Vinderen Historielag Issn 0804-3256
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king. -
«Det Glade Vanvids Følger»
«Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk. -
Annual Report 2015 ›
DOCUMENT 4 (2015–2016) DOCUMENT ANNUAL REPORT 2015 REPORT ANNUAL ANNUAL REPORT 2015 › Sivilombudsmannen – Norwegian Parliamentary Ombudsman The Parliamentary Ombudsman’s strategy 2015–2019 Objective: The Parliamentary Ombudsman is tasked with ensuring that individuals do not suffer injustice at the hands of the public administration Vision: A known and clear voice speaking up against injustice Reputational values: Trustworthy, objective and independent – respect for individuals Working environment values: Sense of community and responsibility, openness and freedom of speech, respect for each other Goals: › We shall focus our efforts where the impact is greatest › We shall raise our public profile › We shall enjoy the public’s trust › We shall have an impact on the public administration › We shall have a clear management › Our work processes shall be efficient and expedient › Our working environment shall be socially inclusive and professionally stimulating e roessing o a omlaint omlaint reieve ssesion eater investigate te omlaint e omlaint is reete or: te omlaint is investigate an te ouments are reuire rom te aministration e omlainant reieves a rovisional anser e omlaint is lose or: te ase is investigate an i neee a letter is sent to te aministration e omlainant is notiie letter e investigation onitues te omlainant is given te oorturnit to omment on te inings o te omusman e arliamentar musman gives is oinion in te ase 10 umer o omlaints in : 3093 Ten erent o te ases onsiere ere lose it ritisism Closed with criticism We omlain aout: esolved -
Studenter I Samfunnet | 2 FORTID 3/2013
| FORTID 2/2013 PÅ TEMA 4 BARE FYLL OG IDEKAMPER OG SKANDINAVISME HILDE H. WAAGE: SPETAKKEL? MENINGSTYRANNI OG SOLIDARITET «Ingen skal få skremme meg fra å Studenterliv på !"##-tallet i Det Norske Studentersamfund etter studentdeportasjonen !$%& mene det jeg mener som historiker.» HISTORIE- STUDENTENES TIDSSKRIFT UIO NR 3/2013 10. ÅRGANG KR. 100,– Studenter i samfunnet | 2 FORTID 3/2013 NR !/"#$! LEDER/ Tema: Studenter i samfunnet REDAKTØRER LEIAR Miriam Finset Ingvaldsen og Erik Tobias Taube TEMAREDAKSJONEN Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, ERIK TOBIAS TAUBE Henrik Mathiesen og Erik Tobias Taube MIRIAM FINSET INGVALDSEN Redaktører REDAKSJONEN Håvard Brede Aven, Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, Miriam Finset Ingvaldsen, Aslak Kittelsen, Andreas Bagås Lien, Henrik Mathiesen, Fredrikke Skråmm, Erik Tobias Taube og Linn Anette Lund %orsen Omslag: Peter Dean Gra&sk utforming: Helene Moe Slinning Portrett av Hilde Henriksen Waage: Haavard Michael Fond-Garathun Trykkeri: Printhouse '(() $*#+-$,$! KONTAKT Kontakttelefon: ,$ -$ $! "* (Miriam Finset Ingvaldsen) og +$ *" -, ,. (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] POSTADRESSE Universitet i Oslo, '/01, Fortid, Pb. $##- Blindern, #!$* Oslo. FORTID PÅ NETT www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Fritt Ord. | FORTID 3/2013 et ligger i Tingenes Natur, at det for ethvert Samfund maa er så store skilnader på studentar den gong og studentar av i dag. være af Interesse, at kjende, hvilke Anskuelser der have Aslaug Mølmen tek oss med til Trondheim i byrjinga av "&%%- gjort sig gjældende og hvilke Forhold der have gestaltet sig talet, og gir eit innblikk i korleis tilhøva var for dei kvinnelege inden Samfundets Omraade gjennem Tidens Vexel.» studentane ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt. -
Flesk Og Duppe
