Fagartikkel Vitenskap og psykologi Finn Skårderud <Mesteparten av bileta er sendt med her i full storleik. Dei som er låg- Professor dr. med. Forskningssenter for barns og unges kompetanseutvikling oppløyste og litt i ei mappe for seg sjølv vil bli sende seinare måndag. Høgskolen i Lillehammer Du kan eventuelt skissa med dei vedlagte lågoppløyste. Eg har antyda i filnamnet kor store dei skal vera på trykk, 2sp = to spalter etc. På Kontakt [email protected] slutten av saka finst det bilettekstar til eit dei fleste bileta. Men nokre stadar er det nok å setta inn verktittelen. Vi gjer det i første korrek- tur, så bare sett dei inn der dei passar så lenge, så kjem tekstane ryddig frå oss.NB! Her i manus er det antyda kor henne ein del av verka pas- sar inn.Så det er sikkert lurt å ta ei utsrkift av denne og ha på sida av skjermen. Lukke til! ao> Den fenomenale kroppen Anti-Descartes. Den britiske skulptøren og billedkunstneren Antony Gormleys radikale kroppskunst. Antony Gormley er en av vår tids absolutt mest betydningsfulle, utfordrende og suksessfulle kunstnere. Siden 1980 er skulpturene i hovedsak laget med utgangspunkt i hans egen kropp. Slik materialiserer han kreative ideer om å fornye det kunstneriske uttrykket, om ytre og indre rom, om kropp og sinn, og møter med andre og seg selv. The fact that we can never ever fully know ABSTRACT the contents of another’s mind or share her true feelings. This is what makes life worth THE PHENOMENAL BODY living and art worth making! Antony Gormley is one of our most challen- stepping-stone to intellectually challenging ging and successful contemporary artists. the classical Cartesian division of mind and Since 1980 his sculptures have been based body. There is a particular emphasis on the Antony Gormley, Blind Light (2007) mainly on his own body. In his radical art he body philosophy of the French phenomenolo- materializes his creative ideas about renew- gist Maurice Merleau-Ponty (1907–61), who Je suis mon corps. ing artistic expressions, about outer and replaces Descartes’ famous «Cogito ergo inner spaces, body and mind, and emotion- sum» with the notion that identity and exist- Maurice Merleau-Ponty (1942) ally meeting oneself and others. Gormley’s ence is based on bodily being in the world. art powerfully evokes strong emotions in Mind is embodied and body is minded. the viewer, and stimulates reflection and self-examination, as well as the examina- Keywords: body phenomenology, biography, em Artikkel 9 tion of self in relation to others, also called bodiment, mentalization, qualitative research, Essayserien Sult – biografiske essays om kropp mentalization. This essay, which is partly Antony Gormley og tegn based on a dialogue with Antony Gormley in his studio, presents his intentions to move Bruksanvisning til denne teksten: Leseren anbefales away from art as representation, storytell- å anvende Internett og oppsøke kunstnerens hjem- ing, drama and mimesis, towards an art meside www.antonygormley.com. Velg gjerne «Sculp- based on affective exchanges. The essay tures» på menyen, etterfulgt av «Series». Da vil man also uses Gormley’s art and ideas as a få en god oversikt over skulpturer skapt gjennom fire tiår. Eller søk omkring på eget vis. Se også komplett verkliste på slutten av artikkelen. 632 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 • 632–649 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen HVILE: Bodies at Rest I (2000). Foto: Stephen White, London Språket kommer ofte til kort. Om jeg mine øyne på Michelangelos La Pieta i St. rensete og anonyme. Han opererer med en sier at jeg blir sterkt beveget av Antony Peterskirken i Roma. Dette mesterverket i slags biografisk nøytralitet. Gormleys kunst, så beveger ikke det nød- renessanseskulpturen viser jomfrumoren I 2009 gikk jeg inn i lokalene til kunst- vendigvis leseren. Om jeg skriver «smer- som holder sin døde sønn Kristus i arme- senteret Artium i den baskiske hoved- te», så gjør det ikke nødvendigvis vondt. ne. Smerten over å miste sitt kjære barn er staden Vitoria-Gasteiz. Allerede utenfor Om jeg skriver «eksistensiell» og ønsker hogd inn i marmoren. Jeg har også en gang bygningen møtte jeg den første Gormley- å overbevise om at dette er kunst som ut- stått der sammen med en mor som mistet skulpturen. En ensom stålfigur sto tett inn løser refleksjoner omkring det helt basalt sin sønn i psykiatrien. mot en glassvegg. Det så ut som om den så menneskelige, som opplevelsen av å være Skulpturen vekker empati. Historien etter noen. Eller skuet den etter seg selv, La Pieta forlatt og alene, så har jeg ingen garanti- er hjerteskjærende, samtidig som det fin- i sitt eget speilbilde? Inne i galleriet kom er for at leseren ikke bare oppfatter dette nes noe opphøyet, en pietet, hos jomfru- jeg inn i rommet med en rekke skulpturer, som et jålete ord. moren. Jeg forholder meg til verket og for- liggende hulter til