Molde, Åndalsnes & Eresfjord
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir -
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein. -
Innkalling (.PDF, 0 B)
Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 05.03.2019 Tidspunkt: 12.00 – 15.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Svein Atle Roset Lill Kristin Stavik leder sekretær Saksliste – Utvalg for helse og omsorg, 05.03.2019 Utvalgs- Unntatt Arkiv- saksnr Innhold offentlighet saksnr PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker RS 3/19 Helse og omsorg oppgaver i enheten - resultat 2018 2018/445 PS 7/19 Nye Molde kommune - videreføring av ordningen med lokal 2008/32 legevakt i Nesset. utplassering av satellitt. PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker Helse og omsorg Møtereferat Dato: 14.02.2019 Til stede: Forfall: Referent: Jan Karsten Schjølberg Gjelder: Årsmelding helse og omsorg Sak: 2018/445-37 Møtetid: Møtested: Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten er en enhet med mange ulike fagprofesjoner som yter omfattende tjenester til mennesker i alle aldre. De fleste tjenester er lovpålagte og fortrinnsvis gitt med hjemmel i lov om helse og omsorgstjenester. Tjenester og oppgaver Pleie og omsorgstjenesten hadde pr. 31.12. totalt 48 institusjonsplasser ved Nesset omsorgssenter. Det pågår nå ombygging, og etter ombyggingen vil det også være 48 plasser, fordelt på sjukeheimen 30 plasser, demensavdeling 16 plasser og rehabiliteringsavdeling to plasser. Antall plasser ved Nesset omsorgssenter er sett i forhold til tidligere år redusert med åtte plasser. Bofellesskapet i Vistdal hadde pr. 31.12. døgnkontinuerlig bemanning. Det var ni beboere ved bofellesskapet. Enheten disponere også 16 gjennomgangsboliger/utleieleiligheter på Holtan og Myra. -
Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition
Reindeer hunting as World Heritage A ten thousan year-long tradition Scientific statement 2006 Reindeer hunting as World Heritage Reindeer hunting as World Heritage A ten thousand year-long tradition A ten thousand year-long tradition Contents Preface 4 8 Description of the character of the 1 Wild reindeer hunting as World area (status at the time of nomination) 48 Heritage; a ten-thousand-year-long 8.1 General description of the area 48 tradition Summary 5 8.2 Description of how the four sub-areas 2 Introduction 8 complement one another 52 2.1 Early history of the project 8 8.3 Description of the individual sub-areas 53 8.3.1 Eikesdalsfjella 53 2.2 Information for national and municipal authorities 8 8.3.2 Snøhetta 54 8.3.3 Rondane 56 2.3 Consolidation of the project 8 8.3.4 Reinheimen 60 2.4 Openness and information 9 8.3.5 Buffer zone between the Eikesdalsfjella and This report has been prepared by a team of specialists appointed for the project: ”Wild reindeer 2.5 Broad foundation 9 Snøhetta sub-areas 63 hunting as World Heritage”: 2.6 Revitalisation and regional involvement 9 8.3.6 Buffer zone between the Snøhetta and Rondane - Professor Reidar Andersen, Museum of Archaeology and Natural History, Norwegian sub-areas 63 University of Science and Technology 3 Wild reindeer – history, genetics and - Per Jordhøy, Adviser at the Norwegian Institute for Nature Research habitat use 11 9 History and development 64 - Jostein Bergstøl, Research archaeologist at the Museum of Cultural History, 10 Komparativ analyse 67 University of Oslo 3.1 -
Measuring the Inaccurate: Causes and Consequences of Train Delays
Summary: Measuring the inaccurate: Causes and consequences of train delays TØI Report 1459/2015 Author(s): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli and Marit Killi Oslo 2015, 71 pages Norwegian language In this report, we argue that the rich available data on train performance and railway infrastructure should be used to get precise measurements of economic relationships in railway management. As one such exercise, we first show how temporary speed reductions on railway links caused by low infrastructure quality affects running time and delays for Norwegian freight trains. Even though each speed reduction only adds about 44-50 seconds to running time, speed reductions still contribute to delay at the destination. Secondly, we show that delays has a negative effect on demand for passenger and freight trains services. The corresponding