Flesk og duppe A Descriptive Translation Study on the Subtitling of Extralinguistic Cultural References in the Films Elling and Max Manus Kaja Teresa Bjerkebakke-Westin Master Thesis Department of Literature, Area Studies and European Languages UNIVERSITY OF OSLO Autumn 2019 II Flesk og duppe A Descriptive Translation Study on the Subtitling of Extralinguistic Cultural References in the Films Elling and Max Manus Kaja Teresa Bjerkebakke-Westin Supervisor: Elizabeth Rasmussen III © Kaja Teresa Bjerkebakke-Westin 2019 Flesk og duppe A Descriptive Translation Study on the Subtitling of Extralinguistic Cultural References in the Films Elling and Max Manus Kaja Teresa Bjerkebakke-Westin http://www.duo.uio.no/ Trykk: CopyCat Sentrum, Oslo IV Abstract Extralinguistic Cultural References (ECRs) are certain elements in a source culture, which are difficult to translate to the target language. These elements refer to specific concepts in the source culture, such as people, brands, foods or institutions. ECRs are a well-known translation problem for subtitlers, but are under-researched in English subtitles of movies from less-dominant languages. The aim of this thesis is to investigate how Norwegian ECRs are rendered in the subtitles of the two films Elling and Max Manus. The study has a descriptive approach and investigates which translation strategies the subtitlers use most frequently by comparing the transcribed dialogue with the English subtitles. Each ECR was classified according to the taxonomy presented in Pedersen (2011). Also, the study examines whether translators aim to preserve the foreign elements by using foreignization strategies in their translation, or if they domesticate the dialogue for the sake of the audience. -
Borgmester Peter Birch-Reichenwald
Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. BORGERMESTER PETER BIRCH-REICHENWALD 1843-1943 IN MEMORIAM OSLO 1943 Borgermester PETER BIRCH-REICHENWALD 1843 - 1943 in memoriam. Barndomserindringer om ham av hans datter Inga Birch-Reichenwald Nissen og minneforedrag om ham og hans slekt av hans svigersønn Kristian Nissen ved fam iliefesten 29. november 1943 på 100-års dagen for hans fødsel. O s l o 1943 I. BarndomserindrInger om far av Riga Birch-Reichenwald Nissen. Par og mor bodde i den første tid som gifte i Grønne- gate 2 i Oslo, men helt fra jeg blev født bodde de i eget hus i Eilert Sundts gate, så alle våre barndomserindringer knytter sig til huset og haven her og .til .løkken ved siden av som far hadde kjøpt til lekeplass for oss barn. Fars far bodde helt til sin død i 2nen etasje hos oss og hadde -s å lenge han var sorenskriver i Aker - sine kontorer samme sted« Naturligvis så vi da meget til Bestefar, og søndags middagene hos ham husker jeg godt, mens jeg i grunnen ikke husker at han var så meget nede hos oss. -
Civita-Notat 3 2014
Civita-notat nr. 3 / 2014 Hvem bygget landet? Om norsk konsensus og veien dit Liberty is not collective, it is personal. All liberty is individual liberty. - Calvin Coolidge ”Jeg er så inderlig lei av at høyrepartiene snakker Norge ned,” sa Jens Stoltenberg i sin åpningstale til Arbeiderpartiets landsmøte våren 2013, noen måneder før stortingsvalget. Arbeiderpartiet, derimot, skulle «stå opp for landet vårt». Som ledd i valgkampstrategien ble det snakket mye om Den norske modellen, avledet fra det som normalt omtales som Den nordiske modellen. Avgrensingen hadde sitt formål: Sverige har en borgerlig regjering og passer derfor ikke inn i modellen, hvor velferdsstaten presenteres som noe eksklusivt sosialdemokratisk. Landsmøtetalens underliggende budskap var at vi har Arbeiderpartiet å takke for vår velferd, vårt demokrati og våre verdier. Professor Rune Slagstad, skrev et polemisk tilsvar i Aftenposten: ”Ap har funnet frem til den selvgode maktarrogansen: De representerer ”de gode krefter i Norge”- og kritikerne de utidige nedbrytere av partiets verk.”1 Arbeiderpartiet gjør altså som den tyske syttenhundretallsfilosofen Gottfried Leibniz: Man erklærer sin egen tid for ”den beste av alle verdener”. Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen (og derigjennom dens velgere), ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og vår felles forståelse av det liberale borgerbaserte demokratiet? Civita har utgitt en rekke bøker og pamfletter om temaet.2 I dette notatet skal jeg nærme meg tematikken ved kronologiske sveip, fra mellomkrigstidens ganske sterke motsetninger frem mot det ganske konsensuspregede som har kjennetegnet norsk politikk i lang tid.