bulter omkring hveran- Dette essayet er et forsøk på å utforske tellingen, og blir medfølende trukket med dre, og delvis oppå hverandre. De viste til hvorfor Gormley beveger (meg) så sterkt. i sammensatte følelser av uro og ro. grunnleggende posisjoner som å sitte, lig- Jeg kan ikke love at jeg lykkes. Jeg har van- Så tenker jeg tilbake på mine etter ge og bøye seg. De var hentet fra Gormleys sker med å komme på andre kunstprosjek- hvert mange møter med Antony Gorm- prosjekt Critical mass. ter som i samme grad forstyrrer meg fø- leys skulpturer. De enkle figurene er ba- Nå var den følelsesmessige reaksjonen Critical mass lelsesmessig. Innledningsvis forsøker jeg sert på hans gipsavstøtninger av seg selv. langt sterkere. Det var som om jeg møt- meg med et eksempel. Det er ikke menin- De har tilnærmet glatte ansikter, er uten te noe evig menneskelig her inne. Jeg ble gen å bruke Gormley mot Michelangelo. mimikk og har ingen tilsvarende fortel- rammet av at det var radikalt vakkert og Men like fullt: Jeg har flere ganger hvilt linger skrevet inn i materialet. De er rene, radikalt vondt. Og jeg følte meg tvunget tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 633 Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen Vitenskap og psykologi KONTRAST: Michelangelo fortalte historier, som her i La Pieta (1498–1499) fra St. BLIND: I verket Blind Light (2007) fylles et Peterskirken i Roma, der Marias smerte over å holde sin døde sønn Jesus i armene er rom av sterkt opplyst damp. Å bevege seg hogd inn i marmoren. Gormley forteller ikke historier. Han vil at vi skal gjøre det. Følelser der inne er en umiddelbar påminnelse om deles først og fremst via ansikter. Gormley skjuler ansiktene. hvordan sansene former våre betingelser. Foto: Stephen White, London til å forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor så Jeg engster meg for at disse ordene kan grad vil hans egne formuleringer bli lagt mye uro, så sterkt, så vondt, så godt, og så virke store. Men Gormley ble og er en pa- til grunn. Han er en skarp intellektuell. I mye skjønnhet? Hva var det Gormley had- sjon. Han er blitt en gjentakelsestvang. Jeg sitt virke forfølger han noen sentrale ide- de satt i gang? Jeg forsøkte å sortere. Den har oppsøkt flere utstillinger, kjøpt kata- er, og kan defineres som konseptkunstner. første erfaringen, Michelangelo, var em- loger, bladd, lest og bladd igjen, hengt opp I den konseptuelle kunsten blir idéen bak patiserende. Det er fristende å skrive, selv bilder og lastet ned. et kunstverk vurdert som viktigere enn om ordet kan lyde i meste laget teknisk Hver gang jeg starter min datamas- den håndverksmessige eller visuelle ut- og ikke umiddelbart fanger det grunnleg- kin, kommer skjermbildet opp med Bo- førelsen. Konseptualismen har også blitt gende humane i erfaringen, at den gorm- dies at rest. kalt «den språklige vending i kunsten», leyske erfaringen mer var mentaliserende; Skulpturen er påtrengende invite- idet den ofte gjør direkte bruk av tekst- en utforskning av meg selv og meg selv i rende inn i undring og tvil. Er det hvile? baserte uttrykksformer. Språkfilosofen forhold til andre. I møtet med de anonyme Kanskje god søvn? Eller er det beskyttelse Ludwig Wittgenstein (1889–1951) har vært skikkelsene, i kroppslige urposisjoner, var mot en fare, og at tittelen ikke helt holder sentral for mange innenfor denne tradi- det som om jeg fikk meg selv, min egen hva den lover? Er det mest ro eller uro? Og sjonen. I sitt sentrale verk Tractatus Logi- kropp og mitt eget sinn, tilbake. Michel- kulene: Er det rundhet og mykhet. Eller co-Philosophicus (1921/2001) forsøker han angelo fortalte en historie. Gormley for- minner de om pestens byller eller kref- å vise at mange av filosofiens problemer teller ikke historier. Han vil at vi skal gjøre tens svulster? kan løses når vi kan forstå språkets logikk. det. Følelser deles først og fremst via an- Dette essayet er altså et forsøk på å ut- Gormley er uenig, og utfordrer eksplisitt sikter. Gormley skjuler ansiktene. Det kan forske hvorfor Gormley beveger så sterkt. en slik posisjon: virke som om han vil at vi skal utforske fø- Men det anvender også Antony Gorm- lelsene uten ansikter, slik kroppsfølelsene leys kunst som et springbrett for vide- Philosophy in the last century inclined to trer frem for oss. re kroppsfilosofiske spekulasjoner. I stor say that language is the zone which defi- 634 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 Vitenskap og psykologi Finn Skårderud: Den fenomenale kroppen KRITISK: Critical Mass II (1995). En rekke skulpturer, liggende hulter til bulter omkring hverandre, og delvis oppå hverandre viser til grunnleggende posisjoner som å sitte, ligge og bøye seg. Foto: Markus Tretter nes our humanness. I am trying to define Jeg oppdaget Gormley nærmest ved ter foran meg, og det blinde lyset skapte a zone that underlies language, and there- en tilfeldighet.