er, og kan defineres som konseptkunstner. første erfaringen, Michelangelo, var em- loger, bladd, lest og bladd igjen, hengt opp I den konseptuelle kunsten blir idéen bak patiserende. Det er fristende å skrive, selv bilder og lastet ned. et kunstverk vurdert som viktigere enn om ordet kan lyde i meste laget teknisk Hver gang jeg starter min datamas- den håndverksmessige eller visuelle ut- og ikke umiddelbart fanger det grunnleg- kin, kommer skjermbildet opp med Bo- førelsen. Konseptualismen har også blitt gende humane i erfaringen, at den gorm- dies at rest. kalt «den språklige vending i kunsten», leyske erfaringen mer var mentaliserende; Skulpturen er påtrengende invite- idet den ofte gjør direkte bruk av tekst- en utforskning av meg selv og meg selv i rende inn i undring og tvil. Er det hvile? baserte uttrykksformer. Språkfilosofen forhold til andre. I møtet med de anonyme Kanskje god søvn? Eller er det beskyttelse Ludwig Wittgenstein (1889–1951) har vært skikkelsene, i kroppslige urposisjoner, var mot en fare, og at tittelen ikke helt holder sentral for mange innenfor denne tradi- det som om jeg fikk meg selv, min egen hva den lover? Er det mest ro eller uro? Og sjonen. I sitt sentrale verk Tractatus Logi- kropp og mitt eget sinn, tilbake. Michel- kulene: Er det rundhet og mykhet. Eller co-Philosophicus (1921/2001) forsøker han angelo fortalte en historie. Gormley for- minner de om pestens byller eller kref- å vise at mange av filosofiens problemer teller ikke historier. Han vil at vi skal gjøre tens svulster? kan løses når vi kan forstå språkets logikk. det. Følelser deles først og fremst via an- Dette essayet er altså et forsøk på å ut- Gormley er uenig, og utfordrer eksplisitt sikter. Gormley skjuler ansiktene. Det kan forske hvorfor Gormley beveger så sterkt. en slik posisjon: virke som om han vil at vi skal utforske fø- Men det anvender også Antony Gorm- lelsene uten ansikter, slik kroppsfølelsene leys kunst som et springbrett for vide- Philosophy in the last century inclined to trer frem for oss. re kroppsfilosofiske spekulasjoner. I stor say that language is the zone which defi-

634 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Kritisk: Critical Mass II (1995). En rekke skulpturer, liggende hulter til bulter omkring hverandre, og delvis oppå hverandre viser til grunnleggende posisjoner som å sitte, ligge og bøye seg. Foto: Markus Tretter

nes our humanness. I am trying to define Jeg oppdaget Gormley nærmest ved ter foran meg, og det blinde lyset skapte a zone that underlies language, and there- en tilfeldighet. Eller kanskje det ikke var desorientering. fore the social. en tilfeldighet. En engelsk venn og kol- Utenfor galleriet, i de nærmeste kvar- Blind light lega innenfor spiseforstyrrelser tok med talene omkring Londons Thames, var det (sitert i Daniel-McElroy, 2001, s. 10) meg til utstillingen Blind light på Sout- flere Gormley-replikaer plassert på husta- hbank Centre i London i 2007. På for- kene. Disse 31 skulpturene utgjorde pro- Han ønsker å komme dit hvor språket skjellige, men relaterte vis, arbeider både sjektet Event horizon. Det var besnærende ikke når (Gombrich, 1995). Og den for kunstneren og psykoterapeuten med den å erfare hvordan kunstopplevelsen ble an- ham mer grunnleggende sonen er krop- komplekse tematikken kropp–sinn. Der nerledes idet verket ble flyttet ut av kunst- pen, som et åsted for sansning, emosjo- møtte jeg mange av Gormleys blykledde ens definerte rom og inn i byrommet. nelle møter og påfølgende refleksjon. kopier av seg selv, i forskjellige kroppspo- Etter dette har jeg med målrettethet Det er hos Gormley sterke sammenhen- siturer. Utstillingens tittel viste til et rom oppsøkt hans verker på gallerier, i forskjel- ger mellom delene og helheten. Enkelt- fylt av sterkt opplyst damp. Å bevege seg lige landskap, og aller enklest på hans pris- verkene illustrerer hans program, men der inne var en umiddelbar påminnelse belønte hjemmeside. I skrivende øyeblikk det er i hans samlete virksomhet at pro- om hvordan sansene former våre betin- er en piggete Gormley-kropp av stål hengt sjektet blir demonstrativt tydelig. Kon- gelser. Lys kan være det motsatte av opp- opp inne i Canterbury-katedralen i Lon- septkunstens svakhet er tidvis at den ut- lysende. Jeg kunne knapt se en halvme- don. I de østerrikske alpene er hundre stål- arter til intellektualitet. Det gjelder ikke Gormley. Han beveger seg meget vellyk- Han ønsker å komme dit hvor språket ikke når. Og den for ket i polaritetene mellom sansning og konsept, mellom erfaring og erkjennelse ham mer grunnleggende sonen er kroppen, som et åsted for (Tøjner, 2008). sansning, emosjonelle møter og påfølgende refleksjon

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 635 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Gormley’er plassert over et 150 kvadratki- lometer stort område. I Stavanger har 23 Gormley-figurer flyttet inn i byen. Verket heter Broken column. De 23 skulpturene er plassert forskjellige steder i bylandskapet. De er 1,95 meter høye, altså eksakt i Gorm- leys egen størrelse. I løpet av 1998 og 1999 var hundre Gormley-skulpturer plassert i vannet ved Sola strand. Dette kunstver- ket, Another place, er et av de aller best be- søkte kunstprosjekter i Norge, med mel- lom syv og ni hundre tusen besøkende i løpet av de femten månedene de hundre mennene skuet i samme retning ut mot havet. I Ranfjorden i står den ti meter høye i granitt med vann til lårene. Mindfulness: Før Antony Mark David Gormley (f. 1950) for alvor tok fatt kunstkarrieren, Og på mitt behandlerkontor har jeg tre studerte han antropologi, arkeologi og kunsthistorie. Tre år på reisefot i India og Sri Lanka litografier av kunstneren, hvorav det ene, for å lære om buddhisme, meditasjon, yoga og pusteteknikker, ble formende for hans , er hans grafiske bearbei- senere kunstneriske utvikling, skriver Finn Skårderud. Foto: Oak Taylor-Smith Bodies in space delse av sin egen kropp i full størrelse. Et annet av litografiene viser den svarte sil- huetten av et spedbarn kastet ut i en tom hvithet. Det heter Singularity. Bildet taler overtydelig til meg uten tittelen, om den brutale ensomheten som er en uunngåe- lig del av vår eksistens. Det vi har felles, er at vi alle er alene. Den danske etikeren, filosofen og presten Knud Ejler Løgstrup omtaler det som «the singular universal» (Tøjner, 2008, s. 15). Gormley er eksplisitt opptatt av å utforske spenningen mel- lom alene og sammen, individ og kollek- tiv. Jeg liker bildene meget godt, rent es- tetisk, men jeg liker også tanken på at slik kunst, om kropper, eksistens og tilknyt- ning befinner seg nettopp i slike terapeu- tiske rom. I forbindelse med de mange utstillin- gene er det produsert omfattende katalo- ger med lærde tekster og mange intervjuer med Gormley. Jeg møtte ham selv i Lon- don forsommeren 2010, til lengre samtale og vandring omkring i hans verksted. Når jeg nå har lyttet om igjen til båndet fra dette møtet, hører jeg lydene av kraner og trucker. Han har titalls ansatte i sitt store lokale. Etter samtalen fikk vi bivåne hans konkrete arbeid med skulpturene, og se hvordan hans egen kropp blir transfor- mert ut til oss andre.

Liv og arbeid Terapeutisk: Antony Gormleys verk Singularity (2007) pryder forsiden på dette Antony Mark David Gormley ble født i nummeret. Litografien henger også over schaiselongen (t.h.) på artikkelforfatterens kontor London i 1950. Han vokste opp i Yorkshire, (bildet). Foto: Espen Grønli som den yngste av syv barn i en velstående

636 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

familie. Før han for alvor tok fatt på sin forgrunnsfigur i wienergrenen, og var be- Bed er det sentrale verket i hans Bread egen kunstkarriere, studerte han antro- ryktet for blant annet bloddryppende selv- works, som ble skapt i årene 1979–1982. Et pologi, arkeologi og kunsthistorie i Cam- skading på scenen. Men Gormley ønsket annet av verkene er Mother’s pride. Nå er bridge. Hans tre år på reisefot i India og Sri ikke å lage forestillinger, men stillestående det ikke et spedbarn som svever i en hvit Lanka for å lære om buddhisme, medita- objekter i rommet. Bed fra 1981 ble et ven- tomhet, som i Singularity, men Gormleys sjon, yoga og pusteteknikker, ble formen- depunkt for Gormley. Han fant sin synte- voksne kropp i fosterstilling, som et foster de for hans senere kunstneriske utvikling. se av aksjon og skulptur via en stor meng- i den nærende brødsubstansen. Mannen I dagens sjargong heter det gjerne øvelser i de brødskiver. Han laget en stor seng av 8 i fosterstilling er selv tomrommet. Man- mindfulness. Da han kom hjem i 1974, tok 000 skiver hvitt brød. Og så spiste han brød nen/fosteret er figuren som trer frem for- han fatt på sin utdannelse som skulptør. svarende til sin egen kroppsmasse ganger di han er fortært vekk. Gormley evner å Han ble del av en ung og urban to. Han laget to symmetriske avtrykk av sette følelser og fortolkninger i gang; næ- kunstscene med radikale ambisjoner om å seg selv i dobbeltsengen av brød. Det tok ring og feilernæring, mat og mangel, nær- bryte over tvert og skape nytt. Han hentet ham tre og en halv måneds spising. Slik vær og fravær, tom og mett. mye inspirasjon fra aksjonskunstnere, som oppdaget han sin egen kropp som kunst- Kroppen er ifølge Gormley subjek- de såkalte Situationists i New York og Vien- nerisk materiale og medium. Verket ble til tet som modernismen glemte. For ham na Actionists. Rudolf Schwarzkogler var en gjennom munnen, magen og fordøyelsen. var det paradoksalt, gitt hvordan nettopp

Sult – biografiske essays om kropp og tegn

Denne serien av biografiske essays Skårderud, F. (2008). Sulten, spriten og bestreber seg på å beskrive kroppens skammen. Å dikte om fraværet og dets Konsulentgruppen og sinnets figurer. Figur (av latin danne, kroppsmetaforer. Den svenske poeten forme) kan bety form, skikkelse, skap- Gunnar Ekelöf. Tidsskrift for norsk psy- ning, illustrasjon, person i skuespill, kologforening, 45, 1396–1411. m.m. Figuren trer frem mot en bakgrunn. Skårderud, F. (2009). Modningsangst. Figuren kan vise så vel til psykologiske Mannen som ikke kunne vokse opp. som kroppslige kvaliteter, og det er i en Peter Pans forfatter James M. Barrie. slik overskridende betydning at begrepet Tidsskrift for norsk psykologforening, Else Margrethe Berg er valgt i denne serien av biografiske 46, 548–563. Karin Johannisson essays. Ambisjonen med serien er «å Skårderud, F. (2010). Kjøttkunstneren. Per Johnsson ta kroppen på ordet» (Solheim, 1998), i Skrekkregissøren David Cronenberg om Professor dr. med Finn Skårderud skriver en slik forstand at det ikke primært skal kjøttets lyst og om kropp og sinn ute av biografiske essays i Tidsskrift for Norsk handle om kroppen som fysisk fenomen, kontroll. Tidsskrift for norsk psykologfo- Psykologforening. De publiseres med men også som meningsbærende symbol. rening, 47, 203–217. cirka tre måneders mellomrom, og blir vurdert av tre faste konsulenter. Rammer og målsettinger for serien er Skårderud, F. (2010). Gutten som ikke mer omfattende beskrevet i aprilutgaven ville ete. Å sette familien i halsen. Den Else Margrethe Berg er lege og spesialist 2008 av Tidsskrift for Norsk Psykologfore- norske multikunstneren Arild Nyquist i psykiatri. ning (Skårderud, 2008). Neste essay tar (1937–2004) om utrygg tilknytning, Karin Johannisson er professor i idé- og for seg den engelske kunstneren Antony anoreksi og rus. Tidsskrift for norsk vitenskapshistorie ved Uppsala uni- Gormley. psykologforening, 47, 916–929. versitet, med medisinens historie som Skårderud, F. (2010). Michael Jacksons spesialitet. nese. Forestillinger om det stygge. Om Per Johnsson er psykolog og dosent ved Tidligere essays i serien speilets angst og forfengelighetens Lunds universitet. Skårderud, F. (2008). Hellig anoreksi. psykopatologi. Tidsskrift for norsk psy- Sult og selvskade som religiøse prak- kologforening, 47, 1103–1111. siser. Caterina av Siena. Tidsskrift for Skårderud, F. (2011). Skammens politiske norsk psykologforening, 45, 408–20. geografi. Den finsk-estiske forfatteren Skårderud, F. (2008). Speilets dronning. Sofi Oksanen om kulturelt kaos, intimi- Skjønnhet, gymnastikk og melankoli. tet og spiseforstyrrelser. Tidsskrift for Keiserinne og dronning Elisabeth av norsk psykologforening, 48, 436–450. Østerrike-Ungarn. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, 832–44. Finn Skårderud

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 637 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Vendepunkt: Bed fra 1980–1981 ble et viktig for Gormley. Fra en stor seng av 8 000 skiver loff spiste han brød svarende til sin egen kroppsmasse ganger to og laget to symmetriske avtrykk av seg selv i dobbeltsengen. Slik oppdaget han sin egen kropp som kunstnerisk materiale og medium. Verket ble til gjennom munnen, magen og fordøyelsen. den menneskelige kroppen er tilgangen then finding the space slowly expanding, be- neskelig hud. Og denne besvarer veltalen- til temaer som død, tid, minne, identitet, coming colder, becoming edgeless. And in the de og gjennomreflektert mitt spørsmål om seksualitet og makt (Gormley, Rugoff & end just floating in this indeterminate cold, motivasjonene for hans kunstneriske virke. Klein, 2007). Bed ble starten på de tre føl- dark but limitless space that was somehow gende tiårenes systematiske bearbeidel- where I lived – the space of my life. This re- «It is about being, not doing.» se av kroppen som materiale og medium. peated phenomenon amplified my sense of «Som betyr?» Den neste etappen ble gipsavstøpningene the arbitrariness with which human life and «At jeg er interessert i følelsesmessi- av seg selv. consciousness is sewn into the material world. ge tilstander, ikke i handlinger. Handlin- ger leder rett inn i fortellinger og bilder. Bed Gjennom sin kroppskunst har Gormley Slike skulpturer forsøker å representere et Kan Gormleys kroppskunst forankres i bevisst forsøkt å utfordre to sentrale aksi- øyeblikk som fanger det som har skjedd egne kroppslige erfaringer? Han vender omer i Vestens kunst og kultur. Den ene er og det som skal skje. Jeg avviser en slik flere ganger tilbake til en barndomserfa- skulpturen som representasjon. Den an- opptatthet av representasjonen. Et av de ring. Om kveldene ble han sendt svært tid- dre er det klassiske skillet mellom kropp første bidragene til en vestlig kanon for lig til sengs, med beskjed om å ligge helt og sinn. Dette er ofte omtalt som det kar- skulptur er den antikke Parthenon-frisen. stille med lukkete øyne. Det tvinger frem tesianske skillet. Det første først. Senere følger David med slyngen. Det te- en oppmerksomhet om seg selv. I katalo- atrale elementet i skulpturen blir særlig gen til Blind light presenteres denne erind- En ny kunst tydelig i barokken. En slik billedlegging ringen på følgende måte (Gormley, Rug- Vi sitter i hans verksted. Vi er omgitt av er en garantist for vår tradisjon og kultur. off & Klein, 2007, s. 59): Gormleys kropp. På veggene henger det fo- Rodin, som er en nyere representant for tografier fra hans mange prosjekter, med vår kanon, følger samme narrative spor. Going into this zone of sleep that wasn’t sle- utallige materialiseringer av hans kropp. I Jeg vil ikke følge dette sporet. I det tju- ep, lying there awake with my eyes closed in verkstedet under oss er kroppen hans fan- eførste århundret har vi andre utfordrin- a space that at first was terrifying claustrop- get i et øyeblikk og gjort til jern, sten eller ger, og vi bør skape en annen form for hobic and small. Being forced to in this glassfiber. Rett overfor meg sitter det også kunst nå. I vår informasjonsalder er ord matchbox-like space behind my eyes, and en Gormley-kropp, nå innrammet av men- og språk noe vi sannelig har nok av. Å fri-

638 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Shift II, 2000. Foto: Stephen White, London

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 639 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

UT: Event Horizon (2007) består av 31 Gormley-replikaer plassert på hustak rundt London Thames. Verket er senere lånt ut til New York. Foto: Richard Bryant gjøre kunsten nå er å lete etter uttrykk kan bidra til at vi kjenner og kan reflek- fortellingen eller de levende bildene. Om som finnesfør språket, og å gi det et tyde- tere over det vi kjenner. vi aksepterer skulpturens stillhet, at den ligere uttrykk.» varer mye lenger enn et biologisk liv, kan Slik jeg forstår Gormley, er han opptatt Mellomkroppsligheter vi gi den en ny funksjonalitet. Den har av hvordan vi i det moderne har endret oss. Antony Gormley utdyper. tiden på sin side og kan vente på oss. Den Vi ble tidligere styrt av ytre autoriteter og har ikke liv og følelser. Det har vi. Den ytre kontroll, som middelalderens Gud og «Jeg har tro på kunsten som et bidrag til venter på vår fantasi og våre følelser. monarker. I moderniseringsprosessen blir å styrke betydningen av en direkte følel- Jeg søker ikke mimesis, at skulpturen det ytre til noe indre. Ytre kontroll blir sesmessig erfaring. Jeg forsøker å nærme skal avbilde noe. Jeg ville altså ikke vide- gradvis til selvkontroll. Ytre konflikter blir meg slike erfaringer ved å lage mindre re i Rodins spor, men i stedet forsøkte jeg til indre konflikter og ambivalenser. Klas- drama og mer eksistens. Og skulpturens å gjenoppdage kroppen fra innsiden, som siske skulpturer kunne berette om hen- styrke er ikke å skape bilder eller fortel- et uttrykk for det å være. Og da måtte jeg delser, slik David nedkjempet Goliat. Vi linger. Tvert imot. Vi fornekter at skulp- starte med min egen eksistens. Gjennom bør nå bevege oss utenfra og inn mot dette turens a priori er at den er død. Skulpturen gipsavstøpningene forsøker jeg å fange et indre som er så sammensatt og komplekst, er et stille objekt i rommet. Skulpturen emosjonelt øyeblikk, og så materialisere til det emosjonelle; og skape uttrykk som har en varighet i tid som er en motsats til denne følelsesmessige tilstanden til et stillestående objekt. Den store utfordrin- Vi bør skape en annen form for kunst nå. I vår gen er hvordan jeg kan skape dette objek- informasjonsalder er ord og språk noe vi sannelig har tet, få det til å bære min følelse av å være, nok av. Å frigjøre kunsten nå er å lete etter uttrykk og så få kontakt med mottakeren. Det er et møte mellom to liv. Det er som finnes før språket denne konfrontasjonen jeg søker. Det Antony Gormley kan være konfrontasjonen mellom skulp-

640 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

UT: Event Horizon (2007) består av 31 Gormley-replikaer plassert på hustak rundt London Thames. Verket er senere lånt ut til New York. Foto: Richard Bryant

turens stillhet og mottakerens bevegelser, mulert, og ikke for mye. Slik språket kan to feel that there is the potential for his or men det kan også være en invitasjon for være henholdsvis åpnende eller lukkende, her experience to be as intense as mine was, mottakeren til å kjenne på sin egen kropp kan også skulpturen åpne eller lukke. Og and equally subjective. gjennom dette møtet med en kroppsfø- Gormley søker reaksjonen i seg selv, ikke lelse som er fanget i et øyeblikk. Skulptu- at det skal være en spesifikk reaksjon. Indre og ytre rom rens betydning for meg er den refleksjo- I et intervju med den nå avdøde kjente Antony Gormley bringer kunsten ut av nen den setter i gang. engelske kunsthistorikeren og kunstskri- kunstens tradisjonelle rom. I flere år sto, Mitt arbeid er fullstendig a-religiøst. benten E. H. Gombrich sier Gormley føl- eller hang, en kopi av Gormleys egen Men jeg er opptatt av ideen om ikonet gende (Gombrich, 1995, s. 18–19): kropp ut fra en husfasade i Bogstadveien som fremmer kontemplasjon; et objekt i Oslo. De som løftet blikket over handle- som får deg til å stoppe opp for et øye- I am interested in something that one co- gatens speilglassvinduer og fikk øye på den blikk midt i travelheten.» uld call the collective subjective. I really mannsstore skulpturen som fløt over shop- like the idea that if something is intense- pinglivet, møtte noe uvant. Hva er dette? Kropper møtes, og blir til sinn. Det trengs ly felt by one individual that intensity can minst to kropper for å skape et sinn. Og, be felt even if the precise cause of the in- «Jeg setter dem på steder hvor du ikke slik jeg ser det, bidrar Gormley til å frem- tensity is not recognized. I think that is to venter å se dem, i veien, på en vegg, på me følsomme rom nettopp ved å tone ned do with the equation that I am trying to stranden. Siden skulpturen ikke har en skulpturens individuelle detaljer, som make between and individual, highly per- stemme, sender den spørsmål tilbake til kjønn, alder og mimikk. Gjennom en slik sonal experience and this very objective spørreren. Hva gjør du? Hva mener du? nøytralitet, med vekt på selve kroppstil- thing – a thing in the world, amongst other Ved å plassere mine skulpturer for eksem- standen i rommet, kan mottakerens re- things… I am not sure if I have any right to pel i Alpene, forsøker jeg å skape et reflek- fleksjoner om seg selv og i forhold til prescribe what the viewer should be thin- terende rom. Jeg vil at fjellvandrerne skal andre bli stimulert. Det er nok til å bli sti- king or feeling at that point. I would like se på dem, ta på dem, vite at det er flere av

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 641 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Still I, 1994

642 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Om vi aksepterer skulpturens stillhet, at den varer mye lenger enn et biologisk liv, kan vi gi den en ny funksjonalitet. Den har tiden på sin side og kan vente på oss. Den har ikke liv og følelser. Det har vi. Den venter på vår fantasi og våre følelser dem, men at de ikke kan se dem; og slik Mennesket er avhengig av andre mennes- Anti-descartes trekkes inn i feltet av det som kan obser- ker for å overleve, og aller mest avhengig Antony Gormleys kunst rommer både en veres og det som må fantaseres. er spedbarnet. Å være forlatt som dette implisitt og en eksplisitt kritikk av det vi Kunst gjør kanskje ikke det kunsten en barnet leder mot fysisk og psykisk død. benevner som det kartesianske skillet mel- gang gjorde. Vi er blitt så bevisste på hva Det må reddes. Den ene-stående er en gjen- lom kropp og sinn. Adjektivet kartesiansk vi forventer at kunst skal være. Så kanskje nomgangsfigur hos Gormley. Ofte er det viser til den franske filosofen Descartes. vi må ta denne kulturen ut av kunsten, og en kraft og styrke i de ene-stående skulp- flytte den ut av rommet for kulturell ut- turene, mens i Still er det den absolutte Presentasjon av Descartes forskning og inn i mer elementære situa- avmakten som rammer oss. Matematikeren og renessansetenkeren sjoner, slik at vi kan fremme en annen og Som skrevet ovenfor om litografietSin - René Descartes (1596–1650) var absolutt Still mer personlig utforskning. Om du finner guliarity er spenningene mellom alene og sentral i å etablere en ny vitenskap for det en jernmann på en strand, skjer det noe. sammen stadig tematisert i hans samlete som skulle bli det moderne. Filosofiske di- Man møter verket mer direkte når man verk. Psykologen Sidney J. Blatt skriver i lemmaer ble i den kristne middelalderen ikke er førprogrammert til en kunstopp- boken Polarities of Experience (2008) om gjerne henvist til evnene og viljen til å tro. levelse. Kunst skal være et åpent sted, alt hvordan den grunnleggende utviklings- Men etter hvert sprakk de gamle verdens- skal kunne hende der. Kunsten er i seg selv psykologiske utfordringen for person- bildene. Skolastikernes en gang så stolte lite interessant, det interessante er bare ligheten er å finne balansen mellom en byggverk smuldret blant annet i møtene hvordan den kan virke. sunn evne til alene – «self-definition» – og med utviklingen av fysikken på 1500- og Og for meg er det svært tilfredsstillen- sammen – «relatedness». Peter Fonagy skri- 1600-tallet, noe som kulminerte med Isaac de når mennesker stanser opp, peker opp ver i bokens forord om det selvfølgelige Newton. Det hjalp lite at troens kramp- mot horisonten og snakker sammen. Re- som viser seg så komplisert (2008, s. ix–x): aktige forsvarere gjennom Inkvisisjonen fleksjonen er en felles aktivitet.» fengslet, kvestet og satte fyr på mange av I forbindelse med at Event horizon i 2010 A mature sense of self that is differentiated dem som skuet mot fremtiden. Den bega- ble flyttet til Madison Square Park i New and integrated cannot develop without satis- vete Descartes så behovet for at det måt- York, 31 skulpturer som forstyrret skyline, fying interpersonal relationships. It is equ- te etableres en ny vitenskap som forholdt uttalte Gormley (2011): ally self-evident that mature, reciprocal, in- seg til ny kunnskap fundert på nye meto- terpersonal relationships cannot exist in the der (Stigen, 1993). Descartes ble sentral i Within the condensed environment of absence of a coherent sense of identity and å skille filosofien fra teologien, og bidro Manhattan’s topography, the level of ten- relatively clear self-definition. How these in- slik til å utløse en glansperiode for filoso- sion between the palpable, the perceivable teract along the line of an individual’s pro- fiske spekulasjoner. Han kalles ofte rasjo- and the imaginable is heightened because gress through the life defines the person. nalist eller fornuftsflosof, da han så mate- of the density and scale of the buildings … matikkens logiske konstruksjoner som et (and that in this context, the project should) Mye personlighetspatologi kan beskrives kunnskapsideal (Eriksen, 2003). Descartes … activate the skyline in order to encoura- som ubalanser mellom denne basale po- har meget stor tillit til fornuftens evner; ge people to look around. In this process of lariteten mellom felleskapsevner og selv- fornuftens lys er skarpere enn solens, og looking and finding, or looking and seeking, stendighet, kjærlighet og egenkjærlighet. de viktigste sannhetene finner vi i oss selv one perhaps re-assesses one’s own position Den amerikanske psykologen Jon G. Al- (Stigen, 1993). in the world and becomes aware of one’s sta- len, som i likhet med Peter Fonagy er svært Descartes’ grunnleggende vitenskape- tus of embedment. sentral innenfor mentaliseringstradisjo- lige tilnærming var hans tvil. Den meto- nen, har fulgt Blatts grunnleggende mo- diske tvilen gikk ut på at han sanset seg Alene og sammen dell bakover i idéhistorien. Og han viser selv og omverdenen, men kanskje var det I Still fra 1994 forlater Antony Gormley til at filosofen Immanuel Kants to grunn- bare noe han trodde. Fantes det i hele tatt sin egen kropp, og anvender i stedet krop- leggende moralske krefter, kjærlighet og noe han kunne være sikker på? Etter å ha pen til en han er nær tilknyttet. Han har respekt, kan leses som andre begreper for tvilt konstaterte han at det var en ting han nå tatt utgangspunkt i sin datter, som samme balanse. Kjærligheten handler om kunne være sikker på: at jeg tviler. Om det- spedbarn. Igjen er det det lille barnet. den modne fellesskapsfølelsen, sammen, te har jeg en entydig og klar forestilling. Den sammenkrøpne ligger helt alene i et slik respekten viser til at vi kan se hveran- Og vet jeg at jeg tviler, må jeg også kunne stort rom. Og den empatiske reaksjonen dre som atskilte, alene, og at jeg respekte- tenke. Med andre ord eksisterer jeg. Co- er umiddelbar. Barnet er forlatt og ensomt. rer deg som en annen (Allen, 2011). gito ergo sum.

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 643 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

I Norge: I løpet av 1998 og 1999 var hundre Gormley-skulpturer plassert i vannet ved Sola strand. Dette kunstverket, Another Place (1997), er et av de aller best besøkte kunstprosjekter i Norge, med mellom syv og ni hundre tusen besøkende i løpet av de femten månedene. Bildet er fra Kiel. Foto: Helmut Kunde, Kiel

Kroppskritikk av Descartes var grovt formulert slik: Jeg kan tvile på samarbeide via den ertstore kjertelen cor- Det kan rettes kritikk mot en så sterk at kroppen min eksisterer. Men jeg kan pus pineale i mellomhjernen, den som vi vektlegging av fornuften. Mennesket er ikke tvile på at jeg eksisterer. Derfor er på norsk kaller hjerneepifysen. Descartes’ nok mer følelsesstyrt enn tankestyrt, selv ikke kroppen vesentlig for min eksistens. kropps- og bevissthetsfilosofi er i dag en- om vi ikke helt kan skille tanker fra følel- Han identifiserte således mennesketsna - kel å dekonstruere. Er det for enkelt? ser. Noe anti-kartesianisme blir imidler- tur med dets tenkeevne. Slik havnet filoso- La meg forsøke meg med et lite forsvar tid plump i undervurderingen av Descar- fien i en meget radikal dualisme, med den for Descartes. I årene 1643–1645 korre- tes som en som skapte forutsetninger for logiske muligheten av at kropp og sinn sponderte Descartes med prinsesse Elisa- mye av den moderne vitenskapeligheten kunne eksistere separat. Dette var en du- beth av Böhmen, omkring hennes diffuse (Hellesnes, 1999). Men det er på én arena alisme på godt og vondt. Det sannsynlig lidelser, som svakhet og stress, og hvordan hvor de kartesianske ideene må utfordres: gode var at det er vanskelig å tenke seg en kropp og sjel tross alt påvirker hverandre kroppens arena. Her har den kartesianske moderne medisinsk vitenskap uten en slik ifølge hennes erfaringer. Hun hadde søkt modellen påført skader. modell (Skårderud, 1994). hans hjelp, men satte spørsmål ved hans Den platonsk-kristne kulturen had- Kroppen er en del av res extensa, den råd. Hun utfordret filosofen og hans du- de for lengst solid kløvd mennesket i to, utstrakte substansen. Dette er den sans- alisme. Hun ønsket at han skulle utfor- mellom sjel og kropp, og kroppen var den bare verden som vi ikke kan stole på. Sann ske lidenskapene for at hun kunne forstå problematiske. Kroppen er i den platon- kunnskap må forankres i res cogitans, den dem bedre. Og hun spurte om det ikke var ske tenkningen lav fordi den med sine tenkende substansen som rommer ånd, nettopp lidenskapene som førte sjel og le- behov leder den høye filosofiske tanken sjel, intellekt, fornuft og følelser. Descartes geme sammen? Descartes svarte med sin på villspor. Den er vond å tenke med. For leste mennesket med et mekanistisk øye. viktigste tekst om følelser og om sjelens den kristne teologen Paulus er splittel- Kroppen blir til ting. Den er som et urverk. og kroppens samvirke, med Les passions sen kropp–sjel omtrent den samme, men En klokke går når den blir trukket opp, og de l’âme (Sjelens lidenskaper) (Descartes, hos ham er kroppen mer et moralsk pro- kroppen går når den får mat (Engelsrud, 1649/1989). Den er dedikert til prinses- blem. Sjelen kan frelses til uendelig salig- 2006). I prinsippet er alle kroppens funk- sen. Han forkaster langt fra sin dualisme, het, men forhindres av den syndige krop- sjoner mulig å forutse. Det gjelder bare å og corpus pineale er fortsatt stedet for vik- pen. Kjødets lyst kan velte de frommeste kartlegge alle årsakssammenhengene. tige møter, men han åpner langt mer opp forsetter. I denne seriens essay om mid- for gjensidige påvirkninger. Pasjoner, per- delalderasketen Caterina av Siena blir slik Forsvar for Descartes sepsjon og følelser er en del av det men- posisjoner utdypet og konkretisert (Skår- Slik er det jo ikke. Med historiens etter- neskelige hvor sjel og legeme ikke er like derud, 2008a). påkloke skadefryd minner vi oss selv og atskilte. Vi har nok ikke misforstått De- Descartes ga slike splittelser en ny fi- verden stadig om Descartes’ famøse og scartes’ dualisme. Men vi har kanskje ikke losofisk legitimitet. Hans resonnement kuriøse idé om at kropp og sinn kunne forstått ham godt nok (Johannisson, 2011).

644 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Helingen av mennesket lig, språklig og mentalt gjør uten at man er problemer og den kroppslige erfaringen av På det hele menneskets vegne er det såle- bevisst på at man gjør det. tyngde, som i tynget, tungsinn og tunge tan- des behov for å dekonstruere sentrale de- Hovedverket er Philosophy in the flesh. ker. Eller kunnskap og forståelse er basert ler av en slik dualisme. Det gjøres på for- The embodied mind and its challenge to Wes- på synssansen, som i innsikt. Leseren kunne skjellige vis. tern thought (1999). Verket er et stort, in- nå svare: Jeg ser hva du mener (Skårderud, Dels vet vi av egen erfaring, om vi spirerende filosofisk og empirisk prosjekt, 2004, 2007). Kroppslige erfaringer er langt grundigere undersøker oss selv, at enhver hvor ett av de sentrale forskningsspørsmå- på vei universelle, og forklarer fellesskapet følelse både har et mentalt og kroppslig lene er menneskelig dannelse av mening. verden over av en rekke slike metaforer. uttrykk. Det finnes ingen følelse uten en Det finnes ingen kartesiansk dualistisk kroppslig analog. Det gjelder smilet, ryn- person, hevder de. Bevisstheten er alltid Samfunnskroppen ken, gåsehuden, munntørrheten eller hå- fundert i kroppslige erfaringer som per- Og ikke minst kommer kritikken fra en rene som reiser seg. sepsjon og bevegelse. rekke akademiske disipliner innenfor hu- Lakoff og Johnson beskriver de kropps- maniora og samfunnsfag. En rekke fag Nevropsykologi og nevrologi baserte metaforenes absolutt sentrale rolle. erfarte en kroppslig vending på slutten av Og dels kan kritikken av en slik fornuft- En tradisjonell forståelse av metaforen er forrige århundre. Kroppslige erfaringer stro gå via fornuften, i dens versjon som at det er et rent språklig fenomen, en re- lar seg ikke avskrive som bare tinglige el- naturvitenskapelig empiri. En av dagens torisk eller artistisk figur i tale eller skrift. ler annenrangs, gitt deres påtrengende og mest fremtredende dekonstruktører av Det er ekstraordinært snarere enn ordi- umiddelbare nærhet. Ikke minst kjønns- kartesiansk dualisme, Antonio Damasio, nært språk, og noe man kunne klare seg perspektiver i forskning har bidratt til en gjør det via nevrologien og nyere hjer- uten. Lakoff og Johnson har et helt an- økt bevissthet om kroppslige erfaringer. Og neforskning. Ny teknologi gjør at vi kan net perspektiv. De ser på metaforen som den akademiske kroppsbevisstheten er også komme dit hvor Sigmund Freud ønsket en erfaringsbasert begrepsmessig kartleg- inspirert av kroppenes fremtredende plass seg, men aldri kom; nærmere sentralner- ging. De hevder at metaforen er gjennom- i populærkulturen (Reischer & Koo, 2004). vesystemets anatomi og fysiologi. Dama- gripende for menneskelig forståelse, fan- Man ønsker å overskride den naturalistiske sio er en suksessfull forfatter av nevrolo- tasi og fornuft. Metaforen er fundamental, tilnærmingen om kropp som noe som er gisk populærlitteratur (Damasio, 2002, men ofte ikke bevisst. Den metaforiske biologisk gitt, og i stedet forstå det kropps- 2004, 2010), og en av bøkene heter nett- organisering av vår begrepsverden er såle- lige som et sosiokulturelt og historisk feno- opp Descartes’ feiltagelse. Fornuft, følelser des en del av det kognitivt ubevisste. men. Se for eksempel Bourdieu (1977), Elias og menneskehjernen (2001). Hvor Descartes I bøkene Metaphors we live by (1980) og (1978), Foucault (1979) og Goffman (1968). postulerte atskilte substanser, fører Da- Philosophy in the flesh (1999) viser Lakoff Og dermed har det oppstått et behov masio solid dokumentasjon for at det er en og Johnson hvordan kroppslige erfarin- for å raffinere språket. I engelsk termino- helhet. For denne portugisisk-californiske ger med rom, retning, størrelse, struktur, logi har vi beveget oss fra body til embodi- forskeren er sinnet alltid embodied. lukt, smak, syn, hørsel, bevegelse, nærhet ment. I norsk språk savner vi en god over- og avstand, likhet m.m. danner grunnla- settelse av det engelske begrepet. En slik Den kognitive kroppen get for metaforer. Ta for eksempel noe så bevegelse betyr å vektlegge menneske- Embodied mind er også sentralt i arbeide- grunnleggende som vår erfaring med gra- kroppens eksistensielle karakter. Det be- ne til de kognitive filosofene George La- vitasjonskraften. Denne fysiske erfaringen tyr en skepsis mot kropp–sinn-dualisme koff og Mark Johnson (Johnson, 1987, gjør at opp–ned og tung–lett blir allmen- og mot å objektgjøre menneskekroppen. 2008; Lakoff & Johnson, 1980). De be- ne referanser. Utsagn om kvantitet, stem- Embodiment viser til en filosofisk posisjon skriver kognitiv vitenskap som en ung ning, kontroll, sosial posisjon har med ba- som vektlegger kroppen både som biologi disiplin, etablert på syttitallet. En sentral sis i det sansemotoriske domene fått en og materie, og som et psykologisk, kultu- empirisk kunnskap innenfor disiplinen er vertikal orientering. Vi reflekterer sjelden relt og historisk fenomen. Embodiment er at det meste av vår tenkning er ubevisst. over hvor mye vårt språk, om en rekke for- i likhet med body et substantiv, men det Det kognitivt ubevisste ligner ikke på det skjellige ikke-fysiske fenomener, har slike viser tilbake på en prosess, kroppsliggjø- freudske ubevisste, i betydningen under- referanser. Humøret er på topp, jeg stiger i ringen. Begrepet peker på vår kroppslige trykt. Det er ubevisst i betydningen at det karrieren, eller jeg føler meg helt på bun- væren-i-verden, at vi sanser, lever og er- opererer utilgjengelig for vår bevissthet nen. Når jeg er trist, kan jeg være nedstemt farer som kultiverte og kjønnete kropper og for raskt til å bli fokusert på. Deres ek- eller det engelske de-pressed. Et annet ek- (Csordas, 1999; Weiss & Haber, 1999; Mer- sempel er en samtale: alt som man kropps- sempel er koblingen mellom opplevelse av leau-Ponty, 1945/1962; Skårderud, 2007).

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 645 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Kroppsfølelsen «the hidden syntax of the human body» bodied mind, mitt kroppssinn, som set- Strengt tatt burde jeg således skrive embo- (Levinson, 2001, s. 72). tes på spill. died Gormley i stedet for Gormleys krop- Jeg tenker på hans Land, Sea, and Air «Det jeg forsøker i slike verk, er å plas- per. Eller Gormleys sinnrike kropper. II. Den ene figuren,Sea , står og skuer ut sere tilskueren i min opprinnelige posi- «Inndelingen i kropp–sinn er ikke len- mot horisonten; Land kroker seg sammen sjon. Man kan si at i Blind light er det den ger forsvarbar. Noen portretterer ansikter. og lytter mot grunnen; mens den tredje, lyse tåken som utgjør miljøet, men i reali- Mitt medium er kroppen. Det er en utfor- Air, kneler og har nesen åpen. Gormley teten er det tilskuerne som er miljøet. De dring for meg å hindre at vi gjør kroppen ønsket å skape en skulptur av hvordan vi famler, de støter mot veggen, søker orien- til noe symbolsk, at noe ytre er uttrykk tar inn verden og elementene gjennom tering og kolliderer med hverandre. Det for noe indre. Da har vi ikke beveget oss våre sanser. Først kommer sansningen – handler om tette og uventete møter med fremover. Jeg ser i stedet på mitt arbeid persepsjonen – så kommer refleksjonen. andre, møter som er langt innenfor de som en form for fysisk tenkning. Det star- Sinnet følger etter kroppen. vanlige sonene for tilvendt komfortabel ter med en fysisk erfaring, som jeg forsø- Gormley vender i disse verkene tilbake intimitet. Det skapes et nytt sosialt rom.» Land, Sea, and Air II ker å være åpen for å registrere. Jeg gjor- til sansning for å utforske noe opprinne- de dette i mange år. Jeg forsøkte å skape lig eksistensielt (Gombrich, 1995, s. 14–15). Maurice merleau-ponty skulpturen innenfra og ut. Hele prosjek- Mine egne opplevelser av Gormleys skulp- tet var å bruke kropp–sinn-mekanismen I am interested in discovering principles. … turer, og især hans egne redegjørelser for som et instrument, ikke-bevisst i den for- What I was trying to there was find a bodi- dem, fører raskt mine assosiasjoner til krop- stand at jeg når jeg befant meg inni gip- ly equivalent for an element through a per- pens store filosof og redningsmann, den sen, ikke visste hvordan kunstverket ville ceptual gateway. I think that underlying my franske fenomenologen Maurice Merleau- bli. Da jeg kom ut av gipsen, forsøkte jeg å return to the human body is an idea of re- Ponty (1907–61). Det er som om Gormley begrense bearbeidelsen av overflaten. Jeg linking art with human survival. setter franskmannens idéverden ut i livet. håper at helheten av mitt arbeid handler Merleau-Pontys hovedverk Phenomenolo- om å behandle kropp–sinn som én orga- Jeg spør om i hvilken grad dette er en gy of Perception (1945/1962) var et banebry- nisme, og gjengi det som én organisme, til selvbiografisk utforskning. Svaret er et tende verk, ikke minst fordi det utfordrer forskjell fra som i annen samtidig kunst å ja og et nei. kroppens splittede historie i vestlig tenk- vise frem kroppen i biter og stykker eller «Jeg ser ikke på arbeidene som vokser ning. Essensen av denne doktorgraden ble som en slagmark.» ut av gipsavstøpningene som en øvelse i popularisert i syv radioforedrag i 1948, se- Jeg er slått av hvordan Gormleys krop- introspeksjon. Men samtidig blir det jo nere utgitt på engelsk som The world of per- per peker mot en felleserfaring, ved å vise det. Jeg anvender min kropp og mitt liv, og ception (1948/2004). Han vender det karte- til de grunnleggende kroppsposisjonene jeg har erfart at det også har hatt en tera- sianske «Jeg tenker, derfor er jeg» til et «Jeg som å stå, sitte, ligge, bøye seg, knele og så peutisk funksjon, uten at det var den over- har en kropp, derfor er jeg». Det er via og videre. Kroppsposisjoner og kroppsprak- lagte hensikten. Jeg har ikke sett på dette takket være kroppen at vi har identitet og siser lar seg i en viss grad påvirke av kultur. som en selvanalyse. Men arbeidet ska- eksistens (Qvesel, 2008). En av hans mest Den franske antropologen Marcel Mauss per meg. De tidlige arbeidene hadde mye sentrale teser er at kroppen er en form for publiserte i 1935 det klassiske essayet angst i seg. De var en personlig investering bevissthet (Romdenh-Romluc, 2011). Mer- Kroppsteknikkene (2004). Her skriver han i form av risiko. De var problemorienterte. leau-Ponty var en nær venn av eksistensia- underholdende om hvordan man elsker Nå er jeg friere. Arbeidet har frigjort meg listen Jean-Paul Sartre, som var en sann du- forskjellig i forskjellige kulturer, hvordan fra en lukkethet. Jeg tillater mer at mine alist. Sartre vektla hvordan vi selv kan velge amerikanske filmer fikk europeiske sy- assistenter tar del i utviklingen av mine vår eksistens. Nei, svarte, Merleau-Ponty, kepleiere til å gå annerledes, om hvordan former. Jeg gir lettere fra meg til andre. kroppen rommer også begrensningene. man før svømte ved å ta vann i munnen Det kjennes riktig. Jeg er løsere.» Uansett hvor mye vi vil, kan vi ikke bare og spytte ut, og om hvordan engelske og Gormleys kunst, med hans egen kropp velge å forsere det uoverstigelige fjellet. franske soldater i første verdenskrig had- som medium, kunne i mange år betraktes Et tradisjonelt filosofisk problem er de lært forskjellige graveteknikker. Men som et antropologisk feltstudium med hvordan forstå forholdet mellom persep- det er også noe emosjonelt universelt over ett subjekt, hans eget. I Blind light, alt- sjon og bevissthet. For Merleau-Ponty be- de grunnleggende positurene, på tvers av så mitt eget første ordentlige møte med tyr det å være et subjekt å være i verden tid og sted, slik ansiktets følelsesmimikk Gormleys arbeider, utvider han sitt kon- som kropp. Merleau-Ponty tematiserer skil- er universelt. Gormley kaller selv dette for sept. Nå er det ikke hans, men mitt em- let mellom å ha en kropp og å være kropps-

646 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen

Sanser: Land Sea and Air II (1982). Den ene figuren, Sea, står og skuer ut mot horisonten; Land kroker seg sammen og lytter mot grunnen; mens den tredje, Air, kneler og har nesen åpen. Gormley ønsket å skape en skulptur av hvordan vi tar inn verden og elementene gjennom våre sanser. Først kommer sansningen – persepsjonen – så kommer refleksjonen. Sinnet følger etter kroppen. lig. Vi både har en kropp, og er våre krop- Kroppen er erfarende og handlende. Krop- foran ham som en forestilling. Det er sna- per. For fenomenologen er den fenomenale pen er i verden. Og da kommer verden inn i rere kunstneren som kommer til verden i kroppen vårt primære instrument for å kroppen. Kroppen er i en levende samhand- tingene, som en konsentrasjon av kropps- forstå og erkjenne (Duesund, 1993). Erfa- ling med verden, og utadrettet meningssø- lig sansning. ringen går forut for analysen av erfaringen. kende. Ifølge Merleau-Ponty er det to situ- Det ureflekterte kommer forut for reflek- asjoner som truer kroppens eksistensielle Avslutning om psykoterapi sjonen. Erfaringer blir til i kroppslige mø- forhold til livsverdenen, og som lukker den i Jeg engster meg for at ordene kan virke ter og i refleksjonene om disse møtene. De forhold til omgivelsene. Den ene er sykdom. for store. Det var ikke hensikten. Men jeg erfarende og skapende kroppene er selve Den andre er et strengt fornuftsmessig for- fikk det plutselig for meg hvordan Antony «stedet» for utvikling (Duesund, 1993). hold til kroppen. Sykdom representerer så Gormleys refleksjoner om kunst og rom godt som alltid, og tilnærmet uunngåelig, kan fungere som beskrivelser for begiven- Merleau-Ponty introduserer begrepet corps en selvopptatthet, og således en lukning mot hetene og bevegelsene i de psykoterapeu- propre, den levde kroppen. I den kartesianske verden. Og den rasjonelle disiplineringen av tiske rommene. tradisjonen er det de fysiske karakteristika kroppen, som i strenge treningsregimer el- I en samtale om Blind light sier han ved fenomenene som undersøkes. I tradi- ler eksempelvis anorektiske anstrengelser (Gormley, Rugoff & Klein, 2007, s. 56): sjonell medisin kommer dette til uttrykk for selvkontroll, bidrar til å lukke. «Rasjo- i disipliner som anatomi og fysiologi. Ved nell» betyr jo ikke nødvendigvis fornuftig. There is a part of me that feels that a lot of å bruke begrepet den levde kroppen forsø- Merleau-Ponty skriver om kunst i Øyet og human nature is about trying to reinforce ker Merleau-Ponty å se dypere meninger i ånden. Han anvender malerne Cézanne og the illusion of our certainties. Art can un- det kroppslige, som noe mer enn de fysiske Klee som sine eksempler (1964/2000, s. 60): dermine that. Losing the bonds of certainty egenskapene. Kroppen er mer enn et me- Malerens syn er ikke lenger et blikk på about where or who we are seems to me to kanisk objekt som responderer på stimuli. et ytre, en rent «fysisk-optisk» forbindel- be very important. Kroppen er i levende interaksjon med ver- se til verden. Verden er ikke lenger frem- den. Den er alltid både objekt og subjekt, for ham som en forestilling: Det er snarere På mitt lydopptak hører jeg ham si noe en erfart og erfarende enhet, som søker me- maleren som kommer til verden i tingene, tilsvarende. I tillegg sier han: «Kunst i ning gjennom aktivitet. som ved en konsentrasjon av det synlige, dag må handle om det ukjente. Den må som gjennom det synliges til-syne-komst. løse opp noe som er fast. Og gjennom det (Duesund & Skårderud 2003; Fritt etter Merleau-Ponty: Gormleys kan den forhåpentligvis skape et rom i en Skårderud 1994, 2004) syn er ikke et syn på et ytre. Verden er ikke mettet verden, et rom hvor han og hun

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 647 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi

Standing Matter V, 2007. Foto: Stephen White, London

648 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Bildet taler overtydelig til meg uten tittelen, om den brutale ensomheten som er en uunngåelig del av vår eksistens. Det vi har felles, er at vi alle er alene kan finne seg selv.»G jennom å plassere Eriksen, T. B. (1993). Vestens tenkere fra Descar- Skårderud, F. (2008a). Hellig anoreksi. Sult og selv- kroppsfølelser i rommene forsøker han å tes til Nietzsche. I T. B. Eriksen (red.), Vestens skade som religiøse praksiser. Caterina av Siena. tenkere, bind II, s. 7–16. Oslo: Aschehoug. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, 408–20. «Vi bør skape en annen form for kunst nå. I vår fremme nye erfaringer. Fonagy, P. (2008). Foreword. I S.J. Blatt, Polarities Skårderud, F. (2008b). Sult – biografiske essays Det psykoterapeutiske rommet er ide- of experience. Relatedness and self-definition om kropp og tegn. Tidsskrift for Norsk Psykolog- informasjonsalder er ord og språk noe vi sannelig har nok elt sett et annerledes rom. Måtene vi mø- in personality development, psychopathology, forening, 45, 410–11. and the therapeutic process, s. ix-x. Washing- Stigen, A. (1993). René Descartes. I T. B. Eriksen av. Å frigjøre kunsten nå er å lete etter uttrykk som finnes tes på, ligner andre møter. Men målet er ton DC: American Psychological Association. (red.), Vestens tenkere, bind II, s. 17–33. Oslo: før språket at de skal være annerledes nok til å skape Foucault, M. (1979). Discipline and punishment. Aschehoug. andre erfaringer. Refleksjonen er sentral, The birth of the prison. Harmondsworth: Tøjner, P. E. (2008). Cosmography. I katalog for Antony Gormley Penguin. Antony Gormley, Acts, states, times, perspec- men først kommer sansningen av den an- Goffmann, E. (1968). Stigma. Harmondsworth: tives, s. 11–19. København: World House dre og selve møtet. Målet er å løse opp den Penguin. Editions & Edition Copenhagen. skråsikkerhet om seg selv og andre som Gombrich, E. H. (1995). Interview. I J. Hutchin- Weiss, G. & Haber, H. F. (1999). Introduction. I son, E. H. Gombrich & L. B. Njatin, Antony G. Weiss & H. F. Haber (red.), Perspectives on er forbundet med lidelse, smerte og stag- Gormley, s. 7–29. London: Phaidon. embodiment. The intersections of nature and cul- nasjon. Gamle, fastlåste fortellinger skal Gormley, A. (2011). Event horizon Madison ture, s. xii-xvii. New York and London: Routledge. ødelegges. Gormleys kunst handler om å Square Park. http://en.wikipedia.org/wiki/An- Wittgenstein, L. (1921/2001). Tractatus Logico- tony_Gormley. Lastet ned 29. mai 2011. Philosophicus. London: Routledge. åpne seg mot verden og erfaringene, i ste- Gormley, A., Rugoff, R. & Klein, J. (2007). det for å forbli tillukket. Ideelt sett skal activities. I A. Vidler, S. Stewart & W.J.T. Mithchell (red.), Antony Gormley. Blind light, s. Verkliste våre rom også virke slik. Og kroppslige er- 40–59. London: Soutbank Centre. Hayward All works (c) Antony Gormley faringer blir gitt et språk. Publishing. Forsiden: SINGULARITY, 2007 Hellesnes, J. (1999). René Descartes. Oslo: Lithograph on 250 gr. Velin d’Arches paper Gyldendal. 100 x 69 cm Takk Johannisson, K. (2011). Personlig meddelelse. Takk til Antony Gormley, Else Margret- Johnson, M. (1987). The body in the mind: The Side 633: BODIES AT REST I, 2000 he Berg, Karin Johannisson, Per Johns- bodily basis of meaning, imagination and rea- Chrome balls son. Chicago: University of Chicago Press. 33 x 130 x 70 cm son, Bente Sommerfeldt, Liv Duesund, Johnson, M. (2008). The meaning of the body: Jon Østbø og til biblioteket ved Høgsko- Aesthetics of human understanding. Chicago: Side 634: BLIND LIGHT, 2007 len i Lillehammer ved Sigbjørn Hernes. University of Chicago Press. Fluorescent light, water, ultrasonic humidifiers, Lakoff, G. & Johnson, M. (1980). Metaphors toughened low iron glass, aluminium we live by. Chicago & London: University of 320 x 978,5 x 856,5 cm Referanser Chicago Press. Commissioned by the Hayward Gallery, London Allen, J. G. (2011). Personlig meddelelse. Lakoff, G. & Johnson, M. (1999). Philosophy in Installation view, Hayward Gallery, London Blatt, S. J. (2008). Polarities of experience. the flesh. The embodied mind and its chal- Relatedness and self-definition in persona- lenge to western thought. New York: Basic Side 635: CRITICAL MASS II, 1995 lity development, psychopathology, and the Books. Cast iron therapeutic process. Washington DC: American Levinson, S. C. (2001). Space and place. I A. 60 life-size elements; variable sizes Psychological Association. Gormley, Some of the facts, s. 69–109. St. Installation view, Kunsthaus Bregenz, Austria, 2009 Bourdieu, P. (1977). Outline of a theory of prac- Ives, Cornwall: Tate St. Ives. tice. Cambridge: Cambridge University Press. Mauss, M. (1935/2004). Kropp og person. To Side 638: BED, 1980–81 Csordas. T. J. (1999). Introduction: The body as essays. Oslo: Cappelen Akademisk. Bread, wax representation and being-in-the-world. I T.J. Cs- Merleau-Ponty, M. (1945/1962). Phenomenology 28 x 220 x 168 cm ordas (red.), Embodiment and experience. The of perception. London: Routledge & Kegan Paul. Tate Collection, London existential ground of culture and self, s. 1–26. Merleau-Ponty, M. (1948/2004). The world of Side 639: SHIFT II, 2000 Cambridge, UK: Cambridge University Press. perception. New York: Routledge. Cast iron Damasio, A. (2001). Descartes feiltagelse. For- Merleau-Ponty, M. (1964/2000). Øyet og ånden. 204 x 54 x 25 cm nuft, følelser og menneskehjernen. Oslo: Pax. Oslo: Pax. Damasio, A. (2002). Følelsen av hva som skjer. Qvesel, J. (2008). Jeg kropper, altså er jeg. Week- Side 640–641: EVENT HORIZON, 2007 Kroppens og emosjonenes betydning for endavisen, nr. 47, 21. november 2008. 27 fibreglass and 4 cast iron figures bevisstheten. Oslo: Pax. Reischer, E. & Koo, K.S. (2004). The body beauti- 189 x 53 x 29 cm (each element) Damasio, A. (2004). På leting etter Spinoza. ful: Symbolism and agency in the social world. Commissioned by the Hayward Gallery, London Glede, sorg og den følende hjernen. Oslo: Pax. Annual Review of Anthropology, 33, 297–317. Installation view, Hayward Gallery, London Damasio, A. (2010). Self comes to mind. Con- Romdenh-Romluc, K. (2011). Merleau-Ponty structing the conscious brain. London: William and phenomenology of perception. Routledge Side 642: STILL I, 1994 Heinemann. philosophy guidebook. London and New York: Lead, plaster, air Daniel-McElroy, S. (2001). Introduction. I A. Routledge. 13 x 19 x 30 cm Gormley, Some of the facts, s. 9–11. St. Ives, Skårderud, F. (1994). Idéhistorier om kroppen. Cornwall: Tate St. Ives. Tidsskrift for den norske lægeforening, 114 (2), Side 644: ANOTHER PLACE, 1997 Descartes, R. (1649/1989). Passions of the soul. 177–184. Cast iron London: Hackett Publishing Co, Inc. Skårderud, F. (2004a). Kroppens figurer. I 189 x 53 x 29 cm (100 elements) Duesund, L. (1993). Den fenomenale kroppen. Børtnes, J., Kraft S. E. & Mikaelsson, L. (red.), Installation view, Cuxhaven, Germany Sinnets helse, 5, 1993. Kampen om kroppen. Kulturanalytiske blikk på Duesund, L. & Skårderud, F. (2003). Use the body kropp, helse, kjønn og seksualitet, s. 323–342. Side 647: LAND SEA AND AIR II, 1982 and forget the body. Treating anorexia nervosa Kristiansand: Høyskoleforlaget. Lead, fibreglass with adapted physical activity. Clinical Child Skårderud, F. (2004b). Andre reiser. Oslo: Asche- Land (crouching): 45 x 103 x 50 cm Psychology and Psychiatry, 8(1), 53–72. houg. Sea (standing): 191 x 50 x 32 cm Elias, N. (1978). The civilizing process. Oxford: Skårderud, F. (2007). Psychiatry in the flesh. Em- Air (kneeling): 118 x 69 x 52 cm Blackwell. bodiment of troubled lives. Studies of anorexia Engelsrud, G. (2006). Hva er kropp? Oslo: Univer- nervosa eating disorders. Doctoral disserta- Side 648: STANDING MATTER V, 2007 sitetsforlaget. tion. University of Oslo. Oslo: Unipub. Forged ball bearings 192 x 50 x 30 cm

tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 649