demand elasticity is lower than the one implied by willingness-to-pay studies, consistent with evidence from Great Britain. In is widely acknowledged in the transportation economics literature that more reliable transport time constitutes an economic benefit. In the presence of unreliability, individuals and firms adjust by taking costly measures like departing early or keeping a safety stock of goods. The ‘cost’ of train delays is therefore the foregone benefits that could have been achieved if all trains were running on time. Much of the existing literature on railway punctuality is based on optimization and/or simulation, calling for more empirical studies. In the innovation project PRESIS, funded by the Research Council of Norway and the Norwegian National Rail Administration, we have developed methods to survey reliability in the Norwegian rail sector. -
Accesrailqr1.Pdf
Acknowledgement: This document was developed by Galileo International, Training and Development. Customer feedback is important to us. Please take a few minutes to send any questions or comments to us at [email protected] ©2005 Galileo International. All Rights Reserved. Apollo, Galileo, the Globe device, Galileo 360o Learning, Best Buy Quote, Claim PNR, Custom Check, Focalpoint, Front Page News, Galileo 360 o Fares, GlobalWare, Inside Availability, Inside Link, Preview Plus, TravelScreen, Private Fares, PRO-files, Queue Manager, Scriptwriter Plus, Travel Directory, and Viewpoint are either registered trademarks or service marks of Galileo International in the United States and/or other countries. 8/05 GB AccesRail Quick Reference, August 2005 1 Contents AccesRail Products ....................................................................................................................3 AccesRail Facts ..........................................................................................................................4 AccesRail Rail Passes/Rules .....................................................................................................4 BritRail Pass ............................................................................................................................. 4 Eurail Pass (Available U.S./Canada only) ................................................................................. 5 Norway in a Nutshell Pass (Available U.S./Canada only) ........................................................ -
Det-Norske-Myrselskap-1954
MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar ......... -
Intensjonsavtale Sunndal – Nesset 1
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL – NESSET 1 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens utfordringer på en god måte. For kommunene i Romsdal og på Nordmøre har Telemarksforskning gjennomført utredninger basert på hovedmålene i kommunereformen. Sunndal-Nesset kom godt ut i disse analysene og en sammenslåing ble anbefalt av Telemarksforskning. Sunndal og Nesset forvalter store fjellområder sammen. Kommunene har felles krafthistorie i Aurautbyggingen som la grunnlaget for aluminiumsindustrien i Sunndal. De senere årene er vegen mellom kommunene sikret og utbedret ved bygging av Øksendalstunnelen og Skrøotunnelen, slik at reisetiden med bil mellom Sunndalsøra og Eidsvåg nå er under 30 min. Utgangspunkt for denne avtalen er vedtak i Nesset kommunestyre 18.06.2015 og Sunndal kommunestyret 13.01.2016 om å gå i forhandlinger om å bygge en felles kommune. Resultatet av forhandlingene er nedfelt i denne intensjonsavtalen. 2. Geografi og befolkning Sunndal og Nesset ligger i indre deler av Møre og Romsdal fylke. Begge kommunene er store i utstrekning og Sunndal-Nesset vil få et samlet areal på 2 760 km2. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den største kommunen i areal i fylket. Pr. 1.1.2016 hadde Sunndal 7 160 innbyggere og Nesset 2 970 innbyggere. Sunndal-Nesset vil således få 10 130 innbyggere. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den nest største land-kommunen i folketall i fylket. Innbyggertall i kommunesentrene pr. 2015 (Kilde: SSB): Kommune Kommunesenter Antall innbyggere Nesset Eidsvåg 940 Sunndal Sunndalsøra 4 046 2 3. -
Referat Fra Fellesmøte for Konrollutvalgene I Nesset, Midsund Og Molde 30.11.2017
Sekretariatet: Kontrollutvalgssekretariatet Telefon: 71 11 15 79 - direkte Mobil: 91 37 11 12 E-post: [email protected] for Romsdal [email protected] web: www.kontrollutvalgromsdal.no Kontrollutvalgene i Nesset, Midsund og Molde Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato 2017-447/JAA 1502-033 Molde, 4.12.2017 REFERAT FRA FELLESMØTE FOR KONROLLUTVALGENE I NESSET, MIDSUND OG MOLDE 30.11.2017 Kontrollutvalget i Molde hadde invitert kontrollutvalgene i Nesset og Midsund til fellesmøte 30.11.2017 med fokus på kommunereformen og for at kontrollutvalgene skulle bli kjent med hverandre. Tilstede: Fra kontrollutvalget i Nesset: Ivar Trælvik (leder), Jostein Øverås, Vigdis Fjøseid, Tor Steinar Lien, Wenche Angvik Fra kontrollutvalget i Midsund: Kåre Terje Bjørnerem (nestleder) og Tone Uran Opstad Fra kontrollutvalget i Molde: Trygve Grydeland (leder), Anne Brekke, Knut Ståle Morsund Fra Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal: Jane Anita Aspen, Sveinung Talberg Fra prosjektorganisasjonen for nye Molde kommune: Prosjektleder Britt Rakvåg Roald, prosjektrådmann Arne Sverre Dahl (under statusrapport fra prosjektleder). Program: 1215-1300 Lunsj 1300-1400 Hva er særegent med det enkelte kontrollutvalg? Hva er utvalget opptatt av? Presentasjon av hver utvalgsleder, supplert av medlemmene. 1400-1445 Statusrapport fra prosjektleder for Nye Molde kommune, Britt Rakvåg Roald 1445-1515 Hva blir viktige oppgaver for kontrollutvalgene frem mot ny kommune? v/Sveinung Talberg, rådgiver Kontrollutvalgssekretariatet -
Utredning Av Kjemisk Behandling Av Vassdrag I Smitteregion
Notat Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Første versjon Februar 2013 Forord Behandlingsplanen er utarbeidet av Veterinærinstituttet (VI) på bestilling fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Behandlingsplan er et levende dokument som utvikles helt fram mot aksjonsstart. Denne versjonen er ferdigstilt med tanke på å følge søknad om tillatelse til rotenonbehandling. Ketil Skår Roar Sandodden leder seksjon for miljø- og smittetiltak prosjektleder Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden. 2 Innhold Forord ............................................................................ 2 Sammendrag ..................................................................... 4 1. Innledning ................................................................. 5 2. Begrunnelse for tiltak. .................................................. 6 3. Beskrivelse og avgrensning av behandlingsområdet. ............. 6 3.1 Aktuelle vassdrag og hydrologi .................................................. 7 3.2 Vannføring og vannhastighet .................................................... 13 3.3 Smittestatus og geografisk avgrensning av behandlingsområde ........... 15 4. Problemstillinger knyttet til kjemisk behandling ................. 17 4.1 Perifere vassdrag og vassdrag uten laks- behandling og/eller overvåkning? 17 4.2 Grunnvann, tidevannssoner og ledningsnett .................................. 18 -
Oppstart Av Utviding Hisdalen Naturreservat I Sunndal Og Tingvoll
Vår dato Vår ref. 09.02.2017 2016/5819/OLBE/432.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. fagansvarleg Ola Betten, 71 25 84 76 Adresseliste Oppstart av utviding Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 42, oppstart av eit arbeid med utviding av Hisdalen naturreservat. Området ligg ved Almskåra i Sunndalsfjorden i Sunndal og Tingvoll kommunar. Vernearbeidet omfattar området nordvest for eksisterande naturreservat, og er ei sør- og vestvendt li som går frå fjorden og opp i fjellet. Meldinga gjeld vern av skog på privat grunn og området inngår i ei ordning for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå tre grunneigarar, gnr/bnr 90/2 i Sunndal, og 102/1 og 102/2 i Tingvoll. Det omfattar eit areal på ca. 1469 daa. Gjennom denne meldinga er det ønskjeleg å få fram mest mogeleg kunnskap og informasjon om bruken av området, brukarinteresser, eventuelt også om til dømes kulturverdiar og anna som det kan vere aktuelt å vite om og ta omsyn til ved utarbeiding av eit endeleg verneplanframlegg. Det naturfaglege grunnlaget for verneframlegget er basert på undersøkingar gjort av firmaet Miljøfagleg Utredning og tidlegare utgreiingar. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Området inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog.